Årsrapport og årsregnskap 2013 - sola€¦ · med virkning fra 1.1.2015. ny...

Årsrapport og årsregnskap 2013

Sola kommune

med kommunale foretak

Ansvar for hverandre

2

Forside: Ormen Lange i Sørnesvågen

kunstner: Roland Lengauer

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

Rådmannen har ordet ................................................................................................................. 5

Styringssystemet ........................................................................................................................... 7

Politisk organisering ...................................................................................................................... 8

Administrativ organisering ............................................................................................................ 9

Del 1 Samfunn og bærekraft .................................................................................................... 10

Kommuneplanen ......................................................................................................................... 10

Befolkningsutvikling ................................................................................................................... 13

Boligbygging ............................................................................................................................... 14

Sentrumsutvikling ....................................................................................................................... 14

Folkehelse og livskvalitet ............................................................................................................ 15

Barn og unges oppvekstvilkår ..................................................................................................... 17

Kriminalitetsforebyggende arbeid ............................................................................................... 17

Interkommunalt samarbeid .......................................................................................................... 19

Sysselsetting og næringsutvikling ............................................................................................... 19

Infrastruktur ................................................................................................................................. 21

Lokaldemokrati/valgdeltakelse ................................................................................................... 22

Del 2 Økonomi ........................................................................................................................... 24

Hovedtall ..................................................................................................................................... 24

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ...................................................................................... 26

Driftsregnskapet .......................................................................................................................... 29

Hovedtall drift per tjenesteområde .............................................................................................. 34

Investeringsregnskapet ................................................................................................................ 37

Balanse ........................................................................................................................................ 40

Del 3 Organisasjon og medarbeidere ....................................................................................... 42

Visjon og verdigrunnlag .............................................................................................................. 42

Arbeidsgiverpolitikk .................................................................................................................... 42

Etikk ............................................................................................................................................ 43

Likestilling, inkludering og mangfold ......................................................................................... 43

Arbeid med innsatsområdene ...................................................................................................... 43

Nøkkeltall .................................................................................................................................... 44

Bemanningsutvikling ................................................................................................................... 45

Avdeling personal og organisasjon ............................................................................................. 45

Seniorpolitikk .............................................................................................................................. 46

Fagopplæring ............................................................................................................................... 46

Utviklingspermisjoner ................................................................................................................. 46

Overtid ......................................................................................................................................... 46

Sykefravær .................................................................................................................................. 47

HMS ............................................................................................................................................ 47

Risiko og sårbarhetsanalyser ....................................................................................................... 47

Gravide arbeidstakere .................................................................................................................. 47

Utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” ........................................................... 47


4

Del 4 Brukere og tjenester ........................................................................................................ 48

Tjenesteområde Oppvekst og kultur ............................................................................................ 48

- Barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår/fagstab Oppvekst og kultur ........................... 48

- Barnehager ........................................................................................................................ 50

- Skoler, SFO, voksenopplæring ......................................................................................... 52

- Barnevern .......................................................................................................................... 58

- Helsestasjon inkl. Familiesenteret .................................................................................... 61

- Pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT)........................................................................... 64

- Sola ungdomsteam ............................................................................................................ 66

- Kultur, idrett og fritid ........................................................................................................ 67

- Fagstab Kultur og idrett .................................................................................................... 69

- Arrangement og utleie ...................................................................................................... 70

- Sola kulturskole ................................................................................................................ 71

- Sola folkebibliotek ............................................................................................................ 73

- Fritid ................................................................................................................................. 75

Tjenesteområde Levekår ............................................................................................................. 77

- Fagstab Levekår ................................................................................................................ 77

- Institusjonene .................................................................................................................... 79

- Hjemmetjenestene ............................................................................................................. 80

- Fysio- og ergoterapi .......................................................................................................... 82

- NAV (Sosiale tjenester) .................................................................................................... 84

Tjenesteområde Samfunnsutvikling ............................................................................................ 86

- Fagstab Samfunnsutvikling ............................................................................................... 86

- Eiendom ............................................................................................................................ 86

- Kommunalteknikk ............................................................................................................ 91

- Arealbruk .......................................................................................................................... 94

Del 5 Sola kommune årsregnskap og revisjonsberetning 2013 ........................................... 101

Del 6 Sola storkjøkken KF årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2013 ......... 138

Del 7 Kvithei utbyggingsselskap KF årsregnskap, årsberetning og

revisjonsberetning 2013 .......................................................................................................... 154

5

Rådmannen har ordet

Fortsatt høy befolkningsvekst, gode tjenester på alle områder samt et sunt

regnskapsresultat preget 2013. Sola kommune er en robust kommune som lever opp

til visjonen ”Ansvar for hverandre”. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført

for første gang i 2013 viser at kommunen scorer godt på svært mange

levekårsindikatorer. NHOs ”Nærings- NM” viser at Sola er best av landets 428

kommuner de siste 10 årene.

Sola kommune opplevde også i 2013 stor vekst

både i befolkning og i antall arbeidsplasser.

Kommunen passerte for første gang 25 000

innbyggere, noe som tilsvarer en

befolkningsvekst på 2,1 %. Per utgangen av

2013 er det ca 23 000 arbeidsplasser i

kommunen.

I 2013 ble det fullført 225 nye boliger, en

nedgang på 100 boliger siden 2012. I

kommuneplanen er det beregnet at 200-250

nye boliger skal bygges hvert år, og 2013 er

derfor i henhold til dette.

Vårt korrigert netto driftsresultat er på kr 58,5

mill. som tilsvarer 3,7 prosent av brutto

driftsinntekter og er høyere enn budsjettert.

Det korrigerte resultatet er justert for et

regnskapsmessig positivt resultat fra 2012 som

ble disponert i 2013 til nedbetaling av

lånegjeld. Ikke korrigert netto driftsresultat i

2013 er på kr 27,7 mill. som tilsvarer 1,8

prosent av brutto driftsinntekter i 2013.

Gjeldsgrad ekskl. startlån og lån for

selvfinansierte byggeprosjekter er på 67,7 %.

Kommunen leverer gode tjenester på alle

områder - barn og unge har full

barnhagedekning og gode skoler i trygge og

kulturelt stimulerende oppvekstmiljøer. Det

har vært stor fokus på kvalitetsarbeid i

barnehager. Det jobbes grundig på alle nivå i

Solaskolen, noe som gir gode resultater i form

av høy læringsutbytte og høy trivsel hos

elevene. Tilbakemeldinger fra brukere av

institusjonsplasser og deres pårørende er gode.

Sola kommune jobber fortsatt målrettet for å

styrke egenomsorgsevnen i den eldre


6

befolkningen, noe som bidrar til at flere eldre

bor lenger hjemme. Kommunen har et rikt og

allsidig kulturliv med et godt tilbud til alle

aldersgrupper samt gode anlegg for fysisk

aktivitet og naturopplevelse. Innenfor VAR-

sektoren leverer kommunen tjenester av høy

kvalitet til landets laveste priser.

For tiende gang har NHO utarbeidet rapporten

Nærings-NM, som viser hvordan næringslivet

gjør det i hvert enkelt fylke, region og

kommune målt etter fire sentrale variabler

(nyetableringer, vekst, størrelse, lønnsomhet).

Resultatene viser at Sola er best av landets 428

kommuner de siste 10 årene, etterfulgt av

Sandnes og Stavanger.

Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle

skal møte behov fra den økende befolkning og

næring i vekst. De økonomiske rammene som

vi har til rådighet kombinert med økende

forventninger til kommunens tjenestetilbud

stiller krav til effektivisering, fornying og

kontinuerlig omstilling i

kommuneorganisasjonen. Kommunen har i

perioden 2011 - 2013 gjennomført omstilling i

underkant av kr 60 mill. Alle ansatte har

bidratt til dette og lagt et godt grunnlag for å

møte framtidige utfordringer og tåle den

veksten vi står ovenfor.

I 2013 åpnet Stangelandssenteret - et

flerbrukshus for flere kommunale tjenester.

I juni 2013 feiret kulturskolen 40 års jubileum

med mange konserter og arrangement.

Sola sjø, et spennende område i nærheten av

flyplass ble kjøpt av Sola kommune i 2013.

Dette vil gi oss mulighet for å utvikle

museumsmiljøet innenfor luftfarts- og

krigshistorie samt bruke areal og bygninger

både til kommunalt behov og utleie til andre.

I 2013 ble grunnlaget lagt for stiftelsen av

Bærheim utviklingsselskap, som er et

samarbeid mellom Sola kommune og Sandnes

kommune, for utbygging av Bærheim. Dette

området ligger pr i dag i Sandnes kommune,

men målsettingen er å få til en grensejustering

med virkning fra 1.1.2015.

Ny arbeidsgiverpolitiskplan for perioden 2013-

2016 er utarbeidet og vedtatt i

Administrasjonsutvalget i juni 2013. En

lærende organisasjon, ledelse samt læring og

utvikling er viktige satsingsområder i den nye

planen. Arbeidet med oppbygging og utvikling

av kommunens avviks- og kvalitetssystem med

fokus på dokument- og informasjonssikkerhet

er intensivert i 2013. Det har vært gjennomført

ROS-analyser på overordnet kommunalt nivå.

Årsrapporten forteller om et høyt aktivitetsnivå

og godt faglig arbeid fra engasjerte og

kompetente medarbeidere.

Rådmannen vil takke alle medarbeidere for

innsatsen i 2013.

7

Styringssystemet Sola kommune er en spennende organisasjon

som utfører et mangfold av oppgaver.

Kommunen produserer tjenester til

innbyggerne og er en svært viktig

samfunnsutvikler. En så komplisert

organisasjon krever et styringssystem som

ivaretar både disse oppgavene og det

administrative og politiske samspillet.

Styringssystemet er en prosess som skal

dokumenteres. Den inkluderer både

styringsdokumenter og

rapporteringsdokumenter. Disse dokumentene

skal ta utgangspunkt i hverandre og danne

grunnlag for hverandre, og sammen gi et

helhetlig grunnlag for å drive og videreutvikle

kommunen i samsvar med visjon, verdier og

målstruktur.

De viktigste elementene i styringssystemet:

Med grunnlag i kommuneplanen skal de

enkelte tjenesteområder følges opp i handlings-

og økonomiplanen gjennom konkretisering av

tiltak med hensyn til resultatmål, innhold,

økonomi og prioritering. Målstyring er innført

med følgende struktur:

Visjon kommunenivå

Hovedmål

Kommuneplanmål satsingsområder

Virksomhetsmål

Tiltak for å nå virksomhetsmål virksomhet/avdelingsnivå

Styringsparametre

Resultater

Årsrapporten er en del av styringssystemet og skal gi et helhetlig bilde av kommunens aktiviteter

gjennom året


8

Politisk organisering Sola kommune styres etter

formannskapsmodellen. Oversikten viser

politisk organisering og representasjon etter

lokalvalget 2011. Ordfører er Ole Ueland

(Høyre) og varaordfører er Jan Sigve Tjelta

(KrF).

Formannskapet

Kommuneplanutvalg

Valgstyre

11 rep. (6 menn 5 kvinner)

De ulike partienes representasjon i kommunestyret:

H FrP KrF AP SP V SV TL PP

15 8 4 7 1 2 1 2 1

Kommunestyret

41 representanter

(25 menn og 16 kvinner)

Formannskapet

Kommuneplanutvalg

Valgstyre

11 medlemmer

(6 menn 5 kvinner)

Kontrollutvalg

Klientutvalg/klagenemnd

Eldreråd

Funksjonshemmedes råd

Arbeidsmiljøutvalg

Sola storkjøkken (KF)

Kvithei utbyggingsselskap

(KF)

Sola bredbånd (AS)

Administrasjonsutvalget

5 medlemmer

(3 menn 2 kvinner

Utvalg for kultur,

samfunnsutvikling og miljø

9 medlemmer (4 menn 5 kvinner)

Utvalg for oppvekst

9 medlemmer

(5 menn 4 kvinner)

Utvalg for levekår

9 medlemmer

(5 menn 4 kvinner)

Utvalg for arealsaker

9 medlemmer

(5 menn 4 kvinner)

9

Administrativ organisering

Sola kommune er bygget på en tonivåmodell.

Det betyr at rådmannen sammen med

kommunalsjefene og stabssjefene for personal

og organisasjon og økonomi utgjør det

strategiske nivået i kommunen. Stillingene har

to hovedfunksjoner: De har hovedansvar for

strategisk utviklingsarbeid og utviklingsretning

for Sola kommune som samfunn og

arbeidsplass, og de har ansvar for helhetlig

styring, oppfølging av resultater, drift og

tjenesteutvikling. Kommunalsjefene ivaretar

tjenesteområdene oppvekst og kultur, levekår

og samfunnsutvikling, med ansvar for de

underliggende virksomhetene.

Rådmann

Økonomi Personal og organisasjon

Oppvekst og kultur

Skoler, SFO,

voksenopplæring,

barnehager

Barnevern, PPT,

helsestasjon,

familiesenter,

Ungdomsteam

Kultur inkl. idrett,

kulturskole,

fritid, bibliotek,

Arrangement og utleie

Stab

Levekår

Institusjoner

Hjemmetjenester

Fysio- og

ergoterapitjenesten,

NAV (sosiale tjenester)

Stab

Samfunnsutvikling

Eiendomsdrift

Kommunalteknikk

Arealbruk

Stab

Politisk sekretariat

IKT

Servicetorg

Advokat

Informasjon og

næring, SLT


10

Del 1 Samfunn og bærekraft

Befolkningsvekst på 2,1 %, ca. 23.000 arbeidsplasser og 225 ferdigstilte boliger i

2013 er noen viktige tall for Sola-samfunnet. Utstrakt samarbeid med

nabokommuner både innenfor transport- og arealplanlegging, felles regional ROS

analyse samt felles formannskapssamlinger preget 2013. Områdeplan for Sola

sentrum ble vedtatt i kommunestyret i oktober 2013 og det arbeids nå med

gjennomføringsmodell for utbygging av Sola sentrum.

Kommuneplanen Sola kommune framstår som en robust

kommune som lever opp til visjonen om

”Ansvar for hverandre”. Kommunen leverer

gode tjenester på alle områder - barn og unge

har full barnehagedekning og gode skoler i

trygge og kulturelt stimulerende

oppvekstmiljøer, og kommunens eldreomsorg

sørger for riktige tjenester både i institusjon og

i hjemmet. Innenfor VAR-sektoren leverer

kommunen tjenester av høg kvalitet til landets

laveste priser.

Sola kommune opplevde også i 2013 stor vekst

både i befolkning og i antall arbeidsplasser.

Kommunen passerte for første gang 25 000

innbyggere, og antall arbeidsplasser i

kommunen er jevnt stigende, og er pr utgangen

av 2013 ca 23 000 arbeidsplasser.

Sola kommunen har som hovedmål å være en

sterk kommune på Nord-Jæren tuftet på

historie, bærekraft nærhet og lokaldemokrati. I

2013 fikk landet ny regjering og denne har

igangsatt arbeidet med revisjon av

kommunestrukturen. En uttalt målsetting er å

redusere antall kommuner i Norge. Sola

kommune har pr i dag både et

befolkningsgrunnlag og en økonomi som tilsier

en bærekraftig størrelse – også for framtiden.

Men de geografiske forhold på Nord-Jæren og

et felles arbeids- og boligmarked forutsetter

stor grad av samarbeid på tvers av

kommunegrensene. Sola kommune oppfyller

11

sitt hovedmål gjennom et utstrakt samarbeid

med nabokommunene på stadig flere områder i

forståelse av at dette gagner regionen, og at

samarbeidet styrker Sola kommune som sådan.

Areal – bolig og næring

Sola kommune har relativt god tilgang på

boligområder. Utfordringen er å få bygget nok

boliger i kvalitativt gode boområder i nærheten

av både kollektivakser og arbeidsplasser.

Arealøkonomisering blir stadig viktigere, og

eneboligen som dominerende boligform er

erstattet av rekkehus og blokker. Kommunen

legger opp til en svært høy utnyttelsesgrad

innenfor influensområdet til eksisterende og

kommende kollektivakser, og med avtrappende

grad av utnyttelse proporsjonalt med avstand

til kollektivakser.

Bolig- og næringsarealer er to svært sentrale

utfordringer for Nord-Jæren. Derfor har disse

to temaene i 2013 vært sentrale arbeidsområder

for felles formannskapsmøter mellom

Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. For

boligområdet gjelder det å skaffe nok boliger i

et område som bærer preg av sterk tilflytting,

og med stigende priser (i 2013). Det er

avgjørende viktig for et velfungerende

boligmarked, og for næringsliv og offentlig

sektor, at det er et tilstekkelig og variert

boligtilbud som gir alle grupper mulighet til å

komme inn på boligmarkedet. Sola kommune

har så langt bidratt med å nå målsetting for

ferdigstilte boliger for 2013 med i alt 225

boliger, som er innenfor kommuneplanens

målsetting om 200 – 250 boliger pr år.

Tilgjengelig boligareal i kommunen vurderes

som tilfredsstillende. I 2013 ble grunnlaget lagt

for stiftelsen av Bærheim utviklingsselskap,

som er et samarbeid mellom Sola kommune og

Sandnes kommune, for utbygging av Bærheim.

Dette området ligger pr i dag i Sandnes

kommune, men målsettingen er å få til en

grensejustering med virkning fra 1.1.2015.

Innenfor næringsområdet fortsetter utviklingen

med stadig nye etableringer, særlig på Forus

Vest som ligger i Sola kommune. Det er nå ca

23 000 arbeidsplasser i kommunen, og med en

betydelig daglig inn- og utpendling. Det er

særlig gledelig at transformasjon har vunnet

fram blant næringsdrivende og planleggere.

Risavika Nord har fått ny reguleringsplan med

betydelig økt utnyttelse av arealene. Det er

igangsatt interkommunal kommunedelplan for

Forus, et samarbeid mellom Sandnes,

Stavanger og Sola. I 2013 har det også blitt

arbeidet med kommunedelplan for felles

parkeringsbestemmelser på Forus med sikte på

ferdigstillelse i 2014.

I 2013 startet endelig arbeidet med

kommunedelplan for flyplassen i tett

samarbeid med Avinor. Stavanger lufthavn

Sola har i 2013 fortsatt sin vekst i

passasjertrafikken, og måtte på grunn av dette

søke om reviderte konsesjonsvilkår før det skal

søke om ny konsesjon i 2016.

Men flyplassen er også en betydelig

arbeidsplass med et betydelig næringsareal

både innenfor egne grenser, og ved Utsola.

Dette området er nå ferdig regulert og de første

arbeidene er i gang. Nytt hotell skal realiseres

og ny helikoptersimulator bygges.

Landbruket er fremdeles en betydelig næring i

Sola kommune med 152 aktive

landbruksforetak i 2013. I året som gikk

fortsatte rasjonaliseringen i landbruket

gjennom 3 godkjente delinger. Det var i 2013

ca 140 aktive bønder i kommunen.


12

Transportbehov – på kryss og tvers

Sola kommune er helt eller delvis

vertskommune for tre helt sentrale

næringsområder i regionen – Stavanger

lufthavn Sola, Forus og Risavika. Alle

næringsområdene har hatt vekst, og kommune

opplever høy belastning på vegnettet. Risavika

har i 2013 sett en negativ utvikling med tanke

på økt sjøtransport av containere, og opplever i

stedet økt trailertransport av disse. Men

tendensen i 2013 har vært at

rushtidsproblematikken sprer seg i tid både om

morgenen og på ettermiddagstid.

Storbysamarbeidet mellom Rogaland

fylkeskommune og kommunene Stavanger,

Sandnes og Sola har erkjent at veksten i

trafikken ikke er bærekraftig – verken for

miljøet, for næringsutviklingen i området eller

for regionens omdømme og attraktivitet med

tanke på innflytting av ønsket kompetanse. Det

ble derfor i 2013 inngått avtale mellom de tre

kommunene og Samferdselsdepartementet om

tilskudd gjennom Belønningsordningen.

Tilskuddet er 60 millioner pr år.

Hovedmålsettingen ved belønningsordningen

er nullvekst i biltrafikken med utgangspunkt i

2013, og at all økt privattransport skal tas

gjennom økt satsing på kollektivtransport,

sykkel og gange. Dette er svært ambisiøse mål

som den enkelte kommune ikke kan løse alene.

Samarbeidskommunene har følgende

virkemidler til disposisjon; Regionalplan for

Jæren vedtatt i 2013, Transportplan Jæren som

legges fram for lokalpolitisk behandling i

2014, kommunedelplan for parkering på

næringsområdene på Forus, og etablering av

Bussveg 2020. Innenfor bussveg er øst-vest

aksen fra flyplassen mot Forus nå definert inn

som hovedakse, men er først prioritert etter

2020. Men gledelig nok ble den nye

kollektivaksen over Jåsund tatt i bruk i 2013.

Sola – sikkert men sårbart

Våren 2013 ble kommunens helhetlige risiko-

og sårbarhetsanalyser (ROS) vedtatt av

kommunestyret. Det ble i 2013 også laget en

felles regional ROS for Stavanger, Randaberg,

Sandnes og Sola. Om lag 250 deltakere var

involvert. Foruten fagpersoner fra de fire

kommunene har en rekke andre representanter

for organisasjoner med samfunnskritiske

funksjoner og noen bedrifter som representerer

høy risiko bidratt. Utgangspunktet for arbeidet

var hendelser som kan ramme to eller flere av

de aktuelle kommunene. Rapporten behandles

politisk våren 2014.

Begge de to nevnte ROS-analysene gir viktige

bidrag til et overordnet risikobilde for vårt

område. Rapportene sier noe om hvilke

hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlig

det er at de inntreffer og konsekvensene de kan

medføre. Rapportene gir forslag til både

forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Dette følges opp blant annet gjennom

kommunens overordnede planer,

beredskapsplaner og kommende handlings- og

økonomiplaner.

I industriområdet i Risavika er mange

virksomheter samlet på et relativt lite areal og

det kan ved flere av virksomhetene inntreffe

hendelser som kan føre til store ulykker.

Kommunen deltok i en større øvelse

(terroranslag) i Risavika havn i september.

Nødetatene, sykehus, flere kommuner og flere

bedrifter deltok i øvelsen. Sola kommune øvde

sin kriseledelse og opprettelse og drift av et

interkommunalt senter for pårørende og

evakuerte.

13

Lokalt i et regionalt perspektiv

Samarbeid om kartlegging av risiko og

sårbarhet

Risikobildet som påvirker kommunene endrer

seg kontinuerlig, og gjenspeiler de

utviklingstrekk som til enhver tid kjennetegner

vårt eget samfunn og våre omgivelser. I den

forbindelse var det nå behov for å revidere

ROSSREG (2007). Kommunene Randaberg,

Sandnes, Sola og Stavanger utgjør ett felles

bolig- og arbeidsmarked med små avstander og

stor pendlerfrekvens. En hendelse i en

kommune vil påvirke en annen kommune. I

mange tilfeller vil det også være behov for et

nært samarbeid for håndtere en inntruffet

uønsket hendelse. Den helhetlige regionale

ROS-analysen som ble laget i 2013 gir en

oversikt over de hendelser som vil kunne

berøre flere kommuner. Samtidig som den er

med på å bidra til en felles forståelse for

risikobildet, og behovet for felles beredskap i

regionen. Rapporten gir viktige innspill til

kommuneplanlegging og til kommunal og

interkommunal beredskapsplanlegging.

Helsetjenester på Nord-Jæren

Det har i mange år vært et tett samarbeid om

blant annet legevakt. I forbindelse med

samhandlingsreformen er det dialog om

utvidelse av samarbeidet, blant annet med

senger for øyeblikkelig hjelp. Det er også

framforhandlet avtale om et utvidet

legevakttilbud, hvor døgnkontinuerlig

kriseteam inngår. Avtalen skal behandles

politisk våren 2014.

Befolkningsutvikling Befolkningen i Sola kommune økte med 509

personer i løpet av 2013, og innbyggertallet var

ved årsskifte 25.083, noe som tilsvarer en total

befolkningsvekst på 2,1 % i perioden.

Tabellen over viser befolkningsveksten i Sola kommune siste ti år fordelt på fødselsoverskudd, netto innenlands

innflytting og netto innvandring.

I 2013 utgjorde fødselsoverskuddet den største

andelen av befolkningsveksten, i motsetning til

i 2012 hvor netto innvandring utgjorde den

største andelen. Netto innflytting (innenlands)

var i samme periode på 48 personer, en

betydelig nedgang fra 2012. Netto innvandring

191 175 204 190 217 245 224 217 231 247

48 38

128

304

114

236

101 160 183 48 67 94

192

285

297

270

191 154

289

214

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Fødselsoverskudd Netto innflytting (innenlands) Netto innvandring


14

har også gått noe tilbake i perioden, med utgjør

fremdeles en vesentlig andel av

befolkningsveksten i kommunen.

Prosentvis og tallmessig økning i folketall innen ulike aldersgrupper i Sola i 2013.

Tabellene over viser at antallet i

aldersgruppene 0 år og 90+ har holdt seg

relativt stabilt i 2013, med en liten nedgang i

begge. Prosentvis økte aldersgruppene 1-5 år

og 67-89 år mest, mens i antall var det størst

økning i aldersgruppen fra 20-44 år.

Boligbygging

Fullførte boenheter siste ti år i Sola kommune. Gjennomsnitt for siste fem år er 230 fullførte boenheter, mens

gjennomsnittet for de siste ti årene er 248 fullførte boenheter.

I 2013 ble det fullført 225 nye boliger i

kommunen, en nedgang på 100 boliger siden

2012. I kommuneplanen er det beregnet at 200-

250 nye boliger skal bygges hvert år, og 2013

er derfor i henhold til dette. I 2013 ble det

bygget flest private boliger på feltene Jåsund,

Myklebust, Myklaberget/Røyneberg gård og

Skadberg.

Sentrumsutvikling I Sola er det definert et kommunesenter, Sola

sentrum og et kommunedelsenter, Tananger

sentrum. Kommunestyret vedtok 28.02.08 at

det skulle startes opp reguleringsarbeid for

Tananger og Sola sentrum. Målsettingen har

vært å videreutvikle kommunens sentre for å

imøtekomme befolkningsutviklingen i

-2,0

-1,0

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

-50

0

50

100

150

200

0 å

r

1-5

år

6-1

2 å

r

13

-15

år

16

-19

år

20

-44

år

45

-66

år

67

-79

år

80

-89

år

90

år

elle

r el

dre

161

243 220

441

265

142 159

301 325

225

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Fullførte boenheter

15

kommunen og forhindre handelslekkasje til

nabokommuner gjennom attraktive, robuste og

konkurransedyktige sentrumsområder.

I 2013 har det pågått arbeid med

reguleringsplaner for begge sentrene.

Sentrumsplanene er overordnete områdeplaner

som skal fungere som styringsverktøy for

framtidig utbygging og detaljplanlegging i

sentrumsområdene på lang sikt.

Planene skal:

fastlegge hovedstrukturer og

hovedfunksjoner i tråd med regionale og

nasjonale planer

styrke sentrum

skape en helhetlig sammenheng mellom

vegsystem, bygningsmasse og uteområder

skape logiske gangforbindelser fra

boligområdene

definere sentrumskjernen og skape

bruksvennlige arealer

skape forutsigbarhet for framtidig

utvikling

Høy arealutnyttelse i områder som er lett

tilgjengelig med kollektivtransport og i

områder definert som tettstedssentra skal bidra

til en mer miljøvennlig by- og

tettstedsutvikling.

Områdeplan for Sola sentrum ble endelig

vedtatt i kommunestyret den 31. 10.13, etter å

ha vært igjennom om omfattende planprosess.

I samsvar med politiske vedtak arbeides det nå

med en gjennomføringsmodell for utbygging

for Sola sentrum. Denne modellen skal også bli

førende for utbygging av Tananger sentrum.

Det forventes at denne modellen er på plass i

løpet av høsten 2014. Kommunen arbeider nå

med sluttføring av områdeplan for Tananger.

Ambisjonen er å sluttføre denne planen i løpet

av 2014.

Folkehelse og livskvalitet

Folkehelsearbeid er samfunnets samlede

innsats for å opprettholde, bedre og fremme

befolkningens helse gjennom å svekke faktorer

som medfører helserisiko, og styrke faktorer

som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid er

kjennetegnet ved at det ofte krever innsats på

tvers av sektorer og forvaltningsnivå, gjennom

strukturelle og befolkningsrettede tiltak.

Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre”

danner et svært godt utgangspunkt for

folkehelsearbeid i Sola. Økt satsing på

helsefremmende og forebyggende arbeid gir

økt livskvalitet og redusert press på

helsevesenet.

I juli 2012 trådte forskriften om oversikt over

folkehelsen i befolkningen i kraft. Det

pålegges kommunene å holde løpende oversikt

over folkehelsen, og hvert fjerde år komme

med en skriftlig rapport.

I løpet av 2013 har Sola kommune fått tilgang

til/utarbeidet ulikt statistisk materiale. Det ble

gjennomført en levekårsundersøkelse i Sola for

første gang med det formålet å gi et bilde av

levekårene i kommunen, og avdekke

eventuelle forskjeller i levekår mellom ulike

områder. Undersøkelsen skal legges til grunn i

kommunal planlegging og gjentas hvert 4. år.

Oppsummering av levekårsundersøkelsen:

Alle sonene domineres av mennesker

uten levekårsutfordringer.

Kartleggingen viser et sammensatt

bilde av fordeling av levekår i Sola.


16

Levekårsfordelingen kan ikke knyttes

til nord/sør-, øst/vestskiller, men viser

en spredt fordeling av soner med en

liten opphopning av flere

levekårsutfordringer enn andre.

Kartleggingen sier ikke noe om

hvordan det er å bo i de ulike

områdene/sonene og viser derfor ikke

hvor det er best å bo.

Joa og Kolnes/Tjora kommer mest

gunstig ut. Disse sonene har felles at

de har en lav andel som mottar

sosialhjelp og overgangsstønad, lav

andel innvandrere og høy andel barn.

De har også en forholdsvis lav andel

unge voksne. Begge områder preges av

store eneboliger.

Snøde, Solakrossen og Tjelta kommer

minst gunstig ut. Felles for Snøde og

Solakrossen er at de har en høy andel

blokkbebyggelse, relativt høy andel

personer som har ulike

levekårsutfordringer i form av å motta

sosialhjelp og/eller

barnevernstjenester.

Innvandrerandelen i områdene er også

relativt høy. Tjelta skiller seg noe ut

fra resten av kommunen ved å ha

forholdsvis lav score på

medianinntekt, og andel med høy

utdanning. Tjelta har som Solakrossen

og Snøde en høy andel

blokkbebyggelse.

Tjelta har Solas laveste score på

økonomisk ulikhet/laveste

inntektsforskjeller. Grannes har den

største økonomiske ulikheten med

Storevarden like bak.

Folkehelseprofilen 2013 for Sola viste at det er

færre over 80 år enn landsgjennomsnittet, høy

andel med videregående eller høyere

utdanning, lav andel personer i husholdninger

med lav inntekt, og lav andel uføretrygdede

under 45 år og arbeidsledige. Men

folkehelseprofilen peker også på noen områder

der Sola og Rogaland skiller seg ut fra landet

for øvrig: større ulikheter i inntekt, høyere

andel personer med type-2-diabetes, høyt

blodtrykk og brukere av kolesterolsenkende

legemidler, og høyere andel nye tilfeller med

ulike former for kreft.

Ungdataundersøkelsen viser at ungdom er

”snillere”, trives bedre og drikker mindre.

Ungdommene skårer spesielt høyt på trivsel i

nærmiljøet. De fleste unge i Sola har det bra og

ser lyst på fremtiden. De fleste er også

fornøyde med sine venner, har et godt forhold

til foreldrene sine og trives på skolen. En liten,

men stabil gruppe, opplever mobbing.

Det er likevel en relativt høy forekomst av

psykiske og emosjonelle plager, særlig hos

jenter (som i 2010). Årsakene til dette er ikke

entydige. Psykisk uhelse blant relativt mange

er en tendens man ser i alle landets kommuner

som er med i undersøkelsen.

Folkehelsearbeidet i Sola har også i 2013 hatt

hovedfokus på å videreføre et systematisk og

kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på

utfordringsbildet. I 2013 fikk flere tiltak

økonomisk stimulans.

Sola kommune inngikk i 2013 et samarbeid

med alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL som

arbeider for bedre alkovett blant innbyggerne i

kommunen med formål å styrke de alkoholfrie

sonene: arbeidsliv, båt- og badeliv, graviditet,

idrett- og friluftsliv, livskriser, samvær med

barn og unge og trafikk. Sola kommune deltok

i to kampanjer knyttet til samvær med barn og

unge i løpet av 2013.

Partnerskapsavtalen Sola kommune har hatt

med fylkeskommunen siden 2011 ble

reforhandlet og fornyet i 2013. Partene

forplikter seg på å arbeide sammen på en slik

måte at helsen blant innbyggerne fremmes og

sosiale helseforskjeller utjevnes.

Befolkningens helsetilstand er et viktig mål for

samfunnets utvikling, og befolkningens følelse

av god livskvalitet er et mål i seg selv. Men

helsen er også en grunnleggende ressurs for å

sikre samfunnets bærekraft. Svekkes helsen i

befolkningen, betyr det at produksjonsevnen

17

svekkes, og flere av samfunnets ressurser må

brukes på å behandle sykdom og skade. Når

Solas befolknings gjennomsnittsalder stiger de

nærmeste årene, vil det være av avgjørende

betydning at Sola kommune fortsetter det

systematiske arbeidet for å fremme helse i

befolkningen, ellers kan samfunnets

bærekraftighet trues.

Barn og unges oppvekstvilkår

Alle barn skal oppleve trygge og gode

oppvekstvilkår og ha mulighetene til en positiv

utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi,

etnisitet og utdannelse. Forholdene i hjem og

nærmiljø er sentrale for barn og unges

trygghet, trivsel og utvikling. I arbeidet for å

sikre alle barn og unge likeverdige muligheter

er det behov for en særlig innsats på noen

områder.

I 2013 har det vært et sterkt fokus på

samhandling på tvers av virksomheter og

tjenesteområder, og tidlig innsats for å

avdekke behov og tilby riktig hjelp til barn og

familier i Sola. Gjennom hele året har det vært

gjennomført en bred kompetanseheving hos

ansatte som jobber i forhold til barn, unge og

familier. Tidlig innsats (Kvello-modellen),

psykisk helse barn og unge, vold i nære

relasjoner, kriminalitetsforebygging, og

samarbeid på tvers, har vært de viktige

kompetansetemaene.

I 2013 ble det også iverksatt flere

organisatoriske endringer med betydning for

både fagmiljø og tjenestetilbud på

oppvekstområdet. Familiesenteret, et

lavterskeltilbud for barn, ungdom og familier

med behov for støtte og oppfølging, ble

etablert som en egen tjeneste ved å samle

fagressurser fra flere enheter. Ungdomsteamet,

et lavterskel rus- og kriminalitetsforebyggende

tilbud, ble organisatorisk innplassert i

tjenesteområdet oppvekst og kultur. I tillegg er

det gjennomført organisasjonsendringer i både

barneverntjenesten og på kultursektoren,

endringer som tydeliggjør ansvar og roller og

som igjen styrker tjenestene.

Kriminalitetsforebyggende arbeid Kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til

målrettet arbeid for å hindre at enkeltpersoner

eller grupper som har begynt å utvikle

problemer får en videre negativ utvikling. De

kriminalitetsforebyggende tiltakene skiller seg

derfor ut fra de byggende gode

oppveksttiltakene som skal skape gode

livsvilkår for alle barn og unge (som skole,

barnehage mv). Kriminalitetsforebyggende

tiltak forutsetter kunnskap om både personer

og situasjoner. Rusforebyggende tiltak

overlapper i mange tilfeller

kriminalitetsforebyggende tiltak. Det er ofte de

samme unge som misbruker rus, som får

psykiske vansker og begår kriminalitet.

Sola kommune er en kommune i sterk vekst på

mange områder, spesielt med henblikk på

befolknings- og næringsvekst. Dette vil

påvirke kriminalitetsbildet. Kommunen har av

den grunn en høy risiko for å få en negativ

kriminalitetsutvikling. Det er derfor viktig at

virksomheter som arbeider med barn og unge i

Sola kommune samarbeider for å forebygge

kriminalitet. Sola kommune må også ta

kriminalitetsforebyggende hensyn ved

utbygging av nye boområder for å forhindre

kriminalitet og bidra til trygge og gode forhold

for innbyggerne. Både fysiske livsbetingelser,

planlegging av uteareal, regulering og økonomi

må trekkes inn i det kriminalitetsforebyggende

arbeidet.


18

Samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak

(SLT)

Sola kommune opprettet i 2004 en SLT-

modell for å samordne det

kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet og

kommunen har inngått et forpliktende

samarbeid som er forankret på høyeste nivå i

kommunen og i politiet. Det er også etablert et

politiråd som er et samarbeid mellom

kommunens og politiets øverste ledelse om

lokale kriminalitetsforebyggende utfordringer

og samarbeid om lokal innsats. SLT inngår

sammen med Ungdomsteamet, i dette

samarbeidet.

SLT - koordinator fikk i oppgave av rådmann

og ordfører i 2006 å bygge et team som skulle

utvikle et godt kriminalitetsforebyggende

arbeid rettet mot unge i risikosonen i

aldersgruppen 12 til 18 år. Det ble gradvis

opprettet flere stillinger under SLT-

koordinatoren og etablert nye metoder og

virkemidler i arbeidet, blant annet

ungdomskontrakter og ruskontrakter. Den

direkte oppfølgingen av risikoutsatte unge ble

etablert i god samhandling med andre tjenester.

Ungdomsteamet har nå 4 stillinger, tre ansatte

med lang politifaglig bakgrunn og en ansatt

med god barnevernsfaglig bakgrunn. Teamet

har sammen mye kompetanse og erfaring fra

kriminalitetsforebyggende arbeid med barn og

unge. Ungdomsteamet har nå funnet sin plass i

det ordinære tjenestetilbudet i kommunen,

administrativt underlagt kommunalsjef for

oppvekst - og kultur. SLT stillingen er da

tilbake i rollen som koordinator, i stab hos

rådmann. Dette er i tråd med SLT modellen og

slik SLT stillingen var ved oppstart i 2004.

SLT skal bidra til å identifisere

problemområder og utfordringer i forhold til

barn og unge i faresonen og iverksette tiltak

som bidrar til å hindre og redusere kriminalitet.

Kriminalitetsforebyggende tiltak forutsetter

kunnskap om både personer og situasjoner Det

er ofte de samme unge som misbruker rus,

utøver vold, får psykiske vansker og begår

kriminalitet. Derfor vil

kriminalitetsforebyggende tiltak i mange også

omfatte rus- og voldsforebyggende tiltak.

Politiets rolle og statistikk

Politiet er aktivt med i SLT- modellen på de

ulike nivå og det er etablert et tett samarbeid

med politiet i enkeltsaker og i ulike

kriminalitetsforebyggende tiltak.

Lensmannskontoret i Sola har to politistillinger

som etterforsker saker der mistenkte

gjerningsperson er under 18 år.

Sola kommune er et trygt lokalsamfunn med

lite rus, vinningskriminalitet og

ungdomsgjenger. Det har vært en nedgang i

antall straffesaker. I 2013 har politiet registrert

totalt 1285 lovbrudd i Sola kommune. Det er

en nedgang fra 2012 (1329 saker). Ungdom

under 18 år er registrert med 27 lovbrudd i

2013 mot 54 lovbrudd i 2012.

For å forebygge og hindre at barn og unge

utvikler en kriminell atferd, må arbeidet

samordnes og koordineres. Ved å samordne

denne innsatsen og dele relevant informasjon,

har vi fått en åpenhet som bidrar til felles

problemforståelse og en god problemløsning.

Dette er en viktig faktor for å lykkes i det

kriminalitetsforebyggende arbeidet.

19

Interkommunalt samarbeid Sola kommune deltar aktivt i samarbeid med

andre kommuner, Rogaland fylkeskommune

og en rekke statlige virksomheter i det

regionale samarbeidet. Samarbeidet spenner

over hele registeret for kommunens

tjenesteproduksjon, men svært ofte er

transport- og arealplanlegging det som får

størst plass i media. Dette har da også vært

gjennomgående temaer i de felles

formannskapssamlingene kommunene SSSR

har to ganger i året.

Innenfor samarbeidskommunene i

Regionalplan for Jæren, ser en likevel at det

utkrystalliserer seg ulike problemer og

utfordringer, og dermed løsninger. De fire

kommunene på Nord-Jæren, Stavanger,

Sandnes, Sola og Randaberg, står oppi helt

andre kommunale og regionale utfordringer

enn det utkantkommuner på Jæren, og i

Ryfylke, opplever. At de tre største

kommunene sammen med Rogaland

fylkeskommune inngår avtale om

belønningsordninger viser dette med all

tydelighet. De forpliktelser disse kommunene

dermed tar på seg må også vise igjen i de

ytelser kommunene blir til del.

Sysselsetting og næringsutvikling Næringslivet i regionen er avhengig av

offentlige tjenester av høy kvalitet.

Kommunene utgjør sammen med regionale og

statlige myndigheter offentlig sektor. Ved å

tilby et av landets mest utviklede og moderne

servicetilbud overfor næringslivet har offentlig

sektor de beste forutsetninger for å bidra

positivt til regionens verdiskapning.

Oversikt over antall arbeidsledige i prosent av total arbeidsstyrke per 31.12 de siste 11 år for Sola og Rogaland.

Ved årsskiftet 2012/2013 var det registrert 220

arbeidsledige i Sola kommune, en oppgang fra

2011/2012.

Statistikk fra SSB viser at det per 31.12.12 var

22.892 personer med arbeidssted i

virksomheter lokalisert i kommunen (i 2011

var tallet 20.140). Størst andel av

arbeidstakerne var i bransjer kategorisert som

”Bergverksdrift og utvinning”.

Nøkkeltall 31.12.2012*:

Det er registrert 13 440 arbeidstakere

som bor i kommunen (per 31.12.2011

var tallet 13.081).

Det er registrert 5.232 personer som

både bor og arbeider i kommunen (per

31.12.2011 var tallet 5.018).

* Tallene fra 2013 vil bli publisert av SSB juni

2014.

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Sola 15-74 år Sola 15-29 år Rogaland 15-74 år


20

Næring

Mye tyder på at den sterke befolknings- og

arbeidsplassveksten sett de siste årene også vil

fortsette i årene fremover, og regionen vil bli

stilt overfor store utfordringer mht. hvordan

den skal ta imot fremtidig vekst. Ved utgangen

av 2013 var det registrert 2309 bedrifter i

kommunen, 163 flere enn ved utgangen av

2012, de fleste innenfor jordbruk,

jordbruksrelaterte næringer, eiendom, teknisk

konsulentvirksomhet og handel. Av de

registrerte bedriftene har 1322 ingen registrerte

ansatte, hovedsakelig fordi bedriften er definert

som enkeltpersonforetak der eier ikke regnes

som ansatte. Til sammen 14 bedrifter registrert

i kommunen har over 250 ansatte. Disse

opererer innenfor kategorien ”Oljerelaterte

bransjer”. Flere internasjonale oljeselskaper er

lokalisert i kommunen.

I kommunen finner vi fire næringsområder av

regional og nasjonal karakter:

Stavanger Lufthavn Sola

gir rom for et bredt spekter av arbeidsplasser

innenfor luftfart og servicenæringer. De store

arealene som ligger i tilknytning til flyplassen

utvikles i et langsiktig perspektiv for å skape

positive synergieffekter og bidra til å forsterke

flyplassens posisjon som en viktig nasjonal og

internasjonal luftfartsrelatert næringsklynge. I

2012 var det totalt 2550 årsverk knyttet til

ulike virksomheter ved Stavanger Lufthavn

Sola. Avinor reviderte i 2012 sin strategiplan

for flyplassen fra 2010.

Forus næringspark beliggende i kommunene

Sola, Stavanger og Sandnes, er en av landets

største næringsparker. Forus har det største

omfanget av arbeidsplasser i regionen med

over 40.000 personer fordelt på 2.500

virksomheter. De siste ti årene har det vært en

dobling av antall personer som har arbeidssted

på Forus. Her finnes noen av landets ledende

oljeselskaper, entreprenørbedrifter,

produksjonsbedrifter, dataselskaper og

handels- og servicevirksomhet. Den største

delen av byggeaktiviteten på Forus i 2013

skjedde i Sola kommune.

Risavika. Risavika Havn AS utvikler arealer

til storhavn og sentralt godsknutepunkt.

Havnen har spesielt fokus på industriens og

oljesektorens behov. Rundt havnen legges det

til rette for et variert næringsliv. Risavika er

også et internasjonalt senter for utvikling av

energi, teknologi og havnetjenester. I Risavika

finnes det totalt over 200 bedrifter.

Kommunesentrene. Fylkesdelplan for

langsiktig byutvikling på Jæren definerer

Solakrossen som kommunesenter, og Tananger

som kommunedelsenter. Kommune- og

kommunedelsentre med godt utviklet

lokalservice skaper identitet, trivsel og

simulerer fortsatt næringsutvikling.

Stavanger-regionen står overfor betydelige

felles utfordringer på næringsområdet. 15

kommuner og fylkeskommunen står sammen

om langsiktig utvikling av regionen. Strategisk

Næringsplan samler Finnøy, Forsand, Gjesdal,

Hjelmeland, Klepp, Kvitsøy, Randaberg,

Rennesøy, Sandnes, Sirdal, Sola, Stavanger,

Strand, Suldal og Time kommune, samt

Rogaland fylkeskommune. Kommunene

fremstår i dag som et samlet arbeids-, bolig- og

servicemarked. Pendlerfrekvensen mellom

kommunene er høy, og næringslivets

utfordringer sammenfallende. Næringspolitiske

utfordringer må derfor løses på tvers av

kommunegrensene. Frem mot 2020 skal

Stavanger-regionen befeste sin posisjon som

Norges matregion, og Europas

energihovedstad. Strategisk Næringsplan

formulerer følgende hovedmål: ”Stavanger-

regionen skal innen 2020 være storbyregionen

med størst konkurransekraft og verdiskapning i

21

landet”. Regionen står overfor en betydelig

konkurranse med andre regioner når det gjelder

bedriftsetableringer og arbeidskraft. Det er

derfor viktig at regionen fremstår som samlet

og handlekraftig, samt har en felles

virkelighetsforståelse.

