1

Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 15.01.2016 Tidspunkt: kl 09.00 – 11.30 Møtested: Regionkontoret Sak 01/16: Utvikling av Lokalmedisinsk senter i Nord-Gudbrandsdal Sak 02/16: Gudbrandsdal Lufthavn AS. A- aksjonærers prioriteringer i NTP og

organisering av samferdselspolitisk arbeid Sak 03/16: Kommunal og regional støtte til regionalt destinasjonsselskap Sak 04/16: Valg av nytt medlem i Samferdselsutvalget Orienteringer:

1. Status kommunereform i Nord-Gudbrandsdal 2. Regional frivillighetsplan v/Bjarne Eiolf Holø

Eventuelt.

Ole Aasaaren Regionsjef

2

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2010/31 -8

Arkiv:

Saksbehandler: Ole Aasaaren

Dato: 18.12.2015

Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 01/16 Arbeidsutvalg 15.01.2016

Utvikling av lokalmedisinsk senter i Nord-Gudbrandsdal

Bakgrunn

Helse- og omsorgsminister Bent Høie la 20. november 2015 frem Nasjonal helse- og sykehusplan

(2016-2019). Regjeringen vil legge frem planen for behandling i Stortinget våren 2016.

Nasjonal helse- og sykehusplan omtaler mange demografiske og medisinske utviklingstrekk særlig

knyttet til utvikling av sykehus.

I kapittel 4 Vi må planlegge for framtiden, punkt 4.2 omtaler helse- og sykehusplanen den

medisinske utviklingen med bl.a. følgende momenter:

Utfordringene for kommuner og helseforetak er at befolkningen stadig blir eldre. Når 70 åringer

bruker dobbelt så mye helsetjenester som 40 åringer, gir dette et bilde på fremtidens utfordringer.

Distriktenes utfordringer er først og fremst økningen i antall eldre.

Den medisinske utviklingen bidrar til nye behandlingsmuligheter, legemidler og medisinsk utstyr.

Mange nye behandlingsformer krever avansert og dyrt utstyr og tverrfaglige, høyt spesialiserte team

av fagfolk. Mange utredninger og behandlinger kan utføres nærmere pasienten med enklere og mer

mobilt utstyr – i små sykehus og lokalmedisinske sentre eller i pasientens hjem. Oppgaver som kan

gjøre pasientnært vil kunne frigjøre sykehuskapasitet som kan komme de sykeste til gode.

Dagens behandlingsmuligheter stiller store og økende krav til spisskompetanse, avansert utstyr,

støttefunksjoner (anestesi, røntgen, blodbank, laboratorium) og ikke minst trening og praksis.

Mye av teknologien som brukes i diagnostikk og behandling i indremedisin blir etter hvert mindre og

mer mobil. Små, bærbare ultralydapparater gjør det mulig å diagnostisere og følge opp pasienter

lokalt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i desentraliserte spesialistsentre.

I kapittel 5 Hovedmål i planperioden, punkt 5.6 omtaler planen oppgavefordelingen og samarbeid

mellom sykehus med bl.a. følgende momenter:

Regjeringens mål er at alle pasienter skal få trygge og gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet

de bor. Regjeringen ønsker å opprettholde og videreutvikle en desentralisert sykehusstruktur i

Norge.

Regjeringen ønsker at pasientens behov skal være styrende for hvordan vi organiserer sykehusene og

hva slags oppgavedeling det skal være mellom sykehus i fremtiden. Pasienter med vanlige

sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig

3

tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av

spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling

med kommunenes helse- og omsorgstjenester være avgjørende for at både primær- og

spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud.

I enkelte deler av landet er det etablert større helseinstitusjoner utenfor sykehus der det ytes

spesialisthelsetjenester. Oftest er disse spesialisthelsetjenestene samlokalisert med kommunale

helse- og omsorgstjenester og går under navnet lokalmedisinske sentre eller sjukestugu.

Regjeringen ønsker at tilbud om desentraliserte tjenester skal videreutvikles. Dette vil gi mange

pasienter kvalitetsmessige gode tjenester i nærområdet, og spare dem for belastende reiser til

sykehus. Samlokalisering med kommunale tjenester gir også en større mulighet til å etablere

helhetlige pasientforløp mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

I kapittel 9 Fornye, forenkle og forbedre står følgende innledning til kapitlet:

En framtidsrettet tjeneste må tilpasse seg den medisinskteknologiske utviklingen, den nye

pasientrollen og endringer i demografi og sykdomsbilde. Den må også møte økte krav til

tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet. Disse utfordringene kan ikke møtes ved bare å tilføre mer

ressurser. Det er nødvendig med forbedringer i organisering, kultur og ledelse.

I punkt 9.4 omtaler planen nye arbeidsformer og viser til at pasienter tradisjonelt har vært behandlet

i seng i sykehus. Moderne spesialisthelsetjeneste har erkjent at resultatene ofte blir bedre når

pasienten er mobil og mest mulig i sine vante omgivelser. Reduksjonen i liggetider på sykehus som

har skjedd i mange land de siste årene, er en ønsket utvikling som har gitt bedre kvalitet for de aller

fleste pasienter. Utviklingen i moderne teknologi og IKT gjør det mulig å levere

spesialisthelsetjenester på stadig nye måter og bidrar til at pasienter slipper belastende reiser til

sykehus.

I kapittel 12 Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus, punkt 12.13 omtaler helse- og

sykehusplanen videreutvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester. Punktet viser til tilbud ved

og utvikling av Hallingdal sjukestugu, Alta helsesenter og Valdres lokalmedisinske senter. Planen

understreker at i de tilfellene der helseinstitusjonene driver både spesialisthelsetjenester og

kommunale helse- og omsorgstjenester må det foreligge en samarbeidsavtale mellom den aktuelle

kommunen (vertskommunen) og helseforetaket som regulerer ansvarsforholdene.

Spesialisthelsetjenestedelen må defineres som egen virksomhet som regulerer av

spesialisthelsetjenesteloven.

Oversikt fra 2014:

4

Hvis en legger til tall for Nord Kommune utgjør det til sammen 4 160 pasientkontakter, fordelt på 869

døgnopphold, 232 dagbehandlinger og 3059 poliklinikk behandlinger.

Oversikten viser at befolkningen i kommunene i Nord- Gudbrandsdal hadde ulik bruk av

spesialisthelsetjenester i 2014. Befolkningen i regionen hadde noe større forbruk av

spesialisthelsetjenester i 2014 sammenlignet med befolkningen i Valdres.

Erfaringene viser at pasienter i «randkommuner» kan søke seg til sykehus i andre foretak (eks Molde)

for elektiv behandling. Oversikten omfatter ikke pasienter som har fått behandling utenfor Sykehus

Innlandet.

Arbeidsgruppe Sykehuset Innlandet

Det er nedsatt en arbeidsgruppe i Sykehuset Innlandet som har Betina Brandt-Møller, Hege

Lorentzen og Steinar Løsnesløkken som medlemmer fra Nord-Gudbrandsdal.

Arbeidsgruppa er gitt slik mandat:

MANDAT:

1. Det skal utarbeides en tiltaksplan for utvikling av spesialisthelsetjenester ved de

lokalmedisinske sentrene i Oppland i ØLP-perioden 2016-2019.

2. Utredningen skal omfatte spesialisthelsetjenestetilbud innenfor både diagnostikk og

behandling (poliklinikk, dagbehandling og innleggelse).

