ot.prp. nr. 43 (2008-2009) - regjeringen.no...ot.prp. nr. 43 (2008–2009) om lov om erverv og...

Otprp nr 43(2008ndash2009)

Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Innhold

1 Proposisjonens hovedinnhold 9 424 Muting 2711 Hovedtrekk i departementets 425 Utmaringl 28

forslag 9 426 Saeligrregler om skjerping muting 12 Oversikt over lovens innhold 10 og utmaringl i Finnmark 28

427 Muters og utmaringlshavers eksproshy2 Bakgrunn for lovforslaget 12 priasjon av grunn og rettigheter 2821 Behovet for revisjon av norsk 428 Driftskonsesjon 29

minerallovgivning 12 429 Erverv av eksisterende rettigshy22 Minerallovutvalget NOU 199611 heter og andeler 29

Forslag til minerallov 12 4210 Tilsyn med undersoslashkelsesarbeider 23 Otprp nr 35 (1998-99) om lov om og gruvedrift 29

erverv av og drift paring mineral- 43 Gjeldende lovgivning for ikkeshyressurser (mineralloven) 13 mutbare mineraler 30

24 Nytt lovforslag 14 431 Innledning 30432 Eiendomsretten og avtaler 30

3 Mineralnaeligringen 16 433 Ekspropriasjon 3031 Om mineralnaeligringen i Norge 16 4331 Innledning 3032 Om produksjonen 17 4332 Mineralavstaringingsloven 3033 Fremtidige forekomster 19 4333 Plan- og bygningsloven 3034 De ulike delbransjene i mineral- 4334 Oreigningsloven 30

naeligringen 20 434 Konsesjon paring erverv av 341 Industrimineraler 20 forekomster 30342 Naturstein 22 4341 Erverv av kalkstensforekomster 30343 Mineralske byggeraringstoffer 22 4342 Erverv av kvartsforekomster 31344 Malm 22 4343 Erverv av andre ikke-mutbare345 Torv 23 forekomster 3135 Offentlige myndigheter og 44 Mineralforekomster paring

bransjeorganisasjoner 23 kontinentalsokkelen 3136 Mineralnaeligringen og miljoslashet 23 45 Annen lovgivning 32361 Miljoslashkonsekvenser av drift 23 451 Plan- og bygningsloven 32362 Tiltak for aring redusere negative 4511 Innledning 32

miljoslashmessige driftsvirkninger 23 4512 Plansystemet 32363 Bruk av konsekvensutredninger 23 4513 Konsekvensutredninger 34364 Bruk av driftsplan 24 4514 Plikt til soslashknad og tillatelse for 365 Andre tiltak 24 tiltak 3437 Utfordringer for mineralnaeligringen 24 452 Forurensningsloven 35371 Leting etter og utvikling av nye 453 Naturvernloven 35

ressurser 24 454 Kulturminneloven 35372 Sikre mineralressursene i 455 Motorferdselsloven 36

arealforvaltningen 24 456 Jordloven 3638 Mineralnaeligringen i Norden 25 457 Vannressursloven 37381 Sverige 25 458 Reindriftsloven 37382 Finland 25 459 Finnmarksloven 37

4510 Viltloven 374 Minerallovgivningen 26 4511 Naboloven 3841 Historisk oversikt 26 4512 Forholdet til EOslashS-avtalen 3842 Gjeldende lovgivning for mutbare 46 Svensk minerallovgivning 38

mineraler 27 461 Innledning 38421 Innledning 27 462 Mineraler det kan letes etter 38422 Bergfrihetsprinsippet 27 463 Det svenske ervervssystemet 38423 Skjerping 27 47 Finsk minerallovgivning 39

471 Innledning 39 722 Hoslashringsinstansenes syn 52472 Organisatorisk oppbygging 39 723 Departementets vurdering 52473 Mutbare mineraler 39 73 Leterettens innhold 52474 Letearbeidet og anmeldelse om 731 Departementets forslag 52

forbehold 39 732 Hoslashringsinstansenes syn 53475 Undersoslashkelse 39 733 Departementets vurdering 53476 Utmaringl 40 74 Varslingsplikt paring letestadiet 54477 Gruverett 40 741 Departementets forslag 54478 Marktaumlktslagen 40 742 Hoslashringsinstansenes syn 54

743 Departementets vurdering 555 Lovens virkeomraringde formaringl 75 Omraringder unntatt fra leting og

mineralkategorier og begreps- undersoslashkelse 56bruk 41 751 Departementets forslag 56

51 Lovens saklige virkeomraringde 41 752 Hoslashringsinstansenes syn 5652 Lovens formaringl 42 753 Departementets vurdering 56521 Departementets forslag 42 76 Leteretten og forholdet til 522 Hoslashringsinstansenes syn 42 Grunnloven sect 105 57523 Departementets vurdering 4253 Lovens geografiske virkeomraringde 42 8 Undersoslashkelsesrett og 54 Lovens personkrets 43 proslashveuttak 5855 Lovens mineralkategorier 43 81 Innledning 58551 Departementets forslag 43 82 Erverv av undersoslashkelsesrett 58552 Hoslashringsinstansenes syn 44 821 Departementets forslag 58553 Departementets vurdering 44 822 Hoslashringsinstansenes syn 5856 Lovens begrepsbruk 45 823 Departementets vurdering 59561 Departementets forslag 45 83 Undersoslashkelsesomraringdet for statens 562 Hoslashringsinstansenes syn 45 mineraler 59563 Departementets vurdering 45 831 Departementets forslag 59

832 Hoslashringsinstansenes syn 606 Forholdet til annet regelverk 46 833 Departementets vurdering 6061 Innledning 46 84 Undersoslashkelsesrettens innhold 6062 Mineralloven og annet regelverk 46 841 Departementets forslag 60621 Departementets forslag 46 842 Hoslashringsinstansenes syn 61622 Hoslashringsinstansenes syn 46 843 Departementets vurdering 61623 Departementets vurdering 46 85 Proslashveuttak 6163 Forholdet til plan- og bygnings- 851 Innledning 61

loven 46 852 Departementets forslag 61631 Departementets forslag ndash 8521 Statens mineraler 61

forholdet til plandelen 46 8522 Grunneiers mineraler 62632 Hoslashringsinstansenes syn 47 853 Hoslashringsinstansenes syn 62633 Departementets vurdering 48 854 Departementets vurdering 62634 Departementets forslag ndash forholdet 86 Varslingsplikt paring undersoslashkelsesshy

til byggesaksreglene 48 stadiet 63635 Hoslashringsinstansenes syn 49 861 Departementets forslag 63636 Departementets vurdering 49 862 Hoslashringsinstansenes syn 6364 Forholdet til konsesjonsloven 50 863 Departementets vurdering 63641 Departementets forslag 50 87 Karantene ved opphoslashr av 642 Hoslashringsinstansenes syn 50 undersoslashkelsesrett 63643 Departementets vurdering 50 871 Departementets forslag 63

872 Hoslashringsinstansenes syn 647 Leterett 51 873 Departementets vurdering 6471 Innledning 51 88 Saksbehandling ved tildeling av 72 Retten til aring lete 51 undersoslashkelsesrett 64721 Departementets forslag 51

9 Utvinningsrett 65 1132 Hoslashringsinstansenes syn 7991 Innledning 65 1133 Departementets vurdering 7992 Statens mineraler 65 114 Ny driftskonsesjonsordning 7993 Grunneiers mineraler 66 1141 Departementets forslag 79

1142 Hoslashringsinstansenes syn 8010 Ekspropriasjon 67 1143 Departementets vurdering 81101 Innledning 67 115 Krav om driftsplan 82102 Gjeldende rett 67 116 Implementering av direktiv om 103 Ekspropriasjon - statens mineraler 67 yrkeskvalifikasjoner 821031 Departementets forslag 671032 Hoslashringsinstansenes syn 68 12 Tilsyn med undersoslashkelsesshy1033 Departementets vurdering 68 arbeider proslashveuttak og drift 83104 Ekspropriasjon ndash grunneiers 121 Innledning 83

mineraler 68 122 Departementets forslag 831041 Departementets forslag 68 123 Hoslashringsinstansenes syn 841042 Hoslashringsinstansenes syn 68 124 Departementets vurdering 841043 Departementets vurdering 69105 Ekspropriasjonsmyndighet 70 13 Sikring og opprydding 851051 Departementets forslag 70 131 Innledning 851052 Hoslashringsinstansenes syn 71 132 Sikring 851053 Departementets vurdering 71 1321 Gjeldende rett 85106 Forholdet til plan- og bygnings- 1322 Departementets forslag 85

loven 71 1323 Hoslashringsinstansenes syn 861061 Departementets forslag 71 1324 Departementets vurdering 861062 Hoslashringsinstansenes syn 71 133 Opprydding 861063 Departementets vurdering 71 1331 Gjeldende rett 86107 Ekspropriasjonsvederlaget 72 1332 Departementets forslag 861071 Innledning 72 1333 Hoslashringsinstansenes syn 871072 Departementets forslag 72 1334 Departementets vurdering 871073 Hoslashringsinstansenes syn 72 134 Finansiering av sikrings- og1074 Departementets vurdering 73 oppryddingsplikten 8710741 Innledning 73 1341 Innledning 8710742 Forholdet til annet ekspropriasjons- 1342 Departementets forslag 87

regelverk 73 13421 Fondsordning eller miljoslashavgift 8710743 Fosenskjoslashnnet 73 13422 Bankgaranti 8810744 Ekspropriasjonserstatningslovens 13423 Pant i enkelt pengekrav 88

regler 74 1343 Hoslashringsinstansenes syn 8810745 Markedspris 75 1344 Omtale av andre ordninger 90108 Saeligrregler for erstatningsutmaringlingen 1345 Departementets vurdering 90

ved ekspropriasjon av forekomst av grunneiers mineraler 75 14 Mineralvirksomhet i omraringder

1081 Departementets forslag 75 med samiske interesser 921082 Hoslashringsinstansenes syn 75 141 Innledning 921083 Departementets vurdering 75 142 Gjeldende rett 93109 Om ekspropriasjonserstatningen 1421 Menneskerettsloven 93

skal foslashlge eiendommen 76 1422 FN-konvensjonen av 1966 om 1091 Departementets forslag 76 sivile og politiske rettigheter 931092 Hoslashringsinstansenes syn 77 1423 ILO-konvensjon nr 169 om 1093 Departementets vurdering 77 urfolk og stammefolk i

selvstendige stater 9411 Regulering av driften 78 1424 FN-erklaeligringen om urfolks 111 Innledning 78 rettigheter 95112 Gjeldende rett 78 1425 Grunnloven sect 110 a 95113 Meldeplikt til Direktoratet for 1426 Grunnloven sect 110 c 96

mineralforvaltning 79 1427 Sameloven 961131 Departementets forslag 79 1428 Andre rettskilder 96

1429 Bergverksloven og samiske 14112 Minerallovutvalget 110interesser 96 14113 Otprp nr 35 (1998-99) Om lov om

14210 Bergverksloven i Finnmark 97 erverv av og drift paring mineralshy14211 Forvaltningen av ikke-mutbare ressurser (mineralloven) 110

mineraler i Finnmark 97 14114 Samerettsutvalget 11114212 Annet regelverk 98 14115 Naeligrings- og handelsdeparteshy14213 Plan- og bygningsloven 98 mentets hoslashringsnotat fra 2003 14214 Reindriftsloven 98 om forslag til ny minerallov 11114215 Sverige 99 14116 Sametingets syn 11114216 Finland 99 14117 Norske Reindriftsamers 143 Lovens formaringl 99 Landsforbunds syn 1121431 Sametingets syn 99 14118 Departementets vurdering 1121432 Departementets vurdering 99 1412 Grunneiers mineraler 113144 Forholdet til folkeretten 100 1413 Ekspropriasjon i Finnmark 1131441 Sametingets syn 100 14131 Innledning 1131442 Departementets vurdering 100 14132 Sametingets syn 113145 Eiendomsretten til statens 14133 Norske Reindriftsamers

mineraler 101 Landsforbunds syn 1141451 Sametingets syn 101 14134 Departementets vurdering 1141452 Departementets vurdering 101 1414 Mineraldrift ndash forholdet til annet146 Leting i Finnmark 101 regelverk 1151461 Sametingets syn 101 1415 Samiske kulturminner 1151462 Norske Reindriftsamers

Landsforbunds syn 102 15 Gebyrer og avgifter 1171463 Departementets vurdering 102 151 Innledning 117147 Undersoslashkelse i Finnmark etter 152 Gebyr ved behandling av soslashknader 117

statens mineraler 102 1521 Gjeldende rett 1171471 Innledning 102 1522 Departementets forslag 1171472 Sametingets syn 103 1523 Hoslashringsinstansenes syn 1181473 Norske Reindriftsamers Lands- 1524 Departementets vurdering 118

forbunds syn 103 153 Tilsynsgebyr 1181474 Departementets vurdering 104 1531 Gjeldende rett 118148 Utvinning og drift i Finnmark 106 1532 Departementets forslag 1181481 Innledning 106 1533 Hoslashringsinstansenes syn 1181482 Sametingets syn 106 1534 Departementets vurdering 1181483 Departementets vurdering 106 154 Aringrsavgift for rettigheter til statens 149 Forhoslashyet grunneieravgift ved mineraler 119

gruvedrift i Finnmark 107 1541 Gjeldende rett 1191491 Innledning 107 1542 Departementets forslag 1191492 Sametingets syn 107 1543 Hoslashringsinstansenes syn 1191493 Norske Reindriftsamers Lands- 1544 Departementets vurdering 119

forbunds syn 108 155 Aringrsavgift til grunneier for drift 1494 Departementets vurdering 108 paring statens mineraler 1201410 Forholdet til eksisterende 1551 Gjeldende rett 120

rettigheter 109 1552 Departementets forslag 12014101 Sametingets syn 109 1553 Hoslashringsinstansenes syn 12114102 Norske Reindriftsamers Lands- 1554 Departementets vurdering 121

forbunds syn 10914103 Departementets vurdering 110 16 Overgangsregler 1231411 Egne regler i omraringder med 161 Sikring opprydding og tilsyn 123

samiske interesser utenfor 162 Krav om driftskonsesjon forFinnmark 110 igangvaeligrende virksomheter 123

14111 Samerettsutvalget 110 163 Eksisterende rettigheter 123

17 Administrative og oslashkonomiske 175 Andre konsekvenser 128 konsekvenser 125

171 Mineralforetakene 125 18 Merknader til de enkelte 172 Eierne av mineralressursene 126 lovbestemmelsene 129 173 Samiske interesser ved

mineralvirksomhet 126 Forslag til lov om erverv og utvinning 174 Direktoratet for mineralforvaltning av mineralressurser (mineralloven) 157

og annen offentlig forvaltning 127

Naeligrings- og handelsdepartementet



Tilraringding fra Naeligrings- og handelsdepartementet av 20 mars 2009 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Proposisjonens hovedinnhold

11 Hovedtrekk i departementets forslag

Naeligrings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag til ny lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Forslaget skal avloslashse lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk (bergshyverksloven) lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall bergverk og annen fast eienshydom mv (industrikonsesjonsloven) kapittel II lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensforekomshyster (kalkstensloven) lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven) og lov 21 mars 1952 nr 1 om avstaringing av grunn mv til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavstaringingsloven) I tillegg legges det frem forslag til endringer i industrikonsesjonsloven kapittel V og i lov 28 november 2003 nr 98 om konshysesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloshyven) mv

Loven inneholder foslashrst og fremst bestemmelshyser som regulerer kommersiell leting undersoslashshykelse og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje gass og vann Flere andre lover har betydning for retten til aring lete undersoslashke og utnytte mineralske ressurser Arealbruksbestemshymelser og krav om tillatelser som finnes i annet lovshyverk vil derfor gjelde sammen med og fortsatt

vaeligre noslashdvendige i tillegg til tillatelser etter mineshyralloven

Departementet foreslaringr aring opprettholde dagens grunnleggende skille mellom mineraler som eies av grunneier (ikke-mutbare) og mineraler som eies av staten (mutbare) Begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler foreslarings erstattet henshyholdsvis med begrepene rsquostatens mineralerrsquo og rsquogrunneiers mineralerrsquo for aring gjoslashre begrepsbruken i den nye mineralloven lettere tilgjengelig Hvilke mineraler som er grunneiers og hvilke som er stashytens samsvarer med gjeldende rett

Lovforslaget gjelder for alle typer mineraler baringde statens og grunneiers For grunneiers mineshyraler foreslarings ingen endringer med hensyn til den avtalefrihet som gjelder i dag Retten til aring undershysoslashke og utvinne grunneiers mineraler maringutgangspunktet fortsatt bygge paring avtale med grunneieren Ogsaring grunneiers rett til vederlag maring som i dag bygge paring avtale mellom grunneier og drishyver

Gjennom forslaget stimuleres det til oslashkt aktivishytet for naeligringen Leterett etter grunneiers minerashyler uten krav om samtykke er nytt i forhold til dagens regler Undersoslashkelse og drift paring slike mineshyraler reguleres foslashrst og fremst av avtaleretten men med mulighet for ekspropriasjon Det er grunnshyeieren selv som gir de privatrettslige tillatelsene til

i

10 Otprp nr 43 2008ndash2009 Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

undersoslashkelse og drift paring egne mineraler I tillegg kreves offentligrettslige tillatelser for igangsetting av drift For retten til undersoslashkelse og drift av stashytens mineraler maring det soslashkes om tillatelse fra Direkshytoratet for mineralforvaltning

Forslaget til ny minerallov innebaeligrer modernishysering forenklinger og bedre rammevilkaringr for naeligringen Antallet lover reduseres fra fem til eacuten Departementet foreslaringr i liten grad endringer i andre lover men garingr likevel inn for enkelte tiltak for aring bedre koordineringen med annet lovverk saeligrlig plan- og bygningsloven og konsesjonsloven Departementet foreslaringr ikke endringer i det oslashvrige regelverket som er av betydning naringr det skal drives ut mineraler for eksempel regler knyttet til motorshyferdsel forurensning verneomraringder etter naturshyvernloven og lignende

Departementet foreslaringr at etaten Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skifter navn til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesshyteren for Svalbard (Direktoratet for mineralforvaltshyning) Det nye navnet er etter departementets mening mer dekkende for den virksomheten eta-ten driver og bedre i samsvar med praksis i forvaltshyningen om etatsnavnebruk Navneskiftet innebaeligshyrer ingen realitetsendringer for virksomheten I proposisjonen brukes navnet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (Bergvesenet) under omtalen av gjeldende rett hoslashringsforslaget og hoslashringsinstansenes syn Direktoratet for mineralshyforvaltning brukes i lovteksten og under omtalen av departementets vurdering

I tillegg til at den nye mineralloven skal vaeligre en lov som skal stimulere til oslashkt aktivitet og tilretteshylegge for oslashkt naeligringsutvikling skal loven ivareta samfunnets behov for kontroll med driften og sikre at driften skjer paring en bergmessig forsvarlig maringte Dette innebaeligrer blant annet at forekomsten skal utnyttes paring en best mulig samfunnsmessig maringte at driften skal vaeligre saring skaringnsom som mulig mot natushyren og omgivelsene og at omraringdet i forbindelse med avslutning av driften skal vaeligre forsvarlig sikshyret og ryddet For samfunnet er det viktig aring ha tilshystrekkelig kontroll for aring sikre at virksomheten drishyves forsvarlig og aring kunne luke ut userioslashse aktoslashrer i bransjen Det er viktig at det stilles like krav til hele mineralbransjen baringde for aring hindre utilsiktet konshykurransevridning og bedre forutsigbarhet for bransjen selv og andre som beroslashres av mineralakshytivitet for eksempel grunneiere og brukere Nytt blir derfor at pliktene til sikring og opprydding som paringligger undersoslashkere og drivere av statens mineraler ogsaring skal gjelde generelt for hele mineshyralnaeligringen En helhetlig minerallov vil ogsaring sikre at alle uttak faller inn under samme krav til kompeshy

tanse ved utvinning og avslutning av driften og tilshysyn fra Direktoratet for mineralforvaltning (fagshymyndigheten)

Departementet foreslaringr at forvaltningen kan ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven Etter departementets vurdering er tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tilstrekkeshylige og effektive reaksjonsmidler ved overtredelshyser av loven Straff boslashr som utgangspunkt vaeligre forshybeholdt overtredelser av bestemmelser som vershyner om viktige offentlige eller private interesser Mineralaktiviteter kan vaeligre forbudt eller begrenshyset av annen lovgivning som for eksempel forushyrensningsloven kulturminneloven og naturvernloshyven Handlinger som er forbudt etter mineralloven kan derfor i noen tilfeller ogsaring vaeligre forbudt og straffebelagt etter annen lovgivning Departemenshytet mener derfor det ikke er behov for strafferegler i mineralloven i tillegg til administrative sanksjoshyner Dette er i traringd med prinsippene for kriminalishysering gitt i Otprp nr 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) kapittel 7

12 Oversikt over lovens innhold

Loven er inndelt i 13 kapitler og inneholder 70 paragrafer

Kapittel 1 inneholder lovens innledende bestemmelser herunder formaringlsbestemmelse virshykeomraringde forholdet til annet lovverk og folkeretshyten og bestemmelse om inndeling av mineralene i to forskjellige kategorier (statens og grunneiers mineraler) og definisjon av disse

Kapittel 2 regulerer letefasen for begge mineshyralkategoriene med en beskrivelse av leterettens omfang og varslingsplikten til grunneier

Kapittel 3 og kapittel 4 regulerer undersoslashkelshysesfasen Kapittel 3 regulerer undersoslashkelse etter grunneiers mineraler mens kapittel 4 regulerer undersoslashkelse etter statens mineraler Tilsvarende for de to mineralkategoriene er reglene om varsshylingsplikt ved undersoslashkelser og proslashveuttak For undersoslashkelse paring statens mineraler oppstilles saeligrshyskilte regler om undersoslashkelsesrettens innhold opphoslashr av undersoslashkelsesrett undersoslashkelsesrapshyporter prioritet og grunneiers rett til aring kreve sikshykerhetsstillelse

I kapittel 5 reguleres rett til utvinning av grunnshyeiers mineraler I kapittel 6 reguleres utvinningsshyrett til statens mineraler I dette kapitlet er det regler om vilkaringr for aring faring utvinningsrett utvinningsshyomraringdets form og stoslashrrelse samt opphoslashr av utvinshyningsrett

11 2008ndash2009 Otprp nr 43 Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Kapittel 7 har bestemmelser om retten til aring ekspropriere grunn rettigheter og forekomst av grunneieres mineraler for undersoslashkelser og drift Kapitlet har ogsaring bestemmelser om ekspropriasjon av retten til grunn og rettigheter for undersoslashkelse og drift paring statens mineraler

Kapittel 8 regulerer driftsstadiet for begge mineralkategoriene Foslashr drift igangsettes skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltshyning Driftsplan skal ogsaring sendes inn dersom Direktoratet krever det Kapitlet gir videre regler om krav til driftskonsesjon Det kreves dessuten at all drift paring mineraler skal skje paring en bergfaglig forshysvarlig maringte

I kapittel 9 gis generelle bestemmelser om omraringder som er unntatt fra leting og undersoslashkelse bestemmelser om varsomhetsplikt oppryddingsshyplikt og sikringsplikt for tiltakshavere samt regler om erstatningsplikt for letere og undersoslashkere

Kapittel 10 inneholder bestemmelser om fast-setting av behandlingsgebyrer for de forskjellige soslashknadene til Direktoratet for mineralforvaltning og at rettighetshavere til statens mineraler skal betale en aringrsavgift til staten I tillegg skal den som

utvinner statens mineraler betale en aringrsavgift til grunneieren Kapitlet inneholder ogsaring en hjemmel for departementet til aring innfoslashre tilsynsgebyr

I kapittel 11 gis bestemmelser om Direktoratet for mineralforvaltnings tilsyn og om internkonshytroll Direktoratet skal blant annet foslashre tilsyn med at lovens krav vilkaringr og paringlegg overholdes at tilshytakshaver iverksetter tiltak for aring motvirke fare og skade etc Kapitlet inneholder ogsaring bestemmelser om direktoratets adgang til inspeksjon og undersoslashshykelser samt til aring kreve opplysninger fra tiltakshaver og andre

Kapittel 12 gir bestemmelser om forvaltningsshytiltak og administrative sanksjoner Forvaltningstilshytakene omfatter paringlegg om retting og stansing umiddelbar iverksetting midlertidig stans av virkshysomhet omgjoslashring av tillatelse og tvangsmulkt I tillegg gis Direktoratet for mineralforvaltning hjemmel til aring ilegge overtredelsesgebyr ved uaktshysom eller forsettlig overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven

Kapittel 13 har ikrafttredelses- og overgangsbeshystemmelser samt endringsbestemmelser i andre lover


2 Bakgrunn for lovforslaget

21 Behovet for revisjon av norsk minerallovgivning

Dagens generelle lovgivning paring mineralomraringdet er gammel komplisert fragmentert og ufullstendig og ivaretar ikke i tilstrekkelig grad hensynet til en samfunnsmessig god utnyttelse av mineralressurshysene i Norge Dagens rettstilstand foslashrer til en utilshysiktet forskjellsbehandling og konkurransevridshyning i favoslashr av drivere som ikke omfattes av regelshyverket fordi sentrale forhold for enkelte deler av bransjen enten ikke er regulert eller er ulikt regushylert Eksempelvis er en stor del av de virksomheshytene som driver uttak av mineralske ressurser ikke underlagt konsesjonsplikt og tilsyn etter gjeldende lovverk

En ny og helhetlig minerallovgivning har der-for vaeligrt etterspurt baringde fra naeligringen grunneiershyorganisasjonene bergverksmyndighetene komshymuner og andre myndigheter i en aringrrekke Likevel har det tatt lang tid aring faring en ny lovgivning paring plass Dette skyldes blant annet at mineraldriftsaktivitet involverer mange parter Det har vaeligrt krevende aring finne frem til loslashsninger som sikrer naeligringens til-gang til ressursene og som samtidig ivaretar grunneiers og myndighetenes behov for kontroll med denne type virksomhet Sposlashrsmaringl knyttet til behovet for saeligrregler for aring ivareta samiske interesshyser har ogsaring krevd tid og ressurser

Mineraler inngaringr i naeligr sagt alle gjenstander vi omgir oss med Behovet for nye og bedre produkshyter stiller stadig strengere krav til kvaliteten av de ulike mineralene enten det er pukk til asfalt eller fyllstoffer i papir eller plast Samfunnet har behov for de ressursene som utnyttes samt det bidrag naeligringen gir til sysselsetningen og bosetting i disshytriktene Retten til aring lete etter nye forekomster staringr derfor sentralt Mineraler er ikke-fornybare resshysurser og kartlegging av nye forekomster er avgjoslashshyrende for aring videreutvikle naeligringen og bidra til vershydiskaping og arbeidsplasser i distriktene

Etter gjeldende rett er det fri leterett etter stashytens mineraler dvs at det kan letes uten samtykke fra staten og grunneier Leting etter mineraler som eies av grunneier krever grunneiers tillatelse dershysom leteaktiviteten garingr ut over rammene i alleshy

mannsretten Utviklingen viser at ettersposlashrselen i dag er stoslashrst etter de mineralene som eies av grunneier og at det er her det stoslashrste potensialet for naeligringsutvikling ligger Behovet for aring stimushylere til ny virksomhet er derfor stoslashrst for disse mineralene Det er ogsaring behov for aring likestille mineshyraltypene i stoslashrre grad slik at vi faringr et mer enhetlig regelverk

Bedre kartlegging vil ogsaring oslashke muligheten til aring lage gode arealplaner etter plan- og bygningsloven som tar hensyn til utnyttelse av eventuelle mineralshyressurser

22 Minerallovutvalget NOU 199611 Forslag til minerallov

I 1990 nedsatte Naeligrings- og handelsdepartemenshytet og Bergvesenet en arbeidsgruppe for aring vurdere behovet for en ny minerallov Paring bakgrunn av arbeidsgruppens rapport ble det nedsatt et bredt sammensatt utredningsutvalg med mandat til aring fremlegge forslag til ny minerallov Minerallovutshyvalget startet arbeidet i oktober 1993 og la 15 august 1996 frem sin utredning NOU 199611 ut fra foslashlgende mandat

laquoUtredningsutvalget skal foreta en systematisk gjennomgang av dagens bergverkslovgivning og det regelverk som er av saeligrlig betydning for denne og legge frem forslag til ny minerallov Siktemaringlet er aring bringe lovgivningen mest mulig i overensstemmelse med dagens forhold og behov

Det kan i denne forbindelse paringpekes at den naringvaeligrende lovtekniske inndeling av de ulike mineraler synes uhensiktsmessig Utvalget boslashr derfor vurdere om bla foslashlgende lover og regler kan inntas i en felles minerallov

lov om bergverk av 1972 lov om kalksteinsforekomster av 1914 lov om kvartsforekomster av 1949 lov om vitenskapelig utforskning og undershy

soslashkelse etter og utnyttelse av andre undershysjoslashiske naturforekomster enn petroleumsforeshykomster av 1963

lov om avstaringing av grunn mv til drift av ikke-mutbare mineralske forekomster av 1952


kapittel II om bergverk i industrikonseshysjonsloven av 1917

Videre boslashr de forskjellige behandlingsproshysedyrer for erverv og drift gjennomgarings med sikte paring samordning og forenkling I denne forshybindelse boslashr utvalget saeligrlig se naeligrmere paring forshyholdet til plan- og bygningslovens regler om masseuttak

Utvalget kan for oslashvrig fritt ta opp og behandle de sposlashrsmaringl som det finner noslashdvenshydig og naturlig i forbindelse med en revisjon av denne lovgivningen Naeligrings- og energideparshytementet kan endre og supplere mandatet ved behovraquo

Minerallovutvalget hadde som maringl aring lage eacuten felshyles lov for alle mineralske forekomster Utvalgets maringlsetting var aring foreta en forsvarlig avveining av alle beroslashrte interesser ved vurderingen av hvilke regler som skulle opprettholdes hvilke som maringtte endres og hvor det maringtte foreslarings helt nye regler Hensynet til grunneierne det offentliges behov for kontroll og styring og industriens behov for fornufshytige rammebetingelser sto sentralt

Minerallovutvalget skilte mellom mutbare mineraler som eies av staten (som hovedregel metaller med egenvekt paring 5 gcm3 eller hoslashyere og malmer av slike metaller) og registrerbare minerashyler som tilhoslashrte grunneieren (i praksis alle de vikshytige industrimineralene for eksempel olivin nefeshylin kalk og kvarts samt naturstein) og mineralske byggeraringstoffer (i praksis sand pukk og grus mv) som tilhoslashrer grunneieren

For de statlig eide mineralene opprettholdt minerallovutvalget det gamle systemet i bergshyverksloven med undersoslashkelsestillatelse (muting) og utmaringl (enerett til aring starte drift i et bestemt omraringde og forutsetning for aring soslashke driftskonseshysjon) Naringr det gjelder de registrerbare mineralene som grunneier eier innebar forslaget at en undershysoslashkelsestillatelse paring best prioritet kun ga rett til aring utnytte forekomsten dersom undersoslashkeren hadde faringtt avtale med grunneieren om utnyttelse av foreshykomsten eller faringtt tilsvarende rett ekspropriert til seg

Minerallovutvalgets forslag om lete- og undershysoslashkelsesrett omfattet ikke mineralske byggeraringstofshyfer Reglene i mineralloven om krav til driftskonseshysjon foslashr man startet uttak skulle imidlertid gjelde fullt ut for alle mineralkategorier

Lovforslaget inneholdt ogsaring regler om eksproshypriasjon baringde rett til aring soslashke om tillatelse til aring erverve forekomsten ved ekspropriasjon og regler om ekspropriasjon av rett til undersoslashkelser og atkomst til undersoslashkelses- og driftsomraringdet

Selv om utvalget i stor grad foreslo en mineralshylov som skulle gjelde for samtlige bergarter ville viktige sider ved bergverksdriften fortsatt vaeligre regulert av annen lovgivning Plan- og bygningsloshyvens regler om arealplaner reguleringsplaner og konsekvensutredninger ville gjelde fullt ut Det ville saringledes fortsatt vaeligre noslashdvendig med behandshyling etter plan- og bygningsloven foslashr drift kunne igangsettes Minerallovutvalget foreslo en egen forshyskrift for Finnmark for aring ivareta samiske interesser

23 Otprp nr 35 (1998-99) om lov om erverv av og drift paring mineralshyressurser (mineralloven)

Paring bakgrunn av NOU 199611 fremmet Naeligringsshyog handelsdepartementet 18 februar 1999 Otprp nr 35 (1998-99) Om lov om erverv av og drift paring mineralressurser (mineralloven) Forslaget bygshyget i hovedsak paring Minerallovutvalgets forslag med en tredeling av mineralkategoriene de mutbare mineraler som tilhoslashrer staten de registrerbare mineraler og de mineralske byggeraringstoffer som tilshyhoslashrer grunneier

I forslaget viderefoslashrte departementet ervervsshysystemet for statens mineraler og innfoslashrte et nytt ervervssystem for de registrerbare mineralene som langt paring vei tilsvarte ervervssystemet for de statlig eide mineralene De mineralske byggeraringshystoffene var ikke omfattet

For de statlig eide mineralene ble det ikke foreshyslaringtt endringer i lete- og undersoslashkelsesadgangen i forhold til dagens bergverkslov For de registrershybare mineralene ble det forelaringtt en lete- og undershysoslashkelsesrett som innebar at grunneier ikke lenger kunne nekte letere og undersoslashkere aring ferdes paring sin eiendom Grunneier ville imidlertid fortsatt beholde en betydelig del av raringderetten over egen eiendom ved at han maringtte gi samtykke dersom leter skulle utfoslashre inngrep som kunne medfoslashre skade av betydning og dersom undersoslashker skulle utfoslashre inngrep som kunne medfoslashre skade av vesentlig betydning Forslaget paringla baringde leter og undersoslashker aring varsle grunneier foslashr leting og undershysoslashkelse slik at grunneier til enhver tid skulle vaeligre orientert om aktiviteter paring egen eiendom

Paring driftsstadiet skulle det for grunneiers mineshyraler som hovedregel inngarings avtale med grunneier i samsvar med gjeldende rett Dersom grunneier nektet aring inngaring avtale om utnyttelse av forekomshysten aringpnet forslaget for aring kunne soslashke om eksproshypriasjon av forekomsten paring vanlige ekspropriashysjonsrettslige vilkaringr Ved utmaringling av ekspropriashy


sjonserstatningen skulle grunneiers oslashkonomiske interesser bli sikret

Forslaget innebar krav om driftskonsesjon for all drift paring mineraler med uttak over 50 000 m3 Etter gjeldende rett er bare drift paring de statlig eide mineralene underlagt krav om driftskonsesjon

I forhold til gjeldende rett ble det foreslaringtt en styrket kontroll med all mineralvirksomhet Bergshyvesenet ble gitt ansvar for aring foslashlge opp at bedriftene overholdt sine plikter etter mineralloven og saeligrlig sentralt i denne forbindelse stod sikrings- og oppshyryddingsansvaret

Departementet foreslo egne bestemmelser for omraringder med samiske interesser Bestemmelsene var ment som midlertidige overgangsordninger inntil Samerettsutvalgets innstilling (NOU 19974) var ferdig behandlet Bestemmelsene var utformet for aring ivareta de norske forpliktelsene etter gjelshydende rett og folkeretten og da saeligrlig ILO-konshyvensjon nr 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater

Ved Otmeld nr 1 (1999-2000) ble proposisjoshynen trukket tilbake Aringrsaken var at regjeringen fant at deler av lovforslaget burde vurderes paring nytt foslashr de kunne fremme forslag om ny minerallov

24 Nytt lovforslag

Behovet for en ny minerallov har ikke blitt mindre med aringrene og en ny lov har blitt etterlyst baringde fra naeligringen grunneierne og myndighetene Stortinshyget har i flere budsjettinnstillinger vist til behovet for aring forenkle og modernisere lovgivningen paring mineralsektoren

Varingren 2002 tok departementet opp arbeidet igjen og startet prosessen ved aring invitere naeligringsshyorganisasjonene og grunneierorganisasjonene til aring presentere sine synspunkter og behov

Med utgangspunkt i det tidligere lovforslaget og innspill fra naeligrings- og grunneierorganisasjoshynene utarbeidet departementet et helt nytt lovforshyslag som ble sendt paring hoslashring 26 mai 2003 med hoslashringsfrist 26 august samme aringr Deler av forslashygene og prinsippene fra tidligere utredninger ble viderefoslashrt men registreringssystemet for grunneishyers mineraler ble ikke fulgt opp Samtidig innebar det nye utkastet moderniseringer forenklinger og bedre rammevilkaringr for naeligringen Antallet lover ble foreslaringtt redusert fra fem til eacuten og det ble lagt til rette for bedre koordinering i forhold til annet lovshyverk spesielt plan- og bygningsloven Forslaget innebar en styrking av den samfunnsmessige konshytrollen med uttak av mineralske ressurser ved at det ble foreslaringtt krav om aktoslashrgodkjenning bergshy

messig forsvarlig drift og at virksomhetshaver skulle paringlegges sikrings- og oppryddingsplikt Det ble videre foreslaringtt aring opprette en finansiell garantishyordning for aring sikre midler i en eventuell konkurssishytuasjon Forslaget ble sendt paring hoslashring til foslashlgende instanser

Departementene Sametinget Fylkesmennene Fylkeskommunene Naeligringslivets Hovedorganisasjon Norsk Arbeidsmandsforbund Akademikerne Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommunenes Sentralforbund Landsorganisasjonen i Norge Steinindustriens Landsforening Bergindustriens Landsforening Pukk- og grusleverandoslashrenes Landsforening Prosessindustriens Landsforening Norsk Bergindustriforening Nordnorsk Steinforening Norskog Norsk bonde- og smaringbrukarlag Norsk Skogbruksforening Norges Skogeierforbund Norges Bondelag Norske Reindriftsamers Landsforbund Reindriftsforvaltningen Den Norske Advokatforening Bergvesenet Reindriftsforvaltningen i Alta Statsskog SF Statens Kartverk Norges geologiske undersoslashkelse Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet Norges Miljoslashvernforbund Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren Oslo kommune Broslashnnoslashy kommune Rana kommune Soslashr-Varanger kommune Sokndal kommune Larvik kommune Norges Naturvernforbund Norsk Presseforbund Statens Naeligrings- og distriktsutviklingsfond Norges Ingenioslashrorganisasjon Norske Sivilingenioslashrers Forening Den norske bergingenioslashrforening og Norske Berg Den norske Dommerforening Norges Juristforbund Miljoslashstiftelsen Bellona


Oslo byskriverembete Trondheim byfogdembete Stavanger byfogdembete Asker og Baeligrum tingrett Sorenskriveren i Soslashr-Oslashsterdal

Departementet har mottatt uttalelser fra Kultur- og kirkedepartementet Landbruksdepartementet Miljoslashverndepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Olje- og energidepartementet Utenriksdepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Finansdepartementet Barne- og familiedepartementet Fiskeridepartementet Samferdselsdepartementet Forsvarsdepartementet Helsedepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Justis- og politidepartementet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for naturforvaltning Norges geologiske undersoslashkelse Riksantikvaren Asker og Baeligrum tingrett Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Statens forurensningstilsyn Oslo skifterett og byskriverembete Sametinget Oslo kommune Soslashr-Varanger kommune Nord-Troslashndelag fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Troslashndelag Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oslo og Akershus Reindriftsforvaltningen Naeligringslivets Hovedorganisasjon Norges Bondelag Norske Sivilingenioslashrers Forening Bergindustriens Fellessekretariat Den norske advokatforening Norske Reindriftsamers Landsforbund

Landsorganisasjonen i Norge Norsk Bergindustriforening Norske amatoslashrgeologers sammenslutning Norsk Presseforbund Prosessindustriens landsforening Norges Skogeierforbund Statsskog SF Kommunenes Sentralforbund

Av disse svarte foslashlgende at de ikke hadde merkshynader til forslaget Samferdselsdepartementet Fiskeridepartementet Barne- og familiedepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Helsedepartementet Kultur- og kirkedepartementet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune Norsk Presseforbund Kommunenes Sentralforbund

Hoslashringsinstansene er generelt positive til hoslashringsshyutkastet Flere trekker frem det positive i at mineshyrallovverket naring samles i eacuten lov og at det skjer en forenkling og klargjoslashring i forhold til annet lovverk

Baringde fra naeligrings- og grunneierorganisasjoshynene blir den positive og konstruktive tonen som ble utviklet innledningsvis i lovarbeidet trukket frem Norges Skogeierforbund og Bergindustriens fellessekretariat skriver at den aringpne dialogen melshylom mineralnaeligringen og grunneierinteressene som departementet og Bergvesenet har lagt til rette for har gitt konstruktive resultater og bedret den gjensidige forstaringelsen mellom aktoslashrene

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skriver blant annet

laquo forslaget til ny minerallov generelt gir et meget positivt inntrykk hvor departementet bla gir klart uttrykk for betydningen av norsk mineralproduksjon baringde naring og i fremtiden Speshysielt pekes det paring hvordan loven kan bidra til aring utnytte naeligringens potensial ytterligere med de positive virkninger dette kan faring for naeligringsutshyvikling og sysselsetting

Norge er i dag en betydelig produsent av ikke-metalliske mineralske raringstoffer Med det store potensial varingr berggrunn ogsaring gir for vershydiskapning i fremtiden kan det forventes at vi vil bli en stadig viktigere leverandoslashr av slike raringstoffer spesielt til Europa Ikke minst i denne sammenheng er en oppgradering og modernishysering av lovverket viktigraquo

De viktigste merknadene blir kommentert nedenfor under de relevante kapitlene


3 Mineralnaeligringen

31 Om mineralnaeligringen i Norge

Mineralnaeligringen bestaringr av baringde store og smaring bedrifter som bearbeider raringstoff fra fast fjell og loslashsshymasser ved at de tar ut mineralske raringstoffer som malmer industrimineraler naturstein pukk og grus Raringstoffene bearbeides til produkter som det moderne samfunnet er helt avhengige av som for eksempel jern til staringl kalkstein til sement og papir pukk til veier sand til betong steinkull i metallurshygisk industri og som energiraringstoff

Norge har store mineralske ressurser Mineralshynaeligringen er en typisk distriktsnaeligring og spesielt i kystomraringdene er det mange bedrifter Naeligringen sysselsatte i 2007 ca 4 800 personer fordelt paring 745 bedrifter Maringlt i antall ansatte er Moslashre og Romsdal Rogaland Nordland og Vestfold de fylkene der det er flest sysselsatte i mineralnaeligringen Det ble i 2007 solgt til sammen ca 85 millioner tonn mineshyralske produkter av forskjellig slag til en samlet verdi av ca 104 milliarder kroner (inkludert kull fra Svalbard) Regnet ut fra verdi ble 59 prosent av produksjonen eksportert Den innenlandske brushyken av mineralressursene gir grunnlag for en betyshydelig mineralforedlende industri i Norge

Det er to hoveddriftsmetoder for aring ta ut mineshyralske forekomster Den ene er dagbruddsdrift hvor man bryter mineraler under aringpen himmel Den andre er underjordsdrift hvor man henter ut raringstoffet via stoller og sjakter Det stilles strengere kvalifikasjonskrav ved underjordsdrift enn ved dagbruddsdrift fordi underjordsdrift er en mer teknisk komplisert driftsmetode

I forhold til Europa for oslashvrig har Norge et stort utvalg av mineralressurser Norges lange kyst med gode forhold for utskiping et hoslashyt teknologisk nivaring og gode FoU-miljoslasher er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt utvikling av mineralprodukshysjonen i Norge

I aringrene fremover staringr mineralnaeligringen overfor utfordringer naringr det gjelder leting etter mineralresshysurser forskning for aring utvikle mineralressursene samt sikring av fremtidige mineralressurser i areshyalforvaltningen Naeligringen brukte i 2007 i stoslashrrelshysesorden 100 millioner kroner paring leting etter mutshybare mineraler noe som utgjoslashr 1 prosent av omsetshy

ningen i naeligringen totalt Naeligringen antas aring ha et betydelig vekstpotensiale

Uttak av mineraler og videre bearbeiding inneshybaeligrer paringvirkning av omgivelsene gjennom stoslashy stoslashv vibrasjoner og avrenning av partikler og evenshytuelle tungmetaller Selv med avboslashtende tiltak vil det vaeligre umulig aring faring en drift helt uten negative virkshyninger Ved arealplanleggingen der de forskjellige arealbruksinteressene skal avveies mot hverandre er det derfor viktig at myndighetene naringr de tilretteshylegger for drift er oppmerksom paring og vurderer hvilke andre aktiviteter som boslashr tillates i naeligrheten av et mineraluttaksomraringde

De siste 30 aringrene har det vaeligrt en omfattende strukturendring i mineralnaeligringen i Norge Proshyduksjonen av industrimineraler naturstein og bygshygeraringstoffer (grus og pukk) har oslashkt sterkt mens malmer (mutbare mineraler) har hatt en markant tilbakegang De ikke-mutbare mineralene staringr i

Boks 31 Mineralnaeligringen

Mineralnaeligringen omfatter virksomheter som lever av aring ta ut og bearbeide raringstoff fra fast fjell eller loslashsmasser Det skilles mellom fem ulike grupper raringstoffer

Byggeraringstoffer (pukk grus og leire) brukes om mineralske raringstoffer til bygge- og anleggsshyformaringl

Industrimineraler er mineraler og bergarshyter som utvinnes paring grunn av sine fysiske og kjemiske ikke-metalliske egenskaper

Naturstein omfatter stein som kan sages spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i bygninger monumenter og utearealer Det skilles mellom skifer og blokkstein

Metallisk malm omfatter mineraler som inneholder metaller i saring store mengder at de kan utvinnes oslashkonomisk

Energimineraler inndeles i de fossile typene kull olje og gass og de nukleaeligre (uran er energiraringstoffet i dagens atomkraftshyverk mens thorium kan tenkes aring kunne faring betydning i fremtiden)


Figur 31 Produktene fra mineralnaeligringen inngaringr i en rekke ulike produksjonsprosesser og nyttes til svaeligrt mange ulike formaringl Kilde Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 Bergvesenet og Norges geologiske undershysoslashkelse Publikasjon nr 1 2008

dag for mesteparten av verdiskapingen i mineralshynaeligringen mens de mutbare mineralene som tidlishygere var viktigst har mindre betydning De siste aringrene har det igjen vaeligrt oslashkt interesse for og oslashkt aktivitet paring mutbare mineraler Dette antas aring ha sammenheng med oslashkte raringvarepriser paring metaller Bergvesenet utstedte over 3000 mutinger i 2007 det hoslashyeste tallet i etatens historie Naeligrings- og handelsdepartementet ga i 2008 konsesjon til Syd-Varanger Gruve AS for gjenaringpning av gruvedrift i Bjoslashrnevatn i Kirkenes

De fleste store eksportrettede bedriftene innen mineralnaeligringen er i dag helt eller i vesentshylig grad eid av utenlandske selskaper Tidligere hadde staten en betydelig eierandel i norsk berginshydustri Per i dag eier staten Store Norske Spitsbershygen Kulkompani AS

32 Om produksjonen

Loslashnnsomheten varierer mellom ulike bransjer i naeligringen og ogsaring mellom enkeltbedrifter Mineshyralindustrien er kapitalintensiv med vesentlig hoslashyshyere realkapital per sysselsatt enn industrigjennomshysnittet

Mineralnaeligringen eksporterte for 61 milliarder kroner i 2007 Eksportverdien av industrimineralshyproduksjonen var 25 milliarder kroner hvor kalkshysteinslurry olivin og nefelinsyenitt er de viktigste produktene Av naturstein ble det eksportert blokkstein og skifer for 678 millioner kroner Tilshysvarende tall for malmbransjen var paring 558 millioner kroner fordelt paring ilmenitt jern og nikkel mens eksporten av pukk kystsikringsstein og grus var 660 millioner kroner

Tabell 33 viser en oversikt over produksjonen i de viktigste mineralforbrukende naeligringene


Figur 32 Viktige norske mineralressurser i produksjon Kilde Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 Bergvesenet og Norges geologiske undershysoslashkelse Publikasjon nr 1 2008


Tabell 31 Fylkesvis fordeling av antall ansatte i mineralnaeligringen

Rogaland 675 Moslashre og Romsdal 556 Nordland 552 Vestfold 417 Soslashr-Troslashndelag 261 Finnmark 248 Akershus 210 Sogn og Fjordane 179 Hordaland 177 Telemark 168

Oppland 163 Buskerud 148 Nord-Troslashndelag 147 Oslashstfold 126 Hedmark 103 Troms 96 Vest-Agder 69 Aust-Agder 68 Oslo 37

Kilde Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og berginshydustriberetning 2007 Bergvesenet og Norges geologiske undersoslashkelse Publikasjon nr 1 2008

Metaller omfatter produksjon av jern og staringl roslashr av jern og staringl ferrolegeringer ikke-jernholdige metaller og stoslashping av metaller De viktigste ikkeshymetallholdige mineralproduktene er glass og glassprodukter keramiske produkter sement og

kalk betong- og sementprodukter og steinbearbeishyding

Det meste av raringstoffene til produksjonen av de ikke-metallholdige mineralproduktene utvinnes i Norge mens stoslashrsteparten av raringstoffet til metallshyproduksjonen kommer fra utlandet Mineralforedshylingen representerer en meget betydelig verdioslashkshyning av raringstoffet

33 Fremtidige forekomster

I tillegg til omraringder der det i dag drives mineralutshyvinning viser Norges geologiske undersoslashkelses (NGU) oversikt mulige fremtidige mineralforeshykomster av nasjonal interesse se kartet i figur 33 Valget av forekomster er i hovedsak basert paring en vurdering ut fra dagens og morgendagens teknoshylogi og markedsutsikter Oversikten vil derfor endre seg noe over tid Det er ogsaring tatt med noen omraringder hvor det i dag er drift fordi det her finnes meget store ressurser utenom dagens driftsomraringshyder

Tabell 32 Antall mineralbedrifter i 2007 fordelt etter raringstofftype og med oversikt over produksjonen i millioner kroner og antall ansatte

Raringstofftype Bedrifter Produksjon Ansatte

Pukk 306 2968 1518 Kalkstein og dolomitt 22 2005 562 Kull 1 1936 396 Grus 335 852 521 Ilmenitt jern og nikkel 2 782 444 Blokkstein 19 640 359 Olivin talk og grafitt 9 383 259 Skifer og murestein 32 359 386 Nefelinsyenitt og feltspat 2 264 114 Kvarts og kvartsitt 6 170 100 Torv 6 67 45 Leire 3 9 92

Sum 745 10437 4796Kilde Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 Bergvesenet og Norges geologiske undershysoslashkelse Publikasjon nr 1 2008

Tabell 33 Produksjonsverdi i milliarder kroner og sysselsetting i 1000 ansatte i 2007 i viktige mineralforedlende naeligringer

Naeligringsgren Produksjon Sysselsatte

Metaller 821 119 Ikke-metallholdige mineralprodukter 257 118

Sum i alt 1078 237 Kilde Statistisk aringrbok 2008


Figur 33 Mulig fremtidige mineralressurser av nasjonal interesse Kilde Norges geologiske undersoslashkelse

Databaser over landets viktigste forekomster 34 De ulike delbransjene i mineralshyav grus pukk industrimineraler naturstein og naeligringen metalliske malmer finnes paring nettportalene wwwnguno og wwwprospectingno 341 Industrimineraler

Kalkstein har et bredt spekter av anvendelsesomraringshyder blant annet til sement fyllstoff i papir plast og maling Hustadmarmor AS paring Moslashre som leverer


Figur 34 De viktigste mineralske raringstoffer produsert paring land i Norge i 2007 Verdi i millioner kroner levert fra produsent Kilde Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 Bergvesenet og Norges geologiske undershysoslashkelse Publikasjon nr 1 2008

renset nedmalt kalkstein blandet med vann (kalkslurry) til papirindustrien er verdens stoslashrste produsent av kalkslurry Andre kjente bedrifter er Norcem AS og Verdalskalk AS I tillegg finnes en lang rekke mindre bedrifter med stor geografisk spredning

Olivin produseres av North Cape Minerals AS ved Aringheim og Raubergvika paring Sunnmoslashre og ved Lefdal i Nordfjord Norge er blant verdens ledende produsenter av olivin Olivin brukes i en rekke proshydukter og forbedrer smelteegenskapene for jernshymalm I tillegg gir olivin brukt i staringlproduksjon en betydelig reduksjon i CO2-utslippene fra staringlvershykene

Nefelinsyenitt produseres av North Cape Mineshyrals AS paring Stjernoslashy i Alta og raringstoffet brukes hovedsakelig i produksjonen av glass og keramikk

Bedriften paring Stjernoslashy er en av de tre stoslashrste produshysentene av nefelinsyenitt i verden

Kvarts og kvartsitt brukes som raringstoff i produkshysjonen av glass glassfiber keramikk porselen fershyrosilisium og silisiummetall Andre viktige anvenshydelser er innen halvlederteknologi kvartsglass og fiberoptikk Den stoslashrste produsenten av kvartsitt er Elkem AS i Tana

Dolomitt er naeligrt beslektet med kalkstein og nyttes til fremstilling av magnesiummetall som raringstoff til produksjon av ildfast materiale ved glassshyproduksjon som fyllstoff i maling og plast og som jordforbedringsmiddel De stoslashrste produsentene er Hammerfall Dolomitt AS i Fauske-omraringdet og Franzefoss Miljoslashkalk AS i Ballangen

Feltspat produseres av North Cape Minerals AS fra forekomsten Glamsland ved Lillesand hvor det


ogsaring er produksjon av kvarts De viktigste feltspatshybrukerne er glass- og keramikkindustrien

Talk produseres fra bedriftene Norwegian Talc Altermark AS i Rana og Talconor AS i Gudbrandsshydalen Anvendelsene for talk er innen fyllstoff keramikk kosmetikk takpapp og antiklebemiddel

Grafitt produseres ved Skaland Graphite AS paring Senja Grafitt har en rekke bruksomraringder som for eksempel til ildfaste produkter batterier foringer smoslashremidler og elektroder

342 Naturstein

Utviklingen de siste ti aringrene har garingtt i retning av faeligrre og stoslashrre enheter i norsk steinindustri Mest tydelig er dette innen produksjonen av skifer og larvikitt I 2007 ble det produsert blokkstein (bygshyningsstein) for 640 millioner kroner og skifer og murestein (til utemiljoslash) for 359 millioner kroner Bedriftene sysselsatte 746 personer og eksporshyterte i alt for 678 millioner kroner Paring verdensbasis ventes fortsatt vekst i forbruket av naturstein og innenlandsmarkedet har oslashkt baringde naringr det gjelder bygningsstein (blokkstein) og stein til uteanlegg (skifer)

Larvikitt fra omraringdet rundt Larvik dominerer norsk blokksteinsproduksjon Larvikitt er en naturressurs av unik kvalitet som oppnaringr hoslashye prishyser paring verdensmarkedet Det meste eksporteres som raringblokk hovedsakelig til Kina Italia Frankshyrike og Spania Ny teknologi har effektivisert proshyduksjonen og gunstig beliggenhet naeligr kysten er med paring aring oslashke loslashnnsomheten Lundhs AS er den stoslashrste produsenten

Blokkstein fra andre bergarter produseres paring flere steder Eksempler er marmor fra Fauske hvit trondhjemitt fra Midtre Gauldal og Tolga syenitt fra Loslashdingen anortositt fra Haring granitt fra Oslashstfold Buskerud Oslo og Sogn og Fjordane samt klebershystein fra Otta og Bardu

Skifer og murestein produseres en rekke steder over hele landet Av stoslashrst industriell betydning er kvartsskifer fra Alta og Oppdal og fyllittskifer fra Otta Skifer som tas ut videreforedles i naeligrligshygende fabrikker Rundt 60 prosent av skiferprodukshysjonen eksporteres og den slitesterke norske kvartsskiferen regnes som saeligrlig egnet paring arealer med stor trafikk Skifer brukes ogsaring i produksjoshynen av takpapp

343 Mineralske byggeraringstoffer

Grus og pukk brukes i all hovedsak til bygge- og anleggsformaringl Raringstoffet tas ut fra fjell ved sprengshy

ning eller fra naturlige grusavsetninger Materia-let knuses og sorteres til hensiktsmessig stoslashrrelse og form alt etter formaringlet I Norge kan ikke grus og pukk anses som ubegrensede ressurser NGUs grus- og pukkdatabase og fylkesvise ressursregnshyskap gir baringde oversikt og detaljkunnskap om disse ressursene Pukk kan brukes til de samme formaringl som naturlig grus men er dyrere aring produsere siden fast fjell maring sprenges ut og knuses Pukk utgjoslashr likevel en oslashkende andel av den samlede proshyduksjonen av grus og pukk i Norge fra ca 30 pro-sent i 1980 til naeligrmere 80 prosent i 2007 Det har sammenheng med knapphet paring grus som foslashlge av annen arealdisponering at det stilles oslashkte kvalitetsshykrav som naturlig grus ikke alltid kan dekke samt en betydelig eksportoslashkning for pukk de senere aringrene Grunnet store transportkostnader foregaringr mye av grus- og pukkproduksjonen for det innenshylandske markedet i naeligrheten av anvendelsesomraringshydet Om lag halvparten av innenlands forbruk garingr til veiformaringl ca 20 prosent til betongproduksjon og ca en tredjedel til andre formaringl som fyllmasse planering av anleggsomraringder og tildekking og plashynering av roslashrledninger paring norsk sokkel

Produksjonsverdien av pukk og grus var i 2007 paring 38 milliarder kroner basert paring uttak av 66 millishyoner tonn Ca 2 100 personer er sysselsatt i branshysjen Eksporten i 2007 var paring 660 millioner kroner Det er relativt faring store grus- og pukkprodusenter i landet De stoslashrste ligger i Soslashr-Norge og blant disse er NorStone AS Feiring Bruk AS Franzefoss Pukk AS Halsvik Aggregates AS KOLO Veidekke AS Mesta AS og Norsk Stein AS I tillegg kommer mange smaring massetak i Norge med til dels sporashydisk drift

Leire nyttes til lecaproduksjon og det tas ut raringstoff i Raeliglingen i Akershus I Bratsberg i Teleshymark tas det ut leire til teglsteinsproduksjon

344 Malm

Produksjons- og eksportverdien fra malmgruvene (mutbare mineraler) var i 2007 henholdsvis 782 og 558 millioner kroner Produksjonen i Norge er kraftig redusert de siste 30 aringrene I dag er to grushyver i drift Titania AS i Sokndal produserer ilmenittshykonsentrat som etter videreforedling i det vesentshyligste nyttes som hvitt pigment i maling plast og papir Norges eneste gjenvaeligrende jernmalmshygruve Rana Gruber AS satser i tillegg til sligproshyduksjon paring spesialprodukter med hoslashyere bearbeishydingsgrad


345 Torv

I 2007 var det seks bedrifter som produserte i alt 159 000 tonn til en verdi av 67 millioner kroner Uttakene ligger i Oslashstfold Akershus Vestfold Hedshymark Nord-Troslashndelag og Nordland Mesteparten av produksjonen brukes som vekstmedium innen hagebruk

35 Offentlige myndigheter og bransjeorganisasjoner

Paring omraringdene geologi og mineralressursforvaltshyning har Naeligrings- og handelsdepartementet to tilshyknyttede etater Norges geologiske undersoslashkelse og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard Norges geologiske undersoslashkelse (NGU) er lanshydets sentrale institusjon for kunnskap om bergshygrunn mineralressurser loslashsmasser og grunnvann og arbeider med innhenting og bearbeiding av geoshylogisk informasjon Bergvesenet er statens senshytrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineshyralske ressurser og forvalter sentrale deler av regelverket for mineralnaeligringen

Den sentrale bransjeorganisasjonen er Norsk Bergindustri Denne ble etablert i 2008 og er en sammenslaringing av de tre tidligere organisasjonene Bergindustriens landsforening Pukk- og grusleveshyrandoslashrenes landsforening og Steinindustriens landssammenslutning

36 Mineralnaeligringen og miljoslashet

361 Miljoslashkonsekvenser av drift

Mineralaktiviteter har en rekke konsekvenser for miljoslashet Dagens regler stiller krav om konsekvensshyutredninger av stoslashrre planlagte tiltak samt mindre tiltak som har store konsekvenser Det stilles ogsaring krav til driften Nedenfor redegjoslashres det kort for miljoslashvirkninger og gjeldende lovverk

Uttak av mineralske ressurser skjer enten som underjordsdrift i dagbrudd eller en kombinasjon av disse Uansett driftsform vil uttaket legge beslag paring arealer til blant annet infrastruktur lageromraringshyder omraringder for deponi av graringberg og avgang fra oppredningsanlegg og uttaksomraringdet

Uttak av mineralske ressurser gir ofte utslipp til luft og vann saring som stoslashv stoslashy vibrasjoner og avrenshyning Uttakene krever ogsaring transport paring offentlig vei til og fra uttaksomraringdet I hvilken grad hvert enkelt uttak omfattes av en eller flere av disse fakshytorene er avhengig av beliggenhet brytningsmeshytode og hvilke mineraler som tas ut

Uttakene kan skape sjenerende stoslashy for omgishyvelsene Aktiviteter som boring knusing sikting transport lasting og ventilasjon er stoslashyende I forshybindelse med sprengning kan det forekomme vibrasjoner som kan forplante seg til omgivelsene Uttak av mineralske ressurser kan medfoslashre avrenshyning fra uttaksomraringdet tilliggende oppredningsshyverk prosessanlegg og deponier Uttak av loslashsmasshyser kan ogsaring finne sted uten avrenning fordi overshyflatevannet forsvinner ned i grunnen Ogsaring mangshyfoldet i naturen saring som dyr planter sopp og mikroshyorganismer kan bli paringvirket av uttak av mineraler

362 Tiltak for aring redusere negative miljoslashmessige driftsvirkninger

Baringde myndighetene og naeligringen selv er oppmerkshysomme paring de miljoslashmessige konsekvensene driften medfoslashrer for omgivelsene Det arbeides derfor aktivt for at de miljoslashmessige virkningene av driften skal bli minst mulig Mineralplanlegging vil i oslashkende grad bygge paring faktisk kunnskap om tiltashykets virkninger paring miljoslashet i tillegg til krav om avboslashshytende tiltak Det er en maringlsetting at det arealet som benyttes til uttak av mineralske ressurser etter at forekomsten er utdrevet ikke fremstaringr som pershymanente saringr i landskapet

Mange uttak er etablert langt tilbake i tid enkelte mer enn 100 aringr Uttaksomraringder som i utgangspunktet laring langt fra befolkede omraringder kan i dag ligge i tett tilknytning til for eksempel boligshyomraringder For kommuner som har ansvaret for areshyalbruksavklaring etter plan- og bygningsloven er det viktig aring vurdere hvordan mineraldrift vil paringvirke omgivelsene og at de tar hensyn til det i sine arealplaner

363 Bruk av konsekvensutredninger

Ved etablering av nye uttak er det krav om behandshyling etter kapittel 14 (Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk) i lov 27 juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandshyling (plan- og bygningsloven) (plandelen) dersom uttaket er over en viss stoslashrrelse i totalt uttaksvoshylum beslaglegger arealer over en viss stoslashrrelse eller anses aring kunne ha alvorlige konsekvenser for miljoslash eller samfunn Utredningen skjer som en integrert del av reguleringsprosessen saringkalt regushyleringsplan med planprogram Ved aring gjennomfoslashre en konsekvensutredning blir virkningene av det planlagte tiltaket klargjort og kjent Utredningsshyprosessen er et sentralt element ved planleggingen og gjennomfoslashringen av tiltaket


364 Bruk av driftsplan

Naringr det er besluttet aring baringndlegge et areal til uttak er det viktig at virkningen av uttaket paring omgivelsene blir minst mulig og i traringd med de samfunnsmessige rammer som trekkes opp i planvedtaket Et viktig virkemiddel i den sammenheng er driftsplanen Mange uttak er i dag ikke underlagt krav om driftsplan Dette foreslarings endret med forslaget til ny minerallov Krav til driftsplan og tilsyn med virkshysomheten gjoslashr det mulig aring endre uttaksretning og sette igjen skjermervoller som i stor grad reduseshyrer virkningen paring omgivelsene Det utvikles ogsaring stadig bedre produksjonsutstyr Stoslashyutslipp fra produksjonsutstyret kan reduseres ytterligere ved plassering bak skjermer eller innbygging

365 Andre tiltak

Dersom tiltaket medfoslashrer utslipp av stoslashy eller stoslashv kan det stilles krav om utslippstillatelse etter forushyrensningsloven I utslippstillatelsen blir det fastlagt utslippsgrenser Det stilles ogsaring krav til utslippsshyvannet Vann fra opprednings-prosessanlegg vil inneholde partikler som skal deponeres Slikt utslipp vil alltid kreve tillatelse fra forurensningsshymyndighetene baringde med hensyn til plassering av utslippet og mengden Det er eksempler paring at vann med belastende utslipp etter avboslashtende tiltak siden kan faring et rikt fiskeliv

37 Utfordringer for mineralnaeligringen

Naeligringen staringr overfor betydelige utfordringer knyttet til leting etter og utvikling av nye ressurser og sikring av fremtidige mineralressurser i arealshyforvaltningen

371 Leting etter og utvikling av nye ressurser

En langsiktig oslashkonomisk vekst med oslashkt ettersposlashrshysel etter mineralske raringvarer medfoslashrer behov for aring finne kartlegg og utvikle forekomster som kan utnyttes oslashkonomisk Naeligringen brukte i Norge i 2007 i stoslashrrelsesorden 100 millioner kroner paring leting etter nye ressurser noe som utgjoslashr ca 1 pro-sent av samlet omsetning i naeligringen

Leting etter og utvikling av nye ressurser er foslashrst og fremst en oppgave for mineralbedriftene Norges geologiske undersoslashkelse er gitt en viktig oppgave fra statens side ved at etaten skal fremshyskaffe og formidle kunnskap om den norske bergshygrunnen Geologiske kart og kunnskap om mineshy

ralforekomstene er viktig for aring oslashke interessen for mineralleting baringde hos norsk industri og internashysjonale selskaper Norges geologiske undersoslashshykelse og Bergvesenet har en egen internettportal wwwprospectingno med tilgang til geologiske data og data om bergrettigheter og verneomraringder

Kvalitetskravene til mineralproduktene oslashker stadig Bedriftene kan heve kvaliteten paring sine proshydukter gjennom prosessforbedringer eller ved aring finne nye forekomster med hoslashyere renhet i raringstofshyfene Utviklingen krever oslashkt kompetanse i bedrifshytene og i forskningsinstitusjonene Det stilles ogsaring strengere krav til selve produksjonen av mineralshyressurser med krav om reduksjon av utslipp til luft og vann og forbedring av produksjonsprosesser Dette krever betydelig forskningsinnsats Muligshyheter for videre industriell utvikling kan ligge i koblingen av flere naturgitte fortrinn for eksempel ved aring videreforedle visse mineralske raringstoffer i kombinasjon med bruk av naturgass

372 Sikre mineralressursene i arealforvaltshyningen

I oljeindustrien beregnes in situ-verdien av foreshykomster In situ-verdien er en bruttoverdi beregnet ut fra en gitt pris og antatt mengde utvinnbar olje og gass i reservoaret Tilsvarende beregninger for mineralindustrien viser at mange mineralforekomshyster representerer meget betydelige verdier Enkelte industrimineralforekomster kan saringledes ha in situ-verdier i stoslashrrelsesorden 100 milliarder kroner

Fordelt paring hver innbygger i Norge brukes aringrlig 10-15 tonn byggeraringstoffer naturstein industrimishyneraler og metaller Sett i sammenheng med behoshyvet for baeligrekraftig utvikling maring ogsaring fremtidige generasjoners behov vurderes ved arealplanlegshygingen herunder om omraringder med viktige foreshykomster skal prioriteres til annen arealbruk

Mineralnaeligringen er i landsmaringlestokk lite arealshykrevende Vi har ingen konkrete beregninger men sammenlignbare tall fra Sverige indikerer at naeligrinshygen bruker ca 05 promille av landarealet Det aller meste av dette arealet er knyttet til grus- og pukshykuttak Bedriftene maring imidlertid ligge der ressurshysen er og kan ikke flyttes til andre steder

I arbeidet med aring tilrettelegge for en videre utvikling av mineralressursene er det viktig at baringde nasjonale regionale og lokale interessante mineshyralforekomster blir forankret i kommuneplanens arealdel Norges geologiske undersoslashkelse har oversikter som kan vaeligre til hjelp for en forsvarlig langsiktig forvaltning av mineralressursene paring nasjonalt fylkeskommunalt og kommunalt nivaring


38 Mineralnaeligringen i Norden

381 Sverige

Sverige har hatt og har en langt stoslashrre brytning av malm paring jern og basemetaller enn Norge Mens det i Norge i 2007 ble lett etter og undersoslashkt paring mulige forekomster av mutbare mineraler for ca 100 millioner norske kroner ble det i Sverige i samme tidsperiode lett og undersoslashkt for 625 millishyoner svenske kroner

Sverige har i mange aringr hatt en langt stoslashrre proshyspekteringsvirksomhet enn i Norge selv om aktivishyteten i Sverige ogsaring har variert noe over tid Den siste perioden med jevn oppgang startet paring begynshynelsen av 1990-tallet med introduksjonen av den nye mineralloven og har siden hatt en jevn stigshyning Siden aringr 2000 har det i Sverige blitt aringpnet syv nye gruver og fire nye gruver er under planlegshyging

Sverige har femten gruver i drift paring mutbare mineraler (statens mineraler) Blant disse er de store jernmalmgruvene i Kiruna (verdens stoslashrste underjordiske jernmalmsgruve) Malmberget samt Aitik som er en stor kobbergruve Totalt bryshytes det over 50 millioner tonn malm aringrlig i Sverige Dette gjoslashr Sverige til en stor aktoslashr innenfor gruveshydrift i EU Sverige er i dag den stoslashrste produsenten i EU av jern- og blymalm den nest stoslashrste paring mal-mer av sink gull og soslashlv og den tredje stoslashrste paring kobbermalm

I tillegg til virksomhet knyttet til mutbare mineshyraler har Sverige ogsaring en betydelig virksomhet paring brytning av industrimineraler naturstein og pukk og grus Mens pukk- og grusindustrien i Sverige i all hovedsak tjener det innenlandske markedet er det en viss eksport av naturstein og industrimineshyraler

Direkte sysselsetter gruvevirksomheten paring mutbare mineraler 4 000 mennesker I tillegg komshy

mer ansatte i entreprenoslashrselskaper som har sitt daglige virke i gruvene

Industrimineraldriften i Sverige sysselsetter ca 2 000 natursteinsbransjen ca 1 200 og pukk- og grusbransjen sysselsetter omtrent 3 000 Totalt sysselsetter svensk bergverksbransje noe over 10 000 aringrsverk direkte i gruvedrift og med tillegg av tilknyttet service omtrent 16 000 aringrsverk

382 Finland

Ogsaring Finland har en betydelig stoslashrre aktivitet knytshytet til de mutbare mineralene enn Norge I 2007 ble det lett og undersoslashkt for totalt 54 millioner euro (ca 420 millioner norske kroner) i Finland Noe av dette er knyttet til leting og undersoslashkelser etter diamanter

Finlands uttak av malmer av mutbare mineraler laring paring ca 37 millioner tonn i 2007 Finlands brytshyning er i all hovedsak paring malm av nikkel kobber og gull Disse mineralene har tradisjonelt mye stoslashrre verdi enn jernmalm

I oktober 2008 aringpnet Talvivaara nikkelgruve Talvivaara-forekomsten er en av Europas stoslashrste nikkelforekomster Gruven forventes aring vaeligre i drift i mer enn 20 aringr og vil oslashke Finlands samlede proshyduksjon betydelig Foruten Talvivaara er flere nye prosjekter under utvikling

Finland har ogsaring en betydelig brytning av industrimineraler og byggeraringstoffer Den totale mengden brutt malm industrimineraler og bygshygeraringstoff i Finland er beregnet til ca 20 millioner tonn per aringr

Mineraldrift i Finland sysselsetter ca 2 500 pershysoner Om lag 400 av disse er tilknyttet leting etter mineraler mens de resterende er tilknyttet gruveshydrift Raringvareproduksjonen inkludert sand grus og steinraringstoffer saring vel som torv sysselsetter ca 4 700 personer


4 Minerallovgivningen

41 Historisk oversikt

Norsk bergverkslovgivning bygger paring et system med prioritert rett til leting undersoslashkelse og utvinshyning av mineralske forekomster Den foslashrste bergshyverksordning i Norge ble gitt av Christian III i 1539 Loven bygget paring det gamle tyske prinsippet om at Kongen hadde eiendomsretten over metaller og malmer selv om de ligger paring annen manns grunn det saringkalte bergregalet I forlengelsen av bergregalet ble det innfoslashrt et prinsipp om bergfrishyhet med fri leterett etter metaller og malmer ogsaring paring annen manns grunn samt at foslashrste finner gjenshynom et mutingssystem fikk foslashrsteretten til aring undershysoslashke omraringdet naeligrmere og til aring utvinne de metaller og malmer han fant

Gjennom en ny berganordning fra 1644 ble mutingssystemet bekreftet likevel slik at bergshyverksdrift var betinget av at Kongen meddelte prishyvilegium eller konsesjon

Den foslashrste fullstendige loven om drift av bergshyverk kom med Berganordningen av 1812 Berganshyordningen tillot leting etter (skjerping) rett til undersoslashkelse av (muting) og enerett til drift paring (utmaringl) alle metaller og stensalt Det ble fastslaringtt at myr- og sjoslashmalm og alle fossiler dvs forsteininger som det ikke kunne utvinnes metaller fra tilkom grunneieren Hvis forekomstene stod ubenyttet kunne de imidlertid anmeldes til bergmesteren Dersom grunneier ikke var villig til aring iverksette drift innen ett aringr og en dag kunne forekomsten mutes av finneren mot at grunneieren fikk rimelig erstatning Det kom imidlertid krav om aring endre Berganordningen og 14 juli 1842 vedtok Stortinshyget lov angaaende bergvaeligrksdriften Ved denne loven ble allmennhetens sekundaeligre rett til ikkeshymutbare mineraler opphevet Bergverksloven av 1842 bygget ogsaring paring prinsippet om bergfrihet Den tillot alle og enhver uansett nasjonalitet aring skjerpe paring annen manns grunn etter laquoMetaller og Ertserraquo Til tross for ordlyden var den tradisjonelle oppfatshyning at mutbare mineraler kun omfattet mineraler med egenvekt fem eller hoslashyere Loven hadde som Berganordningen et tretrinns rettighetssystem med skjerping muting og utmaringl

I 1914 ble det som foslashlge av monopoliseringstenshydenser i bransjen innfoslashrt konsesjonsplikt for erverv av kalkstensforekomster jf lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkshystensloven) Det var meningen at loven skulle vaeligre midlertidig inntil revisjonen av de alminnelige konshysesjonslovene var fullfoslashrt Revisjonen ble fullfoslashrt i 1917 men kalkstensloven gjelder fremdeles

Ved lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall bergverk og annen fast eiendom mv (industrikonsesjonsloven) ble det bestemt at utenshylandske borgere og selskaper maringtte ha konsesjon for aring faring rett til skjerping anmeldelse og mutinger eller paring annen maringte erverve eiendoms- eller bruksshyrett til mutbare forekomster eller gruver Det ble ogsaring bestemt at ingen utenom staten eller kommushynene kunne igangsette regelmessig bergverksdrift uten konsesjon

Norge er i medhold av Svalbardtraktaten av 1920 artikkel 8 forpliktet til aring gi en bergverksordshyning for Svalbard Ved kongelig resolusjon 7 august 1925 ble Bergverksordningen for Svalbard vedtatt Gjennom denne ordningen er Svalbard underlagt et eget regelverk for undersoslashkelse erverv og drift av mineralske forekomster

I 1949 ble det gitt en egen lov med krav om konshysesjon for erverv av kvartsforekomster jf lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven) Bakgrunnen for loven var behovet for aring motvirke monopolisering innen bransjen I 1952 kom det en egen ekspropriasjonslov for ikkeshymutbare mineraler jf lov 21 mars 1952 nr 1 om avstaringing av grunn mv til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavstaringingsloven)

Ved kongelig resolusjon 31 mai 1963 fastslo Norge krav paring jurisdiksjon over naturforekomster i havbunnen og undergrunnen utenfor kysten (kontinentalsokkelen) Denne utvidelsen av norsk jurisdiksjon ble samme aringr fulgt opp med en ny lov om utforskning og utnyttelse av undersjoslashiske foreshykomster jf lov 21 juni 1963 nr 12 om vitenskapelig utforskning og undersoslashkelse etter og utnyttelse av andre undersjoslashiske naturforekomster enn petroleshyumsforekomster (kontinentalsokkelloven) Loven ble i foslashrste omgang spesielt brukt til aring regulere petroleumsvirksomheten men denne virksomheshy


ten ble senere skilt ut og reguleres naring av lov 29 november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet Samtidig ble kontinentalsokkelloven endret slik at loven kun regulerer de andre undersjoslashiske mineshyralforekomstene Retten til undersjoslashiske mineralfoshyrekomster tilligger staten

Den siste store endring av minerallovgivningen kom med lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk (bergverksloven) Denne loven erstattet bergshyverksloven av 1842 og har hovedsakelig staringtt uenshydret siden vedtakelsen Loven innebar flere vesentshylige endringer i forhold til 1842-loven Blant annet ble ordningen med skjerpeseddel (letetillatelse) fjernet grunneier ble tillagt en rett til aring forlange sikkerhetsstillelse og det ble foretatt betydelige endringer i systemet med muting og utmaringl

Industrikonsesjonsloven ble endret i 1990 Stashytens rett til aring overta malmbergverk senest 50 aringr etter at driftskonsesjon var tildelt (hjemfallsretten) ble da opphevet Foslashr lovendringen skulle hjemfallsshyretten vaeligre et obligatorisk vilkaringr ved driftskonseshysjoner Hjemfallsvilkaringret i gamle konsesjoner vil fortsatt gjelde siden lovendringen ikke har innvirkshyning paring disse men det er gitt hjemmel til aring oppheve vilkaringret dersom konsesjonaeligren soslashker om det Ved lovendringen i 1990 ble det samtidig bestemt at bergverkskonsesjoner i fremtiden som hovedregel skulle gis uten tidsbegrensning

42 Gjeldende lovgivning for mutbare mineraler

421 Innledning

Et hovedskille i minerallovgivningen garingr mellom mutbare og ikke-mutbare mineraler Regler om de mutbare mineralene er samlet i bergverksloven og i industrikonsesjonsloven

Mutbare mineraler tilhoslashrer staten som foslashlge av bergregalet Se kapittel 41 Mutbare mineraler er i bergverksloven sect 1 definert som metaller med egenvekt hoslashyere enn fem og malmer av slike metaller metallene titan og arsen og malmer av disse og magnetkis og svovelkis I loven er det gjort unntak fra mutbarheten for myr- og sjoslashmalm og alluvialt gull Alluvialt gull er gull som opptrer i loslashs sand og grus avsatt i en elv (foslashrt til stedet med vann)

422 Bergfrihetsprinsippet

Prinsippet om bergfrihet er nedfelt i bergverksshyloven sect 2 foslashrste ledd Utgangspunktet er at enhver skal kunne skjerpe mute og faring utmaringl paring forekomshyster av mutbare mineraler paring egen eller andres

grunn Utenlandske statsborgere og selskaper som ikke har tilknytning til EOslashS maring imidlertid soslashke om konsesjon

423 Skjerping

Skjerping er aring lete etter mineraler og reguleres i bergverksloven kapittel 2

Skjerping kan i utgangspunktet skje overalt med unntak for enkelte type omraringder jf bergshyverksloven sect 3 Skjerping kan ogsaring skje i de unnshytatte omraringdene dersom grunneier og bruker samshytykker Begrensninger i skjerpeadgangen kan foslashlge av bestemmelser i eller i medhold av annet regelverk

Etter bergverksloven sect 4 har skjerperen rett til aring gjoslashre de inngrep i grunnen som er noslashdvendige for aring soslashke etter mutbare mineraler Skjerperen kan foreta inngrep men har ikke rett til aring gjoslashre inngrep i grunnen som medfoslashrer skade av vesentlig betydshyning uten samtykke fra grunneier og bruker

Skjerper skal saring vidt mulig underrette eier eller bruker om arbeider som kan medfoslashre skade for grunneier eller bruker jf sect 5 Hvis eier eller brushyker krever det plikter skjerper aring stille sikkerhet for den skade som kan oppstaring Skjerperen maring uten hensyn til skyld erstatte skade som skjerpingen medfoslashrer og skal soslashrge for aring holde skjerpet forshysvarlig inngjerdet dersom det medfoslashrer fare for mennesker eller husdyr jf sectsect 6 og 7

424 Muting

Den som vil sikre seg rett til aring undersoslashke foreshykomst av mutbart mineral og rett fremfor andre til aring utvinne mineralet maring begjaeligre muting jf bergshyverksloven sect 8 Lovens utgangspunkt er at den som oppfyller naeligrmere fastsatte vilkaringr i loven har krav paring aring faring mutingsbrev

Mutingsbrev gir muteren rett til aring foreta de undersoslashkelser i mutingsomraringdet som er noslashdvenshydige for aring faring klarlagt om det finnes en drivverdig forekomst jf bergeverksloven sect 17 Retten til aring undersoslashke omfatter ogsaring rett til proslashvedrift jf bergshyverksloven sect 17 og industrikonsesjonsloven sect 18 Uten tillatelse fra grunneier og bruker har muteshyren ikke rett til aring gjoslashre andre inngrep i grunnen enn det han etter sect 4 kan gjoslashre som skjerper Muter plikter paring lik linje med skjerper aring underrette eier eller bruker om arbeider som kan medfoslashre skade og aring stille sikkerhet for skade som kan oppstaring Muter maring ogsaring uten hensyn til skyld erstatte skade som undersoslashkelsen medfoslashrer Det kan ikke foretas undersoslashkelsesarbeider paring de steder det ikke er tilshylatt aring skjerpe I bergverksloven sect 19 a fastslarings det at


muteren har plikt til aring sikre gruvearingpninger og andre aringpninger i grunnen og tipper (deponerte overskuddsmasser)

Den foslashrst registrerte muter har best alder i felt (prioritet) jf bergverksloven sect 16 Mutere med daringrligere alder i felt maring ha samtykke fra mutere med bedre alder i felt for aring foreta undersoslashkelser i mutingsomraringdet Muting faller bort dersom det ikke soslashkes om utmaringl innen syv aringr fra den dag mutingsbrevet ble utferdiget jf sect 20 Det kan soslashkes om forlengelse av fristen

425 Utmaringl

En muter kan etter aring ha foretatt undersoslashkelser i mutingsomraringdet kreve utmaringl Utmaringl er en enerett til aring starte drift i utmaringlsomraringdet jf bergverksloven sect 24 og er et vilkaringr for aring kunne soslashke om driftskonshysesjon jf sect 36 Kun muter med best alder i felt kan kreve utmaringl For aring faring utmaringl maring muteren sannsynshyliggjoslashre overfor Bergvesenet at den undersoslashkte forekomsten kan antas aring vaeligre eller aring bli drivverdig innen rimelig tid Dersom vilkaringrene for utmaringl foreshyligger skal utmaringl gis jf sect 33

Utmaringlshavers enerett til utvinning innebaeligrer ikke rett til aring iverksette gruvedrift foslashr det er gitt konsesjon etter industrikonsesjonsloven kapittel II og eventuelle noslashdvendige tillatelser etter andre lover Utmaringlshaver har rett til aring bryte ut og nyttigshygjoslashre seg alle mutbare mineraler i utmaringlsomraringdet jf bergverksloven sect 38 Det samme gjelder ikkeshymutbare mineraler som er noslashdvendig aring bryte ut for aring komme til de mutbare mineralene

I omraringder unntatt fra skjerping og undersoslashshykelse kan det normalt ikke startes drift men Bergshyvesenet kan med visse unntak bestemme at det er anledning til underjordsdrift under disse stedene

Utmaringlshaver har plikt til aring sikre varig aringpninger i grunnen og lignende som kan medfoslashre fare for mennesker eller husdyr jf sect 39 a Bergvesenet kan paringlegge at det i forkant stilles sikkerhet for at aringpninger i grunnen blir forsvarlig sikret naringr virkshysomheten innstilles eller nedlegges jf sect 51 tredje ledd Utmaringlshaver skal erstatte skade og ulempe som undersoslashkelsesarbeider eller drift medfoslashrer Utmaringlshaver maring sette i gang proslashvedrift eller soslashke konsesjon for regelmessig drift innen ti aringr regnet fra utmaringlsbrevets dato jf industrikonsesjonsloven sect 12 Utmaringlshaver kan imidlertid soslashke om forlenshygelse av tiaringrsfristen

426 Saeligrregler om skjerping muting og utmaringl i Finnmark

For aring sikre samisk innflytelse i mineralsaker i Finn-mark ble nye regler tatt inn i bergverksloven samshy

tidig med lov 17 juni 2005 nr 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) For naeligrmere omtale vises det til Otprp nr 53 (2002-2003) side 141-142

Bergverksloven sect 7 a gir saeligrregler om skjershyping i Finnmark Bestemmelsen fastsetter at skjershyperen skal varsle Sametinget grunneieren og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reinshydriften skriftlig senest en uke foslashr skjerpingen begynner Grunneieren vil i de fleste tilfeller vaeligre Finnmarkseiendommen men bestemmelsen komshymer ogsaring til anvendelse ved skjerping paring annen prishyvat grunn i Finnmark Dersom skjerperen tar sikte paring inngrep i grunnen skal ogsaring stedet for inngreshypet angis i det skriftlige varslet Bestemmelsen gir ikke de organene som skal varsles rett til aring nekte at skjerpingen utfoslashres

Bergverksloven sectsect 22 a og 39 b gir saeligrregler om muting og utmaringl i Finnmark Soslashknader om muting og utmaringl i Finnmark kan avslarings dersom allshymenne hensyn taler imot at soslashknaden innvilges Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til samisk kultur reindrift utmarksbruk naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv Innvilges soslashknashyden kan det stilles vilkaringr for aring ivareta hensyn som nevnt

Ved behandlingen av soslashknaden skal Bergveseshynet gi grunneieren Sametinget fylkesmannen fylshykeskommunen og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til aring uttale seg

I utgangspunktet er det Bergvesenet som behandler og avgjoslashr soslashknader om muting og utmaringl Bergverksloven sectsect 22 a og 39 b fastsetter imidlertid at dersom Sametinget eller Finnshymarkseiendommen garingr imot at soslashknader om muting eller utmaringl i Finnmark innvilges saring skal soslashknaden avgjoslashres av departementet Det er klageshyrett til Kongen i statsraringd

Det er ogsaring bestemt at Kongen kan gi regler om hoslashyere avgift til grunneier for gruvedrift paring Finnmarkseiendommens grunn enn det som gjelshyder for andre grunneiere

427 Muters og utmaringlshavers ekspropriashysjon av grunn og rettigheter

Muter eller utmaringlshaver kan foreta faring inngrep i grunnen uten samtykke fra grunneier eller bruker For at muter og utmaringlshaver likevel skal faring gjenshynomfoslashrt de noslashdvendige undersoslashkelsesarbeider eventuelt proslashvedrift og drift har bergverksloven kapittel 5 ekspropriasjonsbestemmelser Reglene i bergverksloven suppleres av de alminnelige regler i lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast


eiendom (oreigningsloven) saring langt de passer jf oreigningsloven sect 30 nr 17

Muter eller utmaringlshaver kan kreve ekspropriashysjon av grunn og rettigheter for aring kunne foreta henshyholdsvis undersoslashkelsesarbeider og gruvedrift jf bergverksloven sect 40 foslashrste ledd For steder som er unntatt fra skjerping kan det bare kreves eksproshypriert rett til noslashdvendig adkomstvei Om eksproshypriasjon skal finne sted og eventuelt i hvilket omfang avgjoslashres ved skjoslashnn etter lov 1 juni 1917 nr 1 om skjoslashnn og ekspropriasjonssaker (skjoslashnnsshyprosessloven) jf bergverksloven sect 40 fjerde ledd

I bergverksloven sect 41 er det egne ekspropriashysjonsregler for utmaringlshaver Kongen kan gi tillashytelse til aring ekspropriere grunn og rettigheter i en annens utmaringl og eldre muters mutingsomraringde Det kan stilles vilkaringr for aring sikre mest mulig rasjoshynell drift og grunneiers naboers og allmennhetens interesser

Utgangspunktet er at ekspropriasjon av grunn og rettigheter ikke boslashr skje i stoslashrre omfang enn det som er noslashdvendig Den som maring avstaring grunn har krav paring erstatning etter lov 6 april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom (eksproprishyasjonserstatningsloven)

Erverv av grunn etter ekspropriasjon eller ved frivillig avtale kan utloslashse konsesjonsplikt etter lov 28 november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv

428 Driftskonsesjon

Det kan ikke settes i gang regelmessig bergverksshydrift paring mutbare mineraler uten driftskonsesjon jf industrikonsesjonsloven sect 11 andre ledd Konseshysjonssoslashknaden skal sendes til Naeligrings- og hanshydelsdepartementet som sender soslashknader paring bred hoslashring som del av saksbehandlingen

Soslashker har ikke krav paring aring faring konsesjon slik tilfelshylet er for muting og utmaringl Avgjoslashrelsen tas av departementet etter fritt skjoslashnn og gis normalt saring sant allmenne hensyn ikke taler imot Det stilles normalt konsesjonsvilkaringr om driftsstart og -stopp bergmessig drift landskapspleie eventuelt tilsaringing og beplantning ved opphoslashr av driften og forsvarlig sikring av dagbrudd og aringpninger i grunnen Etter soslashknad er det mulig aring faring endret fastsatte konseshysjonsvilkaringr jf industrikonsesjonsloven sect 27

Konsesjonaeligren kan ilegges tvangsmulkt dershysom vedkommende overtrer konsesjonsvilkaringr Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom vilkaringr av vesentlig betydning er overtraringdt eller det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om for-

hold av vesentlig betydning Ved en tilbaketrekshyking kan Naeligrings- og handelsdepartementet bestemme at bergrettighetene skal selges innen en bestemt frist

429 Erverv av eksisterende rettigheter og andeler

Hvis en allerede eksisterende bergrettighet overshydras kreves det som hovedregel konsesjon jf industrikonsesjonsloven sect 11 foslashrste ledd saringkalt avledet erverv Kravet om konsesjon gjelder for erverv av eiendomsrett eller bruksrett til forekomshyster av mutbart mineral som andre har mutet eller faringtt utmaringl paring i henhold til bergverksloven Det er gjort unntak fra konsesjonsplikten for staten norshyske kommuner og fylkeskommuner Dersom man ikke faringr konsesjon vil overdragelsen enten maringtte omgjoslashres eller bergrettighetene videreselges

En annen maringte aring overta bergrettigheter paring er aring erverve andeler i et selskap som eier bergrettigheshyter eller erverve selskapets aktiva For aring hindre omgaringelser av bestemmelsene i industrikonsesjonsshyloven kapittel II foslashlger det av industrikonsesjonsloshyven kapittel V at erverv av eierandeler i selskaper som har bergrettigheter er konsesjonspliktig Etter industrikonsesjonsloven sect 36 foslashrste ledd kreshyves det konsesjon ved erverv av aksjer eller parter som representerer mer enn 20 prosent av samtlige aksjer parter eller stemmer i bergverksselskapet Likeledes kreves det konsesjon ved erverv av mer enn 20 prosent av aksjene eller partene i et holshydingselskap som eier mer enn 20 prosent av samtshylige aksjer parter eller stemmer i bergverksselskashypet jf industrikonsesjonsloven sect 36 andre ledd

4210 Tilsyn med undersoslashkelsesarbeider og gruvedrift

Bergvesenet foslashrer tilsyn med undersoslashkelser og gruvedrift jf bergverksloven kapittel 8 Bergveseshynet skal paringse at undersoslashkelsesarbeider og gruveshydrift foregaringr paring en bergmessig og forsvarlig maringte jf sect 51 Videre skal det kontrolleres at driften foreshygaringr i samsvar med konsesjonsvilkaringrene og eventushyelle ekspropriasjonsvilkaringr

Muter utmaringlshaver og konsesjonaeligr er paringlagt aring gi det offentlige opplysninger naringr det startes utfoslashshyres eller avsluttes undersoslashkelsesarbeid eller grushyvedrift Unnlatelse av aring sende inn underretning planer kart eller rapporter er straffbart jf bergshyverksloven sect 64 foslashrste ledd nr 3


43 Gjeldende lovgivning for ikkeshymutbare mineraler

431 Innledning

Mineraler som ikke er mutbare avgrenses negativt av definisjonen i bergverksloven sect 1 se kapittel 421 I praksis kan de ikke-mutbare mineralene grovt sett deles inn i industrimineraler naturstein og pukk grus sand og leire Alluvialt gull og myrshyog sjoslashmalm regnes ikke som mutbare mineraler og faller derfor ogsaring inn under gruppen ikke-mutbare mineraler

432 Eiendomsretten og avtaler

De ikke-mutbare mineralene tilhoslashrer etter alminshynelig tingsrett grunneieren Undersoslashkelse etter og drift paring slike mineraler maring saringledes enten gjoslashres av grunneier selv eller av andre etter avtale med grunneier

Det foreligger i praksis en rekke avtaler melshylom grunneiere og interessenter naringr det gjelder ikke-mutbare mineraler Avtalene garingr gjerne ut paring at undersoslashker innenfor en viss periode skal ha foslashrshysterett til aring foreta de noslashdvendige undersoslashkelsesarshybeider paring en eventuell forekomst og foslashrsterett til aring starte drift dersom forekomsten er drivverdig Grunneiers vederlag for mineralene vil som oftest gis som en sum pr utbrutt enhet av det ikke-mutshybare mineralet saringkalt tonnoslashre

433 Ekspropriasjon

4331 Innledning

Dersom det ikke er mulig aring faring til en frivillig avtale med grunneier om undersoslashkelse og drift paring en ikke-mutbar forekomst maring forekomsten eventuelt erverves gjennom ekspropriasjon Regelverk som kan vaeligre aktuelt ved slik ekspropriasjon er mineshyralavstaringingsloven plan- og bygningsloven og oreigningsloven Lovgivningen aringpner for at det i det enkelte tilfelle kan vaeligre mulighet for aring velge mellom flere ekspropriasjonshjemler til det aktushyelle ekspropriasjonstiltaket

4332 Mineralavstaringingsloven

Mineralavstaringingsloven sect 14 angir hvilke mineraler som omfattes av loven Tillatelse til ekspropriasjon kan gis for mineralsk forekomst eller rett til aring utvinne slik forekomst grunn og rettigheter som trengs for driften Dette gjelder baringde utvinning og en eventuell foredling paring stedet og rett til aring foreta undersoslashkelser Avstaringelse skal normalt bare skje til bruk jf mineralavstaringingsloven sect 1 andre ledd

Soslashknad om ekspropriasjon sendes til Naeligringsshyog handelsdepartementet Loven gir ikke eksproshyprianten et krav paring ekspropriasjon Avgjoslashrelsen tas av departementet etter fritt skjoslashnn Foslashr departeshymentet fatter sin avgjoslashrelse skal saken paring hoslashring For oslashvrig gjelder saksbehandlingsreglene i oreigshyningsloven saring langt de passer jf oreigningsloven sect 30 nr 8 Det kan fastsettes vilkaringr ved tillatelse til ekspropriasjon Naringr driften nedlegges faller rettigshyhetene tilbake til grunneier Avstaringtt eiendomsrett faller imidlertid ikke tilbake til grunneier jf mineshyralavstaringingsloven sect 6 tredje ledd

