1

PROSJEKTRAPPORT

”Kunnskapsbasert Praksis, en modell for

kompetanseutvikling”

Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye

E-post: lillian.rye@verdal.kommune.no

Tlf: 74065090/74048200

Dato: Verdal 13.06.12

2

INNHOLDSFORTEGNESLE

Sammendrag s. 3

1.Bakgrunn s. 4

1.1 Hva er Kunnskapsbasert praksis? s. 4

Begrepet Kunnskapsbasert Praksis s. 4

Modellen for Kunnskapsbasert Praksis s. 5

Trinnene i Kunnskapsbasert Praksis s. 7

2.Metode s. 8

2.1 Ledergruppa

2.2 Planleggingsmøter s. 9

2.3 Undervisning forarbeid s. 9

2.4 Rollen til deltakerne i etter endt undervisning s. 9

2.5 Gjennomføring av undervisning s.10

3. Erfaringer og Resultater s. 13

3.1 Deltakernes Kurserfaringer s. 12

3.2 Hvordan erfarte deltakerne prosedyrearbeidet s s. 13

3.3 Opplæring i Kvalitetslosen s. 14

3.4 Tverrfaglig samarbeid s. 14

3.5 Status og veien videre s. 14

4. Diskusjon og konklusjon s. 15

5. Litteratur s. 17

3

SAMMENDRAG

Som ett av flere tiltak for å imøtekomme føringer fra myndighetene og

sikre at våre tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling,

har Verdal kommune i samarbeid med undervisningssykehjemmet i Nord

Trøndelag valgt å videreutdanne en av de ansatte innen faget

Kunnskapsbasert Praksis, og videreføre denne kunnskapen til

medarbeidere i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune.

Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og

gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og

velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er

beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom

1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra

deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og “Ernæringsprosedyre

for Verdal Kommune”.

Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god

kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal

Kommune. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best

mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette

er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å

implementere denne metoden.

Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess.

Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over

hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden.

4

Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et

helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør

opprette en faglig refleksjonsgruppe iht. KBP-metoden.

Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å

imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og

hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel

for å nå dette målet (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og

hjemmetjenester 2011-2015).

1.Bakgrunn

Sykepleie og andre omsorgstjenester er komplekse og krever stor

fleksibilitet i bruk av ulike kunnskapskilder i praksis, blant annet

forkningsbasert kunnskap (Nordtvedt m.fl 2007). Som ett av flere tiltak

for å imøtekomme føringer fra myndighetene og sikre at våre

tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling har

Utviklingssenter for sykehjem i Nord Trøndelag , Verdal kommune valgt å

videreutdanne en av de ansatte innen faget Kunnskapsbasert Praksis.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ved gjennomgang

av sykepleieutdanningen ved høgskolene påpekt at undervisningen i større

grad bør være forskningsbasert. Dette for å lære mer om å holde oss

faglig oppdatert, øke helsepersonellets kompetanse og sikre at praksis til

enhver tid bygger på den beste og nyeste kunnskap, redusere gapet

mellom det personellet vet er rett og de faktisk gjør, dvs.bidra til å

kvalitetssikre praksis slik at ubegrunnede rutiner og dårlige sedvaner ikke

styrer deres beslutninger.

1.1.Hva er kunnskapsbasert praksis?

Begrepet Kunnskapsbasert praksis:

Ifølge Nortvedt mfl. (2007) kan kunnskapsbasert sykepleie defineres slik;

5

Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser

basert på innhentet forskningsbasert kunnskap, erfarings basert kunnskap

og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.(s.15).

Den engelske versjonen;

”Evidence based nursing is the process by which nurses make clinical

decisions using the best available research evidence, their clinical

expertise and patient preferences, in the context and available resources”

(ibid.).

Modell for Kunnskapsbasert Praksis:

Forskningsbasert kunnskap er kunnskap innhentet fra rapporter, artikler

Og dokumenter av vitenskapelig karakter.

Forskning er “kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå

6

økt kunnskap” (Nortvedt m.fl.2007, s.15).

