profhil mars 2011

Studentavis for Høgskolen i Lillehammer Mars 2011

studentavisa profHiL mars 2011 s. 2

Innholdside 03 - Velkommen til UKAside 04 - UKA-konsert: Eva og Madconside 05 - UKA-konsert: Yago Fireside 06 - Internasjonal dag på HiLside 08 - ProfHiL tester / Fabrikkens vårmarkedside 08 - The decision is Lillyhammerside 10 - Sex in the Olympic Cityside 12 - En jazzopplevelseside 13 - Kråkesølv og Casa Muriloside 14 - Diktside 15 - Ishockeyside 16 - 5 på HiLside 18 - Hva skjer i Lillehammer?side 20 - UKA-kolasj

LEDER

Det lukter vår – den er rett rundt hjørnet, man kan praktisk talt føle det i luften.

For meg betyr det frihet, letthet, herlighet; men kanskje aller mest mulighet.

Det begynner med vårrengjøring, ikke bare av hus og diverse rom, men også hode, sjel og sinn. Aller først skal jeg starte med å vaske og rydde meg ut av et rotete og slitent hode etter alle eksamener i februar og mars – og så skal jeg drømme meg vekk til alle planlagte reiser, ferier og festivaler som ligger foran meg i begripelig tid. For ikke å snakke om garderoben: nå skal boblejakker, ullundertøy og votter legges (milevis) vekk i garderoben og tøysko og shortser legges strategisk på fremste hylle.

Planer skal legges, penger skal spares og solbriller pusses. Og det gjør meg lykkelig. Nyt vårsolen som stråler du også – påsken er her om under en måned, og med den kommer våren og sikkert snart den første hestehoven og den aller første utepilsen. Sånn på ordentlig hvertfall. Og ikke minst; ta med deg ProfHiL ut i solen. Nytes nemlig best ute.

Red. T.

profHiL er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få frem sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener.Har du kommentarer, innvendinger eller mener du at du eller andre er blitt feilsitert eller fremstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, student eller ikke, kan tipse oss, sende inn bidrag og leserinnlegg.Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.

En avis lager seg ikke selv, og disse har bidratt i dette nummeret:Redaktør Thea Nicoline Dessen Redaksjonssjef/korrektur Linn Seime PettersenAnnonse- og Økonomiansvarlig Ida Christine Bjarnaberg Journalister og skribenterLinn Seime Pettersen, Kristiane Krystad, Maryam Talbanpira, Jon Morten Mosand, Veronica Blumenthal, Terese Steinsrud GranheimFoto Anders Skjærseth, Thomas Ekström, Emrys Gerritse, GD/Magnus Brattset Drabløs, Monica Santos HerbergForside Eva Weel Skram, foto: Anders SkjærsethLayout Simone BrassienTrykk Dialecta Kommunikasjon AS Fakkelgården, Storhove, 2624 LillehammerOpplag 1 000Adresse profHiLHøgskolen i LillehammerPostboks 9522604 Lillehammer

Epost [email protected] http://profhil.hil.no

Neste deadline:

10.04.11


Flere studenter betyr også flere boligsøkere. Det er en kjent sak at Hafjell hver høst blir stappet med boligløse studenter. Siden 2005 har denne ordningen eksistert, altså i 6 år! Det burde vært gjort noe, eller i alle fall planer om å gjøre noe på de årene, men ifølge SOPP er det ikke planlagt noen nye studentboliger. I fjor var det ca. 100-120 studenter som sjekket inn på Hafjell. Deres første møte med det nye studentlivet i Lillehammer er å bli sluset sammen i en hytte i skauen, med alt man får med seg i en koffert, og hvor busstilbudet er manglende. Det er ikke engang i Lillehammer kommune! Ettersom de 748 studentboligene blir fylt opp fort venter en stressende tid, med kamp om det som finnes på det private markedet. Mange er så desperate at utleieren kan ta skyhøye priser for en ”hybel” som egentlig viser seg å være et kott.

Ekstra stress blir det når Birken går av stabelen. Pga diverse arrangementer som dette må studentene belage seg på å pakke sammen kofferten og flytte ut så lenge arrangementet pågår. Hvor skal de da dra? De som har muligheten reiser hjem til mor og far, men ikke alle bor en togreise unna. Hytteeierne kan også plutselig finne på at de vil bruke hytta, gjerne med kun en dags forvarsel. Med andre ord, man bor i kofferten på ubestemt tid. Muligheten for å få vasket klær er heller ikke noe å juble over, en industrivaskemaskin som visstnok gjør klærne mer skitne etter vasking. Håndvask er tingen på Hafjell.

Det er selvfølgelig bra at SOPP har alternativ boplass for studentene, men når omfanget er så stort år etter år må det gjøres noe med det. HiL kan ikke ta imot flere studenter om de ikke har et ordentlig botilbud. Eventuelt burde SOPP ha en form for avtale med private aktører slik at prisene er studentvennlige på det private marked. 5000 for en liten hybel er en blodpris. Spesielt når stipendet er 6-7000. Ikke alle har mulighet til å jobbe ved siden av studiene.

Det er ca. 3800 heltidsstudenter ved HiL (4500 med deltids- og fjernundervisningsstudenter). Studentboligene dekker så vidt en femtedel av disse. Vansker med å skaffe bolig kan i verste fall føre til at flere blir tvunget til å flytte fra Lillehammer før de har fått bodd her, eller velger å studere andre steder. Studentene utgjør en stor del av Lillehammers befolkning på ca. 26.000 (2008). Da sier det seg selv at de er en gruppe å satse på. Høgskolen (og filmskolen) har et godt utvalg av forskjellige studieretninger, og er enestående når det gjelder film- og fjernsynsutdanning. I statsbudsjettet 2011 fikk Lillehammer tildelt midler til å etablere 50 nye studieplasser. De burde heller ha satset på (minst) 50 nye studentboliger. For å trives et sted er det viktig med en ordentlig plass å bo, og å ha penger igjen etter at husleia er betalt.

Kilder: Lillehammer Kommunes hjemmesider, SOPP, Hafjell booking AS, Hil.no

MY HOUSE – in the middle of the street, no where!TEKST: Kristiane Krystad FOTO: sopp.no

Det er den tiden på året igjen. Tiden da unge, ambisiøse med utdannelse i blikket logger inn på Samordna opptak. Mange av disse(og noen etterdultere på resttorget) vil søke lykken i Lillehammer, nærmere bestemt HiL. Fjoråret gav visstnok søkerrekord og dermed studentrekord. Dette er jo selvfølgelig kjempeflott for Høgskolen! Men tallene har også en mørk bakside…

Smestad Studenthjem


TEKST: Linn Seime Pettersen FOTO: Anders Skjærseth

Det var midt i UKA, jeg var sliten og egentlig ikke i humør for å dra på konsert. Blakk var jeg også. Jeg lå utstrakt i sofaen og vurderte for og mot å dra til byen. Bandet var ikke totalt ukjent, men noe spesielt forhold hadde jeg ikke til dem utover et par-tre sanger fra radioen. Jeg hater å gå glipp av

noe, og senere den kvelden var jeg mer enn litt takknemlig for akkurat det. På scenen hvor Madcon sviktet som underholdere, sørget Eva og resten av bandet hennes for å gi meg UKAs høydepunkt.

