¦rerut… · web viewkunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet...

Programplan 2013 - 2014for Bachelorstudium – Barnehagelærerutdanning

Deltid

Planen gjelder for 1. trinn 2013-2014

Planen bygger på Nasjonal forskrift for Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Godkjent av dekan: 02.04.2013

1

Innholdsfortegnelse

Innledning...................................................................................................................................3Læringsutbytte............................................................................................................................3Studiets innhold og oppbygging Studiemodell...........................................................................4Eksamensordninger og andre vurderingsformer.........................................................................81. Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring, BULL...............................................................102. Emnenavn: Natur, helse og bevegelse, NHB........................................................................153. Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk, SRE..........................................................204. Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet, KKK.....................................................................255. Emnenamn: Språk, tekst og matematikk, STM....................................................................326. Emnenavn: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, LSU...................................................437. Emnenavn: Bacheloroppgave...............................................................................................47Praksis.......................................................................................................................................50Praksisperiodene.......................................................................................................................51Regler og prosedyrer.................................................................................................................56Lenker.......................................................................................................................................66

2

InnledningBarnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de mange sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært det direkte pedagogiske arbeidet med barn, men også personalsamarbeid, foreldresamarbeid, og samarbeid med andre instanser. Studiet er krevende i sin allsidighet, og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentenes kontinuerlige profesjonelle utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barnas oppvekst og det er stadig økende forventninger til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov.

Barnehagelærerutdanningen deltid er en fireårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypning på 30 studiepoeng.

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012.

LæringsutbytteEtter fullført barnehagelærerutdanning skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene må ses i sammenheng da flere tema kunne vært nevnt i mer enn en kategori.

Kunnskaper Studenten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter

• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser

• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold

• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter

• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø

• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter Studenten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg

• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser

• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike

bakgrunn og forutsetninger

3

• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring

• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser

• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak

• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning

• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse Studenten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

• Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage

• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer

Studiets relevans for arbeidsliv og videre studieUtdanningen tar utgangspunkt i arbeidsområdene til barnehagelæreren og til gjeldende lovverk og planverk. Utdanningen skal bidra til at den fremtidige barnehagelæreren kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn.

Fullført bachelorgrad danner grunnlag for studier på høyere grads nivå. Ved UiS kvalifiserer utdanningen til master i barnehagevitenskap, master i utdanningsvitenskap fagprofil spesialpedagogikk og master i endringsledelse.

Studiets innhold og oppbyggingStudiemodell Utdanningen skal fremstå integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert med høy faglig kvalitet. Det legges til rette for et forpliktende og nært samspill med praksisfeltet.

Barnehagelærerutdanningen er strukturert i seks kunnskapsområder, en valgbar fordypning og en bacheloroppgave.

Hvert kunnskapsområde er bygd opp av flere lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk og pedagogiske tema integreres i undervisningen for å styrke profesjonsperspektivet og praksistilknytningen. Pedagogikk vil være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting.

4

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på pedagogikk.

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på fysisk fostring, naturfag og pedagogikk.

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRE) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag, RLE og pedagogikk.

Språk, tekst og matematikk (STM) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på norsk, matematikk og pedagogikk.

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på musikk, drama, forming og pedagogikk.

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag og pedagogikk.

Valgbar fordypning 30 studiepoeng.

Bacheloroppgave 15 studiepoeng.

5

Organisering av studieløpet

1. semester

BULL 20 sp NHB 20 sp

2. semester

3. semester

SRE 20 sp KKK 15 sp STM 15 sp

4. semester

5. semesterKKK 15 sp STM 15 sp

6. semesterLSU 15 sp

7. semesterViten.teori & metode 5 sp

Fordypning 30 sp

8. semesterBachelloroppgave 10 sp

Praksis Praksisopplæring, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager, den er veiledet og den har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. Studenten vil møte progresjon i praksis fra å være observatør til å ha lederansvar. Praksisfeltet som læringsarena vil gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Studenter som ikke består praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår (for utfyllende lesning, se kapittel om praksis, s. 50).

6

Gjennomgående temaGjennomgående tema i utdanningen er barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Utdanningen vil videre vektlegge barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Vilkår for fritak og innpassing av studierStudenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen (gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til Det humanistiske fakultet. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår.

Studiets arbeids- og undervisningsformer I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde.

Generell progresjon i studiet vil gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving og refleksjon, til å legge til rette for selvstendiggjøring av studentene. Det betyr både at studentene blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av læring og kunnskaper.

Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil til vanlig være norsk.

Krav til studentinnsats Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium forutsetter 40 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Der det er obligatorisk deltakelse stilles det krav om 80% tilstedeværelse for at studenten skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i beskrivelsen av kunnskapsområdene og tilhørende semesterplaner. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. Instituttleder vil kunne vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisningDer det inngår ekskursjoner eller forflyttet undervisning vil emnebeskrivelsene for kunnskapsområdet angi kostnad og varighet. For studenter som ikke har anledning til å delta vil det gis et alternativt studieopplegg.

7

Skriftlige innleveringerSkriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal:

APA 6.

Skrifttype Times New Roman 12. pkt.

Linjeavstand 1.5.

Marg 2.5 cm.

Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger.

Eksamensordninger og andre vurderingsformerVurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving.

15 studiepoeng er minste studiepoenggivende enhet.

Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått).

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått, med en avsluttende vurdering i hvert studieår.

Prøving og vurdering bygger på områder og de prinsipper som går frem av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Studiets kobling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeidInstitutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø, hvor en stor del av faglærerne er deltakende. Dette gjelder både teoretiske og kunstfaglige områder. Studentene vil derfor møte faglærere som presenterer egne forskningsresultater og utviklingsarbeid som del av sin undervisning og ellers annen forskning. I fjerde studieår vil studentene få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon.

Studentutveksling og internasjonaliseringLærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene ved Institutt for barnehagelærerutdanning kan ta 8. semester ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner fra et bachelorprogram rettet mot barn i barnehagealder, inkludert minimum 2 ukers praksis.

Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet.

Retningslinjer ved UiS for å søke om delstudium i utlandet:

studenter må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet

8

studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høyskole studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av Institutt for barnehagelærerutdanning utenlandsoppholdet skal ikke gå på bekostning av godkjent utdanningsplan

SkikkethetsvurderingSkikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.06.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd (lenke til forskrift under vedlegg).

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig.

Studentenes medvirkning i utviklingen av studietStudentene er representert i kunnskapsområdeutvalg, trinnråd og instituttstyre.

Det enkelte kunnskapsområdeutvalget består av 2 studentrepresentanter fra hver seminargruppe og aktuelle faglærere. Kunnskapsområdeutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet og vil blant annet drøfte tidligdialog og sluttevaluering. Utvalget skal i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Referatene sendes instituttleder med kopi til studiekoordinator.

Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor instituttledelse, faglærere og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet. Studentene er representert med en studenttillitsvalgt fra hver seminargruppe.

Studentene er også representert i instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt tilsatte, studentrepresentanter og en ekstern representant. Studentorganisasjonen STOR utnevner studentrepresentanter til instituttstyret.

Det gjennomføres studentevaluering i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet.

Universell utformingDet vises til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 om læringsmiljø. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Forbehold om endringerStudenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

9

http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no

1. Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring, BULLEmnekode:Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning

2. UndervisningsspråkNorsk.

3. Semester1. og 2. semester i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning.

4. StudierettStudenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

5. ForkunnskapskravIngen ut over opptak til Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning.

10

6. Anbefalte forkunnskaperIngen spesielle forkunnskaper.

7. InnholdKunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring bygger i hovedsak på faget pedagogikk.

Barns danning gjennom utvikling, lek og læring: o barns utvikling, lek og læringo de yngste barna i barnehageno barns væremåter og behov

Barnehagens samfunnsmandat:o didaktikko oppvekstsvilkår og sosialiseringo den mangfoldige og flerkulturelle barnehageo medvirkning, demokratisk tenkning og barn som subjekto likeverd, likestilling og toleranseo overgangen fra barnehage til skole

Barnehagelæreren som profesjon:o yrkesidentiteto veiledning og refleksjono ledelse av pedagogiske prosessero metoder; observasjon, dokumentasjon og digitale verktøyo oppgaveskriving og studieteknikk

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning

har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn

har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsmiljø

har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole

har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk

har kjennskap til samisk barneoppdragelse

FERDIGHETER Studenten

kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte

kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning

kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking

11

kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte

kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser

GENERELL KOMPETANSE Studenten

kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger

kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet

kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling

kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning

kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

9. ArbeidsformerKunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at faglærere og studenter skal bli kjent med hverandre. Studentene skal der få innsikt i og forståelse for de læringsprosesser de selv er en del av. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet inneholder.

Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentenes egenaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, vil bli vektlagt som undervisningsaktivitet. All undervisning er derfor obligatorisk (80%).

Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis.

10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Tverrfaglig innføringsseminar To individuelle faglige tekster:

o Individuell praksisbasert faglig tekst (omfang 1000 ord +/- 10 %) med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fremlegg av fagtekster i gruppe.

o Individuell praksisbasert faglig tekst med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fagtekster i gruppe. Denne fagteksten skal innleveres. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %).

o Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80%)

Obligatorisk deltakelse vurderes med godkjent/ikke godkjent.

11. Prøving og vurdering

12

Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler VurderingIndividuell muntlig eksamen

60 % Inntil 30 min. Ingen A-F

Individuell skriftlig hjemmeeksamen

40 % 1500 ord(+/- 10 %) 3 dager

Alle A-F

Den individuelle skriftlige hjemmeeksamenen tar utgangspunkt i prosess-skriving og er en videreutvikling av den andre praksisbaserte faglige teksten.

Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet og godkjent obligatorisk tilstedeværelse er vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet.

12. Litteratur/pensumTotalt ca. 1200 sider.

Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. I Barnehagefolk nr. 1/2002 (s. 14-27). 13 s.

Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 4). 12 s.

Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 122-131). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 9 s.

Bae, B. (2009). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1, s. 18 – 39). 21 s.

Bae, B. 2012. Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae. (Red.). Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1). 15 s.