3. Utredningen skal omfatte Valdres lokalmedisinske senter, Nord Gudbrandsdal

lokalmedisinske senter og en eventuell etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland.

4. Utredningen skal klarlegge ambisjonsnivået for hvilke spesialisthelsetjenester som kan legges

til lokalmedisinske sentra i denne perioden, og hvilke oppgaver som bør legges til hvert

enkelt senter spesielt. Eventuell forskjell i innhold mellom de lokalmedisinske sentrene må

begrunnes.

5. Utredningen skal ta hensyn til at det allerede foreligger et finansieringsgrunnlag for nye

spesialisthelsetjenester øremerket VLMS som følge av frigjorte midler i forbindelse med

avviklingen av Valdres fødestogo.

5

6. Utredningen skal omfatte både faglige, økonomiske og organisatoriske forhold knyttet til

spesialisthelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene.

7. Samarbeid, gråsoner og avhengigheter mellom de lokalmedisinske sentrene og de somatiske

sykehusene i Sykehuset Innlandet avklares.

8. Utredningen skal legge til grunn eventuelle føringer som måtte komme i Nasjonal helse- og

sykehusplan.

9. Pasientperspektivet skal være førende for arbeidsgruppens vurderinger og tilrådninger.

Arbeidsgruppen forutsettes å ha dialog med Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet underveis i

utredningsarbeidet.

Arbeidsgruppen har fokus på områder i planen som kan få betydning for utviklingen av

desentraliserte spesialisthelsetjenester.

Arbeidsgruppa skal innen 1. februar 2016 legge fram forslag til tiltaksplan for utvikling av de

lokalmedisinske sentrene. Arbeidsgruppa ledes av prosjektsjef i SI, Ingerlise Ski.

Representantene fra Nord-Gudbrandsdal i arbeidsgruppa har sendt inn følgende innspill til en

foreløpig rapport som her er gjengitt:

«Rapporten omfatter samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og NGLMS når det gjelder følgende tjenester for pasienter med primære somatiske lidelser: • Desentraliserte spesialisthelsetjenester

- Poliklinikk

- Dagbehandling

- Døgnbehandling

• Kommunale helse- og omsorgstjenester som det samarbeides om regionalt

- Konsultasjoner

- Dagbehandling

- Døgnbehandling (KAD plasser og intermediære senger)

I tillegg er muligheten for overføring av enkelte polikliniske spesialisthelsetjenester til kommunehelsetjenesten tatt opp som tema.

Status for tjenester ved NGLMS

Tilbud / status NGLMS desentraliserte spesialisthelsetjenester

Poliklinikk

SI leier lokaler til spesialistene på NGLMS (røntgen, dialyse og to spesialistkontor)

Ortoped 1 dag hver måned Muligens sjeldnere 1. halvår 2016 pga mangel på

ortopeder.

Gynekolog 1-2 dager hver måned Jordmødre som ønsker det, er med og assisterer.

Neurolog Sporadisk Planlagt 2 dager hver 2. måned, men er ikke aktuelt pr, i

dag pga bemanningssituasjonen på SI.

Uroterapeut 1 dag hver 2. måned

Dersom det er tilstrekkelig pasientgrunnlag og tilgang

på urolog, har det vært planer om gjennomføring av

polikliniske konsultasjoner på NGLMS.

6

Hørselssentral 1 dag i måneden To audiografer. Det er ikke øre-nese-hals lege til stede

Røntgen Hverdager – ordinær

arbeidstid

• En radiograf 100 % stilling

• Ikke betjent i ferier og ved fravær

• Bilder på ø.hj. pasienter (Nord-Fron, NG) tolkes av

fastleger Otta, som også enkelte ganger følger opp

pasienten

• Det er pr. i dag ingen generell avtale om å foreta

kontroller på Otta i stedet for på f.eks. kir.pol

I tillegg har NGLMS avtaler med:

• Privatpraktiserende hudlege

Det er frikjøpt 30 % stilling fra legekontoret på Otta for lysbehandling

• Revmatolog (revmatismesykehuset) – en dag i måneden eller sjeldnere

Dagbehandling

Dialyse og

cytostatika-

infusjoner

Gjøres i

dialyseavdelingen ved

behov

Fire ansatte i deltidsstillinger. Hvis pasienter - 2/3 av

tiden er det to på jobb. Ingen dialysepasienter pr.

november 2015, men brukes til cytostatika behandling

Døgnbehandling

Ingen tilbud pr. i dag

Tilbud / status NGLMS kommunale helse- og omsorgstjenester (regionale)

Konsultasjoner

EKG Legetjenesten i Sel utfører belastnings-EKG og Holter på pasienter i regionen

etter henvisning fra fastlege eller for sistnevnte undersøkelse også etter

kontakt fra sykehuset.

Ultralyd Legetjenesten i Sel utfører ultralyd på pasienter som blir henvist fra

kommunene (primært ved mistanke om dyp venetrombose). Dovre og Vågå

har eget ultralydutstyr.

Sel har muligheter for teleultralyd.

Dagbehandling

Blodtransfusjon Utføres på sengeavdelingen

Døgnplasser

TRE KAD PLASSER

Generelle kriterier for innleggelse

• Opphold på KAD plass er max 72 timer. Ved behov for lengere innleggelse overføres pasienten

til annet type opphold.

• Innleggelse KAD plass avgjøres av legevaktslege som har ansvar for pasienten i sin vakttid.

Utenom vakttid, har tilsynslegen ansvaret.

• Innleggelse er bare aktuelt ved tilstander hvor observasjon og behandling vurderes som trygt av

7

legevaktlegen, og det er lite sannsynlig at sykehusinnleggelse blir nødvendig

• Innleggelse kan være aktuelt hvis hjemmeobservasjon/-behandling anses uegnet grunnet

avstand til legevakt, utilfredsstillende tilsyn eller der behandlingen blir for krevende hjemme.

• Behov for overføring til sykehus må til en hver tid vurderes.

Inklusjonskriterier og eksempler på diagnoser / tilstander

• Pasienter som ellers ville bli innlagt i sykehus

• Skal være tilsett av lege før innleggelse

• Akutt forverring av definerte, kjente tilstander

• Uavklarte tilstander der fare for akutt forverring vurderes som liten

• Kjent funksjonssvikt hos eldre pasienter

• Voksne og barn > 16 år

• Infeksjoner (pneumoni, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, gastroenteritt)

• KOLS med forverring som ikke krever overvåkning med blodgass eller mekanisk

ventilasjonsstøtte.

• Dehydrering ved interkurrent sykdom, for eksempel infeksjoner eller sterk svangerskapskvalme

• Smerteproblematikk (kjent årsak, fall med stabile frakturer)

• Behandling av høy INR uten tegn til pågående livstruende blødning

• Diaré eller obstipasjon

• Brystsmerter, KOLS og magesmerter kan observeres og behandles om de lokale forutsetninger

tilsier at dette er forsvarlig og om nødvendig etter konferanse med relevant sykehusspesialist.

Rene transittopphold er aktuelt ved transportsvikt (stengte veier, mangel på ambulanse) eller i

påvente av undersøkelse på sykehus dagen etter.

SEKS INTERMEDIÆRE SENGER

Generelt

Et forsterket tilbud i stedet for eller etter sykehusinnleggelse der det vurderes at ordinær tjeneste i

hjemkommune ikke vil kunne ivareta behovet på like god måte. Pasientene skal være ferdig

utredet for akutt sykdom og være medisinsk stabile – og antas å profitere på oppholdet.