Stoslashrrelsen paring erstatningen avgjoslashres etter saeligrshyregler i mineralavstaringingsloven supplert med ekspropriasjonserstatningsloven Erstatning for ekspropriasjon av bruksrett skal som hovedregel settes til en aringrlig avgift og erstatning for eksproprishyasjon for uttak av mineraler skal som hovedregel utmaringles som tonnoslashre jf mineralavstaringingsloven sect 8

4333 Plan- og bygningsloven

I plan- og bygningsloven sect 35 gis planmyndigheten adgang til aring ekspropriere til gjennomfoslashring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan I de tilfeller der omraringdet er regulert til mineraluttakindustri kan bestemmelsen benyttes til ekspropriasjon av ikke-mutbar forekomst Bestemmelsene om ekspropriasjon i gjeldende plan- og bygningslov er viderefoslashrt i ny plan- og bygningslov med noen minshydre presiseringer se Otprp nr 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (planshyog bygningsloven) (byggesaksdelen) kapittel 5171 og forslag til ny sect 16-2

4334 Oreigningsloven

Oreigningsloven sect 2 nr 32 gir hjemmel for eksproshypriasjon til industritiltak Uttak av mineraler kan i visse tilfeller falle inn under alternativet industritilshytak Avgjoslashrende blir om bearbeiding av mineralene etter uttak er av en slik karakter at det er naturlig aring anse det som industri og ikke raringstoffutvinning Pukkverk kan falle inn under industritiltak Mynshydigheten til aring fatte vedtak eller samtykke i eksproshypriasjon er delegert til Naeligrings- og handelsdeparshytementet

434 Konsesjon paring erverv av forekomster

4341 Erverv av kalkstensforekomster

Erverv av eiendomsrett eller bruksrett til kalkshystensforekomst krever konsesjon naringr det kan utvinnes minst 100 000 tonn kalksten av forekomshyster erververen eier eller bruker innen samme kommune jf kalkstensloven sect 1 Det er videre et


vilkaringr for konsesjonsplikt at ervervet av forekomshysten foretas i den hensikt aring utnytte forekomsten eller aring hindre utnyttelse av den Som kalksten etter loven regnes i tillegg til ren kalksten ogsaring marmor dolomittholdig kalksten og dolomitt Staten norshyske kommuner og fylkeskommuner er unntatt fra konsesjonsplikten

Konsesjon kan gis naringr ikke allmenne hensyn taler imot og det kan fastsettes vilkaringr for drift av forekomsten Det settes gjerne vilkaringr om ansvarshylige for driften utdanningskrav krav om sikring opprydding og forhold til miljoslashet og at driften er underlagt Bergvesenets tilsyn Myndigheten til aring innvilge konsesjon etter kalkstensloven er deleshygert til Bergvesenet jf Naeligrings- og energideparshytementets avgjoslashrelse av 13 mai 1993

Industrikonsesjonsloven kapittel V faringr tilsvashyrende anvendelse paring erverv av eierandeler i eller overtakelse av selskaper med rettigheter til kalkshystensforekomster jf kalkstensloven sect 5 Dette innebaeligrer at ogsaring slike erverv er konsesjonsplikshytige Se naeligrmere om erverv av eierandeler etter industrikonsesjonsloven i kapittel 429

4342 Erverv av kvartsforekomster

Erverv av kvartsforekomster er underlagt konseshysjonsplikt paring samme maringte som for kalksten jf kvartsloven Kvartsloven er bygd opp paring samme maringte som kalkstensloven og bestemmelsene er i all hovedsak like

Som kvarts etter loven anses kvartskrystaller krystallkvarts og kvartsitt jf sect 1 tredje ledd I kvartsloven er det ingen minstegrense for foreshykomstens stoslashrrelse slik som i kalkstensloven Enhver forekomst uansett stoslashrrelse omfattes der-for av loven Det vises for oslashvrig til fremstillingen av reglene i kalkstensloven

4343 Erverv av andre ikke-mutbare forekomster

Ikke-mutbare mineraler som ikke omfattes av kalkshystensloven og kvartsloven dvs andre ikke-mutshybare mineraler og kalkstensforekomster under 100 000 tonn er ikke regulert i spesiallover Erverv av forekomster av slike mineraler kan imidlertid omfattes av lov 28 november 2003 nr 98 om konseshysjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv som regulerer erverv av rettigheter i fast eienshydom Loven omfatter ikke erverv som er konseshysjonspliktige etter industrikonsesjonsloven kap II om bergverk kalkstensloven eller kvartsloven jf konsesjonsloven sect 2 andre ledd

Konsesjonsloven regulerer i utgangspunktet erverv av fast eiendom Likestilt med erverv av fast eiendom er stiftelse og overdragelse av leieretter

og lignende bruksrettigheter i fast eiendom og andre rettigheter over fast eiendom som innebaeligshyrer at eierens adgang til aring raringde over eiendommen eller til aring faring det oslashkonomiske utbyttet av den blir vesentlig innskrenket Konsesjonsplikten gjelder for kontrakter med rettigheter ut over 10 aringr se sect 3 Bestemmelsen i den tidligere konsesjonsloven av 1974 om konsesjonsplikt ved erverv av aksjer i selshyskap med konsesjonspliktige rettigheter i fast eienshydom er opphevet I sect 4 er det enkelte unntak fra konsesjonsplikten paring grunn av eiendommens karakter Bestemmelsen i sect 4 nr 3 om ubebygde arealer regulert til annet enn landbruksformaringl kan medfoslashre unntak fra konsesjonsplikten dersom det ikke er bygninger paring eiendommen som overfoslashres og omraringdet er regulert til mineraldrift

I konsesjonssaker vil Bergvesenet avgi uttashylelse og komme med forslag til vilkaringr foslashr konseshysjonsvedtaket treffes Etter sect 11 kan det i hvert enkelt tilfelle stilles vilkaringr som anses noslashdvendige for aring fremme lovens formaringl Naringr eiendommen skal utnyttes til drift av mineralske forekomster er det vanlig aring sette vilkaringr for drift og sikring Vilkaringrene vil langt paring vei tilsvare de vilkaringr som settes i konseshysjoner gitt etter industrikonsesjonsloven og kalkshyog kvartslovene Ved overtredelse av vilkaringr kan det fastsettes tvangsmulkt Foreligger det overtreshydelse av vilkaringr av vesentlig betydning eller dersom konsesjonen er gitt paring grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning kan konsesjonen trekkes tilbake jf konsesjonsloven sect 16

44 Mineralforekomster paring kontinentalsokkelen

Ved kglres 31 mai 1963 har Norge fastslaringtt krav paring jurisdiksjon over naturforekomster i havbunnen og undergrunnen utenfor kysten I lov 21 juni 1963 nr 12 (kontinentalsokkelloven) er det gitt bestemshymelser om utforskning og undersoslashkelse og utnytshytelse av andre undersjoslashiske naturforekomster enn petroleumsforekomster Dette er forekomster av tang og tare skjellsandforekomster og forekomshyster av mineraler Loven omfatter saringvel mutbare som ikke-mutbare forekomster Departementet har gitt tillatelse til undersoslashkelse og utnyttelse av undersjoslashiske dolomitt- og kalkstensforekomster Myndigheten til aring gi tillatelse til opptak av skjellshysand er delegert til fylkeskommunen Retten til de undersjoslashiske mineralforekomstene tilligger staten jf sect 2 Loven gjelder for indre norsk farvann norsk sjoslashterritorium og kontinentalsokkelen saring langt den kan vaeligre en naturlig forlengelse av norsk landtershy


ritorium jf sect 1 Mot land avgrenses virkeomraringdet mot den delen av sjoslashen som er undergitt privat eiendomsrett

Kontinentalsokkelloven er meget kortfattet og gir vide fullmakter til Kongen Forvaltningen kan gi regler om utforsking undersoslashkelse og utvinning av undersjoslashiske forekomster jf kontinentalsokkelshyloven sect 3 Etter sect 2 andre ledd kan norske eller utenlandske personer stiftelser selskaper og samshymenslutninger gis adgang til aring undersoslashke eller utnytte naturforekomstene Det kan settes bestemte vilkaringr for slike tillatelser Myndigheten etter sect 2 andre ledd er delegert til Naeligrings- og hanshydelsdepartementet for andre forekomster enn marine levende ressurser jf kglres 16 desember 2005

Kongen har delegert myndighet til Naeligringsshyog handelsdepartementet som igjen i rundskriv av 1 april 2003 har delegert til fylkeskommunen aring gi tillatelse til undersoslashkelse og utnytting av skjellshysand sand og grus

45 Annen lovgivning


4511 Innledning

Plan- og bygningsloven av 14 juni 1985 nr 77 er den generelle lov om arealplanlegging Lovens regler kan i grove trekk deles opp i regler om areshyalplanlegging konsekvensutredninger og byggeshysaksbehandling Ved oppstart av mineralvirksomshyhet og enkelte andre tiltak av betydning etter for-slag til ny minerallov vil bestemmelsene i plan- og bygningsloven vaeligre viktige

Loven er under revisjon Det er vedtatt en ny plandel som ennaring ikke er traringdt i kraft se lov 27 juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandshyling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Forslag til nye byggesaksregler er oversendt Stortinget jf Otprp nr 45 (2007-2008)

Omtalen av plansystemet og konsekvensutredshyninger i punkt 4511 og 4512 nedenfor baserer seg paring planreglene i plan- og bygningsloven 2008 Omtalen av byggesaksreglene i punkt 4513 baseshyrer seg paring gjeldende plan- og bygningslov 1985

4512 Plansystemet

Plan- og bygningsloven er et sentralt redskap for aring samordne offentlige interesser paring regionalt og kommunalt nivaring og gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging Gjenshynom planlegging og krav til det enkelte soslashknadsshypliktige tiltak legges det til rette for at arealbruk og

byggetiltak skal bli til stoslashrst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Plansystemet omfatter plan-legging paring nasjonalt nivaring planlegging paring regionalt nivaring og kommuneplanlegging

Planleggingsmyndighet paring nasjonalt nivaring er lagt til Kongen og Miljoslashverndepartementet Bestemmelsene om statlige planretningslinjer og planvedtak skal ha til formaringl aring ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen For aring fremme en baeligrekraftig utvikling skal det hvert fjerde aringr utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegshyging jf plan- og bygningsloven 2008 sect 6-1 Videre kan Kongen gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk omraringde jf planshyog bygningsloven 2008 sect 6-2 Slike retningslinjer skal legges til grunn for statlig regional og komshymunal planlegging etter plan- og bygningsloven Disse er pliktige til aring foslashlge de instrukser som planshyretningslinjene maringtte inneholde Derimot er retshyningslinjene ikke bindende for arealbruken i for-hold til private De statlige retningslinjene skal ogsaring legges til grunn for enkeltvedtak som statlige regionale og kommunale organer treffer etter planshyog bygningsloven eller annen lovgivning Under saeligrlige omstendigheter kan staten selv vedta statshylige reguleringsplaner som er juridisk bindende jf plan- og bygningsloven 2008 sect 6-4

Fylkestinget er regional planleggingsmyndigshyhet Regional planlegging har til formaringl aring stimulere den fysiske miljoslashmessige helsemessige oslashkonoshymiske sosiale og kulturelle utviklingen i et omraringde Viktige oppgaver knyttet blant annet til samferdsel bolig- og naeligringsutbygging og viktige miljoslashvernoppgaver lar seg ofte ikke loslashse paring en god maringte innenfor rammen av den enkelte kommune Dette skal ivaretas gjennom bestemmelsene for utarbeidelse vedtak og virkning av regionale plashyner og interkommunalt samarbeid Regional planshyleggingsmyndighet skal utarbeide regional planshystrategi i samarbeid med kommuner statlige orgashyner organisasjoner og institusjoner som beroslashres av planarbeidet jf sect 7-1 Regional planstrategi skal blant annet inneholde beskrivelse av viktige regioshynale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langshysiktige utviklingsmuligheter ta stilling til hvilke sposlashrsmaringl som skal tas opp gjennom videre regional planlegging angi hvordan prioriterte planoppgashyver skal foslashlges opp og beskrive opplegget for medshyvirkning i planarbeidet

Regional planleggingsmyndighet skal utarshybeide regionale planer for de sposlashrsmaringl som er fastshysatt i den regionale planleggingsstrategien Regioshynale planer kan gjelde for en hel region delomraringshyder eller tema og de skal ha et handlingsprogram


om gjennomfoslashringen Dette kan vaeligre aktuelt for mineralutvinning og for forvaltningen av mineralshyske loslashsmasser i fylket eller bestemte omraringder Regionale planer er ikke rettslig bindende men legger foslashringer for lokal planlegging jf plan- og bygningsloven 2008 sect 8-2 Regionale planer kan paringlegges av regjeringen Regionale planbestemshymelser fastsettes av regional planmyndighet de skal gjelde for inntil 10 aringr - med mulighet for forlenshygelse jf sect 8-5

Plan- og bygningsloven 2008 kapittel 9 gir regler om interkommunalt plansamarbeid De omfatter bestemmelser om organisering av planarshybeidet planinnhold og planprosess og om hvorshydan uenighet mellom partene kan loslashses Kommushyner boslashr samarbeide og samordne planleggingen over kommunegrenser Vedtak av interkommunale planer maring gjoslashres i de respektive kommunestyrene og kan ikke delegeres til annet organ Interkomshymunalt plansamarbeid er en maringte aring gjennomfoslashre omforente regionale strategier paring som et alternashytiv til en regional plan Bestemmelsene kan ogsaring brukes ved plansamarbeid mellom regioner og kommuner

Kommunen utfoslashrer den loslashpende kommuneshyplanleggingen Kommunal planlegging omfatter kommunal planstrategi kommuneplan og reguleshyringsplaner

Kommunal planstrategi (kapittel 10 i loven) har til formaringl aring vurdere de viktigste planutfordringene kommunen staringr overfor ved utvikling av kommushynesamfunnet og langsiktig arealbruk og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres Planshystrategien skal bidra til aring maringlrette kommunens planarbeid og gjoslashre at det ikke blir mer omfattende enn noslashdvendig

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel jf sect 11-1 foslashrste ledd Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utforshydringer maringl og strategier for kommunesamfunnet som helhet Samfunnsdelen skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen jf sect 11-3 foslashrste ledd

I kommuneplanens arealdel kan arealer legges ut til seks ulike arealbrukskategorier og et av dem er omraringde for raringstoffutvinning jf plan- og bygshyningsloven 2008 sect 11-7 Slik kan kommuneplanens arealdel nyttes for aring fastlegge og sikre omraringder for fremtidig mineraluttak Arealdelen av kommuneshyplaner er juridisk bindende for alle nye tiltak jf plan- og bygningsloven 2008 sect 11-6 Ikke alle omraringshyder i en kommune omfattes noslashdvendigvis av arealshydelen men de omraringder som er disponert til

bestemte formaringl kan ikke nyttes til annet med minshydre det gis dispensasjon etter plan- og bygningsloshyven 2008 kapittel 19 Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak den bestemmelsen det disshypenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt I tillegg maring det foretas en interesseavveining der fordeshylene ved tiltaket maring vurderes opp mot ulempene jf sect 19-2 foslashrste ledd Det er lagt til grunn i forarbeishydene at det maring foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon jf Otprp nr 32 (2007shy2008) side 242

Mineralutvinning i omraringder som er disponert til andre formaringl enn raringstoffutvinning vil saringledes vaeligre i strid med kommuneplanen og det maring i saring tilfelle planendring til for aring faring omraringdet lovlig regushylert til mineralvirksomhet Dersom et uttaksomshyraringde faller utenfor omraringder som er disponert i kommuneplansammenheng vil det vanligvis bli krevet utarbeidet en reguleringsplan

Kommunen utarbeider ogsaring mer detaljerte reguleringsplaner jf plan- og bygningsloven 2008 kapittel 12 Reguleringsplaner kan utarbeides som laquoomraringdereguleringraquo jf sect 12-2 eller detaljreguleshyring jf sect 12-3

En laquoomraringdereguleringraquo skal vaeligre en detaljplan for et avgrenset omraringde innenfor kommunen og som krever felles avklaring og fastlegging av binshydende rammer for flere eiendommer som grunnshylag for utbygging

laquoDetaljreguleringraquo er en plan for bruk og vern av mindre omraringder og for utforming bruk og vern av bygninger uterom og anlegg Detaljregulering er planformen for gjennomfoslashring av utbyggingsshyprosjekter og tiltak vernetiltak og sikring av ulike typer verdier Den erstatter tidligere detaljert regushyleringsplan og bebyggelsesplan Forslag til laquodetaljshyreguleringraquo kan fremmes av alle baringde kommunen og private og behandles samtidig med byggesoslashkshynad Detaljreguleringer har en tidsbegrensning paring fem aringr i de tilfeller planlagt utbygging ikke gjenshynomfoslashres

En reguleringsplan kan utdypes ved juridisk bindende reguleringsbestemmelser som supplerer planen jf plan- og bygningsloven 2008 sect 12-7

Det foslashlger av plan- og bygningsloven 2008 sect 12shy1 foslashrste ledd at kommunestyret har plikt til aring utarshybeide reguleringsplan for de omraringder i kommunen hvor dette foslashlger av loven eller av kommuneplashynens arealdel samt der det ellers er behov for aring sikre forsvarlig planavklaring og gjennomfoslashring av bygge- og anleggstiltak flerbruk og vern i forhold til beroslashrte private og offentlige interesser Etter sect 12-1 tredje ledd kreves det reguleringsplan for stoslashrre anleggs- og byggetiltak og andre tiltak som kan faringr vesentlige virkninger for miljoslash og samfunn


I henhold til plan- og bygningsloven 2008 sect 12shy5 kan man i reguleringsplan regulere til seks ulike arealformaringl Disse kan deles i underformaringl saring langt kommunen finner det hensiktsmessig Arealforshymaringl kan kombineres innbyrdes og med hensynssoshyner Arealformaringlene angitt i sect 12-5 er bebyggelse og anlegg samferdselsanlegg og teknisk infrashystruktur groslashnnstruktur Forsvaret landbruks- natur- og friluftsformaringl samt reindrift og bruk av vern av sjoslash og vassdrag med tilhoslashrende strand-sone Arealformaringlene for reguleringsplaner er ikke uttoslashmmende angitt slik de er i bestemmelsen om kommuneplanens arealdel En videre underinndeshyling av formaringlene kan skje gjennom forskrift jf sect 12-5 siste ledd Til sammen gir dette en vid ramme for hva som kan reguleres Naringr det gjelder minerashylutvinning og massetak er det foslashrst og fremst forshymaringlet bebyggelse og anlegg som er aktuelt da dette omfatter underformaringlene raringstoffutvinning og naeligringsbebyggelse

Rettsvirkningene av en reguleringsplan inneshybaeligrer blant annet at man ikke kan utnytte omraringdet i strid med planen og dens bestemmelser jf planshyog bygningsloven 2008 sect 12-4 og planen kan gi grunnlag for ekspropriasjon jf plan- og bygningsshyloven 2008 kapittel 16 jf sect 12-4 fjerde ledd Muligshyheten til aring benytte planen som grunnlag for eksproshypriasjonsvedtak foreldes etter 10 aringr men arealshybruksbegrensningene staringr ved lag inntil planen eventuelt endres oppheves eller settes til side gjennom vedtakelse av ny plan

Miljoslashverndepartementet har i rundskriv T-5 96 laquoMineralske lausmasser Behandling etter planshyog bygningslovaraquo gitt en oversikt over behandlinshygen etter plansystemet for uttak av mineralressurshyser med utgangspunkt i plan- og bygningsloven 1985 I NOU 200314 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven kapittel 74 behandler Planlovutvalget mineralske raringstofshyfer i forhold til sitt forslag om ny plan- og bygningsshylov

4513 Konsekvensutredninger

Plan- og bygningsloven 2008 har i kapittel 14 regler om konsekvensutredninger for visse tiltak Disse er med noen smaring justeringer en viderefoslashring av gjeldende rett Formaringlet med bestemmelsene er aring sikre at laquohensynet til miljoslash og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen og naringr det tas stilling til om og eventuelt paring hvilke vilkaringr tiltaket eller planen kan gjennomshyfoslashresraquo jf plan- og bygningsloven 2008 sect 14-1 Etter sect 14-6 kan Kongen gi forskrift om hvilke tiltak og planer som omfattes av kapittel 14 samt utfyllende

bestemmelser om utredningsprogram og konseshykvensutredninger

Med hjemmel i plan- og bygningsloven 1985 sect 33-5 er det utarbeidet forskrift av 1 april 2005 nr 276 som fastsetter hvilke tiltak som alltid skal konshysekvensutredes (forskriftens vedlegg I) og hvilke tiltak som skal konsekvensutredes under visse forshyutsetninger I henhold til forskriften vedlegg I skal uttak av malmer mineraler stein grus sand leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir beroslashrt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse konsekvensutredes Annen mineralindustri herunder massetak skal konsekvensutredes dersom det kan faring vesentlige virkninger for miljoslash naturressurser eller samfunn jf forskriften sect 4 foslashrste ledd nr 1 bokstav e Kriteshyrier for vurdering av vesentlige virkninger for miljoslash naturressurser og samfunn er fastsatt i forshyskriften sect 3

Kommunen er ansvarlig myndighet der mineshyralaktivitet skal konsekvensutredes

Etter plan- og bygningsloven 2008 sect 14-2 foslashrste ledd skal det utarbeides en melding med forslag til program for utredningsarbeidet Melding med for-slag til program utarbeides av forslagsstiller dvs den som har ansvar for utarbeidelse av soslashknad eller plan Programmet skal utarbeides tidligst mulig under forberedelse av tiltaket eller planen

Programmet skal blant annet gjoslashre rede for tilshytaket eller planen behovet for noslashdvendige utredshyninger forhold som det tas sikte paring aring belyse i konshysekvensutredningen og tiltak det tas sikte paring aring gjennomfoslashre med henblikk paring informasjon og medvirkning herunder tiltak rettet mot beroslashrte i lokalsamfunnet

Soslashknad eller planforslag med konsekvensutshyredning skal utarbeides paring grunnlag av fastsatt utredningsprogram og sendes paring hoslashring til beroslashrte myndigheter herunder Bergvesenet og interesseshyorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn jf plan- og bygningsloven 2008 sect 14-2 andre ledd Dersom planen gjelder mineraluttak skal planproshygrammet forelegges Bergvesenet for samraringd foslashr endelig fastsettelse

4514 Plikt til soslashknad og tillatelse for tiltak

Inngrep knyttet til mineralvirksomhet kan vaeligre soslashknadspliktige og kreve tillatelse fra bygningsshymyndigheten etter plan- og bygningsloven 1985 sect 93 Etter sect 93 bokstav a skal det soslashkes om oppfoslashshyring av bygninger og etter sect 93 bokstav i maring det soslashkes om tillatelse for aring kunne iverksette tiltak som utgjoslashr et vesentlig terrenginngrep Vesentlig tershyrenginngrep kan blant annet vaeligre masseuttak fylshy


ling og andre inngrep av betydning i terrenget De aller fleste massetak vil vaeligre vesentlig terrenginnshygrep etter denne bestemmelsen men ogsaring utfylshyling og andre inngrep av betydning i terrenget kan vaeligre soslashknadspliktige I praksis vil dermed all mineraluttaksvirksomhet av betydning kreve tillashytelse etter plan- og bygningsloven 1985 sect 93 For store inngrep vil det videre vaeligre krav om at tiltaket er behandlet etter reglene om planprogram og konsekvensutredning For stoslashrre bygge- og anleggstiltak vil det ogsaring vaeligre krav om at det er utarbeidet reguleringsplan foslashr tillatelse etter sect 93 kan gis jf plan- og bygningsloven 2008 sect 12-1 tredje ledd Massetak vil som oftest innebaeligre saring store inngrep at de normalt vil vaeligre aring anse som stoslashrre bygge- og anleggstiltak etter sect 12-1 tredje ledd

For de tiltak der det ikke kreves reguleringsshyplan for aring kunne faring tillatelse etter plan- og bygningsshyloven sect 93 er det et krav om at tiltaket er i samsvar med kommuneplanenes arealdel jf plan- og bygshyningsloven 2008 sect 11-6 For mineralvirksomhet forshyutsetter dette at omraringdet er avsatt til omraringde for raringstoffutvinning jf plan- og bygningsloven 2008 sect 11-7 andre ledd nr 1

Dersom tiltaket ikke er i samsvar med plan eller bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygshyningsloven maring tiltakshaver enten faring dispensasjon etter plan- og bygningsloven 2008 kapittel 19 eller faring omraringdet regulert i samsvar med bruken av area-let Etter sect 19-2 foslashrste ledd kan dispensasjon bare gis dersom hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt I tilshylegg maring det foretas en interesseavveining der forshydelene ved tiltaket maring vurderes opp mot ulempene Videre er det et krav om hoslashring av beroslashrte myndigshyheter i forkant av dispensasjon etter sect 19-2 Dette har i oslashkende grad fanget opp dispensasjonssoslashknashyder som i realiteten er aring anse som forsoslashk paring omgaringshyelse av lovens plankrav I praksis vil derfor oppstart av regulaeligr drift paring mineraler bare skje naringr tiltaket er i traringd med planvedtak fattet av kommunen

452 Forurensningsloven

Uttak av mineraler medfoslashrer utslipp av stoslashy og stoslashv Uttak av mineraler kan ogsaring i noen tilfeller gi utslipp av giftige eller skadelige tungmetaller og medfoslashre forsuring av naeligrmiljoslashet Lov 13 mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) faringr anvendelse paring forurensshyning ved uttak av mineraler

Forurensningsloven sect 7 inneholder et alminneshylig forbud mot tiltak som kan medfoslashre forurensshyning uten tillatelse (utslippstillatelse) etter sect 11

Den ansvarlige for forurensningen har etter sect 7 andre ledd en tiltaksplikt baringde med hensyn til aring avboslashte virkninger av allerede inntraringdt forurensshyning samt aring hindre at forurensning inntrer naringr det foreligger fare for forurensning

Forurensningsloven sectsect 13-15 har regler om meldeplikt og konsekvensanalyser for virksomhet som kan medfoslashre stoslashrre forurensninger Reglene om konsekvensanalyse etter forurensningsloven samordnes regelmessig med konsekvensutredninshyger etter plan- og bygningsloven slik at det normalt bare gjennomfoslashres en konsekvensutredningsproshysess

Soslashknad om utslippstillatelse for mineralinshydustrien avgjoslashres i dag av forurensningsmyndigheshytene Det kan fastsettes naeligrmere vilkaringr i tillatelshysen jf forurensningsloven sect 16 Lovlig drift kan ikke iverksettes foslashr de noslashdvendige tillatelser etter forurensningsloven foreligger Enkelte miljoslashvernshyavdelinger avstaringr fra aring kreve utslippstillatelse dershysom de anser forholdet ivaretatt gjennom reguleshyringsplanen

453 Naturvernloven

Lov 19 juni 1970 nr 63 om naturvern (naturvernshyloven) kapittel II inneholder bestemmelser om vern av omraringder ved at disse legges ut som nasjoshynalpark landskapsvernomraringde eller fredes som naturreservat eller naturminne jf naturvernloven sectsect 3 5 8 9 og 11

I vedtak om vern kan det settes naeligrmere bestemmelser blant annet om bruken av omraringdet og dets skjoslashtsel jf naturvernloven sectsect 4 6 10 og 12 Hvor strenge restriksjoner som legges paring utnytshyting beror paring hva slags vern et omraringde er undergitt og de vernebestemmelser som er fastsatt for disse omraringdene Leting undersoslashkelsesarbeider og drift paring mineraler vil ofte vaeligre forbudt i omraringder som er vernet etter naturvernloven Det kan ogsaring vaeligre fastsatt ferdselsrestriksjoner jf naturvernloven sect 22

454 Kulturminneloven

Lov 9 juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturshyminneloven) gir regler om vern av kulturminner og kulturmiljoslasher Kulturminneloven sect 2 definerer kulturminner som laquoalle spor etter menneskelig virksomhet i varingrt fysiske miljoslash herunder lokaliteshyter det knytter seg historiske hendelser tro eller tradisjon tilraquo Loven skiller mellom kulturminner som er automatisk fredet og kulturminner som kan fredes ved enkeltvedtak Med kulturmiljoslasher menes laquoomraringder hvor kulturminner inngaringr som del av en


stoslashrre helhet eller sammenhengraquo jf kulturminneshyloven sect 2 andre ledd

Kulturminner oppregnet i kulturminneloven sect 4 foslashrste ledd bokstav a til j er automatisk fredet dershysom de er fra oldtid eller middelalder (inntil aringr 1537) mens samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 aringr I tillegg til bestemmelsene om automatisk fredning av kulturshyminner er det hjemmel i kulturminnelovens kapitshytel V til aring frede objekter eller omraringder ved enkeltshyvedtak

Det er etter kulturminneloven sect 3 jf sect 8 ulovlig aring iverksette tiltak som kan medfoslashre skade paring autoshymatisk fredete kulturminner For slike tiltak skal det soslashkes om tillatelse foslashr tiltaket planlegges iverkshysatt slik at myndighetene kan ta stilling til om og paring hvilken maringte tiltaket eventuelt kan iverksettes Arbeid som er satt i verk uten noslashdvendig tillatelse skal eventuelt stanses i paringvente av slik behandling

Tillatelse er ikke noslashdvendig for tiltak som er i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesshyplan stadfestet senere enn 15 februar 1979 Tilsvashyrende gjelder omraringder som er utlagt til byggeareashyler i henhold til kommuneplanens arealdel naringr kulshyturminnemyndighetene har sagt seg enig i arealshybruken

Ved planlegging av offentlige og stoslashrre private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarshylige forvaltningsorgan aring undersoslashke om tiltaket vil virke inn paring automatisk fredete kulturminner jf kulturminneloven sect 9 Selv om et tiltak etter mineshyralloven kun innebaeligrer begrensede inngrep i natushyren kan tiltakshaveren likevel vaeligre pliktig til aring faring undersoslashkt om tiltaket er i konflikt med automatisk fredede kulturminner Undersoslashkelse av mineraler vil ofte kreve terrenggaringende kjoslashretoslashy Kjoslashringen skjer ofte paring snoslashdekt mark for aring begrense skader paring terrenget Dette kan derfor sjelden gi grunnlag for aring definere tiltaket som et stoslashrre privat tiltak som faller inn under undersoslashkelsesplikten i sect 9 Dersom et tiltak er i konflikt med automatisk fredede kulshyturminner oversendes saken til Riksantikvaren som avgjoslashr om det kan gis tillatelse til inngrep i kulshyturminnene og eventuelt paring hvilke vilkaringr

Kulturminneloven sect 25 fastsetter en plikt for offentlige organer som kommer i beroslashring med tilshytak som omfattes av loven til aring melde i fra om dette til kulturminnemyndighetene

Det fremgaringr av lovens forarbeider at dersom offentlige organer faringr kjennskap til at kulturminneshyinteresser er beroslashrt plikter de aring melde fra til kulshyturminnemyndighetene I saker der Bergvesenet og departementet behandler soslashknader om undershysoslashkelsestillatelse eller konsesjon og faringr kjennskap

til at kulturminneinteresser er beroslashrt maring det melshydes i fra om dette til kulturminnemyndighetene

455 Motorferdselsloven

Motorferdsel i utmark og vassdrag er regulert i lov 10 juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselsloven)

Moderne undersoslashkelsesmetoder krever regelshymessig utstyr som ikke kan baeligres ut i skog og mark paring ryggen Det er ofte paringkrevd aring faring utstyret inn med kjoslashretoslashy eller helikopter Slikt utstyr vil typisk vaeligre boreutstyr Selv om grunneier skulle gi tillatelse til aring kjoslashre eller fly inn tyngre prospekteshyringsutstyr kreves det i utmark saeligrskilt tillatelse etter motorferdselsloven Hovedregelen i motorshyferdselloven sect 3 er at motorisert ferdsel er forbudt med mindre annet foslashlger av loven eller tilhoslashrende forskrift 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjoslashshyretoslashyer i utmark og paring islagte vassdrag Noe unnshytak for undersoslashkelse etter mineraler finnes ikke men naringr det gjelder driftsfasen aringpner forskriften for bruk av motorkjoslashretoslashyer i forbindelse med anlegg og drift av stoslashrre anlegg Det kan gis disshypensasjon med hjemmel i forskriften sect 6 for bruk av motorkjoslashretoslashy Dispensasjon for bruk av luftfarshytoslashy eller motorfartoslashy kan gis av kommunen med hjemmel i lovens sect 6

Kommunen er den myndighet som kan gi disshypensasjon for motorisert ferdsel i utmark i forbinshydelse med mineralaktivitet Dette gjelder uansett ferdselsform Slik loven har vaeligrt praktisert har den i liten grad vaeligrt brukt til aring forby motorisert ferdsel i undersoslashkelsessammenheng Det har vaeligrt vanlig med restriksjoner paring kjoslashringens omfang kjoslashretid og traseacutevalg Kun i faring tilfeller har loven skapt stoslashrre hindringer for industrien En kommushynal tillatelse innebaeligrer imidlertid ikke at grunnshyeier mister sin rett til aring nekte motorisert ferdsel paring eiendommen jf motorferdselsloven sect 10

456 Jordloven

Lov 12 mai 1995 nr 23 om jord (jordlova) sect 9 inneshyholder et forbud mot aring omdisponere dyrket og dyrkbar jord mens jordlova sect 12 forbyr deling av eiendommer som kan nyttes til jord- eller skogshybruk Bestemmelsene reiser sjelden problemer i forhold til utnytting av mineralressurser Dette er fordi omraringder som sect 9 gjelder for stort sett er freshydet for skjerping muting og utmaringl jf bergverksloshyven sectsect 3 18 og 37 Landbruksmyndighetene har adgang til aring dispensere fra delingsforbudet i jordshylova sect 12 og delingssamtykke kan blant annet gis


dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det Etablering av naeligringsvirksomhetindustri og tiltak som bidrar til sysselsetting kan bli betraktet som samfunnsinteresser av stor vekt slik at jordloshyvas bestemmelser sjelden staringr i veien for driftsetashyblering innenfor mineralnaeligringen

457 Vannressursloven

Det foslashlger av lov 24 november 2000 nr 82 om vassshydrag og grunnvann (vannressursloven) sect 8 at ingen maring iverksette vassdragstiltak som kan vaeligre til nevneverdig skade eller ulempe for noen allshymenne interesser i vassdraget eller sjoslashen uten konshysesjon fra vassdragsmyndigheten Tiltak etter minerallovgivningen kan derfor vaeligre konsesjonsshypliktig etter vannressursloven sect 18 Aktuelle tiltak er uttak av masser som beroslashrer vassdrag og tiltak som kan paringvirke grunnvannet for eksempel ved avrenning og noen typer bergverksdriftuttak av mineraler krever et visst forbruk av prosessvann Tillatelse etter vannressursloven vil gjelde i tillegg til tillatelse etter mineralloven

458 Reindriftsloven

Lov 15 juni 2007 nr 40 om reindrift (reindriftsloshyven) skal sikre at reindriften kan ivareta sine intershyesser i forhold til annen aktivitet i omraringdet Ved revisjon av reindriftsloven i 2007 fikk formaringlsparashygrafen bestemmelser om reindriftens arealgrunnshylag jf reindriftsloven sect 1 andre ledd Bestemmelshysen fastsetter at reindriftsloven skal bidra til sikshyring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteomraringdet som reindriftens viktigste resshysursgrunnlag Etter samme bestemmelse paringhviler ansvaret for sikring av arealene baringde innehavere av reindriftsretten oslashvrige rettighetshavere og myndighetene For naeligrmere omtale vises det til Otprp nr 25 (2006-2007) punkt 85 og 10 (spesialshymerknadene)

Reindriftsloven fastsetter en rekke bestemmelshyser som kan ha betydning for mineralaktiviteter Den som driver ferdsel i et reinbeiteomraringde har plikt til aring gjoslashre dette med varsomhet for aring unngaring aring uroe reinen jf sect 65 Etter sect 22 foslashrste ledd har reinshydriftsutoslashvere adgang til fritt og uhindret aring drive og flytte rein i de deler av reinbeiteomraringdet hvor reishynen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier Etter sect 22 andre ledd maring reindriftens flyttleier ikke stenges men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i aringpning av nye flyttleier naringr berettigede interesser gir grunn til det Videre gir reindriftsloven sect 63 saeligrlige regler om utnytting av eiendom i reinbeiteshy

omraringde Etter bestemmelsen foslashrste ledd foslashrste punktum maring grunneier eller bruksberettiget ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteomraringde paring en slik maringte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutoslashvelse

459 Finnmarksloven

Lov 17 juni 2005 nr 85 om rettsforhold og forvaltshyning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) har til formaringl aring legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes paring en balansert og oslashkologisk baeligrekraftig maringte Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket og saeligrlig som grunnlag for samisk kultur reindrift bruk av utmark naeligringsdrift og samfunnsliv

Loven medfoslashrte at 95 prosent av grunnen i Finnmark som tidligere ble forvaltet av statsforeshytaket Statsskog SF er overfoslashrt til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen (Finnmaacuterkkuopshymodat) Arealet tilsvarer om lag 45 000 km2 Finnshymarkseiendommen er en privat grunneier som i utgangspunktet staringr i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere Finnmarkseishyendommen ledes av et styre paring seks personer tre styremedlemmer oppnevnt av Sametinget og tre av Finnmark fylkesting

Finnmarksloven har egne regler for vedtak om endret bruk av utmark (sect 10) Foslashr styret i Finnshymarkseiendommen fatter vedtak i slike saker skal man vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur reindrift utmarksbruk naeligringsshyutoslashvelse og samfunnsliv Sametingets retningslinshyjer for endret bruk av utmark skal legges til grunn for denne vurderingen For at et tiltak skal regnes som laquoendret bruk av utmarkraquo maring det ha merkbare fysiske og praktiske konsekvenser for bruken av utmarksomraringdene Tiltakene maring ogsaring vaeligre av en viss varighet for at man kan si at bruken av utmark er laquoendretraquo Typiske eksempler vil vaeligre bygging av veier og oppstart av gruvedrift

Samtidig med finnmarksloven ble det innfoslashrt saeligrskilte regler i bergverksloven om skjerping muting og utmaringl i Finnmark Se naeligrmere kapittel 426

4510 Viltloven

Lov 29 mai 1981 nr 38 om viltet (viltloven) gir saeligrshylige regler om biotopvern I henhold til viltloven sect 7 andre ledd kan det i omraringder som har saeligrlig verdi for viltet fastsettes forbud mot anlegg bygshyging og annen virksomhet herunder ferdsel dershysom dette er noslashdvendig for aring bevare viltets livsshymiljoslash Slike bestemmelser kan innebaeligre forbud


mot leting undersoslashkelsesarbeider og drift paring mineraler i bestemte omraringder Det vil ofte vaeligre fastsatt ferdselsrestriksjoner

4511 Naboloven

Lov 16 juni 1961 nr 15 om rettshoslashve mellom granshynar (grannelova) heretter naboloven er den geneshyrelle loven om naborettslige forhold

Naboloven sect 2 oppstiller et alminnelig forbud mot aring paringfoslashre andres eiendom skade eller ulempe Videre maring ingen sette i verk graving bygging sprenging eller lignende uten aring treffe noslashdvendige tiltak mot utrasing siging steinsprut lufttrykk eller lignende paring naboeiendommen jf sect 5 Etter naboloven sect 6 skal det sendes nabovarsel i rimelig tid paring forharingnd naringr noen vil sette i gang med for eksempel graving bygging eller industrivirksomshyhet som kan medfoslashre skade eller ulempe paring naboshyeiendommen Tiltak som strider mot sectsect 2-5 har naboen krav paring aring faring rettet jf sect 10 Erstatningsbeshystemmelsen i naboloven sect 9 innebaeligrer objektivt erstatningsansvar for tiltak i strid med reglene mens naboloven sect 10 andre ledd gir hjemmel for aring la et tiltak bli staringende mot vederlag

4512 Forholdet til EOslashS-avtalen

Det finnes ikke EU-regelverk om et ervervssystem (leting undersoslashkelse og erverv av forekomster) for mineralske ressurser Regulering av dette omraringdet er overlatt til nasjonal lovgivning Enkelte bestemmelser i EOslashS-avtalen og denne avtalens sekundaeligrlovgivning har likevel betydning for mineralnaeligringen og fastsettelsen av lovgivningen i Norge

For det foslashrste har ikke-diskrimineringsprinsipshypet i EOslashS-avtalen artikkel 4 betydning Norge kan ikke diskriminere andre EOslashS-lands borgere naringr det gjelder retten til aring lete undersoslashke og igangshysette drift paring mineralske ressurser I denne forbinshydelse vises blant annet til de endringer som er gjort i bergverksloven sect 2 som foslashlge av EOslashS-avtalens ikrafttredelse 1 januar 1994 jf lov 27 november 1992 nr 118

Av direktiver som kan ha betydning for mineshyralnaeligringen kan nevnes direktiv om elektrisk utstyr i gruver (82130EOslashF) direktiv 200536 EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner masshykindirektivet (89392EOslashF) direktivet om konseshykvensutredninger (85337EOslashF) som bestemmer at stoslashrre mineralske uttak skal utredes i forkant av godkjennelsen med henblikk paring aring faring kartlagt konshysekvensene av tiltaket og direktiv 200621EF om haringndtering av avfall fra utvinningsindustrien

Som foslashlge av direktivet om konsekvensutredshyninger er det foretatt endringer i plan- og bygningsshyloven 1985 kapittel VII-a og konsekvensutredningsshyforskriften Endringene er viderefoslashrt i plan- og bygshyningsloven 2008 kapittel 14

46 Svensk minerallovgivning

461 Innledning

Den viktigste loven i Sverige for regulering av mineralvirksomhet er minerallagen av 1991 I 2005 ble det vedtatt endringer i minerallagen Endrin-gene traringdte i kraft 1 januar 2006

462 Mineraler det kan letes etter

Sverige har ikke fri leterett Retten til aring lete etter mineraler som omfattes av minerallagen krever samtykke fra grunneier Dersom grunneieren ikke gir samtykke maring det innhentes tillatelse fra bergshymesteren (laquoundersoslashkningstilstaringndraquo) Mineraler som omfattes av minerallagen av 1991 fremgaringr av lovens sect 1 og omfatter baringde mutbare og ikke-mutshybare mineraler etter norsk rett herunder olje

Leting etter mineraler som ikke er omfattet av minerallagen kan kun skje paring grunnlag av avtale med grunneier

463 Det svenske ervervssystemet

Sverige har innfoslashrt ett felles lovverk og ervervssysshytem for mineraler som omfattes av minerallagen Ervervssystemet bygger paring foslashlgende to trinn laquoundersoumlkningstillstaringndraquo og laquobearbetningskonshycessionraquo Aring ha en undersoslashkelsestillatelse eller bearbeidelseskonsesjon for et mineral i et omraringde innebaeligrer en enerett

For aring kunne lete etter mineraler som omfattes av minerallagen maring man ha en laquoundersoumlkningstillshystaringndraquo med mindre grunneieren samtykker Gjenshynom tillatelsen faringr tiltakshaveren rettigheter over-for grunneier og han faringrkan faring visse fordeler med hensyn til retten til ressursen Alle kan i utgangsshypunktet faring en undersoslashkelsestillatelse For undersoslashshykelse etter olje gassformet hydrokarboner eller diamanter og hydrokarboner maring det godtgjoslashres at man har kompetanse til aring utfoslashre slik undersoslashkelse

Undersoslashkelsestillatelsen gjelder i 3 aringr men kan forlenges i inntil 7 aringr totalt Minerallagen regulerer ogsaring hvordan undersoslashkelsesarbeidet skal foregaring Undersoslashkeren kan oppfoslashre bygninger som er noslashdshyvendige for undersoslashkelsesarbeidet og anlegge noslashdvendige veier innenfor omraringdet Arbeidet kan ikke starte foslashr det er stilt sikkerhet for skader og


ulemper som kan oppstaring Bergmesteren grunneishyeren og rettighetshaver maring dessuten to uker foslashr arbeidet starter ha blitt varslet om naringr arbeidet skal ta til

laquoBearbetningskoncessionraquo er ikke forbeholdt den som har funnet og undersoslashkt forekomsten men kan gis til den som fyller vilkaringrene i minerallashygen Det kreves oslashkonomisk drivverdig funn med hensyn til baringde beliggenhet og art Den som har undersoslashkelsestillatelse har foslashrsterett til drift Grunneier kan uten konsesjon bearbeide funn av konsesjonsmineral til husbehov saring lenge ingen andre har konsesjon i omraringdet Innehaveren av bearbeidelseskonsesjon har ogsaring rett til aring undershysoslashke andre mineraler enn de konsesjonen omhandler bortsett fra olje gass og diamant Konshysesjon gis for 25 aringr og kan forlenges med inntil 10 aringr

47 Finsk minerallovgivning

471 Innledning

Den naringgjeldende finske gruveloven Gruvlag (5031965) ble vedtatt i 1965 Det paringgaringr for tiden et lovrevisjonsarbeid i Finland Det finske arbeidsshyog naeligringsdepartementet sendte ut et forslag til ny gruvelov paring hoslashring 15 oktober 2008

Hovedformaringlet med lovforslaget er aring sikre at letting og utvinning av mineraler skjer paring en samshyfunnsmessig oslashkonomisk og miljoslashmessig baeligreshykraftig maringte For aring oppnaring dette formaringlet skal ulike offentlige og private hensyn avveies for aring sikre at reguleringen saring langt som mulig ivaretar hensyshynet til ulike interesser herunder samiske interesshyser Et annet formaringl er aring gi kommunene oslashkt muligshyhet til aring paringvirke beslutningsprosessen vedroslashrende mineralaktiviteter Retten til aring klage over tillatelser utvides til aring omfatte flere

Maringlet er at regjeringens proposisjon med for-slag til ny gruvelov skal oversendes til Riksdagen i 2009 og at Riksdagen skal vedta forslaget i 2010 slik at denne kan tre i kraft senest 1 januar 2011

472 Organisatorisk oppbygging

Den organisatoriske oppbyggingen i Finland skilshyler seg i vesentlig grad fra det svenske og norske systemet Alle undersoslashkelses- og utmaringlssoslashknader avgjoslashres av Arbets- og naumlringsministeriet Noe tilshysvarende den svenske Bergsstaten og det norske Bergvesenet finnes ikke i Finland Tilsynssposlashrsshymaringl er ogsaring lagt til departementet For aring tilfoslashre departementet synspunkter og sakkunnskap fra

mineralbransjen er det stiftet et raringdgivende organ gruvnemnden Medlemmene i nemnden oppnevshynes fra gruveindustrien grunneierne og gruveshyarbeiderne Den geologiske bergtekniske og jurishydiske sakkunnskap skal vaeligre tilstrekkelig represhysentert

473 Mutbare mineraler

I gruveloven er det positivt regulert hvilke minerashyler som er mutbare Dette omfatter flere mineraler enn de mutbare mineralene iht norsk lov Mineralshyske byggeraringstoffer som sand og grus faller utenfor gruveloven og reguleres av marktaumlktslagen av 1981

474 Letearbeidet og anmeldelse om forbehold

Enhver kan paring egen eller andres eiendom utfoslashre geologiske og geofysiske observasjoner og andre maringlinger etter mineraler I visse omraringder kan leteshyarbeider ikke utfoslashres uten tillatelse av departemenshytet eiere eller bruksrettshavere Den som har rett til aring foreta undersoslashkelser kan gjennom anmeldelse forbeholde seg fortrinnsrett til aring undersoslashke et eventuelt funn innen et visst oppgitt omraringde Eacuten og samme anmeldelse kan omfatte et omraringde paring hoslashyst 9 km2 Forbeholdet gjelder i maksimum ett aringr Hensikten med instituttet er aring gjoslashre det enkelt raskt og billig aring sikre et funn

475 Undersoslashkelse

Soslashknad om undersoslashkelse avgjoslashres av departemenshytet Soslashknaden maring oppfylle visse formelle krav Undersoslashkelsesseddel gis i den grad det ikke foreshyligger et undersoslashkelseshinder og uten vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner Undersoslashkelsesomraringshydet maring ikke overstige 1 km2 Den som soslashkte foslashrst om rett til aring undersoslashke eller anmelde forbehold i samme omraringde har fortrinnsrett Undersoslashkeren har rett til aring utfoslashre arbeider for aring kartlegge funneshynes art og utbredelse og til aring anvende grunn utenshyfor omraringdet til blant annet veier

Undersoslashkeren plikter aring betale erstatning for skade eller ulempe paring eller utenfor undersoslashkelsesshyomraringdet Det skal betales mutingserstatning til grunneier og staten Undersoslashkelsesarbeid kan ikke foretas foslashr beloslashpet er betalt Undersoslashkelsesshyretten tapes dersom undersoslashkelsestiden garingr ut uten at det er soslashkt om utmaringl Undersoslashkeren skal levere en redegjoslashrelse for undersoslashkelsesarbeidet med resultater innen ett aringr etter at retten til aring undersoslashke avstarings eller garingr tapt Redegjoslashrelsen er


offentlig Om retten til aring undersoslashke opphoslashrer skal undersoslashkeren innen to aringr fjerne innretninger han har oppfoslashrt Undersoslashkeren skal ogsaring foreta noslashdshyvendige sikkerhetsforanstaltninger

476 Utmaringl

Undersoslashker kan faring utmaringl dersom det sannsynligshygjoslashres at funnene kan utnyttes Departementet gir utmaringl som skal utgjoslashre et enhetlig omraringde Utmaringshylet kan omfatte omraringder som er noslashdvendige for aring utnytte funnene for eksempel omraringder for veier transportanlegg og bygninger Finnes det ikke omraringder i tilslutning til utmaringlet som kan benyttes til veier osv kan et slikt omraringde utenfor utmaringlet anvises uten ekspropriasjon til et saringkalt hjelpeomshyraringde

477 Gruverett

Dersom vilkaringrene for aring faring utmaringl er til stede utferdishyger departementet utmaringlsseddel som dokumentashysjon for den rett utmaringlet gir Denne retten kalles gruverett

Gruverettsinnehaveren faringr bearbeide og utnytte alle gruvemineraler innenfor utmaringlet

Dersom gruvearbeidet ikke er paringbegynt innen ti aringr fra utmaringlet er gitt skal departementet etter aring ha hoslashrt gruverettsinnehaveren gi rettighetshaveshyren paringlegg om aring starte gruvedriften innen to aringr

Dersom dette ikke skjer kan gruveretten tapes Departementet kan gi inntil fem aringrs utsettelse med driftsstart med mulighet til forlengelse

Gruverettsinnehaver er forpliktet til aring betale erstatning for retten til aring utnytte utmaringlsomraringdet og hjelpeomraringdet og for skade inngrep eller ulovligshyheter som oppstaringr som foslashlge av at grunnen tas i bruk for utmaringl eller hjelpeomraringde Om ikke annet blir avtalt skal gruverettsinnehaveren ogsaring betale grunneieren en aringrlig avgift Gruverettsinnehaveshyren maring aringrlig rapportere om gruvedriften Gruveshyrettsinnehaveren skal sikre omraringdet

478 Marktaumlktslagen

Marktaumlktslagen av 1981 regulerer masseuttak av stein grus sand leire og jord Formaringlet med loven er at uttaksvirksomheten skal skje miljoslashmessig rikshytig Tillatelse til aring ta ut masser skal gis dersom det er fremlagt en uttaksplan og uttaksvirksomheten eller reguleringen av den ikke staringr i strid med lovens sect 3 (forstyrrelse av et vakkert landskapsshybilde og forstyrrelse av spesielle naturforekomster mm) En tillatelse skal inneholde en avgrensing av uttaksomraringdet og regler om beskyttelse av omraringdet under uttakstiden En tillatelse til aring ta ut masser kan bevilges for en bestemt tid men hoslashyst for 10 aringr I saeligrlige tilfeller kan en slik tillatelse gis for 15 aringr Tillatelse er ikke noslashdvendig der masser tas ut til vanlig bruk til husbehov for beboere eller til jord- og skogbruk


5 Lovens virkeomraringde formaringl mineralkategorier og begrepsbruk

51 Lovens saklige virkeomraringde

Mineralloven er et bransjeregelverk for mineralshynaeligringen i Norge Loven fastsetter sentrale ram-mer og vilkaringr for aring utoslashve mineralvirksomhet Loven gjelder uttak av mineraler og ogsaring bergfagshylige aktiviteter i forkant av utvinningen leting og undersoslashkelse Loven inneholder ogsaring regler for avslutningen av mineralundersoslashkelser og uttak

I tillegg til aring angi rammene for leting undersoslashshykelse og drift paring mineraler inneholder mineralshyloven regler for erverv av rettigheter i tilknytning til undersoslashkelse og utvinning av statens mineraler Dette ervervssystemet bygger paring et system der Direktoratet for mineralforvaltning paring vegne av staten tildeler rettigheter til undersoslashkelse og utvinshyning Rettigheter til grunneiers mineraler erverves ved avtale

En forutsetning for at minerallovens regler skal komme til anvendelse er at det gjelder leting og undersoslashkelser med formaringl aring kartlegge mineralske forekomster for eventuell oslashkonomisk utnyttelse Paring letestadiet innebaeligrer dette at leter som vil ta med seg enkle haringndstykker for eksempel med samleverdi ikke faller inn under lovens letebeshygrep Leteren maring i slike tilfeller bygge paring avtale med grunneier og omfattes ikke av lovens leterett som skal stimulere til oslashkt leting med sikte paring utnytshytelse av mineralene Leting etter mineraler i forsshyknings- og kartleggingsoslashyemed som kan bidra til bedre ressurskartlegging av loslashsmasser og bergshygrunnen vil imidlertid vaeligre omfattet av lovens leteshybegrep da dette etter departementets oppfatning kan bidra til fremtidig kommersiell utnyttelse av mineralene

Tilsvarende gjelder paring undersoslashkelsesstadiet Det kan ikke gis undersoslashkelsesrett til statens mineraler naringr formaringlet er et annet enn aring kartlegge forekomsten med tanke paring en fremtidig oslashkonoshymisk utnyttelse Dette foreslarings viderefoslashrt i den nye mineralloven Ogsaring undersoslashkelser paring grunneiers mineraler som ikke har til formaringl aring kartlegge foreshykomsten med tanke paring oslashkonomisk utnyttelse av den faller utenfor minerallovens virkeomraringde At loven ikke gjelder vil ha stoslashrst praktisk betydning

ved at regler om tilsyn og sikrings- og opprydshydingsansvar ikke kommer til anvendelse paring denne typen undersoslashkelsesarbeider

Mineraluttak som omfattes av mineralloven vil normalt ha et kommersielt formaringl ved at det som tas ut skal omsettes paring et eksternt marked Dette kan vaeligre direkte eller etter bearbeiding av raringstofshyfet Ogsaring uttak av mineraler til eget bruk for eksempel grustak paring egen grunn til landbruksforshymaringl faller i prinsippet inn under minerallovens virshykeomraringde da ogsaring dette innebaeligrer en oslashkonomisk verdiskapning paring grunneiers haringnd Uttak paring egen grunn til eget bruk vil imidlertid ofte vaeligre uttak av begrenset stoslashrrelse Det vil allikevel kunne vaeligre behov for at disse omfattes av mineralloven

Aktiviteter som sprenging og flytting av masse er aktiviteter som kan innebaeligre uttak av mineraler der mineraluttaket ikke er et selvstendig formaringl med uttaket men derimot en noslashdvendighet for aring kunne realisere et annet formaringl Uttak hvor formaringshylet ikke er aring nyttiggjoslashre seg mineralet oslashkonomisk vil i utgangspunktet ikke omfattes av mineralloven Gjennom plan- og bygningsloven er det gjerne tatt stilling til at omraringdet skal brukes til andre formaringl enn raringstoffutvinning og hensyn som ivaretas gjenshynom mineralloven for eksempel krav til bergfagligshyhet best mulig utnyttelse av forekomsten sikring opprydding osv er i mindre grad aktuelle Ettershybruken av omraringdet vil vaeligre ivaretatt og kontrollen av slike uttak vil i hovedsak bli ivaretatt av kommushynen gjennom plan- og bygningsloven Selv om konshytrollen primaeligrt vil fokusere paring forholdet til den utbygging som skal skje og ikke i forhold til masseshyuttaket som saringdan finner departementet ikke grunn til aring innfoslashre minerallovens regler paring uttak som hovedsakelig skjer som en noslashdvendig del av annen bruk av grunnen Eksempelvis vil uttak av mineraler i forbindelse med oppfoslashring av boliger eller naeligringsbygg eller bygging av infrastruktur som veier kaianlegg og lignende ikke omfattes av mineralloven Dette vil gjelde selv om mineralene som fjernes er av en slik kvalitet at de kan nyttigshygjoslashres til utfylling planering eller lignende

Det blir stadig mer vanlig at masse som tas ut i forbindelse med byggegrunn selges og brukes


som om det var et massetak den kom fra Foslashlgelig kan det oppstaring grensetilfeller der det er vanskelig aring fastslaring om det er et massetak eller et uttak for hovedsakelig aring realisere et annet formaringl Reguleshyringsformaringlet vil her kunne gi en pekepinn men vil ikke alltid vaeligre avgjoslashrende Departementet vil gi Direktoratet for mineralforvaltning kompetanse til aring avgjoslashre om mineralloven kommer til anvendelse i enkelttilfeller Det er noslashdvendig for aring kunne motshyvirke og unngaring omgaringelser av loven Direktoratet for mineralforvaltning maring foreta en helhetsvurdeshyring der det ses hen til hvor fremtredende det komshymersielle aspektet ved uttaket er Uttakets karakshyter herunder varighet og stoslashrrelse samt hvor langt frem i tid det alternative formaringlet ligger vil vaeligre relevante momenter ved avgjoslashrelsen Direkshytoratets vedtak vil vaeligre et enkeltvedtak etter forshyvaltningslovens regler

52 Lovens formaringl

521 Departementets forslag

Lovens formaringl er aring fremme og sikre en samfunnsshymessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralshyressursene i samsvar med prinsippet om en baeligreshykraftig utvikling

Forslaget innebaeligrer at forvaltningen av mineshyralressursene skal vurderes i et langsiktig perspekshytiv Samfunnets behov for mineralske ressurser skal sikres saring vel paring kort som paring lang sikt og loven skal ivareta hensynet baringde til dem som lever i dag og til nye generasjoner Det er oslashnskelig aring legge til rette for at mineralressursene i Norge skal kunne kartlegges undersoslashkes og utnyttes paring en best mulig maringte Loven er ment aring vaeligre et virkemiddel for aring fremme en slik utvikling og samtidig ivareta interessene til alle beroslashrte parter

522 Hoslashringsinstansenes syn

Norsk Bergindustriforening kommenterer utrykket baeligrekraftig utvikling og sposlashr hva prinsippet egentshylig betyr for utnyttelsen av ikke-fornybare ressurshyser

Sametinget skriver i sin hoslashringsuttalelse at det i lovens formaringlsbestemmelse eller andre steder i lovteksten maring henvises til Grunnloven sect 110 a og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter for aring synliggjoslashre for aktoslashrene i mineralnaeligringen at det i samiske omraringder er saeligrskilte hensyn som maring tas

523 Departementets vurdering

Departementet vil bemerke at maringlet om en baeligreshykraftig utvikling paring mineralressursomraringdet er tatt inn for aring reflektere behovet for langsiktig tenkning i forvaltningen av mineralressursene Baeligrekraftig utvikling er definert som en utvikling som sikrer behovene til dagens befolkning uten aring svekke mulighetene for fremtidige generasjoner til aring faring dekket sine behov jf Stmeld nr 46 (1988-89) om miljoslash og utvikling og Innst S nr 272 (1988-89)

Begrepet gir uttrykk for maringlsetningene i norsk ressurs- og miljoslashpolitikk om forsvarlig bruk av areshyaler og andre naturressurser balansert med samshyfunnsmessig og miljoslashmessig forsvarlig utnyttelse i et langsiktig perspektiv Dette innebaeligrer blant annet at det maring legges til rette for undersoslashkelse og kartlegging av nye forekomster samtidig som dagens behov i stoslashrst mulig grad dekkes Departeshymentet mener det er viktig at prinsippet om en baeligrekraftig utvikling reflekteres i lovens formaringlsshybestemmelse

Under konsultasjoner om den nye mineralshyloven har Sametinget bedt om at hensynet til samiske rettigheter synliggjoslashres i minerallovens formaringlsbestemmelse Det vises til kapittel 14 med omtale av samiske interesser ved mineralaktivitet knyttet opp mot minerallovens formaringl Departeshymentet konkluderer der med at lovens formaringl skal omfatte et baeligrekraftsperspektiv Naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsliv og samfunnsliv foreshyslarings ivaretatt i den nye bestemmelsen i sect 2 om henshysyn som skal ivaretas ved forvaltning og bruk av mineralressursene

53 Lovens geografiske virkeomraringde

Forslaget om lovens geografiske virkeomraringde er en viderefoslashring av gjeldende rett etter bergverksshyloven Forslaget innebaeligrer at loven skal gjelde paring norsk territorium med unntak av Svalbard Paring Svalshybard gjelder en egen bergverksordning av 7 august 1925 med egne bestemmelser om tildeling av bergrettigheter paring Svalbard For aring unngaring misforshystaringelser vil departementet ta inn i lovteksten at Svalbard er unntatt fra lovens virkeomraringde

Loven gjelder ikke utenfor den private eienshydomsrettens grenser i sjoslash Dette innebaeligrer at mineralloven kun gjelder paring den delen av sjoslashen som er underlagt privat eiendomsrett og avgrenses saringledes mot lov av 12 juni 1963 nr 12 om vitenskashypelig utforskning og utnyttelse av andre undershysjoslashiske naturforekomster enn petroleumsforekomshyster (kontinentalsokkelloven) som gjelder fra den


private eiendomsrettens grense ut til og med konshytinentalsokkelen Det foreslarings ingen endringer i kontinentalsokkelloven For en naeligrmere beskrishyvelse av kontinentalsokkelloven rettighetene til mineraler paring og under havbunnen og forvaltningen av disse se kapittel 44

Grensedragningen mot private rettigheter i sjoslashen og saringledes grensedragningen mellom kontishynentalsokkelloven og mineralloven maring skje etter gjeldende ulovfestede regler Det vises til de to aksepterte eiendomsgrenser etter gjeldende rett marbakken og to meters dyp

Loven gjelder ogsaring for innsjoslasher og vassdrag For uttak av masser i sjoslash og vassdrag gjelder for oslashvrig ogsaring lov 24 november 2000 nr 82 om vassshydrag og grunnvann (vannressursloven) Det vises til omtale av forholdet mellom mineralloven og vannressursloven i kapittel 4

Dagens bergverkslov gjelder paring Jan Mayen jf forskrift av 23 april 1976 I henhold til lov av 27 februar 1930 nr 2 om Jan Mayen sect 2 bestemmer Kongen om annet enn norsk privatrett strafferett og lovgivning om rettspleien skal gjelde paring Jan Mayen Departementet er fortsatt av den oppfatshyning at norsk minerallovgivning boslashr gjelde paring Jan Mayen og vil derfor gjennom forskrift soslashrge for at ny minerallov blir gjort gjeldende paring Jan Mayen med hjemmel i lov om Jan Mayen sect 2

54 Lovens personkrets

Da Norge ble part i EOslashS-avtalen ble det foretatt tilshypasninger i bergverkslovgivningen for aring oppfylle kravet om ikke-diskriminering av rettssubjekter med tilhoslashrighet i EOslashS-land Dagens bergverkslovshygivning for de statlig eide mineralene er imidlertid fortsatt delvis diskriminerende for rettssubjekter som ikke kommer fra EOslashS Lovgivningen skiller imidlertid mellom saringkalte opprinnelige erverv og avledede erverv av bergrettigheter

For opprinnelige erverv gjelder avvikende regler for utlendinger utenfor EOslashS Dette innebaeligshyrer at personer og selskaper som ikke er hjemmeshyhoslashrende i et EOslashS-land i utgangspunktet er avskaringret fra aring lete og aring faring undersoslashkelsesrett eller utvinningsshyrett jf bergverksloven sect 2 andre ledd Industrikonshysesjonsloven sect 17 gjoslashr unntak fra denne regelen men med krav om konsesjon Konsesjon gis for en bestemt tid men med mulighet for forlengelse Utenlandske rettssubjekter kan imidlertid tilpasse seg bestemmelsene ved aring etablere et norskregisshytrert selskap Det stilles ikke krav om eiersammenshysetning i selskapet

For de avledede erverv stiller industrikonseshysjonsloven sect 11 krav om konsesjon ved overdrashygelse av bergrettigheter andre har ervervet rettigshyheter til Bestemmelsen er ikke-diskriminerende med hensyn til nasjonalitet og gjelder likt for alle inkludert nordmenn og norske selskapers erverv av bergrettigheter

Minerallovutvalget mente at det ikke var oslashnskeshylig eller behov for aring opprettholde en diskrimineshyrende lovgivning for utenlandske rettssubjekter som vil lete etter undersoslashke og utnytte mineralske forekomster i Norge og foreslo at loven skulle gjelde likt for alle uansett nasjonalitet Det ble lagt vekt paring at oslashkt utenlandsk deltakelse ville vaeligre noslashdshyvendig for aring faring oslashkt leteaktivitet i Norge

Departementet er ogsaring av den oppfatning at minerallovverket boslashr vaeligre ikke-diskriminerende Norges folkerettslige avtaleforpliktelser legger begrensninger paring lovgivningen og etter departeshymentets oppfatning er det heller ikke behov for begrensninger paring grunn av nasjonalitet Store deler av mineralnaeligringen har i dag utenlandsk eierskap Etter departementets syn er ikke aktoslashreshynes nasjonalitet avgjoslashrende Det viktige vil vaeligre hvilke rammer lovgivningen setter for aktiviteter knyttet til leting undersoslashkelse og utnyttelse av mineralske ressurser Plikter og krav i minerallovshyverket gjelder alle som driver virksomhet i Norge uavhengig av nasjonalitet

Med den nye mineralloven som sikrer oslashkt mynshydighetskontroll med mineralnaeligringen og paringlegger mineralselskapene klare plikter i forbindelse med leting undersoslashkelse og drift har lovverket noslashdvenshydige mekanismer for styring og kontroll med mineshyralaktivitet i Norge Departementet kan derfor ikke se at det er behov for ytterligere reguleringer for eksempel basert paring nasjonalitet

55 Lovens mineralkategorier


Dagens bergverkslov skiller mellom to hovedkateshygorier mineraler de mutbare mineralene som er statens eiendom og de ikke-mutbare mineralene som eies av grunneieren Bergverksloven reguleshyrer kun de mutbare mineralene Grunneierminerashylene har ikke vaeligrt omfattet av et felles lovverk om mineraler men er delvis blitt regulert gjennom annet lovverk En slik regulering har ikke vaeligrt tilshyfredsstillende fordi regelverket ikke har vaeligrt tilshypasset mineralvirksomhet Det er derfor et reelt behov for aring faring et helhetlig og samlet lovverk for all mineralvirksomhet


Skillet mellom mutbare og ikke-mutbare mineshyraler bygger paring bergregalet som sier at Kongen har eiendomsrett til bestemte mineraler Minerashylets egenvekt har her vaeligrt bestemmende Om den naeligrmere historiske begrunnelsen for skillet melshylom statens og grunneiers mineraler se kapittel 41

Departementets forslag innebaeligrer i all hovedshysak opprettholdelse av gjeldende mineralkategoshyrier Statens mineraler vil fortsatt vaeligre a) metaller med egenvekt 5 eller hoslashyere og mal-

mer av slike metaller b) metallene titan og arsen og malmer av slike me-

taller og c) magnetkis og svovelkis

Ikke-mutbare mineraler er alle mineraler som er grunneiers mineraler herunder gull i elvesand I hovedsak kan grunneiers mineraler deles inn i tre hovedkategorier naturstein (blokkstein og skifer) byggeraringstoffer (sand grus og pukk) og industrimishyneraler (herunder olivin kvarts nefelin feltspat talk kvartsitt kalkstein og diamant) Petroleum paring land er ikke grunneiers mineraler men tilhoslashrer staten jf lov 4 mai 1973 nr 21 om undersoslashkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landomraringde


Departementet har i hoslashringsrunden ikke mottatt innspill om viderefoslashringen av de to mineralkategoshyriene og eiendomsretten til mineralene Flere av hoslashringsinstansene har spilt inn at begrepene mutshybare og ikke-mutbare mineraler er vanskelig tilshygjengelige og derfor boslashr endres

NGU foreslaringr aring endre navnet paring mineralkategoshyriene fra mutbare og ikke-mutbare mineraler til laquomineraler som tilhoslashrer statenraquo og laquomineraler som tilhoslashrer grunneierenraquo NGU mener dette vil samshysvare med den moderniserte spraringkbruken som foreslarings (se kapittel 56 om lovens begrepsbruk) Det virker spraringklig forvirrende aring bruke begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler naringr begrepet muting erstattes med undersoslashkelsesrett

Fylkesgeologen for Buskerud Telemark og Vest-fold paringpeker ogsaring det paradoksale i aring opprettholde begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler samtidig som laquomutingraquo og laquoutmaringlraquo utgaringr som begreper i den nye loven Fylkesgeologen foreslaringr at mineralkategoriene gis et nytt innhold ved aring garing bort fra kriteriet om egenvekt og heller ta utgangsshypunkt i hvilke mineraler som er aktuelle for bergshyverksdrift Etter fylkesgeologens mening bidrar regelen om egenvekt paring 5 og hoslashyere til at departeshy

mentet utelukker en rekke mineraler fra fremtidig bergverksdrift


Naringr det gjelder definisjonen av de to mineralkateshygoriene vil departementet viderefoslashre hovedregeshylen i dagens bergverkslov om at metaller med egenvekt 5 eller hoslashyere er statens mineraler Departementet er ikke enig med fylkesgeologen for Buskerud Telemark og Vestfold i at en rekke aktuelle mineraler paring denne maringten utelukkes for bergverksdrift Metaller med egenvekt mindre enn 5 tilhoslashrer ogsaring etter gjeldende rett grunneier Det at et mineral tilhoslashrer grunneier utelukker ikke bergverksdrift men undersoslashkelse og drift vil i slike tilfeller kreve avtale med grunneier Inngarings ikke avtale kan det soslashkes om ekspropriasjon etter mineralavstaringingsloven Den nye mineralloven legshyger opp til samme system For naeligrmere omtale se kapittel 10 om ekspropriasjon

Statens eiendomsrett til mineralene har lange tradisjoner i norsk bergverksrett Gjennom ervervssystemet har naeligringen vaeligrt sikret tilgang til ressursene gjennom foslashrste finners rett Fortsatt er dette et godt fungerende system som sikrer naeligringen tilgang til mineralrettigheter og legger til rette for undersoslashkelser og utvinning av statens mineraler Dette vil derfor bli viderefoslashrt i den nye mineralloven Departementet ser imidlertid ikke at det er behov for aring utvide statens rettigheter til aring omfatte flere mineraler som tilhoslashrer grunneieren ved aring overfoslashre eiendomsretten fra grunneier til stashyten Dette ville vaeligre et vesentlig inngrep i grunneishyers rettigheter som det ikke er grunnlag for Departementet har foretatt noen redaksjonelle endringer av lovteksten i sect 7 for aring faring klarere frem hvilke mineraler som tilhoslashrer staten

Departementet er enig med NGU i at begreshypene mutbare og ikke-mutbare mineraler med for-del kan erstattes Det er vanskelig aring finne begreper som dekker hvilke typer av mineraler som faller inn under de to kategoriene men enklere aring finne begreper knyttet til eierforholdet Dette vil vaeligre en klar forbedring sammenlignet med dagens begreper Begrepet mutbare mineraler vil bli erstattet av statens mineraler og begrepet ikkeshymutbare mineraler av grunneiers mineraler Stashytens mineraler vil omfatte de mineraler staten besitter i henhold til bergregalet (jf mutbare mineshyraler i eksisterende bergverkslov) og ikke de mineraler staten maringtte eie i kraft av aring vaeligre grunnshyeier

Naringr det gjelder lovens begrepsbruk vises det til kapittel 56 nedenfor


56 Lovens begrepsbruk


I bergverksloven av 1972 brukes ordene skjerping muting og utmaringl for aring beskrive de ulike stadiene i en prosess frem mot utvinning av statens minerashyler Dette er gamle og lite intuitive begreper som mange ikke forstaringr Begrepene er heller ikke saeligrshylig godt kjent blant grunneiere og den delen av bransjen som driver virksomhet knyttet til grunnshyeiers mineraler I en lov som skal gjelde for begge mineralkategoriene er departementet av den oppshyfatning at det vil vaeligre en fordel med felles begrepsshybruk men finner det ikke hensiktsmessig aring bruke de gamle begrepene ogsaring i forhold til grunneiershyens mineraler For aring lage en oversiktlig og tilgjenshygelig lov med felles begrepsbruk for lovens mineshyralkategorier har departementet valgt aring garing bort fra begrepene skjerping muting og utmaringl og erstattet disse med de alminnelige ordene leting undersoslashshykelsesrett og utvinningsrett Dette er begreper som ogsaring passer for aring beskrive de ulike stadiene frem mot drift paring grunneiers mineraler

Kapittel 2 Om skjerping i bergverksloven beskriver retten til aring lete etter mineraler Leteren beskrives som skjerperen og leteomraringdet som skjerpet I departementets forslag brukes kun begrepene leting leteren og leteomraringdet om dette stadiet i prosessen

Muting omhandles i bergverksloven kapittel 3 som det aring sikre seg en rett fremfor andre til aring undersoslashke en forekomst av mutbart mineral I praksis innebaeligrer muting aring faring en undersoslashkelsesshyrett med en viss prioritet Denne prioriteten gjelder tilsvarende for retten til aring utnytte forekomsten Departementet ser ikke noen grunn til at ordet muting ikke kan erstattes med undersoslashkelsesrett Det omraringdet der det gis en undersoslashkelsesrett omtales som undersoslashkelsesomraringdet og muteren som undersoslashkeren Undersoslashker vil vaeligre en fysisk eller juridisk person med undersoslashkelsesrett Undersoslashkelsesrett er enten tillatelse fra Bergveseshy

net til aring undersoslashke statens mineraler eller privatshyrettslig tillatelse fra grunneier

Med utmaringl i bergverksloven menes et bestemt omraringde der utmaringlshaveren har enerett til utvinshyning av statlig eide mineraler Departementet brushyker i stedet begrepene utvinner og utvinningsomshyraringde om det avgrensede omraringdet der det gis en utvinningsrett Utvinningsrett innebaeligrer i likhet med undersoslashkelsesrett at det enten foreligger en tillatelse fra Bergvesenet hvis utvinningsretten gjelder statlig eide mineraler eller en privatrettlig tillatelse fra grunneier dersom utvinningsretten gjelder en forekomst av et grunneiermineral


Norsk Bergindustriforening er negativ til forslaget om aring endre gamle innarbeidede faguttrykk og har vanskelig for aring forstaring at en hel industri kan kutte ut sentrale ord i sin fagterminologi

NGU mener det er positivt at departementet legger stor vekt paring aring gjoslashre lovteksten mer allment forstaringelig blant annet ved at begrepene skjerping muting og utmaringl i bergverksloven erstattes med leting undersoslashkelsesrett og utvinningsrett og at disse begrepene er gjennomgaringende for begge mineralkategoriene

Ogsaring de oslashvrige hoslashringsinstansene er ubetinget positive til at det innfoslashres en moderne spraringkbruk med intuitive begreper paring de ulike stadiene


Hoslashringsrunden viser at det er stor tilslutning til forshyslaget om aring forenkle begrepsbruken i den nye loven Behovet for felles begrepsbruk for begge mineralkategoriene naringr de samles i eacuten felles lov og spraringklig lett forstaringelige begreper for brukerne av loven er viktige argumenter for aring garing bort fra begreshypene skjerping muting og utmaringl og erstatte disse i loven med leting undersoslashkelse og utvinning For oslashvrig vil departementet anta at den nye begrepsshybruken vil bli innarbeidet blant brukerne av loven forholdsvis raskt


6 Forholdet til annet regelverk

61 Innledning

Mineralloven er den sentrale sektorloven ved mineralvirksomhet I tillegg vil ogsaring en rekke andre lover regulere forhold knyttet til mineralakshytivitet Plan- og bygningsloven er den sentrale loven for avgjoslashrelsen om det overhodet skal startes mineraldrift Dersom omraringdet ikke reguleres til dette formaringl kan det ikke igangsettes drift

For omtale av annet relevant lovverk i forbinshydelse med mineralaktivitet vises det til kapittel 45 Det foreslarings ikke endringer i andre lover ut over unntak fra deler av byggesaksreglene i plan- og bygningsloven og unntak fra konsesjonsbehandshyling etter konsesjonsloven for tiltak som behandles etter mineralloven Se naeligrmere kapittel 63 og 64

62 Mineralloven og annet regelverk


I hoslashringsnotatet omtales andre lover som kan sette begrensninger for mineraldrift og som har egne krav om tillatelser som vil gjelde i tillegg til tillatelshyser etter mineralloven Aktuelle lover er forurensshyningsloven naturvernloven kulturminneloven motorferdselsloven reindriftsloven naboloven vannressursloven og jordlova


Mange hoslashringsinstanser peker paring at det maring komme klart frem at mineralloven ikke er den eneste loven som gjelder ved mineralaktivitet og at noslashdvendige tillatelser maring innhentes ogsaring etter andre lover foslashr drift kan startes opp Hoslashringsinshystansene peker paring at det kan tas inn henvisninger i mineralloven til annet lovverk og at det boslashr utarshybeides informasjonsmateriell om hvilke lovverk som gjelder ved oppstart av mineralvirksomhet


Departementet er enig i at det er viktig aring synligshygjoslashre at tillatelser etter mineralloven alene ikke er tilstrekkelig for aring starte mineraldrift Det er derfor

fornuftig at mineralloven viser til at tillatelser etter annet regelverk vil gjelde i tillegg Departementet finner det imidlertid ikke hensiktsmessig aring gi en uttoslashmmende oppramsing i mineralloven av alle lover som kan vaeligre aktuelle ved oppstart av mineshyraldrift I en slik oppramsing kan lover bli glemt I tillegg medfoslashrer det at mineralloven maring oppdateshyres hver gang det kommer nye lover som beroslashrer mineralvirksomhet Departementet foreslaringr derfor aring ta inn en generell henvisning i mineralloven til annet lovverk men at eksempler paring aktuelle lover kan fremgaring i en fotnote til lovteksten Dette vil dekke det pedagogiske behovet for leseren og gi vedkommende noslashdvendig informasjon om andre lover Videre vil departementet soslashrge for at det blir utarbeidet veiledningsmateriell der det ogsaring vil fremgaring hvilke lover som er aktuelle ved mineral-drift

I tillegg foreslarings det varslingsplikter i mineralshyloven slik at beroslashrte myndigheter faringr beskjed om planlagt mineralaktivitet De ulike myndighetene gis dermed mulighet til aring foslashlge opp mineralaktivitet etter sitt eget regelverk Dette vil samlet sett foslashre til et fornuftig samspill mellom mineralloven og annet regelverk

63 Forholdet til plan- og bygningsshyloven

631 Departementets forslag ndash forholdet til plandelen

Det er kommunen i kraft av sin plankompetanse som skal ta den endelige vurderingen av om mineshyraluttak skal finne sted Prinsippet i plan- og bygshyningsloven om at den enkelte kommune har avgjoslashshyrelsesmyndighet i plansaker og dermed har mynshydighet til aring bestemme om det faktisk skal reguleres omraringder til mineralvirksomhet foreslarings ikke endret Enhver som oslashnsker aring sette i gang mineralshyvirksomhet maring derfor soslashke kommunen om reguleshyring av det aktuelle omraringdet dersom omraringdet ikke er regulert til formaringlet allerede

I forslaget til ny minerallov foreslaringr departeshymentet aring innfoslashre en ordning med krav til godkjenshyning av den bergfaglige kompetansen til aktoslashrer


som skal drive mineralvirksomhet Ordningen har ikke til formaringl aring vurdere om det boslashr settes i gang drift i det aktuelle omraringdet det sposlashrsmaringlet skal loslashses gjennom plansystemet Innfoslashring av en bergshyfaglig kompetansegodkjenning har som formaringl aring sikre at den som skal starte drift paring mineralske resshysurser besitter den noslashdvendige kunnskap og ogsaring har oslashkonomiske forutsetninger for aring starte virkshysomhet En slik godkjenningsordning vil bidra til aring forhindre at forekomster blir oslashdelagt som foslashlge av mangel paring kyndighet og at driften skjemmer eller fremstaringr som et stoslashrre faremoment enn noslashdvenshydig Det vil videre sikre best mulig utnyttelse av forekomstene og at tiltakshaver har oslashkonomi til aring drive og avslutte driften forsvarlig For oslashvrig vises til kapittel 114

For brukerne av plan- og bygningsloven og mineralloven baringde naeligringen og offentlige mynshydighetsorganer er det viktig aring ha oversikt over hvilke tillatelser som kreves etter de forskjellige lovene Tillatelser etter begge lover er noslashdvendig men tillatelsene er ikke overlappende ettersom lovene ivaretar forskjellige hensyn Departementet legger til grunn at tillatelser etter de to lovene for-melt ikke boslashr avhenge av hverandre Dette gir et ryddig og oversiktlig lovverk naringr reglene er basert paring ulike hensyn

Som nevnt over maring en tiltakshaver uansett soslashke planmyndighetene om tillatelse til regulering av omraringdet Departementet mener imidlertid at tilshytakshaveren samtidig boslashr kunne soslashke Bergvesenet om driftsgodkjenning Behandlingen av reguleshyringsplankonsekvensutredning er en langt mer omfattende og tidkrevende prosess enn behandshyling av driftsgodkjenning Det er derfor hensiktsshymessig at disse prosessene kan skje separat Proshysessene boslashr ogsaring kunne foregaring parallelt Det er forshynuftig at tiltakshaver kan faring paring plass de andre tillashytelsene som er noslashdvendige for aring starte drift mens reguleringsplanprosessen paringgaringr Departementet foreslaringr derfor at driftsgodkjenning etter mineralshyloven kan gis foslashr kommunen har ferdigbehandlet reguleringsplanen Drift kan imidlertid ikke igangshysettes foslashr kommunen har gitt sin godkjennelse gjennom en reguleringsplan Departementet bemerker at driftsgodkjenningen ikke alene gir grunnlag for drift men at det kun er et vilkaringr for drift Driftsplan for omraringdet skal godkjennes av Bergvesenet Denne maring ligge innenfor rammene av reguleringsplanen

Dersom kommunen overfor Bergvesenet gir uttrykk for at reguleringsplan til mineralvirksomshyhet ikke vil bli gitt finner departementet det naturshylig at Bergvesenet ikke gir driftsgodkjenning Innshyvilgelse av driftsgodkjenning i slike tilfeller ville

innebaeligre unoslashdig ressursbruk i etaten naringr drift likevel ikke kan igangsettes i det aktuelle omraringdet

Forholdet mellom planmyndighetene og soslashkshynad om ekspropriasjonstillatelser etter mineralshyloven omtales slik i hoslashringsnotatet

laquoEtter forslaget til ny minerallov kan det soslashkes departementet om ekspropriasjon til utvinning av mineraler Ogsaring her er kravet om at omraringdet maring vaeligre regulert foslashr drift kan settes i gang en forutsetning Departementet mener det er forshynuftig at det kan soslashkes om ekspropriasjon og evt gis samtykke til ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplanprosessen bl a for aring faring paring plass de noslashdvendige tillatelsene i tide Her som for aktoslashrsertifisering mener vi at prosesser etter forskjellige lovverk boslashr holdes atskilt Evt ekspropriasjon vil bli gitt under forutsetning av senere tillatelse fra planmyndigheten Dersom kommunen ikke vil regulere omraringdet til mineshyralvirksomhet anser departementet det lite naturlig aring gi ekspropriasjonstillatelse da virkshysomhet i omraringdet ikke vil kunne settes i gangraquo


Soslashr-Varanger kommune mener at prinsippet om at mineralloven ikke skal gripe inn i avgjoslashrelser etter annen lovgivning er ryddig og at soslashknad etter plan- og bygningsloven og mineralloven kan og boslashr skje parallelt Det boslashr komme klart frem i mineralshyloven at rett til utvinning og driftsgodkjenning kun er juridiske bergfaglige og oslashkonomiske forutsetshyninger som ikke er tilstrekkelig til at utvinning og drift kan iverksettes Det maring ogsaring foreligge tillashytelse etter plan- og bygningsloven og andre saeligrshylover Andre fylkeskommuner og kommuner er av samme oppfatning og peker paring det baeligrende prinshysipp om at det er kommunen i kraft av sin plankomshypetanse som skal ta den endelige vurderingen av om mineraluttak skal finne sted

Bergindustriens fellessekretariat er enig i at det skal fokuseres paring plandelen av virksomheten og at det boslashr gjoslashres unntak fra byggesaksreglene

Miljoslashverndepartementet mener det er viktig at forholdet mellom plan- og bygningsloven og mineshyralloven garingr klart frem av mineralloven Etter deres syn boslashr det ikke gis tillatelser etter mineralshyloven uavhengig av planavklaring Miljoslashverndeparshytementet mener det vil vaeligre hensiktsmessig aring koordinere prosessen med mineralloven med planshyavklaring etter plan- og bygningsloven for eksemshypel ved bruk av koblingsbestemmelser i mineralshyloven Miljoslashverndepartementet viser ogsaring til at Planlovutvalget i NOU 200314 laquoBedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsshylovenraquo omtaler mineralske raringstoffer



Departementet fastholder det grunnleggende prinshysippet slik det ogsaring fremgaringr av hoslashringsnotatet om at det er plan- og bygningsloven som skal avklare arealbruken Kommunens kompetanse til aring regushylere bruken av omraringdene vil ikke bli beroslashrt av den nye mineralloven Noslashdvendige plantillatelser vil vaeligre en forutsetning for aring kunne starte drift paring mineralske forekomster For aring unngaring uklarheter om at andre tillatelser faktisk er noslashdvendige i tilshylegg til mineralloven vil departementet soslashrge for aring synliggjoslashre dette i lovteksten

Departementet merker seg at de fleste av hoslashringsinstansene med unntak av Miljoslashverndeshypartementet mener det er ryddig og oversiktlig at prosessene etter plan- og bygningsloven og mineshyralloven skjer hver for seg At prosessene er for-melt uavhengige av hverandre forandrer ikke det faktum at plantillatelser maring foreligge for at drift kan startes opp Etter departementets vurdering er plantillatelsen en grunnleggende forutsetning som vil ligge til grunn for all virksomhet og kommushynene vil gjennom sin planmyndighetsrolle ha den fulle og noslashdvendige myndighet til aring avgjoslashre om drift skal startes

Tillatelse etter mineralloven vil vaeligre en av flere saeligrlovstillatelser som trengs for oppstart av mineshyraldrift Departementet kan ikke se at det er behov for aring koble disse mot hverandre formelt for eksemshypel slik at tillatelse etter mineralloven ikke kan gis foslashr plantillatelser foreligger Dersom det er klart at kommunen ikke vil tillate drift i et omraringde vil det maringtte tas i betraktning av andre myndigheter som behandler soslashknader knyttet til et slikt tiltak Direkshytoratet for mineralforvaltning vil for sin del ikke behandle soslashknader om tiltak som ikke vil bli godshykjent av planmyndighetene Akkurat de samme betraktningene gjoslashr seg gjeldende i saker der det soslashkes om ekspropriasjon etter mineralloven Avgjoslashrelsesmyndigheten er etter loven lagt til Naeligrings- og handelsdepartementet Ekspropriashysjonsmyndigheten vil heller ikke behandle og ekspropriere til et tiltak som kommunen ikke vil godkjenne Sett i forhold til naeligringens behov for aring faring paring plass flest mulige tillatelser samtidig kan vi heller ikke se at det er behov for formelle lovkobshylinger Tvert imot antar departementet at det vil bli et mer fleksibelt system dersom den ene tillatelsen ikke behoslashver aring avvente den andre

Verken naeligringsorganisasjonene eller kommushynene har pekt paring behovet for aring ha formelle kobshylingsbestemmelser mellom plan- og bygningsloven og mineralloven Heller ikke departementet kan se behovet for dette og vil derfor ikke foreslaring dette

634 Departementets forslag ndash forholdet til byggesaksreglene

Planprosessene og plantillatelser er det sentrale virkemiddelet etter plan- og bygningsloven for regulering av mineralvirksomheten I tillegg til kravet om plantillatelser omfattes oppstart av mineralvirksomhet ogsaring av byggesaksreglene i plan- og bygningsloven 1985 kapittel XVI Departeshymentet tok derfor opp i hoslashringsnotatet om det er noslashdvendig med slike tillatelser i tillegg til plantillashytelsen og minerallovtillatelsen

I hoslashringsnotatet ga departementet uttrykk for foslashlgende synspunkter

laquoI forbindelse med oppstart av mineralvirksomshyhet er det i tillegg til kravet om reguleringsplan ogsaring krav om at bygningsmyndighetene skal godkjenne oppstart av drift gjennom reglene i plan- og bygningsloven kap XVI I tillegg skal Bergvesenet gi driftsgodkjenning etter mineshyralloven Departementet mener det derfor boslashr vurderes om det er noslashdvendig med tillatelse ogsaring fra bygningsmyndighetene naringr tiltaket foslashrst er godkjent iht reguleringsplanbestemshymelsene og Bergvesenet i tillegg skal gi en driftsgodkjenning Varingrt utgangspunkt er aring ha et regelverk paring plass som sikrer at mineralvirkshysomhet drives paring en forsvarlig maringte med noslashdshyvendig samfunnsmessig kontroll I den grad tilshylatelser overlapper hverandre og ikke er spesishyelt godt tilpasset mineralnaeligringen boslashr forenklingerendringer vurderes

Etter departementets oppfatning passer reglene i plan og bygningsloven kap XVI om byggesaksbehandling ikke noslashdvendigvis godt paring uttak av mineraler Det er en egen saksbeshyhandlingsforskrift (SAK) til plan- og bygningsshylovens byggesaksdel som aringpner for unntak fra disse reglene Det finnes tre typer unntak i SAK Den ene typen er unntak fra baringde saksbeshyhandlingsreglene og de materielle bestemmelshysene Den andre typen er unntak fra saksbeshyhandlingsreglene mens de materielle bestemshymelsene gjelder Den tredje type unntak er at baringde de materielle bestemmelsene og saksbeshyhandlingsreglene gjelder bortsett fra reglene om ansvar og kontroll Det er i dag flere unntak fra saksbehandlingsforskriften (SAK) sect 5 Eksempelvis er offentlige veganlegg kraftanshylegg elektriske anlegg oppdrettsanlegg osv unntatt

Enkelte byggesaksbehandlingsregler virshyker lite tilpasset i forhold til mineralvirksomshyhet Regler om oppfoslashring av bygg passer f eks ikke paring uttak av mineraler som i praksis skjer ved at forekomsten nedbygges Reglene om sluttkontroll og ferdigattest i pbl sect 99 vil ha lite for seg da nedbygging av en forekomst vil


kunne ta opptil femti aringr Videre mener departeshymentet det kan vaeligre fornuftig aring vurdere om ikke reglene om ansvar og ansvarsrett i plan- og bygningsloven sect 93 flg heller boslashr erstattes av reglene om driftsgodkjenning og tilsyn fra Bergvesenet Mineralvirksomhet er et spesielt fagomraringde med saeligrskilte kompetansekrav og vi antar at det er vanskelig for den enkelte komshymune aring ha den noslashdvendige kompetanse paring omraringdet Bergvesenet er det sentrale fag- og kompetanseorganet paring mineralvirksomhet i landet Departementet mener at det derfor vil vaeligre en bedre loslashsning sett baringde fra myndigheshytenes staringsted og naeligringens side at Bergvesenet skal godkjenne aktoslashrer som skal drive mineralshyvirksomhet

Heller ikke de materielle reglene (plan- og bygningsloven sect 84 med mer) passer godt paring mineralforekomster og vil dessuten i stor grad bli ivaretatt gjennom reguleringsplan og mineshyralloven herunder driftsplanen Det foslashlger av plan- og bygningsloven sect 84 at de materielle reglene gjelder laquosaring langt de passerraquo for vesentshylige terrenginngrep Eksempler paring regler er plassering i terrenget etter pbl sect 70 sect 84 om hoslashyde og form paring terreng sect 100 om sikringstilshytak sect 68 om at tiltaket ikke skal vaeligre til vesentshylig ulempe for miljoslash og natur sect 74 nr 2 om henshysyn til omgivelsene og sect 89 om at tiltaket ikke skal vaeligre til vesentlig ulempe for person eller eiendomraquo

Reglene om bygninger ble omtalt slik

laquoI forbindelse med uttak av mineraler vil ofte en viss bygningsmasse vaeligre noslashdvendig Det er bygningsmyndighetenes oppgave etter plan- og bygningsloven aring godkjenne og foslashre kontroll med bygg og anlegg ogsaring de som brukes i forshybindelse med mineralvirksomhet Eksempler er permanente anlegg av industriell karakter (for eksempel kontor- og produksjonsbygg til sekking og nedpakking av kalk) Det har vaeligrt reist sposlashrsmaringl om enkle innretninger av midlershytidig karakter for eksempel enkle innbygninger av maskinelt utstyr boslashr kunne unntas fra bygshyningsregelverket Departementet har merket seg bestemmelsen i sect 85 om at det kan settes opp midlertidige bygninger for en tre maringneshyders periode med forharingndsmelding til kommushynen Videre aringpner sect 86 B for at bedrifter innenshyfor eget omraringde kan starte byggearbeider uten aring maringtte foslashlge lovens regler om byggetillatelse og kontroll med byggearbeid Departementet vil anta at disse reglene gir naeligringen den tilshystrekkelige fleksibilitet i forhold til midlertishydige bygg og anlegg Hoslashringsinstansene er velshykomne til aring gi sitt syn paring ogsaring dette sposlashrsmaringshyletraquo


Kommunal- og regionaldepartementet mener det er naturlig at mineralloven gir grunnlag for unntak fra byggesaksbehandling paring lik linje med andre tiltak som behandles etter annet regelverk jf forskrift 24 juni 2003 nr 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) sect 7

Miljoslashverndepartementet mener det boslashr synligshygjoslashres at unntak fra SAK-forskriften ikke medfoslashrer unntak fra planbestemmelsene

Bergindustriens fellessekretariat stoslashtter forslashyget om at det gjoslashres unntak fra byggesaksreglene og at det fokuseres paring plansidene av virksomheten

Soslashr-Varanger kommune mener at det er mer naturlig at Bergvesenet besitter den bygningsfagshylige kompetanse som skal til for aring vurdere produkshysjonsanlegg og liknende ved mineraluttak og at det da ikke er noslashdvendig med byggesaksbehandshyling etter plan- og bygningsloven kapittel 16


Departementet er tilfreds med at hoslashringsinstanshysene gir sin tilslutning til forenklinger i regelverket ved at virksomhet som omfattes av mineralloven kan unntas fra byggesaksdelen i plan- og bygningsshyloven Dette er i samsvar med praksis for andre stoslashrre tiltak som omfattes av eget saeligrlovverk og vil innebaeligre en forenkling for naeligringen Det er Komshymunal- og regionaldepartementet som forvalter forskriften om saksbehandling og kontroll i byggeshysaker (SAK) og de gir sin tilslutning til at det skal gis unntak De to departementene vil foslashlge opp dette slik at unntak fra byggesaksreglene i plan- og bygningsloven kan gis for tiltak som omfattes av mineralloven

Forslaget om unntak fra byggesaksreglene er begrunnet i at forhold knyttet til mineraldriften vil bli tilstrekkelig regulert gjennom plandelen i planshyog bygningsloven og gjennom mineralloven Dette gjelder for driftsstadiet der plantillatelse er noslashdvenshydig og Bergvesenet skal godkjenne oppstart i medhold av mineralloven

