Årsberetning2012

2

SAMFUNNSUTVIKLING

Kommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - 5

Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 - 9

EFFEKTIVITET OG KVALITET

Erfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 - 12

Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSE

Utdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 - 15

Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 - 17

Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 - 19

ORGANISASJON

Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 - 22

Medlemsutvikling, økonomi, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 - 25

Årsberetning og revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 - 27

VEDLEGG

Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 - 29

Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 - 31

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann-

og avløpssektoren . Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om

rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for

kompetanseutvikling og kunnskapsdeling .

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper,

kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk .

Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca . 95 % av landets

innbyggere . Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom

kontingenter fra medlemmene .

Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre

sammensatt av representanter for eierne .

Rent vann vår framtid

VisjON

3

Direktørens tilbakeblikk på 2012

Denne årsberetningen dokumenterer enda et aktivt år i Norsk Vann . Nå er ikke aktivitet et mål i seg selv, aktiviteten må gi resultater . Resultatene skal være så gode at alle medlemmene i Norsk Vann føler de får «betalt» for kontingenten, – helst godt betalt! i utgangspunktet er det tre kritiske faktorer som bestemmer om en medlemsorganisa-sjon som Norsk Vann klarer å levere «varene» . Det er medlemmenes engasjement, sekretariatets kompetanse og kommunikasjonen mellom medlemmene og sekreta-riatet .

De to første elementene har etter min mening vært på plass lenge . Det svakeste leddet har vært samhandlingen mellom sekretariatet og nøkkelpersoner hos medlemmene . Her er vi kommet et langt skritt videre med etablering av komiteer og arbeidsgrupper . 2012 er første året med den nye organisasjonsmodellen, og den har etter mitt syn gitt et betydelig løft for Norsk Vann . i løpet av 2013 vil sekretariatet ta i bruk nye verktøy for enda bedre kommunikasjon med medlemmene, bl .a . nytt kontaktregister .

Forskning, utvikling og rekruttering er kritiske suksessfaktorer for å løse alle de faglige og samfunnsmessige utfordringene vi står overfor i VA-sektoren . Her har en samlet sektor et stort forbedringspotensial . staten må engasjere seg i forskning, teknologi-utvikling, utdanning og helhetlig regelverksutvikling, rådgiverne må legge lista høyere enn å kopiere sine tidligere vellykkede løsninger og kommunene som sluttbrukere må engasjere seg mer i fora hvor FoU står på dagsorden .

Læreboka som Norsk Vann har utgitt i 2012 betyr et stort løft for rekrutteringen til VA-faget . Første opplaget på 2000 eksemplarer er solgt på kort tid, og styret i Norsk Vann har vedtatt å starte arbeidet med neste utgave . Vi ser at interessen for VA-studier er økende, men konkurransen om arbeidskraften er stor og de flinke studen-tene forsvinner til andre sektorer hvis ikke vi blir flinkere til å tilby sommerjobber og rekrutteringsstillinger .

Mange VA-organisasjoner er små og gir tilbakemeldinger om at de har (mer enn) nok med den daglige driften av anleggene . Hvis dette er den reelle årsaken til manglende engasjement i FoU og rekruttering bør vi være så ærlige at vi snarest setter organise-ring av sektoren på dagsorden med full tyngde . Hvis ikke gjør vi ikke jobben vår som representanter for en samfunnskritisk infrastruktur .

jeg takker ansatte, styret og alle andre med ulike verv i Norsk Vann for flott innsats i 2012 og håper at 2013 vil bringe friskere debatter om VA-sektorens framtid .

Hamar 13 . mars 2013

Einar Melheim

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

4

Sa

mf

un

nS

ut

vik

lin

g

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Vann og avløp har en økende synlighet i norske medier. Arbeidet med en mer

bevisst omdømmestrategi for bransjen er startet opp i 2012. Brukerundersøkelser

viser at kundene er godt fornøyd med kvaliteten på vannet, men ikke med service

og informasjon. Nasjonalt brukerforum gir nyttig dialog med sentrale

representanter for kundene.