Spesifikt

• Palliative senger:

- Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet

levetid

- Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer sammen med tiltak

rettet mot psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle problemer

- Målet er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende

• Post operative rehabiliteringssenger:

- Hovedfokus er rehabilitering til samme eller bedre funksjonsnivå enn før operasjon

- Primær pasientgruppe er femurfraktur, hofteproteser og costae fraktur

• Medisinske senger - aktiv behandling av medisinske sykdom hvor primær gruppen er:

- KOLS i exacerbasjon

- Infeksjon hvor IV behandling er påkrevet

- Hjertesvikt

8

- Fallerende allmenn tilstand

Komplikasjoner i form av f.eks. økende hjertesvikt og nyresvikt blir behandlet i den grad det er

forsvarlig – ofte i tett dialog med spesialisthelsetjenesten.

Undersøkelser og blodprøver som tilbys

• CRP, hematologi, INR, D-dimer, Troponin lokalt. Øvrige lab. prøver sendes SI.

• Røntgen og ultralyd på dagtid

• EKG og blærescan

Det arbeides for å få til følgende

• Laboratorie: Bloddyrkning, Nyretall og elektrolytter

• Prosedyre: Ascites og pleuradren

Innspill til arbeidsgruppa fra regionale medlemmer

Innspill fremtidig utvikling NGLMS – generelt

Ved vurdering av desentralisering av spesialisthelsetjenester, må en ta i betraktning bl.a. pasientgrunnlag (Nord-Gudbrandsdal og ev. Nord-Fron), avstander, kostnader (inkludert behov for kostnadskrevende utstyr) og muligheter for bemanning. Forutsetning for desentralisering av spesialisthelsetjenester er at kjøretid for spesialistene ikke går utover ventelistene / tid brukt på pasientrettet arbeid.

Det bør det etablere en fast samarbeidsarena – et drifts- og utviklingsråd for VLMS, NGLMS og SI.

Det bør være entydige samarbeidsavtaler mht alle desentraliserte tjenester (bruk av personellressurser fra kommunen, utstyr, IKT løsninger, fordeling av ev. ansvar og kostnader mm).

I tillegg må det utformes tilleggsavtale med hensyn til beskrivelse av kommunens tilbud om

døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (KAD) som omfatter avklaringer på følgende områder (ref.

tjenesteavtale nr. 4):

1. Aktuelle pasientgrupper

2. Støttefunksjoner

3. Utstyrsbehov

4. Lokalisering

5. Ambulansetjeneste/transport tilbudet

6. Personellbehov/kompetanse

7. Tilskudd og andre finansieringsordninger knyttet til etablering og forvaltning av tilbudet

8. Evaluering

9. Brukermedvirkning

10. Dokumentasjon

11. Informasjonsplan

Oppfølging / samhandling med LMS bør organiseres som en egen enhet innen SI.

9

Innspill fremtidig utvikling NGLMS - desentraliserte spesialisthelsetjenester

Poliklinikk

Ved vurdering av desentralisering (poliklinikk), må en i pasientgrunnlaget ta med de som pr. i dag henvises til privatpraktiserende spesialister (ikke minst øre-nese-hals, urolog. øye, hud, kardiolog). I tillegg anbefales det at data fra Nord-Fron inkluderes i beregningene.

Forsterkning av dagens tilbud

• Betjent røntgen ved fravær (ferier, permisjoner og sykdom) av ansatt radiograf og ev. i perioder

der det er en større pasienttilførsel/flere skader (f.eks. påske). Mulighet til utvidet åpnings tid i

perioder der pasienttilgangen er stor.

• Utvide følgende polikliniske tilbud (øke ressursene / hyppighet på NGLMS)

- Høresentralen

- Ortoped

- Revmatolog

- Hudlege

- Neurolog

Nye desentraliserte polikliniske oppgaver

• Vurdere bruk og muligheter for teleultralyd.

• Vurdere muligheter for CT bl.a. med tanke på rask oppstart av trombolytisk behandling.

• Etablere følgende polikliniske tilbud:

- Øre-nese-hals spesialist

- Onkolog

- Indremedisiner (primært mht diabetes, hjerte,-kar)

- Geriater

- Øyelege

- Lungespesialist

- Barnelege

Dagbehandling

Opprettholde dialysen, men utvide oppgavene – f.eks. blodtransfusjon og ACLASTA behandling benskjørhet. Få en større forutsigbarhet for de ansatte og sikre nødvendig kompetanseutvikling.

Døgnbehandling

Før det tas stilling til mulighet for døgnbehandling ønsker NGLMS at SI beskriver hvilke pasientgrupper de pr. i dag mener er aktuelle for «desentralisert døgn» og hvordan spesialistoppfølging kan sikres. Det er videre viktig med en klargjøring av grenseoppgangen «kommunal pasient» og «spesialisthelsetjeneste pasient». Forutsetning for desentralisert døgnbehandling er en klar beskrivelse av organisering mht legeressurser (spesialisthelsetjeneste kontra allmennlege) og øvrig helsepersonell.

Innspill fremtidig utvikling NGLMS - kommunale helse- og omsorgstjenester

Generelt

Bruk av innovative løsninger knyttet til E-helse og telemedisin er en forutsetning for god samhandling. Det bør være en struktur for kompetansehevende tiltak og gjensidig erfaringsutveksling (hospiteringsordninger, videokonferanser, gjennomføring av lærings- og mestringstjenester mm).

10

Konsultasjoner

• Ultralyd og belastnings EKG: Samhandling – som nå - dialog med spesialisthelsetjenesten ved

behov.

• Kvinnehelse: Utnytte kapasitet i jordmortjenesten til utvidede oppgaver. Formalisere samarbeid

gynekolog / jordmødre.

Dagbehandling

• Samhandling i tett dialog med spesialisthelsetjenesten.

Døgnbehandling - KAD plasser og intermediære senger

• Fortsette å bruke bakvakter når det er komplekse problemstillinger på NGLMS

• Utvikle muligheten for telemedisin

• Tilgang til guidelines fra Sykehuset Innlandet

Eksempler på fremtidig mulige behandlingstilbud på NGLMS i tettere samhandling med SI: • Slagpasienter i tidlig rehabilitering

• Geriatriske senger i tett samarbeid med geriater SI

• Kirurgiske senger med pasienter

- Før operasjon mht avsvelling

- Raskere etter operasjon mht tidlig rehabilitering.

• CPAP behandling inklusiv mulighet for blodgassanalyse (forutsetter tilgang til guidelines SI)

Innspill - overføring av polikliniske undersøkelser fra SI til kommunehelsetjenesten

Et tema som bør drøftes videre – f.eks. i et drifts- og utviklingsråd – er muligheten for å overføre

enkelte polikliniske undersøkelser/oppfølging fra spesialisthelsetjenesten til bl.a. fastlegene. «

Vurdering

Tilbud

Desentraliserte polikliniske tilbud til NGLMS har over flere år vært et godt tilbud til befolkningen i

Nord-Gudbrandsdal. Det er likevel slik at det ikke har vært den ønskede utviklingen av

poliklinikktilbudene. Det er lite nye tilbud de seinere årene, det er også en del av tilbudene som har

for liten forutsigbarhet og som står fram som lite robuste.

Henvisningene innledningsvis til kapitler i Nasjonal helse- og sykeplan gir ikke en fullstendig oversikt

over relevant punkter i planen relatert til desentralisering av spesialisthelsetjenester. De synliggjør

likevel de politiske signalene som fremkommer i planen og som vil få betydning for samarbeidet

mellom Sykehuset Innlandet og kommunene om utvikling av de lokalmedisinske sentrene.

