Bibelen er ei spesiell bok. Den er mer lest enn alle andre bøker i verden. Ingen bok er oversatt til så mange språk. Men hva er det som gjør den så spesiell? Svaret på det spørsmålet avhenger av vårt bibelsyn.

autoritet sammenlignet med andre hellige skrifter.» Elevene skal kjenne til hva Bibelen sier om seg selv.» Elevene skal kunne forklare den frelseshistoriske sammenhengen

i Bibelen.» Elevene skal kunne forklare hva det betyr at noe bare hadde autoritet en

kortere tid, dvs. tidsbetinget gyldighet.» Elevene skal kunne redegjøre for hva som er særpreget ved ulike bibelsyn.

Det er viktig å tenke gjennom hvilket syn en har på Bibelen, for det påvirker vår lesning av den. Du kan jo starte med å tenke gjennom følgende spørsmål:

Hvorfor skal jeg lese i Bibelen? Hva betyr Bibelen for meg? Får den betydning for troen på Gud og for mine tanker om hva som er rett og galt?

Når Bibelen får autoritet, betyr det at vi innretter våre tanker og våre liv etter det den sier. Men da er det også viktig å vite hvorfor Bibelen har en slik autoritet

-lige litterære sjangere. Vi må derfor lære å lese Bibelen ut fra hva som er sen-tralt og ut fra hva som gjelder for alle mennesker til alle tider. Det har noe med vårt helhetssyn på Bibelen å gjøre.

Ikke alle har tenkt gjennom hvilket helhetssyn en har på Bibelen, og enda van-skeligere kan det være å formulere dette synet i ord. I dette kapitlet skal vi net-topp prøve å tenke igjennom vårt syn på Bibelen. På et tidligere klassetrinn har

indirekte har betydning for hvordan vi ser på Bibelen.

Vi har vist at Bibelen er en bestselger i verden, fordi den svarer på de viktigste spørsmålene som menneskene kan stille:

Hvem er jeg, og hvem er Gud? Hvordan er alt blitt til, og hvor kommer det onde og det gode fra? Hva er hensikten med livet, og hvordan skal jeg leve? Hva vil Gud meg egentlig? Hvordan kan jeg bli frelst og få evig liv?

Bibelen gir oss den store fortellingen om menneskeslektens historie fra ska-pelsen til den endelige og fullkomne frelse ved tidenes ende. Dette er en his-torie som kan deles inn i perioder, og hele historien kalles for frelseshistorien.

Begynnelsen er historien fra skapelse og syndefall til Abraham. Deretter kommer historien fra Abraham til Jesus, Israelsfolkets historie. Høydepunktet er historien om Jesu liv, død og oppstandelse. Historien fortsetter fra Jesu himmelfart inntil Jesu gjenkomst, kirkens historie. Enden er nyskapelsen og opprettelsen av en ny himmel og en ny jord.

Bibelen består av 66 bøker, og de må leses i sammenheng med den perioden de hører til i innenfor frelseshistorien.

I Det gamle testamentet fortelles det først om hva Gud gjorde med hele men-neskeslekten ved skapelsen, under syndefallet og i tiden etterpå. Det er det som kalles «urhistorien», 1 Mos 1-11. Resten av GT er beretningen om Abrahams slekt og Israelfolkets historie fram til tiden etter at folket kom tilbake fra fan-genskapet i Babylon. Det er en historie som forbereder Jesu komme til verden.

Det nye testamentet forteller om Jesu liv, død og oppstandelse. Det er beret-ningen om Guds enestående frelsesgjerning i historien. Dette er nedskrevet i

vitne om hvem Jesus var for alle folkeslag. Apostlenes gjerninger og brevene i NT forteller om hvordan dette skjedde under apostlenes lederskap.

Kirkens historie etter apostlenes død fram til i dag er omtalt i andre bøker. Men i Bibelen blir det sagt noe om hvordan det vil gå med kirken, og hvordan det hele skal ende.

Bibelens mange bøker er skrevet av mange kjente og ukjente forfattere. De skriver om ulike situasjoner, og språket er forskjellig. Alle som leser i Bibelen, vil legge merke til det. Noen ganger har vi problemer med å forstå alt det som skjedde i hele den historien Bibelen forteller om, og vi kan ha vanskeligheter med å forstå forfatternes språk og uttrykksmåter.