Bakke, K. (2005). Å vente på regndråper: Om små barns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 13). 16 s.

Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk. Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Forlag. (s. 28 – 42). 14 s.

Bø, I. (2012). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs (4. utg.). [Oslo]: Tano. (Kap. 7 – 9). 51 s.

Eik, L. T. (2008). Leken og fagområdene. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 17 s.

Fajersson, K.E. (2005) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. Barnehagefolk nr 4. 5s

Fajersson, K. E.et al. (2009) Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s.23-63 og 183-202), 59 s.

Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H., & Spurkeland, M. (2011). Student i dag – førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3-5 & 7-12) 104 s

Greve, A. (2011). La oss leve for hverandre. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. (s. 253-260). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 20). 7 s.

Grindberg, T. (2007). Fysisk aktivitet for alle. I P. Sjøvik.(Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 13). 17 s.

13

Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 7) 23 s.

Hagen, T. L., & Lysklett, O. B. (2005). Små barn i uterommet. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 8). 15 s.

Hoven, G. (2007). Lek for alle barn? I P. Sjøvik. (Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 26 s.

Høihilder, E. K. (2010) Tradisjoner og retninger i veiledning. I E. K. Høihilder & K-R. Olsen (Red.). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon.(s. 33-39). 7 s.

Imsen, I. (2005). Elevens verden. (4. utg.) [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 23 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens

faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 20 s.

Johansson, E., & Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I E. Johansson & I. P. Samuelsson (Red.). Barnehagen, barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 1). 15 s.

Johansson, E. (2013) Små barns læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 3-4). 60 s.Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K.

Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14). 9 s.

Kvernbekk, T. (2001). Om pedagogikkens faglige identitet. I T. Kvernbekk (Red.). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. (s.17-29). 12 s.

Lauritsen, K. (2011) Barnehagen i kulturell endring – tilpasning og motstand. I: T. Korsvold (Red). Barndom, barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget (Kap 2). 18 s.

Lillemyr, O. F. (2011). Lek – opplevelse – læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4-5, 7-8 og 11). 91 s.

Løkken, G. (2005) Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 2). 14 s.

Løkken, G., & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5). 65 s.

Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 8 s.

Nilsen, R. D. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (s. 70 – 86). 14 s.Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap – en privatsak eller en barnehageoppgave?

Barnehagefolk nr. 4/2005. 5. sOlofsson, B. K. (1993a). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 11 – 154). 143 s.Olofsson, B. K. (1993b). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchön AS. (Kap. 11). 15 s.Rønning, G. S. (2013) Rammeplan for barnehage, hva så? (2. utgave) Oslo: CappelenDamm

Akademiske (Kap 2 og 4). 56 s.Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I Barnehagefolk nr. 4/2001, (s. 48-59). 11 s.Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.).

Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7). 19 s.Sjøvik, P. (2007). Samspill og samspillsvansker i de første leveåra. I P. Sjøvik (Red.). En

barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 15 s.

14

Søbstad, F. (2011). Trivsel og glede i barnehagen. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 19) 9 s.

Telhaug, A. O. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red.). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2). 25 s.

Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T. Moser & M. Röthle (Red.). Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? (s. 149 - 164). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 – 7). 73 s.

Vist, T. (2013) I lyden bor barnet, i barnet bor lyden.- Om små barns forhold til musikk. I: S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (kap 5). 16 s .

Vygotsky, L. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I: E. L. Dale (Red.). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 143 – 150). 8 s.

Åberg, A., & Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 7). 21 s.

13. PrivatisterEmnet er ikke åpent for privatister.

14. StudiepoengreduksjonIngen.

15. StudentevalueringDet blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS.

16. Ansvarlig fakultet og instituttDet humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning.

2. Emnenavn: Natur, helse og bevegelse, NHBEmnekode:Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning




15



7. InnholdI kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse skal studentene tilegne seg kunnskap om naturen og om betydningen av at barn er i bevegelse. Sentralt i kunnskapsområdet er allsidige lekaktiviteter i naturen som skaper mestring, bevegelsesglede, undring og forståelse for hvordan vi påvirker naturen. Det faglig-pedagogiske studiet i kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse bygger på fagene fysisk fostring, naturfag og pedagogikk og omfatter følgende hovedemner:

Barns utvikling og helse:o kroppen våro motorisk og fysisk utviklingo matkultur og ernæring i barnehageno hygiene i barnehagen og sykdomslæreo førstehjelp og hjerte – lungeredning

Barns forskertrang og bevegelseslek i ulike miljø:o Barns forskertrang i forhold til:

bio-, geo- og astro – emner teknologi eksperimenter med lys og lyd eksperimenter med vann og luft

Bevegelseslek i:o terrengo vanno innendørs i barnehagen / gymsal

aktiviteter på snø og is Barns oppvekstmiljø og bærekraftig utvikling:

o naturen som aktivitets- og læringsarenao barns aktivitetsvanero barn og teknologio mangfold

Fagdidaktiske tema som barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, de voksne som rollemodeller, utfordring, mestring og kroppsbeherskelse, endringskompetanse, mangfold, refleksjon og ledelse inngår i alle emner.

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

skal ha kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og seg selv

skal ha kunnskap om hvordan barn lærer i samspill med miljøet og hvordan en kan initiere og støtte opp om barns egeninitierte læringsprosesser

skal ha kunnskap om naturen, kroppslig lek, kosthold og helse i flerkulturelle perspektiv, og hvordan dette mangfoldet inngår i en helhet i barnehagen

16

skal ha kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling skal ha kunnskap om helsefremmende arbeid, ergonomi, motorikk og fysisk og

psykisk utvikling hos barn


skal kunne utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden og med hverdagsteknologi sammen med barn

skal kunne velge og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn, og kunne gjøre nytte av lokale ressurser

skal kunne reflektere over og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse

skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, hvile, varierte måltid og god hygiene for barn i barnehage

skal kunne vurdere risiko av lekemiljø og sammen med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen samt legge til rette for barns risikomestring

skal kunne nyttiggjøre seg av ulike ressurser for å tilegne seg utvidet kunnskap og inspirasjon innen temaene natur, helse og rørsle


skal kunne være medvirkende og inspirerende sammen med barn i deres bevegelseslek og naturopplevelser

skal kunne analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen

skal kunne orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforskning og bevegelse sammen med barn

skal kunne ivareta egen helse i arbeidet i barnehagen skal kunne utarbeide rutiner for trygghet i barnehagen og utføre førstehjelp

9. ArbeidsformerUndervisningen blir organisert som forelesninger, laboratoriearbeid, seminarer, studentpresentasjoner, praktiske aktiviteter og lek, veiledning, nettbasert undervisning, ekskursjoner og oppgaveskriving. Undervisningen vil bli relatert til barnehagehverdagen, og didaktiske drøftinger knyttet til erfaringer herfra. Det vil bli lagt vekt på tema som er relatert til uteaktiviteter.

Deler av det teoretiske pensum må studentene tilegne seg gjennom selvstudium.


10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Mappe med korte laboratorierapporter og temaark

Skikurs

Studentens kompetanse i kunnskapsområdet utvikles ved tilstedeværelse og deltagelse gjennom utprøving, og i samspill med andre, fordi undervisningen i kunnskapsområdet i stor grad er av praktisk karakter. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning.

17


Studiereiser/ekskursjoner:Studentene må påregne økonomiske kostnader i forbindelse med ekskursjoner.

Ekskursjonene vil bli lagt til universitetets nærområder, med unntak av et dagskurs i skilek som blir lagt til et snøsikkert område. Studenter som er forhindret i å delta på skikurset, må gjennomføre dette et seinere studieår for å få endelig karakter i emnet. Det vil normalt ikke bli gitt fritak fra skikurset. For studenter som har særskilte grunner til ikke å delta på skikurset, vil det bli gitt en skriftlig oppgave med et omfang på 2500 ord.


Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpemidler KarakterIndividuell skriftlig 100% 4 timer Ingen A-F


12. Litteratur/pensumTotalt 1199 sider.

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksen ved måltidet. Muligheter for medlæring? Nordic early childhood education research. 2(1), (s. 3-15) 13 s

Bae. B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn nr 1/2009: (s. 9-28) 20 s

Blystad, H. Smittevernboka; Kap. 11. Barnehager og smittevern. 11 s. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5077:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:11:::0:0

Broström, S. (2009). Den pædagogiske firkant. I S. Mørraunet et.al (Red.). (2009) Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 139-153). 15 s

Bølgan, N. (2006). Temahefte om "IKT i barnehagen". 40 s. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf

Dietrichs, E., Hurlen, P., & Toverud, K. C. (2002). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal. (s. 16-17, 32-35, 40-47 og 60-63) 18 s

Fischer, U., & Madsen, B. L. (2001). Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 98-154). 57 s.

Helsedirektoratet (2008). Bra mat i barnehagen – veiledningshefte. (s. 1-37 & 60-61). 39 s.http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/bra-mat-i-barnehagen-veiledningshefte/Sider/

default.aspxJohansson, S. (1995). Rundt i naturen - sammen med barna 1. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s.

64-72, 162-168 og 195-212). 34 s.Johansson, S. (1996). Rundt i naturen - sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s.

17-35 og 128-142). 34 s.Kringlebotn, Å. (2004). Mat og ernæring. Oslo: Gyldendal Sidene. (s. 15-70 og 140-142). 59

s.

18

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5077:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:11:::0:0



Langholm, G. (Red), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka. Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 11-50 og 68-246) 219 s

Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. 48 s. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290161-temahefte_om_natur_og_miljo.pdf

Moen, E., Jacobsen, K. B., & Sivertsen, A. (2007). Skritt for skritt: fysisk fostring/kroppsøving i barnehage og grunnskole. Nesbru: Vett & viten. (Kap. 4-5 s. 107-148). 42 s.

Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s. 64-77 og 148-152). 19 s.Nordbotten, G. L. (2006). Barns fysiske utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 120 s.Norsk Førstehjelpsråd. (2006). Førstehjelp for deg som har omsorg for barn (4. utg.).

Stavanger: Laerdal Medical. 35 s. Rasmussen, K., & Smidt, S. (2003). Unges erindringer om mad og måltider i daginstitutionen.