Omdømme-prosjekterNorsk Vann har samarbeidet med Vannklyngen og smart Water Cluster i 2012 om to omdømme-prosjek-ter . innovasjon Norge har bistått med både økonomisk støtte og kompetanse . Kommunikasjonsbyrået Zynk har ledet begge prosjektene . Prosjektene har hatt som formål å 1) kartlegge status i bransjen og 2) ut vikle en omdømmestrategi . Kort sagt har bransjen for dårlig selvbilde og få unge søker vannrelatert utdanning . styret har nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med dette i 2013 .

Ny medieplanNorsk Vann har gjennom 2012 jobbet mer struktu-rert overfor media for å påvirke til offentlig debatt og synliggjøre VA som samfunnskritisk infrastruktur . Ambisjonene i medieplanen har vært én pressesak per måned, løpende dekning av nye rapporter i relevante fagtidsskrifter, fast nyhetsbrev fra Norsk Vann ca . hver 14 . dag m .m . Det har resultert i jevnlige oppslag i pressen, som sekretariatet overvåker gjennom inter-Medium .

KOMMUNiKAsjON Og OMDøMME

 

1  

       

 

   Norsk  vannbransje:      

Omdømmeplattform  –  og  strategi      17.  desember  2012  

   

I omdømmeprosjektet foreslås bl.a. at begrepet «VA» bør utgå fra språket.

Det blir stadig flere medieoppslag om vann, – også mange positive.

5

Kundeservice «Kokebok for kundeservice og kommunikasjon i VA» ble ferdigstilt høsten 2012, som en avslutning på prosjektet ABC Kundeservice . Dette er en håndbok for å utarbeide en informasjonsplan, samt et tipshefte om systematisk arbeid med kundekontakt . Et viktig, første tiltak er å gjennomføre lokal bruker-undersøkelse .

Brukerundersøkelser bedrekommune .no tilbyr «Vann og avløp» som en av sine brukerundersøkelser (utarbeidet av Norsk Vann) . 6-8 kommuner bruker denne fast hvert eller annethvert år . Totalt har 44 kommuner gjort under-søkelsen én eller flere ganger . Antallet som tar den i bruk øker sakte, og noen kommuner bruker andre

systemer for brukerundersøkelser, men fortsatt er det for få kommuner som jobber systematisk med å få abonnentenes vurderinger . i følge tilbakemeldingene er abonnentene godt fornøyd med kvaliteten på vannet og de har stor tillit til leveransen . Men de er ikke like godt fornøyd med service og informasjon, så her har vi som bransje en jobb å gjøre .

Nasjonalt brukerforumNasjonalt brukerforum for VA-sektoren har siden star-ten i 2005 hatt 1-2 møter i året . Tema er saker av betydning for VA-kundene . i 2012 ble det avholdt møte i brukerforumet 6 . september, der bl .a . ny eierskaps-lov, klimatilpasning/vannskader og eierskap til stikk-ledninger var temaer .

Deltakerne i Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren: Fra venstre Einar Melheim, Norsk Vann, Jostein Drevdal, NBBL, Hildegunn Bjercke, FNO, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Signe Kvandal, Sandnes kommune, Terje Kili, Forbrukerrådet, Dag Refling, Huseiernes Landsforbund, Toril Hofshagen, Norsk Vann. Steinar Høie fra NHO Mat og Drikke var ikke tilstede.

6

Sa

mf

un

nS

ut

vik

lin

g

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren

Norsk Vann har i 2012 videreført arbeidet med å sikre VA-sektoren gode ramme-

betingelser. Norsk Vann har avgitt 9 høringsuttalelser til myndighetenes høringer,

holdt 4 innlegg i Stortingets høringer samt tatt opp en rekke andre interessesaker

med myndigheter og politikere. Norsk Vann har videreført det gode samarbeidet

med andre organisasjoner i felles interessesaker på nasjonalt og europeisk nivå.

