nytt fra landbruksrÅdgivinga vekstskifte · blindt på teknologien og de dataene man samler inn....

NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA

nummer 1mars 2020 / årgang 7

TEMA Vekstskifte

GRØNT I FOKUS

Satsing på frukt og bærSide 56

Forsvarleg jordleigeprisSide 22

LEDER

kunnskap og rådgiving i

Krevende tider

GRØNT I FOKUS er et samarbeid mellom rådgivingsenheter av Norsk Landbruksrådgiving på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet / Norsk Landbruksrådgiving Øst / Norsk Landbruksrådgiving Viken / Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Kontaktinformasjon, redaksjonen [email protected] / [email protected] Forsidefoto Morten Livenengen ISSN 2464-1669 Blad 1/2020 Opplag 9000 Trykk Printex Trykkeri

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

Plutselig er verden, slik vi kjenner den, brått endret. Virksomheter stenges og folk oppfordres til å holde seg i ro i hjemmet. Mens store deler av samfunnet er satt i pause, må daglige gjøremål på gårdene likefullt utføres. Husdyrene må røktes og hvert øyeblikk banker ei hek-tisk våronn på døra med bud om lange arbeidsdager på traktoren.

Bøndene utfører en samfunnskritisk oppgave ved å produsere mat til befolkningen. De er likevel ikke for-skånet fra å bli rammet av virussjukdom. I mange tilfeller kan en god beredskapsplan være helt avgjørende for den videre drifta av gården dersom ei krise skulle oppstå. Fortvil ikke om du ikke har en slik plan på plass – det er aldri for sent å begynne. HMS-rådgivere i Norsk Land-bruksrådgiving (NLR) har god erfaring med å gi råd ved utarbeiding av en god beredskapsplan for gården. Kon-takt din HMS-rådgiver i NLR for hjelp.

Alle rådgivere i NLR gjør sitt beste for å gi deg den rådgivingen du trenger for at din drift skal bli best mulig. Slik situasjonen er i skrivende stund, er det klare begren-sninger på hva vi kan gjøre av fysiske møter og mark- dager. Allikevel skal vi ikke la det være et hinder i å gi deg den kunnskapen og de rådene du trenger. Vi arbeider med å finne gode, alternative løsninger for erfaringsut-

veksling og kunnskapsoverføring med elektroniske kom-munikasjonsmidler. Kanskje kan det være tid til å lese gode fagartikler på våre nettsider, delta på et webinar med spennende fagtema, eller lese Grønt i fokus fra perm til perm?

I denne utgaven av medlemsbladet Grønt i fokus har vi lagt vekt på vekstskifte og mulighetene som finnes i norsk kornproduksjon. Vi har også sett på hva erfaringene fra det store, nasjonale formidlingsprosjektet Grovfôr 2020 har gitt oss når det gjelder grovfôrdyrking. Det viser seg at selv de beste grovfôrdyrkerne har områder som kan forbedres og gi rimeligere fôrproduksjon. I tillegg finner du mengder av annet godt fagstoff.

Vi oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes råd om smitteforebyggende tiltak. Vi oppfordrer også til å bruke rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving. Vi er ikke mer enn en telefon eller e-post unna. Ring, still spørsmål og diskuter. Slik blir vi alle bedre.

God lesning. Morten Livenengen

Redaksjonen avsluttet 20. mars.

2 nummer 1 / mars 2020 / årgang 7

INNHOLD

nummer 1mars 2020 / årgang 7

Spar pengerAllerede dyktige produsenter kan spare store beløp på en gjennomgang av sin grovfôr-produksjon.

Side 10

Kalking av engLav pH gir lav utnytting av næringsstoffer. Side 12

FrøblandingDet er mange fordeler med variert artsblanding i enga. Side 14

Vekstskifte i engaEt nødvendig onde eller et hav av muligheter? Side 18

EnsileringsmidlerVarierende høsteforhold og -teknikk gjør ensileringsmidler vitkige. Side 20

Norsk kraftfôrHvor langt unna er et kraftfôr ba-sert på norske råvarer? Side 28

ProteinveksterI store deler av kornområdet er det mulig å dyrke proteinvekster. Side 30

ÅkerbønneVed god tilrettelegging kan dyrking av åkerbønne bli en lønnsom affære. Side 32

AvlingsgapDyrking av høstsådde vekster gir muligheter i vekstskiftet. Side 37

Variasjon i jordNLR tilbyr deg hjelp til å vurdere årsaker og sette opp styrefiler. Side 42

JordskanningPresisjonsjordbruk starter nødven-digvis ikke med jordskanning. Side 44

JordhelsekrakkenStadig flere blir opptatt av hva som påvirker jordhelsa. Side 50

RådgivingGrupperådgiving sørger for læring gjennom samhandling og erfar-ingsutveksling. Side 54

HMSSe verdien i HMS-systemet ditt. Side 59

Muligheter i norsk kornDet finnes både utfordringer og muligheter i norsk kornpro-duksjon. Kornbonden må gripe mulighetene som byr seg. Vi har tatt en prat med Felleskjøpet.

Side 26

Dyrk pene poteterBeising er en av tiltakene for å kunne dyrke pene poteter. Vi viser deg mulighetene.

Side 48

Grovfôr

Korn

Potet

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en/

fo

to: M

ort

en L

iven

eng

en/

fo

to: S

iri A

bra

ham

sen

3nummer 1 / mars 2020 / årgang 7

Einar Strand

Er fagkoordinator for korn i NLR og er også ansatt i NIBIO avd. korn og frøvekster. Han var uteksamin-ert fra NLH (NMBU) i 1982, stud-ieretning Jordbrukets plantedyrk-ing. Han startet som rådgiver i Øvre Telemark Forsøksring og var der-etter rådgiver og daglig leder i Romerike Landbruksrådgiving/forsøksring i en årrekke.

KOMMENTAR

foto M Livenengen

Norsk kornproduksjon skal betjene et innenlands marked. For å gjøre et mulig produksjonsvolum så stort som mulig er det viktig å tilpasse produksjonen til de arter og kvaliteter som markedet etterspør. Det norske markedet er under press fra import. Både proteinråvarer til kraftfôr og høykvalitets matkorn spiser av markedsmulighetene for det norske kornet. Det samme gjør den stadig økende RÅK-importen, i hovedsak brød- og bakervarer. Den utgjør nå om lag 1/3 av matkornforbruket.

Marked for norsk korn er synkende og denne utviklingen kan forsterkes når behovet for melk blir mindre og etterspørselen etter kjøtt eventuelt også går nedover.

Det norske kornarealet blir stadig mindre. Avlingsframgangen har langt på vei flatet ut i perioden etter 1990. Det er stor variasjon i avling mellom år og de siste årene, hvis en ser bort fra 2018, har det

vært gode kornavlinger. Etter et godt kornår er det ikke rom for så mye mer norsk korn, men siden avlingene svinger kan en del av variasjonen jevnes ut ved overlagring fra ett år til et annet.

Hvilke muligheter har vi for fortsatt å kunne øke kornproduksjonen? Mulighetsrommet ligger i en tilpassing av produksjonen. Bygg utgjør det største volumet, noe over 40 % av den totale norske kornproduksjonen. Her er det lite rom for økt produksjon, og bygget er også den kornarten som sterkest vil merke en nedskalering på storfésida. Bygg er en viktig kornart, spesielt i de mere marginale kornområdene hvor hvete ikke er et alternativ. Vi ser også at hvete kan tape økonomisk i forhold til bygg i de mer marginale hveteområdene.

Det er stor forskjell på hvor mye norsk korn som inngår i kraftfôr-blandingene. Til melkeproduksjon varierer det fra om lag 50 % til

70-75 %. Dersom en klarer å pro-dusere et bedre grovfôr slik at en kan bruke et kraftfôr med en stor norskandel vil det bety mye for behovet for bygg. Kraftfôrindus-trien etterlyser også mere havre. Det er antydet et økt behov på mellom 30 – 80 000 tonn. Det betinger imidlertid at havren har god kvalitet, uten utfordringer i for-hold til innhold av mykotoksiner. Mengden fôrhvete vil variere. Her er det fortsatt rom for noe øking, og fôrhveten er en viktig buffer i markedsordningen.

For produksjon av matkorn kan det fortsatt være litt å gå på. Havre til mat har hatt en hyggelig utvikling de seinere årene. Det jobbes også med å øke forbruket av bygg til mat. I forhold til det store kvantumet betyr det imidlertid lite. For hvete er det essensielt å klare å produsere de kvaliteter som bakerne etter-spør. Primært vil det være vårhvete i klasse 1 og 2 potensialet ligger. Det er viktig at vi har sorter som kan levere god og stabil kvalitet også i vanskelige år.

I de beste kornområdene kan det dyrkes mere olje- og proteinvekster både til fôr og til humankonsum. Det er verdifulle vekster både for produksjon av protein og som en del av et vekstskiftet. Fra et markeds- synspunkt bør disse vekstene primært erstatte bygg og ikke hvete.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

muLigHeT For norsk kornproduksJon


Tidenes første NLR Teknikkmøte ble arrangert i starten av februar og samlet rundt 300 landbruksinteresserte studenter, bønder, næringsaktører og andre fagfolk som fikk en presis faglig oppdatering. / foto Siri Josefine Mo

– Kjenn jorda di!

Siri Josefine Mo / NLR / 948 49 490 / [email protected]

For var det én ting de 300 frammøtte på NLR Teknikkmøtet 2020 fikk med seg, var det at presisjonslandbruk er så mye mer enn bare avansert teknologi.

– Det handler om jord og det handler om agronomi. Presisjonslandbruk er å gjøre rett ting på rett sted til rett tid, sa blant annet Jacob Van den Borne. Han regnes som en av de mest innovative bøndene i verden innenfor presisjonslandbruk, og han gjestet Norge og Norsk Landbruksrådgivings Teknikkmøtet i begynnelsen av februar. Van den Borne benytter mye teknologi i sin drift av familiegården i Nederland for han ønsker å drive så effektivt og optimalisere drifta så mye som mulig. Men ingenting er så viktig som å gå ut av traktoren.

AGRONOMIEN ER AVGJØRENDE– Man er nødt til å kjenne jorda si. Man kan ikke stole blindt på teknologien og de dataene man samler inn. Målingene og dataene er et nyttig hjelpemiddel for deg som bonde, men du må selv tolke resultatene og jobbe ut ifra det, fortalte han til landbruksinteresserte studenter, bønder, næringsaktører og andre fagfolk på NLR Teknikkmøtet.

Selv mener han det største problemet med presisjons-landbruk ikke er om teknologien fungerer eller ikke, men hvordan man evner å jobbe med den. Og akkurat derfor ønsker han å bidra med sin kunnskap.

– Jeg ønsker å kommunisere og dele det jeg har lært og ikke minst fortsatt lærer i den daglige drifta av gården. Bønder må få vite hva som funker og hva som ikke funker.

POTETER, BETER OG MAIS I NEDERLANDSelv drar nederlenderen rundt i verden og holder foredrag

om presisjon på gården sin. Og der har han og broren drevet med målrettet bruk av teknologi i drifta siden 2009. Nå driver de 5500 dekar poteter, 500 dekar suk-kerbeter og 3000 dekar mais. De siste årene har han også implementert både bygg og hvete i vekstskiftet, nettopp fordi han har hørt andres erfaringer med dette og hvordan det har en positiv virkning på jordhelse, og om hvordan han kan bruke presisjonsutstyr i disse produksjonene.

ANVENDELIG KUNNSKAPOg mer inspirasjon var det å hente på NLR Teknikkmøtet fra forskere, rådgivere og bønder som delte sine praktiske erfaringer. Med resultater fra forsøk om blant annet fastekjørespor, hjulutstyr og fram-tidas ugraskamp blandet med erfaringer fra bønder, var programmet med 26 ulike foredrag noe for enhver smak.

– Bøndene kan bruke dette ved å peke ut retning og mål, ha noe å sikte mot. Jeg håper også innleggene har bidratt til bevisstgjøring av tiltak, drift som man allerede utfører. NLR Teknikkmøtet var også en gylden anledning for bransje, rådgivere og bønder til å knytte nye kontakter, fortalte prosjektleder for maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruksrådgiving og arrangementansvarlig Jogeir Agjeld.

Hvis du gikk glipp av årets møte, frykt ikke. For skal vi tro Agjeld vil det bli arrangert flere NLR Teknikkmøter.

– Dette gjør vi igjen, ingen tvil om det!


Bruk beredskapsplanenI mange tilfeller kan en god beredskapsplan være helt avgjørende for den videre drifta av gården dersom ei krise skulle oppstå. Det er aldri for sent å starte på en slik plan.

– Beredskap er å være etterpåklok på forhånd, sier Linn Thorud, HMS-råd- giver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.

Sammen med sine kollegaer har hun veiledet mange bønder i utarbeidelse av beredskapsplan på gårdsnivå.

– Det lønner seg alltid å ha tenkt igjennom situasjoner som kan oppstå og være forberedt på uønskede situasjoner, sier Thorud.

Mange bønder er nå bekymret for hvordan det skal gå med gårdsdrifta der-som en selv eller nær familie blir alvorlig syk i forbindelse med Covid-19-viruset (Korona).

Hensikten med beredskapsplanen er at man skal kunne handle korrekt der-som en uønsket situasjon skulle oppstå. Ofte tenker man på brann, men en beredskapsplan inneholder flere scenarier enn det. For eksempel hva som skal gjøres dersom bonden sjøl blir sjuk og er forhindret fra å utføre daglig stell. Selv om det beste er om beredskapsplanen allerede foreligger, forteller Linn Thorud at det aldri er for sent å begynne denne jobben.

– Dersom du ikke allerede har en beredskapsplan, er nå et godt tidspunkt å starte på, råder hun.

HMS-rådgivere i NLR kan hjelpe deg med å sette opp en god beredskapsplan for din gård. Selv om ikke gårdsbesøk er så lett å gjennomføre i disse dager, kan mye løses ved hjelp av telefon eller nettmøter.

Ta kontakt med din rådgiver for avtale.

Gode engavlingerEngavlingene i 2019 var 3,2 millio-ner tonn rekna som tørt høy. Det er 50 prosent meir enn tørkeåret 2018, skriv SSB på sine nettsider. Ved førsteslått vart 81 prosent haus-ta i rundball, medan 16 prosent vart lagt i silo. Berre tre prosent av før-steslåtten vart tørka som høy.

Leigejord aukarOmtrent 45 prosent av jordbruks- arealet er leigejord, skriv NIBIO på sine nettsider. Utveklinga har gått jamnt i heile etterkrigstida.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

SKIFTEPLAN i skyen

Spør din rådgiver om å få tilgang på dine Skifteplan data!

Ta i bruk Skifteplan mobil!• Dokumenter gjødsling, plantevern m.m.• Registrer jordprøvepunkter

Oversikt over planteproduksjonen

akkurat når du trenger det!

Et produkt fra Agromatic

Agil Kompetanse AS Tlf: 33 07 19 80 / [email protected]

Full tilgang til Skifteplan i skyen• Skriv ut rapporter, juster skifte kart m.m.


– Vit hva du har!

Fangveksters effekt som klimatiltakFangvekster har i dansk landbruk blitt brukt for å redusere næringsav-renningen. Nå skal danske forskere kvantifisere potensialet for bruk av fangvekster og grønngjødsling som klimavirkemiddel, skriver Aarhus Uni-versitet på sine nettsider. Forskerne vil for relevante fangvek-ster måle karbonakkumulasjonen og -avsetningen over og under bakken, inkludert dyptgående røtter, deres nedbryting, karbonlagring og om lystgassutslippet økes eller reduseres ved nedbryting, samt betydningen av en rekke dyrkingsfaktorer.

Tipset kommer fra rådgiver og fagkoordinator grovfôr i NLR, Ragnhild Borchsenius som op-pfordret sauebøndene på Lam 2020 om å være mer bevisst på grovfôret man serverer dyrene.

/ f

ot

o: E

lse

Vill

adse

n

Under årets utgave av lammekongressen arrangert i Tromsø, ble teamer som det ideelle grovfôret til sau, elektronisk sporing og genomisk seleksjon tatt opp. Hovedarrangør var Nortura med Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Sau og Geit som medarrangør.

I sitt innlegg fikk Ragnhild Borchenius en bestilling fra sauefjøset til saue-bonde Kjell Erik Berntsen. Han ønsket ei eng som må tåle intensiv beiting vår og høst, nok kvalitetsfôr til de siste 30 dagene av innfôringstida, nok beite til minst tre ukers vårbeiting, nok høstbeite og kvalitetsfôr/beite gjennom hele sommeren til overskuddslamma.

Det finnes mange råd om grovfôr og valg av frøblandinger. Men Borchenius mente det var forbedringspotensial i kunnskapen rundt eget grovfôr.

– Øk bevisstheten din om hva du gir sauene dine av grovfôr! Og ha mer fokus på frøblandingene. Engrapp er obligatorisk for en sauebonde, sa hun.

– Kløver er en art som bør inn i blandingen din. Den er rik på pro-tein, vitaminer og mineraler. Den inneholder 3-4 ganger mer kalsium enn timotei, og 2-3 ganger så mye magnesium, la fagkoordinatoren til.

Bestill kalk hos din lokale gjødselleverandør ellerdirekte hos oss: 975 05255 / [email protected]

Kalk skaper balanse

Vi har• god leveringssikkerhet • høy spredekapasitet• bredt produktspekter

Vi tilbyr kalking med GPS

www.kalk.no


Klimakalkulator i gangKlimasmart Landbruk har utviklet et verktøy som beregner utslipp på den enkelte gård. Nå er korn- og melkebøndene i gang.

Klimakalkulatoren er et nettbasert vertkøy for klimasmart drift på din gård. Den beregner klimagassutslippene for de enkelte produksjoner og på skiftenivå. Den inneholer forklarende tekster og gjør det mulig å avdekke tilak som reduserer utslipp. Ofte vil klimatiltakene også være smarte og gode agronomiske tilpasninger.

En rekke gårder over hele landet er nå i gang med pilotutprøving av Klima- kalkulatoren. Deretter flger en justeringsfase. For melk og korn arbeides det for full utrulling i løpet av året. Deretter vil klimakalkulatoren komme fortløpende for andre produksjoner.

For å hjelpe den enkelte gård med å avdekke lønnsomme klimatiltak, vil rådgivingsorganisasjoner så som NLR og TINE tilby gårdsbesøk med indi-

JordhelseprogramDet er nå utarbeidet et nasjonalt program for jordhelse i en ny rap-port. Målet er å styrke arbeidet med jord og øke kompetansen om jord, jordhelse og jordbiologi, skriver NLR på sine nettsider. Rapporten peker på en rekke om-råder der det er behov for økt kunnskap, og på muligheter for videreutvikling av tiltak for bedret jordhelse. Arbeidsgruppa forelsår at rapporten legges til grunn for prioriteringer av forskningsmidler og prosjektmidler til jordhelsefel-tet, over jordbruksavtalen og andre finansieringskilder.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

viduell rådgiving, grupperåd samt fagmøter og kurs. Sammen med råd- giveren kan det settes opp en tiltaks- plan for den enkelte gård.

Alle har et ansvar for å bedre klimaet, og landbruket har inngått en klimaavtale med myndighetene. Klimadokumentasjon vil i økende grad etterspørres av kunder og om-setningsledd. For den enkelte gård vil forbedringer av drift og øknomi på egen gård være vitkig.

Vi hjelper deg gjerne!Kontakt oss på: [email protected] eller tlf. 92 23 99 99

Næringsinnholdet i husdyrgjødsla viser store variasjoner og påvirkes blant annet av dyreslag, innblanding av vann og strø, driftsopplegg og fôringsstrategi.

Bruk av tabellverdier gir dårlig presisjon og stor fare for utilstrekkelig eller overdreven gjødsling. Både for mye og for lite kan gi kostbare og negative effekter.

Tilpass gjødslingsplanen med husdyr-gjødslas sanne verdi.

Send inn en gjødselprøve i dag!

Vet du hva du sprer på jordet?

Les mer på www.eurofins.no

Foto: L. Nesheim


Else Villadsen (t.v.) og Maren Holthe, rådgivere i NLR Øst og prosjektleder. / foto NLR

Karbon Agro for framtida

Morten Livenengen / NLR Innlandet / 970 07 880 / [email protected]

Årets bærentusiastJan Karstein Henriksen, rådgiver i NLR Agder i over 30 år, ble gjort stas på for lang og stor innsats for utvikling og rådgiving innenfor bærnæringa på det årlige bærseminaret på Hamar, 3. mars. Han ble utnevnt til årets Bæren-tusiast av Norges Bærdyrkerlag med taler og stående applaus i salen med 160 tilhørere.

Registrering av matsvinnFra 2020 skal jordbruksforetak i grøntsektoren registrere og rappor-tere matsvinn. Det lages veiledere for hvordan registreringen bør foregå. Veilederne er ikke endelige, men blir justert etter hvert som det gjøres praktiske erfaringer. Plikten til regis-trering gjelder for produsenter av po-teter, gulrot, løk, vinterkål, matkålrot, agurk, tomat, isbergsalat, blomkål, jordbær, bringebær og epler.

Kanaliserings- politikken er svekketPå Østlandet minker kornarealene i nesten alle kommuner. Og mens grasarealene øker på Østlandet, re-duseres de i tradisjonelle grasområ-der i nord og vest, skriver Felleskjø-pet på sine nettsider. De viser til en rapport utarbeidet av AgriAnalyse.Forskerne er overrasket over at kornarealet går like mye tilbake i de gode kornområdene på Østlandet som i de mer marginale korndyr-kingsområdene. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet redusert med 343 000 dekar, mens grasarea-let har økt med 216 000 dekar.

NLR Øst har fått innvilget tilskudd til prosjektet Karbon Agro. Her skal kunnskap om helhetlig driftspraksis for bedre jordhelse samles.

Jordhelse og hvordan man som bonde kan inkludere jordhelsetiltak i sin driftspraksis har fått stadig større oppmerksomhet den siste tida. Dette er utgangspunktet for det nye prosjektet til NLR Øst, hvor rådgiverne Else Vil-ladsen og Maren Holthe skal lede arbeidet.

– Gjennom tre år skal vi arbeide med en helhetlig driftspraksis hvor samspillet mellom planteproduksjon og biologiske forhold i jord optimaliseres, for at mat-produksjonen skal være både bærekraftig og effektiv, sier Else Villadsen. Det over-ordna målet er å begrense klimagassutslipp og øke karbonbinding i landbruket.

TRE PRINSIPPER Flere har hørt om Conservation Agriculture, en dyrkingspraksis som inter-nasjonalt har bredt om seg. I Norge er metoden foreløpig lite utbredt. Dyrk-ingspraksisen bygger på tre prinsipper; minimal eller redusert jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte.

– Vi ønsker å teste ut dyrkingspraksisen under norske forhold og vurdere tilpasning til klima og vekstforhold, sier Maren Holthe.

Karbon Agro er et forslag til et norsk navn på det internasjonale fenomenet Conservation Agriculture.

PILOTBØNDER I FØRERSETETDet er en rekke spørsmål som mangler gode svar når man skal gå i gang med en ny dyrkingspraksis. For å samle gode svar, har prosjektet knyttet til seg seks pilotbønder som skal teste ut dyrkingspraksisen i stor skala.

– Vi er heldige som har fått knyttet til oss dyktige bønder. Deres bidrag og erfaring er helt avgjørende for prosjektet og vi håper de skal være til inspiras-jon for andre i næringa, sier Villadsen.

Bøndene skal følges tett gjennom tre år med tiltaksplaner, driftsplanleg-ging, praktiske utprøvinger, erfaringsutvekslinger og markvandringer.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en


grovFôroppsummering av grovfôr 2020

omFaTTende karTLegging gJennom grovFôr 2020 Sjøl de beste kan spare mye

Allerede dyktige grovfôrdyrkere kan kutte kostnader gjennom en skikkelig gjen-nomgang sammen med rådgiver og å drøfte erfaringer med kolleger. God agronomi med gode avlinger og kvalitet er sikreste svar på bedre grovfôrøkonomi.