Regionrådet har forventninger om at arbeidet med en utredning som skal klarlegge ambisjonsnivået

for hvilke spesialisthelsetjenester som kan legges til lokalmedisinske sentra skal resultere i ny

utvikling ved NGLMS. Det vil være i tråd med regjeringens uttrykte ambisjoner.

11

Pasientgrunnlaget for polikliniske tjenester vil ha betydning for hva slags tilbud som kan etableres.

Ved at SI definerer Nord-Fron inn som en del av det geografiske pasientgrunnlaget for NGLMS vil det

kunne gi bedre driftsgrunnlag og dermed breiere tilbud til brukerne i vår del av Gudbrandsdalen.

I innspillet fra representantene fra Nord-Gudbrandsdal i arbeidsgruppa til den foreløpige rapport

som er lagt inn i saken trekkes det fram eksempler på nye desentraliserte polikliniske oppgaver (side

8), og eksempler på fremtidig mulige behandlingstilbud på NGLMS i tettere samhandling med SI (side

8 og 9). Regionrådet har klare forventninger til at det påbegynte utviklingsarbeidet vil gi synlige

resultater på de områdene som her trekkes fram.

På generelt grunnlag er stigende alderssammensetning er en indikator på hvilke nye tilbud som er

særlig aktuelle å vurdere ved NGLMS.

I tilbudet av spesialisthelsetjenester det også ønskelig at private spesialister vurderes for

etableringer/lokalisering i lokalmedisinske senter. Siden hjemlene her styres fra Regionale

Helseforetak kan dette være relevant i utredningsarbeidet.

I arbeidet med å beholde og etablere tilbud ved lokalmedisinske senter er det nødvendig at vi har

egne fagmiljø som kjenner godt til og benytter de tilbudene som er etablert. Det er også en stor

styrke at regionale fagmiljø kontinuerlig bidrar til å definere behovene for nye tilbud, inkludert bruk

av ny teknologi.

I tillegg til å samle desentraliserte spesialisthelsetjenester er NGLMS adresse for en

vertskommuneavtale som omhandler samarbeid om helsetjenester, som også inkluderer

sengeavdeling. Selv om poliklinikktilbudene og samarbeidet om kommunale helsetjenester ikke er

samorganisert, er dette en sammenheng som kompletterer fagmiljøet og tilbudet til brukere i

regionen. På bakgrunn av at det er en nasjonal politikk om å etablere økt døgnbehandling ved

lokalmedisinske senter er det naturlig å tro at samhandlingen mellom tilbudet for kommunale

helsetjenester og poliklinikktilbudene vil øke.

Samtidig med økte regionale krav til SI om tilbud ved NGLMS, også inkludert døgnbehandling, må det

regionale samarbeidet om helsetjenester stå fram som robust.

I tillegg til de samlokaliserte kommunale helsetjenester ved NGLMS så er det godt mulig å se

samarbeid som er organisert fra NGLMS, men ha ambulerende fysisk tilhold i andre kommuner.

Organisering

I Nord-Gudbrandsdal er det Sel kommune som eier LMS og leier ut lokaler til SI for polikliniske

tjenester. Sel er også vertskommune for samarbeidet om kommunale helsetjenester.

I en tidligere fase i arbeidet ved LMS var utviklingsarbeidet understøttet av et «Drifts- og

utviklingsråd».

Regionsjefen vil anbefale at det på nytt blir etablert et lignende forum, med deltagelse fra

ledelsesnivå ved SI. Mandat og sammensetning av forumet kan skje basert på erfaringer både fra det

som eksisterte tidligere ved LMS og fra andre lokalmedisinske sentra.

Regional deltagelse og formalisert kontakt med SI i et slik forum vil skape et breiere «eierskap» og

sikre at utviklingsperspektivet er på dagsorden.

Finansiering

Finansiering av tradisjonelle spesialisthelsetjenester er SI sitt ansvar i sin helhet. Gjennom en ny

nasjonal helse- og sykehusplan kan vi se en utvikling mot mer dag- og døgnbaserte tjenester ved LMS

som må utfordre etablert finansieringsmodell. I dag er det varierende modeller mellom

Helseforetakene for hvordan finansieringen av LMSene skjer.

12

Regionrådet ønsker at en nasjonal helse- og sykehusplan i større grad skal formalisere

lokalmedisinske senter som en del av den nasjonale helsemodellen, og dermed også ha fokus på

finansieringsmodell for LMS.

Mandatet til arbeidsgruppa er avgrenset til spesialisthelsetjenester innen somatiske lidelser. Som en

følge av samhandlingsreformen vil kommunene framover få et større ansvar for oppfølging av

pasienter med psykiske lidelser. På dette området er det og nødvendig å styrke samhandling mellom

kommunene og SI.

Oppsummering

Fremtidig utvikling NGLMS – generelt.

1. Det bør utarbeides forpliktende samarbeidsavtaler som omhandler ansvar og fordeling av

kostnader for alle desentraliserte tjenester mellom LMS – ene og SI.

2. Ansvar for tjenestene knyttet til LMS – ene bør organiseres i en egen enhet innen SI.

3. Det bør etableres en fast samarbeidsarena, et drifts- og utviklings råd, for VLMS, NGLMS og

SI.

4. Det må utarbeides en egen tilleggsavtale til tjenesteavtale 4, som beskriver kommunens

tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (KAD).

Fremtidig utvikling NGLMS - desentraliserte spesialisthelsetjenester.

1. Forsterkning av dagens tilbud innen røntgen, høresentralen, ortoped, revmatolog, hudlege

og neurolog.

2. Opprettholde dialysen, men utvide oppgavene med f.eks. cytostatika infusjoner,

blodtransfusjon og ACLASTA behandling for benskjørhet.

3. Nye desentraliserte polikliniske oppgaver med øre- nese- hals spesialist, onkolog,

indremedisiner (primært mht diabetes, hjerte og kar), geriater, barnelege, øyelege og

lungespesialist.

4. Vurdere bruk, og muligheter for teleultralyd.

5. Vurdere muligheter for CT bl.a. med tanke på rask oppstart av trombolytisk behandling.

6. Vurdere spesialisthelsetjenester innen døgnbehandling for enkelte pasientgrupper på NGLMS

i samarbeid med VLMS og SI, som sikres spesialistoppfølging.

Overføring av polikliniske undersøkelser fra SI til kommunehelsetjenesten.

Kommunene i NG og SI bør arbeide videre med for å se på muligheten for å overføre enkelte

polikliniske undersøkelser/oppfølging fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene.

Regionsjefens forslag til vedtak:

1. Regionrådet støtter vurderingene som framgår av saksframstillingen og oppsummeringen.

2 Regionrådet imøteser Sykehuset Innlandets rapport om videreutvikling av

spesialisthelsetilbudet ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter.

3. Regionrådet forventer at arbeidet vil resultere i flere og mer stabile spesialisthelsetilbud slik

at pasienter og pårørende slipper omfattende reisevei for polikliniske tilbud og dagtilbud.

13

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/128 -119

Arkiv:

Saksbehandler: Ole Aasaaren

Dato: 05.01.2016

Saksfremlegg

Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 02/16 Arbeidsutvalg 15.01.2016

Gudbrandsdal Lufthavn AS. A- aksjonærers prioriteringer i NTP og organisering av samferdselspolitisk arbeid.

