Årsmelding sp/arkivert/landsmote-2017/sakspa… · resultatet ved lokalvalget i 2015 viste at...

SAK 11/17

Årsmelding 2016

1

SENTERPARTIETS ÅRSMELDING 2016

2016 har vært et svært godt år for Senterpartiet. Resultatet ved lokalvalget i 2015 viste at stadig flere

ønsker mer senterpartipolitikk, og dette har forsterket seg gjennom 2016. Partiet valgte å fortsette å

ha fokus på de samme politiske hovedsakene i oppbyggingen fram mot det kommende

stortingsvalget som til lokalvalget. Gjennom å være tydelige på nei til sentralisering og ja til nærhet,

ja til norsk mat og å kjempe for norske interesser og arbeidsplasser, er Senterpartiet troverdig og

gjenkjennelig over tid.

Denne tydeligheten sammen med stor lokal innsats har ført til at medlemstallet har økt for tredje

året på rad, både for partiet og for Senterungdommen. Det er gjort et stort organisatorisk arbeid i

2016. Mange har lagt ned en stor innsats i å spørre folk om de vil være medlemmer i partiet og det

har vært et omfattende studiearbeid på bl.a. programutkastet. Verving og medlemspleie har vært

viktige temaer i alle fora i partiet, og alle nivåer av tillits- og folkevalgte har blitt utfordret.

Det er lagt ned en omfattende jobb i forbindelse med omlegging av store deler av partiets IT-

systemer i 2016 slik at vi framstår moderne og med gode tekniske løsninger. Senterpartiets

Studieforbund fortsatte sitt gode arbeid og det har i 2016 vært vekst i antall godkjente studietimer

for sjette året på rad. Det er en godt skolert organisasjon som nå skal ut i stortingsvalgkamp.

Senterpartiets entydige og gjenkjennelige profil har gjort at stadig flere deler våre løsninger på

framtidas samfunnsløsninger. Det politiske bilde i 2016 har vært preget av regjeringens

sentraliseringsreformer på nesten alle samfunnsområder. Den fremste var kommunereformen, der

det ble foretatt spørreundersøkelser og gjennomført folkeavstemminger første halvår. I forkant

hadde regjeringen lagt om inntektssystemet for å presse fram et ja til sammenslåing. Svarene fra folk

var ikke slik regjeringen ønsket, så fristen på sommeren ble plutselig forlenget ut året slik at

påvirkningsprosessen fra departement og fylkesmenn skulle få virke lenger. Når det heller ikke førte

til særlig mer frivillighet ble riset om tvang og økonomisk straff løftet høyere.

Parallelt med dette ble politidistrikter sammenslått, og mange lensmannskontor over det ganske land

lagt ned. Antall fylker skal halveres og mange lokalsykehus miste akuttfunksjoner. Alt dette uten at

folk skulle få si sin mening. På slutten av året toppet regjeringens arroganse overfor folk og

folkevalgte seg med at de overprøvde stortingets vedtak om uttak av ulv. Dette førte til store

demonstrasjoner og det ble en symbolsak på at folk følte seg oversett, overprøvd og overkjørt.

Dette har gjennom 2016 ført til at oppslutningen om Senterpartiet har vært jevnt stigende på

meningsmålingene. Folk ser at Senterpartiet er det tydelige alternativet til sentraliseringspolitikken

til regjeringen når tjenester du trenger nært deg i hverdagen forsvinner. Oppslutningen har fortsatt å

stige på meningsmålingene i 2017.

Arbeidet med å meisle ut programmet som skal vise retningen framover ble ledet av Ola Borten Moe.

Programkomiteen la fram sitt førsteutkast til program i august. Deretter var det en innspillrunde ute i

organisasjonen med stort engasjement fram til oktober. Dette ble behandlet av komiteen som ved

årsskiftet kom med sitt endelige programforslag med tittelen «Ta hele Norge i bruk».

Sentralstyret har hatt to utvalg i arbeid i 2016. Et utvalg ledet av Liv Monica Stubholt har arbeidet

med internasjonal politikk med viktige innspill til programkomiteens arbeid og en god rapport som

benyttes i partiets studiearbeid. Et annet utvalg ledet av Heidi Greni utarbeidet en egen distrikts- og

regionalmelding som alternativ til en varslet melding fra regjeringen.

2

Det er et godt forberedt parti, tydelige på sak, med økt oppslutning og en entusiastisk organisasjon

som nå er klar for stortingsvalgkampen i 2017.

SENTRALSTYRET

Sentralstyret har i 2016 hatt følgende sammensetning:

Leder: Trygve Slagsvold Vedum, Hedmark

1.nestleder: Ola Borten Moe, Sør-Trøndelag

2.nestleder: Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Akershus

Styremedlemmer:

Bengt Fasteraune, Oppland,

Janne Sjelmo Nordås, Nordland

Gro-Anita Mykjåland, Aust-Agder

Kathrine Kleveland, Vestfold

Sigrid Brattabø Handegard, Hordaland

Bjarne Undheim, Rogaland

Senterkvinnenes leder: Beate Marie Dahl Eide, Telemark (ikke landsmøtevalgt)

Senterungdommens leder: Erling Laugsand, Møre og Romsdal (ikke landsmøtevalgt), fram til

november, fra november Ada Arnstad, Nord-Trøndelag (ikke landsmøtevalgt)

Studieforbundets leder: Hilde Furuseth Johansen, Nordland (ikke landsmøtevalgt), fram til

april, fra april Ivar Odnes, Oppland (ikke landsmøtevalgt)

Parlamentarisk leder: Marit Arnstad, Nord-Trøndelag (ikke landsmøtevalgt)

Varamedlemmer:

1. Ivar B. Prestbakmo, Troms

2. Karoline Bjerkeset, Sogn og Fjordane

3. Magnhild Vik, Møre og Romsdal

4. Tomas Iver Hallem, Nord-Trøndelag

5. Bjørg Sandkjær, Oslo

6. Jan Thorsen, Telemark

Representant til Senterungdommens styre: Sigrid Brattabø Handegard, med Gro-Anita

Mykjåland som vararepresentant.

Representant til Senterkvinnenes styre: Bengt Fasteraune, med Janne Sjelmo Nordås som

vararepresentant.

3

LANDSSTYRET

Sentralstyrets medlemmer

Fylkesleder:

Trond Kallum, Østfold

Morten Vollset, Akershus,

John Andre Storebø, Oslo,

Aasa Gjestvang, Hedmark,

Bengt Fasteraune, Oppland,

Kari Anne Sand, Buskerud

Kathrine Kleveland, Vestfold,

Olav Urbø, Telemark,

Oddbjørn Kylland, Aust-Agder

Thor Jørgen Tjørhom, Vest-Agder,

Bjarne Undheim, Rogaland,

Jostein Ljones, Hordaland,

Sigurd Reksnes, Sogn og Fjordane,

Olav Myklebust, Møre og Romsdal,

Jorid Jagtøyen, Sør-Trøndelag,

Tomas Iver Hallem, Nord-Trøndelag,

Svein Eggesvik, Nordland

Svein Oddvar Leiros,Troms,

Geir A. Iversen, Finnmark

To representanter for stortingsgruppa:

På landsstyrets møte 4. april møtte Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe.

På landsstyrets møte 24. oktober møtte Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe.

Tre representanter for Senterkvinnene:

På landsstyrets møte 4. april møtte Åse B. Lilleåsen, Anne Berger og Marna Ramsøy

På landsstyrets møte 24. oktober møtte Åse B. Lilleåsen og Britt Mulelid

Tre representanter for Senterungdommen:

På landsstyrets møte 4. april møtte Ada Arnstad, Magnus Weggesrud og Syver Zachariassen

På landsstyrets møte 24. oktober møtte Ada Arnstad, Magnus Weggesrud og Syver

Zachariassen

Generalsekretær, to representanter for Sekretærforeningen og en representant for de

ansatte i stortingsgruppesekretariatet møter med tale- og forslagsrett i landsstyret.

4

LANDSSTYRETS MØTER

Landsstyret har hatt 2 fysiske møter og behandlet til sammen 22 saker.

Landsstyrets første møte ble holdt 4. april på Scandic Solli i Oslo.

Til behandling forelå foruten ordinære saker som debatt på bakgrunn av partileder og

parlamentarisk leder sine taler, regnskap og årsmelding 2015, bl.a. også Senterpartiet mot

2017, revidering av retningslinjer for nominasjonsprosessen ved Stortingsvalg og

Senterpartiets æresbevisninger.

Landsstyret vedtok følgende uttalelser:

• Fra svart til grønt karbon.

• Jobb til flyktninger er integreringsjobb nr. 1.

• Senterpartiet krever en statsadministrasjonsreform.

• Tisafrie soner.

• Nei til økonomisk tvang i kommunereformen.

• Bondeløft nå!

Landsstyrets andre møte ble holdt 24. oktober på Thon Hotel Opera i Oslo.

Til behandling forelå foruten ordinære saker som debatt på bakgrunn av partileder og

parlamentarisk leder sine taler bl.a. også Senterpartiet 2017, vedtektsutvalgets innstilling,

oppnevning av valgkomité for landsmøtet 2017 og oppnevning med medlemmer til rådet for

tildeling av Såmannsstatuetten.

Landsstyret vedtok følgende uttalelser:

• Nok en sentraliseringsreform fra regjeringen.

• Senterpartiet vil styrke forsvaret.

• Bedre sykehusøkonomi og ny, tillitsbasert ledelse.

• Kjemp for nærpolitiet.

SENTRALSTYRETS MØTER

Sentralstyret har hatt 7 møter, derav et pr. telefon, med til sammen 51 saker på kartet.

Oversikt over sakene er vist på side 16. Sentralstyret har løpende drøftet den aktuelle

politiske situasjonen. Sentralstyret har videre lagt vekt på å drøfte linjevalg og langsiktig

strategi. I flere av møtene har sentralstyret hatt en større temadebatt på bakgrunn av

innledninger fra eksterne aktører. Temaene har bl.a. vært flyktningekrisen, fiskeripolitikk,

helsepolitikk og forsvarspolitikk.

5

ARBEIDSUTVALGETS MØTER

Arbeidsutvalget har i 2016 bestått av:

Leder: Trygve Slagsvold Vedum

1. nestleder: Ola Borten Moe

2. nestleder: Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

I arbeidsutvalgets møter har for øvrig generalsekretær og ass. generalsekretær deltatt.

Arbeidsutvalget har i løpet av 2016 hatt 94 saker til behandling fordelt over 20 møter.

SENTERPARTIETS HEDERSMERKE ER I 2015 TILDELT:

Einars Strøm, Nord-Trøndelag

Hans Heieraas, Nord-Trøndelag

Andreas Kjær, Hordaland

Hallgeir Grøntvedt, Sør-Trøndelag

Arne Dolven, Akershus

Ivar Egeberg, Akershus

Bjørn Aasvold, Nord-Trøndelag

Jon Tørset, Nordland

Inge Rolf Torstad, Sogn og Fjordane

KOMMUNIKASJON

I 2016 har informasjonsarbeidet både internt i partiet og eksternt via media vært jevnt og

godt, og man har fått fokus på planlagte aktiviteter og partiets politikk og personer.

Partiets infoavdeling arbeidet første halvår mye med spørsmål knyttet til

kommunesammenslåing, og seks informasjonsbrev med bredt innhold om «Nei til tvang» ble

laget og distribuert bredt internt til Senterpartiets tillits- og folkevalgte.

Førsteutkastet til nytt program for Senterpartiet for neste stortingsperiode 2017– 2021 med

navnet "Ta hele Norge i bruk!" ble lagt fram på en pressekonferanse av programkomiteen i

Hovedorg. 26. august. Ut over høsten ble det en god debatt både eksternt og internt i partiet

knyttet til programutkastet.

Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2017 ble lagt fram på en pressekonferanse i

Stortinget 16. november, med undertittel «Legg politikken nær folk». Budsjettet fikk gode

medieoppslag og la grunnen for en aktiv høst med godt fokus i media omkring Senterpartiet

og partiets saker.

6

Mye av informasjonsarbeidet i partiet har i 2016 vært preget av å bygge opp kunnskap og

informere internt og eksternt rundt regjeringens mange forslag sentraliseringer og

Senterpartiets alternative politikk.

Tall og fakta fra Sps kommunikasjonsarbeid 2016:

• Sp-veven (www.sp.no; med alle partiets, fylkeslagenes og lokallagenes undersider)

har på en vanlig uke ca. 5000 unike brukere

• MedlemsAKTUELT kom i 10 utgaver jevnlig gjennom året, til ca. 12 000 medlemmer

med e-postadresse i Sps medlemsregister.

• Facebook – partiets eksterne side har i løpet av 2016 gått fra 12 036 følgere ved

starten av året til 15 540 følgere ved utgangen av året. Til og med mars 2016 var

fjordårstrainèene Kristine Graneng og Maria Isabelle Wade engasjerte for å bistå med

partiets Facebookside. Resten av året hadde infoavdelingen i Sps hovedorg og i

stortingsgruppa felles ansvar for utlegginger og svar på spørsmål på Sps eksterne

Facebookside. Sps interne medlemsforum på Facebook hadde Ragnar Kvåle og Ragne

Lysaker ansvar for å følge opp. Trainèene Ada Arnstad og Hilde Horpen arbeidet i

juni-august mye med partiets eksterne og interne Facebookside.

