06.01.2009 – Rekneskap07/08 - Presentasjon avvårens programFødselsdager: Johnny AlfredHelland 22/12President Thor opna møtet ogønskte alle Godt Nyttår og velmøtt til eit nytt Rotaryhalvår.

Fødseldag sidan sist: JonnyAlfred Helland 22.12.08

Harald Gudbrandsen la så framutkast til program for 2. halvår2008/2009, slik som han kunneønskje seg det i store trekk.Detaljane i dei enkelteprogramma er opp til deirespektige komiteane som erutpeika. Med nokre mindrejusteringar såg det ut somklubben var godt nøgd medforslaget.

Rune Fjørtoft presenterte deretternoko forseinka rekneskapen for2007/2008. Etter nokre ut-fyllande kommentarar fråkasseraren, vart rekneskapen,som viste bra overskot,samrøystes godkjent.

Thorleif Marken hadde så eitinnlegg der han fabulerte litt overjuleevangeliets innleing om åhalde manntal over heile verda.Kva dreiv vi med i Norge over2000 år sidan?Så refererte han litt han haddelese i tidsskriftet Heimen omfolketeljingar gjennom tidene,spesielt i Norge. Og han varvidare overraska over å lese atfolkeregistrering først kom for ca100 år sidan, og då somprøveordning i Oslo. Etter kvartvart folkeregister innført i fleireog fleire kommunar, særleg i

bykommunar, men det varfrivillig. Folkeregister i om lagden form vi kjenner det i dag vartførst i 1946 gjort obligatorisk ialle kommunar i heile landet.Frå først av var folkeregistera eikommunal sak som var underlagtStatistisk Sentralbyrå. Men på1960-talet overtok staten ansvaretfor likningskontora ogfolkeregistera, og overordnaansvar vart overført tilSkattedirektoratet.Ref: Torleif M

13.01.2009 – Fellesmøte medBråttvåg Inner WheelFødselsdager:Arne Tande 7/1Tove Høistad 13/1Dette var sammøte med BrattvågInner Wheel, og det var difor IW-president Kari Haugen somønskte velkomen til møtet somInner Wheel hadde tatt iniativ til,og stod for regien av,og ikkjeminst sytte for god forpleining fordei mange frammøte.

Kari fortalte at medRotarybevegelsens idealer ogprinsipper vart den første IW-klubben starta i Manchester UK10. januar 1924. Bergen fekk denførste klubben i Norge i 1935. I1967 vartIW-International etablert.I dag er IW representert i 103land med ca. 100.000medlemmer. Norge har 89klubbar,ca. 2000 medlemmer og 5distrikt. 10 januar er deninternasjonale IW-dagen.

Inner Wheel har ymse sosialeprosjekt, bl.a. støtte til SOS-barnebyar.

ISO -Internasjonal serviceorganisator- Kirsten Haugerudfekk så ordet og fortalte at to fore

dragshaldarar hadde svikta, densiste dagen før. Men Kirstenhadde intervjua vedkomandejente, som kjem frå Murmansk,bur i Brattvåg og trivst godt her.Det var imponerande kva Kirstenhadde fått med seg om forholdaog livsvilkåra i Murmansk ogNordvest-Russland. Det er mykjearbeidsløyse og fattigdom.Distriktet fekk store problem dåSovjet fall saman og mykje avmarinebasane vart lagt ned.Distriktet ligg langt frå

BRATTVÅG ROTARYKLUBBMedlemsbrev nr. 3, 2008/2009

Januar, Februar, MarsPresident Thor Grønmyr

Redaksjonskomité: Rolf Doran, Bjørn Sandnes, Hjørdis Kristine Skaar, Thorleif Marken, Jostein Skjelten, Johan Mork, Ivar Fjørtoft

maktapparatet i Moskva og berpreg av det. Dårleg klima ogdårlege kommunikasjonar gjerheller ikkje situa-sjonen betre. Kirsten hadde ogsåinnhenta mange tal for å belyseforholda, men det vil føre forlangt å gå i detalj om dette.

