Ny lov om jordskifte• Lov om fastsetjing og endring av

eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)

• Erstatter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte (jordskifteloven)

Norsk forening for landbruksrett, 24. april 2013Ingrid Aasen, Landbruks- og matdepartementet

Status• Prop. 101 L (2012-2013)• Ligger til behandling i Stortinget nå• Forventes vedtatt og sanksjonert i juni• Ikrafttredelse: Når Kongen bestemmer– Økonomi– Organisatoriske endringer– Kompetanseoppbygging i domstolene– Nytt saksbehandlingssystem– Lover bør iflg lovavdelingen tre i kraft ved årsskiftet

1.1.2016 ikke usannsynlig tidspunkt

Formålet med gjennomgangen

• Gi oversikt over lovforslaget = overflate (men dere vil garantert oppleve at det er mer enn nok detaljer likevel) • Hovedvekt på jordskifte• Ikke meningen å gi grunnleggende opplæring i

spissfindigheter i dagens jordskiftelov

• Hjelpemidler: Kopi av lovtekst

Da begynner vi Tekniske opplysninger

• Stort arbeid utført i Landbruks- og matdepartementet fra 2006 - 2013– Proposisjon på 518 sider– Ny lov inneholder ca. 130 §§– Det foreslås en rekke endringer i 22 andre lover

• Vanskelig arbeid – krever bred jordskifte- og juskompetanse– tvistelov, skjønnslov, jordskifteprosess– domstollov, gebyrer osv– servitutter, sameie, bytteprosesser, verdsetting, reindrift, matrikkel, plan-

og bygningsrett, vern, eierseksjoner, småkraftverk, grenser osv. nærmest inn i det uendelige….

Et stort puslespill der alt skal stemme……..også språket…..

Hovedmål for lovarbeidet

• Lettere tilgjengelig lov som er lettere å bruke – Endret struktur: skille materielle og prosessuelle regler– Enklere språk– Bedre samsvar med tvisteloven, pbl. og matrikkelloven– Hjelpemiddel ”sporveksler” - § 6-23 avgjerdsformer– Gjeldende lov – lappet på mange ganger fra 1979

• Enklere ankesystem• Bedre systematikk og begrepsbruk ved skjønn

som jordskifteretten holder

Systematikken i loven• Kapittel 1 Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald

og sakstilknyting• Kapittel 2 Jordskifterettane• Kapittel 3 Jordskifte• Kapittel 4 Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna• Kapittel 5 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover• Kapittel 6 Reglar om saksbehandling• Kapittel 7 Sakskostnader og gebyr• Kapittel 8 Rettsmiddel med vidare• Kapittel 9 Ymse reglar

Endringer i andre lover1. Domstolloven2. Oreigningsloven3. Grannegjerdeloven4. Beiteloven5. Veglova6. Forvaltningsloven7. Servituttloven8. Odelslova 9. Lov om statsallmenninger10. Lov om dokumentavgift11. Lov om rettsgebyr12. Innlandsfiskeloven

13. Lov om bygdeallmenninger14. Lov om skogsdrift i

statsallmenninger15. Jordlova16. Skatteloven17. Vannressursloven18. Straffeloven19. Finnmarksloven20. Matrikkelloven21. Reindriftsloven22. Plan- og bygningsloven

§ 1-1 Formålet med loven – todeling Materielt - prosessuelt

Formålet med lova er å leggje til rette foreffektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom ogressursar til beste for eigarane, rettshavarane ogsamfunnet. Dette skal skje ved at jordskifterettenbøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve,klarlegg og fastset grenser og rettar, ogbehandlar skjønn og andre avgjerder etterdenne og andre lover.

Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg,rask, effektiv og tillitsskapande behandlingav sakene gjennom offentleg rettargang foruavhengige og upartiske jordskifterettar.

Som før,

men ny § i loven

§ 1-4 Hva det kan reises sak om for jordskifteretten

Jordskifteretten kan behandle krav oma) endring i eigedomstilhøve og rettar for å skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3b) fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf. § 4-1c) fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2 og 4-3d) skjønn og andre avgjerder etter andre

lover, slik det går fram av kapittel 5 og av reglane i særlovene

Som før,

men ny § i

loven

§ 1-5 Hvem som kan reise sak - partstilknytningKrav om sak kan setjast fram av den som eig fast

eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom, eller av festar.