Infrastruktur

Sola kommune er ansvarlig for å sikre en

effektiv infrastruktur gjennom

arealplanlegging. Kommunen arbeider for å få

en effektiv og miljøvennlig transport, både av

personer og varer. Areal- og

transportplanlegging tar hensyn til

retningslinjene gitt i Regional plan for Jæren

2013-2040. Kommunen sitt mål er at det

utvikles miljøvennlige transportformer og

transportbesparende arealbruksmønster. Dette

gjennom satsing på helhetlige areal- og

transportløsninger som hjelper å øke bruken av

kollektive trafikkmidler, samt gang- og

sykkeltransport.

Bærekraftige transportsystemer skal forbedre

livskvalitet for alle gjennom å bidra til

høykvalitets sentrums-, bolig-, arbeids- og

rekreasjonsmiljøer. I planleggingen har

kommunen sluttet seg til prinsippene ved

etablering av et høyverdig kollektivsystem og

utvikling av et vegsystem med tanke på en

langsiktig forvaltning av ressurser og miljø.

Sola kommune er også vertskommune for

Stavanger Lufthavn og Risavika Havn, og

arbeider for at forholdene legges til rette for en

hensiktsmessig utvikling av disse viktige,

lokale, regionale og nasjonale

samfunnsfunksjonene. I 2013 har det pågått

mye planleggingsarbeid for å sikre et

hensiktsmessig transportsystem.

Kommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid

fortsetter med mange mindre investeringer og

utbedringer utført i løpet av året.

Følgende er noen av de viktigste planer og

prosesser for infrastruktur kommunen har vært

involvert i gjennom året 2013:

Reguleringsplan Transportkorridor vest:

Planen skal legge til rette for oppgradering av

Rv 509 i takt med trafikkutviklingen. Det er

arbeidet hele 2013 med forslag til offentlig

ettersyn som skal overleveres kommunen i

løpet sommer/høst 2014.

Reguleringsplan Rv 509 Sømmevågen vest og

Flyplassvegen:

Planen legger til rette for bedre

framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom

krysset i Sømmevågen vest og langs

Flyplassvegen. Fem mindre endringer ble

behandlet i løpet av 2013 og vedtatt i

begynnelsen av 2014. Den fysiske

opparbeidelsen startet i 2013, med full start i

2014.

Reguleringsplan for turveg Hafrsfjord:

Planen legger til rette for turveg langs

Hafrsfjord på den delen som ligger i Sola.

Turvegen er delt opp i flere delstrekk. I

forbindelse med planarbeidet vil det bli

utarbeidet parkeringsnotat som vil vurdere

behovet for parkering for brukere av turvegen.

Kommunedelplan for parkering for

næringsområdene på Forus og Lura:

Sola, Sandnes og Stavanger kommuner

samarbeider med kommunedelplan for

parkering. Planen er arbeidet med i hele 2013,

og forventes å komme til egengodkjenning i

løpet av 2014, andre kvartal.

Reguleringsplan rundkjøring -

Ølbergvegen/Nordsjøvegen:

Planforslaget (plankart og bestemmelser) gir


22

hjemmel for etablering av rundkjøring i krysset

mellom Fv 380 og Fv 374, adskilt gang- og

sykkelvei langs fylkesvegene,

sanering/omlegging av eksisterende avkjørsler

samt etablering av busslommer og

støyskjermer. Dette ble vedtatt i 2013.

Følgende er noen av de viktigste

trafikksikkerhetsprosjekter:

Reguleringsplan Krysset Rv 509

Tanangervegen – Kolnesvegen – Sola

prestegårdsveg: Planen skal legge til rette for

en utbedring av krysset med hensyn til

trafikksikkerhet og etablering av

støyskjermingstiltak for å forbedre

støysituasjonen i nærmiljøet. Tilsendt til

offentlig ettersyn i 2013.

Reguleringsplan krysset fv 510 Kleppvegen -

327 Gimravegen og fv 374 Nordsjøvegen;

Nordsjøvegen ‐ Kleppvegen: Planen skal

legge til rette for bedre framkommelighet og

trafikksikkerhet gjennom krysset, også for

myke trafikanter. Planen ble vedtatt i første

kvartal 2013.

Reguleringsplan Kleppvegen ‐ Vigdelsvegen:

Planen skal forbedre trafikksikkerhet i krysset,

også for myke trafikanter. Plan er i gang og

forventes endelig vedtatt i løpet av 2014.

Reguleringsplan Gimramyrvegen gang‐ og

sykkelveg Sandnes grense – Tjeltavegen

(0467): Planen skal legge til rette for et sikkert

transporttilbud for myke trafikanter med en

gang‐ og sykkelveg fra Sandnes grense til

Tjeltavegen. Planen kommer til 1. gangs

behandling i løpet av våren 2014.

Reguleringsplan gang- og sykkelveg

Universitetsområdet Grannes: Planen har

ligget litt i dvale pga uklarheter mellom

fylkesmannen v/landbruk og vegvesenet. Når

nå vegvesenet er klar på at 80-sone krever

minst 3 m rabatt har vi fått et klart synspunkt

det er greit å forholde seg til. Dersom

prosessen ikke avdekker store problemer kan

vi forvente endelig vedtak mot slutten av 2014.

Reguleringsplan Påskhusvegen - FV 510

Nesbuvegen: Opparbeidelse av fortau på

Påskhusvegen. Saken skal på 1.

gangsbehandling i begynnelsen av 2014.

Reguleringsplan Vigdelsvegen/FV510 og

Vigdelsvegen/FV379 - kryssutbedring: Plan er

i gang og forventes endelig vedtatt i løpet av

2014.

Lokaldemokrati/valgdeltagelse

Kommunebegrepet er knyttet til en

fellesskapstanke – lokalsamfunnet og dets

innbyggere skal selv stå for løsninger av

fellesoppgaver, både med hensyn til hva det

skal arbeides med og hva innholdet i

oppgavene skal være. Dette forutsetter

innbyggernes deltakelse og at innbyggerne selv

har ansvar for det kommunene utretter,

hvordan den organiserer arbeidet og hvor store

inntekter kommunen har. Dette skjer gjennom

representative folkevalgte organer med

kommunestyret i ledelsen.

Innbyggernes hovedarena for påvirkning i

forhold til kommunen er ved

kommunestyrevalgene. Det kan derfor virke

som et paradoks at valgdeltakelsen ved

lokalvalg de siste 50 årene på landsbasis har

vært synkende. Spesielt gjelder dette for unge

og førstegangsvelgere. Valgdeltakelsen ved de

to siste kommunestyrevalgene har vært lik,

68,44 % i Sola kommune.

Sola kommune ser det som viktig å motivere,

og legge til rette for at barn og unge også tar

del i lokaldemokratiet.

23

Barn og unges kommunestyre (BUKIS)

Barn og unges kommunestyre er en viktig

arena for å vekke barn og unges interesse og

øke deres kunnskap om demokratiet og

lokaldemokratiet spesielt. BUKIS avholdes en

gang i året. Møtet er todelt. Del en er

budsjettmøte der BUKIS-representantene

fordeler 110 000 kroner til tiltak rettet mot

barn og unge. Del to er politisk, hvor saker

som angår barn og unge kan fremmes, men i

realiteten er det mest en spørretime.

13. juni 2013 vedtok kommunestyret etter

interpellasjon fra Høyre å opprette

ungdomsråd, og rådmannen ble bedt om å

utrede dette. Rådmannen fremmer sak til

politisk behandling i løpet av våren 2014.


24

Del 2 Økonomi

Det regnskapsmessige resultatet ble på kr 3,4 mill. i mindreforbruk, og er bedre enn

budsjettert. Korrigert netto driftsresultat er på 3,7 % og gjeldsgrad ekskl. lån for

selvfinansierte byggeprosjekter og startlån er på 67,7 %. Samlet merforbruk på

tjenesteområdene inkl. fagstaber var på kr 5,6 mill. som tilsvarer 0,5 % av totale

netto driftsbudsjett. Skattevekst var høy og endte på 11, 7 % i 2013. Brutto

investeringsutgifter utgjorde kr 265 mill i 2013.

Hovedtall

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter

at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk

for hva kommunen sitter igjen med til

avsetninger og egenfinansiering av

investeringer. Netto driftsresultat er den

primære indikatoren for økonomisk

handlefrihet, og bør ligge over 3 % av

kommunens driftsinntekter. Dette for å kunne

opprettholde en bærekraftig økonomi på lang

sikt, ivareta handlefrihet samt unngå at en over

tid avsetter et for lavt beløp til

formuesbevaring.

Isolert sett i 2013 ble netto driftsresultat på kr

27,7 mill, noe som tilsvarer 1,8 % av brutto

driftsinntekter. I forbindelse med behandling

av årsregnskap 2012 vedtok kommunestyret å

disponere deler av regnskapsmessig

mindreforbruk for nedbetaling av langsiktig

lånegjeld i 2013. Korrigert for dette forholdet

er resultatet på kr 58,5 mill. som tilsvarer 3,7

% av brutto driftsinntekter og er høyere enn

budsjettert. Det korrigerte resultatet viser etter

rådmannens vurdering det reelle bildet av

kommunes økonomi.

25

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto

lånegjeld og brutto driftsinntekter ekskl.

finansinntekter og er et nøkkeltall for

kommunens handlefrihet. Lån for videre utlån,

såkalt startlån samt lån for mellomfinansiering

av selvfinansierte byggeprosjekter, er ikke med

i beregning av gjeldsgrad. Per 31.12.13 var

gjeldsgrad ekskl. startlån og lån for

mellomfinansiering av selvfinansierte

byggeprosjekter på 67,7 %. Dette er over

anbefalt målsetting.

Per 31.12.13 var brutto lånegjeld eksklusiv

pensjonsforpliktelse på kr 1.414,1 mill. Av

dette utgjorde startlån kr 133 mill. og lån for

mellomfinansiering av byggeprosjekter kr

211,2 mill.


26

Grafen under viser hvordan langsiktig lånegjeld fordeles mellom forskjellige typer finansiering.

Skattefinansiert lån per innbygger var på kr 27.643 per 31.12.2013. Dette er en økning på 1,7 % i

forhold til 2012.

Frie inntekter

(skatt og rammetilskudd) Sola kommunes frie inntekter (skatt og

rammetilskudd) ble i 2013 kr 1 197,7 mill.

Dette er kr 8,8 mill. høyere enn justert budsjett

for 2013. Isolert sett ble skatteinntektene for

Sola kommune kr 849,6 mill. i 2013 noe som

er kr 16,6 mill. høyere enn justert budsjett og

tilsvarer en vekst på 11,7 % fra 2012. Veksten

på landbasis var 5,7 %.

For 2013 ble det opprinnelig budsjettert med

skatteanslag på kr 822 mill. Ved behandling av

tertialrapportering pr. 31.08.13 vedtok

kommunestyret å justere opp skatteanslaget

med kr 11 mill. Etter dette ble justert

budsjettert vekst på 9,7 %.

27

Veksten skyldes i hovedsak økt innbetaling av

forskuddstrekk fra arbeidsgivere. Det har vært

nedgang i innbetalt utskrevet forskuddskatt fra

personlige skattytere. Også nominell vekst per

innbygger var god med en vekst på 8,5 % fra

2012 til 2013. Samtidig hadde landet totalt sett

en nominell vekst på 4,4 %.

Andelen av skatteinntektene som tilfaller Sola

kommune har falt som følge av politisk

prioritering av skattesvake kommuner framfor

skattesterke kommuner. Det er viktig at også

landet for øvrig har en positiv utvikling i

skatteinngangen da lavere inngang på

landsbasis enn i Sola vil føre til lavere

fordelingstall til Sola.

Diagrammene viser skatteinngangen i

Rogaland i et utvalg kommuner. Sola

kommunes skatteinntekter er i større grad

konjunkturavhengige enn tilfellet er for andre

kommuner. Inntektene varierer således mer

over tid, og utfordrer kommunens finansielle

stabilitet. I 2013 var skatteinntekter i Sola på

138,1 % av landsgjennomsnittet. Dette er det

høyeste nivået siden 2008.

PERSONSKATT (mill kr) 2009 2010 2011 2012 2013

Forskuddstrekk 549,8 595,0 606,4 653,9 734,2

Forskuddsskatt 77,1 79,7 78,8 85,8 76,7

Restskatt 34,3 23,2 29,1 25,5 32,6

Etterskuddsskatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Renter/omkostn./margin/korr. 1,5 1,0 1,0 -4,3 6,1

Brutto skatteinntekter 662,7 698,9 715,3 760,9 849,6

Nominell vekst i Sola per innbygger (01.01) -0,2 % 2,0 % 0,1 % 4,0 % 8,5 %

Nominell vekst i landet per innbygger (01.01) 4,5 % 5,4 % -4,5 % 5,4 % 4,4 %

Før inntektsutjevning Etter inntektsutjevning foreløpig endelig

2013 138,1 % 114,0 % 2013 11,60 % 29,7 %

2012 132,9 % 111,8 % 2012 11,60 % 29,7 % 29,4 %

2011 134,6 % 112,4 % 2011 11,30 % 28,9 % 28,7 %

2010 128,5 % 110,6 % 2010 12,80 % 32,7 % 32,8 %

2009 132,8 % 112,9 % 2009 12,80 % 33,1 % 32,6 %

ÅrSkatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnitt Fordelingtall

SkattøreÅr

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

140 %

160 %

Pro

sent

av

land

sgje

nnom

snitt

per

innb

ygge

r

Skatteinntekter før / etter inntektsutjevning 2013Sola: 138,1 % / 114,0 %

Skatt i % 2013 Etter inntektsutjevning i % 2013


28

Tabellen under viser fordeling av

rammetilskuddet per enkelte elementer. Etter

objektive kriterier betraktes Sola som lett

dreven kommune og hadde utgiftsutjevning på

0,96. Som følge av dette ble kommunen

trukket i rammetilskuddet på kr 40,8 mill.

Inntektsutjevningen var på kr 148,5 mill. og er

som følge av at skatteinntekter var over

landsgjennomsnittet. Etter gjeldende regler i

inntektssystemet blir kommunene trukket med

60 % i differansen mellom egne skatteinntekter

og landsgjennomsnittet.

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

140 %

160 %

Pro

sen

t av

lan

dsg

jen

no

msn

itt

per

in

nb

ygg

er

Skatteinntekter før inntektsutjevning i perioden 2008 - 2013

Skatt i % 2008 Skatt i % 2009 Skatt i % 2010 Skatt i % 2011 Skatt i % 2012 Skatt i % 2013

Rammetilskudd

Bokført rammetilskudd består av følgende elementer: 2013 2012

Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger i landet) 528,6 mill 493,1 mill

Utgiftsutjevning (basert på demografiske forhold) -40,8 mill -36,9 mill

Overgangsordninger (inntektsgaranti fra 2009) -1,5 mill -1,6 mill

Utenfor overgangsordning 0,0 mill 5,0 mill

Veksttilskudd (fra 2009) 4,4 mill 6,6 mill

Ordinært skjønn (språkdeling i grunnskolen) 0,0 mill 0,8 mill

Skjønn – tap endringer av inntektssystemet 5,5 mill 5,5 mill

Annet - Revidert nasjonalbudsjett 0,4 mill 0,7 mill

Netto inntektsutjevning -148,5 mill -120,8 mill

Sum 348,1 mill 352,4 mill

29

Driftsregnskapet I det følgende presenteres driftsregnskapet i

form av utdrag fra økonomiske oversikt, jf.

tabell nedenfor. Økonomisk oversikt

fremkommer mer detaljert i del 5 i denne

årsrapporten. Kun vesentlige avvik mellom

regnskap og budsjett vil bli kommentert.

Avvik som relateres til tjenesteområdene vil i

hovedsak bli kommentert under hvert

virksomhetsområde i del 4 ”Brukere og

tjenester” samt i avsnittet ”Hovedtall per

virksomhetsområde” i dette kapittelet.

Brutto driftsresultat er differansen mellom sum

driftsinntekter og sum driftsutgifter, og utgjør

kr 4,5 mill. i 2013. Brutto driftsresultat

korrigert for finansinntekter og -utgifter samt

motpost avskrivninger gir netto driftsresultat.

Resultatet for 2013 viser at Sola kommune

isolert sett har et netto driftsresultat på 27,7

mill., som tilsvarer 1,8 % av brutto

driftsinntekter. Det vises til innledende

kommentarer om netto driftresultat.

HOVEDTALL (1000 kr) R 2012 R 2013 B 2013

(justert) Avvik i kr Forbruk i %

DRIFT

Rammetilskudd fra staten 352 352 348 128 355 900 7 772 97,8 %

Skatt på inntekt og formue 760 883 849 579 833 000 -16 579 102,0 %

Øvrige driftsinntekter 388 744 382 666 353 216 -29 450 108,3 %

Sum driftsinntekter 1 501 979 1 580 372 1 542 116 -38 256 102,5 %

Lønn og sosiale utgifter 901 322 955 446 981 246 25 800 97,4 %

Varer og tjenester 445 336 479 656 430 106 -49 550 111,5 %

Overføringer 91 264 106 948 94 585 -12 363 113,1 %

Avskrivninger 66 477 71 733 71 733 0 100,0 %

Fordelte utgifter -36 448 -37 896 -33 002 4 894 114,8 %

Sum driftsutgifter 1 467 951 1 575 887 1 544 668 -31 219 102,0 %

Brutto driftsresultat 34 028 4 486 -2 552 -7 038 -175,8 %

Finansinntekter 53 572 54 604 48 250 -6 354 113,2 %

Finansutgifter -76 144 -103 147 -99 694 3 453 103,5 %

Netto finansinntekter -22 572 -48 543 -51 444 -2 901 94,4 %

Motpost avskrivninger 66 477 71 733 71 733 0 100,0 %

Netto driftsresultat 77 933 27 675 17 737 -9 938 156,0 %

Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 26 433 33 468 33 468 -0 100,0 %

Bruk av disposisjonsfond 615 806 0 -806 0,0 %

Bruk av bundne fond 2 102 3 712 6 118 2 406 60,7 %

Sum bruk av avsetninger 29 150 37 987 39 586 1 599 160,7 %

Overført til investeringsregnskapet 30 767 45 721 52 139 6 418 87,7 %

Avsetninger til disposisjonsfond 32 770 9 465 5 116 -4 349 185,0 %

Avsetninger til bundne fond 10 077 7 095 68 -7 027 10434,4 %

Sum avsetninger 73 615 62 281 57 323 -4 958 10707,1 %

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 33 468 3 381 0 -3 381 0,0 %


30

Ved å korrigere netto driftsresultat for

overføring til investeringsregnskapet,

avsetning og bruk av fond samt bruk av

tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

fremkommer et regnskapsmessig mer-

/mindreforbruk. Regnskapet for 2013 viser et

regnskapsmessig mindreforbruk for Sola

kommune på kr 3,4 mill. Inkludert i resultatet

ligger et merforbruk på kr 3,1 mill. på

gebyrfinansiert andel av Arealplan.

Driftsinntekter eksklusive

finansinntekter

Sola kommunes samlede driftsinntekter ble i

2013 på kr 1.580,4 mill. Dette gir en

merinntekt i forhold til justert budsjett 2013 på

kr 38,3 mill. Regnskapet viser at

driftsinntektene har økt med kr 78,4 mill. i

forhold til 2012, det vil si en økning på 5,2 %.

Figuren nedenfor viser de ulike

inntektskildenes andel av totale driftsinntekter.

Skatt på inntekt og formue er den største

inntektskilden og utgjør 53,8 % av totale

driftsinntekter ekskl. finansinntekter.

Rammetilskudd fra staten og skatt på inntekt

og formue utgjør i 2013 totalt kr 1 197,7 mill.,

noe som gir en merinntekt på kr 8,8 mill. i

forhold til justert budsjett. Disse inntektene er

nærmere omtalt under avsnittet ”Frie inntekter

(skatt og rammetilskudd)”.

Resultatet for øvrige driftsinntekter viser en

inntekt på kr 382,7 mill. i 2013, dette gir en

merinntekt på kr 29,5 mill. i forhold til justert

budsjett. I øvrige driftsinntekter inngår

brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter,

overføringer med krav til motytelse, andre

statlige overføringer og andre overføringer.

Brukerbetalinger har en vekst på 7,7 % fra

2012 til 2013. Regnskapet for 2013 viser en

inntekt på kr 55,1 mill, dvs en merinntekt på kr

1 mill. i forhold til justert budsjett.

Merinntekten skyldes i hovedsak merinntekter

på opphold i institusjon.

Andre salgs- og leieinntekter viser en


budsjett 2013. Dette skyldes i hovedsak

merinntekter på VAR-området på kr 5,8 mill.

og merinntekter hos Arrangement og utleie

som også er på kr 5,8 mill. Disse inntektene

har en motpost på utgiftssiden. Av andre

vesentlige forhold kan merinntekt på

husleieinntekter på kr 1,4 mill. nevnes.

Overføringer med krav til motytelse gjelder

ulike refusjonsordninger hvor kommunen har

31

en utgift som motpost. Resultatet viser en total

inntekt på kr 161,7 mill, som gir en merinntekt

på kr 15,6 mill. i forhold til justert budsjett.

Refusjon tilknyttet sykefravær og

foreldrepermisjon har en merinntekt på kr 2,8

mill. i forhold til justert budsjett.

Mva-kompensasjon for drift ga en merinntekt

på kr 2,7 mill. i forhold til justert budsjett,

mens resultatet for mva-kompensasjon for

investering viste en mindreinntekt på kr 6,4

mill. I budsjett 2013 var det lagt opp til at 100

% av mottatt mva-kompensasjon investering

skulle overføres til investeringsregnskapet som

egenfinansiering av investeringer. Redusert

mva-kompensasjon gir følgelig redusert

overføring fra drift til investering, Fra 2014 vil

mva-kompensasjon investering i henhold til

endring i regelverket bli ført direkte i

investeringsregnskapet.

Refusjon fra andre kommuner viser en


budsjett. Herav kr 4,5 mill. som gjelder barn i

barnehager fra andre kommuner og kr 4,1 mill.

som gjelder barn i grunnskole fra andre

kommuner.

Av andre vesentlige refusjoner kan det nevnes

at regnskapet for kompensasjonstilskudd fra

Husbanken viser en mindreinntekt på kr 2,1

mill. i forhold til justert budsjett. Tilskudd til

opplæring i norsk og samfunnskunnskap for

voksne innvandrere viser en merinntekt på kr

1,7 mill., og barnevern har en merinntekt på kr

1,1 mill. i refusjon fra staten.

Andre statlige overføringer og andre

overføringer viser en merinntekt på kr 0,2

mill. i forhold til justert budsjett, dvs.

tilnærmet balanse.

Driftsutgifter eksklusive

finansutgifter

Sola kommunes samlede driftsutgifter ble i

2013 på kr 1.575,9 mill. Dette gir en samlet

merutgift i forhold til justert budsjett 2013 på

kr 31,2 mill. En stor del av merutgiftene har

budsjettdekning på inntektssiden, som følge av

at det ikke er foretatt balanserte

budsjettendringer gjennom året.

Regnskapet viser at driftsutgiftene i 2013 har

økt med kr 107,9 mill. i forhold til 2012, det

vil si en økning på 7,4 %.

Figuren nedenfor viser de ulike utgiftspostenes

andel av totale driftsutgifter eksklusive

avskrivning og fordelte utgifter.


32

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 62,0 % av

totale driftsutgifter i 2013 ekskl. finansutgifter,

avskrivninger og fordelte utgifter. I tillegg har

kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom

blant annet kjøp fra foretak, IKS og private

barnehager. Disse kostnadene utgjorde en

relativt stor andel av utgiftene til kjøp av

tjenester som erstatter kommunal

tjenesteproduksjon.

Lønn og sosiale utgifter har økt med kr 54,1

mill. fra 2012 til 2013, dvs en økning på 6,0 %.

Totalt er det bokført kr 955,5 mill. i 2013, som

utgjør en mindreutgift på kr 25,8 mill. i forhold

til justert budsjett. Størst mindreforbruk er det

på fordeling av utgifter knyttet til

fellesfunksjoner i kommunen. Disse utgiftene

er budsjettert i sin helhet på lønn med kr 21,6

mill., mens den reelle fordelingen viste at kun

kr 4,4 mill. var relatert til lønn. Resterende

belastning av fellesfunksjoner er ført på varer

og tjenester med kr 17,2 mill. og må sees i

sammenheng med merforbruket der.

Lønn og sosiale utgifter korrigert for fordeling

av utgifter knyttet til fellesfunksjoner har et

forbruk i prosent på 99,1 %, og utgjør kr 8,6

mill. som samlet sett må sees opp mot refusjon

fra NAV for sykefravær og foreldrepermisjon.

Varer og tjenester består av kjøp av varer og

tjenester som inngår i tjenesteproduksjon og

kjøp av tjenester som erstatter

tjenesteproduksjon. Samlet sett viser

regnskapet for varer og tjenester et merforbruk

på kr 49,6 mill. i forhold til justert budsjett

2013, hvorav kr 17,2 mill. gjelder fordeling av

utgifter til fellesfunksjoner, jf. kommentar

under lønn og sosiale utgifter.

Virksomhetene innenfor hjemmetjenester og

institusjon har samlet sett et merforbruk på kr

8,2 mill. i forhold til budsjett på kjøp av varer

og tjenester. Dette skyldes i stor grad kjøp av

vikarer fra vikarbyrå samt økte utgifter til

vaskeritjenester, medisiner og medisinsk

forbruksmateriell.

Andre vesentlige forhold som kan nevnes er

merutgift på Kommunalteknikk på kr 10,2

mill. og overføring til private barnehager som

har en merutgift på kr 4,7 mill.,

Overføringer har et samlet merforbruk på kr

12,4 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Mva-kompensasjonen ble utvidet fra 2004 til,

som hovedregel, å gjelde all inngående mva.

utenfor mva-lovens område. Det har siden da

vært uenighet om fortolkningen av reglene

omkring rett til mva-kompensasjon for

sosialboliger. Skatteetaten har en streng

fortolkning og krever at en bolig enten ligger i

nær tilknytning til en vaktsentral eller at den en

særskilt fysisk tilrettelagt. Videre er det

åpenbart at beboer har behov for tjenester fra

vaktsentral eller for en særskilt fysisk

tilrettelagt bolig. Dette kravet setter de også til

en sosialbolig. I likhet med ulike fagmiljøer

innenfor både kommuneregnskap og

kommunerevisjon, mener rådmannen i Sola

kommune at dette er en for streng fortolkning

av regelverket. Sola kommune har derfor, i

likhet med andre kommuner, valgt å kreve

mva-kompensasjon for sosialboliger som

hverken ligger i tilknytning til vaktsentral eller

nødvendigvis er spesielt fysisk tilrettelagt. I

hht. god kommunal regnskapsskikk, derav

forsiktighetsprinsippet, har Sola kommune

likevel valgt å tapsføre den andel av kravet

som det er knyttet størst usikkerhet til.

Beløpsmessig dreier deg seg om kr 6,9 mill.

for perioden 2004-2013. Tapsføringen svekker

ikke kommunens krav overfor skatteetaten.

Utgiften var ikke budsjettert og ga derfor et

merforbruk på overføringer på kr 6,9 mill.

Av andre vesentlige forhold er merutgifter hos

Arrangement og utleie på kr 4,0 mill. Disse

merutgiften må sees opp mot merinntekter

omtalt under Andre salgs- og leieinntekter. I

tillegg viser regnskapet for økonomisk

33

sosialhjelp et merforbruk på kr 4,2 mill. i

forhold til justert budsjett.

Eksterne finansinntekter og

finansutgifter

Kommunens finansutgifter og inntekter består

av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter og

utbytte.

Sum eksterne finanstransaksjoner viser et netto

merinntekt på kr 2,9 mill i forhold til justert

budsjett. Dette skyldes i hovedsak bedre

renteinntekter som følge av god likviditet.

Avdragsutgifter var på budsjettert nivå. Samlet

utbytte fra Lyse ble på kr 373 mill. hvor Sola

sin andel var på 32,6 mill. i 2013. I tillegg har

Sola kommune mottatt kr 3 mill. i utbytte fra

Sola Bredbånd AS ihht vedtak i general-

forsamlingen i Sola Bredbånd AS juni 2013.

Interne finanstransaksjoner

Overføring fra drift til investering har et

mindreforbruk på kr 6,4 mill. i forhold til

justert budsjett på kr 52,1 mill.

Mindreforbruket skyldes redusert mva-

kompensasjon investering på kr 6,4 mill., jf.

omtale under Driftsinntekter ekskl.

finansinntekter.

Bruk av dispensasjonsfond er bokført med kr

0,9 mill. i 2013. I hovedsak gjelder dette

midler som er inntektsført i henhold til vedtak i

UL-27/11 og vedtak i FS-188/06.

Avsetning til disposisjonsfond er bokført med

kr 9,5 mill. i 2013. Herav avsetning på kr 5,0

mill. som ble vedtatt avsatt i forbindelse med

behandling av handlings- og økonomiplan for

2013-2016 samt netto kr 4,5 mill. i avsetning

til +/- 3 % for grunnskoler 2012 og 2013 i

henhold til k.sak 9/04.

Bruk av og avsetning til bundne driftsfond

gjelder øremerkede midler og selvkostfondene.

Pensjonsutgifter

Beregnede pensjonskostnader inkl.

administrasjonskostnad i 2013 var på kr 96,3

mill, herav kr 58,9 mill i DNB (fellesordning

og folkevalgte); kr 10,4 mill i KLP

(sykepleiere) og kr 27 mill i SPK (pedagogisk

personale i grunnskolen). Pensjonspremier

utgjorde kr 104,1 mill., herav kr 70,7 mill i

DNB, kr 9,6 mill. i KLP og kr 23,8 mill i SPK.

Avviket mellom pensjonspremien og

beregnende pensjonskostnader føres som

premieavvik. Dersom pensjonspremien er

høyere enn pensjonskostnader betyr dette et

positivt premieavvik som inntektsføres i det

aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter

over 10 år. Positivt premieavvik var på kr 7,8

mill. i 2013. I tilegg kommer

arbeidsgiveravgift på kr 1,1 mill.

Amortisering av tidligere års premieavvik

utgjorde 10,3 mill kroner i 2013 inkl.

arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik

per 31.12.2013 er på kr 103,1 mill. som ennå

ikke er dekket inn i driftsregnskapet. Dette er

utgifter som kommunen må dekke inn over

driftsbudsjettet i løpet av de kommende 12

årene.

DNB Livsforsikring ASA besluttet i styremøte

den 5.juni 2013 å avvikle forretningsområdet

for offentlig tjenestepensjon. Som følge av

dette måtte Sola kommune finne en ny

pensjonsleverandør for folkevalgte, øvrige

ansatte i kommunen og kommunale foretak.

Kommunestyret har i møte 26. september

behandlet sak nr: 54/13 ” DNB livsforsikring

ASA – avvikling av tjenestepensjonsordning”

og fattet vedtak at Sola kommune med foretak

sier opp avtale med DNB med virkning fra 1.

januar 2014 samt inngår avtaler med

Kommunal pensjonskasse (KLP) om levering

av tjenestepensjon for folkevalgte og øvrige

ansatte med samme virkningsdato.


34

Hovedtall drift per tjenesteområde Av et netto driftsbudsjett på kr 1.051,7 mill.

har tjenesteområdene inkludert fagstaber et

samlet merforbruk på kr 5,6 mill. (0,5 prosent).

Detaljer om den økonomiske situasjonen for

det enkelte virksomhetsområde finnes i del 4

”Brukere og tjenester”.

Tjenesteområde Oppvekst og kultur

Regnskapet for Fagstab Oppvekst og kultur er justert med kr 4,3 mill. i 2013 som gjelder +/-3 % grunnskole

Tjenesteområdet Oppvekst og kultur har et

samlet merforbruk på 0,5 mill av en total netto

budsjettramme på kr 587,9 mill. Det er særlig

barnehage og skole som har vesentlige avvik

mellom regnskap og budsjett.

Resultatet for kommunale barnehager viser et

merforbruk på kr 3,6 mill. Dette skyldes et

høyere aktivitetsnivå enn forutsatt i vedtatt

budsjettramme. Overføringer til private

barnehager har et merforbruk på kr 4,7 mill.

Dette skyldes at avregning ble høyere enn

forventet som følge av merforbruk kommunale

barnehager samt flere barn. På andre siden ble

det bokført merinntekt for barn i private

barnehage bosatt i andre kommune kr 4,5 mill.

Skolene har i 2013 et samlet mindreforbruk på

kr 4,6 mill., hvorav kr 4,3 mill. er overført og

kan disponeres i 2014, jf. k.sak 9/04.

I tillegg er det merforbruk på skoleskyss samt

merforbruk spesialpedagogiske tjenester

skolebarn og barnehagebarn.

35

Tjenesteområde Levekår

Tjenesteområdet Levekår har et samlet

merforbruk på kr 6,3 mill av en total netto

budsjettramme på kr 358,8 mill.

Isolert sett viser økonomisk sosialhjelp

merutgift på kr 4,2 mill. mens utgifter til

kvalifiseringsprogrammet og

introduksjonsstønad viser mindreforbruk på

henholdsvis kr 1,3 mill. og kr 1 mill.

Inntektene til ressurskrevende brukere er på kr

3,1 mill lavere enn budsjettert.

Resultatet for kommunal medfinansiering av

spesialisthelsetjenesten og utgifter til

utskrivingsklare pasienter viste et samlet

merforbruk på kr 0,7 mill. i forhold til justert

budsjett.

Mindreforbruket på Fysio- og

ergoterapiseksjonen skyldes vakante stillinger i

forbindelse med fravær, hvor det i liten grad er

satt inn vikarer som følge av utfordring med

rekruttering.

Det resterende merforbruket skyldes i

hovedsak økte kostnader på institusjoner som

følge av økte bemanningsbehov for

ressurskrevende brukere.

Virksomhetsområde (1000 kr) R 2012 R 2013 B 2013 (justert) Avvik i kr Forbruk i

%

Fagstab levekår 21 243 25 582 23 292 (2 290) 109,8 %

Sola sjukeheim 61 419 67 689 64 672 (3 017) 104,7 %

Sola bo- og hjemmetjenester 55 823 63 365 63 109 (256) 100,4 %

Tananger bo- og hjemmetjenester 48 586 51 795 50 700 (1 095) 102,2 %

Åsenhagen barne- og avlastningsbolig 12 531 13 903 13 782 (121) 100,9 %

Miljøtjenesten 48 868 55 523 56 078 555 99,0 %

Psykisk helse og rus 31 319 36 258 36 669 411 98,9 %

NAV (Sosiale tjenester) 36 036 38 513 36 493 (2 020) 105,5 %

Fysio- og ergoterapiseksjonen 9 855 12 477 14 022 1 545 89,0 %

Sum Tjenesteområde Levekår 325 680 365 106 358 817 (6 289) 101,8 %


36

Tjenesteområde Samfunnsutvikling

Fagstab Samfunnsutvikling ble opprettet fra 1.1.2013. Tallene for Eiendom og Kommunalteknikk er justert for mva-

kompensasjon investering.

Samfunnsutvikling har samlet et

mindreforbruk på kr 1,2 mill. av en total netto

budsjettramme på kr 105,0 mill.

Eiendom har et mindreforbruk på kr 3,3 mill.

Dette skyldes merinntekter husleie,

mindreforbruk på energi samt vakante

stillinger.

Skattefinansiert andel av Arealbruk har samlet

et mindreforbruk på kr 0,8 mill som skyldes

noe vakanse gjennom året samt lavere

driftsutgifter enn forventet.

Den gebyrfinansierte delen av seksjonene

Byggesak og Oppmåling i Arealbruk kom i

2013 ut med et samlet mindreforbruk på kr 2,9

mill. som er avsatt på selvkostfond. Seksjon

Arealplan kom imidlertid ut med et merforbruk

på kr 3,4 mill. Selvkostfond arealplan har ikke

dekning for hele merforbruket, og kr 3,1 mill.

av merforbruket er derfor midlertidig finansiert

av kommunekassen.

Virksomhetsområde (1000 kr) R 2012 R 2013 B 2013 (justert) Avvik i kr Forbruk i

%

Fagstab samfunnsutvikling - 3 031 3 124 93 97,0 %

Eiendom 73 153 81 245 84 590 3 345 96,0 %

Kommunalteknikk 14 152 10 733 10 949 216 98,0 %

Arealbruk 5 309 8 699 6 286 (2 413) 138,4 %

Sum Tjenesteområde Samfunnsutvikling 92 614 103 709 104 949 1 240 98,8 %

37

Investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter i 2013 utgjorde kr

264,8 mill. Brutto investeringer de siste 4

årene fremgår av figuren under.

Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste

4 årene har vært på kr 280,3 mill.

Investeringsnivået i 2013 er dermed noe lavere

enn gjennomsnittet. Noe lavere

investeringsnivå i 2013 enn foregående år kan

blant annet forklares med at mange store

prosjekter som nytt rådhus, sykehjem og

ressurssenter enda er i planleggingsfasen/

prosjekteringsfasen. I tillegg har det vært fokus

på å få gjennomført og avsluttet de mindre

prosjektene som tidligere har blitt utsatt av

ulike årsaker. Kapasitetsutfordringer internt

første halvår i 2013 kan også nevnes som en

innvirkende faktor.

Investeringsprosjekter som er ferdigstilt i løpet

av 2013 er blant annet: Utvidelse av Tabo,

Åsenhallen tribuner/kontorer, Tananger u-

skole, parkettgulv gymsal, Tananger u-skole

gangbro, Tilpasning Stangeland (læringssenter

og kulturformål mv.), Sola kulturhus trådløst,

mikrofonsystem, og A155 Vigdelsvegen

(kommunens del).

Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter er i 2013 på totalt kr

264,8 mill., herav kr 24 mill. knyttet til

selvfinansierte byggeprosjekt. Av et totalt

mindreforbruk på kr 50 mill., kan kr 13 mill.

kobles til de selvfinansierte byggeprosjektene.

HOVEDTALL (1000 kr) R 2012 R 2013 B 2013

(justert) Avvik i kr Forbruk i %

Investeringer:

Investeringsutgifter 322 969 264 751 314 702 49 951 84,1 %

Investeringsinntekter -63 865 -95 103 -72 058 23 045 132,0 %

Finanstransaksjoner 50 373 122 946 55 800 -67 146 220,3 %

Sum finansieringsbehov 309 477 292 593 298 444 5 851 98,0 %

Finansiering:

Overført fra drift 30 767 45 721 52 803 7 082 86,6 %

Mottatte avdrag på utlån 17 551 25 046 13 741 -11 305 182,3 %

Bruk av lån 216 197 220 302 231 900 11 598 95,0 %

Bruk av fond 1 360 1 525 0 -1 525 0,0 %

Sum finansiering 265 876 292 593 298 444 5 851 98,0 %

Udekket/udisponert -43 602 0 0 0 0,0 %

242,2291,2

323

264,8

0

100

200

300

400

2010 2011 2012 2013

Brutto investeringsutgifter 2010-2013(tall i mill.)


38

Mange av investeringsprosjektene går over

flere regnskapsår og det er ikke uvanlig med

periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i

byggetiden. Disse avvikene søkes å begrenses

mest mulig ved budsjettendringer i de årlige

tertialrapportene. Denne type

budsjettoppfølging er fremdeles ny for

organisasjonen og rådmannen forventer at man

vil kunne beregne justert budsjett mer nøyaktig

i årene som kommer.

De byggeprosjektene som i 2013 isolert sett

hadde størst mindreforbruk i forhold til

budsjett 2013, var prosjektet Erverv av areal,

Sola sjukeheim nødstrømsaggregat, VA

Knatten og byggeprosjektene Myklebust BB9-

10 og CB 6-12-13. Prosjektene som hadde

størst merforbruk i forhold til budsjett 2013 var

Ressurssenteret Grannes skole, Skolebruksplan

tilpasning Stangeland læringssenter, A

Vigdelsvegen og VA Skibmannsvegen. Med

unntak av Myklebust CB 6-12-13 som viste

seg å bli rimeligere enn tidligere beregnet

(oppdatert i HØP 14-17) skyldes avvikene

tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap

og ikke avvik i forhold til vedtatte

prosjektkostnader. Kostnader knyttet til

prosjekter budsjettert i 2012, men som følge av

forsinkelser gikk inn i 2013, beløper seg på

totalt kr 6,5 mill.

Prosjektene med vesentlig avvik i forhold til

budsjett er kommentert i saksforelegg om

årsrapport og årsregnskap 2013.

Forsinkelser/tidsforskyvninger kan ha ulike

årsaker, for eksempel uforutsette forhold i

forbindelse med grunnerverv, omfattende

kontraktsforhandlinger, endringer i forhold til

reguleringsplaner, utfordrende værforhold,

kapasitetsutfordringer internt og i markedet

etc.

Investeringsinntekter

Samlede investeringsinntekter ble i 2013 kr

95,1 mill., som er kr 23,0 mill. høyere enn

justert budsjett. Isolert sett er salgsinntektene

på til sammen kr 41,5 mill som fordeler seg på

salg av bygninger og arealer. Kr 38,0 mill. av

salgsinntektene er salg av selvfinansierte

byggeprosjekt. Denne inntekten var budsjettert

i 2012 men ble noe forsinket da noen av

boligene ikke ble solgt etter kommunens

tildelingskriterier, og derfor måtte legges ut på

det ordinære boligmarkedet.

Inntektene knyttet til refusjoner/overføringer

på til sammen kr 53,6 mill. består i all

hovedsak av spillemidler, tilskudd og

investeringstilskudd fra Husbanken og

2 %

1 %

1 %

1 %

24 %

2 %

2 %

6 %

19 %

14 %

8 %

8 %

11 %

Felles (inkl.kommunehus)

Turveg

Kirke

Div. samfunnsutvikling

VAR

Kommunale veier

Kultur og fritid

Boligsosial handlingsplan

Div.leverkår

Skole, SFO og barnehage

Idrett

Erverv av areal

Selvfinansierte byggeprosjekt

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Fordeling investeringsutgifter 2013

39

overføring av rett til justering av MVA (Forus

næringspark). Årsaken til at

overføringsinntektene totalt ble lavere enn

budsjettert, er en forsinkelse i investerings-

tilskudd budsjettert til kr 12 mill. i 2013

knyttet til utvidelse av Tabo. Her har

sluttoppgjøret med entreprenør tatt lengre tid

enn beregnet og derfor forsinket prosessen.

Overføringer og statstilskudd er i praksis

vanskelig å budsjettere korrekt i forhold til

framdrift. Spillemidler blir utbetalt fra en

totalpott hvert år og det kan derfor ofte være

forsinkelse i utbetalingen i forhold til

ferdigstillelse av et prosjekt. Tilskudd og

investeringstilskudd fra Husbanken utbetales

ikke før prosjektet er ferdigstilt økonomisk og

kan derfor bli forsinket pga. langvarige

forhandlinger knyttet til sluttoppgjør mellom

entreprenør og utbygger i større prosjekter.

Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid

og rådmannen søker å begrense slike avvik

mest mulig ved budsjettering.

Finanstransaksjoner

Totale finanstransaksjoner ble i 2013 kr 122,9

mill., som er kr 67,2 mill. høyere enn justert

budsjett. Herav kr 43,6 mill. som gjelder

inndekning av udekket resultat i 2012.

Resultatet for avdrag på innlån er på kr 23,9

mill. høyere enn budsjettert. Av dette gjelder

kr 17,0 mill. avdrag på lån på Myklebust felt

Sjøleik, som ble budsjettert i 2010, men først

betalt i 2013. Resterende avvik kr 6,9 mill.

gjelder ekstraordinære nedbetalinger på

startlån som følge av at mottatte avdrag er

høyere enn forventet.

Det var budsjettert kr 47,0 mill i utlån i 2013.

Herav kr 40,0 mill i startlån og kr 7,0 mill. i

forskuttering av gang- og sykkelveg langs Fv

379 Vigdelvegen. Regnskapet viser et avvik på

kr 5,2 mill. i forhold til budsjett. Dette skyldes

at utbetaling av startlån ble lavere enn

budsjettert.

Det er avsatt totalt kr 8,2 mill. til ubundne og

bundne investeringsfond i 2013. Herav kr 2,0

mill. til rehabilitering av uteområde i

barnehage, jf. budsjettoppfølging 2. tertial, k-

sak 65/13. Resterende avsetning på kr 6,2 mill.

gjelder øremerkede midler, hvorav kr 1,8 mill.

var budsjettert. Avviket i forhold til justert

budsjett på kr 4,4 mill. gjelder avsetning av

mottatte, men ikke betalte ekstraordinære

avdrag på startlån.

Finansiering av investeringer

Overføring fra driftsregnskapet er lavere enn

budsjettert. Dette skyldes reduserte inntekter

på mva-kompensasjon investering.

Mottatte avdrag på utlån gjelder avdrag på

startlån og ansvarlig lån til Lyse. Regnskapet

viser at det er mottatt kr 11,3 mill. mer enn

budsjettert i 2013. Dette skyldes at mottatte

avdrag på startlån er høyere enn forventet.

Bruk av lån er i justert budsjett 2013

budsjettert med kr 231,9 mill. Det er bokført kr

220,3 mill, som gir et mindreforbruk på netto

kr 11,6 mill. Dette avviket har flere årsaker.

Inndekning av udekket resultat i

investeringsregnskapet i 2012 på kr 43,6 mill.

ble finansiert gjennom låneopptak i 2013, jf.

behandling av årsregnskap 2012, k-sak 35/13.

Låneopptaket var budsjettert i 2012, og kunne

derfor ikke budsjetteres på ny i 2013. I tillegg

ble det bokført låneopptak ihht budsjett på kr

17 mill. på Myklebust felt Sjøleik. Dette er

også budsjettert tidligere år.

Som tidligere kommentert er utlån av startlån

kr 5,2 mill. lavere enn forventet i budsjettet.

Dette gir et tilsvarende mindreforbruk på bruk

av lån. Resterende avvik på bruk av lån gjelder

mindreutgifter og merinntekter på prosjektene

isolert sett for budsjettår 2013.

