REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN30.MAI 2018

MAREN S. FREDAGSVIKUSN

Plan for dagen

13.00 – 13.10: Velkommen v/Tore13.10 – 13.25: Oppstart og aktivitet13.25 – 13.45: Utforskende arbeidsmåter og undring 13.45 – 14.00: 5E-modellen

14.00 – 14.15: PAUSE

14.15 – 14.25: Introduksjon realfagsløyper14.25 – 15.15: Arbeid med modul 15.15 – 15.25: Veien videre og mellomarbeid15.25 – 15.30: Avslutning v/Tore

MYSTISKE BOKSER

• Utforske boksene som dere har

fått utdelt

• Lag en modell av boksen som kan

hjelpe deg og finne ut hva som er

inni

• Skriv ned hvordan dere gikk fram

for å komme fram til denne

løsningen (stikkord)

• Relater dette til utforskende læring

Mystiske bokser

Utforskning

MYSTISKE BOKSER

Utforskning Forskning

• Tenker ut hypoteser, tester ideene

sine

• Gjør observasjoner som krever

tolkning og slutning

• Diskusjon er en viktig del av

forskningen

• Forskning er tentativ; er åpen for

revisjon i lys av nye bevis

• Forskere er nysgjerrige og kreative

• Forskere jobber sammen

Hvorfor legge til rette for utforskende

aktiviteter?

“

Elever i fremtidens skole vil ha behov for

å utvikle både fagspesifikke kompetanser

og kompetanser som er viktige i mange

fag, som å kunne lære, kommunisere,

samarbeide, delta, utforske og skape

NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser

“

En del av elevenes fagspesifikke

kompetanse skal være å kunne

utforske og skape gjennom å

tilegne seg evner til kritisk

tenkning, kunne løse

problemer og styrke elevenes

kreativitet og innovasjon.

Stortingsmelding 28 (2016): Fag –

Fordypning - Forståelse

Smart, bærekraftig og

inkluderende vekst krever

en betydelig styrking av vår

kapasitet innen kunnskap,

innovasjon og kreativitet.

Science Education for responible

Citizenship (2015)

Spesielt er utforskende

metoder og

klasseromsdiskusjoner

positivt assosiert med

elevers prestasjoner

TIMSS 2015

Dette vet vi gir læring i naturfag

• Variasjon

• Undervisning som motiverer og bygger på

forkunnskaper

• Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon

• Å prate fag – bruke faglige begreper og forklaringer

• Å bruke fagkunnskap i nye kontekster

• Klare mål og krav (‘læringstrykk’)

• Vurdering som en integrert del av

undervisningen

Kilde: Majken Korsager, Naturfagsenteret

Anderson, R.D., 2002; Grønmo et.al., 2012;

Hattie, 2009, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.

Utforskende arbeidsmåter er viktig i naturfag

1. Bygger på

naturvitenskapen som i

seg selv er utforskende

Ny kunnskap etableres

gjennom systematisk

eksperimentering og

observasjoner, men også

gjennom diskusjon og

argumentasjon

2. Representerer en fruktbar

pedagogikk hvor elevene

er aktive, får prøve ut egne

ideer og diskutere både

fagets innhold og metoder,

og hvor de får trening i å

anvende kunnskapene

sine i ulike sammenhenger

Viktig å gi rom for at elevene

er nysgjerrige og undrende, og

samtidig få tilgang til de faglige

kunnskapene faget har å tilby.

Kilde: Bungum & van Marion (2014)

LK06: Forskerspiren og grunnleggende ferdigheter

Dette kjennetegner utforskende arbeidsmåter

1. Spørsmålsformulering

Arbeidet bygger på et

spørsmål formulert

innledningsvis

2. Datainnsamling

Elevene samler inn og

bruker data og informasjon

til å utvikle, etterprøve og

velge mellom mulige svar

3. Kunnskapsbygging

Elevene arbeider med å

innhente, vurdere og

videreutvikle kunnskap i en

utforskende prosess

Et stort spekter av ulike undervisningsmetoder kan kalles

utforskende undervisning.

Kilde: Knain & Kolstø (2014):

Elever som forskere i naturfag

Eplemos

Gulrotmos

Pæremos

Kålrotmos

Turtermos

Potetmos

Lang tradisjon med å fremme prosessaspektet

av naturvitenskap, men det har vist seg

vanskelig å implementere utforskende

aktiviteter i naturfagundervisningen:

• Mangel på definisjon på hva utforskende

arbeidsmåter er

• Finnes ikke en enkelt naturvitenskapelig

metode

• Ofte presentert for et individsentrert syn på

kunnskap kombinert med en hypotetisk-

deduktiv metode

1. Forskeren stiller et spørsmål

2. De gjetter svaret (stiller hypotese)

3. De utfører forsøket

4. De får svaret (konklusjon)

Kilde: Kind (2003), Knain & Kolstø (2011),

Mork & Sørvik (2016)

Turtermos

Hvordan kan vi legge til rette for

undring?