• Sps Twitterkonto var i 2016 betjent av dels personer i stortingsgruppesekretariatet

og de to traineenene.

• Flickr-kontoen til Sp blir fortløpende fylt opp med nye bilder. Sps Flickr-konto blir

administrert av Ragne Borge Lysaker.

• Sentrum kom ut med 3 nummer (mars, august og desember) og ble postsendt til

partiets og Senterungdommens ca. 18 800 medlemmer. Knut M. Olsen er redaktør

for Sentrum, som blir satt sammen av Ragne Borge Lysaker. I tillegg til disse to er

Gunn Omdal Mongstad, Karl Kristian Langeland, Nils Ramsøy og Ragnar Kvåle også

med i Sentrums redaksjon.

• Medierådgivere i 2015 har vært Lars Vangen og Karl Kristian Langeland i Sps

stortingsgruppesekretariatet og Ragnar Kvåle i Sps hovedorganisasjon.

SENTERPARTIETS STUDIEFORBUND

Senterpartiskolen er Senterpartiets læringsverktøy for utvikling av politikk, organisasjon og

demokrati. I 2016 ble studiearbeid på stortingsprogrammet lagt inn som en integrert del av

programkomiteens førsteutkast. Mange lokallag benyttet muligheten til å arrangere

studiearbeid på programmet og sende innspill. Det ble videre utarbeidet tre nye temahefter

under overskriften «Kunnskap om politikk». Heftene «Hva er et land? Nasjonalstatens

renessanse», «Temme med tillit – en politikk for mindre byråkrati» og «TTIP og TISA» er

publisert på www.senterpartiskolen sammen med en oppdatering av heftet «Flyktninger og

integrering» fra 2015. «Det grønne hjulet 1 – basisopplæring for tillitsvalgte ble også

http://www.sp.no/

http://www.senterpartiskolen/

7

oppdatert i 2016. SpS har også deltatt i arbeidet med Senterpartiets nye medlemssystemer

og nettside, og har blant annet bidratt med veiledninger og opplæring.

Det har også i 2016 vært vekst i antall godkjente studietimer, med en økning på nær 900

timer, fra 8773 registrerte studietimer i 2015 til 9641 timer i 2016. Antall kurs/studieringer

har vokst fra 470 kurs i 2015, til 525 kurs i 2016. Kursene har til sammen hatt 2760 deltagere,

dette er 442 flere enn i 2015. De mest brukte studieplanene/studieheftene i 2016 har vært

«Arbeid i kommunestyre-gruppa» og studiemateriell i forbindelse med nytt

stortingsprogram.

INTERNASJONALT ARBEID

Elimiu Na Demokrasia- Senterpartiets demokratiprosjekt i Tanzania

Dette har vært Senterpartiets prosjekt, men ansvaret for gjennomføring og administrasjon er

lagt til SpS. Inger Bigum har vært prosjektleder, og prosjektet har vært finansiert gjennom

Norad. De fire tanzanianske partiene, CCM, CHADEMA, CUF og UDP, har vært «eiere» av

prosjektet. Prosjektaktivitetene ble koordinert av Tanzania Centre for Democracy, TCD. TCD

eies av de politiske partiene i Tanzania med representasjon i Parlamentet. Prosjektet har

arbeidet på landsbygda i Mtwara Rural District. Siden 2011 har lokale studieringledere fått

opplæring i studieringmetodikk. Over en periode på tre år har studieringlederne gitt

opplæring til lokale studiegrupper i sine egne landsbyer. Det er laget studiehefter i

prosjektet om lederskap, demokrati, lokal politikk og forvaltning, samt

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

Antall godkjente studietimer 2008-2016

1740

544234

20712469

3321

5218

8773

9641

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

8

kjønnsrolleproblematikk som studieringlederne formidler i sine lokale studiegrupper. Lucy

Augustino og Baraka Ndelwa har fulgt opp prosjektet i felt. Norad bevilget midler til en ny

prosjektperiode i 2016. I april 2016 besøkte generalsekretærene i Sp, SpS, Senterkvinnene og

Senterungdommen Tanzania for å ha møter med nå fem partiene ACT, CCM, CHADEMA, CUF

og NCCR Mageuzi, og Tanzania Centre for Democracy. Dessverre viste det seg umulig å få

alle de nødvendige avklaringer og underskrifter for å kunne inngå kontrakt for ny

prosjektperiode. Siden et grunnleggende prinsipp i prosjektet har vært tverrpolitisk

samarbeid med alle tanzanianske partier i parlamentet, var det dessverre ikke mulig å

videreføre prosjektet. Elimu na Demokrasia ble derfor avsluttet 31.12.2016.

Fagseminar Nord/sør-spørsmål

Fagseminaret ble avholdt på Gjøvik 16.april, med et spennende og allsidig program. Blant

annet innledet Trygve Ølfarenes, assisterende Direktør ved UNDP Nordiske kontor, om FN

sitt bærekraftmål 5: «Oppnå full likestilling mellom kjønnene og myndiggjøre kvinner og

jenter». Eirik Christophersen fra Flyktninghjelpen orienterte om flyktningsituasjonen i verden

i dag, og pekte på årsak og virkning. Regionaldirektør IMDI Eva Khan snakket om hvordan det

er å være ny i lokalsamfunnet. Torunn Kveen og Gro Dybvik fra teatergruppen Hotpot

fortalte om dette prosjektet, som legger vekt på integrering og inkludering før det ble vist

smakebiter fra forestillingen «Ein plass på benken". Seminaret ble avsluttet med en

innlending om Senterpartiets Demokratiprosjekt i Tanzania v/prosjektleder Inger Bigum-

Verdens miljødag 5. juni

Verdens Miljødag 2016 ble markert lørdag 4. juni. «Skog som klimatiltak» var årets tema,

siden klimaproblemet er globalt men krever lokale løsninger. Klimaendringene kan få store

konsekvenser for livsgrunnlaget til mennesker over hele kloden. I Norge har vi store

muligheter til å bidra positivt ved å ta skogen mer aktivt i bruk. Det ble derfor satt fokus på

hvordan aktiv bruk av skogen som en fornybar ressurs kan bidra til reduserte

klimagassutslipp. Miljødagen ble også brukt til en markering av samarbeidet mellom Care

Norge og SpS, med fokus på et nytt kvinneprosjekt på Zanzibar. Prosjektet arbeider med

kvinner fra 18 år og oppover som lever av naturressurser og småskala jordbruk, med spare-

og lånegrupper som utgangspunkt.

SAMARBEIDET MED SENTERKVINNENE OG SENTERUNGDOMMEN

Samarbeidet med Senterkvinnene og Senterungdommen ivaretas gjennom gjensidig

styrerepresentasjon og gjennom arbeidsdeling som bidrar til at vi i den felles

ressursutnyttelsen oppnår størst mulig effekt for partiet. Begge organisasjonene får

dessuten støtte gjennom at partiet dekker data-, sentralbord-, lønns- og regnskapstjenester.

9

MØTER OG ARRANGEMENTER

TELEFONKONFERANSER

Partiledelsen har hatt telefonkonferanser med fylkeslederne i forbindelse med aktuelle

saker.

Hver mandag kl. 10.00 har alle ansatte på partikontoret og på fylkeskontorene en halv times

telefonkonferanse for oppdatering og avklaringer med tanke på arbeidet kommende uke.

SAMLING FOR FYLKESLEDERE OG FYLKESSEKRETÆRER

4.-5. april var fylkesledere og fylkessekretærer samlet på Scandic Solli i Oslo til felles

konferanse om roller, rolleforståelse, forventninger og erfaringsutveksling.

ANSATTESAMLINGER

24.-26. oktober var de ansatte samlet til medarbeiderkonferanse på Scandic Hamar.

På programmet sto i hovedsak opplæring i Senterpartiets nye medlemssystem.

ORDFØRERKONFERANSE

Ordførerkonferansen ble arrangert mandag 11. januar på Thon Conference i Oslo. Ca. 115

deltok på konferansen.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum innledet med en valgoppsummering og partiets arbeid

framover. Parlamentarisk leder Marit Arnstad orienterte om arbeidet i stortingsgruppa.

Ordførerne Reidar Kaabbel i Våler, Ola T. Heggem i Rindal og Solfrid Borge i Ullensvang

innledet om omdømmebygging, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Ordførerne Ida Stuberg i Inderøy og Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen innledet om

kommunes rolle i integreringsarbeidet.

Nestleder Ola Borten Moe innledet om Senterpartiet mot 2017, nestleder Anne Beathe

Kristiansen Tvinnereim om «Nær folk» og leder i Senterungdommen, Erling Laugsand, om

unge folkevalgte.

ARENDALSUKA

Arendalsuka fant sted i tidsrommet 15. -20. august.

En rekke sentrale politikere i Senterpartiet deltok i arrangementer og debatter i løpet av uka.

10

Torsdag 18. august hadde Senterpartiet eget arrangement på scenen på Kanalplassen hvor

bl.a. Anne Grosvold intervjuet partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiet deltok med egen stand hele uka.

UTVALGSARBEIDE/ARBEIDSGRUPPER

PROGRAMKOMITE – PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM 2017-2021

MANDAT

1. Programkomiteen skal utarbeide forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2017-2021.

2. Det er naturlig at programkomiteen involverer partiets ressursgruppe på internasjonal politikk i aktuelle problemstillinger på det utenrikspolitiske området.

3. Programkomiteen kan opprette politiske undergrupper for å få en større bredde i sitt arbeide.

4. Programkomiteen bør legge opp arbeidet slik at de kan lufte problemstillinger og/eller få innspill fra partiets medlemmer i sitt arbeid.

5. Landsstyret/sentralstyret/arbeidsutvalget kan benyttes til å drøfte politiske problemstillinger underveis i komiteens arbeid.

6. Programkomiteen legger fram et utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen 26. august 2016. Utkastet sendes på høring i organisasjonen med høringsfrist 24. oktober 2016.

7. Programkomiteen legger fram sitt endelige forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen 6. januar 2017. Forslaget sendes på høring i partiets fylkeslag, Senterungdommen, Senterkvinnene, Samepolitisk Råd og landsmøtets delegater med høringsfrist 1. mars.

8. Sentralstyret behandler komiteens programforslag og innkomne endringsforslag og innstiller til vedtak overfor landsmøtet som avholdes 23.-26. mars 2017.

9. Programkomiteen har et samlet budsjett på kr. 150.000 til sitt arbeid.

SAMMENSETNING

Ola Borten Moe, leder

Janne Sjelmo Nordås – Nordland, stortingsgruppa, sentralstyret

Kathrine Kleveland – Vestfold, sentralstyret, leder av Nei til EU

Kjersti Toppe – Hordaland, stortingsgruppa

Bjørn Arild Gram – Nord Trøndelag, ordfører Steinkjer, nestleder KS

Jan-Ove Tryggestad – Møre og Romsdal, ordfører

Terje Riis-Johansen – Telemark, tidligere statsråd, stortingsrepresentant og fylkesordfører

Christian Anton Smedshaug – Akershus, leder av Agri Analyse AS

Cecilie Hansen - Finnmark, tidligere ordfører i Sør-Varanger

Emilie Enger Mehl – Senterungdommen, tidl. nestleder, fylkestingsrepresentant Hedmark

Beate Marie Dahl Eide – Senterkvinnene, leder, fylkestingsrepresentant Hedmark

11

Johan Arne Balto og Aisha Naz Bhatti er sekretærer for komiteen.

Programkomiteen avga sin innstilling 26. august. Innstillingen ble da sent ut på høring til

lokal- og fylkeslag med frist 24. oktober.

Programkomiteen fikk 290 innspill fra organisasjonen. Endelig programutkast fra komiteen

ble lagt fram 9. januar 2017.

VEDTEKTSUTVALG

MANDAT

1. Utvalget skal innledningsvis informere lokallag og fylkeslag om sitt mandat og invitere de til å komme med innspill/forslag som utvalget bør se nærmere på.

2. Utvalget skal foreta en helhetlig vurdering av Senterkvinnenes og Senterungdommens representasjon i partiets organer, basert på et tilbakeblikk når det gjelder grunnlaget for at organisasjonene ble etablert i hvv 1962 og 1949, tidligere vedtektsendringer som angår de to organisasjonenes representasjon i partiets organer, og en statusgjennomgang av de to organisasjonenes virksomhet i 2014/2015. Utvalget skal også vurdere partiets representasjon i Senterkvinnenes og Senterungdommens organer.

3. Utvalget skal foreta en ny vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre karantenetid for nye medlemmer.

4. Utvalget skal vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre gjeldende krav om at begge kjønn skal være likt representert på de fire første plassene på valglistene.

5. Utvalget står for øvrig fritt til å fremme de forslag til vedtektsendringer som de mener er nødvendig for å gi et bedre vedtektsmessig grunnlag for partiets arbeid.

6. Utvalget skal sluttføre sitt arbeid innen 1. september 2016.

SAMMENSETNING

Per Jordal, leder

Aud Hove

Jan Thorsen

Magnus Weggesrud, Senterungdommen

Åse B. Lilleåsen, Senterkvinnene

Sekretær: Oddvar Igland

Utvalget avga sin innstilling i oktober. På landsstyrets møte 24. oktober orienterte utvalgets

leder Per Jordal om innstillingen. Høringsfrist til innstillingen er 23. desember.