Jeg sto på første rad, lent mot gjerdet, og lot blikket såvidt flakke over publikum bak meg før første sang ble spilt. Derfor jeg kan ikke si noe om stemningen bak meg, men det jeg derimot skal skrive noe om er stemningen foran meg. Eva & The Heartmaker har holdt på siden 2006, og er derfor relativt

etablerte, rutinerte og ann’et slikt som kommer etter å ha spilt sammen i fem år. Jeg ble likevel overrasket over hvordan Eva eide scenen, hvordan hun holdt på publikums oppmerksomhet gjennom hele konserten. Fullt trøkk på de trøkkete sangene, og supplerende historier for å forklare de rolige. Hun lekte med publikum, reklamerte for de to single korjentene og la ikke skjul på at de hadde ekstranummer på lur. Under deres ferskeste singel stilte Eva seg opp på en bruskasse mens hun viste hva stemmen hennes er god for. Det første som slo meg var at hun ikke trengte den ekstra høyden, hun var stor på scenen som hun var. Eller, det aller første som slo meg var at hun kom til å falle ned, ettersom hælen på de skyhøye skoene ikke var tykkere enn en finger. Vi snakker lillefinger. Men hun beviste heldigvis at hun kan både synge, underholde og balansere. Denne kvelden var verdt både pengene, tiden og mere til, og du som ikke var der kan angre. Det slapp heldigvis jeg å gjøre.

Eva & her mysterious ways

TEKST: Kristiane Krystad

FOTO: Anders Skjærseth

De har fått hele Europa til å danse på direkten. Under UKA var det Lillehammer som skulle danse. Av de fem bandene som spilte under UKA var det vel liten tvil om at denne konserten var høydepunktet med det mest profilerte bandet. Derfor var det litt rart at de ikke spilte onsdag eller fredag, men på en mandag! Når billettprisen i tillegg var rimelig stiv er det ikke rart det ikke ble fullt hus. Forventningene til konserten var skyhøye! Med hiter som ”Glow”, ”Beggin” og ”Freaky Like Me” skulle alt ligge til rette for en aller tiders konsertopplevelse på Bingo`n, og en pangstart på UKA 2011.

Stemningen før konserten er ganske rolig. Få, bortsett fra de med litt for mye innabords, tar turen til dansegulvet. En stund etter at dørene har åpnet og det er dags for at kveldens konsert skal begynne beveger det seg en del publikumere framfor scenen, og når Yousef og Tshawe kommer på kjører de på med en gang. Med så mange kjente hiter som Madcon har hatt de siste årene er det vanskelig å stå stille. De slår like godt an blant de eldre publikummere som de på rundt 20. Konserten holder høyt tempo og musikken er fengende. Som en kurve som stiger forventer man at det skal ta helt av når ”Glow”

kommer. Dansen til låten er jo nesten å regne som en nasjonal dans. Når sangen kommer blir det likevel ikke så bra som man hadde trodd. Jeg savnet litt mer kontakt med publikum fra guttene. Ikke ble det noe ekstra nummer heller.

Alt i alt var dette ikke verd 300/350 kroner på en mandag. Hadde de spilt på en fredag hadde det nok vært flere folk og bedre stemning. Deres mange hiter hjalp dem nok mye denne kvelden.

Blåmandag med Madcon


TEKST: Kristiane Krystad FOTO: Anders Skjærseth

Hvordan er det å være i Lillehammer?Apen: Du det er fint, det er jo hyggelig å være tilbake. Vi har jo vært her mange ganger før. Alice: Vi har opplevd noen rare ting, vi spilte jo vi, jeg og doktoren med klovner i kamp.

Så dere har ett forhold til Lillehammer fra før?Apen: Absolutt Alice: Ja, det var det jeg ville si for da, en gang, vi har ikke noen gang avlyst noen konserter, og trokke jeg har avlyst noen annen konsert, men en gang på Lillehammer for da var jeg så jævlig dårlig, og da var apen vikar for meg, med klovner. Og da skulle de liksom øve på låtene og sånn rett før konserten. Det var golfsimulator på backstagen, og vi pleide å spille golfsimulator hele tiden til rett før vi skulle gå på scenen, og jeg var jo ikke på den konserten selv, men jeg hørte at det var en av de verste klovner konsertene noensinne. Apen: Men i tillegg, vi har vært her mange mange ganger før. Og jeg elsker jo Lillehammer. Hater veien til Lillehammer, og hater kulda på Lillehammer, og hater snøen i Lillehammer, men jeg elsker byen.

Hvor var dere under OL i -94, høydepunktet i Lillehammer?Doktoren: Jeg og Alice rømte landet. Det ble for mye for oss, vi dro til New York og New Orleans. Alice: Vi satt på et utrolig shady hotell i New York hvor mus spiste av maten vår og så på OL -åpningen på en skurrete tv. Også satt vi og lo hæ hæ her er vi i New York 18 år gamle. Apen: Jeg tror visst du, jeg husker ikke så veldig mye, men jeg husker Bjørn Dæhlie og sånn vant en del, men jeg husker også at jeg trodde kanskje det var første gang jeg fingerpulte ei dame var under Lillehammer OL. Doktoren: Det er vakkert da!

Dere kommer med nytt album til sommeren?Alice: Ja! I år hvertfall. Så det er derfor vi også gleder oss så utrolig til det, fordi vi har ikke spilt på fire måneder. Apen: Fra vi starta Yoga Fire har vi spilt veldig veldig mye. Så det her er vel, vi har aldri hatt en så lang spillefri pause før. Så dette her er veldig spesielt på mange måter, men desto morsommere.

Hjalp det at dere var kjente fra før av?Apen: Selvfølgelig hjelper det. Men det hjelper på mange måter, først og fremst så hjelper det på erfaring. Vi vet hva som skal til. Husker vi øvde, et av de første øvingslokalene vi hadde var det veldig mange andre band som øvde. Og vi øvde helt innerst i en sånn gang med kanskje 15 andre øvingslokaler som vi gikk forbi. Hver dag vi skulle øve så gikk vi forbi alle de øvingslokalene og hørte alle disse andre bandene som var mye, mye bedre enn oss. Det var litt demotiverende når vi skulle gå ned den gangen, ingen sa ett ord når vi gikk inn den gangen, vi bare hørte hvor mye bedre alle andre var enn oss. Men vi visste, vi skjønte på ett eller annet tidspunkt at vi visste hva det var som skulle til for å komme noen vei. Og som Alice sa det er alle de bandene, det er veldig, veldig mange band i Norge som

bare venter på å bli oppdaga, og som er kjempeflinke men så skjer det aldri no. Det er gjerne den kompis gjengen som bare sitter og prater på vorspiel også våkner opp dagen etterpå også gjør de ikke noe med det. Alice: Men vi hadde jo aldri gjort det sånn bare fordi vi er kjent fra før. Hvis ikke musikken er bra. Så vi har jo jobbet hardt med musikken og vi har laget utrolig mye låter for å finne retninga vår liksom. Og nå føler vi at folk kommer på konsert med oss fordi det er bra musikk, bra sceneshow og god stemning. Hadde det ikke vært det så kunne vi jo ikke holdt på. Så det er det som ligger i bånn da. Apen. Og vi har jo egentlig følt at til tider så har det vært litt forbannelse og.

Litt merkelapp?Apen: Ja. Vi skjønner at hvis Madrugada skulle starta hip hopp band så hadde vi vært litt skeptiske og. Hvis man ikke er kjent, men har noe man vil si, har dere noen tips til hvordan man skal bli sett eller hørt? Alice: Jeg tror det er lettere noensinne pga internett.