I område med reindrift etter reindriftsloven, kan distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 43, siidastyret, jf. reindriftsloven § 52, og leiar av siidaandel, jf. reindriftsloven § 10, krevje jordskifte i dei høve som § 3-8 fjerde ledd og § 3-9 andre ledd nemner. Det same gjeld ved krav om rettsutgreiing etter § 4-1 og grensefastsetjing etter § 4-2.

Offentleg styresmakt og andre tiltakshavarar med heimel til å ekspropriere til tiltak og anlegg, kan krevje jordskifte etter kapittel 3.

Offentleg styresmakt med heimel til å regulere eigarrådvelde, kan krevje jordskifte etter kapittel 3 og grensefastsetjing etter § 4-2.

Retten til å krevje sak kan ein ikkje skrive frå seg.

Avløser § 5, deler av §§ 88 og 88a

Borte: ”Eigar av særskilt registrert

grunneigedom”

Det offentlige kan ikke lenger kreve jordskifte i like stor

grad som etter gjeldende lov

Endra regler for reindriften

Reglene om kravskompetanse ved ”urbant jordskifte”

endret. Faller nå inn under hovedregelen

Jordskifterettene kapittel 2Domstolloven gjelder § 2-2Jordskiftedommerfullmektig – nytt § 2-3 tredje ledd

Sammensetning endret - § 2-6 – harmonisering til sivile saker i tingretten og tilnærming til ”småkravsprosess” der det passer for saken og partene:

Jordskifteretten skal setjast med ein jordskiftedommar.Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst, skal retten

setjast med to jordskiftemeddommarar.I tiltaks- og vernejordskifte skal retten setjast med to jordskiftemeddommarar.

Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst, skal retten setjast med fire jordskiftemeddommarar.

I omfattande saker kan jordskifterettsleiaren fastsetje at ein eller to varajordskiftemeddommarar og ein varajordskiftedommar skal følgje forhandlingane for å ta sete i jordskifteretten ved forfall.

Ei avgjerd om samansetjinga etter andre til fjerde ledd kan ikkje ankast.

Jordskifte§ 3-1 Verkemiddel for å bøte på utenlege

eigedomstilhøve første ledd:

Jordskifteretten kan bruke verkemidla i §§ 3-4 til 3-10 for å bøte på utenlege eigedomstilhøve slik det går fram av § 3-2. Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse verkemidla. Om jordskifteretten brukar verkemiddel etter §§ 3-4 til 3-10, kan han òg bruke verkemidla i §§ 3-11 og 3-12.

Innhold ligner gjeldende § 2 første ledd

Merk 1: det kan reises selvstendig sak om §§ 3-4 til

3-10, menvirkemidlene i §§ 3-11 og 3-12 er bare aktuelle dersom

det allerede er reist sak etter de øvrige bestemmelsene (og

rettigheten er til hinder for en tjenlig jordskifteløsning)

Merk 2: Oppgaven fordeling av planskapt netto

verdiøkning i gjeldende lov § 2 h er skilt ut og plassert i

§ 3-30

Jordskifte – forutsetning for sak – det må foreligge utjenlige eiendomsforhold eller bruksrettsforhold

§ 3-2 Utenlege eigedomstilhøveJordskifteretten kan halde jordskifte etter §§ 3-4

til 3-10 dersom minst éin eigedom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det er grunn til å rekne med at minst éin eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å bruke på tenleg måte som følgje av eit offentleg eller privat tiltak. Som offentleg tiltak skal òg reknast offentleg regulering av eigarrådvelde eller vedteken reguleringsplan med tilhøyrande omsynssone.

Jordskifteretten kan ikkje gjere andre endringar enn dei som er nødvendige for å bøte på dei utenlege eigedomstilhøva som partane har teke opp i jordskiftet.

Første ledd fører videre vilkåret for å reise sak i

gjeldende lov § 1

Andre ledd lovfester gjeldende praksis:

Partene har hånd om hva de mener er utjenlig, men

jordskifteretten avgjør hvilke jordskiftevirkemidler

som skal tas i bruk for å gjøre eiendommen mer

tjenlig

Jordskifte – forutsetning for sak – følgen av jordskifte skal være at det blir mer tjenlige eiendomsforhold

§ 3-3 Meir tenlege eigedomstilhøve i jordskifteområdet

Jordskifteretten kan berre halde jordskifte etter §§ 3-4 til 3-10 for å skape meir tenlege eigedomstilhøve i jordskifteområdet.

