Finansdepartementet sendte den 11. april 2013 forslag om regler om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap på høring. Den 14. oktober 2013 ble regje-ringens forslag til statsbudsjett for 2014 offentliggjort. Statsbudsjettet inkluderte et revidert forslag til regelsett for be-grensning av fradrag for renter i interes-sefellesskap, som foreslås inntatt som en ny § 6-41 i skatteloven. Reglene slik de nå er foreslått innebærer i korthet at netto rentekostnader som betales mellom nær-stående selskaper som overstiger 30 % av

”skatte-EBITDA”, ikke tillates fradragsført i det aktuelle inntektsår.

I dette nyhetsbrevet skal vi kort redegjøre for regjeringens forslag og hvilken be-tydning dette vil kunne ha for eiendoms-selskaper, herunder ved kjøp og salg av SPV-selskap.

Vi påpeker at den påtroppende regje-ringen vil komme med sitt reviderte statsbudsjett for 2014 om noen uker, og det er uklart hvorvidt den nye regjeringen

vil foreslå endringer i forslaget fra Stoltenberg-regjeringen.

VirkeområdeRentefradragsbegrensningen skal blant annet gjelde for aksjeselskaper og del-takerlignede selskaper, samt andre sel-skaper som regnes som selvstendige skat-tesubjekter. I dette nyhetsbrev vil vi for enkelthets skyld omtale aksjeselskaper.

Beregningsgrunnlag og rentefra-dragsrammenReglene innebærer at årlig netto ren-tefradrag som overstiger 30 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse – en såkalt ”skatte-EBITDA” – avskjæres.

RENTEFRADRAGSBEGRENSNING– problematisk for eiendomsselskaper

I statsbudsjettet som ble fremlagt den 14. oktober 2013 er det inntatt forslag om rentefradragsbegrensninger som innebærer at mange eiendomsselskaper ikke får skatterettslig fradrag for samtlige rentekostnader. Dette vil medføre et økt skattbart overskudd, og høyere skattebelastning. Anvendelsesområdet er vidt, og unntakene begrenset. Mange bør vurdere restrukturering av finansier-ingen og eventuelt selskaps-rettslige omstruktureringer for å unngå store økonomiske effekter.

NYHETSBREVOKTOBER 1013

Utgitt av WIKBORG REIN Oktober 2013Skrevet av Anders Myklebust

Wikborg, Rein & Co.

Advokatfirma M.N.A. International Law Firm

Kronprinsesse Märthas plass 1 PO Box 1513 Vika NO-0117 OsloNorway

Tel +47 22 82 75 00 Fax +47 22 82 75 01 oslo@wr.no www.wr.no

Den beregnede begrensningen i rente-fradraget omtales i det følgende som ”rentefradragsrammen”.

Ved beregning av rentefradragsrammen skal det tas utgangspunkt i det enkelte sel-skaps skattemessige alminnelige inntekt, eller udekket underskudd, før eventuell rentefradragsbegrensning. Beregningen skjer på selskapsnivå, og er således ube-rørt av om det enkelte selskap inngår i et konsern eller ikke. Netto rentekostnader (resultatet av samtlige rentekostnader og -inntekter i det enkelte selskap) og skatte-messige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget.

Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at ved beregningen av ”skatte-EBITDA” skal utgangspunktet tas i sel-skapets alminnelige inntekt. Skattefrie inn-tekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38, inngår ikke i alminnelig inntekt. Inntekter under fritaksmetoden vil så-ledes ikke øke fradragsrammen. For et holdingselskap som kun eier aksjer i dat-terselskaper og således kun mottar inn-tekter under fritaksmetoden, vil rentefra-dragsrammen kunne bli svært lav.

Konsernbidrag som er gitt eller mottatt med skattemessig effekt vil imidlertid inngå i beregningsgrunnlaget, slik at det kan gis konsernbidrag som vil påvirke rentefradragsrammen.

Det er også verdt å merke seg at adgangen til å benytte fremførbart underskudd for å begrense effekten av rentefradragsbe-grensningen er sperret. Dersom eksem-pelvis et selskap har 0 i alminnelig inntekt i et inntektsår som følge av et fremførbart underskudd, men rentefradragsbegrens-ningen slår inn og medfører at selskapet ikke får fradrag for eksempelvis MNOK 3 av betalte renter, så vil alminnelig inn-tekt i selskapet settes til MNOK 3. Dette selv om selskapet eller andre konsernsel-skaper (skattekonsern) skulle ha ytterli-gere fremførbart underskudd. Fremførbart underskudd kan ikke benyttes for å ”nulle

ut” den positive alminnelige inntekten som rentefradragsbegrensningen har skapt. Det er således ikke adgang til å ”til-leggsfremføre” underskudd etter at fra-dragsbegrensningen er gjennomført.

Når beregningsgrunnlaget for fradrags-rammen er etablert for det enkelte sel-skap, vil rentefradragsrammen utgjøre 30 % av selskapets beregningsgrunnlag. Dersom netto rentekostnader overstiger rentefradragsrammen, vil renter betalt til ”nærstående” ikke tillates fradragsført. Det er verdt å merke seg at også renter betalt til eksterne tredjeparter inngår i be-regningen av netto rentekostnader, slik at eksterne rentekostnader ”spiser opp” fra-dragsretten for interne rentekostnader.

Det er foreslått et terskelbeløp på MNOK 3 (opp fra MNOK 1 i Finansdepartementets forslag) per selskap. Dersom selskapets samlede netto rentekostnader - det vil si både til eksterne og interne parter - er NOK 3 millioner eller lavere, vil selskapet få fradrag for alle sine rentekostnader. Dersom netto rentekostnader overstiger terskelbeløpet, vil imidlertid fradragsbe-grensningen gjelde fullt ut.