Thorleif Marken fekk ordet til

kveldens 3-minutt, der han tokopp det store og aukandeomfanget av prostatakreft blantmiddelaldrene og eldre menn.Hans appell var at alle i denaktuelle aldersgruppa må syte forå bli testa snarast og med jamnemellomrom.

Inner Wheel arrangerte også eilita utlodding og fekk inn ioverkant av 3000 kroner, somskal gå til utsmykking av veggar iOmsorgsenteret i Brattvåg.

Det godt besøkte og vellykkafellemøtet vart avslutt avpresident Thor Grønmyr i Rotary.Ref: Thorleif M

20.01.2009 – Yrkesforedrag -Ove FinnesFødselsdager: Johan Mork 19/1President Thor opna møtet ogkunne fortelje at sidan forrige«bekjentgjørelse» hadde dessehatt dag: Arne Tande 7. januar,Johan Mork 9. januar og ToveHøistad 13. januar.Thor nemnde så nokre saker somhadde vore drøfta i styremøtetidlegare på kvelden, m.a. ymsedugnadsprosjekt. Vidare sa han atårsfesten vert 14. februar og atpåmeldingsliste vil gå rundt.

Dagens hovudpost var ved OvePetter Finnes som erpolitioverbetjent ved Haramlensmannskontor.Ove fortalte at han vart født i1955 i Ålesund, vaks opp førsteåra på Giske og seinare påLerstad. Etter realskule ogyrkesskule vart det 15 månadermilitær førstegongsteneste. Hanhadde ikkje hatt tankar om eiframtid i politiet, men morahadde sett ei annonse etter ekstrapolitiaspirantar og fekk han til åsøkje, og dermed var det gjort.Etter tre vekers kurs på då-verande Bakkegata politistasjon iOslo, bar det rett ut i patrulje iOslos gater med alt som detkunne ha på seg. Deretter vart detPolitiskolen i 1978-79 og nokreår som politikonstabel i Oslo førhan i 1983 kom til Haram somlensmannsbetjent.

Ove gjekk så over til å fortelje littom lensmannsetatens historie.Lensmenn er første gong omtalaunder Kong Sverre, og etaten harseinare hatt eit omskiftandetilvære heilt fram til våre dagar.Han nemnde nokre viktige årstal:I 1661 kom amtmennene og deivart tilsetjingsmynde forlensmennene, i 1660 var det 330lensmenn i Norge, seinare hardette tale skifta litt, gjernei takt med kommunedelingar ogsamanslåingar. På 1800-talebegynte lensmennene å tilsetjelensmannsbetjentar for å hjelpeseg, men desse var privatløna.Heilt fram til 1970-talet varlensmennene sjølve meir ellermindre betalt ved hjelp avsportlar, gebyr og andre uvisseinntekter.

Ca. år 1900 kompolitimeisterembeta ogfuteembeta og nokre andreembete vart nedlagt. Pmfekk då øverste leiinga avpolitiarbeidet i heile sitt distrikt.Men administrativt stod lens-mannskontora underfylkesmannen heilt fram til år2000 då overtok Pm også dette i

sam- band med den såkallaPolitireform I. Då vart også taletpå politimeistrar redusert frå 54til 27,og det skulle kome så mykje meirpoliti ut i gatene, men dette haddeOve og mange andre settmindre til. Dei nyopprettaoperasjonssentralane sluktemykje erfarne polifolk.Fram til 1936 hadde politiet ibyane unntatt embetsmennenevore kommunalt tilsette og lønna.I 2005 kom Politireform II, nokosom for vårt tilfelle førte til atlensmannskontora i Haram,Ørskog og Vestnes vart eidriftseining med eindriftseiningsleiar, f.t. lensmanneni Ørskog som har detadministrative og økonomiskeansvaret, mens lensmennenefortsatt har det operative ansvareti sine distrikt. Haram har i dag 1lensmann, 1 overbetjent og 1betjent samt 1,5 kontorstilling.Dette er dårlegare politi-bemanning enn det var for 20-30år sidan.

