power point kap_5 st1a

62
Ressurser, næringsliv og bosetning Kapittel 5 Side 122-134

Upload: narvik-high-school-college

Post on 01-Nov-2014

854 views

Category:

Education


8 download

DESCRIPTION

Kapittel 5 geografi kort

TRANSCRIPT

Page 1: Power point kap_5 st1a

Ressurser, næringsliv og bosetning

Kapittel 5Side 122-134

Page 2: Power point kap_5 st1a

InneholdNaturressurser og bærekraftig utvikling• Fornybare og ikke fornybare ressurser• Betinget fornybare ressurser• Bærekraftig utvikling

Ressurser og næringsliv• Næringsstruktur

Jordbruket• Naturgrunnlaget• Jordbruksområder i Norge• Omstilling i jordbruket

Page 3: Power point kap_5 st1a
Page 4: Power point kap_5 st1a

Fornybare eller ikke-fornybare?

Page 5: Power point kap_5 st1a

Betinget fornybare ressurser

Uttrykket «allmenningens tragedie»I dag er det lite som motiverer enkeltmennesket til å gripe fatt i sitt eget forbruk av ressurser. For det betyr jo så lite i den store sammenhengen. Når et fellesgode er gratis tilgjengelig for alle, ender det med å bli overbelastet fordi ingen enkeltaktør har tilstrekkelig incitament til å begrense eget forbruk av ressursen.

Page 6: Power point kap_5 st1a

Ut i naturen: Havets sølv 06.03.2012

"Havets sølv" er en storslått norsk film om gigantiske sildestimer av norske kysten.

http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna50000510/06-03-2012

Page 7: Power point kap_5 st1a

Bærekraftig utviklingRessursbruk som baserer seg på bruk og

ikke forbruk av ressurser.Det innebærer at vi overleverer det samme

ressursgrunnlaget som vi selv mottok, til neste generasjon.

http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/truslene-mot-regnskogen

Page 8: Power point kap_5 st1a

Bærekraftig utvikling

Plasten vi kaster – filmklipp NRKVi vet godt at vi ikke skal slenge fra oss søppel

i naturen, men som du kan se i denne reportasjen, hoper avfallet seg alikevel opp. Plast er spesielt farlig for dyr, fisk og fugl. Det blir liggende lenge i naturen, og kan både skade og drepe dyrene.

Page 9: Power point kap_5 st1a
Page 10: Power point kap_5 st1a

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/855244

Page 11: Power point kap_5 st1a

Hva mener vi med næringsstruktur? Vi deler næringene opp i tre grupper:

PrimærnæringenePrimærnæringeneUtvinner biologiske råstoffer fra naturenJord- og skogbruk, fiske og fangst

SekundærnæringeneSekundærnæringeneBearbeider og foredler naturresurseneIndustri, olje og gassutvinning, bygge og anleggsvirksomhet

TertiærnæringeneTertiærnæringeneSørger for transport, omsetning og forbrukService og tjenester dvs. tjenester som er produsert f.eks

handels- og forretningsvirksomhet.

Page 12: Power point kap_5 st1a
Page 13: Power point kap_5 st1a

PrimærnæringeneFiske, fangst og jord- og skogbruk, Kun 3% jobber i primærnæringene (2006)Primærnæringer er med å forme landskapet

Kartet viser jordbruksområder, utbredelse av skog og andre arealtyper i Norge.

Sektordiagrammet viser den prosentvise fordelingen av landarealet i Norge

Page 14: Power point kap_5 st1a

Jorda En betinget fornybar ressursCa 3% av Norges areal er dyrket markDe beste jordbruksområdene er rundt

Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Marin leire – god dyrkningsjord

Klimaet er et hinder for jordbruk i stor skala i store deler av landet

Page 15: Power point kap_5 st1a

Jordbruksområder i Norge

Sysselsettingen i jordbruket er kraftig redusert:I 1950 var andelen over 20% Jordbrukets andel av BNP er i dag under 1%.Jordbruksbedrifter med melkekyr blitt redusert med 60%Melkeproduksjonen gått ned med ca. 19%Produksjonen av kjøtt økt med 50%

Page 16: Power point kap_5 st1a

Jorda

Før: Tradisjonelle kombinasjonsbruk: Både jordbruk og fiske skapte inntekter til

gårdenNå: Moderne kombinasjonsbruk: Lønnet arbeid kombineres med jordbruksarbeid.