Ny regel. Må ses i sammenheng med jordskifteløsningen, særlig

§ 3-18 som gir vern mot tap.

Tilleggsvilkår for at det kan bli sak at formålet med saken er

mer tjenlige forhold. Retten gjør en samlet vurdering av om

eiendomsforholdene blir mer tjenlig

Må ellers ses i lys av at fremmingsvedtaket er foreslått

sløyfet.

Jordskifte – jordskifterettens oppgaver– Ingen grunnleggende endringer i oppgaver men reglene er gjort mer generelle

• §§ 3-4 til 3-12– Noen nye virkemidler

• skipe sameie § 3-5• bruksordning for eierseksjoner § 3-8 tredje ledd• Avløyse negative servitutter

– Noen virkemidler oppheves• hjemler for utflytting av hus ved jordskifte • minnelig jordskifte

– Forholdet til servituttloven – avløsning som jordskiftevirkemiddel, • §§ 3-11 og 3-12 samt 5-3 bokstav e, 5-4 og 5-7 samt endringer i servituttloven• Kjerne: Jordskifteretten blir eneste instans for avgjørelser etter servituttloven,

men avløsning kan bare i begrenset grad skje som jordskifte. Omskiping endres ikke som jordskiftevirkemiddel.

– Omskiping i urbane områder blir vanlig jordskifte, mens fordeling av planskapt netto verdiøkning følger egne regler (er ikke å anse som ordinært jordskifte)• §§ 3-4 og 3-30 • Fordeling kan skje i et større område enn i dag, bedre rollefordeling

kommune/domstol

Jordskifte – § 3-5 Skiping av sameige

Jordskifteretten kan skipe sameige mellom eigedommar dersom dette bøter på dei utenlege eigedomstilhøva på ein betre måte enn det å gi reglar om sambruk mellom eigedommar etter § 3-8 ville ha gjort.

Begrunnelse: Behov for å opprette sameier i infrastruktur knyttet til

utbyggingsområder, bolig- og hyttefelt mv.

Risiko: Erfaringer med uheldige følger av sameiekonstellasjon

Vilkår for å opprette sameier: 1. Man skal først ha forsøkt om

problemet lar seg løse gjennom en bruksordning. Bare hvis sameie er bedre enn bruksordning, kan det opprettes.

2. Vilkåret etter § 3-8 om ny bruksordning er at det bare kan opprettes dersom det foreligger særlige grunner for å opprette den. Dette vilkåret ”smitter over” på oppretting av sameie.

Jordskifte - § 3-8 Reglar om sambruk (bruksordning)Jordskifteretten kan gi eller endre reglar for

eksisterande sambruk mellom eigedommar. Jordskifteretten kan skipe sambruk og gi reglar om sambruk der det ikkje er sambruk frå før, dersom det er særlege grunnar for det. Jordskifteretten kan ordne tilhøva mellom eigar og bruksrettshavar og mellom bruksrettshavarar. Jordskifteretten kan mellom anna avgrense feltet for utøving av bruksrett, og gi reglar om bruksmåte.

Jordskifteretten kan både gi varige og mellombelse reglar.

Jordskifteretten kan gi reglar om sambruk av uteareala til eigarseksjonar. Første og andre ledd gjeld for skiping av sambruk i uteareala til eigarseksjonar.

Jordskifteretten kan gi reglar om bruken i det samiske reinbeiteområdet der det blir drive reindrift. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som driv slik reindrift.

Første og fjerde ledd fører videre en

rekke spesielle regler i dagens lov

Eks. § 2 første ledd bokstav c nr. 1, 2 og 3, § 33 første ledd første punktum, §

52 (gjerde), §§ 35 j, 43 første ledd andre

punktum, 44 m.fl.

Andre ledd er kodifisering av

praksis etter gjeldende lov

Tredje ledd er ny

Jordskifte - § 3-11 Omskiping og avløysing av tidsavgrensa bruksrett og alltidvarande bruksrett som ikkje ligg til fast eigedom

Jordskifteretten kan omskipe ein tidsavgrensabruksrett eller ein alltidvarande bruksrettsom ikkje ligg til fast eigedom, dersombruksretten er til hinder for ei tenleg

jordskifteløysing.