Ove fortalte så litt om sitt arbeidsom for det meste går ut på å vereetterforskingsleiar for det såkallaNordre distrikt(Haram, Ørskog ogVestnes). Han viste til stor auke ivinngsbrotsverk og også auke iskadeverk, men litt mindrenarkotikasaker.

Elles nemnde Ove litt om deimange arbeidsoppgåvene som eitlensmannen har i tilleggtil politioppgåvene: Han er m.a.namsmann, tar i motdødsfallsmeldingar, styrer skjønnog naturskadetakstar, skriv utpass og politiattestar til ymseføremål, og mykje meir.

Det var tydeleg at foredragetfenga, for etterpå vart det mangespørsmål å svare på, noko Ovegjorde etter beste evne på ein greiog humoristisk måte.Ref: Thorleif M

27.01.2009 –Arbeidssituasjonen /Arbeidsinnvandring ved ElseKarin Æsøy / nnFødselsdager:Rolf Doran 23/1Leif Sønderland 23/1Møtet vart opna av presidentThor som kunne opplyse om toåremålsdagar, det var Leif 23.01og Rolf D også 23.01.

Dagens hovudpost var ved ElseKarin Æsøy, personalsjef vedSTX Norway Offshore, Søviknesverft, som skulle snakke omarbeidsinnvandring. Ho haddemed seg ein ung mann Marius,rumenar frå Tulcea, der STX ogsåhar verft.

Æsøy fortalte at inntil 2001 varleigearbeidarane ved verftet stortsett skandinavar, men frå dåav vart det brå forandring og detkom etter kvart veldig mange fråAust-Europa. Verftet har sjølv165 tilsette, men på det meste hardet vore til saman over 900arbeidarar innom portane dagleg.Ho meinte at den storeskipsbygginga i området herhadde vore heilt uråd utan leige-arbeidarane. Dei er ikkje tilsett iverftet, men hos ymse andrenorske og utanlandske firma somleiger ut arbeidskraft. Verftet ernøgne med at det berre er seriøsefirma dei har med å gjere,useriøse firma blir «sparka» tvert.

Æsøy fortalte at allmenngjeringav verkstadovereinskomsten frå01.12.08 har skap store pro- blemfor verftsnæringa. Ho meinte atdet stort sett ikkje har voresåkalla «sosial dumping», ogat dette er eit misbrukt uttrykk.Leigearbeidarane ynskjer åarbeide lange dagar og veker motå får tilsvarande lange friperiodar,men dette likar ikkjeArbeidstilsynet. Dei nye reglanegjer atverftet ikkje lenger kan utvekslearbeidarar med verfta sine iRomania.

Marius viste seg vere ein svært såsympatisk og humoristisk kar,

som har lært seg utruleg godtnorsk på kort tid. Men vanskelegmed bokmål, nynorsk og dialekt.Han hadde vore her fleiretremånaders periodar før hanvåren 2008 henta hit kone og einliten gut. Den første tida varvanskeleg for kona som sat mykjeheime åleine, men no har detordna seg med guten i barne-hage og kona i arbeid på kantinapå verftet. Men som sagt språk,og også ver og kultur skaperlitt problem for dei som viletablere seg her frå «varmareland». Og både Æsøy og Mariuskunne fortelje om fleire muntreepisodar i så måte.Ref: Thorleif M

03.02.2009 – Finanskrisen -Hva har den gjort med oss

Thor G ønsket velkommen. Ingenbursdager å applaudere for sisteuke.