Bakgrunn: I forbindelse med rullering av arealplanen i Vågå kommune må Vågå kommune ta stilling til om det fortsatt skal båndlegges arealer for bygging av en flyplass på Tolstadåsen. Iht lov og forskrift må en fortsatt båndlegging underbygges med at det er sannsynlig med en realisering i løpet av de kommende 10 årene. Styret i Gudbrandsdal Lufthavn AS hadde i den sammenheng et møte med planavdelingen i Vågå kommune den 20. mars 2015. Etter dette ble A- aksjonærene utfordret med følgende styrevedtak i Gudbrandsdal Lufthavn AS: Med bakgrunn i informasjonen, gitt av Vågå kommune den 20. mars vedr. arealplanarbeidet, vil styret starte en prosess med A-aksjonærene som avklarer selskapets ambisjoner ifht. fortsatt arbeid for flyplass på Tolstadåsen. A-aksjonærene (kommunene i regionen) gjorde følgende vedtak: Sel kommune (i samband med eierskapsmelding av 20.04.2015): Forslag om å legge ned selskapet. Dovre kommune slutter seg til forslaget om å avvikle Gudbrandsdal Lufthavn AS, alternativt videreføring med endret formål. Evt. frigjorte midler etter avviklingen foreslås brukt til lokale egenandeler i regionale prosjekt for utbygging av bredbånd. Ordføreren får fullmakt til å representere Dovre kommune i generalforsamlingen. Skjåk kommunestyre meiner at Nord-Gudbrandsdal i det vidare arbeidet med statlege samferdselsprosjekt ikkje skal vidareføre arbeidet for ein flyplass på Tolstadåsen, men intensivere arbeidet for auka investeringar og vedlikehald på veg og jernbane til/frå og i regionen. Gudbrandsdal Lufthavn A/S blir ikkje avvikla og skal framleis arbeide for å betre samferdsel til og frå Nord Gudbrandsdalen. Selskapet får i oppgåve å arbeide for auka investeringar og vedlikehald på vegnettet i og til og frå Nord-Gudbrandsdalen. Likeeins for nyinvesteringar og vedlikehald på jernbanenettet og fleire tog-avgangar. Selskapet bør få nytt namn.

14

Vågå kommune ønskjer å endre selskapets namn til «Nord-Gudbrandsdal Samferdselsselskap AS» (NGSS AS) Selskapets formål skal vera å arbeide på eit breitt område for å fremje gode kommunikasjonar internt i regionen samt gode forbindingar inn og ut av regionen. Ordføraren får fullmakt til å representere Vågå kommune i generalforsamlinga. Lesja kommune ønsker å endre selskapets navn til «Nordgudbrandsdal Samferdselsselskap AS» (NGSS AS) Selskapets formål skal være å arbeide på et bredt område for å fremme gode kommunikasjoner internt i regionen, samt gode forbindelser inn og ut av regionen. Ordføreren får fullmakt til å representere Lesja kommune i generalforsamlingen. Lyntog-forum har tidligere søkt om samarbeid med Opplandssamfunnet. Det må ligge i arbeidsoppgavene til selskapet fremover å reaktualisere dette samarbeidet. Lom kommune: Foreligger ikke skriftlig sak. Drøfting: Sel og Dovre stemte for nedlegging av selskapet i ordinær generalforsamling den 19.06.2015. Skjåk, Vågå og Lesja stemte for å opprettholde selskapet, men endre formålsparagrafen til å omhandle generelt arbeid for gode samferdselsløsninger. Om regionrådet skulle ta til følge flertallet av kommunene i denne saken, kunne det se ut som om regionrådets samferdselsutvalg ble overflødig. Dette med bakgrunn i utvalgets mandat; Utvalget er rådgivende organ for Regionrådet, og har som oppgave å ta initiativ, utrede og sikre framdrift i saker av regional samferdselspolitisk karakter. Utvalget innstiller overfor Regionråd/Arbeidsutvalg i samferdselssaker. Samferdselssaker av regional karakter skal som hovedregel behandles av Samferdsels- og trafikksikkerhetsutvalget. Unntak fra dette avtales mellom regionrådsleder og leder for utvalget. Kommunene står hver for seg fritt til å ta opp saker av kommunal karakter uten at slike saker går via utvalget. Kommunene har ansvar for å holde utvalget orientert om kommunevise initiativ overfor Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, statlige myndigheter for øvrig og ellers andre overordnede instanser. Utvalget er styringsgruppe for prosjekter som faglig sett ivaretar oppgaver som faller inn under utvalgets ansvarsområde. Utvalget skal bestå av tre medlemmer fra Regionrådets arbeidsutvalg og tre fagmedlemmer som pekes ut av arbeidsutvalget. Regionrådet v/ AU ble den 09.10.2015 utfordret til å ta en beslutning om å opprettholde samferdselsutvalget eller legge ned utvalget. Regionsjefens ga følgende råd til AU den 9.10.15: Regionsjefen rår regionrådet til å opprettholde samferdselsutvalget for kommende kommunestyreperiode. Dette med bakgrunn i den uvisse som rår omkring A-aksjonærenes holdning til formål med Gudbrandsdal Lufthavn AS Drøfting i Arbeidsutvalg - 09.10.2015 AU drøftet saken, med utgangspunkt i regionsjefens råd om å opprettholde Samferdselsutvalget med gjeldende mandat. Konklusjon: 1. Utvalget opprettholdes med gjeldende mandat.

15

2. Utvalget kan utvides til sju representanter ved at Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Nasjonalparkriket Reiseliv AS får tilbud om å utpeke en felles representant, rekruttert fra ett av styrene. Vedr. kommunale vedtak om Gudbrandsdal Lufthavn AS sin videre drift Med bakgrunn i formuleringene i flere av de kommunale vedtakene bør det på nytt reises sak i kommunestyrene om A-aksjonærenes holdning til selskapet. Etter at AU (som er lik A-aksjonærene) konkluderer med at samferdselsutvalget fortsatt skal ha sitt gjeldende mandat, og utvalget har fått styrket representasjon fra næringslivet, vil det være lite hensiktsmessig å omdanne GL AS til et generelt samferdselsselskap. Da vil vi ende opp med to organ med sammenfallende mandat og tilnærmet likt eierskap. NTP og Gudbrandsdal Lufthavn AS Om regionen vil prioritere flyplass på Tolstadåsen i sitt innspill til Nasjonal transportplan har Gudbrandsdal Lufthavn AS begrenset betydning for dette arbeidet. Signal fra fagetater og politiske miljø tilsier at samferdselssaker av denne størrelse er avhengig av brei enighet og sterkt politisk påvirkningsarbeid fra lokalt, regionalt og fylkeskommunalt hold for å få gjennomslag. Den viktigste rollen til GL AS er å holde oppe engasjementet lokalt, evt. å innhente enklere rapporter vedr. marked og teknisk-operative forhold. I møte mellom representanter for Gudbrandsdal Lufthavn AS og AVINOR den 06.10.2015 ble det tydelig at alle utredninger av betydning må gjøres i egenregi av AVINOR. AVINOR hadde ingen planer om slike utredninger. NTP og flyplass i Nord-Gudbrandsdal Det er vel «ingen» i vår region som ikke kunne tenke seg en flypass, der både utbygging og drift er fullfinansiert av staten. For utvikling av næringsliv og regionen som attraktiv bo- og besøksregion ville det vært en verdifull vekstimpuls. Ifølge strategier for luftfart i Norge er gjeldende politikk heller å legge ned flyplasser enn å bygge nye. Dersom vi skal komme i posisjon for en slik utbygging må altså «alle» gode politiske krefter stå sammen. Det betyr at alle våre kommuner, regionrådet, Oppland fylkeskommune, årsmøter i fylkespartier og våre stortingsrepresentanter må prioritere flyplass i norddalen som en av Opplands aller viktigste samferdselspolitiske saker. Vi som region er avhengig av et helhjertet arbeid for å få en flyplass inn som prioritert utbygging i Nasjonal Transportplan. Regionsjefen ser i dag ikke slike prioriteringer fra noe politisk nivå. Flyplasser i Oppland Den eneste flyplassen i Oppland som er inne i AVINOR sin rutetrafikk er Leirin. Rutetrafikken er vedtatt nedlagt med virkning fra 01.04.2016. Chartertrafikk fram til 01.01.2019 skal driftes i månedene desember – mars som et vintertilbud. Driften skal finansieres i felleskap av næringsliv, kommuner og AVINOR. Fra 01.01.2019 skal eierskapet og driftsansvar i sin helhet over på næringsliv og kommuner. Alle ansatte ved Leirin har signert fratredelsesavtale fra 01.04.2016. Oppsummering Etablering av bedre infrastruktur for samferdsel er en prioriterte strategi for å utvikle Nord-Gudbrandsdal som attraktiv region. Vi står foran nye prioriteringer inn mot Nasjonal