Hva synes dere unge burde engasjere seg i?Alice: Jeg tror ikke man kan, altså engasjement er noe du får av en eller annen opplevelse. Og det er ikke noe man kan bestemme seg for, da blir det ikke ekte. For å kunne dra noen ting langt, for å kunne holde ut alle de neiene og de slagene i hode, så må du virkelig brenne for det. Du kan ikke fake det. Så for eksempel den flammen som ble tent i oss en eller annen gang når vi var på konsert som små. Det er derfor vi holder på med greiene våre, fordi vi en eller annen gang fikk det kicket som gjorde at vi bare tenkte at der på den scenen skal jeg stå en dag. Så jeg tror det handler om sånne store opplevelser som gjør at du får ett eller annet. Du våkner opp i en tid hvor det er et eller annet problem og du tenker at det problemet skal jeg løse. Eller du ser en film som tar opp krigsproblematikk og så tenker du bare at det kjenner jeg irriterer meg. Vi kan ikke si at ”hei! Ungdom engasjer dere i ditt eller datt”, men livet blir mye morsommere hvis man er engasjert i noe da. Det er kjedeligste jeg vet er å snakke med folk som ikke har noen interesser, ikke har noen meninger, ingenting.

Yoga Fire − Intervju med Doktor`n, Alice og Apen.


Internasjonal dag på HiLTEKST: Terese Steinsrud Granheim FOTO: Emrys Gerritse

Som tidligere år skal det arrangeres Internasjonal dag hvor de internasjonale studentene presenterer sitt hjemland. Her kan du få informasjon om mulighetene ved å studere i akkurat deres land. I tillegg kan du få vite mer om universitetet, hvordan studentlivet er og kulturen deres. De vil ha stands i Glassgården for å fortelle akkurat deg hvorfor du bør reise på utveksling. Delstudier i utlandet gir deg sjansen til å prøve noe nytt, lære mye om deg selv og andre, ha det fantastisk gøy og det kan gi et løft for videre karriere. Buddiene for de internasjonale studentene vil også være tilstede i Glassgården. De fleste har vært på utveksling og kan fortelle hvordan studier i utlandet er. Med sine ulike erfaringer kan gi deg mer informasjon om utveksling sett fra et norsk perspektiv. Vurderer du utveksling, er nysgjerrig på en annen kultur eller bare har lyst til å slå av en prat så stikk innom Glassgården 5. april for å hilse på de hyggelige studentene.

Sett av tirsdag 5. april for en glimrende sjanse til å finne ut mer om delstudier i utlandet!

Denne våren er det 29 internasjonale studenter som har valgt å tilbringe et semester på Lillehammer. De kommer fra Europa og Amerika, og til sammen representerer de 7 land.


Jeg hater klisjeer. «Dinner and a movie», røde roser på døren og «det er ikke deg det er meg».Verden hadde vært et bedre sted uten. Men nå skal jeg legge vekk all min skepsis og heller omfavne kliseenes verden. Vår teori er at jenter har det lettere på byen enn gutter. Mitt oppdrag er derfor å dra på jakt og se hvor lett jeg får napp. Jeg får kun bruke slitte, forferdelige klisjé-linjer. Til antrekk har jeg valgt en lårkort kjole med mer enn mindre utringning. For når man skal se en gutt inn i øynene og si «foreldrene dine må være tyver», må man ha noe mer enn bare smilet.

29. januar 2011. Café Stift. Jeg føler meg som en hore. Det er ikke å legge skjul på, denne kjolen hadde vært kort om jeg var 20 cm lavere. Men når jeg først skal ofre verdigheten min kan jeg like gjerne gjøre det i et passende antrekk. Det er et stort flertall av gutter på Café Stift

i kveld; perfekt. Mitt første offer står i baren. Helt rolig og med en selvsikkerhet som hadde skremt bort Lady Gaga sprader jeg bort og forfører ham med blikket mitt. Greit, her er det som egentlig skjedde: Stresset som jeg var over hva jeg snart skulle gjøre skulle jeg akkurat til å løpe i motsatt retning. Idet jeg begynner å svette tar en venninne tak i meg og dytter meg bort i baren hvor jeg knall rød i ansiktet leverer replikken «hva gjør

en søt gutt som deg på et sted som dette?» Og vips har jeg blitt spandert en øl på. Gutter er enkle. Denne gutten ihvertfall. Utover kvelden blir jeg tryggere og tryggere og problemet mitt er ikke lenger å tørre. Hvor enn jeg snur meg ser jeg kjente fjes. Han i grønt sjekket jeg opp rett før jeg prøvde meg på kompisen hans. Han i rødt skuler stygt og han med krøllene ser oppriktig lei seg ut. Joda, alt har gått etter planen og jeg har blitt stemplet som kveldens billigste. Til deg med krøllene: Jeg håper du leser dette og skjønner at jeg ikke gikk inn for å være slem. Jeg bare brukte deg.

Klokken er halv 3 og det er på tide å teste ut de virkelig store sakene. På lur har jeg linjen «Er du bilmekaniker? Du skjønner, jeg lurte på om du kunne gi understellet mitt en overhaling». Jeg prøver, men blir tvert avvist av en «høy og mørk» en. Idet jeg tenker at det kanskje er håp for gutter likevel, får jeg et halvt minutt senere napp hos en annen. Med den samme linjen. Skremmende.

Konklusjon: Det endelige resultatet ble 2 avslag, 2 skeptiske og 10 napp. Jeg vil kalle det suksess, og konkluderer med at jenter har det lettere på byen enn gutter.

Metodekritikk: Kjolen kan ha skreket «Jeg er trang, riv meg av» så høyt at den overdøvet det som kom ut av munnen min.

I neste nummer skal jeg sammen med en venn finne ut hvor det ikke er sosialt akseptert å sove.

– fordi ingen andre har gjort det eller kommer til å gjøre det, og fordi det er fryktelig morsomt for oss

Har jenter det lettere på byen enn gutter?

TEKST: Linn Seime Pettersen

I denne serien skal jeg teste ut de små spørsmålene i livet. Slike spørsmål man diskuterer rett før solen står opp en lørdag kveld. Hvor går sosiale grenser? Når går man over grenser og hvor lenge kan man balansere på grensen uten å bli et sosialt utkast? Kanskje jeg tar meg selv litt for seriøst, men ikke etter dette.

FABRIKKENS VÅRMARKED 26. og 27. mars Har du hørt om Fabrikken? Kanskje. Vet du hva det er? Tvilsomt. Har du vært der? Neppe.

Oppdag noe skikkelig kult du ikke visste finnes i Lillehammer! Fabrikken er 40 virksomheter samlet i ett bygg. Fellesnevneren deres er kreativitet, og mange av de små bedriftene har både verksted og utsalg på Fabrikken. Under vårmarkedet skjer følgende:

Åpne atelier og verksteder: Her kan du ta del i våre kunsnteres hverdag og se hvordan de arbeider. Du kan bevege deg fritt rundt fra atelier til atelier og verksted til verksted. Samt se på mange fine utstillinger, med kjøpsmuligheter Retromarked: Her har vi plukket ut sjeldne skatter, som er håndplukket fra diverse brukthandler. Finn noe helt spesielt som ingen ande har. Kafè: Det vil være åpen kafè med salg av kaffe, vafler med mer.Finn eventen «Fabrikkens vårmarked» på facebook eller gå inn på www.fabrikken.org

«...jeg ikke gikk inn for å være slem. Jeg bare brukte deg.»