Deretter fikk Endre S ordet forsitt 3-minutts innlegg. Han haddei likhet med mange andre i sinalder fått mer og mer tankeromkring egen helse. I forbindelsemed å ha ledsaget sin mor tilsykehus i en av de nyesteambulansene, hadde han også setthvordan ny teknologi var tatt i

bruk. Nå var ambulansen”online” med sykehuset mht åovervåke pasientens tilstand ogambulansepersonellet kunne fådirekte råd med eventuelle tiltaksom burde iverksettes. Dettehadde vekket interessen hans for

mer kunnskap om feltet –”sykehus på boks” – ”e-helse”osv. Som eksempel viste han til atselv om antall hjertesykdommerøkte, var det nå betydelig færresom døde av samme årsak. Dettepga hjelpemidler sompacemakere, hjertestarter og ogsånyeste innen online overvåking.Nå var det også mulig å sjekkeopp helsetilstanden hjemme iegen stue. Å satse videre på dette,ville ha et stortbesparelsespotesial, bare ifmmindre transportbehov til / frasykehus / legekontroller etc.Enkelte selskap satset nå ogsåstort på nettbaserte helsetiltak –nevnt slik som programmer forrøykeslutt, vektreduksjon osv

Deretter overtok Bente B medhovedpost som hun hadde kalt”Finans-uroen og begynnendereal-utfordringer”. Bente var nåtilbake i Nordea igjen etter et parår i Rolls-Royce. Høsten 2008bød på en skikkelig økonomisknedtur over hele verden.Nedgangen denne gang ga i allhovedsak skylden på”boligboblen” som først brast iUSA. Også enkelte storeselskaper’s oppblåste resultaterpga høye krav om inntjening varsterkt medvirkende til at denneboblen til slutt måtte briste.Generelt var det altfor mangesom over lengre tid haddeforbrukt mer enn de hadde tjentog til dels lånt seg opp til et altforstort forbruk. I resultat haddedette endt opp i etverdensomspennde børskrakk,full stopp i investeringer og sterksvekkelse av krona. Og her fårdette en ekstra effekt avmarkedspsykologien ved at alleroper ”krise”. Spekulativeinvesteringer som slår feil,konkurser, lavere handel avkapitalvarer etc etc. Littsymptomatisk er det da at detviser seg at detaljhandelen økeromsetning i samme periode.

Mht veien ut av dette uføret, vardet nå om å gjøre å stimulere bestmulig til opprettholdelse av

normal aktivitet. Forutennedsetting av rente som kanskjedet viktigste tiltaket, ville ogsåtiltakspakker fra Staten hjelpe påsituasjonen. Og for Norges delville uansett oljeprisen væresterkt førende for situasjonen vår,spesielt kanskje for bedrifter sompå et eller annet vis var avhengigav oljerelaterte aktiviteter.

Ellers var det et paradoks atnordmenn generelt iflg Bente varveldig lite langsiktige i sineøkonomiske forhold enn mangeandre nasjonaliteter.

Til slutt svarte Bente greit pådiverse spørsmål og betraktningerfra de frammøtte.Ref: Rolf D

10.02.2009 – Møtefri ifmÅrsfest

14.02.2009 – ÅrsfestÅrsfesten ble feiret påKlubbhuset til BrattvågIdrettslag. Formann Thor Gønsket velkommen og overlot

deretter ordet til klubbmester ogkveldens festleder Magne L. Somseg hør og bør sang viKongesangen før dagens menyopptok alles interesse. Den bestoav kamskjell til forrett,lammestek med fløtesaus somhovedrett og karamellpudding tildessert - og for ikke å glemmemed utsøkt vin til. Etuforglemmelig måltid som alle deca 50 tilstedeværende viste å settestor pris på. Magne L hadde fåttnyss i at Dagrunn D feiret dag påfesten og fikk alle med på å synge”Happy Birthday to Dagrunn”.Etter hovedretten fikk vi besøk av

3 ikke helt ”A4”-damemenneskersom fikk latteren fram ogstemning opp på topp. ”Talen fordamene” tok Lidvar S seg av pålett og ledig vis og bleumiddelbart fulgt opp avHillbjørg A på like vis med”Talen for herrene”. Før vi reiste

oss fra bordene og gjorde klart fordans og småprat var det Hjørdis Fsom hadde den takknemligeoppgaven å takke for maten. Alt ialt – en alle tiders Årsfest.Ref: Rolf D