Fører ikkje omskiping fram, kan jordskifteretten avløyse bruksretten.

Første ledd gjeld ikkje for tomtefeste ellerforpakting. Første ledd gjeld heller ikkje rettsom samane har til å drive reindrift etter

reindriftsloven.

Regelen bygger på flere bestemmelser i gjeldende

lov, §§ 33 første ledd første punktum, deler av

andre ledd andre punktum og 39 første punktum.

Pluss omskipingsbegrepet i servituttloven § 5.

Bestemmelsen er ikke selvstendig grunnlag for

jordskifte.

Jordskifte - § 3-12 Avløysing av alltidvarande bruksrett som ligg til fast eigedom, og negativ servitutt

Jordskifteretten kan avløyse ein alltidvarande bruksrett som ligg til fast eigedom, eller ein rett til å forby enkelte slag verksemd, bruk eller tilstand (negative servituttar) dersom dei er til hinder for ei tenleg jordskifteløysing.

Avløsning av alltidvarende bruksretter som ligg til fast

eiendom kan i dag skje etter § 36 som lister opp en rekke slike

rettigheter.

Muligheten for å avløse negative servitutter er ny. Må

ses i sammenheng med:1. Vernet mot at noen skal lide

tap etter § 3-182. Muligheten for å avskipe

rettigheten etter servituttloven

3. Muligheten for å kombinere jordskifte og skjønn i samme sak

Jordskifte – verdsetting

• Eigedoms- og bruksrettstilhøva § 3-13 skal fastsettes slik de er, vederlag i penger skal fastsettes for seg

• Kva jordskifteretten skal verdsetje § 3-14 – det som går i byte

• Korleis jordskifteretten skal verdsetje § 3-15 – ut fra påregnelig bruk

Bygger på gjeldende lov §§ 16, 17, 17 a, 27 og 28

Fastsetting av eiendoms- og bruksrettsforhold skjer ved dom,

se § 6-23 første ledd

Vurdering av hva som skal verdsettes, hvordan

verdsettingen skjer og hva verdien blir, skjer som

jordskifteavgjerd, se § 6-23 fjerde ledd bokstav b

Endring: Overlater i noe større grad til jordskifteretten å vurdere premissene for

verdsettingen?

Jordskifte – grunnvilkår for jordskifteløsningen

§ 3-16 Avgrensing av jordskifteløysingaJordskifteløysinga skal ikkje gå lenger enn nødvendig for å

bøte på dei utenlege tilhøva som partane har teke opp i jordskiftet.

§ 3-17 Føresegner og løyveJordskifteløysinga skal ikkje vere i strid med bindande

offentlege føresegner om arealbruk. Nødvendige offentlege løyve skal liggje føre når jordskifteretten tek avgjerd om den endelege jordskifteløysinga. Jordskifteretten kan søkje om dei løyva som trengst for å setje i verk jordskiftet.

§ 3-18 Vern mot tapJordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene eller

ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett.

Fører videre:• § 26 ”så langt det er nødvendig etter

kravet”

• § 41 første ledd og § 20 a

• § 3 a

Grunnvilkårene suppleres av en

rekke mer spesielle vilkår i §§ 3-19 til

3-29

Lite nytt. Mer generelle regler.

Fordeling av planskapt netto verdiauke – etterfølger ”urbant jordskifte” § 2 bokstav h)

• Jordskifterettens kompetanse § 3-30 å fordele

• Kommunens kompetanse pbl. § 12-7 nr. 13 bestemme både at det skal skje fordeling, og i hvilket område fordeling skal kunne skje

• Jordskifterettens ”verdsetting” av verdiøkningen § 3-31

• Jordskifterettens fordeling § 3-32

Tydeligere rollefordeling mht. kompetansen

Noe utvidelse av kompetansen til jordskifteretten, noe innskrenking:

Utvidelse i forhold til hvem kan kreve Innskrenking fordi nå bare reguleringsplan

§§ 3-31 og 3-32 klargjøring av hva som må ligge i gjeldende regler (§§ 29 a, 28 fjerde

ledd)