I L. Holm. (Red.). (2003). Mad, mennesker og måltider – samfundsvidenskabelige perspektiver. (S. 233-246). Köbenhavn: Munksgaard Danmark. 14 s

Sandseter, E. B. H., Hagen T. L., & Moser, T. (Red.). (2010). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3-5 s. 53-94, kap. 7-14 s. 126-260 & kap. 16-24 s. 286-435). 324 s.

Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. 14 s. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/Publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen.pdf

Thompson, J. [et al.] (2000). Barnets helse - en praktisk håndbok om barns helse og sykdommer, fra 0-12 år. Oslo: Aschehoug. (s. 60-73, 76-80, 92-93 og 98-99). 23 s

World Health Organization. (2001). 5 nøkler til tryggere mat. 1 s. http://www.who.int/foodsafety/publications/consumer/5keys/en/index.html

Pensum omfatter også forelesninger, artslister (med planter, trær, fugler og andre dyr), utdelte kopier og fagstoff som legges ut på it’s-learning gjennom studieåret.

Anbefalt litteratur:

Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s. 6-27, 34-56, 78-90, 102-145). 102 s.





19

http://www.who.int/foodsafety/publications/consumer/5keys/en/index.html

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290161-temahefte_om_natur_og_miljo.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290161-temahefte_om_natur_og_miljo.pdf

3. Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk, SREEmnekode:Antall studiepoeng: 20 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning






20

7. InnholdKunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk bygger på fagene samfunnsfag, RLE og pedagogikk.

Samfunn og livssyn:o barns oppvekstvilkår, demokratiske verdier og mangfold o barnehagens omgivelser i form av kulturelle, religiøse, politiske, juridiske og

økonomiske rammebetingelser som påvirker barnehageno samfunnsutviklingen som gjør at den norske barnehagen er i endring,

framveksten av velferdsstaten, ansvaret for å utvikle barnehagetilbudet som et offentlig gode

o religioner og livssyn som utgjør mangfoldet i samfunnet og hvordan de ser på barnehagens rolle. Høytider og merkedager i ulike religioner og livssyn, når og hvordan de feires

o ulike religioners regler knyttet til mat, hygiene og påkledning og hvordan religionene begrunner dem

o kristendommen og dens rolle i kultur og samfunnslivo krav til den fremtidige barnehagelæreren. I et pluralistisk Norge er det viktig at

barnehagens personale motvirker fordommer, forstår barns ulike omsorgsbehov, samarbeid med foresatte med ulike utgangspunkt og bidrag til barnas sosialisering og danning inn i samfunnet

o ulike verdigrunnlag og ulike etiske modeller Pedagogisk arbeid med barn:

o barnehagens samfunnsmandat og nærmiljø knyttet til fagområdene i Rammeplan for barnehagen

o egen rolle som moralsk forbilde overfor barna og de andre ansatte i barnehageno kjennetegn på utviklingen av barns oppvekstsvilkår i dagens barnehage.

historiske, nåtidige og fremtidige muligheter og utfordringero markering av høytider og merkedager fra alle religioner og livssyn som er

aktuelle i barnegruppa på en slik måte at alle blir inkludert o regler og rutiner for mat, hygiene og påkledning i ulike religionero evne, vilje, forståelse og interesse for å løfte problemstillinger fra SRE opp i

barnegruppa, med barnas foresatte og med personalet Samhandling og refleksjon:

o barnehageforskningens kjennetegn de siste årene med fokus rettet på de yngste barna

o hvorfor og hvordan sammenhengen mellom forskning og praksis gir en økt forståelse for begreper og forståelser

o betydningen av at barnehagelærerne er samfunnsengasjerte og bidrar til å utvikle barnehagen i en retning som kan ivareta barnas, de foresatte og de ansattes interesser gjennom kritiske faglige dialoger

o barnehagens samarbeidsorganer gjennom teoretiske perspektiver og gjennom praksis

o hvordan knytte relasjoner til foresatte på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller og tilrettelegging av dialog omkring verdier der alle deltar på lik linje, med hele sin kulturelle og religiøse bakgrunn

21

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter

har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt har kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og fremtidig perspektiv

har kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser

har kunnskap om kristen tro og kulturarv har kunnskap om verdensreligionene og deres mangfold, om andre livssyn og filosofi har grunnleggende kunnskap om etiske modeller, om etikkens grunnlag i fellesverdier

og om veiledning i moralske valg har kunnskap om barns rettigheter, internasjonale konvensjoner samt lover og

forskrifter som regulerer barnehagedriften og annet arbeid knyttet til barn


kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med

barnehagens formålsbestemmelse kan formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for

markering av høytider og merkedager kan samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål kan stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokrati i praksis


kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg

har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen

kan samarbeide med barnas foresatte kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og gi etisk

veiledning har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse

sammenhengene til praksis

Studentene skal etter gjennomført emne kunne: forstå og forklare hvordan barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kommer til

uttrykk i styringsdokumenter nasjonalt og internasjonalt ha tilegnet seg et etisk begrepsapparat og kunne benytte etiske modeller som verktøy

for personlig vekst og refleksjon over egen verdiforankring samt å kunne drøfte mellommenneskelige spørsmål og formidle etiske idealer, holdninger og praksiser

hvordan religioner og religionens plass preger kultur og mangfold hvordan mangfold preger barnehagen med ulike menneskesyn, verdier og

oppfatninger og hvordan dette kan bli en styrke

22

forstå og forklare kjennetegn og endringer i barns oppvekstvilkår før og nå være kjent med barnehagens institusjonelle holdninger og praksiser kjenne til det særegne ved norsk barnehagekultur, samfunnskultur og hvordan andre

kulturer gir muligheter for vekst og inkludering av flerkulturelle perspektiver forstå og argumentere for hvorfor og hvordan en likeverdig og likestilt pedagogisk

praksis kan motvirke forskjellsbehandling

9. ArbeidsformerUndervisningen gir introduksjon til emnet og aktuelle læringsprosesser, studentenes eget arbeid med ulik litteratur gir grunnlag for felles diskusjoner og gruppearbeid.

Gjennom lærerstyrte og studentstyrte aktiviteter vil teoretiske tilnærminger bli løftet fram og dette vil munne ut i forskjellige typer læringssamarbeid gjennom oppgaver knyttet til erfaringer fra praksis, studentenes egenaktivitet og studentenes egne presentasjoner av teoretiske, praktiske, etiske og empiribaserte forskningsspørsmål (problemløsning og refleksjon). På denne måten vil læreprosessene være selvstendige, forskningsbaserte og praksisnære. Samtidig vil tematikkene gi teoretiske grunnlag for etterfølgende kunnskapsområder.


10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Obligatorisk tilstedeværelse på enkeltforelesninger, dette fremkommer av

semesterplan. En skriftlig gruppeoppgave hvor studentene skal løfte teoretiske perspektiver knyttet

til barnehagens hverdagsliv. Omfang 2000 ord (+/- 10%).



Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering

Individuell skriftlig eksamen

100 % 6 timer Ingen A – F


12. Litteratur/pensumBarne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Likestilling 2014 – Regjeringens

handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Oslo: Departementet. Ca. 100 s. Bø, I. (2011). Foreldre og fagfolk: Foreldrenes og samarbeidets vilkår (3. utg.). Oslo: Tano

Aschehoug. (Kap. 2, 7 og 9-12). 107 s.

23

Drugli, M. B. (2010). Vanskelige foreldresamtaler: Gode dialoger. Oslo: Cappelen. (s. 50 – 135). 85 s.

Eidhamar, L. G. (2002). Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 230 s.

Evenshaug, O., & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 17). 15 s.

Leer-Salvesen P., & Eidhamar L. G. (2008). Nesten som deg selv. Barn og etikk (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 160 s.

Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 - 8). 34 s. Sjøvik, P. (2007). Barn i sorg og barn i krise. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle:

Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 22 s.

Sødal, H. K. (2009). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (4. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 220 s.

Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Trondheim. Abstrakt Forlag AS. (Kap. 3 - 7). 97 s.

Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I Bunkholt, V. m.fl. (1996). Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. (s. 89 - 97). 8 s.

Öhman, M. (1996). Empati - gjennom lek og språk. Oslo. Pedagogisk Forum. (s. 31 - 49). 18 s.

Aarre, T., & Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Ca. 215 s.

SAMFUNNSFAG – ca 315 siderRLE – ca 610 siderPEDAGOGIKK – ca 386 sider





24

4. Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet, KKK, del AEmnekode:Antall studiepoeng: 30 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning


25





7. InnholdKunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk.

Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktisk-estetisk og teoretisk arbeid:

kreative læreprosesser lek og improvisasjon natur og kultur rom og materialitet kunst og estetisk erfaring

8. Læringsutbytte

KUNNSKAP har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid

innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling

har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer.

FERDIGHETERStudenten kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske

prosesser med og for barn kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring,

utforskning, skaperglede og lek kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner,

deriblant samiske og utforske disse i samspill med barn

GENERELL KOMPETANSEStudenten ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske

uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn.

26

forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen.

forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehage


Praktisk/estetisk gruppeprosjekt m. individuell karakter

50% 5 dager+30min

presentasjon

alle A-F


12. Litteratur/pensumTotalt 750 sider + tilleggslitteratur

Bakke, K., Jenssen, C., & Sæbø, A. B. (Red.). (2010). Kunst, kultur, kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagboklaget. (35s.)

Ese, K. (2007). Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og skole. Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s.

Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. 5 sider.Paulsen, B. (1994). Det skjønne. Ad Notam, Oslo: Gyldendal (kap 4 og 6). 14 sider.Steinsholt, K og H. Sommerro(red.)(2006). Improvisasjon. Oslo: N.W. Damm & Søn A/S.

Kap 1 og 2. og 11(45s).Sæbø, A. B. Drama i barnehagen(2010).Oslo: Universitetsforlaget.(228s).Sæther, M.& Angelo,E.(2012), Barnet og Musikken. Universitetsforlaget. Oslo. 190 s.Vist, Torill (2002). Musikken, en kulturell navlestreng. I I. Mjør (red.). Kulturbarnehagen.

Oslo: Det Norske Samlaget. 9 s.Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk. I S.

Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s.