Oddbjørn Kval-Engstad / NLR Innlandet / 995 46 503 / [email protected]

Omfattende kartlegging av grovfôrkostnader har gjort deltakerne i prosjektet Grovfôr 2020 bevisst på egne tall. Selv de dyktigste har funnet forbedringspunkter. / foto Morten Livenengen

En stor del av aktiviteten i prosjektet Grovfôr 2020 ble knytta til registering av kostnader og andre faktorer hos hovedsaklig mjølkeprodusenter, som har endt opp i en da-tabase basert på 2016-tall fra ca 200 driftsenheter. Tross store datamengder er det begrensninger i hva vi kan hente ut. For eksempel må vi forholde oss til gjennomsnittlig fôrkvalitet og transport-avstand for hver driftsenhet, så vi kan ikke si noe generelt om hva som er optimalt med tanke på bevisst differensiering av kvalitets- og høste-system innen en driftsenhet. Vi har imidlertid fått bedre grunnlag for å ta en slik diskusjon i konkrete tilfeller.

ØKT INTERESSE FOR KOSTNADERGenerelt har inntrykket vært at grovfôrdyrkere ikke har vært helt bevisst sine kostnader, mens deltakerne i Grovfôr 2020 har vist at de gjerne diskuterer og utveksler driftsopplegg. Sjøl de med lågest kostnader har funnet forbedringspunkter, ofte med utgangspunkt i en kollegas løsning og erfaringer. Mange vil ha videre oppfølging fra rådgivere og fortsette å utveksle erfaringer med kolleger.

Samarbeid mellom rådgivere fra ulike organisasjoner op-pleves svært positivt, men er også forventa. Registrering av kostnader og arbeidsforbruk har vært tidkrevende og ønskes forenkla, gjennom færre data eller via teknolo-giske løsninger. Når de har gått gjennom grunnleggen-de registrering, vil de ha kalkyler på delløsninger for bedring av drifta.

SLIK FÅR DU HØG GROVFÔRPRISDyrkere og rådgivere har på mange punkter hatt en felles forståelse av hva som gir god og dårlig avling og kvalitet. Gjennom registreringer og erfaringer fra deltakerne er det nå bedre dokumentert at dyrt grovfôr skyldes:• Låg avling• Dårlig stell og gjødsling langs kantene• Lite/ikke kalk og plantevern• Dårlig kapasitet• Dårlig fortørking/lågt tørrstoff• Utsatt slått, for mer volum/flere kg avling• Doble gjødsellinjer og høstelinjer


• Dyrt utstyr som brukes lite.• For mye kjøring på jordet• Mye og lang transport av møkk og fôr• For dårlig oversikt og planlegging

GROVFÔR RIMELIGERE ENN KRAFTFÔRMed alle kostnader fram til fjøsveggen var grovfôrprisen hos deltakerne i middel ca 2,70 kr/FEm, mens vanlig kraftfôrpris til drøvtyggere ligger i underkant av 4 kr/FEm. Som vist i figur 1 (Grovfôrpris) variererte prisen mye (hver prikk er en driftsenhet), med tydelig synkende pris med økende avlingsnivå. Den store spredningen vis-er at mange har forbedringspotensiale i drifta, og for de fleste er økt avling gjennom bedre agronomi et vesentlig moment.

Deltakerne ble tilbudt regionale samlinger, og to av disse hadde deltakere hovedsaklig fra Østlandet, med overvekt av dal- og fjellbygder på én og fra flatbygdene på den andre. Blant disse lå prisen på ca 2,60 for dal- og fjellbygder og ca 2,40 for flatbygder. Avlingsnivået var imidertid likt; ca 510 FEm/daa (netto avling). Sjøl om vi underveis trodde at vi fikk deltakere som var litt bedre enn gjennomsnittet som grovfôrprodusenter viser dette at mange har en del å gå på, ikke minst om vi sammen-ligner med resultater fra Grovfôrkampen opp gjennom åra.

GJØDSLING TYNGSTE DYRKINGSKOSTNADAv en middel dyrkingskostnad på drøyt 1,20 kr/FEm sto husdyr- og handelsgjødsel for om lag to tredjedeler, med like mye hver. Typiske fornyingskostnader utgjør en liten andel, litt i strid med det som ofte blir hevda av dyrkere. Middel omløpstid (gjenlegg + engår) var drøyt 5 år, og vi fant bare et halvt år lengre omløp i dal- og fjellbygdene enn på flatbygdene for Østlandets del. For omløpstid vet vi imidlertid at registreringene i seg sjøl kan være en feilkilde.

Husdyrgjødselkostnaden er beregna på bakgrunn av egne og innleide maskin- og arbeidskostnader fra røring til ferdig spredning. Lagerkostnader er ikke tatt med. Blant deltakerne baserte noen seg på tankvogn, andre på slangespredning og noen benyttet begge metoder. Slange- spredning kom ut som en klar vinner, regna i kr/tonn gjødsel, med ca 22 kr/tonn mot ca 52 kr/tonn med tankvogn. Sjøl om det er rimelig å anta at gjødsla til

grovFôr / oppsummering av grovFôr 2020

slangespredning inneholder minst 50 % mer vatn enn til tankspred-ning, blir prisen pr dekar om lag 60 % av spredning med tank. I un-dersøkelsen er typiske kjennetegn for slangespredning kort kjøreavstand, mange tonn og stor grad av sameige. Generelt var de viktigste faktorene for husdyrgjødselkostnad:• Transportavstand: 1 km økning =

+ 6 kr/tonn• Kapasitet: 10 tonn økning = -4,50

kr/tonn• Tonn gjødsel på enheten – stor-

driftsfordel

RUNDBALLEUNDERSØKELSENesten alle deltakerne brukte rund-ball, og relativt mange bare rundball. Kjennetegn for reine rundballebruk var større areal og total høsta avling,

lengre kjøreavstand og litt lågere kostnad. Den viktigste faktoren for høstekostnaden, alle høsteopplegg medregna, var høstekapasitet, altså lågere pris med høgere kapasitet. God agronomi, med stor avling og bra fortørking, ga også redusert høstekostnad, sammen med større total avling og areal (mer å fordele kostnaden på).

I gjennomsnitt kosta en ferdig rundball om lag 500 kr og inneholdt ca 200 FEm i denne undersøkelsen, med stor spredning på begge punkt. Høstinga sto for 280 kr pr ball, med ca 20 % variable kostnader; ensileringsmid-del, nett og plast, drøyt 20 % knytta til slått, spredning og raking, 35 % pressing og snaut 25 % samling, lessing og transport. Andelene er gjennomsnittstall, og her vet vi at praktisk gjennomføring varierer mye. Mange har mye å tjene på bedre planlegging og gjennomføring av høstinga, og her må vi ned på enkeltbruk for å se på flaskehalser. Innhenta erfaringer fra prosjektdeltakerne og andre peker i retning to fellesnevnere: slåmaskinkapasitet slik at du blir ferdig i tide og kommer i gang med pressinga til rett tid, og mer effektiv transportfase (samle, lesse, flytte). Alt for mange svir av mange traktortimer på å flytte få rund-baller i vendinga.

KOSTNADER OG KLIMA FØLGES ADCO

2-utslipp i form av dieselforbruk er beregna hos deltak-erne, og utslipp følger samme kurve som kostnadene: god agronomi, med gode avlinger og kvalitet som resultat, gir reduserte utslipp.

GROVFÔR 2020Var i utgangspunktet retta mot bedre og mer effektiv formidling og bruk av kunnskap rundt grovfôrdyrking, med mål om 20 % økt grovfôrandel ved produksjon av mjølk og kjøtt. Dette har ledet til en lang rekke artikler i flere fagblad. I tillegg er det produsert over 30 korte plansje- og videosekvenser som gir nyttige tips om ulike deler av dyrkinga. Hver sekvens tar to til fem minutter, og kan gjerne leses på mobiltelefon. Du finner hele lista på Fagforum grovfôr.

Figur 1: Total produksjonskostnad for grovfôr, beregna som kr/FEm, ved ulike avlingsnivå hos 200 driftsenheter registrert i Grovfôr 2020. Hver prikk representerer en driftsenhet og linja hvis hvordan prisen i gjennomsnitt endrer seg.


grovFôrkalking

kaLking av eng Gir bedre grasavlinger

Lav pH gir lavere utnyttingsgrad av tilførte næringsstoffer, fordi tilgjengeligheten av nitrogen, fosfor, kalium, svovel og magnesium synker om pH kommer særlig under 6,0. Er det samtidig mye kalium, som ved bruk av husdyrgjødsel, vil plant-ene ta opp mye mer av dette enn hva de faktisk trenger. Det gir fare for fôrrelaterte sykdommer, som graskrampe og melkefeber.

Stein Jørgensen, Rune Granås / NLR Innlandet / 991 60 503, 911 74 127 / [email protected], [email protected]

Kalking er et viktig agronomisk tiltak som har mange positive effekter. Ta kontakt med din rådgiver for å diskutere aktuelle tiltak. / foto Morten Livenengen

Ifølge «Forskrift for gjødslingsplanlegging» skal det tas jordprøver minst hvert åttende år. Minimumskravet er at prøven skal analyseres for pH, fosfor og kalium, og at det gis en vurdering av moldinnhold. Jordprøver tar vi for å få kunnskap om kalk- og næringsstilstanden i jorda slik at vi kan kalke og gjødsle riktig.

HVORFOR BLIR JORDA SUR?Alle jordsmonndannende faktorer, som rotutvikling

og frigjøring av næringsstoffer, og nedbryting av organisk mate-riale virker forsurende på jorda. Særlig gjødsling med mineral- gjødsel har en forsurende effekt. En gjødsling med 15 kg N i mineral-gjødsel vil alene kunne gi et årlig kalkbehov på 11-15 kg CaO-ekviva-lenter per dekar (ca 50% CaO-ekv i

kalken). Dette gjør at vi må vi kompensere reduksjonen med tilførsel av kalk (20-30 kg kalk).

KJENNETEGN PÅ SUR JORDDe fleste vil oppleve at på sur jord vokser det dårlig, og at veksten nesten stopper opp. Plantene etablerer seg, men blir stående og sture, og etter hvert gå ut. Ei gammel eng med lav pH vil bli dominert av grasartene svingel, kvein, og sølvbunke, som tåler lavere pH enn timotei og hunde-gras. Vi ser at også at surjordsplanter som trives på sur jord, vil utkonkurrere kulturplantene. Slike planter er for eksempel engsoleie, stemorsblomst og syrearter. Et stort innslag av disse plantene indikerer lav pH. Disse plantene kan også greie seg på jordarter med høyere pH dersom jorda har et høyt næringsinnhold, men blir da konkurrert ut av grasartene. Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga, og vi beholder kulturplantene lenger.

Jordsmonn- dannende faktorer virker for-surende på jorda.


HVORFOR SKAL VI HEVE PH I ENGA?Lav pH medfører at aluminium og jern lettere frigjøres på bekostning av hovednæringsstoffene. Særlig fosfor bindes sterkere til jorda ved lav pH. Kalk er først og fremst et jordforbedringsmiddel for å heve pH i jorda til ønsket nivå. Hva som er nedre pH-grense for å unngå surjords- skader avhenger av hvilken vekst vi dyrker, og delvis også av jordart. Kløver og andre belgvekster trives dårlig ved pH under 6. Gras kan tåle pH ned mot 5,5. Plantene tåler en litt lågere pH på myrjord enn på mineraljord. Jord med høyt moldinnhold har en større bufferevne til å mot-virke pH-endringer i forhold til moldfattig jord.

De ønska bakteriene som sørger for nedbryting av organisk materiale trives best ved høg pH rundt 7. En pH rundt 6,0-6,5 vil være tilfredsstillende for både planter og mikroliv i jorda, og vil også være mest gunstig for at plantenæringsstoffene skal være plantetilgjengelig. I surere jord er det stort sett sopper som står for nedbrytinga, det tar lengre tid.

En kort konklusjon om kalkbehov er at med pH under 5,5 bør det kalkes for å heve pH opp mot 6,0. Med ves-entlig grasproduksjon trengs det ikke annet en vedlike-holdskalking når pH er mellom 5,5 og 6,0. Har vi kløver i enga, må pH ligge på 6 eller mer.

JORDART BETYR DEN NOE?Det er variasjon etter jordart og moldinnhold i forhold til hvor mye kalk som trengs for å heve pH med for eksem-pel 0,5 enheter (fra 5,5 til 6,0). Som et grovt gjennom-snitt på moldrik jord, kan vi regne med at det trengs 300 kg CaO-enheter (600 kg kalk). På sandjord kan vi grovt regne 200 kg CaO-enheter (400 kg kalk).

Aktuelle kalktyper i vårt område er kalksteinsmjøl, grovkalk og dolomittkalk. Alle disse typene er tillatt i økologisk drift.

VÅRKALKING AV ÅPEN ÅKERHar du fått igjen jordprøver i vinter og pH er lav, så fort-vil ikke for du kan kalke til våren.

Ved vårkalking av åker er det to alternative nedmold-ingsmåter:• Pløying• Nedmolding med harv av forskjellig type eller med

slådd

Forskjellen på de to nedmoldingene er først og fremst hvor dypt kalken blir liggende. Ved nedmolding med slådd vil kalken dras noe rundt, men stort sett blir den liggende der den ble spredd. Hvor tjukt jordlag en får kalk i avhenger av hvordan en kjører slådden, og om åkeren kun er pløyd først, eller om den også er slåddet en gang. Med harver blir kalken moldet inn i et større jordvolum.

Med plogen blir jorda snudd i større grad. Selv om plogveltene blir liggende sidestilt, vil mye av kalken havne dypere. Det er derfor ikke å anbefale pløying på vanlig dybde, 20 – 25 cm. Kalken vil over tid vaskes nedover. Ved relativt grunn pløying etter kalking vil en neste gang kunne pløye dypere igjen, og dermed blande kalken i hele plogsjiktet. Ved store kalkmengder er nedmolding med harv å anbefale. Vedlikeholdskalking med 5-årig omløp på enga er ca 300 kg i gjenleggsåret.

KALKING AV VARIG GRASMARKI omløp med kortvarig eng er det mest praktisk å ta kalkinga i åpenåker. På varig grasmark, som beiter, må

vi vurdere kalking på overflata. I eng-/beiteperioden får vi forsuring hovedsakelig i de øverste 5-10 cm, og det er også i det samme sjiktet overflatekalkinga har effekt. Forsøk der pH er registrert i ulike jordsjikt viser at ned-vaskinga av kalk er relativt begrensa i eldre/ varig eng og beite. Vi anbefaler mindre mengder ved overflatekalking enn på åpen åker – omkring 200 kg/dekar. Kalkinga kan gjøres på våren eller etter slått. Vi kalker før veksten har kommet i gang, og da er faren for kalk på bladverket liten. Vedlikeholdskalking med mindre mengder, oftere vil være gunstig både for å få jevn pH og jevnere mineral- innhold i fôret.

KALKING MED DOLOMITTDet er ikke bare pH og kalsium som er vesentlig, men også magnesium. Ved magnesiumverdier under 9 bør en bruke dolomittkalk, som er en kalktype som inne-holder magnesium. Graskrampe/melkefeber oppstår når forholdet mellom kalium og kalsium/magnesium blir for stort. Dette vil si at graset tar opp for mye kalium i forhold til kalsium og magnesium. Under visse omsten-digheter er det da større fare for graskrampe. Dette er ved redusert energiopptak hos dyrene, høyt innhold av protein i fôret og stort opptak av nitrogen og lavt innhold av natrium i fôret. Det er derfor generelt størst fare for graskrampe om våren ved beiteslipp.

grovFôr / kaLking

POSITIVE EFFEKTER AV KALKINGKalking og heving av pH til omkring 6,0 har positiv virkning på en lang rekke forhold i jor-da, der de viktigste er: • Reduserer mengde skadelige aluminiums-

forbindelser i jorda. • Legger grunnlaget for god rotutvikling

hos plantene.• Øker tilgjengeligheten av de fleste plant-

enæringsstoffene. • Tilfører næringsstoffene Ca (kalsium) og

Mg (magnesium). • Stimulerer mikrolivet i jorda og fører til

raskere nedbryting av organisk materiale, som planterester og husdyrgjødsel.

• Bedrer jordstrukturen ved økt aggregat-danning. Dette er først og fremst et resul-tat av økt aktivitet av mikroorganismer og meitemark i jorda.

• Kalking virker positivt inn på enga ved at den styrker overvintringsevnen til kultur-graset.

VANSKELIGE JORDANALYSESVAR?Har du fått igjen analyseskjema fra jord-prøveuttaket? Litt vanskelig å tyde alle tallene og hva disse betyr? Din rådgiver i Norsk Land-bruksrådgiving kan hjelpe deg. Vi har et verk-tøy som kalles «NLR Jordprøvetolken».Her får du svar på om det er nødvendig å sette inn kalkingstiltak, og hvilken kalktype du bør bruke. Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landb-ruksrådgiving i dag for avtale.


grovFôrfrøblandinger

mer robusTe enger Frisk opp frøblandingen

En variert artsblanding i enga har mange fordeler, det gjør enga mer hardfør med tanke på å takle ulikt vær, og alderen på enga kan økes. Mange bruker den samme standardblandinga fra frøfirmaene år etter år, men hva med å prøve noe nytt eller sprite opp blandingen?

Maren Holthe, Julie Wiik / NLR Øst, NLR Viken / 986 45 734, 975 37 082 / [email protected], [email protected]

Større artsrikdom gir mer robuste enger. Utfordre din NLR-rådgiver på hvilke arter du skal velge i år. / foto Morten Livenengen

Det er flere fordeler med å øke antallet arter i eng- blandinga. Engas evne til å tåle stress øker ofte med større artsdiversitet. Artsblandinger kan være mer stabile i avlingene og mer produktive over år sammenlignet med enger i reinbestand. Blandingsengene er også mer robuste i forhold til raske endringer i klima og miljøforhold. Det kan også bli mindre problem med ugras når det er flere ulike voksemåter enn bare en. En blandingseng kan få en mer sammensatt og balansert fôrverdi, i tillegg gi økt smaklighet og fôropptak.

AVLING, UGRAS OG KLIMAArtene i en engblanding bør føre til at du får en to-tal økning i avling over år sammenlignet med en eng i reinbestand. I en forsøksserie fra 31 steder i Europa ga blandingene høyest avling sammenlignet med gras i mo-nokultur.

Forsøk gjort av NIBIO her til lands viser at gras og

kløver i monokultur ga en dårligere konkurranse mot ugraset sammenlignet med blandinger. Særlig belgvekster alene ga dårlig konkurranse. Blandingene hadde stort sett 50-80 % mindre ugras enn enger i rein-bestand. I de samme forsøkene har grasartene timotei, hundegras, raigras og engsvingel gitt meravling ved inn-blanding av 30 % kløver. Dette har størst utslag ved lav nitrogengjødsling, fra 0 til 10 kg N/daa. Ved høye/nor-male nitrogenmengder reduseres det positive bidraget fra kløver og mer grasbaserte blandinger ga høyest avling. Dette gjentok seg over år. Kløver vil likevel bidra posi-tivt i en blanding med viktige egenskaper som nitrogenfiksering, god smakelighet og høyere innhold av mineraler sammenlignet med grasarter. Det er ikke sett positiv avlingsøkning ved å blande raskt-etablerende arter med langsomt-etablerende arter. Resultater fra sveitsiske forsøk viser også at det er stort potensial i gras-blandinger med høy kløverandel i forhold til gjødsling.


Figur 1: Eksempel på hvordan grasblandingene blir presentert i Sveits, oversatt til norsk. Kilde: Fra presentasjonen «Kan vi lage smartere frøblandinger ved å kombinere fôrvekster med ulike egenskaper for et klima i endring», av Marit Jørgensen, NIBIO, under ØKO2020.

Resultater viste at grasblandinger med 50-70 % belgvekster gjødslet med 5 kg nitrogen per dekar i året ga like høye avlinger som monokulturer av gras gjødslet med 45 kg nitrogen per dekar. I praksis er det ikke optimalt med så stor andel belgvekster, men forsøket viser at det er stort potensial for høye avlinger med mindre gjødsel om du har høy belgvekstandel.

Med uforutsigbart klima vil en blandingseng kunne tåle påvirkning som tørke eller oversvømmelse bedre enn bare én art. Dette gjenspeiles i de ulike artenes voksemåte, rotsystem og evne til å takle mye eller lite vann i jorda. For eksempel har strandsvingel stor toleranse for tørke og oversvømmelse med sitt rotsys-tem. NIBIO Furuneset anla i 2015 to felt med ulike frø- blandinger og arter i reinbestand, der ga blandingen med 30 % strandsvingel høy fordøyelig tørrstoffavling. Også i dette forsøket ga reinbestand lavest avling sammenlignet med grasblandinger.

Arter Etableringshastighet Gjenveksthastighet Varighet

Timotei Rask Langsom Kort/medium

Engsvingel Rask Rask Medium

Strandsvingel Langsom Rask Lang

Raigras - flerårig Rask Rask Kort

Raigras - toårig Rask Rask Kort

Raigras - ettårig Rask Rask Kort

Bladfaks Middels Langsom Lang

Hundegras Rask Rask Lang

Engrapp Langsom Middels Lang

Engkvein Langsom Middels Lang

Rødkløver Rask Middels Medium

Hvitkløver Langsom Middels Lang

Luserne Langsom Rask Lang

FÔRVERDIFôrverdien av avlinga bestemmes blant annet av artene som inngår i enga. En blandingseng vil ikke reduseres like raskt i kvalitet som en monokultur hvis det er for-hold som gjør at slåtten må utsettes. Det er voksemåte og utviklingshastigheten til de ulike artene som er avgjørende for kvalitetsnedgangen. Samtidig, under ideelle forhold, vil en eng med planter med lik utvikling ha totalt sett bedre fôrkvalitet ved slått ved optimalt høstetidspunkt, enn en blanding med tidlige og seine arter. De tidlige artene blir fort «gamle» sammenlignet med artene som vokser litt saktere. Timotei og engsvingel holder seg best i fôrverdi. Raigras i en blanding kan ha sin positive side ved at raigraset kan øke avlingen da den ofte har vokst mer enn timoteien om en slår ved skyting av timoteien. Raigraset utnytter også plassen sin godt ved god overvintring. Utfordringa er at raigraset blir fort «gammelt» og fôrverdien faller raskt, i likhet med hunde-

Tabell 1: Oversikt over noen av egenskapene til aktuelle arter til blandinger.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

grovFôr / FrøbLandinger


gras. Om du i tillegg har en tøff vinter og/eller mye over- vintringssopp er det fare for at raigraset går ut og du får tomrom i enga. Disse tomrommene må da etableres med vekster som vi ønsker, ellers gjør ugraset den jobben for oss! Reparasjonsåing av raigras og kløver kan lønne seg.

Urter, som for eksempel sikori, og kløver, har høyere innhold av mineraler enn gras, som virker positivt inn på smakelighet og fôrverdi. Siden blandingsenger kan ha mindre ugras vil også fôrkvaliteten bli bedre siden noe ugras har dårlig fôrverdi.

DET STARTER MED KUNNSKAP Kunnskap om hver enkelt art og sort sin voksemåte både i reinbestand og i blanding er viktig for å komponere en blanding. Egenskapen til de ulike artene er viktigere enn antall arter som inngår i blandinga.

Artene i en blanding vil påvirke hverandre mer enn planter i en reinbestand. Timotei i en blanding vokser nødvendigvis ikke likt som timotei i reinbestand. Hvordan disse påvirkningene foregår vil variere med sammensetninga av bestanden. Det er viktig å sette sammen arter som påvirker hverandre og livsløpet til enga positivt. Ulike arter har ulike egenskaper i vokse-hastighet, rottype, rotdybde og de skiller ut ulike kjemiske forbindelser via røttene til jordlivet.

