planprosess - ny e39 lyngdal vest-sandnes

1
Ny E39 Lyngdal vest–Sandnes Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning er en statlig utredning for store prosjekter og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov, og det vurderes ulike prinsipielle måter (konsepter) å løse behovene på.Konseptvalgutredning for strekningen er gjennomført. Regjeringen vedtok KVU for E39 fra Søgne til Ålgård den 13.03.2013. PLANPROGRAM Hensikten med planprogrammet er å fastlegge en plan- og utredningsprosess der alle relevante forhold blir belyst og der berørte, myndigheter og organisasjoner får anledning til å medvirke. Statens vegvesen utarbeider forslag til plan- program, men det er politikerne i de berørte kommunene som til slu fastseer programmet. Et fastsa planprogram gir føringer for senere planfaser. Hva inneholder et planprogram? Formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Hvilke korridoralternativer som skal utredes i de neste planfasene. Hvilke konsekvenstemaer som må utredes i senere planfaser og hvordan de skal utredes. Hvordan informasjon og medvirkning i senere planfaser skal gjennomføres. KOMMUNEDELPLAN Alle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for virksomheten i kommunen. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. En kommunedelplan for et vegprosjekt fastlegger over- ordnede prinsipper for den fremtidige vegutbyggingen så som: Valg av endelig korridor Plasseringer av kryss Vegstandard Bruk og vern av arealer nær vegen Konsekvensutredning I planprogrammet er det fastsa hva som skal utredes i den aktuelle planfasen. Konsekvensutredningen for et vegpros- jekt blir som regel utarbeidet i forbindelse med kommunedel- planen. Utredningen inneholder beskrivelse av vegprosjek- tets virkninger på miljø og samfunn. REGULERINGSPLAN En reguleringsplan er en detaljert plan som er juridisk bindende for arealer og arealbruk, og bestemmer i detalj hvor vegen skal ligge. Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringsplan, mens det er politikerne i den berørte kommunen som til slu vedtar planen. En vedta reguleringsplan gir Statens vegvesen re til å erverve de arealene som trengs for å kunne bygge den nye vegen. Hva inneholder en reguleringsplan? En reguleringsplan omhandler vegens utforming i detalj: Hvilke restriksjoner som legges på arealene inntil vegen så som byggegrenser og lignende. Og hvilke arealer Statens vegvesen trenger midlertidig for å kunne gjennomføre vegutbyggingen. Utforming av veg med kryss, støytiltak, adkomster til enkelteiendommer, miljøtiltak, vililtak, eventuelle gang- og sykkelveger eller andre tiltak på eller langs lokalveger, områder for deponi og rigg samt prinsipper for vann- avrenning. Tegninger av konstruksjoner, f.eks. bruer, tunneler, tekniske bygg, støyskjermer og viltgjerder detaljeres normalt i denne fasen, slik at disse ikke trenger yerligere byggesaksbehandling. GRUNNERVERV Statens vegvesen må skaffe seg reigheter til de arealene som blir beslaglagt permanent eller midlertidig i forbindelse med bygging eller utvidelse av en veg, denne prosessen kalles grunnerverv. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedta reguleringsplan. Grunnerverv på tre måter 1. Avtale om avståelse av grunn (kjøpekontrakt). Dersom man gjennom forhandlinger blir enig med Statens vegvesen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet eer dee alternativet. Avtalen innebærer at du godtar at anleggsarbeidet kan starte til et avtalt tidspunkt. Det innebærer også at du har godta Statens vegvesens erstatningstilbud. En slik avtale kalles en kjøpekontrakt. De aller fleste grunnerverv skjer på denne måten. 2. Avtale om at erstatning for avstå grunn skal fastsees ved skjønn (arbeidstillatelse). Vegvesenet og grunneier blir enige om at arealet kan avstås, men blir ikke enige om erstatningen. Da inngås det en avtale om at arealene kan tas i bruk til veg, og at erstatning skal fastsees ved skjønn. 3. Areal og reigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatning blir fastsa ved skjønn. Vegvesenet og grunneier blir hverken enige om at arealet skal avstås eller erstatningen for det. Når erstatningen må fastsees ved skjønn dekker normalt Statens vegvesen grunneiers nødvendige utgiſter til advokathjelp. 15-2792 grafisk.senter.no - Foto : Statens vegvesen Les mer om planleggingsprosessen på våre nesider: www.vegvesen.no/Vegprosjekter/ Om+vegprosjekter/Planprosess Statens vegvesen, Region sør Prosjektavdelingen Når og hvordan ønsker Statens vegvesen innspill? Innspill ønskes ved alle planfasene når disse legges ut til offentlig høring. Varsel om planoppstart, høringsperiode og frist for innspill samt åpne møter blir annonsert i lokalpressen og på vegvesen.no. Innspillene bør være skriſtlige, men på de åpne møtene er det mulig å gi muntlige innspill. I gjennomføringen av planarbeidet ønsker vi innspill og medvirkning. Dee løses ved direkte henvendelser, dialog, samarbeid, informasjonsmøter, m.m. Nye veier AS Statens vegvesen Oppstart Silingsfase Planprogram Vedtak Konsekvensutredning Kommunedelplan Vedtak Innspill til planprogram VÅR 2015 HØST 2015 - VÅR 2016 VÅR 2016 VÅR 2016 - VINTER 2017 VÅR 2017 Reguleringsplan Prosjektering Bygging Innspill til kommunedelplan Forventet framdriſt Når kommunedelplanen er vedta, overtar Nye veier AS prosjektet. Deltakelse gir bedre planer Statens vegvesen vil gjerne at alle som er berørt av, eller interessert i en vegut- bygging, kommer med innspill. Vår erfaring er at vi får bedre planer når kommuner, offentlige etater, grunneiere og andre deltar aktivt i planprosessen. Planleggingen av ny E39 er en lang prosess som forutseer flere runder med planlegging. Jo lenger ut i planleggings- prosessen en kommer, jo mer detaljert blir planene. E18/E39 Vige–Søgne øst E39 Søgne øst–Mandal øst E39 Mandal øst–Vigeland E39 Vigeland – Lyngdal vest E39 Lyngdal vest – Sandnes