17.02.2009 – Fritt møteFødselsdager:Trond Arve Skjelten 11/2Thor G ønsket velkommen. Viapplauderte for Trond S som nysshadde feiret dag og drøste så littomkring Årsfesten sist fredag.Her var dette også igjen litt resterav edelt slag som ble lagt ut forsalg til inntekt for klubbkassa.Deretter litt øvrige klubbsaker oginformasjon om Group StudyExchange før Arne V, sominnkommende president iklubben, orienterte om sindeltakelse på PETS (PresidentElected Training Seminar) derhan ihht eget utsagn absolutt fikk”sett lyset” og ble godt giret påoppgaven sin og målene somskulle settes for det nesteklubbåret Spesielle utfordringer iså måte med hensyn tilrekruttering av nye og yngremedlemmer samt økekvinneandelen.

Rolv R sto for dagens 3-minuttder han tok opp temaet om vi allesørget for å glede oss nok ihverdagen. Det er dessverre ofteslik for de fleste av oss at det erlettere å finne ting å ergre segover enn å glede seg over. Og atden enkelte måtte være seg dettebevisst om man skulle klare å snulitt på det og passe på å gi rosframfor ris. Ellers fortalte Rolv Rat han var flittig til å besøkeandre Rotary-klubber når han varute på reise anbefalte dette på detvarmeste til oss andre.Ref: Rolf D

24.02.2009 –Tysklandsbrigaden

Thor G ønsket velkommen og tokfor seg litt klubbsaker før dagenshovedpost med tema omkring”Tysklandsbrigaden”. Rolf Dinnledet litt omkring bakgrunnenfor at Tysklandbrigaden ble

opprettet og ga også noengenerelle glimt av en presentasjonhan hadde funnet ”på nettet” lagetav H Brynhildsen med tegningerav Andreas Hauge fra ”Livet somsoldat” den gang. Vår egenSigurd L var soldat i den andrekontingenten som ble sendt tilTyskland og bidro med omfortelle om mange egne minnerfra denne tiden.

I 1946 besluttet Stortingetenstemmig at vi skulle holde enbrigade på 4-5000 mann iTyskland fra februar 1947.Avtalen gjaldt opprinnelig for toår, men ble senere forlenget til1953. Bestod av ca. 5000 mannsammensatt av kontingenter frahele landet, som ettergrunnleggende utdannelse iNorge hadde 6 måneders tjenestei Tyskland. Operativt og

øvelsesmessig samarbeidetbrigaden med den britiskeRhinarmé og ble delvis forsynt avdenne. Administrativt lå denunder Tysklandskommandoen,som var underlagt Hærensoverkommando. Brigaden varførst forlagt i Harz, i 1948 ble denflyttet til Schleswig-Holstein.Det var nær 5000 soldater i hverbrigade, så totalt gjorde 50 000unge norske menn sinplikttjeneste i Tyskland.

Enten det var til daglig, i felt ellerpå permisjon; eneste antrekk var"batteldress". Ingen haddeanledning til å opptre i sivilt

antrekk. Et merke på ermet vistehvilket høyere forband denenkelte soldat tilhørte.

HVORFOR var de der - og HVAgjorde de?

Daværende forsvarsminister, ogMILORG sjef under krigen, JensChristian Hauge har gitt et godtsvar på dette, "Siden februar 1947har en norsk styrke av hæren værti Tyskland for å delta iokkupasjonen. Men styrken erikke i Tyskland for å slå tyskerne.De er slått. Den er heller ikke iTyskland for å ta hevn. Vi barbitre tap, men vi ønsker ikke åhevne oss. Hva er det så de skal?Vi sier vi skal til Tyskland for åfullbyrde freden"

Vår deltagelse i okkupasjonen avTyskland var opprinnelig en delav en internasjonal militærforpliktelse i fredens tjeneste, -en forløper for de mange FN -oppdrag Norge senere har deltatti. De norske soldatene skulle -ved siden av også å driveordinær, militær utdanning - bidratil å sikre ro og orden lokalt samtå hjelpe det alliertekontrollapparatet med å passe påat våpenstillstandsbetingelseneble opprettholdt, og at det ikkeskjedde eller ble forberedt noesom truet freden. Senere - underden kalde krigen - fikk

