Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) 2019-2021

Presentasjon av utkastet.

Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Bakgrunn og avgrensing

Føringer gitt av LMD: Skal omfatte ordningene• tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer • tilskudd til skogsvegbygging og til drift i vanskelig terreng og annet.

Bør inneholde• kortfattet beskrivelse av status og regionale utfordringer på disse områdene • hvordan virkemidlene skal prioriteres brukt.

Fylkesmannen i Trøndelag har valgt å utvide omfanget slik at programmet omfatter status, utfordringer og virkemidler i heleprimærskogbruket og en aktiv bruk og oppbygging av skogressursen.

Regionalt Bygdeutviklingsprogram (2018-2022) er førende underprogrammene:

• Regionalt skog og klimaprogram

• Regionalt miljøprogram

• Regionalt næringsprogram.

Overordna mål for skogbruk i planperioden 2018-2022:

Trøndelag skal ha et aktivt skogbruk, som fremmer en skogtilstand som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak, og danner basis for økt verdiskaping og bidrag til utvikling av bioøkonomien.

• Skogbehandling og drift på skogarealene skal tilpasses framtidige klimaendringer og miljøforpliktelser.

• Trøndelag skal arbeide for å utvikle gode samarbeidsløsninger regionalt, i kommunene og mellom kommuner.

• Trøndelag skal være en sterk skogregion med komplett verdikjede og et bevisst arbeid for økt bruk av tre og fiber.

Strukturen i RSK

Kilder for status og utfordringer

Hovedplan for skogbruksplanlegging med MIS 2018-2027

AR5

Landsskogtakseringen

SR16

ØKS/Landbruksdirektoratet

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040.

Resultatkontrollene i skogbruket 2009-2017

FMs egne kartlegginger, anslag, analyser og observasjoner

Ressursgrunnlaget

Skogarealet:

8-17% av avvirket areal går ut av prod.

(ca 7500 daa/år?)

91% av dette til jordbruksformål

Ressursgrunnlaget

Skogressursen: Skogbruksplan m/MiS• Plandekning : 58%.

• MiS-dekning:60%.

• Nøkkelbiotopkartlagt: 78%

• 30% av data eldre enn 10 år

Revideringsbehovet er utfordrende mhttilskuddsmidler

RessursgrunnlagetSkogressursen:

Totaloversikter• Landsskogdata• SR16

Utfordringen er at det ikke finnes data egnet for de analyser som nå er nødvendig.

Må på plass som grunnlag for analyser for å fastslå om avvirkningsmål er realistiske og bærekraftig

Det offentlig må sørge for slike data etableres.

Avvirkning

Gj.snitt 2000-2017: 768.000 m3 pr år.

43% av avvirkninga skjer på bon 14,

< 3% på bon 6-8.

Avvirkning

Hogsttidspunktet framskyndes• 2017: 11% av arealet tidlig h.kl IV eller

yngre

• Innherred 2017: 21% av arealet tidlig h.kl IV eller yngre, < 50% h.kl V

Liten andel av dette arealet til andre formål

Svært betenkelig

Avvirkning

Mulig avvirkningsvolum. Flere forsøk er gjort• Fellesnevneren: Data uten tilstrekkelig nøyaktighet og kartfesting

• Usikkerhet omkring pålitelighet

• Ulike oppfatninger av tilgjengelig ressurs i skognæringa

• FM er bekymret og frustrert over mangel på detaljkunnskap om ressursen

• Kanskje den alvorligste utfordringen?

Infrastruktur

Stor økning i bilvegbygging siste 5 år

Høge byggekostnaderKlimautfordringenDagens ressurssituasjon gir fortsatt behovUtfordrende å realisere prosjekter• Unngå kortsiktige løsninger• Kost/nytte• EiendomsstrukturAkselererende opprustingsbehov

Utfordring å sikre god nok planlegging og pådriving framover.

Foryngelse

Nyplantingsaktiviteten redusert 2000-2017, men avvirkning har økt……

Forsøk på forklaringer

2009-2017:11% av arealet til andre formål (+)

Suppleringstall (-)

Markberdning (-)

Foryngelse3 år etter hogst:Liten differensiering på bonitet.