Følg et tre gjennom årstidene:

Aktiviteter der man ser nærmere på ulike

milepæler i årssyklusen til trær.

Følger et tre gjennom sesongen og registrerer

når på året treet gjennomfører de ulike fasene

av årssyklusen sin.

Miljolare.no

Naturfag.no

Grubletegninger

• Utviklet siden 1992 i England

som Concept Cartoons

• Naturfagsenteret har inngått en

kontrakt med utgiveren i

England, Millgate House

Education Ltd, om oversettelse

til norsk og med rettigheter til fri

bruk i norske skoler.

naturfag.no/gruble

Grubletegninger

• tar opp synspunkter på naturfaglige

problemstillinger fra dagliglivet.

• synliggjør ulike måter å betrakte gitte situasjoner på, og

elevene stimuleres til å utvikle ideene videre.

• er vanligvis ikke humoristiske, men er ment å skape

diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning.

• har ikke nødvendigvis ett riktig svar! I flere tilfeller blir det

eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av …

• Både lærere og elever synes grubletegninger er verdifulle for

å forsterke og utvikle sin egen naturfagforståelse, blant annet

ved å stille spørsmål de selv ikke hadde tenkt over.

(Keogh & Naylor 1999)

“

Viktig å ta utgangspunkt i et spørsmål

som er meningsfylt sett med elevens

øyne, og så undersøke dette praktisk

John Dewey (1859 – 1952)

Undring og nysgjerrighet

Hva er det for

noe rart som

ligger der?

Den passer fint til å

holde i. Da skal man

kanskje sette føttene

på de nederste

pinnene.

Det går i hvertfall an å

henge lua på en av

pinnene.

En stol å sitte på. Det har jeg

aldri hørt om. Og å lene ryggen

mot? Jeg pleier å sitte på

bakken eller på en stubbe.

Da skal det altså være

sånn. Nå sitter jeg

stødig og godt. Dette

er faktisk bedre.

Men dette kjennes ikke riktig. Du sitter helt galt på den, Bosse

Sitt ordentlig! Reis opp stolen!

Oppfør deg som folk! Ikke lek

med dyre stoler!

Dette må altså

være helt galt...

Kunne ikke vært bedre. Du er

en mester i å sitte, Bosse.

Der kommer en

mann. Jeg kan

jo spørre han om

dette er riktig

Lurer på hva som ligger der?

5E - modellen

Engage, Explore, Explain, Elaborate, Evaluate

Et didaktisk verktøy for å

• Planlegge

• Evaluere

• Kommunisere

Utforskende undervisning

The BSCS 5E Instructional Model

Utviklet av The Biological Science Curriculum Study (BSCS)

Teamet bak modellen ble ledet av Roger Bybee

Basert på konstruktivistisk læringsteori

Bygger på andre instruksjonsmodeller

og har bred støtte innenfor forskning

på læring

5E-modellen

• Modellen kan brukes som ramme for å planlegge et

utforskende undervisningsopplegg over lengre tid, men også

for en undervisningssekvens

• Ved å bruke modellen er det lettere å se sammenhengen

mellom de ulike undervisningsstrategiene og

læringsaktivitetene som benyttes

• Hjelper naturfagslæreren å ta overveide beslutninger for

hvordan samspillet med elevene skal foregå

Kilde: Bybee et.al. (2006)

5E-modellen

Hver fase har en spesiell funksjon og

bidrar til at læreren får en

sammenhengende undervisning og

at elevene får en bedre forståelse

tilegner seg bedre forståelse av

vitenskapelig og teknologisk

kunnskap, holdninger og ferdigheter

Kilde: Bybee et.al. (2006)

Undervisning

som motiverer

og bygger på

forkunnskaper

Dette gjør læreren Dette gjør elevene

Skaper interesse

Genererer nysgjerrighet

Stiller spørsmål

Lokke frem svar som avdekker hva

elevene vet fra før eller tenker om

temaet

Spør spørsmål som «Hvorfor

skjedde dette?», «Hva vet jeg om

dette fra før?», «Hva kan jeg finne

ut om dette?»