Tysklandbrigaden sammen medbritiske og danske soldater ioppdrag å møte et eventueltsovjetrussisk angrep i Schleswig-Holstein.Ref: Rolf D

03.03.2009 – Pensjonistfestpå Haugstad kl.18.00Fødselsdager:Paul Arne Dalhaug 25/2Tysdag vart den årlegepensjonistfesten avvikla påHautunet. Omlag 40 personar vartil stades og hygga seg medrikeleg med god mat. KlubbleiarMagne Lundemo ønsktevelkomen til gjestane. I år haddevi fått dei flinkekulturskuleelevane Marthe SkårArntzen på piano og SynnøveHersvik på klarinett til åunderhalde gjestane. Elles ventadet ei stor overrasking til bådegjestane og hovudpersonen.President Thor Grønmyr haddedet ærefulle oppdraget å dele utden prestisjefulle Paul Harris-prisen. Prisen er den høgasteutmerkinga eit lokallag kan deleut og blir tildelt personar som hargjort eit samfunnsnyttig arbeidutanom det vanlege. I BrattvågRotaryklubb er det tidlegare deltut 12 slike prisar.– Rotary sin Paul Harris Fellow-pris går til ein person som hargjort seg bemerka både innanforog utanfor Rotary. Han er aktivog har meiningar om mykje, saGrønmyr, før han røpa at det varNjål Remmereit som skulle få

prisen, og delte ut sertivikat,medalje og jakkeknapp til einoverraska Njål.Njål Remmereit er ein engasjertkar, med stor interesse for åutvikle det lokale samfunnet.Spesielt er det dugnadsinnsatsenfenomenal. – Prosjekt som Brattholmen,den nye turstien langsSynnalandsvatnet ogoppreinsking i Håvikdemma harNjål vore sentral. Han har voreein aktiv Rotary-medlem og harhatt dei fleste verva i klubben, sapresidenten under semonien.Remmereit sjølv var tydleg rørtetter overrekkinga, ogansiktsuttrykket hans sa meir enntusen ord. Dette hadde han ikkjerekna med.Leiar i pensjonistlaget Olav Dahltakka Brattvåg Rotaryklubb for

den fine festenRef: Hjørdis S

10.03.2009 – Reisebrev fråIsrael v/Øyvind HaugenFødselsdager: Bjørn Sandnes 4/3Fødselsdagar sidan sist. PaulArne Dalhaug 25. februar ogBjørn Sandnes 4. mars.Før hovudprogrammet tokpresident Thor Grønmyr oppprogrammet på pensjonistfesten iår. Han hadde fått innspel om atdet var for dårleg program og atdet måtte vere klarare linjer omkven som hadde ansvar forprogrammet på festane.

Hjørdis Skaar hadde 3. minutt ogtok opp den dårlege skilt-informasjonen om Brattvåg.Informasjonsskiltet som står iHåvikmyrane er utgått på dato.

Meir enn halvparten avinformasjonen som står der erfeil. Viktige informasjon er feileller heilt fråverande. Sværtmange av bedriftene som ståroppført er enten skifta namn ellerer lagt ned. Ho meinte skiltet varmeir desinformasjon enninformasjon og burde takast ned.