16

Transportplan. Prioriteringer og finansiering av store, statlig finansierte samferdselsløsninger er i stor grad avhengig av kraftfullt politisk arbeid fra regionen sin side, kombinert med gode allianser på flere forvaltningsnivå, helst også politiske og næringslivsbaserte allianser med ett eller flere nabofylker. Vedtak om etablering av et Nord-Gudbrandsdal Samferdselsselskap AS i tillegg til et regionalt Samferdselsutvalg, der det sentrale eierskapet i begge organ er kommunene, kan bety en fragmentert satsing på et av de viktigste politikkområdene i norddalen. Regionsjefen vil utfordre A-aksjonærene i Gudbrandsdal Lufthavn AS til å ta tydelig stilling til hvordan de vil organisering sitt samferdselspolitiske arbeid i regionen. Regionsjefen vil også utfordre A- aksjonærene på om de i kraft av sitt eierskap i GL AS vil gi flyplass en tydelig prioritet inn mot NTP 2018-2029. Regionsjefens forslag til innstilling Regionsjefen legger fram saken uten forslag til innstilling.

17

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2009/33 -33

Arkiv:

Saksbehandler: Ole Aasaaren

Dato: 04.01.2016

Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 03/16 Arbeidsutvalg 15.01.2016

Kommunal og regional støtte til regionalt destinasjonsselskap

Saksutredning Bakgrunn for at det nå legges fram sak for regionrådets arbeidsutvalg om støtte til det regionale destinasjonsselskapet, er signal fra et samla ordførerkollegium om at det er behov for ei omforent avklaring om kommunal støtte til det etablerte destinasjonsselskapet. Nasjonalparkriket Reiseliv (NPR AS) ble stiftet i 2010. Kommunene ved regionrådet var medstifter, men har seinere solgt sin aksjepost. Den regionale reiselivsstrategien er vedtatt i Regionrådet, i alle kommunene og i NPR AS. For å nå målene om en vekst for reiselivsnæringen i Nord-Gudbrandsdalen peker strategien på behovet for å øke markedsføringen nasjonalt og internasjonalt. På bakgrunn av den vedtatte regionale reiselivsstrategien så har Nasjonalparkriket Reiseliv gjort omprioriteringer som har resultert i betydelig økt markedsbudsjett. I tillegg til økt prioritering av markedsføringsmidler har Nasjonalparkriket Reiseliv også gjort endringer i bidrag fra næringen slik at de bidrar mer enn tidligere. I tillegg til medlemsbidraget bidrar næringen ekstra hvert år i forbindelse med planlagt markedsaktivitet som inngår i en markedsstrategi. Bidraget varierer fra år til år, og utgjør eksempelvis for 2015 over kr. 500 000 (annonsering i FJELL og deltagelse markeds-kampanjer). Grunnfinansiering NPR AS historisk 2014 2013 2012 Sel 830 000 Sel 800 000 Sel 800 000 Dovre 530 000 Dovre 630 000 Dovre 700 000 Lesja 350 000 Lesja 400 000 Lesja 400 000 Vågå 400 000 OFK 430 000 OFK 270 000 OFK 500 000 Reg.r 400 000 Reg.r 400 000 Medl.b 1 000 000 Medl.b 600 000 Medl.b 500 000 Totalt kr. 3 540 000 Totalt kr. 3 100 000 Totalt kr. 3 300 000 Tallene i tabellen over inneholder også godtgjørelse for turistinformasjoner. Det gjelder Dovre og Sel.(ifølge NPR AS)

18

Medlemsbidrag i 2014: Lesja kr. 117 000 (20 medlemmer) Dovre kr. 320 000 (49 medlemmer) Sel kr. 282 000 (35 medlemmer) Vågå kr. 186 000 (18 medlemmer) Lom kr. 97 000 (9 medlemmer) Skjåk (var ikke en del av NPR enda) Per dags dato har Nasjonalparkriket Reiseliv ca 150 medlemsbedrifter i Dovre, Lesja, Lom, Sel, Vågå og Skjåk. I tillegg til markedsaktivitet så drifter Nasjonalparkriket Reiseliv også aksjonærenes medlemsaktivitet/aktiviteten i styrene i de fem eierlagene. (kilde: NPR as) Næringsmessig betydning Reiselivsnæringen er en av Nord-Gudbrandsdalens viktigste næringer. Nord-Gudbrandsdalen har hatt en verdiskapningsvekst relatert til reiselivet på over 33 % i perioden 2004 til 2010 (rapport fra Menon). I 2014 hadde Nord- Gudbrandsdalen en vekst i antall gjestedøgn for første gang på flere år, på hele 7,9 %. Nedenfor følger info hentet fra NPR sin egen beskrivelse: «Markedsaktiviteter i regi av NPR AS Selskapet har oppnådd synlige resultater på fire år. Nedenfor vises de viktigste resultatene. Magasinet FJELL En av oppgavene til Nasjonalparkriket Reiseliv er å være en pådriver for regional profilmarkedsføring, noe som blant annet har ført til at magasinet FJELL ble skapt for tre år siden. Nasjonalparkriket Reiseliv var ett av de første destinasjonsselskapene i Norge som tolket signalene fra turistene og som valgte å gå bort fra den tradisjonelle formen for informasjonsformidling – brosjyrer. Siden har flere norske destinasjonsselskaper sett til Nasjonalparkriket Reiseliv, og de forsøker nå å kopiere suksessen FJELL har vært. I 2015, og utgaven vil være et helårsmagasin med 80 000 i opplag. Digital turistinformasjon I 2010 fant 31 459 brukere veien til nasjonalparkriket.no for å finne inspirasjon til sin ferie. I 2014 hadde 94 336 brukere funnet veien, en økning på ca. 200 % Felles markedsføringstiltak Nasjonalparkriket Reiseliv arbeider kontinuerlig med felles markedsføring av Nasjonalparkriket. I 2014 ble markedsføringen blant annet gjennomført i form av: • Digitale markedskampanjer Bannerannonser på over 100 av de mest populære og mest besøkte nettstedene i Norge. Hovedvekt på fyrtårnsproduktene som eierne av Nasjonalparkriket Reiseliv har vedtatt: moskussafari, rafting,vandring, langrenn og alpin.