Sist nevnte bodde fem år i Tretten som barn. Han har også hjulpet til på Filmskolen. Såheim har hatt tilknytting til Nationaltheatret, men jobber nå som freelancer. I ”Lillyhammer” spiller han Jan Johansen. Johansen jobber på NAV og er i følge Såheim Franks største fiende, som hele tiden forsøker å stikke kjepper i hjulene for ham. Han er også glad i

unge asylsøkende damer og er en veldig tragikomisk karakter. Såheim trengte bare å lese de to første episodene for å si ja til å spille i serien. Han har spilt i flere norske filmer og på teater, men synes dette er den morsomste rollen han har hatt. Å spille mot Steven Van Zandt synes han var greit: ”Man har litt respekt for ham, og det tar litt tid før man slapper helt av, men han er en veldig ydmyk type.”

Andre karakterer i serien er Sigrid Haugli, Franks norsklærer, som spilles av Marian Saastad Ottesen («Tatt av kvinnen»); Torgeir Lien som spilles av Trond Fausa Aurvåg («Nissene på låven») var prøvehopper under OL -94, men livet har gått helt hans vei etter det; Roar Lien, Torgeir bror og taxisjåfør, spilles av Steinar Sagen («Radioresepsjonen»); Julius Backe, advokat og foretningsmann, spilles av Sven Nordin («Mot i brøstet»); Laila Hovland, lensmann i Lillehammer, spilles av Anne Krigsvoll («Uro»); Geir Tvedt, politibetjent og frontfigur i bandet ”Geir Elvis and his Cellmates”, spilles av Kyrre Hellum («Tomme tønner»)

Manuset til serien er skrevet av Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin i Rubicon TV. Skodvin kom på ideen til serien tilbake i 2004. Lillehammer ble valget fordi det ville være realistisk at hovedpersonen Frank hadde sett OL på tv. Åpningsseremonien fra Lillehammer OL er fortsatt blant topp 10 over mest sette tv-program i USA! Bjørnstad og Skodvin har jobbet sammen i mange år, og tenkt på hvordan serien kunne være og hva som kunne skje. Serien er basert på ”fisk på land” begrepet som er et kjent begrep innen humor. Det vil si å flytte noe fra et sted til et annet sted der det ikke hører hjemme. De har jobbet med lignende konsept før, for eksempel innslagene med Zahid Ali på Rikest Røst. Etter hvert bestemte de seg for å prøve ut ideen

og presentere den for flere tv-kanaler. De fikk napp med en gang og valget falt på NRK. Manusforfatterne var opptatt av at hovedrollen skulle spilles av en mafia-figur fra en kjent film eller serie. De fikk møte ”Little Steven” etter en konsert med Bruce Springsteen i Bergen. De fikk beskjed om at 5 minutter var alt de fikk med Van Zandt, noe som endte i 1 ½ time! Bjørnstad legger ikke skjul på at hun er inspirert av ”Sopranos”, og at hovedrollen i ”Lillyhammer” Frank Tagliano kan ligne

på Silvio Dante (også spilt av Van Zandt), men understreker at ”Lillyhammer” ikke er noen spin-off av ”Sopranos”.

Produsent Trond Berg-Nilsen ser at det betyr mye for serien å ha en internasjonal skuespiller på rollelisten. Berg-Nilsen har tidligere jobbet med ”Farmen” og ”Hotel Cæsar”. Han sier målet for ”Lillyhammer” er å treffe flest mulig, det skal ikke være en masse råd, den skal gå på kveldstid og målgruppen er stor. Også er det masse humor i serien. For ungdom og oppover. Berg-Nilsens tips til andre som ønsker å jobbe med produksjon innen tv og film; ”Utdanning er mye. Innen tv-bransjen må du jobbe hardt, stå på og bevise at du kan. Det er en tøff bransje med mange om beinet. Man må ofte begynne

The decision is… «Lillyhammer»TEKST: Kristiane Krystad FOTO: Thomas Ekström

I januar og februar har Lillehammer hatt celebert besøk i forbindelse med innspillingen av tv-serien ”Lillyhammer”. Steven van Zandt ”Little Steven” kjent fra ”Sopranos” og Bruce Springsteens E Street Band, spiller hovedrollen Frank Tagliano. Frank, tidligere medlem av New York-mafiaen, havner i Lillehammer gjennom vitnebeskyttelsesprogrammet til FBI. Grunnen til at han velger Lillehammer er at han så OL på tv i 1994 og ble bergtatt av byen. Overgangen fra å være en fryktet gangster i New York, til å være en arbeidsløs innvandrer i Lillehammer blir ikke enkel. Frank oppdager at for å komme seg frem i det norske bygdesamfunnet, må han ty til gamle, skruppelløse metoder. Serien skal sendes i 2012 på NRK.

«Innen tv-bransjen må du jobbe hardt, stå på og bevise at du kan.»


19. mars RAUMAROCK ORESUS KONKURRANSE2. april — METAL KVE LD —

BULK og DEAFMAZJIIN

8. april HONNINGBARNA og OSLO ESS

16. april FAEN HELL

10. juni NO MEANS NO

STUDENTPRISER, GRATIS INTERNETT, VINKVELD hver tirsdag, QUIZ hver torsdag, FILMQUIZ når det passer seg, MAT veggispizza, toast og lapskaus, SPILL biljard, fussball, dart og brettspill. Åpent 18.00-03.30 man-lør. Felix, nesten alle rettigheter

, ,

Robert Meyer stiller ut på Café StiftUstillingen inneholder bilder av nasjonale og internasjonale artister fra 60-tallet. Robert Meyer er blant annet fotograf, norges første professor i fotografi, fotohistoriker, kunstkritiker, forfatter, forlegger, eier av kunstskole, redaktør, samler og takstmsann av eldre og nyere fotografi. Café Stift drives av Andreas Sjøvoll og er et sted for musikkinterreserte mennesker. Caféen ligger i Kulturhuset Banken på Lillehammer. Utstillingen kommer til å henge til sommeren.

www.robertmeyer.no

i stillinger hvor man kanskje er overkompetent, og så jobbe seg oppover. Det er viktig for unge som studerer film og tv å vite at det er ikke bare å gå rett ut av skolen og tro du kan begynne i en lederstilling innen film og tv, du må ha litt kjøtt på beinet.” Han mener utdanningstilbudet innen tv og film i Norge er lite, men at det skaper høy kvalitet.

Ordfører Synnøve Brenden sammenligner ”Lillyhammer” med suksesserien ”Himmelblå”. Hun mener serien vil gi stor markedsføring for Lillehammer og inspirere reisende til å komme hit. Den har også gjort det mulig å få brukt

idrettsanleggene her til annet enn idrett. Ove Gjesdal i Lillehammer Turist ser dette som en mulighet for å sette Lillehammer på det internasjonale kartet igjen. Lillehammer Turist har vært med på å forsøke å påvirke hva slags severdigheter som skal vises i serien, og håper at dette kan gi såkalt Location-turisme i fremtiden. De vil da se på mulighetene for skreddersydde opplevelser og produkter basert på serien.

Forholdet til NAV skal være sentralt i serien, og på spørsmål om hvordan NAV blir framstilt sier manusforfatter Anne Bjørnstad; ” Duellen NAV - Frank blir vel uavgjort…” Lillehammer derimot skal komme veldig godt ut av serien. Lillehammer blir som et symbol på Norge, med ski, snø, og vakker natur. Det blir litt som en Norgesreklame, med mange fine bilder. Serien skal også være aktuell for andre land, men ingenting er klart.

«Lillehammer blir som et symbol på Norge, med ski, snø, og vakker natur.»