12

RESSURSGRUPPE – INTERNASJONAL POLITIKK

MANDAT:

Gruppa utarbeider selvstendige innspill til partiets besluttende organer (herunder

sentralstyret/landsstyret, men med særlig ansvar for å spille inn resolusjonsforslag til

partiets landsmøte) og til fortløpende utspill. Innspillene skal bidra til å tydeliggjøre partiets

ståsted i aktuelle internasjonale tema som definerer partiets politikk i særlig grad.

Eksempler på slike internasjonale tema kan være:

- Sikkerhetspolitiske utfordringer og internasjonale mandat i konfliktsituasjoner – herunder konfliktene i Midtøsten og forholdet til Russland

- Utfordringer knyttet til den økende radikaliseringen - EU- og EØS-saker, primært konkretisering av enkeltsaker og direktiver - Utfordringer knyttet til pågående handelsprosesser innen artikkel 19, TTIP, TISA m.v. - Matsikkerhetsspørsmål i et globalt perspektiv - Pågående klimaforhandlinger og internasjonale klima-/finansieringsinitiativ - Utformingen av bistandspolitikk og pågående forhandlinger på

bærekraftsmål/tusenårsmål

SAMMENSETNING:

Liv Monica Bargem Stubholt, leder

Liv Signe Navarsete

Erlend Grimstad

Anne K. Grimsrud

Bernt Iver Ferdinand Brovold

Sekretær: Per Martin Sandtrøen (rådgiver for utenriks- og forsvarsfraksjonen i

stortingsgruppen)

Liv Monica Bargem Stubholt la fram utvalgets sluttinnstilling i sentralstyrets møte i juni.

ARBEIDSGRUPPE – MOTMELDING TIL REGJERINGENS VARSLEDE MELING OM

«BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKT»

MANDAT:

Det utarbeides et dokument som viser vårt alternativ til regjeringens varslede by- og

distriktsmelding. Dokumentet må omfatte både fokus på byutvikling og på livskraftige

distrikter i hele landet. Arbeidet må ta utgangspunkt i vår regjerings stortingsmelding «Ta

heile Noreg i bruk» fra 2013 og forslaget til nytt partiprogram for stortingsperioden 2017-

2021. Frist for arbeidet sette til 15.12. 2016.

SAMMENSETNING:

Heidi Greni, leder

13

Dag Henrik Sandbakken

Ane Hansdatter Kismul

Gunn Jorunn Sørum

Torvild Sveen

Sekretærer: Dagfinn Sundsbø og Aisha Naz Bhatti (rådgivere i Senterpartiet stortingsgruppe)

ØKONOMI

Årsregnskapet for Senterpartiets Hovedorganisasjon for 2016 legges frem for godkjenning av landsstyret i henhold til Senterpartiets lover. I henhold til regnskapsloven § 3-3 avgir sentralstyret i egenskap av å være virksomhetens styre denne årsberetningen for 2016. Senterpartiets Hovedorganisasjon, heretter Senterpartiet, er sentralleddet i partiet Senterpartiets organisasjon, med tilhørende lokallag i kommunene og fylkeslag i fylkene. Virksomheten knytter seg til organisatorisk og politisk arbeid. Partikontoret er lokalisert i Oslo. Resultatet for hovedorganisasjonen for 2016 er et overskudd på kr. 2.155.467, som er bedre enn budsjettert. Hovedinntektskildene til Senterpartiet er statlig partistøtte og medlemskontingent. Medlemsveksten fra 2015 fortsatte i 2016. Kostnadssiden er preget av lønnskostnader. Vel halvparten av Senterpartiets inntekter går med til å dekke lønn for de ansatte, og det meste ellers går til faste driftskostnader, samt avskrivninger på anleggsmidler. Partiet har etter årets resultat en egenkapital på kr. 5.726.466. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Fraværet, målt økonomisk, var totalt på 2,5 % i 2016. Det har i snitt vært 29 årsverk registrert. Senterpartiets Hovedorganisasjon har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Hovedorganisasjonen har 13 medlemmer i styret. Av disse er 8 kvinner og 5 menn. Av ansatte på hovedkontoret er 3 kvinner og 6 menn, mens av fylkessekretærene er 10 kvinner og 10 menn. Ingen likestillingstiltak anses nødvendige. Sentralstyret mener at informasjonen gitt her gir en rettvisende oversikt over Senterpartiets Hovedorganisasjons eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

14

MEDLEMSUTVIKLING

Pr. 31.12.16 hadde Senterpartiet 16765 betalende medlemmer. Senterungdommen hadde

2058 medlemmer. Totalt var det i 2016 18823 betalende medlemmer.

Også 2016 har vært et godt år når det gjelder rekruttering av nye medlemmer. Verving og

medlemspleie har blitt satt på agendaen fra sentralt til lokalt nivå og har vært et

gjennomgående tema på flere møter og samlinger i hele organisasjonen. Lokallagene har

gjort en stor innsats og det er registrert en positiv utvikling i hele partiorganisasjonen når det

gjelder rekruttering av nye medlemmer. For Senterungdommen ble 2016 et år med

historisk vekst.

SEKRETARIATET

Sekretariatet har i 2016 hatt denne bemanningen:

Generalsekretær: Knut M. Olsen

Ass. generalsekretær: Oddvar Igland

Administrasjonssekretær: Inger Betsy Torp

Informasjonsrådgiver: Ragnar Kvåle

Organisasjonsrådgiver: Aisha Naz Bhatti (permisjon fra 1. april), Celina Tello Alarcon (vikariat

fra 1. april)

Kontorsekretær: Anfinn Bernaas (40% stilling fram til 1. juli)

Kontorsekretær: Anne Ingebjørg Enge (20% stilling fram til 1.juli)

Økonomi-/IT-driftskoordinator: Anders Graven

Regnskapsfører: Arne Limkjær (50% stilling)

Produksjonsleder: Ragne Borge Lysaker

Lønnsmedarbeider: Bård Rundestø (22% stilling)

FYLKESKONTORER

Østfold: Anne Koht-Nordbye

Akershus/Oslo: Johannes Rindal (fylkessekretær) og Syver Mendoza Zachariassen

(kontorsekretær) – til 15.2.16 (ut i permisjon), Martha Tærud (50% stilling kontorsekretær-

vikariat fra 1. april)

Hedmark: Ole Mathias Rønaasen

Oppland: Nils M. Ramsøy (fylkessekretær) og Mona Nicolaisen (kontorsekretær 50% stilling)

Buskerud: Sunni Grøndahl Aamodt

Vestfold: Arne Limkjær (AFP fra 1. mars) og Eline Stokstad Oserud (vikariat 40% fram til 30.

juni), Lisbeth Glittum (60% stilling fra 1. august)

15

Telemark: Sveinung Leikvoll

Aust-Agder/Vest-Agder: Gunnar-Ole Lyngroth

Rogaland: Karl Anders Nilsen (40% stilling) og Tone Ravnås (60% stilling til 30. april), Leif

Christian Andersen (80% stilling fra 15. august)

Hordaland: Eirill Indrebø

Sogn og Fjordane: Per Rune Vereide

Møre og Romsdal: Ebba Thorgersen

Sør-Trøndelag: Siv Sætran

Nord-Trøndelag: Rune Hjulstad

Nordland: Eivind Inge Storvoll

Troms: Ingunn Merete Hals

Finnmark: Rita Roaldsen (50% stilling)

Det er felles fylkeskontor for Oslo og Akershus med en fylkessekretær (heltid) og en

kontorsekretær (deltid).

Det er felles fylkeskontor for Oppland og Hedmark, med to fylkessekretærer (heltid) og en

kontorsekretær (deltid).

Det er felles fylkeskontor for Aust- og Vest-Agder med en fylkessekretær.

16

SAKSOVERSIKT SENTRALSTYRET 2016

SAK TITTEL DATO

1 Protokoll 29.01

2 Temadebatt om flyktningkrisen

3 Politisk drøftelse

4 Senterpartiet mot 2017

5 Retningslinjer for nominasjonsprosessen ved stortingsvalg

6 Landsstyremøte 4. april

7 Drøftings-/orienteringssaker

8 Protokoll 11.03


10 Årsmelding 2015

11 Regnskap 2015

12 Landsstyremøte 4. april

13 Medlemskontingent for 2017

14 Ny stillingsinstruks for fylkessekretærer

15 Senterpartiets æresbevisninger


17 Protokoll 02.05


19 Temadebatt: Fiskeripolitikk



22 Protokoll 06.06


24 Temadebatt: helsepolitikk

25 Sluttrapport fra partiets ressursgruppe på internasjonal

Politikk


27 Personvalg ved stortingsvalg

28 Orienteringssaker

29 Protokoll 22.08



32 Landsstyremøte 24. oktober

33 Utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram

17

34 Landsmøte 2017


36 Protokoll 10.10

37 Landsstyremøte 24. oktober

38 Oppnevning av valgkomité for landsmøtet 2017




42 Senterpartiets landsmøter 2021 og 2023

43 Forsvarspolitikk

44 Protokoll 14.12



47 Budsjett 2017

48 Møteplan 2017

49 Landsmøtet 2017

50 Vedtektsutvalgets innstilling


18

UTTALELSER

Uttalelser fra landsstyrets møte 4. april:

Fra svart til grønt karbon

En grønn foredlingsindustri basert på økt bærekraftig biologisk produksjon skal bidra til å realisere globale klimamål om å begrense global oppvarming til under 2 grader. Det grønne skiftet i Norge må innebære å utvikle næringer som allerede baserer seg på naturressurser og foredling av disse. I framtidig bioøkonomi vil primærnæringenes betydning øke, og jord, skog og vann vil skape grunnlaget for råstoffet. Anslag fra Nibio indikerer at verdiskapningen i grønne næringer kan vokse fra 250 til 750 milliarder kroner i 2040. De fornybare ressursene er spredt, og krever en politikk for å ta hele landet i bruk.

Overgangen fra petroleumsøkonomi til bioøkonomi innebærer en gradvis utfasing av fossil energi og materialbruk, og å ta i bruk fornybare løsninger. Dette vil kreve nytenking, offentlig tilrettelegging og store investeringer.

Å sette naturen i arbeid for grønn verdiskaping innebærer økt satsing på biomasse, vind og vannkraft, og tilhørende infrastruktur for å kunne transportere denne energien. Det forutsetter å videreutvikle eksisterende aktiviteter innen jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk samt industri. Grunnleggende behov for mat må komme først. En sirkulær økonomi må legges til grunn der det er mulig. Videre bør biomassen bidra til fossilutfasing både innen materialer, kjemikalier, drivstoff og andre energiformål. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for mange ulike løsninger innenfor bioøkonomien.

Dette vil kreve stor vilje til offentlig innsats. Markedet må korrigeres i en grønnere retning gjennom skatte- og avgiftspolitikk, offentlig aktørers adferd og gjennom risikoavlastning. Vi ønsker for eksempel betydelig økt bruk av tre i bygning og konstruksjon, fornybare løsninger i kjemisk og plastbasert sektor og utvikling av karbonnøytral metallproduksjon hvor biomasse erstatter fossilt kull.

Det må tilrettelegges for offentlig-privat samarbeid i biobaserte løsninger. Store norske transportaktører som Avinor, Posten, Asko og Tine er i gang med konkrete planer om å ta i bruk norskprodusert biodrivstoff når dette blir tilgjengelig. Innen luftfarten finnes det ingen andre fornybare alternativer enn biodrivstoff på kort og mellomlang sikt.

Senterpartiet ønsker en satsing på bioøkonomi og har klare forventninger til en bioøkonomistrategi. Vi ønsker bl.a. konkret å:

• Opprette et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter

• Tilrettelegge for at fornybart drivstoff er mer lønnsomt enn fossilt

• Øke mengden biomasse og den aktive bruken av den, både fra jord, skog og hav.

19

• Satse målrettet på infrastruktur for effektiv transport og lagring av biomasse

• Innføre avgiftsincentiver for fornybar og resirkulert plast

• Benytte avgiften på CO2 til å finansiere skogavgiften

• Planlegge utfasing av fossilt drivstoff i offentlig transport og reduksjon av fossilt drivstoff i offentlige innkjøp

Jobb til flyktninger er integreringsjobb nummer én

Senterpartiet mener at nøkkelen til vellykket integrering av flyktninger ligger i tilgang til arbeidsmarkedet. Norge står overfor en situasjon med økende arbeidsledighet, fortsatt høy arbeidsinnvandring og et økt antall flyktninger. Denne situasjonen fordrer en aktiv arbeidsmarkedspolitikk uten at det går på bekostning av den norske arbeidslivsmodellen. Senterpartiet ønsker et arbeidsliv med små lønnsforskjeller, demokratiske forhandlingsprosesser mellom partene og ordnede lønns- og arbeidsforhold. Arbeidslivspolitikken er avgjørende for å sikre folk rettigheter og plikter i en moderne velferdsstat.

Fri flyt av arbeidskraft innad i EØS utfordrer den norske arbeidslivsmodellen og bidrar til utviklingen av uregulerte deler av norsk økonomi. Denne situasjonen har for mange yrkesgrupper vist seg å innebære en fri flyt mot bunnen, grunnet svak lønnsvekst og svake rettigheter. Arbeidsinnvandringen har utfordret lønnsdannelsen i Norge, spesielt i yrker der man ikke trenger å beherske norsk som arbeidsspråk.

