Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL § 9

Formål (§9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning

utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense bruk av tvang og makt Å tilrettelegge tilbud for den enkelte med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med den enkeltes rett til selv bestemmelse

Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte

Bakgrunn for loven - NOU 1991:20 Rettsikkerhetsutvalget tok utgangspunkt i:

• Ansvarsreformen som medførte nedleggelse av HVPU -institusjonene.

• Reformen bygger på normaliseringsprinsippet – dvs. selvbestemmelse, menneskeverd, deltagelse og integrering.

• Henviser til praktiske anvendbare etiske retningslinjer, og viser til alminnelige etiske prinsipper i arbeidet med utviklingshemmede.

•Rettsikkerhetsgarantier - sikre tiltak og tjenester.

Det sentrale mål for tjenesten er å sikre brukerens livskvalitet

HVA BETYR DET? «Selv om noen ikke kan innta et fornuftige standpunkter, betyr ikke det

at vi uten videre kan bestemme over deres liv» (NOU: 1991).

● Rett til å være avvikende

● Rett til privatliv

● Rett til en forsvarlig levestandard

● Rett til et forsvarlig omsorg- og tjenestetilbud

● Rett til selvbestemmelse

● Rett til å slippe uhjemlet

bruk av tvang og makt

● Rett til opplæring om

egen kropp. Seksualitet

og prevensjon.

Rettigheter på individ og systemnivå

Normaliseringsprinsippet og FN-konvensjonen setter fokus på:

Rettigheter og like muligheter for mennesker med psykisk utviklingshemning. Dvs. uttrykke meninger og tause ønsker.(St.meld. 45: 9).

Sterkere forpliktet til å sikre menneskerettigheter.

dvs. likeverd, selvbestemmelse, integrering (FN-konvensjonen (2006/2013).

Hvem snakker vi om? «En tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden , ferdigheter som bidrar til det generelle utviklingsnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale». (Helsedirektoratet).

Kort historikk

● Ingen tilbud for utviklingshemmede før 1800 (Abnormloven 1881) ● Institusjoner fra 1900/1950 ●Normaliseringstanken HVPU (1970) ● Ansvarsreformen 1991-95 ● Sosialtjenesteloven kap 6 (1999-2003) og kap 4 (2004-2012) ● Kommunal Helse-og omsorgtjenestelov kap 9 (2012-

Selvbestemmelse - så langt som mulig

● De ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal tilrettelegge for at den enkelte tjeneste-mottaker kan utøve og lære selvbestemmelse.(

St.meld.45:2013) ● Selvbestemmelse er å ha kontroll over valg og beslutninger som har betydning i livet. Ikke en

absolutt kontroll, men en mulighet til å påvirke.

● Trenger ikke å være knyttet til de store valgene i livet, men til store og små valg i hverdagen.

Brukermedvirkning – rett til medvirkning og informasjon •Beskrives som en rett til å medvirke i beslutningsprosesser for å kvalitetssikre tjenester og tiltaksutforminger. • Det er hjelpeapparatet som vurderer når og på hvilke områder bruker-medvirkning skal skje. • Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende handler ikke om ”velvilje”, men om lovpålagte føringer.

•Utviklingshemmede kan som andre inngå avtaler på områder hvor de har samtykkekompetanse. (IS-10/2004).

• Skal sikres medvirkning og samtykke i alle livets forhold( St.meld. 45:2013, s. 12).

• Selv om tiltak ikke kan bygge på samtykkekompetanse, skal tjenestemottakerens holdning til tiltaket dokumenteres (jf. §9-7 og 9-3), og etter §8-4 utformes i samarbeid med tjenestemottaker.

Samtykkekompetanse

Hva er bruk av tvang og makt?

§9.-2

«Tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang og makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid

regnes som bruk av tvang og makt.

Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art ansees ikke

som bruk av tvang og makt.»

Krav til forebygging §9-4

•Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt.

•Gi nødvendig opplæring etter § 2-3, herunder faglig veiledning og oppfølging av tiltak.

Vilkår og krav

● Andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak settes i verk.

● Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig

● Det etisk forsvarlige skal fremstå som et selvstendig krav ( IS-10/2004: 46)

Hva er vesentlig skade? Begrepet skade i §9-5 skal dekke ulike former for påvirkning på legeme eller gjenstander i tillegg til krenkelse av personlig integritet og tap av sosial aktelse.

Begrepet omfatter både fysisk og psykisk skade og påføring av smerte – både på egen person og andre personer.

At skaden er vesentlig innebærer at den må ha et betydelig omfang/og eller ha alvorlige konsekvenser.

•Fysisk og psykisk skade på egen eller annen person

• Sosialt fornedrende atferd

• Krenkelse av egen eller andres personlige integritet

• Materielle skader på egne eller andres eiendeler

Krav om andre løsninger enn bruk av tvang og makt

•Tiltak for å hindre eller begrense vesentlig skade skal alltid søkes løst ved frivillighet og i samarbeid med brukeren

•Alle forsvarlige faglige tilnærminger skal være prøvd for å unngå bruk av tvang og makt

Når kan tvang og makt er eneste løsning a) Skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner

b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatt

nødssituasjoner

c) Tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, drikke, hvile, søvn, hygiene, personlig trygghet, herunder opplærings og treningstiltak.