Det er bokført kr 1,5 mill. på bruk av fond som

ikke er budsjettert. Dette gjelder bruk av

øremerkede midler til gangbro Skadberg sør.


40

Balanse Hovedstørrelsene i balanseregnskapet kan vises i følgende tabell:

Arbeidskapital -

omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Arbeidskapitalen er et mål på kommunens

likvide stilling, ofte beskrevet som dens evne

til å betale sine betalingsforpliktelser etter

hvert som disse forfaller. Arbeidskapitalen

tilsvarer omløpsmidler fratrukket kortsiktig

gjeld. I begrepet omløpsmidler inngår likvide

midler som kontanter og bankinnskudd,

kortsiktige fordringer og eventuelle

markedsbaserte verdipapirer. Differansen

mellom tilgang og bruk av midler korrigert for

endring i ubrukte lånemidler tilsvarer årets

endring i arbeidskapitalen, og påvirkes således

av kortsiktige svingninger i kommunens

kontantstrøm, netto premieavvik og ubrukte

lånemidler. Arbeidskapitalen økte i 2013 med

kr 135,6 mill., fra kr 144,9 mill. per 31.12.12

til kr 280,5 mill. per 31.12.13, og er således

betydelig styrket. Til sammenligning var

samlede driftsutgifter per mnd. i 2013

gjennomsnittelig på kr 131,3 mill.

En vesentlig årsak til økningen i

arbeidskapitalen, er en økning i ubrukte

lånemidler fra kr 0 per 31.12.12 til kr 103,4

mill. per 31.12.13. I 2012 ble det ikke tatt opp

lån pga. at det ikke var likviditetsmessig behov

for det. I 2013 har en valgt å ta opp lån i

henhold til politiske vedtak. Per 31.12.13 var

det et regnskapsmessig netto mindreforbruk på

investeringsprosjekter på kr 44,4 mill. og

budsjettert avdrag på byggelån (selvfinansiert

prosjekt) på kr 67,0 mill. som ikke er betalt.

Dette vil bli betalt i 2014. Dette forklarer den

høye beholdningen av ubrukte lånemidler per

31.12.13.

Netto premieavvik viser en mindre nedgang i

løpet av året, hvilket betyr høyere amortisering

av tidligere års premieavvik enn årets positive

premieavvik.

Anleggsmidler

Anleggsmidlene har økt med totalt kr 261,0

mill. I hovedsak gjelder dette eiendommer,

Aktiva (tall i tusen kroner) 31.12.13 31.12.12 Passiva (tall i tusen kroner) 31.12.13 31.12.12

Anleggsmidler : Egenkapital :

Eiendommer, anlegg, utstyr 2 310 537 2 071 287 Frie fond 72 368 61 710

Utlån , aksjer, andeler 494 868 477 948 Bundne fond 88 409 80 329

Pensjonsmidler 1 198 667 1 196 155 Regnsk.m. mindreforbr. drift 3 381 33 468

Konsernint. langs. fordr. 50 038 47 662 Udekket investering 0 -43 602

Sum anleggsmidler 4 054 110 3 793 051 Prinsippendringer drift 12 955 12 955

Kapitalkonto 1 131 881 1 159 259

Sum egenkapital 1 308 994 1 304 121

Langsiktig gjeld :

Langsiktige lån 1 414 096 1 185 530

Pensjonsforpliktelser 1 611 514 1 448 263

Omløpsmidler : Sum langsiktig gjeld 3 025 610 2 633 793

Kortsiktige fordr. 103 487 85 216

Kasse, bank 344 178 182 298 Kortsiktig gjeld :

Premieavvik (pos.) 106 278 108 154 Div. kortsiktig gjeld 273 147 229 619

Konsernint. korts. fordr. 2 822 2 382 Premieavvik (neg.) 3 124 3 570

Sum omløpsmidler 556 765 378 051 Sum kortsiktig gjeld 276 271 233 189

Sum eiendeler 4 610 875 4 171 102 Sum egenkap. og gjeld 4 610 875 4 171 102

Memoriakonti : Motpost memoriakonti :

Ubrukte lånemeidler 103 380 0 Motpost ubrukte lånemidler -103 380 0

Forskottering 3 130 3 199 Motpost forskottering -3 130 -3 199

Sum memoriakonti 106 511 3 199 Sum motpost memoriakonti -106 511 -3 199

OVERSIKT BALANSE

41

anlegg og utstyr, hvor årets investeringer har

vært kr 239,2 mill. høyere enn årets

avskrivninger og salg. Utlån til Lyse AS utgjør

kr 218,5 mill. av posten utlån, aksjer og

andeler.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser er

kommentert under hovedtall.

Kommunens fremtidige pensjonsforpliktelser

er beregnet til 1.611,5 mill kroner. Tilsvarende

er andeler i ulike pensjonsordninger samlet

verdsatt til 1.198,7 mill kroner. Gapet mellom

fremtidige pensjonsforpliktelser og verdien på

andeler i pensjonsordninger har økt betydelig

de siste årene.

Konserninterne langsiktige fordringer gjelder

utlån til Kvithei utbyggingsselskap KF, som

planlegges nedbetalt når selskapet ved salg av

tomter har likviditet til det.

Egenkapital

Fri egenkapital knyttet til drift, dvs.

disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-

/mindreforbruk, har en verdi per 31.12.13 på kr

71,7 mill. Per. 31.12.12 var fri egenkapital på

kr 93,1 mill. Nedgangen på kr 21,4 mill. må

ses i sammenheng med nedgang i

regnskapsmessig mindreforbruk på kr 30,1

mill., og at regnskapsmessig mindreforbruk i

2012 i hovedsak ble benyttet til nedbetaling av

langsiktig gjeld.

Bundne fond har økt med kr 8,1 mill. og har en

verdi per 31.12.13 på kr 88,4 mill. Kr 59,4

mill. av disse er bundne selvkostfond og kr

22,0 er knyttet til investeringer i form av

bundne investeringsfond.


42

Del 3 Organisasjon og medarbeidere

Bilde: Markering for lærlinger og ansatt som fullførte fagbrev i 2013

Ny arbeidsgiverpolitiskplan for perioden 2013-2016 er utarbeidet. En lærende

organisasjon, ledelse samt læring og utvikling er viktige satsingsområder. Sola

kommune skal være attraktiv og foretrukket arbeidsgiver. Fokus på likestilling,

inkludering, mangfold og etikk samt kvalitetsarbeidet og dokumentsikkerhet har

preget 2013. Lik lønn for likt arbeid er viktige prinsipper i vår lønnspolitikk.

Visjon og verdigrunnlag

Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre”

tydeliggjør den enkeltes ansvar vedrørende

både egne og andres jobbprestasjoner,

resultater, trivsel og nærvær.

Arbeidsgiverpolitikk

Arbeidet for å sikre at Sola kommune har

tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er vår

viktigste arbeidsgiverpolitiske utfordring. Sola

kommune skal være en attraktiv arbeidsplass

og ha et godt omdømme.

Organisasjonen har i 2013 gjennomført

endringer for å få mer smidige og

brukerrettede tjenester. Avdeling personal og

administrasjon skiftet navn til personal og

organisasjon. Sikkerhetsrådgiver og rådgiver

organisasjonsutvikling ble lagt til avdelingen.

Begge stillingene ble besatt i løpet av året.

Sammenslåing lønn og personaladministrasjon

ble drøftet og bestemt gjennomført fra

01.01.14.

Det er utarbeidet ny arbeidsgiverpolitisk plan

for perioden 2013 – 2016. Det er for perioden

valgt å satse spesielt på følgende tre

hovedpunkter:

En lærende organisasjon er hovedparaply.

Ledelse, delt i tre områder: strategisk ledelse,

daglig utøvende ledelse og lederopplæring

Læring og utvikling Det lages en felles strategi

og forenkling, fornying og forbedring vil være

i fokus.

43

Etikk

Sola kommunestyre vedtok 28.09.07 etiske

retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Sola

kommune. I retningslinjenes pkt. 3.2.6 heter

det følgende: "De ansatte skal kunne varsle om

kritikkverdige forhold i forvaltningen, såfremt

ikke lovbestemt taushetsplikt er til hinder. Før

varsling skjer, må forholdet fortrinnsvis være

forsøkt tatt opp internt".

Med bakgrunn i loven ble det vedtatt

retningslinjer i kommunestyret den 16.04.09 i

sak 18/09. Hovedverneombudet ble da

oppnevnt som kommunens interne

varslingsombud. I 2013 er det startet nytt

arbeid med etiske retningslinjer for å

revitalisere arbeidet.

Likestilling, inkludering og mangfold

Sola kommune har som mål at alle

medarbeidere skal ha likeverdige arbeids- og

utviklingsbetingelser uavhengig av kjønn eller

kulturbakgrunn. Kommunen ønsker å utvikle

en arbeidskultur som er preget av respekt for

forskjellighet og bevissthet rundt egen og

andres kultur. Likestilling er både mellom

kjønn, mennesker med ulik funksjonsevne og

mellom ansatte fra forskjellige kulturer og

alder.

Det er enighet om at lønnspolitikken i Sola

skal bidra til å tilrettelegge for økt grad av

likestilling mellom kvinner og menn i tråd med

gjeldende lover og avtaler. Det samme gjelder

for å øke andel av innvandrere i ulike type

stillinger.

Et annet perspektiv er tilrettelegging for

personer som har nedsatt funksjonsevne eller

på grunn av alder. Vi har som mål å være

løsningsfokusert.

I rekrutteringsprosessen tilstreber vi likestilling

og er oppmerksomme på lovens muligheter for

å praktisere likestilling.

Arbeid med innsatsområdene

Læring og utvikling

Målet er at alle ansatte i Sola kommune skal

gis muligheter for læring og utvikling. Sola

skal være en utfordrende arbeidsplass med

ansvarsbevisste, beslutningsdyktige og

kompetente medarbeidere.

Personal og organisasjon arrangerte totalt 72

kurs i 2013, med 1137 påmeldte. Antall kurs

økte med 22 % sammenlignet med 2012.

Sentrale kurs var rettet mot enkeltgrupper som

ledere og verneombud eller på tvers av

tjenesteområdene (åpne kurs). I tillegg har

tjenesteområdene egne kurs, etterutdanning og

stipendordninger. Avdelingen tilbød korte

informasjonskurs hver måned innenfor HMS,

IA og personalarbeid. Det ble gjennomført

obligatorisk kurs i sykefraværsoppfølging

støttet av arbeidslivssenteret.

Sentrale kompetansemidler er et supplement til

tjenesteområdenes midler. Skolene har

nasjonale tilbud om etterutdanning, Levekår

har andre tilbud. I 2013 ble det tildelt midler til

kompetanseutvikling for 18 ansatte sentralt. 8

fikk avslag.

Ledelse

Rådmannen startet med ledersamling for

virksomhetsledere. Målet er å få

virksomhetene til å tenke kontinuerlig

forbedring med utgangspunkt i sine særegne

tjenester.

Det ble laget et årshjul for ledere der ønsket er

å få en mer forutsigbar hverdag og der

rapportering kommer inn mer systematisk.


44

Forenkling av rutiner og

arbeidsmetoder

HRM ble innført som egen modul for

rekruttering. Resultatet er bedre flyt i

dokumentbehandlingen. Vi mangler fremdeles

flyt mellom lønnsystemet HRM og Sak Arkiv

systemet ESA. Antall ansettelser og

utlysninger øker jevnt og trutt.

Avdeling personal og organisasjon startet med

pilotprosjekt i Lean, med fokus på rekruttering.

Kvalitetsarbeid og internkontroll

Kvalitetslosen er valgt som system for HMS

og kvalitet. Implementeringen fortsetter i

organisasjonen. Vi har ansatt ny HMS rådgiver

med ansvar for sikkerhet. Det er nå tatt tak i

informasjonssikkerhet, kamerabruk og

brannsikkerhet. Det har vært gjennomført

ROS-analyser på overordnet kommunalt nivå.

Sikkerhet vil bli prioritert framover.

Internkontroll har vi mye av, men det er viktig

å gå fra fragmentert til helhetlig og bygge et

system for internkontroll som skal støtte opp

og spille sammen med virksomhetsstyring. Det

finnes mye av rutiner, prosedyrer

dokumentasjon, håndbøker og reglement på

forskjellige områder. Disse er relatert både til

sektorovergripende og tjenestespesifikk

internkontroll. Det gjennomføres forskjellige

typer rapporteringer, særlig innen økonomi og

personal. Her kan blant annet nevnes årlig

HMS rapport, kvartalsvis rapportering på

sykefravær og overtid, samt månedlig

budsjettoppfølging. I tillegg driver

tjenesteområdet med såkalt tjenestespesifikk

internkontroll. Arbeidet med betryggende

kontroll vil fortsette som eget satsningsområde

i 2014. Dette for å sørge for at kommunen har

den ønskende utvikling samt at lover og regler

overholdes og omdømme og legitimitet

styrkers.

Lønnspolitikk

Sola kommune skal være konkurransedyktig

sammenlignet med nabokommunene i

lønnsnivå. Vi skal ikke være lønnsledende,

men vi har sagt at vi ønsker å kunne

konkurrere med nabokommunene Vi ser at

Stavanger og Sandnes går forbi lønnsmessig

for enkelte yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret var

et mellomoppgjør. Det ble gjennomført i god

tone.

Det har vært gjennomført flere § 5.3

forhandlinger etter HTA for å beholde og

rekruttere arbeidstakere.

NAV- ansatte ble, som gruppe, forhandlet

tilbake til kap.4 under oppgjøret.

Likestilling og lik lønn for likt arbeid er viktige

prinsipper for lønnsoppgjøret. Lønnspolitisk

plan slår fast at lønn skal oppleves forståelig,

rettferdig, rimelig og etterprøvbar for

medarbeiderne.

Nøkkeltall

Prosentvis fordeling av antall kvinner og menn

i ulike sektorer i Sola kommune per

31.12.2013 (pai-register)

Sektor

Kvinner

(i 2012) 2013

Menn Andel

kvinner

Totalt antall Endring

Totalt (1443) 1406 (306) 306 82 % (1749) 1712 -37

Administrasjon (53) 45 (25) 21 68 % (78) 66 -12

Oppvekst og kultur (769) 731 (160) 147 83 % (929) 878 -51

Levekår (568 ) 575 (47) 62 90 % (615) 637 +22

Samfunnsutvikling (53) 55 (74) 76 42 % (127) 131 +4

45

Tabellen viser at det på alle tjenesteområder,

bortsett fra Samfunnsutvikling, er overvekt av

kvinner. Tjenesteområde Levekår har en

kvinneandel på 90 %, mot 92 % i 2012.

Månedslønnsutvikling for kvinner og menn i

Sola kommune per 1. desember 2009 - 2013

Grunnlønn

2009

Grunnlønn

2010

Grunnlønn

2011

Grunnlønn

2012

Grunnlønn

2013

Endring grunnlønn

2012-2013

Alle 31 271 32 791 33 214 34.881 35 575 2 %

Kvinner 30 296 31 928 32 379 34.077 34 823 2 %

Menn 35 058 36 391 37 112 38.677 39 029 1 %

Tabellen viser at det har vært en positiv

lønnsutvikling totalt i kommunen.

Ansatte fordelt på kjønn, heltid og deltid. Tall

per 1. desember 2011 - 2013

2011 2012 2013

Antall

deltid

Antall

heltid

Prosentvis

andel

deltidsansatte

Antall

deltid

Antall

heltid

Prosentvis

andel

deltidsansatte

Antall

deltid

Antall

heltid

Prosentvis

andel

deltidsansatte

Kvinner 868 573 60 % 876 567 60.7 773 633 55

Menn 115 184 38 % 108 198 35.3 73 233 24

Alle 983 757 56 % 984 765 56.3 846 866 50

Tabellen viser at det fremdeles er kvinner som

hovedsakelig arbeider deltid i Sola kommune.

Deltidsproblematikken er prioritert både på

landsbasis og i kommunen. Det er derfor

hyggelig å se at trenden har snudd og at andel

deltidsansatte er redusert fra 56.3 % til 50 %.

Deltidsproblematikk vil være i fokus også i

2014.

Bemanningsutvikling

31.12.13 var det 1353 årsverk fordelt på 1712

ansatte. Tallet er noe lavere enn reelt antall

årsverk. Dette skyldes i hovedsak at noen

ansatte går ut i fødselspermisjon med redusert

stilling mens de erstattes med vikar i full

stilling. For vakante stillinger gjelder det

samme.

Det har vært sendt ut over 700 ansettelsesbrev i

2013, mot ca 500 året før. 2200 var inne på

Finn.no for å lese om ledige stillinger hos oss.

Det forteller om at det er bevegelse i

arbeidsstokken, og at ansatte flyter både

mellom kommunene og mellom offentlig og

privat.

Avdeling personal og organisasjon

Personal og organisasjon er sentral

stabstjeneste for hele organisasjonen,

bestående av flere team. Avdelingen har

allsidig ansvar for at ansettelser,

personalarbeid og avviklinger av arbeidsavtaler

foregår etter lov og regelverk.

Avdelingen har overordnet ansvar for

seniorpolitikk, rekruttering, personalsaker,

fagopplæring, HMS, IA, forhandlinger, leder-


46

og organisasjonsutvikling, kompetanse,

pensjon og forsikringer, wintid, HRM,

kopitorg og dokumentsenter. Nytt av året er

ansvar for erkjentlighet. Det var vel 50

personer som mottok erkjentlighetsgave i

2013.

Det har vært benyttet to eksterne firma til

rekruttering. Det er inngått rammeavtale med

leverandør av databriller, BHT, og

erkjentlighetsgaver (klokke og sølvvase).

Seniorpolitikk

Rammen for seniortiltak rettet mot

aldersgruppen 58 – 61 år er uendret. Ved

utgangen av 2013 hadde 198 personer inngått

seniorpolitiske avtaler med følgende fordeling:

Kategori Kvinner Menn Totalt

58 – 61 år (87) 86 (28) 22 (115)108

62 – 66 år (65) 68 (29)22 (94) 90

Tallene i klamme er fra 2012. Kommunen er

av de kommuner der ansatte tar ut minst AFP.

Samtidig ser vi at det er kostbare tiltak som

kanskje bør siktes mer inn mot behov. Det er

gjennomført både kurs og individuelle samtaler

om seniortiltak.

Fagopplæring

Opplæringskontoret hadde i 2013 budsjett til å

ha 9,4 lærlinger. Dette utgjør 19 stillinger

(100%), da Rogaland fylkeskommune gir

tilskudd til halve lærlinglønnen. Ved utgangen

av 2013 er 17 stillinger besatt fordelt som

følger på 1. og 2. års lærlinger:

Helsefag Barne- og ungdomsfag IKT-servicefag Sum

Kull 2012

(2. års lærlinger)

5 3 0 8

Kull 2013

(1. års lærlinger)

6 2 1 9

Samlet 17

Antall lærlinger per 31.12.2013 fordelt på kull og fagområde

I løpet av 2013 var det 9 lærlinger og 8 ansatte (praksiskandidater) som fullført fagbrevet sitt.

Helsefag Barne- og ungdomsfag Sum

Lærlinger (ordinære) 6 3 9

Ansatte (praksiskandidater) 5 3 8

Samlet 17

Antall lærlinger og ansatte som har fullført fagbrev i 2013.

Utviklingspermisjoner

Sola kommune har siden høsten 2007 gitt

ledere mulighet til å ta inntil fire måneders

utviklingspermisjon. To ledere er rapportert at

de har gjennomført permisjonen i 2013.

Overtid

Det har vært brukt 23 198 timer overtid. Det

jobbes kontinuerlig for å avgrense bruk av

overtid.

47

Sykefravær

Sykefravær i 2013 var på 7.4 %. Det er en liten

nedgang i forhold til 2012. (7.7 %)

For å få ned sykefraværet har vi hatt høyt

aktivitetsnivå. Målsettingen har både vært å få

ned sykefraværet ved å fremme god helse i

organisasjonen, men også å iverksette tiltak

overfor de som er syke. Organisasjonen har

hatt obligatorisk opplæring i

sykefraværsarbeidet. Målet på 6,5 % er ikke

nådd.

HMS

HMS skal være integrert i alt arbeid som skjer

i kommunen. Satsingsområder for HMS i

2013:

1. Kvalitetslosen – dokumentarkiv for

internkontroll (rutiner og prosedyrer)

2. Sikkerhet – brannsikkerhet,

bygningssikkerhet og dokumentsikkerhet.

(Fysisk og elektronisk dokumenthåndtering).

Målene med at alle skal ha lagt inn sine

grunnlagsdokumenter i Kvalitetslosen er ikke

nådd.

Risiko- og sårbarhetsanalyser

Det er gjennomført fem analyser i

Kvalitetslosens ROS - modul i 2013.

Gravide arbeidstakere

Eget revitalisert oppfølgingsprogram av

gravide ble gjennomført høsten 2013.

Utviklingsprogrammet ”Saman om

ein betre kommune”

Sola kommune trakk seg ut av

utviklingsprogrammet sommeren 2013.


48

Del 4 Brukere og tjenester

Sola kommune har levert gode tjenester i 2013. Det har vært stor fokus på

kvalitetsarbeid i barnehager. Det jobbes grundig på alle nivå i Solaskolen, noe som

gir gode resultater i form av høy læringsutbytte og høy trivsel hos elevene.

Tilbakemeldinger fra brukere av institusjonsplasser og deres pårørende er gode.

Sola kommune jobber fortsatt målrettet for å styrke egenomsorgsevnen i den eldre

befolkningen, noe som bidrar til at flere elde bor lenger hjemme. Kommunen har et

rikt og allsidig kulturliv med et godt tilbud til alle aldersgrupper samt gode anlegg

for fysisk aktivitet og naturopplevelse.

Tjenesteområde Oppvekst og Kultur

Barn og unge skal ha gode

oppvekstvilkår

Tjenesteområde Oppvekst og kultur skaper

trygge og inkluderende arenaer for barn og

unges utvikling og læring. Det legges vekt på

at barn og unge skal oppleve mestring. Arenaer

for barn og unge skal ha en atmosfære av

omsorg, respekt og tillit.

Tjenesteområdet består av 30 virksomheter og

en fagstab. Sola kommune har 11 grunnskoler,

voksenopplæring, 15 kommunale barnehager,

helsestasjon, barneverntjeneste og Pedagogisk

psykologisk tjeneste (PPT). Familiesenteret og

Sola Ungdomsteam er også tjenester under

tjenesteområdet Oppvekst og kultur.

Kommunen har i tillegg 17 ikke-kommunale

barnehager, samt avtale med åtte private

aktører om drift av skolefritidsordning.

Tjenesteområdet har tiltak på tvers av

virksomhetene for å nå målene om tidlig

intervensjon, kunne tilby gode og lett

tilgjengelige tiltak, styrke innsatsen for barn og

unge som utsettes for vold og overgrep, og

sikre god og effektiv samhandling mellom de

ulike virksomhetene.

Tidlig Innsats i barnehagene er en tverrfaglig

satsing hvor hjelpetjenestene PPT,

helsestasjon, barneverntjenesten og

49

ergo/fysioterapitjenesten går ut i barnehagene

for å observere og bistå barnehagene i

kvalitetsutvikling. Hensikten er å kunne gi et

godt barnehagetilbud tilpasset det enkelte barn,

og å kunne gi hjelp tidlig til dem som har

behov utover det barnehagen kan dekke.

Tverrfaglig konsultasjonsteam gir råd og

veiledning i saker som gjelder bekymring for

at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold

og overgrep. Ansatte og andre kan drøfte

problemstillinger i teamet for å få hjelp til å

avklare eller jobbe videre med en bekymring.

Konsultasjonsteamet har i løpet av året kurset

ansatte i barnehager, skoler, fritid og

hjelpetjenestene i handlingskompetanse ved

bekymring for at barn og unge er utsatt for

eller vitne til vold og overgrep i nære

omgivelser.

Økonomi:

Regnskap 2013 er justert for +/- 3 % for grunnskole netto kr 4,5 mill. for 2012 og 2013

Fagstab Oppvekst og kultur har et samlet

merforbruk på kr 3,3 mill.

Kr 0,4 mill. av merforbruket gjelder skoleskyss

og kr 0,6 mill. gjelder spesialpedagogiske

tjenester skolebarn fra andre kommuner/private

skoler.

Resultatet for private barnehager i 2013 viser

et netto merforbruk på kr 0,2 mill. Herav kr 4,7

mill i merforbruk i tilskudd private barnehager

og kr 4,5 mill i merinntekt som gjelder barn fra

andre kommuner med plass i private

barnehager i Sola kommune. Merforbruket på

kr 4,7 mill skyldes:

Merforbruk kommunale barnehager på ca

3 mill utgjør kr 11.820,- til små og kr

6.534,- til store barn i mertilskudd til

private barnehager.

Økning i tilskuddprosent/-gulv fra 94 % til

96 % høst utgjør ca kr 1 mill.

Endring i sammensetning årsmeldingene

2012 og 2013 store og små barn.

Økte pensjonsutgifter kr 1, 2 mill.

Klagesaker behandlet hos Fylkesmann

tilbake til 2011 som nå er ferdigbehandlet

og utbetalt i 2013 vedrørende tomtefeste ca

kr 1,3 mill og telling av barn pr 1.

september ca kr 0,2 mill.

Barn med spesialpedagogiske tjenester i

barnehage har samlet merforbruk kr 1,8 mill.

Barnehageskyss funksjonshemmede har

merforbruk på kr 0,1 mill.

Kontantstøtte utgjør kr 0,2 mill. mer enn

budsjettert. Dette skyldes at flere foresatte enn

budsjettert får kontantstøtte.

Årsmelding pr 15.12.13 viser at det er 85 barn

uten rett i private barnehager. Sola kommune

får ikke statlig støtte til barn uten rett til plass,

dette medfører en merkostnad for Sola

kommune. Private ordinære barnehager gir

tilbud til 451 små og 656 store barn pr

15.12.13.

Justert

budsjett

2013

Lønn og sosiale kostnader 20 732 21 001 17 976 -3 025 116,8

Andre driftsutgifter 156 231 190 255 181 378 -8 877 104,3

Sum driftsutgifter 176 963 211 256 199 354 -11 902 105,9

Driftsinntekter -32 253 -37 028 -28 394 8 634 130,4

Resultat 144 710 174 228 170 960 -3 268 101,9

Fagstab Oppvekst og kultur Regnskap

2012

Regnskap

2013

Avvik i kr Forbruk i

%


50

Barnehager

Hovedmål, kobling til kommuneplanen

Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon

som skal sees på som en god start på

utdanningsløpet der livslang læring og danning

er vesentlige begrep. Solabarnehagenes visjon

er: ”Nåtidens barnehage for fremtidens folk”,

og skal gjenspeile at en skal la barndommen få

ha sin egen verdi samtidig som en skal ruste

barnet for det som møter dem i fremtiden.

Omsorg, lek og læring er basisområdene for

barnehagen. Videre er barnehage som

institusjon viktig som et sosialpolitisk tiltak.

Basis for god utvikling og læring ligger i et

godt kvalifisert personell.

Tjeneste som leveres

Området består av 32 virksomheter; 17 ikke-

kommunale og 15 kommunale (derav 2

prosjekt med sammenslåinger i 2012-13), samt

to ikke-kommunale åpne barnehager.

Hovedoppgaven reguleres av bestemmelsene i

Barnehageloven av 2011. Per 31.12.2013 har

1971 barn barnehageplass i Sola. I tillegg går

ca. 70 barn i åpne barnehager. Vårt

tjenestetilbud inkluderer ordinært

barnehagetilbud og styrket barnehagetilbud for

barn med spesielle behov. Fagstab barnehage

har som hovedoppgave å bidra til utvikling av

virksomhetene i tråd med retningslinjene gitt

sentralt og lokalt. Fagstab barnehage utvikler

tjenestetilbudet og bistår virksomhetsledere,

brukere og aktuelle samarbeidspartnere med

driftsoppgaver og nødvendig koordinering for

hele barnehagefeltet. Sola kommune innehar

eierrollen for de kommunale barnehagene og

myndighetsrollen overfor alle både kommunale

og ikke-kommunale barnehager.

Mål og resultater i 2013

Barnehagebruksplan for 2013 -2023 ble vedtatt

i kommunestyret i desember 2013. Planen skal

rulleres hvert år der hovedoppdraget skal være

fremskriving og dimensjonering av tilbudet.

Sola kommune har innfridd retten til

barnehageplass § 12 a.

Kvalitetsplanen

”Den gode Sola-barnehagen” har Sola

kommune jobbet med i 2 år, og kommunale og

ikke-kommunale barnehager har fått et felles

fokus på faglig innhold. God kvalitet avhenger

av å ha godt kvalifisert personell i alle

stillingene.

Kompetanse

I 2013 var det 5 stk ansatte i Sola-barnehagene

som tok fagbrev i barne- og

ungdomsarbeiderfaget. Det ble også delt ut 5

rekrutteringsstipend. En har ikke lykkes med å

rekruttere nye barnehagelærere, og en har

innvilget 24 dispensasjoner omgjort til hele

stillinger pr 31.12.13.

Det spesialpedagogiske arbeidet

Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp har

økt fra 44 til 51 pr 31.12. Målet er god

ressursutnyttelse og budsjett i balanse, noe som

er utfordrende når behovet øker.

Flerkulturelt arbeid

Det er ca 200 barn i våre barnehager som har

begge foreldre fra andre land og som

kvalifiserer for to-språklig opplæring. Videre

er det ca 200 barn i tillegg som har en foreldre

med utlandsbakgrunn. Til sammen er ca 20 %

av barnehagebarna i denne kategorien. Den

andelen er så høy at det regnes som normalt å

forholde seg til barn fra andre kulturer.

Tilsyn i henhold til Barnehageloven

Barnehagemyndigheten har utført 10 stedlige

tilsyn. I tillegg har en tatt i bruk en digital

portal (barnehage.no) hvor barnehagene avgir

egenerklæringer.

51

Omstillingstiltak

Prøveprosjekt med å slå sammen fire små

barnehager til to mellomstore barnehager.

Tilbakemelding har vært positiv fra de interne

aktørene og fagforening.

Saken skal behandles politisk våren 2014.

Tidlig innsats

Alle barnehagene i Sola har nå fått opplæring

og har hatt en første gjennomgang av

programmet ”Tidlig innsats” med basis i

Øyvind Kvello. Programmet fortsetter med 8

barnehager hver pr. 31.12.

Analyse/refleksjon over resultatene

Ved hjelp av Barnehagebruksplanen har en

klart å få et styringsredskap for

dimensjoneringen av barnehagetilbudet.

Samtidig ser en at særlig de ikke-kommunale

barnehagene tar opp barn uten rett noe de ikke-

kommunale barnehagene kan gjøre ut fra sine

egne vedtekter.

Arbeidet med kvalitetsplanen har gitt både

kommunale og ikke-kommunale et felles faglig

fokus noe som ansees som viktig da alle

barnehagene i kommunen skal være viktige

samfunnsaktører og levere gode tjenester

overfor brukerne. Når det gjelder å få opp

andelen av ansatte med fagbrev, så er

kommunenpå god vei.

Men Sola kommune har ikke klart å rekruttere

nok barnehagelærere i alle stillingene.

Kommunen er med i GLØD-satsingen og har

laget handlingsplan for økt rekruttering som

involverer alle barnehagene, og hvor

omdømmebygging er et viktig tema. Avdeling

barnehage har en utfordring i forhold til det

spesialpedagogiske området. Det gjelder både

å få tak i kvalifiserte ressurspedagoger og å

møte et økende behov innenfor vedtatt

budsjett. Dette er et pågående arbeid.

Nøkkeltall Kostra

Sola kommune har høy prosent andel barn med

barnehageplass. I 2013 var det tilstrekkelig

antall plasser til barn med rett. Barn som har

plass i barnehager i Sola kommune men som er

bosatt i andre kommuner påvirker prosent

andel.

Sola har fortsatt høyere korrigerte brutto

driftsutgifter enn sammenlignbare kommuner

og Kostragruppe 13. Dette kan skyldes at Sola

kommune har flere barn i heltidsplass. I tillegg

viser Kostra at Sola kommune har høyere

utgifter til lokaler og skyss i forhold til

sammenlignbare kommuner.

2011 2012 2013

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

1124 Sola 95,4 97,8 98,0

1120 Klepp 85,8 91,6 91,0

1127 Randaberg 89,2 89,1 92,6

Kostragruppe 13 90,6 91,0 91,0

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn

i kommunal barnehage

1124 Sola 168 978 174 403 180 560

1120 Klepp 145 380 157 360 152 214

1127 Randaberg 154 047 169 993 170 517 Kostragruppe 13 149 546 157 935 163 757


52

Økonomi

Tallene i tabellen er inkludert alle typer tjenester budsjettert og regnskapsført på kommunale barnehager.

Kommunens budsjett for drift av kommunale

barnehager har merforbruk på 3,6 mill.

Merforbruket kan i hovedsak henføres til åtte

kommunale barnehager med merforbruk lønn,

vikarer og mat som i sum utgjør 3 millioner.

Spesial avdeling Røyneberg barnehage har

merforbruk på 0,2 mill. Kostnader til barn med

spesialpedagogiske behov er delvis

regnskapsført aktuell kommunal barnehage og

stab. Merforbruk regnskapsført kommunale

barnehager utgjør kr 0,4 mill.

Driftsinntekter inneholder alle inntekter, dvs.

foreldrebetaling, refusjoner fra NAV,

refusjoner fra staten/fylkesmann, interne

overføringer fra rådsmannsnivå (kompensasjon

foreldrebetaling) og mva kompensasjoner.

Avvik inntekter kommunale barnehager

skyldes i hovedsak NAV refusjoner på 7,5

mill. NAV refusjoner forklarer store deler av

merforbruk lønn og må ses sammen med avvik

lønn og drift. Dersom det benyttes egne ansatte

eller kommunale ringevikarer ved sykdom

regnskapsføres sykefravær på lønn og sosiale

kostnader. Kjøp av vikar fra bemanningsbyrå

regnskapsføres på drift og utgjør 1,9 mill i

2013.

Private barnehager – økonomisk likeverdig

behandling

Kommunale tilskudd til private barnehager er

omtalt under Fagstab Oppvekst og kultur.

Skoler, SFO, voksenopplæring


En skole med høy kvalitet på læringsarbeidet

og høyt læringstrykk er viktig i arbeidet med å

realisere målsettingen om barn og unges

mestring på trygge og inkluderende arenaer.

Gode skoler skapes der elevens læringsutbytte

defineres som skolens hovedmål og der

kvaliteten på læringsarbeidet i skolen utvikles

gjennom god trivsel og trygge skolemiljøer. I

tillegg prioriteres systematisk arbeid for å

utvikle skolen som en mobbefri arena med

tilrettelegging av et inkluderende klasse og

skolemiljø med vekt på respekt og toleranse.

Kvalitetssystemet ”Den gode Solaskolen” er

rammeverket for utvikling av kvalitet i

kommunens skoler. Her finnes kriterier for og

kjennetegn på god kvalitet innenfor skolens

ulike kvalitetsområder. Disse utvikles i nært

samarbeid mellom kommunen som skoleeier

og den enkelte skole. Felles kvalitetsområder

for perioden fram til 2015 er Vurdering for

læring og Klasseledelse.

Justert

budsjett

2013





Resultat 92 935 91 118 87 495 -3 623 104,1

Kommunale barnehager Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

53

Tjenester som leveres

Grunnskolen i Sola er organisert i 12

virksomheter med delegert ansvar og omfatter

11 skoler og Sola voksenopplæring. I tillegg er

Læringssenteret, Grannes Ressurssenter (for

elever med store funksjonshemninger) og

innføringsgrupper for minoritetsspråklige

elever en del av det samlede skoletilbudet. Det

er skolefritidsordning knyttet til alle skoler

med barnetrinn, fire av disse er kommunalt

drevet, de øvrige drives av private

driftsansvarlige. Det er nært samarbeid og

samhandling mellom fagstab skole i

rådmannens stab og skoleadministrasjonen ved

den enkelte skole.

Skolens hovedoppgaver:

• Ordinær grunnskoleopplæring som fører til

at Kunnskapsløftets kompetansemål

oppnås

• Spesialundervisning for elever uten

tilfredsstillende utbytte av den ordinære

opplæringen

• Særskilt språkopplæring for elever med

annet morsmål enn norsk / samisk

• Skolefritidsordning som gir omsorg og

tilsyn før og etter skoletid for barn på 1.-4.

trinn og for barn med særskilte behov på

1.-7.trinn.

• Voksenopplæring:

o Grunnskoleopplæring og

spesialundervisning på

grunnskolens område for voksne

og for minoritetsspråklige unge

mellom 16 og 20 år.

o Norskopplæring på ulike nivå for

innvandrere i og utenfor det

kommunale

introduksjonsprogrammet og for

arbeidsinnvandrere

• Fagstaben:

o utarbeider saker til politisk

behandling

o iverksetter sentrale og lokale

politiske vedtak

o bistår og følger opp skolene i

arbeidet med kvalitetsutvikling

o koordinerer tiltak som er felles for

virksomhetene

o ivaretar forvaltningsmessige

oppgaver knyttet til statlige midler

o følger opp partnerskapsartet

samarbeid med UiS,

kommunenettverk og andre

samarbeidspartnere

o refusjon/ enkeltvedtak vedrørende

elever i andre kommuner m.m.


Følgende målsettinger ble angitt for 2013:

Gjennomgang av kommunens tilbud til

nyankomne fra språklige minoriteter:

Egen sak behandlet i Utvalg for oppvekst

30.05.2013 (sak 15/13) vedrørende

organisering av dette opplæringstilbudet.

Foreslåtte endringer i tilbudet er ennå ikke

iverksatt da disse ikke ble prioritert i HØP

2014-2017.

Revisjon av kommunens veileder etter

Opplæringslovens § 9a-3 – Det

psykososiale miljøet.

Revidert veileder vedtatt i Utvalg for

oppvekst 30.05.2013 (sak 09/13)

Videreutvikle og tilpasse IKT plan for

skolene ved hjelp av IKT-ansvarlige og

andreressurspersoner på skolene

Ny og forbedret utgave av IKT-plan Sola

blir rullet ut i løpet av februar / mars

2014 (opprinnelig i løpet av januar).

Senter for IKT i utdanningen har overtatt

det overordnede ansvaret for ressursen, og

de tar sikte på å gi en mer inngående

veiledning om hvordan ressursen brukes,

blant annet gjennom videoinstruksjoner.

Foreldreressursen i den nye utgaven skal

også være forbedret.

Utarbeide kurs i Itslearning rettet mot

begynnere, viderekomne og avanserte

brukere.

Det er gjennomført nettverkssamlinger


54

med de IKT-ansvarlige på skolene, og IKT-

rådgiver har vært rundt på skolene som

ønsker det for å informere om og kurse i

læringsplattformen.

Starte arbeidet med å implementere

fagspesifikke kompetansemål i IKT plan

Sola kommune så snart de grunnleggende

digitale ferdighetene er på plass i

ressursen.

Det videre arbeid med dette avventes i

påvente av de sentrale endringer som

kommer i IKT-plan fra Senter for IKT i

utdanningen (se ovenfor). Endringene

Senter for IKT i utdanningen gjør nå er

blant annet et resultat av tilbakemeldinger

gitt fra Sola kommune.

Starte opp med MinId-pålogging på

Itslearning for foreldre. Avventes, ikke

budsjettmessig dekning for tiltaket.

Få til integrasjon mellom Oppad og

Itslearning slik at foreldre, lærere og elever

får informasjon på ett sted. Avventes, ikke

budsjettmessig dekning for tiltaket.

Holde kurs og implementere Vokal og Puls

på skolene – inkludert evt. innkjøp og

innarbeide system for oppfølging av

kommunens og skolenes

kartleggingsprøver. Det er avholdt kurs i

både Vokal og Puls både på lærer- og

ledernivå. I tillegg er de IKT-ansvarlige

blitt kurset i administratorrollen.

Avholde kartleggingsprøve i digitale

ferdigheter for 4. trinn våren 2013.

Alle skolene gjennomførte den offentlig

initierte digitale kartleggingsprøven

knyttet til kompetansemålene om digitale

ferdigheter. Prøven ble noe utsatt fra

UDIR, og tilgjengeligheten med hensyn til

resultatene ble begrenset til den enkelte

skole.

Følge opp kvalitetsområdene vurdering og

klasseledelse, - ferdigstille felles

kommunale kriterier for vurdering og

klasseledelse og utarbeide sak til utvalg for

oppvekst i mai. Stimulere til og legge til

rette for kompetanseheving i vurdering og

klasseledelse. Implementere kriterier for

god vurderingspraksis og rapportering på

utvikling.

Felles kommunale kriterier for god

kvalitet på klasseledelse og vurdering

er ferdigstilt.

Sak om kvalitetsarbeid i Den Gode

Solaskolen behandlet av Utvalg for

Oppvekst 05.12.2013.

Felles kommunal mal for kvalitetsplan

utarbeidet. Kvalitetsplaner skal

inneholde status og tiltak på feltene

klasseledelse og vurdering.

16 ansatte fra 5 skoler har deltatt på

kursrekke i klasseledelse i regi av

Universitetet i Stavanger våren 2013.

Rådmannen har arrangert

halvdagssamling om vurdering for alle

ansatte og heildagssamling for

styringsgruppene i vurdering for

læring i samarbeid med de fire andre

Jærkommunene.

Alle nyansatte lærere har fått tilbud

om tre samlinger om vurdering

inneværende skoleår.

Elevundersøkelsen er gjennomført på

7. og 10.trinn høsten 2013. Elevene

uttaler seg der om hvordan de

opplever klasseledelsen og

vurderingen som blir gitt. Økt trivsel

og økt tilfredshet med klasseledelse

som felles regelhåndtering og

medvirkning. Stabilt gode resultat på

kunnskap om mål. Tilbakemelding om

behov for økte utfordringer og bedre

arbeidsro. Tilstandsrapport 2013-

2014 beskriver dette mer detaljert.

Påbegynne arbeidet med å utarbeide felles

kommunale kriterier for skoleledelse. Ikke

påbegynt.

Videreutvikle rutiner for oppfølging av

skolene i tråd med kvalitetssystemet i ”Den

gode Solaskolen” med særlig fokus på

klasseledelse og vurdering. Plan for

kvalitetssamtaler mellom skoleeier og

skolene utarbeidet og den første samtalen

gjennomført i desember 2013. Rammene

for det videre kvalitetsarbeidet i skolen og

55

samhandlingen mellom skoleeier og

skolene ble politisk behandlet og vedtatt i

utvalg for oppvekst 05.12.2013 (sak

27/13).

Kvalitetssikre skolenes rutiner knyttet til

deltakelse og oppfølging av resultater i

elevundersøkelsen. Opplæring i bruk av

Dataprogrammene VOKAL og PULS .

Vokal er implementert på noen av skolene,

og de fleste skolene er godt i gang med å

legge inn data i ressursen. Det tar noe tid

å få bygget opp kartleggingsdata på

elevene, noe som gjør at det vil gå et år og

to før ressursen får full effekt. Dette er ikke

unikt for Sola kommune, men en del av

implementeringsprosessen av Vokal

generelt.

Puls er tatt i bruk av skoleledelsen for å

kartlegge skolens tilstand. Resultatene blir

brukt i forbindelse med kvalitetssamtalene

som skolesjefen for tiden gjennomfører. Få

skoler har brukt utviklingsmodulen i Puls

ennå, og det skyldes at man ikke i stor

kommet i gang med å lage tiltak knyttet til

kvalitetssamtalene.

Styrke skolenes arbeid med og prioritering

av lesing som grunnleggende ferdighet. 9

lærere begynte på videreutdanning i lesing

i august 2013. To av ungdomsskolene våre

har fokus på lesing som del av den statlige

satsingen for skolebasert

kompetanseutvikling på ungdomstrinnet.

Kurs i Leseutvikling og bruk av

kartleggingsskjema avholdt januar 2013

for ca 100 barneskolelærere.

Bistå og følge opp skolene på

ungdomstrinnet med implementeringen av

ungdomsskolestrategien ” Motivasjon og

mestring for bedre læring” . Alle tre

skolene med ungdomstrinn er i første pulje

av skoler som er godt i gang med

ungdomsskolesatsingen. Det er etablert

nært samarbeid i nettverk lokalt og

regionalt med UiS og HSH. Ressurslærere

i tråd med satsingen er tilsatt og det

etableres samarbeid med

utviklingsveileder for utdanningsregion

midt. Det vises også til sak behandlet i

utvalg for oppvekst 31.01.2013 (sak

05/13).

Planarbeid SFO – igangsette arbeid med

plan for tilsyn og kvalitetsplan for SFO.

Oppstart av tilsyn i en SFO i september

2013. Kvalitetsplan og plan for tilsyn ikke

påbegynt Haga Fritidshjem sa våren 2013

opp driftsavtalen med Sola kommune. Det

ble vedtatt at kommunen skulle overta

driften av ordningen, noe som ble iverksatt

fra 15.08.2013. Rådmannen har i tillegg

gjennomgått sine rutiner knyttet til kontroll

av opplysninger og utbetaling av ordinært

tilskudd og tilskudd til styrka bemanning.

Stimulere til at skolebruksplanens føringer

blir innlemmet i kommuneplanen, - rullere

skolebruksplanen. Arbeidet med rullering

av skolebruksplanen er ikke igangsatt i

2013.

Følge opp prioriteringer i kompetanseplan

for ansatte i skolen 2013-2015 og sørge for

at ansatte har nødvendig kompetanse.

97,8 % av undervisningspersonalet

har undervisningskompetanse for det

trinn / de fag de underviser på

inneværende skoleår. 6 årsverk fordelt

på tre av skolene har ikke godkjent

undervisningskompetanse for det

trinnet de underviser på.

Sju lærere fullførte videreutdanning i

lesing, engelsk og norsk sommeren

2013.

Seks lærere fullførte 15 studiepoengs

utdanning i veiledning av studenter

sommeren 2013.

En lærer fullførte 30 studiepoengs

videreutdanning i veiledning av

nyutdanna sommeren 2013 og tre

lærere er i gang med videreutdanning i

veiledning inneværende skoleår.

20 lærere startet opp videreutdanning

i engelsk, matematikk, kunst og

håndverk, mat og helse, norsk og


56

lesing i august 2013. Utdanningen skal

avsluttes juni 2014.