Erfarings basert kunnskap er den kunnskap som erverves gjennom

refleksjon der praktikere lærer av erfaringene sine. De lærer gjennom

primærerfaringer og sekundærerfaringer. I møte med pasienter, kolleger

og andre lærer ansatte gjennom egne erfaringer (primærerfaringer).

Sekundærerfaringer er erfaring av teori og andre menneskers

erfaringsberetninger, blant annet beskrivelser av forskningserfaringer

(Brataas 2011).

Brukerkunnskap;

I NOU 2005:3 ”Fra stykkevis til helt” heter det: ….”pasienten

representerer en kunnskap for tjenesteyterne i vurderingen av hvilken

helsehjelp som skal gis” (Nortvedt m.fl.2007, s.16).

Dette betyr at pasientens medvirkning og

kunnskap om egen helse er et vesentlig element i beslutningsgrunnlaget

i en kunnskapsbasert praksis.

Kontekst;

Konteksten er det miljøet etter settingen der praksis utøves. Den kan

omfatte kultur, forståelsesrammer, ressurser, etiske forhold, kompetanse

og politikk. Konteksten kan påvirke og legge premisser for alle

kunnskapsformene i modellen (Nortvedt m.fl. 2007,s.16).

Det å anvende kunnskapsbasert praksis innebærer å sette sammen

elementene i modellen på hensiktsmessig måte i hver enkelt

konkrete praksissituasjon.

7

Å jobbe kunnskapsbasert innebærer å sette kunnskapselementene i

modellen sammen på en skjønnsom måte i praksis. Å sette modellen for

kunnskapsbasert praksis sammen, er også beskrevet som seks trinn, fra

1) refleksjon, til 2) formulering av et godt spørsmål, til 3) å finne

forskningsbasert kunnskap, 4) kritisk vurdere kunnskapen, 5) integrere

gyldig anvendbar forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert

kunnskap og brukerens preferanser og overføre dette til praksis, 6)

evaluere egen praksis (op.sit.).

Trinnene i kunnskapsbasert praksis (Nortvedt mfl. 2007, s.18):

Dene modellen for kunnskapsbasert praksis var lagt til grunn på

videreutdanningskurs i kunsskapsbasert praksis (KBS) ved Høgskolen i

Bergen, hvor en ansatt i Verdal kommune deltok høsten 2010 og våren

2011. Med mål å høyne personellets i omsorgs- og velferdstjenesten i

Verdal kommune sin kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert, ble

perosnen med videreutdanning i KBS prosjektleder for neste fase med

videre innføring av KBS til flere ansatte. Prosjektet var et ledd i

kontinuerlig arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Projektets mål

var å beskrive og gi erfaringskunnskap om følgende spørmål:

Hvordan planlegge og gjennomføre første fase ved innføring av

kunnskapsbasert praksis?

8

Hvordan organisere prosjektet og hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i

prosjektet?

2.Metode

Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og

gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og

velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er

beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom

1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra

deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og “Ernæringsprosedyre

for Verdal Kommune” (se vedlegg. 1).

Ansatte som har vært involvert i dette utviklingsarbeidet jobber i omsorg

og velferdstjenesten i Verdal kommune. Tilsamen 11 ansatte i hel - eller

deltidsstillinger fra 11 avdelinger i 2 distrikt. Alle deltakerne har minimum

3-årig høyskole.

Prosjektet har vært et av satsningsområdene til Utviklingssenter for

sykehjem i Nord- Trøndelag i 2011. Prosjektet har vært finansiert med

midler fra Utviklingssenter for sykehjem (lønnsmidler til prosjektleder).

Øvrige utgifter er finansiert over avdelingens eget budsjett.

IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I OMSORGS

OG VELFERDSTJENESTEN I VERDAL KOMMUNE.

2.1 Ledergruppa

Prosjektleder ble invitert til å ha et innlegg på ledermøtet, 22.10.10. Dette

for å presentere utviklingsmodellen Kunnskapsbasert praksis for

avdelingslederne i Omsorg og Velferdstjenesten ved Øra distrikt. Videre

ble det gjennomført en oppfølging av dette møte 22.06.11.