Fasen forut for drift undersoslashkelsesstadiet innebaeligrer terrenginngrep av mye mindre omfatshytende karakter enn paring driftsstadiet En vanlig undersoslashkelsesmetode er kjerneboringer som inneshybaeligrer at det kun etterlates smaring hull med diameter 5-10 cm Aktiviteter som foretas paring undersoslashkelsesshystadiet vil derfor sjelden omfattes av kravet til regushyleringsplan Baringde for grunneiers og statens mineshyraler vil undersoslashker maringtte innhente de noslashdvendige privatrettslige tillatelsene fra henholdsvis grunnshyeier og staten vDirektoratet for mineralforvaltshy


ning Etter plan- og bygningsloven sect 93 bokstav i) krever tiltak som anses som vesentlig terrenginnshygrep tillatelse fra kommunen Undersoslashkelsesaktishyviteter kan falle inn under denne bestemmelsen og kommunen kan dermed kontrollere disse aktiviteshytene Etter departementets syn er det ikke grunn til aring endre dette og fastsette unntak i SAK-forskrifshyten for disse tilfellene Det er selvsagt og fornuftig at kommunen skal ta stilling til slike tiltak etter plan- og bygningsloven

En hoslashringsinstans har paringpekt at det er naturlig at Direktoratet for mineralforvaltning besitter den bygningsfaglige kompetansen som skal til for aring vurdere produksjonsanlegg osv Departementet kan ikke se at Direktoratet for mineralforvaltning boslashr ha noen rolle knyttet til bygningsmessige for-hold i mineraluttaksomraringder Etaten besitter ikke kompetanse paring dette feltet og det synes heller ikke fornuftig at etaten bygger opp kompetanse ut over de rent bergfaglige forholdene Det maring fortsatt vaeligre kommunen som skal haringndtere og ha ansvaret for bygningsgodkjenningen Det vil derfor ikke bli foreslaringtt unntak for dette

64 Forholdet til konsesjonsloven


Etter lov 28 november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv sect 2 andre ledd er det unntak fra konsesjonskravet for erverv som er konsesjonspliktige etter industrishykonsesjonsloven kalkstensloven og kvartsloven Tilsvarende bestemmelse var fastsatt i konsesjonsshy

loven av 1974 sect 2 Behovet for konsesjonsbehandshyling etter konsesjonsloven er ikke til stede naringr saken behandles av en annen myndighet i medshyhold av annet lovverk og naeligringslivet unngaringr en ekstra belastning en slik dobbelt myndighetsshybehandling ville medfoslashre

I Otprp nr 35 (1998-99) foreslo derfor departeshymentet at det skulle gjoslashres unntak i konsesjonsshyloven for saker som ble behandlet etter mineralshyloven I hoslashringsnotatet viderefoslashrte departementet forslaget fra Otprp nr 35 (1998-99) om at kalkshystensloven kvartsloven og industrikonsesjonsshyloven kapittel II opphoslashrer og blir en del av den nye mineralloven Som foslashlge av dette ble det foreslaringtt i hoslashringsnotatet at det skulle gjoslashres unntak fra konshysesjonsloven av 1974 sect 2 (naring konsesjonsloven 2003 sect 2 andre ledd) for tiltak som skulle godkjennes etter mineralloven


Hoslashringsinstansene har ikke hatt merknader til forshyslaget


Paring bakgrunn av tidligere forslag og hoslashringsrunden finner departementet det riktig aring viderefoslashre forslashyget om at det skal vaeligre unntak fra konsesjonsloven for saker som behandles etter mineralloven Unnshytaket foreslarings tatt inn i konsesjonsloven sect 2 For naeligrmere omtale av bestemmelsen vises til kapittel 18


7 Leterett

71 Innledning

Med leting i minerallovens forstand menes aktivishytet der det soslashkes aring konstatere om det finnes mineshyraler ogeller geologiske forhold som indikerer at det er forekomster som kan utnyttes i henhold lovens virkeomraringde Letingen skjer i praksis ofte ved geofysiske maringlinger eller ved proslashvetaking i grunnens overflate

Lovens utgangspunkt er at retten til aring lete etter mineraler gjelder for enhver Retten begrenses ved at mineralsamling som faller utenfor lovens formaringl og virkeomraringde ikke omfattes For eksempel vil steinsamling med formaringl aring ta med seg enkle haringndshystykker typisk med samleverdi ikke falle inn under lovens letebegrep Leting maring i slike tilfeller bygge paring en avtale med grunneier

Departementet bemerker at lovens kapittel om leterett skal tolkes vidt ved at ogsaring basiskartlegshyging og grunnforskning av berggrunn og loslashsmasshyser som foretas av NGU og lignende institusjoner skal omfattes Grunnforskning kan neppe sies aring ha som formaringl aring kartlegge mineralske ressurser med sikte paring utvinning men all kartlegging av bergshygrunnen kan indirekte komme industrien til gode

Nedenfor behandles ulike sposlashrsmaringl knyttet til leting etter mineraler Dette omfatter blant annet droslashftelse av hvordan leting etter mineraler kan skje og forholdet til grunneierens rettsstilling Videre behandles sposlashrsmaringlet om varsling paring letestadiet Selv om leting normalt medfoslashrer svaeligrt smaring naturshyinngrep er det viktig at letingen skjer paring en maringte som er skaringnsom for miljoslashet Varsomhetsplikten i mineralloven gjelder ogsaring paring dette stadiet i tillegg til at bestemte omraringder er unntatt fra leting og undersoslashkelse For en naeligrmere beskrivelse av annet regelverk som kan medfoslashre begrensninger i leteadgangen vises det til kapittel 45

72 Retten til aring lete


Departementet foreslo i hoslashringsnotatet fri leterett etter alle typer mineraler Dette innebaeligrer at

enhver har rett til aring lete etter mineraler med de begrensninger som foslashlger av mineralloven og annet lovverk Forutsetningen er at leteren har til formaringl aring finne mulige mineralforekomster med sikte paring utvinning av disse Det grunnleggende hensynet bak forslaget om aring utvide leteretten til aring gjelde alle typer mineraler er aring bidra til aring oslashke aktishyvitetene for aring kartlegge mineralforekomster med sikte paring utvinning dersom det er samfunnsmessig oslashnskelig Kartlegging av landets mineralske resshysurser er en viktig forutsetning for god planlegging og forvaltning av naturressursene Utvidelsen av leteretten vil ivareta naeligringens interesser i aring foreta oslashkt kartlegging samtidig som det paring sikt kan bidra til aring dekke samfunnets oslashkende behov for minerashyler Det foreslarings ogsaring regler som skal sikre grunnshyeierens interesser og andre samfunnsmessige henshysyn Det vises i denne sammenheng til varslingsreshyglene varsomhetsplikten regler om at visse omraringder er unntatt fra leteretten og til reglene om erstatning til grunneier for skade paring eiendommen

Forslaget om leterett samsvarer delvis med dagens regler om skjerping (leting) for de mutbare mineralene i bergverksloven kapittel 2 Etter disse reglene har leteren rett til aring foreta de arbeider som er noslashdvendige for aring soslashke etter mutbare mineraler Uten grunneierens samtykke har vedkommende ikke rett til aring gjoslashre inngrep i grunnen som kan medfoslashre skade av vesentlig betydning Etter gjelshydende regler kan leting etter ikke-mutbare minerashyler kun skje med grunneierens samtykke

Det er stoslashrst aktivitet knyttet til grunneiers mineraler mens drift paring statens mineraler for tiden er ganske liten sett i et historisk perspektiv men med en registrert oslashkende interesse for leting paring grunn av hoslashye metallpriser Etter departementets oppfatning boslashr en moderne minerallov aringpne for leting etter alle mineraler samfunnet har behov for

Samtidig som leteretten utvides kvantitativt til aring gjelde alle mineraler snevres leterettens omfang noe inn for de mutbare mineralene se kapittel 73 om leterettens innhold Naeligringen gis en fordel ved at det skal kunne letes etter alle typer mineraler mens grunneierne sikres oslashkt kontroll over egen eiendom ved at retten til fysiske inngrep ved leting etter mutbare mineraler blir noe innsnevret


I traringd med bergverksloven sect 6 skal leteren vaeligre objektivt ansvarlig for aring erstatte skade som letearshybeidene paringfoslashrer grunnen bygninger eller andre innretninger eller anlegg og den ulempe som paringfoslashshyres eieren eller brukeren av grunnen

Leteretten gir ingen automatisk rett til det som blir funnet Den som vil sikre seg en rettighet til statens mineraler maring i likhet med dagens system begjaeligre en undersoslashkelsesrett hos Bergvesenet som samtidig sikrer undersoslashkeren en prioritet Systemet er slik at det er undersoslashker med best prishyoritet som kan soslashke Bergvesenet om utvinningsshyrett i det samme omraringdet Prioriteten beregnes ut fra tidspunktet for naringr soslashknaden om undersoslashkelshysesrett kom inn til Bergvesenet


Ingen av hoslashringsinstansene har stilt seg negative til utgangspunktet om at leteretten skal omfatte alle typer mineraler Forslaget faringr stoslashtte baringde fra naeligringen og fra grunneierhold

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet er positive til leterett etter alle mineraler og skriver i sin uttalelse at utvidelsen vil redusere etableringshindre i bransjen

Statskog mener at en utvidelse av leteretten vil virke positivt og kan foslashre til oslashkt virksomhet Ogsaring Skogeierforbundet er positive Forbundet mener det vil vaeligre samfunnsmessig nyttig med en ressursshykartlegging og at det vil vaeligre til grunneiers og naeligringens fordel Fordi det er snakk om en rett med begrensninger og plikt til varsling oslashnsker Skogeierforbundet at overskriften i hoslashringsforslashygets sect 6 endres fra laquofri leterettraquo til bare laquoleterettraquo Forbundet uttaler videre

laquoDet er samfunnsnyttig at leting blir gjennomshyfoslashrt og Skogeierforbundet oslashnsker ikke aring vanshyskeliggjoslashre slik ressurskartlegging Vi mener ogsaring det er ryddigere for alle parter aring hjemle en slik adgang direkte i mineralloven i stedet for kunstig forsoslashk paring aring definere leteretten inn som en del av retten til fri ferdsel etter friluftslovenraquo

Norske Amatoslashrgeologers Sammenslutning skrishyver at en utvidelse av leteretten til ogsaring aring gjelde de ikke-mutbare mineralene vil vaeligre med paring aring stimushylere til at nye forekomster av mineraler kan bli fun-net noe som kan vaeligre til beste for forskning og naeligringsinteresser regionalt

Sametinget er imot innfoslashring av en fri leterett ogsaring for grunneiers mineraler Sametinget viser til at det tidligere har stilt sposlashrsmaringl ved om ikke ogsaring bergverkslovens regel om foslashrste finners rett til stashytens mineraler boslashr fjernes til fordel for en mer samshy

funnsmessig styring Sametinget trekker frem at det er grunneiers mineraler som naring er av stoslashrst betydning og at disse derfor maring underlegges streng kontroll spesielt i samiske omraringder hvor det finnes arealkrevende samiske utmarksnaeligrinshyger


Leting etter og kartlegging av nye forekomster er svaeligrt viktig for utviklingen av mineralnaeligringen i Norge Allemannsretten er i utgangspunktet en rett til ferdsel og gir i svaeligrt begrenset grad adgang til aring utfoslashre letearbeider Krav om grunneishyersamtykke medfoslashrer en usikkerhetsfaktor for industrien Departementet mener derfor at mineshyralloven maring gi rett til leting etter alle typer minerashyler baringde statens og grunneiers paring annen manns grunn Utvinning av grunneiers mineraler blir stashydig viktigere for aring kunne tilfredsstille samfunnets oslashkende og mer varierte behov for ulike kvaliteter paring produktene Etter departementets vurdering er det viktig aring stimulere til slik aktivitet gjennom en utvidet leteadgang Utvidet leteadgang og bedre kartlegging av berggrunnen kan ogsaring bidra til at mineralske ressurser i stoslashrre grad hensyntas av kommunene i forbindelse med arealplanleggingen ved at kommunene faringr oslashkt kunnskap om aktuell bruk av omraringdene som er noslashdvendig for aring kunne foreta en fornuftig avveining Departementet mener leteretten kan gi nyttig kunnskap i denne prosessen

Baringde Statskog og Skogeierforbundet som representanter for grunneierne er positive til en utvidelse av letteretten men oslashnsker en endring av bestemmelsens overskrift Departementet er enig i at det her ikke er tale om en ubegrenset fri leteshyrett fordi det oppstilles begrensninger i mineralshyloven I tillegg er leteren bundet av begrensninger som maringtte foslashlge av annet lovverk Departementet har derfor endret overskriften i sect 8 og tatt ut ordet laquofriraquo fra lovens ordlyd

For aring ivareta samiske interesser ved mineralleshyting foreslarings det egne varslingsregler i Finnmark For naeligrmere omtale vises det til kapittel 146

73 Leterettens innhold


Departementet foreslo i hoslashringsnotatet at leteren kan foreta arbeider i overflaten som er noslashdvendige for aring paringvise mineraler uten aring ha tillatelse fra grunnshyeieren Inngrep som kan medfoslashre skade av betydshy


ning kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen Forslaget innebaeligrer at det er svaeligrt begrensede inngrep som kan foretas med hjemmel i leteretten

For leting etter mutbare mineraler innebaeligrer forslaget en viss innskjerping i forhold til bergshyverkslovens regler Etter bergverksloven sect 4 siste ledd er det kun inngrep i grunnen som medfoslashrer skade av vesentlig betydning som krever samshytykke fra grunneieren og brukeren Dette vesentshylighetskravet foreslarings naring fjernet Bakgrunnen for forslaget til innstramming er blant annet at leteretshyten utvides til aring gjelde alle typer mineraler Det anses oslashnskelig baringde av naturvernhensyn og av hensyn til grunneiere og brukere at en eventuell oslashkt leteaktivitet som foslashlge av endringen ikke skal medfoslashre uheldig belastning paring grunnen Det er heller ikke noslashdvendig aring foreta mer omfattende aktishyviteter som kjerneboringer eller graving av groslashfter for aring konstatere om omraringder er interessante nok til aring soslashke om undersoslashkelsestillatelse

Det er vanskelig og lite hensiktsmessig aring gi en utfyllende og uttoslashmmende oppramsing av hvilke typer inngrep som vil vaeligre tillatt uten samtykke fra grunneieren Departementet legger til grunn at leteretten kun omfatter arbeider i overflaten enkle proslashver i loslashsmasser samt geofysiske maringlinger som ikke innebaeligrer sprengning Leteren kan foreta enkle inngrep med haringndredskaper samt ta med seg steinproslashver Kjerneboringer og alle typer sprengninger (seismikk) omfattes ikke av lovens letebegrep men vil anses som undersoslashkelser som krever undersoslashkelsesrett Det samme vil normalt gjelde for proslashvetaking fra dypere lag Den oslashvre grensen for hva som skal anses som letearbeider lar seg vanskelig angi Grensen maring trekkes etter en helhetsvurdering der utgangspunktet vil vaeligre arbeidenes karakter Undersoslashkelsesstadiet karakshyteriseres foslashrst og fremst ved at man garingr videre fra indikasjoner paring letestadiet om en mulig interessant forekomst og foretar noslashdvendige tiltak for blant annet aring kartlegge forekomstens stoslashrrelse utstrekshyning geometri rikhet og oppredbarhet Paring undershysoslashkelsesstadiet vil det derfor vaeligre noslashdvendig aring foreta aktiviteter av en helt annet karakter enn paring letestadiet

Forslaget til ny minerallov regulerer ikke ret-ten til ferdsel inn og ut til det omraringdet hvor det letes etter mineraler Retten til ferdsel til fots sikres gjennom allemannsretten Er det behov for motorishysert ferdsel for eksempel ved bruk av grunneiers private vei maring slik ferdsel bygge paring avtale med grunneier Motorisert ferdsel vil ofte ogsaring kreve tilshylatelse etter lov om motorferdsel i utmark og vassshydrag


Skogeierforbundet mener at leteretten ikke boslashr knyttes til begrepet laquoskade av betydningraquo men til begrepet laquoinngrep av betydningraquo jf hoslashringsforslashyget sect 7 Forbundet skriver

laquoDefinisjonen av hva som er skade eller laquobareraquo er et inngrep bedoslashmmes subjektivt og kan der-for bli en kilde til uoverensstemmelser Skulle det virkelig dreie seg om reelle laquoskader av betydningraquo i naturen kanboslashr heller ikke grunneieren uten videre gi tillatelse til dette Vi foreslaringr derfor at annet ledd i sect 7 i stedet formushyleres Inngrep av betydning kan bare foretas med samtykke fra grunneierraquo

Sametinget uttaler

laquo() selv om letinger i utgangspunktet ikke innebaeligrer stoslashrre inngrep i naturen saring vil bruk av motorisert kjoslashretoslashy og store maskiner medshyfoslashre skader i terrenget Sametinget er betenkt over at de miljoslashmessige problemstillingene i liten grad er problematisert og vurdert i forslashyget Departementet har heller ikke vurdert hvordan hensynet til samiske kulturminner baringde oppdagede og ikke-oppdagede skal tas allerede i letefasenraquo


Departementet har ikke mottatt hoslashringsinnspill om innholdet i leteretten og legger vurderingene over til grunn Det er arbeider i overflaten som er noslashdvendige for aring paringvise mineraler som kan foretas paring letestadiet Departementet bemerker at det er vanskelig aring gi en uttoslashmmende beskrivelse av hva som kan anses som noslashdvendige arbeider Det naeligrshymere innholdet vil bli klarlagt gjennom praksis

Skogeierforbundet tar opp sposlashrsmaringlet om vurshyderingskriteriet for naringr samtykke fra grunneier er noslashdvendig boslashr endres fra laquoskade av betydningraquo til laquoinngrep av betydningraquo Etter departementets vurshydering er baringde laquoinngrepraquo og laquoskaderaquo begreper av subjektiv karakter som det er vanskelig aring definere det eksakte innholdet av Departementet mener at laquoskaderaquo er det mest relevante begrepet i denne sammenheng Den type aktiviteter som grunneier har behov for aring kunne foslashre kontroll med er nettopp de inngrep som medfoslashrer skade paring eiendommen Dette gjoslashres ved at grunneier maring samtykke til denne type inngrep

Uttrykket laquoskade av betydningraquo innebaeligrer et kvalifisert krav om skade De rene bagatellmesshysige skader vil derfor falle utenfor Paring den annen side er det ikke et vesentlighetskrav i loven Den nedre grensen for hva som skal anses som skade


av betydning er vanskelig aring angi og vil bero paring en helhetsvurdering Utgangspunktet er at man ved vurderingen maring se paring den skade som foreligger etter at inngrepet er avsluttet og leter har ryddet opp Hvorvidt det foreligger en kvalifisert skade maring vurderes ut fra omraringdets saringrbarhet I omraringder med saringrbar og sjelden natur vil foslashlger av mindre inngrep fort bli ansett som skade av betydning Inngrep som medfoslashrer negative oslashkonomiske konshysekvenser for grunneier eller bruker kan ogsaring bli ansett som skade av betydning Dette kan vaeligre tilshyfelle dersom naeligringsdrift for eksempel dyr paring beite blir rammet av letearbeidene

Aktiviteter paring letestadiet krever normalt ikke bruk av motorisert ferdsel Dersom det likevel skulle vaeligre slikt behov maring de noslashdvendige offentshylige tillatelser og eventuelt samtykke fra grunneier foreligge

Sametingets synspunkter om hvordan hensyshynet til samiske kulturminner ivaretas paring letestadiet behandles i kapittel 1415

74 Varslingsplikt paring letestadiet


Departementet foreslo i hoslashringsnotatet at den som skal lete etter mineraler paring fremmed grunn plikter aring varsle grunneieren foslashr letingen tar til Hensynet bak regelen er aring ivareta grunneierens interesse i aring ha oversikt over hva som skjer paring egen eiendom og hvem som foretar aktiviteten Dette vil for eksempel gjoslashre det lettere aring finne tilbake til skadeshyvolder ved eventuelle skader Ogsaring den kvantitashytive utvidelsen av leteretten ved at det innfoslashres en leterett ogsaring etter grunneieres mineraler medfoslashshyrer at det er rimelig at grunneier varsles

Ogsaring bruker kan ha behov for informasjon om leteaktiviteter som skal finne sted i omraringder der bruker har interesser Departementet foreslo der-for at ogsaring brukeren av grunnen skal varsles foslashr letingen igangsettes

Sett hen til at tillatte inngrep uten grunneieres samtykke paring letestadiet vil vaeligre svaeligrt begrenset foreslo departementet aring gjoslashre varslingsplikten saring lite omfattende som mulig Departementet foreslo derfor at muntlig varsel er tilstrekkelig men at det er mulig aring gi skriftlig varsel dersom det er oslashnskeshylig Varslingsfristen ble foreslaringtt satt til eacuten uke


Statskog mener at lovens krav boslashr vaeligre at varsling skjer skriftlig Dette vil sikre informasjon om at varsling er gitt og kan gi informasjon fra grunneier

til leter om tidligere kartlegginger og undersoslashkelshyser som er foretatt

Bergvesenet mener at forslaget til varslingsplikt for leter er for omfattende Det kan vaeligre mange grunnstykker med dertil mange eiere Eksempelshyvis kan det i uskiftede doslashdsbo vaeligre flere hundre eiere Bergvesenet foreslaringr derfor aring lempe paring varsshylingsplikten der det er forbundet med laquourimelig ulemperaquo

Soslashr-Varanger kommune garingr inn for at kommushynen boslashr varsles paring letestadiet fordi kommunen er arealmyndighet etter plan- og bygningsloven Ogsaring Direktoratet for naturforvaltning mener at de som vil lete i tillegg til aring varsle grunneier ogsaring maring varsle den kommunen letingen skal foregaring i Dershysom letingen kan medfoslashre skade eller ulempe for allmenne interesser mener direktoratet at det maring foreligge en kommunal godkjenning av tiltaket Et samtykke fra grunneier til aring foreta inngrep som kan medfoslashre skade av betydning fritar ikke for plikten til aring unngaring skade paring allmenne interesser og kan ikke erstatte tillatelse etter annet lovverk Innshygrep som kan medfoslashre skade vil i mange tilfeller vaeligre inngrep som krever tillatelse Direktoratet mener det klart boslashr fremgaring av loven at samtykke fra grunneier ikke erstatter eventuelle krav om tilshylatelse etter andre lover

Bergindustriens Fellessekretariat mener den foreslaringtte varslingsplikten kan uthule utvidelsen av leteretten som har til formaringl aring stimulere til oslashkt leteshyaktivitet Varslingsplikten kan medfoslashre at opparbeishydet kompetanse og strategier maring avsloslashres foslashr en leter har mulighet til aring sikre seg en undersoslashkelsesshyrett

Ogsaring Norges geologiske undersoslashkelse (NGU) paringpeker laquoflaggingsproblematikkenraquo og fremholshyder at det er vanskelig aring paringlegge leteren en varsshylingsplikt foslashr vedkommende har faringtt en undersoslashshykelsesrett for ellers kan grunneieren selv soslashke om undersoslashkelsestillatelse paring det omraringdet som leteren har varslet at han vil lete paring Etter NGUs syn boslashr det ikke vaeligre noslashdvendig med varslingsplikt hvis leter holder seg innenfor de rammer som er gitt for allemannsretten

Norske Reindriftsamers Landsforbund uttrykker bekymring for at reindriften ikke blir varslet ved leting da det kun er innehavere av totale bruksretshytigheter og ikke begrensede bruksrettigheter som leter skal ha plikt til aring varsle Forbundet er imidlershytid fornoslashyd med at det i sect 7 foreslarings at Sametinget og omraringdestyret for distriktsstyret for reindrift skal varsles ved leting i Finnmark

Sametinget er positive til en varslingsplikt foslashr leting av mineraler igangsettes Naringr det gjelder varslingsfristens lengde mener Sametinget at en


ukes varslingsfrist er for kort for dem som driver med utmarksnaeligringer og som derfor kan vaeligre utilgjengelige i lengre perioder


Departementet mener det er behov for aring innfoslashre en varslingsplikt Gjennom varslingsplikten gis grunneier og bruker oversikt over hvem som drishyver letevirksomhet paring eiendommen Dette aringpner for at grunneier og eventuelt bruker lettere kan henvende seg til leter dersom det oppstaringr skade i forbindelse med letearbeidene

I et leteomraringde kan det vaeligre mange ulike brushykere av grunnen Enkelte brukere vil i likhet med grunneieren ha behov for informasjon om leteaktishyviteter som skal finne sted De som bruker omraringshydet i medhold av allemannsretten har ikke krav paring aring bli varslet Det vil heller ikke de med begrensede bruksrettigheter for eksempel de med en vei- eller hugstrett Brukere med totale bruksrettigheter skal varsles Dette vil si de brukere som har tilnaeligrshymet samme eierbefoslashyelser som en grunneier eksempelvis festere Ogsaring samiske brukere for eksempel reindriftsutoslashvere kan vaeligre omfattet av lovens brukerbegrep Det paringlegges leteren plikt til gjennom sin kontakt med grunneier aring finne ut om det er brukere av grunnen som skal varsles

Flere hoslashringsinstanser oslashnsker at ikke bare grunneier og bruker av grunnen men ogsaring komshymunen skal varsles foslashr letingen starter Departeshymentet kan ikke se at det er behov for et krav om saeligrskilt varsel til kommunen paring letestadiet fordi det her vil vaeligre svaeligrt begrensede inngrep som kan utfoslashres Plan- og bygningsloven har regler om naringr kommunen skal involveres Saring lenge leteren kun utfoslashrer aktivitet innenfor leteretten kan ikke departementet se behovet for at kommunen skal varsles Annerledes stiller det seg dersom grunneishyeren gir tillatelser til mer omfattende inngrep i grunnen Ifoslashlge lovens system er man da over i undersoslashkelsesfasen der det oppstilles en mer omfattende varslingsplikt som ogsaring omfatter komshymunene I tillegg nevnes plan- og bygningsloven sect 93 i) om at kommunen skal godkjenne blant annet vesentlige terrenginngrep

Departementet har vurdert om lovens hovedreshygel boslashr vaeligre muntlig eller skriftlig varsel Departeshymentet ser at et skriftlig varsel kan sikre dokumenshytasjon av at varsel har skjedd Paring den annen side vil kun svaeligrt beskjedne inngrep vaeligre tillatt uten grunneiers samtykke og departementet oslashnsker derfor en varslingsplikt som er lite belastende for

leter Departementet er ikke enig i at muntlig varshysel vil svekke grunneierens interesser Departeshymentet er derfor kommet til at varsling boslashr kunne skje muntlig eller skriftlig

Naringr det gjelder laquoflaggingsproblematikkenraquo som baringde Bergindustriens Fellessekretariat og NTNU tar opp mener departementet at dette proshyblemet ikke vil vaeligre saeligrlig stort Varslingsplikten innebaeligrer en rett for grunneier til aring bli gjort kjent med leting etter mineraler paring vedkommendes eienshydom Det kreves ikke at leteren eksakt angir omraringshydet for letingen og hvilke mineraler det letes etter men leteren maring angi naringr letingen skal finne sted Leteren plikter heller ikke aring rapportere om resultashytene av letingen Problemet vil ogsaring vaeligre lite dershysom leteren paring et tidlig stadium sikrer seg muligshyheten for en undersoslashkelsesrett paring grunneiers mineraler eventuelt en undersoslashkelsesrett paring stashytens mineraler hos Direktoratet for mineralforvaltshyning Det er heller ingenting i veien for aring sikre seg en undersoslashkelsesrett foslashr letingen tar til Etter departementets vurdering bidrar disse forhold til aring minimere den saringkalte flaggingsproblematikken

Departementet er enig med Bergvesenet i at det i enkelte situasjoner kan vaeligre problematisk for leteren aring fremskaffe noslashdvendig informasjon om grunneiere og brukere for aring kunne varsle disse om letingen Utgangspunktet er at grunneier og bruker av grunnen skal varsles individuelt Det kan likevel oppstaring situasjoner der det er vanskelig for leteren aring oppfylle kravet om individuelt varsel eksempelvis der det er et stort antall grunneiere og disse vanskelig lar seg identifisere Departeshymentet ser paring denne bakgrunn behov for at leteren kan varsle ved kunngjoslashring i en avis som er alminshynelig lest paring stedet dersom det vil vaeligre forbundet med urimelig ulempe aring foreta varslingen muntlig eller skriftlig Departementet legger til grunn at terskelen for naringr dette unntaket kan tas i bruk skal vaeligre hoslashy

Allemannsretten til fri ferdsel beroslashres ikke av forslaget om varslingsplikt I traringd med gjeldende rett skal grunneier ikke varsles ved utoslashvelse av allemannsretten Derimot skal grunneier varsles naringr letearbeider skal utfoslashres Det er imidlertid vanshyskelig aring si eksakt hvor grensen mellom utoslashvelse av allemannsretten og leteretten etter mineralloven skal trekkes

I Finnmark vil det foreligge en noe mer omfatshytende varslingsplikt ved at ogsaring Sametinget og det aktuelle distrikts- og omraringdestyret for reindriften skal varsles Dette omtales naeligrmere i kapittel 14


75 Omraringder unntatt fra leting og undersoslashkelse


Departementet foreslo i hoslashringsnotatet at enkelte omraringder unntas fra leting og undersoslashkelse med mindre det foreligger samtykke fra eieren og brushykeren av grunnen og vedkommende myndighet Dette gjelder hovedsakelig omraringder i naeligrheten av bebyggelse og anlegg samt eiendommer som nytshytes til jordbruksformaringl I tillegg er nedlagte gruveshyomraringder eksplisitt unntatt Forslaget foslashlger i hovedtrekk bestemmelsen i bergverksloven sect 3 om hvilke omraringder som foreslarings unntatt fra leting uten noslashdvendig samtykke

Krav om samtykke fra vedkommende myndigshyhet er tatt med for de tilfellene der staten verken er grunneier eller bruker i lovens forstand men der en aktuell myndighet har sterke interesser i omraringshydet Dette kan for eksempel vaeligre kommunen gjenshynom park- og idrettsvesenet Ofte vil myndigheteshynes interesser ha manifestert seg gjennom regler som fanger opp aktiviteter knyttet til letingundershysoslashkelser av mineraler for eksempel i naturvernlovshygivningen og kulturminnelovgivningen For omraringshyder der letingundersoslashkelse ikke tillates etter annet lovverk vil en slik bestemmelse vaeligre overshyfloslashdig med mindre lovverket aringpner opp for dispenshysasjon fra forbudet

Forslaget om unntak fra leteretten foreslarings innshyfoslashrt baringde for grunneiers og statens mineraler Naringr det gjelder undersoslashkelsesretten foslashlger det av forshyslaget at en forutsetning for aring kunne gjoslashre undersoslashshykelser paring grunneiers mineraler er at det er inngaringtt avtale med grunneier om dette Forslaget faringr selvshystendig betydning der det er en bruker med total bruksrettighet til grunnen ogeller at det finnes en aktuell myndighet som skal gi sitt samtykke

For den som har en undersoslashkelsestillatelse til statens mineraler utgjoslashr bestemmelsen et unntak ved at det innenfor de omraringdene som er nevnt kreshyves samtykke fra grunneier bruker og vedkomshymende myndighet til alle typer undersoslashkelser I omraringder som ikke omfattes av unntakene kan den som har faringtt en undersoslashkelsestillatelse til statens mineraler foreta noslashdvendige undersoslashkelsesarbeishyder uten grunneier- og brukersamtykke med minshydre undersoslashkelsene paringfoslashrer grunnen vesentlig skade For slike inngrep gjelder krav om samtykke fra eieren og brukeren av grunnen


Statskog foreslaringr at nasjonalparker og andre omraringshyder vernet etter naturvernloven og kulturminneshy

loven unntas fra leting Selv om leteretten bare omfatter overflateinngrep og innsamling av stein kan leteaktivitet i slike omraringder vaeligre til skade for verneinteressene Vern vekker interesse og oslashker tilstroslashmmingen av besoslashkende til omraringdet En fri leterett kan derfor medfoslashre oslashkt slitasje og belastshyning paring omraringdet

Soslashr-Varanger kommune garingr inn for at unntaket skal modifiseres hva angaringr gruver slik at det skal vaeligre mulig aring lete i nedlagte gruver

Direktoratet for naturforvaltning paringpeker at omraringder vernet etter naturvernloven og statlig sikshyrede friluftsomraringder boslashr unntas fra leting da disse omraringdene i utgangspunktet er spesielt saringrbare

Norsk Bergindustriforening er uenig i forslaget om at det ikke skal kunne letes i nedlagte gruveshyomraringder og peker paring at nedlagte gruveomraringder baringde i nasjonal og internasjonal sammenheng vil vaeligre blant de foslashrste steder man vil starte en ny undersoslashkelse Foreningen viser til at historien er full av nyfunn i tilknytning til gamle gruveomraringder

Riksantikvaren paringpeker at leting etter minerashyler kan beroslashre automatisk fredede kulturminner (arkeologiske kulturminner) og at det da kreves dispensasjon etter kulturminneloven

Bergvesenet stoslashtter forslaget om aring unnta nedshylagte gruver fra omraringder hvor det er generell adgang til aring lete og undersoslashke Bergvesenet viser til eksempler paring at det er viktig aring ha spesiell konshytroll med slike aktiviteter i nedlagte gruveomraringder Bergvesenet forstaringr industriens motforestillinger og mener det ikke er hensiktsmessig aring gi grunnshyeier en rett til aring nekte leting og undersoslashkelser i disse omraringdene Derimot er det etter Bergveseshynets syn svaeligrt viktig for aring unngaring blottlegging av forurensede mineraler og oslashdeleggelser av sikshyrings- og arronderingsarbeid at Bergvesenet faringr mulighet til aring styre hvor og hvordan leting og undersoslashkelser skal foregaring i nedlagte gruveomraringshyder Bergvesenet oslashnsker aring utvide bestemmelsens ordlyd til aring omfatte bergvelter i tillegg til nedlagte gruveomraringder


Flere hoslashringsinstanser mener det boslashr kunne letes i nedlagte gruveomraringder da det i slike omraringder kan vaeligre store muligheter for aring finne mineraler Departementet oslashnsker av flere grunner ikke aring etterkomme disse anmodningene Fra bergverksshymyndighetenes side er det ikke oslashnskelig med ukontrollert aktivitet inne i nedlagte gruveomraringshyder Nedlagte gruveomraringder utgjoslashr en potensiell forurensningsrisiko I mange omraringder er det iverkshysatt tiltak for aring minske avrenningen av tungmetalshy


ler Utstrakt leteaktivitet i de nedlagte gruveomraringshydene kan oslashke forurensningen og virke laquoforstyrshyrenderaquo paring tiltak som er iverksatt Det samme gjelder for gamle bergvelter og bestemmelsens bokstav g) utvides derfor til ogsaring aring omfatte slike I tillegg kommer at lete- og undersoslashkelsesaktivitet inne i gamle gruverom utgjoslashr en ikke ubetydelig risiko for oslashkt rasfare i gruvegangene

Departementet har vurdert om ogsaring reindriftsshyomraringder boslashr tas med paring listen over omraringder som er unntatt fra leting Sett hen til at leting medfoslashrer svaeligrt begrensede inngrep og at leters varsomshyhetsplikt ogsaring gjelder overfor reindriftsnaeligringen ser ikke departementet behov for dette Aktiviteshytene paring letestadiet vil i liten grad vaeligre til sjenanse for reindriftsnaeligringen Departementet viser imidshylertid til bestemmelsen om at departementet kan unnta enkelte omraringder fra leting og at denne kan vaeligre aktuell for reinbeiteomraringder Det vises ogsaring til den saeligrskilte varslingsregelen i Finnmark jf sect 10 andre ledd

Ytterligere forbud mot leting i bestemte omraringshyder kan bestemmes av departementet i forskrift jf forslaget sect 47 tredje ledd Grunnen til at forskriftsshyformen er valgt er at vedtaket maring rette seg mot enhver som kan tenkes aring lete i omraringdet for aring faring den oslashnskede effekt Departementet vil bemerke at ogsaring en forskrift kan iverksettes raskt Det er der-for ikke noslashdvendig aring fatte enkeltvedtak for aring sikre en rask gjennomfoslashring av vedtaket

Som det fremgaringr av kapittel 45 vil flere andre lover enn mineralloven ha betydning for bergshyverksaktivitet paring alle stadier En leter vil for eksemshypel vaeligre forpliktet til aring foslashlge annet lovverk som kan medfoslashre restriksjoner i leteretten Naeligrliggende eksempler paring slik lovgivning er naturvernloven og kulturminneloven

76 Leteretten og forholdet til Grunnloven sect 105

Gjennom leteretten gis enhver mulighet til paringfremmed grunn aring foreta arbeider i overflaten som

er noslashdvendig for aring paringvise forekomster av minerashyler Dette er en rettighet som bare i begrenset grad utvider det som allerede foslashlger av allemannsretten Paring den annen side gir leteretten en rett til aring utoslashve aktivitet paring annen manns eiendom som man ellers ikke kunne utoslashvet uten grunneiers samtykke

For grunneieren innebaeligrer utvidelsen av leteshyretten at vedkommende mister muligheten til aring kreve vederlag for letingen samtidig som grunneishyeren ikke kan motsette seg at det letes etter mineshyraler paring eiendommen Den leteren som allerede har en leterett maring finne seg i at vedkommendes leterett ikke lenger er eksklusiv men at ogsaring andre kan benytte seg av denne

En forutsetning for at Grunnloven sect 105 skal komme til anvendelse og utloslashse erstatningsplikt er at grunneieren blir fratatt eiendomsrett uten aring faring erstatning for de skader eller ulemper eiendomshymen maringtte bli paringfoslashrt Etter forslaget til minerallov sect 52 plikter leter paring objektivt grunnlag aring erstatte skade som arbeidene paringfoslashrer grunnen bygninger eller anlegg Tilsvarende gjelder for den ulempe som paringfoslashres eieren eller brukeren av grunnen Minerallovens utgangspunkt er at grunneieren og brukeren skal holdes oslashkonomisk skadesloslashs Med det begrensede omfang leteretten gis i loven antar departementet at det i praksis meget sjelden vil oppstaring tingsskader og ulemper av oslashkonomisk betydning for grunneieren Med den objektive erstatningsregelen i mineralloven og leterettens begrensede omfang mener departementet at utvishydelsen av leteretten ikke er erstatningsbetingende etter Grunnloven sect 105 Det faktum at grunneier mister mulighet til aring kreve vederlag for fremtidig mineralleting endrer ikke paring dette Etter departeshymentets syn er et slikt potensielt tap av begrenset stoslashrrelse ikke erstatningsberettigende Dette maring gjelde tilsvarende for kontraktsparter som mister sin eksklusive leterett Dette samsvarer med det synet som fremkom i en brevveksling mellom departementet og Justis- og politidepartementet i forbindelse med minerallovutvalgets innstilling og utarbeidelse av Otprp nr 35 (1998-1999)


8 Undersoslashkelsesrett og proslashveuttak

81 Innledning

Dersom letefasen resulterer i indikasjoner paring en interessant forekomst vil leteren normalt oslashnske aring undersoslashke forekomsten naeligrmere Minerallovens grunnleggende utgangspunkt er at rett til undersoslashshykelse av grunneiers mineraler maring bygge paring avtale med grunneieren mens undersoslashkelse av statens mineraler krever tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning En undersoslashkelsesrett sikrer innehaveren prioritet fremfor andre til senere utnyttelse av forekomsten

Nedenfor gis en naeligrmere beskrivelse av reglene knyttet til erverv av undersoslashkelsesrett undersoslashkelsesomraringdet undersoslashkelsesrettens inn-hold proslashveuttak varslingsplikten karantene ved opphoslashr av undersoslashkelsestillatelse undersoslashkerens plikter etter mineralloven og saksbehandlingen knyttet til tildeling av undersoslashkelsesrett

82 Erverv av undersoslashkelsesrett


Rett til aring undersoslashke en forekomst av grunneiers mineraler maring bygge paring avtale med grunneieren Dersom grunneieren ikke vil inngaring avtale om undersoslashkelse av mineraler kan det soslashkes om ekspropriasjon av undersoslashkelsesrett For en naeligrshymere beskrivelse av reglene om ekspropriasjon vises det til kapittel 10

Rett til undersoslashkelse av forekomst av statlig eid mineral krever tillatelse fra Bergvesenet Forslaget tilsvarer i hovedsak dagens system i bergverksloshyven kapittel 3 Om mutinger Undersoslashkelsestillatelshysen gir innehaveren en prioritet til forekomsten fremfor andre interessenter og til aring undersoslashke forekomsten naeligrmere Undersoslashkelsesretten omfatter ogsaring noslashdvendig tilgang til grunnen for aring foreta undersoslashkelse herunder midlertidig lagshyringsplass Atkomst til forekomsten er imidlertid ikke en del av undersoslashkelsesretten I tillegg komshymer at inngrep som kan medfoslashre vesentlig skade paring grunnen bare kan foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen

Den som oslashnsker aring undersoslashke en forekomst av statens mineraler maring sende en soslashknad til Bergshyvesenet I likhet med dagens system oslashnsker deparshytementet et enkelt system for tildeling av undersoslashshykelsestillatelser Behandlingen av soslashknaden bygshyger paring et saringkalt bruttoprinsipp Det innebaeligrer at Bergvesenet ikke tar stilling til om omraringdet det soslashkes om undersoslashkelsesrett for er egnet for forshymaringlet Soslashknad om undersoslashkelsesrett skal ikke underlegges en skjoslashnnsmessig vurdering fra Bergshyvesenets side og kan bare nektes dersom undersoslashshykeren har brutt bestemmelser i mineralloven

Hvorvidt det er samfunnsmessig oslashnskelig at det foretas undersoslashkelser i et omraringde ivaretas av annet lovverk og ofte vil annet lovverk kunne forshyhindre eller begrense retten til aring foreta undersoslashkelshyser etter mineraler Eksempler paring lovgivning som kan begrense undersoslashkelsesaktiviteter er plan- og bygningsloven kulturminneloven og naturvernloshyven Undersoslashkeren har en selvstendig plikt til aring overholde annet regelverk uavhengig av den bershygrettslige tillatelsen fra Bergvesenet Det foreslarings varslingsregler i loven for aring sikre at andre myndigshyheter blir kjent med undersoslashkelsesaktivitetene Ved tildelingen av en undersoslashkelsesrett vil Bergveshysenet informere undersoslashkeren om annet relevant regelverk og det er tatt inn en bestemmelse om at undersoslashkelse er forbudt i omraringder der dette foslashlger direkte av lov eller med hjemmel i lov


Reindriftsforvaltningen trekker i sin hoslashringsuttashylelse frem at ogsaring undersoslashkelser maring behandles etter plan- og bygningsloven da behandling etter denne loven involverer alle samfunnsinteresser og bidrar til at alle beroslashrte parter faringr anledning til aring uttale seg i saken

Direktoratet for naturforvaltning skriver

laquoLovforslaget aringpner for at undersoslashkelser av ikke-mutbare mineraler skal kunne foretas kun med grunneierens tillatelse DN mener at undersoslashkelser av alle mineraler maring forusette saeligrskilt tillatelse Tiltak som kan medfoslashre skade eller ulempe for allmenne interesser boslashr


kun gjennomfoslashres dersom kommunen gir sitt samtykkeraquo

Dersom undersoslashkelsesaktiviteten krever tillashytelse etter plan- og bygningsloven vil forholdet til kulturminneinteressene bli avklart gjennom proshysessen med kommunen Riksantikvaren ser det som oslashnskelig at plan- og bygningslovens regler om reguleringsplikt overholdes og at det ikke utvikles en praksis med dispensasjon fra reguleringsplikshyten Hvor tiltaket ikke krever tillatelse etter planshyog bygningsloven ber Riksantikvaren om at det lovshyfestes at avklaring etter kulturminneloven maring foreshyligge foslashr avtale om undersoslashkelse av ikke-mutbare mineraler inngarings eventuelt foslashr undersoslashkelse paring mutbare mineraler igangsettes


Paring bakgrunn av enkelte uttalelser i hoslashringen vil departementet presisere at undersoslashkelsesrett til statens mineraler etter mineralloven kun er en bershygrettslig tillatelse som ikke gir en absolutt rett til aring igangsette undersoslashkelser Dette gjelder tilsvashyrende for grunneiers mineraler Annet lovverk kan begrense undersoslashkelsesretten Det norske lovvershyket er bygd paring et fragmentarisk prinsipp som inneshybaeligrer at forskjellige regler utfyller hverandre og maring sees i sammenheng Dette innebaeligrer for eksempel at mineralloven ikke vil regulere uttoslashmshymende alt som kan vaeligre av betydning ved mineralshyvirksomhet For aring synliggjoslashre dette er det tatt inn en egen bestemmelse i lovforslaget sect 5 om forholshydet til annet regelverk

Det fremgaringr i kapittel 553 at departementet vil viderefoslashre statens eiendomsrett til det som er mutshybare mineraler i gjeldende bergverkslov og gjenshynom ervervssystemet opprettholde naeligringens til-gang til ressursene gjennom foslashrste finners rett Dette er et godt fungerende system som sikrer selshyskapene tilgang til mineralressurser og som derfor vil bli viderefoslashrt i den nye loven Det er grunn til aring anta at en enkel prosedyre for soslashknad og tildeling av undersoslashkelsesrett vil bidra til oslashkt aktivitet noe som igjen kan bidra til bedre kartlegging av potenshysielt drivverdige forekomster Selv om soslashknader om undersoslashkelsesrett ikke blir underlagt en bred proslashving slik som soslashknader om ekspropriasjon og soslashknader om driftskonsesjon vil andre interesser allikevel ogsaring ivaretas Undersoslashker kan bare foreta noslashdvendige arbeider og arbeider som kan medshyfoslashre vesentlig skade kan kun skje etter samtykke fra grunneier og bruker av grunnen Undersoslashshykeren er videre paringlagt en plikt til aring paringse at eventushyelle skader ikke blir stoslashrre enn noslashdvendig og at

arbeidene ikke paringfoslashrer miljoslashet unoslashdvendig forushyrensning eller skade Direktoratet for mineralforshyvaltning kan gi noslashdvendige paringlegg for aring sikre dette I tillegg har undersoslashkeren et objektivt erstatningsshyansvar

Plan- og bygningslovens regler om krav til soslashkshynad og tillatelse for vesentlige terrenginngrep kan gjelde for undersoslashkelsesarbeider etter mineralshyloven Avgjoslashrende for om undersoslashkelsene krever tillatelse fra kommunen er om arbeidene vil utgjoslashre et laquovesentlig terrenginngrepraquo i henhold til plan- og bygningsloven

Undersoslashkeren plikter selv aring paringse at vedkomshymende holder seg innenfor annet lovverk ved undersoslashkelsesarbeidet For aring gjoslashre undersoslashker oppmerksom paring at annet lovverk kan medfoslashre begrensninger i undersoslashkelsesretten boslashr det oppshylyses i undersoslashkelsestillatelsen som gis av Direktoshyratet for mineralforvaltning hvilke andre regelshyverk som kan vaeligre aktuelle ved undersoslashkelse og at annet regelverk kan medfoslashre at undersoslashkelse likevel ikke kan finne sted Slik vil hensynet til annet regelverk bli ivaretatt paring en tilfredsstillende maringte Ogsaring undersoslashkers plikt til aring varsle slik at andre myndigheter blir oppmerksomme paring aktivishyteten vil ivareta andre hensyn blant annet kulturshyminneloven slik Riksantikvaren er opptatt av

83 Undersoslashkelsesomraringdet for statens mineraler


Undersoslashkelsesomraringdets form og stoslashrrelse er i dag regulert i bergverksloven sect 9 Et undersoslashkelsesshyomraringde kan vaeligre maksimalt 300 000 kvadratmeter (03 kvadratkilometer) Undersoslashkeren kan ha saring mange undersoslashkelsesomraringder i sammenheng som vedkommende oslashnsker og omraringdene kan godt vaeligre sammenhengende Det er vanlig at store aktoslashrer i en tidlig fase sikrer seg undersoslashkelsesretshytigheter i sammenheng over store omraringder gjerne flere hundre Paring denne maringten kan aktoslashren sikre seg store omraringder for deretter aring konsentrere aktishyviteten om de omraringdene som viser seg aring vaeligre mest interessante Departementet oslashnsket aring viderefoslashre bestemmelsen i bergverksloven sect 9 men foreslo aring oslashke undersoslashkelsesomraringdets maksimale stoslashrrelse til 10 kvadratkilometer Til sammenligning har Sveshyrige ingen oslashvre grense paring stoslashrrelsen av undersoslashshykelsesomraringdet Begrensningen der ligger i at omraringdet ikke kan vaeligre stoslashrre enn at tiltakshaveshyren har mulighet til aring undersoslashke det paring en samshyfunnstjenlig maringte



Bergindustriens fellessekretariat ser det som meget positivt at stoslashrrelsen paring undersoslashkelses- og utvinshyningsomraringdene oslashkes I kombinasjon med lavere avgifter for undersoslashkelser de foslashrste aringrene er dette noe som kan bidra til oslashkt prospekteringsvirksomshyhet Videre stoslashtter de forslaget om aring ha en oslashvre begrensning paring undersoslashkelsesomraringdet

Norsk Bergindustriforening er av den oppfatning at det ikke er et tellende argument for aring definere et undersoslashkelsesomraringde at omraringdets grenselinjer skal vaeligre parallelle med et gitt koordinatsystem men at hjoslashrnepunktene er definert i dette systeshymet En malmkropp eller mineraliseringssone vil noslashdvendigvis ikke ha en utstrekning som nord-syd eller oslashst-vest For aring spare kostnader er det viktig at et mutingsomraringde legger beslag paring saring lite omraringde som mulig Foslashlgelig er det viktig at mineraliserinshygens retning og ikke akseretningene i koordinatshysystemet faringr styre mutingsomraringdets utstrekning Dette vil ogsaring vaeligre i overensstemmelse med uvinshyningsomraringdets utstrekning som ikke er gjort avhengig av koordinatsystemet

Bergvesenet har spilt inn at de finner det henshysiktsmessig aring opprettholde dagens system med parallellitet i forhold til koordinatsystemet


Dagens system med relativt smaring undersoslashkelsesshyomraringder skaper merarbeid baringde for naeligringsaktoslashshyrene og Bergvesenet Stoslashrre undersoslashkelsesomraringshyder vil vaeligre positivt for soslashkerne som da slipper aring fylle ut et stort antall soslashknader for aring faring de bergretshytighetene som anses noslashdvendige for aring foreta henshysiktsmessige undersoslashkelser

Det har vaeligrt hevdet at fordelen med dagens system er at undersoslashkerne ikke beslaglegger stoslashrre omraringder enn noslashdvendig Departementet oslashnsker fortsatt aring ha et system som bidrar til at minst mulig areal blir baringndlagt til enhver tid og at undersoslashkerne frasier seg omraringder etter hvert som undersoslashkelsene viser hvilke omraringder som er intershyessante Etter departementets mening bidrar dagens system til mer byraringkrati enn noslashdvendig Samtidig blir heller ikke lite areal baringndlagt saring lenge det kan tas ut saring mange omraringder i sammenshyheng som oslashnskelig Prisen for undersoslashkelsesomraringshydet vil her kunne spille en stoslashrre rolle

Departementet vil opprettholde forslaget om avgrensningen av undersoslashkelsesomraringdet i traringd med gjeldende rett Baringde departementet og Bergshyvesenet mener dette har fungert godt Paring undershysoslashkelsesstadiet har det vist seg hensiktsmessig aring

bygge paring et krav til parallellitet da undersoslashkeren normalt vet lite om forekomstens utstrekning og omfang paring dette stadiet Dette stiller seg annershyledes paring utvinningsstadiet noe bestemmelsen om utvinningsomraringdet tar hoslashyde for

Departementet har imidlertid funnet det henshysiktsmessig at reguleringen av undersoslashkelsesomshyraringdets form og stoslashrrelse tas ut av lovteksten og i stedet reguleres i forskrift Dette vil gi et mer flekshysibelt system som enklere kan endres ved nye behov Departementet tar sikte paring at forskriftsshyreguleringen vil skje i samsvar med de prinsippene som er nevnt over Loven aringpner for en overgangsshyordning der innehavere av eksisterende mutinger kan faring endret sine omraringder i samsvar med nytt regelverk

84 Undersoslashkelsesrettens innhold


Innholdet i retten til aring undersoslashke grunneiers mineshyraler beror paring hva som er avtalt mellom undershysoslashkeren og grunneieren Undersoslashkelsesretten er underlagt avtalefrihet men departementet bemershyker at baringde mineralloven og annet regelverk kan begrense og stille krav til hvilke aktiviteter som kan foretas av undersoslashkeren Dette gjelder ogsaring dersom undersoslashkeren selv er eier av grunnen

Undersoslashkelsesrett til statens mineraler gitt av Bergvesenet gir undersoslashkeren rett til aring foreta noslashdshyvendige undersoslashkelser for aring vurdere om det finnes forekomst av mineraler av slik rikholdighet stoslashrshyrelse og beskaffenhet at den kan antas aring vaeligre drivshyverdig eller aring bli drivverdig innen rimelig tid Mens leteren uten samtykke fra grunneieren kun har adgang til aring utfoslashre begrensede arbeider i overshyflaten gir undersoslashkelsesretten mulighet for mer omfattende arbeider Dette har sammenheng med at det paring undersoslashkelsesstadiet er noslashdvendig aring utfoslashre arbeider av en helt annen karakter enn paring letestadiet for aring fremskaffe tilstrekkelig informashysjon om forekomsten

Kjerneboringer utgjoslashr ofte en del av undershysoslashkelsene det samme gjoslashr sprengninger og grashyving i bakken Det garingr imidlertid en grense i loven for hvilke inngrep undersoslashkeren kan foreta uten grunneiersamtykke Undersoslashkelser som medfoslashrer vesentlig skade forutsetter samtykke fra grunneier og bruker av grunnen Departementet vil ogsaring bemerke at undersoslashkeren har et objektivt erstatshyningsansvar for oslashkonomiske skader som hans undersoslashkelsesarbeider paringfoslashrer eieren av grunnen


I hoslashringsnotatet foreslo departementet at undersoslashkelsesretten til mutbare mineraler ogsaring skal omfatte noslashdvendig tilgang til grunnen her-under midlertidig lagringsplass til utstyr som er noslashdvendig for aring kunne utfoslashre undersoslashkelsene Undersoslashkeren vil normalt ogsaring ha behov for atkomst til forekomsten for eksempel ved aring bruke vei eller kjoslashre i terrenget Dersom forekomsten ligshyger oslashde til kan det ogsaring vaeligre behov for et midlershytidig bosted mens undersoslashkelsesarbeidene paringgaringr Departementet var av den oppfatning at slike retshytigheter ut over allemannsretten maring bygge paring avtale med grunneier Her vil ogsaring annet regelshyverk for eksempel motorferdselsloven kunne stille krav om tillatelse Dersom det ikke er mulig aring oppnaring en avtale om dette med grunneieren kan undersoslashkeren soslashke om aring ekspropriere bruksrett til grunnen for dette formaringl


Departementet har ikke mottatt hoslashringsinnspill om undersoslashkelsesrettens innhold


Hvilke aktiviteter undersoslashker av statens mineraler kan foreta uten grunneiers samtykke er det ikke mulig og heller ikke oslashnskelig aring gi en uttoslashmmende oppramsing av Undersoslashkelser kan variere og det kan ogsaring komme nye undersoslashkelsesmetoder Det er derfor fornuftig med et skjoslashnnskriterium der undersoslashkelsesarbeider som vil medfoslashre laquoskade av vesentlig betydningraquo krever grunneiersamtykke Det kan angis elementer i en slik vurdering Eksempelvis vil aktiviteter som endrer landskapets estetikk normalt anses som skade av vesentlig betydning Paring den annen side vil skade av ren oslashkoshynomisk art ikke noslashdvendigvis vaeligre skade av vesentlig betydning i denne sammenheng da det oslashkonomiske tapet skal erstattes fullt ut av undershysoslashkeren uavhengig av skyld Skader som varig eller paring lang sikt vil skjemme grunneierens eienshydom vil oftest vaeligre skade av vesentlig betydning Det samme gjelder dersom aktiviteten gjoslashr bruken av eiendommen mindre hensiktsmessig eller redushyserer bruksverdien av denne for eieren Ogsaring stoslashrre hull i grunnen kan karakteriseres som skade av vesentlig betydning

85 Proslashveuttak

851 Innledning

Som ledd i undersoslashkelsen av en mineralsk foreshykomst kan det vaeligre behov for aring ta ut stoslashrre mengshyder masse for aring kunne ta endelig stilling til foreshykomstens drivverdighet Dette omtales ofte som proslashveuttak og anses som den mest omfattende for-men for undersoslashkelse En vurdering av forekomshystens utstrekning (kvantitet) avgjoslashres i foslashrste rekke av kjerneboringer og geofysikk mens proslashshyveuttak har som formaringl aring undersoslashke forekomstens mineralske kvalitet herunder oppredbarheten naeligrmere Proslashveuttak er i dag for statens mineraler regulert som et unntak fra kravet til driftskonseshysjon i industrikonsesjonsloven kapittel II Om bergshyverk Dette innebaeligrer at det for statens mineraler ikke stilles krav om driftskonsesjon etter industrishykonsesjonsloven til proslashveuttak som er begrenset til 10 000 tonn raringmalm per aringr per sted I kalkstensshyloven og kvartsloven finnes ingen saeligrlige regler om proslashveuttak og det samme gjelder for grunneishyerens oslashvrige mineraler


8521 Statens mineraler

For statens mineraler vil proslashveuttak ofte vaeligre en noslashdvendig forutsetning for aring kunne dokumentere at forekomsten er drivverdig og saringledes en forutshysetning for aring faring utvinningsrett til forekomsten Det foslashlger av forslaget at rett til proslashveuttak er en del av undersoslashkelsesretten dersom proslashveuttak anses noslashdvendig for aring kunne vurdere forekomstens drivshyverdighet Paring grunn av at inngrepets karakter er mer inngripende enn vanlige undersoslashkelsesarbeishyder kreves saeligrskilt tillatelse fra Bergvesenet for aring utfoslashre proslashveuttak Tillatelse for proslashveuttak gis innenfor undersoslashkelsesomraringdet og for en begrenshyset mengde masse Som hovedregel kan tillatelse til proslashveuttak ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3

masse men med mulighet for Bergvesenet til aring disshypensere og tillate at det tas ut stoslashrre mengder 2 000 m3 masse er en innskrenkning i forhold til gjeldende rett men anses for aring vaeligre tilstrekkelig for aring kunne foreta grundige analyser av forekomshystens drivverdighet I denne sammenheng nevnes Bergvesenets adgang til aring tillate proslashvedrift ut over 2 000 m3 masse dersom saeligrlige grunner foreligshyger Massebegrepet henviser til fast fjell og bergshyfangst ikke til forekomsten det kan vaeligre aktuelt aring utvinne Kravet om laquosaeligrlige grunnerraquo vil typisk vaeligre der det er store mengder graringberg som maring tas ut for aring komme inn til forekomsten I slike tilfeller


vil det vaeligre noslashdvendig aring faring dispensasjon fra grenshysen paring 2 000 m3 for aring faring reell nytte av proslashveuttaket

Undersoslashkelsestillatelse til statens mineraler gir undersoslashkeren rett til uten grunneiersamtykke aring utfoslashre aktiviteter som ikke medfoslashrer laquovesentlig skaderaquo paring grunnen Inngrep ut over dette maring bygge paring samtykke fra grunneier og bruker av grunnen Proslashveuttak vil normalt medfoslashre vesentlig skade paring grunnen noe som innebaeligrer at grunneishyers og brukers samtykke som hovedregel er noslashdshyvendig ved denne typen undersoslashkelser I tillegg kommer at det fysiske inngrepet i terrenget i forshybindelse med et proslashveuttak normalt vil vaeligre av en slik karakter at inngrepet karakteriseres som laquovesentlig terrenginngrepraquo og saringledes ogsaring krever saeligrlig godkjennelse av kommunen etter plan- og bygningsloven Det kan ogsaring vaeligre noslashdvendig med behandling etter forurensningsloven

Undersoslashker som skal igangsette proslashveuttak har en saeligrskilt varslingsplikt om at proslashvedrift skal finne sted tilsvarende varslingsplikten som gjelder for andre typer undersoslashkelser se kapittel 86 Undersoslashker har selvstendig plikt til aring innhente noslashdvendige tillatelser etter annet relevant lovverk men varslingsplikten bidrar til aring gjoslashre andre mynshydigheter og da spesielt kommunen klar over at proslashveuttak skal finne sted Paring den maringten gis initiashytiv til aring foslashlge opp i henhold til eget regelverk

Bergvesenet kan foslashre tilsyn med proslashveuttaket og de generelle reglene om varsomhetsplikt sikshyringsplikt og oppryddingsplikt gjelder for arbeishydene Det kan settes vilkaringr for tillatelsen til proslashveshyuttak

8522 Grunneiers mineraler

For grunneiers mineraler varierer det i hvilken grad proslashveuttak er praktisk Mest vanlig er proslashveshyuttak av naturstein og industrimineraler Proslashveutshytak forekommer ogsaring for pukk og grus for eksemshypel for aring undersoslashke forekomstens kvalitet naeligrshymere Markedet krever stadig mer spesialiserte produkter og steinens kvalitet er en viktig konkurshyransefaktor for bedriftene

For aring kunne utfoslashre proslashveuttak paring grunneiers mineraler kreves at avtalen om undersoslashkelsesrett med grunneieren omfatter rett til proslashveuttak av mineralene I tillegg kommer at undersoslashkeren maring ha de noslashdvendige tillatelser etter plan- og bygshyningsloven og evt andre lover

Ogsaring proslashveuttak av grunneiers mineraler kreshyver saeligrlig tillatelse fra Bergvesenet Grensene for proslashveuttak er tilsvarende de som gjelder for stashytens mineraler Dette innebaeligrer at det som hovedshyregel ikke kan gis tillatelse til proslashveuttak for uttak

av mer enn 2 000 m3 masse men med mulighet for Bergvesenet til aring dispensere fra dette


Soslashr-Varanger kommune mener at det skal inntas i mineralloven at kommunen skal godkjenne proslashveshyuttak samt at kommunen skal ha uttalerett ved soslashknadsbehandlingen om undersoslashkelsesrett da kommunen er arealforvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven


Departementet opprettholder sitt forslag til regler om proslashveuttak Grensen paring 2 000 m3 blir lavere enn gjeldende rett men vil dekke de flestes behov ved proslashveuttak I den nye mineralloven blir ogsaring proslashveshyuttak paring grunneiers mineraler regulert

Soslashr-Varanger kommune tar opp sposlashrsmaringlet om forholdet mellom tillatelse til proslashveuttak gitt av Direktoratet for mineralforvaltning og kommushynens myndighet etter plan- og bygningsloven Proslashshyveuttak vil ofte vaeligre vesentlig terrenginngrep som krever saeligrskilt soslashknad og tillatelse fra kommunen i henhold til plan- og bygningsloven

Departementet mener at tillatelse til proslashveuttak etter mineralloven skal kunne skje uavhengig av kommunens behandling De hensyn som ligger til grunn for Direktoratets vurdering er andre enn de vurderinger som gjoslashres av kommunen etter planshyog bygningsloven Direktoratet for mineralforvaltshyning vurderer bergfaglige forhold der behovet for aring foreta naeligrmere undersoslashkelser for aring kunne vurshydere forekomstens drivverdighet er sentralt mens kommunen skal ta stilling til om det av andre grunshyner boslashr tillates proslashveuttak i kommunen Departeshymentet foreslaringr at Direktoratets vurdering etter mineralloven skal kunne skje uavhengig av den vurderingen andre myndigheter maring gjoslashre etter sitt lovverk men ser behovet for at andre offentlige instanser varsles om proslashveuttaket Dette er bakshygrunnen for varslingsplikten som oppstilles i loven

Gjennom varslingsplikten faringr myndighetene kjennskap til planlagte tiltak og kan kontrollere om annet lovverk foslashlges Eksempelvis vil varslingsplikshyten til kommunen bidra til aring sikre at plan- og bygshyningslovens bestemmelser blir overholdt ved undersoslashkelsesarbeidene Varslingsreglene sikrer ogsaring at undersoslashker og kommune paring et tidlig tidsshypunkt kommer i dialog Departementet vil paringpeke at varslingsreglene ikke fritar tiltakshaveren fra selv aring skaffe seg noslashdvendige tillatelser etter annet lovverk


86 Varslingsplikt paring undersoslashkelsesshystadiet


For aring sikre informasjon om og gi grunnlag for oppshyfoslashlging av mineraluttak foreslo departementet at undersoslashker paringlegges en varslingsplikt Varslingsshyplikten innebaeligrer at undersoslashkeren skriftlig skal varsle Bergvesenet eierne og brukerne av grunshynen kommunen fylkeskommunen og fylkesmanshynen om undersoslashkelsene minst tre uker foslashr arbeishydene starter

Det ble i hoslashringsbrevet ikke oppstilt tilsvashyrende varslingsplikt for undersoslashkelse av grunneishyers mineraler


Etter NGUs syn er det foreslaringtt en alt for omfatshytende varslingsplikt De mener at Bergvesenets tilshysynsansvar og den oslashvre grense som er satt for proslashshyveuttak tilsier at det ikke er behov for aring varsle fylshykeskommunen og fylkesmannen Det er ogsaring mye som taler for at varslingsplikten boslashr vaeligre den samme for undersoslashkelser av mineraler som tilhoslashshyrer staten og mineraler som tilhoslashrer grunneier Virkningen for kommunen vil for eksempel vaeligre den samme enten eiendomsretten til mineralresshysursen tilhoslashrer staten eller grunneier

Bergvesenet er av den oppfatning at samme lemshyping i varslingsplikten som ved leting boslashr inntas i loven Videre boslashr det etter Bergvesenets oppfatshyning vurderes om det er noslashdvendig med varsling ved bruk av flybaringren geofysikk


Et viktig formaringl med varslingsplikten er aring sikre at aktiviteten blir kjent for andre baringde for grunneier og bruker og ogsaring myndigheter Mineralloven blir et varslingsinstrument til andre myndigheter med ansvaret for regelverk som er relevant for mineralshyvirksomhet Dette er en viktig funksjon

For at arbeidsbelastningen knyttet til aring varsle ulike myndighetsorganer skal bli saring liten som mulig skal varslet sendes Direktoratet for mineralshyforvaltning som saring varsler andre beroslashrte myndigshyheter Dette vil vaeligre i samsvar med regjeringens prinsipp om at naeligringslivet kun skal rapportere den samme opplysningen til offentlige myndigheshyter eacuten gang Det er viktig at det offentlige utveksler informasjon seg imellom slik at naeligringslivet ikke paringlegges stoslashrre rapporteringsbyrde enn noslashdvenshy

dig Grunneier og bruker maring undersoslashkeren selv varsle Dette vil naturlig kunne skje i forbindelse med at undersoslashkeren skaffer seg de noslashdvendige tillatelser fra grunneier og bruker av grunnen

Det er imidlertid viktig aring understreke at varsshylingsplikten etter mineralloven verken erstatter eller begrenser det selvstendige ansvar tiltakshashyveren har til aring varsle og innhente tillatelse fra andre myndigheter etter annet lovverk

Naringr det gjelder bruk av geofysiske overflygninshyger er departementet av den oppfatning at denne type aktiviteter i tilstrekkelig grad dekkes av luftshyfartsregelverket og motorferdselsloven Hensynet til de beroslashrte parters interesser og sikkerhet ivareshytas gjennom dette regelverket Departementet finshyner derfor ikke grunn til at minerallovens varlingsshyregler skal komme til anvendelse ved denne typen undersoslashkelser

Under hoslashringen er det foreslaringtt innfoslashring av en varslingsplikt ved undersoslashkelse av grunneiers mineraler I forhold til Direktoratet for mineralforshyvaltnings arbeidsoppgaver ser ikke departementet behov for aring innfoslashre en slik varslingsplikt Undersoslashshykelser etter grunneiers mineraler vil normalt ha et begrenset skadepotensiale Det er foslashrst paring proslashveutshytaksstadiet at Direktoratet for mineralforvaltning vil ha behov for varsel Departementet ser derfor ikke at det er et reelt behov for aring innfoslashre varslingsshyplikt i mineralloven ved undersoslashkelse paring mineraler eid av grunneier Plikt til aring varsle ulike myndigheshyter ved slike undersoslashkelser kan imidlertid foslashlge av annet regelverk som for eksempel kulturminneshyloven

Det er foreslaringtt egne varslingsregler i Finn-mark og det vises til naeligrmere omtale av disse i kapittel 146

87 Karantene ved opphoslashr av undersoslashkelsesrett


For aring hindre blokkering av undersoslashkelser og utnytshytelse av en forekomst og bidra til at andre interesshysenter kan gis en mulighet til aring utforske forekomshysten foreslo departementet en bestemmelse om karantenetid for den som har hatt en undersoslashkelshysestillatelse med best prioritet Tillatelsen opphoslashshyrer som hovedregel etter syv aringr Forslaget om karantene innebaeligrer at undersoslashkeren etter at undersoslashkelsesretten er opphoslashrt ikke kan faring ny undersoslashkelsestillatelse for det samme omraringdet foslashr det er garingtt tre aringr fra den dagen tillatelsen opphoslashrte



Bergvesenet mener at karantene paring tre aringr er for lang tid og at det er tilstrekkelig med seks maringneder for aring ivareta hensynene bak karantenebestemmelsen

Norsk Bergindustriforening skriver at en karanshytenetid paring ett aringr vil tjene noslashyaktig samme formaringl som dagens karantenetid paring tre aringr En kortere karantenetid vil ogsaring gi forrige rettighetshaver mulighet til aring gjenoppta arbeidet etter ett aringr dershysom ingen andre interessenter melder seg noe som vil vaeligre en fordel baringde for industrien og for samfunnet


Dersom det skulle vaeligre tillatt aring soslashke om ny undershysoslashkelsesrett umiddelbart etter at tillatelsen opphoslashshyrer vil den med best prioritet saring lenge det ikke er registrert noen med lavere prioritet kunne omgaring reglene om opphoslashr av undersoslashkelsesrett Dette oslashnsker departementet aring hindre gjennom karanteshynebestemmelsen og regelen om konsolidering av personer og selskaper Karantenebestemmelsen gjelder ikke bare for undersoslashkelsesretten som er opphoslashrt men ogsaring tilfeller der undersoslashkeren har sagt fra seg sin rett enten uttrykkelig eller ved ikke aring betale aringrsavgift til staten

Hoslashringsinstansene gir uttrykk for at tre aringrs karantenetid er for strengt Departementet deler oppfatningen om at det ikke er noslashdvendig med saring lang karantenetid for aring ivareta hensynene bak bestemmelsen Paring den annen side maring ikke karanteshynetiden bli saring kort at andre interessenter ikke faringr tilstrekkelig tid til aring sikre seg rettigheten En for kort karantenetid kan virke konkurransehemshymende og gjoslashre det mulig aring sitte paring rettigheter over lang tid av rent strategiske hensyn Departementet mener at ett aringrs karantenetid vil vaeligre passende ut fra hensynene som bestemmelsen er ment aring ivashyreta Tilsvarende skal gjelde for karantene ved oppshyhoslashr av utvinningsrett se kapittel 9

88 Saksbehandling ved tildeling av undersoslashkelsesrett

Direktoratet for mineralforvaltnings behandling avsoslashknader om undersoslashkelsesrett skal foslashlge reglene

for enkeltvedtak i lov 10 februar 1967 om behandshylingsmaringten i forvaltningssaker (forvaltningsshyloven) Grunneierens stilling i forbindelse med soslashknadsbehandlingen kan bli et tema Grunneier maring antas aring falle inn under forvaltningslovens partsshybegrep i sect 2 foslashrste ledd bokstav e) og skal varsles foslashr vedtak treffes og underrettes om vedtaket jf forvaltningsloven sectsect 16 og 27 Etter sect 16 tredje ledd bokstav c) if og sect 27 foslashrste ledd siste punktum kan forharingndsvarsel og underretning om vedtaket utelashytes dersom varsel laquomaring anses aringpenbart unoslashdvenshydigraquo

Departementet mener det vil vaeligre aringpenbart unoslashdvendig at grunneiere eller andre rettighetshashyvere skal varsles og hoslashres foslashr det gis undersoslashkelshysesrett En soslashknad om rett til aring undersoslashke skal ikke underlegges et bredt forvaltningsmessig skjoslashnn Fyller soslashkeren minerallovens vilkaringr har vedkomshymende rettskrav paring aring faring en undersoslashkelsesrett Det er derfor ikke hensiktsmessig aring varsle og hoslashre beroslashrte rettighetshavere

Departementet er videre av den oppfatning at Direktoratet for mineralforvaltning ikke skal varsle naringr undersoslashkelsesrett er tildelt Paring tidspunkshytet for soslashknad om rett til mineralundersoslashkelser er det mange undersoslashkere som ikke vet omfanget av eventuelle undersoslashkelsesarbeider og hvordan de eventuelt skal foretas Om undersoslashkelsesarbeider vil vaeligre uforenlig med andres rettigheter eller andre lover vil normalt bli klart paring et senere tidsshypunkt ofte ved planlegging av de faktiske undersoslashshykelsene Det er derfor hensiktsmessig at varsel skjer paring dette tidspunktet i samsvar med varslingsshyregelen i den nye mineralloven sect 18 Etter forslaget skal Direktoratet for mineralforvaltning grunneishyere og brukere bli varslet tre uker foslashr inngrep iverksettes Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen fylkeskommunen og fylshykesmannen

Det er egne saksbehandlingsregler ved soslashknad om rett til mineralundersoslashkelser i Finnmark Det vises til omtale i kapittel 14

Det vises til lovforslaget sect 54 bokstav b og merknadene til denne om bruk av elektronisk kommunikasjon ved saksbehandling etter mineralshyloven


9 Utvinningsrett

91 Innledning

For aring kunne starte utvinning og drift paring en mineshyralsk forekomst maring rett til utvinning erverves Utvinningsrett er en privatrettslig tillatelse fra eier av mineralet til aring utvinne mineralressursen Utvinshyningsrett er en noslashdvendig betingelse for aring kunne starte drift I tillegg maring andre noslashdvendige offentshylige tillatelser og krav vaeligre paring plass foslashr drift kan igangsettes Mineralloven har et eget kapittel om regulering av driftsstadiet som omtales i proposishysjonens kapittel 11

Utvinningsrett til grunneiers mineraler ervershyves gjennom avtale med grunneier eventuelt ved ekspropriasjon Utvinningsrett til statens minerashyler erverves ved soslashknad til Direktoratet for mineshyralforvaltning Undersoslashker med best prioritet vil ha foslashrsterett til utvinningsrett


I hoslashringsnotatet om forslag til ny minerallov ble sposlashrsmaringlet om utvinningsomraringdets form og stoslashrshyrelse tatt opp For oslashvrig ble det vist til lovforslaget med merknader Nedenfor gis en gjennomgang av departementets forslag til regulering av utvinshyningsrett for statens mineraler i den nye mineralshyloven Det vises ogsaring til merknadene til den enkelte lovbestemmelse i kapittel 18

Gjeldende rett viderefoslashres ved at utvinningsrett skal gis til undersoslashker med best prioritet Undersoslashshykerens prioritet regnes fra den dagen soslashknaden om undersoslashkelsesrett kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning Utvinningsrett skal gis naringr soslashker kan dokumentere og sannsynliggjoslashre at foreshykomsten er drivverdig eller vil bli drivverdig innen rimelig tid Direktoratet for mineralforvaltning skal foreta en proslashving av om lovens vilkaringr er oppshyfylt Det er ingen skjoslashnnsmessig proslashving av om utviningsrett boslashr utstedes Utvinningsretten gir ikke rett til grunnen og atkomst For slike rettigheshyter maring utvinner ha avtale med grunneier(e) evenshytuelt soslashke om ekspropriasjon av grunn og atkomst

En utvinningsrett gir rett til utvinning av alle statens mineraler i utvinningsomraringdet Grunneiers

mineraler kan brytes ut saring langt det er noslashdvendig for aring utvinne statens mineraler Utvinner kan nytshytiggjoslashre seg grunneiers mineraler som blir brutt ut i forbindelse med utvinningen av statens mineraler Dette gjelder imidlertid ikke dersom Direktoratet for mineralforvaltning finner at grunneiers minerashyler aringpenbart kan gjoslashres til gjenstand for selvstenshydig utnyttelse

For oslashvrig maring rett til utvinning sees i sammenshyheng med reglene om driftskonsesjon Uttak som omfattes av kravene til driftskonsesjon kan ikke starte drift foslashr konsesjon er innvilget En utvinshyningsrett for de som faller inn under driftskonseshysjonskravet vil gi samme rett som etter gjeldende bergverkslov Dette innebaeligrer at utvinner kan utfoslashre undersoslashkelsesarbeider herunder proslashveshydrift For utvinner som ikke trenger driftskonseshysjon fordi uttaket er mindre enn 10 000 m3 vil utvinningsretten gi rett til uttak av mineralet

Gjeldende bergverkslov gir i sect 25 detaljerte regler om utvinningsomraringdets form og stoslashrrelse Etter loven kan et utmaringlsomraringde ikke vaeligre stoslashrre enn 300 000 kvadratmeter (03 kvadratkilometer) I hoslashringsbrevet foreslo departementet aring utvide utvinningsomraringdet til en kvadratkilometer men slik at utvinningsomraringdet ikke skulle vaeligre stoslashrre enn noslashdvendig for aring dekke forekomstens antatte utstrekning Departementet foreslaringr at utvinningsshyomraringdet paring tilsvarende maringte som undersoslashkelsesshyomraringdet blir naeligrmere regulert i forskrift Det er ikke behov for aring fastsette detaljerte tekniske bestemmelser i loven Dette hoslashrer naturlig hjemme i en forskrift og det foreslarings at departeshymentet i forskrift kan gi naeligrmere bestemmelser om utvinningsomraringdet

Utvinningsretten er tidsbegrenset etter gjelshydende rett Dette viderefoslashres i den nye loven For aring unngaring at en mineralressurs baringndlegges uten henshysikt aring drive ut ressursen vil en bestemmelse om opphoslashr av retten innen en ti aringrs frist aringpne for at andre kan soslashke om utvinningsrett Normalt vil en frist paring ti aringr vaeligre tilstrekkelig for utvinner til aring forshyberede og soslashke om driftskonsesjon Loven inneholshyder imidlertid regler om forlengelse av utvinningsshyretten Det er Direktoratet for mineralforvaltning som kan gi forlengelse med inntil ti aringr av gangen


Forlenget frist vil saeligrlig vaeligre aktuelt der rettigshyhetsomraringdet anses som en viktig reserve for rettigshyhetshaverens drift i et annet omraringde

Utvinners rett til aring overdra sin rett viderefoslashres i den nye mineralloven Overdragelsen krever samshytykke fra Direktoratet for mineralforvaltning Soslashkshynad om godkjennelse skal sendes uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er innshygaringtt Reglene om konsolidering gjelder ogsaring ved overdragelse av utvinningsrett Dette skal sikre at en ved selskapsoppkjoslashp ikke skal kunne sitte med flere rettigheter i samme omraringde

Utvinningsrett til statens mineraler skal tinglyshyses i grunnboken Ved utstedelse av utvinningsrett skal Direktoratet for mineralforvaltning sende melshyding om utvinningsretten til registerfoslashreren for tinglysning Overdragelse og pantsettelse av utvinshyningsrett faringr rettsvern ved tinglysing etter de

reglene som gjelder for fast eiendom Erverver og pantsetter maring selv soslashrge for tinglysing av henshyholdsvis overdragelsen og pantsettelsen for aring faring rettsvern

Det foreslarings egne regler ved soslashknad om utvinshyningsrett i Finnmark Det vises til omtale i kapittel 14


Utvinningsrett til grunneiers mineraler erverves gjennom avtale med grunneier Avtalefriheten som innebaeligrer at grunneiers raringdighet over mineralresshysursene vil bestaring viderefoslashres slik som i dag Utvinshyningsrett er en forutsetning for aring soslashke om og aring faring tildelt driftskonsesjon


10 Ekspropriasjon

101 Innledning

Det har vaeligrt faring ekspropriasjonssaker etter mineshyralavstaringingsloven og bergverksloven De siste ti aringrene har departementet behandlet til sammen aringtte saker om ekspropriasjon etter disse lovene Departementet antar at det heller ikke i fremtiden vil vaeligre mange slike saker Grunneiere har gjenshynomgaringende en positiv holdning til naeligringsutvikshyling paring egen eiendom I det overveiende antall til-feller vil derfor naeligringen og grunneier fremforshyhandle en avtale om mineralaktivitet Ekspropriasjon skal vaeligre en sikkerhetsventil for den som har funnet en forekomst men som ikke faringr i stand en avtale med grunneieren om videre undersoslashkelser ogeller utvinning og der sterke samfunnsmessige hensyn taler for utvinning Behovet for ekspropriasjon kan gjoslashre seg gjelshydende baringde for undersoslashkelser og rett til utvinning Innfoslashringen av leterett ogsaring for grunneiers minerashyler gjoslashr at det paring letestadiet ikke vil vaeligre behov for regler om ekspropriasjon

Ekspropriasjon kan gjelde baringde selve forekomshysten og noslashdvendige rettigheter i forbindelse med undersoslashkelse og utvinning eksempelvis veirett og rett til lagringsplass og driftsbygninger

Bestemmelsene om ekspropriasjon som foreshyslarings i den nye mineralloven vil ikke regulere ekspropriasjonsprosessen fullt ut Bestemmelsene suppleres av blant annet lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eiendom (oreigningsloven) lov 6 april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningsloven) og lov 1 juni 1917 nr 1 om skjoslashnn og ekspropriashysjonssaker (skjoslashnnsprosessloven)

102 Gjeldende rett

Lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eiendom (oreigningsloven) er den alminnelige loven om ekspropriasjon Oreigningsloven gir en generell hjemmel for ekspropriasjon til en rekke tiltak og virksomheter som er regnet opp i loven

sect 2 Lovens bestemmelser gjelder saring langt de passhyser ogsaring naringr det eksproprieres etter annet lovverk

Bergverksloven har ekspropriasjonshjemler for statens mineraler og i mineralavstaringingsloven er det ekspropriasjonshjemler for avstaringelse av grunnshyeiers mineraler Det vises til kapittel 427 og 4332

De generelle ekspropriasjonsrettslige prinsipshypene som foslashlger av oreigningsloven gjelder ogsaring ved ekspropriasjon til mineralformaringl jf oreigshyningsloven sect 30 Ekspropriasjonsvedtak skal ikke treffes med mindre det er laquotvillaustraquo at inngrepet vil vaeligre laquotil meir gagn enn skaderaquo jf oreigningsshyloven sect 2 andre ledd Bestemmelsen stiller krav om klar interesseovervekt for at ekspropriasjonstillashytelse skal gis Det foslashlger videre av oreigningsloven sect 2 foslashrste ledd at tillatelse til ekspropriasjon bare kan gis saring langt det trengs til eller for de tiltak som er ramset opp i loven Dette innebaeligrer at det ikke kan gis tillatelse til ekspropriasjon i stoslashrre utstrekshyning enn det som er noslashdvendig

103 Ekspropriasjon - statens mineraler


For statens mineraler foreslo departementet i hoslashringsnotatet aring viderefoslashre ekspropriasjonsshyreglene i bergverksloven i den nye mineralloven Selve mineralressursene vil det ikke vaeligre noslashdvenshydig aring soslashke ekspropriert Tillatelse til mineralrettigshyhetene gis av Bergvesenet dersom vilkaringrene er oppfylt Behovet for ekspropriasjon knytter seg til aring sikre atkomst baringde for aring foreta undersoslashkelser av mineralet og for aring utvinne dette Ekspropriasjon kan ogsaring vaeligre noslashdvendig for aring kunne foreta noslashdshyvendige inngrep som grunneier eller bruker av grunnen ikke samtykker til Dette er saeligrlig aktuelt paring undersoslashkelsesstadiet For oslashvrig skal det fortsatt kunne gis ekspropriasjon for aring sikre omraringder til noslashdvendig foredling av mineralet

Departementet foreslo videre aring endre vedtaksshyorganet i ekspropriasjonssaker Se naeligrmere om dette i kapittel 105



Ingen av hoslashringsinstansene har hatt merknader til forslaget om ekspropriasjonsregler for statens mineraler


Det er fortsatt behov for ekspropriasjonsregler for aring sikre rett til noslashdvendige tilknyttede aktiviteter baringde ved undersoslashkelse og utvinning av forekomst av statens mineraler Det foreslarings derfor eksproprishyasjonshjemler i lovforslagets sect 38 og det vises til merknadene til disse i kapittel 18

104 Ekspropriasjon ndash grunneiers mineraler


I hoslashringsnotatet skisserte departementet behovet for endringer av ekspropriasjonsreglene knyttet til grunneiers mineraler Innfoslashringen av leterett etter grunneiers mineraler innebaeligrer at det ikke er noslashdshyvendig aring soslashke om ekspropriasjon til dette Derimot kan behovet for ekspropriasjon fortsatt vaeligre til stede for aring undersoslashke grunneiers mineraler og for aring utvinne disse I tillegg vil det vaeligre behov for aring sikre atkomstrett osv

I dialogen med grunneier- og naeligringsorganisashysjonene er departementet blitt gjort oppmerksom paring behovet for aring vurdere flere endringer i gjelshydende ekspropriasjonsregler Naeligringsorganisasjoshynene har pekt paring at undersoslashkere av grunneiers mineraler ikke har den noslashdvendige sikkerhet for aring bli tilkjent rettighetene til aring utvinne forekomsten dersom den viser seg aring vaeligre drivverdig Prospekshytering kan medfoslashre store kostnader og man kan ikke forvente at noen vil investere penger i proshyspektering uten en viss garanti for aring faring rett til aring drive ut eventuelle funn En mulighet er aring gi den undersoslashkeren som har best prioritet dvs foslashrst i tid og som finner en drivverdig forekomst en lovshybestemt fortrinnsrett til ekspropriasjon dersom avtale med grunneier ikke oppnarings

Departementet har vurdert alternativer som tar sikte paring baringde aring ivareta hensynet til aring sikre undersoslashkerens rettigheter og hensynet til aring sikre grunneier retten til aring selge forekomsten paring vanlige forretningsmessige vilkaringr til hoslashystbydende (dvs paring markedsvilkaringr) Slik departementet ser det oppstaringr problemet hvis det er en tredjepart som er villig til aring betale et hoslashyere vederlag for retten til aring drive ut forekomsten enn det vedkommende med undersoslashkelsesrett er villig til aring gjoslashre Videre kan det tenkes grunneiere som oslashnsker aring favorisere

naeligrstaringende eller andre paring bekostning av undersoslashshykeren

Det er ofte svaeligrt usikkert om en forekomst er drivverdig Kun et faringtall av undersoslashkelsene ender opp i funn av drivverdige forekomster Dette maring ogsaring tas i betraktning ved utforming av eksproprishyasjonsreglene Det kan virke urimelig om tredjeshymenn kan vente til det er avklart om forekomsten er drivverdig eller ikke for saring aring by mer enn undershysoslashkeren naringr det er konstatert drivverdighet Dette kan virke undergravende paring bransjen som helhet og naeligrmest stoppe undersoslashkelsesaktiviteter Departementet foreslaringr en loslashsning der den som har undersoslashkelsesrett (basert paring avtale eller ekspropriasjon) skal faring en foslashrsterett til ekspropriashysjon av retten til utvinning Undersoslashkeren er med andre ord sikret en mulighet til utvinningsrett dershysom han gjennom sine undersoslashkelser kan dokushymentere drivverdighet En forutsetning for at undersoslashkeren skal sikres en slik rett er at han har tilbudt grunneieren markedsvilkaringr for aring utvinne forekomsten Ved vurderingen om hva som er marshykedsvilkaringr vil departementet ta i betraktning utgifshytene som undersoslashkeren har hatt i forbindelse med undersoslashkelsene

Departementet forutsetter at avtalemekanisshymen forsoslashkes brukt foslashrst mens ekspropriasjonsshyhjemmelen unntaksvis kan komme til anvendelse Den som bygger sin rett til undersoslashkelser paring avtale med grunneier vil normalt sikre seg rettigheter til eventuell utvinning og drift allerede paring det stadiet da det inngarings avtale om undersoslashkelse Departeshymentet mener det fortsatt i hovedsak maring vaeligre aktoslashrens ansvar aring sikre seg rett til utvinning naringr vedkommende inngaringr en avtale med grunneieren om aring faring undersoslashke paring vedkommendes eiendom Oslashnsker grunneieren aring begrense avtalen kun til aring gjelde undersoslashkelser og deretter velger aring selge forekomsten til en tredjemann etter at aktoslashrens arbeider har vist seg aring vaeligre vellykket har aktoslashren mulighet til aring soslashke om ekspropriasjon paring vanlige vilkaringr Er det flere aktoslashrer som soslashker om aring eksproshypriere den samme forekomsten skal aktoslashren som har avtale om undersoslashkelsesrett gis en fortrinnsshyrett til ekspropriasjon Avgjoslashrelsen om det skal gis tillatelse til ekspropriasjon vil bygge paring det alminshynelige ekspropriasjonsrettslige skjoslashnnet


Hoslashringsinstansene er samlet positive i synet paring ekspropriasjonsadgangen

Den norske advokatforening er enig i at undersoslashshyker med foslashrsterett normalt boslashr ha prioritet til utvinshyning


Skogeierforbundet ser at det kan vaeligre behov for ekspropriasjonsadgangen i enkelte tilfeller ut fra samfunnsmessige hensyn Forbundet skriver

laquoNaringr vi til tross for skepsisen mot tvangsinnshygrep likevel ikke har innvendinger mot adganshygen til ekspropriasjon som foreslarings i hoslashringsdoshykumentet skyldes dette flere forhold For det foslashrste finnes en viss adgangen allerede etter dagens lovverk og for det andre innser vi at ekspropriasjon av og til maring kunne benyttes av hensyn til samfunnsinteresser Men vi undershystreker den grunnleggende forutsetning at ekspropriasjonsinngrep alltid maring vaeligre laquotvilshylaust meir til gagn enn til skaderaquo Vi har som sagt tro paring at ekspropriasjonsadgangen i sect 36 i hovedsak vil vise seg aring ha karakter av aring vaeligre en sikkerhetsventil

Det er alltid et vilkaringr for aring faring samtykke til aring ekspropriere at det foslashrst skal vaeligre gjennomfoslashrt reelle forsoslashk paring aring faring til frivillig avtale Norges Skogeierforbund legger stor vekt at det maring garing tydelig fram av lovforarbeidet (proposisjonen) at det i slike forhandlinger skal ha vaeligrt framshysatt tilbud til grunneieren om markedsvilkaringr for aring drive ut forekomsten slik det er omtalt i hoslashringsdokumentetraquo

PIL stoslashtter departementets forslag til endring av ekspropriasjonsreglene slik at undersoslashkerens rettigheter styrkes etter aring ha lagt vesentlige ressurshyser i aring undersoslashke en eventuell forekomst og skrishyver at det er en naturlig forutsetning at grunneishyeren tilbys markedsverdi for utvinning av forekomshysten


Departementet har merket seg at hoslashringsinstanshysene er udelt positive til forslaget om en rett for undersoslashker til aring ha fortrinn til ekspropriasjon av utvinningsretten fremfor andre soslashkere

Som nevnt er ekspropriasjonshjemlene i mineshyralloven ment aring vaeligre en sikkerhetsventil som unnshytaksvis forutsettes aring komme til anvendelse Hovedshyregelen slik det ogsaring er i gjeldende rett vil fortsatt vaeligre prinsippet om avtalefrihet slik at grunneier og mineralselskap kan inngaring en avtale som sikrer selskapet de noslashdvendige rettigheter til mineralet Gjennom avtale med grunneier kan selskapet sikre seg rett til undersoslashkelse og utvinning av mineralet Dette vil fortsatt vaeligre det rettsgrunnlaget som vil gi selskapet best sikkerhet for rettighetene til mineralet

Departementet viderefoslashrer forslaget i hoslashringsshynotatet om at ekspropriasjon til undersoslashkelse og utvinning skal fattes ved to separate vedtak Dette aringpner for at man kan faring reelle forhandlinger om en

forekomst ved at flere interessenter kan vise sin interesse Paring undersoslashkelsesstadiet vil det heller ikke vaeligre mulig aring foreta en helhetlig og fullstendig ekspropriasjonsrettslig vurdering av om et tiltak laquotvillaust er til meir gagn enn skaderaquo Denne avveishyningen kan foslashrst skje etter at forekomsten er undersoslashkt og man har kunnskap om tiltakets forshydeler og ulemper

Foslashr det kan soslashkes om ekspropriasjon maring parshytene foslashrst ha foslashrt reelle forhandlinger om aring inngaring avtale slik kravet er etter oreigningsloven sect 12 For grunneiers mineraler vil det ogsaring vaeligre en forutsetshyning for aring innvilge ekspropriasjon at undersoslashker har tilbudt grunneier alminnelig markedspris for mineralforekomsten Aktoslashrer som laquoskambyrraquo vil dermed ikke omfattes av ekspropriasjonsretten Lovens ekspropriasjonshjemler er ikke ment aring fange opp tilfeller der avtale mellom grunneier og mineralselskap ikke oppnarings fordi selskapet ikke vil betale markedspris for rettighetene til mineralresshysursen Loven vil foslashrst og fremst komme til anvenshydelse der grunneier motsetter seg at eiendommen skal brukes til mineralutvinning eller at vedkomshymende undersoslashker gis slik rett

I tilfeller der det ikke er mulig aring oppnaring avtale med grunneier kan mineralselskapet soslashke Direkshytoratet for mineralforvaltning om ekspropriasjon til undersoslashkelse av mineralet Den som innvilges rett til undersoslashkelse ved ekspropriasjonsvedtak og finshyner en drivverdig forekomst maring henvende seg til grunneier med sikte paring aring fremforhandle en avtale om rett til utvinning av mineralforekomsten Dershysom forhandlingene ikke foslashrer frem kan undersoslashshyker soslashke om ekspropriasjon av forekomsten I vurshyderingen av om ekspropriasjon skal innvilges vil det alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipshypet om at tiltaket laquotvillaust er til meir gagn enn skaderaquo ligge til grunn for vurderingen Fordelene med tiltaket baringde for tiltakshaver og samfunnet maring vurderes opp mot ulempene for grunneier og evenshytuelle andre

Normalt vil det vaeligre eacuten interessent til forekomshysten Den som ikke oppnaringr avtale med grunneier kan soslashke om og faring innvilget ekspropriasjon hvis vilkaringrene er oppfylt Er det flere konkurrerende interessenter til en forekomst vil det vaeligre behov for aring sikre at undersoslashker gis rett til utvinning av mineralet gjennom ekspropriasjonsreglene Ekspropriasjonsvilkaringrene maring selvsagt vaeligre oppshyfylt ogsaring slik at soslashker har den noslashdvendige kompeshytanse for aring drive mineralforekomsten

Undersoslashker med ekspropriert rett til undershysoslashkelse som har funnet en drivverdig forekomst kan havne i en situasjon der grunneier inngaringr avtale med en annen interessent for eksempel


fordi denne tilbyr en hoslashyere pris I slike tilfeller kan undersoslashker soslashke om ekspropriasjon av utvinningsshyretten Under forutsetning av at undersoslashker har tilshybudt grunneier markedspris vil det vaeligre grunnlag for aring ekspropriere retten til fordel for den som har undersoslashkt forekomsten Et selskap som har foreshytatt undersoslashkelser og nedlagt oslashkonomiske ressurshyser i undersoslashkelsene boslashr ogsaring sikres retten til utvinning av ressursene Dette vil gi investorer insitament til aring starte undersoslashkelser etter grunneishyermineraler og dermed bidra til aring oppfylle maringlet om oslashkt aktivitet paring grunneiermineralene I motsatt fall kan en manglende fortrinnsrett foslashre til betydeshylig usikkerhet om rettighetsforholdene til grunneishyermineralene og virke dempende paring aktiviteten