Page 17: Power point kap_5 st1a

Omstillinger i Jordbruket

Sendt NRK: 19. sep 2012Det har aldri før blitt drevet mer landbruk i Norge enn i

dag. Samtidig blir gårdene færre og større, og drives mer og mer ved hjelp av moderne maskiner og ny teknologi. Likevel er det vanskelig for den enkelte bonde å få jordbruket til å lønne seg her i landet. En viktig årsak er det kalde og våte nordiske klimaet.

Page 18: Power point kap_5 st1a

Norske bønder sliter

Selv om det er omstridt, har politikerne bestemt at staten skal støtte bøndene økonomisk hvert eneste år. Denne støtten kalles landbrukssubsidier, eller jordbrukssubsidier. Begrunnelsen har vært at det er viktig for landet å kunne produsere mest mulig av maten til sin egen befolkning.

Page 19: Power point kap_5 st1a

Hyggen gård i

Røyken kommune

Page 20: Power point kap_5 st1a

http://ww

w.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/866599

Gården ligger i sydhelling ned mot Drammensfjorden og har de beste forutsetninger for å dyrke frukt og bær.

Idag er det 6. generasjon som har overtatt og driver gården videre innen fruktproduksjon

Gården har ca. 10.000 frukttrær fordelt på 7 eplesorter

Hyggen er en liten fjordbygd Hyggen er en liten fjordbygd i Røyken kommune.i Røyken kommune. 

Page 21: Power point kap_5 st1a

Næringsstrukturen i Norge har endret seg fra 1900 til våre dager ved at moderne kommunikasjonsmiddel har blitt en viktig del av folks hverdag, både i fritiden og arbeidet. De fleste bransjer legger mye arbeid i produktutvikling, de skaper nye produkter og behov. Råvarer er noe som har utviklet seg enormt.

Det man mener med kvartærnæringer er ''nye'' næringer som omfatter teknologiutvikling, forskning, informasjonsbehandling og medievirksomhet.

Kjennetegn på industrisamfunn:spesialisering og arbeidsdeling, utvinne råvarer, framstille råvarer, bearbeider dem og transportere dem

Næringsstrukturen i Norge

Page 22: Power point kap_5 st1a

Endringer I jordbruket 1969- 2010

Antall gårdsbruk redusert Færre og mer effektive jordbruksbedrifter. Jorda på de nedlagte brukene blir tilleggsjord på de gjenværende Gjennomsnittsarealet for disse mer enn tredoblet i perioden, fra 50 dekar til nesten 170 dekar.

Kjeåsen, en gammel fjellgård på en hylle i en stupbratt fjellside, 600m over fjorden ved Eidfjord i Hardanger.

Page 23: Power point kap_5 st1a

Hvor stor del av befolkningen livnærer seg av jorda?

1900:Ca 50 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 1950: Ca 25% av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 2005: 3% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk

Page 24: Power point kap_5 st1a

Trenger vi landbruket?

Bare 3% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbruk

Jordbruket har stor betydning for matforsyningen i Norge

Statlig landbruksstøtte: Bevare bosettingsmønsteretVariert jordbrukslandskap

Page 25: Power point kap_5 st1a

Færre gårder, større gårder

Siden 1950 er halvparten av gårdene lagt ned.Jorda er fortsatt i bruk: gårdene er større. Produktiviteten har økt:

Bl.a større kornavlinger

Page 26: Power point kap_5 st1a

Bærekraftig ressursuttak og ressursbruk

Uttak og bruk av naturressurser fører ofte til uheldige konsekvenser

Bærekraftig ressursuttak tar hensyn til naturens bæreevne

Bærekraftig ressursbruk, som for eksempel fører til utslipp, kan påvirke naturen

Page 27: Power point kap_5 st1a

Innholdethavbruksnæringen.

• Grunner til at Norge er blant de største fiskerinasjonene i verden.

• Arter som er de viktigste i den norske fiskerinæringen.

• Grunner til at det er så mye fisk langs norskekysten.

• Bakgrunnen for innføringen av fangstkvoter i fiskeriene?

• Økonomiske soner

Page 28: Power point kap_5 st1a

Norge er blant de største fiskerinasjonene i verden.