9

Avdelingslederne for Omsorg og Velferdstjenesten i Vinne distrikt ble

presentert for modellen Kunnskapsbasert Praksis på ledermøte den

12.09.11. Målet med disse møtene var å øke kunnskapen til

avdelingslederne innenfor metoden Kunnskapsbasert Praksis.

2.2 Planleggingsmøter

Det ble gjennomført 2 planleggingsmøter, der man tok for seg ulike

strategier for hvordan implementere Kunnskapsbasert Praksis i Omsorg og

Velferdstjenesten i Verdal Kommune. Disse møtene ble holdt 15.04.11 og

13.05.11. Deltakerne på dette møte var oppdragsgiver Une Hallem

(utviklingskoordinator for utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag),

prosjektansvarlige Unni Haugan Sellæg (virksomhetsleder Omsorg og

Velferdstjenesten, Øra distrikt) og Gunn Wolden (virksomhetsleder

Omsorg og Velferdstjenesten, Vinne Distrikt) og Lillian A. Rye

(prosjektleder).

2.3 Forarbeid undervisning

Det ble vedtatt på planleggingsmøtene at prosjektleder skulle lage en

modell for implementeringen av Kunnskapsbasert Praksis, dvs. et

undervisningsopplegg. Som en del av undervisningsopplegget skulle

deltakerne utarbeide ernæringsprosedyre for tjenesten.

Undervisningsopplegget ble laget i løpet av våren/sommeren 2011. Tid

brukt på dette var ca. 8-9 virkedager.

Prosjektleder fikk veiledning underveis av Anne Kristine Snibsøer, Master i

Kunnskapsbasert Praksis, Kunnskapssenteret, Høgskolen i Bergen.

Underveis i prosjektet har vi også fått veiledning iht. prosjektet av Hildfrid

Brataas, Forsker/ Førsteamanuensis ved Senter for

Omsorgsforskning i Midt-Norge.

10

2.4 Rollen til deltakerne etter endt undervisning

Ressursperson i avdeling:

Ansvar for å bidra til implementering av Kunnskapsbasert Praksis på

sin avdeling.

Ansvar for å ta i bruk Kunnskapsbasert Praksis i hverdagen, og

bruke Kunnskapsbasert Praksis som en metode for kvalitet.

Fungere som et ekstra kontrollorgan før prosedyrer legges inn i

kvalitetssystemet Kvalitetslosen for godkjenning.

Ansvar for å bidra til å utarbeide prosedyrer som vi trenger for å

sikre god kvalitet i vårt tjenestetilbud.

Deltakelse i fagring innenfor metoden Kunnskapsbasert praksis

2.5 Gjennomføring av undervisning i kunnskapsbasert praksis

Undervisningsplan

Undervisningen foregikk over 4 fredag i løpet av høsten 2011.

Fredag 16.09.11 (dag 1)

Fredag 23.09.11 (dag 2)

Fredag 14.10.11 (dag 3)

Fredag 28.10.11 (dag 4)

Program dag 1:

08.30 – 09.30 Introduksjon Kunnskapsbasert praksis

09.30 – 09.45 Pause

09.45 – 11.00 Å formulere faglige spørsmål?

Kjernespørsmål, Pico og Design

11.00 – 11.30 Pause

11

11.30 – 12.30 Artikkel ”Nosokomiale infeksjoner i

Sykehjem i Oslo” (Gruppearbeid)

Sjekkliste for vurdering av en prevalensstudie.

12.30 – 12.45 Pause

12.45 – 13.45 Introduksjon til kvalitative metoder

13.45 – 14.00 Pause

14.00 – 15.00 Artikkel:

” Womens strategies for handling chronic muscle pain”

Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning (gruppearbeid)

Program dag 2:

08.30 – 09.30 Introduksjon kvantitativ metode

09.30 – 09.45 Pause

09.45 – 10.45 Litteratursøk (powerpoint)

10.45 – 11.15 Pause

11.15 – 12.30 Litteratursøk (oppgaver)

12.30 – 12.45 Pause

12.45- 13.45 Litteratursøk (oppgaver)

13.45 – 14.00 Pause

14.00 – 15.00 Litteratursøk (oppgaver)

Program dag 3:

08.30 – 09.00 Presentasjon av artikkel om prosedyre:

”Sjokkerte over fagprosedyrer”

09.00 – 09.30 Kunnskapsbaserte retningslinjer

09.30 – 09.45 Pause

12

09.45 – 10.30 Kunnskapsbaserte retningslinjer

10.30 – 11.00 Eldre og ernæring

11.00 – 11.30 Lunsj

11.30 – 12.45 Gruppearbeid Eldre og ernæring

12.45 – 13.00 Pause

13.00 – 13.30 Implementering

13.30- 15.00 Gruppearbeid Eldre og ernæring

Program dag 4:

08.30 – 09.30 Gruppearbeid eldre og ernæring

09.30 – 09.45 Pause

09.45 – 11.30 Gruppearbeid eldre og ernæring

11.30 – 12.00 Pause

12.00 – 13.00 Gruppearbeid eldre og ernæring

13.00 – 14.00 Fremlegg utarbeidet ernæringsprosedyre

14.00 – 15.00 Evaluering

Fremlegg om Kunnskapsbasert Praksis som metode og

utarbeidet prosedyre, fremlegg for lederne:

På den siste undervisningsdagen den 28.10.11, hadde

undervisningsgruppa et samlet fremlegg for alle avdelingslederne i omsorg

og velferdstjenesten i Verdal Kommune samt prosjektansvarlige og

oppdragsgiver.

Under dette fremlegget fikk alle parter diskutert sine erfaringer og tanker

rundt det å jobbe kunnskapsbasert, samt ulike måter man kan

implementere kunnskapsbasert praksis i avdelingene og i det daglige

arbeidet. De vesentlige synspunktene på dette møtet var hvordan

13

tilrettelegge og skape tid i en ellers så hektisk hverdag til å jobbe med

kunnskapsbasert praksis. Et annet vesentlig synspunkt var at man så

viktigheten med å jobbe kunnskapsbasert, og at dette er en viktig metode

for å kvalitetssikre våre tjenester.

Ernæringsprosedyre, se vedlegg. 1.

3. Erfaringer og resultater

3.1 Deltakernes kurserfaringer (oppsummering)

Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god

kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i

Kommunen. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best

mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette

er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å

implementere denne metoden.

Det å implementere en ny metode er tidkrevende og det savnes mer tid til

kursing i søk av litteratur. Noen av deltakerne ønsker mer kursing i

mindre grupper.

De fleste mener at kurset har vært lærerikt og ser viktigheten med å

inneha den kunnskapen man får på kurset. Da påpekes spesielt det å

kritisk vurdere forskningsartikler og å foreta litteratursøk.

Videre så påpeker kursdeltakerne viktigheten med å informere om at

dette verktøyet finnes, og at flere ansatte får opplæring i KBP-metoden.

3.2 Hvordan erfarte deltakerne det konkrete prosedyrearbeidet

Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess.

Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over

hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden.

14

3.3 Opplæring Kvalitetslosen

Alle i undervisningsgruppa fikk tilbud om opplæring i å legge inn

prosedyrer i kvalitetssystemet kvalitetslosen for godkjenning. Dette

foregikk den 18. og 19. januar 2012.

Dette som et ledd i målet for rollen til deltakerne i undervisningsgruppa

etter endt undervisning.

3.4 Tverrfaglig Samarbeid

Prosjektleder og en av ressurspersonene som har deltatt på kurset har i

etterkant av gjennomføringen av prosjektet bistått i et annet

utviklingsprosjekt i Verdal kommune, prosjektet “Habilitering og

Rehabilitering, kartlegging og kompetansetiltak. Dette er et forprosjekt

knyttet til etablering av tverrfaglig innsatsteam. Ressurspersonene deltok

med å innhente forskningsbasert kunnskap om emnet og foretok

litteratursøk til videre bruk i prosjektet. Søk ble foretatt i mars 2012, og

funnene ble levert utviklingskoordinator i undervisningssykehjemmet i

Nord-Trøndelag som sitter som prosjektansvarlig for Habilitering og

Rehabiliteringsprosjektet.

