revisjon)av)) norsk)indeks)formedisinsk)...
TRANSCRIPT
Revisjon av Norsk indeks for medisinsk
nødhjelp
Camilla Hardeland Prosjektleder
NAKOS
AMBULANSEFORUM 2015
Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
Ê Etablert av Helse-‐ og omsorgsdepartementet (2003) Ê Underlagt Akuttklinikken, OUS. Ê Fokusområder:
Ê Undervisning Ê Forskning Ê Kvalitetsprosedyrer
Ê Samarbeidspartnere: Ê Ambulansetjenester Ê Luftambulansetjenesten Ê Medisinsk nødmeldetjeneste Ê Legevakter Ê Akuttmottak Ê Beredskapssenter for store ulykker og katastrofer
Ê Konkrete oppgaver: Ê Ansvarlig for det nasjonale medisinske kvalitetsregisteret for hjertestanspasienter Ê Rådgivende funksjon innenfor fagområdet for sentrale helsemyndigheter,
helseforetak og andre organisasjoner og etater. Ê Drift av NAKOS-‐portalen
NAKOS-‐portalen
Ê Felles fagportal for fag, informasjon og sertifiseringer
Ê Ca. 18 000 brukere – ubegrenset antall kan inkluderes
Ê NAKOS tilbyr hjelp til oppsett av portal, admin.opplæring og adminsupport
Ê Eksempler på bruk: Ê Kurs
Ê Nødnett Ê Akuttmedisin for allmennleger Ê Masseskadetriage Ê EBOLA Ê Medisinsk utstyr
Ê Felles prosedyrer Ê Sertifiseringsordninger Ê Felles lærlingeløp for ambulansetjenesten
Bakgrunn
Ê Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIM)
Ê Utgangspunkt: Criteria Based Dispatch (CBD) Ê Utviklet gjennom et samarbeid mellom Den norske lægeforening og
Lærdal Medical i 1994
Ê Implementert i 1995
Ê Revidert i 1999, 2005 og 2009 Ê 2014: Rettigheter til NIM overføres fra Lærdal Medical til
Helsedirektoratet
Ê Januar 2015: Oppstart av 4. revisjonsprosess for NIM
Revisjonsprosessen
Prosjektmål Ê Revisjon av Indeks
Ê Revidering av faglig innhold Ê Revidering av brukergrensesnitt Ê Ny, revidert utgave klar til trykking
Ê Utrede ressursbehov for videre forvaltning av medisinsk indeks Ê Sikre kontinuerlig oppdatering som samsvarer med faglig og politisk
utvikling Ê Sikre forutsigbar planlegging og gjennomføring av fremtidige
revisjonsprosesser Ê Sikre gode rutiner for feilretting og endring ut fra brukernes behov
Prosjektorganisering
Oppdragsgiver
Helsedirektoratet
Prosjektgruppe
NAKOS, KoKom, Nklm
Spesialforeninger
Ulike fagområder
Nasjonal faglig referansegruppe
Alle RHF representert
Individuelle innspill
NAKOS-‐portalen
Prosjektgruppe
Ê Jan Erik Nilsen, NAKOS
Ê Theresa Olasveengen, NAKOS
Ê Jo Kramer-‐Johansen, NAKOS
Ê Camilla Hardeland, NAKOS
Ê Kristine Dreyer, Kokom
Ê Christer Berg Johannesen, KoKom
Ê Jens Leirvåg, KoKom
Ê Steinar Hunskår, Nklm
Ê Erik Zakariassen, Nklm
Ê Jesper Blinkenberg, Nklm
Ê Vivian Midtbø, Nklm
Ê Ingrid Hjulstad Johansen, Nklm
Referansegruppe
Ê Olav Eielsen, AMK Stavanger
Ê Kris3an Lexow, NRR
Ê Mads Gilbert, UNN
Ê Nina Hesselberg, UNN
Ê Per Chris3an Juvkam, St.Olav
Ê Kirsten Mo Haga, St.Olav
Ê Stein Ove Raanes, St.Olav
Ê Jon-‐Erik Steen Hansen SiV
Ê Sue Hebbert, SiV
Ê Trond Thoresen, SiV
Ê Vivvi Bjørnø, Helse SiV