Bibelens tekst slik vi har den i dag, beretter om en historie som gå langt tilbake i tid. Noe ble skrevet ned med en gang, men mye av det som skjedde, ble først

samlet i Det gamle og i Det nye testamentet.

I tiden før Jesu komme hadde de skriftlærde i Israel samlet seg i all hovedsak om hvilke skrifter som skulle høre til Det gamle testamentet. Jesus og de første jødekristne, som levde i de gamle israelittiske områdene, brukte det hebraiske GT. For dem hadde GT autoritet som Guds ord. Da den kristne kirke slo rot i andre deler av det romerske riket, ble den greske oversettelsen av GT brukt. Begge disse

ord ble likestilt med GT. Bare de skriftene som kunne føres tilbake til apostlene,

fra 150 e.Kr. kom en del falske brever og bøker, måtte menigheten foreta en avg-rensning. Det resulterte i at en til slutt samlet seg om de bøkene vi i dag har i Det nye testamentet. Disse var den pålitelige gjengivelsen av «apostlenes lære».

I kirkens historie er Bibelen blitt behandlet som en hellig bok. Den er behandlet med respekt. Når den ble skrevet av, måtte alle avskrifter kontrolleres etter de strengeste regler. Når den skulle oversettes, måtte en arbeide grundig både med Bibelens språk og med det språket som den skulle oversettes til for at in-nholdet i Bibelen ikke skulle bli misforstått.

samme måte. Hva er det da som skiller Bibelen fra alle andre hellige skrifter? Det er to forhold ved Bibelen som gjør den enestående.

Bibelen har et enestående innhold, fordi den forteller om hvem Jesus er, hva

til verden for å frelse menneskene. Det gamle testamentet forteller om hvordan Gud forberedte Jesu komme til verden, og Det nye testamentet forteller om

I islam står Koranen i en særstilling. Der tales det om Allah og hans profet Mu-hammed, men profeten var ikke Guds

har ingen frelsende betydning for men-neskeslekten. Han sto aldri opp fra de

verdens frelser. Koranen forteller der-

i Bibelen.

Bibelen, fordi de beretter om mange guder og ikke bare om en sann Gud, som gjør at alle andre guder blir avguder. Hinduismen kjenner derfor ikke til Abra-hams, Isaks og Jakobs Gud som verdens skaper og frelser. Frelse i hindusimen

hinduismens hellige skrifter.

opptatt av hvem Gud er, men av Buddhas lære for hvordan du skal leve. Bud-dhismens frelseslære har ikke noe frelsesgrunnlag i Jesu død og oppstandelse. Dermed må alle frelse seg selv. Innholdet i buddhismens hellige skrifter er ikke forenlig med Bibelens innhold.

til Det gamle testamentet. Det betyr at jødedommen holder fast på Det gamle testamentet som hellig skrift, men jødedommen forkaster Det nye testamente. Dermed har jødedommen en helt annen fortolkning av GTs innhold. I kristen-dommen er det en indre sammenheng mellom Det gamle og Det nye testa-mentet fordi det er den samme frelseshistorie som fortsetter i NT, i beretningen om Jesus som Messias og verdens frelser.

Men det er mer å si om Bibelens særstilling, og vi skal se hva Bibelen sier om seg selv:

Gud har et helt spe-sielt forhold til bibelt-eksten. Den er «in-spirert» av Gud. Det betyr at ordene som profetene og apos-

-vet ned, var drevet fram av Gud ved Den hellige ånd. (Les 2 Pet 1,21.) Det blir omtalt slik at ordene var inn-gitt av Gud (Les 2 Tim 3,15-16.) Ingen vet nøyaktig hvordan denne direkte innvirkningen fra Gud skjed-de. Var det for eksempel ved drømmer, ved syner eller ved en indre tale?

skulle forstå hva Gud vil si dem. Hadde han brukt et «englespråk», ville ingen ha forstått hva som ble sagt eller skrevet ned. De menneskene Gud brukte, var forskjellige. Derfor er også språket forskjellig i de ulike tekstene i Bibelen. Men det var slik Gud ville at det skulle være.