Sammenliknet med andre land i verden, har Norge en svært lang kystlinje. Norge en svært lang kystlinje. Det finnes naturlige havner naturlige havner i landet vårt, som i lang tid har blitt tatt i brukt av mennesker som slo seg ned, og hadde båter som kunne ligge beskyttet, men ligge beskyttet, men samtidig nær fiskefeltenesamtidig nær fiskefeltene. Det er spesielt den geografiske beliggenheten geografiske beliggenheten med havområder som omringer store deler av Norge, som er grunnen til at landet vårt er en så viktig fiskerinasjon som det er i dag.

Page 29: Power point kap_5 st1a

Fiskevernsonen: rundt Svalbard opprettet av Norge og bare anerkjent av Canada

Gråsonen: omstridt områder som er omfattet av midlertidig norsk-russisk avtale. Hvert land inspiserer sine fiskere

Norges 200-mils økonomiske sone: full norsk råderett over fisk, olje og gass

Smutthullet og Smutthavet: internasjonalt farvann med svake restriksjoner på fisket

Page 30: Power point kap_5 st1a

Arter som er de viktigste i den norske fiskerinæringen.

Det er mange ulike fiskeslag i norske havområder, og det er torsk, sei, makrell, sild og lodde som er de viktigste.

Page 31: Power point kap_5 st1a

Lofotfisket

Kalles også skreifisket

Skrei – gytemoden torskKommer inn til kysten i mars-aprilSesongfiske som var en del av kombinasjonsbrukene i

Nord-Norge i tidligere tider.

Page 32: Power point kap_5 st1a

Sild

Viktig for mattilgang

OverfiskeFra midten av 1960-tallet sank fangstene til et

kritisk lavt nivåFra 1980-årene har fangstene tatt seg oppSildefisket er i dag nokså godt

Page 33: Power point kap_5 st1a

Lodde

Stort fiske fremtil 1990-årene

Malt til fôrLodde er føde for torsken, derfor er overfiske

uheldig.Små loddekvoter i mange år, fisket tar seg opp

igjen i dag.

Page 34: Power point kap_5 st1a

Overfiske

Overfiske ødelegger bestandene, det gir kraftige svingninger

Fisken er en betingete fornybar ressursFør: sesongfiske med kystflåteNå: helårig fiske med havtrålere,

fiskeforedlingsindustriØkonomisk sone innført sist på 1970-tallet200 nautiske mil – forvalte naturressursene

Page 35: Power point kap_5 st1a

Overfiske får store konsekvenser for bl.a. sjøfuglene.

Page 36: Power point kap_5 st1a

Øya Runde i Herøy kommune på Sunnmøre

Page 37: Power point kap_5 st1a

Grunner til at det er så mye fisk langs norskekysten.

En grunn til at det er så mye fisk langs Norskekysten, er blant annet de grunne partiene nært kystlinjennært kystlinjen, fiskefeltene, fiskefeltene, hvor fisk gyter svært godt. hvor fisk gyter svært godt. En annen grunn til at det er en så stor mengde fisk langs kysten, er at fiskekvotene ble at fiskekvotene ble innført. innført. Uten disse ville trolig noen av fiskebestandene være utrydningstruet.

Page 38: Power point kap_5 st1a

Kart OppgaveMerk av på kartet sildas;

• Overvintrings-stedene

• Gyteområdene • Silda sin vandring• Hvor silda vokser

opp (0-3 år)

I Norskehavet og Barentshavet (S138-139)

• Havstrømmer• Fiskerisonene

Page 39: Power point kap_5 st1a

Dybdeforhold og havstrømmer i Nordsjøen, Nord-Atlanteren, Norskehavet og Barentshavet

Svingninger I bestanden av ulike fiskeslag I Barenshavet og I Norskehavet

Page 40: Power point kap_5 st1a
Page 41: Power point kap_5 st1a

Bakgrunnen for innføringen av fangstkvoter i fiskeriene?

Fangstkvoter for fiskeriene i Norge ble innført fordi ellers ville det vært fare for at fare for at fiskeriene fisket opp for myefiskeriene fisket opp for mye, noe som ville ha vært godt mulig på grunn av utviklingen av ny teknologi, utstyr og båter. Altså ble fangstkvotene innført for å innført for å forhindre utryddingen av forhindre utryddingen av fiskebestandenefiskebestandene. Dermed ble et fritt fiske historie.