Waterhouse, Ann- Hege Lorvik. I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.178 s




27


4. Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet, KKK, del BEmnekode:Antall studiepoeng: 30 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning


3. Semester5. og 6 semester i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning.


28



7. InnholdKunnskapsområdet Kunst Kultur Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk.

Kunnskapsområdet Kunst Kultur Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktisk-estetisk og teoretisk arbeid.

Danning og identitet Kommunikasjon og samspill

Kunst og estetisk erfaring8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

har innsikt i hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning

har kunnskap om kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst og kunstfaglige områder


kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn

kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek

kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner,

deriblant samiske og utforske disse i samspill med barn


ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske

uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn. forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns

utforskning og uttrykk, kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen.

forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehage

9. ArbeidsformerUndervisningen organiseres som gruppeundervisning, praktisk arbeid, veiledning, forelesninger, seminar, studentpresentasjoner og nettstøttet undervisning.

29

Observasjon, analyse, refleksjon og dokumentasjon knyttet til barns estetiske væremåter vektlegges. Praksis med praksisoppgave er integrert i kunnskapsområdet. Se kapittel om praksis.

10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Praktisk/estetisk kompetanse utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker.

Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning Repertoarperm. Individuell. Minst 20praktisk/metodiske sanger/leker/ aktiviteter 2 praktiske formingsoppgaver med refleksjon (1000 ord +/- 10%) Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par

med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (2000 ord +/- 10%).

Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er et vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet.


Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpemidler Karakter

Individuell skriftlig+ muntlig

50% 2500 ord (+- 10%)

5 dager + inntil 20 min

alle A-F


12. Litteratur/pensumTotalt ca 750 sider + tilleggslitteratur

Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Oslo: Pedagogisk Forum 134sBuaas, Ellen Holst(2002). Med himmelen som tak. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2,3. 60 s.Bølgan, Nina (2006): Temahefte om IKT i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, 39 sDahle, B., & Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I A. Korgstad, G. Hansen, K.

Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. 19 s.

Fotland, A. K. (2008). Kom, vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med toddlerne. I Drama 2-08 4 s

Gryte, M. A. (2012). Finnes det øyeblikk som ikke tar slutt? – estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 15s.

Guss, F. G. (1991). To magiske rom. I H. Reistad (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. 8 s. Guss, F. G. (2003). Teaterkunstens oldemor. I F. G. Guss. Lekens drama 2. Oslo: HiO rapport

2003 nr. 28.4 sHaabesland, A.Å.& Vavik, R.E. (2000) Kunst og håndverk- hva og hvorfor.Bergen:

Fagbokforlaget. 45 sHellesnes, J. (2002). Ein utdanna mann og eit danna menneske. I J. Hellesnes (2002)

Grunnane. Universitetsforlaget. (s. 47-73). 26 s.

30

Melberg, J. (2012). Min historie. Det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 17 s.

Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 siderOpddal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke. (2010).

Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1). 10 s.Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 sSamuelsen, A. M.(2003) Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget 24s.Sandnes, H. H. (2002). Den magiske posen der forteljingane bur. I I. Mjør (red.).

Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 sSeland, M. (2012). Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. I A.

Korgstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglig perspektiver på barnehagens fysiske miljø. s.115-127. 12 s.

Skogen, E., & Haugen, R. (2005). Motivasjon og selvbestemmelse. I E. Skolen (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 109-144. 35 s

Steinkjer, E. (2005). Små barn sanser med mer enn øynene- Om toddleren i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s

Stemshaug, M. (2012). Bruk av leketøy, materiell og bøker. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle. Oslo: Universitetsforlaget. 15 s

Sæbø, A. B. (2003.). Drama i barnehagen.55s Oslo: Universitetsforlaget.Stehouwer, G. (1998): Musikk mellom liten og stor. Norsk musikkforlag, Oslo. 80 sSømmer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten – nye

perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.). (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 23-58). 35 s

Trageton, A.(1997) Leik med materiale. Bergen: Fagbokforlaget.(22s.)Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: musikalske muligheter for

følelseskunnskap. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 15 s

Åberg, A., & Taguchi H. L..(2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 96-132). 28 s





31

5. Emnenamn: Språk, tekst og matematikk, STM, del AEmnekode:Studiepoeng: 30 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærarutdanning



4. StudierettStudentar som er tatt opp på barnehagelærarutdanninga ved Universitetet i Stavanger.

5. ForkunnskapskravIngen ut over opptak til Bachelorstudium – barnehagelærarutdanning.

6. Anbefalte forkunnskaparIngen spesielle forkunnskapar.

32

7. InnhaldKunnskapsområdet språk, tekst og matematikk, kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap knytt til tema relatert til språk, tekst og matematikk. Undervisninga byggjer på teoriar om barnelitteratur, språkutvikling og matematikkutvikling og gir kjennskap til diskusjonar om dokumentasjon og vurdering. I dette kunnskapsområdet vil ein òg ta for seg samanhengen mellom barnehage og skole når det gjeld språk, tekst og matematikk.

Kunnskapsområdet byggjer på faga norsk, matematikk og pedagogikk. Praksis inngår som en integrert del i kunnskapsområdet, og undervisninga skal tydeleggjere ein barnehagepedagogisk tilnærming og byggje på fagdidaktisk forskning.

• Språk og språkutvikling:o barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i

skoleno kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barno korleis barn utviklar faste språklege mønster (eit system for språklydar,

ordbøying og orddanning, eit setnings- og tekstsystem og omgrepsutvikling)o korleis barns uttrykksevne og kommunikative evner kan utvikle sego fleirspråklege barn og utvikling av norsk som andrespråko samspelet mellom munnleg og skriftleg språkutviklingo språksituasjonen i Norge og haldningar til språkleg variasjon

• Barnekultur, barnelitteratur og andre medietekstar:o barns eigne kulturuttrykko lokal, nasjonal og internasjonal tradisjonskultur (eventyr, mytar, gåter, rim,

regler, osb.)o barnelitteraturens framvekst, danningspotensial og samspel med andre mediero ulike typar barnelitteratur; t.d. forteljingar, dikt, peikebøker, biletbøker og

fagbøkero vurdering av barnelitteraturo formidling, litterære samtalar, forteljing og høgtlesingo kommersiell massekultur for barno barne-tv og/eller barnefilm

• Antall, rom og form:o barns utvikling av talomgrep, rom- og formforståing, logisk tenking og medvit

omkring målingo talsystem og den historiske utviklinga til tala o dei fire rekneartane o barns utvikling og tileigning av matematiske symbolo klassifisering og sorteringo barns problemløysing og løysningsstrategiar

• Samanhengen barnehage-skole:o problemløysande tilnærming til matematikkundervisningao lærarens undervisningskunnskap i matematikko barns skriftspråklege utvikling til og med sjuårsaldereno den første lese- og skriveopplæringao samarbeid og samtaler med føresetteo språklege samspelsmønstero inkluderande fellesskap i samband med overgangen frå barnehage til skoleo barnehagens rolle som del av utdanningsløpet

33

• Profesjonsutøvelse og fagdidaktikk:o barns sjølvoppleving og meistringo kvalitetar i kommunikasjonen mellom barnehagelærar og barno barnehagelærarens planlegging og barns medverknado tilrettelegging av eit stimulerande språk- og matematikkmiljø i barnehagen o barns møte med matematikk og matematiske utvikling gjennom digitale

verktøy, konkretiseringsmateriell og andre hjelpemiddelo formidling av barnelitteratur for å fremje barns allsidige danning og barnas

språklege utvikling gjennom musiske aktivitetaro litteratur- og kvardagssamtalen med små og større barno førebygging av lese- og skrivevanskar og matematikkvanskaro vurdering av kulturprodukt, fagdidaktisk materiell, læreprosessar, språk- og

matematikkmiljø for barno tilhøvet mellom barns eigen kultur og det pedagogiske arbeidet i barnehagen

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPEtter fullført studium skal studenten:

ha kunnskap om barns matematiske utvikling, barns munnlege og skriftlege språkbruk, deira språkutvikling og røynsler med fleire språk

ha kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrar frå munnlege tradisjonar og moderne tekst- og mediekulturar

ha kunnskap om kor viktig det er å utvikle positive haldningar til språkleg mangfald og matematikk

ha kunnskap om matematiske område som er relevante for barn, og om matematikk som verktøy for systematisk utforsking, problemløysing og tenking

ha kunnskap om verdien leiken og barns språklege miljø har for barnas tileigning av språk og matematikk

ha kunnskap om ulike kommunikasjons - og samspelsmønstre og kva tyding desse mønstra kan ha for barns høve til medverknad og læring

ha kunnskap om samanhengen mellom barnehage og skole når det gjeld språk, tekst og matematikk og faglege utfordringar knytt til denne overgangen

ha kjennskap til samisk forteljartradisjon

FERDIGHETER Etter fullført studium skal studenten:

kunne bruke kunnskap om kommunikasjon og samspel til å leie og leggje til rette for barns leik, undring og læring

kunne vurdere og leggje til rette for meiningsfulle og leikprega samspelssituasjonar knytt til matematikk og språk og der vaksne og/eller barn deltar

kunne observere, vurdere, leggje til rette for og følgje opp barns språk- og matematikkutvikling, dokumentere språk- og matematikkmiljøet i barnehagen og kunne gjere greie for korleis matematisk og språkleg utvikling heng saman med barns ulike matematiske og språklege miljø

kunne inspirere og støtte barn når dei utforskar munnlege og skriftlege sjangrar, matematiske problem, symbol og samanhengar

kunne organisere eit inkluderande og stimulerande læringsmiljø for matematisk og språkleg utforsking, forteljing og høgtlesing og kunne identifisere særskilte behov hos einskilde barn

34

kunne vurdere ulike kulturprodukt og fagdidaktisk materiell for barn og sikre kvalitet og kulturelt mangfald i tekstformidlinga i barnehagen

kunne stille seg kritisk vurderande til eigen didaktisk praksis kunne bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet

GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium skal studenten:

kunne reflektere over eigen kommunikasjon og samspel med barn ut frå eit yrkesetisk perspektiv.

kunne dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk kunne bidra i fagleg-pedagogiske diskusjonar med personalet, føresette og eksterne

samarbeidspartnarar og kunne vere aktiv i barnehagefaglege diskusjonar knytt til kunnskapsområdet

meistre norsk munnleg og skriftleg (bokmål og nynorsk) og kunne bruke språket kvalifisert i profesjonssamanheng

9. ArbeidsformerUndervisninga blir gitt i form av førelesningar, seminar, gruppearbeid og rettleiing. Faglærarane vil ikkje gå gjennom alt fagstoffet/pensum, så ein del av dette må studentane arbeide med på eiga hand.