Tilsvarende gjelder dersom undersoslashker har inngaringtt avtale med grunneier om undersoslashkelse men ikke oppnaringr avtale om utvinningsrettighetene som tilstarings en annen aktoslashr Ogsaring her vil undershysoslashker som har investert i undersoslashkelsesarbeider ha behov for en fortrinnsrett til ekspropriasjon av utvinningsrettighetene

Departementet foreslaringr derfor at det i tilfeller med flere konkurrerende aktoslashrer normalt skal eksproprieres til fordel for den undersoslashker (med ekspropriert rett til undersoslashkelse) som har invesshytert i undersoslashkelsesarbeider Dette stoslashttes ogsaring av hoslashringsinstansene Det er tatt hoslashyde for dette i lovshyteksten se sect 37 og merknadene til bestemmelsen i kapittel 18

For grunneiers mineraler kan det vaeligre noslashdvenshydig med ekspropriasjon baringde av grunn og foreshykomst Utgangspunktet vil vaeligre ekspropriasjon av forekomsten og noslashdvendig tilgang til denne for eksempel en veirett nedgang til gruver etc Dette innebaeligrer normalt en bruksrett og ikke eiendomsshyrett til grunnen Ekspropriasjonsvedtaket skal begrenses til det som er noslashdvendig for aring undershysoslashkeutvinne forekomsten

Ekspropriasjon av eiendomsrett til grunn vil gjennomgaringende vaeligre mer inngripende for grunnshyeier enn ekspropriasjon av rettigheter over fast eiendom (for eksempel en tidsbegrenset veirett eller ekspropriasjon av selve forekomsten) Hvorshyvidt det skal gis tillatelse til ekspropriasjon av grunn eller bare en rettighet maring i utgangspunktet avgjoslashres paring bakgrunn av hva eksproprianten har soslashkt om Det foslashlger av oreigningsloven sect 2 foslashrste ledd at det ikke skal gis tillatelse til ekspropriasjon i stoslashrre utstrekning enn det som er noslashdvendig En soslashknad om ekspropriasjon av grunn maring derfor avslarings hvis forvaltningsorganet mener at det er tilshystrekkelig for eksproprianten aring ekspropriere retshytighet til grunnen Avstaringelse til eiendomsrett kan imidlertid vaeligre aktuelt hvis grunnen etter endt

drift kan ha en negativ verdi som foslashlge av driften (for eksempel forurensning) Det samme gjelder hvis grunneier selv oslashnsker ekspropriasjon av eienshydomsrett fremfor ekspropriasjon av en begrenset rett for aring skaffe seg erstatningstomt eller av andre aringrsaker

Ved opphoslashr av drift vil de eksproprierte rettigshyhetene falle tilbake til grunneier med mindre det er avstaringtt eiendomsrett

I tillegg til ekspropriasjon av den mineralske forekomsten kan det vaeligre noslashdvendig med eksproshypriasjon av atkomst til forekomsten for eksempel veirett Ogsaring her vil kravet til noslashdvendighet inneshybaeligre at kun det som er noslashdvendig for aring utvinne forekomsten kan eksproprieres

Om ekspropriasjon kan finne sted paring omraringder som er unntatt fra leting og undersoslashkelse skal vurshyderes ut fra det ekspropriasjonsrettslige prinsippet om at tiltaket laquotvillaust er til meir gagn enn skaderaquo Ekspropriasjon i slike omraringder kan vaeligre aktuelt dersom grunnen eller rettighetene trengs til utvinshyning av saeligrlig verdifulle ogeller samfunnsnyttige mineraler Departementet antar at det maring stilles strenge krav til interesseovervekt i disse tilfellene Verdien for soslashkeren maring vaeligre vesentlig stoslashrre enn det tap som voldes den som blir beroslashrt av eksproshypriasjonen

105 Ekspropriasjonsmyndighet


Minerallovutvalget foreslo at sposlashrsmaringlet om ekspropriasjon til undersoslashkelsesarbeider skal skje og i tilfelle i hvilket omfang skulle avgjoslashres ved skjoslashnn Departementet har ikke viderefoslashrt utvalshygets forslag paring dette punkt

Ekspropriasjon av undersoslashkelsesrett vil i utgangspunktet vaeligre av beskjeden stoslashrrelse Det ligger likevel et moment av tvang i ekspropriashysjonssaker slik at det etter departementets mening boslashr vaeligre gode og grundige saksbehandshylingsregler i disse sakene Departementet foreslaringr derfor at ekspropriasjon skal skje etter tillatelse fra Bergvesenet

Ved at avgjoslashrelsesmyndigheten legges til Bergshyvesenet vil dermed forvaltningslovens saksshybehandlingsregler ligge til grunn for vurderingen av hvorvidt ekspropriasjon skal gis og ikke reglene i skjoslashnnsprosessloven Etter forvaltningsloven sect 17 skal forvaltningsorganet utrede saken saring godt som mulig foslashr vedtak fattes Et vedtak fra Bergvesenet kan paringklages til Naeligrings- og handelsdepartemenshytet og deretter eventuelt bringes inn for de ordishynaeligre domstoler Etter reglene i oreigningsloven


kapittel III skal erstatningsutmaringlingen avgjoslashres ved skjoslashnn der partene ikke kommer til enighet

Videre vil bergfaglige vurderinger knyttet til undersoslashkelsen vaeligre et sentralt vurderingstema ved avgjoslashrelsen av sposlashrsmaringl om ekspropriasjon til undersoslashkelse Dette forutsetter inngaringende kjennshyskap til undersoslashkelsesarbeider noe som etter departementets oppfatning gjoslashr det naturlig aring legge avgjoslashrelsesmyndigheten til den fagmyndigshyhet som har denne kunnskapen Ogsaring dette forholshydet tilsier at avgjoslashrelsesmyndigheten legges til Bergvesenet

Ekspropriasjon til utvinningsrett innebaeligrer mer omfattende vurderinger enn rett til undersoslashshykelse I tillegg til bergfaglige vurderinger vil det paring dette stadiet maringtte foretas bredere samfunnsmesshysige vurderinger Det er derfor naturlig aring legge myndigheten til departementet med klagerett til Kongen


Det har ikke kommet synspunkter i hoslashringsrunshyden paring departementets forslag om vedtaksmyndigshyhet i ekspropriasjonssaker


Departementet viser til synspunktene i hoslashringsshynotatet og tiltrer disse Ekspropriasjonsmyndigheshyten i saker om ekspropriasjon til undersoslashkelse av mineralforekomster legges til Direktoratet for mineralforvaltning Myndigheten til aring avgjoslashre saker om ekspropriasjon av utvinningsrett til mineshyralforekomster legges til departementet



I forslaget til ny minerallov kan det soslashkes departeshymentet om ekspropriasjon til utvinning av minerashyler Ogsaring her er det krav om at omraringdet maring vaeligre regulert foslashr drift kan igangsettes Departementet mener det er fornuftig at det kan soslashkes om eksproshypriasjon og eventuelt gis samtykke til ekspropriashysjon uavhengig av reguleringsplanprosessen blant annet for aring faring paring plass de noslashdvendige tillatelsene i tide Her som for aktoslashrsertifisering mener departeshymentet at prosesser etter forskjellige lovverk boslashr holdes atskilt En eventuell ekspropriasjonstillashytelse vil bli gitt under forutsetning av (senere) tilshylatelse fra planmyndigheten Dersom kommunen

ikke vil regulere omraringdet til mineralvirksomhet anser departementet det lite naturlig aring gi eksproshypriasjonstillatelse fordi virksomhet i omraringdet ikke kan settes i gang


Departementet har ikke mottatt kommentarer til forholdet mellom plan- og bygningsloven og ekspropriasjonstillatelse etter mineralloven


Forholdet mellom mineralloven og plan- og bygshyningsloven omtales i kapittel 63

Planmyndighetene avgjoslashr om et omraringde skal reguleres til mineralutvinning Et vedtak om ekspropriasjon til mineralutvinning kan derfor ikke nyttes saring lenge omraringdet ikke er regulert til dette formaringl For stoslashrre bygge- og anleggsarbeider skal det foreligge reguleringsplan jf plan- og bygshyningsloven 1985 sect 23 Krav om reguleringsplan for stoslashrre bygge- og anleggstiltak er viderefoslashrt i ny lov 27 juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksshybehandling sect 12-1 tredje ledd

Utvinning vil regelmessig kreve reguleringsshyplan mens leting og undersoslashkelsesarbeider ikke vil kreve planregulering Arealplanene legger i utgangspunktet begrensninger for mineraldrift dersom omraringdet ikke er regulert til dette formaringlet jf plan- og bygningsloven 1985 sect 20-6 Reguleringsshyplaner med regulering til mineralutvinning vil garing foran eldre arealplaner

Departementet forslaringr at planmyndigheten gis hoslashringsrett Dette er en viderefoslashring av dagens ordning hvor kommunen hoslashres i den forberedende saksbehandling en ordning som fungerer godt Planmyndigheten kan uttale seg om omraringdets naringvaeligrende og eventuelt fremtidige planstatus Omraringder som er utelukket for mineralutvinning kan dermed lokaliseres

Det boslashr etter departementets oppfatning tilretshytelegges for parallell behandling av plansaken og ekspropriasjonssaken blant annet av hensyn til saksbehandlingstiden totalt sett for tiltakshaver I vurderingen av om tillatelse til ekspropriasjon skal gis vil forholdet til plan- og bygningsloven vaeligre av betydning for om ekspropriasjon skal tillates Slik departementet paringpekte i hoslashringsnotatet vil det ikke vaeligre aktuelt aring gi ekspropriasjonstillatelse i omraringder som det ikke kan forventes vil bli tillatt for mineralutvinning


107 Ekspropriasjonsvederlaget

1071 Innledning

Utgangspunktet ved ekspropriasjon er at det skal ytes full erstatning Dette prinsippet er nedfelt i Grunnloven sect 105 Ekspropriasjonserstatningsloshyven har naeligrmere regler om utmaringlingen av erstatshyningen Loven er naeligrmere omtalt i kapittel 10744

Sposlashrsmaringlet om erstatningsutmaringlingen ved ekspropriasjon av mineraler har stoslashrst betydning for grunneiers mineraler der det skal ytes erstatshyning for mineralene som saringdan For statens mineshyraler skal det ikke ytes erstatning for utvinning av mineralet til grunneier Vedkommende tilstarings en avgift for uttak av statens mineraler paring sin grunn se naeligrmere i kapittel 15 Det skal imidlertid ytes erstatning for ekspropriasjon av tilstoslashtende rettigshyheter som er noslashdvendig for utvinning av minerashylene forutsatt at dette faktisk maring eksproprieres fordi det ikke oppnarings frivillig avtale

Erstatningsutmaringlingen skal i utgangspunktet baseres paring reglene i ekspropriasjonserstatningsshyloven med de begrensninger som foslashlger av mineshyralloven Erstatningen skal settes til salgsverdien av det eksproprierte saring fremt ikke bruksverdien er hoslashyere Videre skal ulemper paring gjenvaeligrende eiendom erstattes

I hoslashringsrunden har grunneierorganisasjoshynene fremholdt at det maring gis full erstatning dvs markedsmessig verdi til grunneier for utvinning av mineralressursene De har vist til en avgjoslashrelse i Rt 1999 side 458 (omtalt som Fosenskjoslashnnet) hvor det ble lagt til grunn en svaeligrt lav markedsshyverdi for mineralet og grunneierorganisasjonene understreket at denne saken ikke maring bli foslashrende for andre skjoslashnnssaker


I hoslashringsnotatet la departementet til grunn at henshysynet til grunneier vil bli ivaretatt i en ekspropriashysjonssak ved at prisfastsettelsen skal skje paring marshykedsvilkaringr Det skal ytes full erstatning i samsvar med reglene i ekspropriasjonserstatningsloven med de begrensninger som foslashlger av mineralloven

Departementets utgangspunkt er at skjoslashnnsshyretten skal vurdere prisen og prisnivaringet ut fra en normal bransjenorm men ogsaring individuelle for-hold ved den enkelte forekomst maring tas hensyn til I lovteksten foreslarings det derfor tatt inn at verdifastshysettelsen skal skje paring grunnlag av markedspris


Grunneierorganisasjonene og Den Norske Advokatshyforening kritiserer rettspraksis og gjeldende rett om erstatningsutmaringlingen Fosenskjoslashnnet kritiseshyres sterkt i begge hoslashringsuttalelser og det kreves at denne ikke viderefoslashres i ny minerallov Det vises spesielt til ekspropriasjonserstatningslovens krav om paringregnelighet som vilkaringr for erstatning og praktiseringen av dette

Skogeierforbundet garingr inn for at markedsvilkaringr skal legges til grunn ved erstatningsutmaringlingen og omtaler Fosenskjoslashnnet

Norges Bondelag er positive til forslaget men har som klar forutsetning at erstatningsutmaringlinshygen ikke kan vaeligre begrenset til det som foslashlger av Fosenskjoslashnnet Bondelaget skriver at

laquoDet maring derfor presiseres at ressursen maring verdsettes til hva som er gjennomsnittlig verdi i landet generelt sett for utvinner dvs uavhenshygig av hva en ekspropriat ut fra paringregnelighetsshyprinsippet maring finne seg i av verdireduserende element og begrensning i grunneiers rett til erstatningraquo

Den Norske Advokatforening er av samme oppshyfatning som Norges Bondelag og tingsrettsutvalshyget i advokatforeningen skriver

laquoDersom vederlagsloven sect 6 skal legges i bunn for bestemmelse av markedsverdien vil etter ovenstaringende grunneiers erstatningsposisjon bli meget svak Advokatforeningen oppfatter imidlertid lovforslaget slik at naringr skjoslashnnet skal basere erstatningen paring normal og alminnelig markedsverdi er det den alminnelige pris som oppnarings ved salg av det produserte ikke mutshybare mineral som legges til grunn Det maring vaeligre et gjennomsnittsbeloslashp basert paring sammenshylignende priser med hele landet som laquodistriktraquo Denne fremgangsmaringte har for oslashvrig vaeligrt benyttet ved prissetting av en annen naturresshysurs ndash fastsettelse av erstatning ved ekspropriashysjon av fallverdier ved utbygging av vassdrag til elektrisk kraftproduksjon Prinsipielt er det ikke forskjell paring omsetningsverdien av en naturressurs som ikke mutbare mineraler og fallverdier

Lovforslagets erstatningsbestemmelse sect 37 foslashrste ledd boslashr ta hoslashyde for ovennevnte presisering av begrepet laquomarkedsverdiraquo Altershynativt maring det fremgaring av lovforarbeidene at Fosen-sakens paringregnelighetsbetraktning ikke kan komme til anvendelse som begrensning i grunneiers rett til erstatningraquo

Bergvesenet er av den oppfatning at utmaringlingsshyreglene ut fra gjeldende rettspraksis kan gi lite

i


rimelige utslag og viser til at det er utmaringlt svaeligrt lave erstatninger

NHO stoslashtter de ekspropriasjonsreglene som departementet foreslaringr herunder at verdifastsetshytelsen skal skje paring bakgrunn av markedspris

Norges Skogeierforbund skriver at

laquoDet er alltid et vilkaringr for aring faring samtykke til aring ekspropriere at det foslashrst skal vaeligre gjennomfoslashrt reelle forsoslashk paring aring faring til frivillig avtale Norges Skogeierforbund legger stor vekt at det maring garing tydelig fram av lovforarbeidet (proposisjonen) at det i slike forhandlinger skal ha vaeligrt framshysatt tilbud til grunneieren om markedsvilkaringr for aring drive ut forekomsten slik det er omtalt i hoslashringsdokumentet

Det er bra at forslaget til sect 37 presiseres at verdifastsettelsen ved ekspropriasjon skal skje paring grunnlag av markedspris Det er mye om aring gjoslashre at den kommende Odelstingspropposisjoshynen reserverer seg mot konklusjonene i Fosenskjoslashnnet hvor verdiene utvilsomt ble fastshysatt lavere enn markedspris Den nye mineralshyloven boslashr forebygge de konfliktene som vil maringtte oppstaring dersom det ikke tydelig garingr fram av lovforarbeidet at vurderingene i Fosenskjoslashnshynet ikke er forenlig med intensjonene i den nye minerallovenraquo

PIL stoslashtter departementets forslag til endring av ekspropriasjonsregler slik at undersoslashkerens rettigheter styrkes etter at undersoslashkeren har lagt vesentlige ressurser i aring undersoslashke en eventuell forekomst samtidig som det er en naturlig forutshysetning at grunneieren tilbys markedsverdi for utvinning av forekomsten


10741 Innledning

Hoslashringsinstansene fra grunneiersiden og naeligringsshyorganisasjonene er enige i departementets forslag om at det ved ekspropriasjon etter mineralloven dvs mineralavstaringelse til kommersiell bruk skal ytes erstatning etter markedspris Det er saringledes tilslutning til at dette hovedprinsippet skal legges til grunn ved ekspropriasjon etter mineralloven

Departementet har ogsaring registrert grunneiershyorganisasjonenes synspunkt om at Fosen-skjoslashnnet ikke maring legges til grunn ved erstatningsutmaringlinshygen i saker etter mineralloven Departementet finshyner det derfor noslashdvendig aring redegjoslashre for hovedinnshyholdet i Fosenskjoslashnnet og hovedprinsippene i den alminnelige ekspropriasjonserstatningsloven og hvilken betydning det har i forhold til mineralshyloven

10742 Forholdet til annet ekspropriasjonsshyregelverk

Ekspropriasjon til mineralformaringl kan skje innen rammene av mineralloven Saring sant det omsoslashkte tilshytaket faller inn under virkeomraringdet vil det vaeligre grunnlag for aring soslashke om ekspropriasjon med grunnshylag i minerallovens ekspropriasjonshjemler Ekspropriasjon til formaringl som ikke omfattes av lovens virkeomraringde for eksempel uttak av masser i forbindelse med et veiprosjekt vil det derimot ikke vaeligre mulig aring soslashke om ekspropriasjon til etter mineralloven Ekspropriasjonsgrunnlaget maring i saring fall soslashkes i annet lovverk som for eksempel oreigshyningsloven eller plan- og bygningsloven Departeshymentet legger til grunn at ekspropriasjon av mineshyralske forekomster hvor formaringlet er aring nyttiggjoslashre seg den mineralske forekomsten normalt vil skje med hjemmel i mineralloven

Det kan stilles sposlashrsmaringl om erstatningsutmaringshylingsreglene i mineralloven ogsaring vil gjelde for ekspropriasjon som er gitt med tillatelse i andre lover men der det omsoslashkte tiltaket faller inn under minerallovens virkeomraringde

Etter departementets vurdering maring utmaringlingsshyreglene i mineralloven anses som en lex specialis regulering som kommer til anvendelse fremfor de generelle utmaringlingsreglene for oslashvrig foslashrst og fremst ekspropriasjonserstatningsloven Etter departementets oppfatning boslashr avstaringelse til mineshyralvirksomhet som faller inn under minerallovens virkeomraringde foslashlge utmaringlingsreglene i mineralshyloven uavhengig av ekspropriasjonstillatelse er gitt med hjemmel i mineralloven eller ikke For grunnshyeier er det viktig at retten til full erstatning for mineralressursen ikke paringvirkes av om mineralselshyskapet soslashker ekspropriasjon etter mineralloven eller plan- og bygningsloven Baringde forholdet til like konkurransevilkaringr og hensynet til aring unngaring vridshyningseffekter tilsier en slik loslashsning

10743 Fosenskjoslashnnet

Fosenskjoslashnnet er gjengitt i Rt 1999 side 458 og gjaldt et avtaleskjoslashnn Sposlashrsmaringlet i saken var om grunneiere ved omlegging og utbedring av vei kan kreve erstatning for steinmasser som er blitt benytshytet til veianlegg jf ekspropriasjonserstatningsshyloven sect 6 foslashrste ledd andre punktum Ekspropriashysjonserstatningsloven sect 6 lyder

laquoVederlag etter bruksverdi skal fastsetjast paring grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik paringrekneleg utnytting som det roslashynleg er grunnlag for etter tilhoslashva paring staden Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris


for dei ressursane paring eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog jord sand- og grusforekomster mv naringr dette er paringrekneleg etter 1 punktumraquo

Hoslashyesterett la til grunn i dommen at grunneishyers utnyttelse av steinmassene uavhengig av innshygrepet ikke var paringregnelig Etter rettens mening var det ekspropriasjonsinngrepet som hadde muliggjort en oslashkonomisk avsetning av mineralene Uten ekspropriantens inngrep hadde det ikke vaeligrt marked for steinmassene Siden paringregnelighetsshykravet ikke ble ansett oppfylt var det heller ikke grunnlag for aring tilkjenne erstatning se ekspropriashysjonserstatningsloven sect 5 andre ledd

10744 Ekspropriasjonserstatningslovens regler

Etter ekspropriasjonserstatningsloven sect 4 er det den hoslashyeste av salgs- eller bruksverdi som skal legges til grunn for erstatningen

Salgsverdien er etter ekspropriasjonserstatshyningsloven sect 5 det som vanlige kjoslashpere vil betale ved frivillig salg Dette vil utgjoslashre alminnelig marshykedspris

Bruksverdien skal etter sect 6 fastsettes paring grunnshylag av avkastningen paring eiendommen ved paringregneshylig utnyttelse som det er grunnlag for etter forholshydene paring stedet Etter sect 6 foslashrste ledd annen setning skal erstatningen for naturressurser paring eiendomshymen herunder sand- og grusforekomster settes til dagens pris

Et sentralt tema i ekspropriasjonserstatningsshyloven er det saringkalte paringregnelighetskravet som stilshyles i baringde sect 5 om salgsverdi og sect 6 om bruksverdi For mineralvirksomhet innebaeligrer paringregnelighetsshykravet at grunneier maring kunne sannsynliggjoslashre at omraringdet kan brukes til mineralaktivitet for at han kan tilstarings erstatning for mineralressursen som saringdan

Dersom eksproprianten altsaring mineralselskashypet finner at forekomsten er oslashkonomisk drivvershydig vil det normalt vaeligre paringregnelig at grunneier kan utnytte forekomsten for eksempel ved aring avhende forekomsten til en annen utvinner enn eksproprianten Det fremgaringr av forarbeidene til ekspropriasjonserstatningsloven (Otprp nr 50 (1982-83) side 58-59 jf side 48-49) at paringregneligshyhetsvurderingen skal baseres paring det som det etter forholdene er et laquoreelt grunnlag forraquo Ved mineshyralavstaringing etter mineralloven vil det derfor regelshymessig vaeligre laquoreelt grunnlagraquo for utnyttelse av forekomsten laquoetter forholdene paring stedetraquo da det nettopp er til samme utnyttelse det soslashkes om ekspropriasjon Dette vil vaeligre normalsituasjonen ved ekspropriasjon etter mineralloven i motsetshy

ning til ekspropriasjon til andre formaringl med hjemshymel i andre lover Slik departementet vurderer det kan derfor avstaringing etter mineralloven til kommershysielle formaringl neppe anses aring vaeligre problematisk i for-hold til lovens vilkaringr om laquoparingregnelighetraquo Dette vilshykaringret vil normalt vaeligre oppfylt

Paringregnelighetskravet vil normalt komme tynshygre inn i erstatningsvurderingen hvis det kreves erstatning for annen utnyttelse enn eksproprianshytens utnyttelse Dette vil typisk vaeligre tilfelle dershysom en grunneier krever erstatning for mineralene til bruk i industriell virksomhet mens eksproprianshyten for eksempel kun vil betale erstatning for masshysen som fyllmasse til et byggeprosjekt I slike tilfelshyler der det kreves erstatning for en annen utnytshytelse enn ekspropriantens utnyttelse vil det maringtte foretas en vurdering av om det er reelt grunnlag for den utnyttelsen som grunneieren mener er aktuell Dersom det ved ekspropriasjon til offentshylige formaringl (dvs ikke-kommersielle formaringl) viser seg at forekomsten ikke er oslashkonomisk drivverdig vil det normalt ikke vaeligre paringregnelig med utnytshytelse av forekomsten

Etter loven skal det foretas en objektiv vurdeshyring av forekomsten og ikke kun en subjektiv vurshydering fra grunneiers side

I ekspropriasjonserstatningsloven sectsect 5 og 6 er prinsippet om at det skal ses bort fra verdioslashkning som skyldes selve ekspropriasjonsvedtaket nedshyfelt Dette innebaeligrer at det i utgangspunktet ikke skal ytes erstatning for mineraler som det av ulike aringrsaker ikke vil vaeligre fysisk eller oslashkonomisk mulig for grunneier aring utnytte dersom ekspropriasjonen ikke hadde funnet sted I forbindelse med en end-ring av ekspropriasjonserstatningsloven sect 6 jf Innst O nr 65 (1996-1997) ble det blant annet uttalt foslashlgende

laquoI de tilfeller hvor ressursene ikke ville vaeligrt omsettelige feks paring grunn av transportkostnashyder til markedet eller forbudet i jordloven mot aring avhende jord separat uten samtykke har ikke disse ressursene noen aktuell salgsverdi paring eierens haringnd I slike tilfeller er ekspropriaten etter flertallets syn ikke paringfoslashrt noe tap i denne relasjonen Ekspropriasjonen i seg selv skal ikke gi ressurser en verdi som de ikke ville hatt dersom ekspropriasjonen ikke hadde funnet sted Derimot er det klart at en ekspropriasjon kan aktualisere en realisasjon av ressurser feks fordi ekspropriasjonen kan gjoslashre grunnshyeier kjent med forekomstenes eksistens eller ved at ekspropriasjonen kan paringvirke tidspunkshytet for realisasjonraquo

Dette synspunktet er det all grunn til aring stille sposlashrsmaringl om rimeligheten av naringr private naeligringsshy


interesser eksproprierer til kommersielle formaringl Ved ekspropriasjon etter mineralloven vil det vaeligre private naeligringsdrivende som eksproprierer oslashkoshynomisk drivverdige forekomster paring kommersiell basis Regelen i ekspropriasjonserstatningsloven om at det skal sees bort fra verdioslashkning som foslashlge av ekspropriasjonsvedtaket passer ikke i disse tilshyfellene Dette i motsetning til ekspropriasjon til offentlige formaringl som for eksempel veibygging eller lignende hvor en kommersiell utnyttelse ikke er grunnlaget for ekspropriasjonen

Slik departementet ser det garingr det et klart skille mellom hvilke formaringl det eksproprieres til Ved ekspropriasjon til kommersielle formaringl er det et klart lovmessig grunnlag for aring fravike ekspropriashysjonserstatningslovens krav om at det ved fastsetshytelsen av erstatningen skal ses bort fra verdioslashkning som skyldes inngrepetekspropriasjonen Saring sant ekspropriasjonen omfattes av minerallovens virkeshyomraringde skal det ytes erstatning etter markedsshyprisprinsippet Prinsippet om betaling av markedsshypris er ogsaring lagt til grunn i vassdragsretten for vannfallrettigheter for aring ivareta grunneiers rettigshyheter Her skal det heller ikke foretas en paringregneshylighetsvurdering hvilket innebaeligrer at det ses bort fra paringregnelighetskravet for fallrettigheter (til kraftproduksjon) paring bakgrunn av langvarige tradishysjoner og praksis Denne praksisen kan ses som et uttrykk for en rimelighetsstandard for utnyttelse av naturressurser

Etter departementets vurdering er det naeligrligshygende aring foslashlge de generelle prinsipper ved utnytshytelse av naturressurser som er kommet til uttrykk i vassdragsretten ogsaring ved ekspropriasjon i medshyhold av mineralloven da tilsvarende synspunkter gjoslashr seg gjeldende for mineralressurser Det inneshybaeligrer at det skal betales vanlig markedspris for selve mineralressursen ved ekspropriasjon til komshymersiell utnyttelse slik at eksproprianten maring yte vederlag som minst tilsvarer det som enhver annen kjoslashper maringtte betale paring det laquoaringpneraquo markedet

10745 Markedspris

En naeligrmere beskrivelse av hva som ligger i lovens begrep laquomarkedsprisraquo vil maringtte bestemmes i den konkrete saken Den konkrete prisfastsettelsen maring foretas av skjoslashnnsretten Gjennom praksis nedshyfelt baringde i avtaler mellom naeligringen og grunnshyeierne og fra skjoslashnnssaker kan skjoslashnnsretten hente veiledning

Departementet mener at et naturlig utgangsshypunkt vil vaeligre prisen regnet ut fra tilsvarende prishyser for tilsvarende mineraler i den delen av landet Ogsaring individuelle forhold som at mineralet har en

spesielt verdifull egenskap vil maringtte tillegges betydning For oslashvrig maring skjoslashnnsretten ogsaring kunne trekke paring andre relevante kriterier for aring fastsette en markedspris

108 Saeligrregler for erstatningsutmaringlinshygen ved ekspropriasjon av foreshykomst av grunneiers mineraler


Etter mineralavstaringingsloven sect 8 er hovedregelen at vederlaget for ekspropriasjon settes til en aringrlig avgift (tonnoslashre) I tillegg til mineralsektoren gjelshyder det samme ogsaring etter vannressursloven Det foslashlger av vannressursloven sect 51 fjerde ledd at erstatningen i forbindelse med ekspropriasjon til vassdrag skal fastsettes til aringrlige beloslashp

Saring langt departementet kjenner til er ordninshygen med tonnoslashre etter mineralavstaringingsloven en innarbeidet ordning som i praksis har fungert tilshyfredsstillende baringde for naeligringen og grunneiersishyden Departementet mener det ikke foreligger behov for endringer her og foreslaringr derfor aring videshyrefoslashre ordningen med tonnoslashre


Kun Norges Skogeierforbund har kommentert dette og stoslashtter departementets forslag om at vederlaget settes til et aringrlig beloslashp (tonnoslashre)


Det har ikke kommet innsigelser i hoslashringsrunden mot gjeldende lovregel om fastsettelse av erstatshyningen i aringrlige rater i form av tonnoslashreavgift Deparshytementet foreslaringr derfor aring viderefoslashre gjeldende rett paring dette omraringdet Forslaget om aring viderefoslashre muligshyheten i lov til aring fastsette en aringrlig minsteavgift til grunneier har heller ikke moslashtt motstand fra hoslashringsinstansene Dette er vanlig avtalepraksis og det anses naturlig og fornuftig at dette fortsatt er lovfestet For naeligrmere omtale vises det til merkshynadene til lovforslaget sect 39 i kapittel 18

Vannressursloven sect 51 fjerde ledd fastsetter en saeligrregel om engangserstatning fremfor aringrlige erstatninger Engangserstatning kan fastsettes dersom eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstaringtt eller ekspropriaten (erstatshyningsberettigede) krever det Departementet har vurdert om det ogsaring i mineralloven boslashr fastsettes en saeligrregel om engangserstatning


Minerallovutvalget vurderte engangserstatshyning men gikk inn for aring viderefoslashre ordningen med aringrlige erstatninger (tonnoslashre) Utvalget uttalte slik i (NOU 199611 side 83-84)

laquoPrinsipielt kan det synes riktig i de tilfelle hvor selve den registrerbare forekomsten som saringdan blir overfoslashrt at erstatningen baseres paring en engangserstatning naringr overdragelsen av retshytighetene er tidsubegrenset Dette fordi det kan forventes at mange grunneiere oslashnsker aring trekke seg ut av omraringdet dersom omfattende mineralutvinning iverksettes paring hans eiendom Videre vil det vaeligre et poeng at aringrlige erstatninshyger ofte vil vaeligre dyrere aring administrere for tilshytakshaver

Paring den annen side er det paring det rene at det i henhold til vanlig oppgjoslashrsmaringte i frivillig avtashyler er slik at avgiften fastsettes til et bestemt beloslashp pr utvunnet enhet av mineralet f eks en tonnavgift en avgift pr m3 eller lignende I tilshylegg er det slik at partene gjerne har inntatt bestemmelser i avtalen om aringrlige minsteavgifshyter som paringloslashper uavhengig av om det er proshyduksjon eller ikke

Bakgrunnen for at slik praksis har utviklet seg er at det ofte er svaeligrt vanskelig aring ta stilling til verdien av den aktuelle forekomst samtidig som det vil vaeligre for kostbart for den aktuelle interessent aring betale grunneieren omsetningsshyverdien for hele forekomsten som en engangsshyerstatning Ogsaring for grunneieren har en ordshyning med avgiftserstatning ofte blitt fremholdt som fordelaktig ved at slik erstatning hindrer varig verdiforringelse av de faste eiendommer ved at et aringrlig beloslashp tilfoslashres den som til enhver tid er eier av eiendommen

Det synes derfor fornuftig aring opprettholde gjeldende ekspropriasjonsrett paring dette punkt saeligrlig da en slik fremgangsmaringte med aringrlige avgifter synes aring vaeligre rotfestet ogsaring i praksisraquo

Departementet ser at det ofte kan vaeligre svaeligrt vanskelig aring ta stilling til verdien av den aktuelle forekomst samtidig som det kan vaeligre kostbart for den aktuelle interessent aring betale grunneieren omsetningsverdien for hele forekomsten som en engangserstatning Disse forhold taler mot aring aringpne for engangserstatning

Naringr det gjelder minerallovutvalgets synspunkt om at aringrlige erstatninger hindrer varig verdiforrinshygelse gjoslashr ikke dette synspunktet seg like sterkt gjeldende fordi departementet foreslaringr at det i den nye mineralloven ikke skal lovfestes at erstatninshygen foslashlger eiendommen Se naeligrmere punkt 109

Hensikten med ekspropriasjonserstatningene boslashr vaeligre aring stille erstatningsberettigede driftsoslashkoshynomisk like godt foslashr som etter ekspropriasjonen Aringrlige utbetalinger er egnet til aring opprettholde en

jevn inntekt for grunneiere Departementet finner det derfor naturlig at ordningen med oppgjoslashr i form av aringrlige erstatninger er hovedregelen Dette utgangspunktet boslashr imidlertid kunne fravikes hvis en finner at det er driftsoslashkonomisk mer loslashnnsomt med en annen oppgjoslashrsform Den som er naeligrmest til aring avgjoslashre naringr dette er tilfelle maring vaeligre den erstatshyningsberettigede selv

Mange aringrlige utbetalinger medfoslashrer en viss administrativ belastning for erstatningspliktige I tilfeller hvor utbetalingene er relativt smaring synes det mest hensiktsmessig at oppgjoslashret skjer i form av en engangserstatning Med bakgrunn i dette foreslaringr departementet aring innfoslashre en regel om at ekspropriasjonserstatningen fastsettes som en engangserstatning dersom saeligrlige grunner foreshyligger

109 Om ekspropriasjonserstatningen skal foslashlge eiendommen


Etter gjeldende rett i mineralavstaringingsloven sect 9 skal erstatningen utmaringlt som en avgift pr utvunnet enhet vaeligre en rett som foslashlger vedkommende eienshydom og som ikke kan skilles fra den ved innloslashsshyning overdragelse pantsettelse tvangsfullbyrshydelse eller paring annen maringte

I forbindelse med tidligere lovarbeider har det vaeligrt delt syn paring om retten boslashr foslashlge eiendommen Minerallovutvalget gikk i sin tid inn for aring beholde dagens regelverk med begrunnelsen om at ordninshygen med avgiftserstatninger er motivert i et oslashnske om aring forhindre verdiforringelse av den aktuelle eiendom og at det derfor synes riktig aring viderefoslashre gjeldende rett

laquoMinerallovutvalget foreslaringr at naringr erstatninshygen utmaringles som en avgift pr utvunnet enhet skal erstatningen vaeligre en rett som foslashlger vedshykommende eiendom og som ikke kan skilles fra den ved innloslashsning overdragelse pantsetshytelse tvangsfullbyrdelse eller paring annen maringteraquo

Utvalget begrunner dette paring foslashlgende maringte (NOU 199611 side 84)

laquoVidere maring det tas stilling til om retten til avgift skal vaeligre en rett som foslashlger vedkommende eiendom naringr det kun skjer avstaringing av rett til bruk og ikke overfoslashring av selve forekomsten jf IM [avstaringingsloven] sect 9 Paring bakgrunn av at en vesentlig del av begrunnelsen for aring videreshyfoslashre ordningen med avgiftserstatninger er motivert i et oslashnske om aring forhindre verdiforrinshygelse av den aktuelle eiendom synes det riktig


aring viderefoslashre ogsaring dette prinsippet jf utkastet sect 5-3 Utvalget vil for oslashvrig peke paring at tilsvashyrende regler finnes bla i vassdragsloven sect 133 nr 4

Naringr det gjelder denne bestemmelsen i vassshydragsloven og vassdragsreguleringsloven sect 16 nr 5 foreslaringr imidlertid et flertall i NOU 1994 12 Lov om vassdrag og grunnvann at slike loslashpende aringrlige erstatninger boslashr bortfalle da de synes unoslashdig kostbare aring administrere samtidig som en erstatningsmottaker som oslashnsker aringrlige utbetalinger enkelt kan ordne dette ved aring plasshysere en engangserstatning paring en egnet maringteraquo

Departementet var i Otprp nr 35 (1998-99) ikke enig i at det var hensiktsmessig aring fastsette at erstatningen maringtte foslashlge eiendommen og la vekt paring at det maringtte vaeligre opp til grunneier selv aring vurshydere hvordan han oslashnsket aring disponere over erstatshyningen

laquoDepartementet er ikke enig i at det er en henshysiktsmessig regel aring fastsette at erstatningen skal maringtte foslashlge eiendommen Det maring vaeligre opp til grunneier selv aring vurdere hvordan han oslashnsker aring disponere over erstatningen Det er ingen begrensning i grunneiers mulighet til aring komme frem til en slik loslashsning ved frivillig overshydragelse av rett til forekomsten og departeshymentet kan ikke se at det finnes tungtveiende grunner som tilsier at det forhold at forekomshysten er ekspropriert skal ha den konsekvens at det skal gjoslashres et slikt inngrep i grunneiers raringderett over egen eiendom som Minerallovutshyvalgets forslag er Den grunneier som oslashnsker aring la erstatningen foslashlge eiendommen vil selvfoslashlshygelig staring fritt til det raquo

Etter vannressursloven sect 51 er det ikke lagt inn en kobling til at erstatningen skal foslashlge eiendomshymen selv om hovedregelen er at erstatningen skal fastsettes til aringrlige beloslashp Departementet merker seg at lovgiver paring et omraringde som naturlig kan samshy

menlignes med mineraldrift hva gjelder grunnshyeiers raringdighet over egen eiendom og erstatninger har valgt ikke aring legge inn foslashringer i loven om at erstatningen skal foslashlge eiendommen


Ingen av hoslashringsinstansene har kommentert dette sposlashrsmaringlet


Departementet har etter hoslashringsrunden vurdert om erstatningen boslashr foslashlge eiendommen eller om det boslashr vaeligre opp til grunneier selv aring avgjoslashre om erstatningen skal foslashlge eiendommen hans Sett fra naeligringens side vil det slik departementet ser det vaeligre uten betydning om erstatningen skal foslashlge eiendommen eller ikke Naeligringsutoslashver vil uansett ha en forpliktelse til aring betale en fast sum til grunnshyeier og vil gjennom betalingen ha oppfylt sin forshypliktelse

Valg av loslashsning vil derimot ha betydning for grunneiers raringderett over egen eiendom Departeshymentet har merket seg at det i vannressursloven ikke er lovregulert noen kopling mellom eiendomshymen og erstatningen Departementet har lite prakshysis aring legge til grunn for vurderingen all den tid hoslashringsinstansene ikke har kommentert sposlashrsmaringshylet i saeligrlig grad Ut fra mer prinsipielle betraktninshyger om aring begrense reguleringen kun til det noslashdshyvendige boslashr hensynet til grunneiers frihet og raringdeshyrett over egen eiendom vaeligre det riktige utgangsshypunktet for valg av loslashsning Departementet faller derfor ned paring at gjeldende rett endres og at det i den nye mineralloven ikke lovfestes at ekspropriashysjonserstatningen skal foslashlge eiendommen Grunnshyeier kan dermed selv velge aring skille erstatningen fra eiendommen


11 Regulering av driften

111 Innledning

Kapitlet omhandler regulering av driftsstadiet Paring driftsstadiet gjoslashr utvinner bruk av den utvinningsshyrett vedkommende har gjennom avtale (med minshydre driveren er grunneier selv) dersom det gjelder drift paring et grunneiermineral eller gjennom en utvinningsrett fra Direktoratet for mineralforvaltshyning dersom det gjelder drift paring statens mineraler Minerallovens utgangspunkt er at foretakene skal ha ensartede rammebetingelser og reglene for drift er derfor de samme for drift paring statens og paring grunneierens mineraler

I tillegg til minerallovens regulering av driften vil oppstart av mineraldrift kreve tillatelser etter andre lover Planvedtak i medhold av plan- og bygshyningsloven er sentralt Dette innebaeligrer at kommushynale myndigheter avgjoslashr om et omraringde skal reguleshyres til mineraldrift Hensynet til arbeidsplasser naeligringsringvirkninger og miljoslashhensyn vil vaeligre vurderingstemaer ved en planbehandling

Mineralloven kapittel 8 om drift skal regulere rammene for en bergfaglig drift Etter loven er det lagt opp til en ressursutnyttelse i samsvar med baeligrekraftsprinsippet slik det fremgaringr av lovens formaringlsparagraf All mineraldrift vil bli omfattet av bergfaglig tilsyn fra Direktoratet for mineralforshyvaltning

112 Gjeldende rett

Industrikonsesjonsloven har egne hjemler for regulering av drift paring statens mineraler Her gis myndighetene adgang til aring godkjenne eller nekte drift sette driftsvilkaringr og foslashre tilsyn med driften En tilsvarende samlet lovgivning finnes ikke for drift paring grunneiers mineraler For mange minerashyluttak er det ikke lovgrunnlag for aring sikre at driften skjer paring en maringte som er forenlig med samfunnets interesser og behov Det er heller ikke lovgivning som aringpner for at Bergvesenet kan foslashre tilsyn med driften

Gjeldende krav til driftskonsesjon for statens mineraler forhindrer at drivere uten den noslashdvenshydige kompetansen kan starte drift I vurderingen

av om konsesjon skal gis vurderer konsesjonsshymyndigheten (Naeligrings- og handelsdepartemenshytet) driverens planer kompetanse og kapital Kra-vet om driftskonsesjon har sikret at driften skjer etter forsvarlige bergfaglige krav

I mangel av konkrete regler for samfunnsstyshyring ved utvinning av massetak har flere lover blitt benyttet for aring fremskaffe en regulerings- og tilsynsshymulighet plan- og bygningsloven konsesjonsshyloven kalkstensloven og kvartsloven

Bergverksloven stiller faring formelle krav til en bestemt bergfaglig kompetanse Et unntak er forshyskrift til bergverksloven sect 12 som stiller krav til ansvarshavende for gruvekart Som ansvarsshyhavende maring bare personer med bergingenioslashreksashymen eller eksamen fra gruvemaringlerkurset fra Stashytens Bergskole benyttes Personer uten slik utdanshynelse maring ha tillatelse fra Bergvesenet

Av stoslashrre praktisk betydning er at det settes vilshykaringr i konsesjon etter industrikonsesjonsloven kalkstensloven kvartsloven og konsesjonsloven om at driften skal ledes av kyndige personer med teoretisk ogeller praktisk erfaring fra drift av masshysetak eller fra anleggs- eller gruvevirksomhet Ved underjordsdrift maring kun personer med noslashdvendig bergteknisk utdannelse benyttes som ansvarshashyvende Personer uten slik utdannelse maring kun ansettes etter godkjennelse av Bergvesenet For driftskonsesjon paring statens mineraler etter industrishykonsesjonsloven er det i tillegg stilt konkrete krav til ansvarshavende funksjonaeligrers kvalifikasjoner Ingenioslashrer skal ha bergingenioslashreksamen fra Norshyges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet eller likeverdig utdannelse mens stigere skal ha bergskoleeksamen eller likeverdig utdannelse

Kvalifikasjoner som er ervervet i annen EOslashSshystat skal vurderes i samsvar med direktiv 200536 EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Direkshytivet skal sikre at personer som har kvalifisert seg i en EOslashS-stat ikke skal diskrimineres naringr de soslashker adgang til et regulert yrke i en annen EOslashS-stat Dette innebaeligrer at kvalifikasjoner opparbeidet i et annet medlemsland skal tas hensyn til ved vurdeshyringen av om kvalifikasjonskravet for aring vaeligre bergshyteknisk ansvarlig er oppfylt Naeligrmere krav til fagshylige kvalifikasjoner hos personell som forestaringr drift


av mineralforekomster samt regler om godkjenshyning av kompetanse for borgere fra EOslashS-omraringdet vil bli fastsatt i forskrift

113 Meldeplikt til Direktoratet for mineralforvaltning


I hoslashringsnotatet foreslo departementet at det skal sendes melding til Bergvesenet foslashr drift igangsetshytes Bestemmelsen gjelder for begge mineralkateshygoriene Kravet om meldeplikt gjelder uavhengig av om uttakets stoslashrrelse utloslashser krav om driftskonshysesjon (i hoslashringsbrevet omtalt som aktoslashrgodkjenshyning) Meldeplikten ble begrunnet med at Bergshyvesenet skal ha mulighet til aring foslashre tilsyn med uttashyket og ha adgang til aring gi paringlegg for aring sikre bergmessig drift herunder stille krav om driftsplan Departementet ba i hoslashringsbrevet om synspunkter paring om smaring uttak og begrensede uttak til eget bruk skal omfattes av meldeplikten


Hordaland fylkeskommune skriver at uttak opp til kanskje 500 m3 boslashr vurderes unntatt fra meldeshyplikt


Med bakgrunn i hoslashringsrunden vil departementet opprettholde forslaget om meldeplikt til Direktorashytet for mineralforvaltning senest 30 dager foslashr drifshyten starter Det vil gi Direktoratet mulighet til aring foslashre tilsyn med driften og om noslashdvendig kreve fremlagt driftsplan Se naeligrmere under kapittel 115

Departementet har vurdert forslaget fra Hordashyland fylkeskommune i samraringd med Direktoratet for mineralforvaltning og har kommet til at mineshyraluttak under totalt 500 m3 skal unntas fra meldeshyplikten til Direktoratet Dette er saring smaring uttak at en melding ikke anses aring vaeligre noslashdvendig Grensen paring 500 m3 henviser til det totale uttak Det innebaeligrer at driver saring snart vedkommende blir klar over at det totale uttaket vil overstige 500 m3 plikter aring sende melding Departementet vil imidlertid understreke at oslashvrige regler i loven gjelder for disse uttakene blant annet sikrings- og opprydshydingsplikten

114 Ny driftskonsesjonsordning


For aring sikre en helhetlig styring av mineraluttak foreslaringr departementet at det innfoslashres en driftsshykonsesjonsordning for drift paring mineraler I hoslashringsshybrevet ble denne ordningen omtalt som aktoslashrgodshykjenning Etter en naeligrmere vurdering har departeshymentet konkludert med at driftskonsesjon er en mer dekkende betegnelse Dette innebaeligrer at gjelshydende spraringkbruk viderefoslashres i den nye mineralshyloven

En driftskonsesjonsordning for mineraluttak er noslashdvendig ut fra samfunnsmessige hensyn Dette vil bidra til aring forhindre at forekomster blir oslashdelagt som foslashlge av mangel paring kyndighet og at driften ikke fremstaringr som et stoslashrre faremoment enn noslashdshyvendig Det vil videre sikre best mulig utnyttelse av forekomstene samtidig som alle drivere faringr like vilshykaringr Dette innebaeligrer at loven ikke skal favorisere enkelte drivere fremfor andre Foslashr drift kan igangshysettes skal Bergvesenet foreta en vurdering av aktoslashrens bergfaglige kompetanse Utgangspunkshytet for denne vurderingen er hvorvidt tiltakshaver kan oppfylle lovens krav til bergfaglig forsvarlig drift Kravet om at driften skal skje paring en bergmesshysig forsvarlig maringte innebaeligrer at aktiviteten maring skje i samsvar med tilfredsstillende faglige standarder for denne type virksomhet Grunnleggende er at driften skal gjennomfoslashres slik at ressursene utnytshytes best mulig innenfor et godt tilpasset driftsoppshylegg samtidig som omgivelsene og miljoslashet blir ivashyretatt paring best mulig maringte Bergmessig god utnytshytelse kan ogsaring innebaeligre at verdien av en mineralshyforekomst skal reflekteres i produktene Verdifulle forekomster boslashr derfor ikke benyttes for eksempel til fyllmasse

Med bergfaglig kompetanse menes i denne sammenheng driverens kompetanse til aring utnytte forekomsten Et viktig ledd i vurderingen vil vaeligre tiltakshaverens mulighet til aring minimere skadene paring omgivelsene og til aring bryte ut forekomsten paring en slik maringte at mest mulig av den utnyttes Et yttershyligere ledd i denne vurderingen vil vaeligre om tiltaksshyhaver har tilstrekkelige ressurser til aring drive bergshyfaglig Vurderingen skal knyttes til den konkrete forekomsten og innebaeligrer ingen generell godshykjennelse Den bergfaglige kompetansen maring vaeligre til stede ved driftsstart Kravet til bergfaglig komshypetanse vil variere etter omfang og kompleksitet paring forekomsten som skal utvinnes De naeligrmere krav til aktoslashrens bergfaglige kompetanse i forbindelse med driftsgodkjenning vil bli fastsatt i forskrift


Departementet mente at det verken var noslashdshyvendig eller hensiktsmessig aring stille de samme krashyvene til driftsgodkjenning for smaring uttak som for store For de smaring uttakene maringtte det etter departeshymentets oppfatning i stoslashrre grad vaeligre opp til komshymunale myndigheter aring foreta en vurdering av tiltashyket etter plan- og bygningsloven I hoslashringsbrevet foreslo departementet et unntak fra kravet om driftsgodkjenning for uttak paring under 25 000 tonn masse Svaeligrt mange hoslashringsinstanser har komshymet med innspill til denne grensen og departeshymentet har derfor funnet det noslashdvendig aring foreta enkelte endringer


Forslaget om aring innfoslashre en ordning hvor aktoslashrenes bergfaglige kompetanse skal godkjennes er godt mottatt av hoslashringsinstansene Mange har reist krishytikk mot departementets forslag om at uttak under 25 000 tonn skal vaeligre unntatt fra kravet om en offentlig godkjenning av aktoslashrens bergfaglige kompetanse Disse hoslashringsinstansene har paringpekt at unntaket fra driftskonsesjon boslashr snevres inn da det er behov for godkjenning ogsaring ved mindre uttak Det er pekt paring at smaring brudd kan gjoslashre mye skade og at smaring aktoslashrer ofte har mindre kompeshytanse enn de store aktoslashrene i bransjen

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet er positive til en godkjenningsshyordning av aktoslashrenes kompetanse men peker paring at det ikke maring stilles for store krav da dette kan avskjaeligre potensielle konkurrenter

Soslashr-Varanger kommune bemerker at det boslashr presiseres i loven hva en kompetansegodkjenning av aktoslashren innebaeligrer samt at unntaket for uttak under 25 000 tonn er satt for hoslashyt

NHO er enig i at det er noslashdvendig aring sikre at aktoslashrene oppfyller visse minstekrav og stoslashtter saringledes prinsippet om kompetansegodkjenning NHO mener imidlertid at

laquo() det er viktig at de endelige kravene til aktoslashrene utformes med tilstrekkelig fleksibilishytet og at det for eksempel ikke boslashr stilles detalshyjerte krav til formell utdanningkompetanse Erfaring og annen type realkompetanse maring ogsaring tillegges vekt Ved utformingen av aktoslashrshykravene maring det legges vekt paring at det ogsaring innen denne bransjen maring vaeligre mulighet for nyetableshyringer og kravene boslashr ikke utformes slik at det blir unoslashdvendig komplisert for nye aktoslashrer aring komme inn paring markedet Det boslashr videre legges opp til loslashsninger der smaring og nystartede bedrifshyter kan oppnaring sertifiseringer uten selv aring inneha kompetansen som kreves kjoslashpinnleie av komshy

petanse fra konsulenter og andre boslashr kunne aksepteresraquo

NTNU foreslaringr at unntaket ikke gjelder for stashytens mineraler da disse ofte inneholder komposhynenter som kan foslashre til betydelige miljoslashproblemer med for eksempel utloslashsning av tungmetaller og sur avrenning fra kisholdige malmer Disse probleshymene vil vaeligre uavhengig av uttakets stoslashrrelse NTNU ser det som meget positivt at departemenshytet flere steder i kommentarene til lovutkastet peker paring betydningen av kompetanse og forskning innenfor mineralnaeligringen Uten en nasjonal aktivishytet paring omraringdet med utdannelse kompetanseoppshybygging og forskning vil forvaltningen av varingre mineralressurser i stoslashrre grad bli styrt av interesshysene til utenlandske eiere Dette vil paring sikt komme til aring skade overordnete nasjonale interesser og vil etter hvert gjoslashre at Norge kan faring problemer med en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av varingre ikke fornybare naturressurser Det er ut fra den samme tankegangen ogsaring positivt at lovutkastet formulerer krav om saringkalt driftsgodkjenning for utvinning av mineralforekomster

Hordaland fylkeskommune skriver at ogsaring laquobevisstraquo daringrlig ressursutnyttelse for aring oppnaring makshysimal profitt paring kortest mulig tid boslashr inngaring i en kompetansevurdering da det aring motvirke dette er viktig for aring fremme lovens formaringl Fylkeskommushynen skriver videre

laquoDet er etterkvart mange smaring skifer-murshysteinsbrot i Hordaland Vi trur ikkje at ufagshymessig drift er eit stort problem saeligrleg daring det er i utvinnar si eiga interesse aring utnytte foslashrekomshysten optimalt I mange tilfeller er det heller ikkje den heilt store avkastinga Men igjen av omsyn til at lova omfattar mange ulike typar natursteinsbrot kan aktoslashrgodkjenning for smaring brot vere noslashdvendig foslashresett at Bergvesenet utoslashver godt skjoslashn Uansett vil det nok i praksis vere reglane etter PBL som oftast vil vere avgjeshyrande for uttak eller eiraquo

Bergvesenet ber om at det blir tatt inn en muligshyhet for tilbaketrekking av godkjenningen for de til-feller der det i ettertid inntrer endringer i forhold som maring anses vesentlige ved tildelingen av aktoslashrshygodkjenningen Spesielt tenkes det paring de tilfeller der selskap mister noslashkkelpersonell og staringr igjen uten tilstrekkelig bergfaglig kompetanse til aring drive de uttak de er godkjent for Her er det noslashdvendig med tilstrekkelige hjemler for aring kunne faring stoppet en ukyndig drift En mulighet til aring kunne trekke til-bake godkjenningen vil vaeligre til god hjelp

Bergindustriens fellessekretariat ber om utvidet tilsynsplikt for uttak under 25 000 tonn for aring komshy


pensere for at disse er unntatt fra kompetansegodshykjenningskravet Det presiseres at behovet for kompetent drift ogsaring er tilstede for uttak under 25 000 tonn

Norske Reindriftsamers Landsforbund mener at det ikke skal vaeligre unntak fra aktoslashrgodkjenningen overhodet da det er noslashdvendig med kontroll med aktoslashrene i naeligringen

NGU skriver i sin uttalelse at

laquoI prinsippet synes kravet om aktoslashrgodkjenshyning aring vaeligre et fornuftig forslag men det kan vaeligre mer problematisk aring forutse hvordan ordshyningen vil fungere i praksis I verste fall blir det bare byraringkratisk merarbeid uten reelt innhold for de store aktoslashrene mens de mindre og kanshyskje mer problematiske aktoslashrene ikke blir omfattet av ordningen

() Det kan ogsaring reises sposlashrsmaringl om behovet

for aktoslashrgodkjenning naringr den bare skal omfatte nyetableringer Begrunnelsen fra departemenshytet er at det vil bli for byrdefullt for naeligringslivet aring kreve aktoslashrgodkjenning for eksisterende bedrifteruttak I praksis vil saringledes aktoslashrgodshykjenning kunne oppfattes som et laquostengselraquo for nye aktoslashrerraquo


Med bakgrunn i stoslashtten fra hoslashringsinstansene vil departementet opprettholde forslaget om at den nye mineralloven skal stille krav om driftskonseshysjon ved drift paring mineralske ressurser Dette vil gjelde baringde drift paring grunneiers mineraler og stashytens mineraler Sammenlignet med gjeldende rett innebaeligrer det en betydelig utvidelse at det innfoslashshyres driftskonsesjonskrav for grunneiers mineraler En selvsagt forutsetning for aring faring driftsgodkjenning som ogsaring fremkommer av lovteksten er at driver har de noslashdvendige rettigheter til forekomsten Dette vil enten vaeligre en avtale med grunneier eventuelt ekspropriasjon eller en utvinningsrett fra Direktoratet for mineralforvaltning

Det fremgaringr av sect 43 at vurderingstemaet av om driftskonsesjon skal gis er laquoom soslashker er skikket til aring utvinne forekomstenraquo Vurderingen skal knyttes til den konkrete forekomsten Fra myndighetenes side vil det vaeligre vesentlig at et prosjekt om oppshystart av mineralvirksomheten kan gjennomfoslashres og at det kan drives paring en forsvarlig maringte Prosjekshytets oslashkonomi vil maringtte vurderes av konsesjonsshymyndigheten Videre vil det bergfaglige aspektet vaeligre viktig Arealavklaring om bruken av omraringdet skal ikke vurderes ved en soslashknad om driftskonseshysjon Dette ivaretas gjennom plan- og bygningsshyloven

Krav til drivers kompetanse vil bli regulert i en egen forskrift Denne vil ogsaring omfatte implementeshyring av EU-rettsakter om yrkeskvalifikasjoner se naeligrmere omtale i kapittel 116

Flere hoslashringsinstanser mener at departemenshytets forslag om at kun uttak over 25 000 tonn skal omfattes av reglene om driftskonsesjon er for hoslashy Departementet har paring bakgrunn av hoslashringsinnspilshylene og i samarbeid med Bergvesenet vurdert dette sposlashrsmaringlet paring nytt og funnet det hensiktsshymessig aring endre denne grensen til mineraluttak paring inntil 10 000 m3 masse Ved aring garing over fra tonn til kubikk masse oslashnsker departementet i stoslashrre grad aring fokusere paring inngrepets stoslashrrelse i terrenget Dette innebaeligrer at alle mineraluttak paring 10 000 m3

eller mer krever driftskonsesjon I vurderingen av hvordan grensen skal forstarings vil de konkrete driftsplaner som driver utarbeider herunder hvor mye som planlegges tatt ut ved oppstart vaeligre avgjoslashrende Dersom konsesjonsmyndigheten har grunn til aring tro at uttaket kommer til aring bli stoslashrre enn hva driftsplanene viser skal myndighetenes vurdeshyring legges til grunn Med masse menes i denne sammenheng fast fjell og ikke sprengt masse Videre innebaeligrer regelverket at det er bergfangshysten det vil si graringberget sideberget og malmen til sammen som utgjoslashr den relevante massen

Departementet oslashnsker aring opprettholde hoslashringsshybrevets forslag om at uttak av naturstein ikke skal unntas fra kravet om driftskonsesjon Bakgrunnen er at selv mindre uttak av naturstein kan represenshytere en betydelig verdi og at det av samfunnsoslashkoshynomiske grunner er viktig at forekomstene ikke oslashdelegges ved lite fagmessig drift Videre medshyfoslashrer bryting av naturstein en meget stor andel vrakstein Oslashnsket om aring sikre en lavest mulig andel vrakstein gjennom kompetent drift samt behovet for en hensiktsmessig deponering av disse mas-sene tilsier at drift paring naturstein skal konsesjonsshybehandles

Enkelte hoslashringsinstanser er bekymret for at det ikke skal foreligge kontroll med smaring uttak som faller utenfor ordningen med driftskonsesjon Til det vil departementet bemerke at lovens krav om bergfaglig forsvarlig drift ogsaring gjelder for smaring uttak I tillegg kan Direktoratet for mineralforvaltshyning kreve driftsplan for uttak i stoslashrrelsesorden mellom 500 m3 og 10 000 m3 Lovens krav om sikshyrings- og oppryddingsplikt gjelder for alle uttak og Direktoratet kan gi paringlegg for driften og foslashre tilsyn

Departementet har paring nytt vurdert sposlashrsmaringlet om en driftskonsesjonsordning kun skal omfatte nye foretak og ikke eksisterende drivere NGU stilshyler sposlashrsmaringl om behovet naringr en ny ordning bare skal omfatte nyetableringer og om dette kan oppshy


fattes som et laquostengselraquo for nye aktoslashrer Hoslashringsinshystansene har i hovedsak uttalt seg svaeligrt positivt til en ny driftskonsesjonsordning og mener at flest mulig maring omfattes

Departementet ser at det kan fremstaring som lite heldig at eksisterende drivere med uttak av 10 000 m3 masse eller mer ikke skal underlegges krav til driftskonsesjon Det er et maringl at man med eacuten felles minerallov skal sikre like rammebetingelser og unngaring konkurransevridende effekter Det er et reelt reguleringsbehov for drivere som i dag driver uten konsesjon Departementet foreslaringr derfor at disse gis en overgangsordning paring fem aringr for aring soslashke om og faring innvilget driftskonsesjon Departementet viser for oslashvrig til overgangsreglene omtalt i kapittel 162

115 Krav om driftsplan

Driftsplan skal sendes til Direktoratet for mineralshyforvaltning i forbindelse med soslashknad om driftskonshysesjon etter sect 43 Driftsplanen skal danne grunnlag for hvordan utvinning av forekomsten skal foregaring og vil vaeligre et utgangspunkt for tilsynet med drifshyten For uttak mellom 500 m3 og 10 000 m3 er det normalt ikke behov for aring kreve driftsplan fordi dette er en smaringskaladrift Dersom det likevel viser seg aring vaeligre behov for aring ha en driftsplan har Direkshytoratet for mineralforvaltning faringtt en mulighet til i saeligrlige tilfeller aring kreve at det skal fremlegges en driftsplan se sect 42 andre ledd Det kan ogsaring bestemshymes at driften ikke kan settes i gang foslashr Direktorashytet for mineralforvaltning har godkjent driftsshyplanen

Driftsplanen skal vaeligre et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet for mineralforvaltning Den skal kunne endres og til-passes dersom det under driften oppstaringr nye situashysjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften

Dersom det skulle vise seg at tiltakshaver ikke foslashlger godkjent driftsplan i sin virksomhet kan Direktoratet for mineralforvaltning gi noslashdvendige paringlegg for aring sikre dette jf lovens sect 62

Kravet til driftsplan vil maringtte tilpasses den enkelte forekomsten og vil derfor variere i innhold Departementet mener det ikke er behov for aring stille krav i loven om innholdet i en driftsplan Det er en etablert praksis i Direktoratet for mineralforvaltshy

ning med krav til kartgrunnlag og beskrivelse av forekomsten paring disse krav til beskrivelse av tershyrenget etter at driften er avsluttet beskrivelse av hvordan hensynet til natur og omgivelsene paring steshydet skal ivaretas og hvordan sikrings- og opprydshydingsplikten skal ivaretas Departementet legger til grunn at denne praksisen viderefoslashres i den nye mineralloven

116 Implementering av direktiv om yrkeskvalifikasjoner

Gjennom EOslashS-avtalen er Norge forpliktet til aring implementere direktiver om gjensidig godkjenshyning av yrkeskvalifikasjoner innen EOslashS Dette gjelshyder Europa- og raringdsdirektiv 200536 om godkjenshyning av yrkeskvalifikasjoner Formaringlet med direktishyvet er aring fjerne hindre for fri bevegelighet ved at personer fra andre medlemsstater skal kunne utoslashve sitt yrke et annet sted enn der de tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner

Norge har i gjeldende bergverkslovgivning hjemmel til aring stille kvalifikasjonskrav for drivere Det vises til Otprp nr 27 (2007-2008) om A) lov om meldeplikt ved nedlegging av naeligringsverkshysemd (omstillingslova) og B) Lov om endringar i minerallovgivinga Loven er vedtatt Forslag til forshyskrift om yrkeskvalifikasjoner har vaeligrt paring hoslashring og vil bli fastsatt av departementet

Departementet foreslaringr at lovhjemmelen med adgang til aring fastsette forskrifter om kvalifikasjonsshykrav viderefoslashres i mineralloven Dette sikrer at det kan fastsettes nasjonale kvalifikasjonskrav som vil bidra til aring naring maringlet i den nye mineralloven om at drivere skal ha noslashdvendige faglige kvalifikasjoner for aring sikre forsvarlig drift av et mineraluttak Dessshyuten aringpner lovhjemmelen for gjennomfoslashring av EU-direktivet i norsk rett Ved utarbeidingen av forskriftene vil departementet sikre at direktivenes krav blir fulgt Kvalifikasjoner til den enkelte soslashker skal vurderes uavhengig av nasjonalitet og i samshysvar med direktivkravene Det vil bli lagt vekt paring aring faring frem rettighetene til den enkelte borger paring en klar tydelig og brukervennlig maringte slik at arbeidsshysoslashkende fra EOslashS-land skal kunne forutberegne sin rettsstilling

Med utgangspunkt i den foreslaringtte lovhjemmeshylen kan ogsaring eventuelle nye direktiver paring dette omraringdet gjennomfoslashres i norsk rett


12 Tilsyn med undersoslashkelsesarbeider proslashveuttak og drift

121 Innledning

Mineraldrift representerer naturinngrep og forshybruk av ikke-fornybare ressurser Forslaget til minerallov oppstiller derfor en rekke plikter for den som skal drive mineralvirksomhet for aring sikre at undersoslashkelser og drift foregaringr paring en samfunnsshymessig forsvarlig maringte I vurderingen av hva som er samfunnsmessig forsvarlig legges baringde vekt paring at forekomsten rent samfunnsoslashkonomisk skal utnyttes paring best mulig maringte samtidig som omgivelshysene og naturen skal skaringnes i stoslashrst mulig grad Lovens bestemmelser retter seg mot driver og undersoslashker og skal selvsagt etterleves uoppforshydret Dagens praksis har vist at det er behov for et offentlig tilsyn med at disse pliktene overholdes og departementet foreslaringr at Direktoratet for mineshyralforvaltning skal foslashre tilsyn med at pliktene etter mineralloven etterleves

Direktoratet for mineralforvaltnings tilsynsshyplikt omfatter statens mineraler og er nedfelt i bergverksloven sect 51 for undersoslashkelsesarbeider og gruvedrift herunder oppredning og proslashvedrift paring mutbare mineraler Det skal foslashres tilsyn med at arbeidene foregaringr paring en bergmessig forsvarlig maringte og at driften foregaringr i samsvar med konseshysjonsvilkaringr og vilkaringr for avstaringing Tilsynet inneshybaeligrer ogsaring aring foslashre kontroll med at omraringdet er forshysvarlig sikret baringde under og etter driften og at naturen og omgivelsene ikke blir unoslashdig skjemshymet Det kan gis noslashdvendige paringlegg for aring sikre at formaringlet med tilsynet foslashlges opp

En tilsvarende tilsynsplikt for grunneiers mineshyraler er ikke nedfelt i minerallovverket Det er imidlertid behov for tilsyn ogsaring med drift paring grunnshyeiers mineraler Tilsyn med kalk- og kvartsuttak skjer med hjemmel i konsesjonsvilkaringr fastsatt i medhold av kalkstensloven og kvartsloven mens tilsyn med alminnelige massetak foregaringr med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 som erstattet konsesjonsloven av 1974 eventuelt gjennom regushyleringsbestemmelser i reguleringsplaner godkjent av kommunene Det er betydelige laquohullraquo i lovvershyket hvilket innebaeligrer at det er en rekke uttak som Direktoratet for mineralforvaltning ikke har hjemshymel til aring foslashre tilsyn med Dette er uheldig fordi det

kan medfoslashre en drift som ikke er bergfaglig forshysvarlig og som ogsaring foslashrer til konkurransemessige ulikheter i bransjen Eksempler paring uttak uten tilshysynsmuligheter fra myndighetenes side er uttak som ble startet foslashr den alminnelige konsesjonsloshyven av 1974 ogeller foslashr plan- og bygningsloven fra 1985 uttak som drives paring uregulert grunn og uttak som drives av kommunene selv


Departementet foreslo at Bergvesenet skulle gis en generell hjemmel i mineralloven til aring foslashre tilsyn med at undersoslashkelser herunder proslashveuttak og drift foregaringr paring en bergmessig forsvarlig maringte i samsvar med lovens krav og at vilkaringr godkjent driftsplan og paringlegg gitt i eller i medhold av loven overholdes Tilsynsbestemmelsen gjelder likt for begge mineralkategoriene Det har lenge vaeligrt enighet mellom grunneierne og bransjen om at dagens regime uten tilsynshjemmel for uttak av grunneiers mineraler er en uheldig situasjon som bidrar til konkurransemessige forskjeller En geneshyrell tilsynshjemmel i mineralloven vil avhjelpe dette

Utgangspunkt for tilsynet vil vaeligre lovens krav til bergmessig drift og kravet om at driften skal skje i henhold til godkjent driftsplan Tilsynet inneshybaeligrer aring treffe tiltak for aring motvirke fare eller skade for mennesker husdyr eller eiendom og at natushyren og miljoslashet ikke blir unoslashdig skjemmet Kontroll med at driver overholder sikrings- og opprydshydingspliktene utgjoslashr ogsaring en viktig del av tilsynet Det legges opp til et system der det fokuseres paring sikring og opprydding ogsaring under selve undershysoslashkelsendriften slik at minst mulig gjenstaringr naringr arbeidene avsluttes Samtidig vil det alltid vaeligre en del sikrings- og oppryddingsarbeider som foslashrst kan utfoslashres ved avslutningen av en undersoslashkelse eller ved nedleggelsen av driften En viktig del av tilsynet vil derfor foregaring ved avslutningen av virkshysomheten for aring paringse at sikringstiltakene saring langt praktisk mulig er varige og at omraringdet er forsvarshylig ryddet


Hjemmelen til aring foslashre tilsyn skal i utgangspunkshytet gjelde for alle uttak men tilsynets omfang og hyppighet skal avspeile det skadepotensialet som virksomheten utgjoslashr paring det aktuelle tidspunktet Dette innebaeligrer at tilsynet vil vaeligre mindre omfatshytende paring undersoslashkelsesstadiet enn paring driftsstadiet Tilsynsregelen gjelder ikke paring letestadiet Inngrep paring dette stadiet er meget begrenset og departeshymentet ser det verken hensiktsmessig eller noslashdshyvendig med tilsyn paring dette stadiet Dette samsvarer med gjeldende rett


Mange av hoslashringsinstansene herunder Riksantishykvaren Bergindustriens fellessekretariat Norske Reindriftsamers Landsforbund og Norges Skogeiershyforbund uttrykker seg positivt til at det innfoslashres en generell tilsynshjemmel og krav om godkjent driftsplan

Bergindustriens fellessekretariat er positive til at Bergvesenet faringr hjemmel til aring foslashre tilsyn med alle mineraluttak For aring sikre like vilkaringr for naeligringen er det viktig at tilsynet ligger hos Bergvesenet og ikke hos kommunene Videre paringpekes det at tilsyshynet boslashr ha elementer av raringdgivning overfor aktoslashshyren

Hordaland fylkeskommune er enig i at tilsynet boslashr gjelde alle uttak fra loven trer i kraft men mener at det maring gis en rimelig frist for eksisteshyrende virksomheter til aring etterkomme kravene fra Bergvesenet Fylkeskommunen foreslaringr at denne fristen settes til to aringr

Soslashr-Varanger kommune mener at tilsyn ogsaring boslashr omfatte kontroll med at det er gjennomfoslashrt adekvate tiltak for ikke aring skade husdyr vilt og tam-rein


Departementet ser det som avgjoslashrende for gjenshynomfoslashringen og oppfoslashlgningen av forslaget til ny minerallov at Direktoratet for mineralforvaltning utfoslashrer de tilsynsoppgaver som fremkommer av lovforslaget Gjennom en slik generell ordning kan det foretas en kontinuerlig oppfoslashlgning av tiltaksshyhavernes virksomhet

Dagens situasjon der virksomheter som driver uttak av mineralske ressurser ikke har like rammeshyvilkaringr er uheldig Det er et viktig maringl med den nye mineralloven aring styrke den samfunnsmessige konshytrollen med mineralvirksomhet Innfoslashring av tilsyn

med all drift ogsaring paring grunneiers mineraler er et viktig tiltak fra lovgiver for aring naring dette maringlet Direkshytoratets tilsynsplikt er naeligrmere definert i sect 59 og omfatter alt fra bergfaglig forsvarlig drift til tilsyn med sikringer Direktoratet for mineralforvaltning kan gi noslashdvendige paringlegg i forbindelse med et tilshysyn og foslashlge opp dette ved tilsyn

Lovens bestemmelse om tilsyn er formulert som en skal-bestemmelse og kan forstarings slik at Direktoratet for mineralforvaltning etter loven er forpliktet til aring foslashre tilsyn med absolutt alle undersoslashshykelsesarbeider og mineraluttak som faller innenfor loven Dette er ikke tilfelle Utvidelsen av tilsynsreshygimet til aring gjelde flere virksomheter enn i dag vil skje suksessivt ved at Direktoratet for mineralforshyvaltning gradvis tar inn nye virksomheter i sin porshytefoslashlje Det vil heller ikke vaeligre hensiktsmessig aring kontrollere alle objektene med samme frekvens da det aringpenbart vil vaeligre store ulikheter i tilsynsshybehovet for de ulike bruddene Departementet er opptatt av aring faring til et fleksibelt tilsynsregime og Direktoratet for mineralforvaltning vil maringtte vurshydere behovet for kontroll og tilsyn med det enkelte brudd

Departementet er enig i at det boslashr stilles rimeshylig frist for gjennomfoslashring av paringlegg Hva som er rimelig tid for aring etterkomme et paringlegg vil i stor grad avhenge av typen av paringlegg forhold ved virkshysomheten og behovet for at paringlegget oppfylles innen en bestemt tid Departementet mener at frisshyten for oppfoslashlgning av paringlegg maring overlates til Direktoratet for mineralforvaltning Utgangspunkshytet er at det skal fastsettes en rimelig frist Det skal i forbindelse med fristfastsettelsen legges vekt paring paringleggets omfang

Bergindustriens fellessekretariat skriver i sin hoslashringsuttalelse at tilsynet maring ha preg av raringdgivshyning overfor aktoslashrene Med bakgrunn i Direktorashytet for mineralforvaltnings faglige kompetanse er opplaeligring og raringdgivning en viktig del av det tilsyshynet etaten utoslashver Departementet vil imidlertid bemerke at raringdgiverrollen skal utfylle tilsynsrollen uten at raringdgivningsrollen skal garing paring bekostning av tilsynsrollen

Bestemmelsen om tilsyn skal gjelde for alle virksomheter som driver undersoslashkelsesarbeider eller drift ved minerallovens ikrafttredelse Deparshytementet har sett naeligrmere paring behovet for overshygangsregler men har konkludert med at tilsynsshyhjemmelen ogsaring boslashr gjelde for mineraluttak som ikke tidligere har vaeligrt underlagt tilsyn fra loven trer i kraft Det vises til kapittel 16 om overgangsshyregler


13 Sikring og opprydding

131 Innledning

En av maringlsetningene med mineralloven er at et avsluttet undersoslashkelses- og driftsomraringde ikke skal bli staringende som et saringr i landskapet men gjennom arrondering og opprydding saring langt mulig bringes tilbake slik omraringdet var foslashr virksomheten startet Ofte vil det ogsaring vaeligre behov for aring sikre bruddsteshydet og gruvearingpninger for aring unngaring ulykker Dette kan gjoslashres ved aring sette opp gjerder mure igjen grushyvehull og lignende Ansvaret for at noslashdvendige sikshyrings- og oppryddingsarbeider blir utfoslashrt skal ligge paring tiltakshaveren uavhengig av om virksomheten gjelder statens eller grunneiers mineraler I loven foreslarings det sikrings- og oppryddingsplikter baringde paring undersoslashkelses- og driftsstadiet

Staten har de senere aringrene tatt en betydelig del av kostnadene ved aring sikre gamle nedlagte gruver som drev paring statens (mutbare) mineraler Dette har blitt gjort fordi bedriften som drev virksomheshyten ikke lenger eksisterer I noen tilfeller har staten opptraringdt som eier paring grunn av hjemfallsreglene om bergverk eller som driver gjennom et statsselskap

Etter departementets mening vil en lovfesting av plikter i den nye mineralloven bidra til en bedre regulering av sposlashrsmaringl knyttet til sikring og oppshyrydding enn i dag Med det nye forslaget skal forshypliktelser til sikring og opprydding i stoslashrst mulig grad utfoslashres fortloslashpende slik at behovet i forbinshydelse med avslutningen av driften blir minst mulig Dette blir ivaretatt gjennom lovens krav til bergshymessig forsvarlig drift ved at Direktoratet for mineralforvaltning faringr myndighet til aring stille krav om godkjent driftsplan og oppfoslashlging gjennom tilshysyn

Det foreslarings aring opprette en finansiell garantiordshyning for aring sikre at selskapet som driver virksomshyheten har oslashkonomiske ressurser til aring rydde opp og sikre omraringdet ved endt drift I tilfelle av konkurs vil det medfoslashre en klar fordel for grunneier som da vil unngaring aring komme i en situasjon der vedkommende kan bli paringlagt ansvar for slike tiltak

132 Sikring

1321 Gjeldende rett

Det foslashlger av bergverksloven at rettighetshaveren skal holde leteomraringdet (skjerpet) undersoslashkelsesshyomraringdet og driftsomraringdet forsvarlig inngjerdet hvis det kan medfoslashre fare for mennesker eller husshydyr Ved avslutning av arbeidet skal omraringdet sikres varig

Drift paring kalkstein og kvarts er underlagt konseshysjonsplikt etter kalkstensloven og kvartsloven Drift paring statens mineraler er regulert i industrikonshysesjonsloven Det foslashlger av disse lovene at det kan settes vilkaringr som finnes paringkrevet av allmenne henshysyn Konsesjonaeligren paringlegges aring holde bruddstedet og gruvearingpninger som kan medfoslashre fare for menshynesker og husdyr forsvarlig sikret Videre blir det ved nedleggelse av brudd eller gruve stilt vilkaringr om at disse blir sikret paring en forsvarlig og varig maringte innen en frist som vanligvis ikke strekker seg ut over to aringr

Naringr det gjelder andre grunneiermineraler har Bergvesenet siden 1989 vaeligrt hoslashringsinstans etter konsesjonsloven I konsesjonsvilkaringrene er det innshytatt et sett standardvilkaringr for drift av massetak der krav om sikring under drift og varig sikring ved nedleggelse inngaringr I tillegg har Bergvesenet innsishygelsesrett i plansaker som beroslashrer massetak og bergverksdrift og foreslaringr at standardkrav til drift av massetak blir tatt inn som vilkaringr i reguleringsshyplanen

I tilknytning til reguleringsplaner hvor det avsettes omraringder til steinbrudd og massetak kan det gis reguleringsbestemmelser om utforming og bruk av arealer Det kan ogsaring settes vilkaringr for bruk eller forbud mot former for bruk Ogsaring grunneier kan etter plan- og bygningsloven paringlegges aring arronshydere og sikre egen eiendom


Departementet mente det var behov for aring undershylegge alle mineraluttak en lovbestemt plikt til sikshyring av undersoslashkelses- og driftsomraringdet Dagens fragmenterte lovgivning medfoslashrer at ikke alle uttak av ikke-mutbare mineraler er omfattet av


disse pliktene noe som er uheldig Departementet oslashnsket aring viderefoslashre reglene om sikring i bergshyverksloven og gjeldende praksis i konsesjonsvilshykaringr I hoslashringsforslaget ble det foreslaringtt en plikt for undersoslashker og utvinner av mineraler til aring sikre undersoslashkelses- og driftsomraringdet slik at arbeider etter loven ikke medfoslashrer fare for mennesker og husdyr

I forbindelse med avslutning av driften skal omraringdet varig sikres Bergvesenet har en tilsynsshyplikt med at virksomhetene overholder sin sikshyringsplikt

Forslaget innebar at sikringsplikten ogsaring gjelshyder i forhold til tidligere arbeider som er foretatt av andre i undersoslashkelses- og driftsomraringdet

Sikringsplikten etter mineralloven gjelder ikke paring letestadiet Dette har sammenheng med at det paring dette stadiet vil vaeligre snakk om saring beskjedne inngrep at sikring ikke vil vaeligre noslashdvendig Deparshytementet ansaring det derfor ikke noslashdvendig aring oppshystille en sikringsplikt for leter


Alle hoslashringsinstansene som har uttalt seg om sikshyringsplikten mener det er positivt at det innfoslashres en slik plikt i mineralloven

Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landshybruksdepartementet har spilt inn at sikringsplikten boslashr utvides til ogsaring aring omfatte tamrein da behovet for sikring av rein og husdyr ofte ikke er sammenshyfallende Soslashr-Varanger kommune mener at sikshyringsplikten i tillegg til husdyr ogsaring maring gjelde over-for tamrein og vilt

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener at sikringsplikten i forhold til tidlishygere arbeider foretatt av andre er for streng og at den kan foslashre til at leting i naeligrheten av tidligere kjente produksjonssteder ikke prioriteres Erfarinshyger viser at sjansene for nye funn i slike omraringder er stoslashrre enn gjennomsnittet NTNU foreslaringr derfor at sikringsplikten for undersoslashker begrenses til de aktiviteter vedkommende selv har gjennomfoslashrt


Departementet har vurdert om sikringsplikten boslashr utvides fra aring gjelde husdyr til aring gjelde dyr generelt men har konkludert med at dette ikke boslashr gjoslashres Det vil ikke vaeligre praktisk mulig aring innfoslashre sikringer som beskytter alle typer dyr samtidig som det vil paringfoslashre virksomhetene en uforholdsmessig byrde og problemer i forhold til aring bestemme hvilke tiltak som er noslashdvendige av hensyn til den enkelte dyreshyart som ferdes i omraringdet Departementet legger

videre til grunn at for stoslashrre dyr for eksempel elg og annet vilt vil det som oftest vaeligre tilstrekkelig med de sikringer som er satt opp for aring beskytte husdyrene Det legges ogsaring vekt paring tilbakemeldinshyger fra Direktoratet for mineralforvaltning om at dagens regelverk har fungert tilfredsstillende for husdyrene

Etter gjeldende rett omfattes ikke tamrein av definisjonen husdyr Ofte vil sikringstiltak satt opp av hensyn til husdyr ogsaring beskytte tamreinen men departementet ser at det i enkelte spesielle omraringshyder uten husdyr kan vaeligre et saeligrlig behov for aring beskytte tamreinen og vil derfor presisere i lovtekshysten at ogsaring tamrein er omfattet av sikringsplikten Departementet vil samtidig minne om den plikten reineier har etter reindriftsloven til aring holde reinen under forsvarlig kontroll og paring lovlig beite

Departementet finner grunn til aring stoslashtte NTNUs innspill om at undersoslashkers sikringsplikt i forhold til arbeider som er foretatt av andre kan slaring urimeshylig ut og virke hemmende i forhold til leting og undersoslashkelser i naeligrheten av tidligere kjente proshyduksjonssteder Ansvaret i forhold til arbeider foreshytatt av andre skal altsaring kun gjelde for utvinner og driver av mineraler og ikke for undersoslashker

133 Opprydding

1331 Gjeldende rett

Oppryddingsplikten foslashlger i dag av konsesjonsvilshykaringr fastsatt av Bergvesenet med hjemmel i industrikonsesjonsloven kalkstensloven kvartsshyloven og konsesjonsloven I tillegg har Bergveseshynet brukt sin innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven for aring ta inn vilkaringr om oppryddingsshyplikt Dette er ogsaring en type vilkaringr som i enkelte til-feller stilles av kommunene selv som ledd i planshybehandlingen

Kommunen kan i reguleringsbestemmelser om utforming og bruk av arealer til steinbrudd og massetak i henhold til plan- og bygningsloven sette vilkaringr for bruk eller forbud mot former for bruk


Opprydding maring anses som en naturlig del av drifshyten som paring lik linje med den oslashvrige virksomheten boslashr reguleres i en ny minerallov I likhet med sikshyringsplikten paringligger oppryddingsplikten undershysoslashker og driver Kravet om at oppryddingen skal vaeligre forsvarlig kan innebaeligre at oppryddingen skal skje suksessivt Dette vil foslashrst og fremst vaeligre aktuelt paring driftsstadiet men kan ogsaring vaeligre aktuelt


paring undersoslashkelsesstadiet Kravet om suksessiv oppshyrydding innebaeligrer at ikke alt skal ryddes opp med en gang men at opprydding skal skje naringr en naturshylig sammenhengende fase av arbeidet er avsluttet Naringr det gjelder det naeligrmere innholdet i opprydshydingsplikten oslashnsker departementet aring viderefoslashre gjeldende praksis nedfelt i konsesjonsvilkaringrene

Bergvesenet har tilsynsplikt med at undershysoslashker og utvinneren av mineraler overholder sin oppryddingsplikt


Departementet har kun faringtt positive tilbakemeldinshyger paring at oppryddingsplikten reguleres direkte i loven

Direktoratet for naturforvaltning mener at oppshyryddingsplikten boslashr utvides slik at ogsaring leting omfattes av bestemmelsen Direktoratet mener dette saeligrlig vil vaeligre aktuelt for de tilfeller der letinshygen er av en slik karakter at det forutsettes samshytykke fra grunneieren

Soslashr-Varanger kommune mener at kommunenes myndighet etter forskriften for bruk av motorkjoslashshyretoslashyer i utmark og paring isbelagte vassdrag boslashr preshysiseres i lovteksten I tillegg mener kommunen at oppryddingsplikten ikke bare maring gjelde paring lete- og undersoslashkelsesomraringdet men ogsaring i traseacute for transshyport inn og ut av omraringdet


I samsvar med forslaget i hoslashringsnotatet vil deparshytementet innfoslashre en oppryddingsplikt i den nye mineralloven Forslaget stoslashttes av hoslashringsinstanshysene Lovfesting av plikt til opprydding ved mineshyralvirksomhet er viktig for aring ivareta baringde grunneishyers interesser og natur- og miljoslashinteresser Ogsaring bedriftene selv antas aring ha en egeninteresse i aring rydde opp etter virksomheten sin Sett hen til leteshyrettens begrensede omfang finner departementet imidlertid ikke grunn til aring innfoslashre en oppryddingsshyplikt paring letestadiet Paring dette stadiet vil det kun vaeligre snakk om meget beskjedne inngrep

Departementet finner det naturlig aring begrense oppryddingsplikten i mineralloven til selve undershysoslashkelses- og driftsomraringdet Rett til atkomst og transport inn og ut av omraringdet ivaretas ikke av mineralloven men maring bygge paring avtale med grunnshyeier og vaeligre i samsvar med lovgivningen om ferdshysel i utmark Behov for opprydding og istandsetshyting av traseer ivaretas etter departementets oppshyfatning av annen lovgivning og kravet om tillatelse fra grunneier for aring bruke private veier

134 Finansiering av sikrings- og oppryddingsplikten

1341 Innledning

Etter departementets oppfatning vil forslaget til ny minerallov innebaeligre at sikrings- og oppryddingsshyproblematikken blir bedre regulert enn i dag Dette skjer gjennom klare plikter i loven krav om driftsplan og en hjemmel for Direktoratet for mineshyralforvaltning til aring foslashre tilsyn med undersoslashkelsesarshybeider og drift I tillegg kan etaten gi paringlegg for aring sikre oppfyllelse av sikrings- og oppryddingsplikshytene i loven Reguleringen av selve driften vil medshyfoslashre at kostnadene til rydding og sikring ved avvikshyling reduseres Driften skal legges opp slik at arrondering skjer underveis og slik at den avslutshytende terrasseringen oppryddingen og sikringen ikke vil kreve unoslashdig mye arbeid og kostnader

Det vil imidlertid fortsatt vaeligre uloslashste probleshymer knyttet til konkurser nedleggelser og avviklinshyger der det ikke er midler til sikring og opprydshyding Dette kan foslashre til at brudd blir staringende usikshyret og driftsomraringder forlatt uten at opprydding og istandsetting har skjedd Grunneieren kan i slike tilfeller ha et subsidiaeligrt ansvar men vedkomshymende vil ikke alltid ha den noslashdvendige oslashkonoshymiske ryggdekningen Naringr det gjelder drift paring stashytens mineraler vil det heller ikke vaeligre rimelig aring legge dette ansvaret paring grunneier

For aring sikre at driver er den som maring betale for sikring arrondering og opprydding som foslashlge av vedkommendes virksomhet har departementet vurdert aring innfoslashre et krav om finansiell garantiordshyning for aring sikre at det finnes midler til dette I hoslashringsbrevet stilte departementet sposlashrsmaringl om det er behov for en eller annen form for garantiordshyning samtidig som hoslashringsinstansene ble bedt om aring gi sine innspill paring hvordan en slik ordning boslashr organiseres


I hoslashringsbrevet skisserte departementet flere alternative former for garantiordninger Nedenfor gis en beskrivelse og kort vurdering av disse

13421 Fondsordning eller miljoslashavgift

Minerallovutvalgets flertall mente i sin tid at den eneste hensiktsmessige loslashsningen var et sentralt fond administrert av Bergvesenet etter moslashnster av saringkalte superfond i USA Utvalget tok ikke stilling til den naeligrmere organiseringen av et slikt fond En viss differensiering med hensyn til innbetaling til fondet er mulig og noslashdvendig men en konkret risishy


kovurdering knyttet til den enkelte virksomhet vil vaeligre vanskelig Baringde en sentral fondsordning og en avgift paring kjoslashpers haringnd vil kreve et stort byraringshykrati med mindre selve etableringen og oppfoslashlgshyningen av fondet overlates til bransjen

I ettertid har mineralnaeligringen selv gitt signaler om at de ikke oslashnsker opprettelsen av et felles fond Industrien har sterkt fremhevet det urimelige i at alle skal maringtte vaeligre med aring spleise paring laquosyndeneraquo til userioslashse aktoslashrer For industrien vil det heller ikke gjoslashre noen forskjell om en la en miljoslashavgift paring kjoslashshypers haringnd etter moslashnster fra en ordning som er etashyblert i hvitevarebransjen

13422 Bankgaranti

En mulig ordning er et system der det ved virksomshyhetens start kreves garanti fra en bank for virksomshyhetens forpliktelser til sikring og opprydding Kostnadene forbundet med garantien vil for bedrifshytenes del avhenge av garantiens beloslashpsmessige begrensning samt bankens krav til og vurdering av bedriftens soliditet

Departementet er av den oppfatning at et krav om bankgaranti paring en enkel og lite byraringkratisk maringte kan gi en god sikkerhet Bankens vurdering av bedriftens soliditet kan gi signaler om hvorvidt prosjektet er oslashkonomisk forsvarlig og saringledes bidra til aring forhindre at virksomheter uten de noslashdshyvendige oslashkonomiske forutsetningene starter mineshyralvirksomhet

Bankgarantier gis for et begrenset tidsrom Mange uttak av mineraler er langsiktige prosjekter som garingr over flere tiaringr Bankgarantier som skal dekke drifts- og avviklingsperioder som garingr over atskillige aringr vil paringfoslashre bedriftene betydelige utgifshyter Denne formen for garanti egner seg derfor etter departementets mening best i oppstartsfasen for en virksomhet

13423 Pant i enkelt pengekrav

Et supplement til en ordning med bankgarantier eventuelt som en separat ordning er et system der staten faringr pant i et bankinnskudd som virksomheshyten paringlegges aring avsette aringrlige midler til En slik ordshyning vil foslashlge reglene i pantelovens sect 4-4 flg om enkle pengekrav Innskuddet faringr rettsvern ved underretning til skyldner i dette tilfellet banken En viktig forutsetning er at pantsetteren mister raringdigheten over pantet Dette gjoslashres ved at banken faringr beskjed om at pantsetter mangler raringdighet over pantet Panteretten til innskuddet vil da staring seg i en konkurs

Departementet ser for seg en mulig praktisk loslashsning der Bergvesenet lager et standardskjema

som skal fylles ut og sendes banken Dette vil gjoslashre det mulig for Bergvesenet aring foslashre kontroll med at det enkelte brudd faktisk etablerer en sikkerhet for oppryddings- og sikringsmidler Innbetalingsshybeloslashpet boslashr ta utgangspunkt i en standardsats der det skal betales inn et bestemt beloslashp per tonn uttatt masse Beloslashpet vil noslashdvendigvis avhenge av hva slags masse som tas ut Innbetalingen boslashr skje ogsaring i den tiden som en eventuell bankgaranti gjelshyder men det kan tenkes en trappetrinnsmodell med en lavere sats i oppstartsfasen Bergvesenet vil kunne administrere det innbetalte beloslashpet i forshybindelse med godkjenningen av driftsplanen


Departementet faringr bred stoslashtte baringde fra naeligringsshyorganisasjonene grunneierorganisasjoner fylkesshymenn og fylkeskommuner for at det boslashr etableres en finansiell garantiordning for sikring og opprydshyding Ingen av hoslashringsinstansene har uttrykt prinshysipiell motstand mot etableringen av en slik ordshyning og flere paringpeker det rimelige i et system der ansvaret paringlegges det enkelte selskap Samtidig paringpeker flere at sposlashrsmaringlet om hvordan en slik garantiordning skal organiseres er komplisert og vanskelig aring gi et klart svar paring

Norges Bondelag foreslaringr et sikringsfond som betingelse for konsesjon eventuelt at tiltakshaver og staten blir solidarisk ansvarlig for opprydding i en konkurssituasjon Som motstykke til at staten tar grunneierinntektene for de mutbare minerashylene paring privat grunn boslashr staten bidra til en slik finansiell ordning sammen med mineralnaeligringen En slik ordning kan ogsaring kombineres med forslashyget om at staten faringr pant i et bankinnskudd som virksomheten paringlegges aring avsette aringrlige midler til

Norges Skogeierforbund mener ut fra en samlet vurdering at den beste loslashsningen er krav om bankshygaranti fra oppstart og videre i en avgrenset tidsshyperiode kombinert med overgang til en tvungen avsetning i bank hvor staten har panterett i innshyskuddet Skogeierforbundet uttaler at dette kan fortone seg komplisert men at det er vanskelig aring se andre loslashsninger som gir tilsvarende trygghet uten aring skape unoslashdvendig mye byraringkrati baringde for naeligringen generelt og for det offentlige eller som har utilsiktede skattemessige konsekvenser Det er ogsaring viktig at den solide delen av naeligringen ikke faringr unoslashdvendig belastning i forhold til hva som er paringkrevd overfor mer userioslashse aktoslashrer

Prosessindustriens Landsforening oslashnsker ikke en felles fondsordning for bransjen i form av tonnoslashre eller lignende da dette vil overfoslashre ansvar fra userioslashse til serioslashse aktoslashrer Det er viktig at hver


enkelt bedrift tar ansvar for seg selv og at det innshyfoslashres en garantiordning bestaringende av en kombinashysjon av en bankgaranti og en pantordning Stoslashrrelshysen paring en garanti boslashr i starten paring et prosjekt vaeligre liten for saring aring oslashke i takt med inngrepene og verdishyskapingen Dette vil da ikke legge unoslashdig hoslashye oslashkonomiske hindringer i veien for oppstart av potensielt viktige og verdifulle prosjekter for bedriften bransjen og samfunnet

Naeligringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener det er viktig at man foslashlger to overordnede prinsipshyper ved utformingen av slike garantier NHO uttashyler

laquoFor det foslashrste maring det innfoslashres en ordning som sikrer at ansvaret legges til det enkelte selskap Systemet boslashr premiere de foretak som tar sikshyring og opprydding paring alvor og som inkluderer dette som en del av den daglige drift Et system med en felles laquokasseraquo som skal sikre opprydshyding i de tilfellene selskapet selv ikke oppfyller plikten er svaeligrt ugunstig En slik ordning vil baringde virke urimelig i forhold til selskapene som oppfyller sine plikter og den vil kunne foslashre til at enkelte userioslashse aktoslashrer ikke inntar en tilstrekshykelig aktiv rolle i forhold til opprydding For det annet maring kravene til garantiersikkerhetsordshyninger ikke gjoslashres saring omfattende at det begrenshyser iverksettelse av tiltak Forslaget til ny mineshyrallov inneholder en rekke komponenter som rent faktisk vil soslashrge for at aktoslashrene utoslashver en forsvarlig drift Det vises til forslagene om aktoslashrgodkjenning tilsynsordninger mv Disse ordningene vil foslashre til at behovet for garantiordshyninger minsker og ordningene maring dimensjoneshyres deretterraquo

Av de alternativene som skisseres mener NHO at en loslashsning med finansielle garantier i oppstartsshyfasen kombinert med panterettigheter vil vaeligre den mest hensiktsmessige Kravet til garantier boslashr vaeligre rimelige og vokse i takt med tiltaket slik at man ikke paringlegges store garantikrav i igangsetshytingsfasen Man boslashr saeligrlig vaeligre oppmerksom paring at ordningen ikke foslashrer til konkurransevridning mellom forskjellige typer bedrifter og mellom norshyske og utenlandske bedrifter

Bergindustriens fellessekretariat vurderer sposlashrsshymaringlet om finansielle garantier som viktig men samtidig som vanskelig Et slikt system boslashr sikre at ansvaret legges hos det enkelte selskap Baringde felles fond og miljoslashavgifter i form av at det settes av noen oslashre per tonn legger opp til at bedriftene kan innta en passiv rolle til opprydding noe som boslashr unngarings Finansiell garanti i oppstartsfasen i kombishynasjon med pant som staringr seg i konkurs kan trolig vaeligre hensiktsmessig Garantien boslashr vokse i takt

med tiltaket slik at det er mulig aring komme i gang Den boslashr ogsaring begrenses oppad Ordningen maring kunne tilpasses operasjoner med svaeligrt varierende oppryddingsbehov og med svaeligrt varierende tidsshyhorisonter Ordningen maring ikke foslashre til konkurranshysevridning mellom ulike typer bedrifter og i for-hold til internasjonal konkurranse Fellessekretarishyatet skriver videre at det kan vaeligre greit aring regulere dette i avtalen mellom driver og grunneier om drifshyten Dersom det etableres en ordning med finansishyelle garantier anmoder fellessekretariatet om at dette skjer etter bred prosess i samarbeid med industrien

Flere hoslashringsinstanser kommenterer forholdet til miljoslashvernmyndighetene og er opptatt av at sysshytemene som skal ivareta sikring og opprydding etter mineralloven koordineres med miljoslashkrav som stilles til samme virksomhet

Statens forurensningstilsyn (SFT) peker paring at naringr det gjelder sposlashrsmaringlet om finansielle garantier saring vil det vaeligre en klar overlapping mot forurensshyningsmyndighetenes ansvar Det er derfor viktig at det etableres et forpliktende formelt samarbeid mellom de to myndighetene i det videre arbeidet om hvordan eventuelle garantikrav skal utvikles Et slikt samarbeid maring ogsaring etableres i forbindelse med oppfoslashlgingsarbeidet med gruvedirektivet (Mining Waste) SFT mener videre at det ikke boslashr utelukkes at ogsaring forurensningsmessige hensyn ivaretas gjennom garantiordningen og at sikringsshyog oppryddingstiltak ved driftsnedleggelser etter mineralloven boslashr fastsettes i naeligrt samarbeid med forurensningsmyndighetene

Bergvesenet peker paring at ogsaring SFT har anledning til aring stille krav om sikkerhet for arbeider forbundet med opprydding med sikte paring aring redusere utslipp etter gruvedriften Dette vil i praksis bety samme arbeider som det mineralloven kan kreve avsetshyning for Etter Bergvesenets oppfatning boslashr det vaeligre en maringlsetning at det ikke kan kreves mer enn en avsetning for de samme arbeidene og ber der-for departementet vurdere en samordning av ret-ten til aring kreve avsatt midler til sikring av krav i forshybindelse med opprydding etter endt drift paring mineshyralske ressurser

Miljoslashverndepartementet er i utgangspunktet enig i at mineralloven maring avgrenses mot forurensshyningsloven og at det legges opp til et tosporet sysshytem Miljoslashverndepartementet mener likevel at det tosporete systemet boslashr modifiseres naringr det gjelder sikring og opprydding og at det vil vaeligre hensiktsshymessig aring lage et felles garantisystem for sikrings- oppryddings- og forurensningsansvaret selv om minerallovens virkeomraringde for oslashvrig ikke omhandshyler forurensning Dette har ogsaring sammenheng


med internasjonale krav som ikke skiller mellom de sikkerhetsmessige og de forurensningsmesshysige aspektene

1344 Omtale av andre ordninger

Hoslashringsnotatet med forslag til ny minerallov var paring hoslashring i 2003 I de senere aringrene er det etablert ordshyninger i flere bransjer der bransjen etter initiativ fra myndighetene har etablert systemer for aring loslashse utfordringer i den enkelte bransje Dette omfatter alt fra reduksjon av industriens utslipp av svovelshydioksid og nitrogendioksid til gjenvinnings- og returordninger i avfalls- og hvitevarebransjen I det videre arbeidet med aring etablere rammeverk for mineralbransjen kan det vaeligre av interesse aring se paring valg av loslashsninger i andre bransjer Saring vidt departeshymentet er kjent med er ingen ordninger i seg selv regulert i lovs form Ordninger som er etablert ved forskrift krever lovhjemmel mens det ved frivillige avtaler ikke er noslashdvendig med lovparinglegg fra mynshydighetene

Med etablering av bransjevise ordninger har bransjen valgt aring ta et ansvar for aring loslashse problemene i sin sektor og myndighetene og bransjeorganisashysjonene har inngaringtt avtaler om iverksetting av tilshytak Bransjen administrerer ordningene Det er bedriftene som betaler inn penger for aring finansiere ordningen Ofte legges kostnadene videre ved et gebyr lagt til sluttbrukerkjoslashper

Miljoslashverndepartementet har inngaringtt en avtale med Norsk Industri om reduksjon av de norske utslippene av svoveldioksid Et alternativ fra mynshydighetene sin side ville vaeligrt aring paringlegge en avgift paring slike utslipp Ved isteden aring bruke avtaleverktoslashyet kunne industrien selv finne hensiktsmessige og fornuftige tiltak for aring redusere utslippene Ligshynende avtaler er inngaringtt for gjenvinning og retur av forskjellige typer emballasjer (glass brunt papir plast med mer) og ogsaring av hvitevarer

En annen tilnaeligrming har SFT valgt for avfallsshydeponier der det er fastsatt krav i forskrift 1 juni 2004 nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) sect 9-10 om at ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for aring sikre at forpliktelshysene som foslashlger av tillatelsen kan oppfylles Her er det lagt opp til individuelle ordninger for den enkelte bedrift i forbindelse med soslashknadsbehandshyling hos forurensningsmyndigheten Bedrifter med deponier skal foreslaring hvilken form garantistilshylelsen skal ha Det er lagt opp til at forurensningsshymyndigheten i sin tillatelse skal godkjenne garanshytistillelsen Dette er innenfor rammene av mineralshyavfallsdirektivet som gir nasjonale myndigheter

spillerom for bruk av ulike former for finansiell garanti Alternative former for finansiell garanti kan vaeligre bankgaranti miljoslashansvarsforsikring pant i sperret konto fondsordning osv


Departementet er kjent med at utelatt sikring og opprydding etter endt mineralvirksomhet er et problem som dukker opp jevnlig og da ofte med store samfunnsmessige konsekvenser Mange av hoslashringsinstansene mener det er noslashdvendig aring etashyblere en form for garantiordning for sikring og opprydding Ingen har uttalt seg negativt til dette Departementet vil derfor arbeide videre med den konkrete utformingen av en slik ordning Den konshykrete utformingen av garantiordningen vil bli regushylert i forskrifts form i samarbeid med naeligringen og andre beroslashrte parter

Etter departementets syn boslashr etableringen og organiseringen av en garantiordning ivareta en del grunnleggende hensyn For det foslashrste maring den loslashsshyningen som velges ikke undergrave den enkelte drivers selvstendige plikt til aring oppfylle sine plikter etter loven Et annet viktig hensyn er at ordningen maring organiseres slik at garantimidlene ikke garingr inn i virksomhetens konkursbo ved en eventuell konshykurs Uten at midlene laquostaringr segraquo i en konkurssituashysjon vil statens krav paring utfoslashring av sikrings- og oppryddingsarbeider kun bli et dividendekrav i boet noe som ikke anses akseptabelt I tillegg maring ikke organiseringen av ordningen medfoslashre uforshyholdsmessig mye byraringkrati og heller ikke vaeligre for belastende for virksomhetene verken i en oppshystartsfase eller under selve driften Departementet vil for oslashvrig understreke at etableringen av en garantiordning verken skal eller vil innebaeligre noen form for ansvarsoverfoslashring fra driver eller grunnshyeier til staten

De fleste av hoslashringsinstansene som har ment noe om hvordan en garantiordning boslashr organise-res mener den mest hensiktsmessige loslashsningen er at virksomhetene etablerer individuelle fond som Direktoratet for mineralforvaltning tar pant i En ordning med individuelle fond kan tilpasses det enkelte uttak og midlene kan tilbakefoslashres til virkshysomheten naringr denne avsluttes og omraringdet er forshysvarlig ryddet og sikret

Departementet ser det som viktig aring faring paring plass en lovhjemmel som aringpner for at det kan etableres en ordning med garantisikkerhetsstillelse for aring ivareta sikrings- og oppryddingsansvaret til den enkelte bedrift Det kan vaeligre flere mulige maringter aring organisere dette paring slik erfaringene fra andre bransjer har vist Departementet vil vurdere flere


alternativer der baringde naeligringen Direktoratet for mineralforvaltning forurensningsmyndighetene og andre beroslashrte vil bli hoslashrt foslashr det tas endelig stilshyling til hva slags ordning som boslashr etableres Dette vil derfor bli naeligrmere regulert i forskrift

Slik departementet ser det er problemet med manglende midler til dekning av utgifter til sikring og opprydding foslashrst og fremst et problem for enkelte aktoslashrer i bransjen og ikke for hele bransjen som saringdan Det er imidlertid ikke tvil om at det er behov for aring etablere en ordning med garanti sikshykerhetsstillelse som omfatter alle for aring unngaring uhelshydige situasjoner med manglende dekning av midshyler for eksempel i en konkurssituasjon Prinsipielt boslashr en ordning rettes mot den enkelte bedrift I Stashytens forurensningstilsyns veileder om krav til finansiell garanti for avfallsdeponier har SFT lagt opp til en individuell ordning der det ved behandshylingen av soslashknad om utslippstillatelse fastsettes en garanti fra forurensningsmyndigheten etter for-slag fra bedriften Tilsvarende individuelle ordninshyger vil vaeligre mulig aring faring til i forbindelse med driftsshykonsesjonsbehandlingen

Sikring og opprydding ved mineraldrift har en side mot sikring og opprydding for forurensning fra virksomheten I praksis vil det derfor for bedrifshytene vaeligre slik at uttak av mineraler ogsaring vil ha en side mot forurensningsmyndighetenes ansvarsshyomraringde Flere av hoslashringsinstansene paringpeker at garantiordningen etter mineralloven i stoslashrst mulig grad maring samordnes med eventuelle krav til sikkershyhetsstillelse for forurensningsansvar Naeligrings- og handelsdepartementet og Miljoslashverndepartemenshytet ser behovet for aring vurdere alternativer med sikte paring aring unngaring overlapping av garantistillelse etter mineralloven og forurensningsloven Det vil bli arbeidet videre med aring finne loslashsninger som kan ivashyreta myndighetenes behov for aring ha tilstrekkelige garantier for sikring og opprydding samtidig som naeligringens interesser i aring unngaring overlappende plikshyter maring ivaretas

Det vil vaeligre en rekke gjenstaringende sposlashrsmaringl som det maring tas stilling til i arbeidet med forskrifshytene For at virksomhetene ikke skal paringlegges en

for stor byrde i oppstartsfasen maring oppbyggingen av midler forventes aring skje over noe tid Det kan imidlertid tenkes virksomheter som driver i en svaeligrt kort periode Ogsaring kortvarig drift kan medshyfoslashre store inngrep i naturen og behov for sikring og opprydding Departementet mener derfor at det allerede i oppstartsfasen er behov for aring etablere en sikkerhet

En fonds- og garantiordning som omtalt oven-for reiser sposlashrsmaringl om tidspunktet for skattemesshysig fradrag Enkelte hoslashringsinstanser anfoslashrer at det er lite rimelig at en eventuell fondsavsetning maring skje av beskattede midler og argumenterer for at det maring etableres en skattemessig gunstig ordshyning for naeligringen Departementet bemerker til dette at gjeldende skatteregler innebaeligrer at en kostnad skal fradras i det aringret da det oppstaringr en ubetinget forpliktelse for skattyteren til aring dekke eller innfri kostnaden jf skatteloven 14-2 andre ledd foslashrste punktum Ved inntektsskatteligningen skal det imidlertid ses bort fra plikter til aring utfoslashre noe i fremtiden jf skatteloven sect 14-2 andre ledd andre punktum Dette gjelder uavhengig av om forshypliktelsen regnskapsmessig er kostnadsfoslashrt som en avsetning En fondsavsetning til fremtidige sikshyrings- og oppryddingsplikter etter ny minerallov vil derfor ikke gi rett til skattemessig fradrag Rett til fradrag vil foreligge foslashrst naringr skattyteren for eksempel har paringdratt seg en ubetinget plikt til aring yte vederlag ved kjoslashp av varer og tjenester fra tredjeshymann i forbindelse med gjennomfoslashringen av sikshyring og opprydding

Formaringlet med de generelle reglene for skatteshymessig behandling av avsetninger til dekning av fremtidige kostnader er blant annet aring hindre oppshybygging av skattekreditter jf Otprp nr 26 (2005shy2006) side 42 (punkt 6413 B (i)) Departementet kan vanskelig se at det gjoslashr seg gjeldende hensyn som tilsier en saeligrordning for avsetninger etter mineralloven Det kan ogsaring reises sposlashrsmaringl om en saeligrordning vil vaeligre i samsvar med EOslashS-statsstoslashtshytereglene Departementet ser det derfor som lite aktuelt aring foreslaring unntak fra de generelle skatteshyreglene paring dette punktet


14 Mineralvirksomhet i omraringder med samiske interesser

141 Innledning

Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk har de senere aringrene blitt vurdert i flere utredninger I forbindelse med proposisjonen om ny minerallov er temaet avgrenset til samiske intershyesser ved mineralvirksomhet I dette kapitlet gjenshynomgarings minerallovens regler for aring faring frem hvordan reglene ivaretar samiske interesser ved mineralakshytivitet Dette gjelder de generelle reglene i loven og ogsaring egne regler som foreslarings for Finnmark Sistshynevnte er en viderefoslashring av reglene i bergverksloshyven for Finnmark som ble vedtatt sammen med finnmarksloven og traringdte i kraft 1 juli 2006 Det fremgaringr av kapittel 1 og 5 at begrepsbruken i den nye mineralloven foreslarings endret i forhold til begrepsbruken i gjeldende bergverkslov I omtashylen av gjeldende rett i kapittel 142 brukes begreshypene fra bergverksloven med de nye begrepene i parentes foslashrste gang For oslashvrig i kapitlet benyttes de nye begrepene

Departementet legger opp til at de eksisteshyrende reglene i bergverksloven for Finnmark flytshytes over i den nye mineralloven Samerettsutvalshygets innstillinger NOU 200713 Den nye sameretshyten og NOU 200714 Samisk naturbruk og rettssishytuasjon fra Hedmark til Troms er sendt paring en omfattende hoslashring frem til 15 april 2009 Hensynet til en helhetlig vurdering og behandling tilsier at det ikke boslashr gjoslashres lovendringer som forskutterer innholdet og utfallet av denne prosessen Eventushyelle endringer i mineralloven vil bli gjennomfoslashrt saring snart det er tatt endelig stilling til disse sposlashrsmaringshylene gjennom vurderingen av forslagene som er paring hoslashring Det vises til naeligrmere omtale i kapittel 1411

Departementet har hatt konsultasjoner med Sametinget om forslag til ny minerallov Det ble i mai 2005 inngaringtt en avtale om prosedyrer for konshysultasjoner mellom statlige myndigheter og Sameshytinget Ved kongelig resolusjon 1 juli 2005 ble det stadfestet at prosedyrene skal gjelde for hele statsshyforvaltningen Bakgrunnen for fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til aring bli konsultert i saker som kan faring direkte betydning for dem Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon

nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stashyter artikkel 6 Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne paringvirke samiske interesser direkte En ny minerallov faller innenfor de saker som det skal konsulteres om

Det har vaeligrt avholdt fem konsultasjonsmoslashter i perioden januar 2007 til juni 2008 Tre av moslashtene har vaeligrt paring politisk nivaring og to moslashter er holdt paring administrativt nivaring Departementet har fremlagt for Sametinget notater om hovedtrekkene i loven og alminnelige merknader spesialmerknader og utkast til lovtekst for de delene av loven som angaringr samiske rettigheter og interesser Sametinget har gitt tre posisjonsnotater (februar og mai 2007 og april 2008) som respons paring utkast fra departemenshytet I posisjonsnotatene har Sametinget ogsaring fremshymet forslag til konkrete bestemmelser med merkshynader Det har vaeligrt skrevet protokoll fra alle konshysultasjonsmoslashtene

I april 2008 oversendte departementet de releshyvante deler av lovutkastet og merknader til forslashyget for behandling i Sametinget Sametinget svarte at det var uenighet om lovforslaget og at det vil bli innstilt paring at Sametinget ikke gir sitt samtykke til lovutkastet Nytt konsultasjonsmoslashte ble avholdt i juni 2008 uten at det ble naeligrmere enighet om lovshyutkastet I brev i september 2008 uttrykker derfor departementet at det ikke er utsikter til aring oppnaring enighet og at konsultasjonene anses som avsluttet Ved brev i oktober 2008 oversender Sametinget endelige tilbakemeldinger paring tekstutkastet til odelstingsproposisjonen for de deler av loven det har vaeligrt konsultert om Naeligrings- og handelsshydepartementet oversendte Sametinget endelige tekster til Sametingets behandling i plenum november 2008

Konsultasjonene skal skje i god tro og med maringlshysetting om aring oppnaring enighet Underveis har begge parter lagt frem forslag for aring forsoslashke aring faring til enighet om forslaget Det har imidlertid ikke vaeligrt mulig aring komme frem til enighet om helheten i lovforslaget Uenigheten har i hovedsak dreid seg om utforminshygen av bestemmelsen om urfolksvederlag ved mineralvirksomhet og sposlashrsmaringlet om det skal gis egne regler for ivaretakelse av samiske interesser utenfor Finnmark naring eller i forbindelse med oppshy


foslashlgingen av Samerettsutvalget II Sametinget og departementet har underveis vaeligrt imoslashtekomshymende paring bestemmelsen i lovens innledningskapitshytel om ivaretakelse av samiske interesser i mineralshyloven at Sametinget ikke gis en samtykkerett ved mineralvirksomhet og at kollektive rettigheter omtales i forarbeidene uten lovregulering Deparshytementet har ogsaring foreslaringtt innfoslashring av konsultashysjonsplikt i Finnmark med sikte paring aring faring til enighet om lovforslaget Disse standpunktene har ikke blitt viderefoslashrt ved avslutningen av konsultasjonene Partenes standpunkter vil bli omtalt naeligrmere under det enkelte punkt i dette kapitlet

Sametinget behandlet saken i plenum 28 november 2008 (sak 4708) Sametinget ga ikke samtykke til lovforslaget Det fremgaringr av plenumsshyvedtaket at Sametinget heller ikke kan gi sin tilslutshyning til de aktiviteter lovforslaget soslashker aring regulere

Departementet tar til etterretning at Sametinshyget under plenumsbehandlingen og etter at konshysultasjonene er avsluttet ber om lovtekst og proposhysisjonstekst for hele loven Dette inkluderer ogsaring de delene av loven som ikke beroslashrer samiske intershyesser I den forbindelse viser departementet til omforent protokoll av 31 januar 2007 der det var enighet om at grunnlaget for konsultasjonene vil vaeligre utkast til lovtekst med merknader paring de omraringdene som beroslashrer samiske interesser

Sametinget ber i plenumsvedtaket om gjenaringpshyning av konsultasjonene og at regjeringen soslashker aring finne omforente loslashsninger i samraringd med Sametinshyget Departementet ser ikke at det er grunnlag for aring gjenaringpne konsultasjonene og viser til at de ble avsluttet fordi det ikke var utsikt til aring oppnaring enighet mellom regjeringen og Sametinget

Departementet har ogsaring avholdt konsultasjoshyner med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) Foslashrste konsultasjonsmoslashte var 16 mars 2007 Paring forharingnd ble det oversendt konsultasjonsshygrunnlag laquoKonsultasjoner med Norske Reindriftshysamers Landsforbund ndash omtale av hovedomraringder i den nye minerallovenraquo Det foreligger protokoll fra moslashtet NRL sendte deretter i april 2007 et brev med synspunkter paring minerallovforslaget Organisasjoshynen er opptatt av at lovverket maring tilrettelegge for dialog mellom reindriftsutoslashverne og mineralletere og -undersoslashkere saring tidlig som mulig Varsling maring skje i tide slik at reindriftsutoslashverne faringr tid til aring til-passe sin virksomhet til en planlagt mineralleting Paring bakgrunn av innspillene har departementet foretatt endringer i lovutkastet For de delene av loven som beroslashrer samiske interesser oversendte departementet hoslashsten 2008 baringde utkast til lovtekst og alminnelige og spesielle merknader Det ble deretter avholdt konsultasjonsmoslashte i november

2008 Ogsaring fra dette moslashtet er det foslashrt protokoll NRL oslashnsker en ny minerallov naring men organisasjoshynen vil ha med en regulering av samiske interesser ved mineralvirksomhet i omraringdene utenfor Finn-mark Med unntak av dette punktet er det enighet om lovforslaget For oslashvrig er NRLs synspunkter referert under de enkelte punkter

142 Gjeldende rett

1421 Menneskerettsloven

Ved lov 21 mai 1999 nr 30 om styrking av mennesshykerettighetenes stilling i norsk rett (menneskeshyrettsloven) fremgaringr det av sect 2 at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 16 desember 1966 skal gjelde som norsk lov og etter sect 3 skal konvensjonsbestemmelsene garing foran ved motstrid med annen lovgivning (forrangsprinsippet) ILOshykonvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvshystendige stater er ikke omfattet av menneskerettsshyloven Konvensjonen ble vurdert inkorporert men ble ikke tatt inn blant annet fordi man oslashnsket aring inkorporere de generelle menneskerettskonvenshysjonene og ikke konvensjoner som gir beskyttelse til mer avgrensede grupper Se Otprp nr 3 (1998shy99)

Menneskerettsloven inkorporerer dermed FNshykonvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 som en av to sentrale folkerettskonvensjoner om samiske rettigheter generelt Naringr det gjelder samiske rettigheter i forhold til mineralaktiviteter er ILO-konvensjonens bestemmelser ogsaring senshytrale Selv om konvensjonen ikke er inkorporert og ikke dermed direkte er en del av norsk intern rett vil varingre folkerettslige forpliktelser som foslashlge av ratifikasjonen legge foslashringer paring innholdet i nytt lovshyverk og for tolkningen og praktiseringen av loven Dette foslashlger av det alminnelige prinsippet om at norsk rett presumeres aring vaeligre i samsvar med folkeshyretten (presumsjonsprinsippet) ILO-konvensjoshynen etablerer minimumsstandarder for rettslig beskyttelse av urfolk og urfolks landrettigheter i Norge

1422 FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter

Det heter i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) artikkel 27 at

laquoI de stater hvor det bestaringr etniske religioslashse eller spraringklige minoriteter skal de som tilhoslashrer slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe


aring dyrke sin egen kultur bekjenne seg til og utoslashve sin egen religion eller bruke sitt eget spraringkraquo

FNs menneskerettighetskomiteacute vedtok i 1994 en generell kommentar om hvordan artikkel 27 skal forstarings Naringr det gjelder hvem artikkelen gjelshyder for sier komiteen blant annet foslashlgende

laquoThe terms used in article 27 indicate that the persons designed to be protected are those who belong to a group and who share common a culture a religion andor a language Those terms also indicate that the individuals desigshyned to be protected need not be citizens of the state partyraquo

Naringr det gjelder hvilke forpliktelser staten har overfor minoriteter som omfattes av artikkelen sier komiteen at

laquo positive measures by States may also be necessary to protect the identity of minority and the rights of its members to enjoy and develop their culture and language and to practice their religion in community with the other members of the groupraquo

Komiteen kommer ogsaring med en konkretiseshyring av hva som ligger i begrepet laquocultural rightsraquo

laquo the committee observes that culture manishyfests itself in many forms including a particular way of life associated with the use of land resources especially in the case of indigenous peoples that right may include such traditional activities as fishing or hunting and rights to live in reserves protected by lawraquo

Komiteen avslutter sin kommentar med aring si at

laquoThe Comittee concludes that article 27 relates to rights whose protection imposes specific obligations on State partiesraquo

I Otprp nr 53 (2002-2003) om lov om rettsforshyhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) uttales det paring side 83 at det ikke er tvil om at den samiske befolkshyningen er en minoritet i forhold til SP artikkel 27 De er baringde en etnisk minoritet og en spraringklig minoshyritet hvilket ogsaring Hoslashyesterett la til grunn i Altashysaken i Rt 1982 side 241 I samme proposisjon viser regjeringen til behandlingen av Otprp nr 33 (1986-87) om lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold Der sluttet baringde regjeringen og Storshytingets justiskomiteacute (Innst O nr 79 (1986-87)) seg til Samerettsutvalgets konklusjon om at staten etter artikkel 27 maring anses forpliktet til aring gi aktiv stoslashtte til minoritetsgrupper Videre ble det lagt til

grunn at begrepet kultur dessuten maring antas ogsaring aring omfatte de materielle forutsetningene for kulturen

Siden har praksis fra FNs menneskerettighetsshykomiteacute gjort det klart at ogsaring urfolks naeligringsutshyoslashvelse i en viss grad er beskyttet av SP artikkel 27 I flere saker er det uttalt at alvorlige inngrep i mulighetene til aring fortsette urfolks tradisjonelle naeligringsliv vil kunne innebaeligre en krenkelse av artikkel 27 Dette ble trukket frem i sak 5111992 Ilmaumlri Lensman mot Finland selv om dette konshykrete tilfellet ikke ble ansett som en krenkelse av artikkel 27 Staten hadde gitt konsesjon til et steinshybrudd i et omraringde hvor det ble drevet reindrift Det antas ogsaring at myndighetene har plikt til aring soslashrge for positive saeligrtiltak hvis det er noslashdvendig for aring sikre rettighetene til urfolket

I vurderingen av om artikkel 27 er overholdt i konkrete saker har Menneskerettighetskomiteen ogsaring lagt vekt paring om statene har konsultert urfolshyket foslashr iverksettelsen av tiltaket

1423 ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

ILO-konvensjon nr 169 ble ratifisert av Norge som foslashrste stat 20 juni 1990 Konvensjonen traringdte i kraft i 1991 Per 1 januar 2009 er konvensjonen ratifisert av 20 stater herunder Danmark Sverige og Finshyland har ikke ratifisert konvensjonen Saring vidt departementet kjenner til har det i baringde Sverige og Finland paringgaringtt utredningsarbeid for aring klarlegge hvilke forpliktelser konvensjonen medfoslashrer for lanshydene og hvilke lovendringer som er noslashdvendige dersom landene vil ratifisere konvensjonen

Det er ikke tvilsomt at samene er omfattet av konvensjonens definisjon jf konvensjonen artikshykel 1 (b) Stortinget ga ogsaring eksplisitt uttrykk for en slik forstaringelse Dette er ogsaring lagt til grunn av Hoslashyesterett i Rt 2001 side 769 i Selbu-dommen der det ble uttalt laquoDet er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge raquo

Artiklene 13 14 og 15 er viktige i minerallovshysammenheng men ogsaring artikkel 6 og 7 vil ha betydning

Artikkel 14 fastslaringr at vedkommende folks rett til aring eie og besitte de landomraringder der de tradisjoshynelt lever (laquotraditionally occupyraquo) skal anerkjenshynes Naringr forholdene tilsier det skal det treffes tilshytak for aring sikre vedkommende folks rett til aring bruke landomraringder der de ikke er de eneste som lever men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet

Etter artikkel 15 skal vedkommende folks rett til naturressurser i deres landomraringder sikres speshy


sielt Slike rettigheter omfatter disse folks rett til aring delta i bruk styring og bevaring av disse ressurshysene Bestemmelsen har foslashlgende ordlyd i den uofshyfisielle norske oversettelsen fra 2007

laquoI de tilfeller der staten beholder eiendomsretshyten til mineraler og andre ressurser i landomraringshydet skal regjeringene etablere eller opprettshyholde prosedyrer for konsultasjon med vedshykommende folk med sikte paring aring fastslaring om og i hvilken grad deres interesser kan bli skadelishydende foslashr det iverksettes eller gis tillatelse til noen form for undersoslashkelse etter eller utnytshytelse av slike ressurser i deres landomraringder Naringr det er mulig skal vedkommende folk ha del i nytteverdien av slik virksomhet og skal tilshykjennes rimelig erstatning for enhver skade de maringtte lide som foslashlge av slik virksomhetraquo

I artikkel 13 nr 2 omtales naeligrmere begrepet landomraringder som brukes i artikkel 15 Etter artikshykel 13 skal laquolandomraringderraquo forstarings som territorier som skal dekke totalmiljoslashet i de omraringdene urfolket lever i eller bruker paring annen maringte

Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til aring gjennomfoslashre konsultasjoner er fundamentale prinshysipper i ILO-konvensjon nr 169 og garingr igjen i flere artikler i konvensjonen Det er ogsaring et grunnlegshygende prinsipp i konvensjonen at urfolk saring langt som mulig har rett til aring ha kontroll med sin egen oslashkonomiske sosiale og kulturelle utvikling I artikshykel 6 i ILO-konvensjon nr 169 etableres en plikt for statene til aring konsultere samene naringr det overveies aring vedta lover eller innfoslashre administrative tiltak som kan faring direkte betydning for dem Av ILOs manual til konvensjonen framgaringr at et vidt spekter av tiltak kan omfattes av begrepet administrative tiltak

Ved ratifikasjonen av ILO-konvensjonen konshykluderte Norge med at norsk lovgivning var i overshyensstemmelse med konvensjonen se Stprp nr 102 (1989- 90) Det har siden vaeligrt en utvikling baringde i norsk intern rett og i forstaringelsen av ILO-konshyvensjon nr 169 Departementet viser spesielt til Minerallovutvalgets innstilling i NOU 199611 For-slag til ny minerallov Samerettsutvalgets innstilshyling i NOU 19974 Naturgrunnlaget for samisk kulshytur Otprp nr 53 (2002-2003) om lov om rettsforshyhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) og Innst O nr 80 (2004-2005) finnmarksloven For en naeligrmere omtale av artikkel 15 vises det til Otprp nr 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) side 89 flg Paring bakgrunn av nevnte utvikling var det behov for aring foreta tilpasninshyger i norsk rett for aring oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser I bergverksloven ble det derfor gitt

nye bestemmelser for Finnmark samtidig med finnmarksloven

1424 FN-erklaeligringen om urfolks rettigheter

FN-erklaeligringen om urfolks rettigheter ble vedtatt i FNs generalforsamling 13 september 2007 Erklaeligringen er ikke et rettslig bindende dokushyment men vil legge viktige foslashringer i det videre arbeidet for aring fastslaring hvilke rettigheter urfolk har Norske myndigheter har sammen med Sametinget og samiske organisasjoner vaeligrt en aktiv paringdriver for aring faring frem en erklaeligring Erklaeligringen vil saeligrlig faring betydning for stater med urfolk og som ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr 169

Erklaeligringens artikkel 32 omhandler mest direkte forhold knyttet til mineralaktivitet paring urfolks landomraringder og territorier Etter artikkel 32 slik den lyder i Utenriksdepartementets foreshyloslashpige oversettelse har urfolk rett til aring fastsette og utforme prioriteringer og strategier med henblikk paring aring utvikle eller bruke egne landomraringder eller territorier og andre ressurser Statene skal i god tro samarbeide og konsultere med vedkommende urfolk gjennom deres egne representative institushysjoner for aring sikre at de paring fritt grunnlag har gitt sitt informerte samtykke foslashr det gis tillatelse til proshysjekter som beroslashrer deres landomraringder eller terrishytorier og andre ressurser saeligrlig ved utbygging utnyttelse eller utvinning av mineral- eller vannshyressurser eller andre ressurser Statene skal ogsaring soslashrge for effektive ordninger med sikte paring rimelig og rettferdig avhjelping for all slik virksomhet og det skal treffes hensiktsmessige tiltak for aring begrense eventuelle skadevirkninger av miljoslashshymessig oslashkonomisk samfunnsmessig kulturell eller aringndelig art Konsultasjoner med representashytive urfolksorganisasjoner for at de paring fritt grunnshylag skal kunne gi sitt informerte samtykke foslashr stashyten vedtar lover eller administrative tiltak som kan faring betydning for dem foslashlger ogsaring som en overordshynet bestemmelse i urfolkserklaeligringen artikkel 19

1425 Grunnloven sect 110 a

Grunnlovsbestemmelsen sect 110 a ble innfoslashrt i 1988 og lyder som foslashlger laquoDet paaligger Statens Mynshydigheter at laeliggge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog sin Kultur og sit Samfundslivraquo

Ved aring innfoslashre en grunnlovsbestemmelse med slikt innhold er det gitt en plikt for norske myndigshyheter til aring legge forholdene til rette for at den samiske kultur kan bestaring


1426 Grunnloven sect 110 c

Grunnloven sect 110 c ble tilfoslashyd i 1994 og har foslashlshygende ordlyd laquoDet paaligger Statens Myndigheshyder at respektere og sikre Menneskerettigheshyderne Naeligrmere Bestemmelser om Gjennemfoslashrelshysen af Traktater herom fastsaeligttes ved Lovraquo

Lov 21 mai 1999 nr 30 om styrking av mennesshykerettighetenes stilling i norsk rett (menneskeshyrettsloven) herunder inkorporeringen av FN-konshyvensjonen fra 1996 om sivile og politiske rettigheshyter er en oppfoslashlging av grunnlovsbestemmelsen om den norske stats ansvar for oppfoslashlging av menshyneskerettighetene Som det fremgaringr over er artikshykel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske retshytigheter et sentralt instrument for minoritetsvershynet

1427 Sameloven

Lov 12 juni 1987 nr 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) har som formaringl aring legge forholdene til rette for at den samiske folshykegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt spraringk sin kultur og samfunnsliv Loven gir regler for blant annet Sametingets virksomhet og krav til samisk spraringk I henhold til sameloven sect 2-1 er Sametingets arbeidsomraringde alle saker som etter tingets oppfatning saeligrlig beroslashrer den samiske folshykegruppe Av lovens sect 2-2 fremgaringr det at offentlige organer boslashr innhente uttalelser fra Sametinget i saker paring Sametingets arbeidsomraringde

1428 Andre rettskilder

Av andre rettskilder som kan ha betydning for retshytighetssposlashrsmaringl kan nevnes nasjonal lovgivning i land med samisk befolkning ogeller andre urfolks- og minoritetsgrupper sedvanerett alders tids bruk og alminnelig folkerett

1429 Bergverksloven og samiske interesser

I omraringder med samiske interesser der det skal letes og undersoslashkes etter mineraler gir gjeldende bergverkslov rettigheter for samiske brukere av omraringdene Departementet mener det er viktig aring synliggjoslashre at samiske brukere av utmarka har retshytigheter i den gjeldende loven og likeledes vil ha det i den nye mineralloven for aring ivareta sine intershyesser ved mineralaktivitet I tillegg gjelder egne regler for aring ivareta samiske interesser i Finnmark

Selve retten til aring lete undersoslashke og utvinne er en tilnaeligrmet privatrettslig tillatelse som gir visse rettigheter For undersoslashker innebaeligrer det at vedshykommende har en prioritet fremfor andre til mineshy

ralet dersom det viser seg aring vaeligre en drivverdig forekomst I tillegg kan undersoslashker gjoslashre visse innshygrep i grunnen Siden grunnen er eid av andre enn undersoslashker har loven et system som skal sikre at grunneier og bruker av grunnen skal hensyntas ved mineralaktivitet I omraringder med samiske intershyesser er det spesielt viktig aring vaeligre oppmerksom paring at bruker av grunnen har rettigheter etter bergshyverksloven

Samer som er grunneiere vil ha rettigheter som enhver annen grunneier Baringde grunneier og brushyker skal samtykke dersom undersoslashker skal gjoslashre inngrep som kan medfoslashre vesentlig skade i grunshynen

I lovens forstand vil bruker ikke vaeligre enhver bruker av omraringdet der det skal utfoslashres mineralakshytivitet For eksempel vil en turgaringer som benytter seg av allemannsretten til aring ferdes ute ikke ha retshytigheter som laquobrukerraquo etter bergverksloven Etter bergverksloven er en bruker en som har en saeligrshyskilt rett til aring bruke omraringdet ut over det som foslashlger av allmennhetens rett til aring bruke utmarka I omraringshyder med samiske interesser vil saeligrlig reindriften vaeligre en bruker i lovens forstand Ogsaring annen samisk utmarksbruk og naeligringsutoslashvelse kan omfattes av brukerbegrepet

Skjerper har en varsomhetsplikt ved utfoslashringen av arbeidene sine Baringde ved leting og undersoslashkelse skal grunneier og bruker varsles foslashr arbeid igangshysettes Grunneier eller bruker kan kreve at leter undersoslashker stiller sikkerhet for den skade som kan oppstaring i forbindelse med arbeidene I tillegg skal det innhentes forutgaringende samtykke fra grunneier og bruker ved planer om inngrep som kan medfoslashre skade av vesentlig betydning Baringde skjerper og undersoslashker er erstatningspliktig paring objektivt grunnlag for skade paring grunn bygninger og andre innretninger

Mutingsretten er en rettighet som tilstarings ved forvaltningsvedtak og som utstedes av Bergveseshynet Det er ingen skjoslashnnsmessig proslashving som ligshyger til grunn for tildeling av rettigheten Soslashker har krav paring aring faring mutingsrett dersom lovens vilkaringr er oppfylt Sammen med mutingsbrevet sendes et foslashlshygeskriv med informasjon om de plikter muter har overfor grunneier og bruker I foslashlgeskrivet fremshyheves spesielt reindriftsnaeligringen som en viktig bruker i de omraringder hvor det drives tamreindrift Undersoslashker oppfordres til aring ta kontakt med det aktuelle reinbeitedistriktet foslashr lete- eller undershysoslashkelsesarbeider settes i gang

I tillegg til reglene i bergverksloven kommer annet regelverk inn som for eksempel reindriftsshyloven og plan- og bygningsloven se kapittel 14213 og 14214


14210 Bergverksloven i Finnmark

Bergverksloven gjelder for hele landet men det er vedtatt egne regler for Finnmark for spesielt aring ivashyreta samiske interesser ved mineralaktivitet Lovens oslashvrige regler gjelder ogsaring i Finnmark

Skjerperetten (leteretten) er en rettighet som foslashlger direkte av bergverksloven Leteaktivitet skal ikke innrapporteres til myndighetene men grunnshyeier og bruker skal varsles ved arbeider som kan medfoslashre skade i grunnen I bergverksloven sect 7 a er det krav om at skjerper senest en uke foslashr skjerpinshygen begynner skriftlig skal varsle Sametinget grunneieren og det aktuelle omraringde- og distriktsshystyret for reindriften Dersom det planlegges innshygrep i grunnen skal stedet angis Skjerping i gjelshydende bergverkslov aringpner for inngrep i grunnen som er noslashdvendige for aring soslashke etter mineraler og aring foreta inngrep som kan medfoslashre skade paring grunshynen

For Finnmark er det innfoslashrt egne saksbehandshylingsregler ved soslashknad om muting (undersoslashkelsesshytillatelse)

Soslashknaden skal sendes paring hoslashring til Finnshymarkseiendommen Sametinget distriktsstyret og omraringdestyret for reindriften og kommunen og fylshykeskommunen Deretter skal Bergvesenet behandle saken ferdig og avgjoslashre om det skal gis muting Ved avgjoslashrelsen skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til samisk kultur reindrift naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv Dersom soslashknashyden innvilges kan det settes vilkaringr for aring ivareta disse hensynene Dersom Sametinget eller Finnshymarkseiendommen garingr i mot soslashknaden skal saken avgjoslashres av departementet i stedet for Bergveseshynet Departementets avgjoslashrelse kan klages inn for Kongen i statsraringd En klage fra Sametinget eller Finnmarkseiendommen har oppsettende virkning dvs at vedtaket ikke kan gjennomfoslashres mens klashygen er til behandling

Ogsaring paring utmaringlstadiet er det innfoslashrt egne regler som i hovedsak er de samme som for mutinger Etter de nye reglene skal Bergvesenet tilsvarende som ved soslashknad om mutinger sende utmaringlsoslashkshynaden paring hoslashring til de beroslashrte Vektleggingsregeshylen gjelder tilsvarende her Hensynet til samiske interesser skal tillegges vesentlig vekt I tilfeller der samiske interesser taler i mot at soslashknaden innshyvilges mens andre hensyn taler i motsatt retning maring det foretas en avveining mellom paring den ene siden i hvilket omfang samiske interesser vil bli skadelidende og paring den andre siden i hvilken utstrekning andre hensyn vil bli ivaretatt av tiltashyket I avveiningen skal samiske interesser tillegges vesentlig vekt men ikke avgjoslashrende betydning

dersom de hensynene som trekker i motsatt retshyning er vesentlig mer tungtveiende enn hensynet til de samiske interessene

Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendomshymen garingr i imot tildeling av utmaringl kan departemenshytet bestemme at utmaringlsforretningen foslashrst skal holshydes etter at saken er behandlet i departementet

Saker om utmaringl vil vaeligre saker om laquoendret bruk av utmarkraquo slik uttrykket brukes i finnmarksloven Det innebaeligrer at baringde Bergvesenet og departeshymentet maring ta utgangspunkt i Sametingets retningsshylinjer for endret bruk av utmark jf finnmarksloven sect 4 ved sin vurdering av de samiske sidene av saken

Grunneier og bruker skal samtykke ved innshygrep som kan medfoslashre skade av vesentlig betydshyning

I bergverksloven sect 42 er det tatt inn en forshyskriftshjemmel om at Kongen kan fastsette hoslashyere avgift til grunneier for gruver paring Finnmarkeienshydommens grunn Bestemmelsen er begrunnet i ILO-konvensjonen artikkel 15 nr 2 som fastsetter at vedkommende urfolk der det er mulig skal ha del i utbyttet av mineralvirksomhet mv Den folkeshyrettslige begrunnelsen var avgjoslashrende for at kun gruver paring Finnmarkseiendommens grunn skulle vaeligre omfattet

I samraringd med Sametinget har Bergvesenet satt hoslashringsfrister for behandlingen av soslashknader om muting og utmaringl i Finnmark Disse finnes paring hjemshymesiden til Bergvesenet

14211 Forvaltningen av ikke-mutbare mineraler i Finnmark

Ved ikrafttredelsen av finnmarksloven i 2006 ble forvaltningen av Statsskogs grunn overfoslashrt til det nye grunneierorganet Finnmarkseiendommen (FeFo) Med styrerepresentasjon fra Finnmark fylshykesting og Sametinget er forvaltningen i fylket lagt paring lokalt nivaring FeFo har i kraft av aring vaeligre grunneier eiendomsretten til de ikke-mutbare mineralene Den nye mineralloven endrer ikke grunneiers retshytigheter til de ikke-mutbare mineralene og grunnshyeier vil fortsatt gi tillatelser til undersoslashkelse og utvinning av disse mineralene slik som i dag

Den forrige grunneieren Statsskog ved jordshysalgskontoret hadde utarbeidet et system tilsvashyrende bergverkslovens med tre typer rettigheter letetillatelse (skjerping) haringndgivelsesavtale (muting) og driftsavtale (utmaringl) Det er inngaringtt en rekke avtaler i Finnmark baringde om undersoslashkelser og drift paring ikke-mutbare mineraler Disse er overshyfoslashrt til den nye grunneieren se finnmarksloven


sect 49 FeFo viderefoslashrer det etablerte rettighetssysshytemet for de ikke-mutbare mineralene

I forhold til nye forekomster og oppstartdrift av slike er det gjennom finnmarksloven etablert nye saksbehandlingsregler som maring foslashlges Her vil Sametingets retningslinjer i medhold av finnshymarksloven sect 4 vaeligre viktige ved vurdering av innshygrepet (endret bruk av utmark) og hvilke konseshykvenser det vil ha for samiske interesser Bergshyvesenet kommunen og ikke minst FeFo maring se til at tillatelser mv er i samsvar med finnmarksloven og Sametingets retningslinjer

Da Statsskog var grunneier ble det etablert en ordning der Bergvesenet ga tillatelser til proslashvevasshyking av alluvialt gull i Finnmark Denne retten tilshyhoslashrer imidlertid grunneier og slike tillatelser gis derfor naring av FeFo Gullvasking har hittil stort sett vaeligrt begrenset til en friluftsaktivitet for enkeltpershysoner som med haringndholdte redskaper og vaskeshypanne har proslashvd lykken I nyere tid er det ikke gitt noen tillatelser til utvinning av alluvialt gull

14212 Annet regelverk

Bergverksloven er en bransjeregulering som foslashrst og fremst regulerer mineralrettigheter forhold knyttet til driften med driftsplaner tilsyn med drifshyten og sikring etter endt drift For aring se helheten i hvordan samiske interesser ivaretas er det viktig aring se flere regelverk i sammenheng og hvordan de ulike reglene aringpner for ivaretakelse av samiske interesser herunder hvilke rettigheter samene har

Mineralaktiviteter vil kunne innebaeligre fysiske inngrep i naturen Paring letestadiet er inngrepene svaeligrt beskjedne Paring undersoslashkelsesstadiet vil vanshylige undersoslashkelsesmetoder med kjerneboringer normalt innebaeligre smaring inngrep mens det ved drift er store inngrep i naturen Dette kan ha konseshykvenser for natur miljoslash kulturminner og annen naeligringsaktivitet som reindrift og skogsdrift For aring ivareta beskyttelsesverdige viktige hensyn har man egne lover for kulturminner reindrift naturshyvern forurensning motorferdsel og plan- og bygshyningsloven

Lovene kan komme til anvendelse ved en rekke forskjellige naturinngrep som for eksempel hytteshybygging kraftgater og mineraldrift De generelle lovene har forskjellige virkemidler med blant annet soslashknadskrav om tillatelser i forkant av inngrep og plikt til varsomhet ved utfoslashring av inngrep og vilkaringr for inngrep


Plan- og bygningsloven er saeligrlig sentral fordi loven skal avklare og bestemme arealbruken i et omraringde enten det gjelder raringstoffutvinning hytteshybygging landbruk reindrift eller annet Loven har en rekke prosesser knyttet til arealavklaringer Her nevnes at blant annet reindriftens organisasjoner og Sametinget som kulturminnemyndighet har innsigelsesrett i plansaker Dette skal sikre at reinshydriftens interesser og samiske kulturminner fremshymes i arealavklaringsprosessene etter plan- og bygshyningsloven

Miljoslashverndepartementet fremmet forslag til ny plandel av plan- og bygningsloven i Otprp nr 32 (2007-2008) Lov 27 juni 2008 nr 71 om planlegshyging- og byggesaksbehandling (plandelen) ble vedtatt av Stortinget i 2008 og skal etter planen tre i kraft i loslashpet av 2009 Det fremgaringr av sect 3-1 at det er en saeligrlig oppgave for planleggingen aring ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutshyoslashvelse og samfunnsliv Gjeldende landbruks- natur- og friluftsomraringde utvides til ogsaring aring omfatte reindrift som del av arealformaringlet Sametinget har faringtt rett til aring fremme innsigelse til kommunale plashyner i sposlashrsmaringl som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller naeligringsutoslashvelse se sect 5-4 og Otprp nr 32 (2007-2008) side 192 andre spalte Forholdet maring ha en saeligrlig betydning for den samiske befolkning for at innsigelsesretten kan gjoslashres gjeldende Sametinget foretar den skjoslashnnsshymessige avveiningen av om vilkaringrene for aring fremme innsigelse er oppfylt Departementet viser til at det er en naeligr sammenheng mellom mineralloven og plan- og bygningsloven Noslashdvendige plan- og bygshygetillatelser maring vaeligre paring plass foslashr mineraldrift kan igangsettes Styrkingen av samiske interesser i plandelen i den nye plan- og bygningsloven vil der-for ha betydning for ivaretakelse av samiske intershyesser ved mineralaktiviteter

14214 Reindriftsloven

Reindriftsnaeligringen har gjennom reindriftsloven et eget lovverk som regulerer naeligringen Samisk rein-drift er et viktig grunnlag for samisk kultur

Naringr det skal skje andre aktiviteter i reinbeiteshyomraringder er det viktig aring se paring forholdet mellom reindriftsloven og annet lovverk som for eksempel mineralloven Reindriftsloven skal sikre at reindrifshyten kan ivareta sine interesser i forhold til annen aktivitet i omraringdet Dette gjelder reindriftsloven sectsect 63 og 65 Lovbestemmelsen i sect 63 som reguleshyrer utnytting av eiendommer i reinbeiteomraringder vil gjelde for mineralaktivitet Eventuelle begrensshy

99

I

2008ndash2009 Otprp nr 43 Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

ninger paring ferdsel i reinbeiteomraringder jf sect 65 vil kunne gjoslashres gjeldende overfor mineralundershysoslashkere Den som driver ferdsel i et reindriftsomshyraringde har plikt til aring gjoslashre dette med varsomhet for aring unngaring aring uroe reinen Omraringdestyret kan nedlegge forbud mot ulike former for ferdsel i et omraringde

tillegg har reindriftsamenes rettigheter ekspropriasjonsrettslig vern Ved en avstaringelse av rettigheter til fordel for andre interesser gir dette grunnlag for erstatning etter alminnelige eksproshypriasjonsrettslige prinsipper Saken avgjoslashres ved skjoslashnn

14215 Sverige

Sverige har ratifisert FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter Landet har ikke ratifisert ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Det er paring det naringvaeligrende tidsshypunkt ikke opplysninger om Sverige vil tiltre ILOshykonvensjonen

I den svenske mineralloven er det fra 2005 blitt en styrking av grunneiers og brukers rettigheter ved mineralvirksomhet Dette omfatter ogsaring sameshybyene Foslashr igangsetting av undersoslashkelsesarbeider skal undersoslashker utarbeide en arbeidsplan Hvis det er innsigelser fra grunneiere samebyer eller andre rettighetshavere sendes planen til Bergmesteren for vurdering og avgjoslashrelse Samebyene har klageshyrett paring tildeling av undersoslashkelses- og utvinningstilshylatelser Ved bearbeidelseskonsesjoner skal Bergshymesteren hensynta reindriftsnaeligringen i samraringd med lensstyrelsen

For oslashvrig er reindriftsretten en rettighet som paring linje med andre privatrettslige rettigheter skal ivashyretas baringde etter plan- og bygningsloven og miljoslashshylovverket

14216 Finland

Finland har ratifisert FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter Landet har ikke ratifisert ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Det er igangsatt et arbeid med aring vurdere hvilke lovendringer som maring foretas dershysom Finland skal ratifisere konvensjonen Videre prosess er ikke avklart

I den gjeldende finske mineralloven er det ingen egne regler som skal sikre ivaretakelse av samiske interesser ved mineralvirksomhet Ved behandlingen av soslashknader om undersoslashkelsesrett og utvinningsrett vurderes annet regelverk som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 Grunnloven reindriftsloven og plikten til konsultasjoner med Sametinget iht sametingsshy

loven Finsk hoslashyesterett har i en avgjoslashrelse fra 1999 uttalt at virkningene for reindriften i et omraringde maring vurderes ved behandlingen av soslashknad om mineraltillatelser herunder om det skal settes restriksjoner eller om tillatelse skal nektes for aring sikre at reindriftsvirksomheten kan fortsette

I forslag til ny finsk minerallov foreslarings det at eksisterende praksis lovfestes


1431 Sametingets syn

Departementet har omtalt lovens formaringl i kapittel 52 Slik det fremgaringr der er mineralloven foslashrst og fremst en bransjeregulering for aring fremme god resshysursutnyttelse og samfunnskontroll med driften Sametinget har i konsultasjonene med departeshymentet gitt uttrykk for at de ikke er uenig i dette Etter deres oppfatning er det likevel ingen tvil om at mineralloven baringde kan paringvirke rettighetsforhold og ha virkninger for det samiske naturgrunnlaget Det er derfor av vesentlig betydning at lovens forshymaringl gjenspeiler sikringen av det samiske kulturshygrunnlaget jf Grunnloven sect 110 a og FN-konvenshysjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikshykel 27 jf menneskerettsloven sectsect 2 og 3 En innarbeiding av sikringen av samenes materielle kulturgrunnlag i lovens formaringlsbestemmelse vil derfor etter Sametingets syn samsvare med gjelshydende rett Formaringlet er viktig ogsaring fordi loven for oslashvrig skal tolkes i lys av formaringlet Sametinget mener at de menneskerettslige forpliktelsene til aring sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur ikke kan sidestilles med en rekke ulike hensyn innenfor rammen av formaringlet Sametinget har foreshyslaringtt foslashlgende formaringlsbestemmelse

laquoLovens formaringl er aring fremme og sikre en samshyfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralske ressurser i samsvar med prinsippet om baeligrekraftig utvikling samt sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutshyoslashvelse og samfunnslivraquo

Sametinget har ikke vaeligrt avvisende til muligshyheten for en egen bestemmelse om ivaretakelse av hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur i lovens innledningskapittel se kapittel 141


Minerallovens formaringl er aring fremme en fornuftig bruk av samfunnets mineralressurser innenfor rammen av en baeligrekraftig utvikling


Mineralloven har et naeligringsrettet formaringl Loven skal imidlertid ogsaring ivareta flere hensyn innenfor rammene av formaringlet Det er imidlertid verken hensiktsmessig eller naturlig at disse innshytas som en del av formaringlsbestemmelsen Andre hensyn som skal ivaretas maring derimot komme tydeshylig frem i loven paring annen maringte

Loven skal ogsaring ivareta samiske interesser ved mineralaktivitet For aring sikre dette foreslaringr departeshymentet egne regler i loven med blant annet foslashlshygende bestemmelser for Finnmark sect 17 om undershysoslashkelsesrett sect 30 om utvinning sect 43 om driftskonshysesjon og sect 58 om urfolksvederlag i form av forshyhoslashyet grunneieravgift

Det er ikke et krav etter folkeretten at urfolksshyrettigheter og -interesser skal fremgaring av mineralshylovens formaringlsbestemmelse Departementet er imidlertid opptatt av aring synliggjoslashre og slaring fast uttrykkelig i lovens innledningskapittel de samiske interessene og -rettighetene knyttet til mineralvirksomhet Det foreslarings derfor i sect 2 en bestemmelse om ivaretakelsen av samiske interesshyser Ved utformingen av denne bestemmelsen har departementet sett hen til bestemmelsen i den nye plan- og bygningsloven sect 3-1 En slik bestemmelse synliggjoslashr samiske interesser for lovens brukere enten det er forvaltningen samiske rettighetshashyvere mineralselskapene eller andre I tillegg til synliggjoslashring vil en slik bestemmelse ogsaring klarshygjoslashre at samiske interesser skal vektlegges ved utoslashvelsen av lovens skjoslashnn og tas hensyn til ved mineralvirksomhet Departementet legger til grunn at den nye bestemmelsen i lovens innledshyningskapittel bidrar til aring oppfylle de folkerettslige forpliktelsene ved at de samiske interessene blir synliggjort i mineralloven paring en klar og utvetydig maringte

144 Forholdet til folkeretten


Naringr det gjelder regulering av forholdet til folkeretshyten er det for Sametinget svaeligrt viktig at det foretas en inkorporering av ILO-konvensjon nr 169 paring linje med blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

Sametinget har uttrykt forstaringelse for at en generell inkorporering kan vaeligre vanskelig aring faring gjennomfoslashrt innenfor rammene av mineralloven Sametinget har fremmet krav om inkorporering i flere lovprosesser fordi folkerettens stilling er avgjoslashrende for Sametinget Sametinget mener ogsaring at en inkorporering av ILO-konvensjon nr 169

innenfor minerallovens virkeomraringde er en videreshyfoslashring av hva som er gjeldende rett for bergverksshylovens sectsect 7 a 22 a 39 b og 42 jf finnmarksloven sect 3 jf sect 50

Alternativt vil Sametinget ha en bestemmelse tilsvarende finnmarksloven sect 3 med foslashlgende ordshylyd

laquoLoven gjelder med de begrensninger som foslashlshyger av ILO konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteterraquo


ILO- konvensjon nr 169 er ikke inkorporert i gjelshydende bergverkslovgivning gjennom endringene i bergverksloven som ble vedtatt samtidig med finnshymarksloven Gjennom finnmarksloven sect 3 er det foretatt en begrenset inkorporering av ILO-konshyvensjon nr 169 for finnmarksloven Dette omfatter ikke endringer i andre lover som ble vedtatt samtishydig med finnmarksloven Det er ikke holdepunkter verken i lovteksten eller i forarbeidene se Innst O nr 80 (2004-2005) for at stortingskomiteen ville gi inkorporeringsbestemmelsen anvendelse ut over finnmarksloven Departementet kan derfor ikke se at det er grunnlag for aring hevde at ILO-konvensjonen allerede er inkorporert i norsk bergverkslovgivshyning gjennom finnmarksloven sect 3

Departementets utgangspunkt ved vurderinshygen av hvordan forholdet til folkeretten skal regushyleres i mineralloven er at Norge ved sin ratifikashysjon av ILO-konvensjonen har en klar forpliktelse til aring foslashlge konvensjonen i norsk rett Konvensjonen vil uavhengig av inkorporering vaeligre en viktig rettsshykildefaktor ved anvendelsen av mineralloven ILOshykonvensjonen er ikke inkorporert det vil si tatt inn og gjort til en del av norsk rett etter sin ordlyd Norge har valgt aring gjennomfoslashre konvensjonen i norsk rett ved endringer i eksisterende regelverk eller ved aring innfoslashre nye regler Baringde finnmarksloven og endringene i bergverksloven er eksempler paring ny norsk rett for aring oppfylle kravene i folkeretten I tillegg er det et anerkjent prinsipp at norsk rett preshysumeres aring vaeligre i samsvar med folkeretten Dette innebaeligrer at norsk rett saring langt det er mulig tolkes for aring unngaring motstrid med folkeretten Ogsaring andre paringgaringende utredningsprosesser kan foslashre til endrinshyger i norsk intern rett for eksempel oppfoslashlgingen av NOU 200713 Den nye sameretten (Samerettsshyutvalget II)

Departementet foreslaringr en bestemmelse mineralloven om regulering av forholdet til ILOshykonvensjonen Forslaget fra Sametinget om

i


samme bestemmelse som i finnmarksloven har blitt vurdert Kun finnmarksloven har en inkorposhyreringsbestemmelse Av nyere lover ellers er det grunn til aring peke paring at det i den nye reindriftsloven er valgt aring regulere forholdet til ILO-konvensjonen uten inkorporering En begrenset inkorporering vil innebaeligre at ILO-konvensjonen garingr foran den norske mineralloven hvis det skulle vise seg at bestemmelser i loven staringr i motstrid til bestemmelshysene i ILO-konvensjonen Departementet viser til at folkeretten er i utvikling og at det er en lovgivershyoppgave aring vurdere hvordan denne utviklingen boslashr tas inn i norsk rett og tilpasses denne I den forbinshydelse peker departementet paring at det fortsatt er uklarheter om tolkningen av ILO-konvensjonen Etter departementets mening boslashr det derfor ikke tas inn en bestemmelse om begrenset inkorporeshyring av ILO-konvensjonen i den nye mineralloven Sett i forhold til omraringder med samiske interesser utenfor Finnmark avventes dessuten en oppfoslashlging av forslagene fra Samerettsutvalget II med blant annet forslag til nye regler ved mineralaktivitet

Selv om det ikke foreslarings en inkorporering av ILO-konvensjonen i mineralloven vil departemenshytet understreke at mineralloven skal anvendes i samsvar med folkerettsforpliktelsene for aring ivareta samiske interesser Det foreslarings derfor tilsvarende formulering som i den nye reindriftsloven sect 3 Det vises for oslashvrig til kapittel 18 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

145 Eiendomsretten til statens mineraler

Det vises til kapittel 5 og 8 der departementet omtaler behovet for en viderefoslashring av prinsippet om statens eiendomsrett til de mutbare minerashylene


Sametinget understreker sitt standpunkt om at samene ikke har akseptert at staten har eiendomsshyretten til de mutbare mineralene Prinsipielt mener Sametinget at retten til land og vann i samiske omraringder tilhoslashrer det samiske folk Sametinget vil imidlertid i denne sammenhengen ikke motsette seg at loven legger opp til aring opprettholde skillet mellom mutbare mineraler der staten beholder eiendomsretten og de ikke-mutbare mineraler der grunneier har eiendomsretten


Departementet viser til at bergregalet der staten har eiendomsretten til de mutbare mineralene paring annen manns grunn har lange historiske tradisjoshyner i Norge Det er oslashnskelig aring viderefoslashre dette ogsaring i den nye mineralloven Ut fra bergregalet er det i norsk bergverkslovgivning utviklet et lovsystem med foslashrste finners rett til mineralet Dette sikrer mineralnaeligringen tilgang til rettigheter og reguleshyrer samtidig forholdet mellom aktoslashrene gjennom et prioritetssystem Samtidig er det grunn til aring peke paring at mineralloven kun gir en bergrettslig tilshylatelse I tillegg vil annet lovverk regulere mineralshyvirksomhet og kunne inneholde krav om tillatelser foslashr oppstart av virksomhet

Etter departementets vurdering er det forenlig med ILO-konvensjonen at staten kan ha eiendomsshyretten til de mutbare mineralene Dette foslashlger av ILO-konvensjonen artikkel 15 nr 2 som regulerer utnyttelsen av ressurser der staten beholder eienshydomsretten I denne sammenheng omfatter dette baringde ressurser der staten direkte er eier og der andre faringr eiendomsretten som foslashlge av at staten via lov aringpner for det typisk foslashrste finners rett-prinsipshypet i gjeldende bergverkslovgivning Dette gjelder alle geografiske omraringder og vil ogsaring omfatte grunn som urfolk tilkjennes eiendomsrett til

En viderefoslashring av prinsippet om bergregalet og foslashrste finners rett i den nye mineralloven vil ikke stride mot folkeretten For oslashvrig vil departeshymentet soslashrge for at folkerettens krav ved behandshyling av saker knyttet til statens mineraler blir tatt inn i den nye mineralloven Dette gjelder blant annet hoslashrings- og vektleggingsreglene

146 Leting i Finnmark

Departementet viser til kapittel 7 for en naeligrmere omtale av leteretten og dens omfang Departemenshytet viser videre til at det foreslarings en varslingsplikt overfor grunneier og bruker av grunnen senest en uke i forkant av leting I bergverksloven er det innshyfoslashrt egne regler for leting i Finnmark se omtale i kapittel 14210


Sametinget vil ha en varslingsplikt i loven og at samtykkekravet for inngrep paring letestadiet ogsaring omfatter bruksrettshavere innen reindriften og utmarksnaeligringer Det vises til at selv om leting sjelden vil innebaeligre inngrep saring vil det kunne medshyfoslashre forstyrrelser i reinbeiteomraringdene


1462 Norske Reindriftsamers Landsforbunds syn

NRL er opptatt av aring faring paring plass en ny minerallov som paring en bedre maringte enn dagens regler vil sikre reindriftens interesser ved mineralvirksomhet Det er et problem i dag at dialogen mellom mineshyralselskapene og reindriften ikke blir etablert tidlig nok Retten og plikten til dialog tidligst mulig og aring sikre reindriftens arealer er viktig Videre fremheshyves at eacuten ukes varslingsfrist er for kort Varsling senest to uker foslashr leting er viktig for aring etablere diashylog NRL er videre opptatt av at kun innehavere av laquototale bruksrettigheterraquo vil bli varslet og at laquobegrensede bruksrettshavereraquo som reindriften ikke vil bli varslet


Departementet viser til kapittel 7 om bakgrunnen for leteretten Det er viktig aring aringpne for leteaktivitet som riktignok i seg selv innebaeligrer begrensede inngrep men likevel vil kunne bidra til en bedre kartlegging av berggrunnen Etter departemenshytets mening er det i samfunnets interesse aring faring overshysikt over ressursene i et omraringde Dette vil kunne danne grunnlag for hva slags videre aktiviteter som boslashr skje

Departementet er enig i at det boslashr varsles om leteaktivitet i forkant slik at grunneier og brukere er orientert om det som skjer paring eiendommen Varslingsplikt er slik det fremgaringr i kapittel 7 foreshyslaringtt innfoslashrt for hele landet og skal gjelde overfor grunneier og bruker Begrepet bruker vil videreshyfoslashres i den nye mineralloven slik begrepet er innarshybeidet etter bergverksloven se omtale i kapittel 1429 Baringde reindriften og ogsaring andre brukere vil kunne omfattes av begrepet Departementet vil utarbeide informasjon om den nye loven der det vil bli pekt paring aktuelle brukere av grunnen og deres rettigheter etter mineralloven Informasjon vil ogsaring bli gitt paring samisk I bergverksloven er det innshyfoslashrt nye regler for leting i Finnmark Skjerperen skal senest en uke foslashr skjerpingen begynner skriftshylig varsle Sametinget grunneieren og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften Tar skjerperen sikte paring inngrep i grunnen skal stedet for inngrepet angis

Departementet vil i utgangspunktet viderefoslashre disse reglene men slik at uttrykket skjerper erstatshytes med leter i traringd med moderniseringen av spraringshyket i loven Det er ogsaring grunn til aring vaeligre oppmerkshysom paring at leting i den nye loven vil innsnevres i for-hold til skjerperetten i gjeldende lov Dette inneshybaeligrer at adgangen til fysiske inngrep paring letestadiet

vil bli redusert Departementet har merket seg at det saeligrlig for reindriften kan bli for kort tid til aring innrette seg naringr varsel om leting skjer en uke i forshykant Departementet mener at reindriften og evenshytuelle andre brukere av utmarka boslashr gis anledning til aring forberede og innrette seg paring at andre aktoslashrer oslashnsker aring bruke de samme omraringdene Av hensyn til reindriften er varslingsfristen satt til minimum to uker foslashr leting skal skje Det skal varsles saring tidlig som mulig og senest to uker foslashr

Etter de generelle varslingsreglene i mineralshyloven skal varsling skje muntlig eller skriftlig se kapittel 7 Etter bergverksloven skal varsling ved leting i Finnmark skje skriftlig Behovet for aring dokushymentere at varsling har skjedd kan tale for at det gis skriftlig varsel og hvem som er mottaker kan ogsaring ha betydning for om det skal varsles skriftlig For eksempel vil det for Sametinget vaeligre oslashnskelig aring motta skriftlig varsel For utoslashvere i reindriften kan det vaeligre praktisk med muntlig varsel

I reindriftsloven sect 62 fremgaringr det at distriktsstyshyret skal utarbeide distriktsplan for virksomheten i distriktet blant annet med oversikt over flyttmoslashnshystre aringrstidsbeiter kalvingsland og eventuelle beishytesoner Departementet legger til grunn at utarbeishydelse av slike planer vil bidra til at rett person vil bli varslet Det vil vaeligre naturlig at distriktsstyret varsshyler siidaene I tillegg legges det i loven opp til at tilshytakshaver naringr det er praktisk mulig skal varsle siishydaens leder muntlig

147 Undersoslashkelse i Finnmark etter statens mineraler

1471 Innledning

Departementet viser til omtale av undersoslashkelsesshyretten i kapittel 8 For aring ivareta samiske interesser ved mineralaktivitet og oppfylle Norges folkerettsshylige forpliktelser er det i bergverksloven innfoslashrt egne regler for Finnmark Dette er naeligrmere omtalt i forarbeidene til finnmarksloven og deparshytementet viser til Otprp nr 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturshyressurser i Finnmark fylke Saeligrlig vises det til side 89 og 90 der ILO-konvensjonen artikkel 15 gjenshynomgarings i forhold til de endringer som foreslarings i bergverksloven for aring ivareta samiske interesser Reglene er omtalt i kapittel 14210

Ved mineralundersoslashkelser vil samiske interesshyser ogsaring ivaretas gjennom annet lovverk som planshyog bygningsloven kulturminneloven og reindriftsshyloven



Sametinget vil ha en samtykkemyndighet ved mineralvirksomhet som kan faring vesentlige virkninshyger for samisk kultur naeligringsutoslashvelse og samshyfunnsliv Dette vil vaeligre den klareste maringten aring sikre at loven udiskutabelt er innenfor folkerettslige rammer (ILO-konvensjon nr 169 artikkel 15 FNshykonvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 jf artikkel 1 og menneskerettsloven sectsect 2 og 3 og erklaeligringen om urfolksrettigheter artikkel 32) En slik bestemmelse garingr etter Sameshytingets mening ikke ut over gjeldende rett siden staten uansett ikke kan tillate tiltak som gjoslashr det umulig eller vesentlig vanskeligere for samene aring fortsette aring utnytte omraringder de bruker eller eier annet enn gjennom et samtykke fra Sametinget og beroslashrte samer

Sametinget har framholdt at en viderefoslashring av saksbehandlingsreglene der samiske hensyn skal tillegges vesentlig vekt med klageadgang til Konshygen i statsraringd og med oppsettende virkning inneshybaeligrer et element av utsettende nektingsrett En samtykkebestemmelse vil i mye stoslashrre grad gi klarhet og forutsigbarhet for mineralnaeligringen enn en situasjon med omfattende saks- og klagebeshyhandling En samtykkebestemmelse er ikke oslashnsket ut fra en generell motstand mot all mineralshyvirksomhet i samiske omraringder men ut i fra et oslashnske om en effektiv og forsvarlig saksbehandling basert paring en gjensidig forstaringelse

Sametinget viser til at bestemmelsene i mineshyralloven maring ses i sammenheng med endringene i plan- og bygningsloven saeligrlig med hensyn til Sametingets innsigelsesadgang Sametinget finner likevel grunn til aring understreke at en innsigelsesrett paring ingen maringte kan likestilles med en samtykkebeshystemmelse En innsigelse kan sidestilles med en klageadgang med oppsettende virkning til departeshymentet Aring reise en innsigelse etter plan- og bygshyningsloven vil kunne oppfattes som obstruksjonsshyvirksomhet om det hos Kongen i statsraringd allerede er gitt en utvinningstillatelse etter mineralloven

Paring denne bakgrunn har Sametinget foreslaringtt foslashlgende bestemmelse om undersoslashkelsesrett (med tilsvarende bestemmelse for utvinningsrett)

laquoI tradisjonelle samiske omraringder kan undersoslashshykelsestillatelse bare gis etter konsultasjoner med Sametinget og eventuelt direkte beroslashrte samiske interesser med den hensikt aring oppnaring samtykke til dette I konsultasjonene og vurdeshyringene av om det skal gis saeligrskilt tillatelse skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til

naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutshyoslashvelse og samfunnsliv Ved samtykke kan det settes vilkaringr som ivaretar og kompenserer for hensyn nevntraquo

Sametinget er positiv til at vektleggingsreglene i saksbehandlingen om undersoslashkelses- og utvinshyningstillatelser viderefoslashres fra bergverkslovens sectsect 22 a og 39 b og at dette ikke knyttes opp mot allshymenne hensyn Vektleggingsregelen maring legges i forkant av planlagte fysiske undersoslashkelser og undersoslashker maring i forkant framskaffe informasjon om samiske interesser som kan bli beroslashrt Det maring avgis en rapport om hvilke samiske interesser som kan bli beroslashrt i de fysiske undersoslashkelsesomraringshydene Det er vanskelig for Sametinget aring gi meningsfylte vurderinger av hensynet til samisk kultur i de store omraringdene det soslashkes om mutinger i Sametinget har understreket at det ikke kan vaeligre opp til Sametinget og andre samiske organishysasjoner aring framskaffe kunnskap om samiske for-hold som kan vaeligre av betydning for undersoslashkelshysesaktiviteten Sametingetsamiske organisasjoshyner er i disse sposlashrsmaringl ingen offentlig myndighet som kan paringlegges eller forventes aring utfoslashre slike oppshygaver og er heller ikke tillagt noen forvaltningsoppshygaver etter lovforslaget Sametinget mener at departementet ikke utviser tilstrekkelig forstaringelse for utfordringene med aring framskaffe kunnskap Et viktig trekk ved kunnskap om samisk bruk i samiske omraringder er nettopp at den ikke er nedtegshynet men er muntlig Det er derfor saeligrlig viktig at undersoslashker selv maring framskaffe informasjon om samiske interesser som kan bli beroslashrt


NRL er inneforstaringtt med at overflatearbeid med haringndredskaper og kun enkle proslashver og geofysiske maringlinger ikke trenger samtykke Kjerneboringer og ulike typer sprengninger vil kreve undersoslashkelshysesrett For aring unngaring unoslashdige forstyrrelser i reinshydriftsomraringdene mener NRL at det i slike tilfeller ogsaring skal innhentes samtykke fra vedkommende reindriftsrettighetshaver

NRL peker paring at den nye loven maring soslashrge for at sikring og opprydding skjer etter at undersoslashkelshysesarbeidene er ferdig Det er et problem for reinshydriftsutoslashverne at selskapene etterlater roslashr som stikker opp av jorden I den nye loven maring det ogsaring vaeligre en ordning som sikrer at det er penger til sikshyring og opprydding dersom selskapet garingr konkurs



Da bergverksloven ble endret i forbindelse med finnmarksloven var et grunnleggende hensyn at de nye reglene skulle ligge innenfor folkeretten og samtidig tilpasses den eksisterende loven I tillegg til departementets egen vurdering ble ogsaring de folshykerettslige sidene av forslaget om nye bergverksshyregler i Finnmark vurdert i folkerettsrapporten til professorene Graver og Ulfstein Denne ble innshyhentet i forbindelse med Stortingets behandling av finnmarksloven Rapporten konkluderte med at reglene i bergverksloven langt paring vei oppfyller konshyvensjonens krav For stoslashrre tiltak som utvinning drift av en forekomst ble det pekt paring at konsekvensshyutredningsreglene utfyller bergverksloven slik at bergverksloven og plan- og bygningslovens regler sammen oppfyller konvensjonens krav

Departementets utgangspunkt har vaeligrt aring flytte reglene i bergverksloven sect 22 a over i den nye mineralloven Dette vil i saring fall innebaeligre at den nye loven vil faring regler om bred hoslashring av samiske orgashynisasjoner vesentlig vektlegging av samiske intershyesser og klagerett til Kongen i statsraringd med oppsetshytende virkning Sametinget kan i tillegg til aring avgi hoslashringsuttalelse i saken ogsaring kreve saken brakt inn for departementet og i siste instans Kongen i statsraringd I undersoslashkelsessaker som er enkeltsashyker er departementet av den oppfatning at dette er en hensiktsmessig ordning I den forbindelse vises det til at Bergvesenet de siste to aringrene har behandlet over 900 soslashknader om undersoslashkelsestilshylatelser i Finnmark Saksbehandlingsreglene skal ivareta samiske hensyn under saksbehandlingen men regelverket maring ogsaring utformes slik at de admishynistrative oppgavene i forvaltningen kan ivaretas innen fornuftige ressursmessige rammer Dette gjelder baringde Direktoratet for mineralforvaltning og departementets saksbehandling knyttet til undersoslashkelsestillatelser Ogsaring for Sametinget kan slike hensyn antas aring ha betydning Departementet vil videre understreke at samiske interesser har et saeligrskilt vern ved at samiske interesser skal tillegshyges vesentlig vekt naringr det vurderes om undersoslashkelshysestillatelser skal gis Dette foslashlger av vektleggingsshyregelen

Det er fastsatt egne konsultasjonsprosedyrer som gjelder mellom statlige myndigheter og Sameshytinget Det foslashlger av sect 2 at konsultasjonsprosedyshyrene gjelder generelt i saker som vil kunne paringvirke samiske interesser direkte Det maring etter departeshymentets vurdering skje en konkret vurdering av hvilke bergverkssaker som omfattes av konsultashysjonsplikten og der tiltakets karakter maring vurderes Departementet vil bemerke at undersoslashkelsesarbeishy

der spenner over et vidt spekter fra geofysiske proslashshyver til kjerneboringer og sprengninger Om undershysoslashkelsesarbeider vil vaeligre konsultasjonspliktige maring derfor vurderes i den enkelte sak Dersom det skal konsulteres i forbindelse med en soslashknad om undersoslashkelsesrett kan det skje under behandlinshygen hos Bergvesenet eller i departementet dersom saken skal avgjoslashres der eventuelt ved forbereshydende behandling av klagen til Kongen i statsraringd

Det er den norske stat som staringr ansvarlig for aring overholde folkerettsforpliktelsene overfor samene Avveiningen av de forskjellige interesshysene i en konkret sak og beslutningsmyndigheten er det derfor naturlig aring plassere hos departemenshytet

For oslashvrig ser departementet behov for enkelte endringer i hoslashrings- og vektleggingsreglene slik Sametinget ogsaring peker paring

Ordlyden i bergverksloven sect 22 a for Finnmark er knyttet opp mot allmenne hensyn der samiske interesser skal tillegges vesentlig vekt Det er de samiske interessene som skal vektlegges og det boslashr ogsaring gjenspeiles i lovens ordlyd Departemenshytet vil derfor foreslaring at allmenne hensyn erstattes med samiske interesser

Et annet punkt som foreslarings endret er en utilshysiktet virkning av den nye vektleggingsregelen som skal ivareta samiske interesser Det etablerte systemet i bergverksloven er bygd opp for aring sikre den privatrettslige prioritetsrekkefoslashlgen mellom rettighetshaverne til mineralet Naringr en tillatelse nektes med begrunnelse i samiske interesser og det siden viser seg at de samiske interessene i omraringdet likevel ikke stenger for mineralaktivitet boslashr den foslashrste rettighetshaveren vaeligre sikret foslashrshysteprioritet til omraringdet Dette vil ikke paringvirke reglene for ivaretakelse av de samiske interessene men vil vaeligre viktig for aktoslashrene i naeligringen

Departementet foreslaringr derfor at Direktoratet for mineralforvaltning kan utstede en undersoslashkelshysesrett og da varsle de beroslashrte om det Hoslashrings- og vektleggingsregelen for aring ivareta samiske interesshyser flyttes og kommer i forkant av undersoslashkelsesshyarbeidene i stedet for ved tildelingen av undershysoslashkelsesretten Dette innebaeligrer at undersoslashker maring soslashke Direktoratet for mineralforvaltning foslashr undershysoslashkelsesarbeidene eventuelt kan igangsettes Med et slikt system vil det ikke vaeligre noslashdvendig aring endre prioritetsreglene fordi man ved tildelingen av undersoslashkelsesretten faringr sin prioritet i forhold til andre aktoslashrer

Departementet er enig med Sametinget i at det ved selve tildelingen av en undersoslashkelsesrett er vanskelig aring gi uttalelse om samiske interesser i de store undersoslashkelsesomraringdene Ved aring legge hoslashrinshy


gen og vektleggingsregelen i forkant av de fysiske inngrepene vil man ha oversikt over undersoslashkers planlagte aktiviteter og samisk aktivitet i omraringdet Dermed faringr man et bedre beslutningsgrunnlag for om samiske interesser vil bli vesentlig skadelishydende som foslashlge av undersoslashkelsene som planlegshyges I praksis har det vist seg at mineralselskapene gjerne sikrer seg selve retten til mineralet lenge foslashr det faktisk iverksettes fysiske undersoslashkelser i et omraringde Etter departementets oppfatning vil dette systemet laquotrefferaquo bedre i forhold til det reelle reguleringsbehovet og ivareta baringde samiske intershyesser og mineralnaeligringens interesser bedre enn gjeldende sect 22 a

Kretsen av de som skal hoslashres i Finnmark foreshyslarings viderefoslashrt fra bergverksloven men med enkelte endringer Fordi laquoallmenne hensynraquo som vurderingstema utgaringr av loven vil det ikke vaeligre behov for aring koble inn fylkeskommunen og fylkesshymannen i disse sakene Naringr det er de samiske interessene som skal kartlegges er det tilstrekkeshylig aring hoslashre bruker av grunnen grunneier (som oftest Finnmarkseiendommen) Sametinget disshytriktsstyret og omraringdestyret for reindriften og kommunen

Sametinget har i konsultasjonene med departeshymentet pekt paring at saker som oversendes Sametinshyget til uttalelse for eksempel en soslashknad om rett til aring undersoslashke i et undersoslashkelsesomraringde kan vaeligre vanskelig aring vurdere paring grunn av mangelfulle oppshylysninger om samiske interesser i det aktuelle omraringdet Sametinget mener derfor at undersoslashker maring kartlegge samiske interesser i omraringdet som skal undersoslashkes

Slik Sametinget peker paring er det etter departeshymentets oppfatning viktig at den som skal undershysoslashke i et omraringde setter seg inn i de stedlige forhold for aring skaffe seg oversikt over annen aktivitet i omraringdet Dette omfatter ogsaring samiske interesser

I soslashknaden om aring foreta undersoslashkelser maring soslashker redegjoslashre for den planlagte undersoslashkelsen Det maring redegjoslashres for hvilke tiltak som skal iverksettes i hvilket omraringde det skal skje og tidspunktet Ut over dette vil undersoslashker i utgangspunktet ikke ha spesiell kunnskap om andre forhold herunder samiske interesser i omraringdet Departementet finshyner det allikevel rimelig at undersoslashker plikter aring fremskaffe informasjon om samiske interesser i et omraringde Departementet understreker at dette ikke skal vaeligre en konsekvensutredning slik man kjenshyner det fra plan- og bygningsloven Det vil foslashrst vaeligre aktuelt paring senere stadier

I forkant av undersoslashkelsene maring undersoslashker kartlegge samiske interesser i omraringdet som skal undersoslashkes Samisk bruk og kunnskapen om

denne er ofte ikke nedtegnet skriftlig Undersoslashker maring derfor paringregne aring kontakte lokale brukere for eksempel reindriftsiidaer for aring faring opplysninger om deres bruk av det aktuelle omraringdet Departemenshytet antar at undersoslashker ogsaring boslashr kontakte Sametinshyget ogeller andre samiske organisasjoner i tilfelle de kan ha omraringdespesifikk informasjon som kan vaeligre av betydning for undersoslashker Departementet vil peke paring at det er i undersoslashkers interesse aring bidra til aring frembringe opplysninger om samiske forhold i et omraringde da dette vil inngaring som en del av beslutshyningsgrunnlaget ved saksbehandlingen i Direktoshyratet for mineralforvaltning og i departementet dersom saken avgjoslashres der Tilsvarende vil kunne gjelde for samene som vil ha en egeninteresse i aring bidra til aring synliggjoslashre sine interesser i omraringdet da opplysninger om samisk bruk vil vaeligre en del av beslutningsgrunnlaget til Direktoratet for mineralshyforvaltningdepartementet

Naringr det gjelder ivaretakelsen av samiske kulshyturminner vises det spesielt til kulturminneloven sect 9 om undersoslashkelsesplikt for tiltakshaver Dette vil ivareta hensynet til automatisk fredete kulturminshyner ogsaring de samiske Ut over dette kan ogsaring arbeishyder som kan medfoslashre skade paring kulturminner maringtte stanses jf kulturminneloven sect 8 Departeshymentet kan paring denne bakgrunn ikke se behovet for ytterligere krav til undersoslashker

Etter at saken har vaeligrt paring hoslashring skal Direktoshyratet for mineralforvaltning i sin vurdering av om det skal gis tillatelse til aring gjennomfoslashre undersoslashkelshyser i et omraringde vektlegge samiske interesser i for-hold til andre interesser Dersom samiske interesshyser blir vesentlig skadelidende kan det gi grunnshylag for aring nekte Det kan settes vilkaringr i en tillatelse Naringr det gjelder Sametingets anfoslashrsel om kompenshysasjonsvilkaringr vises det til omtalen av dette i kapittel 149

For oslashvrig vises det til kapittel 14210 om avveishyningen av de ulike interessene

Departementet vil viderefoslashre reglene om at dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen garingr i mot at undersoslashkelsessoslashknaden innvilges laquoloslashfshytesraquo avgjoslashrelsen fra Direktoratet for mineralforshyvaltning til departementet Det er klagerett til Konshygen i statsraringd Klagen gis automatisk oppsettende virkning dersom Sametinget eller Finnmarkseienshydommen som grunneier klager vedtaket inn for Kongen i statsraringd Dette vil sikre at det ikke foretas uoslashnskede inngrep til skade for samiske interesser mens saken behandles

Naringr det gjelder NRLs synspunkter om opprydshyding etter undersoslashkelsesarbeider viser departeshymentet til at den nye loven vil etablere en ordning som skal soslashrge for at det er penger til sikring og


opprydding dersom selskapet garingr konkurs Den nye loven vil ogsaring viderefoslashre adgangen til aring sette vilkaringr ved tildeling av undersoslashkelsesrett noe som ogsaring kan bidra til aring loslashse problemer knyttet til oppshyrydding etter at undersoslashkelsesarbeider er avslutshytet

148 Utvinning og drift i Finnmark

1481 Innledning

Utvinningsstadiet forutsetter at omraringdet er undershysoslashkt og at det kan sannsynliggjoslashres at mineralforeshykomsten vil vaeligre drivverdig I omraringder som er undersoslashkt har de samiske interessene blitt vurdert allerede paring undersoslashkelsesstadiet

Paring utvinningsstadiet vil en normalt ha mer og sikrere kunnskap om forekomsten herunder om hvilke inngrep som kan bli aktuelle og eventuelle andre konsekvenser for samiske interesser ut over det som var kjent paring undersoslashkelsesstadiet Forholshydet mellom mineralaktivitetene og samiske intershyesser maring derfor vurderes paring nytt paring dette stadiet

Tildeling av utmaringl i Finnmark (rett til utvinning av et mineral) reguleres av sect 39 b i bergverksloven Bakgrunnen er som for undersoslashkelsestillatelser aring ivareta samiske interesser ved ervervssystemet i mineralloven

Utvinningsretten vil ikke vaeligre tilstrekkelig for aring starte drift paring en mineralforekomst Etter mineshyralloven reguleres oppstart av drift i lovens kapittel 8 og det henvises til omtale av driftsstadiet i proposhysisjonen kapittel 11 Ogsaring annet lovverk vil vaeligre sentralt ved mineraldrift Saeligrlig plan- og bygningsshylovens regler om arealbruk vil vaeligre avgjoslashrende for om et omraringde skal tillates brukt til mineraluttak


Sametinget mener at hoslashrings- og vektleggingsreshyglene boslashr endres slik at Sametinget skal konsulteshyres med den hensikt aring oppnaring samtykke De samme saksbehandlingsbestemmelsene maring gjelde for utvinning som for undersoslashkelser slik departemenshytet ogsaring legger opp til I tillegg til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 jf artikkel 1 (jf menneskerettsloven sectsect 2 og 3) og ILO-konvensjonens artikler 6 7 og 15 viser Sameshytinget til FNs urfolkserklaeligring artikkel 32 nr 2 om forharingndsinformert samtykke fra urfolket ved konshysultasjoner om prosjekter som beroslashrer urfolks landomraringder Sametinget har i konsultasjonsproshysessen vaeligrt aringpen for en minimumsloslashsning med innarbeiding av konsultasjonsforpliktelsene i mineshyralloven

Sametinget foreslaringr foslashlgende lovtekst

laquoI tradisjonelle samiske omraringder kan utvinshyningstillatelse bare gis etter konsultasjoner med Sametinget og eventuelt direkte beroslashrte samiske interesser med den hensikt aring oppnaring samtykke til dette I konsultasjonene og vurdeshyringene av om det skal gis saeligrskilt tillatelse skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutoslashshyvelse og samfunnsliv Ved samtykke kan det settes vilkaringr som ivaretar og kompenserer for hensyn nevntraquo


Departementets utgangspunkt i den nye mineralshyloven har vaeligrt aring viderefoslashre hoslashrings- og vektlegshygingsreglene i bergverksloven Reglene for utvinshyning foreslarings utformet langs samme lest som reglene for undersoslashkelser etter mineraler Det soslashkes foslashrst om tillatelse til selve mineralforekomshysten Vurderingen av samiske interesser skal skje paring et senere tidspunkt nemlig naringr det soslashkes om tilshylatelse til fysiske inngrep Som paring undersoslashkelsesshystadiet vil det ved soslashknad om utvinning vaeligre en hoslashringsrunde som blant annet inkluderer Sametinshyget og distrikts- og omraringdestyret for reindriften som del av saksbehandlingen i Direktoratet for mineralforvaltning Hoslashrings- og vektleggingsreshyglene er tatt inn baringde ved soslashknad om inngrep knytshytet til utvinning og ved soslashknad om driftskonsesjon Dette innebaeligrer at samiske interesser ivaretas paring alle stadier og styrker samiske interesser sammenshylignet med gjeldende lovverk

Sametinget har trukket frem de folkerettslige kravene til konsultasjoner i ILO-konvensjonen artikkel 15 og ogsaring FNs urfolkserklaeligring artikkel 32 nr 2 som begrunnelse for forslaget om at konshysultasjonsprinsippet skal lovfestes i mineralloven Departementet er fortsatt av den oppfatning at forshyslaget om lovfesting av konsultasjonsprinsippet ikke boslashr skje i sektorlovverket foslashr det er vurdert i sammenheng med forslaget fra Samerettsutvalget II om en generell saksbehandlings- og konsultashysjonslov I den forbindelse boslashr ogsaring den nyere tids utvikling i folkeretten herunder FNs urfolksershyklaeligring vurderes

Samtidig vil departementet presisere at den avtalefestede konsultasjonsprosedyren gjelder for statlige myndigheter selv om konsultasjonsplikten ikke er nedfelt i sektorlovverket som for eksempel mineralloven Det foslashlger av prosedyrene sect 2 at de gjelder i saker som vil kunne paringvirke samiske interesser direkte I soslashknader etter mineralloven om tillatelse til fysiske inngrep paring utvinningsstashy


diet vil det maringtte vurderes konkret om tiltaket utloslashshyser konsultasjonsplikt Hvilke inngrep som skal utfoslashres paring utvinningsstadiet vil kunne variere Det kan vaeligre alt fra videre undersoslashkelser til drift dershysom uttaket ikke er omfattet av kravet til driftskonshysesjon se sect 43 foslashrste ledd Der det er krav om driftskonsesjon vil samiske interesser foslashrst bli endelig avklart paring driftsstadiet

Departementet understreker at samiske intershyesser uansett vil bli ivaretatt ved at det foreslarings aring viderefoslashre vektleggingsregelen

Paring utvinningsstadiet er det i utgangspunktet et avgrenset omraringde som skal vurderes nemlig foreshykomsten Etter departementets oppfatning maring det synliggjoslashres i soslashknaden hvordan og hvilke samiske interesser som vil bli beroslashrt slik at Direktoratet for mineralforvaltning og hoslashringsinstansene har et tilshystrekkelig grunnlag for aring vurdere samiske interesshyser ved sin behandling av saken

Aring nekte aring gi en tillatelse maring forutsette at samiske interesser blir vesentlig beroslashrt Med samiske interesser er det naturlig aring forstaring baringde samisk kultur naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv I tillegg til at de samiske interessene skal vaeligre vesentlig beroslashrt av mineraltiltaket maring ogsaring omfanshyget og betydningen av den samiske interessen vektlegges Det maring vurderes konkret hvilke samiske interesser som er i det aktuelle omraringdet og hvilken betydning de har for utoslashvelsen av den samiske kulturen At det er samisk naeligringsutoslashshyvelse i et omraringde for eksempel reindrift vil i seg selv ikke vaeligre tilstrekkelig til aring nekte mineralutvinshyning Ogsaring reindriftens omfang og viktighet maring vurderes konkret i forhold til andre samfunnsmesshysige hensyn herunder fordeler av mineraltiltaket For aring sikre hensynet til samisk kultur og den enkelte sames rett til aring utoslashve sin kultur vil det i enkelte tilfeller ikke vaeligre tilstrekkelig aring se paring konshysekvensene av en utvinningsrett isolert sett Det maring foretas en vurdering av alle tiltakinngrep i omraringdet over tid den totale belastningen for samiske interesser vil ha betydning for om tillashytelse skal gis Det kan ogsaring vaeligre grunnlag for aring vurdere om det kan legges et noe bredere perspekshytiv til grunn slik at den faktiske bruken av et areal vurderes opp mot taringleevnen til et stoslashrre omraringde

Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til utvinning i Finnmark vil vektleggingsregelen vaeligre viktig for aring ta hensyn til samiske interesser I tillegg til reglene i mineralloven vil Sametingets retningsshylinjer om endret bruk av utmark bli lagt til grunn ved vurderingen av soslashknaden dersom arbeidene innebaeligrer endret bruk av utmark Statlige myndigshyheter er forpliktet til aring foslashlge disse Dette gjelder baringde for Direktoratet for mineralforvaltnings

behandling av soslashknaden og ogsaring departementets behandling Departementet vil bemerke at folkeshyretten setter skranker for hvilke inngrep som kan skje i omraringder med urfolk

Tilsvarende som ved undersoslashkelse kan blant annet Sametinget bringe saken inn for departeshymentet til avgjoslashrelse og ogsaring klage til Kongen i statsraringd Alle interesser ogsaring de samiske vil bli vurdert av statlige myndigheter som har ansvaret for at en eventuell tillatelse ikke er i strid med folshykerettsreglene om vern av naturgrunnlaget for samisk kultur

Ved at hoslashrings- og vektleggingsreglene gis tilshysvarende anvendelse paring driftskonsesjonsstadiet vil samiske interesser styrkes ved at det paring alle stashydier skal skje en vurdering av de samiske interesshysene Soslashkers plikt til aring undersoslashke de samiske intershyessene i det aktuelle omraringdet vil paring denne maringten tilpasses de opplysningene soslashker kan forventes aring ha om sine planlagte aktiviteter Dette innebaeligrer at den mest omfattende plikten til aring undersoslashke samiske interesser i et omraringde vil vaeligre ved en driftskonsesjonssoslashknad

149 Forhoslashyet grunneieravgift ved gruvedrift i Finnmark

1491 Innledning

Det foslashlger av ILO-konvensjonen artikkel 15 nr 2 at

laquoNaringr det er mulig skal vedkommende folk ha del i nytteverdien av slik virksomhet og skal tilshykjennes rimelig erstatning for enhver skade de maringtte lide som foslashlge av slik virksomhet ()raquo

laquoSlik virksomhetraquo refererer seg til mineralvirkshysomhet I Otprp nr 53 (2002-2003) ble det i forbinshydelse med endringene i bergverksloven foreslaringtt en egen forskriftshjemmel for aring kunne sette en hoslashyere avgift for gruver paring Finnmarkseiendomshymens grunn Dette ble vedtatt og endringen i bergverksloven traringdte i kraft 1 juli 2006 Det er ikke laget forskrift til loven