Etableringshastigheten til de ulike artene spiller også inn ved valg av sammensetning. Raskt etablerende arter ser vi ofte de første åra enga ligger, for å så bli redusert i utbredelse. De saktevoksende artene tar litt tid før de får etablert seg, slik at de ser en ikke før etter to til tre år.

Det har vært få forsøk i Norge som ser på hvordan blandingen utvikler seg både i avling og sammensetning over flere år. Stort sett alle forsøk avsluttes etter tre år. Denne tematikken vil NIBIO ta tak i og etablere mer langvarige forsøk med blandinger.

Figur 2: Oversikt over punkter en bør tenke igjennom for enten å velge en ferdig frøblanding eller komponere selv. Kilde: Fra presentas-jonen «Kan vi lage smartere frøblandinger ved å kombinere fôrvekster med ulike egenskaper for et klima i endring» av Marit Jørgensen, NIBIO, under ØKO2020.

HVA SKAL INNGÅ?På det norske markedet fins det i dag flere basisblandinger med ulike formål. Blandingene består stort sett av tre til fem arter, og noe flere antall sorter. I Sveits har de blandinger basert på hvor mange år enga skal ligge, hva den skal brukes til samt vekstforholdene.

Blandingen vi kjøper i Norge er stor sett satt sammen etter bruksområde og hardførhet, selv om det er noen blandinger som er komponert for å vare lenge. Mange bruker de samme blandingene år etter år. Hva med å prøve noe nytt eller sette sammen din egen frøblanding?

I vårt klima er det viktig at vi bruker vekster som har god overvintring om enga skal ligge i mange år, eventuelt bruke arter som kan erstatte de som går ut. Hva skal enga brukes til og hvor lenge skal den ligge vil påvirke valg av og antall arter, men også egenskapene til skiftet. På tørkeutsatte arealer kan arter som luserne, strandsvin-gel og bladfaks være viktige bidragsytere for en god eng. Velg arter som passer til hvor mange slåtter og hva slags beitesystem du har. Som et eksempel passer bladfaks best i et toslåttsystem, mens timoteien i treslåttsystem. En tommelfingerregel kan være en art for hvert år enga skal ligge. Skal enga ha lang varighet bør også ulike sorter av artene inngå. Gjødslingsnivået vil også påvirke sammen-setninga. Bruker du moderate mengder med nitrogen, ca. 17 kg N gjennom sesongen, kan du med fordel ha med kløver. Ligger du på nitrogenmengder på 25 kg N/år får du ikke noe igjen for å blande inn kløver i blandinga.

Ta utgangspunkt i en ferdigblanding og tilfør det du ønsker selv av ulike arter og sorter av gras, kløver og urter. Det fins mange ulike vekster en kan dyrke!

Utfordre din NLR-rådgiver og frøfirmaene til å øke mangfoldet i blandingene dine!

grovFôr / FrøbLandinger


NYHET! Vi lanserer CropPLAN

Det er alltid sesong for å dyrke presisjon

CropPLAN gir deg oversikt over alle skiftene i ett program, og du kan styre alt fra gjødsel-planlegging til sprøytejournaler samt følge med på maskinbruk på det enkelte skifte. Uansett størrelse på gården vil presisjon alltid gi deg mer igjen for innsatsen.

Felleskjøpet tilbyr et bredt spekter av presisjonsløsninger. Nå kommer styringsverktøyet som gir deg full kontroll på driften.

Vi hjelper deg å drive smartere.Les mer på felleskjopet.no

grovFôrvekstskifte

nødvendig onde eLLer eT Hav av muLigHeTer? Vekstskifte i engdyrking

Gras har ingen spesielle krav til vekstskifte, men det er flere gode grunner til å legge inn ett til to år med andre vekster mellom engårene. For mange er vekstskifte i eng et nødvendig onde, mens for andre derimot er det et hav av muligheter. Hvordan lykkes man med et godt vekstskifte i engdyrkinga der vekstsesongen ikke er til-strekkelig lang for korn til modning?

Petter Fredriksen / NLR Innlandet / 957 73 277 / [email protected]

Ei god pløgsle legger et godt grunnlag for vekstskifte i grovfôrdyrkinga. / foto Franz Anders Bakken

Mange ønsker å bevare enga så lenge som mulig, men en runde med plogen gir gode muligheter for fylle opp bat-teriet i jorda i form av næringstilstand og pH. Samtidig kan man ta tilbake kontroll over problemugras som tun-rapp og løvetann enten mekanisk eller kjemisk. I et rent gjenlegg vil man i gjenleggsåret få en relativt lav avling, påfølgende vil dette påvirke totalavlingen for eng nega-tivt. Det må imidlertid legges til at det i mange forsøk er påvist noe redusert avling 1.engår ved gjenlegg med dekkvekst, men ikke så stor forskjell at totalavlingen har blitt redusert.

KORN ELLER GRØNNFÔR? I de områdene hvor vekstsesongen er lang nok, kan

man dyrke korn med gjenlegg for deretter å «bokføre» dette året på korn-kontoen. For grovfôrområdene der-imot, kan det være ønskelig å ta store avlinger i gjen-leggsåret for å opprettholde produksjonen og utnyttelsen av grovfôrarealet. Erfaringene fra Grovfôr 2020 viser at avlingspotensialet avtar med økende alder på enga, men for å holde alderen på enga nede må det nødvendigvis fornyes. Fornying gir mulighet for vekstskifte, hvorfor ikke utnytte muligheten fullt ut?

GRØNNFÔREn av de mest aktuelle vekstene for vekstskifte er grønn-fôr. Dersom målet er størst mulig grovfôrproduksjon på det eksisterende arealet vil det være nærliggende å dyrke


grønnfôr av ulike blandinger korn, belgvekster eller an-dre ettårige vekster. Disse kan dyrkes i reinbestand eller i blandinger. Grønnfôret vil først og fremst gi en ekstra avling i gjenleggsåret, men har andre positive effekter. Grønnfôret utnytter husdyrgjødsla godt ettersom ned-moldet husdyrgjødsel (helst innen 2 timer) gir bedre ut-nyttelse enn overflatespredd husdyrgjødsel.

Høstetidspunktet avhenger av såtidspunktet, men ved såtid i første halvdel av mai, kan man forvente høsting i slutten av juli/første del av august. Gjenlegget vil da få god mulighet til å vokse seg frodig utover høsten. Ved dyrke grønnfôr med gjenlegg kan man opprettholde avlingsnivået i større grad enn om man sår reint gjen-legg, men det er imidlertid større usikkerhet knyttet til etableringen. Tilgang på lys er, på lik linje som for korn med gjenlegg, en viktig faktor for god etablering, følgelig vil legde i grønnfôret øke risikoen for dårlig etablering.

BYGG ELLER HAVRE I GRØNNFÔRET? Bygg, hvete og havre er alle godt egnet som grønnfôr, men skilles av dyrkningspraktiske forskjeller. Rent fy-sisk kommer bygget dårligst ut ved at den har snerpet, dette kan gi problemer på fôrbrettet, og særlig ved utsatt høstetidspunkt. Havre er positivt ved at den etableres rask om våren og dekker ugraset godt. Havre er også den mest «hardføre» av de tre, og tåler både skrinnere jord og lavere pH enn bygg. Dyrking av havre bør imidlertid ikke være et dårlig alibi for lav pH, men snarer tvert imot en motivasjon for å sørge for pH er tilstrekkelig god i 1. engår.

GRØNNFÔRRAIGRASGrønnfôr i form av raigras viser seg å være en god mulighet får å få til vekstskifte i grovfôrområdene. Rai-gras kan såes som både ettårig (Westerwoldsk), toårig (italiensk) og flerårig (Engelsk), selv om det for sistnevnte

er stor risiko knyttet til overvintring på Østlandet. Ettårig raigras inneholder mere strå og egner seg bedre til slått enn toårig. «Grønnfôrraigras» kan gi like stor, eller større avling avling som ei god eng, men må såes på nytt hvert år for sikker etablering. Har du problemer med kveke eller andre rotugras, vil ei tett raigraseng redusere dette. Grønnfôrraigras egner seg ikke som dekkvekst.

HELGRØDEVi har de siste årene fått økt fokus på helgrøde. Alle typ-er korn kan dyrkes til helgrøde, men noen er mer egnet enn andre. Motivasjonen for helgrøde er ofte stivelse, og da bør høstetidspunket velges deretter. Høster man for tidlig er stivelseinnholdet lavt og høster man for seint øker andelen ufordøyelig fôr. Helgrøde av hvete eller bygg kan gi avlinger opp mot 900 kg tørrstoff per dekar ved høsting på deigmodningsstadiet. Hvete er mest brukt og sorten Bjarne er den sorten med kortest veksttid. Bygg er også aktuelt og enda litt kortere veksttid.

Helgrøden kan gjerne kombineres med erter, dette vil gi en tett og fin åker og resultatet kan fort bli ei stor av-ling med protein og stivelsesrikt fôr. Ertene bør såes noe djupere for å sikre spireråme, men ikke minst for å unngå at dua tar dem. Har man tilgang på kombimaskin kan ertene med fordel såes ut i gjødselabben.

RUG OG RAIGRASRug og raigras er også et godt alternativ til vekstskifte. En god dose møkk, rask etablering og hyppig pussing er viktige stikkord i denne sammenheng. Beite med pussing vil utarme mye ugras, og raigraset vil vokse langt utover høsten. Dette vil være godt alternativ til å tråkke sunn og utarme varige beiter på sein-høsten. Sannsynligvis vil også nattesøvnen bavares, ettersom det «uansett skal pløyes opp til våren».

grovFôr / veksTskiFTe

Bli kvalitetsrevisorVELG EN GRØNN FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN!

På Hvam tilbyr vi nå fagskolestudiet Kvalitetsrevisor i landbruket. Deltids studiet over to år gir 60 studiepoeng.

Sjekk www.fagskolen-innlandet.no eller www.hvam.vgs.no for mer informasjon.

Søk i Samordna opptak før

15.aprilsamordnaopptak.no


grovFôrensileringsmidler

godT grovFôr krever rikTig bruk Ensileringsmiddel duger

I Norge har vi lang tradisjon for bruk av ensileringsmiddel. Og med god grunn. Varierende høsteforhold og høsteteknikker gjør bruk av ensileringsmiddel fortsatt viktig for å bevare mest mulig fôr.

Juni Solstad Karlsen / NLR Østafjells / 958 51 755 / [email protected]

Ensileringsmidler bør være en del av høstelinja. Sørg også for riktig dosering. / foto Petter Fredriksen

Grovfôr er den ressursen på gården som har mye potensi-ale og er avgjørende for en jevn og god produksjon gjen-nom året. God kvalitet og bevaring av fôret er viktig for best utnyttelse. Flere faktorer spiller inn for å få et godt

grovfôr, både slåttetid, stubbehøyde, god pakking og tetting, samt å unngå jordinnblanding, husdyr-møkk på bladverk med mer. Som en del av forsikringen på å få et fôr med god kvalitet for vintersesongen er ensileringsmiddel en del av høstelinja.

Det skjer mer under ensileringsprosessen enn det som kan sees og luktes, derfor er det en fordel å kunne styre forløpet i ønsket retning. Ensileringsmiddel er et hjelpemiddel for å bidra til å få mest mulig fôr fra jordet til fôr-brettet.

PROTEINKVALITETI ferskt gras er 75–90 prosent av nitrogen (N) bundet i protein. Ved høsting vil det alltid skje en nedbryting av proteinet i graset, men ved å begrense gjæringen kan vi redusere nedbrytingen. Fortørking er et av tiltakene som reduserer nedbryting av protein. Ved Sveriges Landbruks-universitet (SLU) er det gjort et forsøk der de har vurdert betydningen av ensileringsmiddel for denne nedbrytin-gen og effekten av nedbrutt protein for drøvtyggeren. Resultater fra studiet viser at mer av proteinet ble bevart i sin opprinnelige form ved bruk av ensileringsmiddel sammenlignet med uten. I tillegg var mer protein tilgjengelig for vommikrobene og som «bypass» til tarm.

TØRRSTOFFTAPI gras, uavhengig om det blir rundball eller silo, vil det

Ensilerings- middel er en del av høstelinja.


foregå flere prosesser etter høsting. I 2015 ble det gjort et forsøk på å undersøke tørrstofftapet som følge av ensilering. Grovfôret hadde et tørrstoff på 32 prosent, og så mye som 35–40 prosent av tørrstoffet ble tapt i grovfôr uten tilsetning sammenlignet med fôr med ensileringsmiddel. Dette kan anslås å utgjøre 4–5 kg tørrstoff per rundball. Ved å bruke ensileringsmiddel vil det bety at du i de fleste tilfeller vil ha mer fôr å bruke. Tap av tørrst-off vil ikke være direkte synlig på gårdsnivå da næringsstof-fene ender opp i CO2, varme og vann. God pakking og tetting er også selvfølgelig viktig for at gjæringen skal gå som ønsket. Ved uttak gis det ny tilførsel av oksygen til massen som øker faren for mugg og gjærsopp og dermed varmgang, spesielt om utetemperaturen også er høy. Det å begrense flaten som er i kontakt med luft, og bruke egnet ensileringsmiddel er viktige hjelpemidler for å redusere tap av fôr.

ØKT FÔROPPTAKFlere forsøk, både fra Norge og Finland, viser til resultater der ensileringsmiddel har positiv påvirkning på grovfôropptaket. Grovfôr som er riktig konservert med ensileringsmiddel har en god smakelighet da mye av suk-keret blir bevart og det er en begrenset gjæring. Det er ønskelig med en god melkesyregjæring, men i moderat mengde. Store mengder gjæringsprodukter vil reduserer fôropptaket.

ULIKE UTFORDRINGERRundballer og plansilo er i dag dominerende lagrings- metoder. Dette betyr også at det aller meste av fôret fortørkes og har en høyere tørrstoffprosent enn direkte høstet gras. Et flertall av grasdyrkere ligger derfor nærmere ett krysningspunkt der utfordringene i forbindelse med gjæring reduseres, og problemer som mugg og gjærsopp kan lettere oppstå. Derfor finnes det flere produkter på markedet tilpasset ulike utfordringer.

TØRRSTOFFNIVÅ PÅVIRKER VALG AV MIDDELValg av ensileringsmiddel avhenger av utfordring og tørrstoffprosent. Lav tørrstoffprosent vil ha behov for andre virkestoffer enn høyere tørrstoffprosent.

Ved vanskelige forhold er det syre- eller saltba-

VELG RETT ENSILERINGSMIDDELSelv om flere produkter går under begrepet ensileringsmiddel, betyr ikke det at de fungerer like optimalt for alle. Vær bevisst på hvilket behov og utfordringer du har på ditt bruk og velg deretter hvilken type og hvilket produkt.

SYREBASERTE MIDLERSenker pH umiddelbart. Syremidler er hovedsakelig basert på maursyre. Maursyre gir alle bakterier en kald-dusj og umid-delbar pH-senking i graset. Plus-midler inneholder mindre maursyre, men har i tillegg andre syrer som er effektive for å hindre mugg og gjærsopp.

SALTBASERTE MIDLERØdelegger miljøet for uønsket bakterievekst. Når pH-senkingen stareter i massen, aktiveres virkestoffene i de saltbaserte midlene og gjør miljøet ugunstig for de uønskede bakteriene, samt tar knekken på sporer.Spesielt egnet ved problemer med sporer i melk eller listeriose.

BAKTERIE/BIOLOGISKETilfører mer av ønsket bakterie. Tilfører mer av melkesyrebakter-ier, men bruker også av sukkeret i graset. Alle bakteriene konkur-rerer om den samme næringen. Ikke egnet om utfôringen er lang.

serte-midler som gir best utnyttelse. Det er ved lavt tørrstoff og vanskelig høsteforhold ensileringsmiddel er spesielt viktig. På markedet er det egne produkter tilpasset lavt tørr- stoff som hjelper til i forbindelse med gjæring, da dette er hovedutfordringen.

Med gode forhold hvor du når 30-35 % tørrstoff på en dag, har de fleste variantene et produkt til dette sjiktet. Ved høyere tørrstoff er det ofte tilsatt flere virkestoffer, da de i tillegg til å hjelpe til med noe gjæring har virkestoffer til å hjelpe mot mugg- og gjærsopp og varmgang.

Riktig dosering er også viktig for å oppnå ønsket resultat. Følg anbefalingene for mengde, underdoser-ing sparer deg ikke kroner, men kan koste deg fôr. Er du i øvre eller nedre sjiktet av bruksområde til et pro-dukt kan det være lurt å tenke seg om hvilken effekt du har behov for. Bruker du for eksempel et Syre Plus produkt og graset ikke fikk tørket så mye som ønsket er graset kanskje våtere enn planlagt. Mer vann i graset gir rom for mer gjæring, det er derfor mer behov for maursyren i Plus preparatet enn de andre syrene. Det er derfor viktig å øke doseringen for å tilsette mer av maursyra, om man ikke har mulighet til å kjøpe et annet produkt tilpasset en lavere tørrstoffprosent.

PH-PÅVIRKNINGNår det snakkes om ensileringsmiddel er det ofte et fok-us på senkning av pH, og 4,2 nevnes ofte som det opti-male. Senkning av pH er viktig i ensileringsprosessen, men hvilken pH som er ok på analysesvaret vil variere. Om grovfôrprøven har en høyere tørrstoffprosent så kan pH også være høyere, uten at det har skjedd en feilgjæring i fôret. Tørrstoffprosent og pH må derfor ses i sammen-heng.

SIKRER RESULTATETPå bakgrunn av fordeler med å bruke ensileringsmiddel som økt melkeproduksjon, økt tilvekst på dyr og redusert svinn av fôr m.m., så er det ikke her en først bør vurdere å gjøre kutt i slåttelinjen.

Ensileringsmiddel er ingen garanti for godt grovfôr – resten av jobben må også være god. God planlegging og utførelse, lufttett pakking og tilsetning av ensilering-smiddel er viktige deler for å oppnå et best mulig grovfôr.

Tørrstoffprosent 15 20 25 30 35 40 45 50

Øvre pH 4,10 4,20 4,35 4,45 4,60 4,75 4,85 5,0

Tabell 1: Øvre kritiske pH ved ulike tørrstoff for å unngå feilgjæring.

grovFôr / ensiLeringsmidLer


grovFôrjordleige

grovFôrøkonomisk gJennomgang gJer deg Forsvaleg jordleigepris

Jordleigepris vurderast ofte ut frå tilbod og etterspørsel. Kor langt kan du køyre for å få tak i billig jord? Kor ligg smertegrensa for deg? Nærare enn du trur. Ein grovfôrøkonomisk gjennomgang gjer deg eit nøyaktig svar.

Aslak Botten / NLR Østafjells / 906 52 629 / [email protected]

Om lag 40 prosent av arealet i Noreg er leigejord. Cirka 82 prosent av dette vert hausta i rundball. / foto Dagfinn Ystad

Eg har teke utgangspunkt i tal frå Grovfôr 2020 med to ulike opplegg. Det eine med to slåtter og med gjennom-snittleg grasavling på 600 fôreiningar mjølk (Fem) per dekar. Det andre med ein slått med avlingsnivå på 300 Fem/daa i gjennomsnitt for heile omløpet. Attleggsåret er det for begge opplegga rekna med 60% avling.

Jordleigeprisane er henta frå statistikken til Landbruks- direktoratet med leigepris på kr 145 per dekar for dårleg grasjord på Austlandet og kr 306 per dekar for god jord på Austlandet.

Jordleigeprisen ut frå føresetnadane gjort i Grovfor 2020 varierer frå kr 0,29-1,02 per Fem. Dårleg jord har jamt over lågare leigepris pr Fem enn god jord . Det er og for mange freistande å leige meir dårleg og billig jord i staden for å betale dyrt for god lettdriven jord. For fjell-bøndene kan vurderinga vere å leige billig jord på stølen kontra dyr jord hjå naboen heime i bygda.

Med berre 6% avlingsauke på god jord med høgt avlingspotensiale og høg leigepris (kr 306 per dekar), vil slik jord vere like rimeleg å leige som dårlegare leigejord

med avling på berre 300 Fem per dekar og låg leigepris (kr 145 per dekar). Men greier du i dag ei snittavling på 500 Fem/daa på leigejorda til kr 145 per dekar, må avling- auken vere minst 67 % på den «dyre jorda» før den høge jordleiga let seg forsvare. Det skal det meir til å klare.

Uansett pris per areal og per Fem, så vil lønsemda avhenge av kva alternativ du har. Kan du i det heile rekne med å få leige anna jord, er det mogeleg å ta ut større avling på anna areal eller er det mogeleg å kjøpe grovfôr i staden for å produsere det sjølv?

KOSTNADEN ER MEIR ENN LEIGEPRISHittil har me berre sett på leigepris per dekar i høve til avlingsnivå. Oppsummert ser me at billig leigejord med høgt avlingsuttak er gull og at jord med lågt avlingsuttak gjev ein høg leigepris pr fem. Men me ser òg at jordleige-prisen ikkje kan vurderast isolert. Arrondering, drifts- tilhøve og ikkje minst køyreavstandar og samla tidsbruk må vurderast. Det har me sett på vidare i saka.

I grovfôr 2020 hadde bonden i snitt 3 km


køyreavstand til all jorda sine. Eg har teke utgangspunkt i «snittbonden» med 375 daa dyrka jord. Normalavling 600 fem/daa, 40 % er leigejord. 19 % er marginalt areal med lågare avligsnivå (300 fem/daa) for eksempel eigen stølsjord og liknande. Dvs 305 daa a 600 fem/daa, og 70 daa med avling på 300 fem/daa.

BILLIG OG FJERNT ELLER DYRT OG NÆRT?I tabellen på neste side har eg brukt rekneprogrammet «Grovfôrøkonomi» og auka avstand i til leigearealet slik at gjennomsnittleg køyreavstand for alt areal aukar frå 3 km til 6 og 10 km i snitt for alt areal. Det er vidare lagt inn høg (306 kr/daa) og låg (145 kr/daa) leigepris. Alle prisar på innsats med slått, pressing, møkk-køyring, såing med meir tilsvarar gjennomsnittsbrukaren i «Grovfôr 2020». Det er kun «køyrekostnaden» på grunn av endra køyre-lengde som er endra. Timeprisen for eigen tidsforbruk er verdsatt til 225kr/t.

Totalkostnaden(kr/daa) syner gjennomsnittleg pris for alt grovfôrareal på garden. Arealet nært garden dreg ned gjennomsnittet og motsett for areal som ligg lengre unna. Kalkyla syner at transport etter veg tek mykje meir tid enn me trur og at det totalt sett gjennom sesongen dreier seg om store kostnader sjølv med relativt korte avstandar. Årsaken er at me gjennom vekstsesongen

Jordtype HøsteregimeJordleige-

pris (kr/daa)

Avling (Fem/daa)

Jordleigepris (kr/Fem)

Dårleg jord

1 slått grasjord stølen

145

300 0,48

2 slått grasjord Østlandet 600 0,24

2 slåttar grasjord Østlandet 500 0,29


God jord

1 slått grasjord stølen

306

300 1,02

1 slått grasjord Østlandet 600 0,51



Sted Daa Avstand jorde til gården (km) Avling (Fem/daa)

Jordleigepris kr/daa og år

145

Jordleigepris kr/daa og år

306

Heime 155 0,5 600 0 0

Leid 150 2 600 145 306

Stølen 70 18 300 0 0

Sum total 375 21 750 45 900

Gjennomsnitt for alt areal 3 544 58 122

Jordtype Høsteregime Jordleigepris (kr/daa)

Avling (Fem/daa)

Jordleigepris (kr/Fem) Krav til avlingsauke

Ekstra god jord

2 slåttar stølen

306

633 0,48 106 %

2 slåttar Østlandet 1 055 0,29 167 %

3 slåttar 844 0,36 141 %

Tabell 1: Tal frå Grovfôr 2020 syner jordleigeprisen i kr per fôreining mjølk (Fem). Høg avling gjev lågare jordleigepris per Fem.