Upload: statens-vegvesen-region-sor

Post on 24-Jul-2016

225 views

Category:

Documents


3 download

DESCRIPTION

 

TRANSCRIPT

Page 1: Planprosess - ny E39 Lyngdal vest-Sandnes

Ny E39 Lyngdal vest–Sandnes

Konseptvalgutredning (Kvu)Konseptvalgutredning er en statlig utredning for store prosjekter og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov, og det vurderes ulike prinsipielle måter (konsepter) å løse behovene på.Konseptvalgutredning for strekningen er gjennomført. Regjeringen vedtok KVU for E39 fra Søgne til Ålgård den 13.03.2013.

PLANPROGRAMHensikten med planprogrammet er å fastlegge en plan- og utredningsprosess der alle relevante forhold blir belyst og der berørte, myndigheter og organisasjoner får anledning til å medvirke. Statens vegvesen utarbeider forslag til plan-program, men det er politikerne i de berørte kommunene som til slutt fastsetter programmet. Et fastsatt planprogram gir føringer for senere planfaser.

Hva inneholder et planprogram?• Formål,rammerogpremisserfordetvidereplanarbeidet.• Hvilkekorridoralternativersomskalutredesideneste planfasene.• Hvilkekonsekvenstemaersommåutredesisenere planfaser og hvordan de skal utredes.• Hvordaninformasjonogmedvirkningisenereplanfaser skal gjennomføres.

KOMMUNEDELPLANAlle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for virksomheten i kommunen. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver.

En kommunedelplan for et vegprosjekt fastlegger over-ordnede prinsipper for den fremtidige vegutbyggingen så som: • Valgavendeligkorridor• Plasseringeravkryss• Vegstandard• Brukogvernavarealernærvegen

KonsekvensutredningI planprogrammet er det fastsatt hva som skal utredes i den aktuelle planfasen. Konsekvensutredningen for et vegpros-jekt blir som regel utarbeidet i forbindelse med kommunedel-planen. Utredningen inneholder beskrivelse av vegprosjek-tets virkninger på miljø og samfunn.

REGULERINGSPLANEn reguleringsplan er en detaljert plan som er juridisk bindende for arealer og arealbruk, og bestemmer i detalj hvor vegen skal ligge. Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringsplan, mens det er politikerne i den berørte kommunen som til slutt vedtar planen. En vedtatt reguleringsplan gir Statens vegvesen rett til å erverve de arealene som trengs for å kunne bygge den nye vegen.