Hovudprogram var: Reisebrev fråIsrael ved Øyvind Haugen.Haugen viste eit utval av bilete ogfortalde mykje spennande frålandet Israel. Landet har 7,1million innbyggjarar, 80 % av deier jødar. Største byen er Tel Avivmed 1,3 millionar innbyggjarar.Haugen fortalde om viktigehistoriske hendingar, som tildømes då FN anbefalte atPalestina skulle delast i to statar,ein jødisk og ein arabisk, medJerusalem med internasjonalstatus i 1947, men dette vartikkje godtatt av arabarane. BenGurion ploklamerte staten Israelog gjekk til åtak mot dei arabiskenabolanda dagen etter. Andrehendingar var Seksdagerskrigen i1967, Camp David avtalen, medfred mellom Egypt og Israel i1979. Likeins at PLO-leiarenYasser Arafat oppretta palistinsstat i 1988 og anerkjenner Israelsrett til å eksistere. Oslo avtalen i1993.Han tok oss med på ei reise fråCaesarea til Nasaret, til staden derBergpreika vart halde og vidaretil Kampernaum, Jesus eigen by.Vidare båttur overGenesaretsjøen, til ein av deiheilage jødiske byane, menreisefølgje, fleire av dei fråBrattvåg, måtte avlyse turen tilHermonfjella på grunn av skodde.Freda gjekk vidare viaJordanelva, forbi Jeriko tilQumran der Dødehavsrullane vartfunne i 1947.Dei var og på besøk påOljeberget, Getsemahagane ogMaria gravkirke. Reisa vartavslutta ved Dødehavet der detvar storindustri av salt oglekjande kremar, men før det fekkvi sjå bilete frå Betlehem, og fråmange historiske stadar der. Ei

spennande reise i bileter, medgode og utfyllande komentarar fråØyvind Haugen.Ref: Hjørdis S

17.03.2009 – Nytt fråkommunenFødselsdager: Hillbjørg Austbø 13/3Hovudpost: Nytt frå kommunenved Sigrid Eidsvik

3 minutt ved Lidvar Sunde. Hantok føre seg astrologi. Han tokutgangspunkt i dei djuptgåandeendringane det har vore frå 1998til 2008, og filosoferte over kvarvi er om 10 år.

Sigrid Eidsvik sit ikommunestyret for Høgre. Ho er isi andre periode i formannskapet,og kunne fortelje at utfordringaneog oppgåver i kommunen står ikø.Dei to sakene som har dominert ipressa er IKT i kommunen ogSamfjordgårdene.Sigrid forklarte prosessen ikomiteen for plan og utvikling,og ttok eit kort tilbakeblikk oversaksgangen då dei i sist periodefekk i oppdrag å sjå påbustadbygginga i kommunen,spesielt spenstige, sjønærtprosjekt som først og fremstskulle få fleire til å kome hit ogbu, spesielt ungdom.Samfjordgårdane vart i 2007 valttil pilotprosjekt.Kommune gjekk inn for å gi hjelpmed infrastrukturen, men dåavtalane skulle godkjennast byrjabråket. Seinare vart det fleire

rundar med påstandar omsakshandsamingsfeil ogkontrollutvalet. Siste ordet ikkjesagt, saka er no hos fylkesmannentil lovlegheitskontroll.

I 2008 dukka det opp ei sak omIKT Umo som har IKT-avtalemed kommunen. Denne saka vartog sendt til kommunen sittkontrollutval. - Vi må legge innmeir pengar å få løyst denne sakaetterkvart, Eidsvik.Vedlikehald: Fordeling av Haramsin tiltakspakke frå regjeringa:1.5 million til Haramsøyaungdomsskule, kr. 800.000 tilsymjehallen i Brattvåg, rådhusetkr. 500.0000 og kyrkjene får300.000 kroner.

Tomtesituasjonen: I Haram er det60 ledige tomter som ingen vilha. Pressområde er Tennfjord,Søvik og Brattvåg. Plan om trebustadområde. Ho nemnteKyrkjeskaret på Eidet, men hermå bygge undergang før einbyrjar på området. I Eidsvika erdet starta regulering. Arealmellom barnehagen og TennfjordVest,Synnalandsneset og ei fortettingav Brattvåg. I Storgata er 44husvære godkjend, mednaboprotest frå sørsida.Søvik er reguleringsplanenvedtatt, dei arkeologiskeutgravingane i Søvik vil kome på3.2 million kroner.Skulestrukturen: Skal gjerast eiutgreiing som skal leggjast framfor kommunestyret i god tid før

budsjettet.