Nyankomne flyktninger skal integreres på dette arbeidsmarkedet. Det er viktig at vi evner å innlemme flyktningene i den norske arbeidslivsmodellen, og unngå at det utvikler seg en todeling i norsk økonomi som vil ramme særlig denne gruppen hardt.

For mange flyktninger ligger listen for høyt for å få jobb i et arbeidsmarked med høye krav til språk og kvalifikasjoner. Flyktningene må kvalifiseres. I tillegg må vi sørge for at jobber med lavere formelle kompetansekrav er tilgjengelige for flyktningene.

Det er en utfordring at det norske arbeidsmarkedet preges av få stillinger for ufaglærte. Landbruket er imidlertid en slik sektor. I 2011 var 13 prosent av den totale arbeidsinnsatsen i jordbruket arbeidsinnvandrere. Myndighetene bør kartlegge muligheter for hvordan landbrukssektoren kan tilrettelegges for å sysselsette flere flyktninger, og tilrettelegge for målrettede tiltak for dette.

For flyktninger som har relevante utdanninger må godkjenning av utdanningen her i Norge skje så raskt som mulig. Det må gjøres enklest mulig å fullføre påbegynte utdanningsløp i Norge. Det er dyrt både for samfunnet og de nyankomne dersom det tar unødvendig lang tid å bli arbeidssøker.

Senterpartiet vil at:

20

- Flyktningenes kompetanse kartlegges umiddelbart, mens man venter på å bli bosatt i en kommune.

- Ha individuelle planer for kvalifiseringsløp, og mye mer differensiering ut ifra folks utgangspunkt enn i dag

- At kommunene får større adgang til å sette flyktninger i midlertidig aktivitet

- Gjøre flere arbeidsplasser for ufaglærte tilgjengelig for flyktninger gjennom arbeidsmarkedstiltak, for eksempel i praksisplasser i landbruket

- Språktrening på arbeidsplassen gjennom tilskudd som følger praksiskandidater

- Enklere tilgang på lønnstilskudd for arbeidstakere som har redusert arbeidsevne, ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) bør utvides

- Styrking av kvalifiseringsprogram for flyktninger, som gir lønnstilskudd i en opplærings- og etableringsperiode

- Styrke kommunale innvandringstiltak som for eksempel Jobbsjansen, som er særlig rettet mot kvinner.

- Støtte frivillige organisasjoners innsats i integreringsarbeidet

Senterpartiet krever en statsadministrasjonsreform

Regjeringens sentraliseringsiver og manglende effektivisering av statens egen administrasjon fører til en historisk utgiftsvekst og stillingsvekst. Norsk statsadministrasjon er dyrere og større enn i våre naboland, og omstilles mindre. Senterpartiet mener dette ikke er bærekraftig i en tid der kravene til omstilling av samfunnet øker. Økt statsadministrasjon medfører også økt arbeidsbelastning for næringsliv og annen offentlig virksomhet knyttet til rapporteringskrav og kontroll.

Senterpartiet ønsker en reform for å redusere ressursbruk i statsbyråkratiet, redusere rapporterings- og dokumentasjonskrav og frigjøre penge til direkte tjenesteyting der folk bor. Delegering av myndighet og tillit til lokal og regional ledelse er grunnleggende premisser for vellykket omstilling og effektivisering. Flere direktorater bør legges ned og enkelte departementer styrkes noe for å overta sentralfunksjoner, mens hoveddelen av ressursene kan omdirigeres til lavere forvaltningsnivå eller spares.

Politiet har vært omfattet av flere reformer de siste tiårene, der formålet har vært mer synlig politi og lokal tilstedeværelse. Resultatet har imidlertid vært en betydelig vekst i administrasjon og et mindre synlig politi. Politiet har i tillegg store ressursutfordringer når det gjelder grunnleggende kriminalitetsbekjempelse. Regjeringens svar er imidlertid ytterligere sentralisering og tilbaketrekking av politikapasitet fra operativ tjeneste.

21

Senterpartiet foreslår at Politidirektoratet legges ned og at ressursene brukes til å styrke operativ kapasitet i politidistriktene. Justisdepartementet overtar sentrale funksjoner fra direktoratet, og må oppbemannes noe. Mer makt flyttes til distriktene slik at de får større frihet til å løse oppgaven innenfor egen ramme.

I tillegg foreslår Senterpartiet at det varslede valgdirektoratet legges ned. Norge har en effektiv og etterprøvbar avvikling av valg i dag, og opprettelsen av ekstern enhet har ikke praktisk merverdi. Regjeringens jernbanereform er et annet eksempel på at byråkratiseringen og overadministrasjon går i feil retning, med opprettelsen av et nytt jernbanedirektorat om en modell for konkurranseutsetting som medfører omfattende kontroll og administrasjon sentralt.

I en tid der omstilling og effektivisering avkreves alle andre sektorer er tiden overmoden for en «statsreform» med kritisk blikk på ressursbruk i departements- og direktoratstruktur.

TISA-frie soner

I dag sitter Norge rundt forhandlingsbordet for handelsavtalen TISA (Trade in Services Agreement). Dette er en avtale som forhandles fram av EU, USA og vel 20 andre land.

Avtalen kan legge til rette forøkt konkurranseutsetting i tjenestesektoren og vil svekke norsk folkestyre på bekostning av internasjonale selskaper.

TISA-avtalen opererer med negativ listing. Det betyr at tjenester som ikke er spesifikt reservert mot TISA-avtalens regelverk, vil være tilgjengelig for konkurranseutsetting. Innlemmet i dette prinsippet finner vi «frys» - og «skralle»-klausulene, som gjør at når et tjenestemarked er åpnet opp, låses dette fast til prinsippet om «ikke-diskriminering». Dette kan gjøre det svært krevende å tilbakeføre konkurranseutsatte tjenester til det offentlige.

Derfor vil Senterpartiet at:

• Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene. Sp mener norsk handelspolitikk skal basere seg på WTO. Vi godtar ikke at forhandlingene om avtaler som TISA underminerer WTO som forhandlingsarena, da land mister muligheten til å stanse avtaler som åpenbart vil ramme dem selv.

• Oppfordre til lokale vedtak om TISA-frie soner rundt i landet.

22

Nei til økonomisk tvang i kommunereform

Stortingsflertallet har garantert en kommunereform basert på frivillighet og lokale prosesser. Tidsfristen regjeringen har satt for kommunenes behandling av en eventuell sammenslåingviser at regjeringen ikke tar dette på alvor. Norske kommuner er satt i en meningsløs tvangsposisjon som kan medføre at mange vil foreta hastevedtak basert på sviktende lokale prosesser og svakt utredningsmateriale. Regjeringens framgangsmåte er uforsvarlig.

Gjennomganger av inntektssystemet for kommunene har tradisjon for å skje på nøytralt, faglig grunnlag. Dette er viktig for at innbyggerne skal sikres likeverdige tjenester uavhengig av struktur og bosted. Regjeringen har i sitt høringsforslag til nytt inntektssystem forsøkt å skremme kommunestyrene rundt om i landet til å fatte vedtak om kommunesammenslåing. Forslagene som er framsatt er tilpasset målene om storstilt kommunesammenslåing og gir uakseptable virkninger hvor bare de aller største kommune er vinnere og et stort antall mindre og mellomstore kommuner er tapere.

Når de konkrete endringene i tillegg ikke blir vedtatt av Stortinget før kommunene i praksis har fattet sine vedtak, er dette svært udemokratisk og utilbørlig press fra regjeringens side. Senterpartiet mener regjeringens forslag til nytt inntektssystem må avvises.

Stortingsflertallet har også lovet at innbyggernes og kommunenes syn skal representeres. 200 kommuner skal i disse dager avholde lokale folkeavstemninger. Det er en seier for folkestyret. Dessverre sier flere lokale Høyrepolitikere at de ikke vil lytte til folket dersom folket sier nei, og de får støtte av regjeringen. Dette er provoserende og tydeliggjør at prosessen er sentralstyrt og at lokale prosesser er politisk skuebrød. Senterpartiet oppfordrer alle partier om å offentliggjøre hvordan de vil forholde seg til disse lokale folkeavstemningene.

Fylkesmennene har av regjeringen fått ansvar for å være «koordinator og tilrettelegger» for kommunene i prosessen. Deres mandat er høyst uklart, og er ikke basert på vedtak i Stortinget. I mange fylker ser vi at fylkesmannen har tilranet seg en pådriverrolle som legger utilbørlige føringer på kommunenes egne vurderinger og prosesser, uten å ha hjemmel for dette. Vi ser eksempler på at fylkesmennene overprøver lokalt fattede vedtak. Senterpartiet krever at regjeringen presiserer og strammer inn fylkesmennenes mandat i prosessen. Fylkesmennenes ansvar skal være å sammenfatte kommunene sine vedtak, ikke å overprøve dem slik vi nå ser eksempler på.

Bondeløft nå!

Senterpartiet mener Norge er forpliktet til å ha en høyest mulig egenproduksjon av mat, basert på lokale ressurser, utifra et globalt perspektiv. I Norge ligger ressursene spredt. Vi trenger derfor en variert bruksstruktur, med små og mellomstore bruk, for å nyttiggjøre oss

23

av disse ressursene. Det er avgjørende dersom målet om mest mulig ren og trygg mat på lokale ressurser skal nås. En slik struktur ivaretar en framtidsrettet matproduksjon, som er robust mot sykdommer, er klimasmart og har et mer etisk dyrehold enn fabrikkproduksjonen i industrielt landbruk.

For at jordbrukspolitikkens hovedoppgave, matvaresikkerheten, skal oppfylles, må årets jordbruksoppgjør legge til rette for et kraftig lønnsomhetsløft. Regjeringens politikk er i ferd med å føre norsk jordbruk i en retning av mer industrialisering og sentralisering av produksjon, løsrevet fra ressursgrunnlag.

En ytterligere strukturrasjonalisering vil ikke være forenlig med målene norsk jordbrukspolitikk har, som økt matproduksjon på lokale ressurser, økt bruk av beiteressurser, velstelte kulturlandskap og levende bygder. Derfor må årets jordbruksoppgjør sørge for at produksjonen tilpasses arealgrunnlaget. Det er kun med en variert bruksstruktur vi kan utnytte det potensial norsk jordbruk har.

Bonden er det viktigste redskapet vi har for å produsere mat. For at den norske bonden skal styrkes, må betalingen for arbeidet økes. Satsing på den norske bonden, er en satsing på norsk jordbruk en satsing på norske distrikter. Landbruket er og har alltid vært en bærebjelke i distrikts- Norge.

Senterpartiet mener derfor at årets jordbruksoppgjør må:

* gi en kraftig inntektsøkning, for at målet om inntektsutjevning i forhold til andre grupper i samfunnet skal nås.

* sette i gang et investeringsprogram på 10 milliarder over fem år for økte investeringer på små og mellomstore bruk, innenfor storfé- og småféproduksjonen. Det er

nødvendig med nyinvesteringer og oppgradering av produksjonsapparatet for å styrke lønnsomheten, øke produksjonen og snu trenden med økt import.

* Gjøre det mer lønnsomt å nytte norske arealer og å bruke grovfôr i storfé- og småfé-produksjonen.

* gi økte tilskudd til grøfting, kalking, nydyrking og gjerding, for å bedre fruktbarheten i jorda og øke areal i drift.

* gi bonden bedra velferdsordninger, for å gjøre bondeyrket mer attraktivt.

24

Uttalelser fra landsstyrets møte 24. oktober.

Senterpartiet vil styrke forsvaret

Senterpartiet ser i lys av dagens sikkerheitspolitiske situasjon trong for å styrkje Forsvaret gjennom Langtidsplanen som no er til handsaming i Stortinget. Regjeringa har lagt fram ein plan for vidare utvikling av luft- og sjøforsvar, medan landmakta i form av Hæren og Heimevernet er skyvd ut i ei Landmaktsutgreiing med uviss tidshorisont.

Senterpartiet ynskjer at Stortinget skal vedta ein Langtidsplan som styrkjer og moderniserer alle dei tre våpengreinene og slik set Noreg i stand til forsvare landet gjennom god samhandling mellom dei.

Regjeringa peikar i langtidsplanen på mange ulike trugsmål og oppgåver Noreg står ovanfor: Hybridkrigføring, press mot vår suverenitet over norske naturresursar og omfattande og koordinert terror. Felles for alle desse trugsmåla er at me treng menn og kvinner med forsvarskompetanse.

Hæren er i dag underfinansiert. Naudsynte investeringar som Stortinget vedtok for fire år sida er framleis ikkje gjennomført. Ei rekkje utgreiingar dei siste åra har peika på at Forsvaret treng ei mekanisert brigade, og at Hæren manglar luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. I tillegg tilrår Forsvarssjefen at det vert oppretta ei stridsgruppe i Porsangermoen og eit jegerkompani på GSV.