Hva inneholder en reguleringsplan?En reguleringsplan omhandler vegens utforming i detalj:• Hvilkerestriksjonersomleggespåarealeneinntilvegen så som byggegrenser og lignende. Og hvilke arealer Statens vegvesen trenger midlertidig for å kunne gjennomføre vegutbyggingen.• Utformingavvegmedkryss,støytiltak,adkomstertil enkelteiendommer, miljøtiltak, vilttiltak, eventuelle gang- og sykkelveger eller andre tiltak på eller langs lokalveger, områder for deponi og rigg samt prinsipper for vann- avrenning.• Tegningeravkonstruksjoner,f.eks.bruer,tunneler, tekniske bygg, støyskjermer og viltgjerder detaljeres normalt i denne fasen, slik at disse ikke trenger ytterligere byggesaksbehandling.

GRUNNERVERVStatens vegvesen må skaffe seg rettigheter til de arealene som blir beslaglagt permanent eller midlertidig i forbindelse med bygging eller utvidelse av en veg, denne prosessen kalles grunnerverv. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan.

Grunnerverv på tre måter

1. Avtale om avståelse av grunn (kjøpekontrakt). Dersom man gjennom forhandlinger blir enig med Statens vegvesen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervetetterdettealternativet.Avtaleninnebærer at du godtar at anleggsarbeidet kan starte til et avtalt tidspunkt.DetinnebærerogsåatduhargodtattStatens vegvesens erstatningstilbud. En slik avtale kalles en kjøpekontrakt. De aller fleste grunnerverv skjer på denne måten.

2. Avtale om at erstatning for avstått grunn skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse). Vegvesenet og grunneier blir enige om at arealet kan avstås, men blir ikke enige om erstatningen. Da inngås det en avtale om at arealene kan tas i bruk til veg, og at erstatning skal fastsettes ved skjønn.

3. Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatning blir fastsatt ved skjønn. Vegvesenet og grunneier blir hverken enige om at arealet skal avstås eller erstatningen for det. Når erstatningen må fastsettes ved skjønn dekker normalt Statens vegvesen grunneiers nødvendige utgifter til advokathjelp.

15-2

792

grafi

sk.s

ente

r.no

- Fot

o : S

tate

ns v

egve

sen

Les mer om planleggingsprosessen på våre nettsider: www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Planprosess

Statens vegvesen, Region sør Prosjektavdelingen

Når og hvordan ønsker Statens vegvesen innspill?

• Innspillønskesvedalleplanfasenenårdisselegges ut til offentlig høring.• Varselomplanoppstart,høringsperiodeogfristfor innspill samt åpne møter blir annonsert i lokalpressen og på vegvesen.no.• Innspillenebørværeskriftlige,menpådeåpnemøtene er det mulig å gi muntlige innspill.• Igjennomføringenavplanarbeidetønskerviinnspill og medvirkning. Dette løses ved direkte henvendelser, dialog, samarbeid, informasjonsmøter, m.m.

Nye veier ASStatens vegvesen

Oppstart Silingsfase Planprogram Vedtak

Konsekvensutredning Kommunedelplan Vedtak

Innspill til planprogram

vÅR

2015 HØST 2015 -vÅR 2016

vÅR

2016vÅR 2016 -

vINTER 2017

vÅR

2017 Reguleringsplan Prosjektering Bygging

Innspill til kommunedelplan

Forventet framdrift

Når kommunedelplanen er vedtatt , overtar Nye veier AS prosjektet.

Deltakelse gir bedre planerStatens vegvesen vil gjerne at alle som er berørt av, eller interessert i en vegut-bygging, kommer med innspill. Vår erfaring er at vi får bedre planer når kommuner, offentlige etater, grunneiere og andre deltar aktivt i planprosessen.

Planleggingen av ny E39 er en lang prosess som forutsetter flere runder med planlegging. Jo lenger ut i planleggings-prosessen en kommer, jo mer detaljert blir planene.

E18/E39 vige–Søgne østE39 Søgne øst–Mandal østE39 Mandal øst–vigeland E39 vigeland – Lyngdal vestE39 Lyngdal vest – Sandnes