Viser interesse for temaet

Kilde: Bybee et.al. (2006)

Mulighet for selv å

undersøke og

samle

informasjon

Dette gjør læreren Dette gjør elevene

Oppfordrer elevene til å samarbeide med

hverandre uten direkte instruksjoner fra

lærer

Observerer og hører på elevene mens de

samarbeider

Spør spørsmål som kan gi retning for

elevenes utforskning (om nødvendig)

Frigjør tid for at elevene kan forske og

skaper et utforskende miljø

Fungerer som en konsulent for eleven

Tenker fritt innenfor rammene til

aktiviteten

Tester hypoteser

Lager nye hypoteser

Prøver ut alternative løsninger og

diskuterer disse med andre

Dokumenterer observasjoner og ideer

Spør relevante spørsmål

Kilde: Bybee et.al. (2006)

Dette gjør læreren Dette gjør elevene

Oppfordrer elevene til å fortelle om

konsepter og definisjoner med egen ord

Spør etter bevis og avklaring fra elevene

Klargjør definisjoner, forklaringer og nye

begreper om nødvendig

Bruke elevenes førforståelse som

utgangspunkt for å forklare nye konsepter

Vurder elevenes økende forståelse

Forklarer mulige svar for hverandre

Hører på andres forklaringer med et

‘kritisk’ øre og setter spørsmål ved andres

forklaringer

Hører etter og prøver å forstå de

forklaringene som læreren bidrar med

Ser sammenhengen mellom aktiviteten de

gjør nå med tidligere aktiviteter

Bruker resultater fra observasjoner i

forklaringene

Vurderer sin egen kunnskap/forståelse

La elevene kommunisere sin

kunnskap.

Bruk fagterminologi, figurer,

symboler,

Grafikk og modeller i

forklaringene.

Kilde: Bybee et.al. (2006)

Dette gjør læreren Dette gjør elevene

Forventer at elevene bruker fagbegreper,

definisjoner og forklaringer

Oppfordrer elevene til å bruke og utvide

konseptene og kunnskapen i nye

situasjoner

Minner elevene på alternative forklaringer

Refererer til eksisterende data og bevis og

spør «Hva vet du…?», «Hvorfor tror

du…?»

Bruker nye begreper, definisjoner,

forklaringer og kunnskaper i nye, men like

situasjoner

Bruker informasjon fra tidligere til å spørre

spørsmål, foreslå løsninger, ta avgjørelser

og planlegge eksperimenter

Drar fornuftige slutninger ut ifra bevis

Registrerer observasjoner og forklaringer

Søker etter forklaringer blant medelever

Bruke nyervervet kunnskap

og ferdigheter i nye

kontekster og sammen

med eksisterende

fagferdigheter.

Kilde: Bybee et.al. (2006)

«Vurderingens

formål i opplæringen

er primært å fremme

læring»Overordnet del – verdier og

prinsipper, høringsutkast Udir

mars 2017

En del av

alle faser

Dette gjør læreren Dette gjør elevene

Observerer elevene under arbeidet med å

utvikle nye konsepter og ferdigheter

Vurderer elevenes kunnskap og

ferdigheter

Ser etter bevis på at elevene har lært

Lar elevene vurdere egen læring og

sosiale ferdigheter

Spør åpen spørsmål som «Hvorfor tror

du…?», «Hvilke bevis har du?», «Hva vet

du om…?» og «Hvordan kan du

forklare…?»

Svarer på åpne spørsmål ved å bruke

observasjon, bevis og etablert kunnskap

Demonstrerer forståelse og kunnskap

rundt et konsept eller en ferdighet

Evaluerer egen progresjon og kunnskap

Spør relevante spørsmål som vil

oppfordre til fremtidig utforskning

Kilde: Bybee et.al. (2006)

Plan for dagen

13.00 – 13.10: Velkommen v/Tore13.10 – 13.25: Oppstart og aktivitet13.25 – 13.45: Utforskende arbeidsmåter og undring 13.45 – 14.00: 5E-modellen

14.00 – 14.15: PAUSE

14.15 – 14.25: Introduksjon realfagsløyper14.25 – 15.15: Arbeid med modul 15.15 – 15.25: Veien videre og mellomarbeid15.25 – 15.30: Avslutning v/Tore

http://realfagsloyper.no/

Utviklet av:

Naturfagsenteret og Matematikksenteret

HVA ER REALFAGSLØYPENE?

• Kompetanseutvikling i matematikk- og

naturfagdidaktikk

• Gjennomføres lokalt på skolen eller i barnehagen

• Flere temaer og moduler tilgjengelig

• Kombinerer teori,

utprøving og refleksjon

Realfagsløyper tilpasses enkelt lokale behov ved at ansatte på

skolen og i barnehagen selv bestemmer tema og framdrift for

arbeidet.