6 skoleledere begynte på rektorskolen i

august 2013. Studiet skal avsluttes

desember 2014.

Fire lærere har fått stipend til å ta

utdanning i flerkulturelt arbeid og i

ART- et program for å hjelpe elevene

til å mestre sinne og utvikle sosial

kompetanse.

Motivere skoler til å søke om å bli tildelt

partnerskapsavtale for praksisopplæring

med UIS for 2014-2018. Rådmannen har

videreformidlet informasjon fra UIS og

arrangert motivasjonslunsj for skoler som

vurderte å søke partnerskapsavtale med

UIS. Totalt seks skoler har sendt søknad

om partnerskap med UiS for neste

fireårsperiode.

Oppstart av pilotprosjektet Sterk og klar.

Prosjektet er etablert og ledes i regi av

SLT koordinator


Det arbeides profesjonelt og grundig på alle

nivå i Solaskolen. Dette gir stadig gode

resultater i form av høyt læringsutbytte og høy

trivsel hos elevene. Samtidig gir dette en god

beredskap til å møte de ulike utfordringene

som skolen stadig møter i form av både

sentrale justeringer og påbud, men også lokalt i

form av omstillingskrav og krav til økt

effektivitet i tjenestetilbudet. 2013 har i så

måte vært et spennende år med mange behov

for endring og tilpasninger. Høyt kompetente

medarbeidere i skolen samt stabile og stadig

mer profesjonelle skoleledere bidrar til at

skolene utvikler seg i kvalitativ riktig retning.

Rådmannen kommer tilbake med en nærmere

rapportering av kvaliteten i Solaskolen i

forbindelse med Tilstandsrapporten for 2013-

2014 som fremlegges i løpet av våren 2014.

GSI-statistikk 2013 2012 2011 2010

Antall elever barnetrinn 2295 2274 2253 2189

Antall elever ungdomstrinn 955 975 967 971

Antall elever grunnskole 3250 3249 3228 3221

Antall elever i skolefritidsordningen 879 897 888 812

Antall kontaktlærere 198 186 189 185

Antall årsverk undervisningspersonale 304 313 319 298

Antall elever per årsverk undervisn.personale 10,69 10,38 10,12 10,81

57

Nøkkeltall Kostra

Det finnes ikke tall for Kostragruppe 13 for gjennomsnittlige grunnskolepoeng

Sola kommune ligger som tidligere år over

gjennomsnittet i forhold til kommunegruppe

13 når det gjelder netto driftsutgifter til

grunnskolesektor per innbygger 6-15 år.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng

(avgangskarakter) for Sola kommune har økt

fra 2012 til 2031 og Sola har fortsatt best

resultat av de tre kommunene som

sammenlignes.

Når det gjelder andel barn med SFO-plass

ligger Sola litt under gjennomsnittet i samme

gruppe.

Økonomi

Virksomhetene hadde samlet et mindreforbruk

på kr 5,5 mill. Av dette henføres 4,35 mill. til

grunnskoledrift, og blir overført til 2014 ihht .

vedtak om +/- 3 % i grunnskolen, jf. k.sak

9/04. Skolene legger opp sin drift etter skoleår,

og denne forskyvningen er derfor naturlig. Åtte

skoler får overført midler fra 2013, mens tre

skoler må dekke inn merforbruket. De tre

sistnevnte skolene vil trenge særskilt

oppfølging for å oppnå budsjettbalanse i 2014.

For øvrig bidrar SFO til et merforbruk på ca

0,3 mill, mens voksenopplæringen har et

mindreforbruk på 0,83 mill. Mindreforbruket

ved voksenopplæringen har sammenheng med

refusjon for fremmedspråkundervisningen i

2013.

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215,

222, 223), per innbygger 6-15 år

1124 Sola 90 384 92 263 96 043

1120 Klepp 84 402 89 268 91 750

1127 Randaberg 88 778 96 098 101 041

Kostragruppe 13 85 470 89 326 92 090

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng

1124 Sola 42,4 40,8 41,7

1120 Klepp 38,4 38,7 39,6

1127 Randaberg 38,3 38,4 41,1

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat

SFO

1124 Sola 63,1 62,2 59,3

1120 Klepp 51,5 50,6 54,4

1127 Randaberg 56,8 58,5 60,8 Kostragruppe 13 66,7 66,7 66,3

Justert

budsjett

2013





Resultat 245 355 248 438 253 912 5 474 97,8

Skole, SFO, Voksenopplæring Regnskap

2012

Regnskap

2013


%


58

Barnevern Hovedmål, kobling til kommuneplanen

Barneverntjenesten bidrar sammen med andre

aktører i kommunen til at barn og unge i Sola

har et trygt og godt oppvekstmiljø.

Virksomheten bidrar til at de som trenger

hjelp, får riktig hjelp til rett tid.


Barneverntjenesten sine oppgaver er hjemlet i

Lov om barneverntjenester.

Barneverntjenesten har som målsetting å sikre

at barn og unge som lever under forhold som

kan skade deres helse og utvikling, får

nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Barneverntjenesten skal også samarbeide med

andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette

kan bidra til å løse oppgaver som er pålagt av

barnevernloven.

Gjennom forebyggende tiltak skal en bidra til

at foreldrene blir i stand til å gi det enkelte

barn god omsorg i hjemmet.

Barneverntjenesten skal sørge for at barn under

omsorg får gode omsorgstiltak. Videre skal

barnevernet forebygge problemutvikling hos

barn og unge i deres oppvekstmiljø og følge

opp barn og unge i en vanskelig livssituasjon.

Barneverntjenesten gjennomgår og vurderer

alle bekymringsmeldinger, utfører

undersøkelser og setter i verk tiltak innenfor

lovens frister og sikrer beredskap i forhold til

akuttsituasjoner. Hjelpetiltak og omsorgstiltak

etableres og følges opp i henhold til tiltaksplan.

Barneverntjenesten godkjenner fosterhjem,

fører tilsyn med barn plassert i fosterhjem og

behandler adopsjonssaker. Barneverntjenesten

har også ansvar for de enslige mindreårige som

kommunen tar i mot.


2013 2012 2011

Undersøkelser i alt 169 190 216

Avsluttede undersøkelser 137 166 188

Undersøkelser over 3 mnd 16 54 60

Barn med tiltak i løpet av

året

212 229 260

Bare hjelpetiltak 178 200 231

Omsorgstiltak 34 29 29

Bare tiltak i hjemmet 169 183 208

Tiltak utenfor hjemmet 41 46 52

Barn med tiltak pr 31.12 127 140 182

Bare hjelpetiltak 31.12 95 113 161

Omsorgstiltak 31.12 32 27 21

Bare tiltak i hjemmet 31.12 86 100 146

Tiltak utenfor hjemmet

31.12

41 40 36

Antall bekymringsmeldinger har vært rimelig

stabilt de siste tre årene. Det har vært en liten

nedgang i igangsatte undersøkelser. Det har

også dette året vært en liten nedgang i antall

barn med hjelpetiltak når en sammenligner tall

fra utgangen av året. Dette henger sammen

med at kommunen har evaluert tiltak og

avsluttet tiltak i de familier der det ikke lenger

er behov for hjelp av barneverntjenesten. I

løpet av 2013 deltok barneverntjenesten i KS

sitt evalueringsnettverk som har hatt fokus på

evaluering av de tiltak tjenesten har inne i

59

familiene. Dette har vært en vellykket satsning

der kommunen har klart å jobbe mer målrettet

og effektivt.

Sola kommune gjennomførte i løpet av første

halvår en omorganisering av tjenesten. Ansatte

gikk fra å være generalister til å bli spesialister.

Virksomheten er nå inndelt i team der hver

enkelt medarbeider har bedre forutsetninger for

å kunne mestre sine arbeidsoppgaver.

Barneverntjenesten har også fått bedre oversikt

over hvilke områder det må jobbes strukturert

med for å få en god kvalitet på arbeidet.

Omorganiseringen har også vært et tiltak for å

få ansatte til å bli værende i stillingene.

Barneverntjenesten har som målsetting å løse

enda flere oppgaver selv uten å måtte kjøpe

tjenester fra private aktører. Dette gjelder

særlig veiledning og oppfølging i hjemmet.

Dette har virksomheten klart bra i 2013.

Barneverntjenesten fikk tildelt 1,5 nye

stillinger fra staten i 2013. En stilling gikk til

tiltaksteamet. De jobber godt og får gode

tilbakemeldinger fra familier og fra

Fylkesnemndene når de vitner der.

Barneverntjenesten har fortsatt sitt

engasjement i tverrfaglige prosjekter som

Tidlig innsats og konsultasjonsteamet for vold

og overgrep i kommunen.

Den kommunale barneverntjenesten har ansvar

for å sikre barn og unge en tilstrekkelig god

omsorgssituasjon. Det er videre viktig å sette

inn tiltak på et tidlig tidspunkt, dette for å

forhindre en videre problemutvikling. For å

lykkes med dette arbeidet, er det viktig at

barneverntjenesten får melding på et tidlig

tidspunkt. Fra barneverntjenesten sin side,

fordrer det et tett og godt forhold til sine

samarbeidspartnere. Virksomheten er mye ute

og informerer om barneverntjenesten og har

samarbeidsavtaler med NAV, PPT, BUP,

Bufetat; samt med barneverntjenestene i

Sandnes, Randaberg og Gjesdal.


Når det settes inn tiltak i familien, er det

avgjørende at tiltaket har en kvalitet som sikrer

at barnets situasjon forbedres. Det fordrer også

at barneverntjenesten jevnlig evaluerer

tiltakene for å sikre at den positive utviklingen

skjer.

Dersom tiltak i hjemmet ikke bedrer

situasjonen til barnet kan et barn plasseres

utenfor hjemmet, det være seg i fosterhjem

eller i institusjon. Dette er tiltak som er

ressurskrevende både økonomisk, men også i

forbindelse med oppfølging.

Det er ofte omfattende tiltak som settes inn i

hjemmet for å hindre at barn må plasseres

utenfor hjemmet.

Barneverntjenesten har i 2013 fortsatt å jobbe

systematisk for sikre systematisk opplæring av

de ansatte. Barneverntjenesten i Sola har

sammen med Sandnes, Randaberg og Gjesdal

fått en stilling fra Fylkesmannen for å

koordinere opplæringen av ansatte i

barneverntjenestene. Dette er nå satt i system

og så langt er det bare gode tilbakemeldinger.


60

Nøkkeltall Kostra

Det finnes ikke tall for Kostragruppe 13 i 2012 for disse indikatorene

Netto driftsutgifter per barn i barnevernet viser

at Sola kommune har lavere kostnader enn

Kostragruppe 13 og Randaberg, men ligger

noe høyere enn Klepp.

Andel barn med tiltak i Sola sett i forhold til

innbyggertall er lavest i forhold til de

kommunene det er sammenlignet med.

Behandlingstid utover 3 mnd ligger fremdeles

høyt, men har gått ned fra 2012.

Økonomi

Tallene for 2013 viser at barnevernstjenesten går i tilnærmet balanse.

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252)

per barn i barnevernet

1124 Sola 77 765 82 902 88 985

1120 Klepp 98 884 106 670 88 144

1127 Randaberg 80 530 82 773 96 182

Kostragruppe 13 91 193 - 98 682

Andel barn med barnevernstiltak

ift. innbyggere 0-17 år

1124 Sola 4,1 3,6 2,9

1120 Klepp 3,3 3,4 3,7

1127 Randaberg 4,4 5,5 5,8

Kostragruppe 13 4,3 - 4,4

Andel undersøkelser med behandlingstid

over 3 måneder

1124 Sola 31,9 32,5 28,2

1120 Klepp 11,9 21,6 14,7

1127 Randaberg 12,9 9,2 6,5 Kostragruppe 13 20,6 - 24,4

Justert

budsjett

2013





Resultat 26 292 26 956 27 375 419 98,5

Barnevern Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

61

Helsestasjon


Helsestasjonen bidrar til å skape en trygg

oppvekst for barn og unge ved å utvikle høy

kvalitet på samspillet mellom foresatte og

kommunens arenaer, gjennom barn og unges

medvirkning og et høyt kompetansenivå hos

ansatte.


Helsestasjons- og skolehelsetjenestens

forebyggende tilbud til gravide, barn og unge

0-20 år, bidrar til å tilrettelegge for god fysisk,

psykisk og sosial helse gjennom tidlig innsats.

Virksomheten betjener 3 helsestasjoner, 11

barne- og ungdomsskoler, 1 videregående

skole og helsestasjon for ungdom (HFU).

Virksomhetens arbeid og tjenestetilbud er

hjemlet i Forskrift om helsefremmende og

forebyggende arbeid i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten og Forskrift om miljørettet

helsevern, Helse- og omsorgsloven,

Folkehelseloven og Smittevernloven.


Helsestasjonen.

Sola kommune deltok i ”Sjølmeldingstilsyn,

innhenting av opplysninger om helsestasjon for

barn 0-6 år”. Resultatet viste at kommunen

tilbyr tilfredsstillende tilbud sammenliknet

med andre kommuner i Rogaland. Det tilbys

12 av 15 anbefalte helsekontroller 0-6 år i

forhold til Veileder til forskrift.

Fødselstallene økte til 362, hvorav Tananger

økte med 31fødsler mer enn året før. Netto

tilflytting er betydelig i aldersgruppene 2-4-5

år, noe Kostra-tallene bekrefter.

Retningslinjer for veiing og måling i

helsestasjonen krever at alle nyfødte

kontrolleres med vekt og hodeomkrets måling

innen 7-10 dag etter hjemkomst. Det medfører

at alle nyfødte kommer til helsestasjonen rett

fra SUS, eller at helsesøster utfører tidlig

hjemmebesøk. Denne ekstra kontrollen er

arbeidskrevende, men gir mulighet for ”tidlig

innsats” og positiv utvikling for babyen og

familien.

Det gis populært tilbud om ammeveiledning på

helsestasjonen i Sola, og helsesøstre/jordmødre

tilstreber å inneha kompetansen som

”ammekyndig helsestasjon”. Alle får tilbud om

barselgruppe(tilbudet er bare på norsk). Det ble

gjennomført 31 barselgrupper med to treff på

helsestasjonene; hvorav 16 på Sola, 11 på

Tananger og 4 på Tjelta.

Flyktning helsesøster bistår familiene i ca.5 år

med tett oppfølging, deretter overføres barnet

til helsesøster på skolene som gir det vanlige

tilbudet. Helsestasjonen tilbyr

foreldrerådgivning i tidlig innsats for barn i

risiko (TIBIR), og deltar i tverrfaglig tidlig

innsats (TI) i barnehagene. Helsesøster er nå

koordinator for 15 individuelle planer (IP) for

barn med spesielle behov, en tidkrevende

tverrfaglig utfordring.


62

Jordmortjenesten/Svangerskapskontroll.

Det er jordmortilbud hver dag på Sola og faste

dager på Tananger helsestasjon. Antallet

svangerskapskontroller økte fra 1288-1481.

Det ble gjennomført 41 samtaler med jordmor i

”Gravid i jobb i Sola kommune”. Jordmor

tilbyr vanntrening for gravide på Sola helsehus

hver uke. Det ble gjennomført 9

”Mammaprat/fødselsprat”-grupper for

førstegangsgravide, med besøk sammen med

partner på fødeavdelingen. Jordmødrene gir

ammeveiledning til gravide og nybakte mødre,

og deltar fast i barselgruppene.

Skolehelsetjenesten.

Helsesøster har faste dager på alle barne- og

ungdomsskolene med fast program og

gruppetilbud. Etter nye faglige retningslinjer

for veiing og måling i skolen gjennomføres

høyde/vekt måling av alle elever i 3 og 8

klasse for å forebygge under/overvekt. I

samarbeid med Frisksenteret ble prosjektet

”Stor og sterk” startet opp med prosjektmidler

fra høsten 2013.

Helsestasjon for ungdom (HFU)

Det er tilbud med lege og helsesøster hver

mandag. Besøkstallende har økt fra 123-148

konsultasjoner, spesielt flere gutter møter nå.

Ungdommene som oppsøker tjenesten ønsker

for det meste veiledning i forhold til

prevensjon, testing for kjønnssykdommer,

graviditet og psykisk helse.

Tuberkulosekontroller.

Antall tuberkulosekontroller på helsestasjonen

med henvisninger til diagnosestasjonen for

videre oppfølging i tillegg til smitteoppsporing,

har økt fra 157-243 kontroller. Det har vært tre

store miljøundersøkelser med sju funn av latent

TBC, dvs. nysmittet uten å være syk, og det er

frivillig å ta i mot behandling. Tre barn fikk

forebyggende behandling. Helsesøster har

regelmessige møter med smittevernoverlegen

og godt samarbeid med tuberkulosekoordinator

på SUS ved diagnosestasjonen.

Psykisk helse.

Kartleggingen av mors psykiske helse på 6

ukers kontrollen til barnet gjennomføres som

tidligere. Foreldrene er positive til

helsestasjonens fokus på psykisk helse, noe

som er vesentlig i forhold til utvikling av godt

samspill og god tilknytning. Helsesøstre bruker

”psykologisk førstehjelp” som metode i møte

med elevene på skolene og noen deltar i

“Zippys venner”. Det er fast gruppetilbud for

”barn med to hjem” vår og høst. Programmet

”Alle har en psykisk helse” gjennomføres i

ungdomsskolen og ”Veiledning i psykisk

helse” (VIP) på videregående skole.

Familiekonsulent, klinisk rådgiver og PMTO

koordinator er nå organisert sammen med

tidligere ”Tunet” i ”Familiesenteret” på

Stangelandsenteret.


Det er fortsatt en utfordring at fødselstallet er

spesielt stort i sommerferiemånedene når

helsestasjonene også skal avvikle sommerferie.

Etter tidligere erfaringer, ble Tananger og

Tjelta helsestasjon stengt i 4-6 uker, mens Sola

var bemannet med helsesøstre og jordmor hele

sommeren. Helsestasjonen prioriterer nyfødte

og de minste barna, utenom gravide i denne

perioden. Til tross for ca 100 nyfødte i

feriemånedene, var foreldrene godt fornøyd

med tilbudet de fikk.

63

I tillegg til de faste helsekontrollene, har

helsestasjonene registrert 2500 ekstrakontroller

til barn 0-6 år. Det gjelder tilbud om ekstra

vektoppfølging, søvn, ammeveiledning,

motorikk, syn m.m. Det er også registrert 750

telefonhenvendelser.

I skolehelsetjenesten har helsesøstrene

registrert mer enn 1000 ekstrakontroller i tilegg

til de faste kontrollene, utenom 500 registrerte

telefonsamtaler. Det er et tydelig behov for

mer tilgjengelighet med ” åpen dør” på skolene

for ” tidlig innsats”.

De som jobber i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten har høy kompetanse og

lang erfaring og yter tjenester av høy faglig

kvalitet. Det er lavt sykefravær på tross av

utfordringer med hensyn til både lokaliteter og

lavere bemanning enn nasjonal

bemanningsnorm. Gjennom HMS arbeidet er

det stort fokus på arbeidsmiljøet.

Familiesenteret (organisatorisk

plassert i helsestasjonstjenesten)

Hovedmål, kobling til kommuneplan

Familiesenteret bidrar til å skape en trygg

oppvekst for barn og unge gjennom tidlig

innsats og ved å legge til rette for god fysisk og

psykisk helse hos den oppvoksende slekt.


Familiesenteret ble etablert i januar 2013.

Tilbud som tidligere har vært plassert i ulike

virksomheter ble da fysisk samlokalisert i

Stangelandsenteret. I løpet av første halvår ble

familiesenteret organisatorisk lagt til

virksomhet helsestasjon. Hensikten var å gjøre

det lettere for publikum og samarbeidspartnere

å finne fram til tilbudene, få et samordnet

inntak og fordeling av saker og felles faglig

utvikling.

Familiesenteret gir hjelp ved lette til moderate

psykiske vansker hos barn og unge,

samspillvansker i familien og vansker med

samarbeid og grensesetting. Der er 4,6 årsverk

klinisk rådgiver, familieterapeut og

foreldrerådgivere. Tilbudene er lett

tilgjengelige og blir tilpasset den enkeltes

behov. Lav terskel inn gir mulighet for å søke

hjelp på et tidlig stadium.

Mål og resultater 2013

I løpet av 2013 mottok familiesenteret

henvendelser i 206 saker. Familiene tok selv

kontakt i ca. 1/3 av sakene. I de øvrige saker er

det helsestasjon som henviser flest, deretter

barnehagene, barneverntjenesten og skolene.


Sammenslåing til ett familiesenter oppleves å

ha ført til riktigere fordeling av saker. Det er

også lettere å samarbeide i saker, slik at

familier får et best mulig tilpasset tilbud. Det

er positivt for faglig utvikling at tjenester som

ligger så tett opp til hverandre er samlet både

fysisk og organisatorisk.

At så mange familier selv tar kontakt kan

delvis forklares med at det er lettere å finne

fram til tilbudet nå, og delvis ved at mange

familier er opptatt av å søke hjelp.


64

Nøkkeltall Kostra

Netto driftsutgifter til forebygging,

helsestasjon og skolehelsetjeneste per

innbygger 0-20 år viser at Sola kommune

ligger høyere enn både Kostragruppe 13 og

Klepp, men lavere enn Randaberg. Dette er

nokså tilsvarende resultatet for 2012.

Resultatet for andel nyfødte med hjemmebesøk

innen to uker etter hjemmkomst viser et stabilt

nivå for Sola kommune. Sola ligger fortsatt

høyere enn Kostragruppe 13.

Økonomi

Resultatet for 2013 viser at Helsestasjon går i

tilnærmet balanse. Økning av netto

driftsutgifter fra 2012 til 2013 skyldes i

hovedsak Familiesenteret som ble etablert i

januar 2013.

Pedagogisk-/psykologisk tjeneste

(PPT)

Hovedmål, koblinger til kommuneplanen

Sola PPT er en tilgjengelig tjeneste for barn,

unge og voksne med særlige utviklings- og

opplæringsbehov. PPT bidrar til en trygg

oppvekst for barn og unge ved å utvikle

samspillet mellom foresatte og kommunens

arenaer, gjennom barn og unges medvirkning

og et høyt kompetansenivå hos ansatte.


PPT sine arbeidsoppgaver er hjemlet i § 5-6 i

opplæringslova:

Sakkyndig vurdering

Kompetanse- og organisasjonsutvikling

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons -

og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år.

1124 Sola 1 764 1 880 2 173

1120 Klepp 1 192 1 372 1 439

1127 Randaberg 1 570 1 845 1 923

Kostragruppe 13 1 543 1 725 1 788

Andel nyfødte med hjemmebesøk

innen to uker etter hjemkomst

1124 Sola 82,0 84,0 85,0

1120 Klepp 95,0 93,0 62,0

1127 Randaberg 84,0 78,0 86,0 Kostragruppe 13 80,0 77,0 81,0

Justert

budsjett

2013

Lønn og sosiale kostnader 11 984 13 929 13 420 -509 103,8

Andre driftsutgifter 706 803 730 -73 110,0

Sum driftsutgifter 12 689 14 732 14 150 -582 104,1

Driftsinntekter -1 006 -867 -206 661 420,9

Resultat 11 683 13 864 13 944 80 99,4

Helsestasjon Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

65


PPT har i 2013 vært involvert i følgende

tjenesteyting:

Intern kompetanseheving vedrørende

inkludering. PPT har arbeidet

kunnskapsbasert med hvordan skoler og

barnehager kan arbeide for å lage

læringsmiljøer for alle barn og unge.

Foreldreveiledning til foreldre som har

barn med særlige opplæringsbehov.

Større vektlegging av de systemrettede

tjenestene inn mot skoler og barnehager.

Her kan nevnes videreutvikling av de

spesialpedagogiske teamene, og

kollegabasert veiledning.

Deltakelse i tidlig innsats for barn i risiko(

TIBiR ). Forskningsprosjekt vedrørende

helhetlig forebygging og avhjelping av

atferdsproblemer hos barn, i regi

Atferdssenteret, Universitetet i Oslo.

Aktiv deltakelse i ulike råd/grupper som

oppvekstteam, kontaktgruppe

spesialundervisning / IKT, tverrfaglig

gruppe: barn som pårørende.

Arbeid i flere nettverk: Barn og unge med

minoritetsspråklig bakgrunn, Barn med

autisme, Alternativ støttende

kommunikasjon. Nettverksarbeid for

pedagoger som arbeider med barn med

autisme/asperger syndrom.

Deltakelse i Prosjektet “Tidlig Z” og

deltakelse i Konsultasjonsteam vedr.

bekymring for barn og unge som utsettes

for vold, overgrep eller kjønnslemlestelse.

Sakkyndig vurdering: PPT har kontinuerlig

fokus på å ha høy kvalitet på de

sakkyndige vurderingene, slik at disse kan

være til god hjelp for barnehager og skoler

i arbeidet med barn og unge med særlige

behov.

Kurs i tegn til tale og tegnspråklig

kommunikasjon.

Analyse og refleksjon over resultatene

I 2013 har PPT vært engasjert i til sammen 601

klientsaker. Nye henvisninger i 2013 var 135

mot 147 i 2012. PPT sitt økte fokus på de

systemrettede oppgavene har etter vår

vurdering bidratt til at de spesialpedagogiske

teamene i skoler og barnehager er blitt i stand

til å håndtere flere saker selv og ikke trenger å

henvise til PPT. Det er likevel en viss årlig

variasjon i antall klienthenvisninger til Sola

PPT. Tjenesten ser en økning i saker fra

barnehagesektoren og voksenopplæringen.

Sistnevnte er etter vår vurdering et resultat av

samhandlingsreformen. Brukere med

sammensatte behov søker i større grad enn

tidligere om tjenester fra voksenopplæringen.

I 2013 har det vært arbeidet med 67 registrerte

systemsaker i PPT (f.eks veiledning,

konsultasjon, kursing uten at enkeltbarn er

registrert som klienter hos PPT).

Økonomi

PPT Regnskap

2012

Regnskap

2013

Justert

budsjett

2013

Avvik i

kr

Forbruk

i %




Driftsinntekter -374 -109 0 109 -

Resultat 6 381 6 923 6 986 63 99,1

PPT går i balanse i 2013.

Sola Ungdomsteam


66

Sola Ungdomsteam

Hovedmål

Ungdomsteamets kriminalitetsforebyggende

tiltak avgrenses til de enkeltpersoner eller

grupper, i alderen 12-18 år, som har begynt å

utvikle problemer i en retning av en videre

negativ utvikling.

Ungdomsteamet skal på et tidlig tidspunkt

identifisere problemområder og utfordringer i

forhold til barn og unge i faresonen, og

iverksette lavterskeltiltak som bidrar til å

hindre og redusere kriminalitet. Dette vil

avlaste kommunens lovpålagte tjenester i

denne målgruppen.

Ungdomsteamet kriminal forebyggende tiltak

skjer i samordning med andre aktuelle lokale

kommunale virksomheter, private

næringsaktører, frivillige organisasjoner og

ikke minst barn/ unge med foresatte (SLT).

Ungdomsteamet vil være en pådriver i den

praktiske utførelsen av dette arbeidet.

Ungdomsteamet kan kontaktes direkte av alle

ulike kommunale instanser og barn/unge med

foresatte. Tjenestene er basert på tiltak som

kan vise til dokumenterte resultater eller

relevant teori og/eller tiltaksforskning hvor det

forventes en sannsynlig effekt.

Det lokale politiet og kommunen har en felles

visjon/målsetting; ”Alle mindreårige(15 – 18

år) bosatt i Sola kommune som er involvert

som mistenkt/siktet/domfelt i en straffbar

handling, skal i egnede straffesaker tilbys en

alternativ straffereaksjon.”


All vår involvering/tiltak er basert på

frivillighet og et aktivt skriftlig samtykke fra

barn/unge med foresatte. Ungdomsteamet skal

i første rekke kartlegge, opparbeide,

tilrettelegge og ofte være et sosialt vilkår gitt i

en ungdomskontrakt. Utover dette leverer

Ungdomsteamet en rekke tjenester/tiltak som

er tilpasset etter barns individuelle behov. Det

er den relasjonelle oppfølgningen av

ungdommene over tid som lager grunnlaget for

tjenestene.


Ungdomskontrakt

Mål: Ungdomsteamet skal tilrettelegge for

alternative straffereaksjoner gitt av politiet.

Dette innebærer kartlegging av egnede

individuelle sosiale vilkår som legges inn i en

bindende kontrakt mellom kommunen, politiet

og aktuelle ungdom over 15 år.

Resultater: Det er signert 3 nye kontrakter.

Dette er en markert nedgang fra i fjor.(15)

I samtlige slutt evalueringer i 2013 opplyser

ungdommene at kontrakt har vært nyttige for

dem. Flere sier at kontrakten har vært til hinder

for å velge å utføre en kriminell handling på

ny. Dette blir spesielt understreket av de

ungdommene som har fått kontrakt på

bakgrunn av besittelse/bruk av narkotika. Slike

tilbakemeldinger har gjort seg gjeldende siden

oppstarten i 2009. Det er meget få ungdommer

som begår nye straffbare handlinger etter endt

kontraktsperiode.

Ung i Jobb

Mål: Hjelpe ungdommer i målgruppen til å få

og mestre en deltids eller heltidsjobb som en

del av det kriminalforebyggende arbeidet i

Sola kommune. Oppstart 2013.

Ungdomsteamet og NAV har til sammen satt

av ressurser tilsvarende en 20 % stilling til

dette prosjektet.

Resultater: 5 ungdommer har fått jobb helt

eller delvis gjennom prosjektet.

Aktiv oppfølgning (Tall 2012 i parentes)

Ungdomsteamet har ved utgangen av 2013 en

aktiv oppfølgning av 34 ungdommer det er

knyttet en grad av bekymring rundt.(49). Av

disse utgjør nærmere 20,5 % jenter (40 %).

Gjennomsnittlig alder er 16,1 år (16,6 år).

Total antall gjennomførte hurtigtester

narkotika: 225 registreringer(238)

67

Refleksjon over resultatene

Sola lensmannskontor har gjennom store deler

av 2013 har hatt en redusert bemanning og som

følge av dette ikke vært i stand til å avdekke

nye straffbare handlinger i samme grad som

tidligere. Samtidig har ungdomsteamets

oppsøkende arbeid avdekket flere som har

ruset seg på narkotika og iverksatt egne tiltak.

Disse lovbruddene er ikke registrert som

straffesak hos politiet.

I prosjekt ”Ung Jobb” har kommunen erfart at

det trenges å jobbe frem en bedre relasjon til

arbeidsgivere i den hensikt å skape tillitt til oss

og aktuelle ungdom. Det mangler også litt på

informasjon og motivasjonsarbeidet rettet mot

potensielle arbeidsgivere. Det er i slutten av

2013 iverksatt ulike virkemidler for å møte

disse utfordringene, blant annet et tettere

samarbeid med det private næringslivet.

Rapporteringen viser en nedgang i antall

ungdommer som ungdomsteamet har hatt en

oppfølgning av ved utgangen av 2013. Antallet

vil naturlig variere noe fra år til år. Grad av

SLT, oppsøkende virksomhet av

ungdomsteamet/politiet og avsluttende saker

vil være av vesentlig betydning.

Ungdomsteamet medarbeidere blir i økende

grad involvert i problematikk knyttet til

psykisk helse (uro, angst, depresjon,

spiseforstyrrelser, selvskading) hos barn og

unge. Ofte av en slik art at vår involvering

ligger helt i randsonen for vår målgruppe.

Kommunen opplever utfordringer i

oppfølgning av barn i familier med

arbeidsinnvandrings bakgrunn. Skolevegring,

mistrivsel, isolasjon, rus og annen kriminalitet

gjør seg gjeldende og hvor en ser at det

tradisjonelle hjelpetilbudet ikke har

tilstrekkelig kriminalforebyggende effekt

Kultur, idrett og fritid

Kultursektoren omfatter kulturskolen,

biblioteket, kulturhuset, fritid, idrett og

allmennkultur.

Hovedmål, koblinger til kommuneplanen

Vi vil tilrettelegge for et samfunn som gir

mulighet for trivsel, trygghet og allsidig

utvikling. Kommunen skal være et kulturelt

kraftsenter der kulturskaping er en viktig del

av næringsutvikling, identitetsskapning,

livsutfoldelse og trivsel.


Kulturliv

Sola har et rikt og allsidig kulturliv med et

godt tilbud til alle aldersgrupper. En aktiv og

deltagende befolkning er en forutsetning for et

godt kulturliv i kommunen. Det er også

vesentlig for den generelle

samfunnsutviklingen. Et trygt lokalmiljø med

gode møteplasser styrker tilhørighet i området,

og gir grunnlag for gode opplevelser.

Befolkningsveksten og utbyggingen av nye

boligområder stiller krav til arealmessig

tilrettelegging for frivillige og kommunale

kulturaktører. Det er nødvendig å jobbe fram

gode løsninger for å imøtekomme den stigende

etterspørselen etter lokaler til ulike

kulturformål.

Barn og unge er satsningsområdet for det

kommunale kulturarbeidet. Den Kulturelle

Skolesekken har bidratt til skjellsettende møter

mellom barn og profesjonelle kunstnere. Sola

kulturhus er en viktig formidlingsarena i

kulturarbeidet. Gjennom kulturskoletilbud til

enkeltelever, konserter, danse- og

teaterforestillinger og skoleforestillinger legges

det til rette for at de unge skal kunne delta i det

lokale kulturlivet. Andre store aktører som


68

fremmer livskvalitet for barn og unge gjennom

sine ulike tilbud er frivillige lag og foreninger,

biblioteket og kommunens fritidsklubber for

ungdom.

Fritidskontaktordningen gir stadig flere

mennesker med bistandsbehov mulighet for å

oppleve en meningsfull fritid. Den store

økningen av brukere tilbudet fikk i 2012 har

fortsatt i 2013, og det er et stadig økende

behov for fritidskontakter.

Stiftelsene Sola Flyhistoriske museum og

Krigshistorisk museum Rogaland ble i 2012

konsolidert med Jærmuseet. Jærmuseet er

regionalt vitensenter for sørvestlandet og

regionmuseum for kommunene Randaberg,

Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå.

Lokalene som spesielt Krigshistorisk museum

har er i særdeles dårlig forfatning, og arbeidet

med samlokalisering i mer egnede lokaliteter i

Sømmevågen må gjennomføres.

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Sola kommune har gode anlegg for fysisk

aktivitet og naturopplevelser. Kommunens

strender, store friområder og andre grønne

områder ligger til rette for aktiv bruk.

Kommunen har en viktig rolle som planlegger

av gode nærmiljø og anlegg som kan gjøre det

lettere for alle å velge en aktiv livsstil.

Tilrettelegging av nye turveier, friområder og

anlegg for egenorganisert aktivitet bidrar til

fysisk aktivitet og friluftsliv for alle.

Handlingsplanen tilknyttet Kommunedelplan

for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

revideres årlig, og skal hovedrulleres i 2014. I

denne prioriteres bygging og utvikling av

større og mindre anlegg og bygg, samt områder

for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Sola

har mange aktive idrettslag som gir gode,

organiserte tilbud til barn og unge i

kommunen. Sola Idrettsråd er en god

samarbeidspartner for kommunen i utvikling

av gode arbeidsvilkår for idrettslagene våre, og

samarbeidet er formalisert gjennom en politisk

vedtatt samarbeidsavtale.

Frivillighet

Lag og foreninger i kommunen er sentrale og

viktige aktører for at befolkningen skal

oppleve at det er godt å vokse opp og bo i

kommunen. Kommunens rolle er å legge til

rette for et aktivt organisasjonsliv både

gjennom tilgang til lokaler eller andre arealer

til utøvelse, kompetanse og økonomi.

Det er utfordrende for frivillige aktører å legge

til rette for nye befolkningsgruppers deltagelse

i kulturaktiviteter. Flere frivillige aktører

holder til i eldre bygg som kan bli sanert i

tilknytning til utvikling av ny infrastruktur i

kommunen, og det arbeides med tiltak som

skal sikre god tilgang til egnede bygg for det

frivillige kulturlivet. I 2013 åpnet

Stangelandsenteret – et flerbrukshus for flere

kommunale tjenester. Deler av bygget huser

Sola frivilligsentral, som er en stiftelse med

formål om å være et bindeledd mellom de som

ønsker å yte frivillig innsats i nærmiljøet og de

som ønsker å motta slik innsats. Sentralen har

stor aktivitet og mange aktive, og innflyttingen

til Stangelandsenteret har medført betydelig

større aktivitet. Brakkene knyttet til

69

Stangelandssenteret samt den tidligere

rektorboligen, huser 3 frivillige lag.

Kultur og fritid

2013 har vært et år preget av endring for

kultursektoren. Kultur fikk ny organisatorisk

innplassering innen området oppvekst og

kultur. Samtidig ble det ansatt ny kultursjef

med overordet lederansvar for hele

kultursektor. Endringer gir mulighetsvinduer

for å gjennomgå både organisering og

strukturer, samtidig som den enkelte

virksomhet skal sørge for sunn økonomisk

drift. Samlet sett for hele sektoren er det vår

oppfatning at virksomhetene og staben har i

stor grad lykkes med dette. Det er etablert en

solid plattform for videre arbeid innen

kulturområdet kommunen håper å få stor glede

av i årene som kommer.

Analyse og refleksjoner over resultatene

Tjenesteområdet Kultur og fritid har gjennom

året 2013 arbeidet målrettet med

økonomistyringen og resultatet gjenspeiler at

virksomhetene samlet har lykkes.

Resultatet er oppnådd gjennom tydelige

prioriteringer, og ved nødvendige valg. Dette

er allikevel oppnådd uten at man mister fokus

på brukernes behov eller går på kompromiss

med kvaliteten på tilbudene.

Økonomi

Samlet sett er Kultur, idrett og fritid i balanse i

2013.

Fagstab kultur og idrett


Fagstab kultur og idrett har i 2013 gjennomgått

flere endringer. Ny kultursjef med overordnet

lederansvar for hele tjenesteområde kultur og

fritid tiltrådte 1. mars. Frem til dette fungerte

fritidssjef også som kultursjef.

Som et resultat av en gjennomgang av

organisasjonen og de enkelte virksomhetene

innen tjenesteområdet ble det besluttet å gjøre

en endring. Virksomheten Arrangement og

utleie ble fra 1.9 avviklet og overført til fagstab

kultur og idrett som et eget ansvarsområde -

Kulturhuset.

Tidligere kulturhussjef valgte våren 2013 å si

opp stillingen for å gå over i ny jobb, og ved

omorganiseringen ble denne stillingen omgjort.

Den daglige driften av kulturhuset forestås nå

av daglig leder, en utvidelse av ansvaret og

arbeidsoppgavene til tidligere teknisk leder.

Den vakante stillingshjemmel på kulturhuset

ble omgjort til markeds- og

kommunikasjonskonsulent, og ny medarbeider

begynte i stillingen 1.11.2013

Fagstaben ivaretar en rekke forvaltnings- og

utviklingsoppgaver innen idretts- og

kulturfeltet samt har ansvar for flere

driftsoppgaver.

Justert

budsjett

2013





Resultat 32 920 32 358 32 379 21 99,9

Kultur, Stab og virksomheter Regnskap

2012

Regnskap

2013


%


70

Mål og resultater i 2013:

”Rom for kultur” – kartleggingen som er

grunnlaget for planen ”Aktivitetshus i Sola

og Tananger; Lokaler til kultur og

fritidsformål 2011 – 2021” ble revidert i

2013 i henhold til plan om årlig rullering.

Retningslinjer for kommunal støtte og

stipender på kultur- og fritidsområdet ble

revidert i 2013 og nye retningslinjer er

vedtatt med virkning fra 1.1.14

Som et ledd i kommunens ”Frisk i friluft”-

prosjekt har Solaturene blitt tilrettelagt

med egen brosjyre og merkede løyper.

Solaturene 2014 var de fjortende i rekken.

Kulturhuset har vært igjennom et aktivt år

med høyt aktivitetsnivå, selv om det i 2013

ikke ble satt opp egenprodusert musikal.

Det har derimot vært høyt fokus på å legge

til rette for høy aktivitet for kommunens

egne lag og organisasjoner, kommunale

virksomheter og egne konserter, samt

styrke den kommersielle utleieaktiviteten.

For å styrke samhandlingen i

kulturavdelingen har det vært et mål å

samle alle ansatte under samme tak, dette

ble gjennomført i 2013 ved at to større rom

på kulturhuset ble bygget om til fire nye

kontorer for fritid og idrettsrådgiver.

Sola ruinkyrkje har befestet seg som en av

landets mest populære steder for vigsler,

og har også i 2013 hatt høy aktivitet som

konsertarena.

Arbeidet med ny kommunedelplan for

kultur 2014 – 2024 som også inkluderer en

ny kulturminnevernplan ble igangsatt i

2013 – målet er å fullføre dette arbeidet i

2014. Det samme gjelder en ny

kommunedelplan for idrett og fysisk

aktivitet.

Arbeidet med å samle Krigshistorisk og

Flyhistorisk museum i Sømmevågen tok et

langt steg i rett retning i 2013 ved at Sola

kommune på høsten 2013 godkjente kjøp

av deler av Sola sjø.

Arrangement og utleie


Sola kulturhus er kommunens kulturelle hjerte,

et samlingssted for kreativitet, utfoldelse,

opplevelser, mangfold, felleskap og kvalitet.

Kulturhuset skal romme aktivitet for alle

kommunes innbyggere, men ha et spesielt fokus

på aktivitet for og med barn og unge.


Kulturhuset var egen virksomhet (Arrangement

og utleie) frem til sommeren. Som beskrevet

tidligere har drift og organisering av

kulturhuset blitt endret i 2013 og er nå en del

av fagstab kultur som eget ansvarsområdet,

med egen daglig leder, med kultursjef som

overordnet ansvarlig.

Oppgavene til kulturhuset er de samme som

tidligere, drifte og fordele ledige lokaler i

kulturhuset og ruinkyrkja til kommunale

virksomheter, lag og organisasjoner og

profesjonelle arrangører/leietakere.

Administrasjonen for kulturhuset disponerer

også midlene i husleiestøtteordningen for

huset, og har et overordnet ansvar for å

kommunisere og markedsføre arrangementer

og aktiviteter i Sola kulturhus og Sola

ruinkyrkje.


2013 har igjen vært et aktivt år i kulturhuset.

Huset har vært arena for et stort mangfold i

uttrykk og arrangementer, med et totalt

besøkstall på 69 000 for egne arrangementer

for kulturhuset. Totalt ble det solgt 29 550

billetter til forestillinger og arrangementer på

huset.

Som tidligere år er det Barnas store julerevy

som er husets mest populære forestilling. I

2013 ble denne vist hele 40 ganger med hele

19 300 solgte billetter.

Året ellers har hatt mange flotte

arrangementer, det er verd å nevne

Kulturskolens jubileumsuke, Skolekorpset Sola

60 års jubileumskonsert, konserter med Tønes,

71

Odd Nordstoga, Jan Eggum, Ole Paus, Hanne

Sørvåg, Ungdommens kulturmønstring, Sola

Brass Band, Ole Edvard Antonsen,

Talentiaden, Teaterfestivalen, Unge Spor og

Reloaded.

Kulturhuset har og valgt ikke å produsere egne

musikaloppsetninger i 2013, men heller

fokusere på det å legge tilrette for og ikke

minst styrke de lokale produksjonene.

Gjennom ansettelse av egen markeds- og

kommunikasjonskonsulent er det i 2013 tatt

grep for å styrke vårt arbeid med

markedsføring og å utvikle en ny strategisk

kommunikasjonsplan.

Kulturhuset begynner å merke årene og i 2013

har det vært gjennomført en del meget

nødvendig vedlikehold som skifte av et større

vegg- og vindusfelt i kafeen, samt utskifting av

kjøleanlegget. Det er også gjort en ombygging

i administrasjonsdelen, samt startet en

nødvendig oppgradering av belysning og

møblementer.

Analyse/refleksjoner over resultatene

Det er ennå ledig kapasitet på dagtid i huset,

men det er en balansegang mellom aktivitet og

de faste personressursene huset rår over.

Et av årets arrangementer ble gjennomført med

støtte fra en ekstern samarbeidspartner, en

erfaring som begge parter fant formålstjenlig.

Dette er noe som kulturhuset vil søke å gjøre

mer av i årene fremover.

Økonomi

Kulturhuset har gjennom hele 2013 jobbet

målrettet med økonomistyring. Huset har i

store perioder i 2013 hatt en vakant stilling,

noe som også reflekteres i resultatet.

Sola kulturskole.


Å gi rom for livsglede for barn og ungdom er

en av de aller viktigste pedagogiske oppgavene

vi står overfor. Kulturskolen har her en sentral

rolle og et stort ansvar.Kulturskole for alle.

Tjenester som leveres.

Undervisning i musikk, kulturskoletimen,

dans og drama.

Samarbeid med skoler, barnehager, den

kulturelle skolesekken samt lag og

foreninger.

Arrangere konserter og teaterforestillinger.


Kulturskolen hadde pr 1.10.13 registrert 1200

elevplasser. Søkertallene til kulturskolen var i

2013 på 652. I tillegg var det 274 søkere til

kulturskoletimen.

Etter elevopptak var det 444 på venteliste,

tallene for 2012 var 377. Ved årsslutt var

Justert

budsjett

2013





Resultat 3 314 1 482 1 734 252 85,5

Arrangement og utleie Regnskap

2012

Regnskap

2013


%


72

ventelisten redusert til 340. Teaterfestivalen

ble også i 2013 årets høydepunkt. Dette er et

samarbeidsprosjekt sammen med Stavanger

Kulturskole og Sola kulturhus. 23 forestillinger

med 350 involverte elever og 1500 besøkende

var imponerende.

Høsten 2013 startet kulturskolen med

kulturskoletimen. Dette er et tilbud til alle 2.-4.

klassinger i SFO tiden. 274 elever har fått

tilbud i dans, drama og musikk. Responsen fra

foreldre, skoler og SFO har vært positiv.

Regjeringen vedtok i høsten 2013 ikke å

videreføre tilbudet for skoleåret 2014/15, og

det ble heller ikke bevilget midler til prosjektet

i 2014 budsjettet.