Tabell 2: Synar krav til avlingsauke på ekstra god jord med leigepris 306 kr/daa kontra leigejord til 145 kr/daa med lågare avlingsnivå

Tabell 3: Syner demonstrasjonsbruket i artikkelen som talgrunnlaget er henta frå. Me ser arealfordeling, avstand og avling på dei ulike skifta på garden, samt jordleigepris. I snitt er denne garden eit gjennomsnittsbruk slik med finn den i Grovfôr 2020.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en

grovFôr / JordLeige


køyrer mange gonger til og frå kvar jordteig som skal driftast.

Du heller kan betale inntil 389kr/daa meir for jorda som ligg nær garden (3 km) samanlikna med billig leige-jord til 145kr/daa som ligg 6 km unna. Vel du å jobbe for 0kr/time og dermed berre har krav til dekte maskin-

Linjetekst Leigejord 145 kr/daa Leigejord 306 kr/daa

Snitt kjøreavstand (km) 3 10 6 3 10 6

Avstand til leigejord (km) 3 18 10 3 18 10

Leigepris (kr/daa) 145 145 145 306 306 306

Transportavstand gjennomsnitt (km) 3,0 10,0 6,0 3,0 10,0 6,0

Totalkostnad (kr/daa) 1 048 1 409 1 204 1 113 1 474 1 268

Differanse % 100 134 115 106 141 121

Differanse snitt alt areal (kr/daa) - 361 155 64 425 220

Marginalkosntadsauke pr daa ved leigejord - 902 389 161 1 063 550

Totalkostnad pr Fem etter fråtrekk for svinn og tilskot 2,19 2,94 2,51 2,32 3,08 2,65

Total arbeidstid (timar) 396 533 455 396 533 455

Differanse arbeidstid totalt (timar) - 137 59 - 137 59

Total arbeidstid/daa (timar/daa) 1,06 1,42 1,21 1,06 1,42 1,21

Rangert 1 5 3 2 6 4

Tabell 4: Synar nøkkeltal av dei 6 demogardsbruka med hhv. 145 og 306 kr/daa i leigepris fordelt over snitt kjøreavstand med 3, 6 og 10 km. Tabellen syner totalkostnaden (kr/daa) for å dyrke og hauste arealet samt marginalkostnadane ved lengre transpor-tavstand, og arbeidstidsforbruket.

GROVFÔRØKONOMIHovedbodskapen er: Betal heller godt for leige-jord nær garden i staden for å køyre langt etter billig jord. I totalkalkyla vert leigeprisen liten i høve til dei totale kostnadane ved å drifte ar-ealet. Ønskjer du ein grovfôrøkonomigjennomgang for å optimere din produksjon, økonomisk, agronomisk eller ønskjer å spare tid? Kontakt din rådgjevar i dag. Me hjelper deg.

kostnader kan du trekke frå 389-88= 301 kr/daa ved 6 km og 389-200=189 kr/daa ved 10km. Og det sjølv om du i ut-gangspunktet betaler kr 306 per dekar for jorda nær deg.

Aukar transportavstanden til alternativt areal, med-fører det at betalingsviljen din for areal som ligg nærare garden bør auke i takt. Du kan strekke deg langt i jord- leigesatsar for å behalde jorda rundt garden din.

Kostnadsauken ved auka avstand til jordteigane på garden skuldast utelukkande kostnaden til auka trans-port til og frå jordet. Totalt aukar arbeidsforbruket med 15 % frå 3 til 6 km og 34 % frå 3 til 10 km gjennomsnit-tleg transport. For gjennomsnittsbruket i Grovfôr 2020 utgjer dette 59 og 137 timar meir «vegtransport» pr sesong. Ein del av transporten er også påkrevd slik som møkk-køyring. Den må til overmål gjerast i den travlaste tida med våronn og slått. På andre sida er det i reknestykka her ikkje tatt omsyn til om areala lengre unna er lettare å drive. Det kan du nå få reknestykke på for din gard og dei areala som du driv ved å bestille en gjennomgang med grovfôrrådgivaren din.

grovFôr / JordLeige

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en


Vi vanner Norge!

Tlf. 33 30 86 60 www.freberg.no [email protected] www.freberg.no [email protected]

Avdelinger: Tønsberg: 33 30 86 60 - Toten: 611 69 000 - Østfold: 949 77 259

Tlf. 33 30 86 60 l www.freberg.no l [email protected]

kornmuligheter i norsk kornproduksjon

muLigHeTer og uTFordringer i Norsk kornproduksjon

Det fins mange utfordringer i norsk kornproduksjon. Men mulighetene er også i stor grad til stede! Og hva skal egentlig den norske kornbonden dyrke i år?

Siri Josefine Mo / NLR / 948 49 490 / [email protected]

Kornprodusenter må se mulighetene som ligger i norsk korndyrking. / foto Morten Livenengen

Eli Reistad. / foto FK

Ifølge Eli Reistad, administrerende direktør i Norske Felleskjøp, bør norske kornprodusenter se muligheter i de utfordringene norsk landbruk står ovenfor.

80 PROSENT GÅR TIL KRAFTFÔRFor i takt med at antallet mordyr i kjøttproduksjon har steget, har kornarealet sunket og mye er blitt erstattet med gras. Men 80 prosent av kornproduksjonen i Norge går til kraftfôrproduksjonen til de samme dyrene.

– Bekymringene går likevel på målet om landbruk over hele landet. For en av årsakene til at kornarealet har gått ned er redusert økonomi i dyrkinga. Kornprisen har økt, men kostnadene har økt mer. Kostander som er viktige i kornsektoren har økt mer enn kostandene i det øvrige landbruket, forteller Reistad.

Og grunnet en god høst mange steder i 2019, er prognosene for norsk fôrkorn, positive.

– Slik det ser ut nå, har norske bønder klart å produsere nok korn som kilde til karbohydrat, i kraftfôret for 2019/2020-sesongen, forteller Reistad. Det meste av dette var fôrhvete og fôrbygg. Det er likevel usikkerhet framover hvilken utvikling vi får i husdyrsektoren, og dermed det samlede forbruket av norsk korn til kraftfôr.

SPISER MER FRYSEVARER OG PIZZABUNNER − Det fins mange muligheter for kornprodusentene her til lands. Men dette forutsetter satsing på økonomi for bonden samt innovasjons- og veksttiltak i hele verdi- kjeden, sier Reistad. Hun sikter da til produksjon av vår- hvete og havre, men også endrede vaner hos forbrukeren.

For nordmenns spisevaner har endret seg, og det påvirker også behovet for norsk matkorn. De siste årene har RÅK-importen steget, og det utgjør nå cir-ka 1/3 av matkornforbruket til nordmenn (tall fra Felleskjøpet).

− Vi har endret spisemønsteret vårt, og spiser min-dre mel og kornprodukter enn tidligere. Det er varm-lunsj, senere middagsvaner som kanskje har gjort at den


vanlige brødskiva med brunost eller leverposti til kvelds-mat, utgår.

Samtidig mener Reistad det er rom for mer produks-jon, at det er muligheter i markedet.

− Men da må vi sørge for er at import ikke tar over de mulighetene.

SUKSESSHISTORIE! Men la oss ikke svartmale situasjonen! I 1970-tallet importerte Norge alt av mathvete og matkorn. Men med satsing over en lengre periode, har det snudd.

– Norsk matkorn er en suksesshistorie! Og det viser hva systematisk satsing på forskning, sortsut-vikling, dyrkningsutvikling over lengre tid, kan utrette.

Kompetanse og utvikling i alle retninger har gjort at norsk mathvete har tatt over for mye av importen, for-teller Reistad. Hun legger samtidig til at kornproduksjonen varierer fra sesong til sesong. Norsk matkorn er viktig for økonomien og for den

samlede kornsektoren.

MULIGHETER MED PROTEINVEKSTER Det dyrkes mye, og snart nok, bygg i Norge. Reistad mener denne utfordringen for produsentene som dyrker bygg, kan løses ved å dyrke proteinvekster.

− Det er muligheter! Der det dyrkes bygg i matkorn-områder, kan man stort sett også dyrke åker- bønner. Et veksteskifte med større vekt på åkerbønner og hvete, vil være nyttig både for markedet og for agrono-mien, sier hun.

I tillegg til å bidra positivt i bondens vekstskifte, er proteinvekster som åkerbønner og erter en positiv til-føring som kilde til protein i andre industrier som kraft-fôrindustrien.

− Oppsummert må vi etterstrebe å tilpasse korndyrkinga enda mer til det markedet etterspør, innenfor det volumet som vi får til. Noe av det kan gjøres under jordbruksforhandlingene, men en god del må også skje hos kornhandleren som igjen gir beskjed til bøndene, sier Reistad.

korn / muLigHeTer i norsk kornproduksJon

AVHENGIG AV GODT FAGMILJØOg for å sikre at Norge har korndyrkere i framtida også, tror Reistad fellesfølelsen er viktig.

− Korndyrkerne er avhengig av gode fagmiljøer. Det må oppleves som faglig interessant å dyrke korn. Det er en viktig driver i korndyrkinga. Og da kommer Norsk Landbruksrådgiving inn som en god aktør, legger Reistad til.

NOK MATHVETE OG BYGGKristian Thunes, markedssjef kornhandel i Felleskjø-pet Agri SA, kan fortelle om stort sett full dekning av hvete og bygg, men at behovet for havre er noe større enn tilgangen – både til fôr og gryn. Med utgangspunkt i en produksjonsramme på 1,2 millioner tonn, kan det produseres og anvendes 500 000 tonn bygg, 250 000 tonn havre til fôr, 30 000 tonn til havregryn, 20 000 tonn rug til mat. Fôrrug er i liten grad etterspurt. Når det gjelder hvete er tallene for behov slik: 100 000 tonn, klasse 1 og 2, 50 000 tonn klasse 3 og 50 000 tonn klasse 4 og 5 (høsthvete).

En produksjon innenfor disse rammene, forutsatt at krav til kvalitet er tilfredsstilt, bør kunne anvendes med minimale reguleringskostnader.

Markedet ønsker en stabil høy produksjon av fôrhvete og det er ønskelig å løfte produksjonen av havre til et noe høyere nivå.

Rughvete er det mer enn nok av. − Når det gjelder økologisk korn, dekker ikke dagens produksjon industriens behov, og da er det snakk om bygg, havre og hvete, forteller Thunes.

STADIGE ENDRINGER− Det skjer mye når det gjelder utvikling av sorter. Nye sorter kommer og gamle sorter går ut, samtidig som markedets behov endrer seg. Vi ønsker sterkt en ny hve-tesort i klasse 2. Det kan se ut som introduksjon av nye yterike byggsorter har forrykket den økonomiske bal-ansen i gjeldende prisforhold mellom kornarter og korn-kvaliteter. Vi håper at vårens jordbruksoppgjør tar med seg dette inn i forhandlingene. Det er en dynamikk som pågår hele tiden, sier Thunes.

– Norsk matkorn er en suksesshistorie!

/ f

ot

o: S

iri J

ose

fine

Mo


kornmuligheter i norsk kraftfôr

Lang veg å gå For Kraftfôr med bare norske råvarer

Importandelen i norsk kraftfôr har vært sterkt stigende de seinere 20 åra. Nå er fokus på norskandel i kraftfôret i vinden, men det er langt fram før norske husdyr kan fôres utelukkende på norske fôrressurser. Det er særlig på proteinsida vi har utfordringer.

Halvor Nordli / Optimerer Strand Unikorn / 915 54 503 / [email protected]

Utgangspunktet for diskusjonen er ofte soya – en råvare som opinionen har klare oppfatninger og meninger om. I den offentlige debatten kan man av og til få inntrykk av at

norske husdyr fôres nærmest ute-lukkende med soya. Ser man imi-dlertid på tallene fra Landbruks- direktoratet, ble det i 2019 benyttet i snitt 8,4 % soya i norske kraftfôr-resepter (fôr til fisk holdes utenom i denne artikkelen). Soyabruken varier-er mellom dyreslagene – minst til drøv-tyggere (og inkluderes grovfôret blir andelen soya i fôrrasjonen enda

lågere), dernest svin og mest til fjørfe. I 2019 ble det importert snaue 170.000 tonn soya i kraftfôr til husdyr på land. Til sammenligning ble det importert rundt 400.000 tonn soya til bruk i fiskefôr – nesten to og en halv gang så mye.

STATUS PER I DAGImportandelen i norsk kraftfôr har vært sterkt stigende de seinere 20 åra. Dette skyldes i hovedsak to forhold:• Forbudet mot bruk av kjøttbeinmjøl (til alle arter) og

forbudet mot bruk av fiskemjøl til drøvtyggere har ført til et økende importbehov av protein

• Produktivitetsveksten har tiltatt. Det lønner seg å produsere mest mulig mengde til lavest mulig kostnad. Derfor må dyras produksjonspotensial utnyttes, og til dette kreves det «høg-oktan» kraftfôr som blant annet inneholder mer importerte proteinråvarer (f.eks. soya, maisgluten, raps). I tillegg er det i slike fôr økt behov for importerte karbohydrat- og fettråvarer (f.eks. mais, roesnitter, palmeoljeprodukter) som har andre egenskaper enn de tradisjonelle norske fôrråvarene.

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet for årene 2017-2019 ligger gjennomsnittlig norskandel i kraftfôret på

Gjennom- snittlig norskandel i kraft-fôret er 55 prosent.

Norskandelen i kraftfôret kan komme nær 90 prosent dersom det er god råvaretilgang. / foto Morten Livenengen


korn / muLigHeTer i norsk kraFTFôr

55 %. Tallet varierer mellom 48,4 og 60,0 %, noe som skyldes ulikheter i avlingsnivå og -kvalitet mellom vekst-sesongene.

Ser man på bruken av norsk karbohydrat ligger andelen mellom 59,7 % og 78 % i samme periode. Andelen norsk- produsert protein ligger i området 3,8 til 5,5 %.

Tallenes tale er ganske så tydelige. Det er en lang vei å gå før norske husdyr kan fôres utelukkende på norske fôrressurser, og da spesielt på protein-sida.

ØKT PRODUKSJON AV PROTEINVEKSTERNIBIO har undersøkt mulighetene for økt produksjon av proteinvekster på nasjonalt nivå. Du kan lese egen artikkel om dette på side 26.

Omregnet til reint protein ble det i 2019 importert 154.100 tonn protein til kraftfôr. En økning i protein-produksjonen med 12.000 tonn utgjør 7,8 % av dette, under forutsetning av at denne økningen utelukkende forbeholdes kraftfôrproduksjonen.

På nasjonalt nivå vil økt produksjon av proteinvek-ster med andre ord bety relativt lite, men lokalt kan en slik omlegging bidra vesentlig til å øke norskandelen – for eksempel gjennom kontraktproduksjon knyttet opp mot lokal kraftfôrindustri, slik vi allerede har sett skje i områdene rundt Oslofjorden.

Forutsatt tilgang til norske råvarer, kan norskandelen relativt enkelt komme opp i over 90 % i kraftfôr både til drøv, svin og fjørfe. Dette ut fra egne erfaringer med optimering av kraftfôr med alkalisk korn til drøvtyggere, samt med kunnskap fra utvikling av spesial-resepter til ulike varestrømmer innen svin og fjørfe.

HVORDAN ØKE NORSKANDELEN VESENTLIGDet ligger et visst potensial i å øke produksjonen av proteinvekster (potensialet kan være stort lokalt). Norske proteinvekster har et lavere proteinnivå enn soya, og vil derfor ta større plass i kraftfôrreseptene. Dette vil igjen føre til mindre plass til norsk fôrkorn – forutsatt samme ernæringsmessige innhold i kraftfôret som tidligere.

Økt proteinnivå i fôrkornet som dyrkes og benyttes vil kunne gi et godt bidrag. Uten å ha tilstrekkelig kunnskap på fagfeltet, vil jeg tro dette kan være mulig med hjelp av kontraktproduksjon av fôrkorn, sortsvalg og ulike agronomiske tiltak og innsatsfaktorer.

Det må tas i bruk andre, norskproduserte protein- kilder som kjøttbeinmjøl (det er visstnok noe på gang i EU-lovgivningen som kan tillate fjørfemjøl til svin og svinemjøl til fjørfe), ulike fiskebaserte produkter, skjell, gjær, mikroalger, insekter m.m. Felles for mange av disse alternative proteinkildene er at de er ganske så langt unna kommersialisering og konkurransedyktige priser.

Per i dag vil som oftest kraftfôret bli svakere og dyrere med høg norskandel. Dette vil senke produktiviteten og øke kostnaden per produsert enhet kjøtt og mjølk. Økt norskandel vil derfor kreve økt betalingsvilje fra forbrukeren og/eller ulike former for landbrukspolitiske stimuli.

Bonden må bli belønnet for å benytte kraftfôr med høg norskandel ved at det utvikles og opprettes vare- strømmer, lokalt og/eller nasjonalt, som har som utgangspunkt utstrakt bruk av norske fôrråvarer og en merverdi som følge av dette.

Økning av arealene til dyrking av korn og proteinvekster kan være mulig, men da må det brytes mot en sterk trend som har pågått de seinere 30 åra. Og for å få til dette tråkker man fort i noen landbrukspolitiske salater,

som artikkelforfatteren kanskje bør holde seg unna å mene så mye om.

Kanskje kan vi få (misforstå meg rett) «drahjelp» ved at forbruket av mjølk og kjøtt vil gå ned som følge av endring i forbruksmønstrene. Uansett vil en slik utvikling mest trolig føre til økt import av mat med økt risiko for smitte inn i landet, mindre kontroll på dyrevelferd og lavere grad av sjølforsyning. Hvor ligger moralen her, kan man spørre seg

I tillegg til å tenke bare norske råvarer – burde vi kan-skje også tenke mer i retning av det nordiske/europeiske? En annen tilnærming kan være definisjonen «råvarer som kan dyrkes under norske forhold». Dette gir muligheter for mer bruk av blant annet rapsprodukter og et større tilfang av proteinvekster som erter og åkerbønner. I tillegg vil dette gi oss en buffer når vi opplever dårlige vekstsesonger.

SKYNDE OSS LANGSOMTØkt norskandel i kraftfôret er absolutt mulig og ønskelig, men slik jeg ser det vil det ta lang tid og kreve store omstillinger før vi kan sette «norsk-stempel» på alt kraftfôr. Jeg mener vi bør passe oss for å gjøre oss sjøl dårlige gjennom hastebeslutninger og mer eller mindre populistiske prinsippvedtak. Slike beslutninger og vedtak kan sjølsagt gi oss viktige dytt i riktig retning, men vi må unngå at vi ikke dyttes mer enn at vi kan stå oppreist i tida som kommer.

Figuren viser et eksempel på bruk av utvalgte råvarer i kraftfôret til ulike dyregrupper. Tallene er et øyeblikksbilde og vil variere mht. råvaretilgang prisrelasjoner mellom råvarer med mer.

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en


korndyrkingsomfang for proteinvekster

muLigHeTer For økT Proteinproduksjon på kornarealene

Om potensialet for å dyrke mer proteinvekster blir realisert avhenger av mange for-hold, blant annet lønnsomhet, leveringsmuligheter, etterspørsel, kvalitetskrav og risikospredning. Uansett kan en optimalisering av vekstskiftet gi rom for en større produksjon av både oljevekster, erter og åkerbønner.

Anne Marthe Lundby / Stipendiat NIBIO / 995 74 752 / [email protected]

Det er et sterkt ønske om at andelen av importert fôr i husdyrproduksjonene skal ned. Samtidig er bruken av protein fra planter i matprodukter økende, og stadig nye produkter kommer på markedet. Disse nye mat- produktene er i Norge i stor grad importerte, eller de er basert på importerte planteproteiner, vesentlig fra soya, erter, linser, kikerter og ulike typer bønner. Nye prosesserings- teknologier gjør det mulig å utnytte planteproteinene på nye måter. Kan det være markedsmuligheter for norsk landbruk gjennom norsk produksjon av proteinvekster til mat? Hva kan vi produsere av planteprotein fra frø- vekster på norske arealer? Abrahamsen, U., et.al skrev i 2019 artikkelen «Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene», der målet var å anslå potensiale for å produsere plante-proteiner, ved en gunstig arealfordeling mellom korn og belgvekster.

DAGENS PRODUKSJONI 2018 ble det dyrket korn, olje- og proteinvekster på noe over 2,8 mill. dekar i Norge, rundt en tredjedel av det full-dyrka arealet. Av dette ble det dyrket oljevekster på rundt 32 000 dekar, erter (til modning) og åkerbønner på ca. 38 000 dekar. Dette inkluderer også erter til konserves på rundt 6000 dekar, hovedsakelig i Vestfold (kilde: Findus). Dagens produksjon av oljevekster, erter og åkerbønner ut-gjør til sammen rundt 2 % av arealet. De tidligere fylkene Østfold/Vestfold er den regionen som har størst omfang

av oljevekster og belgvekster, med hhv. 17 300 og 27 400 dekar.

VEKSTSKIFTEEn større andel av olje- og belgvekster i vekstskiftet vil være gunstig med tanke på avling, sjukdommer og jord-struktur. Erter og åkerbønner har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen, noe som også kommer den påfølgende veksten til gode. Forsøk har vist at ved å dyrke hvete etter åkerbønner, har man oppnådd en avlingsøking på ca. 10 %, sammenlignet med dyrking av hvete etter hvete. På grunn av risiko for vekstfølgesjukdommer bør det gå minst 6 (helst 8) år mellom hver gang en dyrker oljevekster, tilsvarende for erter og åkerbønner. Oljevekster og erter har i tillegg en felles vekstfølgesjukdom (storknol-la råtesopp). På grunn av denne sjukdommen anbefales det 3 – 4 år mellom erter og oljevekster. Også for kornartene bør det veksles mellom artene for å redusere risikoen for sjukdomsangrep.

ERTERErter kan dyrkes i store deler av korndyrkingsområdet, men erter er noe mer varmekjære enn bygg og havre. I varme somre vil de være høsteklare omtrent samtidig med to-radsbygg. I kjølige somre vil imidlertid modningen bli langsommere, og modningstidspunktet vil kunne sammenlignes mer med vårhvete. Sorten Ingrid har vært den viktigste markedssorten de senere årene.


korn / dyrkingsomFang For proTeinveksTer

ÅKERBØNNERDagens sorter av åkerbønner blir seint modne, seinere enn vårhvete. Det vil si at hoved-dyrkingsområdet først og fremst er sør for Oslo, i kystnære strøk. Det har deri-mot kommet noe tidligere sorter med akseptabelt avlingspotensiale inn på markedet, noe som kan gi potensiale for dyrking i store deler av hvetedyrkingsområdet. De finske sortene Sampo og Louhi er betydelig tidligere modne enn de øvrige sortene som er prøvd i Norge. Sampo ble tilgjengelige på det norske markedet i 2019, og ble dyrket på rundt 15 % av arealet. I 2020 har både Louhi og Sampo vært tilgjengelig. Dette gir muligheter for å utvide dyrkingsområdet for åkerbønner.

AREALFORDELING FOR HØY PROTEINPRODUKSJONFigur 1 og 2 viser henholdsvis dagens og potensiell arealfordeling for hele landet. I tabell 1 er beregninger av potensielt areal av oljevekster, erter og åkerbønner i de ulike regioner presentert. Ved estimeringen av arealene er det lagt til grunn et 8-årig vekstskifte der både oljevekster og belgvekster inngår.

Tallene viser at vi har et potensiale i Norge for å dyrke erter og åkerbønne på et areal som er vel 7 ganger større enn det vi utnytter i dag, og rundt 8 ganger større for oljevekster. Skal vi klare å øke produksjonen av protein-vekster, må den økes i flere områder. De tidligere fylkene Østfold og Vestfold vil fortsatt ha størst produksjon av oljevekster og åkerbønner. Men også i de andre korn- områdene vil det være potensiale for en økning.

