Kapittel 5Ressurser, næringsliv og

bosetning i Norge

Ressurskonflikter

Fiona EllingsenV2012

Innholdet

• Ressursknapphet• Ressurskonflikter• Allmenningens tragedie• Ressursene Norge Utnytter• Jorda• Skogen• Fisk• Stein, mineraler og malmer• Energikilder

Ressurs, definisjon

Noe som kan utnyttes økonomisk el. som er til nytte på annen måte

Eksempel:

Da det ble oppdaget at Norge hadde olje, fikk vi en ny ressurs

Uberørt natur er i ferd med å bli en ressurs

Vi skiller mellom fornybare, selvfornyende og ikke fornybare ressurser

Ressursknapphet

• Ressursene kan være skjevt fordelt:– sosialt– geografisk

• Fysisk ressursknapphet– Vi kan bruke opp ressursene– Kull, olje og gass – reelt problem

Ressursknapphet

Noen ressurser har vist seg å ikke være fornybare i den utstrekning man trodde før.– Skog– Fisk

Politiske og økonomiske forhold kan påvirke ressursknappheten– Krig– Handelsboikott– Fattigdom

Ressurskonflikter

Hvis det er for lite ressurser i et område, kan det bli konflikter:

– konflikt om vann f.eks. internasjonale vassdrag der elver som går gjennom flere land

– Konfliktene i Midtøsten handler bl.a. om vann

Eufrat og sideelvene er et internasjonalt vassdrag

Ressurskonflikter

• Grunnvann kan være fellesressurser• Akviferer – store, geologiske formasjoner

som innholder mye vann• Akviferer kan strekke seg territorier til flere

land. • Sugerrørsprinsippet: et land tar opp store

mengder vann uten å ta hensyn til at de da tapper fra reservoarene til omkringliggende land.

Allmenningens tragedieIllustrasjon: • Et beite eies i fellesskap av alle bøndene i en landsby. • Hvis beitet overbeites, gror gresset dårligere og gir dermed næring

til færre husdyr og kan på sikt føre til at beitet ikke kan brukes i det hele tatt.

• Hvis for mange dyr beiter på området er kostnaden at området blir ødelagt. Landsbyen har i så fall mistet en viktig ressurs.

• Enhver bonde har derimot gevinst av å sende mange av sine dyr på beitet.

• Når alle bønder tenker likedan, blir det imidlertid for mange dyr, og allmenningen blir overbeitet.

• Problemet er at alle bønder isolert sett tar rasjonelle valg når de sender for mange dyr på beitet: Kostnaden ved overbeite må de betale om de vil eller ikke. Hvis de i tillegg avstår fra å sende flere dyr på beitet, mens alle andre bønder gjør dette, går de dessuten glipp av en fordel som alle andre får.

Ressursene Norge utnytterSidene 128 – 148

Eksempler fra virkeligheten

Overfiske – Forurensning - Befolkningsvekt

Ressursene Norge utnytter

• Velferd og velstanden vi har i Norge i dag, har sammenheng med de ressursene vi utnytter og måten vi utnytter dem på.

• Naturressurser som har ført til sysselsetning og økonomisk vekst i Norge:

• Fisk, olje, jord, skog, stein.

Jorda

• En betinget fornybar ressurs

• Ca 3% av Norges areal er dyrket mark

• De beste jordbruksområdene er rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

• Marin leire – god dyrkningsjord

• Klimaet er et hinder for jordbruk i stor skala i store deler av landet

Jord og jordsmonn

Jord: • Alt løsmaterialet som dekker berggrunnen• Deles inn etter hvordan det er dannet• Morenejord, leirjord

Jordsmonn: • Den øverste delen av jorda• Inneholder organisk materiale (rester av planter

og dyr) – humus• Jord- og skogbruk er avhengig av humuslaget.

Jorda

Før:

• Tradisjonelle kombinasjonsbruk:

• Både jordbruk og fiske skapte inntekter til gården

Nå:

• Moderne kombinasjonsbruk:

• Lønnet arbeid kombineres med jordbruksarbeid.

Hvor stor del av befolkningen livnærer seg av jorda?

1900:• Ca 50 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 1950: • Ca 25% av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 2005: • 3% av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk

Trenger vi landbruket?

• Bare 3% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbruk

• Jordbruket har stor betydning for matforsyningen i Norge

• Statlig landbruksstøtte:

Bevare bosettingsmønsteret

Variert jordbrukslandskap

Færre gårder, større gårder

• Siden 1950 er halvparten av gårdene lagt ned.

• Jorda er fortsatt i bruk: gårdene er større.