Ja, for i tråd med forrige artikkel velger jeg å illustrere poengene med et par historier fra virkeligheten. Noen av dere har hørt nettopp disse historiene før, og den ene har til og med stått på trykk i denne blekka ved en tidligere anledning, men med tanke på det nye kullet med uerfarne og intetanende småvalper som jeg har hatt den tidvis tvilsomme æren av å bli kjent med det siste året, kan det umulig skade med en repetisjon. Navn vil selvfølgelig ikke bli nevnt, både fordi disse anekdotene inkluderer medelever på HiL og dermed krever en anelse diskresjon – og fordi jeg ærlig talt ikke helt husker hva de het.

Det er først nå det slår meg hvor ofte mine mest utagerende eskapader har sitt utspring i en fuktig kveld på Nikkers. Jeg aner et mønster, men la oss ikke dvele ved det akkurat nå. Jeg bare etablerer Nikkers som åsted – nok en gang. Det var Tørste Torsdag – nok en gang; og jeg var beruset – nok en gang. Med andre ord lå forholdene perfekt til rette for mitt første møte med en guttunge jeg fremdeles mistenker for å ha brukt falsk legitimasjon. For han var fryktelig ung.

På denne tiden var jeg inne i en særdeles aktiv periode (jeg savner 2010), så jeg var såpass høy på pæra at jeg ikke akkurat oppmuntret gutten. Han var imidlertid rimelig gira, selv etter å ha avslørt både den ene og den andre løgnen jeg serverte ham,

så jeg endte jo opp med å gi fra meg telefonnummeret mitt. Innsats skal belønnes, har jeg lært av min mor. Jeg hadde knapt nok rukket å komme meg hjem etter stengetid før den håpefulle begynte med nattameldinger og dårlig skjulte ønsker om å treffes igjen. Skal ut igjen på lørdag, skrev jeg. Snakkes.

Fredag morgen hadde jeg fått en god morgen-melding. Og sånn fortsatte det hele dagen, ettermiddagen og kvelden. Han virket som en hyggelig og stødig kar, med andre ord sjelden vare i the Olympic City, så jeg gav til slutt etter og inngikk en avtale om å treffes på byen. Det kunne vel ikke skade, tenkte jeg, det virket tross alt som om det var umulig å skremme ham vekk. Men. Så kom lørdagen og undertegnede fikk i seg en anelse for mye. Såpass for mye at da avtalen min omsider ringte for å få tak i meg, var jeg såpass handikappet at jeg måtte få ei venninne til å snakke med ham for meg. Jeg var liksom ikke helt i stand til å stokke ordene mine til vettuge setninger. Allerede der burde vel både jeg og mine omgivelser skjønt at dette aldri i verden kunne

ende med annet enn grining. Likevel var dette bare starten.

Gutten og jeg klarte til slutt å organisere et treff i gågata et sted, selv om han måtte karre seg til byen helt fra Vingrom, men da syntes jeg det hørtes bedre ut med mer alkohol enn med stapp. Go figure. Så jeg dro med ungen på nachspiel – selv om han var så godt som edru og ikke kjente en kjeft av dem vi skulle til. Jeg raste og huserte rundt i lokalet mens han satt stille og forsagt sammen med en håndfull eldre gutter som ikke kunne fatte og begripe hva han ville med meg. Greit nok at hallo, utovertiss, men i tillegg var jeg jo fullstendig ubrukelig. Det ble ikke bedre av at jeg oppdaget en hemmelig kjeller og trakk ham med ned dit for å gi ham en smaksprøve som endte opp heller begredelig. Til slutt ymtet fangsten min frempå at han kanskje burde dra hjem igjen likevel, men da hadde jeg endelig kommet i humør. Så i et anfall av godhet tok jeg ham med til Vargstad Sin City.

Da vi fem minutter senere ankom hjem, kjære hjem, hadde mitt anfall av godhet allerede forduftet. Jeg plasserte ham på rommet mitt, lot døren være åpen, og gikk ut i stua for å klage til første tilgjengelige samboer om at jeg hadde tatt med noen hjem som jeg egentlig ikke var så keen på. Og likevel, til tross for at han hadde hørt hele utgreiinga, hadde han forlengst fått av seg klærne da jeg vendte tilbake, og ventet med tindrende forventning i tenåringsblikket på hva som skulle til å skje. Jeg klarte selvsagt ikke å si nei. Så det var bare å sæla på. Underveis så jeg meg imidlertid ikke for god til å klage på teknikken hans, og ordet Duracell kan ha blitt brukt på et særdeles lite pedagogisk vis. Til tross for alt dette ble jeg himmelfallen da han gjorde tegn til å dra umiddelbart etter… tomt batteri. Vi som hadde det så koselig?

Neste morgen demret det i mitt bankende bakhode at han kanskje ikke hadde hatt det så koselig likevel. Jeg så meg nødt til å sende ham en beklagende melding, og siden har jeg ikke hørt fra ham.

Nok om det. Jeg tviler på at det er nødvendig av meg å påpeke at jeg her viste dårlig omdømme og sviktende oppførsel, men jeg innså fort mine feil. Jeg trodde liksom at universet anså det for å være lekse nok, men den gang ei. Noen måneder – og flere suksessfulle ligg – senere, ble jeg innhentet av min lugubre fortid.

TEKST: Trym Øvergård

Den store Hvem/hva/hvor-guiden er endelig unnagjort, men jeg føler likevel at det er på sin plass med et aldri så lite vedlegg. For selv om formålet med denne artikkelserien har vært å øke sjansene for at du som leser får kjøtt i kanalen, er det kjekt med noen utfyllende etiske retningslinjer. Det er selvsagt opp til deg om du ønsker å følge dem, men jeg har kjent medaljens bakside på kroppen (no pun intended), og vil anbefale deg å i det minste ta følgende eksempler til etterretning.

«Allerede der burde vel både jeg og mine omgivelser skjønt at dette

aldri i verden kunne ende med annet enn grining.»

SEX CITYi n

t h e

Pikk og etikk

«...alle som kjenner til 94C vet at den verandaen der kommer med

eget rulleblad...»


Rart med det, men jeg hadde drukket litt. Drukket masse, egentlig, for jeg måtte slukke mine sorger etter at hun forbanna Lena-førkja hadde vunnet Eurovision Song Contest. Ikke at jeg heiet nevneverdig på den marsipanfiguren vi sendte av gårde, men ærlig talt. Spar meg. Anyways. Jeg hadde en tår eller fjorten innabords og befant meg på nach på egen veranda. Tryggeste stedet i verden, skulle man tro. Men alle som kjenner til 94C vet at den verandaen der kommer med eget rulleblad, og med

ett satt det en litt laber type der og påsto at jeg hadde invitert ham. Jeg hadde aldri sett ham før i hele mitt liv, men nikket og smilte som best jeg kunne. Folk skal føle seg velkomne, har jeg lært av min mor.

Han følte seg nok litt i overkant velkommen, for plutselig hadde vi forflyttet oss fra verandaen til soverommet mitt. 0303, for dere som ikke har vært der ennå. Det var vel ikke så mye om å gjøre før det uunngåelige – vi snakker antakeligvis om millimeter, for å si det en smule grafisk – da jeg plutselig hadde en ut-av-kroppen-opplevelse. Herregud, hva drev jeg med? Han var ikke særlig kjekk. Han var ikke særlig smart. I tillegg – i tillegg – var han på min alder. Han var jo faen meg gammel også! Jeg trakk meg så langt unna det går an å komme i en standard SOPP-seng (Studentsamskipnaden i Oppland oppmuntrer ikke til kameraderi mellom studenter nattestid, ass) og ba ham om å dra. Ut. Vekk. Fanden i vold.

Forfjamset sluntret han slukøret av sted, mens jeg trakk et lettelsens sukk og lukket øynene med alle intensjoner om å rømme til my happy place. Det funket – helt til jeg våknet neste morgen.