10. Obligatorisk undervisningsaktivitetStudentane skal lage ei digital mappe som på ulike måtar skal støtte læreprosessen deira fram mot tileigning av læringsutbyttemåla. Mappa vil bestå av ei samling oppgåver som er tett knytt til undervisninga:

2 notat knytt til seminarinnlegg eller framlegg i verkstad. Gruppeoppgåver 2 refleksjonsnotat. Gruppeoppgåver 1 oppgåve med utgangspunkt i praksisfeltet 1 oppgåve knytt til nettbasert formidling

Det er obligatorisk deltaking på seminartimar og i alle timane knytt til emne samanhengen barnehage-skole. Dette vil gå fram av semesterplanane.

Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet.

Obligatorisk deltaking vurderast med godkjent/ikke godkjent.

11. Prøving og vurderingDen avsluttande vurderinga av kunnskapsområdet består av følgjande delar:

Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpe-middel

Karakter

2. Ein individuell skoleeksamen med hovudvekt på emne 1, 2, 4 og 5

30% 4 t ingen A - F

3. Ei munnleg prøve med hovudvekt 20% Inntil 30 ingen A - F

35

på emne 3, 4 og 5 min.

Dei to delane av prøvinga blir slått saman til éin endeleg karakter i kunnskapsområdet.


12. Litteratur/pensumBirkeland, T., & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen

Damm Akademisk. 165 s.Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere.

Kristiansand: Høyskoleforlaget. 287 s.Davidsen, H. S., Løge, I. K., Lunde, O., Reikerås, E., & Dalvang, T. (2008). MIO.

Matematikken -– Individet – Omgivelsene. Oslo: Aschehoug. 50 s.Fosse, T. (2012). Rom for matematikk - i barnehagen. Bergen: Caspar forlag. 137 s.Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. 320

s.Johansson, E. (under utgivelse). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i

barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Om lag 120 s.)Ulleberg, I. (2007). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 70 s.

Offentlege dokument og tilrådd lesnad:Høigård, A., Mjør, I., & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i

barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 60 s.Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo:

Kunnskapsdepartementet. 18 s.Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.NAFO, Foreldreutvalget for grunnskolen & Utdanningsdirektoratet (2006). Barn i

flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 12 s.

Solli, A. (2009). Få fram budskapet. I A. Solli (Red.). Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. (S. 137-153). Bergen: Fagbokforlaget. 16 s.

13. PrivatistarEmnet er ikkje ope for privatistar.


15. StudentevalueringDet blir gjennomført studentevalueringar etter rutinar for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS.

16. Ansvarleg fakultet og instituttDet humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærarutdanning.

36

5. Emnenamn: Språk, tekst og matematikk, STM, del BEmnekode:Studiepoeng: 30 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærarutdanning



4. StudierettStudentar som er tatt opp på barnehagelærarutdanninga ved Universitetet i Stavanger.

5. ForkunnskapskravIngen ut over opptak til Bachelorstudium – barnehagelærarutdanning.

6. Anbefalte forkunnskaparIngen spesielle forkunnskapar.

37

7. InnhaldKunnskapsområdet språk, tekst og matematikk, kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap knytt til tema relatert til språk, tekst og matematikk. Undervisninga byggjer på teoriar om barnelitteratur, språkutvikling og matematikkutvikling og gir kjennskap til diskusjonar om dokumentasjon og vurdering. I dette kunnskapsområdet vil ein òg ta for seg samanhengen mellom barnehage og skole når det gjeld språk, tekst og matematikk.

Kunnskapsområdet byggjer på faga norsk, matematikk og pedagogikk. Praksis inngår som en integrert del i kunnskapsområdet, og undervisninga skal tydeleggjere ein barnehagepedagogisk tilnærming og byggje på fagdidaktisk forskning.

• Språk og språkutvikling:o barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i

skoleno kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barno korleis barn utviklar faste språklege mønster (eit system for språklydar,

ordbøying og orddanning, eit setnings- og tekstsystem og omgrepsutvikling)o korleis barns uttrykksevne og kommunikative evner kan utvikle sego fleirspråklege barn og utvikling av norsk som andrespråko samspelet mellom munnleg og skriftleg språkutviklingo språksituasjonen i Norge og haldningar til språkleg variasjon

• Barnekultur, barnelitteratur og andre medietekstar:o barns eigne kulturuttrykko lokal, nasjonal og internasjonal tradisjonskultur (eventyr, mytar, gåter, rim,

regler, osb.)o barnelitteraturens framvekst, danningspotensial og samspel med andre mediero ulike typar barnelitteratur; t.d. forteljingar, dikt, peikebøker, biletbøker og

fagbøkero vurdering av barnelitteraturo formidling, litterære samtalar, forteljing og høgtlesingo kommersiell massekultur for barno barne-tv og/eller barnefilm

• Antall, rom og form:o barns utvikling av talomgrep, rom- og formforståing, logisk tenking og medvit

omkring målingo talsystem og den historiske utviklinga til tala o dei fire rekneartane o barns utvikling og tileigning av matematiske symbolo klassifisering og sorteringo barns problemløysing og løysningsstrategiar

• Samanhengen barnehage-skole:o problemløysande tilnærming til matematikkundervisningao lærarens undervisningskunnskap i matematikko barns skriftspråklege utvikling til og med sjuårsaldereno den første lese- og skriveopplæringao samarbeid og samtaler med føresetteo språklege samspelsmønstero inkluderande fellesskap i samband med overgangen frå barnehage til skoleo barnehagens rolle som del av utdanningsløpet

38

• Profesjonsutøvelse og fagdidaktikk:o barns sjølvoppleving og meistringo kvalitetar i kommunikasjonen mellom barnehagelærar og barno barnehagelærarens planlegging og barns medverknado tilrettelegging av eit stimulerande språk- og matematikkmiljø i barnehagen o barns møte med matematikk og matematiske utvikling gjennom digitale

verktøy, konkretiseringsmateriell og andre hjelpemiddelo formidling av barnelitteratur for å fremje barns allsidige danning og barnas

språklege utvikling gjennom musiske aktivitetaro litteratur- og kvardagssamtalen med små og større barno førebygging av lese- og skrivevanskar og matematikkvanskaro vurdering av kulturprodukt, fagdidaktisk materiell, læreprosessar, språk- og

matematikkmiljø for barno tilhøvet mellom barns eigen kultur og det pedagogiske arbeidet i barnehagen

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPEtter fullført studium skal studenten:

ha kunnskap om barns matematiske utvikling, barns munnlege og skriftlege språkbruk, deira språkutvikling og røynsler med fleire språk

ha kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrar frå munnlege tradisjonar og moderne tekst- og mediekulturar

ha kunnskap om kor viktig det er å utvikle positive haldningar til språkleg mangfald og matematikk

ha kunnskap om matematiske område som er relevante for barn, og om matematikk som verktøy for systematisk utforsking, problemløysing og tenking

ha kunnskap om verdien leiken og barns språklege miljø har for barnas tileigning av språk og matematikk

ha kunnskap om ulike kommunikasjons - og samspelsmønstre og kva tyding desse mønstra kan ha for barns høve til medverknad og læring

ha kunnskap om samanhengen mellom barnehage og skole når det gjeld språk, tekst og matematikk og faglege utfordringar knytt til denne overgangen

ha kjennskap til samisk forteljartradisjon

FERDIGHETER Etter fullført studium skal studenten:

kunne bruke kunnskap om kommunikasjon og samspel til å leie og leggje til rette for barns leik, undring og læring

kunne vurdere og leggje til rette for meiningsfulle og leikprega samspelssituasjonar knytt til matematikk og språk og der vaksne og/eller barn deltar

kunne observere, vurdere, leggje til rette for og følgje opp barns språk- og matematikkutvikling, dokumentere språk- og matematikkmiljøet i barnehagen og kunne gjere greie for korleis matematisk og språkleg utvikling heng saman med barns ulike matematiske og språklege miljø

kunne inspirere og støtte barn når dei utforskar munnlege og skriftlege sjangrar, matematiske problem, symbol og samanhengar

kunne organisere eit inkluderande og stimulerande læringsmiljø for matematisk og språkleg utforsking, forteljing og høgtlesing og kunne identifisere særskilte behov hos einskilde barn

39

kunne vurdere ulike kulturprodukt og fagdidaktisk materiell for barn og sikre kvalitet og kulturelt mangfald i tekstformidlinga i barnehagen

kunne stille seg kritisk vurderande til eigen didaktisk praksis kunne bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet

GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium skal studenten:

kunne reflektere over eigen kommunikasjon og samspel med barn ut frå eit yrkesetisk perspektiv.

kunne dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk kunne bidra i fagleg-pedagogiske diskusjonar med personalet, føresette og eksterne

samarbeidspartnarar og kunne vere aktiv i barnehagefaglege diskusjonar knytt til kunnskapsområdet

meistre norsk munnleg og skriftleg (bokmål og nynorsk) og kunne bruke språket kvalifisert i profesjonssamanheng

9. ArbeidsformerUndervisninga blir gitt i form av førelesningar, seminar, gruppearbeid og rettleiing. Faglærarane vil ikkje gå gjennom alt fagstoffet/pensum, så ein del av dette må studentane arbeide med på eiga hand.


10. Obligatorisk undervisningsaktivitetStudentane skal lage ei digital mappe som på ulike måtar skal støtte læreprosessen deira fram mot tileigning av læringsutbyttemåla. Mappa vil bestå av ei samling oppgåver som er tett knytt til undervisninga:

1 notat knytt til seminarinnlegg eller framlegg i verkstad. Gruppeoppgåver 1 refleksjonsnotat. Gruppeoppgåve 1 oppgåve med utgangspunkt i praksisfeltet

1 oppgåve knytt til nettbasert formidling Omfanget av gruppeoppgåvene vil vere på ca. 1000-2000 ord og dei individuelle oppgåvene vil vere på ca. 500-1500 ord. Innhaldet i dei enkelte oppgåvene vil bli nærare presisert i semesterplanane.