Ê Rune Gehrken, OUS
Ê Andreas Hansen, OUS
Ê Thomas Rajka, OUS
Ê Anne Cathrine Braarud, OUS
Ê Emil Iversen, OUS
Ê Linda Soilammi OUS
Ê Svein Arne Monsen, AMK Helgeland
Ê Ole Kris3an Skomedal, Sørlandet Sykehus
Ê Lars Erik Fjellet, Sørlandet Sykehus
Ê Geir Sverre Braut, Stavanger Universitetssykehus
Ê Torben Wisborg, NKT-‐traume
Ê Espen R. Nakstad, CBRNe-‐senteret
Ê Mari Tosterud, GiRinformasjonen
Ê GuTorm BraTebø, AMK Bergen
Ê Asgeir Kvam, Norsk Førstehjelpsråd
Ê Pål Madsen, LuRambulansetjenesten
Ê Jo Erling Volle, DPS Ålesund
Arbeidsprosess
Ê Systematisk faglig oppdatering Ê Følgende kilder sjekkes opp mot faglig innhold til de ulike
oppslag: Ê Helsebiblioteket Ê UpToDate Ê BMJ Best practice Ê Nasjonale/internasjonale retningslinjer Ê Legevakthåndboken Ê Nasjonale og internasjonale faglige interesseorganisasjoner Ê Cochrane (hvis aktuelt) Ê Innspill fra NAKOS-‐portalen o.a.
Arbeidsprosess
Ê Arbeid i prosjektgruppe Ê Systematisk, faglig oppdatering Ê Utforske og lære av andre versjoner av Indeks (f.eks. Seattle,
Stockholm, København) Ê Gjennomgå individuelle tilbakemeldinger fra NAKOS portalen og
andre innspill Ê Skrive utkast til revidert Indeks. Ê Innhente tilbakemeldinger fra relevante spesialforeninger
Ê Arbeid i nasjonal, faglig referansegruppe Ê Gjennomgang av alle faglige og strukturelle endringer Ê Diskusjon om eventuelle prinsipielle endringer Ê Konsensusprosess
Planlagte strukturelle endringer i indeks
Ê Tips til helsepersonell aernes
Ê Rådgivning knyttes til hvert enkelt kriterium
Ê Råd til innringer aernes fra grønn hastegrad
Ê Innføring av 5 haste/responsgrader
Bakgrunn for 5 hastegrader
Ê Innspill
Ê Triagerapport
Ê Eksisterende praksis
Ê Dansk indeks
Hastegrader
A – AKUTT LIVSTRUENDE KRITISK TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER ER TRUET ELLER MANIFEST FORSTYRRET
B – AKUTT POTENSIELT ALVORLIG TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER KAN BLI TRUET
IKKE-‐LIVSTRUENDE TILSTAND SOM KREVER SNARLIG MEDISINSK VURDERING
D – ANNET ANNEN HJELP IVERKSETTES
E –PASIENTTRANSPORT INGEN GRAD AV HAST I TRANSPORTOPPDRAGET, MEN BEHOV FOR OBSERVASJON OG BEHANDLING UNDERVEIS KAN VARIERE
NORSK INDEKS for medisinsk nødhjelp - 4. utg. NORSK INDEKS for medisinsk nødhjelp - 4. utg.
09KRITERIER
A.09.01 Endret/nedsatt bevissthet
A.09.02 Puster unormalt eller har pustevansker
A.09.03 Intet passende kriterium
B.09.01 Hoster opp mye rødt, friskt blod.
B.09.02 Blek og klam og blør ennå.
B.09.03 Kaster opp mye rødt, friskt blod.
B.09.04Kaster opp gammelt blod som likner kaffegrut, og virker medtatt og svak.
B.09.05 Det renner mye friskt blod fra endetarmen.
B.09.06Plutselig mye svart tjærelignende avføring, og pas. føler seg uvel.
B.09.07 Stor blødning i mer enn 20 minutter.
B.09.08 Blødning etter operasjon i halsen.
B.09.09 Intet passende kriterium
C.09.01 Blødningen har stoppet, men fortsatt blek og klam.