Beregningene viser at en større andel av olje- og belg-vekster ikke trenger å gå på bekostning av hvetearealene. Det dyrkes også mye havre og bygg i hvetedyrkings- områdene, og det vil være gunstig å få inn mer olje- og belgvekster i vekstskiftet. Dette gir rom for både høy produksjon av hvete og proteinvekster.

KONKLUSJONDet maksimale potensialet for å dyrke åkerbønne og erter på dagens kornarealer i Norge ligger på henholdsvis rundt 113 000 og 160 000 daa med de forutsetningene som er lagt til grunn i denne artikkelen. Ved en potensiell høy produksjon av olje- og belgvekster vil fortsatt hoved-mengden av proteinet bli produsert av kornartene, men andelen produsert av olje- og belgvekster vil kunne økes betraktelig. Ny prosesserings-teknologi kan gjøre det mulig å utnytte mer av dette proteinet til mat.

REFERANSERAbrahamsen, U., Uhlen, A.K., Waalen, W.M. & Stabbe-torp, H. (2019) Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Jord og Plantekultur 2019. NIBIO bok 5.

Abrahamsen, U., Waalen, W.M. (2020) Sortsforsøk i åkerbønne. Jord- og Plantekultur 2020. NIBIO Bok 6.

Waalen, W.M., Abrahamsen, U., & Stabbetorp, H. (2019) Vekstskifte – forsøk og praksis. Jord og Plantekul-tur 2019. NIBIO bok 5.

Område Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Høstrug Oljevekster Erter* Åkerbønne

Østfold/Vestfold 123 000 125 100 208 500 150 100 18 800 104 200 23 300 80 900

Akserhus/Busker-ud/Telemark 219 900 224 100 118 400 97 200 16 900 84 600 59 200 25 400

Hedmark/ Op-pland 337 800 105 600 105 600 28 100 7 000 59 800 52 800 7 000

Rogaland/ Agder 25 100 7 100 700 400 - 1 000 1 000 -

Tr.lag/ Møre og Romsdal 366 800 47 600 9 500 4 800 - 23 800 23 800 -

Sum areal 1 072 500 509 400 442 600 280 600 42 700 273 500 160 200 113 300

Areal i % av da-gens (2016-2018) areal

79 72 89 163 79 847 724

Tabell 1: Potensielt areal av oljevekster, erter og åkerbønne ved totalareal på cirka 2,9 mill dekar. Det øvrige kornarealet er fordelt mellom kornartene.

* inkl 6000 dekar konservesert hovedsakelig i Vestfold.

/ f

ot

o: Å

smun

d L

ang

elan

d


åkerbønnerdyrkingsveiledning

sLik Lykkes du med Dyrking av åkerbønner

Den som legger til rette for god vekst i åkerbønnene kan sitte igjen med et godt dekningsbidrag og god forgrødeeffekt, men har du ikke tid til å gjøre ting til rett tid skal du dyrke noe annet.

John Ingar Øverland / NLR Viken / 958 80 143 / [email protected]

Tidligere sorter gjør det mulig å dyrke åkerbønner i et større geografisk område. / foto Morten Livenengen

Åkerbønnearealet øker i omfang og nye tidligere sorter bidrar til muligheter for større geografisk utbredelse. Den som gjør en god agronomisk jobb og i tillegg har været med seg vil lykkes, men det er ingen lettvinte løs-ninger med denne veksten. Klimaet i Norge er den største begrensningen for dyrking av åkerbønner. Alle de seineste sortene må såes innen utgangen av april, men de tidlige sortene kan vi så en ukes tid ut i mai. Vi kjenner ikke sortenes krav til antall døgngrader men modning i en kjølig høst går svært sakte. I området inntil Oslofjorden har vi sett at tidlige sorter sådd i siste uke av april ofte er moden i overgangen august-september og seine sorter i slutten av september, ca 1 måned seinere.

SORTERTo «tidlige» finske sorter er tilgjengelige, Sampo og Louhi. Sampo er omlag en uke tidligere enn Louhi men gir også lavere avling. De seine sortene, Vertigo, Bir-git, Fuego og Tiffany er forholdsvis like i veksttid og avling.

VEKSTSKIFTEÅkerbønner bør ikke dyrkes oftere enn hvert 6.-8.år. Dyrker du erter bør det helst gå like lang tid mellom åkerbønner og erter på grunn av sjukdommen Pytoph-thora rythroseptica var. Pisi. Dersom en jordprøve viser at denne sjukdommen ikke finnes i jorda holder det med hvert 6. år (neppe gjort slike analyser i Norge). Åker-bønner får ikke visnesjuke (Aphanomyces euteiches) som går på erter og vikker og heller ikke storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) som går på mange vekster. Åkerbønner oppgis som vert men jeg har ikke hørt om angrep av storknolla råtesopp på åkerbønner i Norge eller andre land.

JORD OG JORDSTRUKTURGod jordstruktur er helt avgjørende for å lykkes med åkerbønner. Planta har en kraftig pålerot som tåler mye, men den klarer ikke å trenge gjennom pakket jord. Godt drenert jord er viktig. Ei godt etablert plante tåler å stå i vann etter kraftige nedbørsperioder, men å så på dårlig


Åkerbønner egner seg godt for ugrasharving, så lenge såbedet er plant. / foto John Ingar Øverland

drenert jord er en sikker mislykket etablering. Åkerbønner har lite finrøtter og relativt grunt rotsystem og tåler der-for tørke dårlig. Dersom den såes på tørkeutsatt jord bør en ha tilgang på vanning.

SÅTID OG SÅARBEID – KJØR SAKTE!Som nevnt må åkerbønner såes tidlig. De tåler noe frost etter oppspiring og hensyn til jordstruktur er viktigst for når en velger å så. Normalt sår en på 4-6 cm. Frøstørrelsen er stor og djup såing ned til 8 cm går bra, men er neppe gun-stig. En må balansere ønsket om rask etablering, spire- råme og eventuell bruk av ugrasharv eller glyfosat før oppspiring når en bestemmer sådybde. For å få frøet ned på riktig sådybde må det kjøres sakte. En ser ofte frø bli liggende på overflaten fordi frø følger med opp når det kjøres for fort. I sorter med store frø skal en være oppmerksom på at ujamn frøstørrelse kan gi utfordringer i utmatingen i noen maskiner. Sampo og Louhi gir aldri problemer med sine små frø.

RIKTIG SÅMENGDEI alle forsøk har største såmengde gitt størst avling så sant en ikke har fått legde. Risiko for legde og stråknekk øker ved økende tetthet. Sortene Sampo og Louhi har behov for å såes med stor plantetetthet fordi disse er spinklere i vekst og derfor ikke utnytter plassen like godt som de seine mer kraftige sortene. De seine sortene har store frø og stor plantetetthet vil føre til svært stor såmengde som neppe er nødvendig. Tabellen under viser eksempel på såmengder for de enkelte sortene ved 90 % spireevne og forskjellig 1000-frøvekt og plantetetthet. I praksis vil en såmengde på 27-30 kg/daa være fornuftig.

GJØDSLING SOM REGEL IKKE NØDVENDIGRhiziobiumbakterier på røttene samler nitrogenet som plantene behøver, men må ha pH over 6 og aller helst rundt 6,5. På jord i god hevd brukes det vanligvis ikke gjødsel til åkerbønner, men på skrinnere jord kan det være lønnsomt. Skal det gjødsles bør det brukes fosfor og kaliumrik N-P-K-gjødsel og gi inntil 2 kg N/daa. Planter i god vekst fra starten er gunstig for rhizobiumbakter-iene som overtar N-gjødslinga når de er godt etablert på røttene. Radgjødsling med 8-10 kg Fullgjødsel 20-4-11/daa ved såing er en aktuell mineralgjødsling. Smitting av såvaren med rhizobium har i forsøk ikke ført til vesentlig avlingsøkning.

MEKANISK ELLER KJEMISK UGRASBEKJEMPELSEÅkerbønner egner seg godt for ugrasharving, men da må såbedet være planert riktig før såing. Ved ugrasharving stilles tindene til arbeidsdybde på ca 2,5 cm. Sådybden er en viktig faktor, for å unngå skader av harvingen bør det såes så dypt at ugras starter spiringa før spirene til åkerbønnene kommer opp. Blindharving, det vil si har-ving før spiring, er den som gir best effekt og må gjøres like før spirene har kommet så nær jordoverflaten at de skades av harvetindene. Ny runde med ugrasharven er vanligvis nødvendig og kan gjøres inntil åkerbønnene er 15 cm høye. En lykkes ikke med ugrasharving etter in-nfallsmetoden, så jeg gjentar at dette må planlegges før såing.

Kjemisk ugrasbekjemping før oppspiring av åkerbønner er mulig med Fenix (off-label etikett for medlemmer i NLR) men den krever at det er en fuktig jordoverflate ved sprøyting. Kontakt lokal NLR-enhet for å få etikett. Glyfosat kan også benyttes før åkerbønnene har spirt,

100 ml/daa er aktuell dose med et 360 g preparat. NB! En må være sikker på at åkerbønnene ikke har spirt ved sprøyting. Litt djup såing er viktig om det benyttes glyfo-sat slik at ugras har spirt ved sprøyting.

VEKSTREGULERING PÅ OFF-LABELDersom åkeren blir svært kraftig vil det være mulig å utføre en vekstregulering med Cerone i siste halvdel av juni. Åker uten legdepress vil få et lite avlingstap om vek-streguleringen ikke var nødvendig, Cerone skal derfor kun brukes ved behov.

INSEKTANGREP – ERTESNUTEBILLE ER VANLIGSvært sjeldent er insektbekjempelse i åkerbønner aktuelt. Ertesnutebille som gir tannhjulsgnag på bladene er van-lig, men gnagskadene betyr ingen ting. Larvene som gnager på rhizobiumknollene på røttene kan gjøre skade og bekjemping må gjøres før egglegging med et pyretroid. Aktuelt med sprøyting når det er gnagskader på alle planter.

SOPPBEKJEMPING ER OFTE LØNNSOMTSjokoladeflekk (Botrytis fabae) og bønnebladflekk (As-cochyta fabae) som kan angripe stengel og blad er de mest vanlige og tapsbringende sjukdommene i åker-bønnene. Enkelte år kan en se angrep av skimmel, Peronospora viciae. Denne bekjempes ved vekstskifte og soppbekjemping har ofte dårlig effekt. Signum har best effekt mot sjokoladeflekk og bønnebladflekk, 50-75 g/daa i begynnelsen til midten av juli. Soppmidlene forsinker modningen og forsinkelsen øker med økende dose og seinere sprøytetid. Soppbekjemping tidlig har gitt lite avlingsøkning og anbefales ikke. Seint sådd åker bør kanskje ikke soppsprøytes og dose og sprøytetidspunkt må vurderes ut fra angrep og risko for forsinka høsting.

Når en lykkes med åkerbønner, sitter en igjen med et godt dekningsbidrag og en svært god forgrøde for neste års vekst, men det krever en god agronom og godt vær!

Sort1000-

kornvekt, gram

Såmengde i kg/daa

45 pl/m2 60 pl/m2 80 pl/m2

Louhi 317 16 21 28

Sampo 302 15 20 27

Birgit 402 20 27 36

Vertigo 584 29 39 52

Fuego 568 28 38 50

Tiffany 521 26 35 46

Tabell 1: Såmengde ved forskjellige planteantall.

åkerbønner / dyrkingsveiLedning


kornhøstsådde vekster

muLigHeTer og uTFordringer Mer høstsådd i vekstskiftet

Det snakkes stadig om å øke andelen høstsådde vekster. Her finnes det muligheter for å øke avlingene betraktelig samtidig som man sprer risikoen i vanskelige år.

Michael Aamold / NLR Øst / 482 84 550 / [email protected]

Høstbygg har tidligere vært dyrket kun som forgrøde. Avlingstall fra 2019 tyder på større egenverdi. / foto Anna K. Berg

Det er potensiale til å utvide vekstskiftet i kornområdene våre til å omfatte mer enn hvete, bygg og havre. Flere høstsådde vekster inn i vekstskiftet kan bety høyere avlinger og nye muligheter for mat- og fôrprodukter, men det følger også med nye utfordringer som må tas høyde for.

SPRE RISIKO, FORDEL ARBEIDÅ ha høstkorn og høstoljevekster i vekstskiftet er en måte å spre risiko på. Ved eventuell flom eller tørke vil vår- og høstsådde vekster være i forskjellige vekststadier. Dette fører til at de reagerer forskjellig. Ved tørke, har høstsåd-de vekster den fordelen at rotsystemet er dypere enn hos de vårsådde. Høstraps, for eksempel, har kraftige og dype rotsystemer som får tak i vann når andre planter visner bort. Forsøksresultatene til NIBIO viste at høstraps- avlingene i 2018 kun var 13 kg/daa lavere enn i 2019, til tross for tørken. I de fleste andre vekster var det nærmere en halvering av avling. Ved å ha forskjellige typer vekster med ulike voksemåter i vekstskiftet fordeler du risikoen mye bedre enn ved et rent kornomløp. Det er heller ingen hemmelighet at vekster som høstraps og åkerbønner har

vesentlig dypere rotsystemer enn ordinære kornplanter, og at disse har en positiv effekt på jordstruktur og jordliv.

En annen fordel med et større mangfold i vekstskiftet er fordeling av arbeidsoppgaver. Ved å ha en blanding av tidlige og seine vekster unngår du at alt skjer samtidig. Dermed blir det lettere å sette inn riktig tiltak til rett tid. Disse fordelene blir spesielt tydelige når det kommer til modning og innhøsting. Planter som ikke er treskeklare tåler i mye større grad å stå ute i et regnvær, og i vanske-lige innhøstingssesonger er det lettere å prioritere hva du skal treske hvis ikke alt er modent samtidig.

Tidlighet i seg selv er også en nyttig egenskap i vekst-skiftet. Det er klart at sammenlignet med sene vekster vil avlingspotensialet begrenses, og enkelte kvalitets- parametere som hektoliter- og tusenkornvekt vil ofte bli noe lavere. Samtidig er sjansen mye større for at veksten kan høstes i godt vær før kvaliteten forringes. Tidlige arter og sorter vil statistisk sett få flere og lengre treskedager enn seine sorter. I tillegg til å forenkle innhøst-ing, betyr dette sparte timer på tørka, samt mer effektiv transport av varen.


Høstraps kan gi robuste avlinger, men er selv mindre vinterherdig enn annet høstkorn. / foto Anna K. Berg

IKKE BARE HVETEHøstsådde vekster er ikke lenger bare høsthvete. I senere år har vi sett en økende interesse for å dyrke høstolje-vekster som et alternativ til våroljevekster. Høstraps har flere klare fordeler over vårraps. Avlingspotensialet er betydelig høyere og problemer med skadedyr som jord-lopper og glansbiller er betydelig mindre. I tillegg har plantene et veldig kraftig rotsystem og mye biomasse, som bidrar til å forbedre jordas struktur og næringsinnhold. Høstrapsen treskes også vanligvis før vårraps, og det er som regel flere gode treskedager i august enn i oktober. Det er selvfølgelig utfordringer knyttet til høstrapsdyrking også. Først og fremst er høstrapsen lite vinterherdig, og trives best der vintrene er milde. Derfor ser man også mest dyrking av høstraps i områdene rundt Oslofjorden. En annen utfordring er at på våre breddegrader trenger høstrapsen rundt 13 måneder på seg før den er moden. Såtidspunkt bør derfor være i begynnelsen av august, og det kan være utfordrende å få til en forgrøde som blir moden tidlig nok.

Høstbygg har tatt seg opp i popularitet de siste årene, i takt med at interessen for høstraps har økt. Dette er fordi høstbygg egner seg spesielt godt som forgrøde til høstraps fordi det er veldig tidlig modent, og ofte kan treskes allerede i juli. Dette gir bonden et tidsvindu til å forberede og så høstraps, før resten av kornet er modent. Høstbygg har hovedsakelig kun blitt dyrket som for-grøde til høstraps, i og med at avlingene har vært relativt beskjedne til høstkorn å være. Høsten 2019 viste imidlertid at høstbygget også kan avle overraskende bra.

I NÅDE AV VÆRGUDENEEn av de største utfordringene med høstsådde vekster er usikkerheten med å få sådd dem når «våronna» ofte sammenfaller med tresking av korn. Ved en bløt og

vanskelig innhøsting, blir jordarbeiding og såing av høst-korn en nedprioritert oppgave. Enkelte år er det vanskelig nok å få avlinga i hus, om du ikke i tillegg skal bruke flere av de fineste treskedagene til å så høstkorn.

Selv de årene hvor man får høstkornet i bakken relativt problemfritt, er det langt fra noen garanti for suksess. Høsten 2018 ble det sådd rekordstore arealer med høst-vekster, men da snøen gikk utpå våren ble det fort tydelig at mye av det som hadde sett lovende ut i november nå var dødt. Tett og godt etablert plantedekke og mildvær før den første snøen hadde sammen med et langvarig snødekke skapt ypperlige forhold for snømugg. Høsten 2018 ble høstkornet sådd unormalt tidlig, og plantene ble dermed større og frodigere enn de ellers pleier å bli før innvintring. Ved å redusere såmengde ved tidlig såtids- punkt kunne man senket risikoen for snømugg. Mindre overlapp av plantemateriale under snøen ville gjort det vanskelig for snømuggen å spre seg. Et annet tiltak var å sprøyte med soppmiddel, helst så tett på første frostnatt som mulig. Når snøen lå så lenge som i fjor, ville virk-ningen av en tidlig sprøyting gi seg før snøen ble borte.

Skulle vinteren i stedet bli snøfattig er det større fare for utfrysing på grunn av ubetimelig frost, enten før innvintring eller etter at plantene har våknet på våren. Risikoen er størst på kald jord som silt- og myrjord. I områder der det er forsenkninger i terrenget, risikerer du isbrann der vann samles og fryser til. Selv om dette er værstyrte fenomener, finnes det strategier for å minimere skade. Ikke alle skifter egner seg like godt til høstsådde vekster. Unngår du skiftene med for mange svanker i ter-renget og de med ugunstig jordsmonn, har du lagt mye til rette for en god overvintring. Man vil aldri ha noen ga-ranti med høstsådde vekster, men for enkelte er kanskje også dette noe av appellen.

korn / HøsTsådde veksTer


Valborg Alhaug driver etter prinsippet om å skjøtte gården så den er i minst like god eller bedre stand enn da de overtok. “Vi forvalter et jordbrukslandskap som har vært dyrket i uminnelige tider”.

PÅ LAG MED DEN NORSKE BONDEN I GENERASJONER:

FULLGJØDSEL® har vært den norske bondens førstevalg i snart 100 år. Gjødsla har gjort det mulig for bonden å drive et sunt og effektivt landbruk som kommende generasjoner også vil høste frukter av.

Sammen med bonden og alle gode krefter i norsk landbruk vil vi fortsette å jobbe for jorda vår – og videreutvikle det som har blitt hele Norges YaraMila® Fullgjødsel-sortiment.

Les mer på yara.no

Knowledge grows

Alt for jorda vår– i hvert korn

/ f

ot

o: P

ette

r Fr

edri

ksen

kornavlingsgapet

økT kornproduksJon krever Tetting av avlingsgapet

Simuleringer viser at avlingsgapet i Norge er større enn i andre nordiske land. Gjennom forbedret agronomisk praksis kan vi potensielt høste 25 prosent høyere kornavlinger. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan gi bedre lønnsomhet for bonden og et lavere klimaavtrykk.

Till Seehusen / NIBIO / 932 69 878 / [email protected]

I Norge har kornarealet sunket og kornavlingene stag-nert siden 1990-tallet. Dette står i konflikt til matsik-kerheten og det nasjonale landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon. En bærekraftig økning av produksjonen på eksisterende areal er en viktig strategi for å øke korn-produksjonen basert på norske ressurser.

Avlingsgapet uttrykker forskjellen mellom teoretisk oppnåelige avlinger og de som tas i praktisk dyrking. Analyser av avlingsgapet har fått stor oppmerksomhet i for-skningen den senere tid, med mål om å avdekke uutnyttet

potensiale for økt kornproduksjon. Disse analysene er basert på standardiserte protokoller for å simulere teo-retisk oppnåelige avlinger og for beregne avlingsgapet. Både forskere, kornbransjen og samfunnet trenger mer kunnskap om hvor store avlinger det potensielt kan tas i ulike regioner ut fra naturgitte vilkår og effektiviteten av ulike agronomiske tiltak og samspill mellom disse. Slike analyser kan gi nødvendig kunnskapsgrunnlag for mer pre-sise vurderinger av de viktigste flaskehalsene i produksjonen og for å treffe effektive avlingsforbedrende tiltak.


Avlingspotensialet (Yp) er definert som (teoretisk) mulig maksimal avling under optimale forhold uten begren-sning av verken vann- eller næring (Fig. 1). Yw er teoretisk maksimal avling under forholdene der vann er en be-grensende faktor. I Norge er vann sjelden en begrensende faktorer, her tilsvarer Yw avlingspotensialet Yp.

Oppnådd avling (Ya) er avlingsmengden som er opp-nådd ute hos gårdbrukerne under praktiske forhold.

Avlingsgapet (Yg) er definert som differensen mellom Yp (Yw) og Ya.

Under praktiske forhold på gårdsnivå ansees det som umulig å oppnå teoretisk avlingspotensial (Yw) bl.a. på grunn av økonomiske begrensninger (avtagende avlingsutbytte per kg N ved høye gjødslingsintensiteter). Det brukes derfor oppnåelig avling (Ywex), definert som 80% av Yw. Oppnåelig avlingsgap beregnes som differ-ansen mellom oppnåelig avling (Ygex) og oppnådd avling høstet av gårdbrukerne (Fig. 2). Her er det valgt å oppgi det oppnåelig avlingsgapet (Ygex), som har størst betyd-ning i praksis istedenfor det total avlingsgapet (Yg), som ofte er brukt i internasjonal litteratur. For å kunne sam-menlikne ulike land og regioner ble simulering ble gjort for mange land for perioden 2003- 2013.

AVLINGSGAP I NORGE (2003-2013)Resultatene for vårhvete (Østlandet) viser et avlingspo-tensiale (Yw) på omtrent 750 kg/daa som gir et oppnåelig avlingspotentiale (Ywex) på rundt 600 kg. Differensen mellom dette og oppnådd avling (gjennomsnittlig 410 kg/ daa) gir et (oppnåelig) avlingsgap på 190 kg/daa (31 %). Tilsvarende simulering for bygg (Østlandet) gir et avling-spotensial (Yw) på omtrent 660 kg/daa og et oppnåelig avlingspotensial på ca. 530 kg. Differensen mellom dette og oppnådd avling (gjennomsnittlig 370 kg/ daa) gir et oppnåelig avlingsgap på 160 kg/daa (30 %). Resultatene ble sjekket mot resultater fra NIBIO sine feltforsøk for denne perioden. De beste feltforsøkene kom opp i avling-spotensialet (Yw) i noen år, noe som antyder at det simul-erte potensialet er nokså korrekt.

MULIGHETER FOR NORSK KORNPRODUKSJONSammenliknet med andre land lengre sør er forholdene for kornproduksjon i Norge mer marginale. Det er hoved-sakelig vekstsesongens lengde som begrenser utbredelsen av kornarealene. Det brukes tidligere kornsorter som har et lavere avlingspotensiale enn det som er situasjonen i de fleste andre kornproduserende land. Innenfor gjeldende

korn / avLingsgap

Figur 1: Ulike produksjonsnivåer definert av forskjellige be-grensende faktorer. Yp er avlingspotensialet uten begrensninger på vanntilgang. Yw er maksimal avling for planter der vann er en begrensende faktor. Oppnådd avling (Ya) er gjennomsnittsav-lingen høstet av gårdbrukere på feltnivå. Avlingsgapet er differ-ansen mellom Yp/Yw og Ya.

Figur 2: Det oppnåelig avlingsgapet (Ygex) er differansen mellom oppnåelig mellom oppnåelig avling i praksis (80 % av Yw) og oppnådd avling (Ya).