Rettsutgreiing og grensefastsetting og anna• Rettsutgreiing § 4-1

• Grensefastsetting § 4-2

• Andre regler om grensefastsetting § 4-3

• Tvist om underliggende rettsforhold § 4-4

Kapitlet gjelder ”som eiga sak”. Skjer

avgjørelsen som ledd i jordskifte, gjelder § 3-13

§ 4-1 erstatter § 88 a § 4-2 erstatter § 88

§ 4-4 fører videre § 17 tredje ledd

Grenseregulering – borte, men jordskifteretten får samme

kompetanse som kommunen til grensejustering etter matrikkelloven

Avgjørelser etter kapittel 4 = dom, se § 6-23 første ledd

Skjønn og andre avgjerder etter andre lover - problemstillingUlike problemfelt:

– Oversikt over kompetansereglene for skjønn

– Oversikt over hvilke saksbehandlingsregler som gjelder ved gjennomføring av saken

– Hva er skjønn egentlig?– Parallell kompetanse

tingrett/jordskifterett, lensmann/jordskifterett

– Sammensetningen av retten i saker hvor det både er jordskifte og et skjønn

– Stedlig avgrensing av kompetansen

Løsninger:1. Skille skjønn/andre avgjerder

2. Skille skjønn i samband med eller som eiga sak

3. Et stykke på vei unngå parallell kompetanse – gjennomgang av hver enkelt lov med egen vurdering

4. Fjerne stedlig avgrensing av kompetansen

5. Egen bestemmelse om saksbehandlingen, herunder sammensetning av retten (§§ 5-7, 6-1, 7-10 og 8-1 fjerde og femte ledd)

6. Tvist om underliggende forhold – begrenset, (men tydelig?) kompetanse

Skjønn og andre avgjerder etter andre lover - hovedgrepet

To ”avgjørelsesformer” som behandles likt:1. Skjønn2. Andre avgjerder etter andre lover

Tre situasjoner:3. Krav i samband med annen sak reist for

jordskifteretten §§ 5-1 til 5-34. Krav som egen sak §§ 5-4 og 5-55. Skilt ut som egen sak selv om det

opprinnelig ble reist i samband med sak for jordskifteretten § 5-6

Saksbehandlingsregler § 5-7Tvist i sak etter kapittel 5

Betydelig forenklinger i forhold til gjeldende regler

1. Følger skjønnsprosesslovens regler hvis krav er reist som egen sak

2. Følger jordskiftelovens regler så langt de passer hvor kravet er reist i samband med annen sak for jordskifteretten. I slike tilfeller supplerer skjønnsprosessloven jordskiftelovens regler

Både ved 1 og 2 gjelder egne regler gitt i særlovgivningen

for behandling av saker etter § 5-3

Saksbehandlingen - hovedgrep• Behov for å rydde opp og gi

bedre struktur• Kapitteloverskrifter

– Forhold til tvisteloven og lov om skjønn

– Forberedelse av saken– Rettsmøte– Generelle regler– Særlige regler ved jordskifteavgjerd

og fastsetjing av grense– Avgjørelsesformer mv.– Rapportering og tinglysing

• ”Sporvekslere”

Forenklinger ift gjeldende lov

§ 6-1 andre ledd a til q viser hvilke deler av tvisteloven som gjelder ved

sak etter jordskiftelovenEllers gjelder tvisteloven så langt

det ”høver”

§ 5-7 viser hvordan skjønnslovens regler kommer inn – skille skjønn i samband med sak og skjønn som

eiga sak

§ 6-23 AvgjerdsformerUttømmende liste over

avgjørelsene jordskifteretten kan ta, og inndeling i hva slags form

avgjørelsen skal ha. Hjelpemiddel for bl.a. å kanalisere anke,

begrunnelse mv

Sakskostnader

• Hopper vi glatt over denne gang!!!! • Det er bare ubehagelige greier…..

Rettsmiddel gjeldende lov§ 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i

samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet.

Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17a kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første til fjerde ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd.

Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: ... I alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten.

Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven § 29-16 og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § 29-15.