Å ha høyere mål enn forrige sesong ble ikke den

suksessen konsulenten hadde lovet

Modul 1: Engasjement og undring

Mål:

Bli bevisst på hvorfor engasjement og undring er viktig for læring og

hvordan man skaper engasjement og undring i naturfagundervisninga.

Basert på teori og erfaringsdeling skal deltakerne planlegge en del av en

undervisningsøkt som skaper engasjement og undring hos elevene.

Ressurser:

Fagtekst, Grubletegninger, power point-presentasjon

Fordeling av oppgaver:

Én leder gjennomføringen på egen enhet. Alle deltar aktivt.

Forberedelse til leder: les gjennom modulen og forbered deg på å lede

arbeidet, se gjennom ppt-presentasjonen, informer deltakerne om

forarbeid, opprett ordsky på answergarden.ch, skriv ut artikkelen og velg

evt. ny grubletegning.

Forarbeid (ca.10 min)

Gjennomføres individuelt.

1. Hvorfor er engasjement og undring viktig for læring

i naturfag? Begrunn svaret ditt.

2. Tenk på din egen undervisning, og reflekter over

hva du gjør for å skape engasjement og undring

hos elevene dine i naturfag. Noter ett eller to

eksempel fra egen undervisning.

TA NOTATER!

Samarbeid 1 (ca. 20 min)

Gjøres i grupper

1. Bruk notatene fra forarbeidet og diskuter følgende:

- Hvorfor er engasjement og undring viktig for læring i

naturfag?

- Hvordan skape engasjement og undring for elevene i

naturfag?

2. Legg inn STIKKORD i ordskyen –

https://answergarden.ch/705221

3. Oppsummer i plenum – gruppene utdyper sine forslag fra

ordskyen i plenum

Samarbeid 2 (hopper over)

Gjøres i grupper på to og to

1. Jobb med leseoppdrag fra artikkelen (dere har lest på

forhånd)

Leseoppdrag 1: Hvorfor heter modellen 5E?

Leseoppdrag 2: Hvor kommer 5E-modellen fra?

Leseoppdrag 3: Hva er funksjonen til 5E-modellen?

Leseoppdrag 4: Hva er lærerens rolle i engasjerefasen i

5E-modellen?

Samarbeid 3 (hopper over)

Grubletegninger og grubleoppgaver – en metode for å skape

engasjement og undring er å bruke grubleoppgaver

1. Undersøk hvor mange som har erfaring med bruk av

grubletegninger

2. Gå gjennom prinsippene og eksempler på hvordan de kan

brukes (ppt)

Samarbeid 3 (25 min)

Grubletegninger og grubleoppgaver – en metode for å skape

engasjement og undring er å bruke grubleoppgaver

1. Undersøk hvor mange som har erfaring med bruk av

grubletegninger

2. Gå gjennom prinsippene og eksempler på hvordan de kan

brukes (ppt)

3. Diskuter utsagnene på grubletegningen (utdelt) i gruppene.

Begrunn egne meninger

4. Reflekter over :

- hvordan kan grubletegninger fremme engasjement?

- hva skal til for at grubletegninger skaper undring?1.

Tenk – Par - Del

Samarbeid 4: Planlegg egen undervisning

Utprøving: Gjennomfør opplegget som en del av en

undervisningsøkt

Under og etter gjennomføringa skal du reflektere over i hvilken grad du

opplever at grubletegninga:

• fremmer engasjement hos elevene dine

• skaper undring hos elevene for et naturfaglig fenomen eller tema

Du skal også reflektere over hvilke tegn (evidens) på engasjement og

undring du observerte hos elevene dine. Noter tankene dine og forbered

deg på å dele tanker og erfaringer

Etterarbeid (50 min)

Oppgave til neste gang

1. Gjennomfør modulen på egen skole

Tema: Ambisiøs og utforskende undervisning – Pakke 3: Engasjement i

naturfag – Modul 1: Engasjement og undring

http://realfagsloyper.no/barnetrinn eller

http://realfagsloyper.no/ungdomstrinn

Oppsummering fra erfaringsdelingen skrives inn på en powerpoint-presentasjon.

Disse punktene skal med:

- Tre tips til hva dere mener er viktig for at en aktivitet (eks.

grubletegninger) skal skape engasjement, undring og interesse hos

elevene

- Dette fungerte bra ved gjennomføringen av

realfagsløypemodulen

- Dette fungerte ikke bra ved gjennomføringen av

realfagsløypemodulen

3. Send en ppt med 3 slides til maren.s.fredagsvik@usn.no.

Frist:

Navngiving av ppt: barnehagenavn/skolenavn + trinn.ppt, eks. Andebuskole 4.trinn.ppt