Sametinget ser det som svaeligrt problematisk aring videshyrefoslashre bergverksloven sect 42 i en ny minerallov Bestemmelsen er en viderefoslashring av det som ble foreslaringtt i Otprp nr 53 (2002-2003) hvor en anershykjennelse av samiske rettigheter samt kartlegging av disse rettighetene ikke laring inne i forslaget Etter Sametingets mening vil det derfor ikke vaeligre riktig at del i nytteverdien bare skal gis en definert grunneier som samtidig maring forstarings som en laquomidshy


lertidigraquo grunneier og etablert med et helt annet formaringl enn aring forvalte nytteverdien ved utnyttelse av mineralressurser staten beholder eiendomsretshyten til I relasjon til identifiseringsplikten for urfolks eier- og bruksrettigheter i ILO-konvensjon nr 169 artikkel 14(2) jf finnmarksloven kapittel 5 om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter vil det vaeligre inkonsistent at loven legshyger opp til at det gis forhoslashyet grunneieravgift naringr grunnen er i Finnmarkseiendommens eie men ikke naringr grunnen blir overfoslashrt til de rettmessige identifiserte eierne som for eksempel et samisk bygdelag

Det er Sametingets klare syn at artikkel 15(2) ikke stiller krav om at urfolket maring ha del i grunneishyerretten for et omraringde for aring ha rett til fordeler og kompensasjon Forpliktelsen omfatter laquovedkomshymende folkraquo Etter Sametingets syn er det heller ingenting i ordlyden i artikkel 15(2) jf artikkel 13(2) som innebaeligrer at det geografiske virkeomshyraringde for nytteverdi og erstatning er snevrere enn for de oslashvrige delene av artikkel 15 som ikke er begrenset til omraringder hvor urfolks eierrettigheter skal anerkjennes men ogsaring gjelder omraringder hvor bruksretten skal sikres Artikkel 15(2) om nytteshyverdi og erstatning vil derfor ogsaring gjelde for bruksshyrettshavere som for eksempel reindriftsutoslashvere og bygdelag

Sametinget ser det derfor som helt noslashdvendig at bestemmelsen om urfolksvederlag formuleres slik at den omfatter baringde eiere og bruksrettshashyvere i alle de tradisjonelle samiske omraringdene ikke bare Finnmark

I tillegg til urfolksvederlag maring det ogsaring kunne gis kompensasjon i form av vilkaringr om tilrettelegshyging av arbeidsplasser tilfoslashring av kompetanse og andre bidrag til fordel for samisk kultur og samshyfunnsliv Dette foslashlger etter Sametingets syn ogsaring av artikkel 15(2) I sposlashrsmaringlet om det kan settes vilshykaringr for utvinningsrett kan ikke Sametinget se at det vil vaeligre i strid med EOslashS-avtalen der sameprotokolshylen anses som et saeligrlig unntak fra ikke-diskrimineshyringsprinsippet

Paring denne bakgrunn har Sametinget foreslaringtt foslashlgende bestemmelse om urfolksvederlag

laquoFor gruver i tradisjonelle samiske omraringder kan Kongen etter konsultasjoner med Sametinshyget fastsette forskrift om oslashkonomisk utbytte og forvaltningsordning av dette for beroslashrte samerraquo

Sametinget mener at merknadene til bestemshymelsen maring omtale at det i forskriftene fastsettes hvordan del i nytteverdien skal tilfoslashres beroslashrte

samer og lokalsamfunn og at del av utbyttet kan overfoslashres et fond som Sametinget forvalter


NRL er opptatt av at urfolksvederlaget maring komme brukerne av omraringdet som beroslashres av mineralvirkshysomheten til gode


Ved vedtakelsen av endringen i bergverksloven om fastsettelse av hoslashyere avgift for gruver paring Finnshymarkseiendommens grunn ble prinsippet i ILOshykonvensjonen artikkel 15 om at urfolket naringr det er mulig skal tilstarings del i utbyttet av mineralvirksomshyhet ved uttak av statens mineraler gjennomfoslashrt i norsk rett Den norske oversettelsen er endret slik at laquoutbyttetraquo naring er erstattet med laquonytteverdienraquo I den engelske oversettelsen brukes laquobenefitsraquo Den engelske teksten gjelder og departementet er av den oppfatning at bestemmelsens innhold ikke er endret som foslashlge av den nye oversettelsen

Det er uenighet mellom Sametinget og deparshytementet om ILO-konvensjonen artikkel 15 Deparshytementet deler ikke Sametingets syn om at et urfolksvederlag skal kanaliseres til et fond under forvaltning av Sametinget

Departementet vil understreke at prinsippet om urfolksvederlag ved mineralutvinning i Finn-mark viderefoslashres i den nye mineralloven Forslaget har sin bakgrunn i ILO-konvensjonen artikkel 15 jf omtale i Otprp nr 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturresshysurser i Finnmark fylke s 90 Etter gjeldende bergshyverkslov sect 42 som ble vedtatt gjennom finnmarksshyloven tilfaller urfolksvederlaget Finnmarkseienshydommen Dette foreslarings viderefoslashrt i mineralloven I loven er dette foreslaringtt som en forhoslashyet grunnshyeieravgift og kommer i tillegg til den ordinaeligre grunneieravgiften

Naringr det gjelder Sametingets syn om at grunnshyeier ikke har rett paring urfolksvederlaget vil departeshymentet bemerke at det avgjoslashrende maring vaeligre at valg av loslashsning ivaretar urfolksinteressene Den forshymelle eierposisjonen kan neppe vaeligre avgjoslashrende her Med bakgrunn i folkeretten er en loslashsning der Finnmarkseiendommen mottar urfolksvederlaget vurdert aring tilfredsstille ILO-konvensjonen Det er lagt vekt paring at Finnmarkseiendommen med sin sammensetning der Sametinget har like mange representanter i styret som Finnmark fylkesting har en betydelig urfolksdeltakelse og tilsvarende innflytelse i styringen av Finnmarkseiendommen


En av representantene som utpekes av Sametinget skal representere reindriften Sametinget kan dessuten hvert annet aringr peke ut styrelederen i Finnmarkseiendommen Det fremgaringr av finnshymarksloven sect 9 at forvaltningen av Finnmarkseienshydommen hoslashrer under styret Finnmarksloven sect 15 regulerer utdeling av overskudd Overskudd kan blant annet tildeles Sametinget I den forbindelse vises det til Otprp nr 53 (2002-2003) paring side 130 der det fremgaringr at Finnmarkseiendommen kan dele ut overskudd som kommer fra mineralaktivishyteter Det foslashlger av dette at departementet ikke deler Sametingets syn om at et urfolksvederlag boslashr kanaliseres til et fond under forvaltning av Sameshytinget Departementet foreslaringr at det ved forskrift kan gis naeligrmere bestemmelser om fastsettelsen av stoslashrrelsen paring den forhoslashyede grunneieravgiften

Departementet har videre vurdert Sametingets forslag om at kompensasjon i tillegg til urfolksshyvederlaget skal omfatte arbeidsplasser og andre bidrag til urfolket Ved endringene i bergverksshyloven for Finnmark ble artikkel 15 gjennomfoslashrt i norsk rett ved aring tilstaring et oslashkonomisk vederlag Dette foslashlger opp en utvikling av bergverkslovgivningen over tid Blant annet ble grunneieravgiften i sin tid innfoslashrt i stedet for grunneiers deltakerrett i utmaringshylet Det er derfor i traringd med utviklingen av bergshyverkslovgivningen at ogsaring urfolksvederlaget tilstarings som en oslashkonomisk avgift Departementet peker i den forbindelse paring at statene har en viss frihet til aring avgjoslashre hvordan folkeretten skal gjennomfoslashres i intern rett se artikkel 34 i ILO-konvensjonen

Ved valg av loslashsning har departementet ogsaring vurdert og tatt hensyn til andre interesser enn de samiske Det er ikke vanlig aring lovregulere at ringshyvirkninger av et tiltak som for eksempel arbeidsshyplasser skal komme enkelte til gode Selskapene boslashr ha frihet til aring organisere driften av selskapet selv Departementet er opptatt av at selskaper som skal drive mineralvirksomhet i omraringder med samiske interesser maring ta samfunnsansvar og oppshytre ansvarlig blant annet ved aring ivareta samiske interesser i omraringdet naringr de driver sin virksomhet Etablering av ny drift i et lokalmiljoslash vil aringpne for at samer paring lik linje med andre vil ha mulighet til aring soslashke arbeid i gruveselskapet levere tjenester mv Slike ringvirkningseffekter vil aringpne muligheter uavhengig av lovregulering I tillegg ser departeshymentet at internasjonalt regelverk som for eksemshypel EOslashS-avtalen kan inneholde begrensninger paring norske myndigheters adgang til aring fastsette vilkaringr som kan oppfattes som diskriminerende Dette vil saeligrlig kunne gjelde vilkaringr som skal ivareta lokale forhold og etniske grupper Etter en totalvurdering

vil departementet derfor ikke foreslaring lovfesting i mineralloven ut over at den forhoslashyete grunneieravshygiften paring Finnmarkseiendommens grunn vil bli viderefoslashrt

1410 Forholdet til eksisterende rettigheter


Sametinget har i konsultasjonene med departeshymentet pekt paring at samer gjennom langvarig bruk har opparbeidet seg kollektive og individuelle retshytigheter i sine tradisjonelle omraringder Det er derfor av betydning at loven og anvendelsen av loven ikke medfoslashrer utilsiktede inngrep i kollektive rettigheshyter Sametinget viser til at individuelle rettighetsshyhavere ikke kan forhandle bort kollektive rettigheshyter og peker paring at det ikke er foretatt noen identifishysering av rettighetshavere slik myndighetene er forpliktet til etter ILO-konvensjon nr 169 artikkel 14 nr 2 noe som gjoslashr det vanskelig aring foreta innshygrep ogsaring gjennom mineralloven Forvaltningsshymyndigheten kan ikke med sikkerhet vite hvem som beroslashres av inngrepet Sametinget har derfor primaeligrt oslashnsket en generell bestemmelse tilsvashyrende finnmarksloven sect 5 annet ledd om at

laquoLoven her gjoslashr ikke inngrep i kollektive og individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk Dette gjelder ogsaring de rettighetene reindriftsutshyoslashvere har paring slikt grunnlag eller etter reindriftshyslovenraquo

En slik bestemmelse vil fungere som en paringminshynelse overfor forvaltningsmyndighetene og vaeligre en prinsipperklaeligring av politisk viktighet som marshykerer slutten paring tidligere tiders urett Sametinget har subsidiaeligrt gitt uttrykk for at det i lovens merkshynader maring framkomme at det ikke gjoslashres inngrep i bestaringende rettigheter

14102 Norske Reindriftsamers Landsforshybunds syn

NRL har pekt paring at samer gjennom langvarig bruk har opparbeidet seg kollektive rettigheter i sine tradisjonelle bruksomraringder Naringr det gjelder retten til aring inngaring avtaler mellom tiltakshaver og enkelte grupper reineiere er NRL skeptisk til slike avtaler Det er akseptabelt med avtaler om kompensasjon for ulemper reindriften bli paringfoslashrt driftsmessig men NRL mener at enkeltutoslashvere ikke kan selge reindriftens kollektive beiterett for all fremtid



Etter departementets oppfatning skal ikke mineralshyloven som saringdan identifisere rettighetshavere Mineralloven skal heller ikke endre eksisterende rettighetsforhold Mineralloven har et system der det for statens mineraler er foslashrste finner som sikrer seg rett til mineralressursen Foslashrste finners rett gjelder uavhengig av hvem som har henholdsvis individuelle eller kollektive rettigheter i omraringdet Mineralloven gir ogsaring grunneier og bruker rettigshyheter Departementet legger til grunn at dette vil omfatte de som til enhver tid har slike posisjoner Ut over dette er ikke rettigheter et tema som kan eller boslashr reguleres i mineralloven

I Finnmark er det oppnevnt en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i fylket og det skal etableres en saeligrdomstol som skal avgjoslashre tvister om slike rettigheter

Dersom det for eksempel skjer endringer paring grunneiersiden vil det vaeligre et forhold mellom parshytene som endres Etter departementets syn maring eventuell usikkerhet rundt eierforhold vurderes av mineralselskaper ved etablering av virksomheten Eventuelle tvister om eiendoms- og bruksrettigshyheter maring loslashses i domstolsapparatet

1411 Egne regler i omraringder med samiske interesser utenfor Finnmark

14111 Samerettsutvalget

Samerettsutvalget ble oppnevnt i 1980 I utvalgets oppdrag het det blant annet at det skal

laquo() utrede og ta stilling til oppfatningene om den samiske befolkningens eller vedkomshymende lokalbefolknings rett til land og vann i det samiske bosettingsomraringdetraquo

Videre heter det i oppdraget at

laquoUtvalget boslashr utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolkshynings muligheter til aring utnytte naturressursene i sine bosettingsomraringder () Hensynet til aring bevare og sikre samisk kultur og levemaringte maring i denne sammenhengen staring sentralt () Utvalshyget boslashr her kartlegge og komme med forslag til loslashsninger og eventuelle konflikter mellom ulike bruksmaringter for grunnen ndash bla utoslashvelse av rein-drift jordbruk husdyrbruk skogsdrift fiske industri og vannkraft gruvedrift turisme naturvern friluftsliv osvraquo

Samerettsutvalget la fram sin andre delutredshyning i NOU 19974 Naturgrunnlaget for samisk kulshy

tur Utvalget la fram forslag om regler for beskytshytelse av det materielle kulturgrunnlaget for samene for hele det samiske bruks- og bosettingsshyomraringdet herunder regler om hoslashring og vektlegshyging av samiske interesser samt tidsavgrenset nektingsrett for inngrep Forslaget innebar ogsaring endringer i bergverksloven NOU 19974 var paring to aringrs hoslashring

14112 Minerallovutvalget

Minerallovutvalget ble nedsatt i1993 med mandat aring legge fram et lovforslag der

laquoSiktemaringlet er aring bringe lovgivningen mest mulig i overensstemmelse med dagens faktiske forhold og behovraquo

Utvalget la fram sitt forslag i NOU 199611 For-slag til minerallov Utvalgets flertall foreslo at departementet ved forskrift kunne fastsette saeligrshylige regler for tildeling av rettigheter i omraringder med samisk befolkning Konkret foreslo flertallet en forskrift for Finnmark med hoslashrings- og vektlegshygingsregler ved soslashknad om undersoslashkelser og utmaringl Utvalgets mindretall foreslo en lovfesting og at i Finnmark skal Sametinget gi tillatelser til leting undersoslashkelser og drift av mineraler Utenfor Finnmark foreslo mindretallet at fylkesmannen kan gi tillatelse med samtykke fra Sametinget og vedkommende kommune

14113 Otprp nr 35 (1998-99) Om lov om erverv av og drift paring mineralressurser (mineralloven)

Forslaget til ny minerallov ble fremmet i Otprp nr 35 (1998-99) I lovforslaget ble det foreslaringtt saeligrshyskilte hoslashrings- og vektleggingsregler i omraringder med samisk befolkning For Finnmark ble det fremshymet en bestemmelse om at Sametinget kan fatte vedtak om midlertidig nekting i fire aringr for driftskonshysesjon I de generelle merknadene het det at

laquoDepartementet anser det for uaktuelt aring utsette forslag til ny minerallov til norske myndigheter har tatt endelig stilling til samenes rettighetsshyforhold til land og vann () Departementet har videre ut fra en helhetsvurdering kommet frem til at det skal gis saeligrregler for aring ivareta samiske interesser i paringvente av at oppfoslashlgningen av Samerettsutvalgets arbeid er sluttfoslashrt og at dette mest hensiktsmessig gjoslashres i form av forshyskrifterraquo

I Otmeld nr 1 (1999-2000) ble Otprp nr 35 (1998-1999) mineralloven trukket tilbake uten at forslaget var realitetsbehandlet i Stortinget



I 2001 ble Samerettsutvalget gjenoppnevnt I utvalshygets mandat heter det blant annet at det

laquo() boslashr utrede generelt sposlashrsmaringlene omkring den samiske befolknings rettslige stilling naringr det gjelder retten til disponeringen av land og vannomraringder utenfor Finnmark fylkeraquo

Videre heter det i mandatet at

laquoUtvalget boslashr utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolkshynings muligheter til aring utnytte naturressursene i sine bruksomraringder [] Hensynet til aring bevare og sikre samisk kultur og levemaringte maring i denne sammenhengen staring sentralt [] Utvalget boslashr her kartlegge og komme med forslag til loslashsninshyger og eventuelle konflikter mellom ulike bruksmaringter for grunnen ndash bla utoslashvelse av rein-drift jordbruk husdyrbruk skogsdrift fiske industri og vannkraft gruvedrift turisme naturvern friluftsliv osvraquo

Utredningen ble framlagt i desember 2007 i NOU 200713 Den nye sameretten og NOU 200714 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms Utvalget har en rekke forslag blant annet om nytt grunnforvaltningsorgan og ogsaring regler for mineralvirksomhet Forslagene om regler for mineralvirksomhet har tatt utgangsshypunkt i de nye reglene i bergverksloven for Finn-mark NOU 200713 og 14 ble sendt paring hoslashring i februar 2008 Hoslashringsfristen er 15 april 2009

14115 Naeligrings- og handelsdepartementets hoslashringsnotat fra 2003 om forslag til ny minerallov

Naeligrings- og handelsdepartementet sendte paring hoslashring et nytt forslag til ny minerallov varingren 2003 Forslaget om endringer i bergverksloven for Finn-mark var allerede fremmet og departementet foreshyslo ikke regler for omraringder med samisk interesser utenfor Finnmark I hoslashringsnotatets kapittel 12 Forholdet til omraringder med samiske interesser skrev departementet foslashlgende

laquoDepartementet har ved sin vurdering av om det skal foreslarings saeligrregler for omraringder utenfor Finnmark tatt utgangspunkt i opprettelsen av Samerettsutvalget II Utvalget ble oppnevnt i juni 2001 og utvalgets arbeid skal vaeligre ferdig 1 juli 2005 Det foslashlger av mandatet at utvalget boslashr ta sikte paring aring identifisere landomraringder i samsvar med artikkel 14 nr 2 i ILO-konvensjonen for aring finne ut i hvilke omraringder samene skal tilkjenshynes rettigheter Videre skal utvalget saeligrlig vurshydere reindriftens arealbruk og rettigheter med

sikte paring aring kunne opprettholde og utvikle en baeligrekraftig reindriftsnaeligring Utvalget boslashr ogsaring utrede hvordan den samiske lokalbeshyfolknings eventuelle rettigheter skal avgrenses mot og fungere sammen med den oslashvrige lokalshybefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser Videre skal utvalget kartlegge og komme med forslag til loslashsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmaringter for grunnen ndash her nevnes gruveshydrift som et av flere punkter Det fremgaringr av mandatet at de skal legge vekt paring den internashysjonale rettsutviklingen og fremme forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forshypliktelser (ILO- og FN-konvensjonen)

Etter departementets oppfatning er oppretshytelsen av utvalget med deres mandat og det paringgaringende arbeidet i utvalget en saring sentral og vesentlig faktor for utformingen av regler for omraringdene soslashr for Finnmark at vi av den grunn ikke kan gi bestemmelser for disse omraringdene naring Det vil vaeligre en forskuttering av arbeidet til Samerettsutvalget II aring allerede naring innfoslashre bestemmelser som tilkjenner samene rettigheshyter ved mineralaktivitet Dette boslashr derfor foslashrst skje og kan ogsaring best skje i forbindelse med oppfoslashlgingen av arbeidet til Samerettsutvalget II der man kan vurdere forslagene helhetlig Samerettsutvalget II er oppnevnt frem til 1 juli 2005 Etter avslutningen av dette arbeidet vil departementet komme tilbake til sposlashrsmaringlet om saeligrregler for aring ivareta samiske interesser knyttet til mineralaktivitet i omraringder soslashr for Finnmarkraquo


I konsultasjonene har Sametinget klart gitt uttrykk for at den nye mineralloven maring ta de noslashdvendige folkerettslige hensyn i hele det tradisjonelle samiske omraringdet ikke bare Finnmark Et lovforshyslag som bare ivaretar de folkerettslige forpliktelshysene overfor samer i Finnmark legger opp til en forskjellsbehandling av samer i og utenfor Finn-mark som maring forstarings slik at Norge bevisst velger aring bryte folkeretten Loven maring sikre samer i hele Norge de rettigheter som foslashlger av Norges folkeshyrettslige forpliktelser Sametinget viser til at ILOshykonvensjonen og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 jf artikkel 1 ogsaring gjelder utenfor Finnmark Dette ble ogsaring paringpekt i Utenriksdepartementets hoslashringsuttalelse til Naeligrings- og handelsdepartementets hoslashringsnotat

Sametinget mener at prinsippene som er nedshyfelt i bergverksloven kan gis anvendelse utenfor Finnmark og har merket seg at Justisdepartemenshytet i sin uttalelse til hoslashringsnotatet sier at det vil


vaeligre mulig aring innfoslashre de saeligrlige saksbehandlingsshyreglene i finnmarksloven for hele det samiske reinshydriftsomraringdet med Sametinget og reindriftsorgashynene som aktoslashrer

Sametinget har ogsaring framholdt at et lovforslag med hoslashrings- og vektleggingsbestemmelser bare i Finnmark ikke harmonerer med sameloven sect 2-2 hvor det heter at laquoAndre offentlige organer boslashr gi Sametinget anledning til aring uttale seg foslashr de treffer avgjoslashrelseraquo Det er ogsaring pekt paring at konsultasjonsavshytalen mellom statlige myndigheter og Sametinget omfatter tiltak det her er snakk om Avtalen er ikke begrenset til Finnmark

Sametinget mener det ikke er gode nok grunshyner til aring utsette aring gi regler for aring ivareta samiske hensyn utenfor Finnmark Sametinget mener det har vaeligrt en bred hoslashring og behandling av Sametinshygets forslag blant annet gjennom NOU 19974 og departementets forslag til ny minerallov i Otprp nr 35 (1998-1999) Det pekes videre paring at Naeligringsshyog handelsdepartementet har hatt anledning til aring samordne hoslashringen av NOU 2007 13 med mineralshylovarbeidet

Til sist peker Sametinget paring at endringene i bergverksloven ikke var en del av den helhetlige prosessen mellom Stortinget og Sametinget om selve finnmarksloven og derfor ikke var gjenstand for et kompromiss mellom Stortingets justiskomiteacute og Sametinget Rettighetssposlashrsmaringl i forhold til mineraler maringtte loslashses i en selvstendig prosess


Naringr det gjelder omraringdene soslashr for Finnmark viser NRL til arbeidet i Samerettsutvalget II NRL mener det boslashr vaeligre rom for noslashdvendige endringer i mineshyralloven hvis det viser seg aring vaeligre paringkrevd etter at Samerettsutvalget II har levert sin innstilling og dette er behandlet i Stortinget

NRL er opptatt av at reindriftens rettigheter i Norge er like uavhengig av geografisk plassering NRL vil derfor at det skal innfoslashres regler i mineralshyloven naring som sikrer alle reindriftsutoslashvere samme beskyttelse ved mineralvirksomhet


I hoslashringsnotatet om ny minerallov viste departeshymentet til at omraringdene utenfor Finnmark var under utredning i det gjenoppnevnte Samerettsutvalget (SRU II) og at behovet for endringer av mineralshylovgivningen utenfor Finnmark maring tas i den geneshyrelle oppfoslashlgingen av forslagene i Samerettsutvalshyget Utvalget avga sin innstilling i 2007 og innstilshy

lingen er sendt paring en bred hoslashring med hoslashringsfrist i april 2009

Konsultasjonene med Sametinget og NRL viser at det er uenighet mellom departementet Sametinshyget og NRL om minerallovens virkeomraringde utenfor Finnmark Departementets oppfatning er aring avvente oppfoslashlgingen av innstillingen til Samerettsshyutvalget mens Sametinget og NRL mener at det skal gis regler i mineralloven naring

Slik det fremgaringr av den foregaringende fremstillinshygen har det over en droslashy 10 aringrs periode vaeligrt flere forskjellige utrednings- og lovarbeider knyttet til samiske interesser og mineralvirksomhet Enkelte av forslagene har hatt preg av aring vaeligre midlertidige loslashsninger i paringvente av at samiske rettigheter skulle utredes Departementet mener dessuten at det ikke kan legges avgjoslashrende vekt paring vurderinger fra saringpass lang tid tilbake Det er situasjonen naring som maring danne grunnlag for vurderingen av om det skal gis regler i den nye mineralloven i omraringdene utenshyfor Finnmark Forslagene fra Samerettsutvalget II omfatter nye regler for mineralvirksomhet i samiske bruksomraringder utenfor Finnmark Disse forslagene er en del av den paringgaringende hoslashringen av forslagene til SRU II For aring faring et best mulig grunnshylag for den videre oppfoslashlgingen boslashr hele sakskomshyplekset og alle hoslashringsinstansene behandles likt Departementet har derfor ikke villet fastsette en kortere hoslashringsfrist for reglene som gjelder mineshyralvirksomhet Etter departementets syn er det viktig aring ha en helhetlig tilnaeligrming til hva slags loslashsshyninger som skal velges i omraringdene utenfor Finn-mark Det er baringde noslashdvendig og hensiktsmessig aring se endringer i mineralregelverket i sammenheng med oslashvrige forslag som skal styrke samiske intershyesser

Departementet erkjenner at ILO-konvensjonen og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigshyheter (SP) ogsaring gjelder i omraringder utenfor Finn-mark Et grunnlag for oppfoslashlgingen av disse forshypliktelsene i norsk rett med forslag til konkrete regler er utredningene fra SRU II Departementet vil understreke at dette er forslag til nye regler for hvordan folkeretten kan gjennomfoslashres i norsk rett i omraringder utenfor Finnmark Foslashr hoslashringen er avsluttet hoslashringsuttalelsene vurdert og forslagene er sluttbehandlet vil departementet derfor ikke foreslaring egne regler for samisk medvirkning ved mineralaktivitet i omraringder utenfor Finnmark Departementet mener fortsatt at det verken er oslashnskelig eller hensiktsmessig aring gi nye lovbestemshymelser paring dette omraringdet saring lenge vurderingen av SRU IIs forslag paringgaringr

Derimot kan det bli behov for aring endre mineralshyloven paring et senere tidspunkt som ledd i oppfoslashlginshy


gen av SRU II som ledd i en helhetlig vurdering av samiske rettigheter Departementet viser ogsaring til at Landbruks- og matdepartementet i Otprp nr 25 (2006-2007) om lov om reindrift (reindriftsloven) paring side 29 viser til det paringgaringende arbeidet i SRU II og viser til at laquodepartementet er inneforstaringtt med at Samerettsutvalgets arbeid kan gjoslashre det noslashdvendig aring vurdere nye endringer i reindriftslovenraquo

Departementet vil peke paring at omraringdene utenfor Finnmark vil ha regler med betydning for ivaretashykelse av samiske interesser ved mineralvirksomshyhet Det er grunn til aring understreke at gjeldende bergverkslovgivning har regler som kan sikre samisk innflytelse og medvirkning Disse vil bli foreslaringtt viderefoslashrt i den nye mineralloven og vil gjelde for hele landet Dette er regler for varsling og krav om samtykke til vesentlige terrenginngrep fra grunneier og bruker av grunnen Ogsaring plikt til aring yte erstatning for skader paring grunn og bygninger vil vaeligre av betydning for de beroslashrte grunneiere og brukere Ogsaring konsultasjonsprosedyrene er gitt anvendelse i omraringder utenfor Finnmark I tillegg har annet lovverk betydning for utoslashvelse av mineshyralaktivitet og kan begrense denne Plan- og bygshyningsloven kulturminneloven og reindriftsloven er sentrale lover som ivaretar samiske interesser Den nye plandelen i plan- og bygningsloven vil styrke samiske interesser i arealplansammenheng


Alle andre mineraler enn statens tilhoslashrer etter mineralloven grunneier (grunneiers mineraler ble tidligere kalt de ikke-mutbare mineralene) I hovedsak omfatter dette industrimineraler naturshystein og byggeraringstoffene pukk og grus Mineralshyloven som saringdan vil ikke beroslashre grunneiers eienshydomsrett og grunneier vil til enhver tid vaeligre den som disponerer over mineralressursene

Forslaget om aring innfoslashre en leterett ogsaring for grunneiers mineraler er en endring av gjeldende rett Etter lovforslaget skal enhver kunne lete ogsaring etter grunneiermineraler uten aring innhente samshytykke i forkant fra grunneier For rett til undersoslashshykelse og utvinning foreslarings ikke endringer slik at det fortsatt maring inngarings avtale med grunneier om dette

Med unntak av leteretten vil derfor alle grunnshyeiere samiske som andre ha de samme eierbefoslashyshyelsene for sine mineraler som etter gjeldende regelverk I forbindelse med finnmarksloven ble det etablert et nytt grunneierorgan Finnmarksshyeiendommen I kraft av aring vaeligre grunneier har Finnshymarkseiendommen eiendoms- og raringderetten over grunneiers mineraler i Finnmark

I Otprp nr 53 (2002-2003) kapittel 564 paring s 89 er det foretatt en vurdering av ILO-konvensjonen artikkel 15 Det vises til at Finnmarkseiendommen vil faring kontroll over utnyttelsen av de ikke-mutbare mineralene For utnyttelsen av disse mineralene er derfor kravet i artikkel 15 nr 1 oppfylt Gjennom mineralloven vil det ikke bli foretatt endringer i det etablerte grunnforvaltningsregimet i Finnmark

1413 Ekspropriasjon i Finnmark

14131 Innledning

Naeligrings- og handelsdepartementet foreslaringr ekspropriasjonshjemler i den nye mineralloven og det vises til kapittel 10 for naeligrmere omtale av ekspropriasjonsreglene I hovedtrekk vil de eksisshyterende ekspropriasjonshjemlene fra bergverksloshyven av 1972 og lov om avstaringing av grunn mv til ikke-mutbare mineralske forekomster av 1952 bli viderefoslashrt i den nye mineralloven

I forhold til grunneiers mineraler er det noslashdshyvendig aring soslashke ekspropriasjon baringde til selve mineshyralrettighetene som er grunneiers eiendom og i tilshylegg vil bruksrett til vei og grunn komme inn Der grunneier og mineralselskap ikke blir enige om en avtale paring frivillig grunnlag vil det vaeligre noslashdvendig aring ha en sikkerhetsventil i lovverket gjennom ekspropriasjonsadgangen Det ekspropriasjonsshyrettslige prinsippet om at ekspropriasjon ikke skal skje med mindre tiltaket laquotvillaust er til meir gagn enn skaderaquo vil bli viderefoslashrt og lagt til grunn i den enkelte sak


Sametinget har i konsultasjonene med departeshymentet krevd at ekspropriasjonshjemlene i den nye mineralloven maring ha bestemmelser om vektlegshyging av hensynet til sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur Sametinget har paring denne bakgrunn foreslaringtt et nytt ledd i lovforslagets bestemmelse om ekspropriasjon hvor det heter at

laquoVed ekspropriasjon i tradisjonelle samiske omraringder som har vaeligrt saksbehandlet i henhold til denne lovens sectsect xx xy og xz (hhv proslashveutshytak undersoslashkelsesrett utvinningsrett) skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til samisk kultur naeligringsutoslashvelse og samfunnslivraquo

Sametinget har videre pekt paring at det kan vaeligre problematisk aring gjoslashre ekspropriasjonsvedtak i omraringder der rettighetene ikke er identifisert i hen-hold til ILO-konvensjonen artikkel 14 For det andre maring ekspropriasjon vurderes i lys av det samiske materielle kulturvern som oppstilles i FNshy


konvensjonen artikkel 27 Bestemmelsen er ogsaring en sikring av at terskelen for ekspropriasjon der vesentlige samiske interesser blir direkte beroslashrt skal ligge svaeligrt hoslashyt


NRL stiller sposlashrsmaringl ved om og i tilfelle hvordan den forhoslashyete grunneieravgiften vil kunne ha betydning for reindriftens rett til erstatning fra et mineralselskap jf reindriftens ekspropriasjonsshyrettslige vern


Departementet vil peke paring at norske myndigheter har et ansvar for aring sikre og ivareta alle samfunnsinshyteresser herunder samisk kultur For aring kunne ivashyreta dette ansvaret paring en tilfredsstillende maringte er det noslashdvendig aring ha ekspropriasjonshjemler som gir myndighetene mulighet til aring avveie alle beroslashrte interesser i en sak Myndighetene har ogsaring ansvashyret for aring overholde folkerettsforpliktelsene

For statens mineraler der undersoslashkelses- og utvinningstillatelser gis av Direktoratet for mineshyralforvaltning vil de samiske interessene bli vurshydert allerede ved tildelingen av disse tillatelsene Dersom vesentlige samiske interesser taler i mot vil slike tillatelser ikke bli gitt og motsatt vil de bli gitt dersom samiske interesser ikke taler i mot dette For statens mineraler vil et eventuelt behov for ekspropriasjon ikke knytte seg til rettighetene til mineralet som saringdan men rettighetshaver vil ha behov for aring bruke veier og grunn til installasjoner mv Dersom eier og rettighetshaver til mineralet ikke blir enige vil det ogsaring vaeligre behov for aring kunne soslashke om ekspropriasjon for aring foreta inngrep som kan medfoslashre vesentlig skade i grunnen

Paring generelt grunnlag vil departementet bemerke at det i ekspropriasjonssaker ofte er gjenshynomfoslashrt forhandlinger med sikte paring aring faring til en avtale med de beroslashrte partene

Ved behandlingen av en ekspropriasjonssak vil departementet i traringd med gjeldende rett etter oreigningsloven sect 12 anmode partene om aring faring til en minnelig loslashsning foslashr det tas stilling til selve eksproshypriasjonssoslashknaden I den forbindelse er det grunn til aring peke paring at det ikke noslashdvendigvis maring vaeligre motshysetninger mellom mineraldrift og samisk aktivitet som for eksempel reindrift Naringr det er mulig aring ha baringde mineraldrift og reindriftsaktivitet i et omraringde boslashr begge parter tilstrebe aring tilpasse egen aktivitet av hensyn til annen aktivitet i omraringdet

Gjeldende ekspropriasjonsregler har ikke egne bestemmelser som er spesielt utformet med sikte paring ivaretakelse av samiske interesser Departeshymentets utgangspunkt har vaeligrt aring viderefoslashre ekspropriasjonsbestemmelsene og aring ivareta samiske interesser som del av den interesseavveishyningen ekspropriasjonsmyndigheten foretar Sametinget har imidlertid under konsultasjonene paringpekt at dette ikke er tilstrekkelig for aring ivareta samiske interesser

Departementet har vurdert forslaget fra Sameshytinget og kommet til at det boslashr foreslarings en eksproshypriasjonsbestemmelse med en vektleggingsregel etter moslashnster av vektleggingsregelen for statens mineraler Paringvirkningen paring samiske interesser som foslashlge av mineralaktivitet vil vaeligre uavhengig av hvilket mineral som utvinnes Dette boslashr gjenspeishyles i regelverket ved aring utforme regler med tilnaeligrshymet likt innhold for begge mineralkategoriene Regelen vil gjelde for Finnmark og sikre at samiske interesser blir vektlagt ved behandlingen av soslashkshynader om ekspropriasjon

Saksbehandlingsreglene om hoslashring innebaeligrer at departementet vil sende soslashknaden paring hoslashring til grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) komshymunen fylkeskommunen Sametinget og distriktsshyog omraringdestyret for reindriften Hoslashringsinstanseshynes innspill vil kunne bidra til aring synliggjoslashre annen bruk av omraringdet og vil danne grunnlaget for deparshytementets vurdering av saken Eksproprianten vil ha en plikt til aring kartlegge samiske interesser Det vises til omtale av kartleggingsplikten paring undersoslashshykelsesstadiet for statens mineraler

Departementet legger til grunn at samiske interesser skal vektlegges av ekspropriasjonsmynshydigheten ved utoslashvelsen av skjoslashnnet i en eksproprishyasjonssak Den naeligrmere interesseavveiningen maring skje i den konkrete saken Dersom ekspropriasjon innvilges vil ekspropriasjonsmyndigheten kunne sette konkrete vilkaringr for aring ivareta samiske interesshyser Hvis vesentlige samiske interesser blir skadeshylidende i et omraringde kan det gi grunnlag for aring avslaring en soslashknad om ekspropriasjon

Den faktiske samiske aktiviteten i omraringdet og dens betydning for utoslashvelsen av den samiske kultushyren maring vurderes konkret Det alminnelige eksproshypriasjonsrettslige prinsippet om at tiltaket utvilshysomt maring vaeligre mer til gagn enn skade innebaeligrer et krav om kvalifisert interesseovervekt for at ekspropriasjon skal innvilges I den forbindelse vil fordelene av tiltaket maringtte avveies mot ulempene tiltaket vil medfoslashre for samiske interesser Deparshytementet vil paringpeke at folkeretten kan sette begrensninger slik at det i den konkrete saken


ogsaring maring vurderes om inngrepet kan komme i strid med vernet av det samiske naturgrunnlaget

Naringr det gjelder NRLs synspunkt viser departeshymentet til at reindriftsretten har et ekspropriashysjonsrettslig vern slik at det skal tilstarings erstatning for tap av retten i tilfelle av ekspropriasjon Grunnshyeieravgift og forhoslashyet grunneieravgift er ikke knytshytet til reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern Dette vil vaeligre regler som gjelder uavhengig av hverandre og i tillegg til hverandre

Ved etableringen av det lokale grunneierorgashynet Finnmarkseiendommen har staten overlatt styshyringen av ressursene i Finnmark til lokalt hold I til-feller der Finnmarkseiendommen som grunneier nekter aring tillate mineraldrift av hensyn til samiske interesser i omraringdet vil en eventuell soslashknad om ekspropriasjon bli vurdert av departementet Departementet vil imidlertid bemerke at terskelen for en eventuell ekspropriasjon av mineralrettigheshytene vil ligge svaeligrt hoslashyt Dersom det treffes et ekspropriasjonsvedtak kan vedtaket paringklages til Kongen i statsraringd

Det gjoslashres ogsaring oppmerksom paring at der Finnshymarkseiendommens styre er delt og et samlet minshydretall krever det skal saken forelegges Sametinshyget Dersom et samlet flertall ikke godtar Sametinshygets vedtak kan de kreve at saken forelegges Konshygen som avgjoslashr om vedtaket kan godkjennes jf finnmarksloven sect 10 andre og tredje ledd

1414 Mineraldrift ndash forholdet til annet regelverk

Naringr rettighetene til mineralet er paring plass vil neste fase vaeligre aring soslashke om drift paring forekomsten Dersom det er gitt utvinningstillatelse paring statens mineraler har de samiske interessene vaeligrt vurdert allerede Ved tillatelse fra grunneier vil de samiske interesshysene derimot ikke ha vaeligrt vurdert

Etter mineralloven skal en driftsgodkjenning foslashrst og fremst ha fokus paring at det skal igangsettes drift og hvordan driften skal skje bruk av driftsplashyner kompetansekrav til driver med mer Det kan ogsaring vaeligre behov for aring ta hensyn til samiske intershyesser ved driften

I forbindelse med en mulig drift paring en mineralshyressurs vil samspillet mellom mineralloven og annet regelverk bli saeligrlig tydelig Det kreves tillashytelser etter en rekke lover for aring starte drift med plan- og bygningsloven som det sentrale regelvershyket for om det skal gis tillatelse til drift Ogsaring annet regelverk som naturvernloven kulturminneloven og forurensningsloven vil komme inn

Etter gjeldende regelverk har reindriftsforvaltshyningen innsigelsesrett og Sametinget er fagmynshydighet med innsigelsesrett for samiske kulturshyminne- kulturmiljoslash- og landskapsinteresser I den nye plan- og bygningsloven er Sametinget gitt en laquogenerellraquo innsigelsesrett Dette vil styrke samiske interesser i arealplanleggingen betydelig Det aringpner ogsaring for at saken oversendes Miljoslashverndeshypartementet for endelig avgjoslashrelse Det vil vaeligre staten som til syvende og sist foretar interesseavshyveiningen mellom de forskjellige interessene i en sak og som ogsaring har ansvar for aring overholde folkeshyrettsforpliktelsene overfor samene som urfolk

Departementet er opptatt av aring faring tydelig frem at mineralloven er en blant mange lover som vil gjelde ved mineralaktivitet Det foreslarings en egen lovbestemmelse om forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven er sentral fordi den legger rammene for arealavklaringer og arealbruk I Finn-mark vil ogsaring Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark vaeligre viktig

1415 Samiske kulturminner

Kulturminneloven er omtalt i kapittel 454 og departementet viser til denne omtalen Her vil det kort bli redegjort for spesielle utfordringer knyttet til samiske kulturminner Samiske kulturminner er i langt stoslashrre grad enn andre kulturminner immashyterielle og ikke fysisk synlige i terrenget for eksempel sagn knyttet til et bestemt omraringde Samiske kulturminner er automatisk fredet naringr de er eldre enn 100 aringr gamle jf kulturminneloven sect 4 Sametinget er kulturminnemyndighet for samiske kulturminner i hele landet

Utgangspunktet er at all annen lovgivning gjelshyder ved siden av mineralloven Enhver som driver mineralaktivitet maring derfor forholde seg til annet regelverk og har selv ansvar for aring skaffe noslashdvenshydige tillatelser etter annet regelverk herunder kulshyturminneloven naringr det er noslashdvendig Fra et lovgishyverstaringsted er det viktig aring soslashrge for at det etableres varslingsrutiner slik at andre myndigheter blir oppmerksomme paring planlagt mineralaktivitet Departementet vil vise spesielt til kulturminneshyloven sectsect 8 9 og 25 om varsling undersoslashkelse og meldeplikt i forkant av tiltak som kan beroslashre kulshyturminner Via de foreslaringtte varslingsreglene i mineralloven vil kulturminnemyndigheten faring kjennskap til planlagte tiltak Dette gir grunnlag for aring foslashlge opp tiltaket og eventuelle konsekvenser ogsaring for samiske kulturminner

Leting etter mineraler vil innebaeligre begrensede aktiviteter se naeligrmere omtale av leterettens


omfang i kapittel 7 I mineralloven vil leter bli gjort oppmerksom paring at vedkommende kan ha plikter etter annet lovverk Hensynet til samiske kulturshyminner ivaretas ved dette Ved undersoslashkelse etter mineraler skal undersoslashker varsle tre uker i forkant foslashr igangsetting av undersoslashkelsesarbeider Ved drift paring mineralske ressurser vil plan- og bygningsshylovens regler om reguleringsplan og konsekvensshyutredninger av mineraltiltak ivareta samiske kulshyturminner Paring dette stadiet er det ikke behov for egne varslingsregler i mineralloven

For oslashvrig vil departementet peke paring at tiltaksshyhaver har plikt til aring finansiere eventuelle undershysoslashkelser og granskninger av automatisk fredede

kulturminner etter kulturminneloven sect 10 Overshytredelse av loven er sanksjonert med straff se sect 27 Den som overtrer loven ved skade paring et kulturshyminne kan bli erstatningspliktig paring alminnelig erstatningsrettslig grunnlag Dette kan gjelde baringde overfor eier av kulturminnet og kulturminneshyforvaltningen Bestemmelsene gjelder ogsaring samiske kulturminner Ogsaring offentlige organer som tillater et tiltak som oslashdelegger kulturminner kan bli erstatningsansvarlig saeligrlig ved brudd paring meldeplikten etter sect 25 Tilsvarende gjelder dershysom de ikke varsler fylkeskommunenSametinget og tiltakshaver om at tiltaket medfoslashrer undersoslashkelshysesplikt


15 Gebyrer og avgifter

151 Innledning

Foslashlgende avgifter og gebyrer er aktuelle for virkshysomheter som omfattes av forslaget til ny mineralshylov ndash Gebyr ved behandling av soslashknader om undershy

soslashkelsesrett utvinningsrett og driftskonsesjon til statens mineraler (kapittel 152)

ndash Gebyr ved tilsyn (kapittel 153) ndash Aringrsavgift til staten for undersoslashkelsesrett og utshy

vinningsrett til statens mineraler (kapittel 154) ndash Aringrsavgift til grunneier for drift paring statens mineshy

raler (kapittel 155)

I tillegg til ovennevnte gebyrer og avgifter betaler mineralforetak som driver paring et grunneiermineral vederlag saringkalt tonnoslashre til grunneier Tonnoslashre (prosent av verdien paring produsert tonnasje) er godtshygjoslashring eller kompensasjon for uttak av mineraler Vederlaget reguleres privatrettslig mellom grunnshyeier og mineralforetak For mineraler som staten eier i kraft av aring vaeligre grunneier for eksempel gjenshynom statseide selskaper som Statskog SF reguleshyres vederlaget paring ordinaeligre kontraktsmessige vilshykaringr paring linje med alle andre grunneiere

Nedenfor redegjoslashr departementet for formaringlet med de aktuelle avgifter og gebyrer hvilke prinsipshyper som legges til grunn ved fastsettelsen av dem samt hvordan avgiftene konkret foreslarings regulert i den nye loven Departementet redegjoslashr ogsaring for dagens ordninger og de synspunktene som har kommet frem i hoslashringsrunden Departementet foreslaringr aring fastsette behandlings- og tilsynsgebyshyrene i forskrift

Etter hoslashringen av forslag til ny minerallov i 2003 har Finansdepartementet utgitt generelle retshyningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statshylige myndighetshandlinger Retningslinjene i rundshyskriv R-1122006 traringdte i kraft i 2006 Det er i hovedsak samsvar mellom departementets forslag fra 2003 og R-1122006 Retningslinjene i rundskrishyvet vil dermed bli lagt til grunn her I det videre forshyskriftsarbeidet vil departementet vurdere og klasshysifisere de foreslaringtte gebyrene og avgiftene i samshysvar med rundskrivets retningslinjer (sektoravgifshyter saeligravgifter mv)

152 Gebyr ved behandling av soslashknader

1521 Gjeldende rett

Bergvesenet tar i dag tre typer gebyrer ndash Gebyr for behandling av soslashknad om mutingsshy

rett (undersoslashkelsesrett) som utgjoslashr 35 av rettsgebyret Per 1 januar 2008 er behandlingsshygebyret kr 516

ndash Gebyr for behandling av soslashknad om utmaringl (utshyvinningsrett) som tilsvarer to ganger rettsgebyshyret Per 1 januar 2008 er behandlingsgebyret kr 1 720

ndash Gebyr for behandling av soslashknader om konseshysjon for erverv av kalkstensforekomster og kvartsforekomster Gebyrsatsene utgjoslashr 3 pro-mille av den foslashrste millionen i kjoslashpe-leiebeloslashp og 2 promille av det overskytende beloslashp dog minimum kr 750 og maksimum kr 15 000

Soslashknader om driftskonsesjon etter industrikonseshysjonsloven er ikke gebyrbelagt

Det er til dels betydelige variasjoner i gebyrinnshytektene fra aringr til aringr paring grunn av store variasjoner i antallet soslashknader


I hoslashringsnotatet foreslo departementet at fastsetshytelsen av gebyrer skal skje i forskrift Forslag til konkrete bestemmelser ble derfor ikke fremmet Departementet gjorde rede for hvilke typer gebyshyrer som er mest aktuelle og skisserte noen prinsishypielle forhold som boslashr bli lagt til grunn ved gebyrshyfastsettelsen I hoslashringsnotatet ble det lagt vekt paring foslashlgende ndash Driftskonsesjon vil bli vurdert gebyrbelagt i tilshy

legg til eksisterende gebyr paring undersoslashkelsesshyog utvinningssoslashknader

ndash Gebyrene skal ligge paring et nivaring som gjoslashr at kostshynadene ved behandling av soslashknader og godshykjenninger dekkes av naeligringen selv I likhet med Minerallovutvalgets forslag og Otprp nr 35 (1998-99) Om lov om erverv av og drift paring mishyneralressurser (mineralloven) mener departeshymentet at det er rimelig at tiltakshaverne bidrar


til aring finansiere statens omkostninger med be-handling av soslashknader og godkjenninger

ndash Fravike ordningen der gebyrene kobles til rettsgebyret I dag er det ofte et misforhold mellom innbetalt gebyr og rettsgebyret for ekshysempel hvis undersoslashkelsen skjer tidlig paring aringret og undersoslashkeren betaler et behandlingsgebyr utregnet etter fjoraringrets rettsgebyr I slike tilfelshyler bruker Bergvesenet uforholdsmessig mye tid og ressurser paring aring inndrive smaring restbeloslashp


Faring hoslashringsinstanser har kommentert disse sposlashrsshymaringlene Bergindustriens fellessekretariat mener generelt at man boslashr innfoslashre en mekanisme for aring hindre en tiltakende oslashkning i gebyr- og avgiftsshynivaringet De anbefaler en regel om at oslashkningen i gebyrer ikke skal vaeligre hoslashyere enn prisstigningen


Ifoslashlge R-1122006 er grunnvilkaringret for aring etablere en gebyrordning at det offentlige utfoslashrer en klart definert myndighetshandling overfor betaleren og at det ikke betales for noe annet eller mer

I samsvar med dette boslashr gebyrer etter departeshymentets mening innfoslashres paring de omraringdene der Direktoratet for mineralforvaltning foretar formell behandling av soslashknader og godkjenningssaker for enkeltaktoslashrer i naeligringen Eksempler paring gebyrshybelagte tjenester er kravet om driftskonsesjon og behandling av soslashknader om rettigheter til undershysoslashkelse og utvinning av statens mineraler

I R-1122006 fremgaringr det at gebyrer i utgangsshypunktet ikke boslashr overstige kostnadene ved aring utfoslashre den bestemte offentlige myndighetshandlingen

Departementet vil fremme forslag til fastsetshytelse av gebyrstrukturen i forskrift Departementet vil ved gebyrfastsettingen legge vekt paring selvkostshyprinsippet for de tjenester Direktoratet for mineralshyforvaltning yter til mineralnaeligringen Dette inneshybaeligrer at nivaringet paring gebyrene skal vaeligre slik at Direktoratet for mineralforvaltning verken laquotjener paringraquo sin virksomhet eller subsidierer naeligringen

Videre vil departementet legge vekt paring at gebyrstrukturen skal utformes slik at det legges til rette for en stoslashrst mulig verdiskaping i mineralnaeligshyringen Gebyrene boslashr fastsettes slik at de ikke hemmer aktivitetsnivaringet og slik at de legger til rette for loslashnnsom produksjon i naeligringen Dersom verdiskapingen begrenses mer av hoslashye avgifter for aring komme inn i bransjen enn av daringrlig loslashnnsomhet i driftsfasen boslashr staten velge en gebyrstruktur med

lave avgifter i etablerings- og oppstartsfasen og hoslashyere gebyrer paring etablerte virksomheter

153 Tilsynsgebyr

1531 Gjeldende rett

En stor del av mineralforetakene omfattes i dag ikke av noen tilsynsordning mens all mineralvirkshysomhet vil komme inn under den nye foreslaringtte tilshysynsordningen Se kapittel 12 Tilsynsaktivitetene i Bergvesenet ligger derfor i dag paring et vesentlig lavere nivaring enn det ny minerallov legger opp til Bergvesenets tilsynstjenester har inntil naring ikke vaeligrt gebyrbelagt


Departementet la i hoslashringsnotatet ikke frem konshykrete forslag til tilsynsgebyr Det ble imidlertid understreket at tilsynsgebyr ville bli vurdert samt at nivaringet paring et slikt gebyr ville fastsettes med utgangspunkt i den reelle kostnaden


Flere av hoslashringsinstansene har kommentert forslashyget Bergindustriens fellessekretariat paringpeker at bransjen skaper store verdier og skatteinngang og at dette i alle fall delvis boslashr dekke tilsynet Videre paringpeker de at nivaringet paring et slikt gebyr boslashr vaeligre rimelig og staring i forhold til det tilsynet som utfoslashres

Norges geologiske undersoslashkelse (NGU) mener at det boslashr vurderes aring innfoslashre en avgift paring uttak av mineralressurser En slik avgift skal kunne dekke baringde Bergvesenets tilsynsoppgaver og andre offentlige oppgaver relatert til mineralnaeligringen herunder ajourhold av NGUs nasjonale mineralshyressursdatabaser


Det er viktig at oslashkonomiske motiver ikke avholder forvaltningen fra aring gjennomfoslashre det tilsyn som anses som noslashdvendig for aring bidra til etterlevelse av loven Det har i hoslashringsrunden ikke kommet avgjoslashshyrende argumenter mot aring innfoslashre et tilsynsgebyr Det foreslarings derfor en generell hjemmel i sect 55 for aring kreve gebyrer for utgifter knyttet til tilsyn Deparshytementet viser til at det er vanlig at offentlige etater gebyrbelegger slike tjenester Liknende bestemshymelser finnes i jernbaneloven sect 14 forurensningsshyloven sect 52 a skipssikkerhetsloven sect 7-8 og i ny lov om havner og farvann sect 54


Departementet foreslaringr at fastsettelsen av tilshysynsgebyrer gjoslashres etter de samme retningslinjer som for behandlingsgebyrer skissert ovenfor

Naringr det gjelder NGUs forslag vil departementet bemerke at NGU i all hovedsak finansieres av stashyten ved en driftsbevilgning over statsbudsjettet Det er derfor ikke behov for aring innfoslashre en egen avgift for aring finansiere drift av NGUs nasjonale mineralressursdatabaser

Departementet vil fastlegge nivaring og strukturen paring tilsynsgebyrene i forskrift

154 Aringrsavgift for rettigheter til statens mineraler

1541 Gjeldende rett

Det er i dag to aringrsavgifter til staten aringrsavgift for muting (undersoslashkelsesrett) og aringrsavgift for utmaringl (utvinningsrett) I dag utgjoslashr avgiften for undershysoslashkelsesrett kr 30 per 10 000 m2 undersoslashkelsesomshyraringde mens avgiften for utvinningsrett utgjoslashr kr 50 per 10 000 m2 utvinningsomraringde De to aringrsavgifshytene har ikke vaeligrt oslashkt siden 1990 Aringrsavgiftene til staten skal betales forskuddsvis innen 2 januar det aringret avgiften gjelder for Blir avgiftene ikke betalt innen fristen skal det svares dobbelt avgift Hvis dobbelt avgift ikke er betalt innen 31 mars samme aringr tapes retten til undersoslashkelse eller utvinning Det svares ikke aringrsavgift for det aringret retten ervershyves men fra og med etterfoslashlgende kalenderaringr


Departementet foreslo i hoslashringsnotatet at stoslashrrelshysen paring aringrsavgift for undersoslashkelse og utvinning av statens mineraler fastsettes i forskrift Det ble foreshyslaringtt at aringrsavgiftene betales forskuddsvis innen 2 januar og at dobbel avgift ilegges ved forsinket betaling Videre foreslo departementet at retten til undersoslashkelse og utvinning faller bort dersom avgiften inkludert tilleggsavgift ikke betales innen 31 mars samme aringr Dette tilsvarer bestemshymelser i dagens bergverkslov

Det ble videre foreslaringtt en rekke forenklinger og spraringklige forbedringer


Norsk Bergindustriforening advarer mot at avgifshytene skal betraktes som en inntektskilde for staten Skal myndighetene stimulere til leteinnsats maring avgiften ikke vaeligre av en slik stoslashrrelse eller slaring inn saring tidlig at den skremmer potensielle aktoslashrer Forshy

eningen paringpeker ogsaring viktigheten av aring se paring kostshynadsnivaringet i Sverige og Finland som har betydelig stoslashrre undersoslashkelsesaktivitet enn Norge

Justisdepartementet finner det strengt at det skal betales dobbel avgift dersom forskuddsvise avgifter ikke blir betalt innen fristen og foreslaringr isteden at det fastsettes lavere tilleggsavgift Justisshydepartementet mener ogsaring at forslaget om bortfall av rettigheter er for strengt og mener at avgiften kan vaeligre tvangsgrunnlag for utlegg


Departementet har en viss forstaringelse for at de skisshyserte bestemmelsene om aringrsavgift kan oppleves strenge Spesielt kan fristene virke korte og tilshyleggsavgiften kan fremstaring som uforholdsmessig hoslashy Den maring imidlertid sees i sammenheng med at tilleggsavgiften i kroneverdi ikke er urimelig hoslashy Gjennomsnittsprisen for hver muting var i 2007 750 kroner For oslashvrig er ikke departementet kjent med at avgiftsnivaringet i andre land tillegges vekt ved beslutning om aring etablere mineralvirksomhet i Norge I forbindelse med utarbeidelse av forskrifshyter vil imidlertid departementet vurdere sposlashrsmaringshylet om aringrsavgiftene kan paringvirke foretakenes valg av lokalisering

Departementet foreslaringr aring viderefoslashre gjeldende rett slik at manglende betaling av avgiftene medfoslashshyrer at retten til undersoslashkelse eller utvinning bortshyfaller innen en viss tid Et vanlig prinsipp for aring kunne ha en opsjon eller en annen form for priorishytert oslashkonomisk rettighet er at man betaler for retshytigheten i forkant av at denne erverves eller utnytshytes En rettighetshaver boslashr dermed ikke kunne gjoslashre bruk av en prioritert rett til mineraler foslashr vedshykommende har betalt for rettigheten

Departementet foreslaringr derfor ikke aring erstatte regelen om forharingndsbetaling av avgift og automashytisk bortfall av rettighet ved manglende oppgjoslashr med en bestemmelse om at avgiftene skal vaeligre tvangsgrunnlag for utlegg Departementet mener at undersoslashker eller utvinner i utgangspunktet skal svare avgift for hvert paringbegynt kalenderaringr uavhenshygig av om rettighetshaver oppgir tillatelsen i loslashpet av aringret For det aringret retten gis (soslashknaden innvilshyges) kan det imidlertid vaeligre riktig aring betale avgift for en andel av kalenderaringret for eksempel halv aringrsshyavgift for retter som innvilges i andre halvaringr

For aring gjoslashre bestemmelsene om innbetaling av avgiftene og ileggelse av tilleggsavgift mer henshysiktsmessige foreslaringr departementet aring gjoslashre noen justeringer ndash Frist for innbetaling av aringrsavgift settes til 15 jashy

nuar


ndash Tilleggsavgiften der forfallsfristen for aringrsavgifshytene oversittes settes til 50 prosent

ndash Innbetalingsfrist for aringrsavgift med tilleggsavgift settes til 30 april

Aringrsavgiftenes stoslashrrelse fastsettes i forskrift som i dag Det gir enkle prosedyrer ved avgiftsendringer og gir mulighet for aring bruke differensierte avgifter

Departementet vil her kort skissere prinsipshypene som skal vektlegges ved fastsettelse av avgifshytene

Aringrsavgift for utvinningsrett vil som i dag settes noe hoslashyere enn aringrsavgift for undersoslashkelsesrett En utvinningsrett representerer en potensielt stoslashrre oslashkonomisk verdi dels fordi utvinner paring utvinningsshystadiet har mer informasjon og mye av usikkerheshyten i prosjektet er borte og dels fordi utvinningsshyretten gir en prioritert tilgang til ressurser som man ikke har i undersoslashkelsesfasen En relativt lav avgift for undersoslashkelsesrett gjoslashr det attraktivt for potensielle interessenter aring foreta undersoslashkelser og kartlegginger og vil stimulere til aktivitet og hinshydre at den oslashkonomiske terskelen for aring foreta undersoslashkelser blir for hoslashy

Aringrsavgift for aring ha en undersoslashkelsesrett vil legshyges opp slik at den oslashker over tid (progressiv avgift) Det tar typisk noe tid aring dra full nytte av retshytigheten Det er spesielt viktig at avgiften holdes paring et lavt nivaring de to foslashrste aringrene Dette vil gi undershysoslashker tilstrekkelig tid til aring skille ut de omraringdene som er attraktive for videre undersoslashkelser Det skal ikke vaeligre attraktivt for mineralforetakene aring ha rettigheter til undersoslashkelser uten aring bruke dem Fra statens staringsted er det ikke oslashnskelig at potensielle forekomster blokkeres av interessenter som ikke oslashnsker aring utnytte dem Aring oslashke aringrsavgiften etter hvert i undersoslashkelsesperioden kan bidra til at undershysoslashkeren stiller omraringder han ikke oslashnsker aring undershysoslashke naeligrmere til disposisjon for andre Progresshysive avgifter vil altsaring slik departementet ser det vaeligre et middel baringde til aring sikre konkurranse og stishymulere til hoslashy effektivitet i undersoslashkelses- og utvinningsprosessene Dette hensynet ivaretas ogsaring gjennom lovens karantene- og konsolideshyringsbestemmelser

Beregningsgrunnlaget for avgiftene settes i dag ut fra arealet paring omraringdet Departementet oslashnsker aring opprettholde dette beregningsgrunnshylaget Saeligrlig passer det godt for undersoslashkelsesrett og utvinningsrett som ikke har foslashrt til drift paring foreshykomsten For denne typen rettigheter er det etter departementets vurdering vanskelig aring finne et bedre beregningsgrunnlag enn arealet paring omraringshydet

Et sposlashrsmaringl som ikke ble nevnt i hoslashringsrunshyden er om det boslashr innfoslashres et annet beregningsshygrunnlag for aringrsavgift for gruver som er i drift For eksempel kan det vurderes aring innfoslashre aringrsavgift som beregnes ut fra verdien av driften eventuelt som tonnoslashre (antall oslashre per tonn raringvare) Dette kan begrunnes med at staten som eier boslashr faring laquomer igjenraquo naringr en utvinningsrett foslashrer til utvinning og drift enn naringr den ikke gjoslashr det Et annet sentralt synspunkt er at samfunnet boslashr ha en rimelig komshypensasjon gjennom aringrsavgiften for at mineralforeshytak faringr ta ut og nyttegjoslashre seg ikke-fornybare resshysurser Etter lov 21 juni 1963 nr 12 om vitenskapeshylig utforskning og undersoslashkelse etter og utnyttelse av andre undersjoslashiske naturforekomster enn petroleumsforekomster tilstarings staten tonnoslashre for uttak av ressurser for eksempel kalkstein som stashyten eier Liknende prinsipper ligger til grunn for avgifter ved uttak av petroleum Fastsettingen av avgifter for uttak av ikke-fornybare ressurser viser at det er grunn til aring vurdere utformingen av avgifshyten for gruver i drift Dette vil bli fulgt opp i arbeishydet med forskrifter til loven

155 Aringrsavgift til grunneier for drift paring statens mineraler

1551 Gjeldende rett

Deltakerrett for grunneier ved drift paring statens mineraler var hjemlet i bergverksloven av 1842 men falt bort ved bergverksloven av 1972 da aringrsshyavgiften til grunneier ble innfoslashrt

Grunneieren faringr i dag 1 promille av verdien av alt som driveren bryter ut fra rettighetsomraringdet (utmaringlet) og som han omsetter I dag er det fastshysatt et tak paring maksimum 30 000 kroner per rettigshyhetsomraringde Mineralforetaket er unntatt fra avgiftsplikt i de to foslashrste driftsaringrene paring forekomshysten Avgiften for det enkelte aringr forfaller til betaling 1 mars paringfoslashlgende aringr


Departementet foreslo tre endringer i hoslashringsnotashytet ndash Aringrsavgiften heves fra 1 promille til 1 prosent ndash Maksimalt avgiftsbeloslashp per rettighetsomraringde

fjernes ndash Aringrsavgift betales fra det foslashrste aringret forekomshy

sten er i drift

I tillegg ble det gjort flere forenklinger i forslaget til ny lovtekst spesielt beskrivelsen av beregningsshygrunnlaget for aringrsavgiften til grunneier



Bergindustriens fellessekretariat mener at en oslashkning av aringrsavgiften fra 1 promille til 1 prosent er en urimelig hoslashy oslashkning og vil medfoslashre en betydelig merkostnad for de bedriftene det gjelder En oslashkt avgift vil bidra negativt i det samlede kostnadsbilshydet som nye bedrifter vil maringtte vurdere ved oppshystart i Norge Bergindustriens fellessekretariat mener at aringrsavgiften ikke boslashr endres og uttaler at dersom departementet likevel velger aring endre beregningen av avgiften boslashr det defineres klarere hva som er omsetningsgrunnlaget Omsetning fra andre deler av virksomheten for eksempel utleie av lokaler eller lignende boslashr ikke vaeligre med i grunnlaget

Baringde Statskog og Norges Skogeierforbund synes det er klokt aring oslashke grunneierkompensasjonen Dette samt fjerning av den oslashvre grensen og beta-ling fra og med foslashrste driftsaringr vil bidra til en mer positiv interesse for ny aktivitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sposlashr paring generelt grunnlag om paring hvilket trinn i produksjonsfasen verdifastsettelsen skal finne sted Etter oppredningforedling oslashker prisen ofte betraktelig Etter NTNUs oppfatning er det dermed verdien av malmen i det den forlater brudd eller gruve som boslashr ligge til grunn for fastsettelshysen I saring fall stoslashtter NTNU forslaget om oslashkning til 1 prosent

Bergvesenet uttaler at oslashkningen ikke fremstaringr som urimelig hoslashy og tror heller ikke at forslaget vil virke avskrekkende for oppstart av nye prosjekter Bergvesenet ser imidlertid at igangvaeligrende virkshysomheter kan reagere negativt paring tidobling av avgiften Bergvesenet ber dermed departementet vurdere overgangsordninger for bergverk i drift Samtidig ber etaten om en klargjoslashring av avgiftsshygrunnlaget og foreslaringr at loslashsningen i bergverksshyloven sect 42 legges til grunn

Norske Sivilingenioslashrers Forening deler Bergshyvesenets syn


Prinsippet om at grunneier skal tilgodeses gjenshynom aringrsavgift foreslarings viderefoslashrt i ny lov Opprinshynelig ble grunneieravgiften etablert som en komshypensasjon for at grunneiers deltakerrett ble tatt ut av loven Deltakerretten var en rett for grunneier til aring delta i utvinningen og kunne sikre at grunnshyeier fikk inntekter fra uttaket

Grunneiers kompensasjon maring staring i forhold til det rettighetsmessige tap og den praktiske ulempe som vedkommende paringfoslashres Departementet

mener dermed at grunneiere boslashr tilstarings en hoslashyere kompensasjon enn i dag Bedre vilkaringr vil videre kunne gi stoslashrre aksept for bergverksdrift og paring sikt gjoslashre det lettere aring faring til etablering av ny virksomshyhet Departementet opprettholder derfor forslaget om aring heve avgiften som utvinner av statens minerashyler skal betale til grunneieren

Naeligringen er skeptisk til en oslashkning av aringrsavgifshyten til grunneier til 1 prosent av omsetningsvershydien Departementet har vurdert naeligringens synsshypunkter Samtidig oslashnsker departementet aring styrke grunneiers stilling og foreslaringr derfor en oslashkning til 05 prosent som er en vesentlig oslashkning sammenshylignet med dagens situasjon Departementet foreshyslaringr ogsaring aring bedre den oslashkonomiske kompensasjoshynen til grunneiere ved aring oppheve ordningen med maksimalbeloslashp per rettighetsomraringde Bortfall av maksimalbeloslashpet vil ogsaring bidra til forenkling fordi bruk av justeringsnormer unngarings

I tillegg til grunneieravgiften vil avtale (eventushyelt ekspropriasjon) regulere forholdet mellom grunneier og utvinner ved drift paring statens minerashyler Dette kan gjelde opparbeidelse av vei og annen infrastruktur erstatning for tapt skogbruksdrift (bonitets- og tilveksttap) mv

Departementet opprettholder forslaget om at aringrsavgift skal betales av omsetningsverdien fra det foslashrste aringret forekomsten er i drift Grunneieren lasshytes dermed ikke for at oppstartsfasen og tidlig driftsfase gir hoslashye kostnader og redusert resultat Kostnader og risiko ved oppstart baeligres saringledes av utvinner

Beregningsgrunnlaget for avgiften foreslarings definert til laquoomsetningsverdien av det som utvinshynesraquo Dette betyr foretakets salgsinntekter (eksshyklusive merverdiavgift) ved omsetning av uttatte mengder med tillegg av mengder som potensielt har omsetningsverdi men som utvinner bearbeishydervidereforedler i egen regi eller paring annen maringte nyttiggjoslashr seg uten aring foreta omsetning Dersom det skjer en ytterligere videreforedling enn oppredshyning skal omsetningsverdien foslashr videreforedlinshygen legges til grunn

Beregningsgrunnlaget for avgiften er salgsinnshytektene fra de mineraler som tas ut av forekomshysten foslashr eventuell bearbeiding av raringvaren med foslashlshygende presiseringer ndash Kun inntekter fra den direkte mineralrelaterte

virksomheten skal utgjoslashre beregningsgrunnshylaget Dette er inntekter fra grunneiers (ikkeshymutbare) mineraler som det er noslashdvendig aring ta ut for aring utvinne statens mineraler Annen virkshysomhet som utfoslashres i samme bedrift for ekshysempel uttak av skog videreforedling av mineshyralene annet enn oppredning eiendomsdrift


transporttjenester eller kunnskapsbaserte tjeshynester skal ikke inngaring i beregningsgrunnlaget Dette innebaeligrer at hvis det foretas bearbeiding av mineralraringvaren paring stedet i etterkant av selve uttaksoperasjonen skal det ikke svares aringrsavshygift paring denne bearbeidelsesverdien

ndash Hvis mineralene selges til annet foretak i samshyme konsern og salgsinntektene bokfoslashres til en verdi som er vesentlig lavere enn normal marshykedsverdi kan grunneier kreve at beregningsshygrunnlaget oppjusteres til gjennomsnittlig marshykedspris i den perioden uttaket ble foretatt

ndash Dersom det oppstaringr uenighet om beregningsshygrunnlaget ligger bevisbyrden paring utvinners side Det kan vaeligre vanskelig aring skille mellom utshytaksverdi og bearbeidingsverdi Utvinner som blant annet sitter med oversikt over regnskapsshydata og markedspriser er naeligrmest til aring fremshyskaffe relevante opplysninger Utvinner er ogsaring oftest den profesjonelle part Forslaget har dershymed ogsaring stoslashtte i alminnelige rettsprinsipper for bevisbyrde

Departementet vil utarbeide forskrifter om beregshyningsmetoden for aringrsavgifter samt for hvordan beregningen skal dokumenteres av utvinner

Departementet bemerker at aringrsavgiften til grunneieren er et pengekrav og faller innenfor reglene om forsinkelsesrente i lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling mm Lovforslaget inneholder dermed ikke saeligrskilte regler om forsinkelsesavgift

Forhoslashyet grunneieravgift i Finnmark vil bli fastshysatt i forskrift Departementet vil i forbindelse med forskriftsarbeidet vurdere naeligrmere hvilket nivaring en forhoslashyet grunneieravgift boslashr ha I vurderingen vil det bli lagt vekt paring at avgiftsnivaringet totalt sett der baringde grunneieravgift og forhoslashyet grunneieravgift inngaringr skal vaeligre en konkurransedyktig rammebeshytingelse som gjoslashr det attraktivt aring investere i mineshyraldrift i Norge Departementet legger til grunn at tillegget som foslashlge av en forhoslashyet grunneieravgift maksimalt boslashr utgjoslashre et beloslashp tilsvarende den ordinaeligre grunneieravgiften


16 Overgangsregler

161 Sikring opprydding og tilsyn

For aring oppnaring formaringlene med mineralloven foreslaringr departementet at loven ogsaring gjoslashres gjeldende for mineralvirksomheter som er i drift ved lovens ikrafttredelse Grunnloven sect 97 er ikke til hinder for at nye lover gis anvendelse paring eksisterende virksomheter Driften for eksisterende drivere vil dermed reguleres av den nye mineralloven men med noslashdvendige overgangsregler

Det er plikt til sikring og opprydding i gjelshydende regelverk men alle mineralvirksomhetene er ikke omfattet av gjeldende lover Med den nye loven skal alle drivere behandles likt og ha samme plikter knyttet til driften Lovens bestemmelser om sikrings- og oppryddingsplikt vil derfor gjelde ogsaring for eksisterende drivere uten behov for overshygangsbestemmelser I forbindelse med forskrifter til loven vil departementet innfoslashre en garantiordshyning for aring sikre oppfyllelse av disse pliktene Her kan det vaeligre behov for overgangsordninger for eksisterende bedrifter og departementet vil vurshydere det naeligrmere i forbindelse med forskriftsshyarbeidet

Alle virksomheter vil i utgangspunktet bli underlagt tilsyn fra lovens ikrafttredelse Det vil i praksis ta noe tid foslashr slikt tilsyn er gjennomfoslashrt for alle bedrifter Dersom det blir gitt paringlegg vil frisshytene for oppfyllelse av paringlegg bli tilpasset slik at eksisterende drivere faringr mulighet til aring tilpasse seg det nye regelverket

162 Krav om driftskonsesjon for igangshyvaeligrende virksomheter

Den nye driftskonsesjonsordningen (i hoslashringsnoshytatet omtalt som aktoslashrgodkjenning) skal gjelde for drift paring mineraler som omfattes av loven En rekke bergverksvirksomheter driver i dag uten noen form for kompetansekontroll med driveren og det stilles faring eller ingen krav til driften Departementet foreslaringr som utgangspunkt at alle drivere innen fem aringr fra lovens ikrafttredelse skal omfattes av driftskonsesjonsordningen Innfasingen vil foslashrst og fremst omfatte virksomheter med drift som ikke

er konsesjonsregulert Allerede fra lovens ikraftshytredelse paringlegges disse aring sende inn driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning For oslashvrig vil driverne bli omfattet av lovens kompetansekrav med en overgangsperiode paring fem aringr

Virksomheter med driftskonsesjoner etter industrikonsesjonsloven ervervskonsesjoner etter kalkstens- og kvartslovene og den alminnelige konshysesjonsloven driver paring konsesjonsvilkaringr med krav om bergmessig drift og kompetansekrav Det er ikke behov for at disse i tillegg skal underkastes en driftskonsesjonsregulering etter den nye mineralshyloven Virksomheter med konsesjon etter annet lovverk omfattes derfor ikke av den nye driftskonshysesjonsordningen Overgangsbestemmelsen aringpner imidlertid for at det kan soslashkes om endring av konshysesjonsvilkaringrene

163 Eksisterende rettigheter

Departementet foreslaringr ikke overgangsregler i forshybindelse med innfoslashring av endringer i leteretten Lovendringsforslaget innebaeligrer at grunneier ikke kan nekte at det blir utfoslashrt leting etter grunneiershymineraler paring vedkommendes eiendom Leteretshytens omfang er begrenset og endringen i grunneishyers stilling gjoslashr det ikke noslashdvendig med overshygangsregler

Av lovforslaget sect 69 nr 2 og 3 foslashlger at baringde mutingsbrev og utmaringl utstedt i medhold av bergshyverksloven skal overfoslashres til henholdsvis undershysoslashkelsesrett og utvinningsrett etter den nye mineshyralloven De innordnes dermed minerallovens bestemmelser ved ikrafttredelsen men beholder sin prioritet etter bergverksloven Den nye lovens regler gjelder ogsaring paring rettigheter ervervet foslashr lovens ikrafttredelse Fristene for opphoslashr av mutingsbrevet og utmaringlet regnes fra utstedelsen

Mineralloven gir mulighet til aring sikre seg stoslashrre undersoslashkelses- og utvinningsomraringder enn det som foslashlger av dagens bergverkslov Dagens rettighetsshyhavere som oslashnsker aring endre sine rettighetsomraringshyder har mulighet til det

I Finnmark innfoslashres det nye regler om at muter maring soslashke Direktoratet for mineralforvaltning foslashr det


kan iverksettes undersoslashkelsesarbeider og utvin- Aringrsavgiften til grunneier ved drift paring statens ningsarbeider se lovens sect 17 og sect 30 Dette kravet mineraler foreslarings oslashkt betydelig jf kapittel 15 vil ogsaring gjelde for eksisterende mutinger og utmaringl Departementet foreslaringr at det gis en forskrift slik at i Finnmark og bidra til aring ivareta samiske interesser eksisterende drivere faringr en overgangsperiode med ved slike aktiviteter gradvis opptrapping av avgiften til lovens nivaring


17 Administrative og oslashkonomiske konsekvenser

171 Mineralforetakene

Regelverket harmoniseres ved at reglene i vesentshylig mindre grad enn tidligere vil avhenge av hvilke kategorier av mineraler foretaket utvinner eller undersoslashker Loven vil fortsatt inneholde skiller etter eiendomsrettslige forhold (statens mineraler eller grunneiers mineraler)

Regelverket forenkles og blir mer oversiktlig og lettere tilgjengelig Ett felles regelverk medshyfoslashrer dessuten at konkurransevridende effekter av gjeldende regulering vil forsvinne

Det skjer en modernisering av lovverket gjenshynom oslashkt samfunnsmessig kontroll ved krav om driftsplan og tilsyn med alle mineraluttak enklere spraringk og tilpasninger til annet lovverk Endringer som gjoslashr det enklere for foretakene aring forholde seg til regelverket vil bidra til aring redusere informasjonskostnadene for foretakene totalt sett

Innfoslashringen av leterett for alle mineraler redushyserer terskelen for aring lete Sammen med enkle regler for varsling ved leting vil innfoslashring av leteshyrett for alle mineraler stimulere til mer leting samshytidig som kostnadene ved aring forberede letingen kan reduseres

Undersoslashkernes rettigheter styrkes i lovforslashyget For grunneiernes mineraler blir det klarere regler for undersoslashkerens rettslige stilling Spesielt kan nevnes at ekspropriasjonsreglene vil ivareta undersoslashkerens rettigheter bedre enn i dag uten at grunneierens eller brukerens rettigheter reduseshyres vesentlig Endringene kan virke stimulerende for undersoslashkelsesaktiviteten og oslashke mulighetene for foretakene til aring komme i posisjon til faktisk aring utvinne nye mineralfelt

Godkjenning paring driftsstadiet med kompetanseshykrav til driverne (driftskonsesjon) og utvidet tilsyn med bedriftene vil bidra til aring styrke naeligringen og dens omdoslashmme Foretakenes kompetanse vil bli styrket baringde ved interne kompetanse- og kvalitetsshysikringstiltak og ved kompetansebygging gjennom dialog med Direktoratet for mineralforvaltning De nye reglene innebaeligrer at en del foretak paringlegges nye plikter Etter departementets syn vil imidlertid det store flertallet av foretakene faring fordeler av den nye godkjennings- og tilsynsordningen Det vil

skje en standardheving ved at man kan eliminere aktoslashrer i bransjen uten noslashdvendig kompetanse og sikre mer rettferdige konkurransevilkaringr for branshysjen som helhet

En utvidelse av undersoslashkelses- og utvinningsshyomraringdene for statens mineraler forventes aring bidra til forenklinger saring vel for naeligringen som for Direkshytoratet for mineralforvaltning

Det er lagt vekt paring aring unngaring laquomonopoliseringraquo av omraringder og potensielle forekomster som ikke faktisk utvinnes for dermed aring gjoslashre det enklere for eventuelle nye aktoslashrer aring slippe til paring attraktive omraringder To viktige tiltak i denne retning vil vaeligre progressive satser for aringrsavgifter paring undersoslashkelshyses- og utvinningsretter samt karantenetid paring ett aringr for et foretak som gir slipp paring en undersoslashkelsesshyrett Ogsaring andre endringer i regelverket forventes aring gi positive effekter for mineralforetakene Eksempelvis kan nevnes bedret samordning av mineralloven og plan- og bygningsloven og opphoslashr av krav til ervervskonsesjon

Etter departementets mening vil det nye regelshyverket styrke konkurranseforholdene bidra til administrative forenklinger og gi stoslashrre forutsigshybarhet for mineralforetakene

For mineralvirksomhet i Finnmark foreslarings det bestemmelser for aring ivareta urfolksinteressene ved mineralvirksomhet Dette gjelder for statens mineshyraler og innebaeligrer mer omfattende saksbehandshylingsregler ved soslashknad om undersoslashkelses- og utvinningsrett i Finnmark Et urfolksvederlag i form av en oslashkt grunneieravgift paring statens minerashyler vil medfoslashre noe oslashkte kostnader for naeligringen i denne delen av landet Totalt mener departemenshytet at de foreslaringtte reglene for Finnmark vil ivareta baringde samiske interesser og mineralnaeligringen paring en tilfredsstillende maringte

For mineralforetakene vil det kunne bli oslashkte kostnader ved gjennomfoslashring av sikrings- opprydshydings- og miljoslashtiltak Foretakene har ansvaret for dette ogsaring i dag Ikke alle oppfyller sine plikter Fordelen ved den nye loven er en klargjoslashring og presisering av ansvaret og at det vil bli etablert ordninger slik at noslashdvendige sikrings- og miljoslashshytiltak faktisk kan gjennomfoslashres ved at det sikres tilshystrekkelig finansiering At kostnadene plasseres


hos det ansvarlige foretaket som foslashlge av de nye reglene vil innebaeligre at andre aktoslashrer som for eksempel grunneiere og staten vil faring reduserte kostnader til slike tiltak

Avgifter og gebyrer i medhold av minerallovshyverket har vaeligrt lite endret de siste aringrene Den naeligrshymere fastsettelsen av avgifter og gebyrer vil deparshytementet komme tilbake til i forskriftsarbeidet se kapittel 15 Det skal ogsaring nevnes at mineralforeshytakene i gjennomsnitt har tilfredsstillende loslashnnshysomhet De fremtidige avgifter og gebyrer som forventes aring faring et moderat nivaring vil neppe ha avgjoslashshyrende betydning for den enkelte virksomhet

Etter departementets mening vil mineralforeshytakene totalt sett kunne forvente aring faring en positiv oslashkoshynomisk effekt av endringene i lovverket

172 Eierne av mineralressursene

Det er to kategorier av eiere grunneier og staten Grunneier vil alltid bli beroslashrt ved mineraluttak enten som grunneier uten eiendomsrett til mineshyralforekomsten (statens mineraler) eller som eier av forekomsten (grunneiers mineraler) Staten kan opptre baringde som laquovanligraquo grunneier og som eier av statens mineraler uten aring vaeligre grunneier

Mineralvirksomheten har en direkte oslashkonoshymisk side ved at ressurseierne skal ha en avkastshyning for aring gi mineralforetakene tilgang til ressurshysene Ressurseierne skal ogsaring ha kompensasjon for skader og ulemper som mineralvirksomheten paringfoslashrer dem og for den alternative bruk av grunshynen som mineralvirksomheten eventuelt forhinshydrer Den andre formen for konsekvenser garingr mer paring ressurseiernes generelle rettslige posisjon med sikkerhet bestemmelsesrett og mulighetene til aring oslashve innflytelse ved mineraldrift paring egen eiendom

Den vesentligste delen av mineralnaeligringen i Norge i dag dreier seg om uttak av de saringkalte grunneiermineralene der grunneiers avkastning (inntekter) fastsettes i en privatrettslig kontrakt mellom foretaket og grunneieren Lovverket gir ingen foslashringer paring hvilken pris foretaket maring betale for grunneiers mineraler Prisen vil baseres paring prinsippet om avtalefrihet paring eventuelle anbefalinshyger fra bransjeorganisasjonene (for mineralforetashykene og for grunneierne) samt paring ulike markedsshyfaktorer som for eksempel konjunkturer og forshyventninger om fremtidige raringvarepriser Loven vil ikke influere paring grunneiers inntekter fra uttak paring forekomstene Loven med forskrifter regulerer derimot stoslashrrelsen paring de inntekter som grunnshyeierne skal ha fra mineralforetakenes drift paring stashytens mineraler

Innfoslashring av leterett ogsaring etter grunneiers mineraler representerer formelt en innskrenkning av rettighetene til grunneierne Imidlertid vil bestemmelsen ikke ha store praktiske konsekvenshyser for grunneierne fordi leteretten gir begrenshysede muligheter for fysiske naturinngrep og resulshytatene av letingen ikke gir rettslige foslashringer for eventuell oppfoslashlging gjennom undersoslashkelser og senere utvinning Fordi leteren har en obligatorisk varslingsplikt vil grunneier kunne foslashre oppsyn med leteaktiviteten hvis oslashnskelig

Bestemmelsene som gir undersoslashker mulighet til aring faring tilgang til forekomsten ved ekspropriasjon kan ses som en viss formell innskrenkning av grunneiers rettigheter Samtidig vil grunneier hvis vilkaringrene for ekspropriasjon er til stede tilshykjennes erstatning i samsvar med prinsippet om markedspris Andre regelendringer som indirekte kan faring betydning for grunneier er kravene til bergshyfaglig forsvarlig drift i samsvar med godkjent driftsplan kravene til sikring og opprydding samt utvidet tilsyn Sammen med krav om avsetning av midler til opprydding er dette bestemmelser som entydig vil vaeligre til grunneiers fordel De vil bidra til en bedre ressursutnyttelse av grunneiers mineshyraler Det vil ogsaring gjoslashre det mindre sannsynlig at grunneier paringfoslashres skade paring eiendommen eller blir sittende igjen med oppryddingen etter opphoslashr av driften for eksempel etter en konkurs i selskapet som driver forekomsten

173 Samiske interesser ved mineralvirksomhet

Det vises til kapittel 14 for omtale av reglene som skal sikre ivaretakelse av samiske interesser ved mineralaktivitet Flere bestemmelser i loven sikrer at samiske organer deltar ved behandlingen av mineralsaker Dette omfatter retten til aring bli hoslashrt og til aring klage paring vedtak opp til Kongen i statsraringd Det er ogsaring forlenget varslingsfrist ved leting i Finn-mark og foretakene blir paringlagt et utvidet dokushymentasjonskrav for aring belyse mineralvirksomshyhetens konsekvenser for samisk kultur og samisk naeligringsvirksomhet

Det er for offentlige myndigheter egne regler om utoslashvelsen av forvaltningsskjoslashnnet i mineral-saker ved at det skal legges vesentlig vekt paring samiske interesser ved vurderingen av om mineshyraltillatelser skal gis (statens mineraler) Reglene gjelder i Finnmark og vil faring betydning dersom det skal gjennomfoslashres mineralaktiviteter i Finnmark

Sametinget og distrikts- og omraringdestyret for reindriften har allerede faringtt noe oslashkt arbeidsshy


mengde ved at det i gjeldende bergverkslov er innshyfoslashrt saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser ved mutinger og utmaringl (undershysoslashkelses- og utvinningstillatelser) i Finnmark Den nye mineralloven vil ikke innebaeligre endringer paring dette punktet

174 Direktoratet for mineralforvaltning og annen offentlig forvaltning

Bergvesenet vil endre navn til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalshybard (Direktoratet for mineralforvaltning) Navneshyskiftet innebaeligrer ingen endringer i etatens tilknytshyningsform eller organisering Etaten vil fremdeles vaeligre et ordinaeligrt forvaltningsorgan med de fullshymakter og arbeidsoppgaver som foslashlger av lov instrukser og tildelingsbrev Direktoratsnavnet vil imidlertid gjenspeile utviklingen og at direktorat er den vanlige betegnelsen paring ordinaeligre forvaltshyningsorganer i dag Det nye navnet vil ogsaring vaeligre mer dekkende for etatens virke og vaeligre mer oppshylysende for publikum Fra 1 januar 2003 ble Bergshymesteren for Svalbard en del av Bergvesenet og vil fortsatt vaeligre en del av etatens offisielle navn

Etatens eksisterende oppgaver vil i all hovedshysak bli viderefoslashrt Dette gjelder tildeling av undershysoslashkelses- og utvinningstillatelser herunder de egne saksbehandlingsreglene for tildeling av slike tillatelser i Finnmark Direktoratet vil ogsaring faring nye oppgaver som foslashlge av den nye loven Eksisterende oppgaver kan innebaeligre oslashkt arbeidsbyrde fordi flere foretak vil bli omfattet av lovens bestemmelshyser enn etter dagens regelverk

Direktoratet vil faring ansvaret for den nye ordninshygen med driftskonsesjon Etaten er hoslashringsinstans i konsesjonssakene etter industrikonsesjonsloven og den alminnelige konsesjonsloven av 2003 og konsesjonsmyndighet etter kalkstensloven og kvartsloven Det vil innebaeligre oslashkt arbeid for etaten naringr den garingr fra rollen som hoslashringsinstans til aring faring ansvaret som konsesjonsmyndighet etter den nye mineralloven Det kan forventes en oslashkning i antall saker til behandling i etaten

Ved at den nye loven skal dekke tilsyn med alle mineraluttak i landet vil Direktoratet faring langt flere tilsynsobjekter enn i dag Etaten har registrert at det er avsatt droslashyt 2 000 omraringder til raringstoffutvinshyning i kommunenes arealplaner Dette omfatter omraringder i drift uttak som har vaeligrt i drift og fremshytidige uttak Et anslag paring 2 000 vil foslashlgelig vaeligre et rimelig utgangspunkt for antall tilsynsobjekter selv om tallet er beheftet med noe usikkerhet Direktoratet utfoslashrer etter dagens regelverk melshy

lom 300 og 400 tilsyn aringrlig Det vil bli lagt opp til at uttakene blir faset inn etter hvert slik at det vil garing flere aringr foslashr alle uttak blir underlagt tilsyn og denne merbelastningen slaringr inn for fullt

Direktoratet vil bli tillagt ekspropriasjonsmynshydighet paring undersoslashkelsesstadiet I de siste ti aringrene har departementet behandlet fem saker totalt om ekspropriasjon til undersoslashkelser av grunneiers mineraler Dette maring forventes aring oslashke noe siden den nye loven vil aringpne for leting ogsaring etter grunneiers mineraler Uansett er det grunn til aring anta at antallet vil ligge paring et lavt nivaring og at en oslashkning vil komme gradvis

Bergvesenet har i dag 18 stillinger Det kan bli behov for oslashkt bemanning Dette maring imidlertid skje gradvis og foslashrst hvis det viser seg at etaten ikke kan loslashse arbeidsoppgavene ved omprioriteringer av egne ressurser eller dersom etaten paring annen maringte trenger aring styrke sin kompetanse Et eventuelt behov for oslashkt bemanning vil bli haringndtert i ordishynaeligre budsjettprosesser

I regjeringens handlingsplan for aring redusere bedriftenes administrative kostnader laquoTid til nyskaping og produksjonraquo fremgaringr det at mineralshylovverket skal forenkles blant annet ved at det skal aringpnes for elektronisk innsending av undersoslashkelshyses- og utvinningssoslashknader Dette vil bli naeligrmere regulert i forskrift men det inntas en lovhjemmel i mineralloven som aringpner for elektronisk kommunishykasjon Innsending av soslashknader til det offentlige skjer naring i all hovedsak via Altinn Dette er et naturshylig utgangspunkt ogsaring for innsending av soslashknader til Direktoratet Kostnadene ved aring utvikle systemer for elektronisk innsending av soslashknader vil bli behandlet i de ordinaeligre budsjettprosessene

Departementet vil faring noe faeligrre oppgaver enn etter gjeldende lovverk ved at behandling av driftsshykonsesjoner etter industrikonsesjonsloven og ekspropriasjonsmyndigheten ved undersoslashkelse etter grunneiers mineraler legges til Direktoratet Det har vaeligrt faring saker til behandling etter disse reglene og det vil derfor ikke bli frigjort nevnevershydige ressurser som foslashlge av denne overfoslashringen Arbeidet i departementet med den nye loven vil vaeligre knyttet til ordinaeligrt arbeid med lovtolkninger og forskrifts- og klagesaksarbeid

Heller ikke annen offentlig administrasjon som miljoslashvernmyndigheter eller kommunalforvaltshyningen kan forvente stoslashrre endringer i arbeidsshybelastningen som foslashlge av den nye mineralloven Det er faring mineralsaker til behandling i den enkelte kommune Unntaket i konsesjonsloven for saker som behandles etter industrikonsesjonsloven og kalkstens- og kvartslovene foreslarings viderefoslashrt slik at det i konsesjonsloven blir unntak for saker som


behandles etter mineralloven Det er derfor ikke grunn til aring anta at det vil bli merkbare utslag for beroslashrte kommuner

175 Andre konsekvenser

Etter departementets oppfatning er det grunn til aring regne med at regelendringene vil medfoslashre oslashkt aktishyvitetsnivaring og aringpne for flere ansatte i mineralforeshytakene og i tilknyttet virksomhet Mineralvirksomshyhet vil ofte ha ringvirkninger for lokalsamfunnet og

annen virksomhet for eksempel ved at kapitalakshykumulasjon paring grunneiernes haringnd kan gi opphav til annen naeligringsvirksomhet eller ved at mineralshyraringstoff kan vaeligre strategisk innsatsfaktor i annen virksomhet som bygging av veier og annen infrashystruktur

Hensynet til miljoslashet ivaretas bedre med den nye mineralloven Det er positivt med innfoslashring av en driftskonsesjonsordning for baringde statens og grunneiers mineraler styrking av kravet til oppshyrydding og sikring og oslashkt tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning


18 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til sect 1 Lovens formaringl

Paragrafen angir lovens formaringl Den bygger paring sect 1 i departementets hoslashringsnotat fra 2003 Bergshyverksloven har ingen tilsvarende bestemmelse Paragrafen skal bidra til aring skape bevissthet om helt sentrale hensyn ved anvendelsen av loven som er aring laquofremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forshyvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en baeligrekraftig utviklingraquo Ved anvendelsen av lovens mange skjoslashnnsmessige vurshyderingstemaer vil formaringlsbestemmelsen peke paring de viktigste hensyn ved skjoslashnnsutoslashvelsen

Formaringlsbestemmelsen er knyttet til forvaltning og bruk av mineralressursene Loven soslashker aring legge til rette for at mineralressursene skal kunne utnyttes paring en best mulig maringte Samfunnet har behov for mineraler og regelverket legger derfor til rette for at mineralforekomstene i landet blir kartlagt slik at man faringr en oversikt over hvilke foreshykomster som finnes Med bakgrunn i en god overshysikt over utnyttbare forekomster kan myndigheshytene vurdere samfunnets behov for mineraler bransjens interesse i aring skape en levedyktig virkshysomhet beroslashrte grunneieres og rettighetshaveres interesser i egen eiendom og kommende generashysjoners behov for at det ogsaring i fremtiden finnes mineralressurser som kan utnyttes

Det sentrale ved vurderinger etter mineralshyloven er samfunnets interesse paring kort og lang sikt Forvaltningen og bruken av mineralressursene skal skje i samsvar med prinsippet om en laquobaeligreshykraftig utviklingraquo Baeligrekraftig utvikling er definert som en utvikling som sikrer behovene til dagens befolkning uten aring svekke mulighetene for fremtishydige generasjoner til aring faring sine behov dekket jf Stmeld nr 46 (1988-89) om miljoslash og utvikling og Innst S nr 273 (1988-89) Begrepet er generelt og er uttrykk for maringlsettingene i norsk ressurs- og miljoslashpolitikk om forsvarlig bruk av arealer og andre naturressurser balansert med samfunnsshymessig forsvarlig utnytting i et langsiktig perspekshytiv

Til sect 2 Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene

Paragrafen er ny Den angir viktige hensyn som skal ivaretas ved forvaltning og bruk av mineralshyressursene etter loven Paragrafen gjoslashr det tydelishygere hva loven skal vaeligre et virkemiddel for aring oppnaring og hva som er de viktigste samfunnsoppgashyver loven skal bidra til aring loslashse Paragrafen vil ha betydning ved tolkning av loven Uttrykkene som er valgt skal forstarings i vid betydning og er heller ikke en uttoslashmmende liste over relevante hensyn i forstaringelsen av loven

Foslashrste ledd viser til hensynene som er nevnt i formaringlsbestemmelsen Hensynene i bokstav a til e vil gjelde innenfor rammen av formaringlsbestemmelshysen

Bokstav a synliggjoslashr at forvaltningen og bruken av mineralressursene skal legge til rette for verdishyskaping og naeligringsutvikling Med verdiskaping menes samfunnsoslashkonomisk verdiskaping i vid for-stand Kjernen i dette maringlet er at mineralressurshysene skal forvaltes paring den maringten som gir stoslashrst samfunnsmessig nytte alle hensyn tatt i betraktshyning Forvaltningen og bruken av mineralressurshysene skal vaeligre mest mulig optimal i et samfunnsshyoslashkonomisk perspektiv Dette krever kunnskap om aktuelle mineralforekomster og mulighetene for utvinning av disse