Det er obligatorisk deltaking på seminartimar og i alle timane knytt til emne samanhengen barnehage-skole. Dette vil gå fram av semesterplanane.

Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet.

Obligatorisk deltaking vurderast med godkjent/ikke godkjent.

11. Prøving og vurderingDen avsluttande vurderinga av kunnskapsområdet består av følgjande delar:

Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpe-middel

Karakter

1. Ein individuell heimeeksamen med 50% 3000 ord alle A - F

40

utgangspunkt i materiale frå praksisfeltet

(+/- 10) 3 dagar


12. Litteratur/pensumKompendium med artiklar:Bae, B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og

barn. Barn, 27(1), 9-28. 17 s.Berge, A., & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M.

Røthle (Red.). Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? (S. 182-194). Oslo: Universitetsforlaget. 12 s.

Birkeland, T. (1997). Barns kultur. I T. Birkeland & G. Risa (Red.), Barns kultur. (s. 9-16). 2. rev. utg. Oslo: Cappelen/LNU. 7 s.

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (Red.). Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (S. 43-72). Bergen: Fagbokforlaget. 15 s.

Cejka, D. A. (2009). Ansvar og makt: om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I A. Solli & L. Birkeland (Red.). Den skrivende førskolelærer. (S. 65-80). Bergen: Fagbokforlaget. 16 s.

Enli, G. (2010). Tv i hverdagslivet. I G. Enli, H. Moe, V. S. Sundet & T. Syvertsen (Red.). Tv – en innføring. (Kap. 12). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s.

Fauskanger, J., & Davidsen, H. S. (2009). Regning før og ved skolestart. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (Red.). Å regne i alle fag. (S. 34-43). Oslo: Universitetsforlaget. 10 s.

Fauskanger, J., Bjuland, R., & Mosvold, R. (2010). "Eg kan jo multiplikasjon, men ka ska eg gjørr?" – det utfordrende undervisningsarbeidet i matematikk. I T. Løkensgard Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.). Ny som lærer - sjansespill og samspill. (S. 99-114). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. 15 s.

Høigård, A. (2012). Er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? Under utdanning, 3, (under utgivelse). 3 s.

Kibsgaard, S., & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3). 16 s.

Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring – tilpassing og motstand. I T. Korsvold & B. Bae (Red.). Barndom – barnehage – inkludering. (S. 55-75). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s.

Mjør, I. (2002a). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I I. Mjør et al. (Red.). Kulturbarnehagen. (S. 14-24). Oslo: Samlaget. 11 s.Finnes også som e-bok.

Mjør, I. (2002b). Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I I. Mjør et al. (Red.). Kulturbarnehagen. (S. 133-134). Oslo: Samlaget. 12 s. Finnes også som e-bok.

Mjør, I. (2004). Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion, 1, ikke paginert. 4 s.Mjør, I. (2012, 10. august). Digitale barn – kva står på spel? I Bergens Tidende. Hentet 17.

oktober 2012, fra http://blogg.bt.no/preik/2012/08/10/digitale-barn-kva-star-pa-spel/ 1 s.

Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. 19 s.

41

Pettersvold, M., & Østrem, S. (2012). Det glemte personvernet. I Mestrer, mestrer ikke: Jakten på det normale barnet. Siggerud: Res Publica. 15 s.

Romøren, R. (1997). ”Det er blå himmel i dag”, sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I T. Birkeland & G. Risa (Red.). Barns kultur. (S. 121-136). Oslo: Cappelen/LNU. 16 s.

Rønning, G. S. (1996). Rammeplan for barnehagen, hva så. Kristiansand: Høgskoleforlaget. 27 s.

Sandvik, M. (2012). «Skal vi ta eventyr eller tegne?» Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklig barnegrupper. I H. Jæger & J. K. Torgersen (Red.). Medialisert barndom. (S. 66-89). Oslo: Universitetsforlaget. 35 s.

Storm-Larsen, A. (2002). Når Disney-film blir barnebok – et kritisk blikk på spin-off-bøkene I I. Mjør et al. (Red.). Kulturbarnehagen. (S. 119-132). Oslo: Samlaget. 14 s. Finnes også som e-bok.

Törefors, J. (1998). För allt smör i Småland. Nämnaren, nr. 3, 32-36. 6 s.Ulin, B. (1996). Att starta med problem. Nämnaren, nr. 3, 39-43. 5 s.Uri, H., Husby, O., Tonne, I., & Vestad, J. P. (2008). Snakk om språk! Oslo:

Universitetsforlaget. (S. 73-81) 10 s.Vollan, V. (2010). Med geit for g – kritiske blikk på læremidler for de minste. I D. Skjelbred

& B. Aamotsbakken (Red.). Faglig lesing i barnehage og skole. (S. 261-278). Oslo: Novus forlag. 17 S.

Østrem, S. (2007). Hva betyr «det tredje» for barnet som subjekt? Om betydningen av å diskutere barnehagens faglige innhold og etiske forankring. Barnehagefolk, nr 3, 12-26. 13 s.

Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus

Offentlege dokument og tilrådd lesnad:Høigård, A., Mjør, I., & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i

barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 60 s.Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo:

Kunnskapsdepartementet. 18 s.Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.NAFO, Foreldreutvalget for grunnskolen & Utdanningsdirektoratet (2006). Barn i

flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 12 s.

Solli, A. (2009). Få fram budskapet. I A. Solli (Red.). Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. (S. 137-153). Bergen: Fagbokforlaget. 16 s.

13. PrivatistarEmnet er ikkje ope for privatistar.

42


15. StudentevalueringDet blir gjennomført studentevalueringar etter rutinar for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS.

16. Ansvarleg fakultet og instituttDet humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærarutdanning.

6. Emnenavn: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, LSUEmnekode:Antall studiepoeng: 15 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning


3. Semester6. semester i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning.




7. InnholdI kunnskapsområdet LSU, med fagene pedagogikk og samfunnsfag, er fokuset pedagogisk ledelse i barnehagen. Dette innebærer arbeid med kvalitetsutvikling, veiledning og læreprosesser.

Ledelse i barnehagen:

43

o problematisering av ledelsesbegrepet i barnehagekonteksto ulike perspektiver på ledelseo ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Veiledning og ledelse av læringsprosesser i barnehagen:o barnehagen som lærings- og utviklingsarenao forskningsmetodero utviklingsarbeido demokratiske prosesser i barnehagen

Samarbeid med foresatte og eksterne instanser:o tverretatlig samarbeido foreldresamarbeid

Pedagogisk praksis og refleksjon:o praktisk erfaring med lederrolleno utforske og dokumentere egen lederrolle

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om barnehagens historie, kultur og egenart, lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner

har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid

har kunnskap om ledelse og veiledning av mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger

har kunnskap om makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen

har kunnskap om samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale


kan vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid og pedagogisk arbeid med barn, personale og foresatte

kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen

har ferdigheter til selvstendig og i samarbeid med andre å planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid

kan ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser

kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk


kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis

har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale

kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere

44

kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid

kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

9. ArbeidsformerUndervisning vil bestå av forelesning og seminar.

I emnet vektlegges studentenes evne til selvstendighet i form av muntlige presentasjoner, diskusjoner og evne til samarbeid. Presentasjon og bearbeiding av fagtekster er en arbeidsform. Studentene skal demonstrere ferdigheter i systematisk observasjon som grunnlag for utvikling av egen lederrolle i barnehagen.


10. Obligatorisk undervisningsaktivitetI undervisningen legges det blant annet vekt på evnen til kritisk refleksjon. Evnen oppøves i diskusjoner der studentene anvender ulike begrepsapparater. I undervisningen vil studentene også møte et mangfold av arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i barnehagelærergjerningen. Det kreves minimum 80% tilstedeværelse.


11. Prøving og vurderingIndividuell skriftlig hjemmeoppgave som bygger på refleksjoner og teoretiske perspektiver fra lederpraksis. Teller 50 %. Gradert karakter (A-F).

Individuell muntlig eksamen. Omfang ca. 30. min. Forsvar og utdypning av den skriftlige hjemmeoppgaven, kombinert med spørsmål knyttet til pensum. Teller 50 %. Gradert karakter (A-F).

Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering

Individuell skriftlig hjemmeoppgave

50 % 2500 ord(+/- 10 %) 3 dager

Alle A-F

Individuell muntlig eksamen

50 % Inntil 30 min. Ingen A-F


12. Litteratur/pensumTotalt ca. 888 sider (pedagogikk ca. 564 sider, samfunn ca. 224 sider, felles prosjekt 100 sider).

Ledelse, kvalitetsutvikling, veiledning og læreprosesser:Bjerkestrand, M., & Pålerud, T. (Red.). (2010). Førskolelæreren i den nye barnehagen- fag

og politikk. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 6 & 7). 34 s.Bridges, W. (2012). Managing transitions. Making the most of change. 3rd edition. London &

Boston: Nicolas Brealey Publishing. (Kap.1). 7 s.

45

Broström, S. (2011). Børnehaven formål – et kritisk blikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2). 10 s.

Børhaug, K., & Lotsberg, D. Ø. (2010). Barnehageledelse i endring. I Nordisk barnehageforskning 3(3), pp. 79-94. Url: http://www.nordiskbarnehageforskning.no/ 16 s.

Fuglestad, O. L., & Lillejord, S. (Red.). (1997). Pedagogisk ledelse- et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3 og 4). 36 s.

Høst, T. (2009). Ledelse- en helhetlig modell. Oslo: Universitetsforlaget. 89 s.Johansen, H. K., & Nylehn, B. B. (2004). Samfunnsfaglige perspektiver på barnehagen:

institusjonell utvikling, ledelse og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. 224 s.Johnsen, E., Vanebo, J. O., & Busch, T. (1995). Ledelse av ledelsesprosessen. Oslo: Tano.