I dag er også Heimevernet svekka. Regjeringa har ikkje klart å fylle opp områdestrukturen og ein treng meir trening og oppgradering av våpen og utstyr. Heller enn å styrke Heimevernet, føreslår regjeringa ei dramatisk nedbygging. Samstundes vil regjeringa leggje ned Sjøheimevernet. Dette vil gjere at store område i Sør-Noreg og langs kysten står utan forsvar. Ein sjølvstendig nasjonalstat kan ikkje svekke sitt eiga forsvar så mykje at ein gjer seg avhengig av permanent plassering av utanlandske styrkar på eiga jord.

Investeringar i forsvarsteknologi er viktig og naudsynt. Samstundes er det både historielaust og naivt å tru at ein kan byte ut folk med teknologi. Ingen krigar er vunne utan menn og kvinner på bakken. Noreg sine eigne erfaringar frå 2. verdskrig er at når me fekk hjelp, var det for lite, for seint. Me må ikkje svekke forsvarsgreina der det tek lengst tid å få alliert støtte, landmakta, og einsidig byggje opp luftmakta, der allierte raskare kan kome fram med støtte. Å redusere Heimevernet og svekke Hæren, samt leggje ned Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet er difor eit dårleg forslag som Senterpartiet ikkje kan støtte.

I Forsvarssjefen sitt fagmilitære råd (FMR) tilrådde han at budsjettet skulle aukast med 2,7 milliardar for 2017 og deretter med 3 nye milliardar kvart år dei 3 etterfølgjande åra. Dette ville gitt eit budsjettnivå i 2020 som er snautt 12 milliardar høgare enn 2015-budsjettet. Regjeringa er i langtidsplanen ikkje i nærleiken av dette. I perioden 2017 til 2020 vil regjeringa auke løyvingane med 4,1 milliardar. Senterpartiet meiner den einaste måten å sikre naudsynte investeringar til alle forsvarsgreiner er å følgje opp det Noreg har

25

forplikta seg til i NATO, å auke forsvarsbudsjettet slik at det på sikt svarar til 2 % av BNP. Forsvarssjefen sin opptrappingsplan vil vere ei rett utvikling fram mot 2020.

Senterpartiet vil at:

- Stortinget vedtek investeringsplan for alle forsvarsgreiner, inkludert Hæren og Heimevernet. Senterpartiet avviser regjeringa sitt forslag om å utsetje investeringar for Hæren og Heimevernet til etter at ein har føreteke ei eiga landmaktutgreiing

- det allereie i neste års budsjett vert sikra midlar til fylle opp og væpne heile HV-strukturen, og gje HV-soldatane meir øving. På sikt skal tal HV-soldatar aukast til 50 000.

- det vert oppretta ei stridsgruppe på Porsangermoen og ei jegeravdeling ved GSV, i tråd med forsvarssjefen si tilråding i FMR.

- det snarast mogleg vert sikra midlar til artilleri, kampluftvern, oppgraderte stridsvogner og kommando- og kontrollsystem i Hæren.

- forsvarsbudsjettet vert auka slik at Noreg innan 2024 når NATOs mål om eit nasjonalt forsvarsbudsjett eit forsvarsbudsjett tilsvarande 2 % av BNP, noko som er eit mål Noreg sjølv har forplikta seg til ovafor NATO.

- det vert greidd ut mogelegheiter for ein brigade nr. to til naudsynt forsterkning og auka uthaldenheit.

Nok en sentraliseringsreform fra regjeringen

Senterpartiet er svært kritisk til regjeringens oppdrag om fylkessammenslåinger. Det er en reform som bare har fokus på størrelse. Hverken oppgavene fylkeskommunene skal løse, organiseringen av statens egne etater, inndeling av valgkretsene til stortingsvalg og konsekvenser for bosettingsmøter og likeverdig tjenester i hele landet er utredet og lagt til grunn for reformen.

Det foreligger ingen dokumentasjon på at dagens fylkeskommuner er for små, eller har uhensiktsmessig inndeling for å løse de oppgaver fylkene er tildelt. Etter at fylkeskommunene ble fratatt ansvaret for spesialisthelsetjenesten, er hovedoppgavene knyttet til vei og kollektivtrafikk, videregående opplæring, kultur og regional utvikling.

Den rød-grønne regjeringen gjennomførte i 2010 en oppgavereform som tilførte fylkeskommunen utvidet ansvar på samferdselsområdet og innen landbruks- og fiskeriforvaltning. Regjeringen Solberg har gått motsatt vei og tatt fra fylkeskommunene ansvaret for tannhelsetjenesten og også åpnet for å overføre ansvar for videregående opplæring og kollektivtrafikk til kommunene. En forutsetning for Senterpartiet for å vurdere

26

større regioner er minimum at nye oppgavene som skal flyttes ut fra staten til regionene er klart definert, og at det har støtte i fylkenes befolkning.

Senterpartiet har i Stortinget fremmet forslag om en oppgavereform hvor fylkeskommunene gis oppgaver som i dag løses av direktorater og statsforetak. Ved behandling av regionmeldingen la vi fram forslag om overføring av 14 konkrete oppgaver til fylkeskommunene. Vi understreket at alle forslagene var basert på at dagens fylker kunne overta oppgavene. Ingen av disse oppgavene har regjeringen lagt fram som aktuelle for nye regioner.

Norge har i dag 19 valgdistrikt til Stortingsvalget. Regjeringen legger til rette for at valgdistriktene, som er nedfelt i Grunnloven, skal reduseres til 10 og tilpasses ny fylkesstruktur. Dette vil forsterke sentraliseringsvirkningene av en fylkesreform. Dagens valgordning for Stortinget er nøye avveid for å sikre at hele landet er representert.

Kjemp for nærpolitiet

Senterpartiet vil fortsette å kjempe for et synlig politi som er nær folk og som har god kontakt med innbyggerne. God lokalkunnskap gir mulighet for forebyggende arbeid og avverging av kriminalitet, noe som er en forutsetning for et trygt og godt lokalsamfunn. Politiet i Norge nyter høy tillit i befolkningen, og dette må vi ta vare på ved å sørge for et synlig og tilstedeværende politi.

Den såkalte nærpolitireformen skal de kommende månedene inn i sin mest kritiske fase med nedlegging av mange lensmannskontor. Stortingsflertallet la til rette for en massiv nedlegging, men satte likevel en nedre grense på 210 gjenværende tjenestesteder. Forslagene fra politidistriktenes arbeidsgrupper viser at det vil bli igjen ca. 170- 180 tjenestesteder hvis forslagene blir vedtatt. Av disse er anslagsvis 113 lensmannskontor, noe som vil innebære å legge ned nesten 60 prosent av de lensmannskontorene vi har i dag.

Senterpartiet har hele tiden advart mot den nedbyggingen av nærpolitiet som politireformen innebærer, og mener det er en fallitterklæring at arbeidsgruppene og politimestrene ikke har vært mer opptatt av å beholde og styrke lensmannskontorene. Det skal ikke være et mål i seg selv å komme ned på et lavest mulig antall tjenestesteder.

Forslagene er resultatet av klare sentraliseringskrav fra regjeringens side, i tillegg til at det ikke har vært koordinerte prosesser mellom politidistriktene. Senterpartiet mener at til og med den nedre grensen på 210 gjenværende tjenestesteder er satt altfor lavt, og oppfordrer nå alle landets ordførere og lokalpolitikere til å kjempe for lensmannskontorene sine der hvor de frykter at disse vil bli nedlagt.

27

Bedre sykehusøkonomi og ny, tillitsbasert ledelse Norge er i en tid med omstilling. Senterpartiets landsstyre mener det gir rom for å investere i fremtidens helsetjeneste. Vi har nå et unikt utgangspunkt for å styrke vårt solidariske helsevesen. Hverken lommeboken eller geografi skal være avgjørende for hvilken behandling man får. Vi står ved et helsepolitisk skille: Det er nå vi kan bygge, styrke og vedlikeholde offentlige sykehus, sikre beredskap og de desentraliserte helsetjenestene inn i fremtiden. Helsebudsjettet for 2017 er et av de svakeste helsebudsjettene på lang tid. Bevilgningene går i realiteten ned, mens befolkningen øker. Gjennomsnittlig realvekst for sykehusene for perioden 2013-2017 er på 2,4 prosent per år. Regjeringen har i samme tidsrom prioritert 25 mrd. til skattelette. Utbetalingene til private helsebehandlinger har i denne perioden økt med hele 42 prosent. 500 000 nordmenn har nå tegnet privat helseforsikring. Vi ser konturene av en utvikling mot et todelt helsevesen i Norge. Denne utviklingen må stoppes. Men sykehusbudsjettet for 2017 legger opp til ytterligere effektivisering, og enda mer privatisering og sentralisering. Offentlige sykehus skal settes under enda større press. Gjennom reformen «fritt behandlingsvalg» blir i tillegg alle offentlige sykehus pålagt å kjøpe enda mer sykehustjenester av private tilbydere gjennom anbud. Kombinasjonen av store krav til aktivitetsøkning og effektivisering bidrar til at både pasientsikkerhet og arbeidsmiljø nå er truet. Norge i omstilling må investere i det offentlige helsevesenet. Sykehusøkonomien må trygges. Det må brukes mye mer midler til vedlikehold og rehabilitering av sykehusbygg og utstyr. Effektivisering må skje gjennom avbyråkratisering og ny, tillitsbasert ledelse. Leger og helsepersonell må få bruke tid på pasientbehandling, ikke på rapportering og administrasjon. I dag går bare 40 prosent av arbeidstiden til sykehusleger, til pasientarbeid. Resten går til rapportering og administrasjon. Norske sykehus må ledes på en måte som har tillit blant ansatte og i befolkningen. Det er ikke tilfelle i dag. Ny organisering og tillitsbasert ledelse på sykehus er nøkkelen til suksess. Det kan starte med å innføre stedlig ledelse ved alle sykehus. Slik kan vi gjenreise tilliten mellom ansatte og sykehusledelse. Arbeidstid må reguleres kollektivt gjennom lov eller forskrift. Både finansiering og organisering av sykehus må bygge opp under det viktigste i helsetjenesten; møtet mellom pasient og behandler. Senterpartiets landsstyre vil: • Sikre sykehusøkonomien. • Gi sykehusene en betydelig plass i tiltakspakke mot ledighet. • Avbyråkratisere sykehusene, og innføre rammefinansiering av sykehus. • Avvikle privatiseringsreformen «fritt behandlingsvalg». • Gjennomføre en organisasjons- og ledelsesreform for økt tillit til sykehusene.

29

VEDLEGG TIL SENTERPARTIETS ÅRSMELDING

STORTINGSGRUPPAS VIRKSOMHET 2015 I løpet av 2015 ble det behandlet 290 saker i gruppemøtene, og gruppestyret behandlet 136 saker.

Senterpartiets hovedorganisasjon og stortingsgruppa her hele tiden hatt et godt samarbeid, og i fellesskap bidratt til å konkretisere og videreutvikle partiets politikk, og synliggjøre denne gjennom utadrettet profilering.

I forbindelse med Senterpartiets landsmøte i Haugesund 20.-22 mars 2015 bidro sekretariatet betydelig med gjennomføringen av møtet.

I 2015 var det kommune- og fylkestingsvalg, og Senterpartiet la fram sin argumentasjonssamling til valgkampen 3. juli 2015. Arbeidet i valgkampen ble organisert i en felles redaksjon med ansatte fra både stortingssekretariatet og partikontoret. I kommunevalget fikk Senterpartiet 8,5% av stemmene, og i fylkestingsvalget 8%.

Det ble gjennomført gruppeseminar på Voksenåsen 15. og 16. januar. Ulike fraksjoner har avholdt flere åpne seminarer med stor deltagelse fra eksterne.

Senterpartiets stortingsrepresentanter har vært forslagsstillere/medforslagsstillere i 42 representantforslag i 2015. Videre har man stilt en rekke spørsmål til regjeringen, både gjennom muntlig spørretime, ordinær spørretime, skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse, og det er også reist flere interpellasjoner.

Senterpartiet presenterte sitt alternative statsbudsjett for 2016 - «Nær folk» – den 19. november 2015. Vi viser her at vårt alternativ innebærer en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet, en aktiv, grønn næringspolitikk, sosial og geografisk omfordeling, og klima og miljø ble gitt langt høyere prioritet enn i regjeringas forslag.

Kommunereform, politi- og sykehusreform er eksempler på viktige saker i denne sammenhengen. Senterpartiets kvalitets- og folkestyringsreform for sykehus – «Folkets helsetjeneste» ble lagt fram i oktober 2015.

Stortingsgruppas aktivitet i 2015 har blitt finansiert gjennom det statlige tilskuddet til partigruppene på Stortinget, i tillegg til gruppekontingent fra stortingsrepresentantene. Regnskapet for 2015 viste et underskudd på nesten 260 000, og en egenkapital på 4,3 mill. kroner.

Arbeidsmiljøet anses som godt. Stortingets administrasjon foretar jevnlig gjennomgang av branninstruks og –rutiner, og det har blitt gjennomført brannøvelser. Videre har det blitt gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i 2015.

30

Senterpartiets stortingsgruppe har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. I 2015 har det vært ansatt 12 menn og 8 kvinner, i tillegg kommer traineene. Sykefraværet var lavt, 0,65%.