Bonitet 14 og 17: Plantetall under anbefalingene .

Bonitetsheving……..

Foryngelse

Resultatkontrollene 2009-2017: • 37 % av arealene som skal forynges ved planting har et plantetall som er lavere enn

anbefalt. Hva om vi i tillegg tar bonitetshevingen inn over oss……..?

Foryngelse

Resultatkontrollene 2011-2017 (som repr ca 10% av avvirkningen)• Gjennomsnittlig kontrollert /år 6260 daa

• Utgått areal: 744 daa ->12%

• Plantetall lavere enn anbefalt: 2368 daa ->37% (av dette 913 daa under minste lovlige, og 380 daa med ingen planter)

Dette tyder på at nær 50 % av avvirket areal i perioden 2011-2017 vil gi ingen eller beskjeden/redusert produksjon i framtiden.

Krever raske tiltak på skogproduserende

areal med manglende eller mangelfull foryngelse

Foryngelse

Snutebiller

• FM registrer økende skadeomfang

• Trøndelag med i nasjonal kartlegging i 2017. • NT: 9% av plantene skadd, 1,7% drept

• ST: 24% skadd, 10,4% drept

• Stor variasjon. Felt med ingen skader til felt med 88% skadd/66% drept

Rødhyll

• Det rapporteres om et økende og aksellerende problem

Ungskogpleie

• Årlig behov for ungskogpleie i

Trøndelag ligger trolig

omkring 70 000 dekar.

• Aktiviteten bør dobles

• Innherred, Namdalen og

Gauldalen er der tre

regionene hvor økt

ungskogpleieaktivitet er

«viktigst».

Miljøhensyn

• Vurdering av miljøhensyn ved hogst en del av resultatkontrollen.

• Resultatkontrollene 2009-2017 viser at det i gjennomsnitt er mangler i forhold til miljøkravene på 34% av avvirkningsarealet (som fortsatt skal være skogproduserende).

• Utbedring kjøreskader, hensyn i kantsoner og manglende livsløpstre er de 3 vanligste årsakene til avvik.

• Momenter av betydning?• Livsløpstre: Vanskelig å fange opp ved

kontroll ?

• Kantsoner: Ensaldret gran?

Endret klima og påvirkning på skogbruket

• Klimaprofil for Nord- og Sør-Trøndelag i 2016: • Gjennomsnittlig årstemperatur i Trøndelag vil øke med 4-5 grader. Størst økning for vinter

og vår, 4.5 – 5 grader.

• Perioder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Flere og større tilfeller av flom, og økt fare ras.

Dette gir utfordringer for skogbruket i Trøndelag både for, drift, veg, biologisk produksjon og skogbehandling:

• Manglende tele og bæresvak mark

• Bæreevne veg, skader veg Utfordringer med neg.fortegn

• Fare for frostskader og skadeinsekter

• Hvordan lager vi robuste nok skoger?

• Frømateriale tilpasset lengre vekstsesong Utfordring med pos.fortegn

Skogbrukets klimabidrag

Tabell 3. Karbonlager i trønderske skoger. Kilde: Landsskogtakseringen, bearbeidet av Skogselskapet?

• Ungskoghogstene bidrar til en reduksjon i karbonfangst i perioden fram mot det som ville vært riktig hogsttidspunkt.

• Tapt i karbonfangst må også påregnes som en konsekvens av tap av skogareal og manglende og mangelfulle foryngelser

Gruppering av utfordringene

Reduksjon i framtidig virkesproduksjon, karbonopptak og karbonlagring. Dette underbygges av:

• Manglende kunnskap om skogressursen og dermed hva som er realistisk og bærekraftig avvirkningsnivå i dag, og i årene framover. Fare for overavvirkning?

• Store arealer med manglende eller mangelfull foryngelse som vil gi en framtidig nedgang i virkesproduksjonog karbonfangst.

• Plantemateriale er ikke tilpasset klimaendringene

• Omfattende tap av skogareal til jordbruksformål uten diskusjon omkring de negative konsekvensene dette har for framtidig virkesproduksjon og karbonfangst

• For mye skog avvirkes for tidlig i omløpet. Dette har negative konsekvenser for framtidig virkestilgang og karbonfangst de nærmeste 20-40 årene.