Da. Lå han. Fanimej. Der.

Han hadde altså kommet tilbake etter at jeg hadde sovnet og lagt seg for å kose. Nå skal ikke jeg komme her og påstå at slik en oppførsel raskt kunne ha smigret meg ved en annen anledning – og med en annen fyr (hadde han bare hatt skjeggvekst og hettegenser, liksom) enn dette skabberakkelet, men denne gangen ble det litt i overkant creepy. Så jeg ble nødt til å kaste ham ut en gang til.

Dette var en lørdag, og jeg bruker vanligvis ikke så mye tid på å etteranalysere lørdager. Det venter tross alt en ny en rett rundt hjørnet. Så jeg hadde for lengst begynt på et nytt kapittel i

glemmeboka da fredagen kom og jeg fikk melding fra stalkeren. Han spurte om jeg skulle ut. Nei, svarte jeg. Så spurte han om han kunne komme bortom utpå kvelden og ta en prat. Nei, svarte jeg. Ligg unna, liksom. Selv syntes jeg at jeg hadde vært klar på at han ikke var velkommen, men det gikk tydeligvis ham hus forbi. For klokka 3 på natta ringte han. Og ringte. Og ringte. Og sendte melding. Og ba meg om å åpne opp før han døde. For jo da, han sto og stønnet og bar seg på verandaen.

Gudene vet at jeg ikke er særlig lettskremt; jeg har satt meg inn i flere biler med ukjente guttunger og tatt flere gåturer i Voldtektsskogen enn den gjengse lillehammering, men akkurat denne gangen ble det litt i meste laget. Mannen var jo riv ruskende gal! Jeg søkte tilflukt på rommet til den ene samboeren min, og hun skulle til å ta et realt oppgjør med gærningen da han endelig gav opp og forsvant. Og tøffe meg var skvetten resten av natta, for til tross for lydløs så jeg at han fortsatte å ringe og ringe og ringe i urovekkende lang tid.

Neste morgen sendte jeg ham en melding og ba ham om å stay the fuck away, og det har funket hittil. Men la meg understreke at det fremdeles er definisjonen på KLEINT å møte ham i Hollywoodtrappa.

Som dere ser, så lønner det seg å gi og ta med samme sinn. Gjør mot den neste og alt det der. Kanskje Jesus var inne på noe, selv om jeg er sikker på at han var skinnhellig nok til at han klinte med Judas på fylla, han også. Det er barnelærdom at man skal oppføre seg ordentlig, og om det er sant at man får som fortjent, så er det best å ha karmakontoen på plussiden. For karma – hun er ei megge.

Har du en skikkelig saftig fyllehistorie om en venn? Send den inn til oss, og vi lover å gjøre den kjent! Alle historier som kommer oss i hende vil bli lagt ut på nettsiden vår profhil.hil.no, og de beste blir belønnet med hedersplass i neste nummer av ProfHiL.

Send inn til [email protected] men husk å operere med dekknavn.

«Han hadde altså kommet tilbake etter at jeg hadde sovnet

og lagt seg for å kose»


De er seks stykker på scenen. Tre foran, to bak og én pianist gjemt vekk i hjørnet. Jeg er vant til at vokalisten alltid er i fokus, gitaristen får sitt halve minutt og han på trommer slår sin jevne takt i bakgrunnen. Her er det ingen som forsvinner. Ikke engang publikum. Jeg nyter å studere hvordan de reagerer på musikken. Mange sitter på samme måte, helt rolig i kroppen bortsett fra én kroppsdel. Mannen foran meg tramper takten med hælen, han litt lenger borte nikker forsiktig på hodet med lukkede øyne. Ved scenen sitter et par. Hun ser drømmende ut i luften mens hun hviler hodet i hånden, han ser ned i bordet, fingrene beveger seg. Et svakt lys avslører at han sender en melding. Nei, jazz er ikke for alle.

En vokalsolo. Når hun synger ser orkesteret på henne, gir henne sin fulle oppmerksomhet. Noen ganger går de av scenen for at alt fokus skal være på henne og musikken. Likevel er blikket mitt festet til trompetisten. Han ler av musikken, lukker øynene og smiler. Det er som om han forstår et språk jeg kun kan noen enkle ord av. For meg har språket vakker klang, men han forstår også meningen. På ett tidspunkt står han bakerst i rommet. Det er ingenting mellom ham og musikken som spilles i andre enden av rommet. For ham eksisterer ingenting annet enn musikken. Det er et kjærlighetsforhold; kjærlighet til musikk.

Ydmyke. Det slår meg at alle der oppe er fullstendig ydmyke. I forhold til hverandre, men mest av alt i forhold til musikken. I jazz er det musikken som er stjernen på scenen. Orkesteret er et instrument for å la musikken slippe løs. De leker seg med musikken, eller er det musikken som leker med dem?

Det er så mye jeg ikke forstår. Men jeg liker å føle at musikken er det viktigste. Å oppleve at musikken er både lek og latter, alvor og følelser. Mitt første kyss, og verden ble større.

En jazzopplevelse – Something WonderfulTEKST: Linn Seime Pettersen FOTO: Monica Santos Herberg

Min første jazzkonsert. Vil det jeg har opplevd virke trivielt for jazzentusiaster? Dette som er så nytt og spennende for meg, er visst en helt vanlig jazzkonsert. Men for meg er dette som mitt første kyss, og jeg vil tenke tilbake på kvelden som den kvelden verden ble litt større.

Er dette deg?

- pålitelig - godt humør - innsatsvillig

Ta kontakt snarest for mer informasjon

TALK


TALK

Svaret på det spørsmålet er det ingen som vet. Men at det var verdt å spandere skarve 170 kroner for å få med seg kveldens konsert er det ingen tvil om. For begge bandene spilte som om lokalet skulle vært fylt til randen, tilsynelatende totalt uanfektet av det lave tilskuertallet. Så ProfHil tok seg en prat med begge bandene for å høre om det faktisk var noen krypende følelser av ubehag ute å gikk. Jeg mener, selv om de som faktisk var der ble forført av de deilige rytmene som strømmet ned fra scenen kan det da umulig være spesielt gøy å spille for et såpass lite antall mennesker?

Jo da, Casa Murilo er like glad for å få spille på en scene uavhengig av hvor mange som står foran den. Bandet har nemlig ikke sluppet sitt første album enda (slippes 11.mars), så man ser

lang vei at guttene fortsatt har den gnisten som band på randen av sitt gjennombrudd gjerne har. Den gnisten som gjør at de garantert spiller hvor som helst, så lenge de får lov. Og dersom disse bandet skulle dukke opp på Lillehammer en gang til så må du ikke nøle med å utnytte muligheten, for gutta gjorde det stort på scenen og har absolutt en lovende musikkarriere foran seg.

Så hvem er så disse Casa Murilo-folka? Jo, de er et band som man kan si kom til ved hjelp av skjebnen. For hadde ikke to solhungrige engelskmenn møtt på hver sin søte norske jente under et opphold i Brasil, så hadde aldri Chris Winfield og Dan Hesketh reist til Norge, og da hadde det heller aldri blitt noe Casa Murilo. For det var nemlig i Norge de to guttene møtte resten av det som i dag er et seksmanns ensemblem kalt Casa Murilo. Nysgjerrig? Sjekk dem ut på en Spotify nær deg!

Etter å ha snakket med Casa Murilo som innrømte at det faktisk var første gang de var blitt intervjuet av en avis, var forskjellen ganske stor til kveldens headliner: Bodø-bandet Kråkesølv. Vinner av Spellemannprisen for årets popgruppe i 2010 og med to album bak seg.