Andre ganger brukte Gud vise og forstandige menn som underviste og lærte

ganger brukte han utvalgte øye- og hørevitner, slik som apostlene som fortel-ler historien om Jesu liv, død og oppstandelse. Jesus gav apostlene en helt sp-esiell autoritet, for at de skulle forklare hva Gud hadde gjort gjennom Jesus, han

forkynte, tok dere imot det, ikke som menneskeord, men som det Guds ord det

som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg» (Luk

2,42). Apostlene Johannes sier at de som så, hørte og «tok på» Jesus, gav ordet om Jesus videre både muntlig og skriftlig til nye mennesker, for at de skulle bli kjent med Jesus, tro på ham og bli frelst (1 Joh 1,1-4).

På grunn av Bibelens innhold og Guds spesielle forhold til Bibelen får denne bo-ken en enestående autoritet som ikke svekkes. Derfor sier Jesus: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå» (Matt 24,35). I Bibelen viser Gud oss hva han gjør for menneskene, og gjennom disse ordene virker han på leserne med en spesielle «påvirkningskraft». Bibelordet virker «med kraft i den som tror» (2 Tess 2,13). Gud bruker Bibelen til å overbevise leserne om hvem Jesus er slik at de kan komme til tro på ham og bli hans disipler. (Les Joh 20,31.) Bibelens hovedhensikt er altså å «gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Jesus» (2 Tim 3,15).

Vi kan altså si at Bibelen som åpenbaringsord skiller seg fra alle andre hellige skrifter i religionenes verden fordi;

Bibelen har et enestående innhold med Jesus i sentrum. Gud valgte ut hvem som med egne ord skulle fortelle hva Gud gjorde, og de skulle forklare hvorfor alt skjedde, og hva som var Guds vilje og plan.

I kirkens historie like til i dag har det vært strid om bibelsynet. Dermed har vi fått ulike bibelsyn med ulike «merkelapper».

En hovedretning kan vi kalle det rasjonalistiske bibelsynet, som setter men-neskets fornuftstenkning øverst. Det som menneskene ut fra sine «fornuftige»

under kritikk. En forkastet underne, for slikt kunne ikke skje; en forkastet Jesu legemlige oppstandelse, for det var umulig. Alt som brøt med naturlovene, ble forkastet.

Andre har forkastet deler av Bibelens innhold, fordi det ikke passet inn i deres -

også Jesu død et problem og måtte omtolkes. Han kunne ikke sone våre synder under Guds dom, men hans død var resultatet av forfølgelse og martyrium.

Et annet og enda nyere bibelsyn kan vi kalle for det postmodernistiske synet. Da betyr ikke fornuften så mye. Det er mer et spørsmål om hva som «funker for meg». En velger ut det som passer ut fra egne opplevelser og erfaringer. Da er det ikke tale om å ha Bibelen som overordnet autoritet, en sannhet for

opplevelser av hva som er godt, blir stående øverst.

Alle bibellesere støter på vanskelige spørsmål, og ikke alle er like lette å svare på. Vi skal nevne noe av disse.

-

Nei, disse ordningene gjaldt bare for Israel og blir ikke videreført i Det nye testa-

Jesus døde for all synd både i fortid og framtid. Heller ikke lovene som gjaldt Is-rael som folk, blir overført på den kristne menigheten i vår tid, for menigheten er noe annet enn en bestemt nasjon med nasjonale grenser og politiske ordninger.

-terleve dette?

Nei, vi kan forstå denne krigspraksisen på bakgrunn av den situasjonen Israel levde i og det behovet de hadde for vern. Men dette gjaldt ikke for disiplene og

-teren ulykker og nød.

Dette viser mennesker i stor nød og fortvilelse. De får lov til å gi uttrykk for sin smerte, men dommen over uretten hører Gud til.

og ned i vest, som om sola gikk rundt jorda.

Slike naturforestillinger kan ikke styre naturvitenskapelig tenkning, selv om det i avisene i dag fortsatt skrives at solen står opp og går ned på ulike tidspunkt. I skapelsesberetningen sies det at skapelsen skjer på seks dager. Det stemmer ikke med den naturvitenskapelige erkjennelsen vi har i dag. Guds skaperverk er presentert innenfor et seksdagerskjema (1 Mos 1), som er en vanlig arbeidsuke. Dette skjemaet er brukt for å få fram at skaperverket er blitt til etter Guds plan og er et verk av ham.