I juni feiret kulturskolen sitt 40 års jubileum

med mange konserter og arrangement, en svært

vellykket feiring!

Ellers var det som vanlig flere opptredener på

aldershjem, sykehjem, hoteller, SR bank, DPS

samt foreninger og lag. De tre skolekorpsene i

kommunen har gjort det svært bra i

konkurranser for skolekorps, Stavanger Open

og i kretsmesterskap.

Kulturskolen har også dette året videreført

samarbeidet med barnehagene i Sola.

Barnehagepersonalet i tre barnehager har fått

oppfølging og veiledning av to

musikkpedagoger til å øke bruken av musikk i

barnehagene. Dette har vært et vellykket

prosjekt som kulturskolen ønsker å fortsette

med, slik at kulturskolen etter hvert kan bidra

til å gi alle barnehagebarn i Sola et godt

opplæringstilbud.

Analyse/refleksjoner over resultatene

Den økte interessen for Sola kulturskole er

gledelig. Samtidig er det også en stor

utfordring å få plass til alle. For å kunne gi

kulturskoletilbud til flere barn og unge vil det

være behov for flere tilrettelagte rom for

undervisning og oppsetninger for dans, teater

og visuell kunst og til ulike større

samspillgrupper.

Nøkkeltall Kostra

Sola kommune har et høyere nivå på netto

driftsutgifter til kommunale musikk- og

kultuskoler per innbygger 6-15 år enn Klepp,

Randaberg og Kostragruppe 13.

Sammenligning av foreldrebetalingen for

kulturskoletjenestene med nabokommunene

Klepp og Randaberg viser at Sola ligger nokså

likt med disse.

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og

kulturskoler, per innbygger 6-15 år

1124 Sola 2 645 2 771 2 930

1120 Klepp 1 294 1 391 1 488

1127 Randaberg 2 035 2 424 2 624 Kostragruppe 13 1 576 1 674 1 827

73

Økonomi

Det økonomiske resultatet for kulturskolen

viser balanse i 2013.

Sola folkebibliotek


A4: Det skal legges til rette for at livskvaliteten

for alle innbyggere styrkes gjennom aktivt

samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i

et trygt lokalmiljø.

B3: Kommunen skaper en trygg oppvekst for

barn og unge ved å inkludere alle og legge til

rette for læring og lek gjennom høy kvalitet på

barnehage, skole og fritidsaktiviteter.

C2: Kommunen skal ha en lett tilgjengelig

bibliotek- og informasjonstjeneste som gir et

tilbud tilpasset den enkelte brukers nivå og

behov.

D2: Sola kommune skal til enhver tid ha et

godt omdømme blant brukere, arbeidstakere

og i offentligheten.


Sola folkebibliotek skal gjøre bibliotek og

informasjonstjenester tilgjengelig for Sola

kommunes innbyggere på en effektiv måte,

tilpasset brukernes nivå og behov.

Biblioteket utøver litteratur- og

kulturformidling, læring og informasjon.

Særlig prioritet har tiltak som fremmer

leseglede og leseferdighet, spesielt blant barn

og unge (skoleelever og studenter). Økende

digitalisering av informasjonskilder gjør at

biblioteket må sikre brukerne tilgang på

kunnskaps- og kulturkilder via nett og andre

media.

Sola folkebibliotek (6,59 årsverk), Tananger

bibliotek (1,78 årsverk), bibliotektjeneste

Ekofisk (0,2 årsverk), totalt 8,57 årsverk.


Biblioteket hadde 118 arrangement i 2013.

med totalt 2723 deltagere. 48 arrangement for

barn, 20 for voksne og 50 klassebesøk. I snitt

var det 23 besøkende per arrangement.

I skolens vinter- og høstferie hadde biblioteket

arrangement for barn i samarbeid med Sandnes

bibliotek. 2 vinterferiearrangement med totalt

70 besøkende og 2 høstferiearrangement med

totalt 110 besøkende.

Torsdag kveld på biblioteket er barnas kveld,

med spesielle arrangement myntet på barn,

”Bokridderne”. Det leses høyt fra en bok, i

tillegg er det forskjellige aktiviteter med barna

som leker, spill og lage kort, kalender etc.

Justert

budsjett

2013




Driftsinntekter -3 120 -2 906 -2 184 722 133,1

Resultat 8 358 8 835 8 853 18 99,8

Kulturskole Regnskap

2012

Regnskap

2013


%


74

Hver vår og høst inviteres skolene i Sola til

besøk på biblioteket. Om høsten inviteres 3. og

8. klasse, om våren inviteres 1. og 5. klasse. De

får høre på bokprat om kjekke bøker og

orientering om biblioteket. Barnehagene i Sola

blir invitert til bibliotekbesøk, annen hver

onsdag er det barnetime for de små.

Det interkommunale samarbeidet Jærbiblioteka

(Sola, Klepp og Time) har nå fungert 3 år.

Transport av bøker mellom bibliotekene går

hver dag, det utføres av Norsk

Bibliotektransport. 9178 bøker, lydbøker,

tidsskrift og filmer ble transportert mellom de

fire bibliotekene i 2013.

Høsten 2013 ble ny internettside for

Jærbiblioteka ferdig, lanseringsdato var 1.

oktober. www.jarbiblioteka.no

Biblioteket fikk i 2013 en tilleggsbevilgning

fra Nasjonalbiblioteket til videre arbeid med

Den kulturelle nistepakka, og biblioteket

fortsatte med bedriftsbesøk med bokprat og

utlån av bøker på 4 bedrifter fram til

sommeren. Prosjektet ble avsluttet høsten

2013.

Utlån og besøk


Biblioteket har en nedgang i utlån på 0,6% i

2013 og nedgang i besøk på 9,2%. Utlån av

bøker og andre media har gått relativt lite ned i

forhold til trender både nasjonalt og

internasjonalt. Men det observeres stor bruk av

bibliotekets PCer, skoleelever som gjør lekser,

foreldre som venter på barn i Kulturskolen,

lesing av tidsskrift og aviser, uten at det finnes

noen statistikk på dette.

Den største nedgangen i besøk er på Tananger

bibliotek. Dette har sannsynligvis en

sammenheng med at Tanangerhallen er uten

vaktmester, det er ikke mulig for uorganisert

barn og ungdom å oppholde seg i hallen på

samme måte som før.

Økonomi

Bibliotek Regnskap

2012

Regnskap

2013

Justert

budsjett

2013

Avvik i

kr

Forbruk

i %


Andre driftsutgifter 1 413 1 336 1 217 -119 109,8


Driftsinntekter -666 -834 -299 535 278,9

Resultat 5 795 5 797 5 917 120 98,0

Det økonomiske resultatet for Sola folkebibliotek viser tilnærmet balanse i 2013.

Utlån 2013

Utlån 2012

Endring i utlån fra 2012

Besøk 2013

Besøk 2012

Endring i besøk fra 2012

Sola 99 905 99 934 -0,03% 83 206 87 193 -4,6%

Tananger og Ekofisk

31 412 32 190 -2,4% 33 237 41 074 -19,1%

Totalt 131 317 132 124 -0,6% 116 443 12 8267 -9,2%

http://www.jarbiblioteka.no/

75

Fritid


Vi skaper gode oppvekstvilkår gjennom

inkluderende og trygge arenaer for barn og

unges utvikling og læring i en atmosfære av

omsorg, respekt og tillit

Være med å skape, utvikle og opprettholde

meningsfulle fritids- og kulturaktiviteter for

barn og unge i kommunen, samt arbeide for at

mennesker med bistandsbehov får oppleve en

meningsfull fritid.


Tre fritidsklubber for ungdom, mobil

musikkopplæring, Bandskole, lys og lyd,

koordinering av rusfrie helgetilbud for

ungdom, To fritidsklubber for mennesker med

psykisk utviklingshemming,

fritidskontakttjeneste med 3-delt tilbud

(individuelle fritidskontakter, deltagelse i

gruppe og inkludering i frivillige lag)

Ungdommens kulturmønstring for ungdom,

Talentiade for mennesker med

utviklingshemming, Drageverksteder og

Dragefest for familier, diverse ferieprosjekt for

ungdom, medvirkningsarbeid for ungdom,

saksbehandling av tilskuddsordninger og

diverse fritidsrelaterte tiltak, flerkulturelt

arbeid, internasjonalt barn og ungdomsarbeid,

tverrfaglig samarbeid.


Ukentlige aktivitetstilbud for ungdom Fritidskontakttjenesten – antall vedtak pr.31.12.13

Tiltak Besøk pr.

åpn.kveld

Alder Antall

vedtak

Antall med

ind.kontakt

Antall i

grupper/FmB

Antall

på

vent

Dysjaland FK 28 0 -17 37 24 10 1

Sola FK 22 18-25 20 15 4 1

Tananger FK 22 26-49 21 17 3 4

Film/band/ grupper 20/38/110 50-66 17 14 1 0

Onsdagsklubb 38 67-90 7 7 0 0

Fredagsklubb 29 Sum 102 77 18/1 6

Arrangement/ prosjektbasert aktivitet

Fritid har i løpet av 2013 stått for en rekke

ulike arrangementer og prosjekter; På større

helgetilbud for ungdom var det 73 besøkende,

Ungdommens kulturmønstring på Sola hadde

43 deltagere, Sola fikk for øvrig pris som årets

turbokommune i Rogaland i forbindelse med

fylkearrangementet for UKM, Sommertilbudet

for ungdom hadde 35 deltakere, det ble

arrangert høstworkshop med ulike

fritidsaktiviteter for alle nye 8.klassingene i

Tananger, det var mellom 500 og 600

dragebyggere på drageverkstedet, 3000 –

40000 besøkende på Dragefestivalen,

Talentiaden for mennesker med psykisk

utviklingshemning hadde 53 deltagere og 300

publikummere. Dette er bare noen av de ulike

arrangementene og aktivitetene i regi av Fritid.


Ungdomstilbudet: Sett over år har besøkstall

ved prosjektbasert aktivitet økt, mens

besøkstall i det åpne tilbudet er synkende.

Virksomheten jobber aktivt med

endringsprosesser for å få ressursene styrt dit

behovet er størst, og gjøre organisasjonen

fleksibel nok til å ivareta skiftende behov.

Fritidskontakttjenesten: Fra 2013 utøves

tjenestene også etter vedtak fra barnevernet.

Generelt øker antall vedtak om

aktivitetsgrupper, men de fleste brukere har

behov for individuell oppfølging.

Det er i løpet av 2013 flere vedtak knyttet til

psykisk helse. Dette gjelder alle aldersgrupper,

og det forventes ytterligere vekst fremover.


76

Økonomi

Budsjettet for fritidskontakter ble styrket med

kr 500.000 ved behandling av sak om

budsjettoppfølging pr. 31.08.13. Tjenesten har

likevel et ytterligere merforbruk på kr 164.000.

Innsparinger på øvrig fritidsarbeid gjør at

merforbruket for Fritid samlet sett ble kun kr

58.000 i 2013.

Justert

budsjett

2013




Driftsinntekter -856 -965 -129 836 748,1

Resultat 10 085 10 799 10 741 -58 100,5

Fritid Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

77

Tjenesteområde Levekår

Tjenesteområde Levekår består av åtte

virksomheter samt stabsfunksjoner. Det blir

gitt tjenester innen pleie og omsorg, psykiatri,

behandling, rehabilitering og sosiale tjenester.


1: Det skal ytes pleie – og

omsorgstjenester ut fra

individuelle behov, og

tjenestene skal bidra til å

opprettholde livskvalitet.

2: Det skal fremmes

økonomisk og sosial

trygghet ved å hjelpe

personer over vanskelige

livssituasjoner.

3: Det skal arbeides

med forebyggende

arbeid på ulike felt for å

bidra til at innbyggerne

har best mulig helse.

4: Det skal legges til rette for at

livskvaliteten for alle innbyggerne

styrkes gjennom aktivt

samfunnsengasjement og kulturell

deltakelse i et trygt lokalmiljø.

Fagstab levekår


Staben har hovedansvar for strategisk

utviklingsarbeid, helhetlig styring, oppfølging

av drift og tjenesteutvikling. Miljørettet

helsevern, kommuneoverlege og ulike

legefunksjoner tilhører også stabens

ansvarsområde. I tillegg er rådgiver i

folkehelse knyttet til stab levekår.


Tilsyn

Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2013 syv

tilsyn i ulike deler av tjenesteområdet.

Hensikten med tilsynet var særlig å se på

hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalget

samarbeider for å skape gode

arbeidsbetingelser. Det ble gitt gode

tilbakemeldinger på hvordan samarbeidet er

strukturert og fungerer. Pålegg om tiltak ble

gitt på å gjennomføre risiko- og

sårbarhetsanalyse på Soltun, innføre arbeidstøy

i hjemmetjenestene, og lage en mer detaljert

plan for bistand av bedriftshelsetjenesten.

Legetjeneste

Tjenesten som kommuneoverlege ble første

halvår kjøpt av Stavanger kommune og

deretter løst med en midlertidig ansettelse.

Med så lite ressurser det har vært til de

samfunnsmedisinske oppgavene, så har det

bare vært de aller viktigste oppgavene som har

blitt prioritert. En ny fastlegehjemmel ble

besatt og med det har kommunen 19 leger

fordelt på syv kontorer. At en 2013 kom i mål

med å få etablert elektronisk kommunikasjon

mellom legekontorene og hjemmetjenestene/

institusjonene gjør samarbeidet enklere.

Folkehelsearbeid

Arbeid med å forankre folkehelsearbeidet i alt

kommunalt planarbeid er godt i gang. (Se

beskrivelse i del 1). Publikumsforedragene

fortsatte i 2013 som et utadrettet tiltak for å

spre kunnskap om folkehelse og skape dialog.

Nytt av året var seniordrøsen. Et månedlig

tilbud til pensjonister med mål om å bidra til

kunnskap og dialog med innbyggerne for at de

i størst mulig grad skal få en god alderdom.

Miljørettet helsevern

Det gjøres planmessig tilsyn ved skoler,

barnehager og SFO. Resultatet er at alle

skolene nå har godkjenning etter forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og skoler, to

barnehager og to SFO mangler foreløpig

godkjenning.

Det ble også gjennomført tilsyn ved andre

virksomheter, gitt helsefaglige

høringsuttalelser til en rekke

reguleringsbestemmelser, koordinert måling av


78

badevannskvalitet og gitt tilbud om

radonmålinger.

Bestillerkontoret

Alle henvendelser om pleie- og

omsorgstjenester i Sola går gjennom

Bestillerkontoret. Her gis en grundig vurdering

av søknadene før vedtak fattes.

Saksbehandlingen har økt betydelig etter

innføring av samhandlingsreformen. En har

ofte bare noe få timer til å vurdere og

planlegge kommunens tjenestetilbud når

pasienter skrives ut fra sykehuset.

Antallet brukere tildelt omsorgslønn har de

siste årene ligget stabilt mellom 30 og 40.

Antallet som har brukerstyrt personlig assistent

er også stabilt på 7.

Sett i forhold til alle enkeltvedtak som ble

fattet i 2013 (ca. 3000), var det få avslag på

tjenester (34) og få klager (7).

Analyse / refleksjon over resultatene

Oppgavene i staben spenner over et svært vidt

felt. Dette året har utviklingsarbeidet gått noe

senere enn planlagt fordi staben av ulike

grunner har vært redusert. Spesielt har en

kommet noe kortere enn forventet med

videreutviklingen av de nye tiltakene knyttet til

samhandlingsreformen.

Aktiviteten på Stangelandsenteret har økt

gjennom året og det utvikler seg nå et

spennende samarbeid mellom virksomhetene

og med frivillige.

For første gang øvde kommunen på å opprette

”Senter for evakuerte og pårørende” i en

beredskapsøvelse. Øvelsen viste at mye

fungerte, og den ga også verdifull erfaring til

beredskapsarbeidet videre.

Økonomi

Fagstab levekår Regnskap

2012

Regnskap

2013

Justert

budsjett

2013

Avvik i

kr

Forbruk

i %

Lønn og sosiale kostnader 12 097 12 593 13 769 1 176 91,5



Driftsinntekter -30 549 -31 466 -32 351 -885 97,3

Resultat 21 243 25 582 23 292 -2 290 109,8

Samlet netto merforbruk for Fagstab levekår er

på kr 2,3 mill. i 2013. Dette skyldes flere

forhold. Utgiftene til kommunal

medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble

kr 1,2 mill. mer enn budsjettert, men med et

mindreforbruk på utskrivningsklare pasienter

på 0,5 mill. ble det totale avviket her på kr 0,7

mill. I tillegg ble utgifter til hjemmeavlastning

kr 0,7 mill høyere enn budsjettert, refusjonen

fra staten for ressurskrevende brukere ble kr

3,1 mill lavere enn budsjettert, og refusjonen

for turnuslegenes arbeid endte på kr 0,8 mill.

under budsjett. Det er et mindreforbruk på

administrativ ledelse på kr 0,9 mill som i

hovedsak kommer av prosjektmidler som ikke

var budsjettert. I tillegg kommer

mindreforbruk på omsorgslønn på kr 1,0 mill.

På folkehelsearbeid er det et mindreforbruk på

kr 0,5 mill. pga et lavere aktivitetsnivå enn

planlagt i tillegg er det et mindreforbruk på

kommunelege på 0,2 mill.

79

Institusjonene


Institusjonstjenestene inkluderer Soltun

alderspensjonat, de to sykehjemmene

(Tananger og Sola) samt avlastnings- og

barneboligen.

Formålet med institusjonene er å gi et bo, pleie

og behandlingstilbud til dem som av

helsemessige årsaker ikke er i stand til å bo i

eget hjem.


Målet for de tre institusjonene for voksne var å

sikre optimal bruk av plassene. En indikator på

det kan være at en høy andel langtidspasienter

har et omfattende bistandsbehov, at det er de

med størst behov for heldøgnstjenester som får

plass.

I følge IPLOS, (nasjonal pleie- og

omsorgstatistikk) er kommunens tall slik pr.

31.12.2013:

Endringen de siste årene viser at

brukergruppen i institusjonene er mer

ressurskrevende. Dette tyder på at flere bor

hjemme lenger nå enn tidligere.

En utfordring i 2013 var i perioder at flere av

plassene på korttidsavdelingene var belagt med

pasienter som ikke kunne reise hjem og som

ventet på langtidsplass. Dette medførte

dårligere kapasitet på korttidsplassene og at det

ble betalt sykehuset for 120 døgn for pasienter

som var meldt utskrivningsklare.

I avlastning- og barneboligen fikk en

utfordringer med å gi tjenester i større omfang

enn planlagt. Dette gjorde at ressursbehovet

økte betydelig og det var de siste månedene av

året svært krevende både å sikre gode tjenester

til brukerne og samtidig ivareta de ansatte.


Institusjonene har alle gitt gode tjenester i året

som gikk og det gis gode tilbakemeldinger fra

både brukere og pårørende. Det raske tempoet i

utskrivning fra sykehus merkes spesielt på

korttidsavdelingene. Generelt meldes det at

pasientene jevnt over er sykere enn før og

trenger både tettere oppfølging og mer

omfattende behandling. Dette siste viser blant

annet på utgiftene til medisiner.

Det er en økende utfordring å rekruttere

fagpersonell til sykehjemmene, spesielt til

langtidsavdelingene. På Soltun gir de fysiske

arbeidsforholdene ekstra utfordringer for

personalet.

2011 2012 2013

Andel brukere i institusjon som har omfattende

bistandsbehov, langtidsopphold

Sola 71,6 78,8 83,8

Klepp .. 77,5 ..

Stavanger 72,0 72,2 69,1 Kostragruppe 13 81,8 82,0 83,8


80

Nøkkeltall Kostra

Sett i forhold til antallet eldre over 80 år, har

Sola kommune hatt en nedgang i dekningsgrad

for plasser i institusjon. Dette vil endre seg litt

når de nye plassene på TABO tas i bruk.

Plassene har vært brukt tilnærmet 100 %.

Økonomi

Institusjonene i Sola har et samlet merforbruk

på kr 5,6 mill. i 2013. Merforbruket er i

hovedsak knyttet til økt bemanningsbehov med

tilhørende økte kostnader i perioder med

krevende utfordringer. Når en tar med

refusjonene er netto merforbruk til lønn og

sosiale kostnader kr 2,6 mill. I tillegg kommer

kjøp av tjenester fra vikarbyrå med kr 1,8 mill.

De høye driftsutgiftene skyldes et større

forbruk av medisiner og medisinsk

forbruksmateriell på til sammen kr 1,7 mill. og

et merforbruk på kr 1,2 mill. på

vaskeritjenester på grunn av økte priser.

Egenbetalingen fra brukerne ble kr 1,4 mill.

høyere enn budsjettert og dekker dermed noe

av merforbruket.

Hjemmetjenestene


Hjemmetjenestene omfatter de tjenestene som

primært gis i brukers hjem slik som

hjemmesykepleie, praktisk bistand,

miljøtjeneste og tjenester innen psykiatri og

rusomsorg. Formålet med disse tjenestene er at

innbyggerne skal få den hjelp de trenger for å

mestre livet, og at de kan bo hjemme så lenge

de ønsker.

2011 2012 2013

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år

og over

Sola 21,7 21,2 20,2

Klepp 15,6 21,4 23,7

Stavanger 21,6 22,9 23,3

Kostragruppe 13 16,5 16,6 16,5

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet

bolig i prosent av innbyggere 80 år og over

Sola 32,0 32,0 29,0

Klepp 23,0 49,0 35,0


Justert

budsjett

2013





Resultat 119 791 133 818 128 239 -5 579 104,4

Institusjonene Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

81


Øke muligheten for å bo lenger hjemme

- 40 % av innbyggerne som får hjemmerehabilitering avsluttes til ingen hjelp.

Økt satsing på forebyggende arbeid - Antallet som gjennomfører KIB-kurs øker(kurs i mestring av belastning)

Sola kommune har i 2013 arbeidet målrettet

for å styrke egenomsorgsevnen i den eldre

befolkningen. 67 brukere fikk

hjemmerehabilitering. Av disse har 9 hatt

behov for økte tjenester etter innsatsperioden.

De resterende 58 har enten vært avsluttet til

ingen hjelp eller ingen økte tjenester (for de

som hadde tjenester fra før). Målet om at 40 %

av brukerne skal avsluttes til ingen videre

tjeneste fra kommunen, er i stor grad nådd.

Etter at det i flere år har vært utfordrende å

rekruttere til kurs i mestring av

belastning(KIB), ble kursene dette året fulle.

20 personer gjennomførte KIB-kurs, og de har

gitt tilbakemeldinger på at kurset var nyttig.

Hjemmetjenesten i Tananger og Sola

I 2013 var antallet brukere som får bistand av

hjemmetjenesten stabilt. Det har vært en liten

reduksjon i samlet antall vedtakstimer til

praktisk bistand men en svak økning i timer til

hjemmesykepleie. Samlet sett har omfanget av

tjenester den enkelte får økt litt. Selv om det i

perioder har vært vanskelig å skaffe vikarer har

få avtaler blitt avlyst og brukerne fått den

tjenesten de skulle.

Miljøtjenesten

Virksomheten yter døgnbaserte tjenester i 9

bofellesskap for mennesker med

utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser

og drifter også dagsenteret for samme

brukergruppe. Virksomheten har hatt ulike

utfordringer i året som gikk. En periode var det

mange vakante stillinger og stort vikarbehov.

Det ble tatt ulike grep for at virksomheten

skulle greie å gi gode tjenester til alle, og jevnt

over lyktes en med dette.

Psykisk helse og rus

Virksomheten jobber for at mennesker med

psykiske lidelser skal få hjelp til å mestre livet

både ved langvarig sykdom og ved forbigående

kriser. 117 personer fikk ulik bistand.

Et eget rusteam ble opprettet i 2013 og med det

fikk en samlet en større del av oppfølgingen av

rusmiddelavhengige ett sted. Dette har gitt

bedre og tettere oppfølging av den enkelte.

Rusteamet har kontakt med og følger opp 79

personer, mange av disse i form av et

lavterskeltilbud (ikke vedtak).

Lag A - et lavterskel arbeidstilbud for personer

med utfordringer innen rus, er nå godt etablert.

Deltakerne gir utrykk for at dette tilbudet gjør

at de føler seg inkludert i en gruppe, de ruser

seg mindre på arbeidsdagene og de får økt

selvtillit og selvrespekt. Lag-A jobber noe i

Ølbergskogen og får også ulike oppgaver fra

andre deler av kommunen og fra bedrifter.


Det er stor grunn til å tro at en uten team

hjemmerehabilitering ville hatt en stor vekst i

behovet for hjemmesykepleie.

Hovedutfordringen videre er å implementere

hjemmerehabiliteringsteamets arbeidsmåter og

filosofi inn i alle deler av hjemmetjenesten,

slik at brukerne i framtiden kan bo lenger

hjemme, med mindre tjenester fra kommunen.

Morgendagens omsorg vil kreve at oppgavene

må løses på en annen måte enn bare

tradisjonell omsorg, for eksempel ved mer

utstrakt bruk av frivillige og

pårørenderessurser.


82

Nøkkeltall Kostra

Antallet brukere som får hjemmetjenester har

vært relativt stabilt de siste årene, men med en

liten reduksjon i den eldste aldersgruppen.

Samtidig har omfanget av tjenester den enkelte

får økt noe. Den samme tendensen ses i andre

kommuner også.

Økonomi

De fire hjemmetjenestene kom noe ulikt ut ved

årets slutt, men samlet sette viser resultatet et

mindreforbruk på kr 2 mill. Mindreforbruket er

i hovedsak knyttet til lønn og vikarinnleie og

endte på kr 2,2 mill. inkludert refusjoner.

Utgiftene til medisiner og medisinsk

forbruksmateriell var de utgiftspostene som

hadde størst merforbruk, og endte kr 0,5 mill.

over budsjett.

Fysio- og ergoterapi


Virksomheten driver med forebygging,

rehabilitering og behandling av alle

aldersgrupper i kommunen. I tillegg bistand til

anskaffelse av hjelpemidler og boligtilpasning.

2011 2012 2013

Mottakere av hj.tjenester pr. 1000 innb. 67-79 år

Sola 56 55 51

Klepp 72 74 64

Stavanger 71 64 65

Kostragruppe 13 70 68 66

Mottakere av hj.tjenester pr. 1000 innb. 80 år og

over

Sola 277 282 255

Klepp 356 322 327

Stavanger 331 313 298

Kostragruppe 13 329 323 321

Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken.

Brukere utenfor institusjon

Sola 10,1 10,1 10,6

Klepp 11,2 11,3 12,0


Justert

budsjett

2013





Resultat 138 756 154 715 156 771 2 056 98,7

Hjemmetjenestene Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

83


Deler av virksomheten fikk i 2013 flytte inn i

nye, godt tilrettelagte lokaler på Tabo. Dette

har gitt virksomheten et oppsving, og gir

muligheter for økt kvalitet på tilbudet.

En del av målene for virksomheten i 2013 har

vært å få bedre ”orden i eget hus”, og dermed

også få en større felles forståelse av

virksomhetens muligheter og utfordringer. Det

ble identifisert en rekke forbedringsområder

både på det organisatorisk, faglig og

arbeidsmiljømessige plan. Disse områdene ble

det arbeidet med gjennom hele året, og målene

ble i stor grad nådd. Det er laget nytt

henvisnings- og prioriteringssystem, noe som

sikrer et mer helhetlig tjenestetilbud der de

brukerne som trenger det mest får hjelp

raskest.

Økt satsing på forebyggende arbeid

-- 90% av de som starter på Frisklivssentralens opplegg fullfører ”reseptperioden”

Frisklivssentralen har nå hatt et helt driftsår.

Målet om at 90 % av brukerne skal

gjennomføre reseptperioden på 3 måneder er

nådd. Det var i 2013 78 henviste brukere. 9 av

disse takket nei etter kartleggingssamtalen, alle

de som startet i opplegget fullførte

reseptperioden. Alle brukerne som deltok var

henvist pga overvekt, de fleste med

livsstilsrelaterte sykdommer/plager i tillegg.

Forebygging 80: 49 personer tok i mot

kommunens tilbud om forebyggende

hjemmebesøk til årets 80-åringer, 13 takket

nei.

60+: Nytt av året er satsingen på forebyggende

treningsgrupper for voksne/eldre over 60 år.

Dette har blitt svært populært, og ved årsskiftet

er det registrert over 120 personer som ønsker

å delta i gruppene. Det er pr. 31.12.13 to

grupper på Stangelandsenteret. På grunn av

den store interessen blir det i mars 2014 startet

opp en gruppe også i Tananger, i samarbeid

med Frivillighetssentralen.

Stor og sterk: Frisklivssentralen startet høsten

2013 et nytt tilbud for familier med

overvektige barn, Stor og sterk. Dette er et

samarbeid med helsestasjonstjenesten. Det ble

henvist sju familier, fire tok i mot tilbudet. Det

er for tidlig å si noe om resultatene fra dette

arbeidet ennå.


Det er de siste par årene satset mye på ulike

forebyggende tiltak. Frisklivssentralens tilbud

når ut til mange, og kompetansen der

etterspørres av stadig flere. Det er et økende

behov for å få ernæringsfysiolog også i teamet.

Den største utfordringen med mye av arbeidet

er å få brukerne sluset ut i andre

aktivitetstilbud slik at de opprettholder sin

aktive livsstil også når kommunens tilbud til

dem avsluttes.

Team hjemmerehabilitering som er

organisatorisk tilknyttet denne virksomheten,

kan vise til gode resultater av arbeidet. Et

nasjonalt forskningsprosjekt skal vurdere

denne måten å jobbe på, og Sola vil inngå i det

prosjektet.

Tilbudet om forebyggende hjemmebesøk til 80

åringer blir tatt godt i mot og blir godt evaluert.

Effekten er det vanskelig å vurdere, i hvert fall

på kort sikt. Virksomheten bruker mye

ressurser på dette arbeidet, og tidsbruken må

vurderes opp mot en forventet effekt, samt

prioritering av de totale ressursene i

virksomheten.


84

Økonomi

Virksomheten hadde i 2013 utfordringer med å

skaffe vikarer i forbindelse med langtidsfravær

og fikk derfor et samlet mindreforbruk på kr

1,5 mill

NAV (Sosiale tjenester)


De kommunale oppgavene som er lagt til NAV

er: Bosetting og introduksjonsprogram for

flyktninger (over 18 år), boligsosialt arbeid,

gjeldsrådgivning, økonomisk sosialhjelp og

kvalifiseringsprogrammet.


Bosetting av flyktninger

Målet om å ta imot 20 flyktninger ble nådd.

Det har spesielt blitt jobbet med å få til gode

avtaler med arbeidsgivere for å kunne få

arbeidstreningsplasser for flyktningene. Dette

har en bare delvis lykkes med, og arbeidet

fortsetter.

Gjeldsrådgivning

Det er en jevn økning av brukere som har

behov for denne tjenesten. Sakene øker i

kompleksitet og krever mer arbeid.

Boligsosialt arbeid

Redusere utgiftene til hospits/ pensjonat

- Flere boliger til de med lavest boevne

- Ingen uønsket utkastelse fra kommunal bolig

Målsettingen er ikke nådd. Det har vært en stor

økning i utgifter, særlig siste halvår. Bakgrunn

for dette er sammensatt:

- Behov for bruk av pensjonat som

midlertidig bolig økte sterkt i 2013

og ved utgangen av året var det 16

personer som bodde slik.

- Vanskelig og dyrt boligmarked i

Sola kommune

- Få tilgjengelige kommunale

boliger

- Flere utkastelser fra kommunal

bolig – både på grunn av fyll, ikke

betalt husleie og andre

omstendigheter.

Sosialutgifter

Redusere antallet innbyggere på langvarig sosialhjelp

-Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad over 6 mnd. reduseres til 35 %

Det har vært en sterk økning i totalutgifter til

sosialhjelp, både i forhold til boutgifter og til

livsopphold. Hvorfor det er flere som har hatt

behov for økonomisk hjelp, enten helt eller

som supplerende, er det vanskelig å finne en

klar årsak til. Bildet er nok svært sammensatt,

men samme tendens synes også ellers i landet.

Kvalifiseringsprogrammet: Målet for 2013 var

å ha gjennomsnittlig 26 personer i

Justert

budsjett

2013





Resultat 9 855 12 478 14 022 1 544 89,0

Fysio- og ergoterapi Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

85

programmet. Resultatet viser tilnærmet

måloppnåelse. Retroverkstedet på

Stangelandsenteret har vært et vellykket tiltak.

Det er en god arena der brukere som er i

programmet kan møtes og utveksle erfaringer.


Med økende gjeldsproblematikk, blir det et

økende behov for midlertidig sosialhjelp i

påvente av at det jobbes med gjeldssakene. Det

kan ta tid å få på plass avtaler med kreditorer.

Ressursene til å jobbe med dette oppleves nå å

være for knappe. Dersom NAVs

arbeidskapasitet med disse oppgavene ikke

strekker til, kan det vises på økende

sosialutgifter.

Mange sliter med å finne bolig og å beholde

boligen. Det har ikke vært kapasitet til å gi

tilstrekkelig hjelp på dette feltet slik en kunne

mens prosjekt « Bedre boligforvaltning»

pågikk. En kommer da fort inn i en negativ

spiral der brukerne bare får midlertidige, dyre

og dårlige botilbud. Samtidig som dette gir

brukerne dårlige muligheter i livet, så gir det

store utgifter for kommunen.

Nøkkeltall Kostra

Sola kommune ligger høyere enn andre når det

gjelder andel sosialhjelpsmottakere med stønad

i 6 måneder eller mer. Målsetting på 35 % er

ikke nådd.

Økonomi

Samlet sett er merforbruk på NAV kr 2 mill.

Isolert sett er utbetalinger av sosialhjelp til

ulike grupper på til sammen kr 4,2 mill. over

budsjett. Det var imidlertid noe mindre utgifter

til Kvalifiseringsprogrammet (kr 1,3 mill) og

introduksjonsstønaden (kr 1 mill) enn planlagt.

Mindreforbruket på Kvalifiseringsprogrammet

kommer av at det har vært et noe lavere

aktivitetsnivå enn planlagt for dem som

gjennomførte programmet, mens for

introduksjonsprogrammet er grunnen til

mindreforbruket at de har hatt en nedgang i

antall deltakere.

Innbyggere på langvarig sosialhjelp 2011 2012 2013

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6

måneder eller mer

Sola 40,0 41,0 44,0

Klepp 28,0 32,0 36,0

Randaberg 43,0 45,0 - Gj.snitt kommunegruppe 13 35,0 - 36,0

Justert

budsjett

2013




Driftsinntekter -2 470 -1 366 -782 584 174,7

Resultat 36 036 38 514 36 493 -2 021 105,5

NAV (Sosiale tjenester) Regnskap

2012

Regnskap

2013


%


86

Tjenesteområde Samfunnsutvikling

Fagstab Samfunnsutvikling

Tjenesteområdet består av de tre

virksomhetene Eiendom (utbygging,

vedlikehold og drift), Kommunalteknikk

(vann, avløp, renovasjon og kommunale veier)

og Arealbruk (plan, oppmåling og byggesak). I

tillegg sorterer landbrukskontoret under

Arealbruk.

Til tjenesteområdet har kommunalsjef en stab

på fem årsverk bestående av to

kommuneplanleggere, hvorav en har vært

vakant høsten 2013, en økonomirådgiver, en

spesialrådgiver med særlig ansvar for

oppfylling av eiendomsdel i Boligsosial

handlingsplan, og en advokat.

Økonomi

Fagstab Samfunnsutvikling ble opprettet for 2013 og det er derfor ikke tall fra 2012. Før 2013 inngikk Fagstab

Samfunnsutvikling i Fagstab Kultur og Samfunnsutvikling, Kultur er fra 2013 overført til Oppvekst og kultur.

Fagstab Samfunnsutvikling har i 2013 et lite

mindreforbruk på kr 93 000. Utgiftene ”andre

driftsutgifter” er knyttet til planarbeid og er i

hovedsak konsulentutgifter, gebyrer og

annonser/kunngjøringer. Størsteparten av

driftsinntektene er tilskudd fra Husbanken i

forbindelse med boligsosialt arbeid.

Eiendom



• Prosjektering, planlegging og

gjennomføring av større og mindre

utbygginger/ rehabiliteringer av

kommunale bygg (for å opprettholde

nåværende standard)

• Forvaltning, drift og vedlikehold av

kommunale bygg, utleieboliger, svømme-

og idrettshaller

• Forestår vaktmestertjenester og

renholdstjenester

• Forvaltning, drift og vedlikehold av

parker, lekeplasser, friområder og

kirkegårder

• Inn- og utleie av boliger og leiebygg til

kommunal tjenesteproduksjon,

leiekontrakter

• Gjennomfører byggeprosjekter med fokus

på energiøkonomisering

Justert

budsjett

2013

Lønn og sosiale kostnader 0 2 923 3 122 199 93,6

Andre driftsutgifter 0 480 2 -478 24 011,2

Sum driftsutgifter 0 3 404 3 124 -280 108,9

Driftsinntekter 0 -373 0 373 0,0

Resultat 0 3 031 3 124 93 97,0

Fagstab Samfunnsutvikling Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

Kommunens bygninger og anlegg skal være en effektiv innsatsfaktor i den kommunale

tjenesteyting.

Forvaltningen av kommunens eiendommer skal være kostnadseffektiv og skal sikre at

arealverdien av kommunens eiendommer ivaretas.

Utvikling og oppfølging av drift i de seksjonene som inngår i virksomheten, skal sikres.

87

• Behandling av meldinger og henvendelser

fra brukere og innbyggere innenfor

virksomhetens ansvarsområde

Organisering

Virksomhet Eiendom er organisert i fire

seksjoner:

a. Seksjon Byggdrift

b. Seksjon Park, grønt og gravlund

c. Boligseksjonen

d. Seksjon Eiendomsutvikling

Hver seksjon ledes av en seksjonsleder som

har personalansvar og budsjett- og

regnskapsansvar for sin seksjon. Virksomheten

omfatter i alt 81,3 årsverk. Virksomhetsleder

gikk av med pensjon i året som har gått. Ny

virksomhetsleder var på plass i løpet av

sommeren 2013.

Seksjon Byggdrift


Seksjonen skal synliggjøre samsvaret

mellom gjennomført vedlikehold og de

bevilgede vedlikeholdsrammer.

Seksjonen skal arbeide aktivt for

økning av bevilgede midler til generell

rehabilitering.

Seksjonen skal utarbeide en

vedlikeholdsplan for uteområdene

(fritid, skoler og barnehager), og

gjennomføre tiltakene for 2013.

Seksjonen skal systematisere

kommunens bygningsmasse i innkjøpt

dataprogram for systematisk

vedlikehold.

Seksjonen skal starte arbeid med

revisjon av

branntegninger/branndokumentasjon.

Styringsparameter

Mål Resultater

2013 2013

Utarbeide oversikt over vedlikeholdsbehovet for kommunal

eiendom

Vedlikeholdsplan utarbeidet for kommunens bygninger

Antall m2 av kommunens eiendomsmasse/bygg lagt inn i

FDV-programmet

25 %

25 %

25 % 25 %

50 %

50 %

Antall meldinger på feil/mangler ved kommunale bygg mottatt fra

brukere/servicetorget behandlet.

100 %

100 %

Analyse/ refleksjon over resultatene

Seksjonen har utført en rekke mindre

rehabiliteringsoppdrag i henhold til avsatte

årsbevilgninger i investeringsbudsjettet. Noen

avsatte årsbevilgninger ble grunnet manglende

tiltak innenfor avsatt tjeneste ompostert av

Rådmannen og brukt andre steder hvor behovet

var større.

Det jobbes kontinuerlig med systematisering

av kommunens bygningsmasse i innkjøpt

dataprogram som så brukes som et ledd i

brann- og vedlikeholdsplanlegging.

Vedlikeholdsplanen gir et bedre

styringsverktøy og økt forutsigbarhet for

hvordan ressursene skal prioriteres i løpet av

regnskapsåret.


88

Seksjon Park, grønt og gravlund


Være Sola kommunes faglige seksjon for

drift og forvaltning av uteområder.

Seksjonen skal heve standarden på barn og

unges oppvekstmiljø.

Forbedre rapportering til arbeidsgiver og

politisk ledelse.

Utføre effektiviseringstiltak i drift.

Kulturminner skal gjøres tilgjengelig for

publikum.

Saksbehandling skal skje innenfor

lovpålagte tidsfrister (normalt 4 uker)

Seksjonen skal involveres i relevante

prosjekter.

Seksjonen skal arbeide for godkjenning av

planer i henhold til formelle krav og

løsninger som sikrer rasjonell drift.

Styringsparameter

Mål Resultater

2013 2013

Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Skoler

Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Barnehager

Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Lekeplasser

0,5 0,5

1 0

7 4

Antall kulturminner gjort tilgjengelig for publikum 1 0

Antall behandlede saker 100 % 100 %

Utarbeidelse av mappesystem for alle friområder 100 % 100 %

Utføre omstilling på 200 000 kroner 200 000 200 000

Utføre minst 1 effektiviseringstiltak 1 1

Få minst 2 positive avisoppslag 2 0


Seksjonen hadde vakanse på en administrativ

stilling i 7 av 12mnd. Det var derfor lite

kapasitet til å gjennomføre alle planlagte

investeringsprosjekt. Det ble i 2013 tatt inn

konsulenter for å bedre kapasiteten noe.

Seksjonen klarte å nå målet med 0,5 skoler.

Det ble også bygget lekeplasser, dog noe færre

enn planlagt ved årets start. Sande barnehage

ble planlagt men ikke bygget.

På driftsiden har det også vært stor vakanse i

løpet av året. Det har vært utfordringer med å

rekruttere og beholde fagarbeidere. Gamle

maskiner og lite midler til å oppgradere

maskinparken har gjort det utfordrene å drifte

effektivt. Det planlegges videreutvikling ved at

man anskaffer et datasystem beregnet for FDV,

av samme type som brukes i Stavanger og

Sandnes. Dette vil hjelpe oss å nå målet om

ryddigere enklere rapportering i 2014.

89

I 2013 ble det gjort en intern omrokering i

seksjonen som har gjort oss mer robuste og

mer effektive som legger grunnlaget for mer

effektiv drift og nye driftmetoder i 2014.

Boligseksjonen

Boligseksjonen har ansvar for forvaltning, drift

og vedlikehold av kommunens boliger som

leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.


Boligseksjonen skal sørge for at

kommunen har en kostnadseffektiv

boligmasse for utleie.

Seksjonen skal systematisere

kommunenes utleieboliger i

virksomhetens FDV-system

Styringsparameter

Mål Resultater

2013 2013

Antall boliger brannsikret ved sprinkling 100 % * 80 %

Selge uhensiktmessige boliger 0 0

Antall boliger registrert i FDV-system 75 % 80 %

*Gjelder boliger som er vedtatt sprinklet


Boligene i Fredtunvegen er vedtatt revet ifm

nytt sykehjem. Derfor er disse ikke brannsikret

med sprinkling.I stedet er det gjennomført

brannsikring ved sprinkling i leilighetene i

Fredtunvegen bofellesskap. Brannsikring av

boligene i Mostunvegen er igangsatt og vil bli

ferdig i 2014.

Driftslederne ved Boligseksjonen har i 2013

hatt fokus på å utføre vedlikeholdsoppdrag

innen tømmerfaget selv, i stedet for å bruke

rammeleverandør. Dette har medført en

innsparing for kommunen.

Seksjon Eiendomsutvikling


• Gjennomføre byggeprosjekter med fokus

på energiøkonomisering. Nybygg, påbygg

og tilbygg skal gjennomføres med

energimerking minimum klasse B.

• Kommunens andeler i utviklingsselskap

skal forvaltes til beste for kommunens

innbyggere.

• Gjennomføre byggeprosjektene med

vedlikeholdseffektive løsninger,

tilrettelagt for kommunes FDV program.

• Utvikle kostnadseffektive

entrepriseformer.

Styringsparameter Mål Resultater

2013 2013

Prosent av gjennomførte vedtatte prosjekter i

planperioden innenfor tid og budsjett

> 50 % 60 %

Prosent av vedtatte prosjekter for 2013 reelt

igangsatt

> 75 % 100 %


90


Seksjonen omfatter 5,5 stillinger. I august ble

ny seksjonsleder ansatt. Det ble også ansatt en

ny prosjektleder i oktober. Turveiprosjektet

med tilhørende prosjektleder ble også

innlemmet i seksjonen. Høsten 2013 ble nytt

tilbygg på Tananger Bo - og omsorgssenter

ferdig, Åsenhallen tribuner/kontorer ble også

ferdigstilt. Av større prosjekt kan det også

nevnes mulighetsstudie for nytt

kommune/rådhus. Her har seksjonen vært

representert i prosjektgruppen. På grunn av økt

kapasitet, ble det også besluttet at alle ordinære

investeringsprosjekter skulle overføres til

Eiendomsutvikling med full virkning fra 2014.

Prosjektledere på Eiendomsutvikling er bedre

rustet til å gjennomføre prosjektarbeidet på en

bedre og mer forutsigbar måte grunnet høyere

fagkunnskap på feltet. I tillegg vil dette frigi

kapasitet til driftsrelaterte oppgaver hos de

andre seksjonene på Eiendom.

Nøkkeltall Kostra

Netto driftsutgifter er en prioriteringsindikator.

Korrigerte brutto driftsutgifter er et nøkkeltall

for produktivitet. Historisk sett har Sola

kommune hatt høyere korrigerte brutto

driftsutgifter per kvm enn sammenlignbare

kommuner, men som tabellen over viser er

Sola nå på nivå med sammenlignbare

kommuner, og lavere enn gjennomsnittet i

kostragruppe 13.

Økonomi

Økonomitabellen over tar for seg virksomhetens driftsbudsjett og -regnskap. Tallene i tabellen er korrigert for mva-

kompensasjon investering. Det gjøres oppmerksom på at kr 16,3 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er

knyttet til inngående mva og mva kompensasjon, som i 2013 ble budsjettert på sentralkonto hos rådmannen.