C.09.02 Kaster opp litt rødt, friskt blod.
C.09.03 Kaster opp gammelt blod, men virker ikke medtatt.
C.09.04 Mye svart, tjærelignende avføring.
C.09.05 Stor neseblødning som har vart i mer enn 20 min .
C.09.06 Intet passende kriterium
D.09.01 Hoster opp litt blod sammen med slim.
D.09.02 Litt friskt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret.
D.09.03 Svart, tjærelignende avføring, men er ellers OK.
D.09.04 Blod i urinen.
D.09.05 Neseblødning som har vart i mindre enn 20 minutter.
D.09.06 Hudsår som småblør litt hele tiden.
D.09.07 Intet passende kriterium
E.09.01 Behov for liggende transport
AB
CD
E
Om blødning – ikke traumatisk
ALVORLIG? Om en blødning er alvorlig avhenger av blodtapet og av årsaken. Det første tegnet ved noen alvor-lige kreftsykdommer kan være små blødninger fra kroppens naturlige åpninger, og slike blødninger skal derfor alltid følges opp av lege. Blodtapet og allmenntilstanden avgjør hastegrad, unntatt ved graviditet der også andre forhold må vurderes. (se 17 Fødsel og 30 Svangerskap). Ved mange tilstander, for eksempel blødning i magesekken eller i tarmen, kan pasienten miste mye blod før det blir åpenbart at pasienten blør.
BLØDNINGSSJOKK Begynnende sirkulasjonssvikt (sjokk) gir seg tilkjenne med blek, klam hud og hurtig, svak puls og ofte uro og angst. Pasienten kan besvime pga. stort blodtap eller som en følge av en ufarlig psykisk reaksjon på å se blod. (vasovagal synkope). Det kan være van-skelig å se forskjellen på de to kliniske tilstandene. Sirkulasjonssvikt må ikke forveksles med en pop-ulæroppfatning av sjokk som en psykisk reaksjon på en traumatisk opplevelse.
Blødning pga. medikamenter. Medikamenter ®), acetylsalisylsyre ®, Novid®, Globoid®, Albyl-E®,
Aspirin® m.fl.) ®, Felden® m.fl.) nedsetter blodets evne til å koagulere og gir økt blødningstendens. Mindre blødninger som ellers stopper av seg selv, kan etter bruk av slike medikamenter derfor vare lenger og gi betydelig blodtap. Acetylsalisylsyre og antiflogistika gir spesielt økt fare for blødninger fra mage/tarm.
Opphost av blod (hemoptyse). Plutselig opphost av store mengder friskt blod fra lungene er livstru-ende fordi blødningen oftest ikke lar seg stoppe og kan føre til kvelning. Lungetuberkulose var i tidligere tider en vanlig årsak til slik blødning. I våre dager sky-ldes hemoptyse oftere at lungekreft har tært hull på en blodåre. Opphost av små mengder blod eller striper av blod i slimet kan skyldes en bronkitt eller lungebetennelse, men det kan også være det første tegnet på annen alvorlig lungesykdom.
Oppkast av blod (hematemese). Et blødende magesår (ulcus) eller blødninger fra venene nederst i spiserøret gir kvalme og brekninger med friskt, rødt blod. Pasienten kan ha mistet mye blod før han/hun brekker seg. Oppkast av mørkt blod som likner kaffegrut, tyder det på at blodet har ligget en tid i magesekken. Små mengder eller striper av friskt blod i oppkast er ikke uvanlig ved kraftige brekninger og kan skyldes små rifter i spiserøret.
Blodtapet og allmenntilstanden avgjør hastegra-den. Neseblod som er svelget ned, kan også gi bre-kninger med blod.
Friskt blod fra endetarmen. Hvis pasienten blør mye og dette ikke stopper, tyder det på en stor blødning fra nederst i tykktamen eller endetarmen. Ofte ligger en alvorlig tarmsykdom bak en slik stor blødning. Ved mindre mengder blod, eller hvis blo-det ligger utenpå avføringen, eller det bare er blod på toalettpapiret, skyldes dette ofte åreknuter i en-detarmsåpningen (hemorroider) men alvorlig tarm-sykdom kan også her ligge bak, og pasienten bør utredes.