Barnevernet: Storeoverskridingar. Skal gjerast eiutgreiing om kva som er årsaka.Pleie og omsorgsplanen: Det ervedtatt at det skal vere einsjukeheim i Brattvåg. Må sjå påsjukeheimen på Vatne om den mårenoverast, eller om den er tenleg.Ytre og indre omsorgsdistriktskal slåast saman.Barnehage situasjonen: Skal alleha rett til ein barnehageplass harvi for alt for lite plassar.Ref: Hjørdis K S

24.03.2009 – Konfliktrådet -Medlemsutvikling

Hovedpost: Konfliktrådet medBente Bruun. MedlemsvervingOve Finnes.

3 minutt Leif Sønderland.Leif tok for seg problemstillingaom tips på reiser. Kor mykje skalein gi, dei forskjellige kulturanereisetips frå forskjellige land. Kvagjer du med tips til dmes på buss,restaurant, guide.

Bente Bruun har vore oppnemntmeklar sidan på 90-talet ogtykkjer jobben er inspirerande.Konfliktrådet har til oppgåve åmekle i tvistar som oppstårmellom folk når det gjeld sivilesaker og straffesaker. Beggepartar må vere samd om atkonfliktar kan løysast ved hjelpav mekling. Meklaren sin rolle ernøytral, med teieplikt.Sakene blir ofte oversendt fråpolitiet.Det er ein eller to meklararavhengig av saka.Mekling har som mål atskadelidde og gjerningsmann kangjere opp seg i mellom. Personenmøter skadelidde og får høve til ågjere opp for seg.Bruun syntest det var kjekt nårdei kunne løyse konfliktar. Denskal vere skrifteleg ogunderskrivast med tidsfrist.I 2008 var det 12 saker i Haram.Dei fleste var skadeverk, grovttjuveri, vald, innbrot trugmål og

lekamsskading.

Verving: Ove Finnes meinte detikkje var så lett å verve nyemedlemmar, og stilte spørsmålom kvifor folk ikkje ville meldeseg inn i klubben. Han viste til atTennfjord Vatne sleit medframmøtet og foreslo at klubbanekunne slåast saman.Ref: Hjørdis K S

31.03.2009 – Naturvern /Vindmøller / Kraftbehov

Ansvarleg for programmet RotaryFoundation ved Arne Tande.Arne Tande snakka om straum ogvindkraftI normalår er vi sjølvforsynt medkraft, men vind- og vasskraftvéravhengig.Utgangspunktet i 2008 gikonsesjon til 18 vindkraft.Politiske mål 1 thv i 2010 ogklar for utbygging i 20011Navarsæter vil løyve 6-8millionar per år til å bygge ut avindustrien Det er stor interesse forbygging av vindkraft i Noreg, ogein del kraftselskap,privatpersonar ogindustribedrifter har alt startaplanlegging , Vindmåling ogvurderingar av vindkraft går føreseg på om lag 30 lokalitetar langs

norskekysten. I Noreg har vi i dag15 vindkraftverk, som til samanproduserer straum til om lag50.000 husstandar. Nestenhalvparten av produksjonen skjerpå Smøla. Vindkraftverk har viogså i Finnmark, Nordland ogTrøndelag. Trønderane var tidlegute med vindkraft og hadde 17vindmølle i drift i 1986.All vindkraft i Noreg har næraststoppa opp på grunn av det lavestøttenivået som gis til vindkraft.Styresmaktene må ha einlangsiktig strategi. Det hastardersom ein skal unngå atinvestorar går til utlandet der deter betre vilkår for investeringane.Verda treng rein energi, menilandføringa er ei utfordring,meinte Tande. Det er iallfall eidårleg løysing å aukestraumprisane for å få fart påinvesteringane.

3-minutt ved Anne MaritSønderland.Anne Marit snakka om irriterandereklame, både i postkassene og påTV. Sjølv om ein seier ”Nei takk”til reklame, kjem det likevel. Hosa at det ikkje er lov å avbrytefilm og kunstnariske uttrykk medreklame.Ref: Hjørdis K S