Hva gjelder renteinntekter, rentekost-nader og innvinningstidspunkter, legges som utgangspunkt de alminnelige skatte-rettslige definisjoner til grunn. Vi nevner likevel at under- og overkurs ved låne-opptak skal inngå i beregningen av netto rentekostnader, mens valutaeffekter ikke inngår i hva som regnes som rente. En særskilt problemstilling oppstår for byg-gelånsrenter som aktiveres på saldo sammen med bygningsmassen for øvrig. Her legger Finansdepartementet til grunn at byggelånsrenter som aktiveres normalt ikke vil inngå i beregningen av netto ren-teinntekter i forbindelse med beregning av rentefradragsrammen.

NærståendeDe nye reglene kommer primært til an-vendelse på renter betalt til nærstående person, selskap eller innretning. For å

anses som nærstående kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 %. Det er tilstrekkelig at 50 %-kravet er oppfylt i hvert ledd. Reglene kommer således til anvendelse selv om den fak-tiske eierandelen ikke er 50 % eller mer. Eksempelvis vil reglene komme til anven-delse mellom selskap A og C, selv om sel-skap A kun eier 70 % av selskap B, og sel-skap B eier 70 % av selskap C – hvilket leder til en matematisk beregning av As eierandel i C på 49 %. Vi nevner at reglene kommer til anvendelse dersom kravet til eierandel eller kontroll er oppfylt på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret.

Særlig om sikkerhetsstillelse og andre lånestrukturerRentefradragsbegrensningen kommer også til anvendelse på visse eksterne lån og sikkerhetsstillelser. Dersom et morsel-skap stiller en garanti som dekker hele lå-neforpliktelsen til et datterselskap overfor en ekstern (ikke nærstående) långiver som har ytt et lån til datterselskapet, vil morselskapsgarantien medføre at ren-tene som datterselskapet betaler anses som ”interne” renter som rammes av ren-tefradragsrammen. Tilsvarende dersom et datterselskap yter sikkerhet for mor-selskapets låneopptak. Departementet varsler imidlertid at det vil bli foretatt en nærmere vurdering knyttet til eventu-elle unntak fra denne delen av regelverket for sikkerhetsstillelse fra nærstående som skattyter har en eierandel i, typisk datterselskap.

Ovennevnte innebærer at alminnelige sik-kerhetsstillelser ved kjøp av SPV-selskap vil kunne være problematiske. Dersom target stiller sin eiendom som sikkerhet for kjø-perselskapets låneopptak i forbindelse med erverv av aksjene i target, vil låneopp-taket i banken bli ansett som et internt lån i relasjon til rentefradragsbegrensningen.

Også rentebetalinger under ”back-to-back- lån”, der lån mellom nærstående gis indi-rekte via en uavhengig part, vil rammes av reglene.

Side 2/3

Garantihonorar som betales til en nærstå-ende som følge av at den nærstående har stilt garanti overfor en ekstern långiver, kan også bli ansett som intern rente som kan avskjæres. Dette gjelder for de tilfeller hvor rentesatsen er blitt lavere som følge av garantien. Den andelen av garantihono-raret som tilsvarer den lavere rentesatsen, anses da som intern rente.

FremføringsadgangDersom rentefradrag avskjæres i medhold av reglene i forslaget, vil rentefradraget kunne fremføres i de neste ti inntektsår (mot fem år i Finansdepartementets for-slag). For selskaper med relativt faste inn-tekter og utgifter over tid (typisk SPV-selskap) vil imidlertid fremføringsretten fort kunne bli illusorisk.

IkrafttredelseDet foreslås at reglene vil tre i kraft fra og med inntektsåret 2014, og vil da også gjelde for eksisterende låneavtaler.

Hva kan eiendomsselskapene gjøre?Eiendomsselskaper og konsernstruk-turer bør foreta detaljerte bereg-ninger av den fremtidige skatte- og

rentesituasjonen for selskapene, inkludert beregningsgrunnlaget (skatte-EBITDA) og rentefradragsrammen.

Dersom det viser seg at overskudd og netto rentekostnader er skjevt fordelt i et eiendomskonsern, kan konsernbidragsre-glene til en viss grad benyttes for å over-føre overskudd til selskapene med de høyeste netto rentekostnadene på årlig basis, hvilket vil medføre en økt rentefra-dragsramme for det selskap som mottar konsernbidraget.

For lån hos en ekstern tredjepart som er garantert av et datter- eller morselskap, bør det foretas en nærmere vurdering av hva som gir størst negative effekter; rente-fradragsbegrensning eller et eventuelt ri-sikopåslag i långivers rente som følge av manglende sikkerhetsstillelse fra konsern-selskap (forutsatt at långiver vil kunne gå med på en slik løsning).

Skal man unngå å rammes av rentefra-dragsbegrensningene slik de nå er fore-slått, må selskapene foreta låneopptak hos eksterne tredjeparter uten at andre nær-stående selskaper stiller sikkerhet.

For enkelte selskapsstrukturer (ett hol-dingselskap med ett SPV-datterselskap) kan fusjon være en hensiktsmessig løs-ning. En slik løsning bør imidlertid vur-deres nærmere i lys av fritaksmetoden, ettersom salg av eiendom direkte eller salg av aksjer fra privatpersoner vil utløse gevinstbeskatning.

Jens AasSenioradvokatjaa@wr.no +47 920 25 350

Andreas KildalAdvokatfullmektigakd@wr.no +47 470 19 494

Anders MyklebustPartneramy@wr.no+47 916 21 362

KONTAKT/

Side 3/3

FO

TO: I

lja H

end

el