Når vi leser og skal fortolke Det gamle testamentet, må vi se det i lys av hele frelseshistorien og av at Guds åpenbaring har sitt sentrum i Jesu liv og undervisn-ing. Det gir oss hjelp til å se hva som gjaldt for israelsfolket den gang, og hva som gjelder for kirkens liv og lære i dag.

I Apostlenes gjerning leser vi om at det ble vedtatt på apostelmøtet i Jerusalem

kjenne seg bundet av dette påbudet, fordi det ble gitt i en spesiell situasjon for å gjøre det lettere for jødekristne å omgås de hedningekristne. Det er et eksem-pel på hvordan en kunne ta hensyn til hverandre, når ulike kultur og tradisjoner møtte hverandre.

de ti bud, og de jødekristne ville fortsatt overholde sabbaten. Men blant de hed-ningekristne begynte en å feire søndagen, fordi det var Jesu oppstandelsesdag.

slik situasjon med mange hensyn kunne Paulus oppheve den konkrete bestem-melsen om sabbaten i GT for å ta hensyn til tradisjonene i de ulike deler av Romerriket (Rom 15, 5-6). Men etter hvert samlet kirken seg om søndagen som helligdag for å ivareta både velsignelsen i å kunne hvile en dag i uka og for at én dag skulle være avsatt til bønn og gudstjeneste.

Paulus sier til menigheten i Korint at det er en skam for en kvinne å be i for-samlingen med utildekket hode. Det sømmer seg ikke (1 Kor 11, 5-6). Men vi vil i dag betrakte det som et påbud som gjaldt den gang ut fra hva en oppfattet

til sømmelighet.

Listen over vanskelige spørsmål kan forlenges. Når vi møter slike spørsmål, er det viktig at vi prøver å besvare dem i lys av det som er sentralt i Bibelen, og med en vilje til å stille oss inn under Bibelen som autoritet. Jesus utfordret også sine tilhørere til å prøve det han sa:

1. Hvilke spørsmål er det Bibelen gir svar på?2. 3. 4. Hva er det innholdet i GT-historien er med og forbereder?5. Hva er det viktigste innholdet i NT?6. 7. Det gamle testamentet ble skrevet først på ett språk, og så oversatt til et an-

net. Hvilke to språk ble brukt?8. To viktige kriterier er nevnt i dette kapittelet for at et skrift skulle bli gitt au-

toritet som et nytestamentlig skrift. Hvilke er det?9. Hva er Bibelens enestående innhold?10. Hva er forskjellen på Jesus og Muhammed?11. Hvordan mener buddhistene at en kan oppnå frelse?12. Hva er den store forskjellen mellom jødedom og kristendom?13. 14. 15. Lær utenat tre av følgende bibelord som omhandler inspirasjonen:

A: 1 Tess 2, 13. B: Luk 10, 16. C: Apg 2, 42. D: 1 Joh 1, 1-4 E: Matt 24, 35

G: 2 Tim 3, 15

16. Hva er de to viktigste forskjellene mellom Bibelen og skriftene i andre reli-gioner?

17. Nevn tre vanskelige spørsmål dette kapittelet nevner.

1. Hva tenker du om at Bibelen har mange forfattere, mange ulike sjangrer og skrifter fra ulik tid? Hva er f.eks. forskjellen i forhold til Koranen?

2. Det sies ofte at Bibelen må leses i sammenheng. Hva er faren med å ta et bi-

Matt 27, 5b + Luk 10, 37b

3. Hva sier Jesus om framtiden til den kristne menighet i Matt 16, 16 og Matt 28, 18-20.

4. A: Hvem ble ledere i menighetene etter Jesu død? B: Hva står i Apostlenes gjerninger 2, 42 C: Hva har disse to punktene med hverandre å gjøre?

5. Hva legges i ordet frelse i hinduismen?6. Hvilke ord i Bibelen syes du er vanskelig å forstå?7. Hvordan vil du selv tenke om hvilken plass bibelordene har i ditt eget liv?8. Har du hørt om mennesker som ble helt forandret etter et ord, et vers eller

en tekst fra Bibelen? Fortell hva du har hørt. Gå ellers inn på YouTube for å

9. Hvorfor tror du Bibelen er verdens mest solgte bok?