Page 42: Power point kap_5 st1a

Havbruksnæringen

Er en næring som er basert på oppdrett av fiskoppdrett av fisk, som i løpet av de siste tiårene har gitt stor betydning i Norge, i form av sysselsetting og eksport. Oppdrettsfisken blir for det meste eksportert til EU-landene, i tillegg til Japan og Russland. Hittil har det blitt drevet oppdrett av arter som torsk, blåskjell, østers, kveite, piggvar, hummer og ishavsrøye, men det er først og fremst satset på oppdrett av laks og ørret.

Page 43: Power point kap_5 st1a

Energiressurser

S 141 - 148

Page 44: Power point kap_5 st1a

Innholdet

• Ikke fornybare energi kilder olje og gass• Dannelse a olje og gass animasjon• Petroleumsvirksomhetens betydning for Norge. • Fornybare energiproduksjon fra tradisjonelle

magasinkraftverk, småskala vannkraftverk (småkraft) og vindkraftverk.

• Eksempler fra Narvik kommune – kart oppgaver.

Page 45: Power point kap_5 st1a
Page 46: Power point kap_5 st1a

Petroleum Side 144Fossilt brensel og fossilifiserte rester etter planter og

dyr, omdannet ved fysiske og biokjemiske prosesser etter begravning. Slikt brennstoff representerer bevart solenergi, tatt opp av planter og dyr for millioner av år siden.

I hulrom i en porøs bergart, en kildebergart, ble det organske materialet omdannet til olje og gass.

Oljen og gassen stiger oppover til den blir hindret av en tett bergart, en takbergart.

Page 47: Power point kap_5 st1a

Typer fossilt brensel:

• Kull

• Olje

• Gass

• Asfaltsand

• Oiljeskifer

http://folk.uib.no/nglhe/GeoIntroModulNorsk/GeoIntroModNorskfla.swf

Page 48: Power point kap_5 st1a

Olje blir dannet i Nordsjøen

Grunnlaget for det norske oljeeventyret ble lagt i tidsperioden fra jura (199-145mil) til tertiær (65-1,8mil).

Miljøet på jorda var helt annerledes enn i dag, og en rekke prosesser ga gunstige forhold for dannelse av oljefelt. Dette gjør at vi i dag kan hente ut olje.

Page 49: Power point kap_5 st1a

http://ny.viten.no/viten

Page 50: Power point kap_5 st1a
Page 51: Power point kap_5 st1a
Page 52: Power point kap_5 st1a
Page 53: Power point kap_5 st1a

Animasjon Oljefeller

http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96009

Page 54: Power point kap_5 st1a

Hvor lenge vil oljeeventyret vare?

Vanskelig å siNaturgitte eller politiske årsaker vil tilslutt sette

en strek for olje- og gassutvinningMiljøproblemene kan bli større i fremtiden, og

dette vil skape et press på utvinningen.

Page 55: Power point kap_5 st1a

Vannkraft

En fornybar ressurs1500-tallet: Fosser drev bl. a. …

… sagbladet til å sage tømmer.… møller

I dag er nesten all elektrisitet i Norge laget av vannkraft.

http://www.narvik-energi.no/default.aspx?sid=52

Page 56: Power point kap_5 st1a

Regulering av vann

Vannmagasiner og regulering av vann og vassdrag fører til endringer i naturen.

Påvirke lokalklimaetFisket i vann og vassdrag kan forandresGrunnvannsstanden kan synkeEstetisk kan landskapet forandres

Page 57: Power point kap_5 st1a
Page 58: Power point kap_5 st1a
Page 59: Power point kap_5 st1a

Animasjon Kraftverk

http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96003

Nygård Kraftverk

Page 60: Power point kap_5 st1a

http

://w

ww

.sta

tkra

ft.no

/ene

rgik

ilder

/van

nkra

ft/ka

rt-ov

er-

regu

lerin

gsom

rade

r/

Skjomen - Statkraft

Page 61: Power point kap_5 st1a

Nygårdsfjellet Trinn I

Page 62: Power point kap_5 st1a

Magasinkraftverk - Narvik

http

://w

ww

.nor

dkra

ft.no

/Van

nkra

ft/M

agas

inkr

aftv

erk/