3.5 Status og veien videre

Prosjektleder, oppdragsgiver og prosjektansvarlige hadde et møte

angående dette 18.11.11. Det er ennå ikke bestemt helt nøyaktig hvordan

vi jobber videre med dette, men at denne prosessen er i gang og at det vil

bli satset på videre implementering av KBP-metoden.

Jeg anbefaler at man samarbeider med Høgskolen i Nord-Trøndelag om

felles satsing på kunnskapsbasert praksis. Studentaktivitet vil også være

viktig for fremtidig utvikling av kunnskapsbasert praksis.

15

4. Diskusjon og Konklusjon

1.fase av implementeringen har vært vellykket i den forstand at 11

ressurspersoner har deltatt på kurs, og de har deltatt på konkret arbeid

med utarbeidelse av prosedyrer som baseres på KBP-metoden.

Videre så kan jeg vise til at disse 11 ressurspersonene har fått en

innføring i metoden KBP, og at de har gjennom kurset ervervet seg er

faringer som gjør at de kan utøve KBP-metoden på sin arbeidsplass. De

har også fått ansvar for å gjøre KBP-metoden kjent på sin arbeidsplass.

De fleste ressurspersonene har fått opplæring i å legge inn prosedyrer for

godkjenning på Kvalitetslosen. Videre så har alle ressurspersonene fått i

ansvar å gjennomgå prosedyrer på sin avdeling som skal legges inn for

godkjenning på Kvalitetslosen.

1 ressursperson har deltatt i et tverrfaglig prosjekt, der man brukte KBP-

metoden for å innhente forskning for dette prosjektet.

Jeg ser at man gjennom dette prosjektet har klart å vise og opplyse om

viktigheten med KBP-metoden. Det at dette er en metode for å øke

kvaliteten på våre tjenester i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal

kommune.

Prosjektet har vist at vi jobber daglig med den kunnskapen vi innehar,

våre erfaringer. Vi er flinke til å inkludere våre brukere og vi jobber med

brukermedvirkning. Når det gjelder å innhente forskningsbasert kunnskap

så har vi ennå mye å hente. Det å integrere våre erfaringer,

brukermedvirkning og forskningsbasert kunnskap er et arbeid som det

kreves at det settes av tid til å jobbe med i fremtiden. Det er viktig å

påpeke at å implementere KBP-metoden i omsorgs- og velferdstjenesten i

Verdal kommune er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Et “hav” av

arbeid gjenstår når det gjelder implementeringen av KBP i sin helhet.’

Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et

helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør

16

opprette en faglig refleksjonsgruppe/fagring iht. KBP-metoden. Videre så

ser jeg viktigheten med å legge til rette for å skape tid og rom for å

arbeide kunnskapsbasert i hverdagen i omsorgs- og velferdstjenesten.

Jeg forslår også at man setter i gang en evaluering av 1.fase i prosjektet,

der man går inn med et spørreskjema for å få en oversikt over om det

jobbes med denne metoden rundt om i avdelingene, samt få en pekepinn

på hvor mye det jobbes med KBP-metoden. Videre kan man gjennom en

slik evaluering for å få en pekepinn på om noen av ressurspersonene er

usikre å trenger mer faglige oppdateringer når det gjelder bruken av

denne metoden.

Daglig står helsepersonell i praksis overfor situasjoner som innebærer å ta

faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis innebærer at man har felles

løsninger i møte med faglig utfordrende situasjoner, med bruk av

kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer, systematisk kartlegging av

brukererfaringer og behov, med mer. Kunnskapsbasert praksis innebærer

økt bevissthet om og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger

til grunn for handling. Ledelsen har et særlig ansvar for at

kunnskapsbasert praksis finner sted og ansvar for å legge til rette for

arbeidsmetoder som sikrer at ny kunnskap implementeres i praksis.

Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å

imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og

hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel

for å nå dette målet. (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og

hjemmetjenester 2011-2015).

17

5. Litteratur

Brataas HV(2011) Læringssyn og sykepleiepedagogisk praksis. I: Brataas

HV (red.) Sykepleiepedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester 2011-

2015.

Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM (2007). Å arbeide og

undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk

Sykepleierforbund.

Vedlegg:

Verdal Kommune (2012) “ Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune”.