120 s.Molander, A., & Terum, L. I. (Red.). (2010). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

(Kap. 19: Profesjon og identitet og kap. 20: Profesjoner og karrierer) 23 s.Mørkeseth, E. I. (2012). Læringskultur i barnehagen i møte mellom «folkelig»

oppdragelseskultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 20 s.

Schei, S. H., & Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 – 7). 90 s.

Sjøvik, P. (Red.). (2007). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2 og 11). 38 s.

Strand, T. (2010). Ledelse, organisasjon og kultur. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1 & 2). 80 s.

Prosjekt: Barnevern, forebygging, vold og seksuelle overgrep (100 sider) Heltne, H., & Steinsvåg, P. Ø. (Red.). (2011). Barn som lever med vold i familien: Grunnlag

for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1 & 3). 19 s.Hærem, E., & Aadnesen, B. (2008). Barnevernets undersøkelse. (2.utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. (Kap. 2). 23 s.Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrking og håp? Oslo:

Gyldendal akademiske. (Kap. 7-8). 25 s.Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Otta:

Universitetsforlaget. (Kap. 1-2). 33 s.





46

7. Emnenavn: BacheloroppgaveEmnekode:Antall studiepoeng: 15 Emne i Bachelorstudium – barnehagelærerutdanning




5. ForkunnskapskravStudenten må ha bestått det/de kunnskapsområdet/ene eller fordypningen bacheloroppgaven knyttes til.


7. InnholdBacheloroppgaven skal være profesjonsrettet og bygge på kunnskap fra ett eller flere av kunnskapsområdene og/eller fordypningen. Arbeidet med bacheloroppgaven skal øve

47

studenten i å planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer.

I tillegg til selvstendig arbeid med bacheloroppgaven, inkluderer emnet undervisning i vitenskapsteori, forskningsetikk og metoder/arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid.

8. Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i barnehageforskning• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av

virksomhet i og omkring barnehage• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i barnehagens

virksomhet • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for

barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet


• kan sette seg inn i relevant forskning om barns lek, læring og utvikling og hvilken betydning dette kan ha for pedagogisk arbeid med barn og for barns læring

• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave

• har tilegnet seg ferdigheter i akademisk fremstilling• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det

belyser en problemstilling


• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål på barnehagefeltet, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle fagstoff på en overbevisende måte

• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til

nytenkning og innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor

utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer

9. ArbeidsformerBacheloroppgaven skal utvikles og skrives under veiledning av faglærer(e). Studentene skal delta i et oppstartseminar med undervisning om metode og vitenskapsteori samt et midtveisseminar der studenten presenterer eget arbeid med bacheloroppgaven. Hensikten med oppstartsseminaret er å utvikle og få respons på oppgaveskisse for bacheloroppgaven. Oppgaveskissen videreutvikles og leveres inn for godkjenning innen oppgitt frist.

Studentene vil, i tillegg til respons på seminarene, få 3 veiledninger à 30 min. av faglærer(e).

10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Deltagelse på oppstartseminar og midtveisseminar. Deltagelse i veiledning i forhold til veiledningsplan.

48



Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler VurderingIndividuell skriftlig bacheloroppgave

100 % 8000 ord (+/- 10 %)

Alle A-F


12. Litteratur/pensumTotalt ca. 900 sider.

I tillegg til obligatorisk pensum om vitenskapsteori og ulike metoder skal studentene, i samråd med veileder, legge opp relevant selvvalgt litteratur i forhold til bacheloroppgaven.

Christoffersen, L., & Johannesen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag. 155 s.

Gudmundsdottir, S. (1992). Den kvalitative forskningsprosessen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 5. (S. 266-276). 11 s.

Halvorsen, E. M. (2007). Kunstfaglig og pedagogisk FoU. Nærhet. Distanse. Dokumentasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (S. 21-31 & 138-150). 23 s.

Kvernbekk. T. (2001). Erfaring, praksis og teori. I T. Kvernbekk (Red.). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal. (S. 146-162). 17 s.



15. StudentevalueringDet blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultetet ved UiS.


49

Praksis Emnekode:

InnledningUtdanningen skal ha en integrert og helhetlig profil ved at faglige, pedagogiske og praksisrelaterte relasjoner blir sett i sammenheng. Utdanningen skal danne grunnlag for profesjonsutøvelse og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærere, pedagogikklærere, praksislærere, barnehageledere og studentene deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. For at studentene skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studentene er aktive deltakere i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og kunnskapsområdene. Studentene får muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesrettet karakter. Utdanningen blir dermed en tilegning av kunnskap som angår studentenes identitetsutvikling.

Utdanningen skal sikre samspill mellom: faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse yrkesetisk refleksjon endrings- og utviklingskompetanse

Praksis gir ikke studiepoeng. Praksis må være bestått for å få vitnemål som barnehagelærer.

50

PraksisperiodeneVed Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 100 dager i praksis i løpet av studietiden.

Praksis organiseres etter følgende inndeling:

1. år 2. år 3. år 4. år

20 dager 30 dager* 25 dager 25 dager

* 5 dager overgang barnehage - skole

Praksis 1.trinn Praksis første studieår knyttes til kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring (BULL), og Natur, helse og bevegelse (NHB).

Læringsutbytte:Studenten

kan lede pedagogiske aktiviteter og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser

kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning

kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og fremstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte

kan reflektere over og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiver i arbeidet med helse, natur og bevegelse

kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning

kan planlegge, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, hvile, varierte måltider og god hygiene for barn i barnehagen

kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte

kan utforske naturen og eksperimentere med fenomener i den fysiske verden og med hverdagsteknologi sammen med barn

kan velge og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og bruke lokale naturressurser

kan vurdere risiko av lekemiljø og sammen med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen samt legge til rette for barns risikomestring

InnholdPraksis skal gi erfaringer med å bruke teori som grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til individ, relasjoner og system. Studenten skal planlegge, vurdere og gjennomføre ulike lekaktiviteter. Studenten skal legge til rette for barns lærings- og utviklingsprosesser i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Pedagogisk dokumentasjon benyttes aktivt som ressurs i planlegging, vurdering og nyskaping av arbeidet i barnehagen. Studenten skal i praksis lære hvordan barn gjennom undring, utforsking og utfordrende lek i ulike miljø, kan ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

51

ArbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Det skal gjennomføres minst 5 individuelle lederdager.

Obligatorisk undervisningsaktivitetPraksisoppgave. Omfang 1500 ord. Vurdering: godkjent/ikke godkjent.

Prøving og vurderingGodkjent praksisoppgave og bestått praksisperiode er et vilkår for å få endelig vurdering i praksis.

Praksis 2. trinnPraksis andre studieår knyttes til kunnskapsområdene Språk, tekst og matematikk (STM), Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRE) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK).


har kunnskap og erfaring i rollen som pedagogisk leder kan lede barn og voksne i pedagogiske prosesser kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med

barnehagens formålsbestemmelse kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kan formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for

markering av høytider og merkedager kan samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål kan stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokrati i praksis kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring,

utforsking, skaperglede og lek kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og

kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige

håndverkstradisjoner, deriblant samiske, og utforske disse i samspill med barn er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling og

læring i arbeid med barnehagens innhold

InnholdPraksis skal gi studenten innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner, og estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. I praksis skal studenten arbeide med kunstpedagogiske prosesser med og for barn. I praksisopplæringen skal studenten få kjennskap til etisk og filosofisk grunnlagstenkning. Dette skal bidra til kritisk og etisk refleksjon, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte.

ArbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praktisk arbeid og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.


52

Obligatorisk undervisningsaktivitetPraksisoppgave. Omfang 1500 ord. Vurdering: godkjent/ikke godkjent.


Praksis 3. trinn Praksis tredje studieår knyttes til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), Språk, tekst og matematikk (STM) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK).


kan vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid og pedagogisk arbeid med barn, personale og foresatte

kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen

kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid

kan ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med endrings-, utviklings- og læringsprosesser

kan reflektere kritisk over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk

kan organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing og sikre kvalitet og kulturelt mangfold i barnehagens tekstformidling

kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling

kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger

kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet

InnholdPraksis skal gi studenten erfaringer med pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser skal integreres i praksis, samt bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid. I praksis skal studenten arbeide med språklige og matematiske aktiviteter gjennom barns lek og utforsking.

ArbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgave og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.


Obligatoriske undervisningsaktivitetPraksisoppgave. Omfang 1500 ord. Vurdering: godkjent/ikke godkjent.


53

Praksis 4. trinn Praksis fjerde studieår knyttes til fordypning og bacheloroppgave.

LæringsutbytteStudenten

kan se fordypningsemnets rolle i barnehagen kan bruke fordypningsemnet i barnehagen

InnholdInnholdet i fordypningspraksis vil være forankret i den faglige fordypningen studenten har valgt for sitt studium i dette semester.

ArbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Obligatorisk undervisningsaktivitetPraksisoppgave. Omfang …….. ord. Vurdering: godkjent/ikke godkjent.


Formelle retningslinjer for praksis

Innledning«Praksis skal sikre heilskap og samanheng mellom studia til studentane på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom dei ulike læringsarenaene.

Forskrifta slår fast at praksis skal vere integrert i alle kunnskapsområda og i fordjupinga. I programplanane skal læringsutbytteformuleringane styre mål, innhald og arbeidsmåtar i praksis. Institusjonen skal syte for at studentane sine erfaringar og problemstillingar frå barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglege perspektiv i dei einskilde kunnskapsområda. Dette skal bidra til å gje studentane både eit erfarings- og eit forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga. Heilskap og samanheng i utdanninga føreset at faglærarar, pedagogikklærarar, praksislærarar, barnehageleiarar og studentar deltek i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.» (Nasjonal retningslinjer for rammeplan for barnehagelærerutdanning, s. 8).

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket. Studentene skal gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Retningslinjer

PraksisbarnehagerPraksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager.

Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom

54

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom IBU og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Det vil bli satt krav om 15 studiepoeng veilederkurs for praksislærer.

Praksis i utlandet Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.

TaushetspliktI praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for barnehagelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter).