Hovedlinjer:

Jordskifte + noen avgjørelser tatt i forbindelse med

jordskifte – ankeinstansen er jordskifteoverrett

Dom, rettsfastsettende vedtak – ankeinstans er lagmannsrett

Rene skjønnIkke regulert her, men i § 6 –

overskjønn

Kombinerte saker (skjønn + jordskifte) – lovanvendelse,

saksbehandling, erstatningsutmåling ankes til

lagmannsrettIkke mulig å få prøvet

jordskiftedelen ved overordnet instans

Rettsmiddel - løsning

Løsning:Jordskifteoverretten blir en del

av lagmannsretten

Mål:En ankeordning som bedre

ivaretar partenes rettssikkerhet, og som samtidig er tilpasset det

saken gjelder

Sentrale elementer i løsningen:

1. Retten settes sammen ulikt avhengig av hva anken gjelder2. Førstelagmannen tillegges myndighet til å avgjøre sammensetningen, hvem som er saksforberedende dommer, og om anke over flere avgjørelser skal behandles som en sak i lagmannsretten3. Endring i domstolloven. Førstelagmannen kan bestemme at en av de tre dommerne i lagmannsretten skal være jordskiftelagdommer i ”andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom” dvs. saker som er anket fra tingretten

Rettsmiddel – avgjerdsformer § 6-23Dom = avgjørelse om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet.Orskurd = a) avvisning når formelle vilkår for behandling ikke er oppfylt

b) når en sak av andre grunner avsluttes uten realitetsavgjørelsec) ved tvist om bevisd) når det er fastsatt i lov at retten skal bruke orskurd.

Vedtak = avgjørelse om saksbehandling som ikke er orskurd.Jordskifteavgjerd = a) om vilkår for jordskifte i §§ 3-2, 3-3 og 3-18 er oppfylt eller ikke

b) saklig og geografisk avgrensing, verdsetting i jordskifte, valg av trasé for veg, og annet underveis i saka

c) utsatt merking og målingd) skjønn og andre avgjørelser etter andre lover etter kapittel 5 ”i

samband med sak” for jordskifterettene) reglar som etter § 3-34 skal gjelde for ei viss tidf) fordeling av planskapt netto verdiauke etter § 3-30g) sakskostnader etter § 7-6h) den endelige jordskifteløysinga.

Har avgjørelsen feil form, betyr det ikke noe. Ved bruk av rettsmiddel etter kapittel 8 skal en likevel følge reglene for den avgjørelsen retten skulle ha brukt.

Skjønn = ikke omtalt i § 6-23

Rettsmiddel - § 8-1

§ 8-1 Rettsmiddel og kva for prosessreglar som gjeld ved bruk av rettsmiddel

Avgjerd teken av jordskifteretten kan prøvast med anke til lagmannsretten.

Ved anke over dom, orskurd eller vedtak, gjeld reglane i tvisteloven.

Ved anke over jordskifteavgjerd etter § 6-23 gjeld reglane i kapittel 6 så langt dei høver. I tillegg gjeld tvisteloven slik det går fram av paragrafane i kapitlet her.

Ved anke over skjønn eller andre avgjerder tekne i medhald av §§ 5-1 til 5-3 gjeld reglane i tredje ledd.

Skjønn eller andre avgjerder tekne av jordskifteretten i eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, kan prøvast ved krav om overskjønn til lagmannsretten etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

Er det i same sak anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, kan anken behandlast som ei sak for lagmannsretten. Førstelagmannen avgjer om anken skal behandlast som ei sak. Avgjerda kan ikkje ankast.

Avgjerd etter lova her kan gjenopnast etter § 8-14.

Rettsmiddel - § 8-7§ 8-7 Samansetjinga av lagmannsretten

Ved prøving av dom, orskurd eller vedtak skal lagmannsretten setjast saman etter domstolloven § 12.

Ved prøving av jordskifteavgjerd skal lagmannsretten setjast med ein jordskiftelagdommar og to oppnemnde jordskiftemeddommarar frå det utvalet som er nemnt i § 2-5. Om ein part krev det, avgjer førstelagmannen om lagmannsretten skal setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar.

Førstelagmannen avgjer om lagmannsretten skal setjast med ein jordskiftelagdommar, ein lagdommar og ein eller tre oppnemnde jordskiftemeddommarar. Ved oppnemning av jordskiftemeddommarar gjeld § 2-7.

Er det anka over ulike avgjerder i same sak, og behandlinga av saka etter § 8-1 sjette ledd er samla i ei sak for lagmannsretten, fastset førstelagmannen samansetjinga av retten. Dersom ei av dei anka avgjerdene er ei jordskifteavgjerd, skal jordskiftelagdommaren alltid delta ved behandlinga.

Førstelagmannen avgjer kven som skal vera saksførebuande dommar og leiar for retten.

Avgjerda førstelagmannen tek etter paragrafen her kan ikkje ankast.