En tetting av avlingsgapet vil gi kornbonden bedre økonomi og redusere klimabelastningen. / foto Morten Livenengen

INTERNASJONALE KONSEKVENSERDet finnes en økende etterspørsel etter korn til både fôr og menneskemat, samtidig som det trengs flere planteprodusenter i overgangs-fasen til et mer plantebasert kosthold. Dette fører til økende etterspørsel på verdensmark-edet. I Europa finnes det stort sett gode vekst-forhold og de europeiske landene bidrar med ca. 20 prosent til verdens kornproduksjon. Stagnerende avlinger i de europeiske land fører til at produksjonen andre steder i verden må øke. Dette skjer ofte enten på bekostningen av naturområder som regnskog eller på mar-ginale arealer som har lavt avlingspotensiale av naturlige årsaker. Dette kan medføre store negative miljøkonsekvenser og er derfor ingen bærekraftig strategi. Det er derfor viktig å re-dusere avlingsgapet i de europeiske landene.


korn / avLingsgap

LES MER:En nylig publisert NIBIO rapport gir en oversikt over arbeidet som har blitt gjort for å kartlegge avlingsgapet i Norsk kornproduks-jon og det er også gjort sammenligninger med andre land.Seehusen T., Uhlen, A.K.(2019). Analyses of yield gaps for the production of wheat and barley in Norwayhttps://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/han-dle/11250/2637490Simuleringer av både avlingspotensialet og avlingsgapet i internasjonal kornproduksjon er publisert på ‘Global yield gap atlas’: www.yieldgap.org.Rapporten fra ‘Agroproprosjektet’ diskuterer muligheter for agronomiske tiltak for å øke kornavlingene. Uhlen, A.K., m.fl.(2016). Økt kornproduks-jon gjennom forbedret agronomisk praksis. En vurdering av agronomiske tiltak som kan bidra til avlings økninger i kornproduksjonen.https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bit-stream/handle/11250/2446421/NIBIO_RAP-PORT_2017_3_87.pdf?sequence=1&isAl-lowed=y

vekstsesong kan man ofte likevel ha gode forhold for plantevekst, ikke minst på grunn av nok tilgjengelig vann og et godt lysklima. Det er fullt mulig å produsere store korn avlinger av god kvalitet også på norske arealer.

Resultatene fra simuleringene viser at avlingsgapet i Norge er større enn både det europeisk gjennomsnittet og avlingsgapet i de fleste andre nordiske land. Dette in-dikerer at det er et betydelig potensiale for å produsere høyere avlinger på eksiterende areal i Norge. Årsakene til avlingsgapet i Norge er sammensatt av flere ulike fak-torer. Det er skrevet en del rapporter som omhandler agronomiske tiltak for å øke avlingene der forskjellige avlingsreduserende faktorer i norsk kornproduksjon blir diskutert. Rapportene konkluderte med at det finnes et potensial for 25% høyere avling gjennom forbedret agronomisk praksis.

Økte avlinger vil være en ‘win-win situasjon’ og en viktig forutsetning for gunstig økonomisk utvikling for kornprodusentene. Dette ville gi grunnlag for økte in-vesteringer i både jordforbedrende tiltak og teknologisk utstyr som kan øke avlingene ytterligere. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan også bidra til en forbedret utnyttelse av innsatsfaktorene og dermed redusert miljø- belastning fra landbruket. De gode kornavlingene de siste sesongene kan tyde på at også små endringer kan gi store utslag om forholdene er tilstede.

Slik vil rådgiverne tette avlingsgapetVi har spurt tre kornrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Hva er ditt beste tips til en bonde som vil tette gapet mellom høstet avling og teoretisk oppnåelige avling?

Jan Stabbetorp, rådgiver NLR ØstSørg for at all dyrka jord er godt drenert. Dårlig grøfta jord tørker opp ujevnt, noe vil da bli jordarbeidet mens det er rått. Grøftetilskuddet gjør det lønnsomt med drenering. Sørg for at jorda har en god kalktilstand. Vi ser alt for mange jordprøver med lav pH. Presisjons-kalking vil gi en riktigere pH på jordene. Riktig tiltak til rett tid. Du må ha arbeidskraft tilgjengelig slik at viktige oppgaver kan skje når det er gode muligheter. Dette tipset krever ikke store investeringer, men god kompetanse.

Bjørn Inge Rostad, rådgiver NLR ØstTa godt vare på jorda di. Drenering der det er nødvendig. Lagelighet er viktig for å unngå pak-keskader. Gå jevnlig i åkeren. Ved å observere kan man sette inn riktige tiltak til rett tid. Like viktig er opp-følging av tiltakene for å se om de har hatt ønsket effekt. Vekstskifte. Et godt vekstskifte er undervurdert! Det har god effekt på både avling og kvalitet.

Harald Solberg, rådgiver NLR InnlandetRett tiltak til rett tid. Jo tidligerer du gjør en feil, jo lenger må du dra den med deg gjennom sesongen. For eksempel sådybde, såforhold, feil ugrasbekjempelse. Jord og jordarbeiding. Så mye som nødvendig og så lite som mulig. Ofte ser vi at omfattende jordarbeiding heller ødelegger enn å bygge opp. Konsekvensene blir store. Kalktilstand. Det går knapt et år mellom hver gang vi ser vekstproblemer som skyldes man-glende kalking og lav pH. Dette er en lavthengende frukt.


kornfangvekster i vekstskiftet

pLanLegg TidLig For Fangvekster i vekstskiftet

En kraftig fangvekståker kan ha nitrogenfikserende vekster, røtter som hindrer erosjon og næringsutvasking eller jordløsning i en pakket jord. Uansett med hvilket formål de skal fylle må de dyrkes med samme omhu og presisjon som vi dyrker kornet eller andre kulturvekster. Med det følger det flere hensyn og beslutninger en må ta. Utnytt vekstskiftet ditt for å oppnå suksess!

Else Villadsen, Maren Holthe / NLR Øst / 481 63 074, 986 45 734 / [email protected], [email protected]

Høstetidspunkt, plantevern og forgrøde påvirker etableringen av fangvekstene. Planlegg i god tid for best resultat. / foto Else Villadsen

Har du planene klare for årets fangvekster? Om ikke, har vi noen tips til deg. Vi har seks kontrollspørsmål (se boks) som anbefales å planlegge ut ifra. Hvilke blandinger som passer for deg vil påvirkes av hvordan du svarer på spørsmålene. I denne artikkelen skal vi derfor gå nærmere inn på hva som påvirker dine valg av fangvekster.

HØSTETIDSPUNKTNår hovedkulturen høstes, får fangvekstene mer lys og plass til å utvikle seg. Tidlig høsting gir bedre vekst-vilkår enn sen høsting. Det gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster. Danske rådgivere sier til sine bønder at et vekstdøgn i august er som èn ukes vekst i september for de høstsådde fangvekstene. Derfor legger en bedre til rett for god etablering ved å legge fangvekstene til et skifte som høstes tidlig. Høstkorn, bygg eller havre er eksempel på vekster som det både fungerer godt å eta-

blere fangvekster i samtidig som de høstes relativt tidlig. Hvor i landet du holder til spiller selvfølgelig inn her. Det er færre arter å velge i ved etablering av fangvekster i slut-ten av august fordi vekstsesongen er på hell, og spesielt ettårige arter går raskt over i frøproduksjon. Noe som gir mindre rot- og bladmasseproduksjon. Om du ønsker fangvekster etter seint høsta vekster bør de derfor vårsås.

KONKURRANSEFangvekster sådd samtidig med kornet, eller med ugrasharv for eksempel ved 3-4 bladstadiet kan gi konkurranse til kornåkeren, og en må derfor velge arter som klarer å etablere seg uten å påvirke kornet for mye. Med konkurranse menes det at istedenfor bare kornet som skal ha næring, lys og vann er det da nok en vekst rundt «matfatet», og lite ressurser igjen til kornet kan påvirke avlingsnivået. Samtidig kan fangvekstene utnytte


Velger du rett fangvekst kan du få både nitrogenfiksering, energi til jordlivet og jordforbedring. / foto Else Villadsen

korn / FangveksTer i veksTskiFTeT

næringen som er til overs fremfor ugras som også gjerne vil ha det. Såmengde må derfor tilpasses nøye. Likevel er det ikke bare fangvekstene som kan gi konkurranse, også kornet kan gi for stor konkurranse til de vårsådde fangvekstene. Vekster med kjapp etablering og stort behov for lys, slik som oljereddik for eksempel, kan bli utkonkur-rert av kornet eventuelt gå rett i stokk. Eller motsatt i en tynn kornåker, der kan reddikene ta helt overhånd. Oljereddik er derfor ikke egnet som vårsådd fangvekst. Å velge arter tilpasset kornet de etableres i gir derfor større mulighet for å lykkes.

VEKSTFØLGESYKDOMMERNår vi dyrker fangvekster kan vi både utnytte at flere av vekstene ikke er i familie med kulturplantene, men vi må også ta hensyn til at de kan være nettopp det. Vik-ker kan opprettholde visnesyke i vekstskifter med erter. Oljereddik og fôrreddik kan opprettholde klumprotsmitte i jorda, selv om svenske og danske forsøk viser at både spillfrø av raps og gul sennep har større betydning for smitten. Fordi det er hovedsakelig en annen bakterie som smitter via raps enn med oljereddik. I tillegg liker havrecystenematoder raigras, og har en et kjent problem med det bør en velge andre fangvekster enn raigras. Har du et allsidig vekstskifte fra før vil behovet for varierte fangvekster kunne være mindre, men har du et ensidig vekstskifte kan fangvekstene være et positivt innslag for å øke mangfoldet.

NESTE ÅRS VEKSTHva skal du så etter fangvekstene? Dersom fangvekstene dine overvintrer og de skal vekstavsluttes med sprøyting må en vente til de har begynt veksten igjen om våren. Det kan forsinke såtidspunktet til den nye kulturen. Har du valgt fangvekster med nitrogenfikserende- eller samlende egenskaper er det også en fordel om de moldes ned eller har startet nedbrytingsprosessen før du sår neste vekst. Da kan næringsstoffene frigjøres raskere. Du kan faktisk sette sammen en fangvekstblanding basert på ulike C/N- forhold om en vil utnytte nedbrytningshastighetene som en næringsbuffer. Er høstkornproduksjon en prioritering for deg bør du etablere fangvekster på andre arealer enn i høstkornets forgrøde. Høstkorn er derimot en veldig god vekst å etablere fangvekster i.

PLANTEVERNDet kan være utfordringer med plantevern og fangvek-ster. Dette gjelder om enkelte fangvekstarter får midlet på seg eller om det er reststoffer igjen i bakken. For at plantevernmidlet ikke skal kunne skade påfølgende vekster må det brytes ned i jorda. Nedbrytnings- hastigheten vil styres av type virkestoff midlet inneholder, mengde/dose av midlet, klimaet og sprøytetidspunkt.

På etiketten til plantevernmidlet står det om det har effekt på/ etterfølgende kulturen, enten om det er eng, raps eller grønnsaker du skal dyrke. Plantevernmidlenes ettervirkning er ikke testet på fangvekster og ingen av plantevernprodusentene garanterer at midlet ikke kan ha effekt på fangvekster. Les derfor etiketten til midlet nøye, ha oversikt over hvilke fangvekster du skal så og unngå midler som har negativ effekt på gjenlegg/kløver, oljevekster og/eller grønnsaker. Fangvekster bør velges etter ugrasfloraen og sprøytemidlet du har tenkt å bruke eller så må du akseptere en noe redusert effekt av ugras- bekjempingen til fordel for fangvekstene. Har du mulighet til å velge bort plantevern kan du også ta med

deg tilskudd for ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon. Der hvor du har lite ugras og/eller dyrker havre vil ugrasharving være ideelt.

BRUK RÅDGIVERNEDet er ikke sikkert det passer hvert år med fangvekster, eller som du ser i lista over kontrollspørsmål så er det mye å ta stilling til. Det kan derfor være fint å ha en diskusjonspartner i planleggingen av fangvekståret, og det må du gjerne bruke oss i NLR til.

SEKS KONTROLLSPØRSMÅLØnsket målsetting?Overvintre eller utvintre?Etableringsmetode og tidspunkt?Vekstskifte for øvrig?Vekstavslutning?Prisnivå?


presisJonfå oversikt

Ta Hensyn TiL Variasjonen i jorda

Med større skifter og mer leiejord er det vanskelig å ha oversikt over variasjonen som finnes i jorda, langt mindre kunne ta hensyn til den. NLR hjelper deg til å vurdere årsakene til variasjonen, og å sette opp styrefiler som kan gi deg bedre utnyttelse av ressursene.

Åsmund Langeland / NLR Innlandet / 908 43 207 / [email protected]

Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving kan hjelpe deg å sette opp styrefiler for din redskap som gjør det mulig å hensynta jordvariasjo-nen på skiftet. / foto Morten Livenengen

Kulturplantas vekstpotensial begrenses ofte av forhold i jorda. Disse forholdene varierer over et skifte og vi kan se det som variasjon i avling. Hvilke forhold som varierer kan være alt fra jordart, moldinnhold, lysforhold, vann-tilgang, mengde næring, pakking etc. Faktorene virker direkte inn på vekstforholdene til planta og enten øker eller reduserer jordas potensiale for plantevekst. I tillegg kommer forhold som skyggekanter, helling mm.

Tradisjonelt har vi behandlet hvert skifte som enn homogen enhet, uavhengig av den variasjonen som har vært på skiftet. Vi har jordarbeidet, gjødslet og sprøytet likt. Var variasjonen stor delte man opp skiftet slik at en kunne behandle de to ulike delen forskjellig. Kanskje tålte et område av skiftet noe mer gjødsel, eller så var det et annet område som var mer egnet til grasproduksjon. Større maskiner med økt kapasitet har gjort det mulig å behandle stadig større skifter som like enheter, eller behandle mange små skifter som en enhet med lik behandling. Denne effektiviseringsprosessen har hatt en

bakside med at stadig mer av variasjonen har blitt glemt, eller blitt oversett. Også i planleggingsprosessen ha vi visket ut forskjeller. Jordanalyser fra samme skifte blir slått sam-men til én gjennomsnittsverdi som danner grunnlag for alle fremtidige beregninger av kalk- eller gjødslings- anbefaling.

Variasjon i jorda kan etter generasjoner med lik hånd-tering av for eksempel husdyrgjødsel leses ut av kontur-kart med utgangspunkt i jordprøvene, og en kan stor sannsynlighet peke ut plassering av fjøset ut fra et kart over variasjon i fosforinnhold, når du vet at husdyr- gjødsla er en viktig kilde til fosfor og at mye av møkka i generasjoner ikke ble kjørt lenger enn høyst nødvendig. Dagens praksis med flat gjødsling og kalking vil øke forskjellene ved at vi gir for mye der det er nok, og for lite der det er behov. Ved gjødsling kan problemet være legde eller redusert avling, men ved kalking kan det bli ett problem, spesielt på lett jord, der høy pH forårsaker sink- og manganmangel.


Kartet viser variasjon i fosfor (P) fra P-Al 3 (gul) til P-Al 22 (blå). Skjermdump fra Skifteplan.

Kombinasjon av GNSS-teknologi (GPS), analyser og sensororer, utvikling av seksjonskontrollert spredeutstyr og programvare har de siste årene gjort det mulig å lese variasjon i åkeren og utnytte dette i dyrkinga. Posisjons-baserte jordprøver danner grunnlaget for konturkart som igjen kan omdannes til styrefiler for variert tildeling av gjødsel og kalk.

Utfordringen er å avsløre hvilken faktor som påvirker veksten og så sette inn rett tiltak for å forbedre potensialet. Vi har etter hvert flere ulike verktøy til å avsløre variasjon.

POSISJONSBESTEMTE JORDPRØVERForhold i jorda er bestemmer hvor stor avling du kan oppnå. Kunnskap om variasjonen i jorda er første steg mot presisjonslandbruk og variabel tildeling. Posisjons-bestemte jordprøver med en oppløsning på 6-7 daa pr prøve gir et godt bilde av variasjon og kan være et godt utgangspunkt for å forklare variasjon og for å lage til- delingsfiler til kalk og gjødsling. Din NLR-rådgiver hjelper deg å skrive ut konturkart som viser et tilnærmet bilde av hvordan de enkelte analyseverdiene varierer på skiftet. Dårlig jordstruktur, skygge og grøftetilstand vil kunne redusere effekten av ellers gunstige jordprøver.

SENSORER OG PLANTEINDEKSERPlanter reflekterer lys. Hvilke bølgelengder som reflekteres er et resultat av hvor mye plantemasse det er på skiftet og tilstanden til planta. Ulike tjenester er tilgjengelige på nett, basert på bilder fra satellitter, droner, mobiltelefon eller ulike hånd- eller traktormonterte sensorer. Felles er at de måler lys og kan vise variasjon i vekst i åkeren. Drone- og satellittbaserte tjenester, som for eksempel www.CropSat.no, angir variasjonen som farger i et kart. Du må selv vurdere hvor stor variasjonen faktisk er og undersøke årsaken før du angir et gjødselbehov og lager en styrefil. Vanlige årsaker til dårlig vekst kan være strukturskader, dårlig grøfting og ugras, faktorer som ikke løses med å gjødsle mer eller mindre

Traktor eller håndholdte sensorer er ofte kalibrert mot nitrogeninnholdet i planta og kan gi en anbefalinger om gjødsling.

Aktuelle tjenester er www.cropsat.no, www.at.farm, Yara Irix, Yara N-sensor og N-test-er, Claas Crop Sensor Isara og Green seeker.

AVLINGSREGISTRERINGERRegistrering av avling enten i skur- treskeren eller på for eksempel potetopptag-eren kan gi et bilde av variasjonen det enkelte året. Avlingsregistrering har størst verdi når flere år med registrering kan analyseres sam-men og gjerne vurderes opp mot jordprøvene. En utfordring per i dag er at verken Skifteplan eller CropPlan kan analysere dette. John Deeres Operations Center har denne muligheten i dag. Allikevel kan en komme et stykke på vei med å se på avlingskartene opp mot erfaring og jordprøver. Din NLR rådgiver kan hjelpe deg med å se på avlingskart og vurdere variasjonen.

JORDSCANNINGMåling av jordas evne til å lede strøm (konduktivi-

tetsmåling) brukes i mange land for å vurdere jord- variasjon. Denne metoden egner seg best der det er få faktorer som varierer, noe som ofte ikke er tilfelle i norske jorder. Med flere faktorer som varierer som for eksempel næring, innhold av leire, stein og fuktighet kan det være vanskelig å avgjøre hva som varierer uten å sjek-ke med jordanalyser. (Se egen artikkel om jordscanning).

VARIABEL TILDELINGModerne maskiner har i dag mulighet for å styre utmating av gjødsel, såkorn eller plantevernmidler etter en til- delingsfil. Bedre kunnskap om variasjon i vekstvilkår kan derfor omsettes til styrefiler som tar høyde for for eksem-pel dårlige forhold for spiring eller områder med høyere behov for gjødsel. Oppløsningen på utstyret blir stadig bedre og moderne gjødselspredere kan variere mengden i seksjoner på 1 meter og eller åkersprøyter kan slå av og på enkelte dyser.

Bruk av sensorer, jordprøver eller bildeanalyse kan gi et utgangspunkt for å variere tildeling, men det er avg-jørende at analysedataene vurderes opp mot de faktiske forholdene i åkeren. Bruk din NLR-rådgiver å vurdere åkeren og for å få en diskusjon rundt hvordan innsatsfaktorene bør varieres.

presisJon / Få oversikT


presisJonjordskanning

Jordskanning Noe for norske forhold?

Trekkplasteret under NLR Teknikkmøtet, den nederlandske potetprodusenten Jacob van den Borne, var overbevist om at oversikt over hva du har i jordbanken var starten på presisjonsjordbruk. Han scannet all ny jord for å få oversikt. Jord-scanning kan ikke erstatte jordprøver, men kan være et supplement for å plassere jordprøvepunktene ut fra variasjonen i jorda.

Harald Solberg / NLR Innlandet / 957 69 860 / [email protected]

Jordskanning har blitt prøvd i Norge. Tett jordprøvetaking vil være en riktigere inngang for presisjonsjordbruk for norske bønder. / foto Hugh Riley, NIBIO

Van den Borne var veldig opptatt av å ha kunnskap om jorda var basis for å bli en god planteprodusent. «Gå ut av traktoren og grav i jorda di» var hans mantra. Først må du ha kunnskap om jorda – så kan du dra nytte av presisjonsutstyr.

ELEKTRISK LEDNINGSEVNEFor å få oversikt over jorda målte han jordas elektriske

ledningsevne (heretter kalt en jord-scanning), som han mente ville vise nøyaktig hvor på jordet du hadde en stor bank av næringsstoffer, og hvor «innskuddet» var heller slunkent. Han kombinerte scan-ningen med jordprøvetaking på en-kelte punkter for å finne ut hvilke

næringsstoffer han hadde mye og lite av i områder med

stort innskudd og lite innskudd. Deretter lagde han næringskart som viste variasjonene han hadde funnet i scanningen.

Van den Borne begynte sin vei til presisjonsjordb-ruk med å lage avlingskart. Dette var fordi han, da han startet, mente at avlingsvariasjoner var riktig punkt å begynne. Skulle han starte på nytt igjen, sa han på NLR Teknikkmøtet, ville han utvilsomt begynt med å få best mulig oversikt over jorda, så snart som mulig. En jord-scanning av alle jorder, slik han nå gjør det på all ny leiejord, hadde vært en bedre start, den gang han startet med avlingskartlegging.

NOE FOR NORSKE BØNDER?Tidlig på 2000-tallet gjennomførte Audun Korsæth hos Bioforsk (nå NIBIO) en måling av jordas elektriske ledningsevne med instrumentet EM38, presentert i

Gå ut av traktoren og grav i jorda di!


Audun Korsæth, forsker ved NIBIO Apelsvoll, arbeidet tidlig på 2000-tallet med målinger av jordas elektriske ledningsevne med et instrument kalt EM38. / foto Hugh Riley, NIBIO

Jordskanning er basis for van den Bornes satsing på presisjons-jordbruk. For norske bønder er tett jordprøvetaking en basis for presisjonsjordbruk. Kilde: van den Borne.

Van den Borne brukte jordskanning (Soilconductivity) også for å kjøre variabel vatning. Han mente kartet også kunne brukes til å se vannlagringsevnen. Kilde: van den Borne.

Grønn Forskning nr 8-2004. Noen enkle oppsum-meringer fra målingene var:• Målingene av jordas elektriske ledningsevne er sterkt

korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper• En finner best samsvar mellom ledningsevnen og den

eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke

• Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegen-skaper

• Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer imidlertid fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle

Noen eksempler på ulike jordegenskaper du kan måle, er:• Leirinnholdet, eller kornstørrelsesfordelingen i ei leir-

jord – variasjoner av hvor stiv leira er• K-innhold – kan ofte relateres til leirinnholdet• Vanninnhold – vann leder elektrisitet veldig godt

Van den Borne har i hovedsak ei svært homogen jord. Det er altså liten forskjell i mengde sand, silt og leire i jorda. Stein finnes ikke. Han kan da eliminere at varias-jonene han finner ved scanningen skyldes disse faktorene, men er i hovedsak relatert til mengden næringsstoffer. Han mente også han kunne se forskjell på pakkeskadet og ikke pakkeskadet jord.

I Norge har vi lite jord med samme homogenitet som i store deler av Nederland. For å kunne dra nytte av en EM38 må vi altså dokumentere ganske grundig med jor-dprøver hvilke faktorer som endrer seg når målingene viser variasjoner. Korsæth tok jordprøver fra matjorda (0-20 cm) i ruter på 20*20 m, og fra undergrunnsjor-da (20-50 cm) i ruter på 40*40. Han kunne da si hvilke faktorer som varierte når målingene ga ulike resultater. En slik tetthet er selvsagt uaktuell i praktisk jordbruk. Korsæth sier selv at jordscanning fungerer godt for å se variasjoner i jorda, men en vet ikke hvilke variasjoner en måler. Jordprøver vil gi svar på det. I tillegg vil scannin-gen gå dypt og vil vise variasjoner i de dypere lag, som vi ikke ser på overflata.