PolitiattestI henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres i ekspedisjonen i 2. etasje, A-fløyen i Hagbart Line-huset. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år må studentene levere inn en ny politiattest.

ReiseutgifterI forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke.

Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator.

Praksisplass

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser.

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn: der de selv har jobbet der de har egne barn der nære slektninger er tilsatt

Klagerett og klagefrist

Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på www.uis.no.

55

Regler og prosedyrer 1. Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogrammet som

universitetet setter opp for hele studieløpet.2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan

innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår.

4. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistiske fakultet (vedlegg 2).

5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått.

All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it’s learning i «Praksisnettverk».

«Praksisnettverket» er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studenter som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet.

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk.

Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøte, praksisforberedelser og praksisetterarbeid. Studenter som overskrider krav om obligatorisk tilstedeværelse, må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, praksisforberedelser eller praksisetterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for barnehagelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning.

I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.

I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studentene ikke melder seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Dette vil få konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før første praksisdag. Søknaden leveres til praksiskoordinator.

Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som barnehagelærer ved UiS.

56

PraksisoppgaverPraksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ikke godkjent på praksisoppgaver, vil få mulighet til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk per oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven.

Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått bestått tidligere praksis, skal få alternative/erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.

Informasjon til personalet og foresatte i praksisbarnehagenStudentene har ansvar for å informere personalet og barnas foresatte om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres av faglærere til studentene og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal blant annet inneholde et bilde av studenten.

ArbeidstidStudentenes arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studentene skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studentene skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studentene kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studentene de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager.

Studenters fravær eller permisjon i praksisPraksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse.

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fravær innenfor denne grensen regnes som ”gyldig”, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

Er studentens fravær høyere enn 20 prosent skal praksislærer gi melding til Institutt for barnehagelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 prosent i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den bestått. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og IBU, og bygger på en helhetlig vurdering.

Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode og maksimum for tre sammenhengende dager (man kan ikke dele egenmeldingen opp over tre separate dager). Fravær ved sykdom utover maksimum tre sammenhengende dager dokumentert ved egenmelding, må dokumenteres med legeerklæring. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.

57

Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.

Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil ikke praksisperioden bli bestått, og studenten bli registrert med et praksis/prøvingsforsøk.

I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator.

AvspaseringDersom studentene deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, for eksempel personalmøter, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studentene og/eller praksislærerne kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag.

Møter i universitetets styringsorganerStudentene har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd og trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader.

Praksislæreres fravær eller permisjon i praksisDersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt.

Møter i forbindelse med praksisperiodeneForarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere.

Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.

Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på it’s learning i «Praksisnettverket».

Drøftingsforum gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studentene i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.

Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

58

Praksisbesøk finner sted i barnehagene og er et møte mellom faglærer, praksislærer(e) og student(er). Faglæreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer faglærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Faglæreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.

Praksislærerdag er en møtedag for praksislærerne ved IBU. I løpet av studieåret organiseres det 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Samarbeid og dialog mellom praksisfeltet og universitetet er en av hovedmålsettingene ved disse møtene.

Forum for didaktisk refleksjon (FDR) er et obligatorisk møte mellom IBU og praksislærere (tilhørende den aktuelle praksisperioden) hvor faglærere i den aktuelle praksisperioden informerer om fagets innhold og forventninger til studentene i påfølgende praksisperiode.

Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv.

Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksisopplæringen ved Institutt for barnehagelærerutdanningen.

Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordelingIBU og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Praksisbarnehager, praksislærere, faglærere og studentene må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for barnehagelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studentene og praksislærerne via «Praksisnettverk» på it’s learning ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.

Praksisbarnehagens ansvar v/styrer legge til rette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler

som gjelder i følge samarbeidsavtale med UiS koordinere praksisaktiviteten i barnehagen informere barnehagens ansatte om studentenes praksis finne vikar ved praksislærers sykdom sende refusjonsregning organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og

andre møter

Praksislærers ansvar legge til rette for at avdelingen blir en god læringsarena for studentene være en god rollemodell for studentene skrive veiledningskontrakt med studentene veilede studentene i det daglige og i formelle ukentlige samtaler veilede studentene i arbeid med skriftlige oppgaver

59

ivareta den formelle ledelsen også når studentene leder oppgaver se til at studentenes arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen delta i drøftingsforum vurdere studentene, foreta midtveis- og sluttvurdering ved gradering bestått/ikke

bestått samarbeide med faglærere, pedagogikklærere og studenter om å planlegge og

bearbeide studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden delta under praksisbesøk fra universitetet delta på praksislærerråd

Faglærers ansvar samarbeide om studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden vurdere skriftlige oppgaver avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehagene/studentene gjennomføre praksisbesøk, ved behov skrive rapport fra praksisbesøkene delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum

Pedagogikklærers særlige ansvar i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et

overordnet ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen

lede og gjennomføre drøftingsforum delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder

Studentenes ansvar samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i

praksisperioden være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne

læringsprosesser sette seg inn i regler, rutiner og barnehagens årsplan overholde taushetsplikt skrive kontrakt med praksisbarnehagen holde seg orientert vedrørende informasjon gitt fra universitetet om studenters

arbeid i praksis ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og

vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen sette seg inn i rammer og vilkår for praksis levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av hver

veiledningssamtale skrive refleksjonsnotat etter lederdager til bruk i veiledning med praksislærer

Praksisadministrasjonens ansvar ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden fordele praksisplasser svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale svare på prinsipielle spørsmål angående praksis være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og

praksisbarnehage

60

innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativt studieprogram for praksis

gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne sørge for behandling av refusjonskostnader i forbindelse med praksis samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til

registrering

Veiledning i praksisperioden

VeiledningPraksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærere og pedagogikklærere ved IBU og praksislærere og barnehageledere. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av studentens forståelse av praksis og teori sett som helhet. Praksislærer bistår studentene i å utvikle økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Praksislærer skal bidra til at studentene får et overordnet blikk over barnehagens innhold og hverdagsorganisering. Veiledningen skal gi refleksjoner som stimulerer til at studentene kan se seg selv som en ansvarsbevisst barnehagelærer.

Studentenes utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentenes egne erfaringer, undring og kritisk refleksjon.

Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer per uke prer student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om veiledningstiden er tilstrekkelig og vurderer hvordan veiledningstiden skal disponeres. Selv om behovet for veiledning blir større, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.

Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

VeiledningsgrunnlagDet kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning.

Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.

61

Veiledningen skal inneholde følgende elementer veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første

praksisuke ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et

veiledningsgrunnlag studenten presenterer sine mål for videre utvikling vurdering av studentens arbeid i praksisperioden

Vurdering av praksisPraksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for barnehagelærerutdanning.

Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Studentene skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studentene skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studentene.

Løpende tilbakemelding/vurdering

Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studentene en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.

Midtveisvurdering

Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studentene. Midtveisvurdering skrives etter at studentene har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.

Oppnår studentene vurderingen bestått, arkiveres midtveisvurderingen i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studentene vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

Sluttvurdering

Sluttvurdering foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studentene har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

I. Vurdering av studentens praksis.II. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne

delen av vurderingsskjemaet skal studentene legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode.

I forbindelse med neste praksisperioden skal studentene presentere sine mål for videre utvikling. Studentene skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering /råd fra forrige praksisperiode og studentenes egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig hvor det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument. Dokumentet kan ikke brukes som en bekreftelse på studentenes erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

62

Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksis

Studentene får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentenes gjennomføring av praksis etter den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.

Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis

Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Dersom studenten får vurdering ikke bestått i praksis, skal dette formidles skriftlig til studenten i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.

Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for barnehagelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes.

Aktuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.

Studenter som får ikke bestått etter endt praksis, blir innkalt til samtale med praksiskoordinator og pedagogikklærer.

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis

Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i programplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ ikke bestått i praksis. I tillegg må faglærer ha vurdert studentens praksisoppgave til godkjent. Studenter som får vurderingen ikke bestått i praksis, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave.

Vurderingskriterier

Studentenes arbeid i praksis skal vurderes ut fra de fem kompetanseområder som beskrives under. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode. Det vektlegges kritisk refleksjon, progresjon og kontinuerlig profesjonell utvikling av studentenes profesjonsforståelse. Studentene skal vise tydelig ledelse av barnegruppen, ansatte og foresatte.

63

Faglig kompetanse

Denne kompetansen krever at studentene har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt tilknyttet barnehagelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til de ulike kunnskapsområdene. Studentenes arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.

Didaktisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studentene kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske aktiviteter i samsvar med barnehagens planverk. Studentene skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.

Sosial kompetanse

En barnehagelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med sin egen sosiale kompetanse, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.

Studentene skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.

Yrkesetisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer at studentene må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foresatte og ansatte i praksisbarnehagen. Studentene skal vise evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket.

Endrings- og utviklingskompetanse

Denne kompetansen innebærer studentenes evne til å se barnehagehverdagens kompleksitet. Studentene skal være åpen for endring og nytenkning omkring det pedagogiske arbeid i barnehagen. Studentene skal få innblikk i styrers arbeid, barnehagen som virksomhet og barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid.

Studentenes arbeid i praksis

Praksis - profesjonsutøvelse

Begrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

64

I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. Det er viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik aldre, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.

Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.

Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må gi erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.

Foresatte- og personalsamarbeid er viktig del av praksis.

Studentene må, så fremt det er mulig, være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuellveiledning og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Studentene må også få være til stede på foresatte-samtaler, dersom dette er mulig.

Mye av arbeidet må knyttes direkte til arbeid med barn, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.

Studentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.

Lederdager

Studentene må i løpet av studiet gjennomføre minst 18 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barn i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Lederdagene skal gjennomføres individuelt.

Studentene skal skrive refleksjonsnotat etter lederdagene til bruk i veiledning med praksislærer.

65

Lenker Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-

rammeplan-for-barn.html?id=684087Forskrift om eksamen/prøving ved UiS: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.htmlReglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet (finnes på it’s learning under

HF)Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-

06_jga_brev_og_vedlegg.pdfKunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaverhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/

KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdfKunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene.http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---

rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148Lov om barnehager : http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html

66

¦rerut… · web viewkunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet...

Documents