Loven er et viktig virkemiddel for aring legge til rette for mineralvirksomhet og sysselsetting innenfor mineralnaeligringen Det maring derfor legges til rette for leting etter undersoslashkelse av og utvinshyning av mineralske forekomster slik at bedrifter faringr insentiver til oppstart av virksomhet naringr produkshysjons- og markedsmuligheter tilsier dette

Bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven aring ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv Loven gjelder for hele landet og for hele befolkningen uten hensyn til etnisk bakgrunn og tilknytning Det er likevel grunn til aring fremheve vern av naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv saeligrskilt Samisk kultur og livsstil har alltid vaeligrt sterkt knyttet til naturen til dels saringrbar natur og er derfor avhengig av god ressursforvaltning Ved planlegging og saksforberedelse knyttet til mineshy

I


ralvirksomhet er det viktig aring ta hensyn til tidligere inngrep i samme omraringde Reindriften er en samisk naeligring og en viktig del av det materielle grunnlashyget for samisk kultur Der hvor reindriftsinteresser blir beroslashrt skal de samlede effektene av tiltak vurshyderes Loven regulerer ikke de kollektive eller indishyviduelle rettigheter som samer og andre har opparshybeidet ved hevd eller alders tids bruk Det er gitt egne regler i loven for ivaretakelse av samiske interesser ved mineralvirksomhet i Finnmark Se omtalen i kapittel 14

Bokstav c angir at forvaltning og bruk av mineshyralressursene skal ivareta hensynet til omgivelshysene og naeligrliggende omraringder under drift Mineralshyvirksomhet kan medfoslashre store inngrep i naturen og risiko for skade paring eiendom mennesker og dyr Det er derfor viktig at tiltakshavere gjennomfoslashrer noslashdvendige sikringstiltak for aring hindre eventuelle skader og at myndighetene foslashrer tilsyn og kontroll med at dette skjer

Miljoslashhensyn ivaretas foslashrst og fremst gjennom plan- og bygningslovens regelverk herunder reglene om arealplanlegging og konsekvensutredshyninger Bokstav d synliggjoslashr at hensynet til miljoslash ogsaring skal vektlegges etter mineralloven Mineralshyvirksomhet kan medfoslashre inngrep som kan inneshybaeligre at viktige verdier knyttet til naturens mangshyfold garingr tapt eller forringes Dette kan gjelde baringde arter naturtyper og oslashkosystemer Slik virksomhet kan ogsaring medfoslashre store inngrep som kan innebaeligre skjemmende saringr i naturen Arkeologiske kulturshyminner saring som steinalderboplasser graver og helshyleristninger ligger ofte skjult og er vanskelige aring oppdage Selv smaring inngrep kan gjoslashre skade paring kulshyturminnene I tillegg kan virksomheten medfoslashre forurensning blant annet ved avrenning fra tungshymetaller Tiltakshaver er paringlagt plikter i loven slik at hensynet til miljoslashet ivaretas Det kan videre setshytes vilkaringr i tillatelser og gis paringlegg for aring ivareta milshyjoslashhensyn

Bokstav e viser til at det er en saeligrlig oppgave etter loven aring legge til rette for langsiktig planlegshyging for etterbruk eller tilbakefoslashring av omraringdet Fordi mineraler er ikke-fornybare ressurser vil mineralvirksomhet vaeligre av begrenset varighet Ved anvendelsen av loven skal det derfor legges til rette for aring bruke omraringdet til annen aktivitet naringr mineralvirksomheten opphoslashrer for eksempel til boligbygging En viktig del av dette er aring sikre at omraringdene ryddes opp og sikres etter at mineralshyvirksomheten er avsluttet

Til sect 3 Saklig virkeomraringde

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende rett og tidlishygere forslag

Foslashrste ledd angir at loven omfatter aktiviteter som har til formaringl aring kartlegge mineralske ressurshyser med sikte paring utvinning Aktuelle aktiviteter som faller inn under loven er leting og undersoslashshykelse herunder proslashveuttak av mineraler

Hvilke mineraluttak som faller innenfor lovens virkeomraringde fremkommer av andre leddutgangspunktet faller ethvert uttak av mineralske forekomster inn under mineralloven jf andre ledd foslashrste punktum

Det er gjort unntak for uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen enn mineshyraluttak jf andre ledd andre punktum Uttak hvor formaringlet ikke er aring nyttiggjoslashre seg mineralet oslashkonoshymisk men gjennomfoslashres for aring realisere et annet formaringl vil i utgangspunktet ikke omfattes av mineshyralloven Eksempelvis vil uttak av mineralske foreshykomster i forbindelse med oppfoslashring av boliger eller naeligringsbygg eller for aring anlegge infrastruktur som veitraseer kaianlegg og lignende ikke omfatshytes av mineralloven For naeligrmere omtale av bestemmelsen vises det til de alminnelige merknashydene i kapittel 51

For aring kunne avklare grensetilfeller og for aring motshyvirke omgaringelser har departementet hjemmel i tredje ledd til aring fastsette naeligrmere i forskrift hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av mineralshyloven Tilsvarende gis Direktoratet for mineralforshyvaltning myndighet til i konkrete tilfeller aring avgjoslashre om mineralloven kommer til anvendelse Ved denne avgjoslashrelsen vil Direktoratet maringtte foreta en helhetsvurdering der etaten ser hen til hvor fremshytredende det kommersielle aspektet ved uttaket er Momenter ved vurderingen vil blant annet vaeligre uttakets karakter herunder varighet og stoslashrrelse og hvor langt frem i tid det alternative formaringlet ligshyger Direktoratets vedtak er enkeltvedtak etter forshyvaltningsloven

Til sect 4 Stedlig virkeomraringde

Paragrafen tilsvarer i hovedsak sect 2 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste punktum fastsetter at mineralloven gjelshyder paring norsk territorium dvs paring Norges fastland inkludert holmer oslashyer og skjaeligr

Loven gjelder ikke for Svalbard Svalbard har en egen bergverksordning nedfelt i kongelig resoshylusjon 7 august 1925 om Bergverksordning for Spitsbergen (Svalbard)

For Jan Mayen er lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk (bergverksloven) gjort gjeldende ved


forskrift Departementet vil gjennom forskrift soslashrge for at ny minerallov blir gjort gjeldende paring Jan Mayen med hjemmel i lov om Jan Mayen sect 2 Minerallovens anvendelse for Jan Mayen er naeligrshymere omtalt i kapittel 53

Mineralloven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjoslash jf andre punktum Leting undersoslashkelse og utvinning av undersjoslashiske mineralforekomster som ligger i indre norsk farshyvann norsk sjoslashterritorium og paring kontinentalsokkeshylen reguleres av lov 21 juni 1963 nr 12 om vitenshyskapelig utforskning og undersoslashkelse etter og utnyttelse av andre undersjoslashiske naturforekomster enn petroleumsforekomster (kontinentalsokkellshyoven) Kontinentalsokkelloven gjelder ikke for den del av sjoslashgrunnen som er underlagt privat eienshydomsrett Avgrensningen i mineralloven sect 4 andre punktum innebaeligrer at mineralloven vil gjelde for den del av sjoslashgrunnen som ikke er regulert av konshytinentalsokkelloven dvs den del av sjoslashgrunnen som er underlagt privat eiendomsrett

Til sect 5 Forholdet til annet regelverk

Paragrafen er ny og er inntatt etter innspill fra hoslashringsinstansene

Leting undersoslashkelse og drift av mineraler kreshyver ulike tillatelser etter mineralloven For slike aktiviteter kan det i tillegg vaeligre noslashdvendig med tilshylatelser etter annen lovgivning Foslashrste punktum fastslaringr derfor at tillatelse etter mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse godkjenning arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning Dette inneshybaeligrer at aktiviteter etter mineralloven ikke kan iverksettes foslashr alle noslashdvendige tillatelser etter ulike lovverk er innhentet Det er tiltakshavers ansvar aring soslashrge for aring innhente alle noslashdvendige tillashytelser Behandlingen av saker etter mineralloven skal saring langt mulig soslashkes samordnet med behandshylingen etter annen lovgivning

Mineralloven oppstiller en rekke begrensninshyger i og forbud mot aring lete etter undersoslashke utvinne og drive paring mineralske forekomster se for eksemshypel sect 47 som oppstiller forbud mot leting og undershysoslashkelse i bestemte omraringder Slike aktiviteter kan ogsaring vaeligre forbudt eller begrenset av annen lovgivshyning som for eksempel plan- og bygningslovgivshyningen kulturminnelovgivningen naturvernlovshygivningen og motorferdselslovgivningen Utvinshyning av mineralforekomster er en type virksomhet som alltid vil omfattes av det generelle forbudet i markaloven sect 5 mot bygge- og anleggstiltak Andre punktum slaringr derfor fast at leting undersoslashkelse utvinning og drift paring mineralske forekomster bare

kan bare utoslashves innenfor de begrensninger som foslashlger av denne lov og annen lovgivning

Til sect 6 Forholdet til folkeretten

Paragrafen er ny og fastsetter at mineralloven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter Tilsvarende bestemmelse finnes i lov 15 juni 2007 nr 40 om reindrift (reinshydriftsloven) sect 3 Om folkerettens regler om urfolk og minoriteter vises det til kapittel 14 Reglene vil vaeligre sentrale ved tolking av loven

Mineralloven gjelder et omraringde hvor folkeretshytens regler om urfolk og minoriteter har betydshyning og formaringlet med bestemmelsen er aring sikre at loven blir anvendt i overensstemmelse med disse reglene Med folkerettens regler om urfolk og minoriteter siktes det foslashrst og fremst til De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16 desember 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konshyvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstenshydige stater men ogsaring til andre folkerettslige regler om urfolk og minoriteter som Norge er bundet av Det samme gjelder folkerettslige regler som Norge vil ratifisere i fremtiden

Ved lov 21 mai 1999 nr 30 om styrking av menshyneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskeshyrettsloven) er en rekke konvensjoner og protokolshyler inkorporert i norsk rett herunder FNs konvenshysjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 Konshyvensjonsbestemmelsene gjelder som lov i den utstrekning det ikke er tatt forbehold mot dem Menneskerettsloven sect 3 fastslaringr at bestemmelsene i de inkorporerte konvensjoner og protokoller ved motstrid skal garing foran bestemmelser i annen lovshygivning

Til sect 7 Lovens mineralkategorier

Paragrafen definerer de to mineralkategoriene som loven regulerer statens mineraler og grunneishyers mineraler Den bygger paring hoslashringsnotatet fra 2003 sectsect 3 og 4 For en naeligrmere beskrivelse av mineralkategoriene se kapittel 55

Foslashrste ledd definerer hvilke mineraler som er statens mineraler Definisjonen samsvarer i all hovedsak med definisjonen av mutbare mineraler i bergverksloven sect 1 Den viktigste avgrensningen for hva som er statens mineraler knytter seg til egenvekten Departementet har av pedagogiske grunner funnet det hensiktsmessig aring gi en oppramshysing av mineraler som paring grunn av sin egenvekt er aring betegne som statens mineraler Listen er imidlershytid ikke uttoslashmmende Jern i sjoslash- og myrmalm er inkludert i uttrykket laquojernraquo i foslashrste ledd


Andre ledd definerer hvilke mineraler som er grunneiers Definisjonen er negativt avgrenset ved at alle mineraler som ikke er statens mineraler etter foslashrste ledd er aring anse som grunneiers minerashyler Grunneiers mineraler kan inndeles i tre hovedshykategorier industrimineraler byggeraringstoffer og naturstein Grunneiers mineraler omfatter ikke petroleum etter lov 4 mai 1973 nr 21 om undershysoslashkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landomraringde sect 1 andre ledd Petroleum er i denne bestemmelsen definert som laquomineralolshyjer beslektede hydrokarboner og gasser som finshynes i naturlig tilstand i undergrunnenraquo

Kapittel 2 Leting

Til sect 8 Leteretten

Paragrafen gir naeligrmere regler om retten til aring lete etter mineralske forekomster og er noe endret i forhold til sect 6 i hoslashringsnotatet fra 2003 Formaringlet med reglene er aring styrke retten til aring finne nye omraringshyder som kan vaeligre aktuelle for mineralaktivitet

Utgangspunktet etter foslashrste ledd foslashrste punktum er at enhver kan lete etter mineralske forekomster paring fremmed grunn med de begrensninger som foslashlshyger av mineralloven og annen lovgivning Mineralshyloven oppstiller enkelte begrensninger i leteretten Dette gjelder blant annet sect 9 om leterettens omfang og sect 47 om omraringder som er unntatt fra leting og undersoslashkelse Retten til aring lete etter mineshyraler kan ogsaring begrenses av annet lovverk som forshybyr eller setter begrensninger i adgangen til aring gjoslashre inngrep eller iverksette tiltak Det tenkes da saeligrlig paring naturvern- og kulturminnelovgivningen

En forutsetning for at mineralloven kommer til anvendelse er at leteren har til formaringl aring kartlegge ressursen med sikte paring utvinning jf sect 3 foslashrste ledd Er formaringlet med letingen aring finne og ta med seg enkle haringndstykker typisk med samleverdi faller dette utenfor lovens letebegrep jf sect 8 foslashrste ledd andre punktum Letingen maring i slike tilfeller bygge paring en avtale med grunneier fordi leteretten i mineshyralloven har til formaringl aring stimulere til oslashkt leteaktivishytet med tanke paring eventuell utnyttelse av minerashylene Leting etter mineraler i forsknings- og kartshyleggingsoslashyemed som kan bidra til bedre ressursshykartlegging av loslashsmasser og berggrunnen vil imidshylertid vaeligre omfattet av lovens letebegrep da dette kan bidra til fremtidig kommersiell utnyttelse av mineralene

Etter andre ledd skal letingen ikke vaeligre til hinshyder for andres undersoslashkelse av utvinning av og drift paring mineralske forekomster

Til sect 9 Leterettens omfang

Paragrafen tilsvarer sect 7 i hoslashringsnotatet fra 2003 Paragrafen angir hvilke arbeider leteren kan

utfoslashre Den skiller mellom arbeider som kan gjoslashres uten samtykke fra grunneier og bruker av grunshynen og de arbeider som krever slikt samtykke

Etter foslashrste ledd kan leteren i utgangspunktet kun utfoslashre arbeider i grunnens overflate som er noslashdvendige for aring paringvise mineralske forekomster Leteren kan gjoslashre dette uten aring innhente samtykke fra grunneier og bruker av grunnen dersom arbeishydene ikke kan medfoslashre skade av betydning Det er bare noslashdvendige arbeider som er tillatt Kravet til noslashdvendighet knytter seg til formaringlet med letinshygen som i henhold til loven maring vaeligre aring paringvise foreshykomster av mineraler Leteren kan foreta enkle innshygrep med haringndredskaper og ta med seg steinproslashshyver Omfattende arbeider for aring kartlegge utstrekshyningen av en eventuell forekomst som for eksemshypel alle former for kjerneboringer omfattes ikke av lovens letebegrep Slike arbeider vil anses som undersoslashkelser som krever en spesiell undersoslashkelshysesrett i henhold til lovens kapittel 3 og 4 Foslashrste ledd gjelder arbeider i grunnens overflate Bestemmelsen er ikke til hinder for geofysiske maringlinger som foretas ved for eksempel overflygshyning

Etter andre ledd maring leteren innhente samtykke fra grunneier og bruker av grunnen ved inngrep som kan medfoslashre skade av betydning Uttrykket laquoskade av betydningraquo innebaeligrer et kvalifisert krav om skade De rene bagatellmessige skader vil der-for falle utenfor Den nedre grensen for hva som skal anses som skade av betydning vil bero paring en helhetsvurdering Utgangspunktet er at man ved vurderingen maring se paring den skade som foreligger etter at inngrepet er avsluttet og leter har ryddet opp Om det foreligger en slik kvalifisert skade maring ogsaring vurderes ut fra omraringdets saringrbarhet I omraringshyder med saringrbar og sjelden natur vil foslashlger av minshydre inngrep fort bli ansett som skade av betydning Inngrep som medfoslashrer negative oslashkonomiske konshysekvenser for grunneieren eller brukeren av grunshynen kan ogsaring bli ansett som skade av betydning Dette kan vaeligre tilfelle dersom naeligringsdrift for eksempel dyr paring beite blir paringvirket negativt av leteshyarbeidene

Til sect 10 Varslingsplikt

Paragrafen er noe endret i forhold til sect 8 i hoslashringsshynotatet fra 2003 ved at det er inntatt saeligrskilte regler om varslingsplikt ved leting i Finnmark Bakgrunnen for aring innfoslashre varslingsplikt paring letestashydiet er naeligrmere omtalt i kapittel 7


Etter foslashrste ledd foslashrste punktum plikter den som skal lete etter mineralske forekomster paring fremmed grunn aring varsle grunneieren og brukeren av grunshynen senest en uke foslashr letingen igangsettes Plikten til aring varsle gjelder kun i de tilfeller der letearbeishydene garingr ut over det som foslashlger av allemannsretshyten Det foslashlger av foslashrste ledd andre punktum at varsshyling til grunneier og bruker kan skje muntlig eller skriftlig Det er saringledes opp til leteren selv aring bestemme om vedkommende skal varsle grunnshyeier og bruker muntlig eller skriftlig

Er det forbundet med urimelig ulempe aring varsle grunneier og bruker muntlig eller skriftlig kan varsling skje ved kunngjoslashring i en avis som er alminnelig lest paring stedet jf foslashrste ledd tredje punkshytum Kravet om urimelig ulempe innebaeligrer at det skal mye til foslashr varsling kan skje ved kunngjoslashring i avis Dette kan for eksempel vaeligre aktuelt i omraringshyder der det er et stort antall grunneiere og disse vanskelig lar seg identifisere

Andre ledd angir en saeligrskilt varslingsplikt ved leting i Finnmark som vil gjelde i tillegg til varsshylingsplikten etter foslashrste ledd Bestemmelsen er en viderefoslashring av bergverksloven sect 7 a Ved leting i Finnmark skal leter ogsaring varsle Sametinget Finnshymarkseiendommen der denne er grunneier og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reinshydriften I motsetning til det som gjelder etter foslashrste ledd skal varsling etter andre ledd skje skriftlig I tillegg skal varsel gis tidligere enn etter foslashrste ledd Varsel etter andre ledd skal gis saring tidlig som mulig og senest to uker foslashr leting startes I tillegg skal leter varsle siidaene naringr dette er praktisk mulig Siida er i reindriftsloven sect 51 angitt som en gruppe av reineiere som utoslashver reindrift i fellesskap paring bestemte arealer Varsling til siidaene skal skje muntlig fordi disse store deler av aringret ikke er tilshygjengelige paring fast adresse

Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift med naeligrmere bestemmelser om varslingsplikten og om unntak fra denne

Kapittel 3 Undersoslashkelse av grunneiers mineraler

Til sect 11 Avtale om undersoslashkelsesrett

Paragrafen er ny og bygger paring sect 9 i hoslashringsnotatet fra 2003 Den er tatt inn for aring synliggjoslashre gjeldende rett i den nye mineralloven

Paragrafen viser til at det er grunneier som forshyvalter og gir den privatrettslige tillatelsen til aring undersoslashke grunneiers forekomster av mineralresshysurser Det foslashlger derfor av foslashrste punktum at undersoslashkelse av forekomst av grunneiers minerashyler krever avtale med grunneieren Det kreves

selvfoslashlgelig ikke avtale for aring undersoslashke paring egen eiendom

Hvilke omraringder det kan undersoslashkes i og hvilke undersoslashkelsesarbeider som kan utfoslashres reguleres av avtalen Slik avtale regulerer kun forholdet melshylom undersoslashkeren og grunneieren Ytterligere begrensninger i retten til aring undersoslashke eller krav om tillatelser fra andre for aring igangsette undersoslashkelshyser kan foslashlge av annet regelverk for eksempel plan- og bygningsloven naturvernloven og kulturshyminneloven

I Finnmark er Finnmarkseiendommen grunnshyeier til ca 96 prosent av totalarealet i fylket Finnshymarkseiendommen ledes av et styre paring seks persoshyner hvorav Finnmark fylkesting og Sametinget velshyger tre medlemmer hver Den som oslashnsker aring undershysoslashke forekomst av grunneiers mineraler paring grunn der Finnmarkseiendommen er grunneier maring inngaring avtale med Finnmarkseiendommen

Foslashr innehaver av en undersoslashkelsesrett kan iverksette undersoslashkelsesarbeider maring noslashdvendige tillatelser etter annet lovverk innhentes

Dersom undersoslashkeren ikke oppnaringr avtale med grunneieren kan vedkommende soslashke om tillatelse til ekspropriasjon etter sect 37 jf andre punktum

Til sect 12 Proslashveuttak

Paragrafen om proslashveuttak av grunneiers mineraler er ny sammenlignet med gjeldende rett Den bygshyger paring sect 10 i hoslashringsnotatet fra 2003

Som ledd i undersoslashkelsen av en mineralsk foreshykomst kan det vaeligre behov for aring ta ut stoslashrre mengshyder masse for aring kunne ta endelig stilling til foreshykomstens drivverdighet Dette omtales som proslashveshyuttak og anses som den mest omfattende formen for undersoslashkelse En vurdering av forekomstens utstrekning avgjoslashres i foslashrste rekke av kjerneborinshyger og annen form for geofysikk mens proslashveuttak har som formaringl aring undersoslashke forekomstens kvalitet herunder oppredbarheten naeligrmere

For aring kunne utfoslashre proslashveuttak paring grunneiers mineraler kreves at avtalen om undersoslashkelsesrett med grunneieren omfatter en rett til proslashveuttak av mineralene

Paring grunn av at proslashveuttak er mer inngripende enn vanlige undersoslashkelsesarbeider kreves ogsaring saeligrskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforshyvaltning jf foslashrste ledd foslashrste punktum I tillegg maring undersoslashkeren ha noslashdvendige tillatelser etter planshyog bygningsloven og eventuelt andre lover

Bestemmelsen innebaeligrer at det ikke er noslashdshyvendig med driftskonsesjon for proslashveuttak jf ogsaring sect 43 foslashrste ledd tredje punktum Formaringlet med proslashshy


veuttak er i likhet med andre undersoslashkelsesarbeishyder aring vurdere drivverdigheten av forekomsten

Naringr Direktoratet skal ta stilling til om tillatelse skal gis maring de vurdere om proslashveuttaket er noslashdvenshydig for aring kunne vurdere forekomstens drivverdigshyhet Kan drivverdigheten kartlegges paring andre maringter skal tillatelse normalt ikke gis Ved vurdeshyringen av om det skal gis tillatelse til proslashveuttak skal det legges vekt paring formaringlsbestemmelsen i sect 1 og hensynene angitt i sect 2

Undersoslashkeren har ikke lov til aring ta ut mer enn det som er noslashdvendig for aring vurdere drivverdigheshyten En oslashvre grense er satt ved uttak av 2 000 m3

brutto masse jf foslashrste ledd tredje punktum Direkshytoratet kan gi tillatelse til aring ta ut mer masse dersom saeligrlige grunner foreligger

Andre ledd fastsetter at Direktoratet skal gi grunneieren bruker av grunnen fylkesmannen fylkeskommunen og kommunen anledning til aring uttale seg foslashr det gis tillatelse til proslashveuttak

Tredje ledd paringlegger undersoslashker aring varsle Direkshytoratet skriftlig senest tre uker foslashr undersoslashkelsesshyarbeidene settes i gang Ut fra prinsippet om at det offentlige kun skal varsles om samme forhold eacuten gang skal Direktoratet varsle kommunen fylkesshykommunen og fylkesmannen

Hoslashrings- og varslingsreglene i andre og tredje ledd innebaeligrer at andre myndigheter kan foslashlge opp tiltaket etter sitt eget regelverk

Ved soslashknader om proslashveuttak i Finnmark gjelshyder de saeligrskilte saksbehandlingsreglene i sect 17 andre til sjette ledd tilsvarende jf fjerde ledd Disse bestemmelsene er gitt for aring ivareta samiske intershyesser

De oslashvrige bestemmelsene i mineralloven om undersoslashkers rettigheter og plikter faringr anvendelse paring proslashveuttak Dette omfatter blant annet plikten til aring sikre omraringdet etter sect 49 oppryddingsplikten etter sect 50 og erstatningsplikten etter sect 52 Hvis proslashshyvedrift garingr ut over de tiltak som er omfattet av tidlishygere varsel maring nytt varsel om proslashvedrift sendes

Kapittel 4 Undersoslashkelse av statens mineraler

Til sect 13 Soslashknad om undersoslashkelsesrett

Paragrafen er en viderefoslashring av bergverksloven sect 8 Den bygger paring sect 11 i hoslashringsnotatet fra 2003

Rett til aring undersoslashke statens mineraler krever tilshylatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning jf foslashrste ledd Gis det tillatelse har undersoslashker rett til aring foreta undersoslashkelser i samsvar med sect 19 Undershysoslashkelsesrett med best prioritet er videre et vilkaringr for aring faring utvinningsrett til statens mineraler etter sect 29

Andre ledd presiserer at undersoslashker ikke kan soslashke om flere undersoslashkelsesretter for samme omraringde Bestemmelsen hindrer at en undersoslashker baringndlegger et omraringde ved aring soslashke om ny undersoslashshykelsesrett rett foslashr den opprinnelige undersoslashkelsesshyretten opphoslashrer etter sect 22

Vedtak om undersoslashkelsesrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven Se ogsaring kapittel 88 I Finn-mark skal Direktoratet for mineralforvaltning orishyentere grunneieren Sametinget det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften og kommunen om at det er gitt undersoslashkelsesrett jf fjerde ledd For oslashvrig vil sect 17 regulere naeligrmere de undersoslashkelsene som kan foretas i Finnmark

Til sect 14 Forholdet til andre rettighetshavere

Paragrafen er en viderefoslashring av bergverksloven sect 19 foslashrste og andre ledd Den bygger paring sect 12 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste ledd regulerer situasjonen naringr flere undersoslashkere har samme prioritet i et omraringde Samme prioritet vil foreligge naringr soslashknader om undersoslashkelsesrett er kommet inn til Direktoratet samme dag jf sect 16 I slike situasjoner vil undershysoslashkerne ha lik rett til aring foreta undersoslashkelser

Andre ledd regulerer forholdet mellom undershysoslashker og andre undersoslashkere med bedre prioritet eller utvinnere Den undersoslashker med best prioritet ogeller utvinner maring samtykke til aktivitet i laquosittraquo omraringde

Til sect 15 Undersoslashkelsesomraringdet

Paragrafen aringpner for at departementet i forskrift kan gi naeligrmere bestemmelser om undersoslashkelsesshyomraringdet Til forskjell fra bergverksloven sect 9 vil bestemmelser om undersoslashkelsesomraringdets form og stoslashrrelse fastsettes i forskrift Det vises til kapitshytel 83 for naeligrmere omtale

Til sect 16 Prioritet

Paragrafen gir bestemmelser om prioritet ved undersoslashkelser Den bygger paring bergverksloven sect 16 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 14

Bakgrunnen for prioritetsregelen er at en rekke rettigheter i loven er forbeholdt den som er registrert med best prioritet herunder retten til aring undersoslashke i et omraringde Videre er best prioritet et vilkaringr for aring faring utvinningsrett til forekomst av stashytens mineraler og driftskonsesjon

Foslashrste ledd angir at prioriteten skal regnes fra den dag soslashknaden om undersoslashkelsesrett kom inn til Direktoratet Dette innebaeligrer at soslashkeren har risikoen for eventuelle problemer med postgang osv Soslashknader som kommer inn til Direktoratet


samme dag anses som samtidig innkommet og det kan dermed vaeligre flere rettighetshavere i ett omraringde med samme prioritet

Andre ledd gir departementet hjemmel til aring fastshysette naeligrmere bestemmelser om prioritet i forshyskrift

Til sect 17 Soslashknad om undersoslashkelser i Finnmark

Paragrafen viderefoslashrer i all hovedsak hoslashrings- og vektleggingsreglene i bergverksloven sect 22 a og skal ivareta hensynene til samiske interesser ved undersoslashkelser i Finnmark Bestemmelsene i sect 17 gjelder tilsvarende ved soslashknad om proslashveuttak etter sectsect 12 og 20 ved soslashknad om utvinningsrett etter sect 29 jf sect 30 og ved soslashknad om driftskonsesjon etter sect 43

Formaringlet med paragrafen er aring soslashrge for at naeligringens prioritet til mineralene i forhold til konshykurrerende aktoslashrer sikres saring langt som mulig samtidig som urfolksinteressene ivaretas gjennom hoslashrings- og vektleggingsregler for aring oppfylle ILOshykonvensjonen artikkel 15 nr 2

Bestemmelsene i sect 17 gjelder ved undersoslashkelshyser i Finnmark Virkeomraringdet for disse bestemshymelsene er det samme som det alminnelige virkeshyomraringdet for finnmarksloven jf finnmarksloven sect 2

Det er gjort en endring i forhold til bergverksshyloven sect 22 a som innebaeligrer at vektlegging av samiske interesser flyttes fra tidspunktet for utsteshydelse av undersoslashkelsesrett til tidspunktet for fakshytiske undersoslashkelsesarbeider

Direktoratet for mineralforvaltning skal fortshysatt gi den formelle retten til aring undersoslashke minerashylet som sikrer foslashrsterett (prioritet) til et eventuelt drivverdig funn jf sect 13 foslashrste ledd Grunneieren (i all hovedsak Finnmarkseiendommen) Sametinget og reindriftsforvaltningen ved omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften skal bli orientert naringr Direktoratet for mineralforvaltning gir en slik rett jf sect 13 fjerde ledd En undersoslashkelsesrett faller bort dersom undersoslashkelsesarbeidene ikke er gjennomshyfoslashrt innen syv aringr jf sect 22 Fra det tidspunkt tillatelshysen gis kan det derfor garing atskillig tid foslashr undershysoslashkelsesarbeider iverksettes I praksis har det vist seg at mineralselskapene gjerne sikrer seg selve retten (dvs prioriteten) til mineralet lenge foslashr det faktisk iverksettes fysiske undersoslashkelser i et omraringde

Foslashr undersoslashker iverksetter faktiske undersoslashshykelser i Finnmark maring vedkommende innhente saeligrskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforshyvaltning jf sect 17 foslashrste ledd Undersoslashker har plikt til aring fremskaffe et grunnlag for aring vurdere samiske

interesser i de omraringder undersoslashkelser skal foretas jf andre ledd

Direktoratets avgjoslashrelse av om tillatelse skal gis eller ikke vil bero paring en skjoslashnnsmessig helshyhetsvurdering Tredje ledd foslashrste punktum fastsetshyter at soslashknad om tillatelse til aring iverksette undersoslashshykelser i Finnmark kan avslarings dersom hensynet til samiske interesser taler mot at soslashknaden innvilshyges Det fremgaringr av andre punktum at det ved vurshyderingen skal legges vesentlig vekt paring hensynet til samisk kultur reindrift naeligringsutoslashvelse og samshyfunnsliv Dette innebaeligrer at hensynet til samiske interesser skal tillegges vesentlig vekt i vurderinshygen av om soslashknaden skal innvilges I tilfeller der samiske interesser taler mot at soslashknaden innvilshyges mens andre interesser taler i motsatt retning maring det foretas en avveining mellom paring den ene siden i hvilket omfang samiske interesser vil bli skadelidende og paring den andre siden i hvilken utstrekning andre hensyn vil bli ivaretatt av tiltashyket I avveiningen skal samiske interesser tillegges vesentlig vekt men ikke avgjoslashrende betydning dersom de hensynene som trekker i motsatt retshyning er vesentlig mer tungtveiende enn hensynet til de samiske interessene

Dersom saeligrskilt tillatelse innvilges kan Direkshytoratet sette vilkaringr for aring ivareta hensynet til samisk kultur reindrift naeligringsutoslashvelse og samfunnsliv jf tredje ledd tredje punktum At loven aringpner for vilshykaringrssetting for aring ivareta samiske interesser vil ogsaring ha betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis

Etter fjerde ledd skal Direktoratet ved behandshylingen av soslashknaden gi grunneieren (i de fleste til-feller Finnmarkseiendommen) Sametinget komshymunen og det aktuelle omraringdestyret og distriktsshystyret for reindriften anledning til aring uttale seg Dette vil vaeligre de viktigste interessene som kan tenkes beroslashrt av avgjoslashrelsen og som vil kunne uttale seg om forhold av betydning for om undersoslashshykelsesarbeider skal tillates Direktoratet kan ogsaring gi andre anledning til aring uttale seg for eksempel aktuelle utmarksbrukere i det omraringdet soslashknaden gjelder Det kan settes frist for uttalelse

Femte ledd fastsetter at dersom Sametinget eller grunneieren garingr imot at soslashknaden innvilges skal soslashknaden avgjoslashres av departementet Uttrykshyket laquogrunneierraquo er generelt og gjelder uavhengig av om dette er Finnmarkseiendommen eller andre

Saker der Sametinget eller grunneieren garingr imot at det gis tillatelse til undersoslashkelser paring bakshygrunn av hensynet til samisk kultur mv vil kreve en bred vurdering av de ulike hensyn som gjoslashr seg gjeldende og om tiltaket faringr slike konsekvenser for naturgrunnlaget for samisk kultur mv at det ikke


boslashr tillates En slik vurdering skal foretas av deparshytementet Dersom uttalelsen i en konkret sak viser at Sametinget eller grunneieren garingr imot at tillashytelse gis skal Direktoratet for mineralforvaltning oversende saken til avgjoslashrelse i departementet naringr uttalelsene er mottatt

Vedtak om innvilgelse av soslashknad truffet av departementet kan paringklages til Kongen i samsvar med reglene i forvaltningsloven kapittel VI Klageshyretten tilkommer parter og andre med rettslig klageinteresse jf forvaltningsloven sect 28 foslashrste ledd Sjette ledd fastsetter at klage fra Sametinget eller grunneier uten videre skal gis oppsettende virkning Vedtaket om tillatelse kan saringledes ikke anses endelig foslashr klagefristen er ute eller klagesashyken er endelig avgjort Paringklages vedtaket av andre enn Sametinget eller grunneier maring sposlashrsmaringlet om oppsettende virkning avgjoslashres paring vanlig maringte etter forvaltningsloven sect 42

Dersom det skal foretas nye undersoslashkelser etter at utvinningsrett er gitt kreves det ny saeligrshyskilt tillatelse etter reglene for undersoslashkelsesarbeishyder jf sect 17 Videre maring andre lover iakttas foslashr undersoslashkelsesarbeider kan iverksettes herunder plan- og bygningsloven reindriftsloven finnmarksshyloven kulturminneloven mfl Det er ogsaring viktig aring merke seg at bruk av motoriserte kjoslashretoslashy i terrenshyget krever tillatelse fra kommunen

Naringr det gjelder ivaretakelsen av samiske kulshyturminner vises det spesielt til kulturminneloven sect 9 om undersoslashkelsesplikt for tiltakshaver som vil ivareta hensynet til automatisk fredete kulturminshyner ogsaring de samiske Ut over dette kan ogsaring arbeishyder som kan medfoslashre skade paring kulturminner maringtte stanses jf kulturminneloven sect 8


For aring sikre informasjon om og gi grunnlag for oppshyfoslashlging av undersoslashkelsesarbeidene paringlegges undersoslashker en varslingsplikt Paragrafen bygger paring bergverksloven sect 5 foslashrste ledd som ogsaring har blitt ansett aring gjelde for mutinger (undersoslashkelsesshyrett) og sect 15 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste ledd foslashrste punktum fastslaringr at undersoslashshykeren skriftlig skal varsle Direktoratet for mineralshyforvaltning grunneier og brukere av grunnen om undersoslashkelsene minst tre uker foslashr arbeidene starshyter Direktoratet skal varsle kommunen fylkesshykommunen og fylkesmannen jf andre punktum

I Finnmark er det en egen varslingsplikt som kommer i tillegg til varslingsplikten etter foslashrste ledd jf andre ledd Bestemmelsen er i hovedsak lik sect 10 andre ledd foslashrste og andre punktum Det vises til merknadene til disse bestemmelsene

Varslingsplikten gjelder arbeider som utfoslashres med hjemmel i sect 19 Varselet skal sendes Direktoshyratet senest tre uker foslashr arbeidene starter Dersom planene endres eller utvides maring undersoslashker sende nytt varsel Varselet fritar ikke undersoslashkeren fra aring sende meldinger eller soslashke om tillatelser ol etter annet lovverk som for eksempel plan- og bygningsshyloven og motorferdselsloven

Varselet gir Direktoratet mulighet til aring kunne foreta tilsyn jf sect 59 og gi paringlegg for aring sikre at lovens bestemmelser oppfylles jf sect 62 Ogsaring beroslashrte grunneiere og brukere skal varsles Varseshylet gjoslashr at grunneier kan utoslashve sine rettigheter etter loven herunder gi anvisning paring hvor ferdsel skal finne sted kreve sikkerhetsstillelse kontrolshylere at samtykke innhentes foslashr arbeid som kan paringfoslashre vesentlig skade paringbegynnes og kontrollere at arbeider ikke skjer i omraringder som er unntatt fra undersoslashkelser jf sect 47

Direktoratet skal videreformidle varselet til beroslashrte fylkesmenn fylkeskommuner og kommushyner der arbeidene skal foregaring eller der atkomst skal finne sted jf foslashrste ledd andre punktum Disse organene kan paring dette grunnlag kontrollere at tilshytakshaver overholder andre lover og regler her-under sender varsler og soslashker om noslashdvendige tillashytelser etter plan- og bygningsloven motorferdselshysloven kulturminneloven mv

Tredje ledd gir anvisning paring hvilke forhold som skal vaeligre omtalt i varselet Planen for arbeidet maring vaeligre utfyllende slik at Direktoratet har nok inforshymasjon til aring overholde sin tilsynsplikt etter sect 59 og for aring kunne gi noslashdvendige paringlegg jf sect 62 Ved proslashshyveuttak maring det redegjoslashres for hvorfor det er noslashdshyvendig med slikt uttak for aring vurdere drivverdigshyheten av forekomsten

Informasjon om mulige skader tiltak mot skashyder samt planlagt atkomst maring vaeligre slik at beroslashrte grunneiere og brukere kan vurdere eventuelle krav om sikkerhetsstillelse og krav om hvordan ferdselen skal foregaring

Direktoratet for mineralforvaltning skal paringse at varselet er i samsvar med kravene i tredje ledd og kan kreve ytterligere opplysninger av undersoslashker dersom dette anses noslashdvendig for aring oppfylle krashyvene i loven Dersom Direktoratet krever at undershysoslashker fremlegger ytterligere opplysninger vil treukersfristen ikke begynne aring loslashpe foslashr varselet er fullstendig

Fjerde ledd gir hjemmel for departementet til aring gi forskrift med naeligrmere bestemmelser om varsshylingsplikten


Til sect 19 Undersoslashkelsesrettens innhold

Paragrafen bygger paring bergverksloven sectsect 17 og 18 jf sect 4 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 16

Paragrafen angir hvilke undersoslashkelsesarbeider som tiltakshaver kan utfoslashre med grunnlag i undershysoslashkelsesrett fra Direktoratet for mineralforvaltshyning og hvilke arbeider som ogsaring vil kreve samshytykke fra grunneieren og bruker av grunnen

Det er kun undersoslashkelsesarbeider som er noslashdshyvendige som er tillatt jf foslashrste ledd foslashrste punktum Noslashdvendigheten knytter seg til formaringlet med undersoslashkelsene som i henhold til loven skal vaeligre aring vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet stoslashrrelse og beskaffenshyhet at den kan antas aring vaeligre drivverdig eller aring bli drivverdig innen rimelig tid Dette kreves for aring faring en utvinningsrett jf lovens sect 29 For aring kunne vurshydere om en forekomst er drivverdig vil det vaeligre aktuelt blant annet aring kartlegge forekomstens stoslashrshyrelse utstrekning geometri rikhet og oppredbarshyhet Ut fra disse parameterne kan undersoslashker foreta en vurdering av drivverdigheten

Undersoslashkelsesretten har et annet omfang enn leteretten Mens leteren kun har adgang til aring utfoslashre begrensede arbeider i overflaten kan innehaveren av en undersoslashkelsesrett bore kjerneproslashver og grave hull i bakken Undersoslashkelsesarbeider inneshybaeligrer begrensede og midlertidige inngrep Undershysoslashkelsesomraringdet er langt stoslashrre enn selve det omraringdet hvor det vil vaeligre aktuelt aring foreta konkrete undersoslashkelsesarbeider i grunnen Undersoslashkelsesshyarbeider etterlater normalt ikke varige spor Dette gjelder geofysiske undersoslashkelser foretatt med bruk av helikopterfly bakkegeofysikk innsamshyling av proslashver og diamantboringer Naringr det gjelder sistnevnte vil et eventuelt terrenginngrep vaeligre knyttet til kjoslashring paring barmark Imidlertid minimeshyres dette ved kjoslashring om vinteren Kjerneboringer etterlater ogsaring et hull i bakken paring ca 5 til 10 cm i diameter Bor skal fjernes og hullet skal plugges igjen saring ikke rein eller andre dyr blir skadet

Foslashrste ledd andre punktum presiserer at undershysoslashkelsesretten ogsaring omfatter noslashdvendig tilgang til grunn for aring foreta arbeidet herunder midlertidig lagringsplass til utstyr som er noslashdvendig for aring kunne utfoslashre undersoslashkelsene Undersoslashkeren kan i tillegg ha behov for et midlertidig bosted og veirett til forekomsten Departementet er av den oppfatshyning at slike rettigheter maring bygge paring avtale med grunneier Dersom det ikke er mulig aring oppnaring en avtale om dette kan undersoslashkeren soslashke om aring ekspropriere grunn til dette formaringlet Dette er i samsvar med gjeldende rett

Andre ledd innskrenker undersoslashkelsesretten etter foslashrste ledd ved at undersoslashkeren ikke kan utfoslashre arbeider i grunnen som kan medfoslashre vesentshylig skade Skal slikt arbeide utfoslashres maring undersoslashshykeren innhente tillatelse fra grunneieren og beroslashrte brukere Dette er en viderefoslashring av bestemmelsen i bergverksloven sect 18 jf sect 4 Er grunneier og bruker eacuten og samme person vil det vaeligre tilstrekkelig med tillatelse fra denne persoshynen Dersom undersoslashker ikke faringr samtykke til arbeidene kan han soslashke om ekspropriasjon av noslashdvendige rettigheter jf sect 38 foslashrste ledd

Reindriften er bruker i lovens forstand og dershymed omfattet av bestemmelsen Se naeligrmere omtale i kapittel 743 og kapittel 14

Retten til undersoslashkelse innebaeligrer ikke frihet fra et eventuelt erstatningsansvar overfor grunnshyeier og bruker Dette gjelder ogsaring der grunneier eller bruker har tillatt arbeider som kan medfoslashre vesentlig skade Dersom undersoslashkelsesarbeidene foslashrer til skade eller ulempe inntrer erstatningsshyplikt jf sect 52 Grunneier og bruker kan kreve at undersoslashker stiller sikkerhet for mulige skader eller ulemper som kan oppstaring under arbeidene jf sect 21


Paragrafen er ny sammenlignet med gjeldende rett Den bygger paring sect 17 i hoslashringsnotatet fra 2003 Etter industrikonsesjonsloven sect 18 var det ikke krav om tillatelse ved proslashveuttak paring mindre enn 10 000 tonn raringmalm per aringr Etter mineralloven sect 20 krever proslashveuttak av statens mineraler tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning

Som ledd i undersoslashkelsen av en mineralsk foreshykomst kan det vaeligre behov for aring ta ut stoslashrre mengshyder masse for aring kunne ta endelig stilling til foreshykomstens drivverdighet Dette omtales som proslashveshyuttak og anses som den mest omfattende formen for undersoslashkelse

Fordi proslashveuttak er mer inngripende enn vanshylige undersoslashkelsesarbeider kreves saeligrskilt tillashytelse fra Direktoratet jf foslashrste ledd foslashrste punktum Tillatelse til proslashveuttak gis innenfor undersoslashkelshysesomraringdet og for ikke mer enn 2 000 m3 masse jf tredje punktum Begrensningen gjelder totalt uttak Direktoratet kan gi tillatelse til aring ta ut mer enn 2 000 m3 masse dersom saeligrlige grunner foreligshyger

Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til proslashveuttak skal det legges vekt paring formaringlsbestemshymelsen i sect 1 og hensynene angitt i sect 2 Tiltakshaver maring ogsaring avklare om det er noslashdvendig med tillatelshyser etter annet regelverk


Proslashveuttak vil normalt medfoslashre vesentlig skade Til sect 22 Opphoslashr av undersoslashkelsesrettenparing grunnen noe som innebaeligrer at grunneiers og brukers samtykke som hovedregel er noslashdvendig ved denne typen undersoslashkelser jf sect 19 andre ledd I tillegg kommer at det fysiske inngrepet i terrenshyget i forbindelse med et proslashveuttak normalt vil vaeligre av en slik karakter at inngrepet karakteriseshyres som laquovesentlig terrenginngrepraquo og saringledes ogsaring krever saeligrlig godkjennelse av kommunen etter plan- og bygningsloven

Etter sect 20 foslashrste ledd siste punktum gjelder bestemmelsene i sect 12 andre og tredje ledd tilsvashyrende Saksbehandlingsreglene (hoslashring og varsshyling) ved soslashknad om og igangsetting av proslashveuttak av statens mineraler er lik de som gjelder ved proslashshyveuttak av grunneiers mineraler For naeligrmere omtale vises det til merknadene til sect 12

Ved behandlingen av soslashknader om proslashveuttak av forekomst av statens mineraler i Finnmark gjelshyder de saeligrskilte saksbehandlingsreglene i sect 17 andre til sjette ledd tilsvarende jf sect 20 andre ledd Bestemmelsene i sect 17 er gitt for aring ivareta samiske interesser For naeligrmere omtale vises det til merkshynadene til sect 17

Til sect 21 Sikkerhetsstillelse

Paragrafen bygger paring sect 18 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste ledd slaringr fast at grunneier og bruker kan stille krav om sikkerhet for skader og ulemper som kan oppstaring Bestemmelsen bygger paring bergverksloshyven sect 5 andre ledd som har blitt ansett aring gjelde ogsaring ved muting (undersoslashkelsesrett) Sikkerheten skal gjelde mulige erstatningskrav etter erstatshyningsregelen i sect 52 I tillegg kan det kreves sikkershyhet for eventuelle kostnader til sikring og opprydshyding av undersoslashkelsesomraringdet jf sectsect 49 og 50 Sikshykerhetsstillelsen etter sect 21 skal ivareta grunneiers og brukers interesser I tillegg kan Direktoratet for mineralforvaltning i medhold av sect 51 av eget initiashytiv kreve at undersoslashkeren stiller sikkerhet for sikshyringstiltak og opprydding

Andre ledd gir anvisning paring hvordan tvister om sikkerhetsstillelse skal loslashses Det fremgaringr at slike tvister skal avgjoslashres ved skjoslashnn dvs rettslig skjoslashnn etter skjoslashnnsprosessloven jf sect 53 Bestemshymelsen viderefoslashrer bergverksloven sect 5 Mens en tvist er til behandling for skjoslashnnsretten kan undershysoslashkelsesarbeidene ikke igangsettes uten saeligrskilt samtykke fra skjoslashnnsretten jf andre ledd andre punktum Slikt samtykke kan for eksempel vaeligre aktuelt naringr det er klart at undersoslashker har oslashkonoshymiske midler til aring dekke eventuelle skader

Paragrafen gir regler om naringr undersoslashkelsesrett opphoslashrer og skal slettes fra Direktoratets register Den bygger paring sect 19 i hoslashringsnotatet fra 2003

Undersoslashkelsesretten faller bort naringr det er garingtt syv aringr fra den dagen undersoslashkelsesrett ble gitt eller ved utloslashpet av forlenget frist etter sect 23 jf foslashrste ledd foslashrste punktum Regelen om at undersoslashkelsesshyrett som hovedregel gjelder i syv aringr er en viderefoslashshyring av hovedregelen i bergverksloven sect 20 Bortshyfall av undersoslashkelsesrett innebaeligrer samtidig bortshyfall av prioritet i ervervssystemet og inntreden av karantene for erverv av ny undersoslashkelsesrett i samme omraringde

Foslashrste ledd andre punktum slaringr fast at syvaringrsfrisshyten for undersoslashkere uten best prioritet loslashper fra det tidspunkt undersoslashkelsesretten faringr best prioritet

Andre ledd bestemmer at naringr det er soslashkt om forshylenget undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett foslashr utloslashpet av syvaringrsfristen skal sletting ikke skje mens soslashknaden er til behandling Soslashknaden maring vaeligre kommet inn til Direktoratet foslashr syvaringrsfristen er utloslashpt og dersom fristen normalt ville ha loslashpt ut i behandlingstiden og soslashknaden blir avslaringtt garingr fristen tidligst ut 30 dager etter at behandlingen er avsluttet Bestemmelsen er en viderefoslashring av prinshysippet i bergverksloven sect 21 fjerde ledd og sikrer at soslashkeren ved avslag har tid til aring soslashke om forlenshygelse av undersoslashkelsesretten Avslag paring soslashknad om utvinningsrett kan skyldes at drivverdighet ikke er godt nok dokumentert noe som kan rettes opp ved forlengelse av undersoslashkelsestillatelsen slik at ytterligere undersoslashkelser kan foretas

Dersom soslashknaden om utvinningsrett blir innvilshyget skal undersoslashkelsesretten tidligst slettes samtishydig med denne beslutningen Har avgjoslashrelsen falt foslashr utloslashpet av syvaringrsfristen i foslashrste ledd vil undershysoslashkelsesretten foslashrst opphoslashre naringr de syv aringrene er garingtt Dersom soslashknaden er til behandling naringr syvshyaringrsfristen utloslashper gjelder undersoslashkelsesretten frem til utvinningsrett er tildelt Tilsvarende gjelshyder dersom soslashknaden er til behandling naringr forlenshyget frist etter sect 23 loslashper ut

Til sect 23 Forlengelse av undersoslashkelsesretten


Foslashrste ledd gir Direktoratet adgang til etter soslashkshynad aring forlenge syvaringrsfristen foslashr fristutloslashp paring grunn av ekstraordinaeligre forhold Momenter som kan vaeligre aktuelle ved vurderingen er natur- og klimashyforhold grunnens saeligrlige beskaffenhet og lokale konflikter forbundet med tiltaket Det er en forutshysetning at forholdene som begrunner forlengelsen


ikke skyldes undersoslashkeren Forlengelse kan for eksempel vaeligre aktuelt naringr det dreier seg om kart-legging og vurdering av drivverdighet for forekomshyster med spesielle geologiske forhold Bestemmelshysen bygger paring bergverksloven sect 21 foslashrste ledd Gjeldende praksis som legger til grunn at forlenshygelse ikke skal vaeligre kurant forutsettes viderefoslashrt

Andre ledd gir adgang til forlengelse av syvaringrsshyfristen i sect 22 i de tilfeller tvist om undersoslashkelsesretshyten har hindret igangsetting av undersoslashkelsesarshybeidene Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike tilfeller vil vaeligre urimelig om svaeligrt lang saksshybehandlingstid medfoslashrer at retten tapes Etter andre ledd kan ikke forlengelsen gjoslashres lengre enn den tid undersoslashkelsene har vaeligrt hindret av tvisten

Tredje ledd slaringr fast at soslashknad om fristforlenshygelse maring vaeligre kommet inn til Direktoratet innen utloslashpet av fristene i sect 22

Til sect 24 Karantene ved opphoslashr av undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett

Paragrafen bygger paring sect 21 i hoslashringsnotatet fra 2003 men karantenetiden er kortet ned fra tre til ett aringr

Foslashrste ledd bestemmer at den som har hatt en undersoslashkelsesrett jf sect 13 med best prioritet ilegshyges en karantene paring ett aringr fra opphoslashret av retten jf sect 22 I karantenetiden kan vedkommende ikke faring ny undersoslashkelsesrett i samme undersoslashkelsesomshyraringde jf sect 13 Bestemmelsen er ny i forhold til bergshyverksloven

Ved anvendelsen av karantenebestemmelsene i sect 24 gjelder konsolideringsbestemmelsene i sect 27 Dette innebaeligrer at karantenen ogsaring vil gjelde for personer og selskaper som undersoslashkeren eller utvinneren normalt antas aring ha naeligr forbindelse med

Karantenereglene gjelder de personer og selshyskaper som har en muting eller et utmaringl naringr loven trer i kraft eller som faringr undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett etter lovens ikrafttreden

Andre ledd gir karantene ogsaring ved opphoslashr av utvinningsrett til statens mineraler jf sect 33 Det skal ikke vaeligre anledning til aring si opp utvinningsrett for umiddelbart etter aring erverve en ny undersoslashkelshysesrett med ny syvaringrsfrist

Til sect 25 Undersoslashkelsesrapporter maringledata og proslashveshymateriale

Paragrafen viderefoslashrer bergverksloven sect 52 siste ledd og bygger paring hoslashringsnotatet fra 2003 sectsect 22 siste ledd og 23 siste ledd Den gir departementet myndighet til i forskrift aring gi naeligrmere bestemmelshy

ser om plikt til aring utarbeide lagre og sende inn undersoslashkelsesrapporter maringledata og proslashvematerishyale

Unnlatelse av aring sende inn undersoslashkelsesrapshyporter og annet materiale etter slike forskriftsbesshytemmelser kan medfoslashre tilbaketrekking av rettigshyheter og ileggelse av overtredelsesgebyr jf sectsect 65 og 67

Til sect 26 Overdragelse av undersoslashkelsesrett

Paragrafen bygger paring hoslashringsforslaget av 2003 sect 24 Direktoratet for mineralforvaltning skal godshykjenne overdragelse av undersoslashkelsesrett knyttet til forekomst av statens mineraler Dette er en forshyenkling sammenlignet med dagens krav om konseshysjonsbehandling i departementet

Foslashrste ledd regulerer saringkalte avledete erverv av undersoslashkelsesrett Bestemmelsen har en noe annen karakter enn tilsvarende bestemmelse i industrikonsesjonsloven sect 11 Etter foslashrste ledd kan undersoslashkelsesrett til forekomst av statens minerashyler overdras Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet Soslashknaden om godkjennelse skal senshydes Direktoratet uten ugrunnet opphold etter at avtalen om overdragelse er inngaringtt

Direktoratet foretar ingen skjoslashnnsmessig proslashshyving av overdragelsen Godkjennelse skal derfor gis med mindre lovens vilkaringr er til hinder for dette Bestemmelsene i sectsect 13 og 27 gis tilsvarende anvenshydelse ved overdragelse og innebaeligrer at det foreshyligger samme vilkaringr ved godkjennelse av overdrashygelse av undersoslashkelsesrett som ved opprinnelig tilshydeling av undersoslashkelsesrett Dette innebaeligrer at godkjennelsen av overdragelsen kan nektes dershysom erververen tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralshyloven erververen fra foslashr har undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett til forekomst av statens minerashyler i samme omraringde erververen er underlagt karantene etter sect 24 eller begrensninger foslashlger av konsolideringsbestemmelsene i sect 27

Andre ledd regulerer indirekte erverv av undershysoslashkelsesrett naeligrmere bestemt erverv av mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmebeshyrettigede eierandeler i et selskap med undersoslashkelshysesrett Bestemmelsen gjelder dersom erverveshyren eller person eller selskap som antas aring staring erververen naeligr jf sect 27 allerede har en undersoslashshykelsesrett i samme eller overlappende omraringde Er dette tilfelle skal en av rettighetene enten avhenshydes eller slettes Bestemmelsen forhindrer omgaringshyelse av bestemmelsene i sect 13 andre ledd om at man ikke kan ha mer enn eacuten undersoslashkelsesrett i samme omraringde Erververen eller selskapet maring selv melde


fra til Direktoratet om hvilken av rettene som vil avhendes eller skal slettes

Etter tredje ledd kan Direktoratet fastsette en frist for avhending eller begjaeligring om sletting Oversittes fristen skal Direktoratet slette en av retshytighetene

Til sect 27 Likestilling av personer og selskaper med soslashker


For aring hindre omgaringelse av bestemmelsene i sect 13 (soslashknad om undersoslashkelsesrett) og sect 24 (karantene ved opphoslashr av undersoslashkelsesrett) likestilles visse personer og selskaper med den som soslashker om undersoslashkelsesrett Det er ingen tilsvarende bestemmelse etter gjeldende rett ut over bergshyverksloven sect 14 nr 6 om at en mutingssoslashknad skal avslarings dersom soslashkeren antas aring opptre paring vegne av noen som allerede har en bergrettighet i det omsoslashkte omraringdet

De ulike alternativene i foslashrste ledd bokstav a til f gir regler om identifikasjon mellom personer og eller selskaper uten hensyn til om det foreligger konkrete omgaringelsesmotiver eller samarbeidsavtashyler

Etter bokstav a til c skal ektefelle samboere naeligre slektninger samt ektefelles naeligre slektninger likestilles med den som soslashker om undersoslashkelsesshyrett Uttrykket laquoekteskapsliknenderaquo indikerer at samboerforholdet boslashr ha en viss stabilitet Slektshyninger i rett opp- eller nedstigende linje er besteforshyeldre foreldre barn barnebarn osv Soslashker vil videre identifiseres med for eksempel svigerbarn og svigerforeldre samt stebarn stemor og stefar derimot ikke med tante onkel eller soslashskenbarn

Bokstav d gjelder selskaper innen samme konshysern Her maring konserndefinisjonen baringde i lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) lov 13 juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (allshymennaksjeloven) og lov 21 juni 1985 nr 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selshyskapsloven) legges til grunn Mens bokstav d gjelshyder forholdet mellom ulike selskaper med eiertilshyknytning gjelder bokstav e og f forhold der persoshyner har eiertilknytning til selskaper

Andre ledd aringpner for at Direktoratet etter en konkret vurdering kan gjoslashre unntak fra reglene i foslashrste ledd Forutsetningen for at unntak kan gis er at soslashkeren selv har til hensikt aring drive et aktivt arbeid Soslashker maring sannsynliggjoslashre at vedkomshymende har en slik hensikt med andre ord at det dreier seg om en reell soslashknad og ingen omgaringelse av fristreglene Naringr denne forutsetningen er til

stede vil hensynet bak konsolideringsbestemmelshysen ndash faren for baringndleggelse av forekomsten ndash ikke lenger gjoslashre seg gjeldende

Kapittel 5 Utvinningsrett til grunneiers mineraler

Til sect 28 Avtale om utvinningsrett

Paragrafen er ny og innebaeligrer en synliggjoslashring av gjeldende rett i den nye mineralloven Den bygger paring sect 26 i hoslashringsnotatet fra 2003 I likhet med det som gjelder for undersoslashkelse maring retten til utvinshyning av forekomster av grunneiers mineraler bygge paring avtale med grunneieren Det kreves selvshyfoslashlgelig ikke avtale for aring faring utvinningsrett til foreshykomster av grunneiers mineraler paring egen eienshydom

Avtalen regulerer kun forholdet mellom utvinshyner og grunneieren Ytterligere begrensninger i retten til aring utvinne eller krav om andre tillatelser for utvinning kan foslashlge av annet regelverk

I de tilfellene der det ikke er mulig aring komme til enighet om en avtale kan det soslashkes departementet om ekspropriasjon jf sect 37

Kapittel 6 Utvinningsrett til statens mineraler

Til sect 29 Soslashknad om utvinningsrett

Paragrafen er en viderefoslashring av bergverksloven sect 24 og bygger paring sect 27 i hoslashringsnotatet fra 2003 Den fastslaringr at man for aring faring utvinningsrett til forekomst av statens mineraler maring ha undersoslashkelsesrett med best prioritet Dersom en annen har undersoslashkelshysesrett med bedre prioritet i deler av omraringdet skal utvinningsrett nektes for denne delen av omraringdet

Dersom en soslashknad om utvinningsrett omfatter areal som ligger utenfor undersoslashkelsesomraringdet skal soslashknaden ogsaring anses aring vaeligre en soslashknad om undersoslashkelsesrett for dette arealet Bakgrunnen er at slik undersoslashkelsesrett er noslashdvendig for at soslashkeshyren skal kunne faring utvinningsrett i samsvar med sin soslashknad I samsvar med dette regnes prioriteten for undersoslashkelsesretten fra det tidspunkt soslashknaden om utvinningsrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning

Til sect 30 Utvinningsrett i Finnmark

Hoslashrings- og vektleggingsreglene er en videreshyfoslashring av reglene i bergverksloven sect 39 b jf sect 22 a som ble vedtatt samtidig med finnmarksloven Det vises til omtale i kapittel 14 og til Otprp nr 53 (2002-2003) kapittel 77

Selv om utvinningsrett er gitt gir ikke utvinshyningsrett rett til aring foreta undersoslashkelser eller utvinshyning i Finnmark I Finnmark kreves saeligrskilt tillashy


telse jf henvisningen til sect 17 Dersom det skal foretas nye undersoslashkelser etter at utvinningsrett er gitt kreves det ny saeligrskilt tillatelse etter reglene for undersoslashkelsesarbeider Ved saeligrskilt tillatelse til utvinning er det plikt til konsultasjoner dersom samiske interesser beroslashres Sametingets retningsshylinjer for endret bruk av utmark jf finnmarksloven sect 4 vil komme til anvendelse dersom det er endret bruk av utmark Det vises for oslashvrig til merknadene til sect 17 Konsultasjonsplikten foslashlger av Konsultashysjonsavtalen av 11 mai 2005 mellom staten og Sametinget

Det vises for oslashvrig til bestemmelsen i sect 43 fjerde ledd om driftskonsesjon i Finnmark Ved tilshydeling av driftskonsesjon vil det regelmessig vaeligre krav til konsekvensutredning Hensynet til samiske interesser vil bli tillagt vekt ved vurderinshygen av om driftskonsesjon skal gis se kapittel 1483 Hoslashrings- og vektleggingsreglene er gitt tilshysvarende anvendelse paring dette stadiet

Til sect 31 Utvinningsomraringdet

Paragrafen gir departementet hjemmel til aring gi forshyskrift med naeligrmere bestemmelser om utvinningsshyomraringdet Til forskjell fra bergverksloven sect 25 vil bestemmelser om utvinningsomraringdets (utmaringlets) form og stoslashrrelse fastsettes i forskrift Det vises til omtalen i kapittel 92

Til sect 32 Utvinningsrettens innhold


Foslashrste ledd foslashrste punktum viderefoslashrer bergshyverksloven sect 38 Innehaver av utvinningsrett har rett til aring ta ut og nyttiggjoslashre statens mineraler i omraringdet Andre punktum er en delvis viderefoslashring av bergverksloven sect 39 Det fastslarings her at utvinner har rett til aring ta ut biprodukter dvs grunneiers mineraler som det er noslashdvendig aring bryte ut for aring drive ut statens mineraler Bestemmelsen reguleshyrer kun retten til aring bringe biproduktene frem i dagen sammen med statens mineraler Hvis foreshykomsten kan angripes paring en maringte som ikke noslashdshyvendiggjoslashr at grunneieres mineraler brytes ut er vilkaringret etter andre punktum ikke oppfylt

I andre ledd foslashrste punktum bestemmes at inneshyhaver av utvinningsrett ogsaring som hovedregel har rett til aring nyttiggjoslashre seg biproduktene Dette maring sees i sammenheng med andre punktum der det fremgaringr at hovedregelen kan fravikes i de tilfeller der Direktoratet foslashr drift igangsettes finner at foreshykomsten av grunneiers mineraler kan gjoslashres til gjenstand for selvstendig utnyttelse Ved vurderinshygen av om mineralet kan gjoslashres til gjenstand for

selvstendig utnyttelse skal mineralets rikholdigshyhet stoslashrrelse og beskaffenhet tas i betraktning I de tilfeller der mineralene ikke kan gjoslashres til gjenshystand for selvstendig utnyttelse kan ikke grunneier utvinne disse med fortjeneste og vil da ikke vaeligre i en posisjon der vedkommende har lidt et oslashkonoshymisk tap som skal erstattes

Derimot vil situasjonen vaeligre annerledes i de tilshyfellene der mineralene kan utnyttes selvstendig I disse tilfellene kan grunneier eller eventuelt rettigshyhetshaveren til mineralene sies aring ha lidt et oslashkonoshymisk tap ved at statens mineraler utvinnes i stedet for grunneiers mineraler Grunneier kan velge aring beholde mineralene selv eller overlate disse til utvinner mot et vederlag jf andre ledd tredje punkshytum

Siste punktum bestemmer at vederlaget fastsetshytes ved skjoslashnn dersom partene ikke blir enige

Til sect 33 Opphoslashr av utvinningsrett

Paragrafen gir regler om naringr utvinningsrett skal opphoslashre Den bygger paring sect 31 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste ledd bokstav a fastslaringr at utvinningsrett opphoslashrer naringr driftskonsesjon etter sect 43 ikke er gitt innen ti aringr fra utvinningsrett ble gitt

Bokstav b bestemmer at tiaringrsregelen jf bokstav a ogsaring gjelder for uttak som paring grunn av liten stoslashrshyrelse ikke omfattes av kravet til driftskonsesjon

Bokstav c bestemmer at utvinningsrett opphoslashshyrer dersom forlenget frist etter sect 34 er utloslashpt

Dersom driftskonsesjon bortfaller skal utvinshyningsrett bortfalle ett aringr etter dette jf bokstav d Driftskonsesjon kan bortfalle dersom konsesjonen er gitt med tidsbegrensning etter sect 43 tredje ledd og tidsbegrensningen er utloslashpt dersom drift ikke igangsettes innen fem aringr etter at driftskonsesjon ble gitt eller dersom driften stanses i mer enn ett aringr uten tillatelse jf sect 45

Fordi det er vanskelig for soslashker aring vite hvor lang tid det tar aring behandle en soslashknad om driftskonseshysjon eller soslashknad om forlengelse av tiaringrsfristen etter sect 34 skal opphoslashr ikke skje saring lenge disse soslashkshynadene er til behandling jf andre ledd

For at innehaver av utvinningsrett ogsaring skal kunne soslashke om forlengelse av utvinningsrett dershysom driftskonsesjon blir avslaringtt samt soslashke om driftskonsesjon dersom soslashknaden om forlengelse blir avslaringtt er det bestemt at opphoslashr tidligst skal skje 30 dager etter at soslashknad om driftskonsesjon eller forlengelse er ferdigbehandlet Soslashknaden anses som ferdigbehandlet den dag det fattes vedshytak i saken


Dersom konsesjon kun er gitt for deler av utvinshyningsomraringdet beholder utvinner sin rettighet i det oslashvrige omraringdet inntil fristen for aring soslashke om driftsshykonsesjon er loslashpt ut Fristen er i utgangspunktet ti aringr

Til sect 34 Forlengelse av utvinningsrett

Paragrafen bygger paring sect 32 i hoslashringsnotatet fra 2003 Den gir Direktoratet anledning til aring forlenge fristen til aring soslashke om konsesjon Forlengelse kan gis for ti aringr av gangen og flere ganger dersom vilkaringshyrene er til stede

Bestemmelsen er gitt en annen utforming enn i industrikonsesjonsloven sect 12 men det er ikke ment aring foreta noen realitetsendring Ved vurdering av om forlengelse skal gis skal man ta hensyn til om forekomsten maring anses aring vaeligre en rimelig reserve for erververens drift Man skal ikke kunne faring forlengelse dersom hensikten er aring hindre andre fra aring sette i gang drift paring forekomsten

Til sect 35 Overdragelse av utvinningsrett

Paragrafen er ny og bygger paring sect 33 i hoslashringsnotatet fra 2003

Den fastslaringr at utvinningsrett kan overdras Direktoratet skal godkjenne overdragelse av retshytigheter knyttet til statens mineraler Dette er en forenkling sammenlignet med dagens krav om konsesjonsbehandling i departementet Reglene i sect 26 om overdragelse av undersoslashkelsesrett gjelder tilsvarende ved overdragelse av utvinningsrett Det vises til merknadene til sect 26

Til sect 36 Tinglysing

Paragrafen gir regler om tinglysing av utvinningsshyrett og tinglysing av overdragelse pantsettelse og andre rettstiftelser i utvinningsrett Den bygger paring bergverksloven sectsect 61 og 62 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 34 Naeligrmere regler om tinglysing av bergshyrettigheter er fastsatt i forskrift 3 november 1995 nr 875 om tinglysing (tinglysingsforskriften) kapitshytel 2

Etter foslashrste ledd skal utvinningsrett tinglyses i grunnboken Etter tinglysingsforskriften sect 27 skal Direktoratet (Bergvesenet) sende melding om ny utvinningsrett (utmaringl) til tinglysing Utvinner selv har mulighet til aring tinglyse sin utvinningsrett med hjemmel i lov 7 juni 1935 nr 2 om tinglysing (tingshylysingsloven) sect 12

Andre ledd fastslaringr at overdragelse og pantsetshytelse av utvinningsretten faringr rettsvern ved tingshylysing i grunnboken Etter tinglysingsforskriften sect 29 tinglyses overdragelse eller pantsettelse av utmaringl som paringtegning til registreringen av utmaringlet

(utvinningsretten) Etter andre ledd faringr ogsaring andre rettsstiftelser i utvinningsretten rettsvern ved tingshylysing i grunnboken med mindre annet er bestemt i forskrift etter tredje ledd Erverver pantsetter og eventuelt annen rettighetshaver maring selv soslashrge for tinglysing av henholdsvis overdragelsen pantsetshytelsen og rettsstiftelsen for aring faring rettsvern

Kapittel 7 Ekspropriasjon

Til sect 37 Ekspropriasjon av grunneiers mineraler


Paragrafen oppstiller hjemmel for aring gi tillatelse til ekspropriasjon av forekomst av grunneiers mineraler og noslashdvendig grunn og rettigheter for aring undersoslashke utvinne og foredle slike forekomster Den er en viderefoslashring av mineralavstaringingsloven sect 1 Forutsetningen for at bestemmelsene i sect 37 skal komme til anvendelse er at tiltakshaver ikke har faringtt i stand avtale med grunneier om undersoslashkelse eller utvinning

Etter foslashrste ledd kan det soslashkes om ekspropriashysjon av noslashdvendig grunn og rettigheter for aring undershysoslashke om en forekomst av grunneiers mineraler kan antas aring vaeligre drivverdig eller kan bli drivverdig innen rimelig tid

Andre ledd aringpner for aring soslashke om tillatelse til ekspropriasjon av forekomst av grunneiers mineshyraler og noslashdvendig grunn og rettigheter for utvinshyning og foredling av disse

Bokstav a gjelder selve forekomsten av grunnshyeiers mineraler

Bokstav b gjelder grunn og rettigheter som er noslashdvendige for aring utvinne mineralene Bestemmelshysen viderefoslashrer mineralavstaringingsloven sect 1 nr 2 Tilshylatelse til ekspropriasjon kan for eksempel gis til oppredningsanlegg stoslashrre lagringsplass og nedshygang til gruver

Bokstav c er en viderefoslashring av mineralavstaringshyingsloven sect 1 nr 3 Bestemmelsen kan benyttes naringr det av hensyn til rasjonell drift anses noslashdvendig at foredlingen foregaringr i tilknytning til utvinningen Tillatelse til ekspropriasjon for metallurgisk behandling eller annen foredling av mineraler vil normalt ogsaring vaeligre mulig aring faring etter oreigningsloven sect 2 nr 32

Retten til aring soslashke ekspropriasjon baringde etter sect 37 foslashrste og andre ledd tilligger laquoenhverraquo Det er ikke et krav at soslashkeren har undersoslashkt forekomsten men det skal legges vekt paring dette ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges jf tredje ledd For naeligrmere omtale vises det til kapittel 104

Fjerde ledd gir en alminnelig hjemmel for aring sette vilkaringr for tillatelse til ekspropriasjon Vilkaringr


kan blant annet gis for aring sikre at virksomheten foreshygaringr paring en mest mulig rasjonell maringte og til sikring av grunneieres brukeres naboers og allmennhetens interesser Andre aktuelle vilkaringr er vilkaringr for aring sikre at virksomheten blir minst mulig skjemshymende for omgivelsene og naturen og for aring sikre at terrenget saring vidt mulig kan foslashres tilbake til opprinshynelig tilstand naringr virksomheten opphoslashrer eller legshyges ned De alminnelige forvaltningsrettslige regler om adgang til aring paringlegge vilkaringr supplerer bestemmelsen Det forutsettes at vilkaringrene har sammenheng med lovens formaringl ikke er urimelig tyngende eller undergraver andre bestemmelser i loven

Til sect 38 Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersoslashkelse og utvinning av statens mineraler

Paragrafen er en viderefoslashring av bergverksloven sectsect 40 og 41 og bygger paring sect 38 i hoslashringsnotatet fra 2003

Foslashrste ledd gir regler om ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersoslashkelse av statens mineraler Retten til aring soslashke om ekspropriasjon tilshyligger laquoundersoslashkerraquo dvs en som er gitt undersoslashshykelsesrett til statens mineraler etter sect 13 Det er kun den grunn og de rettigheter som er laquonoslashdvenshydigraquo for aring gjennomfoslashre undersoslashkelsene som kan eksproprieres Dette vil si at tillatelse til eksproprishyasjon ikke kan gis i stoslashrre omfang enn det undersoslashshykelsene tilsier Er det flere med undersoslashkelsesrett i omraringdet kan ekspropriasjonstillatelse bare gis dersom den med best prioritet samtykker til dette jf andre punktum

Andre ledd aringpner for aring soslashke om tillatelse til ekspropriasjon av noslashdvendig grunn og rettigheter for utvinning og foredling av statens mineraler Det er kun de med utvinningsrett til statens mineraler etter sect 29 som kan soslashke om ekspropriasjon etter sect 38 andre ledd I motsetning til det som gjelder for grunneiers mineraler er det ikke behov for eksproshypriasjon av rett til forekomst av statens mineraler Dette foslashlger av at den som har faringtt utvinningsrett til statens mineraler av Direktoratet for mineralforshyvaltning ogsaring har rett til aring utvinne og nyttiggjoslashre seg forekomsten jf sect 32 foslashrste ledd

Hvilken grunn og hvilke rettigheter som kan eksproprieres fremgaringr av bokstav a og b Disse bestemmelsene tilsvarer sect 37 bokstav b og c Det vises til merknadene til disse bestemmelsene Departementet bemerker at tillatelse til eksproprishyasjon etter sect 38 bokstav a ogsaring kan omfatte atkomst til forekomsten herunder veirett

Tredje ledd gir en alminnelig hjemmel for aring sette vilkaringr for tillatelse til ekspropriasjon Bestemshy

melsen tilsvarer sect 37 fjerde ledd Det vises til merkshynadene til denne bestemmelsen

Til sect 39 Erstatning

Paragrafen oppstiller regler om erstatningsutmaringshylingen ved ekspropriasjon etter sectsect 37 og 38 Parashygrafen er ny men viderefoslashrer delvis gjeldende rett Den er utformet med utgangspunkt i sect 37 i hoslashringsshynotatet fra 2003

Foslashrste ledd gir regler om erstatningsutmaringlingen ved ekspropriasjon av forekomst av grunneiers mineraler etter sect 37 andre ledd bokstav a Erstatshyningsutmaringlingen foslashlger i utgangspunktet reglene i ekspropriasjonserstatningsloven men det gjoslashres viktige unntak For naeligrmere omtale av eksproprishyasjonserstatningsloven vises det til kapittel 107

Erstatningen skal fastsettes paring grunnlag av markedspris uavhengig av paringregnelighetskravet i ekspropriasjonserstatningsloven sectsect 5 og 6 Hva som er laquomarkedsprisraquo avgjoslashres av skjoslashnnsretten i den konkrete saken Gjennom praksis nedfelt baringde i avtaler mellom naeligringen og grunneierne og fra skjoslashnnssaker kan skjoslashnnsretten hente veiledning Departementet mener at et naturlig utgangspunkt vil vaeligre prisen regnet ut fra tilsvarende priser for tilsvarende mineraler i den delen av landet Ogsaring individuelle forhold som at mineralet har en spesishyelt verdifull egenskap vil maringtte tillegges betydning For oslashvrig maring skjoslashnnsretten trekke paring andre releshyvante kriterier for aring fastsette en markedspris

Andre ledd gir regler om erstatningsutmaringlingen om ekspropriasjon av rettigheter etter sect 37 foslashrste ledd og andre ledd bokstav b og c og sect 38 Dette vil si ekspropriasjon av noslashdvendig grunn og rettigheshyter for undersoslashkelse utvinning og foredling baringde av grunneiers og av statens mineraler For erstatshyningsutmaringlingen ved slike ekspropriasjonsinngrep gjelder bestemmelsene i ekspropriasjonserstatshyningsloven fullt ut Dette vil si at ogsaring paringregneligshyhetskravet i ekspropriasjonserstatningsloven sectsect 5 og 6 faringr anvendelse

Tredje ledd foslashrste punktum viderefoslashrer mineshyralavstaringingsloven av 1952 sect 8 om aringrlige erstatninshyger Andre punktum aringpner for at det kan fastsettes engangserstatning dersom saeligrlige grunner foreshyligger Dette kan omfatte tilfeller der det er driftshysoslashkonomisk mer loslashnnsomt med engangserstatshyning fremfor aringrlige erstatningsutbetalinger for eksempel der hvor de aringrlige utbetalingene vil vaeligre relativt smaring

Fjerde ledd gir hver av partene rett til aring kreve at ekspropriasjonserstatningen skal fastsettes paring nytt naringr det er garingtt ti aringr siden erstatningen ble fastsatt Tiaringrsfristen loslashper fra endelig avgjoslashrelse om erstatshy


ningen ble truffet Bestemmelsen gir adgang til aring kreve nytt skjoslashnn hvert tiende aringr Bestemmelsen er en viderefoslashring av mineralavstaringingsloven av 1952 sect 9 andre ledd og skal forstarings paring samme maringte

Femte ledd gir regler om bortfall av ekspropriashysjonserstatningen Nedlegges driften bortfaller ekspropriasjonserstatningen fra og med kalendershyaringret etter nedleggelsen Bestemmelsen gjelder ved endelig nedleggelse av driften Ekspropriasjonsershystatningen bortfaller derimot ikke ved midlertidig stans av driften

Til sect 40 Alminnelige ekspropriasjonsregler

Paragrafen bygger paring sect 35 i hoslashringsnotatet fra 2003 men er endret paring vesentlige punkter

Foslashrste ledd viser til at reglene i lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom (oreigshyningsloven) faringr anvendelse paring ekspropriasjon etter mineralloven med mindre noe annet foslashlger av mineralloven kapittel 7 Saksbehandlingsreglene i oreigningsloven vil derfor supplere saksbehandshylingsreglene i mineralloven ved behandling av soslashkshynader om ekspropriasjon Regler i oreigningsloven som er aktuelle er blant annet sect 11 om krav til ekspropriasjonssoslashknaden sectsect 12 og 13 om saksbeshyhandling og varsling sect 16 om frist for aring kreve skjoslashnn og sect 25 om forharingndstiltredelse Videre vil departementet presisere at vilkaringret i oreigningsloshyven sect 2 siste ledd om at ekspropriasjonsinngrep ikke kan treffes laquoutan at det maring reknast med at innshygrepet tvillaust er til meir gagn enn skaderaquo skal gjelde ved vurderingen av om ekspropriasjonstillashytelse skal gis etter sectsect 37 og 38

Videre fastslaringr foslashrste ledd at lov 6 april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningsloven) vil gjelde ved fastsetting av erstatning paring grunnlag av en eksproshypriasjonstillatelse gitt i medhold av sectsect 37 og 38 naringr ikke annet er bestemt i mineralloven kapittel 7 Unntak fra ekspropriasjonserstatningsloven vil i praksis vaeligre de regler som foslashlger av mineralloven sect 39 foslashrste ledd

Andre ledd innebaeligrer at det ved ekspropriashysjonstillatelse etter sectsect 37 og 38 alltid vil bli ansett aring vaeligre stilt vilkaringr om at eiendommen skal laquonyttast paring ein viss maringte innan ein viss fristraquo jf oreigningsloshyven sect 10 andre ledd Dersom fristen ikke overholshydes kan derfor den opprinnelige eieren eller rettigshyhetshaveren kreve at ekspropriasjonsvedtaket omgjoslashres Dette vil vaeligre tilfellet naringr rettigheten som er grunnlaget for ekspropriasjon for eksemshypel en undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett faller bort

Tredje ledd fastslaringr at de saeligrlige saksbehandshylingsreglene for Finnmark i mineralloven sect 17 andre til sjette ledd gjelder ved behandling av soslashkshynader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark

Kapittel 8 Drift

Kapitlet gjelder baringde for drift av forekomster av stashytens mineraler og for drift av forekomster av grunneiers mineraler

Til sect 41 Bergfaglig forsvarlig drift

Paragrafen slaringr fast et grunnprinsipp om at all drift paring mineralske forekomster skal skje paring en bergfagshylig forsvarlig maringte Den bygger paring industrikonseshysjonsloven sect 13 nr 3 andre ledd og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 43

Kravet om bergfaglig forsvarlig drift innebaeligrer at driften maring skje i samsvar med tilfredsstillende faglige standarder for den aktuelle type mineralshyvirksomhet Det er grunnleggende at driften gjenshynomfoslashres slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset driftsopplegg samtidig som omgivelsene og miljoslashet blir ivaretatt paring en best mulig maringte Kravet til bergfaglig forsvarlig drift kan ogsaring innebaeligre at verdien av en mineralforeshykomst skal reflekteres i produktene Verdifulle forekomster boslashr derfor ikke benyttes til for eksemshypel fyllmasse

Kravet til bergfaglig forsvarlig drift gjelder uavshyhengig av om ervervet er konsesjonspliktig eller om konsesjon er gitt Dette innebaeligrer at ogsaring smaring uttak som ellers er unntatt fra kravet til driftskonshysesjon etter sect 43 maring fylle kravet til bergfaglig forshysvarlig drift Det samme gjelder for proslashveuttak jf sectsect 12 og 20

Til sect 42 Meldepliktige uttak

Paragrafen er ny og regulerer uttak som driver plikter aring sende melding om til Direktoratet for mineralforvaltning Det vises til naeligrmere omtale i kapittel 113

Etter foslashrste ledd foslashrste punktum gjelder meldeshyplikten til Direktoratet for uttak over 500 m3 masse Grensen paring 500 m3 masse gjelder for det totale uttaket Dette innebaeligrer at driver saring snart vedshykommende blir klar over at det totale uttaket vil overstige 500 m3 masse plikter aring sende melding Meldingen skal sendes inn minst 30 dager foslashr oppshystart av drift jf foslashrste ledd andre punktum

Andre ledd fastslaringr at Direktoratet i saeligrlige til-feller kan kreve at driver fremlegger driftsplan Dette kan vaeligre aktuelt dersom de geologiske forshyholdene paring stedet er kompliserte uttaket skal skje i eller ved saringrbare omraringder eller dersom uttak vil


innebaeligre et ekstraordinaeligrt faremoment sett hen til forholdene paring stedet Direktoratet kan ogsaring bestemme at drift ikke kan settes i gang foslashr driftsplanen er godkjent

Oslashvrige regler i mineralloven blant annet reglene om varsomhetsplikt og sikringsplikt etter sectsect 48 og 49 gjelder ogsaring for tiltak som er meldeshypliktige etter sect 42

Til sect 43 Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon)

Paragrafen bygger paring sectsect 44 og 45 i hoslashringsnotatet fra 2003 og innebaeligrer en modernisering av industrikonsesjonsloven sect 13

Foslashrste ledd stiller krav om konsesjon ved samlet uttak paring mer enn 10 000 m3 masse Konsesjon skal vaeligre gitt foslashr driften igangsettes Det gjelder egne krav om tillatelse ved proslashveuttak av grunneiers og statens mineraler Slike proslashveuttak krever ikke driftskonsesjon jf foslashrste ledd tredje punktum

Bakgrunnen for grensen paring 10 000 m3 er at departementet ikke finner det noslashdvendig aring stille samme krav til godkjenning av smaring prosjekter for eksempel mindre masseuttak Det vil saringledes vaeligre opp til kommunale myndigheter aring foreta de noslashdshyvendige vurderinger knyttet til mindre uttak i forshybindelse med godkjennelse av tiltaket etter planshyog bygningsloven Selv om et driftskonsesjonskrav ikke innfoslashres for alle smaring uttak vil Direktoratet for mineralforvaltning ogsaring for slike uttak ha tilsynsshyplikt og adgang til aring gi paringlegg for aring sikre bergfaglig forsvarlig drift herunder stille krav om driftsplan For aring unngaring omgaringelser vil flere uttak innenfor samme omraringde etter forholdene kunne anses som ett samlet uttak Saring lenge det samlede uttaket ikke overstiger 10 000 m3 kan tiltakshaveren ta ut mas-sene over saring kort eller lang tid som vedkommende oslashnsker

Grensen paring 10 000 m3 gjelder ikke for uttak av naturstein jf foslashrste ledd andre punktum Dette vil si at ethvert uttak av naturstein vil kreve driftskonseshysjon Det vises til kapittel 114 om bakgrunnen for dette

Loven gjelder all drift paring mineralske forekomshyster og gjelder dermed ogsaring for den som overtar igangvaeligrende virksomheter

Departementet bemerker at behandling av soslashkshynad om ekspropriasjonstillatelse og soslashknad om driftskonsesjon kan skje samlet Felles behandling av soslashknadene kan vaeligre oslashnskelig fordi man ikke boslashr gi tillatelse til ekspropriasjon dersom drift anses uaktuelt

Andre ledd foslashrste punktum slaringr fast at driftskonshysesjon kun kan gis til den med utvinningsrett (utvinner) Dette kan vaeligre utvinningsrett til stashy

tens eller grunneiers mineraler I et omraringde der det er soslashkere paring baringde statens og grunneiers mineraler regulerer ikke loven sposlashrsmaringlet om hvem som skal gis driftskonsesjon Sposlashrsmaringlet om hvem som skal faring driftskonsesjon avgjoslashres av konsesjonsmynshydigheten og avgjoslashrelsen maring tas paring grunnlag av en helhetsvurdering

Etter andre ledd andre punktum skal konseshysjonssoslashknaden underlegges en skjoslashnnsmessig proslashshyving foslashr det avgjoslashres om driftskonsesjon skal gis Det vises til kapittel 11 Begrepet laquoskikketraquo inneshybaeligrer at det skal legges vekt paring om prosjektet fremstaringr som gjennomfoslashrbart oslashkonomisk om det legges opp til en bergfaglig forsvarlig drift og om soslashker har tilstrekkelig kompetanse for drift av foreshykomsten Ved vurderingen av om det skal gis driftsshykonsesjon skal det ogsaring legges vekt paring formaringlsbeshystemmelsen i sect 1 og hensynene angitt i sect 2

Andre ledd tredje punktum gir hjemmel for aring fastsette vilkaringr Vurderingstemaet ved avgjoslashrelsen av hvilke vilkaringr som skal stilles vil i stor grad falle sammen med de hensyn som er relevante ved vurshyderingen av om konsesjon skal gis

Vilkaringr for konsesjonen kan rettes mot innehashyver av konsesjon enten dette er en person eller et selskap Eventuelle vilkaringr kan ogsaring beroslashre forholshydet mellom et selskap som soslashker konsesjon og andre selskaper i samme konsern Eksempler paring slike vilkaringr er at eventuelle transaksjoner mellom soslashkerselskapet og morselskapet skal skje paring armshylengdes avstand Vilkaringr kan tenkes aring faring virkning utenfor det omraringdet der mineraluttaket finner sted for eksempel ved at deponering av skrotstein foreshygaringr utenfor konsesjonsomraringdet

Ved tildeling av konsesjon skal det alltid fastsetshytes et omraringde der konsesjonen gjelder jf andre ledd fjerde punktum Konsesjonsomraringdet skal som hovedregel ikke vaeligre stoslashrre enn omraringdet hvor tilshytakshaveren har utvinningsrett men kan vaeligre mindre enn utvinningsomraringdet Konsesjonaeligren maring uansett forholde seg til reguleringsvedtaket for omraringdene

Etter andre ledd femte punktum skal soslashker sende inn driftsplan sammen med soslashknaden om driftskonsesjon Driftsplan er naeligrmere omtalt i kapittel 115

Utgangspunktet er at konsesjon gis uten tidsbeshygrensning Tredje ledd fastsetter imidlertid at konshysesjonen kan tidsbegrenses Bestemmelsen aringpner for at det kan fastsettes at det skal foretas en geneshyrell revisjon av konsesjonsvilkaringrene etter en naeligrshymere angitt tid Tidsbegrensning kan for eksempel vaeligre et krav fra kommunen fordi man senere vil benytte omraringdet til annet enn raringstoffutvinning Hensyn maring imidlertid tas til at forekomsten boslashr


utnyttes paring en markedsmessig forsvarlig maringte noe som kan tilsi en lengre driftsperiode

Det kan stilles sposlashrsmaringl ved om konsesjon boslashr tidsbegrenses slik at den ikke gjelder for en lengre periode enn den rett konsesjonaeligren har til aring drive paring forekomsten i henhold til avtale med grunneier Dette synes ikke noslashdvendig da konsesjonen uanshysett vil falle bort dersom utvinningsretten eller ekspropriert rett som ligger til grunn for konsesjoshynen slettes

Uavhengig av om det er stilt vilkaringr i konsesjoshynen om at denne skal revideres etter en naeligrmere angitt tid kan konsesjonsmyndigheten foreta en generell revisjon av konsesjonen hvert tiende aringr jf tredje ledd tredje punktum Det kan vaeligre endrede behov underveis i en drift som kan loslashpe over flere tiaringr

Ved behandlingen av soslashknader om driftskonseshysjon i Finnmark gjelder reglene i sect 17 andre til sjette ledd tilsvarende jf fjerde ledd Hensynet til samiske interesser skal vektlegges i den skjoslashnnsshymessige proslashvingen foslashr det avgjoslashres om driftskonshysesjon skal gis Det vises til omtalen av sect 17 Sameshytingets retningslinjer for endret bruk av utmark jf finnmarksloven sect 4 vil komme til anvendelse ved tildeling av driftskonsesjon fordi drift regelmessig vil medfoslashre endret bruk av utmark Ogsaring konsultashysjonsavtalen mellom staten og Sametinget vil komme til anvendelse da det maring antas at oppstart av drift vil vaeligre et tiltak som utloslashser konsultasjonsshyplikt for staten

Femte ledd aringpner for at departementet i forshyskrift kan gi naeligrmere bestemmelser om driftskonshysesjon og unntak fra driftskonsesjon samt krav til faglige kvalifikasjoner Ved vurderingen av om det i forskrift skal stilles naeligrmere vilkaringr for driftskonshysesjon ogeller unntak fra kravet til driftskonseshysjon og omfanget av slike bestemmelser vil det legges vekt paring formaringlsbestemmelsen i sect 1 og henshysynene angitt i sect 2

Til sect 44 Melding om igangsetting og stans av drift

Paragrafen bygger paring sect 46 i hoslashringsnotatet fra 2003 Lovreguleringen er ny i forhold til gjeldende rett

Paragrafen paringlegger konsesjonshaver etter sect 43 aring sende melding til Direktoratet foslashr driften paring forekomsten starter stanses midlertidig eller nedshylegges I varselet maring det presiseres om en eventushyell driftsstans er midlertidig eller varig Svaeligrt korte stans i virksomheten for eksempel noen dager er ikke aring anse som midlertidig driftsstans i lovens forstand og maring ikke meldes til Direktoratet Det er heller ikke aring anse som driftsstans saring lenge

det drives paring minst eacuten forekomst i konsesjonsomshyraringdet Melding skal sendes saring snart det er bestemt at drift skal igangsettes stanses midlertidig eller nedlegges Direktoratet kan kreve at det utarbeishydes en plan for nedleggelsen Det er viktig at Direktoratet faringr melding slik at etaten kan foslashre tilshysyn med sikring og opprydding av driftsomraringdet

Til sect 45 Bortfall av driftskonsesjon

Paragrafen bygger paring sect 47 i hoslashringsnotatet fra 2003 og gjeldende praksis nedfelt i konsesjonsvilkaringr etter industrikonsesjonsloven

Det fremgaringr av foslashrste ledd at hvis drift ikke komshymer i gang innen fem aringr faller konsesjonen bort Foslashrste ledd bestemmer ogsaring at konsesjon faller bort dersom drift er stanset i mer enn ett aringr uten tilshylatelse etter foslashrste ledd tredje punktum Manshyglende soslashknad innen ett aringr fra den midlertidige stansen medfoslashrer at konsesjonen faller bort Tilshysvarende faller konsesjonen bort ved avslag paring soslashknaden om driftshvile Dersom man har faringtt tillashytelse til driftshvile og tillatelsen har loslashpt ut faller konsesjonen umiddelbart bort dersom man ikke har faringtt innvilget ny tillatelse til driftshvile

Andre ledd angir at driftskonsesjon faller bort samtidig med opphoslashr av utvinningsrett til foreshykomst av statens mineraler som ligger til grunn for konsesjonen jf bokstav a Tilsvarende vil driftsshykonsesjonen bortfalle dersom avtalen med grunnshyeier om rett til utnyttelse av forekomst av grunneishyers mineraler opphoslashrer jf bokstav b Rettighetene til aring nyttiggjoslashre seg en mineralsk forekomst kan for eksempel bortfalle paring grunn av manglende innbeshytaling av aringrsavgift til staten eller manglende innbeshytaling av penger til grunneier dvs vesentlig misligshyhold som kan foslashre til at avtalen heves foslashr opprinneshylig forfall Videre slarings fast at konsesjon ogsaring faller bort dersom ikke innehaver av ekspropriasjonstilshylatelse etter sect 37 andre ledd bokstav a dvs eksproshypriasjon av forekomst av grunneiers mineraler krever skjoslashnn innen den lovbestemte fristen paring ett aringr jf oreigningsloven sect 16 jf bokstav c

Konsesjonen vil ogsaring falle bort dersom den er tidsbegrenset og tidsbegrensningen er utloslashpt Slik tidsbegrensning kan fastsettes med hjemmel i sect 43 tredje ledd

Til sect 46 Opplysninger om drift

Paragrafen bygger paring sect 48 i hoslashringsnotatet fra 2003 Den gir hjemmel for departementet til aring gi forskrift om plikt til aring sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapporshytens innhold Den er en viderefoslashring av bergverksshy


loven sect 53 men er utvidet slik at den gjelder drift paring baringde statens og grunneiers mineraler

Kapittel 9 Generelle bestemmelser

Til sect 47 Omraringder unntatt fra leting og undersoslashkelse

Paragrafen angir omraringder som er unntatt fra leting og undersoslashkelse Foslashrste ledd er ny og er tatt inn etter innspill fra Miljoslashverndepartementet mens andre til fjerde ledd i all hovedsak viderefoslashrer bergshyverksloven sect 3 og hoslashringsnotatet av 2003 sect 49

Etter foslashrste ledd er det forbudt aring lete og undershysoslashke i omraringder som omfattes av markaloven Dette vil si omraringder som faller inn under det geografiske virkeomraringdet i markaloven sect 2 For naeligrmere omtale av markalovens virkeomraringde vises det til Otprp nr 23 (2008-2009) Om lov om naturomraringshyder i Oslo og naeligrliggende kommuner (markashyloven) Foslashrste ledd innebaeligrer et absolutt forbud mot leting og undersoslashkelse i omraringder som omfatshytes av markalovens virkeomraringde I motsetning til det som gjelder etter andre ledd aringpner foslashrste ledd ikke for at grunneier bruker av grunnen og vedshykommende myndighet kan samtykke til leting og undersoslashkelse

Andre ledd lister opp bestemte omraringder som er unntatt fra leting og undersoslashkelse med mindre det foreligger tillatelse til dette fra grunneieren brukeshyren av grunnen og vedkommende myndighet dershysom det er aktuelt Det vil kun vaeligre noslashdvendig med samtykke fra baringde grunneier bruker og vedshykommende myndighet dersom alle tre har interesshyser i det aktuelle omraringdet