• Produktiviteten har økt:

Bl.a større kornavlinger

04/08/2318

Jordbrukslandskap i ØstfoldJordbrukslandskap i Østfold

1965 1998

Skogen

• Østlandet og Trøndelag• Litt over 20% av Norges landareal er

produktiv skog• Tilveksten er viktig for Norges økonomi• Tilveksten bestemmes av naturgitte

forhold (eks klima) og hvordan skogen blir behandlet.

• Skogbruket er industrialisert og effektivisert.

Hva brukes skogen til?

• Byggematerialer, fyringsved

• Videreforedling i sagbruk, trevareindustri og trevareforedlingsindustri

• Skogbruk har innvirkning på bosetning og arbeidsplasser

Fisk

• En betinget fornybar ressurs

• Viktig forutsetning for bosetning langs kysten.

• Nordsjøen, deler av Norskehavet og Barentshavet – næringsrike forhold for fisk

Avstanden fra land og ut til grensen for den økonomiske sonene varierer

Studer kartet..på side 139 Finn noen eksempler.

Hvorfor tror du det er slik? Det har noe

med det vi kaller midtlinjeprinsippet å

gjøre.

Fiskevernsonen: rundt Svalbard opprettet av Norge og bare anerkjent av Canada

Gråsonen: omstridt områder som er omfattet av midlertidig norsk-russisk avtale. Hvert land inspiserer sine fiskere

Norges 200-mils økonomiske sone: full norsk råderett over fisk, olje og gass

Smutthullet og Smutthavet: internasjonalt farvann med svake restriksjoner på fisket

Lofotfisket

• Kalles også

skreifisket• Skrei – gytemoden torsk• Kommer inn til kysten i mars-april• Sesongfiske som var en del av

kombinasjonsbrukene i Nord-Norge i tidligere tider.

Sild

• Viktig for mattilgang

• Overfiske• Fra midten av 1960-tallet sank fangstene

til et kritisk lavt nivå• Fra 1980-årene har fangstene tatt seg opp• Sildefisket er i dag nokså godt

Lodde

• Stort fiske frem

til 1990-årene

• Malt til fôr

• Lodde er føde for torsken, derfor er overfiske uheldig.

• Små loddekvoter i mange år, fisket tar seg opp igjen i dag.

Overfiske

• Overfiske ødelegger bestandene, det gir kraftige svingninger

• Fisken er en betingete fornybar ressurs• Før: sesongfiske med kystflåte• Nå: helårig fiske med havtrålere,

fiskeforedlingsindustri• Økonomisk sone innført sist på 1970-tallet• 200 nautiske mil – forvalte

naturressursene

Overfiske får store konsekvenser for bl.a. sjøfuglene.

Stein, mineraler og malmer

• Stor betydning for økonomisk utvikling• Malmer – det som tas ut fra

gruva/forekomsten• Ertsmineraler – det som utvinnes av

malmene, metallet som vi ønsker å videreutvikle til produkter

• Når det er så mye av ertsmineralene at det lønner seg å utvinne dem er det en ressurs.

Bergverksperioden i Norge

• Fra 1600-tallet, nedgang slutten av 1700-tallet

• Nå: få gruver

• Forekomstene er stort sett brukt opp

Petroleum

Fossilt brensel og fossilifiserte rester etter planter og dyr, omdannet ved fysiske og biokjemiske prosesser etter begravning. Slikt brennstoff representerer bevart solenergi, tatt opp av planter og dyr for millioner av år siden.

• I hulrom i en porøs bergart, en kildebergart, ble det organske materialet omdannet til olje og gass.

• Oljen og gassen stiger oppover til den blir hindret av en tett bergart, en takbergart.

Typer fossilt brensel:

• Kull

• Olje

• Gass

• Asfaltsand

• Oiljeskifer

http://folk.uib.no/nglhe/GeoIntroModulNorsk/GeoIntroModNorskfla.swf

Olje blir dannet i Nordsjøen

Grunnlaget for det norske oljeeventyret ble lagt i tidsperioden fra jura (199-145mil) til tertiær (65-1,8mil).

• Miljøet på jorda var helt annerledes enn i dag, og en rekke prosesser ga gunstige forhold for dannelse av oljefelt. Dette gjør at vi i dag kan hente ut olje.

Animasjon: http://ny.viten.no/larer/index.html

http://ny.viten.no/viten

Side 145

Foreslått marine verneområder. Sikres for å ta vare på særegne, truede og sårbare marine naturverdier

http://kart.kystverket.no/

Transportsystemer for petroleum fra Norsk kontinentalsokkel

Hvor mange jobber med olje og gass?