NÆRINGS- OG PH-KARTLEGGINGFra å ha en tetthet i jordprøver på 1 prøve per 20 mål, har flere og flere planteprodusenter gått inn på en tetthet på 1 prøve per 6-7 mål, eller 80*80 m. En slik tetthet kan også gi deg mulighet til å forrådsgjødsle med f.eks. fosfor på 10% av arealet, for deretter å kunne senke P-innholdet i gjødsla fra Fullgjødsel 20-4-11 til 22-3-10, eller 25-2-

presisJon / Jordskanning

6 på hele arealet. I tillegg kan du sikre en langt større nøyaktighet i kalkingen med variabel tildeling. Korsæth sier også at resultatene av jordscanningen har dårlig sam-menheng med pH. For å kunne kjøre variabel kalktilde-ling er altså tett jordprøvetaking et bedre alternativ.

Flere NLR-enheter, blant annet Innlandet og Øst tilbyr GPS-punkting av jordprøvene, og utarbeiding av nærings- og pH-/kalkingskart. Som for van den Borne har vi stor tro på at kunnskap om jorda er grunnleggen-de for all videre presisjonsjordbruk. Har du utstyrt trak-torene med GPS-antenner mener vi at neste runde prøve-taking hos deg skal være av den tette typen. Du skal også kreve variabel spredning ved neste kalking. Innen få år vil mange benytte kartene på nye måter som vi per i dag ikke har full oversikt over. Men da er du for seint ute hvis du venter 6-8 år med den tette prøvetakingen.


poTeTplantevern

pLanTevern i poTeT Nyheter for sesongen 2020

Produsenter og ei hel potetnæring går en lysere sesong i møte. To nye preparater er godkjent i kampen mot tørråte, og to andre midler har fått dispensasjon for bruk i 2020. Når Grønt i Fokus går i trykken, venter vi spent på resultatet for Mattil-synets vurdering av tørråtemidlet Infinito og vekstavslutningspreparatet Spotlight Plus.

Borghild Glorvigen, Jarek Grodek / NLR, NLR Innlandet / 948 67 585, 402 33 290 / [email protected], [email protected]

Mangel på poteter til matpotetmarkedet og nærings- middelindustrien på grunn av tørråte vil være kritisk for norsk potetforsyning og norske arbeidsplasser. Potetprodusenter trenger gode midler for å håndtere tørråtesoppen. Derfor har Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving og Fagforum Potet jobbet intenst med å få på plass flere tørråte- og vekstavslutning-smidler før årets sesong. Mattilsynet har jobbet godt med dispensasjonssøknadene, og nå ser det ut til å gå i riktig retning.

NYTT OM BEISEMIDLERSerenade ASO er et godkjent beisemiddel i potet, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Serenade ASO inneholder mikroorganismen Bacillus amyloliquefaciens, og har ingen behandlingsfrist. Serenade ASO skal brukes forebyggende, og virker ved å konkurrere med skade- soppen om plass og næring på kulturveksten.

Monceren. I slutten av februar i år vedtok EU ny og lavere grenseverdi for rester av Monceren i poteter. De nye grenseverdiene forventes tidligst å gjelde fra desember. Derfor bør Monceren bare brukes til beising av settepoteter eller poteter som blir omsatt og konsumert innen desember 2020.

NYE TØRRÅTEPREPARATER Tørråte kan være vanskelig å stoppe, og kan gi totalsvikt i potetavlinga. Derfor er det viktig å ha gode varslings- systemer (VIPS), gode tørråtemidler og dyktige rådgivere som følger godt med på situasjonen for utvikling av tørråte i Norge og i våre naboland. Det er svært viktig at alle produsenter har en sprøytestrategi hvor man vek-sler på å ulike tørråtepreparater gjennom sesongen for å hindre resistensutvikling. Forbud mot nedsviingsmidde-let Reglone har gjort det mer krevende å holde tørråte- soppen i sjakk i perioden mellom risdreping og opptak.


Da er det viktig at tørråtepreparatene har god spore- hemmende effekt.

Cymbal er et preparat som ALDRI skal brukes alene, men i blanding med Revus eller Ranman Top. Cymbal øker den forbyggende effekten tre dager etter sprøyting, og virker kurativt i inntil 24 timer. Preparatet Cymbal anbefales ved lengre sprøyteintervallet, hvis det har vært varslet høy risiko for tørråteangrep de første par dagene før og/eller etter sprøyting.

Proxanil beskytter nytilvekst av potetriset og skal brukes forebyggende. Den har to virksomme stoffer og virker på et tørråteangrep inntil 48 timer etter at det startet. Det blir anbefalt å blande Proxanil med et annet tørråtemiddel. Proxanil har antisporulerende effekt.

Det er søkt om dispensasjon for tørråtemidlet Infinito. Informasjon om vedtaket vil bli formidlet fra lokale enheter i NLR og på www.potet.no når svaret foreligger.

VEKSTAVSLUTNINGSPREPARATFor å unngå smitting av tørråte til knollene er det viktig at potetriset er dødt under høsting. Tørråte på knoller fører til at potetene er nesten umulig å få omsatt, og kan gi råteutvikling på lager. Settepotet- og småpotetproduksjon er avhengig av vekstavslutning på et unaturlig tidlig utviklingstrinn. Risknusing i settepotetdyrkinga frarådes på grunn av fare for overføring av smitte av stengelråte og virus fra sjuke planter til friske planter, noe som fort gir flere infiserte settepoteter.

Gozai har fått dispensasjon for bruk i 2020. Gozai har det virksomme stoffet pyraflufen-ethyl. Preparatet ble prøvd ut i forsøk hos NLR i 2019, og viste at den kan bli viktig i arbeidet med å få et godt avmodnet ris før høsting.

SPIREHEMMENDE PREPARAT FOR INDUSTRIPOTET1,4Sight består av aktivstoffet 1,4-Dimethylnaphtalen (1,4-DMN), som dannes naturlig i poteter og virker spirehemmende. For å hemme dannelsen av sukker må potetsorter som nyttes til chips og pommes frites lagres ved 6-8C. Høyt sukkerinnhold øker risikoen for mørk-farging på produktet og økt potensiale for utvikling av akrylamid ved fritering. Preparatet har fått dispensasjon for 2020, og blir tilført i lukkede lagre med tåkegenera-tor på tørre poteter med så lite jord som mulig. Prepara-tet er under utprøving i forskningsprosjekt.

Følg med på hvilke plantevernmidler som er godkjent i potet: https://potet.nlr.no/nedlastinger/plantevern-midler/

HOLD DEG ORIENTERTDet publiseres fortløpende oppdatert infor-masjon om plantevernsituasjonen i potet på www.potet.no. Her finner du også mye an-nen nyttig informasjon for deg som potet-produsent. Hold deg også orientert gjennom vekst-meldinger fra din rådgivingsenhet. Disse send-es regelmessig ut i vekstsesongen, og er en god kilde til oppdatert informasjon. Ta kontakt med din potetrådgiver dersom du har spørsmål. Vi hjelper deg.

poTeT / pLanTevern

Lær samspill med dyrNY TVERRFAGLIG FAGSKOLEUTDANNING I HELSE OG LANDBRUK

På Hvam tilbyr vi nå fagskolestudiet Dyre-assisterte aktiviterer – samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet.

Sjekk www.fagskolen-innlandet.no eller www.hvam.vgs.no for mer informasjon.

Søk i Samordna opptak før

15.aprilsamordnaopptak.no


poTeTbeising

Hvordan dyrker du Pene poteter?

Spørsmålet over har ikke kun ett enkelt svar, men at svartskurv og andre sopper som følger settepotetene eller er i bakken, kan føre til stygge poteter er i hvert fall sikkert. Beising av settepoteter gir økt sikkerhet for å unngå store skader av svart-skurv. Monceren trekkes fra markedet, men kan brukes på poteter som omsettes fram til slutten av november i år.

Siri Abrahamsen / NLR Viken / 948 40 250 / [email protected]

Svartskurv gir skade på potetene som gjør dem lite pene. Vi gir deg tiltakene som du trenger for å dyrke penere poteter. / foto Siri Abrahamsen

Sort soppvev av svartskurv på settepotet. / foto Siri Abrahamsen

Svartskurv (Rhizotonia solani) finnes på settepoteter og sees ofte som sorte «flak» (soppvev) på skallet som du kan pirke av med neglen. Når potetene spirer, kan soppen vokse inn i groene og røttene som vi da ser som brune flek-ker på groene eller røttene. Resultatet blir ujamn spiring,

mindre frodige planter, ansett høyere på planta og dermed mer grønne poteter. Svartskurvskader gir også mer ujamn knollstørrelse, lavere salgbar avling og i verste fall knoller med betydelige kvalitetsfeil som vekst- sprekker, ujamn knollform og skurvskader i skallet. Soppen overlever i jorda og en anbefaler ikke tettere vekstskifte enn potet hvert tredje år og helst mer enn fem år for å redusere smittepresset. Både forgroing og setting med lite jordoverdekking i varm jord gir rask oppspiring og mindre skader av svartskurv.

SØLVSKURV OG SVARTPRIKKSølvskurv og svartprikk er sopper som kan sees som sølv- aktig eller grå flekker på knollene på etterjulsvinteren. Disse soppene er til stede i all jord og vil følge med potetene inn på lager. Forekomsten på knollene blir sterkere hvis potetene ligger lenge i bakken etter at riset er dødt. Litt


Ødelagte groer pga svartskurv. / foto Siri Abrahamsen

Sølvskurv gir en gråaktig farge på skallet. / foto Siri Abrahamsen

Ubeisa Tivoli med skader av svartskurv. / foto Siri Abrahamsen

fuktige lagringsforhold gir gode vekstbetingelser for utvikling av sykdommene i skallet. Behandling av sette-potetene med Maxim eller Serenade kan gi mindre an-grep av sølvskurv og svartprikk på lager, og det samme gjør jordbehandling med Amistar.

PÅFØRING AV BEISEMIDLERGod dekning av hele settepoteten er viktig for å få best mulig effekt av beisemidlet (kontaktmiddel), og det må være minst mulig jord på setterne. Påføring på knoller med groer kan gi skader hvis middelet treffer åpne sår. Påføring på rullebord gir vanligvis best dekning men sjekk resultatet underveis og juster evt oppholdstid i kammeret og hastighet på rullene. Ved påføring ved setting er det viktig å påse at dysene er stilt slik at beisevæska treffer mest mulig av poteta.

BEISEMIDLER I 20201. Beisemidler som i hovedsak virker mot svartskurv Effekten mot svartskurv hos Monceren og Rizolex kan likestilles.

Monceren bør kun brukes til potet som blir omsatt innen desember. I slutten av februar i år vedtok EU ny og lavere grenseverdi for rester av middelet i poteter og dette medfører at Bayer trekker middelet fra markedet. De nye grenseverdiene forventes tidligst å gjelde fra desember her i Norge. Monceren FS250 anbefales i dose 600 ml/tonn og Monceren DS12,5 med 2 kg/t.

Rizolex 50W anbefales i doser 2-300 ml/ tonn.

2. Beisemidler som virker mot flere sykdommer Maxim og Serenade virker mot sølvskurv, svartprikk og flere sykdommer i tillegg til svartskurv.

Maxim 100FS virker på lik linje mot svartskurv som Monceren og Rizolex. I tillegg har den effekt mot sølvskurv og svartprikk i avlinga. Maxim kan også ha en viss effekt mot flatskurv og noen andre skurvarter. Anbefalt dosering er 250 ml/t. For matpotet til lagring anbefales Maxim.

Serenade ASO inneholder bakterien Bacillus subtilis og er foreløpig kun godkjent i Norge til beising av «fall-ende» settepoteter – altså beising på setteren. Middelet er også tillatt ved økologisk dyrking. Serenade er et kontaktmiddel og bakteriene vil kolonisere røttene og kunne dempe angrep av diverse sykdommer både fra settepoteten og jorda. Effekten sies å være god mot sølvskurv og svartprikk og med noe effekt mot andre skurvarter som flatskurv, blæreskurv og svartskurv. Anbefalt dosering er 500 ml/daa. Serenade kan blandes med Monceren, og vil bli testet i blanding med Maxim i 2020.

JORDBEHANDLING I SETTEPOTETÅKERAmistar kan brukes til behandling av jorda som legges inntil potetene der du skal dyrke settepoteter. Middelet skal ikke dusjes på settepotetene. Denne vårbehandlingen gir mindre angrep av sølvskurv og svartskurv på settepotetene og har også noe effekt på en del andre sopp- sykdommer. For å bruke middelet må du ha tilleggs- etikett for «Minor use» av Amistar og dette bruksområdet er godkjent ut året 2025. På areal hvor du har brukt Amistar i fåra kan du ikke sprøyte potetriset dette året med Amistar. Overstørrelse kan omsettes som potet til mat/ industri. Anbefalt dosering er 200 ml/daa.

poTeT / beising


Jordjordhelsekrakken

JordHeLsekrakken Tiltak for en bedre jordhelse

Jordhelse og biologisk jordforbedring har fått en ny vår. Hvordan driftssystem, vekstskifte og de naturgitte forutsetningene påvirker planteproduksjonen vies større interesse, spesielt i et jordhelseperspektiv. Og jordhelse, det blir stadig flere opptatt av.

Else Villadsen / NLR Øst / 481 63 074 / [email protected]

Grynstruktur dannet av jordlivet gir oss en mer porøs jord med bedre luftveksling, drenering- og vannlagringsevne og er som små matpakker for planteveksten. / foto Else Villadsen

Se for deg en krakk med tre bein. Hvert bein er like vik-tig, men det er balansen mellom de tre beina som gjør at krakken er stabil. Hvis du tenker deg at hvert enkelt bein representerer ulike bestanddeler i jorda kan krakken symbolisere jordhelse. Ett bein står for de kjemiske egen-skapene som mineralsk opphav og pH, mens det andre beinet representerer de biologiske egenskapene som innhold av organisk materiale, mikroorganismer og meitemark. Det siste beinet står for fysiske egenskaper, luftutveksling, dreneringsevne og aggregering. Ved å sette alle de ulike egenskapene i sammenheng kan plante- produktiviteten opprettholdes samtidig som jorda ivare-tar sin kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Jordhelsebegrepet omfatter dermed også muligheten for påvirkning gjennom driftspraksis.

Skal vi arbeide for å forbedre jordhelsa må vi forstå helheten og samspillet mellom de enkelte faktorene, og legge til rette gjennom et helhetlig driftssystem. Noe er etablert og kjent kunnskap, men fortsatt har vi mye å

lære. Funksjonene og betydningen til de ulike mikroorganismene er et eksempel der vi foreløpig vet svært lite.

HVORFOR BRY OSS OM JORDHELSE?Fordi vi ser at moldinnholdet i jorda har gått betydelig ned, og er stadig synkende. Avlingsfremgangen stagnerer, og viser i flere tilfeller at gapet mellom potensiale og hva som faktisk tas ut i avlinger er stort. Noen opplever økt behov for innsatsmidler uten å ta ut tilsvarende avlinger. Forskjellene i avlingsnivå varierer kraftig mellom årene. Jordpakking er blitt et utbredt problem, og lystgass- utslipp er et av landbrukets store klimagassutslipp. Hva nå om vi kan endre denne negative spiralen men fortsatt høste gode avlinger ved å fokusere mer på hva som er bra for produksjonsgrunnlaget vårt, matjorda.

BESTE PRAKSIS.Det er flere meninger om hvilken praksis som legger best


Jordhelse er en balanse mellom jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. / tegning Else Villadsen

til rette for god jordhelse. Likevel er det tre prinsipper som med bred enighet anses å gi god jordhelse:1. Minimere forstyrrelser av jorda (fysisk, kjemisk, bio-

logisk)2. Maksimere plantedekket (størst mulig del av året)3. Maksimere plantemangfoldet (vekstskifte, fangvekster)

Prinsippene henger sammen, skal utfylle hverandre, og krever derfor et helhetlig system for drifta. Forbedringer i jordhelsa er størst dersom en implementerer prinsippene i størst mulig grad. Det vil for mange være praktisk utfor-drende, kostbart og kompetansekrevende. Å prøve seg på noen enkelttiltak for å tilnærme seg prinsippene kan der-for være mer relevant for flere. Kanskje er det derfor in-teressen for å dyrke fangvekster øker i takt med engasje-mentet rundt jordhelse? Det er et enkelt tiltak å integrere, samtidig som flere kjapt opplever en jordforbedring.

FRØKATALOGEN ER VERKTØYKASSA DIFangvekstene kan dyrkes for ulike formål, og flere av vekstene vi bruker bidrar med flere egenskaper. Plantene er like så forskjellige under bakken som de er over, og de skiller ut ulike mengder og typer av roteksudat som gir energi til jordlivet. En kombinasjon av ulike planter og røtter gir et mangfold mikroorganismene setter pris på. Ved å dyrke fangvekster utvider vi også vår grønne bro mellom vekstsesongene, og beskytter jorda med levende eller dødt plantemateriale.

MANGFOLD I VEKSTSKIFTETVekstskifte er å veksle mellom ulike arter, og i et jord-helseperspektiv er det et potensiale i å utnytte de ulike artenes egenskaper. Kulturvekstene vi dyrker legger igjen planterester med forskjellig næringsinnhold samtidig som røttene deres har ulik effekt på jordstrukturen. Vekstene har også ulike samarbeidspartnere vi kan dra fordeler av. Belgvekstenes samarbeid med rhizobiumbakterier er ett eksempel. Et annet eksempel er mykorrhiza- soppen, som vi ønsker for å blant annet forsyne plantene med fosfor, de samarbeider med flere familier blant annet grasvek-ster. Ved å sette sammen vekstskifte også med tanke på jordhelsa kan vi utnytte forgrødeeffektene, kontinuerlig

Jord / JordHeLsekrakken

JORDHELSEJordas kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Med opprettholdt planteproduk-tivitet, god luftveksling og vannhusholdning. Sunn jord opprettholder mikroorganismenes diversitet som bidrar til å kontrollere plante-sykdommer, insektsangrep, ugraspress og dan-ner symbiotiske forhold med planterøttene. Gjennom samarbeidet resirkuleres essensielle næringsstoffer, jordstrukturen bedres gjennom aggregatdannelse som huser vann, næring og luft for å optimalt forbedre høstbare avlinger. Fritt oversatt fra Food and Agriculture Organ-ization of the United Nations, 2008.

plantedekke, redusere smittepress og behovet for jordarbeiding der hovedkulturene eller fangvekstene allerede har gjort en jordbearbeiding.

FORSTYRR MINIMALTDette prinsippet er lettere sagt enn gjort, men ved å forstyrre jorda minst mulig får jordlivet ro til å arbeide. Både for de som ønsker å redusere til minimal bear-beiding, men også de som pløyer vil kunne oppleve et mindre behov for ytterligere bearbeiding i etterkant om en tilpasser vekstskifte og jordarbeidingsstrategien i for-hold til hverandre. En overkjøring spart er jordliv spart. Avhengig av utgangspunkt må en likevel beregne tid i en slik omstilling.

SITTER DU GODT?Jordbruk vil alltid bestå av store og små kompromisser, men har du tenkt gjennom hvor stødig jordhelsekrakken din er? Vil du sitte bedre, prøv å inkluder en eller alle tre prinsippene. Har du potensiale for å utvide vekstskiftet, jordbearbeide mindre eller må du forbedre utgangspunktet med ny drenering? Les mer om hvordan du kan komme i gang med fangvekster på side 40.

Lykke til!


miLJøTiLTakbuffersoner

soner moT vann Det finnes grenser!

Som gårdbruker har man etter hvert svært mange plikter å oppfylle. Det er mange ulike krav, og en feil kan føre til at du mister hele produksjonstilskuddet, i verste fall. Her får du en gjennomgang av de ulike sonene du må forhold deg til som pro-dusent av åkervekster.

Silja Valand / NLR Viken / 900 89 399 / [email protected]

Vær klar over plantevernmidlenes avstandsgrense mot vann. Informasjonfinner du på middelets etikett. / foto Morten Livenengen

Krav til å overholde ulike soner har dukket opp i mange ulike sammenhenger de siste årene. Dette dreier seg i hovedsak om å redusere risikoen for erosjon, avrenning og forurensning av vannforekomster.

VEGETASJONSSONE ER NØDVENDIGSom et tiltak for å beskytte vannforekomster mot erosjon og forurensning er det satt krav til at en to meter bred sone mot vann skal stå urørt. I forskrift om produksjon-stilskudd nevnes det at:

«Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.»

Dette er en paragraf som i stor grad har vært sovende tidligere, men som det nå er varslet om at vil håndheves. Dette er det svært viktig å ta hensyn til, da et brudd på

denne regelen vil kunne resultere i et totalt bortfall av produksjonstilskudd, uansett størrelse. Det er sannsynlig at det vil bli endringer i forhold til straffens utmåling, men foreløpig må vi forholde oss til forskriften slik den foreligger i dag.

Det er meget viktig å være oppmerksom på dette i forbindelse med grøfterensk, anlegg av fangdammer etc. All forstyrrelse av jord innenfor 2 meter mot vann vil fra nå av være straffbart, og krever søknad om dispensasjon.

KANTSONE MINST 3 METERGjennom Autorisasjonskurs for plantevernmidler gis opplæring i Forskrift om plantevernmidler. I denne forskriften står det at:

«Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Minste- avstand til drikkevannsbasseng er 50 meter.»

Overflatevann er definert som åpent vann. For eksempel


NoroTecTM mikronæring

Garantertlett å blande

se tabell på

norotec.se

NoroTecTM mikronæring:

Importør: Fjellengen Landbruk | Ole Magnus Lillestrand | Trøgstadveien 488, 1814 AskimTlf. 95 13 00 63 | E-post: [email protected] | fjellengenlandbruk.comwww.norotec.se | Følg oss på Facebook: Fjellengen Landbruk

Ferdige blandinger: NoroTecTM Universal NoroTecTM PotatisNoroTecTM RapsNoroTecTM Spannmål

Singelprodukter: NoroTecTM ManganNoroTecTM Mangan/Kobber NoroTecTM Mangan/Magnesium NoroTecTM KobberNoroTecTM MagnesiumNoroTecTM ZinkFlytende BorEffekt+ (pH-senker)Ferrovital (jern)

Flytende fosfor:Magnofoss N+P+MgKalciofoss N+P+Ca

NoroTecTM produserer mikronæringsprodukter basert på en egenutviklet formulering som er patentert over hele verden. Formuleringen gir svært godt opptak i plantene og har suverene blandingsegenskaper med plantevernmidler. Det er lett å blande produktene i sprøyta, noe som gir rask og enkel bruk.

NoroTecTM er markedsleder i hjemlandet Sverige, og selges i et titalls land. Utnytt potensialet i åkeren din ved å tilføre mikronæring når du likevel skal ut og sprøyte. Det er god økonomi.

Mikronæring

vil innsjøer, fjorder, bekker, åpne grøfter med vann i og dammer regnes som overflatevann. Kumlokk, lukkede grøfter, sølepytter osv. regnes ikke som overflatevann. Grøfter som kun fører vann i perioder regnes kun som vannforekomst når det faktisk er vann i grøfta eller det er meldt nedbør de nærmeste dagene.

AVSTANDSGRENSE MOT VANN 3-30 METEROfte vil det på plantevernmidlets etikett være nevnt en avstandsgrense mot vann som kan være større enn de 3 meterne som kantsonen krever. Avstandsgrense mot vann er på 3-30 meter, avhengig av middel. Denne sona skal beskytte vannforekomster mot forurensing av plantevernmidler via avdrift.

Sonens størrelse avhenger av dosen som blir brukt, hvilken kultur som skal sprøytes, hvilken sprøyteteknikk som brukes, tidspunkt for sprøyting samt plantevern-midlets giftighet og andre egenskaper. Hvis det ikke er oppgitt et avstandskrav på etiketten gjelder plantevern-middelforskriftens 3 meters kantsone til vann.