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter til kommunal

eiendomsforvaltning per innbygger

1124 Sola 4 817 4 672 5 098

1120 Klepp 3 603 3 504 3 443

1127 Randaberg 3 832 4 106 4 425

Kostragruppe 13 3 742 3 867 4 168

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal

eiendomsforvaltning per kvadratmeter

1124 Sola 975 881 901

1120 Klepp 893 842 832

1127 Randaberg 899 958 1 015 Kostragruppe 13 920 928 955

Justert

budsjett

2013





Resultat 73 153 81 248 84 590 3 342 96,0

Regnskap

2013


%

Eiendomsdrift Regnskap

2012

91

Eiendomsdrift har i 2013 et samlet

mindreforbruk på kr 3,3 mill. Ca kr 1 mill av

dette mindreforbruket skyldes høyere

leieinntekter enn budsjettert. Budsjetterte

leieinntekter er oppjustert for 2014 for å få et

mer realistisk budsjett å styre etter.

Virksomheten kan videre vise til et

mindreforbruk på energi på kr 1,1 mill. Her

jobbes det kontinuerlig med energibesparende

tiltak. Resterende mindreforbruk er knyttet til

lønn og sosiale budsjettmidler og skyldes at

Byggdrift og seksjon Park, grønt og gravlund i

2013 har hatt flere vakante stillinger i

varierende lengde. Stillingene er nå besatt med

unntak av en stilling på Byggdrift.

Kommunalteknikk



• Leverer konkurransedyktige VAR-

tjenester.

• Forestår en samfunnsøkonomisk

utbygging og rehabilitering av det

kommunale vann- og avløpsnettet i

samsvar med hovedplaner for VA og

utbygging av nye byggefelt.

• Tilrettelegger for økt gjenvinning av

avfall.

• Forestår en forsvarlig forvaltning, drift og

vedlikehold av kommunale veger ut fra

vedtatte bevilgninger.

Organisasjon

Det er totalt 26 stillingshjemler tilknyttet

kommunalteknikk.

Kommunalteknikk er organisert i 4 seksjoner +

stabsfunksjoner.

1. Veg, vann og avløp

2. Renovasjon

3. Juridisk

4. Teknisk drift

Innenfor disse områder ivaretar

kommunalteknikk (KT) både

myndighetsutøvelse, forvaltning, drift og

beredskap innenfor ansvarsområdene. Når det

gjelder prosjektering og bygging, forestår KT

detaljprosjektering, inngåelse av avtaler,

utbygging, kontroll mv. innenfor de

kommunaltekniske fagområdene veg, vann,

avløp og renovasjon.

Levere nok drikkevann av god kvalitet til kommunens innbyggere og næringsliv.

Motta og sørge for forskriftsmessig behandling av avløpsvann.

Motta og sørge for forskriftsmessig behandling av avfall.

Forestå beredskap innenfor områdene veg, vann, avløp og renovasjon.

Forestå detaljprosjektering, utbygging og kontroll av kommunaltekniske anlegg innen fagområdet

vann-, avløp og renovasjon.

Forestå forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veger og G/S veger.

Tilrettelegge for god trafikksikring og trygge skoleveger


92

Mål og resultater for 2013


2013 2013

Sanere vannledninger av asbestsement 300m 1822m

Tilknytting av eksisterende boliger/fritidsboliger til off. nett 25 stk 30stk

Separere/oppgradere spillvann og overvannsledninger i perioden 550 2164

Rehabilitere vannstasjoner 1 stk 1 stk

Rehabilitere avløpsstasjoner 1 stk Under planlegging

Reasfaltere kommunale veger 2000 lm 3005 lm veg, 272

lm gang-/sykkelveg


Vann

Virksomhet Kommunalteknikk hadde som mål

å øke leveringssikkerheten for vann i 2013og

sanere asbestsementledninger. Det er blitt

sanert vannledninger blant annet i forbindelse

med utbygging på Jåsund, Joaområdet og langs

Vigdelsvegen. I tillegg utføres utbygging og

sanering av vannledninger fortløpende i tråd

med hovedplan vann.

Avløp

Virksomheten arbeider kontinuerlig med

vedlikehold og oppgradering av avløpsnettet.

Spillvann og overvann separeres i tråd med

hovedplan avløp. I 2013 har arbeid med

sanering av avløpsanlegg i boligfelt fortsatt

med blant annet Joaområdet, Skibmannsvegen

del 2 og nytt avløpsanlegg langs Vigdelsvegen.

Dette utføres i henhold til hovedplan avløp.

Renovasjon

Kommunalteknikk tilrettelegger for økt

gjenvinning av avfall, i tråd med plan for

innsamling av forbruksavfall. I de nye større

byggefelt blir det nå nedsatt nedgravde

beholdere.

Vei

Vedlikehold av veiområder ble gjennomført

som planlagt innefor avsatte midler til

formålet. Videre førte streng vinter og mye snø

2012/2013, samt opprydding i 2013 til

ekstrakostnader for vintervedlikeholdet. På

grunn av dette ble annet vedlikehold på vegene

redusert for å forsøke å holde de tildelte

rammene. Veg og gatelys fikk inn

ekstrainntekter på grunn av kommunen har

blitt feilfakturert tidligere. Dette er nå rettet

opp i. Det er i tillegg utført noen mindre

trafikksikringstiltak. KT reasfalterte i 2013 ca

3005 lm kommunale veger og 272 lm gang-

/sykkelveg. Trafikksikring er utført i henhold

til trafikksikkerhetsplanen.

93

Nøkkeltall KOSTRA

Gebyrinntektene i kommunen kommer fra

private husholdninger, næring og leveranse til

havner og Nordsjøen. Inntektene per innbygger

vil variere fra år til år fordi mengde levert til

næring m.m. er variabel. Kommunen har ca

25.000 innbyggere, og ca 23.500

arbeidsplasser, noe som fører til at

gebyrinntekter per innbygger i tabellene over

blir høye, selv om Sola har landets laveste

VAR gebyrer.

Økonomi

Kommunalteknikk gebyrfinansiert, VAR

Mer- /mindreforbruk knyttet til den

gebyrfinansierte driften settes av på bundne

2011 2012 2013

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet

kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)

1124 Sola 1 058 1 073 1 087

1120 Klepp 1 042 1 101 964

1127 Randaberg 1 038 1 194 --

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet

kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)

1124 Sola 1 101 981 1 068

1120 Klepp 977 1 038 1 075

1127 Randaberg 755 741 795

Gebyrinntekter per årsinnbygger (avfall)

1124 Sola 743 757 758

1120 Klepp 750 773 743 1127 Randaberg 870 902 967

Justert

budsjett

2013

Lønn og sosiale kostnader 18 061 18 518 18 787 269 98,6



Driftsinntekter -88 164 -94 621 -87 666 -6 955 107,9

Resultat 0 0 0 0 0,0

Kommunalteknikk VAR Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

Selvkostfond Kommunalteknikk 01.01.2013 Avsetn./Bruk 31.12.2013

Selvkostfond vann 21 069 -682 20 387

Selvkostfond avløp 26 104 872 26 976

Selvkostfond renovasjon 7 203 668 7 871

Resultat 54 376 858 55 234


94

driftsfond/selvkostfond, som vist i tabellen

over. Selvkostfond skal gå i balanse i løpet av

en 3-5 års periode.

Totalt for vann, avløp og renovasjon (VAR) er

det et mindreforbruk på kr 858 000,- i 2013

(avsetning til fond), mot budsjettert merforbruk

på kr 5,5 mill (bruk av fond). Det har i 2013

vært fokus på å redusere avsetning på

selvkostfond og et av tiltakene har vært

omgjøring av investeringsprosjekter til drift, jf

budsjettoppfølging investering per 31.8.2013.

Det ble i den forbindelse foretatt en vurdering

av VAR relaterte investeringsprosjekter på

bakgrunn av KRS 4 standarden ”Avgrensing

mellom driftsregnskap og investerings-

regnskap” og vurdert budsjetterte

investeringsutgifter i 2013 som driftsutgifter.

På bakgrunn av dette og et høyt aktivitetsnivå i

2013 er avsetningen kraftig redusert i forhold

til avsetningen i 2012 som kom på kr 6,9 mill.

Det er heller ikke foreslått økninger i VAR-

avgiftene for 2014.

Kommunalteknikk skattefinansiert, kommunale veier:

Kr 3,2 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er knyttet til inngående mva og mva kompensasjon. Mva ble i 2013 budsjettert på

sentralkonto hos rådmannen.

Kommunale veier er i tilnærmet balanse i

2013. Det har også i 2013 vært et merforbruk

knyttet til vintervedlikehold (vakthold), men

grunnet ekstrainntekter som følge av tidligere

feilfakturering knyttet til veg og gatelys har

dette gått i balanse

Arealbruk


Virksomhet Arealbruk skal arbeide for at

arealressurser i kommunen forvaltes på en

måte som ivaretar hensynet til en bærekraftig

utvikling. Virksomheten skal legge til rette for

utvikling av trygge, trivelige og utfordrende

forhold å vokse opp og leve i. Virksomheten

skal legge til rette for at beslutninger fattes

etter åpne prosesser med bred medvirkning.

Arealbruk skal ivareta grunneieres

rettssikkerhet og tilrettelegge for mangfoldig

næringsutvikling innenfor rammen av vedtatte

kommunale planer, nasjonale og regionale

føringer og politiske vedtak.

Organisering

Virksomhet arealbruk er organisert i fire

seksjoner:

a. Planseksjonen

b. Seksjon Byggesak

c. Kart og oppmålingsseksjonen

d. Seksjon Landbruk og miljø

Hver seksjon ledes av en seksjonsleder som

har personalansvar og budsjett- og

regnskapsansvar for sin seksjon. Virksomheten

omfatter i alt 19,6 årsverk.

Justert

budsjett

2013

Lønn og sosiale kostnader 0 0 1 104 1 104 0,0




Resultat 14 153 10 733 10 949 216 98,0

Kommunale veier Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

95


Planseksjonen

Planseksjonen har ansvar for rådgivning og

saksbehandling i forbindelse med private

forslag til reguleringsplaner. Seksjonen har

også ansvar for utarbeiding og behandling av

kommunale reguleringsplaner i tråd med

prioriteringsliste i Kommunal planstrategi

vedtatt av kommunestyret, hovedsakelig

overordnete reguleringsplaner – såkalte

områdeplaner. I tillegg arbeider planseksjonen

med mindre endringer av gjeldende planer,

trafikksikkerhetstiltak og annen

transportplanlegging. Seksjonen yter også

planfaglig arbeid i forbindelse med

kommuneplanleggingen og annen strategisk

planlegging i regi av kommunen, samt deltar i

flere regionale prosjekter.

Seksjon Byggesak

Seksjonen har ansvar for byggesaksbehandling

etter plan- og bygningsloven (PBL),

forurensningsloven og vegloven. Seksjonen

arbeider med delingssaker etter PBL, og med

seksjonering av eiendommer. Videre

rapporteres det til B-delen i Matrikkelen

(riksdekkende register for Grunn, Adresse og

Bygning), og bekrefter erklæringer om

konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

etter konsesjonsloven.

Kart og oppmålingsseksjonen

Seksjonen har ansvaret for alt arbeid etter

matrikkelloven, der oppmålingsforretninger

utgjør den absolutt største andelen. Seksjonen

har ansvar for drift og vedlikehold av

kommunens kartdatabaser. Hovedtyngden av

arbeidet er daglig drift av basene og

tilrettelegging og utveksling av kartdata med

andre brukere. Seksjonen har en betydelig

leveranse av digitale data til konsulenter m.m.

Seksjon Landbruk og miljø

Seksjonen har ansvaret for den kommunale

landbruksforvaltningen og gjennomføring av

den statlige støtte- og finansieringsordningen

innen landbruket. Seksjonen behandler

landbrukssaker etter gjeldende lovverk, og

fungerer som et veilednings- og

informasjonskontor innen landbruk. Videre er

seksjonen med i diverse plan- og

prosjektarbeid både internt og eksternt, samt at

seksjonen har et spesielt ansvar for

miljøforvaltning i kommunen. Seksjonen har

hovedansvar for å gi pålegg om tilkopling av

boliger i spredt bebyggelse til det kommunale

avløpsnettet, samt å behandle søknader om

tilskudd til slik tilkopling. Som et ledd av

miljøforvaltningen har seksjonen også ansvar

for kommunal viltforvaltning.

Planseksjonen


Styringsparameter

Mål Resultater

2013 2013

Overholde lovpålagt frist om førstegangsbehandling,

maks 12 uker fra mottatt forslag. Alle Alle

Kunngjøre vedtak maks 1 mnd etter vedtaksdato. Alle Ca 60 %

Prioritering av kommunale planer. Fastsettes i egen sak i januar. Alle Egen sak


96


Bakgrunnen for at grovt regnet bare halvparten

av planene er blitt kunngjort innen en måned

etter vedtak har ulike årsaker. I enkelte tilfeller

krever egengodkjenningsvedtaket at plankart

må endres, eller andre avklaringer gjøres før

kunngjøring. For øvrig er det praksis å

kunngjøre flere planer samtidig både av

økonomiske og kapasitetsmessige årsaker, noe

som kan medføre at en plan må vente en stund

før den kunngjøres. Det foreligger ingen

lovbestemt frist for kunngjøring av planvedtak,

styringsparameteren er kun et siktmål for

planseksjonen. En overskridelse av dette vil

ikke medføre sanksjoner eller

saksbehandlingsfeil.

2013 var preget av stor planaktivitet.

Planseksjonen har i lang tid arbeidet med

områdeplanene for Sola og Tananger sentrum.

Områdeplanen for Sola sentrum ble

egengodkjent 31.10.2013 og det formelle

arbeidet med gjennomføringsmodell for Sola

sentrum pågår. Områdeplan for Tananger er nå

prioritert. Andre områdeplaner som det er

arbeidet med er Kvithei og universitetsområde

i samarbeid med Stavanger kommune.

Likeledes har det vært fullt trøkk på planene

om turveg rundt Hafrsfjord. I løpet av 2013 er

det arbeidet med å få frem planforslaget for

strekningen Joa til sluttbehandling.

Planseksjonen har i 2013 også videreført

arbeidet med detaljplanlegging av

Transportkorridor Vest i samarbeid med

Statens vegvesen. Et stort antall private

planforslag for viktige områder for kommunen

har vært under arbeid i 2013, dette gjelder både

større og mindre boligplaner og næringsplaner.

Planseksjonen har videre deltatt i

interkommunale samarbeidsfora for ulike

regionale planer (SMART samarbeidet). Blant

annet som følge av et stort press i det private

marked og mange private planforslag har

planseksjonen ikke hatt kapasitet til å

opprettholde ønsket fremdrift på kommunalt

planarbeid, herunder også arbeid med

områdeplaner. Kommunestyret har i løpet av

2013 vedtatt 10 reguleringsplaner.

Seksjon Byggesak



2013 2013

Det skal gjennomføres tilsyn i 10 % av byggesakene 10 % Ca 1 %

Ulovlige byggerier skal reduseres gjennom adekvat og rask

saksbehandling

Målet er

reduksjon

Ikke målbart i

2013

Antall oversatte tidsfrister i byggesøknader reduseres Tidsfrister skal

overholdes

Tidsfrister er

overholdt

Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesøknader skal være

kortes mulig

I forhold til

2012

Registrert

endring, raskere

saksbehandling, jf

KOSTRA

rapportering


Bemanningen på byggesak har vært lav sett i

forhold til saksmengden seksjonen forholder

seg til. Seksjonen må prioritere de ordinære

byggesakene for å overholde saksbehandlings-

tiden, dette er også årsaken til at seksjonen

ikke klarte å gjennomføre mer enn ca 1 %

tilsyn av sakene.

97

Det er fattet 950 administrative vedtak ved

arealbruk i 2013. Erfaringstall tilsier at ca 10

% av dette antall blir behandlet politisk i UFA,

i det vesentlige klagesaker og fortettingssaker

(fradeling). For saker med lovbestemt

saksbehandlingstid har fastsatte frister, hhv 3

og 12 uker, blitt overholdt. Andelen av bygge-

saker som har blitt mottatt ved seksjonen

elektronisk via BYGG SØK har økt til snaut 20

prosent.

Kart og oppmålingsseksjonen



2013 2013

Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for gjennomføring

av oppmålingsforretninger.

100 % 96 %

Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for matrikkelføring

av andre saker.

100 % 100 %

Øke ajourholdsnivået i basiskartet spesielt med hensyn til

bygningsbasen målt gjennom ikke registrerte bygningsidenter.

Ajourhold 90 %

unntatt

tilbygg/påbygg

Ajourholdt ca

90 % unntatt

tilbygg/påbygg


Flere større tomteområder ble målt i 2013.

Ellers er deling av større boligtomter/

fortettingstomter redusert i forhold til tidligere

år. Seksjonen har hatt en del saker knyttet til

bruksrasjonalisering av landbrukseiendommer

og saker som gjelder

tilleggsareal/grensejustering mellom

eiendommer. Seksjon kart og oppmåling har

etter matrikkelloven en lovbestemt frist på 16

uker fra delingsvedtak til matrikkelføring.

Denne fristen har kommunen i hovedsak holdt

i 2013. Seksjonen har tre godkjente

matrikkelførere. Disse har ansvar for all

innlegging av informasjon i eiendomsdelen i

matrikkelen.

Når det gjelder oppdatering av basene, så er

eiendomsdelen fullt oppdatert. Kommunen har

og en godt oppdatert byggbase, både ved bruk

av data fra andre og ikke minst egen

måleinnsats. Vegdatabasen holdes à jour ved

kontinuerlig måling av nye veganlegg.

Kommunen har i 2013 fortsatt utviklingen av

kartverk og kartverktøy for å møte

forventningen til tilgjengeliggjøring av

kartfestet informasjon fra interne og eksterne

kartbrukere. Flere data er gjort tilgjengelig i

kartfestet form, og det er tatt i bruk forbedret

verktøy for innsyn og bruk av data. Det foretas

i Geovekstregi ny kartlegging av hele

kommunen våren 2014 (forrige gang var

2009)for produksjon av nytt basiskart. En

person på seksjonen har spesifikt ansvar for

karttilknyttingen til inter-/intranett. Vedtatte

plankart finjusteres og legges inn i felles

planbase, og alle kartobjekter langs

plangrensene tilpasses kartobjekter i

omkringliggende planer. Vedkommende har og

hatt en viktig rolle i kommuneplanrevisjonen,

og da spesielt knyttet mot kommuneplankartet


98

Seksjon Landbruk og miljø



2013 2013

Det skal gjennomføres tilsyn i 5 % av tilskuddsforvaltningen 5 % 5 %

Gjennomsnittlig behandlingstid for saker etter særlovene

reduseres

2 mnd 2,5 mnd

Gjennomsnittlig behandlingstid for klagesaker reduseres 2 mnd 2 mnd

Økt antall tiltak/saker innen miljøvern og friluftsliv 2 stk 27 stk


Saksbehandlingstiden varierer mye gjennom

året og med type sak. Mange delegerte saker er

rutine med kort saksbehandlingstid mens en

del delegerte og mange politiske saker krever

mye ressurser. Begrensede personalressurser

m.a. samt nyansettelser er årsaken til at

saksbehandlingstiden ble noe lenger enn satt

som mål. Det er forsøkt å øke innsatsen på

miljøvernforvaltning ut over vedtak om pålegg

tilknytning til offentlige anlegg, men ansees

som meget utfordrende inntil stillingsandelen

på miljøvern økes. Økningen i antall

tiltak/saker innen miljøvern og friluftsliv fra

mål 2 til resultat 27, skyldes at det er tatt inn

vedtak om pålegg tilknytning til offentlige

anlegg.

Vinteren 2012/2013 var særs spesiell med et

klima som medførte at store deler av

engarealene på Jæren døde ut. Dette medførte

store mengder merarbeid for kommunen med

statlig tilskudd til utbedring av vinterskadet

eng.

Seksjonen har også mange oppgaver innen

miljøforvaltning, bl.a. oppfølging/sanering av

avløp i spredt bebyggelse. Med dagens

personalressurser er det svært utfordrende å få

utført alle pålagte oppgaver på faglig

tilfredsstillende måte, spesielt innen

miljøforvaltning. Ved utgangen av 2013 startet

arbeidet med kloakkering av Kolnes opp. Det

forventes at dette blir et arbeid som vil kreve

betydelig personalressurser i sammenheng med

pålegg om tilkobling og utbetaling av tilskudd.

Det er fremmet 3 (7 i 2012) saker til politisk

behandling i utvalg for kultur,

samfunnsutvikling og miljø, 15 (19 i 2012)

utvalg for arealsaker. Totalt 18 (32 i 2012)

saker til politisk behandling.

Sakene har fordelt seg på saker vedrørende

fradeling av bebygd / ubebygd areal fra

gardsbruk i henhold til jordlovens

bestemmelser, omdisponering av dyrka eller

dyrkbar jord i henhold til jordlovens

bestemmelser, saker i henhold til

konsesjonslovens bestemmelser, samt saker

vedrørende dispensasjon fra plan i henhold til

plan- og bygningslovens bestemmelser. Videre

er det også fremmet diverse saker om høring

av lovendring, tilskudd til

prosjekter/organisasjoner.

Det er behandlet 66 (45 i 2012) delegerte saker

etter forurensningslov, jordlov, plan- og

bygningslov, gjødselvareforskriften og SMIL

forskrift (tilskudd til spesielle miljøtiltak i

landbruket).

Det er behandlet 278 (302 i 2012) søknader om

produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning

99

ved ferie- og fritid fordelt på to

søknadsomganger, og 17 (30 i 2012) søknader

om tilskudd til avløsning ved sykdom. Videre

har seksjonen behandlet 27 (37 i 2012)

søknader om tilskudd gjennom

tilskuddordningen ”Regionalt miljøprogram

for jordbruket i Rogaland".

Nøkkeltall KOSTRA

Kostratallene viser at seksjonene Byggesak og

Oppmåling har gode resultater vedr

saksbehandlingstid og har dermed noen av de

beste resultatene blant kommunene Sandnes,

Stavanger og Randaberg de siste årene.

Når det gjelder Planseksjonen viser tabellen at

Sola kommune behandler mange

reguleringsplaner sett i forhold til størrelsen på

kommunen og at de alle fleste er private

forslag til reguleringsplaner.

Nøkkeltall KOSTRA 2011 2012 2013

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for

byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager)

1124 Sola 70 22 21

1102 Sandnes 55 32 51

1103 Stavanger 23 27 36

1127 Randaberg 26 43 36


Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

oppmålingsforretning (kalenderdager)

1124 Sola 75 65 60

1102 Sandnes -- 108 104

1103 Stavanger 36 459 0

1127 Randaberg -- 60 35

EKG13 Kostragruppe 13 66 73 --


Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt

av kommunen siste år

1124 Sola 14 9 11

1102 Sandnes 15 22 19

1103 Stavanger 21 29 23

1127 Randaberg 2 4 7

EKG13 Kostragruppe 13 9 11 11

Av disse fremmet som private forslag

1124 Sola -- 7 9

1102 Sandnes 10 18 17

1103 Stavanger 14 16 12

1127 Randaberg 1 2 2

EKG13 Kostragruppe 13 6 6 8


100

Økonomi

Arealbruk, skattefinansiert:


sentralkonto hos rådmannen.

Den skattefinansierte delen av Arealbruk har et

mindreforbruk på kr 0,7 mill. Kr 0,2 mill av

mindreforbruket knyttes til lønn og sosiale

kostnader grunnet noe stillingsvakanse

gjennom året. Resterende kr 0,5 mill er

mindreforbruk av driftsutgifter på

planseksjonen og noen merinntekter fordelt på

seksjonen

Arealbruk gebyrfinansiert:


sentral konto hos rådmannen.

Mer-/mindreforbruk knyttet til den

gebyrfinansierte driften settes av på bundne

driftsfond/selvkostfond, som vist i tabellen

over. Selvkostfond skal gå i balanse i løpet av

en 3-5 års periode.

Totalt for Arealbruk er det i 2013 et

merforbruk på kr 0,5 mill. Dette fordeler seg

som det fremkommer i tabellen ved at seksjon

Byggesak og Oppmåling har et mindreforbruk

på til sammen kr 2,9 mill mens det på seksjon

Arealplan er et merforbruk på kr 3,4 mill.

Selvkostfond arealplan har ikke dekning for

hele dette merforbruket, og kr 3,1 mill. av

merforbruket er derfor midlertidig finansiert av

kommunekassen.

2013 har vært et år med høy aktivitet for alle

de tre seksjonene. Arealplan har hatt

gebyrinntekter på kr 1,7 mill mot kr 4,4 mill i

2012. Arealplan jobber mye med store planer

som strekker seg over flere år og inntektene vil

derfor kunne variere mye fra år til år.

Byggesak og Oppmåling har større andel saker

med kortere behandlingstid og vil derfor kunne

inntektsføre gebyrene fortløpende i løpet av

året. Begge disse seksjonene har i 2013 hatt en

økning av gebyrinntekter på snaut kr 1 mill.

sammenliknet med 2012.

Justert

budsjett 2013



Sum driftsutgifter 6 323 6 553 6 595 42 99,4

Driftsinntekter -1 014 -983 -309 674 318,2

Resultat 5 309 5 569 6 286 717 88,6

Arealbruk, skattefinansiert Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

Justert

budsjett 2013





Resultat -0 3 130 - -3 130 -

Arealbruk, gebyrfinansiert Regnskap

2012

Regnskap

2013


%

Selvkostfond Areal 01.01.2013 Avsetn./Bruk 31.12.2013

Selvkostfond arealplan 286 -286 -

Selvkostfond byggesak 374 1 395 1 769

Selvkostfond oppmåling 831 1 537 2 368

Resultat 1 491 2 646 4 137

101

Del 5 Sola kommune

Årsregnskap og revisjonsberetning 2013

Innledning

Årsregnskap for Sola kommune er avlagt etter Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap og

årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det

innholder økonomiske oversikter, noter, regnskapsskjema og revisors beretning.

Regnskapet inkluderer ikke regnskap for kommunens kommunale foretak, Kvithei utbyggingsselskap

KF og Sola storkjøkken KF. Disse selskapene er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har

egne styrer og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i hht. Forskrift om årsbudsjett,

årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Det vises til note med

transaksjoner og mellomværende egne kommunale foretak.

Vedr. økonomiske analyser og rapporter for tjenesteområdene/virksomhetene, vises det til del 2

Økonomi.

Årets regnskap er spesifisert i regnskapsskjema 1b og 2b på samme detaljnivå som kommunestyrets

vedtak av drifts- og investeringsbudsjettet. Dvs. pr. virksomhet for driftsregnskapet og pr. prosjekt for

investeringsregnskapet.

Regnskapet er avlagt i hht. organisering etter en 2-nivå-modell med virksomheter som resultatenheter.

Politisk nivå og stabsavdelinger på rådmannsnivået er også inndelt i egne resultatenheter.


102

Hovedoversikt drift Sola kommune

Oppstilling i hht. forskriftens § 4.

(Tall i tusen kroner) Regnskap Reg. bud. Oppr. bud. Regnskap

Note 2013 2013 2013 2012

Driftsinntekter:

Brukerbetalinger 55 104 56 133 56 103 51 159

Andre salgs- og leieinntekter 122 276 107 578 104 578 118 210

Overføringer med krav til motytelse 161 663 146 054 80 864 175 898

Rammetilskudd 348 128 355 900 361 000 352 352

Andre statlige overføringer 42 569 42 940 44 680 42 304

Andre overføringer 1 055 511 511 1 174

Skatt på inntekt og formue 849 579 833 000 822 000 760 883

Eiendomsskatt 0 0 0 0

Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0

Sum driftsinntekter 1 580 372 1 542 116 1 469 736 1 501 979

Driftsutgifter:

Lønnsutgifter 4/5 751 836 768 107 714 509 715 239

Sosiale utgifter 9 203 611 213 139 197 556 186 083

Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. 215 544 169 013 172 567 197 551

Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. 264 112 261 093 259 643 247 784

Overføringer 106 948 94 585 89 016 91 264

Avskrivninger 11 71 733 71 733 0 66 477

Fordelte utgifter -37 896 -33 002 -35 222 -36 448

Sum driftsutgifter 1 575 887 1 544 668 1 398 069 1 467 951

Brutto driftsresultat 4 486 -2 552 71 667 34 028

Finansinntekter:

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 14 54 555 48 190 50 638 51 926

Gev. på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 1 603

Mottatte avdrag på utlån 14 48 60 60 43

Sum eksterne finansinntekter 54 604 48 250 50 698 53 572

Finansutgifter:

Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. 13 36 896 33 500 36 000 37 208

Tap på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 1 240

Avdragsutgifter 13 66 186 66 171 34 900 37 636

Utlån 65 23 23 61

Sum eksterne finansutgifter 103 147 99 694 70 923 76 144

Resultat eksterne finanstransaksjoner -48 543 -51 444 -20 225 -22 572

Motpost avskrivninger 11 71 733 71 733 0 66 477

Netto driftsresultat 6 27 675 17 737 51 442 77 933

103

(Tall i tusen kroner) Regnskap Reg. bud. Oppr. bud Regnskap

Note 2013 2013 2013 2012

Interne finanstransaksjoner:

Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk 33 468 33 468 0 26 433

Bruk av disposisjonsfond 806 0 0 615

Bruk av bundne fond 3 712 6 118 5 075 2 102

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0

Sum bruk av avsetninger 6 37 987 39 586 5 075 29 150

Overført til investeringsregnskapet 45 721 52 139 51 453 30 767

Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0

Avsetninger til disposisjonsfond 9 465 5 116 4 996 32 770

Avsetninger til bundne fond 7 095 68 68 10 077

Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0

Sum avsetninger 6 62 281 57 323 56 517 73 615

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 6 3 381 0 0 33 468


104

Hovedoversikt investering Sola kommune



Note 2013 2013 2013 2012

Inntekter:

Salg av driftsmidler og fast eiendom 41 181 10 000 10 000 47 952

Andre salgsinntekter 360 0 0 0


Statlige overføringer 3 257 15 800 15 800 6 575

Andre overføringer 32 237 32 737 500 5 200

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 46 0 0 82

Sum inntekter 95 103 72 058 38 964 63 865

Utgifter:

Lønnsutgifter 6 278 3 028 2 796 5 041

Sosiale utgifter 783 69 0 654


Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. 35 175 32 237 0 6 437

Overføringer 24 957 3 119 0 41 009

Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. 13 3 0 0 45

Fordelte utgifter -4 146 -2 797 -2 496 -4 980

Sum utgifter 264 751 314 702 400 219 322 969

Finanstransaksjoner:

Avdragsutgifter 13 28 930 5 000 5 000 9 159

Utlån 14 41 803 47 000 0 40 757

Kjøp av aksjer og andeler 390 0 0 376

Dekning av tidligere års udekket 43 602 0 0 0

Avsetninger til ubundne investeringsfond 2 000 2 000 0 0

Avsetninger til bundne fond 6 221 1 800 0 82

Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0

Sum finansieringstransaksjoner 6 122 946 55 800 5 000 50 373

Finansieringsbehov 292 593 298 444 366 255 309 477

Dekket slik:

Bruk av lån 220 302 231 900 300 397 216 197

Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån 14 25 046 13 741 13 741 17 551

Overføringer fra driftsregnskapet 45 721 52 803 52 117 30 767

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0


Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0

Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0

Bruk av bundne fond 1 525 0 0 1 360


Sum finansiering 6 292 593 298 444 366 255 265 876

Udekket/udisponert 6 0 0 0 -43 602

105

Hovedoversikt balanse Sola kommune


(Tall i tusen kroner) Note 31.12.13 31.12.12

Eiendeler:

Anleggsmidler 4 054 110 3 793 051

Herav:

Faste eiendommer og anlegg 11 2 275 706 2 036 858

Utstyr, maskiner og transportmidler 11 34 831 34 429

Utlån 14 359 320 342 790

Konserninterne langsiktige fordringer 50 038 47 662

Aksjer og andeler 12 135 548 135 158

Pensjonsmidler 9 1 198 667 1 196 155

Omløpsmidler 7 556 765 378 051

Herav:

Kortsiktige fordringer 10 103 487 85 216

Konserninterne kortsiktige fordringer 2 822 2 382

Premieavvik 9 106 278 108 154

Aksjer og andeler 0 0

Sertifikater 0 0

Obligasjoner 0 0

Kasse, bankinnskudd 8 344 178 182 298

Sum eiendeler 4 610 875 4 171 102

Egenkapital og gjeld:

Egenkapital 6/18 1 308 994 1 304 121

Herav:

Disposisjonsfond 68 338 59 680

Bundne driftsfond 66 361 62 977

Ubundne investeringsfond 4 031 2 031

Bundne investeringsfond 22 048 17 352

Endring i regnskapsprinsipper drift 12 955 12 955

Endring i regnskapsprinsipper investering 0 0

Regnskapsmessig mindreforbruk 3 381 33 468

Regnskapsmessig merforbruk 0 0

Udisponert i inv.regnskap 0 0

Udekket i inv.regnskap 0 -43 602

Likviditetsreserve 0 0

Kapitalkonto 1 131 881 1 159 259

Langsiktig gjeld 3 025 610 2 633 793

Herav:

Pensjonsforpliktelser 9 1 611 514 1 448 263

Ihendehaverobligasjonslån 0 0

Sertifikatlån 0 0

Andre lån 13 1 414 096 1 185 530

Konsernintern langsiktig gjeld 0 0


106


Kortsiktig gjeld 7 276 271 233 189

Herav:

Kassekredittlån 0 0

Annen kortsiktig gjeld 273 147 229 619

Konsernintern kortsiktig gjeld 0 0

Premieavvik 9 3 124 3 570

Sum egenkapital og gjeld 4 610 875 4 171 102

Memoriakonti 106 511 3 199

Herav:

Ubrukte lånemidler 103 380 0

Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0

Andre memoriakonti 3 130 3 199

Motkonto til memoriakontiene -106 511 -3 199

107

Noter Sola kommune

Note 1 Regnskapsprinsipper

Lovverket

Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap og årsberetning for

kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale

regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk.

Generelle prinsipper

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i

året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriftens § 7 gjelder følgende prinsipper: All

tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk

direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er

brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og

utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller

ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres

fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for

eventuelle utgiftsposter.

Anleggsmidler og omløpsmidler

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som

anleggsmidler (anskaffelseskost på minst kr 100.000 og økonomisk levetid på minst tre år). Andre

eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt

markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper

for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som

representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i

investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres

brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene.

Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år, jf. regnskapsforskriftens § 8.

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet

tap.

Gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekk-

rettighet/likviditetslån, jf. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

Selvkost På en rekke områder er selvkost satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av

brukerbetalinger/gebyrer (jf. retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet). På følgende

områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til maksimum selvkost:

- feietjenester

- skolefritidsordning

- opphold i institusjon

- hjemmehjelpstjenester

På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til selvkost:

- plan- og byggesaksbehandling

- kart- og delingsforretning

- vann og avløp

- renovasjon


108

Note 2 Kommunens organisering

Sola kommune er organisert etter en to-nivå-modell med 43 virksomheter pr. 31.12. fordelt på

tjenesteområdene oppvekst og kultur (32), levekår (8) og samfunnsutvikling (3).

To virksomheter er skilt ut i en egne regnsksapsenheter i form av selskapene Kvithei

utbyggingsselskap KF og Sola storkjøkken KF. Forøvrig er kommunen medeier i følgende

interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS):

- IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk)

- Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

- Stavangerregionen havn IKS

- Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS

- Sørmarka flerbrukshall IKS

- Rogaland revisjon IKS

- Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS

Note 3 Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet

Veilederen ”Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet” utgitt av

Kommunal- og regionaldepartementet er rammeverket for håndtering av investeringsregnskapet.

Vurdering av framdrift for de enkelte investeringsprosjektene med påfølgende budsjettjusteringer ble

gjort i forb. med budsjettoppføling pr. 31.08.13. Finansiering av prosjektene foretas samlet

(porteføljeprinsippet) med unntak der det gis øremerkede tilskudd. Det vises til regnskapsskjema 2b

der det gis en oversikt over budsjett og regnskap pr. 31.12.13 (alle år) for de enkelte prosjektene.

Note 4 Antall årsverk

Antall årsverk i kommunen de siste tre årene er følgende:

- pr. 31.12.13 1.353 årsverk

- pr. 31.12.12 1.303 ”

- pr. 31.12.11 1.287 ”

Gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig.

Note 5 Godtgjørelse/ytelser revisor/ordfører/rådmann

Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 909.106 inkl.

mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 328.687 og rådgivning o.l. kr 870.

Ytelser ordfører og rådmann: ordfører rådmann

- innberettet lønn 885.279 980.749

- innberettet andre ytelser 118.866 54.919

I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon.

109

Note 6 Årets resultat / egenkapitalavsetninger

Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 27,7 mill. og et regnskapsmessig

mindreforbruk på kr 3,4 mill. Differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat

gjelder interne finanstransaksjoner (jf. hovedoversikt drift):

Netto driftsresultat kr 27,7 mill.

- bruk av forrige års mindreforbruk ” 33,5 ”

- finansiering av årets investeringer ” -45,7 ”

- nto. avsetning til bundne selvkostfond ” -3,5 ”

- nto. bruk av øvrige bundne fond ” 0,1 ”

- nto. avsetning til disposisjonsfond ” -8,7 ”

Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr 3,4 mill.

Investeringsregnskapet er avsluttet med et finansieringsbehov på kr 292,6 mill. og et udekket beløp på

kr 0. Investeringsprosjektene er inndelt i to kategorier: Ordinære prosjekter og prosjekter med

årsbevilgning. Bevilgningene til den sistnevnte gruppen blir gjort for ett år av gangen, mens

bevilgningene og regnskapet til de ordinære prosjektene ses i sammenheng med det enkelte prosjekts

levetid. Årlig blir det derfor fremmet en sak om refinansiering/tilleggsbevilgning for samtlige

prosjekter med årsbevilgning og alle avsluttede ordinære prosjekter pr. 31.12. forrige år.

Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse vedr.

egenkapitalavsetninger (tall i tusen kroner):

Mer-/mindreforbruk drift og udekket/udisponert investering:

Regnskapsmessig mindreforbruk drift:

Saldo pr. 01.01. 33 468

Disponert tidl. års mindreforbruk -33 468

Mindreforbruk i år 3 381

Saldo pr. 31.12. 3 381

Udekket investering:

Saldo pr. 01.01. -43 602

Dekket tidl. års udekket 43 602

Udekket i år 0

Saldo pr. 31.12. 0

Netto mer-/mindreforbruk udekket/udisponert pr. 31.12. 3 381

Fond:

Alle fond:

Saldo pr. 01.01. 142 040

Avsetninger (drift og investering) 24 781

Bruk (drift og investering) -6 043

Saldo pr. 31.12. 160 778


110

Disposisjonsfond:

Saldo pr. 01.01. 59 680

Avsatt i driftsregnskapet 9 465

Brukt i driftsregnskapet -806

Brukt i investeringsregnskapet 0

Saldo pr. 31.12. 68 338

Bundne driftsfond:

Saldo pr. 01.01. 62 977

Avsatt i driftsregnskapet 7 095

Brukt i driftsregnskapet -3 712

Saldo pr. 31.12. 66 361

Ubundne investeringsfond:

Saldo pr. 01.01. 2 031

Avsatt i investeringsregnskapet 2 000

Brukt i investeringsegnskapet 0

Saldo pr. 31.12. 4 031

Bundne investeringsfond:

Saldo pr. 01.01. 17 352

Avsatt i investeringsregnskapet 6 221

Brukt i investeringsegnskapet -1 525

Saldo pr. 31.12. 22 048

Totalt alle typer fond pr. 31.12. 160 778

Endring regnskapsprinsipper:

Endring regnskapsprinispper drift:

Saldo pr. 01.01. 12 955

Ingen endringer i år 0

Saldo pr. 31.12. 12 955

Spesifisering saldo pr. 31.12.:

- påløpte feriepenger 1991 -15 574

- påløpte fereiepenger 1993 (landbruksktr.) -64

- opptjent mva.kompensasjon 1999 8 481

- påløpte renter 2000 208

- tilskudd ressurskrevende tjenester 2007 19 904

Saldo pr. 31.12. 12 955

Konto for endring regnskapsprinsipper investering:

Saldo på denne kontoen er null både pr. 01.01. og pr. 31.12.

Endring regnsk.prinsipper drift og inv. pr. 31.12. 12 955

111

Note 7 Arbeidskapital

Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige

svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling.

Note 8 Kasse og bank

Innestående på kasse og bank pr. 31.12. var samlet kr 344,2 mill. Ubrukte lånemidler var kr 103,4 mill

og bundne skattetrekksmidler var kr 29,5 mill.

Sum egenkapitalavsetning og resultat:

Fri egenkapital pr. 31.12. (sum over-/underskudd og frie fond) *) 75 749

Bundne fond pr. 31.12. 88 409

Konto for prinsippendringer pr. 31.12. 12 955

Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. 177 114

*) Udekket i investeringsregnskapet kr 43,6 mill. pr. 01.01. skyldes utsatt låneopptak.

(Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012

Anskaffelse av midler:

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 1 580 372 1 542 116 1 501 979

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 95 103 72 058 63 865

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 299 951 293 891 287 320

Sum anskaffelse av midler 1 975 427 1 908 065 1 853 164

Anvendelse av midler:

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 1 504 154 1 472 935 1 401 474

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 264 751 314 702 322 969

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 174 270 151 694 126 436

Sum anvendelse av midler 1 943 175 1 939 331 1 850 879

Anskaffelse - anvendelse av midler 32 252 -31 266 2 286

Endring i ubrukte lånemidler 103 380 0 -181 197

Endring i arbeidskapital 135 632 -31 266 -178 911

Arbeidskapital pr. 01.01. 144 862 144 862 323 773

Endring arbeidskapital 135 632 -31 266 -178 911

Arbeidskapital pr. 31.12 280 494 113 596 144 862

Tekst pr. 31.12.13 pr. 31.12.12 Endring

Omløpsmidler 556 765 378 051 178 714

Kortsiktig gjeld 276 271 233 189 -43 082

Arbeidskapital pr. 31.12. 280 494 144 862 135 632


112

Note 9 Pensjonskostnader

Kommunen har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For

sykepleiere og lærere gjennom hhv. Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse, og for

de øvrige gjennom DNB Pensjonstjenester. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For

øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens

ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse

blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto

uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til

avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke

avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner.

Forskrift om årsregnskap og årsberetning §13 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at

pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik pr. 01.01. I

tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og

pensjonskostnad) og av netto pensjonsforpliktelse hhv. kostnadsføres og balanseføres.

Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift får resultatsmessig effekt. Sola kommune har et totalt positivt

akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr 103,2 mill. Premieavvik oppstått

t.o.m. 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år og premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år.

(Tall i tusen kroner) DNB *) SPK *) KLP *) Totalt

Pensjonskostnad:

Nåverdi årets opptjening 54 048 23 317 9 993 87 358

Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. 37 093 14 269 6 165 57 527

Forventet avkastning pensjonsmidler -36 183 -11 161 -6 390 -53 734

Administrasjonskostnad 3 956 622 591 5 169

Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. 58 914 27 047 10 360 96 321

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser:

Pensjonsmidler 31.12. 782 191 279 359 137 117 1 198 667

Brutto påløpt forpliktelse 31.12. -1 007 456 -394 303 -158 737 -1 560 496

Netto pensjonsforpliktelse 31.12. -225 265 -114 944 -21 620 -361 829

Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. -31 762 -16 207 -3 048 -51 018

Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. -257 027 -131 151 -24 668 -412 846

Akkumulert premieavvik:

Premieavvik 01.01. 80 845 -3 211 14 026 91 660

Amortisert prmeieavvik -7 897 314 -1 475 -9 059

Årets prmeieavvik 11 767 -3 170 -791 7 806

Akkumulert premieavvik 31.12. 84 715 -6 068 11 760 90 407

Arb.avg. av premieavvik 31.12. 11 945 -856 1 658 12 747

Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. 96 659 -6 923 13 418 103 154

Estimatavvik:

Estimert pensjonsmidler 01.01. 703 209 272 284 122 948 1 098 442

Estimatavvik 01.01. -1 885 -27 340 1 906 -27 319

Faktiske pensjonsmidler 01.01. 701 325 244 944 124 854 1 071 123

113

Note 10 Kundefordringer

Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 14,2 mill. mot kr 31,8 mill. ved forrige årsskifte. Det er

foretatt avsetning for mulige tap med kr 0,5 mill. Dette utgjør 2% av fordringsmassen, som over tid

viser seg å være rikelig i forhold til faktisk tap, samt tapsføring av et særskilt krav.

Note 11 Varige driftsmidler

Note 12 Aksjer og andeler

Estimert pensjonsforpl. 01.01. -875 285 -374 996 -136 561 -1 386 842

Estimatavvik 01.01. -63 072 18 278 -9 122 -53 915

Faktiske pensjonsforpl. 01.01. -938 357 -356 717 -145 683 -1 440 757

Beregningsforutsetninger

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,00 % 4,35 % 5,00 %

Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 %

Årlig lønnsvekst 2,87 % 2,87 % 2,87 %

Årlig G-regulering/pensjonsregulering 2,87 % 2,87 % 2,87 %

*) DNB = Den norske bank, SPK = Statens pensjonskasse, KLP = Kommunal landspensjonskasse

(Tall i tusen kroner) Akk. ansk.kost Årets Årets Akk. av- Bokf. verdi Årets ord. Avskr.-

Anleggsgruppe pr. 01.01. tilgang avgang og nedskr. pr. 31.12. avskr. prosent

Maskiner/utstyr/transp.midler 146 949 9 039 0 -121 157 34 831 -8 310 10 - 20 %

Administrasjonsbygg 73 284 3 051 0 -32 351 43 983 -1 467 2 %

Skoler/barneh./institusjoner 1 497 851 68 431 0 -381 812 1 184 470 -36 019 2 - 2,5 %

Idretts- og kulturbygg 297 531 22 195 0 -131 728 187 998 -6 720 2 - 2,5 %

Boliger 155 767 98 359 -327 -38 830 214 968 -3 861 2,5 %

VAR- og veganlegg 503 625 89 029 0 -153 922 438 732 -15 357 2 - 5%

Tomter 184 350 24 103 -2 897 - 205 555 - -

Totalt 2 859 356 314 207 -3 224 -859 801 2 310 537 -71 733

(Tall i tusen kroner) Aksjekapital Bokf. verdi Eierandel

Lyse Energi AS 1 008 983 88 200 8,74 %

Jåsund Utviklingsselskap AS 30 000 10 200 34,00 %

Sola Bredbånd AS 21 500 22 051 100,00 %

Forus Næringspark AS 15 100 4 559 1,99 %

Ranso Treindustri AS 8 000 3 980 50,00 %

I.V.A.R IKS 1 893 7,62 %

Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS 430 8,60 %

Rogaland Revisjon IKS 227 5,67 %

Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS 83 7,04 %

Stavangerregionen havn IKS 0 16,75 %

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS 60

KLP egenkapitalinnskudd 3 611

Øvrige aksjer/andeler 255

Sum aksjer og andeler 31.12. 135 548


114

Note 13 Innlån

Betalte avdrag på oppføringslån kr 83,2 mill. består av følgende komponenter:

- minimumsavdrag iflg. kommuneloven § 50 nr. 7 etter forenklet modell kr 35,3 mill.