• På plattformene: over 30 000 mennesker

• Medregnet all virksomhet (service, eks transport, administrasjon, forskning m.m.): 75 000 mennesker

Hvor lenge vil oljeeventyret vare?

• Vanskelig å si

• Naturgitte eller politiske årsaker vil tilslutt sette en strek for olje- og gassutvinning

• Miljøproblemene kan bli større i fremtiden, og dette vil skape et press på utvinningen.

Vannkraft

• En fornybar ressurs

• 1500-tallet: Fosser drev bl. a. …

… sagbladet til å sage tømmer.

… møller

• I dag er nesten all elektrisitet i Norge laget av vannkraft.

Regulering av vann

• Vannmagasiner og regulering av vann og vassdrag fører til endringer i naturen.

• Påvirke lokalklimaet

• Fisket i vann og vassdrag kan forandres

• Grunnvannsstanden kan synke

• Estetisk kan landskapet forandres

Nygård Kraftverk

Er et magasinkraftverk• Regulerer totalt 9 magasiner med 18 store og

små dammer. • Tapping mellom de forskjellige vannene foregår

delvis i tunneller og åpne kanaler. • Det utnytter til slutt fallet på opptil 259 meter fra

Trollvann, hvor vannet kommer gjennom en driftstunnell på 3636 meter, og deretter en rørgate på 590 meter ned til stasjonen.

Nygård Kraftverk

Maskinhallen

Energiressursene

Energi kan ikke lages, bare omdannes. Derfor kaller vi energikildene for energibærere

• Tilgang eller mangel på energi er avgjørende for hva som produseres og hvordan forholdene i et land er.

• Norge: Mye olje og gass, mye vannkraft.

Energiressursene

• I andre deler av verden er ikke ressursene de samme som de som finnes i Norge

• Bioenergi produseres fra biomasse – trær, planter, jordbruksprodukter og organisk avfall

• Biomasse er en betinget fornybar ressurs

Solenergi

• Solceller kan omdanne sollys til elektrisitet

• Biomasse er dannet ved fotosyntese og vannkraft som er dannet av vannets kretsløp, er former for solenergi

http://www.recgroup.com/en/aboutsolar/

Vindkraft

• Lønnsom produksjon• Særlig stor produksjon i

Nederland og i Danmark

• Bølgekraft – bølgene er laget av vinden.

• Kraftverk for bølgekraft vil legge beslag på store kystområder.

Nygårdsfjellet

Sverige

Norge

KRIGSMINNE OG

TUROMRÅDE

Nygårdsfjellene

Hytteområde/ felt

Rombaken

Nygårdsfjellet

FØR ETTER

BjørnfjellSkogvassdalenØ-Jernvann/ Krigsminne

Tidevannet

Dannes av månens gravitasjonskraft kombinert med jordrotasjonen

• I områder der forskjellen mellom flo og fjære er stor, ligger forholdene til rette for lønnsom drift av kraftverk

Jordvarme - Geotermisk energi

• Temperaturen i jordskorpa øker med dybden

• I områder med mye vulkaner er temperaturen høy også på små dyp

• Island: Oppvarming med varmt vann fra kilder.Kraftstasjoner drevet av damp fra varme kilder

http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/Geotermisk.htm

Kjernekraft

• Ikke-fornybar energikilde

• Det finnes svært mye uran – nesten utømmelig

• Kjernekraft er omstridt – fare for ulykke og utslipp av radioaktivt avfall

Bærekraftig ressursuttak og ressursbruk

• Uttak og bruk av naturressurser fører ofte til uheldige konsekvenser

• Bærekraftig ressursuttak tar hensyn til naturens bæreevne

• Bærekraftig ressursbruk, som for eksempel fører til utslipp, kan påvirke naturen

Energiforbruk fordelt på energikilde

Totalt energiforbruk i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustri

3 422

1 9571 520

73 201

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

El Diesel Olje, gass Bioenergi Varme

GW

h

http

://ww

w.go

ogle.n

o/search

?q=

varighet+

i+%

C3

%A

5r+fo

r+r%

C3

%A

5stoffe

r+gitt+

dag

ens+

forbruk&

ie=

utf-8&oe

=utf-8&

aq=

t&rls=

org.m

ozilla

:nb-N

O:official&

clien

t=fire

fox-a

2006

Energiforbruk i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustri - 2006-tall

Energiforbruk fordelt på energikilde. 2006-tall

El48 %

Diesel 27 %

Olje, gass21 %

Bioenergi 1 %

Varme3 %

http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/

Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land.