Svart tjærelignende avføring (melena) skyldes blødning i magesekken, tolvfingertarmen (duode-num) eller øvre del av tarmsystemet og vitner ofte om et betydelig blodtap. Allmennsymptomene avg-jør hastegraden.
Blod i urinen (hematuri) kan skyldes infeksjon, nyrestein, skade, svulst eller generell blødningsten-dens. Blodtapet er vanligvis lite. Allmennsymptom-ene avgjør hastegraden. Hematuri bør utredes.
HVIS PASIENTEN BLIR BEVISSTLØS, GÅ TIL 01/02 BEVISSTLØS VOKSEN/BARN
RÅD TIL INNRINGER TILLEGGSSPØRSMÅL/TIPS
Hjelp er på vei. La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring.
Når startet dette?
Hvor lenge har blødningen vart?
Hvor mye blod tror du pas. har mistet?
Har pas. hatt dette før? Hva var årsaken da?
Har pas. smerter? Hvor?
Føler pas. seg uvel? Kvalm? Kastet opp?
Bruker pas. blodfortynnende medisiner daglig? Hvilke?
Bruker pas. medisiner mot revmatiske plager? Hvilke?
Bruker pas. andre medisiner daglig? Hvilke? Har pas. annen kjent sykdom eller andre plager fra før?
Blodig oppkast
Er blodet rødt, eller er det mørkebrunt som kaffegrut?
Blodig avføring
Er det synlig rødt blod, eller ligner avføringen på svart tjære? Kom det blod fra endetarmen uten at pas. gikk på do?
Opphosting av blod
Mye blod, eller bare litt blod sammen med slim? Hoster pas. fremdeles opp blod? Mye? Er pas. tungpustet?
Hjelp er på vei. Løsne på stramme klær. Hvis pasienten ikke klarer å reise seg eller sitte oppreist, legg i sideleie. Bøy hodet bakover og løft haken frem. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring.
Hjelp er på vei. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring.
Hjelp er på vei. La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring.
Hjelp er på vei. La pasienten sitte. Kjøl utsiden av halsen ned med en ispose eller et håndkle dyppet i kaldt vann og la pas. suge på isbiter. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring.
La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring.
Sitt oppreist med hodet fremoverbøyd. Puss nesen for blod og koagler. Klem over nesen og hold i 15 minutter. Avkjøl med en pose isbiter over neseryggen. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring.
09 Blødning - ikke traumatiskRESPONS
KRITISK TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER ER TRUET ELLER MANIFEST FORSTYRRETAMK:• Lege-ambulansealarm iverksettes. • Vurder alltid straks behov for supplerende
ressurserLV:• Sett samtalen over til AMK
POTENSIELT ALVORLIG TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER KAN BLI TRUET AMK:• Lege-ambulansealarm iverksettes. • Behov for supplerende ressurser vurderes
på stedet av ambulansepersonell eller legevakt.
• Ved lang responstid, vurder behov for luftambulanse eller akutthjelpere/førsterespondent - politi/brann/frivillige.
LV:• Sett samtalen over til AMK
IKKE-LIVSTRUENDE TILSTAND SOM KREVER SNARLIG MEDISINSK VURDERINGAMK/LVS• Vurder behov for utrykning av
spesialisthelsetjeneste. Ved behov for utrykning av spesialisthelsetjeneste:AMK:• Send ut aktuell ressurs.• Varsle legevaktsentralen. LV:
- Informér AMK og anmod om bistand til å rekvirere ambulanse
eller - Sett samtalen over til AMK
Ikke behov for utrykning av spesialisthelsetjeneste:AMK:• Sett samtalen over til LVLV:• Vurder adekvate tiltak
ANNEN HJELP IVERKSETTES LV / LV-lege skal håndtere henvendelsen og vurdere pasientens behov
INGEN GRAD AV HAST I TRANSPORTOPPDRAGET, MEN BEHOV FOR OBSERVASJON OG BEHANDLING UNDERVEIS KAN VARIEREVurder følgende alternativer: • transportambulanse• vanlig ambulanse • ambulanse med følgepersonell• luftambulanse