1. STORTINGSGRUPPAS SAMMENSETNING 1.1 KOMITÉPLASESRING

Stortingsgruppa har i 2015 hatt følgende komitéplassering:

Arbeids- og sosialkomitéen: Per Olaf Lundteigen

Energi- og miljøkomitéen: Marit Arnstad

Familie- og kulturkomitéen: Ikke representert

Finanskomitéen: Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Helse- og omsorgskomitéen: Kjersti Toppe (første nestleder)

Justiskomitéen: Jenny Klinge

Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen: Anne Tingelstad Wøien (andre nestleder)

Kontroll- og konstitusjonskomitéen: Per Olaf Lundteigen

Kommunal- og forvaltningskomitéen: Heidi Greni

Næringskomitéen: Geir Pollestad (komitéleder)

Transport- og kommunikasjonskomitéen: Janne Sjelmo Nordås

Presidentskapet

Senterpartiet er ikke representert i presidentskapet denne perioden.

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité:

Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad.

Vara: Janne Sjelmo Nordås

Stortingets valgkomité:

Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen.

Vara: Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad

31

1.1 Styret i Senterpartiets stortingsgruppe

Parlamentarisk leder: Marit Arnstad Parlamentarisk nestleder: Janne S. Nordås Styremedlem: Trygve Magnus Slagsvold Vedum Første vara: Anne Tingelstad Wøien Andre vara: Geir Pollestad Representant for de ansatte: Lars Vangen Vara for de ansatte: Wenche Westberg Gunnarstorp

1.2 Innpiskere

Innpisker: Heidi Greni

Vara: Geir Pollestad

1.3 Utsendinger til Senterpartiets landsstyre

Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe Første vararepresentant: Geir Pollestad Andre vararepresentant: Jenny Klinge

1.4 Senterpartiets representasjon i diverse delegasjoner oppnevnt av Stortinget

Nordisk råd: Medlem: Per Olaf Lundteigen Vara: Heidi Greni Europarådets Parlamentariske forsamling: t.o.m. 26.03.2015: Jenny Klinge f.o.m. 27.03.2015: Senterpartiet er ikke representert Stortingets delegasjon til EFTA-Parlamentarikerkomitéen og Den felles EØS-parlamentarikerkomitéen Varamedlem: Liv Signe Navarsete Europautvalget: Medlem Liv Signe Navarsete Varamedlem: Marit Arnstad NATOs parlamentariske Forsamling: Varamedlem: Liv Signe Navarsete Forbindelser med Europaparlamentet: Medlem: Liv Signe Navarsete

32

Varamedlem: Per Olaf Lundteigen OSSE Varamedlem: Janne Sjelmo Nordås Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union Varamedlem: Anne Tingelstad Wøien Stortingets delegasjon for Arktisk parlamentarisk samarbeid Medlem: Janne Sjelmo Nordås, nestleder

Senterpartiets stortingssekretariat har i 2015 hatt slik bemanning:

Sekretariatsleder: Sigbjørn Gjelsvik (100 prosent) Vanja Stenslie krakk – politisk rådgiver (80 prosent) Bjørn Nesse Hunderi – politisk rådgiver (100 prosent) Cathrine Strindin Amundsen – politisk rådgiver (100 prosent) Maren Lunde – politisk rådgiver (100 prosent), Ole Johnny Stavn – politisk rådgiver, permisjon fra 01.10.2015 Wenche Westberg Gunnarstorp – politisk rådgiver (100 prosent) Lars Vangen – medierådgiver (90 prosent til 01.10.2015, 100 prosent fra 01.10.2015) Carsten Lier – medierådgiver (100 prosent), permisjon fra 01.07.2015 Anne Marie Aanerud – politisk rådgiver (100 prosent) Dagfinn Sundsbø – politisk rådgiver (60 prosent) John Arne Hovstad Balto – politisk rådgiver, (100 prosent) Hans Petter Aasen – politisk rådgiver, (100 prosent) Karl Kristian Langeland – medierådgiver, (100 prosent) Per Martin Sandtrøen – politisk rådgiver (100 prosent) Ole Gustav Narud – politisk rådgiver, (100 prosent til 30.09.2015. 10 prosent fra 01.10.2015) Kari Sydtangen – pensjonistavtale på timebasis Tina Elise Tveter – administrasjonsrådgiver, (100 prosent) permisjon fra 1. juli 2015 Knut Magnus Olsen, generalsekretær, 25% av sin stilling for stortingsgruppa hele året Inger Johanne Nordås – administrasjonsrådgiver (100 prosent)

Fra 15/6 2015 til 15/9 2015 var Kristine Graneng og Marie Isabell Waade ansatt som traineer, lønnet 50/50 av stortingsgruppa og partiet.

33

STORTINGSGRUPPAS VIRKSOMHET 2016 Senterpartiets stortingsgruppe hadde et høyt aktivitetsnivå også 2016, og behandlet 275 saker i gruppemøter, og 106 i gruppestyret.

Senterpartiets hovedorganisasjon og stortingsgruppa har hatt et godt samarbeid, og i fellesskap bidratt til å konkretisere og videreutvikle partiets politikk og synliggjøre denne gjennom utadrettet profilering.

Det har blitt gjennomført gruppeseminar på Stortinget/Soria Moria 4. – 5. februar 2016, og 23. og 24. august 2016 i Stjørdal.

Ulike fraksjoner har avholdt flere åpne seminarer med stor deltagelse fra eksterne.

Senterpartiets stortingsrepresentanter har vært forslagsstillere/medforslagsstillere 33 representantforslag i 2016. Videre har man stilt en rekke spørsmål til regjeringen, både gjennom muntlig spørretime, ordinær spørretime, i skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse, og det er også reist flere interpellasjoner.

Senterpartiet presenterte sitt alternative budsjett for 2017 den 16. november 2016. Senterpartiet vil ha et samfunn med tjenester nær folk, og verdiskaping i hele landet. Vi vil ta i bruk en rekke politiske virkemidler for å sikre gode lokalsamfunn og trygge arbeidsplasser. Dette alternative budsjettet viser hvordan vi skal bidra til bedre fordeling både geografisk og sosialt.

Det har for Senterpartiets stortingsgruppe vært viktig fortsatt å framstå som den viktigste motpolen i Stortinget til regjeringas sentraliseringsiver. Kommunereform, regionreform, sykehus- og politi-reform er saker det har vært arbeidet mye med i denne sammenhengen. Greni-utvalget utarbeidet «Ta hele Norge i bruk. Senterpartiets alternative distrikts- og regionalmelding» i desember 2016.

Andre, svært viktige saker er saken om finanstilsynet og suverenitetsavståelse, videre Langtidsplanen for forsvaret, og det er lagt ned en betydelig innsats når det gjelder TTP/TISA.

Stortingsgruppas aktivitet har i 2016 blitt finansiert gjennom det statlige tilskuddet til partigruppene på Stortinget, i tillegg til gruppekontingent fra stortingsrepresentantene.

For 2016 viser en foreløpig oversikt et ……………..

Arbeidsmiljøet anses som godt. Stortingets administrasjon foretar jevnlig gjennomgang av branninstruks og –rutiner, og det har blitt gjennomført brannøvelser. Videre har det blitt gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i 2016.

Senterpartiets stortingsgruppe har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. I 2016 har det vært ansatt 12 kvinner og 15 menn (i tillegg kommer traineene).

Det er ikke rapportert tilfeller av skade oppstått på arbeidsplassen eller sykdom som følge av forhold på arbeidsplassen.

Sykefraværet var 4,01 %, hvorav egen sykdom utgjorde 65,95 % og barn/perm. 34,05 %.

34

1 STORTINGSGRUPPAS SAMMENSETNING 1.4 KOMITÉPLASSERING

Arbeids- og sosialkomitéen: Per Olaf Lundteigen

Energi- og miljøkomitéen: Marit Arnstad

Familie- og kulturkomitéen: Ikke representert

Finanskomitéen: Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Helse- og omsorgskomitéen: Kjersti Toppe (første nestleder)

Justiskomitéen: Jenny Klinge

Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen: Anne Tingelstad Wøien (andre nestleder)

Kontroll- og konstitusjonskomitéen: Per Olaf Lundteigen

Kommunal- og forvaltningskomitéen: Heidi Greni

Næringskomitéen: Geir Pollestad (komitéleder)

Transport- og kommunikasjonskomitéen: Janne Sjelmo Nordås

Utenriks- og forsvarskomitéen: Liv Signe Navarsete

Presidentskapet

Senterpartiet er ikke representert i presidentskapet denne perioden

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité:

Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad.

Vara: Janne Sjelmo Nordås

Stortingets valgkomité:

Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen.

Vara: Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad

1.5 Styret i Senterpartiets stortingsgruppe

Parlamentarisk leder: Marit Arnstad Parlamentarisk nestleder: Janne S. Nordås Styremedlem: Trygve Magnus Slagsvold Vedum Første vara: Anne Tingelstad Wøien Andre vara: Geir Pollestad Representant for de ansatte: Lars Vangen

35

Vara for de ansatte: Wenche Westberg Gunnarstorp

1.6 Innpiskere

Innpisker: Heidi Greni

Vara: Geir Pollestad

1.7 Utsendinger til Senterpartiets landsstyre

Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe Første vararepresentant: Geir Pollestad Andre vararepresentant: Jenny Klinge

1.8 Senterpartiets representasjon i diverse delegasjoner oppnevnt av Stortinget

Nordisk råd: Medlem: Per Olaf Lundteigen Vara: Heidi Greni Europarådets Parlamentariske forsamling: f.o.m.: Senterpartiet er ikke representert Stortingets delegasjon til EFTA-Parlamentarikerkomitéen og Den felles EØS-parlamentarikerkomitéen Varamedlem: Liv Signe Navarsete Europautvalget: Medlem Liv Signe Navarsete Varamedlem: Marit Arnstad NATOs parlamentariske Forsamling: Varamedlem: Liv Signe Navarsete Forbindelser med Europaparlamentet: Medlem: Liv Signe Navarsete Varamedlem: Per Olaf Lundteigen OSSE Varamedlem: Janne Sjelmo Nordås Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union Varamedlem: Anne Tingelstad Wøien Stortingets delegasjon for Arktisk parlamentarisk samarbeid

36

Medlem: Janne Sjelmo Nordås, nestleder

Senterpartiets stortingssekretariat har i 2016 hatt slik bemanning:

Sekretariatsleder: Sigbjørn Gjelsvik (100 prosent) Vanja Stenslie krakk – politisk rådgiver (80 prosent) Bjørn Nesse Hunderi – politisk rådgiver (100 prosent), fødselspermisjon fra 13. oktober 2016 Cathrine Strindin Amundsen – politisk rådgiver (100 prosent) Maren Lunde – politisk rådgiver (100 prosent), permisjon fra 31. mai 2016 Ole Johnny Stavn – politisk rådgiver, permisjon, sluttet 1. oktober 2016) Wenche Westberg Gunnarstorp – politisk rådgiver (100 prosent) Lars Vangen – medierådgiver (100 prosent hele året) Carsten Lier – medierådgiver, tilbake fra permisjon 01.07.2016 Anne Marie Aanerud – politisk rådgiver (100 prosent) Dagfinn Sundsbø – politisk rådgiver (60 prosent) John Arne Hovstad Balto – politisk rådgiver, (100 prosent) Inger Karin Arntzen – politisk rådgiver, fra 4. april 2016 (100 prosent) Aisha Naz Bhatti – politisk rådgiver/adm.rådgiver, fra 11. april 2016 (100 prosent) Aleksander Øren Heen – politisk rådgiver, fra 29. februar 2016 (60 prosent) Geir Indrefjord – politisk rådgiver, fra 4. januar 2016 (100 prosent) Karl Kristian Langeland – medierådgiver, (100 prosent) Hans Petter Aasen – politisk rådgiver, permisjon f.o.m. 1. april 2016 (100 prosent) Per Martin Sandtrøen – politisk rådgiver (100 prosent) Steinar Ness – politisk rådgiver, engasjement 18. mai – 30. juni 2016 (100 prosent) Peter Ørebech – politisk rådgiver, fra 1. april 2016 (60 prosent) Kari Sydtangen – pensjonistavtale på timebasis Tina Elise Tveter – administrasjonsrådgiver, permisjon fra 1. juli 2015 (100 prosent) Else Marie Rødby – politisk rådgiver (100 prosent) fra 1. september til 31. desember 2016 Tonje M. Viken – ansatt fra 21. september 2016 (100 prosent) Knut Magnus Olsen, generalsekretær, 25 % av sin stilling for stortingsgruppa hele året Inger Johanne Nordås – administrasjonsrådgiver (100 prosent)

Fra 6. juni til 19. august 2016 var Hilde Horpen og Ada Johanna Arnstad ansatt som traineer, begge lønnet 50/50 av stortingsgruppa og partiet.