For hvem hadde trodd at en gjeng med unggutter fra Bodø, som nettopp har holdt konsert i det tommeste konsertlokalet denne journalisten har sett på lenge, kunne være en gjeng

selvopptatte primadonnaer? Guttene framstår faktisk som en gjeng guttevalper med liksom politisk engasjement, men som heller framstår som et slags pubertalsk opprør. ”Vi hater resten av verden” utbryter en av gutta under intervjuet, noe som bekrefter det overnevnte argumentet. Nå må det legges til at ikke alle i bandet ser ut til å ha denne barnslige rebelske trangen i seg. De andre guttene i bandet framstår som betydelig mer seriøse og vrir seg ubekvemt i stolen av bandkameratens pubertale utbrudd. Så la oss håpe de overnevnte uttalelsene representerer dette ene grinete bandmedlemmet og ikke resten av gjengen. For Kråkesølv har faktisk stilt opp på en del politiske aksjoner, blant annet stiller de opp på Natur og Ungdoms samlealbum for et oljefritt Lofoten, Senja og Vesterålen.

Gutta er fornøyd med kveldens publikum selv om det var drøyt glissent foran scenen denne kvelden. Det var bra trøkk blant de som var der, og når det er få kommer man også nærmere publikum. Dessuten er det jo fint med litt variasjon. «Her om dagen spilte vi konsert for 6000 stk. så dette blir jo selvfølgelig noe helt annet, men de som var her i kveld var et bra publikum.»

To av guttene er brødre og i følge dem selv møtte de resten av gutta tilfeldig på et pissoar. Bodø er ikke så stort akkurat, så da vi var på konsert så måtte jeg pisse og samtidig måtte han pisse og så måtte han pisse. Ja det var omtrent sånn det var forteller gutta med herlig nornorsk ironi i stemmen.” Men vi er Bodøpatrioter ja, vi representerer nordnorge på en måte, men vi gjør det mest for å få stipend.” Sier de med glimt i øyet. ”Vi er stolte over å være der vi er ifra og vi har jo et ulikt utgangspunkt i forhold til band fra andre steder i landet. Vi er jo selvfølgelig påvirket av hvor vi har vokst opp hen.” Nå føler de at de har bidratt til at Bodø blir oppdaget av resten av landet. For Bodø har ifølge gutta en del underholdning å by på. Så vi har nok ikke hørt det siste fra nordnorge på en stund, så her er det bare å vente seg mer!

TEKST: Veronica Blumenthal FOTO: GD/Magnus Brattset Drabløs

Lørdag 12. februar: to unge fremadstormende band entrer scenen på Bingo’n: Kråkesølv og Casa Murilo. Alt skulle ligge til rette for at taket skulle løfte seg, ølmarinerte kropper skulle danse og ølen skulle skumpe, mens snøvlete stemmer prøvde å gaule ut teksten til sangene. Sånn ble det ikke. Aldri har det vel vært mer glissent blant publikum på en konsertkveld på Bingo’n. Skyldes det eksamensstress? Den uheldige timingen rett før stipendet kommer som en velsignelse inn på kontoen? Eller det faktum at ingen av bandene topper VG-lista for øyeblikket?

Kråkesølv og Casa Murilo

Kråkesølv

Casa Murilo


Vil ikke være så tom, men kan ikke romme så masseVil ikke puste, men tørr ikke falle

Vi kan aldri være så godt at det ikke gjør vondtVi kan ikke starte og kan aldri lande

Hvorfor så søtt, men mest av alt bittert

Hvorfor så skjørt, men også så kjærtIngen kan holde og binde meg sammen

Ingen kan knuse og kvele meg sakte

Sammen kan ingen forståSammen kan ingen trengeDele, kan vi ikke sammen

Dele kan vi ikke alene

Du og deg men jeg og megDeg kan jeg aldri dele

Sammen blir vi aldri alltidVi og oss- men to og dere

anonym, KPL

Vil ikke være så tom


Den første ishockeykampen ble spilt i Montreal i Canada på 1850-tallet. Det er i Nord-Amerika man finner den største ligaen i verden, og i den de største stjernene. Også et par nordmenn hevder seg bra; den største profilen i norsk hockey om dagen er nok unggutten Mats Zucarello Aasen som spiller for New York Rangers.

Ishockey ble innført i Norge så sent som i 1932, og det tok to år til før man fikk sitt eget forbund for denne idretten. Norge har vært en nasjon som jevnt over har vært på det nest øverste nivået i verden, men siden 2005 har Norge vært en nasjon å regne med blant de beste nasjonene i verden. Et av de største minnene landslaget vårt har, var at de i 2008 kom seg frem til en historisk kvartfinale i VM i Canada. Året etter kvalifiserte de seg også til OL i Vancouver, og det var første gang siden vårt eget OL her i Lillehammer i 1994.

Idretten i seg selv er en meget underholdende sport. Det er en fysisk og intensiv sport, der spilletiden på en kamp er 3 x 20 minutter effektiv spilletid. Det er til enhver tid seks personer på banen fra hvert lag. Da er det snakk om fem utespillere og én keeper. Utespillerne kan gjøre bytter uten at man må stoppe kampen, noe som gir spillet mer flyt.

I Norge er den øverste ligaen Get-ligaen, og her spiller da de beste lagene i Norge. Lagene som er representert her for sesongen 2010/2011 er: Sparta Sarpsborg, Frisk/Asker, Lillehammer, Storhamar, Vålerenga, Stjernen, Rosenborg, Lørenskog, Stavanger og Manglerud/Star.

Som dere leser er faktisk vår by her oppe på toppen av Mjøsa representert blant de ti beste lagene i Norge, og garantert plass til videre spill også neste sesong. Så det er absolutt verdt å ta seg en tur til Kristins Hall og følge de røde gutta på tampen av denne sesongen eller følge med argusøyne neste sesong. For denne idretten er verdt å følge selv om man ikke har sett en kamp eller hørt om idretten. For dette er en idrett som man fort blir betatt av hvis man først har sett en kamp. Så kan jeg regne med å seg deg i hallen i neste kamp?

IshockeyTEKST: Jon Morten Mosand FOTO: illustrasjonsfoto

Dette er kanskje lite utbredt idrett som ikke veldig mange har interesse for her i landet. men den er nå i voldsom vekst. Størstedelen av aktiviteten har lenge vært her på Østlandet, men idretten har vokst geografisk, og både Stavanger og Trondheim er nå fast inventar i idrettens øverste divisjon, samtidig som interessen begynner å fatte seg også i Tromsø og Narvik.

ProfHiL trenger flere medarbeidere!Liker du å skrive, se det du har skrevet på trykk, ta bilder, være kreativ,

hente kaffe, jobbe med webside, markedsføring, ha en unnskyldning for å snakke med medstudenter og bli innkludert i et miljø på tvers av

studieretninger?

Ikke nøl med å ta kontakt! NÅ! Ja, nå! Du skal få lov å lese ferdig avisa, men så sender du en mail til: [email protected]


Navn: Anders Waaler MørchAlder: 21 årStudie: Økonomi1. Sist jeg ble bortført av en UFO ble jeg tatt med til en søpple-

dynge som var full av prehistoriske ting.2. De gjemmer seg i hundremeterskogen.3. Storken får barna fra, ikke Nordpolen men Sørpolen.4. Jeg kan spå at du kommer til å få et langt og lykkelig liv, men

med en eller to turbulente hendelser.5. Da rømmer jeg til Sverige.