19

• Trykte markedskampanjer Helsides annonser i utvalgt presse, blant annet Dagbladet, Dine Penger, Fjell og Vidde, Hyttemagasinet, Reiselyst, Scan Magazine, UTE og Vagabond. Hovedvekt på fyrtårnsproduktene, men også konkrete reisetilbud fra medlemsbedrifter. • Digitale skjermer I hele juli var de store, digitale skjermene i innlandsterminalen på Gardermoen fulle av inspirerende bilder av moskussafari, rafting og Besseggen. • Sosiale medier Sosiale medier som Facebook og Instagram brukes til profilmarkedsføring. • Messedeltakelse Nasjonalparkriket Reiseliv deltar på flere reiselivsmesser hvert år, både nasjonalt i egen regi og internasjonalt i regi av FjellNorge/ VisitNorway. Eierlagene er sterkt delaktige i prosessen med utvelgelse av hvilke messer som skal prioriteres. • Pressearbeid Nasjonalparkriket er jevnlig vertskap for utenlandsk presse som gjennom VisitNorway/FjellNorway ønsker å besøke vår region. Dette har ført til mange presseoppslag, spesielt i tysk og nederlandsk presse • Turoperatørarbeid Nasjonalparkriket Reiseliv har planlagt og gjennomført visningsturer for utenlandske turoperatører, både på egenhånd og i samarbeid med FjellNorge/VisitNorway. Det er i hovedsak turoperatører fra Tyskland og Nederland som besøker vår region, • Positiv SSB statistikk i 2014 Det er gledelig å presentere at Nord-Gudbrandsdalen er den eneste regionen i Oppland som har en historisk og positiv vekst på + 7,9% i kommersiell overnatting i perioden jan-des (Valdres kan også se en liten økning på + 0,8%, Midt-Gudbrandsdal – 3,5% og Sør-Gudbrandsdal -10,4%). Samarbeid gir resultater. Utviklingsprosjekter Nasjonalparkriket Reiseliv har vært produktvaktmester og samarbeidspartner i både mindre og større prosjekter. Felles for alle prosjektene er at de har til hensikt å trekke flere turister til regionen. Noen eksempler på utviklingsprosjekter: • Aktivitetsoversikten som Nasjonalparkriket Reiseliv utarbeider hvert år. Sommeren 2014 kunne turistene velge blant over 60 organiserte aktiviteter. • Deltakelse i VINK-prosjektet på Dovrefjell. • Deltakelse i planlegging og gjennomføring av Fjellviku på Høvringen. • Hovedsamarbeidspartner for Fjellfilmfestivalen ved Gjende. • Markedsføring av Kristinspelet på Sel. • Utvikling av nytt sentrumskart for Dombås og Otta. • Pakking av produkter og opplevelser knyttet til TV produksjoner. • Deltakelse i E6-prosjektet – regional utviklingsmotor. • Gjennomføring av sykkelprosjektet Panorama Ottadalen.

20

• Deltakelse i fiskeprosjektet "Fiske i Nasjonalparkriket". • Drift av turistinformasjon på Lesjaverk stasjon. • Deltakelse i nettverksprosjektet NETTUPP. Turistinformasjon Turistinformasjonens hovedrolle er å bidra til markedsføring og salg av opplevelser og ekstra overnattinger. Dernest skal turistinformasjonen hjelpe turister i planleggingen av sitt opphold i regionen/landet. Derfor er ikke hovedmålgruppen til turistinformasjonen "masseturisme" i form av bussturister og større grupper som allerede har planlagt hele reisen sin, men individuelle reisende som kan fristes til å endre reiseplanene sine til fordel for vår region. I den regionale reiselivsstrategien, som alle kommuner i Nord- Gudbrandsdalen har vedtatt, defineres det at turistinformasjon skal prioriteres i de periodene turistene er i regionen. Destinasjonsselskapet tar ansvar for informasjonspunkter der kommuner eller regionale organer kompenserer økonomisk. Hittil har Nasjonalparkriket Reiseliv drevet turistinformasjon på Bjorli, Dombås og Otta. Kommunene står fritt til å inngå tilleggsavtale utover vedlagt avtale om for eksempel drift av turistinformasjon. »(Kilde: NPR AS) Alternative modeller for finansiering fra kommunene Regionsjefen lister opp 5 alternative modeller, listen er ikke nødvendigvis uttømmende. Alt 1. Historisk modell – «gammel modell:»

• Kommunestyrene har bevilget et årlig beløp i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er vel egentlig ikke noen førende kriterier for denne bevilgningen. Har medført betydelig ulikhet i størrelser (se tabell i innledningen av notatet).

• Lite forutsigbart for NPR AS. Alt 2. Forslag fra NPR AS utsendt til kommunene i november 2014. Fast og variabel del.

• Modellen er basert på dialogmøter med kommunene • Grunnbeløp på kr 250.000 fra alle 6 kommune • Matching av medlemsbidrag på 1 million. Det gir ulike beløp pr. kommune avhengig

av medlemsbidrag fra hver kommune

Antall medlemmer pr. 8.12.15 Visit Lom Jotunheimen: 12 Bjorli Lesja Næringslag: 23 Dovre Næringsforening: 49 Sel Rondane Reiselivslag: 34 Vågå Reiselivslag: 22 Visit Skjåk Reinheimen-Breheimen: 5

21

• Denne modellen vil til sammen gi 2,5 millioner fra kommunene for 2016.

Alt 3. Flat og lik finansiering fra alle kommunene

• Dovre 350.000 Sel 350.000 Vågå 350 000 Lom 350 000 Lesja 350 000 Skjåk 350 000

• Alternativt kan det flate beløpet differensieres skjønnsmessig basert på omfanget av

kommersielle reiselivsprodukter. • Denne fordelingen gir 2,1 mill til sammen.

Alt 4. Fast antall kroner pr innbygger

• Kr 130 pr innbygger vil gi 2 500 000 totalt

Folketall pr 01.01.15

Kommuner Folketall Andel pr kommune Lom kommune 2 356 306 280 Vågå kommune 3 675 477 750 Sel kommune 5 965 775 450 Dovre kommune 2 745 356 850 Lesja kommune 2 059 267 670 Skjåk kommune 2 245 291 850 Sum 19 045 2 500 000 Alt 5. Modell basert på et sett kriterier

• Kriteriene kan være antall hytter i kommunen, antall overnattingssteder, omsetning varehandel pr. kommune. Det kan også legges inn flere.

• Modellen krever mye administrativt arbeid. Total kommunal finansiering Alternativene er delvis basert på totalrammen 2,5 mill fra NPR AS sitt eget alternativ 2. Andre totalbeløp kan legges inn i de samme modellene. Turistinformasjon Et eventuelt samarbeid om turistinformasjon behandles som egen avtale.