37

Oslo, 27. januar 2017

Marit Arnstad /s/ Trygve Slagsvold Vedum /s/

Parlamentarisk leder Styremedlem

Janne Sjelmo Nordås /s/ Lars Vangen /s/

Parlamentarisk nestleder Styremedlem

Sigbjørn Gjelsvik /s/

Sekretariatsleder

38

ÅRSMELDING FOR SENTERKVINNENE 01.01.15 – 31.12.15 Vedtatt på Senterkvinnenes landsmøte 2016 ORGANISASJON

Senterkvinnene har arbeidet for å følge opp arbeidsplanen som ble vedtatt på landsmøtet på Norsjø, Telemark, 4.-6. april 2014. Hovudfokus dette arbeidsåret har vært lokalvalgkampen høsten 2015, og skolering av kvinnelige listekandidater før valget og skolering av kvinnelige folkevalgte etter valget. Ellers har Senterpartiets landsmøte i mars og “Grønn inspirasjon 2015” i november vært prioritert. Det ble avholdt 4 sentralstyremøter, 3 AU-møter og 2 landsstyremøter i 2015. 2 av sentralstyremøtene, samt ett landsstyremøte, ble avholdt i Oslo. De øvrige møtene har blitt avholdt på telefon. Målet om å få omgjort Kvinnepolitisk utvalg til Senterkvinneorganisasjon i alle fylker er ikke fullført. Nordland, Finnmark og Vest-Agder står igjen. I tillegg har verken Østfold, Møre og Romsdal eller Troms noen organisasjon.

Eline Stokstad Oserud ble ansatt som ny generalsekretær i 40 % stilling fra 1. desember, etter Elisabeth Strengen Gundersen som hadde hatt denne stillingen siden 2013. Sentralstyret i Senterkvinnene har bestått av (*): Leder: Beate Marie Dahl Eide, Telemark

Nestleder: Åse Lilleåsen, Hedmark

Styremedlem: Anne Toril Balto, Finnmark

Styremedlem: Marna Ramsøy, Nord-Trøndelag

Styremedlem: Irene Skarsten, Hordaland

Styremedlem: Anne Beathe K. Tvinnereim, Akershus

SPs medlem: Bengt Fasteraune, Oppland

1. vara: Karoline Bjerkeset, Sogn og Fjordane

2. vara: Ingun Omholt, Buskerud

3. vara: Monica Tjønna, Hordaland

4. vara: Anne Berger, Buskerud

5. vara: Lise Hammerud, Oppland

* Studieleder Kjersti B. Fremstad, Oppland trakk seg fra styret i arbeidsåret, og 1.vara Karoline Bjerkeset rykket dermed opp som fast medlem av sentralstyret. Bjerkeset hadde permisjon fra sentralstyret siste halvdel av 2015. Ingun Omholt rykket da opp som fast medlem av sentralstyret. ØKONOMI Tilskuddet fra Senterpartiet var 300.000,- i 2015. Driften av organisasjonen har vært mulig ved å i hovedsak tære på tidligere oppsparte midler, samt sterkt kostnadsfokus, støtte fra andre enheter i organisasjonen og bruk av egenbetaling på arrangement.

POLITIKK

Senterkvinnene har vedtatt disse resolusjonene i perioden: Sats på lærlingene – sendt inn til partiets landsmøte

39

Arbeidsmarkedet er ute av kontroll – Norge må ut av EØS – sendt til partiets landsmøte

Lokal beredskap er viktig – sendt til partiets landsmøte

Vold og overgrep skal tales – og ikke ties i hjel – sendt til partiets landsmøte.

VALG 2015

Det ble skrevet utkast til leserbrev og samlet lenker til tema for lokal bearbeiding og utsending på følgende tema: - Mat og matsikkerhet - Kirkevalget AKTIVITETER

• Senterpartiets landsmøte 2015, 19.-22.03.2015, Haugesund

• “Kvinner kan”, folkevalgtskolering, 20.-21. november 2015

• Grønn Inspirasjon 21.-22. November 2015

• «Kommunesammenslåing i kvinneperspektiv»

Foreløpig årsmelding 2016: ORGANISASJON I mellomvalgåret 2016 har Senterkvinnene fokusert på organisasjonsbygging og politikkutvikling. Senterkvinnene avholdt landsmøte 15.-17. april 2016 på Gjøvik. Det var 33 delegater på landsmøtet, med representasjon fra 10 fylker. Senterkvinnene vedtok politisk plattform, samt fire resolusjoner. Grønn Inspirasjon ble arrangert 22.-23. oktober med rundt 60 deltakere. Senterkvinnene har vært aktivt med i demokratiprosjektet i Tanzania. Generalsekretær Eline Oserud deltok på prosjektreise i april/mai. Senterkvinnene har jobbet mye med valgprogrammet, og har fullført et studieopplegg på dette. Senterkvinnenes leder Beate Marie Dahl Eide har representert Senterkvinnene i programkomiteen. Generalsekretær Eline Oserud gikk ut i permisjon fra 5.september. Martha Tærud er engasjert i vikariat fra 4.9.16. Sentralstyret etter valget på Landsmøtet 2016: Leder: Beate Marie Dahl Eide, Telemark Nestleder: Åse Lilleåsen, Hedmark Styremedlem: MetteVårdal, Oppland Styremedlem: Anne Berger, Buskerud Styremedlem: Britt Linda Dolben Mulelid, Sogn og Fjordane Styremedlem: Liv-Norun Langeland Runde, Møre og Romsdal

40

Styremedlem: Anne Mari Samskott, Akershus 1.vara: Lise Hammerud, Oppland 2.vara: Ida Kristine Teien, Hedmark 3.vara: Signhild Stave Samuelsen, Rogaland 4.vara: Sonya Ayara, Akershus SPs representant: Bengt Fasteraune

ØKONOMI

Tilskuddet fra Senterpartiet var 325 000,- i 2016. Grønn Inspirasjon og Landsmøtet ble finansiert av deltakeravgift og støtte fra studieforbundet gjennom nord/sør-midler og studieskolering. Det som ikke ble inndekket av deltakeravgift og studiestøtte ble tatt fra Senterkvinnenes beholdning. Landsmøtet gikk over budsjett, Grønn Inspirasjon holdt seg innenfor budsjett.

POLITIKK

Vedtak i 2016: Senterkvinnenes politiske plattform- Grønn Feminisme Resolusjon: Minstepensjonistene skal ikke tape kjøpekraft Resolusjon: Råkjør i kommunereformprosessen Resolusjon: Reell økonomisk likestilling Resolusjon: Sats på lærlingene

AKTIVITET

• Senterkvinnenes Landsmøte 2016, 15.-17. april Gjøvik

• Grønn Inspirasjon 2016, 22.-23. oktober Oslo

41

Melding om verksemda - Senterungdomen 2015-2016

1. LANDSMØTE

1.1 Landsmøtet 2015

Senterungdomen sitt 66. landsmøte vart halde pa Scandic Hotel Hamar i Hedmark 6.-8. november. Her var det 160 delegatar, 23 observatørar og fem personer som arbeida i sekretariat til stades.

Landsmøtet valde følgjande sentralstyre for 2015-2016:

Leiar Erling Laugsand Møre og Romsdal Politisk nestleiar Ada Johanna Arnstad Nord-Trøndelag Organisatorisk nestleiar Magnus Weggesrud Buskerud Internasjonal leiar Syver Zachariassen Oslo 1. sentralstyremedlem Lise Marie Sommerstad Vestfold 2. sentralstyremedlem Martha Tærud Akershus 3. sentralstyremedlem Marit Knutsdatter Strand Oppland 4. sentralstyremedlem Eirill Teigstad Nordland 5. sentralstyremedlem Tollak Mikal Kaldheim Sogn og Fjordane 1. vara Kristin Ljosland Vest-Agder 2. vara Eivind Steig Sogn og Fjordane 3. vara Synnøve Bjørgum Hordaland 4. vara Lisa Marie Ness Klungland Møre og Romsdal 5. vara Chase Alexander Jordal Hedmark

1.2 Landsmøtet 2016

Senterungdomen sitt 67. landsmøte vart halde pa Quality Airport Hotel Stavanger på Sola 4.-6. november. Vertskap for landsmøtet var Rogaland Senterungdom. Her var det 176 delegatar, 24 observatørar og gjestar og fire personar som arbeida i sekretariatet til stades.

Landsmøtet valde følgjande sentralstyre for 2016-2017:

Leiar Ada Johanna Arnstad Nord-Trøndelag Politisk nestleiar Magnus Weggesrud Buskerud Organisatorisk nestleiar Ingrid Krogsæter Møre og Romsdal Internasjonal leiar Syver Zachariassen Oslo 1. sentralstyremedlem Lise Marie Sommerstad Vestfold 2. sentralstyremedlem Annette Raakil Østfold 3. sentralstyremedlem Rikke Håkstad Troms 4. sentralstyremedlem Chase Alexander Jordal Hordaland 5. sentralstyremedlem Torleik Svelle Oppland

42

1. vara Peder Ingvaldsen Nord-Trøndelag 2. vara Aleksander Breiby Herseth Oppland 3. vara Hilde Horpen Sogn og Fjordane 4. vara Sigurd Gjerde-Jakola Finnmark 5. vara Anja Ninasdotter Abusland Vest-Agder

2. LANDSSTYRET

Landsstyret har hatt åtte fysiske møter og to møter på telefon i laupet av arbeidsperioden 2015-2016:

2015 30. januar – 1. februar – Grensen 9B 17.-19. april – Grensen 9B 25. juni – Telefonmøte 16.-18. oktober – Grensen 9B 6. november – Scandic Hotel Hamar 2016 22.-24. januar – Grensen 9B 22.-24. april – Grensen 9B 23. juni – Telefonmøte 7.-9. oktober – Grensen 9B 4. november – Quality Airport Hotel Stavanger Landsstyret i Senterungdomen vedtok i arbeidsperioden desse fråsegnene:

- Butikkopningtider - Skulepsykolog i grunn- og vidaregåande skule

- Gje flyktningane frå Syria den tryggleiken dei fortener

- Gje Snowden azyl

- Nei til tvangssterilisering ved juridisk kjønnsskifte

- Russetida ut av eksamensperioden - Gi lærarane tillit

- Forbedret ambulansetjeneste - Ja til mestring og bedre selvfølelse - Eit samfunn i arbeid og aktivitet - Næringsutvikling er også et lokalt ansvar - Styrk idretten - Kvalitet i sidemålsundervisninga - Innsynsretten - Styrk barn og ungdoms rett til trygge og stabile liv - Organdonasjon redder liv - Flere landskamper utenfor Oslo

43

3.SENTRALSTYRET – AU – SEKRETARIATET

3.1 Sentralstyret Sentralstyret har hatt 12 fysiske møter i meldingsperioden, samt jamlege møter på telefon. I tillegg til dei landsmøtevalde har Sigrid Brattabø Handegard vore Senterpartiet sin representant i sentralstyret. Representanten har ikkje møtt på sentralstyremøter.

3.2 Arbeidsutvalet Arbeidsutvalet i Senterungdomen er sett saman av leiar, politisk nestleiar og organisatorisk nestleiar. Generalsekretær har møteplikt, tale- og framleggsrett. Det er haldt jamlege møter i perioden. Arbeidsutvalet har mykje uformell kontakt utover AU-møta.

3.3 Sekretariatet Heile meldingsperioden Generalsekretær Sara H. Sekkingstad Starten av meldingsperioden - 04.08.2016 Organisasjonssekretær Martine S. Holsæter 16.06.2016 - dags dato Organisasjonssekretær Karen Følgesvold Sumaren 2015 var Victoria Skeie tilsett to månadar som valkampmedarbeider.

4.0 POLITISK VERKSEMD

4.1 Politisk arbeid i perioden

Senterungdomen har i perioden arbeidd med ei rekkje politiske saker. Dette er nokre av tema vi har vore innom i ulike samanhengar og i uprioritert rekkefølgje.

Politisk arbeid i 2015

Sentraliseringssakar frå regjeringa slik som kommunereform og politireform har vore diskutert og arbeidd med i mange ulike samanhengar. Jordbruksoppgjeret vart gjenstand for stor debatt, der Senterungdomen kravde at partiet skulle stemme mot den inngåtte avtalen, noko som ikkje vart utfallet. Landsstyret hadde ein diskusjon om pelsdyr der ein vart einige om å kome tilbake til saka på landsmøtet. Senterungdomen var etter vedtak i landsstyret tidleg ute med at Noreg må ta imot 10 000 flyktningar, noko som seinare vart følgd opp med tilsvarande vedtak i partiet.

Det vart i tillegg gjennomført ei politisk kampanje som sette fokus på etisk kleshandel og arbeidsforholda for dei som jobbar med produksjon av klær.

Politisk arbeid i 2016

Den aukande arbeidsløysa har vore diskutert ved fleire høve og ei fråsegn vart vedteke der dei lokale myndigheitene sine moglegheiter for å støtte næringsutvikling vart framheva. Landsstyret vedtok at ein ynskjer større bruk av arbeidsretta aktivitet som ein føresetnad for stønadsmottakarar.

Ungdom lever under eit sterkt krysspress frå mange hald og som eit tiltak for å minske kropps- og prestasjonspress vart det diskutert og vedteke at Senterungdomen støttar merking av retusjert reklame og ynskjer meir bevisstgjering rundt meistring og prestasjon.

44

Inn i denne tematikken kjem og vedtak om at vi ynskjer betre kvalitet på seksualundervisninga.

Senterungdomen ynskjer å verne folkesuvereniteten og stiller seg derfor kritisk til dei internasjonale handelsavtalene TISA og TTIP. Det vart òg gjennomført ei politisk kampanje med tema Stopp TISA. Sentralstyret gjekk inn for at Noreg skal tillata dobbelt statsborgarskap. Ei fråsegn om at dato må setjast for folkeavstemming i Vest-Sahara vart vedteke på det fyrste sentralstyremøtet.