Når tvang ikke bør iverksettes…

• Utløser sterke følesmessige reaksjoner som redsel, sinne og angst

• Gir psykiske tilleggslidelser eller aggresjonsproblemer.

•Blir passive – samhandlingen har bestått av mye tvangsbruk

FOREBYGGE OG BEGRENSE

•I gjennomføringen av reformen er det satt fokus på holdninger ,verdiarbeid og verdirefleksjon for å oppnå målene med reformen( St.meld. 45: 31).

• Ny vergemålslov bygger på respekt, verdighet og selvbestemmelse og personlig integritet( 1.juli 13).

• Regjeringens verdigrunnlag bygger på en menneskerettslig og humanistisk tankegang om at alle er født frie og har de samme rettigheter( St.meld, 45: 10).

Muligheter og dilemmaer •Relasjoner/tillit

•Kommunikasjon

•Samhandling i selvbestemmelse

•Frihet

••Motivasjon

•Asymmetrisk relasjon

•Tolkning av kropps- språk, mimikk

•Legge forholdene til rette for egne valg – selv om det noen ganger blir «feil»..

•Regulering

•Pedagogisk oppdrag

Praktisk yrkesteori(PYT)

• Alle har en yrkesteori

• Består av verdier, erfaring og kunnskap

P1 Kunnskap om teori

P2 Kunnskap fra egne

erfaringer og andres

erfaringer

P3 Etisk rettferdiggjøring

(Løvlie. 1993).

Calibri (Brødtekst)P 1

P1 P2 P1

Faglig forsvarlig

Krav om faglig forsvarlighet er rettet mot både individnivå og systemnivå.(hpl § 4 og 11)

Innebærer å danne seg et bilde av en situasjon, definere hva som er relevant, hva som må vurderes og hva som er rett å gjøre.

Innebærer å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjon for øvrig.(§4)

ETISK FORSVARLIG •«Etikk er den verdibaserte refleksjonen mennesker gjør om sine holdninger, sine handlinger og sin atferd, for å unngå at de verdiene de setter høyest blir forsømt eller krenket, eller for å fremme realiseringen av disse verdiene». (Lingås, 2000:24).

•Etikk og moral er aktuelt når noe står på spill i en gitt situasjon(tvang/makt) – det er ikke likegyldig hvordan vi opptrer. Det er den utviklingshemmedes ve og vel som står på spill når han eller hun påføres lidelse/straff fysisk og psykisk.(Eide & Skorstad, 2011).

Hvorfor veiledning? Pålagt i henhold til kap 9 !!

Veiledning er et verktøy for å ivareta og utvikle kompetanse

Veiledning bygger på deltakerens forutsetninger, og er prosess- og erfaringsbasert

Veiledning når nye ting skal prøves ut i boligen

Veiledning er en særegen læreprosess som tar utgangspunkt i situasjoner som deltakerne står opp i sitt arbeid

Veiledning gir mulighet for refleksjon over egen praksis og hvordan den enkelte utfører sitt arbeid

Hva kan gjøres for å unngå bruk av tvang og makt?

• Intern opplæring/undervisning, veiledning

• Individuell plan (IP) hvor tjeneste

konkretiseres i samarbeid med bruker og de

instanser som leverer tjenester.

•Intern kontroll er et styringsverktøy og

ledelsens ansvar. (Sikre rutiner,

dokumentasjon, hensiktsmessig

organisering av tjenesten):

•Internkontroll som styringsverktøy

(Rutiner, dokumentasjon og en

hensiktsmessig org. av virksomheten, gode

avvikssystemer.)

Komplementære roller for å sikre gode tjenester

Individnivå har ansvar for teori/metode, praktisk gjennomføring og verdimessige valg

Kartlegging Evaluering Analyse

oo

Gjennomføring Målvalg

Metode O

Tiltak

Omsorgspolitiske

Etiske og juridiske

vurderinger

Systemnivå Har sentrale plikter for å planlegge,

organisere og tilrettelegge slik at tjenesten utføres på en faglig forsvarlig måte.

Demings sirkel (1986)

Planlegging

Utføre

Kontrollere

Lykke til… og viktig å huske!

” Det har for en del utviklingshemmede vært et

misforhold mellom krav som blir stilt og deres

funksjonsnivå.

Det kan derfor være viktig å endre fokus fra at man

trener for å oppfylle noens krav, til å vurdere hvilken

støtte vedkommende trenger for å delta.”

(IS-10/2004, s. 21).

Helt til slutt…

”Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde se» (Mark Twain)

Kilder: IS-10/2004 St.meld. 45: 2013 Frihet og likeverd Etikk- til refleksjon og handling i i sosialt arbeid 2.utg.(Solveig B. Eide &Berit Skorstad, Gyldendal, 2011). Vernepleiefaglig teori og praksis (Thomas Owren & Sølvi Linde, Universitetsforlaget, 2011).