Mattilsynet har varslet at det vil komme endringer som gjør at avstandsgrensene kan reduseres ved å ta i bruk avdriftsreduserende dyser. Dette arbeidet er foreløpig ikke fullført, og det er tvilsomt at det kommer endringer som blir gjeldende fra denne sesongen. I praksis blir det slik at det vil oppgis på etiketten til hvert enkelt plante-vernmiddel hva slags dyser/tiltak man kan bruke for å redusere kravet til avstandsgrense mot vann.

VEGETERT BUFFERSONE 10 METERFra sesongen 2019 ble det på enkelte plantevernetiketter

krav om en 10 meter bred vegetert buffersone mot vann-forekomster. Denne sona skal beskytte vannforekomster mot avrenning på overflaten, og er derfor ikke påvirket av evntuell bruk av avdriftsreduserende dyser. Mattilsynet jobber med en veileder for hvilke krav som skal stilles til slike buffersoner. Foreløpig har vi fått signal om at den skal være 10 meter bred og ha et tett plantedekke med godt rotsystem. Sona kan fylles av naturlig vegetasjon delvis eller i sin helhet, så lenge det er sammenhengdende plantedekke. Sonen måles fra vannets normalvannstand. En vegetert buffersone behøver ikke å etableres dersom det er mer enn 100 meter til vann på det skiftet som skal behandles eller dersom overflatevannet ligger høyere i terrenget enn det arealet som skal behandles. Kravet til vegetert buffersone kan også være doseavhengig.

SONER I REGIONALT MILJØPROGRAMI tillegg til de sonene som er nevnt tidligere finnes det også frivillige tiltak med enda flere typer soner å forholde seg til. Det kan være soner for pollinerende insekter, gras-dekte vannveier og grasdekte kantsoner. I Regionalt Miljøprogram (RMP) er det ulike bestemmelser i de ulike fylkene og disse er under revidering i disse dager. Det er derfor usikkert hvilke krav som stilles til disse sonene for sesongen 2020. Følg med og les veilederen når den kom-mer. Husk også at disse sonene ofte kan kombineres, men det stilles da sannsynligvis ekstra krav for å få utbetalt kombinert tilskudd. Det er også mulig å kombinere for eksempel en vegetert buffersone med grasdekte kantsoner over RMP.

miLJøTiLTak / buFFersoner


grupperådgivinglærer av hverandre

Liv og Leven med Grupperådgiving

Gjennom samhandling med andre, får du hjelp og støtte til å ta gode avgjørelser for drifta. Vi trenger hverandre for å komme framover, og kunnskapen om ulike mennesketyper kan gjøre gruppearbeidet enda mer effektivt.

Stine Marie Vandsemb / NLR Øst / 992 70 389 / [email protected]

Som bonde kan skillet mellom jobb og privatliv være flytende. Og fungere ikke det ene, fungerer ofte ikke det andre heller. Målet med grupperådgiving er å ha fokus på drift, som gir deg det beste resultatet totalt.

Enkelte ganger bør vi stille oss spørsmålet; hva lærer jeg og de rundt meg, av metoden jeg drifter vår hverdag på? Hvordan får vi et godt liv, hvordan oppnår vi god drift, for eksempel et bærekraftig vekstskifte? Hva har dette med grupperådgiving å gjøre?

ERFARINGER MED GRUPPERÅDNylig var flere av rådgiverne i NLR på kurs for å lære mer om grupperådgiving. I forrige Grønt i fokus, skrev Else Villadsen om erfaringer med grupperåd jord i NLR Øst. I denne enheten har vi, siden oppstarten i 2006, gjennom-ført miljørådgiving i et stort antall grupper, for mange av vannområdene i Akershus og Østfold. Erfaringsgrupper er andre eksempler på grupperådgiving, der vi har kombinert fagfeltene korn og økonomi. Vi planlegger nå grupper med fokus på klima, korn og økonomi.

KUNNSKAP GJENNOM KOMMUNIKASJONRådgivernes rolle er å tilrettelegge for diskusjoner og erfaringsutvekslinger i gruppa, med et bestemt mål. Enkelte ganger komme med fakta og ny kunnskap. Målet kan for eksempel være; hvordan oppnå høyere kornavlinger? Gjennom å være forberedt, kan bonden senke skuldrene og legge til rette for å oppnå bedre resultater. For eksempel ved å planlegge vekstskiftet, demonstrere teknikker for å bli mer effektiv, og diskutere forebygging av jordpakking.

Sammen skal gruppen komme til enighet om mål og metode. Her er det viktig med deltakelse fra gårdbrukerne, som kan vise fram god praksis og eksempler på drift som gruppa kan høste erfaringer fra. En gruppe bør ikke være for liten, da blir den sårbar, men heller ikke større enn at alle skal kunne delta aktivt. Ideelt er 8-10 personer. Det planlegges alltid for minst ett år av gangen, med for eksempel fire samlinger. Vanligvis følger gruppen vekst-sesongen, med samling og planlegger før, analyse av erfaringer og eventuelt innsamling av data etter.

Rådgiver Hilde Marie Saastad i NLR Øst har høstet erfaringer gjennom grupperåd løk i ti år. En time ukentlig i åkeren etter setting og fram til rykking. Her diskuteres ugrasbekjemping, med de sju gårdbrukerne som deltar. / foto Hilde Marie Saastad


Figur 1: De blå vil ha fakta og data, de trenger struktur og orden for å kunne ta rett valg. De gule er kreative, men trenger hjelp til å velge ide for å komme videre. Da kan de grønne hjelpe med gjennomføringen. De grønne er opptatt av at alle har de bra og er enige, de tåler ikke å bli mast på og kan ofte utsette. De røde er opptatt av å ta raske avgjørelser og gjennomføre, uten for mye diskusjon og innblanding fra andre. De er utmerkede bedrifts-ledere, de tør satse og utvikle bedriften sin, men trenger hjelp av de grønne for å takle mellommenneskelige forhold. Begge er typisk gjennomførere, men med ulik vinkling og kan lett komme i konflikt med hverandre. Kilde: https://www.glurecruit.co.uk/red-blue-green-yellow-per-sonality-type/

Det vil være aktuelt å tilby grupper studieturer i inn- og utland. I tilfeller der produksjonen er lite utbredt, kan det være aktuelt å samarbeide over større områder eller med andre land.

Akkurat som i en gruppe lærer vi rådgivere av våre medlemmer. Tilbakemeldinger fra, og kommunikasjon med medlemmene, er nødvendig. Praktiske erfaringer og nye ideer er like viktig for å bygge kompetanse, som den vi kan opparbeide gjennom kurs og konferanser.

MÅL MED GRUPPERÅDGIVINGGjennom deltakelse i en gruppe, vil du høste erfaringer i diskusjon med andre. En gruppe byr på nye utfordringer, ideer og samtidig en alternativ, effektiv og morsom måte å tilegne seg ny kunnskap på. Samhandling gjennom grupperådgiving, vil kunne være et redskap for å utvikle drifta videre. Det kan gjøre deg bedre rustet til å ta de rette valgene for best mulig drift.

ULIKE MENNESKETYPER For rådgiveren er det alltid en alltid utfordring å skulle tilfredsstille ulike mennesketyper, med tanke på læring, interesser og forventninger. Vi skal treffe bonden i hennes «univers». En erfaren bonde vil ha et annet utgangspunkt for å treffe beslutninger enn en fersk bonde. Videre vil ulike driftsmessige forhold være av betydning. I denne jungelen av faktorer, skal rådgiveren hjelpe bonden med å komme fram til et valg.

Like mennesker vil ofte ha det trivelig sammen, men det er i samhandling med mennesker som er ulike oss selv, at vi ser ting fra et annet perspektiv. Det finnes mange måter å beskrive ulike typer mennesker. Det viktige er forståelsen av hvordan vi samarbeider og lærer.

RØD, GRØNN BLÅ ELLER GUL?I grupperåd trenger ikke alle kjenne hverandre personlig for å få til et godt samarbeid. Det finnes ulike metoder for å lære å kjenne mennesketyper. En metode er å dele inn etter typiske trekk, beskrevet gjennom fire farger: rød, grønn, blå og gul. Alle mennesker vil ha innslag av egen-skaper fra flere farger, svært få er ekstremt ensfargede.

Kjennskap til hvordan vi tar valg og samarbeider, er nyttig kunnskap for å kunne ta gode valg. Vi trenger nemlig hverandre for å komme framover. De fleste vil

gjennom livet ikke forandre sine hovedtrekk, selv om vi stadig høster nye erfaringer. Men, vi tilegner oss mer erfaring, som kan gjøre det lettere å både godta og samarbeide med mennesker som er annerledes enn oss selv. De ulike typer mennesker forholder seg ulikt til hverandre. På en god dag vil det for de fleste gå greit å samarbeide. På en dårlig dag kan det bli større utfordringer, med misforståelser og feiltolkninger.

Siste rest av 2018-løken vurderes på vårmøte i 2019. / foto Hilde Marie Saastad

grupperådgiving / Lærer av Hverandre


arbeidsinTensiv produksJon På lite areal

Det er gode forutsetninger for å drive med frukt- og bærproduksjon i Østlands- området. Klimatisk er mange av områdene av de beste i Norge og det er kort vei til markedet. Varemottaker ønsker norske varer, men det skal alltid avtales hvilke sorter og volumer som er aktuelle. Det er i dag mulighet for å få noe støtte til etablering av felt gjennom IBU-tilskuddene til Innovasjon Norge.

Gaute Myren, Stanislav Strbac, Ingvill Hauso og Jørn Haslestad / NLR-rådgivere

FrukT og bærmuligheter for mange

Det er alltid noen utfordringer også, som en skal ta på alvor. Vi har helårs konkurranse fra importerte varer. Kvaliteten på våre varer skal være minst like gode og helst mye bedre på smak enn import grunnet kort avstand fra jord til bord. Det er store volum som skal høstes og distribueres på kort tid, normalt noen uker på sommeren eller høsten. Arbeidsfolk skal innlosjeres forsvarlig, arbeidsavtalene skal være i orden og dyrkeren må være god på ledelse. Tilgang til utenlandsk arbeidskraft kan være svært utfordrende, både det å finne kvalifiserte og motiverte arbeidere, samt å sikre at de står hele arbeid-sperioden ut. Ikke minst er det utfordrende å sikre seg tilstrekkelig antall arbeidsfolk, slik at en ikke får knap-phet på folk under for eksempel innhøsting eller har for mye folk dersom avlingen slår feil. Utgiftene til etablering og stell er de samme uavhengig av hva en får betalt for varene. Det økonomiske overskuddet man sitter igjen med er avhengig av volumet man får solgt og til hvilken oppg-jørspris.

LEVERINGSAVTALEFør en starter med frukt- eller bærproduksjon må det på plass en leveringsavtale eller en plan for omsetning. Det er i dag få grossister som vil ta inn nye produsenter. Gros-sistene er de som har avtale med detaljhandelen om salg i butikk. Direkte levering til butikk er vanskelig å få avtalt, men noen unntak finnes. Alternative salgskanaler kan være REKO-ring, gårdsbutikk, selvplukk eller ulike markeder. Ha alltid realistiske forventninger til salg på denne måten og husk at varene kan ha begrenset holdbarhet.

ØKONOMIØkonomien i frukt- og bærproduksjonen vil svinge fra år til år og blir i hovedsak påvirket av avlingsnivået og prissettingen gjennom hver enkelt sesong. Avlingsnivået påvirkes svært mye av de årlige svingningene i været, noe som betyr at produksjonen av frukt og bær har en viss risiko ved seg. Oppgjørsprisen på produktene er svært elastisk og svinger normalt mye. Den høyeste prisen får en for de tidligste bæra. For frukt er prisen normalt mer stabil gjennom salgssesongen. Ved å gå inn på nettsiden til Grønt-produsentenes samarbeidsråd (GPS) kan man få et inntrykk av prisutviklingen på frukt og bær gjennom sesongen.

FRUKTFruktdyrking blir ofte assosiert med Vestlandet, men

rundt halvparten av produksjonen er lokalisert til Øst-landet. Det er da steder med egna lokalklima og ofte i tilknytting til fjord eller innsjø som fungerer som vare-magasin. Feltet må ha en beliggenhet med lang nok veksttid til at artene og sortene kan bære frem avling hvert år, ofte er felt med sørvendt helling å foretrekke. Frostfri vekstsesong fra mai til oktober er en forutset-ning, selv om klimaendringene ser ut til å gjøre det utfor-drende selv i fruktområder med lange tradisjoner.

Når omsettingsmåte er på plass, kan en finne det mest egnede feltet og bestille tremateriale. Tremateriale blir bare laget på bestilling og det er ikke uvanlig med vente- tid på 2-3 år. I mellomtiden kan en forberede seg med å sjekke at feltet er godt drenert, innehar god jordstruktur og mest mulig fritt for flerårig ugras.

På Østlandet er det mest vanlig å dyrke eple og plom-mer, men også moreller og søtkirsebær har gode dyrkings- vilkår. De siste årene har det blitt etablert noe mer pære, som ser ut til å kunne gå greit ved rett sortsvalg. Plante- system i eple er i dag tettplanting med streng- oppbinding, med mange tre på et lite areal. Grunnstam-mene er svaktvoksende og gir avling kort tid etter planting. Når en driver fruktproduksjon, er det viktig å tenke fore-byggende og være i forkant av problemene. Rett sortsvalg er viktig med tanke på å lykkes med stell og omsettingen. Sortsvalget må avklares ved inngåelse av en leveringsavtale og som nybegynner skal en ikke satse på sorter som er krevende å stelle.

JORDBÆRDet blir dyrket jordbær i alle fylker i landet, men hoved- tyngden av produksjonen er i dag plassert på Østlandet. Jordbærplanta er svært tilpasningsdyktig og kan dyrkes med et godt resultat i mange klimatisk ulike områder. På steder med kalde vintre og lite snø kan derimot vinterskade bli et problem. Samtidig er jordbærplanta svært sårbar for konkurranse fra ugras og kan lett få ut-fordringer med skadedyr og sykdommer. Dette – i tillegg til kort holdbarhet – gjør jordbær til ei stor utfordring både i produksjon og omsetning.

Jordbær kan dyrkes i all slags jord, men sandholdig jord er ofte best. Det er en fordel å etablere jordbærfeltene i terreng med jevn helning. Her blir det mindre oppsam-ling av kald luft, i tillegg til at vannet ved store nedbørs-mengder lettere renner unna. Den som skal i gang med å dyrke jordbær bør ha relativt kort avstand til feltene for /

fo

to: M

ort

en L

iven

eng

en


FrukT og bær / muLigHeTer For mange

å lettere kunne holde oppsyn med plantene og utføre alle tiltak til rett tid. I tillegg bør det være rikelig med til-gang på jord. Siden jordbærplanta er utsatt for skadedyr og sykdommer er et godt vekstskifte helt nødvendig. Et omløp med jordbær bør ikke være lengre enn 3 år.

Det finnes flere dyrkingsmetoder for jordbær. Det kan dyrkes med eller uten drill, med eller uten plast og på enkelt- eller dobbeltrad. Noen dekker plantene med fiber-duk på våren for å få en tidligere avling og andre har i tillegg plasttunell. De siste årene har det dessuten blitt etablert et lite areal med dyrking av jordbær i potter med

kokos eller torv, såkalla substratdyrking. Denne typen produksjon har flere likheter med veksthusproduksjon. Det er for eksempel mulighet for flere plantetidspunkt, klimastyring, automatikk og teknologi og bruk av biologisk bekjempelse mot skadegjørere. BRINGEBÆRBringebærdyrking har hatt kraftig framgang i de siste femten årene og er i dag en viktig bærkultur. I Norge dyrkes bringebær kommersielt så langt nord som Sør-Troms. Industriproduksjon av bringebær foregår i hoved-sak i Sogn og Fjordane. Produksjonen til konsummarkedet er også størst i Sogn og Fjordane, men vi også finner også en god del produksjon på Østlandet og i Agder. Årsaken til økningen i bringebærproduksjon er blant annet inn-føringen av bringebærsorten Glen Ample rundt år 2000. Denne sorten er mer holdbar i omsetningen enn andre gamle sorter og muliggjorde derfor økningen i produksjon til friskkonsum. Nå i år 2020 er Glen Ampel fortsatt hoved- sorten.

Produksjon av bringebær foregår direkte i jorda, enten på friland eller under plasttunneler. Plast- tunneler kan brukes for å drive plantene til tidligere modning eller som beskyttelse mot regn. Konsum- bringebær tåler lite regn når de er høsteklare. Med tunnel- produksjon en kan oppnå tidligere avling, enklere høsterutiner, større konsumavling og bedre kvalitet på bærene. En liten del av bringebærproduksjonen foregår i potter med substrat, såkalt langskuddproduksjon. Denne produksjonen foregår i tunneler med store planter som brukes for ettårig produksjon. Dette gir mulighet til å produsere bær utenom ordinær sesong, men er en krevende dyrkingsmetode som må følges nøye opp.

Plantevernutfordringer i denne produksjon når det gjelder sopp og skadedyrproblemer er bringebærbille, gråskimmel og bringebærrust. I de siste årene har det blitt plantet flere felt med økologisk bringebær og vi kan forvente at flere slike felt dukker opp i de nærmeste årene. Hvis en vurderer slik produksjon, må en ta kontakt med lokal bærrådgiver for å starte på best mulig måte.

SKRIFTLIG KUNNSKAPNorsk Landbruksrådgiving har utgitt mange ulike veiledninger og brosjyrer. Ta kontakt med nærmeste rådgiver for mer informasjon. • Årlig oppdatert plantevernplan• Haustetid for kjernefrukt (2019)• Dyrkingsveiledning for bringebær (2018)• Dyrkingsveiledning for jordbær (2017)

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING KAN BIDRA MED• Hjelp til dyrkingsplanlegging• Oppfølging og gårdsbesøk• Telefonrådgiving• Ukentlig nyhetsbrev gjennom sesong• Markvandring• Kurs og studieturer• Forsøk og prosjekter


Slam til jordforbedring Spar gjødselkostnader

Høst verdien i avfall AS avsetter avløpsslam til landbruket fra flere renseanlegg. Slam er en ressurs som egner seg godt som jordforbedrings-/gjødslingsmiddel på arealer med kornproduksjon.

Effekter ved spredning av 2 t slam TS/daa*:• Jordforberding – Tilfører 800-1.000 kg organisk materiale/daa• Gjødslingseffekt – Tilfører 40-60 kg total nitrogen/daa, frigjøres over år – Tilfører betydelige mengder fosfor og andre

plantenæringsstoffer

* tilsvarer spredning av 5-8 t/daa, avhengig av TS % i slammet

For mer informasjon:

Lars Olav BreivikKundeveileder landbruk T: 483 15 [email protected]øst.no

PS. Ta kontakt med oss i god tid før ønsket mottak.

Bruk av slam er regulert gjennom «Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav» og disponering skal meldes kommunen. Høst verdien i avfall AS er behjelpelig med utfylling av melding og organiserer transport og spredning av slammet i samarbeid med mottaker.

I de fleste områder

leveres slam fritt tilkjørt og spredd.

Hmstrygg på jobb

Trygg på Jobb Se verdien i HMS-systemet

Forkortinga HMS har mange varianter. Ofte negativt lada. Kvifor er det slik? Ser ikkje bonden seg viktig nok til å ha det trygt og godt på jobben?

Trude Flatland / NLR Østafjells / 920 24 385 / [email protected]

På andre arbeidsplassar krev dei tilsette at arbeidsplassen skal vere sikker og at alt skal vere i orden og på stell. Bruk HMS- systemet som eit verktøy for å gjere det tryg-gare på garden – både for deg sjølv og dei rundt deg.

Landbruk er en produksjon med varierte, interessante og utfordrande arbeidsoppgaver, der ingen dag er lik. Frå samfunnet stillast det krav om stadig større og meir effektiv produksjon. For å klare det må bonden stadig auke sine kunnskaper og ferdigheter. Det gjeld både heiltids- og deltidsbønder. Bonden er i «tidsklemma» minst like mye som andre. Men landbruksnæringen er dessverre tyngd av mange ulykker.

VERDIEN AV SYSTEMATISK ARBEIDKSL er bonden sitt eige system for å styre og dokumentere kvaliteten i produksjonen slik at maten held høg kvalitet. For det andre skal systemet sikre at bonden produser-er på ein måte som tek omsyn til både dyr, menneske og miljø. Kvalitetssystemet fangar opp Mattilsynet sine krav til primærproduksjon og Arbeidstilsynet sine krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS).

For å fylle KSL-krava må ein gjennomføre eigenrevisjon årleg og sende tilbakemelding til KSL Matmerk. Eigenrevisjon vert gjort ved å fylle ut sjekklister, til dømes for garden generelt, HMS, medisinbruk og for den aktuelle produksjonen. Eit hovudpoeng med denne eigenrevisjonen er å oppdage avvik og gjeve seg sjølv ein tidsfrist på å rette opp avviket.

Og her er vi ved sjølve kjernen i HMS-arbeidet. For det har vist seg frå industrien og anna næringsliv at talet på skader, ulykker og dødsfall fell kraftig når ein begynner å arbeide systematisk med arbeidsmiljøet. Og på garden kunne ein også føye til oppvekstmiljøet og bumiljøet. Visst skjer dei fleste ulukkene i sjølve produksjonen. Aller verst er arbeid knytt til handtering av storfe. Men dessverre skjer også ulykker på tunet – ved leik rundt parkerte traktorar eller utstyr – eller rundt arbeids- operasjoner på sjøve tunet. I HMS-arbeidet er det viktig å sjå for seg kva som er – eller kan vere farleg på din gard. Og så følge opp med ein plan for å minimere, utbedre eller fjerne desse farene.

INDIVIDUELL TILPASNINGFor å kunne bruke HMS systemet som eit nytteverktøy i den daglege drifta på garden er det viktig at systemet

er tilpassa garden, produksjonen, miljøet, ressursane og sjølvsagt bonden.

KSL har hjelpt oss på god veg i den tilpassinga. Alle må ha ein generell del og ein HMS del, men elles er systemet svært fleksibelt. Slik individuell tilpassing er ein jobb å gjere. Ikkje sjeldan kan bonden bli litt blind på sitt eige arbeidsmiljø. Ein tenkjer ikkje over at nokre arbeidsoperasjonar faktisk er ganske farlege. Bruk då fagmiljø, andre bønder, naboar eller din HMS-rådgjevar til å hjelpe deg med å tilpasse systemet til DIN gard slik at DU får nytte av det i DIN kvardag.

ULYKKER I LANDBRUKET• 9,2 % av gardbrukarane har hatt person-

skade dei siste 12 månadene.• 23 % av desse blei sjukemeldt i meir enn

sju dagar.• 16 % av gardbrukarane opplever ei nest-

enulykke årleg.

OMKOMNE I LANDBRUKET2015 7 personar2016 4 personar2017 3 personar2018 5 personar2019 4 personar

Kilde: Ulykkesundersøkelsen 2019, KSL

/ f

ot

o: M

ort

en L

iven

eng

en


ww

w.n

org

esf

or.n

o

PLANTEKULTURPRODUKTER

Vi har fagkompetansen du trenger for å optimalisere din planteproduksjon

Norgesfôr tilbyr et stort utvalg innen:

• Gjødsel• Plantevern• Såkorn/såfrø

BESTILLING:Ta kontakt med dinlokale forhandler.

Se www.norgesfor.no

FOTO:CATHRIN

EDOKKEN

• Ensileringsmidler• Kalk• Øvrige driftsmidler

For komplett oversikt over sortiment ogsortsomtaler se www.plantekultur.no

ww

w.n

org

esf

or.n

o

PLANTEKULTURPRODUKTER

www.norgesfor.no

nytt fra landbruksrÅdgivinga vekstskifte · blindt på teknologien og de dataene man samler inn....

Documents