4.2 Felles uttalar og opprop:

Senterungdomen har i meldingsperioden støtta følgjande felles uttalar, opprop og markeringar:

- Appell til handling frå regjering og storting i flyktningkrisa (ungdomspartia)

- Opprop om fagopplæring (LO/NHO)

- Opprop/demonstrasjon for syriske flyktninger (Amnesty) - Opprop mot EØS (Nei til EU) - Aksjon mot udemokratiske handelsavtalar (Folkeaksjonen mot TISA)

- Aksjon mot jernbanereform - Lansering av kampanjen #HeForShe (FOKUS – Forum for kvinner og utvikling) - Markering mot endring i arbeidsmiljøloven (LO, Unio og YS) - #Papirbåter – markering for båtflyktninger (Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdomen)

- Kampanje mot våpeneksport til dikaturer (Changemaker)

- Opprop for forbud mot atomvåpen (ICAN Norge) - Folkefest for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja - Anerkjennelse av Palestina (Fellesutvalget for Palestina) - Nullvisjon for selvmord (Røde Kors Ungdom) - Markering mot mer bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere

(Redd Barna) - Opprop mot mer bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere

(Press) - Opprop for at Statens Pensjonsfond Utland skal kunne investere i fornybar

infrastruktur (WWF og Tankesmien Agenda) - Mer enn sex - opprop for bedre sexualundervisning i skolen (Humanistisk ungdom) - Opprop/aksjon mot mer bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige

asylsøkere (Røde Kors Ungdom) - Markering for Oljefondet ut av skatteparadis - Demonstrasjon for løslatelse av Mahmoud Hussein (Amnesty) - Aksjon ”Velkommen hjem, Tine” ifbm Paris-avtalen (Changemaker) - Kampanjelansering ”Fritt for medisin” (Changemaker) - Tannhelse inn i egenandelsordningen (Fagforbundet Ung) - Markering Solidaritet med Kurdistan (Solidaritet med Kurdistand) - Markering for folkeavstemming i Vest-Sahara (Støttekomiteen for Vest-Sahara) - TV-aksjonen

45

4.3 Politisk samarbeid med andre organisasjoner

Senterungdomen har i meldingsperioden hatt politisk samarbeid med ei rekke ulike organisasjonar. Det har vore halde møter med representantar for mellom anna Elevorganisasjonen, Norsk Studentorganisasjon, Natur og Ungdom, Changemaker, Ungdom mot EU, Nei til EU, Velferdstinget Oslo og Akershus, Norges Bygdeungdomslag, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlags Ungdomsutval, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonar, Zero, Fagforbundet Ungdom, Industri Energis ungdomsutval, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Press – Redd Barna Ungdom, Nei til Atomvåpen, SOS Barnebyer, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Den Norske Atlanterhavskomité, Sex og samfunn, Globaliseringskonferansen, Norges Idrettsforbund, SAIH, Spire, ANSA, The Bill and Melinda Gates Foundation, Civita, Amnesty, Kommunenes Sentralforbund, Tillitsmannsordninga i Forsvaret (TMO) og Tankesmien Agenda med fleire.

Det har i arbeidsåret vore eit godt samarbeid med dei andre ungdomspartia i saker der tverrpolitisk samling har vore aktuelt.

4.4 Internasjonalt engasjement

Organisasjonar som Senterungdomen har samarbeida med og støtta i meldingsperioden:

Nordiske Centerungdomens Förbund (NCF) Senterungdomen deltok på Repskap i Stockholm i april 2015 og Toppmøtet i oktober 2015. I april 2016 var Senterungdomen vertskap for Repskapet i Oslo og i oktober 2016 deltok Senterungdomen på Toppmøtet i Helsinki. Senterungdomen har òg vore representert på NCF sin sumarleir i Sverige juli og NCF sin organisasjonsutveksling som vart arrangert i Helsinki i mai. Syver Zachariassen har vore Senterungdomen sin representant i styret i NCF.

Ungdommens nordiske råd (UNR) Emilie Enger Mehl deltok på sesjonen på Reykjavik i oktober 2015. Syver Zachariassen deltok på sesjonen i København i oktober 2016.

4.5 SAMARBEID I SENTERRØRSLA

4.5.1 Senterpartiet

Samarbeidet med Senterpartiet har i arbeidsaret vore svært godt, og det er noe iet samarbeid som i stor grad er prega av gjensidig tillit og konstruktiv dialog i dei spørsmal der det er ueinigheit. Senterpartiet gir klart uttrykk for at dei bade ønskjer og etterspør innspel og deltaking fra Senterungdomen.

Partileiinga og øvrige representantar frå partiet har vore flink til a delta pa Senterungdomen sine arrangement, noko vi set stor pris på. Pa Varslepp 2015 haldt Anne Beate Tvinnereim innleiing. Trygve Slagsvold Vedum og Anne Beate Tvinnereim hadde sofaprat med Erling Laugsand under Senterungdomen sine landsmøter på Hamar 2015 og på Sola 2016. Anne Tingelstad Wøien og Per Olaf Lundteigen haldt innleiing på Senterungdomen sin sumarleir i

46

2015. Per Olaf Lundteigen haldt òg innleeing på sumarleiren i 2016. Geir Pollestad helsa landsmøtet 2016 velkomen til Rogaland.

Leiar i Senterungdomen, Erling Laugsand (tom 6. november 2016) og Ada Johanna Arnstad (fom 6. november 2016), har møtt som fast medlem i sentralstyret til Senterpartiet og i partiet sine gruppemøter pa Stortinget.

Pa landsstyremøta til partiet har leiar, nestleiarar og internasjonal leiar møtt. Generalsekretær og organisasjonssekretær har møtt som observatør pa møta.

Senterpartiet sin representant har ikkje deltatt på Senterungdomen sine sentralstyremøter.

4.5.2 Senterpartiets studieforbund

Senterungdomen samarbeidar godt med Senterpartiets Studeforbund. Sara Hamre Sekkingstad har etter invitasjon frå SpS deltatt på prosjektet Motivation to Grow. Fram til representantskapsmøte i Studieforbundet den 15. april var Thomas Haug Senterungdomen sin representant i styret til SpS, medan Ada Johanna Arnstad sat som vara til styret. Etter årsmøtet heldt Thomas Haug fram som styremedlem, medan Marit Strand vart ny vara. Etter intern konstituering i styret vart Thomas Haug valt som nestleiar i SpS.

4.5.3 Senterkvinnene

Senterungdommen har i arbeidsåret hatt eit godt forhold til Senterkvinnene. Vi har i arbeidsåret ikkje hatt spesielle arrangement saman, men leiar i Senterungdomen og leiar i Senterkvinnene har hatt god kommunikasjon og samarbeida godt i aktuelle samanheng som sentralstyremøter og landsstyremøter i partiet.

5.0 MEDLEMSTAL

5.1 Medlemstal

Senterungdomen har dei tre siste åra hatt stor medlemsauke.

Lokallag 31.12.2015

Lokallag 31.12.2016

Medlemstal 31.12.2014



Heile landet 60 69 1652 2044 2058

Østfold 0 0 48 56 71

Akershus 3 6 91 102 110

Oslo 3 3 32 31 29

Hedmark 5 4 122 149 130

Oppland 5 5 137 175 183

Buskerud 4 6 81 113 106

Vestfold 0 0 47 43 42

Telemark 3 2 64 106 112

Aust-Agder 0 0 30 48 52

Vest-Agder 1 1 43 62 61

47

Rogaland 6 7 211 222 227

Hordaland 4 4 65 110 122

Sogn og Fjordane

8 11 145 164 157

Møre og Romsdal

3 3 73 105 106

Sør-Trøndelag 3 3 97 141 136

Nord-Trøndelag

8 10 175 204 196

Nordland 2 2 90 119 148

Troms 2 2 85 73 51

Finnmark 0 0 16 21 19

48

SENTERPARTIETS SAMEPOLITISK RÅD

Årsmelding for Sps samepolitiske råd, beretningsåret 2015. Sps samepolitiske råd avholdt i beretningsåret to møter i tillegg til et eget samisk landsmøte for Sp i Alta, hvor man gikk gjennom en evalueringsrapport av i valget i 2013, for å studere hva som hadde skjedd. Her blei det valgt et nytt råd bestående av: leder Helge Guttormsen, nestleder Nancy Porsanger Anti (Tana), studieleder Arnhild Lindholm (Balsfjord), Lars Toven (N-Trøndelag), Svein Leiros (Kåfjord) og Kurt Wikan (S-Varanger). Helge Guttormsen fortsatte som sekretær. Til tross for 4,7% av stemmene, kom ikke Sp inn på sametinget. Siden har aktiviteten på det samepolitiske vært liten, og valgkretsstyrene har ikke meldt inn saker for å utforme en opposisjonspolitikk. Det ville i praksis ha vært svært vanskelig uten en senterparti-stemme inne på sametinget, til å følge opp sakene. Sps samepolitiske råd har de siste årene deltatt på Sps landsmøter, som på Sps ekstraordinære landsmøte i Haugesund, møtte 3 representanter med innlegg og en rekke resolusjonsforslag. Det er Sps samepolitiske råds vurdering at valgkampene til stortinget og sametinget i 2013, kunne ha vært samkjørt i fylkene. Her har fylkessekretærene faste stillinger, det samepolitiske arbeidet kun ei mindre årlig ramme for heile Norge. I år med sametingsvalget gir sametinget ei økonomisk ramme til hver valgliste som stiller til valg i hver valgkrets, noe som gjør at Sps valglister selv kan få produsert valgkampmateriell i valgkretser med store avstander, og drive egne valgkamper. Årsmelding for Sps samepolitiske råd, beretningsåret 2016 I beretningsåret har det vært innkalt til to møter i rådet. I november blei det innkalt til et rådsmøte som blei avlyst, før det i desember blei avholdt to møter. Først et møte initiert av Sps hovedorganisasjon hvor man midt i desember møtte tre av rådets medlemmer i Tromsø. Deretter et rådsmøte hvor man vedtok en egen handlingsplan med første mål å få avviklet årsmøter og valgt nye styrer i Sps samiske valgkretser og valgfora. Som tidligere blir disse årsmøtene avviklet som telefonmøter inne på Sps telefonrom, for deretter å starte arbeidet med et nominasjoner til Sps valglister til sametingsvalget. Med dagens driftsramme ville det samepolitiske arbeidet i Sps samepolitiske råd vært umulig uten bruk av telefonmøter. Organisatorisk stiller telefonmøter, for å fungere godt, at deltakerne er forberedt og har lest gjennom saker og stillinger på mail, og deltar på alle møtene. Rådsmøtene er blitt avholdt som korte telefonmøter på kveldstid, i uka eller i helgene. Etter ønske fra noen av rådsmedlemmene blei det bygd inn et fysisk rådsmøte i Tromsø, noe man vil evaluere effekten av.

49

Arbeidet med å nominere kandidater til fem av valglistene, tok rådet sikte på å få gjennomført først i siste uke av februar: for valgkrets nr.1, 2, 3, 4 og 6. Arbeidet i valgkrets nr. 5 og 7 vil bli søkt ferdigstilt seinere, men i god tid før 31. mars. Ellers bidro Sps store oppslutning på galluper for stortingsvalget til stor optimisme hos rådets medlemmer, med ei sterk tro på at dette vil komme Sp til gode ved sametingsvalget i 2017. Når Sp nå trolig kommer inn på det nye sametinget, vil sekretærfunksjonen måtte styrkes vesentlig. Den må få ei fastere form, og rådets saker og møteform vil da bli av mer forberedende karakter, hvor rådet må legge hovedvekten på å drøfte gjennom og innstille i samepolitiske saker som skal opp i sametingets plenum og kanskje seinere også i stortinget. Det er gledelig at Sps hovedorganisasjon har stor interesse for samarbeid med det samepolitiske rådet om det kommende sametingsvalget. Rådet finner det særlig gledelig at et fast medlem, på ei innvalgt valgliste uten partitilhørighet i det sittende sametinget, nå har meldt seg inn som medlem i Sp. Rådet vil bygge gode relasjoner til Sps fylkesstyrer og fylkesårsmøter både i Finnmark, Troms og Nordland. Siden det i 2017 er sametingsvalg vil Sps samepolitiske råd, med støtte fra Sps hovedorganisasjon, å avholde et eget samepolitisk landsmøte for Sp med representasjon fra alle valgkretsene, med tillegg for et eget valgkampkurs for valglistenes toppkandidater. Sps same-politiske råd vil som sedvanlig og delta med en aktiv delegasjon på Sps landsmøte i Trondheim. Et klart mål for Sps samepolitiske råd i valgkampen i 2017 og i tida framover, vil være å initiere samepolitiske saker og nye arenaer for dem. Et organisatorisk grep kan være at Sps samepolitiske råd tar initiativet til å etablere egne samiske utvalg med representanter fra de ulike valgkretsene for saker innen samisk kultur og nærings-virksomhet i samiske områder. Innen næringsvirksomhet er det nok et særlig behov for et utvalg for reindrift og reindriftsforvaltning, men trolig også for jordbruk og fiske. For Sps samepolitiske råd Helge Guttormsen Nancy Porsanger Anti Leder nestleder

Årsmelding sp/arkivert/landsmote-2017/sakspa… · resultatet ved lokalvalget i 2015 viste at...

Documents