- disponering av mindreforbruk 2012 (k-sak 35/13) kr 30,9 mill.

- nedbetaling av byggelån (leiligheter for salg) kr 17,0 mill.

Note 14 Utlån

Kommunens fordring overfor Lyse Energi AS er et ansvarlig lån. Renten på lånet er 3 mnd. NIBOR

med tillegg på 2 prosentpoeng. Renter på lånet til Kvithei utbyggingsselskap KF er 3 mnd. NIBOR

med tillegg på 1 prosentpoeng. Sosiale utlån er rentefrie lån.

Note 15 Gebyrfinansierte selvkosttjenester

(Tall i tusen kroner) Saldo 01.01. Nye lån Refinans. Avdrag Saldo 31.12. Renter Type rente

Kommunalbanken AS 1 060 098 42 437 0 -82 495 1 020 041 21 815 Flytende

KLP Kommunekreditt AS 0 256 245 0 0 256 245 1 771

Husbanken (oppføringslån) 5 483 0 0 -691 4 792 80 Fast/flytende

Rentebytteavtale SR-Bank - - - - - 5 615 Flytende til fast

Rentebytteavtale Nordea - - - - - 3 730 Flytende til fast

Rentebytteavtale DNB - - - - - 843 Flytende til fast

Sum oppføringslån 1 065 581 298 682 0 -83 186 1 281 077 33 854

Husbanken (formidlingslån) 119 949 25 000 0 -11 930 133 019 3 675 Fast/flytende

Rentebytteavtale Nordea -1 229 Fast til flytende

Sum formidlingslån 119 949 25 000 0 -11 930 133 019 2 445

Sum totalt 1 185 530 323 682 0 -95 116 1 414 096 36 300

(Tall i tusen kroner) Saldo 01.01. Økning Avdrag Tapsf./korr. Saldo 31.12. Renter

Kvithei utbyggingsselskap KF 47 662 2 376 0 0 50 038 1 315

Sum komm./interkomm. foretak 47 662 2 376 0 0 50 038 1 315

Lyse Energi AS 227 266 0 -8 741 0 218 525 8 434

Rogaland fylkeskommune 0 7 000 0 0 7 000 0

Formidlingslån (Husbanken) 115 052 34 818 -16 305 -258 133 306 2 782

Sosiale utlån 472 65 -48 0 489 -

Sum andre 342 790 41 883 -25 094 -258 359 320 11 216

Sum utlån totalt 390 452 44 259 -25 094 -258 409 358 12 531

Areal- Bygge- Opp- Totalt Reno- Totalt

(Tall i tusen kroner) plan *) sak måling ABO **) Vann Avløp vasjon VAR ***)

Inntekter 2 099 9 279 4 381 15 759 26 545 30 849 19 203 76 597

Kostnader -5 457 -7 824 -2 860 -16 140 -24 085 -23 616 -18 477 -66 177

Andel undersk. seksj. tekn. drift - - - - 312 312 48 673

Netto kapitalkostnader -58 -60 15 -103 -3 454 -6 673 -107 -10 234

Over-/underskudd -3 416 1 395 1 537 -484 -682 872 668 858

Fond pr. 01.01. 286 374 831 1 491 21 069 26 104 7 203 54 376

Fond / fremf. undersk. 31.12. -3 130 1 769 2 368 1 007 20 387 26 976 7 871 55 234

*) På Arealplan er det pr. 31.12. et fremført underskudd som må dekkes inn de påfølgende år

**) ABO = Arealplan/byggesak/oppmåling, ***) VAR = Vann/avløp/renovasjon

115

Note 16 Transaksjoner/mellomværende egne kommunale foretak (KF)

Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola

storkjøkken KF. Disse selskapene er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har egne styrer

og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i hht. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og

årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Her følger en oversikt over transaksjoner

og mellomværende:

Note 17 Uforutsatte utgifter/inntekter på avsluttede investeringsprosjekter

Når det påløper utgifter og/eller inntekter på investeringsprosjekter som er regnskapsmessig avsluttet,

føres disse på et eget prosjekt opprettet for dette formålet:

Sola stor- Kvithei utb.-(Tall i tusen kroner) kjøkken KF selskap KF

Salg til / overføring fra KF'ene:

Lønn fast ansatte / honorarer 0 259

Div. administrative tjenester 64 75

Husleie 377 0

Renteinntekter 0 1 315

Overført momskompensasjon 822 0

Sum salg/overføring 1 262 1 648

Kjøp fra / overføring til KF'ene:

Kjøp av mat 9 133 0

Tilskudd 2 294 0

Utlån 0 2 376

Sum kjøp/overføring 11 427 2 376

Netto salg/kjøp/overføring -10 164 -728

Mellomværende:

Langsiktige fordringer 0 50 038

Leverandørgjeld -810 0

Kundefordringer 3 0

Øvrig kortsiktige fordringer 66 2 756

Netto mellomværende pr. 31.12. -741 52 794

Vedr. langsiktige fordringer, se utlånsnote.

(Tall i tusen kroner) Beløp

Prosjekt 29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging:

Eksterne konsulenttjenester 7

Div. gebyrer/omkostninger 371

Sum prosjekt 29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging 378

Prosjekt 39060 Fredtunvegen 15, ombygging og utvidelse:

Eksterne konsulenttjenester 11

Tilbygg/utvidelse 6

Sum prosjekt 39060 Fredtunvegen 15, ombygging og utvidelse 17


116

Note 18 Kapitalkonto

Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene.

Note 19 Garantiansvar

Prosjekt 39066 Myklebust felt DB, Sjøleik (6 leil. for salg / 2 komm. leil.):

Diverse forbruksmatr./varer/tjenester 24

Nybygg/nyanlegg 4

Sum pr. 39066 Myklebust felt DB (Sjøleik) 28

Sum uforutsatt utg./innt. avsluttede prosjekter 424

(Tall i tusen kroner) Beløp

Saldo pr. 01.01. 1 159 259

Aktivering av fast eiendom og anlegg 305 167

Salg av fast eiendom og anlegg -2 897

Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg -63 423

Aktivering utstyr/maskiner/transportmidler 9 039

Salg av utstyr/maskiner/transportmidler -327

Av- og nedskrivning av utstyr/maskiner/transportmidler -8 310

Økning egenkapitalinnskudd KLP (sykepleiere) 390

Korr. inngående balanse pensjonsforpliktelse 30 267

Økning pensjonsforpliktelser -173 654

Korr. inngående balanse pensjonsmidler -97 713

Økning pensjonsmidler 100 225

Korr. inngående balanse arb.avg. av nto. pensjonsforpl. -9 510

Økning skyldig arb.avg. av netto penjonsforpliktelse -10 353

Bruk av lånemidler -220 302

Betalte avdrag på eksterne lån 95 116

Nye utlån 44 259

Mottatte avdrag på utlån -25 094

Tapsføring utlån -258

Saldo pr. 31.12. 1 131 881

(Tall i tusen kroner) Restbeløp Utløper

I.V.A.R IKS 119 948 2041

Rogaland Bedriftsidrettskrets *) 31 350 2032

Forus Utvikling AS 22 000 2031

Ranso Treindustri AS 20 583 2033

Eventyrberget Foreldrelagsbarnehage 5 356 2032

A2 Holding AS 5 000 2022

Forus Næringspark **) 2 000 2014

117

Sola Barnehage 764 2019

Rodamyr Barnehage 641 2016

Kornberget Barnehage 589 2016

Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS 518 2025

Privatpersoner 155 2018

Sum garantiansvar pr. 31.12. 208 903

*) Gjelder garanti for at anlegget nyttes til idrettsformål m.m.**) Gjelder garanti vedr. refusjon fra Statens vegvesen (Solasplitten)


118

Regnskapsskjema drift Sola kommune

Regnskapsskjema 1a – totaloversikt


Skjemaet gir en totaloversikt over kommunens frie disponible inntekter minus netto finansutgifter,

korrigert for netto avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Dette gir “Til fordeling drift”,

dvs. hva kommunen har til rådighet til virksomhetene. Når en så trekker fra “Sum fordelt til drift”, gir

det regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. (Beløpet “Fordelt til drift” finner en igjen nederst i

regnskapsskjema 1b.)

Regnskap Reg. bud. Oppr. bud. Regnskap

(Tall i tusen kroner) 2013 2013 2013 2012

Skatt på inntekt og formue 849 579 833 000 822 000 760 883

Ordinært rammetilskudd 348 128 355 900 361 000 352 352

Skatt på eiendom 0 0 0 0

Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0

Andre generelle statstilskudd 16 322 18 676 18 500 15 263

Sum frie disponible inntekter 1 214 028 1 207 576 1 201 500 1 128 498

Renteinntekter og utbytte 55 870 48 244 50 692 55 073

Renteutg., provisjoner og andre finansutg. 36 896 33 500 36 000 38 447

Avdrag på lån 66 186 66 171 34 900 37 636

Netto finansinnt./-utg. -47 212 -51 427 -20 208 -21 010

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0

Til ubundne avsetninger 12 091 5 064 5 064 42 731

Til bundne avsetninger 4 469 120 0 116

Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 33 468 33 468 0 26 433

Bruk av ubundne avsetninger 806 0 0 615

Bruk av bundne avsetninger 3 712 6 118 5 075 2 102

Netto avsetninger 21 427 34 402 11 -13 698

Overført til investeringsregnskapet 45 721 52 139 51 453 30 767

Til fordeling drift 1 142 522 1 138 412 1 129 850 1 063 023

Sum fordelt til drift, fra regnskapsskjmea 1b 1 139 141 1 138 412 1 129 850 1 029 555

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3 381 0 0 33 468

119

Regnskapsskjema 1b – oversikt pr. ledernivå/tjenesteområde/virksomhet


Skjemaet gir en oversikt over driftsregnskapet på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av

driftsbudsjettet, dvs. nettoramme pr. politisk nivå/rådmannsnivå/virksomhet i hht. kommunens

rammebudsjettreglement. Det er også lagt inn delsummer pr. tjenesteområde.


2013 2013 2013 2012

Politisk nivå

Utgifter 13 205 14 297 15 129 12 047

Inntekter -1 042 -300 0 -419

Sum Politisk nivå 12 162 13 997 15 129 11 628

Rådmannsnivå m/staber

Rådmannsgruppe m.m.

Utgifter 66 856 66 034 79 706 74 261

Inntekter -5 807 -4 455 -4 375 -10 177

Sum rådmannsgruppe m.m. 61 049 61 579 75 331 64 084

Fagstab oppvekst og kultur:

Utgifter 215 605 199 354 202 346 176 963

Inntekter -37 028 -28 394 -27 873 -32 253

Sum Fagstab oppvekst og kultur 178 577 170 960 174 473 144 711

Fagstab levekår:

Utgifter 57 048 55 643 58 156 51 792

Inntekter -31 466 -32 351 -34 351 -30 549

Sum Fagstab levekår 25 582 23 292 23 805 21 243

Fagstab samfunnsutvikling:

Utgifter 3 404 3 124 2 161 0

Inntekter -373 0 0 0

Sum Fagstab samfunnsutvikling 3 031 3 124 2 161 0

Servicetorg:

Utgifter 2 978 2 704 2 665 2 732

Inntekter -2 978 -2 704 -2 665 -2 732

Sum Servicetorg 0 0 0 0

Personal:

Utgifter 20 710 21 370 21 292 19 369

Inntekter -6 495 -5 425 -5 425 -7 003

Sum Personal 14 215 15 945 15 867 12 366

Økonomi:

Utgifter 14 460 13 547 12 853 14 538

Inntekter -1 651 -366 -366 -1 766

Sum Økonomi 12 809 13 181 12 487 12 772

IKT:

Utgifter 15 960 15 990 15 757 15 357

Inntekter -15 960 -15 990 -15 757 -15 357

Sum IKT 0 0 0 0


120


2013 2013 2013 2012

Rådmannsnivå m/staber totalt:

Utgifter 397 020 377 766 394 936 355 013

Inntekter -101 758 -89 685 -90 812 -99 837

Sum Rådmannsnivå m/staber totalt 295 262 288 081 304 124 255 176

Tjenesteområde oppvekst og kultur

Haga skole:

Utgifter 23 018 20 584 20 536 23 890

Inntekter -1 793 0 0 -2 097

Sum Haga skole 21 225 20 584 20 536 21 793

Sola skole:

Utgifter 11 985 11 522 10 891 12 131

Inntekter -2 246 -1 442 -1 442 -2 155

Sum Sola skole 9 739 10 080 9 449 9 976

Røyneberg skole:

Utgifter 19 644 18 217 17 916 19 329

Inntekter -1 355 -120 -120 -1 140

Sum Røyneberg skole 18 289 18 097 17 796 18 189

Stangeland skole:

Utgifter 0 0 0 15 049

Inntekter 0 0 0 -2 578

Sum Stangeland skole 0 0 0 12 470

Håland skole:

Utgifter 19 691 18 938 18 127 18 252

Inntekter -3 116 -2 118 -2 118 -3 174

Sum Håland skole 16 575 16 820 16 009 15 078

Dysjaland skole:

Utgifter 27 108 24 176 23 507 25 434

Inntekter -3 446 0 0 -2 353

Sum Dysjaland skole 23 661 24 176 23 507 23 081

Grannes skole:

Utgifter 30 208 28 310 26 782 29 937

Inntekter -2 713 0 0 -3 581

Sum Grannes skole 27 496 28 310 26 782 26 356

Storevarden skole:

Utgifter 20 799 18 621 18 037 19 049

Inntekter -2 787 -175 -175 -2 237

Sum Storevarden skole 18 012 18 446 17 862 16 812

Sola ungdomsskole:

Utgifter 39 244 37 182 36 182 39 671

Inntekter -3 333 0 0 -2 090

Sum Sola ungdomsskole 35 911 37 182 36 182 37 581

Tananger ungdomsskole

Utgifter 21 918 21 241 19 947 21 979

Inntekter -1 567 -240 -240 -2 300

Sum Tananger ungdomsskole 20 352 21 001 19 707 19 679

121


2013 2013 2013 2012

Sande skole:

Utgifter 28 416 26 924 26 728 28 396

Inntekter -1 476 -136 -136 -1 485

Sum Sande skole 26 940 26 788 26 592 26 911

Skadberg skole:

Utgifter 31 097 30 132 28 791 14 920

Inntekter -6 276 -3 950 -3 950 -2 633

Sum Skadberg skole 24 821 26 182 24 841 12 287

Sola voksenopplæring:

Utgifter 12 055 10 329 11 006 11 936

Inntekter -6 637 -4 083 -4 083 -6 793

Sum Sola voksenopplæring 5 418 6 246 6 923 5 143

Sola PPT:

Utgifter 7 031 6 986 6 564 6 755

Inntekter -109 0 0 -374

Sum Sola PPT 6 922 6 986 6 564 6 381

Havnealléen barnehage:

Utgifter 11 182 10 211 9 430 11 680

Inntekter -3 083 -2 328 -2 328 -2 778

Sum Havnealléen barnehage 8 098 7 883 7 102 8 902

Sande barnehage:

Utgifter 7 745 6 971 6 524 7 549

Inntekter -2 036 -1 533 -1 533 -1 896

Sum Sande barnehage 5 709 5 438 4 991 5 653

Tananger/Risnes barnehage

Utgifter 10 456 9 452 8 654 9 926

Inntekter -2 850 -2 072 -2 072 -2 606

Sum Tananger/Risnes barnehage 7 607 7 380 6 582 7 320

Sørnes barnehage

Utgifter 8 656 7 424 6 856 8 429

Inntekter -2 325 -1 533 -1 533 -2 407

Sum Sørnes barnehage 6 331 5 891 5 323 6 022

Snøde barnehage:

Utgifter 10 055 9 262 8 050 9 333

Inntekter -2 808 -1 842 -1 842 -2 468

Sum Snøde barnehage 7 246 7 420 6 208 6 865

Grannes barnehage:

Utgifter 9 645 9 204 8 734 9 234

Inntekter -2 482 -1 958 -1 958 -2 488

Sum Grannes barnehage 7 163 7 246 6 776 6 746

Sømme barnehage

Utgifter 7 871 7 133 6 858 7 115

Inntekter -2 411 -1 618 -1 618 -1 812

Sum Sømme barnehage 5 460 5 515 5 240 5 303

Røyneberg barnehage:

Utgifter 10 704 8 551 7 852 11 735

Inntekter -1 971 -1 647 -1 647 -1 962

Sum Røyneberg barnehage 8 733 6 904 6 205 9 773


122


2013 2013 2013 2012

Dravhaug/Øygarden barnehage:

Utgifter 10 797 10 074 10 631 12 094

Inntekter -2 821 -2 186 -2 186 -3 053

Sum Dravhaug/Øygarden barnehage 7 975 7 888 8 445 9 041

Tjelta barnehage

Utgifter 11 014 9 729 9 440 11 020

Inntekter -3 131 -2 270 -2 270 -3 015

Sum Tjelta barnehage 7 883 7 459 7 170 8 005

Eikeberget barnehage:

Utgifter 8 057 7 980 7 830 8 363

Inntekter -2 206 -1 816 -1 816 -2 087

Sum Eikeberget barnehage 5 851 6 164 6 014 6 276

Høgeholen barnehage:

Utgifter 10 709 8 844 8 259 9 897

Inntekter -3 000 -2 015 -2 015 -2 740

Sum Høgeholen barnehage 7 708 6 829 6 244 7 156

Skjalgstova barnehage:

Utgifter 7 310 7 011 6 737 7 787

Inntekter -1 957 -1 533 -1 533 -1 913

Sum Skjalgstova barnehage 5 352 5 478 5 204 5 874

Barnevern:

Utgifter 31 441 29 502 29 030 30 082

Inntekter -4 485 -2 127 -2 127 -3 791

Sum Barnevern 26 956 27 375 26 903 26 292

Helsestasjon:

Utgifter 14 732 14 150 12 214 12 689

Inntekter -867 -206 -206 -1 006

Sum Helsestasjon 13 864 13 944 12 008 11 683

Fritid:

Utgifter 11 764 10 870 10 033 10 941

Inntekter -965 -129 -99 -856

Sum Fritid 10 799 10 741 9 934 10 085

Bibliotek:

Utgifter 6 631 6 216 6 112 6 461

Inntekter -834 -299 -299 -666

Sum Bibliotek 5 798 5 917 5 813 5 795

Kulturskole:

Utgifter 11 741 11 037 10 774 11 478

Inntekter -2 906 -2 184 -2 184 -3 120

Sum Kulturskole 8 835 8 853 8 590 8 358

Arrangement og utleie:

Utgifter 11 768 4 736 4 739 14 772

Inntekter -10 285 -3 002 -3 002 -11 457

Sum Arrangement og utleie 1 482 1 734 1 737 3 314

Tjenestetsområde oppvekst og kultur totalt:

Utgifter 504 489 461 519 443 771 497 311

Inntekter -90 276 -44 562 -44 532 -87 112

Sum tjenestetsområde oppvekst og kultur totalt 414 213 416 957 399 239 410 199

123


2013 2013 2013 2012

Tjenesteområde levekår

Sola sjukehiem:

Utgifter 82 496 73 322 72 124 75 494

Inntekter -14 807 -8 650 -8 650 -14 075

Sum Sola sjukehiem 67 689 64 672 63 474 61 419

Sola bo- og hjemmetjenester:

Utgifter 76 023 70 931 67 903 67 060

Inntekter -12 658 -7 822 -7 822 -11 236

Sum Sola bo- og hjemmetjenester 63 365 63 109 60 081 55 823

Tananger bo- og hjemmetjenester:

Utgifter 61 151 55 515 52 112 55 943

Inntekter -9 356 -4 815 -4 815 -7 357

Sum Tananger bo- og hjemmetjenester 51 795 50 700 47 297 48 586

Åsenhagen avlastnings- og barnebolig:

Utgifter 14 641 13 782 13 537 13 421

Inntekter -738 0 0 -890

Sum Åsenhagen avlastnings- og barnebolig 13 903 13 782 13 537 12 531

Miljøtjenesten:

Utgifter 59 066 56 241 55 940 52 157

Inntekter -3 542 -163 -163 -3 288

Sum Miljøtjenesten 55 523 56 078 55 777 48 868

Psykisk helsearbeid og rus:

Utgifter 38 699 36 704 34 145 34 861

Inntekter -2 441 -35 -35 -3 543

Sum Psykisk helsearbeid og rus 36 258 36 669 34 110 31 319

Sosiale tjenester:

Utgifter 39 879 37 275 39 860 38 506

Inntekter -1 366 -782 -782 -2 470

Sum Sosiale tjenester 38 513 36 493 39 078 36 036

Fysio-/ergoterapi:

Utgifter 15 869 15 638 14 855 12 350

Inntekter -3 392 -1 616 -1 616 -2 496

Sum Fysio-/ergoterapi 12 477 14 022 13 239 9 855

Tjenestetsområde levekår totalt:

Utgifter 387 824 359 408 350 476 349 793

Inntekter -48 301 -23 883 -23 883 -45 355

Sum tjenestetsområde levekår totalt 339 524 335 525 326 593 304 438

Tjenesteområde samfunnsutvikling

Eiendom:

Utgifter 129 987 113 716 116 160 118 836

Inntekter -68 955 -55 621 -54 991 -82 282

Sum Eiendom 61 032 58 095 61 169 36 554


124


2013 2013 2013 2012

Kommunalteknikk:

Utgifter 110 346 99 265 98 943 104 909

Inntekter -100 300 -89 228 -89 225 -91 214

Sum Kommunalteknikk 10 046 10 037 9 718 13 695

Areal:

Utgifter 25 797 22 073 21 244 22 574

Inntekter -17 097 -15 787 -15 605 -17 264

Sum Areal 8 700 6 286 5 639 5 309

Tjenestetsområde samfunnsutvikling totalt:

Utgifter 266 129 235 054 236 347 246 319

Inntekter -186 352 -160 636 -159 821 -190 760

Sum tjenestetsområde samfunnsutvikling totalt 79 777 74 418 76 526 55 558

Korrigeringer virksomhetene/stabsavdelingene:

Renteutgifter/-inntekter:

- renteutgifter i virksomhetene/stabsavdelingene -45 0 0 -16

- renteinntekter i virksomhetene/stabsavdelingene 1 512 1 170 1 170 1 251

Netto renteutgifter/-inntekter 1 467 1 170 1 170 1 235

Kapitalkostnad:

- kapitalkostnad i selvkostregnskapene -12 392 -15 079 -15 079 -10 870

Avsetning til / bruk av fond:

- avsetning til fond i virksomhetene/stabsavdelingene -11 564 -188 -68 -10 193

- bruk av fond i virksomhetene/stabsavdelingene 4 285 6 118 5 075 2 717

Netto avsetning til / bruk av fond -7 280 5 930 5 007 -7 477

Ført på felles/sentralt avsvarsområde:

- fordelte utgifter ført sentralt 17 481 20 080 19 808 17 392

- pensjonspremie inkl. arb.avg. ført sentralt 259 0 0 3 681

- premieavvik inkl. arb.avg. ført sentalt 1 430 0 0 -8 742

Sum utg. ført på felles/sentralt ansvarsområde 19 170 20 080 19 808 12 331

- internsalg selvkostregnskapene ført sentralt -2 710 -2 667 -2 667 -2 608

- salg adm. tjenester egne foretak ført sentralt -53 0 0 -56

Sum innt. ført på felles/sentralt ansvarsområde -2 763 -2 667 -2 667 -2 664

Totalt fordelt til drift

Alle stabsavdelinger/virksomheter/fellesansvar

Utgifter 1 563 836 1 452 857 1 445 320 1 451 735

Inntekter -424 695 -314 445 -315 470 -422 180

Fordelt til drift, jf. regnskapsskjema 1a 1 139 141 1 138 412 1 129 850 1 029 555

125

Regnskapsskjema investering Sola kommune

Regnskapsskjema 2a – totaloversikt


Skjemaet gir en totaloversikt over kommunens totale finansieringsbehov, type finansiering og

sluttlinje udekket/udisponert. “Årets finansieringsbehov” avviker fra hovedoversikten ved at det totale

finansieringsbehovet der er redusert med løpende investeringsinntekter. (Beløpet ”Investeringer i

anleggsmidler” finner en igjen i regnskapsskjema 2b under ”Totalt alle virksomheter”.)

Regnskap Reg. bud. Oppr. bud. Regnskap

(Tall i tusen kroner) 2013 2013 2013 2012

Inv. i anleggsmidler (jf. regnsk.skjema 2b) 265 141 314 702 400 219 323 345

Utlån og forskutteringer 41 803 47 000 0 40 757

Avdrag/renter på lån 28 930 5 000 5 000 9 159

Avsetninger/dekn. underskudd 51 823 3 800 0 82

Årets finansieringsbehov 387 697 370 502 405 219 373 342

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler 220 302 231 900 300 397 216 197

Inntekter fra salg av anleggsmidler 41 181 10 000 10 000 47 952

Tilskudd til investeringer 35 494 48 537 16 300 11 482

Mottatte avdrag på lån og refusjoner 43 068 27 262 26 405 21 900

Andre inntekter 406 0 0 82

Sum ekstern finansiering 340 451 317 699 353 102 297 613

Overført fra driftsregnskapet 45 721 52 803 52 117 30 767

Bruk av avsetninger 1 525 0 0 1 360

Sum finansiering 387 697 370 502 405 219 329 741

Udekket/udisponert 0 0 0 -43 602


126

Regnskapsskjema 2b – pr. virksomhet/prosjekt

Oppstilling i hht. forskriftens § 3 (med unntak av kolonne for forrige års regnskap, jf. oversikt satt opp

i hht. forskriftens krav).

Skjemaet gir en oversikt over investeringsregnskapet på samme detaljnivå som kommunestyrets

vedtak av investeringsbudsjettet, dvs. pr. prosjekt i hht. kommunens rammebudsjettreglement.

Rådmannsnivå

Ordinære prosjekterInvesteringsutgifter (eks. intern finansiering)

(Tall i tusen kroner) Avsl.

Budsjett Årsbud. Sum Regnskap Regnskap Sum Budsjett i år

Nr. Prosjektnavn tidl. år 2013 budsjett tidl. år 2013 regnskap - regnsk. (sett x)

19615 Risavika Eiendom, adm.-/just.avtale VA-anlegg 0 0 0 4 907 0 4 907 -4 907 x

19639 Lesebrett politikere 500 0 500 437 0 437 63

19643 Utlån Kvithei utb.selskap KF 0 2 376 2 376 0 2 376 2 376 0

29617 Sola u-skole, lys- og lydutstyr 200 0 200 202 0 202 -2 x

39044 Sola sjukeheim, div. ombygging (test.gave) 1 560 0 1 560 1 253 0 1 253 307

59407 Gang-/sykkelv. Vigdelsv., forsk. fylkeskomm. 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000 0

59408 Solastrandvegen, grunnerverv 0 80 80 0 243 243 -163

59414 Bruer Moseid (overf. fra Forus Næringspark) 0 32 237 32 237 0 32 237 32 237 0 x

59423 Gangbro Skadberg sør (overf. fra Litlab. utb.sel.) 0 0 0 0 1 500 1 500 -1 500 x

49634 Sola kulturhus, stoler hovedsal mv. 2 700 0 2 700 2 033 0 2 033 667 x

49639 Sola BMX, flomlys 0 0 0 285 69 354 -354 x

59639 Nordjærenpakken, kommunal del 900 200 1 100 830 88 918 182

Sum 5 860 41 893 47 753 9 949 43 513 53 462 -5 709

2 900 32 237 35 137 7 428 33 806 41 234 -6 097

Investeringsinntekter (eks. generell finansiering)




19615 Risavika Eiendom, adm.-/just.avtale VA-anlegg 0 0 0 -4 907 0 -4 907 4 907 x

39044 Sola sjukeheim, div. ombygging (test.gave) -1 560 0 -1 560 -1 853 -17 -1 870 310

49639 Sola BMX, flomlys 0 0 0 -120 -150 -270 270 x

59408 Solastrandvegen, grunnerverv 0 -80 -80 0 -243 -243 163

59414 Bruer Moseid (overf. fra Forus Næringspark) 0 -32 237 -32 237 0 -32 237 -32 237 0 x

59423 Gangbro Skadberg sør (overf. fra Litlab. utb.sel.) 0 0 0 -1 500 0 -1 500 1 500 x

-1 560 -32 317 -33 877 -8 380 -32 646 -41 027 7 150

0 -32 237 -32 237 -6 527 -32 386 -38 914 6 677

4 300 9 576 13 876 1 569 10 867 12 435 1 441

2 900 0 2 900 901 1 420 2 320 580

Prosjekter med årsbevilgningNetto investeringsutgifter (eks. intern finansiering)

(Tall i tusen kroner)

Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Rest

Nr. Prosjektnavn 2013 2013 2013 2013 til disp.

19601 IKT-investering strategisk (årsbev.) - 2 500 0 - 2 404 0 96

19638 Lønn/honorar Kvithei utb.selskap KF - 0 0 - 259 -259 0

19606 Andel KLP - 0 0 - 390 0 -390

29602 Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.) - 1 622 0 - 1 654 0 -32

39609 Inventar institusjoner (årsbev.) - 433 0 - 424 0 9

49617 Sola kulturskole, fornyelse utstyr/instr. (årsbev.) - 100 0 - 106 0 -6

99000 Uforutsatte utg./innt. på avsluttede prosjekter - 0 0 - 424 0 -424

- 4 655 0 - 5 661 -259 -748Sum

Årsbudsjett Regnskap

Sum avsluttede prosjekter

Netto investeringsutgifter

Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter

Sum


127

Eiendom, seksjon byggdrift





19005 Kommunehus , nytt SD-anlegg bygg B 0 150 150 0 62 62 88

19018 Rehabilitering (ekskl. skole/bhg.) (kun budsjett) 1 700 -1 700 0 0 0 0 0 x

19019 Energimerking av bygninger 1 000 650 1 650 88 0 88 1 562

19630 Energiøkonomisering, klima-/energiplan 200 900 1 100 197 1 161 1 358 -258

19635 Planlegging/byggeledelse tursti Hafrsfjord 1 550 300 1 850 1 584 442 2 026 -176

29009 Dysjaland skole, branndekning vann fasader 0 250 250 0 313 313 -63

29066 Tananger u-skole, parkettgulv gymsal 0 867 867 0 663 663 204 x

29067 Varmepumper Håland sk./Haga sk./Tan. u-sk. 750 0 750 0 749 749 1 x

29068 Tananger u-skole, gangbro (mellom byggene) 0 750 750 101 629 730 20 x

29071 Skolebruksplan, tilp. Stangelandsenteret 7 300 0 7 300 5 460 1 804 7 264 36 x

39069 Trygdeboliger, sprinkling (evt. røykvarslere) 2 700 2 163 4 863 1 902 1 523 3 424 1 439

39072 Sola sjukeheim, sykesignalanlegg 1 050 0 1 050 788 200 988 62 x

39078 Sola sjukeheim, nødstrømsaggregat 0 4 375 4 375 0 92 92 4 283

49003 Sola kirke, nytt tak 0 1 000 1 000 0 226 226 774

49010 Sola kulturhus, ombygging kontorer 0 650 650 0 630 630 20 x

49038 Sola kulturhus, utsk. varmepumpe/kjølemaskin 0 3 450 3 450 0 3 361 3 361 89

49623 Kulturminnevernplan, tre minnesmerker 870 0 870 881 19 900 -30

49633 Halfpipe Tananger u-skole 400 0 400 193 0 193 207

49636 Sola kulturhus, trådløst mikrofonsytem 0 450 450 0 437 437 13 x

49638 Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse 500 0 500 561 0 561 -61 x

59516 Tananger fjellhall, oppgrad. tilfluktsrom 0 0 0 1 012 25 1 037 -1 037

59527 Kommunale idr.anlegg, rehabilitering 2 728 757 3 485 2 181 207 2 388 1 097

59529 Dysjalandshallen, utsifting el-tavler 950 281 1 231 1 231 0 1 231 0 x

59643 Turveger (områder nær boligbebyggelse) 2 171 500 2 671 2 272 282 2 554 117

59652 Turveg Hafrsfjord - Sørnes 2 400 575 2 975 2 491 734 3 225 -250

59657 Sola stadion, løpebane + diverse 7 000 0 7 000 6 066 442 6 507 493

59662 Våganes kunstgressbane 6 472 0 6 472 6 475 0 6 475 -3

59664 Ridesti Hålandsmarka 125 0 125 81 15 96 29 x

59666 Tjelta kunstgressbane 4 579 0 4 579 4 580 0 4 580 -1

59672 Turveg Hafrsfjord - Grannes 1 500 575 2 075 1 942 101 2 043 32

59673 Turveg Hafrsfjord - Joa 200 460 660 345 97 442 218

59674 Turveg Hafrsfjord - Jåsund 0 805 805 176 534 709 96

Sum 46 145 18 208 64 353 40 606 14 746 55 351 9 002

Sum avsluttede prosjekter 12 375 1 298 13 673 8 222 5 126 13 349 324





19630 Energiøkonomisering, klima-/energiplan -100 0 -100 -100 0 -100 0

49633 Halfpipe Tananger u-skole -200 0 -200 0 -100 -100 -100

49638 Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse 0 -200 -200 0 -200 -200 0 x

59652 Turveg Hafrsfjord - Sørnes 0 -1 020 -1 020 0 0 0 -1 020

59657 Sola stadion, løpebane + diverse 0 -700 -700 0 0 0 -700

59662 Våganes kunstgressbane -2 760 0 -2 760 -2 535 -185 -2 720 -40

59666 Tjelta kunstgressbane 0 -1 537 -1 537 0 0 0 -1 537

Sum -3 060 -3 457 -6 517 -2 635 -485 -3 120 -3 397

Sum avsluttede prosjekter 0 -200 -200 0 -200 -200 0

Netto investeringsutgifter 43 085 14 751 57 836 37 971 14 261 52 231 5 605

Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter 12 375 1 098 13 473 8 222 4 926 13 149 324





19001 Kommunehus, rehab. (årsbev.) - 433 0 - 487 -87 34

19017 Tilrettel. univ. utforming komm. bygg (årsbev.) - 750 0 - 595 0 155

29012 Skoler rehab. (årsbev.) - 1 082 0 - 1 037 0 45

29016 Barnehager rehab. (årsbev.) - 757 0 - 617 0 140

29018 Barnehager, forskriftsm. rehab. utemiljø (årsbev.) - 500 0 - 612 0 -112



128

Eiendom, seksjon utvikling

29056 Skoler rehab. utemiljø (årsbev.) - 1 500 0 - 582 -133 1 051

39015 Soltun ald.pensj. rehab./ombygging (årsbev.) - 216 0 - 117 0 99

39027 TABO, div. ombygginger (årsbev.) - 324 0 - 0 0 324

39043 Helsehuset, rehab. innemiljø (årsbev.) - 85 0 - 3 0 82

39075 Oppgrad./tilpasning boliger (årsbev.) - 324 0 - 260 0 64

59606 Friområder/lekeplasser (årsbev.) - 2 000 0 - 965 0 1 035

59638 Maskiner, park/idrett/gravlund (årsbev.) - 300 0 - 273 0 28

Sum - 8 271 0 - 5 548 -220 2 944





19016 Kommunehus, nytt bygg trinn I 900 1 300 2 200 1 025 1 143 2 168 32

19604 Erverv av areal (kun budsjett) 9 000 11 352 20 352 4 641 0 4 641 15 711

19640 Tomt ”Danielsen-bygget” 0 11 857 11 857 0 12 357 12 357 -500 x

19641 Tomt Skadberg 0 6 410 6 410 0 6 414 6 414 -4

29003 Skadberg skole, begge trinn 242 500 22 500 265 000 251 101 18 122 269 223 -4 223

29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging 130 300 0 130 300 130 827 0 130 827 -527 x

29044 Ressurssenteret Grannes skole, utvidelse 8 000 2 500 10 500 3 419 5 331 8 750 1 750

29049 Skadberg skole, tomt - kommunens tilbud 46 450 0 46 450 47 994 57 48 051 -1 601 x

29051 Ny komm. barnehage Røyneberg 3 000 0 3 000 2 587 0 2 587 413

29063 Røyneberg skole, innredning i kjeller nybygg 1 270 84 1 354 478 87 565 789 x

29072 Skolebruksplan, tilp. rektorbolig Stangeland 520 0 520 0 0 0 520

29075 Sola skole, moduler 4 500 0 4 500 4 478 0 4 478 22 x

29616 Røyneberg skole, trafikkløsning 50 0 50 55 0 55 -5

39011 Kjøp av sosialbolig Tananger 0 3 236 3 236 0 3 234 3 234 2

39028 Kjøp av utleiebolig Tananger 0 4 079 4 079 0 4 001 4 001 78 x

39050 Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) 0 500 500 440 67 506 -6

39052 Ny sjukeheim Sola sentrum 500 1 000 1 500 553 284 837 663

39055 TABO, utvidelse 24 800 38 800 63 600 23 296 37 753 61 049 2 551

39057 Bofellesskap, Myklebust BB-10 (7 leil./pers.base) 4 500 11 000 15 500 4 861 7 619 12 480 3 020

39059 Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger 54 000 6 685 60 685 57 120 0 57 120 3 565 x

39067 Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 9 400 0 9 400 10 521 1 10 522 -1 122 x

39068 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (50 leil. for salg) 3 333 2 000 5 333 2 748 2 458 5 206 127

39074 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (10 komm. leil.) 667 1 000 1 667 550 432 982 685

39076 Myklebust felt BB-9 (2 komm. leil.) 1 300 4 000 5 300 1 213 2 443 3 657 1 643

39077 Myklebust felt BB-9 (8 leil. for salg) 5 200 16 000 21 200 5 103 11 283 16 386 4 814

39079 Helsehuset, ombygging kontorer 180 0 180 0 196 196 -16 x

39080 Sande dagsenter, ombygging 0 1 872 1 872 0 458 458 1 414

39081 Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) 67 000 0 67 000 59 770 145 59 915 7 085

39082 Myklebust felt CB-6-12-13 (43 leil. for salg) 25 851 15 800 41 651 25 510 8 353 33 863 7 788

39083 Myklebust felt CB-8-11-14 (22 rekkehus for salg) 23 000 3 000 26 000 22 582 1 715 24 297 1 703

39084 Myklebust felt CB-6-12-13 (4 komm. leil.) 1 149 2 700 3 849 1 134 2 011 3 145 704

39617 TABO, nødstrømsaggregat 50 1 100 1 150 45 1 055 1 100 50 x

49020 Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) 10 500 0 10 500 10 338 0 10 338 162

49025 Sola kirkegård, seremonirom 200 1 300 1 500 236 493 729 771

49028 Tananger bibliotek, tilbygg 2 100 0 2 100 2 209 0 2 209 -109 x

49032 Skolehuset på Rott, rehab. 500 0 500 482 0 482 18 x

49033 Sola kulturhus, brannsikring 4 020 280 4 300 4 020 222 4 243 57

49036 Sola kulturhus, rehab. SD-anlegg 0 500 500 0 158 158 342

49037 Lokaler Sola pistolklubb 0 200 200 308 62 370 -170 x

59509 Solahallen, rehab. idrettshall 2 100 0 2 100 1 606 614 2 220 -120

59531 Åsenhallen A, tribuner/kontorer 364 18 000 18 364 1 919 16 808 18 727 -363

59631 Kjøp arealer Kjerberget (friluftsformål) 0 381 381 0 380 380 1 x

59656 Forvaltning eierandeler Jåsund/Myklebust 0 0 0 67 0 67 -67

Sum 687 204 189 436 876 640 683 236 145 758 828 994 47 646






19604 Erverv av areal (kun budsjett) 0 0 0 -19 0 -19 19

29003 Skadberg skole, begge trinn -5 925 -3 575 -9 500 -3 925 -5 265 -9 190 -310

129

Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR)

39011 Kjøp av sosialbolig Tananger 0 -647 -647 0 0 0 -647

39028 Kjøp av utleiebolig Tananger 0 -816 -816 0 -800 -800 -16 x

39050 Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) 0 -1 000 -1 000 0 0 0 -1 000

39055 TABO, utvidelse 0 -12 000 -12 000 0 -15 -15 -11 985

39059 Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger -17 200 -1 337 -18 537 -15 993 -2 457 -18 450 -87 x

39067 Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 -12 400 0 -12 400 -12 890 1 851 -11 039 -1 361 x

39081 Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) -77 050 0 -77 050 -34 046 -38 525 -72 571 -4 479

49020 Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) -500 -500 -1 000 -50 -925 -975 -25

49028 Tananger bibliotek, tilbygg 0 -609 -609 0 -609 -609 0 x

49033 Sola kulturhus, brannsikring -425 0 -425 -425 425 0 -425

59531 Åsenhallen A, tribuner/kontorer 0 -3 500 -3 500 0 0 0 -3 500

Sum -113 500 -23 984 -137 484 -67 347 -46 320 -113 667 -23 817

Sum avsluttede prosjekter -29 600 -2 762 -32 362 -28 883 -2 015 -30 898 -1 464


Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter 219 150 21 624 240 774 225 580 16 181 241 760 -986





59026 Oppgradering utest. vann 1 442 0 1 442 1 141 0 1 141 301 x

59101 A97 Rehab. pumepst.avløp 5 460 0 5 460 3 806 0 3 806 1 654

59104 A179 Pumpeledning Forusbeen til avløp vest 0 1 307 1 307 1 088 255 1 343 -36 x

59114 A135 Tilstandsvurdering tiltak 4 472 0 4 472 4 142 591 4 733 -261 x

59116 A155 Vigdelsvegen 2 231 4 769 7 000 1 353 6 493 7 846 -846

59118 A173 Kartlegging av fremmedvann 400 0 400 291 0 291 109 x

59329 VA48 Sørsjøvegen 1 342 0 1 342 1 342 2 1 343 -1 x

59335 VA111 Uforutsette tiltak 9 872 0 9 872 9 307 105 9 412 460

59342 VA74 Nordsjøvegen 10 939 12 000 22 939 9 074 11 978 21 052 1 887

59350 VA7 Skibmannsvegen del 2 7 301 20 500 27 801 4 022 23 877 27 899 -98

59351 VA56 Sandefeltet 303 150 453 134 116 250 203

59352 VA151 Sørkolnesvegen 0 0 0 0 13 13 -13

59355 VA06 Torkelsparken del 1 407 0 407 407 0 407 0

59356 Tiltak ved priv. utbyggingspr. 2 885 1 500 4 385 35 638 673 3 712

59357 VA55 Fjordvegen/Skiljaberget 10 539 1 000 11 539 10 162 1 368 11 531 8 x

59358 VA Ljosheimvegen/Ljosheimkroken 88 0 88 93 3 96 -8 x

59362 VA177 Knatten 4 9 500 9 504 11 5 907 5 919 3 585

57 685 50 726 108 411 46 406 51 346 97 753 10 658

18 283 2 307 20 590 18 259 2 219 20 478 112





59335 VA111 Uforutsette tiltak 0 0 0 -50 0 -50 50

0 0 0 -50 0 -50 50

0 0 0 0 0 0 0

57 685 50 726 108 411 46 356 51 346 97 703 10 708

18 283 2 307 20 590 18 259 2 219 20 478 112





59206 R116 Renovasjon (årsbev.) - 250 0 - 95 -360 515

- 250 0 - 95 -360 515

Sum

Årsbudsjett


Sum


Regnskap



Sum


130

Kommunalteknikk, veg

Areal





59404 Gang-/sykkelveg FV379 Vigdelsv. 310 0 310 311 0 311 -1 x

59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhot.-Airp.hot.) 100 1 000 1 100 0 0 0 1 100

59428 Ny Solastrandveg 25 300 325 25 0 25 300

59432 Tananger ring, miljøgate (MPG) 293 0 293 293 0 293 0

59433 Sandesletta, miljøgate (MPG) 776 0 776 776 0 776 0

59435 Ljosheimfeltet, ny adkomstveg 91 0 91 91 0 91 0

59437 Småanlegg veger (busskur mv.) 692 500 1 192 1 128 303 1 432 -240

59438 Skadbergvegen nord 2 000 0 2 000 11 534 0 11 534 -9 534

Sum 4 287 1 800 6 087 14 158 303 14 462 -8 375

310 0 310 311 0 311 -1





59409 Kjelsberg ring/Åsenvegen, støyskjerming 0 -1 800 -1 800 0 -1 800 -1 800 0

59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhot.-Airp.hot.) 0 -500 -500 0 0 0 -500

59438 Skadbergvegen nord 0 0 0 0 -8 594 -8 594 8 594

0 -2 300 -2 300 0 -10 394 -10 394 8 094

0 0 0 0 0 0 0

4 287 -500 3 787 14 158 -10 091 4 067 -280

310 0 310 311 0 311 -1





59406 Utskifting gatelys, standardheving (årsbev.) - 1 000 0 - 956 0 44

59419 Trafikksikkerhetsplan, stand.heving veger (årsbev.) - 1 000 0 - 527 0 473

59425 Trafikksikkerhetsplan, ikke spesifikke tiltak (årsbev.) - 1 000 0 - 1 287 0 -287

59901 P107 Biler / større maskiner (årsbev.) - 2 200 0 - 2 205 0 -5

59902 P109 Div. maskiner, utrustning (årsbev.) - 150 0 - 323 0 -173

- 5 350 0 - 5 298 0 52


Sum


Sum








59671 Digitalisering av arkiv (Areal) 80 370 450 88 0 88 362

80 370 450 88 0 88 362

0 0 0 0 0 0 0

Sum


131

Totalt alle virksomheter



Budsjett Årsbudsjett Sum Regnskap Regnskap Sum Budsjett

Nivå/virksomhet tidligere år 2013 budsjett tidligere år 2013 regnskap - regnskap

Rådmannsnivå 5 860 41 893 47 753 9 949 43 513 53 462 -5 709

Eiendom, seksjon byggdrift 46 145 18 208 64 353 40 606 14 746 55 351 9 002

Eiendom, seksjon utvikling 687 204 189 436 876 640 683 236 145 758 828 994 47 646

Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) 57 685 50 726 108 411 46 406 51 346 97 753 10 658

Kommunalteknikk, veg 4 287 1 800 6 087 14 158 303 14 462 -8 375

Areal 80 370 450 88 0 88 362

Brutto investeringsutgifter 801 261 302 433 1 103 694 794 443 255 667 1 050 110 53 584

Sum avsluttede prosjekter 282 618 60 228 342 846 288 682 59 348 348 030 -5 184



Budsjett Årsbudsjett Sum Regnskap Regnskap Sum Budsjett

Nivå/virksomhet tidligere år 2013 budsjett tidligere år 2013 regnskap - regnskap

Rådmannsnivå -1 560 -32 317 -33 877 -8 380 -32 646 -41 027 7 150

Eiendom, seksjon byggdrift -3 060 -3 457 -6 517 -2 635 -485 -3 120 -3 397

Eiendom, seksjon utvikling -113 500 -23 984 -137 484 -67 347 -46 320 -113 667 -23 817

Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) 0 0 0 -50 0 -50 50

Kommunalteknikk, veg 0 -2 300 -2 300 0 -10 394 -10 394 8 094

Areal 0 0 0 0 0 0 0

Brutto investeringsinntekter -118 120 -62 058 -180 178 -78 413 -89 845 -168 258 -11 920

Sum avsluttede prosjekter -29 600 -35 199 -64 799 -35 410 -34 601 -70 012 5 213





Utgifter Ørem. innt. Utgifter Ørem. innt. Rest

Nivå/virksomhet 2013 2013 2013 2013 til disp.