22

Regionalt destinasjonsselskap Regioner vi kan sammenligne oss med både i Oppland og i nabofylker har etablert destinasjonsselskap som har hovedansvar for å markedsføre reisemålene innen et geografisk område. I Oppland har Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen etablert et felles selskap, Gjøvikregionen og Hadelandsregionen har et felles selskap og kommunene i Valdresregionen har et felles destinasjonsselskap. Felles for disse selskapene er at de har støtte både fra kommuner og fylkeskommune for å drive et arbeid som støtter arbeidet med fellesgoder for besøksnæringen Samarbeidsavtaler Som vist i innledningen i saken har kommunene i norddalen bidratt med en grunnfinansiering av det regionale destinasjonsselskapet siden etableringen. Den kommunale støtten er en støtte for å sikre fellesgodene for hele reiselivsnæringa i regionen. Fellesgodestøtten ivaretar slik som profilmarkedsføring, deltagelse i særlig kampanjer på vegne av hele regionen, felles nettside, regional vertskapsrolle, samarbeid med andre destinasjoner og offentlige myndigheter på vegne av næringa i hele regionen. Det er nå et ønske både fra NPR AS og kommunene om å samordne støtten fra kommunene og gi en større forutsigbarhet. Oppland fylkeskommune ligger pr. idag på en årlig støtte på kr. 430.000 i fellesgodestøtte til det regionale destinasjonsselskapet NPR AS. Det foreslås også at regionrådet og NPR AS kan ha en samarbeidsavtale om profilering i magasinet FJELL. Magasinet har gjennom flere år presentert regionen som en besøksregion på en måte som skaper positiv oppmerksomhet. Vurdering Innlandsutvalget peker på reiselivsnæringen som en av vekstmulighetene i Innlandet. Reiselivsnæringen i regionen kan vise til gode resultater i 2015. Det er sikkert flere grunner som kan forklare veksten i reiselivet. Den viktigste faktoren vil alltid være den enkelte bedrift som tilbyr opplevelser, attraksjoner og overnattingstilbud. Det er likevel slik at det er grunnlag for å si at NPR AS har bidratt godt til en god utvikling siden oppstarten. Tilbakemeldinger fra bedrifter viser det. Men det tar tid å etablere et godt fungerende selskap, og det krever stor aktivitet over tid. Sammenlignet med hvordan andre reiselivsdestinasjoner etablerer sterke overordna samarbeid er det naturlig at også våre kommuner prioriterer slik. Reiselivsnæringa gir store ringvirkninger. I det perspektivet er støtte til et destinasjonsselskap også en vekstimpuls for næringslivet generelt. For å oppnå gode resultat er det også avgjørende å opprettholde og videreutvikle et reiselivsfaglig kompetansemiljø i egen region. Kommunene forventer at NPR AS tar en rolle når det gjelder å utvikle god samhandling med destinasjonsselskap i Oppland, viktig aktører på nasjonalt nivå og andre aktører i egen region. Så vel fra reiselivsnæringen, kommunene og NPR AS sin side er det svært ønskelig med en beslutning som avklarer kommunal støtte til det regionale destinasjonsselskapet. Initiativet fra

23

politisk ledelse i regionen om en samtidig behandling i alle kommunene vil gi forutsigbare budsjettrammer. I neste omgang vil det gi forutsigbar planlegging av aktivitet i selskapet. Regionsjefen foreslår en varighet på samarbeidsavtalen på 3 år. Da har sittende kommunestyrer anledning til å enten forlenge avtalen eller vurdere avtalen på nytt. Regionsjefen mener det er en fordel å bli enige om en modell som har minst mulig variable elementer å ta hensyn til. En modell som skal ta hensyn til mange variable vil være mer arbeidsom og vektleggingen av variablene vil endres over tid. Jakten på en helt «rettferdig» modell vil uansett ikke bli likt vurdert av alle. Når vi vurderer regionen som en destinasjon og selskapet legger opp sin markedsaktivitet deretter, kan en modell med lik andel pr. kommune være naturlig. En differensiering kan eventuelt oppnås gjennom en lik andel og en variabel andel basert på folketall i den enkelte kommune. Da vil den variable andelen knyttes opp mot en enkel og lett tilgjengelig størrelse. Regionsjefen vurderer det slik at dersom kommunene velger et likt beløp som andel av grunnfinansieringen av selskapet vil det styrke holdningen om at Nord-Gudbrandsdal er en destinasjon, med mange reisemål som i et samarbeid utgjør det totale produktet vårt. I tillegg vil det legge igjen forventninger fra alle kommunene om oppmerksomhet om «sine» områder. I Valdres, en region vi kan sammenligne oss med, ligger samlet bidrag fra kommunene inn til destinasjonsselskapet på 2,1 millioner. Drift av noe turistinformasjon ligger inne i den rammen. I regional reiselivsstrategi, som er vedtatt i regionrådet og kommunene, ligger ambisjonene om både markedsbudsjett og kommunale bidrag på et høyere nivå enn det som er forslaget i saken. Et forslag med en samla ramme på 2,1 millioner vurderer regionsjefen til å være innenfor et akseptabelt nivå, både for reiselivsnæringa og kommunene. Regionsjefen mener at regionrådet kan synliggjøre en årlig støtte på inntil kr. 200.000. Denne støtten bør øremerkes magasinet FJELL. I tillegg til å profilere regionen som besøksregion kan magasinet også nyttes til å profilere oss som en attraktiv region for bosetting og næringsvirksomhet. Regionrådet forventer at NPR AS arbeider målrettet for å øke medlemsmassen og medlemsbidraget i årene framover. Selv om kommunene nå etablerer større forutsigbarhet i forhold til sin støtte, er det nødvendig at næringa har fokus på at andelen av egenfinansiering bør økes.

Regionsjefens innstilling:

Regionsjefen vil tilrå at kommunene behandler sak i hver enkelt kommune med felles innstilling:

1. Kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk inngår likelydende samarbeidsavtaler med NPR AS om årlig støtte på kr 350.000,- til arbeidet som utføres på vegne av reiselivsnæringa i Nord-Gudbrandsdal.

2. Samarbeidsavtalens innhold reguleres i likelydende avtaler mellom kommunene og NPR AS.

24

3. Avtalens varighet er fra 01.01.2016 – 31.12.2018 4. Eventuell drift av turistinformasjon i kommunene behandles i egen avtale. 5. Regionrådet inngår en samarbeidsavtale med NPR AS om inntil 200.000,- pr. år til

profilering av regionen. Vilkår og retningslinjer for bevilgningen reguleres i egen avtale.

25

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/128 -120

Arkiv:

Saksbehandler: Frode Damstuen

Dato: 08.01.2016

Saksfremlegg

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/2016 Arbeidsutvalg 15.01.2016

Valg av nytt medlem til Samferdselsutvalget

Saksutredning

Geir Inge Kirkestuen opplyser i mail til Samferdselsutvalget v/ sekretær at han har fått flere og endret oppgaver hos sin arbeidsgiver. Dette gjør at han blir enda mere borte en tidligere. Med bakgrunn i dette ber han om fritak for sitt verv.

Vurdering

Etter drøfting med utvalgsleder, Dag Erik Pryhn foreslår regionsjefen å akseptere utvalgsmedlemmens ønske om fritak. Kirkestuen er utpekt av AU som fagmedlem i utvalget, og er etter regionsjefens forståelse ikke underlagt kommunelovens krav til fritak. Regionsjefen vil likevel peke på kommunelovens § 15 pkt 2: ”Kommunestyret kan etter søknad frita for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine verv.” AU bør peke ut nytt samferdselsfaglig medlem. Utvalget er underrepresentert med kvinner, og regionsjefen mener at det bør prioriteres kvinnelige kandidat.

Regionsjefens forslag til vedtak:

Regionrådets arbeidsutvalg velger ………………. som nytt fagmedlem til Samferdselsutvalget.