• Snutebille- og rødhyllproblematikken.

• Ungskogpleieaktiviteten må økes betraktelig om man skal sikre kvalitetsproduksjon og robuste skoger.

Forsøk på gruppering av utfordringer

Tilgangen på hogstmoden skog på kort sikt. Dette underbygges av:

• Manglende kunnskap om skogressursen og dermed hvilke presise tiltak som må iverksettes for å øke tilgangen på hogstmoden skog.

• Fortsatt behov for nybygging av skogsbilveger og et akselererende behov for opprusting av eldre skogsbilveger.

• Klimaendringens negative påvirkning på infrastruktur og skogsdrift.

Omdømme og tillit. Dette underbygges av:

• Hyppighet og omfang av miljøavvik ved hogst.

• En reduksjon i framtidig virkesproduksjon, karbonopptak og karbonlagring. Skogbrukets klimaargument kan svekkes i framtiden?

Innsatsområde A

Framtidig virkesproduksjon, karbonopptak, og -lagring

Mål:I løpet av planperioden 2019-2021 skal det legges et grunnlag for å øke den langsiktige virkesproduksjonen og karbonopptaket i skogen i Trøndelag.

Delmål 1 Økt kunnskap om ressursen

Innen 2021 skal det etableres et heldekkende homogent skogressurskart som verktøy for skogforvaltninga i fylket og som grunnlag for en detaljert og nyansert tilgjengelighetsanalyse for skogressursen i fylket. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer for enkelteiedommer skal følges opp etter egen hovedplan.

Delmål 2 Hogsttidspunkt og arealtap

Sluttavvirkning skal ikke skje før hogstmodenhet. Tap av skogareal til annen arealbruk skal reduseres.

Delmål 3 Skogkultur

Investeringene i skogkultur skal økes. Innen 2021 skal arealer med manglende eller mangelfull foryngelse skal reduseres, og ungskogpleie økes. Bruken av klimatilpasset foredlet plantemateriale skal økes.

Innsatsområde A

Framtidig virkesproduksjon, karbonopptak, og -lagring

Veivalg:

Langsiktighet og bærekraft skal, i større grad enn i dag, legges til grunn for alle skogtiltak og forvaltning av skogen i Trøndelag.

Innsatsområde B

Tilgang på hogstmoden skog på kort sikt

Mål:I løpet av planperioden 2019-2021 skal det legges et grunnlag for å øke andelen av den hogstmodne skogen i Trøndelag som er økonomisk og driftsmessig tilgjengelig for avvirkning.

Delmål 1 Økt kunnskap om ressursen

Innen 2021 skal det etableres et heldekkende homogent skogressurskart som verktøy for skogforvaltninga i fylket og som grunnlag for en detaljert og nyansert tilgjengelighetsanalyse for skogressursen i fylket. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer for enkelteiedommer skal følges opp etter egen hovedplan.

Delmål 2 Infrastruktur

Vegbygginga i fylket skal baseres på kunnskap om skogressursen og klimaendringene. Andel ombygging skal økes i planperioden.

Delmål 3 Skogsdrift

Økt avvirkningen i vanskelig terreng, på bæresvak mark og på lave boniteter. Avvirkninga skal skje med en geografisk fordeling i fylket for å unngå overavvirking i enkeltregioner og på enkelteiendommer. Skogsdriften skal tilpasses klimaendringene.

Innsatsområde B

Tilgang på hogstmoden skog på kort sikt

Veivalg:

Fokus rettes mot arealer med krevende lønnsomhet som følge av tilgjengelighet og bestokking.

Innsatsområde C

Skogbrukets omdømme

Mål:I løpet av planperioden 2019-2021 skal skogbruket i Trøndelag gjennom sin forvaltning av skogarealet og -ressursen styrke sitt omdømme.

Delmål 1

Miljøhensyn og klimatilpassing skal ivaretas ved alle tiltak.

Delmål 2

Oppnå målsettingene for innsatsområde A og B.

Innsatsområde C

Skogbrukets omdømme

Veivalg:Skape forståelse, endre holdninger og dermed atferd i næringa.

Samt veivalgene fra innsatsområde A og B