Rådmannsnivå - 4 655 0 - 5 661 -259 -748

Eiendom, seksjon byggdrift - 8 271 0 - 5 548 -220 2 944

Eiendom, seksjon utvikling - 0 0 - 0 0 0

Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) - 250 0 - 95 -360 515

Kommunalteknikk, veg - 5 350 0 - 5 298 0 52

Areal - 0 0 - 0 0 0

Netto investeringsutgifter - 18 526 0 - 16 602 -839 2 763


Avstemming regnskapsskjema 2a: Budsjett Regnskap

2013 2013

Brutto driftsutg. ordinære prosjekter (se tabellen over) 302 433 255 667

Brutto driftsutg. prosjekter med årsbev. (se tabellen over) 18 526 16 602

Sum brutto driftsutgifter 320 959 272 269

Korrigeres for:

-7 000 -7 000

0 -128

743 0

Inv. i anleggsmidler regnskapsskjema 2a 314 702 265 141

- utlån prosjektført (forskottering fylkeskommunen)

- internsalg

- refinansiering/reversering avsluttede prosjekter i fjor


132

Generell finansiering m.m.

Generell finansiering m.m.Generell finansiering (ekskl. øremerket finans.)


Årsbud. Regnskap Budsjett

Art Artsbetegnelse 2013 2013 - regnsk.

34900a Refinans./reversering tidl. bev. (prosj. med årsbev.) - 1 692 - - 0 - 1 692

34900b Refinans./reversering tidl. bev. (ordinære prosj.) - -949 - - 0 - -949

35300 Dekning av tidl. års udekket inv. - 0 - - 43 602 - -43 602

35480 Avsetning til ubundne inv.fond - 2 000 - - 2 000 - 0

36700 Salg av tomteareal - -10 000 - - -4 518 - -5 482

39100 Lånemidler - -152 724 - - -166 122 - 13 398

39200 Avdrag på utlån - -8 741 - - -8 741 - 0

39400 Bruk av disposisjonsfond - 0 - - 0 - 0

39480 Bruk av ubundne inv.fond - 0 - - 0 - 0

39500 Bruk av bundne inv.fond - 0 - - 0 - 0

39700 Overføring fra drift momskomp. - -28 933 - - -21 851 - -7 082

39701 Overføring fra drift tillegg - -23 870 - - -23 870 - 0

39800 Udekket inv.regnskapet - 0 - - 0 - 0

- -221 525 - - -179 501 - -42 024

Forvaltningslån (lån til videre utlån)




35100 Avdrag på kommunens lån - 5 000 - - 11 930 - -6 930

35200 Utlån - 40 000 - - 34 803 - 5 197

35500 Avsetning til bundne inv.fond - 0 - - 4 375 - -4 375

39100 Lånemidler - -40 000 - - -34 803 - -5 197

39200 Avdrag på utlån - -5 000 - - -3 981 - -1 019

39205 Ekstraord. avdrag på utlån - 0 - - -12 324 - 12 324

39500 Bruk av bundne inv.fond - 0 - - 0 - 0

Sum - 0 - - 0 - 0

Tilfluktsrom frikjøpsmidler




35500 Avsetning til bundne inv.fond - 0 - - 29 - -29

39009 Div. renteinntekter - 0 - - -29 - 29

Sum - 0 - - 0 - 0

Finansieringstransaksjoner ført direkte på prosjekter




35100 Avdrag på kommunens lån (mellomfinans.) - 0 - - 17 000 - -17 000

35500 Avsetning til bundne inv.fond - 1 800 - - 1 817 - -17

39100 Lånemidler (mellomfinans.) - -39 176 - - -19 376 - -19 800

39500 Bruk av bundne inv.fond - 0 - - -1 525 - 1 525

- -37 376 - - -2 084 - -35 292

Sum

Sum

133

Oversikt i hht. forskriftens krav


2013 2013 2013 2012

Ansvar: 12999 Inv. rådmannsnivå

19601 IKT-investering strategisk (årsbev.) 2 404 2 500 1 500 2 481

19603 Tilfeldig tomtekjøp (årsbev.) 0 0 0 7 696

19606 Andel KLP 390 0 0 376

19639 Lesebrett politikere 0 0 0 29

29602 Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.) 1 654 1 622 1 622 0

29617 Sola u-skole, lys- og lydutstyr 0 0 0 202

39609 Inventar institusjoner (årsbev.) 424 433 433 419

39622 Turnuseffektivisering, IKT-verktøy (avsluttet) 0 0 0 446

49617 Sola kulturskole, fornyelse utstyr/instr. (årsbev.) 106 100 100 736

49634 Sola kulturhus, stoler hovedsal mv. 0 0 0 2 033

49639 Sola BMX, f lomlys -80 0 0 0

59407 Gang-/sykkelv. FV379 Vigdelsv., forskottering fylkeskomm.7 000 7 000 0 0

59639 Nordjærenpakken, kommunal del 88 200 200 164

99000 Uforutsatte utg./innt. på avsluttede prosjekter 424 0 0 1 568

Sum ansvar: 12999 Inv. rådmannsnivå 12 410 11 855 3 855 16 152

Ansvar: 13999 Inv. Eiendom, seksjon byggdrift

19001 Kommunehus, rehab. (årsbev.) 399 433 433 367

19005 Kommunehus , nytt SD-anlegg bygg B 62 150 500 0

19017 Tilrettel. universell utforming komm. bygg (årsbev.) 595 750 750 333

19018 Rehabilitering (ekskl. skole/bhg.) (kun budsjett) 0 -1 700 2 400 0

19019 Energimerking av bygninger 0 650 1 040 88

19630 Energiøkonomisering, klima-/energiplan 1 161 900 900 0

19635 Planlegging/byggeledelse tursti Hafrsfjord 442 300 300 341

29009 Dysjaland skole, branndekning vann fasader 313 250 250 0

29012 Skoler rehab. (årsbev.) 1 037 1 082 1 082 1 469

29016 Barnehager rehab. (årsbev.) 617 757 757 718

29018 Barnehager, forskriftsm. rehab. utemiljø (årsbev.) 612 500 2 500 1 795

29056 Skoler rehab. utemiljø (årsbev.) 449 1 500 1 500 867

29062 SFO, mindre tilbygg/ombygginger (årsbev.) 0 0 541 472

29065 Kornbergv. 23, rehab. for midlert. bhg.lokaler (avsluttet) 0 0 0 2 966

29066 Tananger u-skole, parkettgulv gymsal 663 867 667 0

29067 Varmepumper Håland sk./Haga sk./Tananger u-sk. 749 0 0 0

29071 Skolebruksplan, tilp. Stangeland (læringssenter og kulturformål mv.)1 804 0 0 5 460

39015 Soltun ald.pensj. rehab./ombygging (årsbev.) 117 216 216 114

39027 TABO, div. ombygginger (årsbev.) 0 324 324 321

39043 Helsehuset, rehab. innemiljø (årsbev.) 3 85 216 172

39069 Trygdeboliger, sprinkling (evt. røykvarslere) 1 523 2 163 2 163 55

39070 Sola sjukeheim, rehab. 94-bygget (årsbev.) 0 0 433 449

39072 Sola sjukeheim, sykesignalanlegg 200 0 0 37

39075 Oppgrad./tilpasning boliger (årsbev.) 260 324 324 111

39078 Sola sjukeheim, nødstrømsaggregat 92 4 375 0 0

49003 Sola kirke, nytt tak 226 1 000 1 600 0

49010 Sola kulturhus, ombygging kontorer 630 650 0 0

49038 Sola kulturhus, utsk. varmepumpe/kjølemaskin 3 361 3 450 0 0

49623 Kulturminnevernplan, tre minnesmerker 19 0 0 22

49633 Halfpipe Tananger u-skole -100 0 0 17

49636 Sola kulturhus, trådløst mikrofonsytem 437 450 450 0

49638 Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse -200 -200 -200 326

59527 Kommunale idr.anlegg, rehabilitering 207 757 757 384

59529 Dysjalandshallen, utsifting el-tavler 0 281 0 1 178

59606 Friområder/lekeplasser (årsbev.) 965 2 000 2 000 294

59638 Maskiner, park/idrett/gravlund (årsbev.) 273 300 300 1 066

59643 Turveger (områder nær boligbebyggelse) 282 500 500 101

59652 Turveg Hafrsfjord - Sørnes 734 -445 580 590

59657 Sola stadion, løpebane + diverse 442 -700 -700 5 701


134


2013 2013 2013 2012

59658 Maskiner/tekn. utstyr idrettsanlegg (avsluttes) 0 0 0 499

59662 Våganes kunstgressbane -185 0 0 -456

59663 Parkering Skiftesvik 0 0 216 0

59664 Ridesti Hålandsmarka 15 0 0 0

59666 Tjelta kunstgressbane 0 -1 537 -1 537 19

59672 Turveg Hafrsfjord - Grannes 101 575 3 500 1 885

59673 Turveg Hafrsfjord - Joa 97 460 2 800 285

59674 Turveg Hafrsfjord - Jåsund 534 805 0 176

Sum ansvar: 13999 Inv. Eiendom, seksjon byggdrift 18 934 22 272 27 562 28 220

Ansvar: 14999 Inv. Eiendom, seksjon utvikling

19016 Kommunehus, nytt bygg trinn I 1 143 1 300 3 000 125

19604 Erverv av areal (kun budsjett) 0 11 352 30 000 64

19640 Tomt ”Danielsen-bygget” 12 357 11 857 0 0

19641 Tomt Skadberg 6 414 6 410 0 0

29003 Skadberg skole, begge trinn 12 857 18 925 6 425 125 457

29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging (avsluttet) 0 0 0 796

29044 Ressurssenteret Grannes skole, utvidelse 5 331 2 500 5 000 215

29049 Skadberg skole, tomt - kommunens tilbud 57 0 0 4 961

29051 Ny komm. barnehage Røyneberg 0 0 0 42

29063 Røyneberg skole, innredning i kjeller nybygg 87 84 1 600 249

29068 Tananger u-skole, gangbro 629 750 950 101

29073 Skolebruksplan, rehab./påbygg 0 0 5 000 0

29075 Sola skole, moduler 0 0 0 1 157

29616 Røyneberg skole, trafikkløsning 0 0 0 5

39011 Kjøp av sosialbolig Tananger 3 234 2 589 0 0

39028 Kjøp av utleiebolig Tananger 3 201 3 263 0 0

39045 Barnebolig (6 boenheter) (avsluttet) 0 0 0 -4 829

39050 Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) 67 -500 4 000 440

39052 Ny sjukeheim Sola sentrum 284 1 000 3 000 112

39055 TABO, utvidelse 37 738 26 800 26 800 21 758

39057 Bofellesskap, Myklebust BB-10 (7 leil./pers.base) 7 619 11 000 19 500 4 861

39058 Boliger for psykisk utviklingsh., planl. (avsluttet) 0 0 0 112

39059 Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger (kun budsjett)-2 457 5 348 11 200 9 611

39067 Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 1 852 0 0 -44

39068 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (50 leil. for salg) 2 458 0 0 662

39074 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (10 komm. leil.) 432 1 000 0 550

39076 Myklebust felt BB-9 (2 komm. leil.) 2 443 4 000 0 1 213

39077 Myklebust felt BB-9 (8 leil. for salg) 11 283 0 0 -4 129

39079 Helsehuset, ombygging kontorer 196 0 0 0

39080 Sande dagsenter, ombygging 458 1 872 1 872 0

39081 Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) -38 380 0 0 -21 231

39082 Myklebust felt CB-6-12-13 (43 leil. for salg) 8 353 0 0 25 510

39083 Myklebust felt CB-8-11-14 (22 rekkehus for salg) 1 715 0 0 22 582

39084 Myklebust felt CB-6-12-13 (4 komm. leil.) 2 011 2 700 0 1 134

39617 TABO, nødstrømsaggregat 1 055 1 100 1 100 0

49011 Sørnes kirke, utv. men.sal/kjøkken/kontorer (avsluttet) 0 0 0 22

49020 Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) -925 -500 -500 45

49025 Sola kirkegård, seremonirom 493 1 300 1 300 123

49027 Sørnes kirke, rehabilitering (avsluttet) 0 0 0 2 245

49028 Tananger bibliotek, tilbygg -609 -609 -609 87

49033 Sola kulturhus, brannsikring 647 280 280 1 129

49035 Ungdomssenter Tananger (TUS) (avsluttet) 0 0 0 568

49036 Sola kulturhus, rehab. SD-anlegg 158 500 1 500 0

49037 Lokaler Sola pistolklubb 62 200 200 308

59509 Solahallen, rehab. idrettshall 614 0 0 510

59531 Åsenhallen A, tribuner/kontorer 16 808 14 500 14 500 1 919

59631 Kjøp arealer Kjerberget (friluftsformål) 380 381 0 0

Sum ansvar: 14999 Inv. Eiendom, seksjon utvikling 100 067 129 402 136 118 198 439

135


2013 2013 2013 2012

Ansvar: 51999 Inv. Komunalteknikk

59021 V95 Utsk. eksist. vankummer (årsbev.) (avsluttet) 0 0 0 22

59025 V99 Nye spylepunkt (avsluttet) 0 0 0 65

59026 Oppgradering utest. vann 0 0 100 0

59035 V136 Ossbergvegen (avsluttet) 0 0 0 149

59101 A97 Rehab. pumepst.avløp 0 0 0 495

59102 A98 Tilskudd priv. stikkledninger (avsluttet) 0 0 0 228

59104 A179 Pumpeledning Forusbeen til avløp vest 255 1 307 2 600 1 088

59114 A135 Tilstandsvurdering tiltak 591 0 1 500 1 542

59116 A155 Vigdelsvegen 6 493 4 769 10 000 1 140

59118 A173 Kartlegging av fremmedvann 0 0 100 6

59206 R116 Renovasjon (årsbev.) -265 250 250 443

59329 VA48 Sørsjøvegen 2 0 1 550 0

59335 VA111 Uforutsette tiltak 105 0 2 700 1 244

59342 VA74 Nordsjøvegen 11 978 12 000 15 000 1 818

59350 VA7 Skibmannsvegen del 2 23 877 20 500 25 500 3 379

59351 VA56 Sandefeltet 116 150 400 0

59352 VA151 Sørkolnesvegen 13 0 500 0

59353 VA152 Kolnesvegen sør 0 0 300 0

59354 VA153 Kolnesvegen nord 0 0 300 0

59356 Tiltak ved priv. utbyggingspr. 638 1 500 1 500 0

59357 VA55 Fjordvegen/Skiljaberget 1 368 1 000 1 000 9 901

59358 VA Ljosheimvegen/Ljosheimkroken 3 0 3 200 23

59362 VA177 Knatten 5 907 9 500 7 700 9

59404 Gang-/sykkelveg FV379 Vigdelsv. 0 0 7 000 0

59406 Utskifting gatelys, standardheving (årsbev.) 956 1 000 1 000 733

59419 Trafikksikkerhetsplan, stand.heving veger (årsbev.) 527 1 000 1 000 0

59425 Trafikksikkerhetsplan, ikke spesif ikke tiltak (årsbev.) 1 287 1 000 1 000 1 716

59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhotellet-Airp.hotellet) 0 500 1 500 0

59428 Ny Solastrandveg 0 300 300 0

59435 Ljosheimfeltet, ny adkomstveg 0 0 1 600 27

59436 Kommunale veger, datasystem for vedl.hold (avsluttet) 0 0 0 333

59437 Småanlegg veger (busskur mv.) 303 500 500 436

59438 Skadbergvegen nord -8 594 0 0 0

59901 P107 Biler / større maskiner (årsbev.) 2 205 2 200 600 0

59902 P109 Div. maskiner, utrustning (årsbev.) 323 150 150 0

Sum ansvar: 51999 Inv. Komunalteknikk 48 089 57 626 88 850 24 796

Ansvar: 52999 Inv. Areal

59671 Digitalisering av arkiv (Areal) 0 370 2 370 88

Sum ansvar: 52999 Inv. Areal 0 370 2 370 88

Ansvar: 92000 Finansieringstransaksjoner

99006 Finansiering (ekskl. øremerket f inans.) -179 501 -222 268 -258 755 -267 695

99203 Budsjettavvik prosj. med årsbev. (fra 2007) 0 1 692 0 0

99204 Budsjettavvik ordinære prosj. (fra 2007) 0 -949 0 0

Sum ansvar: 92000 Finansieringstransaksjoner -179 501 -221 525 -258 755 -267 695

Totalt investeringsregnskapet 0 0 0 0


136

Revisjonsberetning Sola kommune


138

Del 6 Sola storkjøkken KF

Årsregnskap, årsberetning og

revisjonsberetning 2013

Innledning

Årsregnskap for Sola storkjøkken KF er avlagt i hht. Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett,

årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal

regnskapsskikk (GKRS). Det innholder økonomiske oversikter, noter, revisors beretning,

detaljregnskap og årsberetning.

Sola storkjøkken KF er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og avlegger

separat regnskap og årsberetning.

139

Hovedoversikt drift Sola storkjøkken KF


Note 2013 2013 2013 2012

Driftsinntekter:

Brukerbetalinger 926 892 892 826

Andre salgs- og leieinntekter 1 669 1 820 1 820 1 836


Rammetilskudd 0 0 0 0

Andre statlige overføringer 0 0 0 0

Andre overføringer 0 0 0 0

Skatt på inntekt og formue 0 0 0 0



Sum driftsinntekter 15 106 13 668 13 668 14 508

Driftsutgifter:

Lønnsutgifter 5 505 4 841 4 841 5 151

Sosiale utgifter 7 1 449 1 471 1 471 998


Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. 441 437 437 430

Overføringer 1 645 820 820 1 531

Avskrivninger 9 141 0 0 141

Fordelte utgifter 0 0 0 0

Sum driftsutgifter 14 852 13 668 13 668 13 650

Brutto driftsresultat 254 0 0 858

Finansinntekter:


Gev. på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0

Sum eksterne finansinntekter 62 0 0 42

Finansutgifter:

Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. 0 0 0 0

Tap på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 0

Avdragsutgifter 0 0 0 0

Utlån 0 0 0 0

Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0

Resultat eksterne finanstransaksjoner 62 0 0 42

Motpost avskrivninger 9 141 0 0 141

Netto driftsresultat 4 458 0 0 1 042


140


Note 2013 2013 2013 2012


Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk 4 1 042 1 042 0 119


Bruk av bundne fond 0 0 0 0


Sum bruk av avsetninger 1 042 1 042 0 119

Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0


Avsetninger til disposisjonsfond 4 1 042 1 042 0 119

Avsetninger til bundne fond 0 0 0 0


Sum avsetninger 1 042 1 042 0 119

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 4 458 0 0 1 042

141

Hovedoversikt investering Sola storkjøkken KF


Note 2013 2013 2013 2012

Inntekter:

Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0


Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0

Statlige overføringer 0 0 0 0



Sum inntekter 0 0 0 0

Utgifter:

Lønnsutgifter 0 0 0 0


Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. 0 0 0 0


Overføringer 0 0 0 0



Sum utgifter 0 0 0 0



Utlån 0 0 0 0


Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0

Avsetninger til ubundne investeringsfond 0 0 0 0



Sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 0

Finansieringsbehov 0 0 0 0

Dekket slik:

Bruk av lån 0 0 0 0




Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0





Sum finansiering 0 0 0 0

Udekket/udisponert 0 0 0 0


142

Hovedoversikt balanse Sola storkjøkken KF

(Tall i tusen kroner) Note pr. 31.12.13 pr. 31.12.12

Eiendeler:

Anleggsmidler 7 197 6 541

Herav:

Faste eiendommer og anlegg 0 0

Utstyr, maskiner og transportmidler 9 349 490

Utlån 0 0

Konserninterne langsiktige fordringer 0 0


Pensjonsmidler 7 6 848 6 051

Omløpsmidler 5 4 609 3 875

Herav:

Kortsiktige fordringer 8 1 032 1 293

Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0

Premieavvik 7 1 470 1 311


Sertifikater 0 0

Obligasjoner 0 0

Kasse, bankinnskudd 6 2 106 1 270

Sum eiendeler 11 806 10 416


Egenkapital -794 -334

Herav:

Disposisjonsfond 4 2 306 1 264

Bundne driftsfond 0 0

Ubundne investeringsfond 0 0

Bundne investeringsfond 0 0

Endring i regnskapsprinsipper drift 0 0


Regnskapsmessig mindreforbruk 4 458 1 042



Udekket i inv.regnskap 0 0


Kapitalkonto 11 -3 557 -2 639

Langsiktig gjeld 10 755 9 181

Herav:

Pensjonsforpliktelser 7 10 755 9 181


Sertifikatlån 0 0

Andre lån 0 0

Konsernintern langsiktig gjeld 0 0

143

(Tall i tusen kroner) Note pr. 31.12.13 pr. 31.12.12


Herav:


Annen kortsiktig gjeld 1 705 1 477

Konsernintern kortsiktig gjeld 66 7

Premieavvik 7 75 86

Sum egenkapital og gjeld 11 806 10 416

Memoriakonti 0 0

Herav:

Ubrukte lånemidler 0 0


Andre memoriakonti 0 0

Motkonto til memoriakontiene 0 0


144

Noter Sola storkjøkken KF


Lovverket

Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og

årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk,

herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk.



året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriften for foretak §11 gjelder følgende

prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang

og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som

faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente

inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er

betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke

gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med

fradrag for eventuelle utgiftsposter.



anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 år). Andre eiendeler er

omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte

verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å

opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer

en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i



Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år (jf. regnskapsforskriften for

foretak §13). Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til

forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte

fordringene i tillegg til en delkrederavsetning.

Gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens §50 med unntak av likviditetstrekk-

rettighet/likviditetslån, jf. §50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

Note 2 Antall årsverk

Antall årsverk i Sola storkjøkken KF de siste tre årene er følgende:

- pr. 31.12.13 12,0 årsverk

- pr. 31.12.12 12,0 ”

- pr. 31.12.11 13,5 ”

Gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig.

145

Note 3 Godtgjørelse/ytelser revisjon/styreleder/daglig leder

Godtgjørelse til revisjonen var på kr 55.315 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og

rådgivning kr 0.

Ytelser styreleder og daglig leder:

styreleder daglig leder

- innberettet lønn 40.000 521.487

- innberettet andre ytelser 0 919

I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon.

Note 4 Årets resultat

Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 457.528 og et regnskapsmessig

mindreforbruk på samme beløp. Det er følgende interne finanstransaksjoner i driftsregnskapet (jf.

hovedoversikt drift):

Netto driftsresulstat kr 457.528

- bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk drift ” 1.041.693

- avsetning til disposisjonsfond ” -1.041.693

Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr 457.528

Det var ingen transaksjoner i investeringsregnskapet i 2013.

Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse for

egenkapitalavsetninger:

Egenkapitalen totalt, når en trekker inn kapitalkontoen, er negativ med kr 793.837. Se egen note vedr.

kapitalkontoen.

Mindreforbruk drift:

Saldo pr. 01.01. 1 041 693

Mindreforbruk i fjor avsatt disp.fond -1 041 693

Årets mindreforbruk 457 528

Saldo pr. 31.12. 457 528

Disposisjonsfond:

Saldo pr. 01.01. 1 264 059

Avsetning mindreforbruk drift i fjor 1 041 693

Saldo pr. 31.12. 2 305 752

Sum egenkapitalavsetning og resultat:

Mindreforbruk drift pr. 31.12. 457 528

Disposisjonsfond pr. 31.12. 2 305 752

Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. 2 763 280

Herav bundne drifts- og investeringsfond pr. 31.12. 0


146


Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av

kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling.

Note 6 Kasse og bank

Innestående på kasse og bank pr. 31.12. var kr 2.106.123. Av dette var kr 186.221 bundne

skattetrekksmidler.

Note 7 Pensjonskostnader

Sola storkjøkken KF har kollektiv pensjonsordning (tjenestepensjonsordning) for sine ansatte gjennom

DNB Livsforsikring. Ordningen omfatter de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens

ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse

blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto

uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til

avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke

avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner.

Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak

§12 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal

balanseføres tatt hensyn til estimatavvik pr. 01.01. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik

Tekst Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012


Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 15 105 576 13 668 000 14 507 509

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 0 0 0

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 62 391 0 42 470

Sum anskaffelse av midler 15 167 967 13 668 000 14 549 978


Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 14 710 439 13 668 000 13 508 285

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 0 0 0

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 0 0 0


Anskaffelse - anvendelse av midler 457 528 0 1 041 693

Endring i ubrukte lånemidler 0 0 0

Endring i arbeidskapital 457 528 0 1 041 693

Arbeidskapital pr. 01.01. 2 305 752 2 305 752 1 264 059

Endring arbeidskapital 457 528 0 1 041 693

Arbeidskapital pr. 31.12 2 763 280 2 305 752 2 305 752


Omløpsmidler 4 608 652 3 874 501 734 151

Kortsiktig gjeld 1 845 372 1 568 749 -276 622

Arbeidskapital pr. 31.12. 2 763 280 2 305 752 457 528

147

(premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og netto pensjonsforplik-

telse hhv. kostnadsføres og balanseføres.

Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift får resultatsmessig effekt. Sola storkjøkken KF har et positivt

akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr 1.395.399. Premieavvik oppstått

t.o.m. 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år og premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år.

Tekst Beløp

Pensjonskostnad:

Nåverdi årets opptjening 493 969

Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. 378 295

Forventet avkastning pensjonsmidler -309 516

Administrasjonskostnad 61 914

Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. 624 662

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser:

Pensjonsmidler 31.12. 6 848 467

Brutto påløpt forpliktelse 31.12. -10 271 822

Netto pensjonsforpliktelse 31.12. -3 423 355

Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. -482 693

Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. -3 906 048

Akkumulert premieavvik:

Premieavvik 01.01. 1 074 428

Amortisert prmeieavvik -101 612

Årets prmeieavvik 250 145

Akkumulert premieavvik 31.12. 1 222 961

Arb.avg. av premieavvik 31.12. 172 438

Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. 1 395 399

Estimatavvik:

Estimert pensjonsmidler 01.01. 6 051 174

Estimatavvik 01.01. -209 499

Faktiske pensjonsmidler 01.01. 5 841 675

Estimert pensjonsforpl. 01.01. -8 794 075

Estimatavvik 01.01. -721 100

Faktiske pensjonsforpl. 01.01. -9 515 175

Beregningsforutsetninger

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,00 %

Diskonteringsrente 4,00 %

Årlig lønnsvekst 2,87 %

Årlig G-regulering/pensjonsregulering 2,87 %

Pensjonsleverandør er DNB Livsforsik ring.


148

Note 8 Kundefordringer

Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 1.008.219 mot kr 958.665 ved forrige årsskifte. Det er

foretatt avsetning for mulige tap med kr 20.200.


Note 10 Transaksjoner/mellomværende Sola kommune

Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Sola storkjøkken KF, som er en del av Sola

kommune som juridisk enhet. Her følger en oversikt over transaksjoner og mellomværende mellom

kommunen og kjøkkenet:

Bokf. verdi Årets Årets Årets Bokf. verdi Avskr.-

Anleggsgruppe pr. 01.01. tilgang avgang ord. avskr. pr. 31.12. prosent

Inventar/utstyr 490 197 0 0 -141 267 348 930 10 %

Totalt 490 197 0 0 -141 267 348 930

Tekst Beløp

Kjøp fra / overføring til Sola kommune:

Regnskap og lønn 32 000

Edb/telefoni 23 012

Husleie 377 004

Diverse kjøp 8 642

Overført mva-komp. 821 829

Sum salg/overføring 1 262 487

Salg til / overføring fra Sola kommune:

Matlevering institusjoner 8 759 803

Annen matlevereing 372 972

Tilskudd 2 294 000

Sum kjøp/overføring 11 426 775

Netto kjøp/overføring 10 164 288

Mellomværende:

Kundefordringer 810 177

Leverandørgjeld -3 185

Øvrig kortsiktig gjeld -65 582

Sum mellomværende pr. 31.12. 741 410

149

Note 11 Kapitalkonto

Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene (korrigert for evt. ubrukte

lånemidler).

Pr. 31.12 var pensjonsforpliktelsene kr 3.906.047 høyere enn pensjonsmidlene. Dette er årsaken til den

negative saldoen på kapitalkontoen.

Tekst Beløp

Saldo pr. 01.01. (negativ) -2 639 452

Av- og nedskr. av utstyr/mask./transp.midler -141 267

Økning pensjonsforpliktelser -1 477 747

Økning pensjonsmidler 797 293

Økning skyldig arb.avg. av netto penjonsforpliktelse -95 944

Saldo pr. 31.12. (negativ) -3 557 117


150

Årsberetning Sola storkjøkken KF

Oppgaver

Oppgavene til Sola Storkjøkken KF har vært å sikre et riktig og ernæringsrikt kosthold ved inntak av

mat å drikke. Dette for å opprettholde og øke brukernes helse- og livskvalitet. Foretaket har lagt vekt

på egenproduksjon av mat i den utstrekning dette har vært praktisk mulig og økonomisk forsvarlig.

Grunnen til dette er for å ha best mulig kontroll med det ernæringsmessige og gi en best mulig kvalitet

på matproduksjonen.

Foretakets primære kunder er 140 med institusjonsplass. Det er fakturert i snitt 66,9 personer på Sola

sjukeheim, 42 personer på Sola bo- og hjemmetjenester og 25,6 personer på Tananger bo- og

hjemmetjenester (TABO), som alle har fullpensjon. I tillegg er det fakturert 20,8 personer i snitt pr.

dag på dagsenteret på Sola sjukeheim som alle har ¾ pensjon, og på dagsenteret på TABO for 3,2

personer i snitt pr. dag som også får ¾ pensjon.

Brukerne av kafé (kantine) på TABO er i hovedsak for de som bruker dagsenteret og de som bor i

leiligheter, samt unge funksjonshemmede med tilknytning til TABO. Denne er også åpen for publikum

som ikke har noen tilknytning til TABO. Det er solgt 13,4 middag pr. dag i snitt. Kantinen på

Rådhuset, Helsehuset og på Sola sjukeheim er primært et tilbud til de ansatte i Sola kommune og som

tilhører de respektive stedene. Tilbudet er normalt kantinesalg av mat/drikke. Det blir prioritert sunn

mat ved alle 4 kantinene.

Foretaket er også ansvarlig for levering av varm middag og suppe/dessert hjem til den enkelte bruker

som har fått et kommunalt vedtak om dette. Totalt levert i 2013 er 12.901 porsjoner, gjennomsnittlig

41,2 middagsporsjoner pr dag.

Foretaket har videre levert snitter, rundstykker, lunsj, kaker, frukt, kaffe, te og varm mat til diverse

møter i kommunens regi.

For å benytte ledig kapasitet og opprettholde profesjonaliteten på hovedkjøkkenet, produseres det også

varm mat, snitter og kaker for eksternt salg. Dette gjøres i liten målestokk og blir ikke annonsert. Det

er heller ikke ansatt personell spesielt for å utføre dette arbeidet.

Økonomi

Årsregnskapet for Sola storkjøkken KF har et driftsoverskudd på kr 457 528 og et investeringsresultat

på kr 0. Inkludert i årets driftsresultat er årets premieavvik

Mål

Sola Storkjøkken KF skal opprettholde dagens tilbud til Sola kommune på en rasjonell og

økonomisk måte. Foretaket skal tilby et fullverdig kosttilbud til alle brukere på Sola

sjukeheim, Sola bo- og hjemmetjeneste, TABO og til brukere som har fått vedtak om

middagsombringing. Dette ut fra statens ernæringsråds retningslinjer og innenfor vedtatt

budsjett.

151

Investeringer

Foretaket har gått til innkjøp av varmeskap på TABO og ny oppvaskmaskin, samt mindre småutstyr på

hovedkjøkkenet.

HMS

Foretaket hadde ett sykefravær på 6,2 % i 2013 mot 5,8% i 2012. Sykefraværet fordeles på korttids

sykefravær på 0,1% og langtids sykefravær på 6,1%. Der har ikke vært noen rapporterte skader. Det

har vært én inspeksjon av Mattilsynet. Det ble notert ett varsel om vedtak om avvik på ødelagte

vinduskarmer som ble rettet opp i .

Ansatte

Pr. 01.01.14 var det i Sola storkjøkken KF 11,95 årsverk, fordelt på 12 kvinner og 2 menn. Foretaket

vil ved eventuelle nyansettelse tilstrebe å få større likhet av antall mellom kvinner og menn.

Styremøter

Det har vært avholdt 4 styremøter i 2013. Samarbeidet mellom styret og den daglige ledelsen i

foretaket har vært god.

Andre møter

Der er avholdt 4 personalmøter. Det er videre avholdt samarbeidsmøter mellom Stavanger, Sandnes

og Randaberg angående felles avtale av innkjøp av kjøtt. Denne startet opp i 2014.

Kompetanseheving

Daglig leder har hatt oppdatering i Aivo, varighet 2 dager. Kjøkkensjef, kokk og 4 assistenter har

deltatt på et dagskurs i oktober. Dette var i regi av Tine. Kursets emne var enæringsdrikker for eldre

E+.

Fremtidige målsetninger

Opprettholde dagens tilbud til Sola kommune på en rasjonell, økonomisk og effektiv måte. Innarbeide

økningen av institusjonsplasser på TABO .

Styrets sammensetning


152

Revisjonsberetning Sola storkjøkken KF


154

Del 7 Kvithei utbyggingsselskap KF

Årsregnskap, årsberetning og

revisjonsberetning 2013

Innledning

Årsregnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF er avlagt i hht. Kommuneloven, Forskrift om

årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god

kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det innholder økonomiske oversikter, noter, revisors beretning,

detaljregnskap og årsberetning.

Kvithei utbyggingsselskap KF er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og

avlegger separat regnskap og årsberetning.

155

Hovedoversikt drift Kvithei utbyggingsselskap KF


Note 2013 2013 2013 2012

Driftsinntekter:

Brukerbetalinger 0 0 0 0

Andre salgs- og leieinntekter 0 0 0 0


Rammetilskudd 0 0 0 0

Andre statlige overføringer 0 0 0 0


Skatt på inntekt og formue 0 0 0 0



Sum driftsinntekter 0 0 0 0

Driftsutgifter:



Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. 0 0 0 0



Avskrivninger 0 0 0 0


Sum driftsutgifter 0 0 0 0

Brutto driftsresultat 0 0 0 0

Finansinntekter:


Gev. på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 0


Sum eksterne finansinntekter 0 0 0 0

Finansutgifter:


Tap på finansielle instr. (oml.midler) 0 0 0 0


Utlån 0 0 0 0

Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0

Resultat eksterne finanstransaksjoner 0 0 0 0

Motpost avskrivninger 0 0 0 0

Netto driftsresultat 0 0 0 0


156


Note 2013 2013 2013 2012


Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0




Sum bruk av avsetninger 0 0 0 0

Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0


Avsetninger til disposisjonsfond 0 0 0 0



Sum avsetninger 0 0 0 0

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0

157

Hovedoversikt investering Kvithei utbyggingsselskap KF


Note 2013 2013 2013 2012

Inntekter:

Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0



Statlige overføringer 0 0 0 0

Andre overføringer 2 376 8 311 5 935 0


Sum inntekter 2 376 8 344 5 968 0

Utgifter:



Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. 1 105 1 800 1 800 465

Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. 1 651 4 168 4 168 1 910




Sum utgifter 2 756 5 968 5 968 2 376



Utlån 0 0 0 0


Dekning av tidligere års udekket 2 376 2 376 0 0

Avsetninger til ubundne investeringsfond 0 0 0 0



Sum finansieringstransaksjoner 2 376 2 376 0 0

Finansieringsbehov 2 756 0 0 2 376

Dekket slik:

Bruk av lån 0 0 0 0



Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0



Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0




Sum finansiering 0 0 0 0

Udekket/udisponert 3 -2 756 0 0 -2 376


158

Hovedoversikt balanse Kvithei utbyggingsselskap KF


Eiendeler:

Anleggsmidler 56 904 54 632

Herav:

Faste eiendommer og anlegg 5 56 904 54 632

Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0

Utlån 0 0

Konserninterne langsiktige fordringer 0 0


Pensjonsmidler 0 0

Omløpsmidler 4 0 0

Herav:

Kortsiktige fordringer 0 0

Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0

Premieavvik 0 0


Sertifikater 0 0

Obligasjoner 0 0

Kasse, bankinnskudd 0 0

Sum eiendeler 56 905 54 632


Egenkapital 4 110 4 594

Herav:

Disposisjonsfond 0 0

Bundne driftsfond 0 0

Ubundne investeringsfond 0 0

Bundne investeringsfond 0 0

Endring i regnskapsprinsipper drift 0 0


Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0



Udekket i inv.regnskap 3 -2 756 -2 376


Kapitalkonto 7 6 866 6 970

Langsiktig gjeld 50 038 47 662

Herav:

Pensjonsforpliktelser 0 0


Sertifikatlån 0 0

Andre lån 50 038 47 662

Konsernintern langsiktig gjeld 6 0 0

159



Herav:


Annen kortsiktig gjeld 0 0

Konsernintern kortsiktig gjeld 6 2 756 2 376

Premieavvik 0 0

Sum egenkapital og gjeld 56 905 54 632

Memoriakonti 0 0

Herav:

Ubrukte lånemidler 0 0


Andre memoriakonti 0 0

Motkonto til memoriakontiene 0 0


160

Noter Kvithei utbyggingsselskap KF


Lovverket

Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og

årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk,

herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk.



året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriften for foretak §11 gjelder følgende

prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang

og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som

faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente

inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er

betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke

gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med

fradrag for eventuelle utgiftsposter.



anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 år). Andre eiendeler er

omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte

verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å

opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer

en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i



Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år (jf. regnskapsforskriften for

foretak §13). Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til

forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte

fordringene i tillegg til en delkrederavsetning.

Gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens §50 med unntak av likviditetstrekk-

rettighet/likviditetslån, jf. §50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

Note 2 Godtgjørelse/ytelser revisor

Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 2.813 inkl. mva.

Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og rådgivning o.l. kr 0.

161

Note 3 Årets resultat

Investeringsregnskapet er gjort opp med et finansieringsbehov på kr 2.755.926, som i sin helhet står

udekket. Kr 1.648.269 av dette gjelder kjøp fra Sola kommune (jf. note 6).

Det var ingen transaksjoner i driftsregnskapet i 2013.

Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse for

egenkapitalavsetninger:


Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige

svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. Ved utgangen av 2013

viser denne en negativ verdi.

Udekket/udisponert investeringsregnskapet:

Saldo pr. 01.01. -2 375 754

Dekket tidl. års udekket 2 375 754

Udekket i år -2 755 926

Saldo udekket pr. 31.12. -2 755 926

Tekst Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012


Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 0 0 0

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 2 376 015 8 344 000 0

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 0 0 0

Sum anskaffelse av midler 2 376 015 8 344 000 0


Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 0 0 0

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 2 756 187 5 968 000 2 375 754

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 0 0 0


Anskaffelse - anvendelse av midler -380 172 2 376 000 -2 375 754

Endring i ubrukte lånemidler 0 0 0

Endring i arbeidskapital -380 172 2 376 000 -2 375 754

Arbeidskapital pr. 01.01. -2 375 754 -2 375 754 0

Endring arbeidskapital -380 172 2 376 000 -2 375 754

Arbeidskapital pr. 31.12 -2 755 926 246 -2 375 754


Omløpsmidler 364 0 364

Kortsiktig gjeld 2 756 290 2 375 754 -380 536

Arbeidskapital pr. 31.12. -2 755 926 -2 375 754 -380 172


162


Note 5 Transaksjoner/mellomværende Sola kommune

Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF, som er en del av

Sola kommune som juridisk enhet. Her følger en oversikt over transaksjoner og mellomværende

mellom kommunen og utbyggingsselskapet:

Note 6 Kapitalkonto

Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene (korrigert for evt. ubrukte

lånemidler).

Anleggs- Akk. ansk.kost Korr. Årets Årets Bokf. verdi

gruppe pr. 01.01. inng. bal. tilgang avgang pr. 31.12.

Boligareal 54 632 000 831 505 1 440 790 0 56 904 295

Totalt 54 632 000 831 505 1 440 790 0 56 904 295

Tekst Beløp

Kjøp fra Sola kommune:

Lønn fast ansatte / honorarer 258 523

Div. administrative tjenester 75 000

Renteinntekter 1 314 746

Sum salg/overføring 1 648 269

Salg til / overføring fra Sola kommune: 0

Lån 2 376 000

Netto salg/kjøp/overføring -727 731

Mellomværende:

Langsiktig gjeld 50 038 000

Øvrig kortsiktige fordringer 2 756 290

Netto mellomværende pr. 31.12. 52 794 290

Tekst Beløp

Saldo pr. 01.01. 6 970 000

Aktivering av fast eiendom (2012) 831 505

Aktivering av fast eiendom (2013) 1 440 790

Bruk av lån (via Sola kommune) -2 376 000

Saldo pr. 31.12. 6 866 295

163

Årsberetning Kvithei utbyggingsselskap KF

Formål og ansvarsområde

Oppgavene til Kvithei utbyggingsselskap Sola KF er å tilrettelegge for utvikling av arealer for

boligbygging, næringsvirksomhet og offentlige formål, gjennom utvikling og salg av de arealer

selskapet disponerer i Kvithei og Hålandsmarka. Selskapet kan samarbeide med grunneiere og andre

utbyggere i Hålandsmarka.

Utvikling av områdene skal skje med basis i kommuneplan, reguleringsplan og andre overordnede

styringsverktøy og retningslinjer fastsatt av kommunestyret.

Mål

Målsettingen for 2013 var å fullføre arbeidet med områdereguleringsplan for Kvithei.

Fremdrift

Oppstartsmøte for områdereguleringsplanen 0448 Kvithei i Hålandsmarka ble avholdt 24.10.2011.

Oppstart av områdereguleringsplanen for plan 0448 Kvithei, Hålandsmarka ble annonsert 02.05.2012.

Oppstart av områdereguleringsarbeidet og utlegging av planprogram ble også sendt samtlige berørte

grunneiere og offentlige etater. Frist for å komme med merknader i forbindelse med planoppstart var

satt til 15.06.2012.

Planprogram for konsekvensutredning knyttet til områdereguleringsplanen ble godkjent i Utvalg for

arealsaker 21.11.2012. Konsekvensutredningen for Kvithei ble det arbeidet med i første halvår av

2013. Endelig utgave ble oversendt 05.06.2013.

Det ble arbeidet med utkast til områdereguleringsplan samtidig med utarbeidelse av

konsekvensutredningen, men områdereguleringsplanen skal bl.a. bygge på konsekvensutredningen.

Hovedarbeidet med forslag til områdereguleringsplan med bestemmelser ble gjennomført fra mai/juni

2013 til endelig forslag ble oversendt kommunen 11.10. 2013. 3D-bilder og solskyggediagram ble

oversendt 01.11.2013. Ved utgangen av 2013 var ikke planforslaget behandlet i Utvalg for arealsaker.

Økonomi

Alle kostnader i selskapet skal dekkes ved utbygging og salg. Det er derfor ført et

investeringsregnskap i 2013.

Ansatte

Det er én ansatt i 20% stilling som daglig leder i selskapet.

HMS

Selskapet har ikke hatt sykefravær i 2013.


164

Styremøter

Det er avholdt 6 styremøter. Samarbeidet mellom styret og daglig leder har vært god.

Andre møter

Det er avhold flere møter i arbeidsgruppe/prosjektgruppe der det er representanter fra kommunen,

Kvithei utbyggingsselskap Sola KF og konsulenter. Det er også avholdt møte med noen grunneiere

som grenser opp til områdereguleringsplanen eller der deler av deres eiendommer inngår i planen.

Fremtidig målsetting

Kvithei utbyggingsselskap Sola KF har som målsetting å fullføre områdereguleringsplanen for Kvithei

i 2014. Selskapet vil arbeide for at boligbygging starter i 2014. Det er videre et mål å utvikle andre

arealer selskapet disponerer i Hålandsmarka utenom Kvithei.

Styrets sammensetning

Styret har 33% kvinneandel.

165

Revisjonsberetning Kvithei utbyggingsselskap KF


166

Årsrapport og årsregnskap 2013 - sola€¦ · med virkning fra 1.1.2015. ny...

Documents