Med laquobrukerraquo menes en bruker som bygger sin bruksrett paring avtale med grunneier Det er kun brukere som vil bli direkte beroslashrt av lete- og undershysoslashkelsesarbeidene som omfattes

I tillegg til det som foslashlger av sect 47 kan lete- og undersoslashkelsesaktiviteter i bestemte omraringder vaeligre forbudt eller begrenset av annen lovgivning som for eksempel kulturminnelovgivningen naturshyvernlovgivningen og motorferdselslovgivningen

Bokstav a gjoslashr unntak fra leting og undershysoslashkelse i innmark Bestemmelsen er ment aring dekke gjeldende unntak for aringker eng inngjerdet setershyvoll hage etc i bergverksloven sect 3 foslashrste ledd nr 1

Bokstav b unntar industriomraringder herunder massetak brudd eller gruve i drift Uttrykket laquoi driftraquo knytter seg baringde til massetak brudd og gruve Massetak brudd eller gruve i drift er saeligrshyskilt nevnt for aring unngaring tvil om at slike anlegg er omfattet av unntaket og fordi slike industriomraringshyder ofte kan vaeligre saeligrlig interessante i lete- og undersoslashkelsesoslashyemed

Bokstav c gjoslashr unntak for omraringder som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt til permashynent eller midlertidig bolig herunder hytte I mange tilfeller vil dette vaeligre omraringder som ogsaring falshyler inn under bokstav a

Bokstav d unntar anlegg for allmennyttige forshymaringl og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg fra leting og undersoslashkelse Dette kan gjelde privat og offentlig vei jernbane flyplass kanal vann- eller kloakkledning kraftledning kraftledningsmast telefonkabel- og mast og oljeshyog gassledninger Bestemmelsen er utvidet i for-hold til bergverksloven sect 3 foslashrste ledd nr 3 ved at ogsaring private anlegg og innretninger er omfattet av unntaket Dersom anlegget eller innretningen er offentlig og staringr paring offentlig grunn maring samtykke til leting og undersoslashkelse gis av vedkommende myndighet For oslashvrig maring tillatelse innhentes fra grunneier og bruker Bokstav d omfatter ogsaring gjelshydende unntak for park idrettsplass og kirkegaringrd i bergverksloven sect 3 foslashrste ledd nr 1

Bokstav e om unntak for omraringde som hoslashrer til militaeligrt anlegg eller oslashvingsomraringde viderefoslashrer bergverksloven sect 3 foslashrste ledd nr 5 Tillatelse kan gis av militaeligre myndigheter som ofte ogsaring er grunneier i omraringdet

Bokstav f er ny Bestemmelsen foreslarings innfoslashrt for aring hindre ukontrollert aktivitet i nedlagte gruveshyomraringder og da saeligrlig i gruverommet bergvelter og avgangsdeponier En viktig grunn til dette er den forurensningsrisiko som disse omraringdene utgjoslashr Direktoratet for mineralforvaltning kan i slike tilfeller gi tillatelse til leting og undersoslashkelse

Tredje ledd gir departementet myndighet til i forskrift aring unnta andre omraringder fra leting og undershysoslashkelse enn de som er angitt i andre ledd Unntak kan vaeligre aktuelt dersom belastningen paring et enkelt omraringde blir for stor

Etter fjerde ledd kan Direktoratet for mineralshyforvaltning gi saeligrskilt tillatelse til aring foreta undersoslashshykelse av forekomster av statens mineraler i omraringshyder som er unntatt etter andre ledd Det vil i saring fall ikke vaeligre noslashdvendig med samtykke fra grunneier bruker av grunnen og annen myndighet Bestemshymelsen bygger paring bergverksloven sect 37 andre ledd men er begrenset til aring gjelde undersoslashkelser Forutshysetningen for aring gi en slik tillatelse er at det er undersoslashker med best prioritet som soslashker om en slik tillatelse og at fordelene som oppnarings ved aring foreta undersoslashkelsene er stoslashrre enn den skade og ulempe det vil paringfoslashre eieren og brukeren av grunshynen I vurderingen maring blant annet de forventede resultatene av undersoslashkelsene og de hensynene som begrunner unntakene i bestemmelsens foslashrste


ledd veies mot hverandre Direktoratets vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven

Til sect 48 Varsomhetsplikt

Paragrafen er noe endret i forhold til sect 50 i hoslashringsshynotatet fra 2003 som har sitt opphav i bergverksloshyven sectsect 4 og 18

Paragrafen fastslaringr et aktsomhetskrav som gjelshyder ved alle arbeider etter loven og paring alle stadier Den ivaretar primaeligrt allmennhetens interesser i aring verne om naturen og paringlegger tiltakshaver aring mini-mere inngrep forurensning og skade paring miljoslashet Graden av varsomhet som tiltakshaveren maring utvise kan variere etter hvor arbeidene foregaringr og hvor omfattende inngrep i naturen som gjoslashres Eksemshypelvis stilles det stoslashrre krav til aktsomheten i saringrshybare omraringder med en sjelden naturtype

Ved avgjoslashrelsen av om en opptreden er i strid med bestemmelsen maring det legges vekt paring om skashyden ogeller forurensningen er laquounoslashdvendigraquo dvs om tiltakshaver kunne oppnaring sitt formaringl paring annen og mer hensynsfull maringte I den sammenshyheng maring tiltakshaver vaeligre innstilt paring mer omfatshytende sikringstiltak og oslashkte kostnader Hva slags og hvor stor og varig skade som voldes maring vektshylegges

Til sect 49 Sikringsplikt

Paragrafen fastsetter krav for undersoslashker utvinner og driver av mineraler til aring iverksette sikringstiltak Paragrafen svarer i hovedsak til hoslashringsnotatet 2003 sect 51 som innholdsmessig langt paring vei er en viderefoslashring av bergverksloven sectsect 7 19 a og 39 a foslashrste og andre ledd

Foslashrste ledd bestemmer hvilke sikringstiltak undersoslashker utvinner og driver av mineraler skal iverksette i forbindelse med arbeider etter loven Plikten omfatter baringde det aring iverksette og vedlikeshyholde sikringstiltak jf foslashrste ledd foslashrste punktum Sikringsplikten gjelder baringde mens arbeidene paringgaringr herunder ved midlertidige opphold i arbeishydet og etter at arbeidene er avsluttet Ved vurdeshyringen av om noe medfoslashrer fare skal det tas utgangspunkt i om det er et ekstraordinaeligrt fare-moment sett hen til forholdene paring stedet Aktuelle tiltak kan vaeligre gjenfylling av hull oppsetting av gjerder etc Med arbeider menes alle fysiske end-ringer i undersoslashkelsesomraringdet som undersoslashker selv foraringrsaker ved sine arbeider herunder de for-hold som er beskrevet i bergverksloven sect 19 a jf Otprp nr 27 (1984-1985)

Departementet har valgt aring ikke foslashlge Mineralshylovutvalgets forslag om aring utvide bestemmelsens anvendelsesomraringde fra husdyr til dyr men har

angitt at ogsaring tamrein omfattes Se naeligrmere om dette i kapittel 132

Foslashrste ledd andre punktum viderefoslashrer bestemshymelsene i bergverksloven sect 39 a foslashrste ledd andre punktum og andre ledd Det fastslarings at sikringsshyplikten for utvinner og driver ogsaring omfatter gruveshyaringpninger tipper og utlagte masser utenfor rettigshyhetsomraringdet med tilknytning til omraringdet for eksempel som atkomst til malmen

For undersoslashker er det kun egne arbeider som maring sikres Etter andre ledd er utvinner og driver ogsaring ansvarlig for aring iverksette sikringstiltak for tidshyligere arbeider som er foretatt av andre

Sikringsansvaret gjelder selv om tillatelsen etter loven har opphoslashrt Dette innebaeligrer at undershysoslashker utvinner og driver maring foslashlge paringlegg fra Direkshytoratet for mineralforvaltning om fremtidig vedlishykehold av sikringstiltaket noe som i saring fall vil medshyfoslashre at rettighetshaver kan faring en aktivitetsplikt i lang tid etter at arbeidene er avsluttet og rettigheshyten bortfalt

Tredje ledd bestemmer at omraringdet skal vaeligre varig sikret naringr arbeidene avsluttes Gode varige loslashsninger kan vaeligre gjenfylling av hull og aringpninger Oppsetting av gjerder er aktuelt for stoslashrre aringpninshyger

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til aring gi forskrift om sikringstiltak Dette omfatter bestemshymelser om hvordan aringpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholshydet av sikringstiltakene

Direktoratet skal foslashre tilsyn med at sikringstilshytakene er varige og kan gi noslashdvendige paringlegg om iverksettelse av nye sikringstiltak eller vedlikehold av eksisterende sikringstiltak jf sectsect 59 bokstav c og 62

Til sect 50 Oppryddingsplikt

Paragrafen svarer til sect 53 i hoslashringsnotatet fra 2003 og bygger paring gjeldende praksis nedfelt i konseshysjonsvilkaringr etter industrikonsesjonsloven konseshysjonsloven kalkstensloven og kvartsloven Om den naeligrmere begrunnelsen for innfoslashring av en oppryddingsplikt vises det til kapittel 13

Oppryddingsplikten paringligger undersoslashker utvinner og driver mens arbeidene paringgaringr og etter at disse er avsluttet jf foslashrste punktum Kravet om at oppryddingen skal vaeligre laquoforsvarligraquo kan innebaeligre at oppryddingen skal skje suksessivt Dette vil nok foslashrst og fremst vaeligre aktuelt paring driftsstadiet men kan ogsaring vaeligre aktuelt paring undersoslashkelsesstadiet Kravet om forsvarlig opprydding innebaeligrer ikke at alt skal ryddes opp med en gang men at opprydshyding foslashrst skal skje naringr en naturlig sammenhengshy


ende fase av arbeidet er avsluttet Etter andre punkshytum kan Direktoratet for mineralforvaltning sette frist for naringr oppryddingsarbeidet skal vaeligre ferdig Slikt paringlegg kan gis paring eget initiativ fra Direktorashytet eller etter initiativ fra for eksempel grunneier eller andre beroslashrte Direktoratet skal etter sect 59 bokstav c foslashre tilsyn med at undersoslashker utvinner og driver overholder sin oppryddingsplikt

Til sect 51 Dekning av kostnader ved opprydding og sikring

Paragrafen er ny og bygger paring sect 60 i hoslashringsnotatet fra 2003 Den gir Direktoratet hjemmel til aring paringlegge undersoslashker utvinner og driver aring stille oslashkoshynomisk sikkerhet for sikringstiltak etter sect 49 og oppryddingstiltak etter sect 50 jf foslashrste ledd Formaringshylet med bestemmelsen er aring unngaring at undersoslashker utvinner og driver ikke avsetter midler til noslashdvenshydige sikringstiltak eller oppryddingstiltak eller unndrar seg plikten til aring dekke kostnadene til dette Direktoratet staringr ikke fritt til aring fastsette stoslashrshyrelsen paring sikkerheten Sikkerheten skal ikke vaeligre stoslashrre enn det som er noslashdvendig for aring foreta noslashdshyvendige sikringstiltak eller forsvarlig opprydding

Etter andre ledd kan departementet fastsette forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen herunder hvordan sikkerhetsstillelse skal skje

For naeligrmere omtale av bestemmelsen vises det til de alminnelige merknadene i kapittel 134

Til sect 52 Erstatningsplikt

Paragrafen svarer i hovedsak til hoslashringsnotatet fra 2003 sect 52

Foslashrste ledd bygger paring prinsippet i bergverksshyloven sect 6 om objektivt erstatningsansvar for leter men vil ogsaring gjelde for leting etter grunneiers mineraler Det forhold at leteretten kun tillater meget begrensede inngrep gjoslashr at letearbeider sjelden vil medfoslashre erstatningsplikt Etter andre ledd foslashrste punktum gjelder det objektive erstatshyningsansvaret ogsaring for undersoslashker av statens mineraler Det samme gjelder for undersoslashker av forekomst av grunneiers mineraler dersom ikke erstatningsansvaret er saeligrskilt regulert i undersoslashshykelsesavtalen med grunneier jf sect 11 jf andre ledd andre punktum

Regelen maring tolkes i traringd med alminnelige erstatningsrettslige prinsipper herunder at det kun er det oslashkonomiske tapet som skal erstattes Ansvaret gjelder uavhengig av om leteren og undersoslashkeren har holdt seg innenfor lete- og undersoslashkelsesretten

Paragrafen gjelder kun ansvar for skade paring grunn bygninger eller anlegg I tillegg til det lovshy

festede objektive ansvaret gjelder alminnelige erstatningsrettslige regler Slikt ansvar kan for eksempel vaeligre aktuelt ved skade paring mennesker

Etter tredje ledd avgjoslashres tvist om krav om erstatning ved skjoslashnn Naeligrmere bestemmelser om skjoslashnn er fastsatt i sect 53

Til sect 53 Skjoslashnn

Paragrafen svarer i hovedsak til sect 54 i hoslashringsnotashytet fra 2003

Foslashrste ledd bestemmer at skjoslashnn etter mineralshyloven skal holdes som rettslig skjoslashnn Dette vil si at de skal foslashlge reglene i lov 1 juni 1917 nr 1 om skjoslashnn og ekspropriasjonssaker (skjoslashnnsprosessshyloven) Dette gjelder skjoslashnn etter sectsect 21 32 52 og 57

Andre ledd bestemmer at noslashdvendige utgifter til skjoslashnn etter sectsect 21 32 52 og 57 skal dekkes av leteshyren undersoslashkeren og utvinneren Ved overskjoslashnn gjelder de vanlige regler for kostnader jf skjoslashnnsshyprosessloven sect 54 a

Tredje ledd slaringr fast at skjoslashnnsretten i forbinshydelse med skjoslashnnet kan foreta de granskninger av eiendommen som finnes noslashdvendige Grunneier og bruker av grunnen kan ikke nekte at skjoslashnnsshyretten foretar slike granskninger Bestemmelsen er en viderefoslashring av bergverksloven sect 56 Dersom granskningen volder tap eller ulempe kan erstatshyningen for dette fastsettes under skjoslashnnet Det er kun oslashkonomisk tap som kan erstattes

Til sect 54 Krav til soslashknader og bruk av elektronisk kommunikasjon

Bokstav a svarer til sect 55 i hoslashringsnotatet fra 2003 Bokstav b om bruk av elektronisk kommunikasjon er ny

Bokstav a gir departementet hjemmel til aring gi forskrift om hvilke opplysninger som kan avkreves ved soslashknader etter mineralloven En forskrift kan for eksempel inneholde krav om bruk av organisashysjonsnummer og personnummer og om innsenshyding av bestemte dokumenter som for eksempel firmaattest og aringrsrapport Det kan ogsaring i forskrift gis bestemmelser om bruk av bestemte soslashknadsshyskjemaer og om soslashkerens plikt til aring gi tilleggsinforshymasjon

Bokstav b aringpner for at departementet kan gi forshyskrift om bruk av elektronisk kommunikasjon

Regler om bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen er fastsatt i forskrift 25 juni 2004 nr 988 (eForvaltningsforskriften) Forskrifshyten gjelder generelt med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning jf forskriften sect 1 andre ledd og vil derfor ogsaring gjelde for henvenshy


delser etter mineralloven til departementet eller Direktoratet for mineralforvaltning Forskriften sect 3 gir naeligrmere regler om bruk av elektronisk kommunikasjon til et forvaltningsorgan Bestemshymelsen fastsetter at enhver som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk komshymunikasjon naringr det skjer i henhold til den form og fremgangsmaringte og ved bruk av den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle type henvendelse eForvaltningsforshyskriften sect 1 andre ledd aringpner for at det fastsettes saeligrregler i eller i medhold av mineralloven

Forskriftshjemmelen i mineralloven sect 54 bokshystav b kan brukes til aring gi naeligrmere regler om form og fremgangsmaringte ved bruk av elektronisk komshymunikasjon herunder regler om bruk av spesielle skjemaer og hvilken elektronisk adresse som skal brukes

Kapittel 10 Gebyrer og avgifter

Til sect 55 Behandlings- og tilsynsgebyr

Paragrafen gir hjemmel for departementet til i forshyskrift aring fastsette gebyr for behandling av soslashknader Det vises til omtalen i kapittel 15 Paragrafen bygshyger paring bergverksloven sect 13 andre ledd og sect 29 nr 1 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 62

Soslashknader det kan vaeligre aktuelt aring ta behandshylingsgebyr for er soslashknader om undersoslashkelsesrett utvinningsrett og driftskonsesjon Det samme gjelshyder for soslashknader om tillatelse til ekspropriasjon om godkjennelse av rettighetsoverdragelser og om tillatelse til proslashveuttak Departementet tar sikte paring aring regulere i forskriften at innbetaling av behandshylingsgebyr er en forutsetning for aring faring behandlet soslashknaden

Bestemmelsen gir ogsaring hjemmel til i forskrift aring fastsette gebyr for tilsyn Dette gjelder Direktorashytets tilsyn etter sect 59

Gebyret skal ikke overstige faktiske kostnader ved behandlingen og tilsynet Finansdepartemenshytet har i rundskriv R-1122006 gitt generelle retshyningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statshylige myndighetshandlinger Retningslinjene i rundshyskriv R-1122006 vil bli lagt til grunn ved beregshyning av gebyr etter mineralloven

Til sect 56 Aringrsavgift til staten

Paragrafen bygger paring bergverksloven kapittel 7 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 63

Foslashrste ledd bestemmer at rettighetshaver skal betale en aringrlig avgift til staten for undersoslashkelsesshyrett og utvinningsrett til statens mineraler Rettigshyheter staten selv innehar er ikke unntatt fra denne

bestemmelsen og innebaeligrer en endring i forhold til bergverksloven

Andre ledd bestemmer at avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet innen 15 januar hvert aringr Det er videre gitt regler om tilleggsavgift ved oversittelse av betalingsfristen Direktoratet kan etter tredje punktum gjoslashre unntak fra kravet om tilshyleggsavgift i saeligrlige tilfeller Adgangen til aring fravike kravet om tilleggsavgift er snever og skal kun anvendes dersom det foreligger ekstraordinaeligre forhold som ligger utenfor rettighetshaverens konshytroll

Tredje ledd gir departementet hjemmel til ved forskrift aring fastsette regler om avgiftens stoslashrrelse og naeligrmere regler om betaling av denne

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til ved forskrift aring fastsette regler om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en aringrlig avgift til staten Mens avgift etter foslashrste ledd gjelshyder undersoslashkelsesrett og utvinningsrett vil en avgift som fastsettes i forskrift etter fjerde ledd vaeligre aktuell dersom mineralforekomstene faktisk utvinnes For naeligrmere omtale vises det til kapittel 154

Til sect 57 Aringrsavgift til grunneieren

Paragrafen bygger paring bergverksloven sectsect 42 til 44 og hoslashringsnotatet fra 2003 sect 64

Foslashrste ledd bestemmer at utvinner av statens mineraler plikter aring betale grunneier en aringrlig avgift paring 05 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes Det vises til omtale i kapittel 15 Ved beregning av avgiften skal det tas utgangspunkt i verdien av de produkter som utvinnes uten fradrag for driftsomkostninger Baringde verdien av statens og grunneiers mineraler skal tas med dersom de nytshytiggjoslashres ved omsetning jf sect 32

Andre ledd fastsetter at dersom det er flere grunneiere i omraringdet fordeles avgiften mellom dem forholdsmessig etter areal

Dersom det ikke er enighet om beregning av avgiften eller fordelingen av den mellom flere grunneiere avgjoslashres tvisten ved skjoslashnn jf tredje ledd

Fjerde ledd gir hjemmel til aring fastsette forskrift om beregning av aringrsavgiften og om plikt for driver til aring foslashre protokoll

Til 58 Forhoslashyet grunneieravgift i Finnmark

Paragrafen har sitt grunnlag i ILO-konvensjonen artikkel 15 og er en viderefoslashring av bergverksshyloven sect 42 Det vises til omtalen i proposisjonens alminnelige del kapitlene 14 og 15 samt Otprp nr 53 (2002-2003) Om lov om rettsforhold og forvaltshy


ning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven)

Kapittel 11 Tilsyn

Til sect 59 Tilsyn

Paragrafen svarer i hovedsak til hoslashringsnotatet 2003 sect 56 men systematikken er noe endret Den gir Direktoratet for mineralforvaltning en rett og plikt til aring foslashre tilsyn med arbeider etter loven Omfanget av tilsynet er naeligrmere angitt i bokstav a til d

Bokstav a fastslaringr at Direktoratet skal foslashre tilshysyn med undersoslashkelsesarbeider herunder proslashveshyuttak og drift paring alle typer mineraler som omfattes av loven Et hovedformaringl med tilsynet er aring paringse at driften skjer paring en bergfaglig forsvarlig maringte og at den skjer innenfor rammen av godkjente driftsplashyner og i henhold til eventuelle paringlegg Naringr det gjelshyder kravet om bergfaglig forsvarlig drift vises det til merknadene til sect 41

Bokstav b fastslaringr at Direktoratet skal foslashre tilsyn med at vilkaringr godkjent driftsplan og paringlegg gitt i eller i medhold av mineralloven overholdes

Etter bokstav c og d har Direktoratet ogsaring rett og plikt til aring foslashre tilsyn med at sikrings- og opprydshydingsplikten etter sectsect 49 og 50 etterleves og at arbeidene ikke foslashrer til unoslashdvendig forurensning eller unoslashdvendig skade paring miljoslashet jf sect 48 Det vises til merknadene til sectsect 48 til 50

For aring paringse at sikringsplikten oppfylles kan Direktoratet i medhold av sect 62 gi paringlegg om vedlishykehold av sikringstiltakene og foslashre tilsyn med at tilshytakshaver gjennomfoslashrer dette Plikten til aring vedlikeshyholde og foslashre tilsyn med sikringstiltakene kan garing langt inn i fremtiden og er ikke avhengig av at tilshytakshavers rettigheter etter mineralloven bestaringr

Dersom Direktoratet ved tilsyn oppdager for-hold som krever at tiltak iverksettes kan Direktoshyratet gi paringlegg med hjemmel i sect 62 Hjemmel for aring iverksette andre forvaltningstiltak og administrashytive sanksjoner finnes i sectsect 63 til 67

Til sect 60 Undersoslashkelser og rett til opplysninger ved tilsyn

Paragrafen er ny Den gir Direktoratet hjemmel til aring gjennomfoslashre befaringer foreta undersoslashkelser og kreve fremlagt opplysninger ved tilsyn etter sect 59

Foslashrste ledd gir Direktoratet for mineralforvaltshyning rett til aring foreta granskning og inspeksjon Dette innebaeligrer at Direktoratet skal ha tilgang til omraringder og anlegg for leting undersoslashkelser utvinshyning og drift av mineralske forekomster Bestemshymelsen gir ogsaring Direktoratet hjemmel til aring foreta

noslashdvendige undersoslashkelser for eksempel undersoslashshykelser av de geologiske forholdene

Om fremgangsmaringten ved granskning og inspeksjon blant annet om at vedkommende skal legitimere seg og om rett for tiltakshaveren til aring ha et vitne til stede gjelder reglene i forvaltningsshyloven sect 15

Andre ledd foslashrste punktum gjelder Direktoratets rett til aring faring fremlagt opplysninger om omraringdet og anlegget Bestemmelsen gjelder baringde for muntlig og for skriftlig informasjon som finnes i dokumenshyter registre kart og bilder ogsaring naringr de bare finnes lagret elektronisk Den omfatter ogsaring fysisk proslashveshyog bevismateriale Regelen gir ogsaring adgang til aring kreve fremlagt resultater fra geologiske undershysoslashkelser som er utfoslashrt En plikt til aring utfoslashre slike undersoslashkelser maring derimot bygges paring annet grunnshylag for eksempel med grunnlag i forskriftsbestemshymelse fastsatt i medhold av sectsect 25 og 46 eller konseshysjonsvilkaringr fastsatt i driftskonsesjon etter sect 43

Bestemmelsen omfatter bare informasjon og materiale av betydning for tilsynets oppgaver og plikten til fremleggelse inntrer bare etter paringlegg fra Direktoratet Om fremgangsmaringten ved Direkshytoratets paringlegg om aring gi opplysninger gjelder forshyvaltningsloven sect 14

Paringlegg etter andre ledd foslashrste punktum kan kun gis overfor en tiltakshaver selv Andre ledd andre punktum fastsetter imidlertid at naringr saeligrlig grunner tilsier det kan paringlegg om aring fremlegge opplysninger gis overfor andre enn tiltakshaveren for eksempel tiltakshaverens oppdragsmottakere og til utenforstaringende som har slike opplysninger som er av betydning for Direktoratets tilsynsoppshygaver

Om taushetsplikt for tilsynsmyndigheten gjelshyder reglene i forvaltningsloven sectsect 13 flg

Tredje ledd gir bestemmelser om dekningen av utgiftene til tilsyn og slaringr fast at den som tilsynet er rettet mot kan bli belastet utgiftene med tilsynet

Til sect 61 Internkontroll

Paragrafen svarer til hoslashringsnotatet fra 2003 sect 61 Paragrafen bestemmer at departementet i forshy

skrift kan gi naeligrmere regler om internkontroll og internkontrollsystemer Her boslashr det fremgaring hvem som skal regnes som ansvarlig og som er pliktig til aring foslashre kontroll og om hvilke kontrolltiltak og konshytrollprosedyrer som skal settes i verk Det kan ogsaring fastsettes hvilke sanksjoner som kan anvenshydes om plikten til internkontroll ikke blir etterlevd blant annet om bruk av tvangsmulkt


Kapittel 12 Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

Til sect 62 Paringlegg

Paragrafen bygger paring hoslashringsnotatet fra 2003 sect 57 men er vesentlig endret ved at den gir en generell hjemmel til aring gi paringlegg

Foslashrste punktum gir hjemmel for myndigheten etter loven til aring paringlegge retting eller stansing av for-hold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven laquoStansingraquo er en form for retting som for aring unngaring misforstaringelser er nevnt uttrykkeshylig

Med laquoforhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av lovenraquo menes alle overtredelser av formelle og materielle bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralshyloven Eksempelvis at et tiltak blir iverksatt uten noslashdvendig tillatelse at vilkaringr i tillatelse ikke blir overholdt eller at generelle krav i loven ikke blir overholdt

Begrepene retting og stansing dekker alle aktushyelle handlinger Paringlegg kan saringledes inneholde krav om opphoslashr av aktivitet fjerning sikringstiltak oppshyrydding vedlikehold omprosjektering innsenshydelse av ytterligere dokumentasjon og kontroll Paringlegg kan for eksempel gis for aring sikre at bergshyverksdrift foslashlger kravet til forsvarlighet etter sect 41

Paringlegg kan gis overfor alle massetak uavhenshygig av om driften er konsesjonspliktig og uavhenshygig av om det er gitt konsesjonsvilkaringr Av andre aktuelle paringlegg kan nevnes krav som skal sikre at det drives bergfaglig forsvarlig paring forekomsten samt krav for aring hindre oslashdeleggelse og skade ved sammenstyrting ras tilsig av vann etc En effektiv maringte for aring sikre at slike hensyn ivaretas er aring stille krav om driftsplan Bestemmelsen maring ses i samshymenheng med sect 59 om tilsyn

I paringlegget skal det etter andre punktum settes en frist for oppfyllelse Det er ikke alltid klart paring forharingnd hva som er en realistisk frist Da maring vedshykommende myndighet gi en frist som er tilstrekkeshylig Ofte vil utgangspunktet vaeligre at rettingen eller stansingen skal skje omgaringende

Til sect 63 Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning

Paragrafen tilsvarer i hovedsak sect 59 i hoslashringsnotashytet fra 2003

Utgangspunktet er at de krav som er stilt i konshysesjon paringlegg forskrift eller loven selv skal iverkshysettes av tiltakshaveren eller annen ansvarlig Bare hvis dette ikke skjer vil det vaeligre aktuelt at Direkshytoratet for mineralforvaltning skal kunne foreta eller besoslashrge iverksettingen

Etter foslashrste ledd kan Direktoratet selv foreta iverksetting Forutsetningen etter foslashrste ledd er at det er gitt et individuelt paringlegg til den ansvarlige Direktoratet kan ikke soslashrge for iverksetting etter foslashrste ledd paring grunnlag av en generell bestemshymelse i lov eller forskrift Iverksettingsmaringten er opp til Direktoratet selv Direktoratet kan foreta iverksettingen ved aring engasjere andre til arbeidet

God forvaltningsskikk tilsier at Direktoratet varsler den ansvarlige om at Direktoratet kan foreta umiddelbar iverksetting paring vedkommendes kostnad Varselet kan gis sammen med paringlegget eller senere

Iverksetting etter sect 63 kan bare skje ved overshytredelse av paringlegg gitt med hjemmel i mineralshyloven Overtredelse av plikter eller paringlegg etter annen lovgivning kan ikke gi grunnlag for umiddelshybar iverksetting etter foslashrste ledd

Etter andre ledd kan Direktoratet i visse tilfeller foreta umiddelbar iverksetting uten aring gi den ansvarlige mulighet til selv aring foreta det noslashdvendige foslashrst Dette gjelder for det foslashrste hvis man maring gripe inn med en gang for aring avverge overhengende fare Overhengende fare kan oppstaring baringde naringr det gjelshyder mennesker husdyr tamrein og eiendom Regelen er en klar unntaksregel for ekstraordishynaeligre tilfeller som for eksempel at en gruvegang staringr i fare for aring rase sammen og at store verdier eller menneskeliv staringr paring spill

For det andre kan Direktoratet foreta umiddelshybar iverksetting dersom det etter omstendighetene vil vaeligre urimelig byrdefullt aring finne frem til den ansvarlige Dette kan saeligrlig vaeligre tilfelle ved nedshylagte anlegg eller uklare eierforhold

Umiddelbar iverksetting skal vaeligre noslashdvendig I dette ligger at det ved paringlegg ikke er mulig aring faring den ansvarlige til selv aring gjennomfoslashre tiltaket raskt nok

Tredje ledd bestemmer at Direktoratet kan kreve regress for iverksettingsutgiftene hos den ansvarlige Utgiftene er selvstendig tvangsgrunnshylag for utlegg jf tvangsfullbyrdelsesloven sect 7-2 bokstav e og som oftest kan det aktuelle anlegget tjene som dekningsobjekt

Til sect 64 Midlertidig stans av virksomhet

Paragrafen svarer til hoslashringsnotatet fra 2003 sect 65 Den gir hjemmel for Direktoratet for mineralforshyvaltning til aring stanse virksomheten midlertidig hvis den ansvarlige ikke etterkommer paringlegg om tiltak gitt i eller i medhold av mineralloven

Etter foslashrste ledd kan Direktoratet selv stanse virksomheten midlertidig Forutsetningen etter foslashrste ledd er at det er gitt et individuelt paringlegg til


den ansvarlige Direktoratet kan ikke soslashrge for iverksetting paring grunnlag av en generell bestemshymelse i lov eller forskrift Direktoratet kan foreta stansingen ved aring engasjere andre til arbeidet

God forvaltningsskikk tilsier at Direktoratet varsler den ansvarlige om at Direktoratet kan foreta midlertidig stans av virksomheten paring vedshykommendes kostnad Varselet kan gis sammen med paringlegget eller senere

Midlertidig stans av virksomheten etter sect 64 kan bare skje ved overtredelse av paringlegg gitt med hjemmel i mineralloven Overtredelse av plikter eller paringlegg etter annen lovgivning kan ikke gi grunnlag for midlertidig stoppordre etter foslashrste ledd

Etter andre ledd kan Direktoratet i visse tilfeller foreta midlertidig stans av virksomheten uten aring gi den ansvarlige selv mulighet til aring foreta det noslashdshyvendige foslashrst dvs mulighet til aring oppfylle tidligere paringlegg Dette gjelder hvis man maring gripe inn med en gang for aring avverge en overhengende fare Overshyhengende fare kan oppstaring baringde naringr det gjelder mennesker husdyr tamrein og eiendom Regelen er en klar unntaksregel for ekstraordinaeligre tilfeller som for eksempel at en gruvegang staringr i fare for aring rase sammen og at store verdier eller menneskeliv staringr paring spill

Midlertidig stans av virksomheten skal vaeligre noslashdvendig I dette ligger at det ikke er mulig aring faring den ansvarlige til selv aring oppfylle tidligere paringlegg raskt nok

Tredje ledd bestemmer at Direktoratet kan kreve regress for utgiftene til iverksettingen hos den ansvarlige Utgiftene er selvstendig tvangsshygrunnlag for utlegg jf tvangsfullbyrdelsesloven sect 7-2 bokstav e Som oftest kan det aktuelle anlegshyget tjene som dekningsobjekt

Til sect 65 Endring og tilbakekall av tillatelse mv

Paragrafen viderefoslashrer hoslashringsnotatet fra 2003 sectsect 66 og 67 men er vesentlig endret paring en rekke punkter Lignende bestemmelser finnes i akvakulshyturloven sect 9 forurensningsloven sect 18 og ny havneshyog farvannslov sect 61

Paragrafen regulerer myndighetenes adgang til aring omgjoslashre egne eller underliggende organers vedtak uten at det er noslashdvendig at det foreligger en klage I tillegg kommer de alminnelige reglene om omgjoslashring i forvaltningsloven og ulovfestet rett jf foslashrste ledd bokstav e

Ogsaring tillatelser gitt med hjemmel i forskrift kan omgjoslashres etter bestemmelsen laquoTillatelseraquo omfatshyter alle typer tillatelser uavhengig av om de i stedet kalles konsesjon godkjennelse rett eller liknende

De fem alternativene i foslashrste ledd knytter seg i prinsippet til baringde endring og tilbakekall av tillashytelse Tilbakekall av driftskonsesjon innebaeligrer at driften maring avvikles eller at virksomheten maring overshydras til en annen som kan soslashke om ny konsesjon Tilbakekall av tillatelse til driftshvile eller forlenshygelse av frist for start av drift innebaeligrer at driften umiddelbart maring gjenopptas eller igangsettes ellers faller konsesjonen bort

Tilbakekall av tillatelse er et svaeligrt inngripende tiltak som maring brukes med varsomhet og ses i samshymenheng med hva som kan oppnarings med de oslashvrige virkemidlene i kapittel 12 Uttrykksmaringten i foslashrste punktum klargjoslashr derfor at det alltid skal vurderes om myndighetene kan laquooppheve eller endreraquo eller laquosette nyeraquo vilkaringr foslashr det kan vaeligre aktuelt aring kalle tilbake en tillatelse jf laquoog om noslashdvendigraquo Adganshygen til aring laquosette nye vilkaringrraquo innebaeligrer i realiteten en mulighet for aring endre innholdet i vedtaket for aring sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene Om endring eller tilbashykekall skal skje maring vurderes i forhold til karakteshyren og omfanget av den tillatelse det er aktuelt aring trekke tilbake og de virkninger tilbaketrekkingen vil faring for rettighetshaveren Det skal mer til for aring trekke tilbake en utvinningstillatelse enn en undershysoslashkelsestillatelse

Bokstav a gir myndighetene kompetanse til aring endre og trekke tilbake en tillatelse ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i loven eller forskrifter og enkeltvedtak fastsatt i medhold av loven Dersom det er gitt paringlegg og dette ikke er etterkommet kreves det derimot ikke at overshytredelsen er grov eller gjentatt jf bokstav b

Formaringlet med bestemmelsen er aring hindre at aktoslashrer som grovt eller gjentatt bryter bestemmelshyser satt i eller i medhold av loven faringr fortsette sin aktivitet med de skadevirkninger dette kan ha for eksempel i forhold til naturen og miljoslashet

Det vil vaeligre en skjoslashnnsvurdering hva som skal betegnes som grove overtredelser Et relevant moment vil vaeligre om overtredelsen medfoslashrer at tilshytaket kommer i strid med lovens sentrale formaringl og hensyn jf sectsect 1 og 2

Bokstav c gir Direktoratet myndighet til aring endre eller trekke tilbake en tillatelse dersom tillatelsen er gitt paring grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger av vesentlig betydning Bestemmelshysen oppstiller et vesentlighetskrav slik at ikke enhver mangelfull eller uriktig opplysning kan foslashre til endring eller tilbakekall Om det er endring eller tilbakekall som er aktuelt vil blant annet bero paring om de mangelfulle ogeller uriktige opplysningene har medfoslashrt en stoslashrre risiko for skade paring mennesshyker dyr tamrein eiendom og miljoslashet


Bokstav d aringpner for omgjoslashring dersom vesentshylige forutsetninger for aring gi tillatelsen er bortfalt Bestemmelsen omfatter ogsaring forhold der hvor tilshytakshaver ikke er aring klandre En tillatelse maring for eksempel kunne endres eller kalles tilbake dersom aktiviteten viser seg aring medfoslashre en stoslashrre fare- eller skaderisiko enn det man hadde kunnskap om da tillatelsen ble gitt

Andre ledd aringpner for at endring eller tilbakekall etter foslashrste ledd kan gjoslashres tidsbegrenset og evenshytuelt betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres

Tredje ledd paringlegger en avveining av kryssende hensyn naringr ett av alternativene i foslashrste ledd bokshystav a til e er oppfylt Denne avveiningen skal gjenshynomfoslashres som et ledd i om det overhodet skal omgjoslashres og i saring fall ved valget mellom tilbakekall eller annen omgjoslashring og eventuelt i sposlashrsmaringlet om hvilke nye eller endrede vilkaringr tiltakshaver maring finne seg i

Det skal tas hensyn til laquodet oslashkonomiske tapet og de ulempene som det maring paringregnes at en end-ring eller et tilbakekall vil paringfoslashre innehaveren av tilshylatelsen og de fordelene og ulempene som endrinshygen eller tilbakekallet for oslashvrig vil medfoslashreraquo Bestemmelsen gir anvisning paring en ganske bred forholdsmessighetsvurdering hvor ogsaring hensynet til tredjemenn eller mer generelle samfunnshenshysyn kan trekkes inn jf laquofordelene og ulempene [] for oslashvrigraquo I foslashrste rekke er det imidlertid virkshyningene for tiltakshaver som skal vurderes Andre interesser er som regel foslashrst relevante der adganshygen til aring omgjoslashre er mer tvilsom

Bestemmelsen angir ikke noen grense for naringr omgjoslashring kan finne sted ut over at det skal tas hensyn til en rekke forhold Det blir derfor en mer konkret vurdering av hvilke hensyn som er mest tungtveiende naringr man ser paring de samlede virkninshygene av et konkret tilbakekall eller en vilkaringrsskjershyping

Dersom vilkaringrene er oppfylt kan tilbakekall av tillatelse ogsaring gjoslashres mot en ny erverver av tillatelshysen Overfoslashring av tillatelser faringr saringledes ingen betydning for myndighetenes anvendelse av bestemmelsen

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til aring gi forskrifter om endring og tilbakekall av tillatelser

Paragrafen suppleres av forvaltningsloven sect 35 og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om omgjoslashring

Omgjoslashring av tillatelse etter sect 65 er et enkeltshyvedtak og forvaltningslovens saksbehandlingsshyregler kommer til anvendelse

Til sect 66 Tvangsmulkt

Paragrafen er endret i forhold til sect 68 i hoslashringsnoshytatet fra 2003

Paragrafen gir regler om forvaltningsrettslig tvangsmulkt som et middel til aring gjennomfoslashre de krav som er satt i loven eller i medhold av den Ligshynende regler om tvangsmulkt finnes blant annet i forurensningsloven sect 73 energiloven sect 7-3 arbeidsmiljoslashloven sect 18-7 plan- og bygningsloven sect 116 a og i vannressursloven sect 60

Foslashrste ledd gir hjemmel til aring bruke tvangsmulkt for aring sikre etterlevelse av offentligrettslige vedtak (forskrifter og enkeltvedtak) Det presiseres at tvangsmulkt bare kan brukes som et gjennomfoslashshyringsmiddel Dette har saeligrlig betydning i den for-stand at det ikke kan paringloslashpe tvangsmulkt uten at det fysisk har vaeligrt mulig for vedkommende aring etterleve det aktuelle paringlegget Bestemmelsen gir bare hjemmel for tvangsmulkt ved overtredelse av mineralloven eller ved manglende oppfyllelse av vedtak gitt i medhold av mineralloven Overtreshydelse av vedtak i medhold av annen lovgivning kan ikke gi grunnlag for tvangsmulkt etter sect 66

Tvangsmulkt kan ilegges laquoden ansvarligeraquo jf tredje ledd Normalt vil dette vaeligre tiltakshaveren eller den som har konsesjon

Det er opp til Direktoratet for mineralforvaltshyning aring vurdere om tvangsmulkt boslashr fastsettes Andre ledd gir valget mellom aring gjoslashre det paring forharingnd ndash og da normalt i selve konsesjonen ndash eller naringr et rettsstridig forhold er oppdaget I siste fall begynshyner tvangsmulkten aring loslashpe foslashrst naringr den fastsatte frist for retting er overskredet uten at retting er skjedd Direktoratet for mineralforvaltning kan ogsaring velge mellom aring fastsette tvangsmulkt per dag eller annen tidsenhet saring lenge overtredelsen varer eller per inntraringdt overtredelse naringr det ikke er tale om en kontinuerlig overtredelse

Paringloslashpt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg jf tvangsfullbyrdelsesloven sect 7-2 d I forbinshydelse med inndrivingen kan namsmyndighetene ogsaring proslashve om vilkaringrene for aring ilegge tvangsmulkt er oppfylt Paringloslashpt tvangsmulkt tilfaller staten Fjerde ledd gir en adgang for Direktoratet for mineshyralforvaltning til aring redusere eller frafalle paringloslashpt tvangsmulkt

Femte ledd gir departementet hjemmel til aring gi forskrift om tvangsmulkt herunder om tvangsshymulktens stoslashrrelse og varighet fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av paringloslashpt tvangsmulkt

Til sect 67 Overtredelsesgebyr

Paragrafen er ny Den gir Direktoratet for mineralshyforvaltning hjemmel til aring ilegge overtredelsesshy


gebyr ved overtredelse av mineralloven og bestemshymelser gitt i medhold av loven

Overtredelsesgebyr er en administrativ sankshysjon som har et visst poslashnalt preg Sanksjonen er ment aring ivareta baringde individual- og allmennprevenshytive hensyn Mens sectsect 62 til 66 bare har til formaringl aring bringe det ulovlige forhold til opphoslashr vil et overtreshydelsesgebyr gjennom sitt poslashnale preg ogsaring ha til formaringl aring hindre fremtidige overtredelser Overtreshydelsesgebyr har likhetstrekk med straff men er ikke aring regne som straff og ilegges heller ikke av politi eller domstol Sammenlignet med straff er overtredelsesgebyr et enklere og raskere sankshysjonsmiddel

Foslashrste ledd foslashrste punktum gir Direktoratet hjemmel til aring paringlegge den som har overtraringdt mineshyralloven eller bestemmelser gitt i medhold av mineralloven aring betale et overtredelsesgebyr til statskassen Etter andre punktum kan fysiske pershysoner bare ilegges overtredelsesgebyr naringr overtreshydelsen er forsettlig eller uaktsom Tredje punktum fastsetter at et foretak ikke kan ilegges overtredelshysesgebyr naringr overtredelsen skyldes forhold utenshyfor foretakets kontroll

Overtredelsesgebyr kan gis for alle typer overshytredelser Dette gjelder baringde brudd paring lov forskrift og enkeltvedtak I praksis vil det likevel foslashrst vaeligre aktuelt aring ilegge overtredelsesgebyr for de mer alvorlige overtredelsene

Naringr det gjelder beviskrav er utgangspunktet i sivile saker et krav om sannsynlighetsovervekt I straffesaker er den klare hovedregelen derimot at enhver rimelig og fornuftig tvil skal lede til frifinshynelse Hoslashyesterett har lagt til grunn at det kreves noe mer enn ordinaeligr sannsynlighetsovervekt for at forvaltningen kan ilegge sanksjoner av poslashnal karakter slik som overtredelsesgebyr Beviskrashyvets styrke er relativt til hvor inngripende reaksjoshynen er se blant annet Rt 2007 side 1217

Direktoratets avgjoslashrelse av om overtredelsesshygebyr skal ilegges vil bero paring en skjoslashnnsmessig helhetsvurdering Andre ledd angir momenter som det skal legges vekt paring ved vurderingen Disse momentene skal ogsaring vektlegges i vurderingen av hvor stort et eventuelt overtredelsesgebyr skal vaeligre Andre ledd inneholder ingen uttoslashmmende oppregning av hvilke momenter det kan legges vekt paring Naeligrmere retningslinjer for vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr og for utmaringling kan fastsettes i forskrift med hjemmel i sect 67 fjerde ledd

Etter andre ledd skal det legges vekt paring hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser loven verner Av mineralloven sect 1 foslashlger at loven skal fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig

forvaltning og bruk av mineralressursene i samshysvar med prinsippet om en baeligrekraftig utvikling Med laquograden av skyldraquo siktes det til hvor klandershyverdig handlingen er for eksempel om den baeligrer preg av et uhell eller om den har et mer systemashytisk eller planmessig preg

Ved utmaringlingen boslashr man ogsaring legge vekt paring momenter som overtredelsens omfang og virkshyning og eventuell fortjeneste oppnaringdd ved overtreshydelsen Departementet vil understreke at gebyret i hvert fall boslashr settes saring hoslashyt at det ikke vil loslashnne seg oslashkonomisk aring overtre vedtaket Antatt gevinst av det ulovlige forholdet maring derfor bringes paring det rene og tillegges vekt ved fastsettelsen Et overtreshydelsesgebyr vil i mange tilfeller i realiteten ogsaring fungere som en inndragningsbestemmelse Det kan ogsaring tas hensyn til hvilke kostnader behandlinshygen av saken og de undersoslashkelser som har vaeligrt noslashdvendige i den forbindelse har paringfoslashrt det offentshylige Til sist kan det ogsaring legges vekt paring om det er skjedd gjentatte overtredelser

Det skal legges vekt paring aring sikre forutsigbarhet i reaksjonene baringde for aring unngaring usaklig forskjellsbeshyhandling og for aring oppnaring maringlet om preventiv virkshyning av reglene Dette kan om noslashdvendig ivaretas gjennom en forskrift om praktiseringen av reglene

Tredje ledd bestemmer at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg Overtredelsesgebyret kan foslashrst tvangsinndrives etter at en eventuell klage paring gebyret er ferdigbeshyhandlet

Fjerde ledd gir hjemmel for aring fastsette naeligrmere forskrifter om overtredelsesgebyret

Kapittel 13 Ikrafttredelses- og overgangsshybestemmelser

Til sect 68 Ikrafttredelse

Paragrafen gir Kongen hjemmel til aring bestemme naringr loven trer i kraft

Til sect 69 Overgangsbestemmelser

I nr 1 er det fastsatt at soslashknader etter bergverksshyloven kalkstensloven kvartsloven konsesjonsshyloven og industrikonsesjonsloven kapittel II skal behandles etter nevnte lover dersom soslashknaden er innkommet til behandling foslashr mineralloven trer i kraft

Nr 2 og 3 innebaeligrer at baringde mutingsbrev og utmaringl utstedt i medhold av bergverksloven skal overfoslashres til henholdsvis undersoslashkelsesrett og utvinningsrett etter den nye mineralloven Bestemshymelsene er naeligrmere omtalt i kapittel 163

Mineralloven sect 20 stiller krav om tillatelse fra Direktoratet for aring foreta proslashveuttak Nr 4 fastslaringr


at den som driver proslashvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven kan fortsette med dette uten tillatelse etter mineralloven sect 20 i inntil ett aringr etter minerallovens ikrafttreden Etter utloslashpet av denne perioden maring tiltakshaveren innhente tillashytelse dersom eksisterende proslashveuttak skal fortshysette eller nye proslashveuttak skal foretas

Nr 5 gir overgangsregler for virksomheter med driftskonsesjoner etter industrikonsesjonsshyloven ervervskonsesjoner etter kalkstens- og kvartslovene og den alminnelige konsesjonsloven Nr 6 gir overgangsregler for virksomheter som etter gjeldende minerallovgivning ikke er omfattet av noen konsesjonsordning men som vil kreve konsesjon etter mineralloven innen fem aringr etter at loven trer i kraft Nr 5 og 6 er naeligrmere omtalt i kapittel 162

Etter sect 51 kan Direktoratet for mineralforvaltshyning paringlegge den som vil foreta eller har satt i gang undersoslashkelser herunder proslashveuttak og drift paring mineraler aring stille oslashkonomisk sikkerhet for gjenshynomfoslashring av sikringstiltak etter sect 49 og opprydshydingstiltak etter sect 50 Nr 7 innebaeligrer at dette krashyvet ogsaring vil gjelde for igangvaeligrende virksomheter fem aringr etter at mineralloven trer i kraft

Ved drift paring statens mineraler skal utvinner betale en aringrsavgift til grunneier Etter bergverksshyloven sect 42 er grunneieravgiften 1 promille av vershydien av alt som driveren bryter ut fra rettighetsomshyraringdet (utmaringlet) og som han omsetter I mineralshyloven oslashkes grunneieravgiften til 05 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes jf sect 57 foslashrshyste ledd Dette innebaeligrer en vesentlig oslashkning av grunneieravgiften og en oslashkt oslashkonomisk belastning for utvinnere Det foreslarings derfor en overgangsreshygel i sect 69 nr 8 om at departementet for igangvaeligshyrende drift paring statens mineraler kan fastsette en

gradvis opptrapping av aringrlig avgift til grunneier de fem foslashrste aringrene etter lovens ikrafttredelse

Til sect 70 Endringer i andre lover

Paragrafen fastsetter hvilke lover som oppheves og hvilke lover det maring gjoslashres endringer i som en foslashlge av ikrafttredelse av ny minerallov

Nr 1-5 fastslaringr at kalkstensloven kvartsloven mineralavstaringingsloven og bergverksloven og bestemmelsene i industrikonsesjonsloven om bergverk oppheves naringr mineralloven trer i kraft Mineralvirksomhet som skjer etter dette tidspunkshytet blir underlagt minerallovens bestemmelser Dette innebaeligrer blant annet at krav om ervervsshykonsesjon bortfaller

Oreigningsloven sect 30 nr 8 og 17 viser til henshyholdsvis mineralavstaringingsloven og bergverksloshyven Ved minerallovens ikrafttredelse oppheves disse lovene Henvisningene til mineralavstaringingsshyloven og bergverksloven i oreigningsloven sect 30 oppheves derfor og det inntas en ny bestemmelse i oreigningsloven sect 30 ny nr 32 som viser til mineshyralloven jf nr 6 Paring samme maringte endres konseshysjonsloven sect 2 andre ledd ved at henvisningene til kalkstensloven industrikonsesjonsloven kapittel 2 og kvartsloven tas ut og at det tas inn en henvisshyning til mineralloven jf nr 7


t i l r aring r

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Vi HARALD Norges Konge

s t a d f e s t e r

Stortinget blir bedt om aring gjoslashre vedtak til lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralshyloven) i samsvar med et vedlagt forslag


Forslag

til lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)


sect 1 Lovens formaringl Formaringlet med loven er aring fremme og sikre samshy

funnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en baeligrekraftig utvikling

sect 2 Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralshyressursene

Innenfor rammen av sect 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til a) verdiskaping og naeligringsutvikling b) naturgrunnlaget for samisk kultur naeligringsliv

og samfunnsliv c) omgivelsene og naeligrliggende omraringder under

drift d) miljoslashmessige konsekvenser av utvinning og e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbashy

kefoslashring av omraringdet

sect 3 Saklig virkeomraringde Loven gjelder aktiviteter som har til formaringl aring

kartlegge mineralske ressurser med sikte paring utvinshyning

Loven gjelder ethvert uttak av mineralske foreshykomster Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunshynen

Departementet kan gi forskrift om hvilke aktishyviteter eller uttak som omfattes av loven Tilsvashyrende kan bestemmes av Direktoratet for mineralshyforvaltning ved enkeltvedtak

sect 4 Stedlig virkeomraringde Loven gjelder paring norsk territorium med unntak

av Svalbard Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjoslash

sect 5 Forholdet til annet regelverk Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav

om tillatelse godkjenning arealplan eller konseshy

sjon etter annen lovgivning Leting undersoslashkelse utvinning og drift paring mineralske forekomster kan bare utoslashves innenfor de begrensninger som foslashlger av denne lov og annen lovgivning

sect 6 Forholdet til folkeretten Loven skal anvendes i samsvar med folkeretshy

tens regler om urfolk og minoriteter

sect 7 Lovens mineralkategorier Med statens mineraler menes i denne lov

a) metaller med egenvekt 5 gramcm3 eller hoslashyeshyre herunder krom mangan molybden niob vanadium jern nikkel kobber sink soslashlv gull kobolt bly platina tinn sink zirikonium wolshyfram uran kadmium og thorium og malmer av slike metaller Dette gjelder likevel ikke alluvishyalt gull

b) metallene titan og arsen og malmer av disse c) magnetkis og svovelkis

Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter foslashrste ledd Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4 mai 1973 nr 21 om undersoslashkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landomraringde

Kapittel 2 Leting

sect 8 Leteretten Enhver kan lete etter mineralske forekomster

paring fremmed grunn med de begrensninger som foslashlshyger av denne lov og annen lovgivning Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formaringl og virkeomraringde

Letingen skal ikke vaeligre til hinder for andres undersoslashkelse utvinning og drift etter denne lov

sect 9 Leterettens omfang Leteren kan foreta arbeider i grunnens overshy

flate som er noslashdvendige for aring paringvise mineralske forekomster


Inngrep som kan medfoslashre skade av betydning kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen

sect 10 Varslingsplikt Leteren skal varsle grunneieren og brukeren

av grunnen senest en uke foslashr letingen igangsettes Varsling kan skje muntlig eller skriftlig Dersom det er forbundet med urimelig ulempe aring varsle muntlig eller skriftlig kan varsling skje ved kunnshygjoslashring i en avis som er alminnelig lest paring stedet

Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget Finnmarkseiendommen som grunneier og det aktuelle omraringdestyret og disshytriktsstyret for reindriften Naringr det er praktisk mulig skal siidaene jf lov 15 juni 2007 nr 40 om reindrift (reindriftsloven) sect 51 varsles muntlig Varsling skal skje saring tidlig som mulig og senest to uker foslashr leting startes

Departementet kan gi forskrift om varslingsshyplikten og om unntak fra denne


sect 11 Avtale om undersoslashkelsesrett Den som vil undersoslashke forekomster av grunnshy

eiers mineraler maring inngaring avtale med grunneieren Dersom avtale ikke kommer i stand kan det soslashkes om ekspropriasjon jf sect 37

sect 12 Proslashveuttak I tillegg til avtale med grunneier krever proslashveshy

uttak saeligrskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralshyforvaltning Med proslashveuttak menes uttak som er noslashdvendig for aring vurdere forekomstens drivverdigshyhet Tillatelse til proslashveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i saeligrlige tilfelshyler Det kan settes vilkaringr for tillatelsen

Foslashr tillatelse gis skal Direktoratet for mineralshyforvaltning gi grunneieren brukeren av grunnen fylkesmannen fylkeskommunen og kommunen anledning til aring uttale seg

Undersoslashker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker foslashr arbeidene igangsettes Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen fylkeskommunen og fylshykesmannen

Ved proslashveuttak i Finnmark gjelder sect 17 andre til sjette ledd tilsvarende


sect 13 Soslashknad om undersoslashkelsesrett Den som vil sikre seg rett til aring undersoslashke foreshy

komster av statens mineraler maring soslashke Direktorashytet for mineralforvaltning om undersoslashkelsesrett Undersoslashkelsesrett kan bare nektes dersom soslashkeshyren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov

Undersoslashkeren kan bare faring eacuten undersoslashkelsesshyrett i samme omraringde

Den som har utvinningsrett til forekomst av stashytens mineraler kan ikke soslashke om undersoslashkelsesshyrett i samme omraringde

I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltshyning orientere grunneieren Sametinget det aktushyelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen

sect 14 Forholdet til andre rettighetshavere Undersoslashkere med samme prioritet i et omraringde

har lik rett til aring foreta undersoslashkelser En undersoslashker kan ikke uten samtykke foreta

undersoslashkelser i omraringdet til en annen undersoslashker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler

sect 15 Undersoslashkelsesomraringdet Departementet kan gi forskrift om undersoslashkelshy

sesomraringdet herunder om dets form og stoslashrrelse

sect 16 Prioritet Undersoslashkerens prioritet i et undersoslashkelsesomshy

raringde regnes fra den dagen soslashknaden om undersoslashshykelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralshyforvaltning

Departementet kan gi forskrift om beregninshygen av undersoslashkerens prioritet

sect 17 Soslashknad om undersoslashkelser i Finnmark I Finnmark gir ikke undersoslashkelsesretten rett til

aring foreta undersoslashkelser eller proslashveuttak foslashr Direktoshyratet for mineralforvaltning har gitt saeligrskilt tillashytelse til dette

Undersoslashker skal i rimelig utstrekning fremshyskaffe opplysninger om direkte beroslashrte samiske interesser i omraringdet som skal undersoslashkes

Saeligrskilt tillatelse kan avslarings dersom hensynet til samiske interesser taler imot at soslashknaden innvilshyges Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt paring hensynet til samisk kultur reindrift naeligringsutshyoslashvelse og samfunnsliv Innvilges soslashknaden kan det settes vilkaringr for aring ivareta disse hensyn


Ved behandlingen av soslashknaden skal Direktorashytet for mineralforvaltning gi grunneieren Sametinshyget kommunen og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til aring uttale seg

Dersom Sametinget eller grunneieren garingr imot at soslashknaden innvilges skal soslashknaden avgjoslashres av departementet

Hvis departementet innvilger soslashknaden i tilfelshyler som nevnt i femte ledd har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkshyning

sect 18 Varslingsplikt Undersoslashker skal skriftlig varsle Direktoratet

for mineralforvaltning grunneieren og brukeren av grunnen om undersoslashkelsene minst tre uker foslashr arbeidene igangsettes Direktoratet for mineralforshyvaltning skal varsle kommunen fylkeskommunen og fylkesmannen

I Finnmark skal undersoslashker i tillegg skriftlig varsle Sametinget og det aktuelle omraringdestyret og distriktsstyret for reindriften Naringr det er praktisk mulig skal siidaene jf reindriftsloven sect 51 varsles muntlig

Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersoslashkelsesomraringdet en redegjoslashrelse for mulige skader som kan oppstaring og for hvilke tiltak som skal settes i verk for aring hindre slike skader

Departementet kan gi forskrift om varslingsshyplikten

sect 19 Undersoslashkelsesrettens innhold Undersoslashkeren kan gjoslashre noslashdvendige undersoslashshy

kelser for aring vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet stoslashrrelse og beskaffenhet at den kan antas aring vaeligre drivverdig eller aring bli drivverdig innen rimelig tid Undersoslashkelshysesretten omfatter noslashdvendig tilgang til grunnen for aring foreta undersoslashkelsene herunder midlertidig lagringsplass Undersoslashkelsesretten omfatter ikke veirett

Inngrep i grunnen som kan medfoslashre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen

sect 20 Proslashveuttak Proslashveuttak krever saeligrskilt tillatelse fra Direkshy

toratet for mineralforvaltning Med proslashveuttak menes uttak som er noslashdvendig for aring vurdere foreshykomstens drivverdighet Tillatelse til proslashveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i saeligrlige tilfeller Det kan settes vilkaringr for

tillatelsen sect 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvashyrende


sect 21 Sikkerhetsstillelse Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever

det skal undersoslashkeren stille sikkerhet for kostnashyder til sikringstiltak etter sect 49 opprydding etter sect 50 og for det ansvaret som kan oppstaring etter sect 52

Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjoslashres ved skjoslashnn jf sect 53 Foslashr slik tvist er avgjort maring undersoslashkelser ikke finne sted uten skjoslashnnsrettens samtykke

sect 22 Opphoslashr av undersoslashkelsesretten Undersoslashkelsesretten opphoslashrer naringr syv aringr er

garingtt fra den dagen den ble utferdiget eller naringr forshylenget frist etter sect 23 er utloslashpt Fristen paring syv aringr loslashper foslashrst fra den dagen undersoslashkeren faringr best prishyoritet i undersoslashkelsesomraringdet

Naringr soslashknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersoslashkelsesretten er kommet inn til Direktoshyratet for mineralforvaltning foslashr utloslashpet av fristen etter foslashrste ledd opphoslashrer undersoslashkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag paring soslashknaden eller tidshyligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten

sect 23 Forlengelse av undersoslashkelsesretten Direktoratet for mineralforvaltning kan forshy

lenge fristen etter sect 22 foslashrste ledd foslashrste punktum med inntil tre aringr dersom soslashkeren sannsynliggjoslashr at undersoslashkelsene ikke kan bli fullfoslashrt innen fristen paring grunn av ekstraordinaeligre forhold som ikke skylshydes soslashkeren

Har det vaeligrt tvist om undersoslashkelsesretten eller om adgangen til aring foreta undersoslashkelser kan Direkshytoratet for mineralforvaltning etter soslashknad forshylenge fristen etter sect 22 foslashrste ledd foslashrste punktum med like lang tid som arbeidene har vaeligrt forhinshydret paring grunn av tvisten

Soslashknad om forlengelse maring vaeligre kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning foslashr utloslashpet av fristene etter sect 22

sect 24 Karantene ved opphoslashr av undersoslashkelsesrett eller utvinningsrett

Den som tidligere har hatt en undersoslashkelsesshyrett med best prioritet kan ikke faring ny undersoslashkelshysesrett i samme undersoslashkelsesomraringde foslashr ett aringr etter at undersoslashkelsesretten opphoslashrte

Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke faring ny


undersoslashkelsesrett i samme utvinningsomraringde foslashr ett aringr etter at utvinningsretten opphoslashrte

sect 25 Undersoslashkelsesrapporter maringledata og proslashveshymateriale

Departementet kan gi forskrift om undersoslashshykerens plikt til aring utarbeide lagre og sende inn undersoslashkelsesrapporter maringledata og proslashvematerishyale

sect 26 Overdragelse av undersoslashkelsesrett Undersoslashkelsesrett kan overdras Overdragelshy

sen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforshyvaltning Ved overdragelse gjelder sectsect 13 og 27 tilshysvarende Soslashknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er innshygaringtt

Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eiershyandeler i et selskap med undersoslashkelsesrett og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i sect 27 foslashrste ledd allerede har en undersoslashkelshysesrett i samme eller overlappende omraringde skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjaeligres slettet

Direktoratet for mineralforvaltning skal fastshysette en frist for avhending eller begjaeligring om sletshyting Oversittes fristen skal Direktoratet for mineshyralforvaltning slette en av rettighetene

sect 27 Likestilling av personer og selskaper med soslashker Foslashlgende personer eller selskaper skal likestilshy

les med soslashkeren ved anvendelsen av sect 13 andre og tredje ledd og sect 24 a) ektefelle eller person som soslashkeren bor sammen

med i ekteskapsliknende forhold b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende

linje og soslashsken av soslashkeren c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende

linje og soslashsken til en person som nevnt i bokshystav a

d) selskap innen samme konsern som soslashkeren e) selskap der soslashkeren selv eller sammen med

noen som nevnt i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeshyberettigede eierandeler og

f) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigeshyde eierandeler i soslashkeren Direktoratet for mineralforvaltning kan gjoslashre

unntak fra foslashrste ledd ved enkeltvedtak


sect 28 Avtale om utvinningsrett Den som vil utvinne forekomst av grunneiers

mineraler maring inngaring avtale med grunneieren Dershysom avtale ikke kommer i stand kan det soslashkes om ekspropriasjon jf sect 37


sect 29 Soslashknad om utvinningsrett Undersoslashker med best prioritet kan soslashke Direkshy

toratet for mineralforvaltning om utvinningsrett Utvinningsrett skal gis naringr soslashkeren sannsynliggjoslashr at det i undersoslashkelsesomraringdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet stoslashrshyrelse og beskaffenhet at den kan antas aring vaeligre drivshyverdig eller aring bli drivverdig innen rimelig tid Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme omraringde

Dersom soslashknaden gjelder omraringder som ikke er dekket av omraringdet for undersoslashkelsesretten regshynes soslashknaden ogsaring som soslashknad om undersoslashkelsesshyrett Soslashknaden faringr prioritet fra den dagen soslashknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning

Undersoslashkere med samme prioritet har lik rett til aring soslashke utvinningsrett Blir utvinningsrett gitt til flere enn eacuten faringr de retten i fellesskap med mindre partene blir enige om en annen ordning Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten kan hver av dem kreve fellesskapet opploslashst Lov 18 juni 1965 nr 6 om sameige sect 15 gis anvendelse saring langt den passer

Departementet kan gi forskrift om saksbehandshylingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett

sect 30 Utvinningsrett i Finnmark Bestemmelsene i sect 17 gjelder tilsvarende for

utvinningsrett i Finnmark

sect 31 Utvinningsomraringdet Departementet kan gi forskrift om utvinningsshy

omraringdet herunder om form stoslashrrelse og merking

sect 32 Utvinningsrettens innhold Utvinner kan ta ut og nyttiggjoslashre seg alle foreshy

komster av statens mineraler i utvinningsomraringdet Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut saring langt det er noslashdvendig for aring ta ut forekomst av stashytens mineraler

Utvinner kan nyttiggjoslashre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av foslashrste ledd Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoshyratet for mineralforvaltning foslashr driften settes i gang


finner at mineralforekomstene aringpenbart kan utnytshytes selvstendig Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende har i slike tilfeller rett til enten aring overta mineralforekomstene mot aring betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag eller aring overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag Tvist om vederlagets stoslashrrelse avgjoslashres ved skjoslashnn jf sect 53

sect 33 Opphoslashr av utvinningsrett Utvinningsrett opphoslashrer naringr

a) driftskonsesjon etter sect 43 ikke er gitt innen ti aringr fra den dagen utvinningsretten ble gitt

b) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er garingtt mer enn ti aringr fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang

c) forlenget frist etter sect 34 er utloslashpt eller d) ett aringr er garingtt siden driftskonsesjonen bortfalt

Dersom det er soslashkt om driftskonsesjon etter sect 43 eller om forlengelse etter sect 34 og soslashknaden avslarings opphoslashrer utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsomraringdet som ikke er omfattet av soslashknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter foslashrste ledd bokstav a eller en forlenget frist etter sect 34 er loslashpt ut

sect 34 Forlengelse av utvinningsrett Direktoratet for mineralforvaltning kan forshy

lenge fristen etter sect 33 foslashrste ledd bokstav a og b med inntil ti aringr av gangen Forlengelse av fristen boslashr normalt gis dersom forekomsten maring anses aring vaeligre en rimelig reserve for soslashkerens drift En soslashkshynad om forlengelse maring vaeligre kommet inn til Direkshytoratet for mineralforvaltning innen fristen i sect 33 foslashrste ledd bokstav a til c

sect 35 Overdragelse av utvinningsrett Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder sect 26

tilsvarende

sect 36 Tinglysing Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett

faringr rettsvern ved tinglysing i grunnboken Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinshyningsretten dersom ikke annet er bestemt i forshyskrift i medhold av tredje ledd

Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter foslashrste og andre ledd


sect 37 Ekspropriasjon av grunneiers mineraler Enhver kan soslashke Direktoratet for mineralforshy

valtning om tillatelse til ekspropriasjon av noslashdvenshydig grunn og rettigheter for aring undersoslashke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet stoslashrrelse og beskaffenhet at den kan antas aring vaeligre drivverdig eller aring bli drivverdig innen rimelig tid

Enhver kan soslashke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a) forekomst av grunneiers mineraler b) noslashdvendig grunn og rettigheter for utvinning

herunder atkomst til forekomsten c) noslashdvendig grunn og rettigheter til foredling av

grunneiers mineraler Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innshy

vilges skal det legges vekt paring om soslashker har undershysoslashkt forekomsten

Det kan settes vilkaringr for ekspropriasjonstillatelshysen

sect 38 Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for unshydersoslashkelse og utvinning av statens mineraler

Undersoslashkeren kan soslashke Direktoratet for mineshyralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av noslashdvendig grunn og rettigheter for aring kunne foreta undersoslashkelsen Dersom det er en undersoslashker med bedre prioritet i undersoslashkelsesomraringdet skal tillashytelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkomshymende samtykker

Utvinner av forekomst av statens mineraler kan soslashke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a) noslashdvendig grunn og rettigheter for utvinning

og b) noslashdvendig grunn og rettigheter til foredling av

mineraler Det kan settes vilkaringr for ekspropriasjonstillatelshy

sen

sect 39 Erstatning Ved ekspropriasjon av rett til aring utvinne foreshy

komst av grunneiers mineraler etter sect 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes paring grunnlag av markedspris og uavhengig av paringregshynelighetskravet i lov 6 april 1984 nr 17 om vedershylag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriashysjonserstatningslova) sectsect 5 og 6 Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke saeligrlige grunner taler mot dette Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhenshygig av produksjonens stoslashrrelse


Ved ekspropriasjon etter sect 37 foslashrste ledd og andre ledd bokstav b og c og sect 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova

Tilkjente erstatninger fastsettes til aringrlige beloslashp Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom saeligrlige grunner foreligger

Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjoslashnn naringr det er garingtt ti aringr siden erstatningen ble fastsatt

Blir driften nedlagt bortfaller erstatningen fra og med kalenderaringret etter nedleggelsen

sect 40 Alminnelige ekspropriasjonsregler Om ikke annet er bestemt i dette kapittel gjelshy

der bestemmelsene i lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) og ekspropriasjonserstatningslova saring langt de passer ved ekspropriasjon etter sectsect 37 og 38

Er det satt vilkaringr om at retten som eksproprieshyres skal anvendes paring en bestemt maringte innen en viss frist og fristen oversittes kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriashysjonsvedtaket omgjort

Bestemmelsene i sect 17 andre til sjette ledd gjelshyder tilsvarende ved behandling av soslashknader om tilshylatelse til ekspropriasjon i Finnmark

Kapittel 8 Drift

sect 41 Bergfaglig forsvarlig drift Drift paring mineralforekomster skal skje paring en

bergfaglig forsvarlig maringte

sect 42 Meldepliktige uttak Ved uttak over 500 m3 masse skal det sendes

melding til Direktoratet for mineralforvaltning Meldingen skal sendes inn minst 30 dager foslashr oppshystart av drift

I saeligrlige tilfeller kan Direktoratet for mineralshyforvaltning kreve fremlagt driftsplan Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang foslashr driftsplanen er godkjent

sect 43 Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon) Samlet uttak av mineralforekomster paring mer

enn 10 000 m3 masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon Proslashveuttak etter sectsect 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon

Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett Ved vurdering av om driftskonseshysjon skal gis skal det legges vekt paring om soslashker er skikket til aring utvinne forekomsten Det kan settes vilkaringr i konsesjonen Driftsomraringdet skal fastsettes

i konsesjonen Soslashknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan

Konsesjonen kan tidsbegrenses Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en naeligrmere angitt tid Konsesjonen kan uansett revishyderes hvert tiende aringr

Bestemmelsene i sect 17 andre til sjette ledd gjelshyder tilsvarende ved behandling av soslashknader om driftskonsesjon i Finnmark

Departementet kan gi forskrifter om a) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftsshy

konsesjon b) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell

som forestaringr drift av mineralforekomster etter denne lov samt regler om godkjenning av tilshysvarende kompetanse for borgere fra EOslashS-omshyraringdet

sect 44 Melding om igangsetting og stans av drift For konsesjonspliktige tiltak etter sect 43 skal det

sendes inn melding til Direktoratet for mineralforshyvaltning foslashr drift startes stanses midlertidig eller legges ned

sect 45 Bortfall av driftskonsesjon En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften

er satt i gang senest fem aringr etter at den ble gitt Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett aringr Direktoratet for mineralforvaltning kan forshylenge fristen etter foslashrste og andre punktum Frisshyten etter andre punktum kan forlenges med inntil tre aringr av gangen Det kan settes vilkaringr for forlengelshysen

Driftskonsesjon faller ogsaring bort dersom a) utvinningsretten slettes b) avtalen om rett til aring utnytte forekomst av grunnshy

eiers mineraler opphoslashrer eller c) skjoslashnn ikke er krevd innen ett aringr etter at ekshy

spropriasjonstillatelse er gitt etter sect 37 andre ledd bokstav a

sect 46 Opplysninger om drift Departementet kan gi forskrift om plikt til aring

sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralshyforvaltning og om rapportens innhold


sect 47 Omraringder unntatt fra leting og undersoslashkelse Det kan ikke letes og undersoslashkes i omraringder

som omfattes av lov xx xxxx 2009 nr xx om naturshyomraringder i Oslo og naeligrliggende kommuner (marshykaloven)


Leter og undersoslashker maring ikke uten samtykke fra grunneieren brukeren av grunnen og vedkomshymende myndighet lete eller undersoslashke i a) innmark b) industriomraringder herunder massetak brudd elshy

ler gruve i drift c) omraringde som ligger mindre enn 100 meter fra

bygning brukt til permanent eller midlertidig bolig herunder hytte

d) omraringde for anlegg for allmennyttige formaringl og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg

e) omraringde som hoslashrer til militaeligrt anlegg eller oslashvingsomraringde

f) nedlagte gruveomraringder herunder bergvelter og avgangsdeponier Departementet kan i forskrift fastsette at andre

ledd skal gjelde tilsvarende for andre omraringder enn de som er nevnt i andre ledd

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter soslashknad bestemme at forekomst av statens minerashyler kan undersoslashkes i omraringder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersoslashkelsene er stoslashrre enn den skade og ulempe det vil paringfoslashre grunneieren og brukeren av grunnen

sect 48 Varsomhetsplikt Arbeider etter denne lov skal utfoslashres med varshy

somhet slik at skadene ikke blir stoslashrre enn noslashdvenshydig og slik at arbeidene ikke foslashrer til unoslashdvendig forurensning eller unoslashdvendig skade paring miljoslashet

sect 49 Sikringsplikt Undersoslashker utvinner og driver av mineralforeshy

komster skal iverksette og vedlikeholde sikringsshytiltak for hele omraringdet slik at arbeidene ikke medshyfoslashrer fare for mennesker husdyr eller tamrein Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruvearingpninger tipper og utlagte masser utenfor rettighetsomraringdet med tilknytning til omraringdet

Utvinners og drivers sikringsplikt etter foslashrste ledd gjelder ogsaring for tidligere arbeider som er foreshytatt av andre

Omraringdet skal vaeligre varig sikret naringr arbeidene avsluttes

Departementet kan gi forskrift om hvordan aringpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltashykene

sect 50 Oppryddingsplikt Undersoslashker utvinner og driver av mineralforeshy

komster skal soslashrge for forsvarlig opprydding av omraringdet mens arbeidene paringgaringr og etter at disse er avsluttet Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for naringr oppryddingen skal vaeligre avsluttet

sect 51 Dekning av kostnader ved opprydding og sikring Direktoratet for mineralforvaltning kan

paringlegge den som vil foreta eller har satt i gang undersoslashkelser herunder proslashveuttak eller drift paring mineralforekomster aring stille oslashkonomisk sikkerhet for gjennomfoslashring av sikringstiltak etter sect 49 og oppryddingstiltak etter sect 50

Departementet kan gi forskrift om krav til sikshykerhetsstillelsen

sect 52 Erstatningsplikt Leteren plikter uten hensyn til skyld aring erstatte

skade som arbeidene paringfoslashrer grunnen bygninger eller anlegg Foslashrste punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som paringfoslashres grunneieren eller brushykeren av grunnen

For undersoslashker av forekomst av statens mineshyraler gjelder foslashrste ledd tilsvarende Det samme gjelder for undersoslashker av forekomst av grunneiers mineraler dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier

Tvist om krav om erstatning avgjoslashres ved skjoslashnn jf sect 53

sect 53 Skjoslashnn Skjoslashnn etter sectsect 21 32 52 og 57 skal holdes som

rettslig skjoslashnn Noslashdvendige utgifter som etter lovverket er forshy

bundet med et skjoslashnn etter sectsect 21 32 52 og 57 dekshykes av leteren undersoslashkeren og utvinneren Ved overskjoslashnn gjelder likevel lov 1 juni 1917 nr 1 om skjoslashnn og ekspropriasjonssaker sect 54 a

Skjoslashnnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjoslashnnsretten finner noslashdvendig Volder granskingen tap eller ulempe fastsettes erstatningen for dette under skjoslashnnet

sect 54 Krav til soslashknader og bruk av elektronisk kommunikasjon

Departementet kan gi forskrift om a) hvilke opplysninger soslashknader skal inneholde

om bruk av bestemte soslashknadsskjemaer og om soslashkerens plikt til aring gi tilleggsopplysninger og

b) bruk av elektronisk kommunikasjon



sect 55 Behandlings- og tilsynsgebyr Departementet kan gi forskrift om gebyrer for

behandling av soslashknader og for tilsyn etter denne lov

sect 56 Aringrsavgift til staten Undersoslashker og utvinner av forekomst av stashy

tens mineraler skal betale en aringrlig avgift til staten for undersoslashkelsesrett og utvinningsrett Avgifteshynes stoslashrrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd

Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoshyratet for mineralforvaltning innen 15 januar Blir avgiftene ikke betalt innen fristen skal en tilleggsshyavgift paring 50 prosent betales innen 30 april samme aringr Direktoratet for mineralforvaltning kan i saeligrshylige tilfeller gjoslashre unntak fra dette Rettigheten falshyler bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen

Departementet kan gi forskrift om stoslashrrelsen paring aringrsavgift etter foslashrste ledd og om betalingen av disse

Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en aringrlig avgift til staten

sect 57 Aringrsavgift til grunneieren Utvinner av forekomst av statens mineraler

skal betale grunneieren en aringrlig avgift paring 05 pro-sent av omsetningsverdien av det som utvinnes Avgiften for det enkelte aringr forfaller til betaling 31 mars aringret etter

Er det flere grunneiere i utvinningsomraringdet fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsomraringdet

Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjoslashres ved skjoslashnn jf sect 53

Departementet kan gi forskrift om beregninshygen av aringrsavgiften og om plikt til aring foslashre protokoll for beregningen

sect 58 Forhoslashyet grunneieravgift i Finnmark For utvinning av statens mineraler paring Finnshy

markseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en hoslashyere aringrsavgift til grunnshyeier enn angitt i sect 57 foslashrste ledd foslashrste punktum

Kapittel 11 Tilsyn

sect 59 Tilsyn Direktoratet for mineralforvaltning skal foslashre tilshy

syn med at

a) undersoslashkelse herunder proslashveuttak og drift foregaringr paring en bergfaglig forsvarlig maringte i samshysvar med lovens krav

b) vilkaringr godkjent driftsplan og paringlegg gitt i eller i medhold av denne lov overholdes

c) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves og d) arbeider ikke foslashrer til unoslashdvendig forurensning

eller unoslashdvendig skade paring miljoslashet

sect 60 Undersoslashkelser og rett til opplysninger ved tilsyn Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilshy

syn ha uhindret tilgang til omraringder og anlegg og kunne foreta noslashdvendige undersoslashkelser av slike omraringder og anlegg

Tiltakshaver plikter etter paringlegg aring legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninshyger dokumenter eller annet materiale av betydshyning for tilsynet Naringr saeligrlige grunner tilsier det kan slike opplysninger etter paringlegg kreves av andre

Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot

sect 61 Internkontroll Departementet kan gi forskrift om internkonshy

troll og internkontrollsystemer for aring sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes

Kapittel 12 Forvaltningstiltak og administrashytive sanksjoner

sect 62 Paringlegg Direktoratet for mineralforvaltning kan gi

paringlegg om aring rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medshyhold av loven I paringlegget skal det settes en frist for oppfyllelse

sect 63 Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning

Hvis den ansvarlige ikke etterkommer paringlegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven kan Direkshytoratet for mineralforvaltning soslashrge for aring iverksette tiltaket

Tiltak kan iverksettes uten forutgaringende paringlegg dersom det er noslashdvendig for aring avverge overhenshygende fare eller dersom det etter omstendigshyhetene vil vaeligre urimelig byrdefullt aring finne frem til den ansvarlige

Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg


sect 64 Midlertidig stans av virksomhet Hvis den ansvarlige ikke etterkommer paringlegg

om tiltak gitt i eller i medhold av loven kan Direkshytoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten

Direktoratet for mineralforvaltning kan iverkshysette midlertidig stans av virksomheten uten forutshygaringende paringlegg dersom dette er noslashdvendig for aring avverge overhengende fare

Utgiftene til aring stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg

sect 65 Endring og tilbakekall av tillatelse mv Departementet og Direktoratet for mineralforshy

valtning kan oppheve eller endre vilkaringrene i tillashytelse etter loven eller forskrift i medhold av loven eller sette nye vilkaringr og om noslashdvendig trekke tillashytelsen tilbake dersom a) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse

av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven

b) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer paringlegg etter sect 62

c) tillatelsen er gitt paring grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av veshysentlig betydning

d) vesentlige forutsetninger som laring til grunn for aring gi tillatelsen er bortfalt eller

e) det for oslashvrig foslashlger av ellers gjeldende omgjoslashshyringsregler Endring og tilbakekall av tillatelse etter foslashrste

ledd kan gjoslashres tidsbegrenset Tidsbegrenset end-ring og tilbakekall kan gjoslashres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres

Ved avgjoslashrelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det oslashkonomiske tapet og de ulemshypene som det maring paringregnes at en endring eller et tilshybakekall vil paringfoslashre innehaveren av tillatelsen og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbashykekallet for oslashvrig vil medfoslashre

Departementet kan i forskrift gi naeligrmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelshyser

sect 66 Tvangsmulkt For aring sikre at bestemmelsene i loven eller vedshy

tak i medhold av loven blir gjennomfoslashrt kan Direkshytoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen

Tvangsmulkten kan fastsettes naringr overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdashy

get Tvangsmulkten begynner aring loslashpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholshydet Dersom saeligrlige grunner tilsier det kan tvangsmulkt fastsettes paring forharingnd og loslashper da fra en eventuell overtredelse tar til Det kan fastsettes at tvangsmulkten loslashper saring lenge det ulovlige forholshydet varer eller at den forfaller for hver overtreshydelse Tvangsmulkt loslashper likevel ikke dersom manshyglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll Tvangsmulkt kan fastsettes som loslashpende mulkt eller engangsmulkt

Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overshytredelsen Er overtredelsen skjedd paring vegne av et selskap eller en annen sammenslutning skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngaringr i et konshysern kan paringloslashpt tvangsmulkt ogsaring inndrives hos morselskap Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten

Paringlegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg Direktoratet for mineralforvaltning kan i saeligrlige tilfeller redusere eller frafalle paringloslashpt tvangsmulkt

Departementet kan i forskrift gi naeligrmere bestemmelser om tvangsmulkt herunder om tvangsmulktens stoslashrrelse og varighet fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av paringloslashpt tvangsmulkt

sect 67 Overtredelsesgebyr Direktoratet for mineralforvaltning kan

paringlegge den som har overtraringdt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov aring betale et pengebeloslashp til statskassen (overtredelsesgebyr) Fysiske pershysoner kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forshysettlige eller uaktsomme overtredelser Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overshytredelsen skyldes forhold utenfor foretakets konshytroll

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmaringlingen skal det blant annet legges vekt paring hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld

Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnshylag for utlegg

Departementet kan i forskrift gi naeligrmere bestemmelser om overtredelsesgebyr herunder om vilkaringr for aring ilegge overtredelsesgebyr om stoslashrshyrelsen paring overtredelsesgebyret om rente og tilshyleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelshysesgebyr



sect 68 Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemshy

mer

sect 69 Overgangsbestemmelser 1 Soslashknader etter lov 30 juni 1972 nr 70 om bergshy

verk (bergverksloven) lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkstensshyloven) lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven) lov 21 mars 1952 nr 1 om avstaringing av grunn mv til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineshyralavstaringingsloven) lov 28 november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv og lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall bergverk og annen fast eiendom mv (industrikonsesjonsshyloven) kapittel II jf kapittel V som er innkomshymet til rette instans foslashr lovens ikrafttreden behandles etter nevnte regelverk

2 Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som undershysoslashkelsesrett etter denne lov og med samme prishyoritet som mutingsbrevet hadde etter bergshyverksloven sect 16 Fristen i sect 22 foslashrste ledd regshynes fra utstedelsen av mutingsbrevet

3 Utmaringl etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utvinningsshyrett etter denne lov Fristen i sect 33 foslashrste ledd bokstav a loslashper fra utstedelsen av utmaringlet Bestemmelsene i sect 45 foslashrste ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet foslashlger av konsesjonsvilkaringr gitt foslashr dette tidspunktet

4 Bestemmelsen i sect 20 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt proslashshyvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloshyven fortsetter slik virksomhet i inntil ett aringr etter lovens ikrafttreden

5 Igangvaeligrende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven sect 13 ervervskonseshysjon etter kalkstensloven kvartsloven og konshysesjonsloven kan fortsette driften uten hinder av sect 43 paring de vilkaringr som gjelder etter konsesjoshynen Konsesjonsvilkaringr som strider mot denne lovens oslashvrige regler med unntak av sect 45 foslashrste ledd skal likevel vike Direktoratet for mineralshyforvaltning kan etter soslashknad endre vilkaringrene i konsesjonen Direktoratet for mineralforvaltshyning kan dersom saeligrlige grunner tilsier det likevel kreve at tiltakshaver soslashker driftskonseshysjon etter sect 43

6 Ved lovens ikrafttredelse skal drivere paring mineshyralressurser som ikke faller inn under nr 5 sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning Igangvaeligrende drift paring mineralressurser som ikke faller inn under nr 5 skal innen fem aringr fra lovens ikrafttredelse oppfylle kravene i sect 43 Direktoratet for mineshyralforvaltning kan i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen

7 Igangvaeligrende virksomheter omfattes av sect 51 fem aringr fra lovens ikrafttreden

8 For igangvaeligrende drift paring forekomst av statens mineraler kan departementet fastsette en grad-vis opptrapping av aringrlig avgift til grunneier de fem foslashrste aringrene etter lovens ikrafttredelse

sect 70 Endringer i andre lover Naringr loven trer i kraft gjoslashres foslashlgende endringer

i andre lover

1 Lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensshyforekomster oppheves

2 Lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforeshykomster oppheves

3 Lov 21 mars 1952 nr 1 om avstaringing av grunn mv til drift av ikke mutbare mineralske foreshykomster oppheves

4 Lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk oppheves

5 Lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall bergverk og annen fast eiendom mv endres slik

Lovens tittel skal lyde

Lov om erverv av vannfall mv

sect 11 sect 12 sect 13 sect 17 sect 18 sect 28 sect 40 og sect 41a oppshyheves

sect 29 skal lyde Avtale som maringtte komme i strid med bestemmelse

i sect 36 kan bare forlanges fullbyrdet saringfremt konseshysjon til ervervet blir meddelt

Haringndgivelse eller annen rettshandel hvorved noen betinger seg rett til aring erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall taper sin gyldighet etter 5 aringrs forloslashp Er den tinglyst skal den ved fristens utloslashp utslettes av grunnboken

6 Lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom endres slik

sect 30 nr 8 og nr 17 oppheves


Ny sect 30 nr 32 skal lyde Lov xx xxxx 2009 nr xx om erverv og utvinning

av mineralressurser (mineralloven)

7 Lov 28 november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv endres slik

sect 2 andre ledd skal lyde Loven omfatter ikke erverv

1 som er konsesjonspliktige etter lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall mv kapittel I

2 som er konsesjonspliktige etter lov 29 juni 1990 nr 50 kapittel 3 om produksjon omforming overfoslashring omsetning fordeling og bruk av energi mm

3 som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov xx xxxx 2009 nr xx om erverv og utvinshyning av mineralressurser (mineralloven) sect 37 andre ledd og sect 38 andre ledd

4 som er noslashdvendig for drift paring mineralsk foreshykomst naringr erververen sender soslashknad om driftsshykonsesjon etter lov xx xxxx 2009 nr xx om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralshyloven) sect 43 og driftskonsesjon innvilges

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post publikasjonsbestillingdssdepno Faks 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement loslashssalg og pris faringr man hos Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 Oslo E-post offpublakademikano Telefon 22 18 81 00 Faks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen er ogsaring tilgjengelig paring wwwregjeringenno

Trykk Lobo Media AS 032009

Innhold

1 Proposisjonens hovedinnhold 9 424 Muting 2711 Hovedtrekk i departementets 425 Utmaringl 28

forslag 9 426 Saeligrregler om skjerping muting 12 Oversikt over lovens innhold 10 og utmaringl i Finnmark 28

427 Muters og utmaringlshavers eksproshy2 Bakgrunn for lovforslaget 12 priasjon av grunn og rettigheter 2821 Behovet for revisjon av norsk 428 Driftskonsesjon 29

minerallovgivning 12 429 Erverv av eksisterende rettigshy22 Minerallovutvalget NOU 199611 heter og andeler 29

Forslag til minerallov 12 4210 Tilsyn med undersoslashkelsesarbeider 23 Otprp nr 35 (1998-99) om lov om og gruvedrift 29

erverv av og drift paring mineral- 43 Gjeldende lovgivning for ikkeshyressurser (mineralloven) 13 mutbare mineraler 30

24 Nytt lovforslag 14 431 Innledning 30432 Eiendomsretten og avtaler 30

3 Mineralnaeligringen 16 433 Ekspropriasjon 3031 Om mineralnaeligringen i Norge 16 4331 Innledning 3032 Om produksjonen 17 4332 Mineralavstaringingsloven 3033 Fremtidige forekomster 19 4333 Plan- og bygningsloven 3034 De ulike delbransjene i mineral- 4334 Oreigningsloven 30

naeligringen 20 434 Konsesjon paring erverv av 341 Industrimineraler 20 forekomster 30342 Naturstein 22 4341 Erverv av kalkstensforekomster 30343 Mineralske byggeraringstoffer 22 4342 Erverv av kvartsforekomster 31344 Malm 22 4343 Erverv av andre ikke-mutbare345 Torv 23 forekomster 3135 Offentlige myndigheter og 44 Mineralforekomster paring

bransjeorganisasjoner 23 kontinentalsokkelen 3136 Mineralnaeligringen og miljoslashet 23 45 Annen lovgivning 32361 Miljoslashkonsekvenser av drift 23 451 Plan- og bygningsloven 32362 Tiltak for aring redusere negative 4511 Innledning 32

miljoslashmessige driftsvirkninger 23 4512 Plansystemet 32363 Bruk av konsekvensutredninger 23 4513 Konsekvensutredninger 34364 Bruk av driftsplan 24 4514 Plikt til soslashknad og tillatelse for 365 Andre tiltak 24 tiltak 3437 Utfordringer for mineralnaeligringen 24 452 Forurensningsloven 35371 Leting etter og utvikling av nye 453 Naturvernloven 35

ressurser 24 454 Kulturminneloven 35372 Sikre mineralressursene i 455 Motorferdselsloven 36

arealforvaltningen 24 456 Jordloven 3638 Mineralnaeligringen i Norden 25 457 Vannressursloven 37381 Sverige 25 458 Reindriftsloven 37382 Finland 25 459 Finnmarksloven 37

4510 Viltloven 374 Minerallovgivningen 26 4511 Naboloven 3841 Historisk oversikt 26 4512 Forholdet til EOslashS-avtalen 3842 Gjeldende lovgivning for mutbare 46 Svensk minerallovgivning 38

mineraler 27 461 Innledning 38421 Innledning 27 462 Mineraler det kan letes etter 38422 Bergfrihetsprinsippet 27 463 Det svenske ervervssystemet 38423 Skjerping 27 47 Finsk minerallovgivning 39




















































i




























































24 Nytt lovforslag







































32 Om produksjonen









































342 Naturstein










344 Malm



345 Torv



















365 Andre tiltak
















381 Sverige








382 Finland






















421 Innledning






423 Skjerping





424 Muting






425 Utmaringl





















428 Driftskonsesjon













431 Innledning





433 Ekspropriasjon

4331 Innledning































45 Annen lovgivning


4511 Innledning




4512 Plansystemet












































453 Naturvernloven


















456 Jordloven






458 Reindriftsloven




459 Finnmarksloven





4510 Viltloven




4511 Naboloven









461 Innledning













471 Innledning
















476 Utmaringl


477 Gruverett


















































































61 Innledning



































































7 Leterett

71 Innledning






































Sametinget uttaler

































































81 Innledning















































85 Proslashveuttak

851 Innledning

























































9 Utvinningsrett

91 Innledning




















10 Ekspropriasjon

101 Innledning




102 Gjeldende rett












































































1071 Innledning

















i









10741 Innledning





























10745 Markedspris













































111 Innledning




112 Gjeldende rett





































































121 Innledning

























131 Innledning





132 Sikring

1321 Gjeldende rett





















133 Opprydding

1331 Gjeldende rett
















1341 Innledning











13422 Bankgaranti















































141 Innledning















142 Gjeldende rett












































1427 Sameloven











































99

I




14215 Sverige




14216 Finland



























i



























1471 Innledning











































1481 Innledning























1491 Innledning






























































































14131 Innledning










































151 Innledning










1521 Gjeldende rett























153 Tilsynsgebyr

1531 Gjeldende rett














1541 Gjeldende rett














nuar











1551 Gjeldende rett






sten er i drift



























16 Overgangsregler













































































I


































Kapittel 2 Leting









































































































































































































































Kapittel 8 Drift



































































































































Kapittel 11 Tilsyn

Til sect 59 Tilsyn














































































































t i l r aring r



s t a d f e s t e r



Forslag

























Kapittel 2 Leting














































































































tilsvarende

















sen












Kapittel 8 Drift












































































Kapittel 11 Tilsyn


syn med at
















































mer











i andre lover














































































i




























































24 Nytt lovforslag







































32 Om produksjonen









































342 Naturstein










344 Malm



345 Torv



















365 Andre tiltak
















381 Sverige








382 Finland






















421 Innledning






423 Skjerping





424 Muting






425 Utmaringl





















428 Driftskonsesjon













431 Innledning





433 Ekspropriasjon

4331 Innledning































45 Annen lovgivning


4511 Innledning




4512 Plansystemet












































453 Naturvernloven


















456 Jordloven






458 Reindriftsloven




459 Finnmarksloven





4510 Viltloven




4511 Naboloven









461 Innledning













471 Innledning
















476 Utmaringl


477 Gruverett


















































































61 Innledning



































































7 Leterett

71 Innledning






































Sametinget uttaler

































































81 Innledning















































85 Proslashveuttak

851 Innledning

























































9 Utvinningsrett

91 Innledning




















10 Ekspropriasjon

101 Innledning




102 Gjeldende rett












































































1071 Innledning

















i









10741 Innledning





























10745 Markedspris













































111 Innledning




112 Gjeldende rett





































































121 Innledning

























131 Innledning





132 Sikring

1321 Gjeldende rett





















133 Opprydding

1331 Gjeldende rett
















1341 Innledning











13422 Bankgaranti















































141 Innledning















142 Gjeldende rett












































1427 Sameloven











































99

I




14215 Sverige




14216 Finland



























i



























1471 Innledning











































1481 Innledning























1491 Innledning






























































































14131 Innledning










































151 Innledning










1521 Gjeldende rett























153 Tilsynsgebyr

1531 Gjeldende rett














1541 Gjeldende rett














nuar











1551 Gjeldende rett






sten er i drift



























16 Overgangsregler













































































I


































Kapittel 2 Leting









































































































































































































































Kapittel 8 Drift



































































































































Kapittel 11 Tilsyn

Til sect 59 Tilsyn














































































































t i l r aring r



s t a d f e s t e r



Forslag

























Kapittel 2 Leting














































































































tilsvarende

















sen












Kapittel 8 Drift












































































Kapittel 11 Tilsyn


syn med at
















































mer











i andre lover



























ot.prp. nr. 43 (2008-2009) - regjeringen.no...ot.prp. nr. 43 (2008–2009) om lov om erverv og...

Documents