Tema: Helt vanlig

5 studenter – 5 spørsmål5 vanlige spørsmål til 5 vanlige studenter på HiL

1. Hva skjedde sist du ble bortført av en UFO?2. Hvor gjemmer enhjørningene seg?3. Vi vet jo med stor sikkerhet at vi får barn fra

storken, men hvor får storken barna fra?4. Hva spår du i håndflaten min?5. Hva gjør du når zombiene kommer?

Navn: Eli TaagvoldAlder: 20 årStudie: Juss1. Jeg havnet på en planet der jeg måtte springe rundt naken

som den sanne hippien jeg er. 2. Enhjørningene gjemmer seg på månen! 3. Storken får ungene fra Gardemoen.4. Jeg kan spå i håndflaten din at du blir 300 år og får 17

unger med en kar som er halvparten så høy som deg selv.5. Når zombiene kommer så tar jeg fram øksa!


Navn: SidAlder: UkjentStudie: Psykologi1. Da jeg ble bortført sist var da jeg jogget til Storhove

studenthjem, det var kveld. Jeg er ganske sikker på at de voldtok meg og plasserte en chip inni meg som gjør at hver gang jeg tenker på noe seksuelt så piper det inni meg.

2. Enhjørningene gjemmer seg i den Forbudte Skogen der Harry Potter går på skole på Galtvort.

3. Storken får barna fra Pokémon, det er en utviklet pokémon i tredje evolusjonsstadie.

4. Hvilken hånd skriver du med da? Høyre, ja få se på den. Jeg spår at du lever et forholdsvist ganske langt liv, du får 2 barn, du har ikke noen store talenter, men god intelli-gens og inntekten din kommer til å være average på rundt 300 000.

5. Da hadde jeg campet med en venn ved Kiwi på Smestad. Jeg må vel skaffe meg masse våpen på et ammostore. Da hadde jeg stått oppå taket og skutt ned alle som nærmet seg.

Navn: Thomas KvehaugenAlder: 20 årStudie: Film og Fjernsynsvitenskap1. Jeg fikk superkrefter! Så nå kan jeg fly, jeg kan holde pusten

så lenge vil, og jeg har tre øyne. Men jeg skal ikke si hvor det tredje øyet er.

2. De er hjemme hos meg. Jeg er da den eneste som kan se de, men de er hos meg altså.

3. De lager dem selv, så de får kjøpt dem fra Ikea i sånn byg-gesett.

4. Jeg kan spå hva du har spist helt fra sånn ca en uke tilbake. Du har ikke spist mye bra nei. Barn. Jeg kan se det spesielt på denne streken her og hvorden den krysser med denne streken, så ser jeg at det blir 2 barn i uka.

5. Jo, så klart siden jeg fikk utdelt superkrefter av UFO’ene så bruker jeg de og sloss mot dem og redder verden. Jeg er jo en ordentlig superhelt.

Navn: Maria Gulbrandsen & Veronica HaugsrudAlder: 20 & 21 årStudie: Psykologi1. De bandt oss fast og torturrerte oss ved å kile oss under

tærne for å få svar på hva som er hemmeligheten ved mennesker.

2. Veronica: De er under senga mi.3. Maria: Jeg er ganske sikker på at de også befinner seg under

sengen til Veronica. 4. Maria: Ja, hvis jeg var deg så ville jeg ikke tatt bussen de

neste dagene, for å si det sånn. 5. Veronica: Jeg ser den bussen veldig tydelig her ja. Ser

bussen i hånden din med en stor strek over.6. Vi slår oss sammen med zombiene, da ungår vi å bli spist

og drept.


Jaa9&OnkelP på Bingo’n, 01.04.

Felix

Bingo’n

Nikkers

MARSLørdag 19: Raumarock Øresus konkurransen

APRILLørdag 02: BULK og DeafmazjiinMetal til folket! Arendals-bandet BULK har på kort tid skaffet seg mye positiv omtale og gjennomført en rekke feite konserter rundt i Norge. Som oppvarming har de med seg Mandalsbandet Deafmazjiin, som består av medlemmer fra blant annet Black Debbath og Gartnerlosjen.

Fredag 08: Honningbarna og Oslo EssHonningbarna består av cello, hammondorgel, to gitarer, en bass, et trommesett og en hælvetes masse energi! Oslo Ess, og de fire gtta i bandet, er til tross for sin relativt unge alder er velkjente fra band som Silver, The Upstrokes, Anton Ruud & The Wrong Way Home, Pale Kids og All Friday.

Lørdag16: Faen HellEn god blanding av Hiphop / Progressiv / Thrash.

FAST HVER MÅNEDTirsdager: VinkveldTorsdager: Allmennquiz i regi av Norges Quizforbund

MARSLørdag 19: Anti-Birken festLei av alt sjas og mas i Elvegata-området, er Bingo’n åpen for deg denne kvelden.

Torsdag 24: Venners-venners fest. Ta med en venn og møt andre venner til en god fest!

Lørdag 26: DJ’s battle night

APRILFredag 1: Konsert med Jaa9&OnkelPDet er sagt, skrevet og ropt mye om Lillehammer-duoen Jaa9 & OnklP de siste åtte årene, men en ting kan ingen ta fra dem: de er de originale bonderapperne her til lands. Og de innehar en unik status i norsk hiphop.

FAST HVER MÅNEDAnnenhver torsdagQuiz, fra kl. 21:00 Tredje torsdag i mndKaraoke, fra kl. 21:00

Torsdager: Tørste TorsdagNikkers Sport: diverse sport vises på de 4 storskjermene i lokalet

Hva skjer i Lillehammer?


Hva skjer i Lillehammer?

Honningbarna på Felix, 08.04.

Petter Carlsen på Café Stift, 24.03.

Café StiftMARSLørdag 19: Konsert med ALLE SKAL FÅLillehammers store helter. Gjengen elsker rock og funk, og vil fylle kvelden med kjente cover-låter til alles store glede.

Torsdag 24: Konsert med Petter CarlsenPetters særegne stemme, harmonivalg og melodisans gir samme følelse av kvalitet og melankolsk vibb som artister som Jeff Buckley, Ane Brun og til og med Coldplay på deres roligste, og han er like bra helt alene som med band.

Lørdag 26: DJ-Night

APRILFredag 1: AfterParty med Jaa9&OnkelP

FAST HVER MÅNEDOnsdager: Vin og Vinyl m/ DJ

MaihaugenMARSTorsdag 17: Nei, nei, gutt. Forestilling.”Nei, nei, gutt” er en moderne familieforestilling basert på Margrethe Munthes sanger og tekster.

Lørdag 29: Knutsen & Ludvigsen. Musikal.Riksteatret hyller Knutsen & Ludvigsen med en familiemusikal for alle mellom 4½ og 108!

APRILTorsdag 7: Balle Frost og Leketøybandittene arrangert av Lillehammer kulturskoleLillehammer kulturskoles elever spiller i forestillingen ”Balle Frost og Leketøybandittene”, der handlingen foregår i en liten landsby hvor det plutselig en natt blir gjort innbrudd i leketøysbutikken.

For mer info om tidspunkt, pris, aldersgrenser o.l. sjekk ut de ulike steders nettsted eller facebook-sider/event.

BULK på Felix, 02.04.

Glimt fra UKA 2011

profhil mars 2011

Documents

sex in the olympic cityside

nytes nemlig best ute

snn p ordentlig hvertfall

kanskje aller mest mulighet

internasjonal dag p

votter legges milevis

kolasjlederdet lukter

rett rundt hjrnet