EierskapsreguleringNorsk Vann har i flere år arbeidet for en mer hel hetlig sektorlovgivning for vann- og avløpstjenestene . En viktig milepæl ble nådd i 2012, da ny lov om kommu-nale vass- og avløpsanlegg ble sluttbehandlet av stor-tinget i januar og trådte i kraft 1 . juli . Loven videre-fører gebyrbestemmelsene fra tidligere lov, samt sikrer offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene samti-dig som andelslagsmodellen kan videreføres . Loven er et viktig skritt på vegen mot en mer helhetlig sektor-lovgivning, som Norsk Vann påvirker til i samarbeid med bl .a . Ks, Huseiernes Landsforbund og Finans Norge .

Selvkostregelverketi 2012 har Norsk Vann gitt flere innspill til Kommu-nal- og regionaldepartementets arbeid med revisjon av selvkost-retningslinjene, som kommer på høring i 2013 . Norsk Vann har også tatt opp med Miljøvernde-partementet behovet for en mer hensiktsmessig kalky-lerente, og det ble gitt nye føringer om kalkylerente i november .

Helhetlig vannforvaltningVanndirektivet/vannforskriften krever langsiktig påvir-kningsarbeid fra Norsk Vann gjennom flere år, for å ivareta VA-sektorens interesser og påvirke til tilstrek-kelig kunnskap, hensiktsmessig regelverk og forvalt-

ning, samt tilstrekkelig fokus på økonomiske konse-kvenser og incentivordninger . i 2012 har Norsk Vann påvirket gjennom bl .a . deltakelse i nasjonal referanse-gruppe for vannforskriften, gjennom høringer og ved å fokusere på økonomiske konsekvenser og behov i en rekke foredrag og uttalelser . På europeisk nivå har Norsk Vann arbeidet med å synliggjøre norske posi-sjoner inn mot EU-kommisjonens arbeid med policy-dokumentet «Blueprint to safeguard Europe’s Water Resources», som ble fremlagt i november .

Samordning av ledningsarbeidergjennom «strategigruppe for ledninger i grunnen» har Norsk Vann hatt et godt samarbeid gjennom hele 2012 med blant annet Energi Norge, Telenor, Ks Bedrift, RiF, MEF, geomatikkbedriftene, BA-nettverket og myndig-hetsrepresentanter fra Miljøverndepartementet og Kartverket . Det har bl .a . vært jobbet med regelverks-utvikling, standardiseringsarbeid og FoU, for å oppnå bedre samordning av ledningsarbeider i grunnen og bedre utveksling av ledningsdata .

Innspill til Stortingets arbeidNorsk Vann har i 2012 deltatt i stortingets høringer 4 ganger; i forbindelse med stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune, stortingsmelding om norsk klimapolitikk, Kommuneproposisjonen 2013 og statsbudsjettet 2013 .

RAMMEBETiNgELsER

Arbeidet med samordning av ledningsarbeider har gitt gode resultater i 2012.

7

Innspill til myndighetenes arbeidNorsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på VA-området . Dialogen skjer i møter, på telefon, brev-veksling og mail . i 2012 har Norsk Vann hatt særskilte VA-møter med bl .a . Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, i tillegg til en rekke direktorater og tilsyn .

Informasjon til politisk nivåFor å påvirke til at vann- og avløpstemaer i større grad blir prioritert av de politiske partiene, har Norsk Vann i 2012 gitt innspill til alle partienes programarbeid om viktige politiske temaer på vannområdet . Det har i 2012 også vært sendt ut diverse informasjonsmateriell om vann til stortingspolitikere, fylkestingspolitikere og kommunestyrerepresentanter, for å få vann høyere opp på den politiske agendaen .

Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har jevnlige samarbeidsmøter med Ks og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjen-nomslag i felles interessesaker . i 2012 ble samarbeidet med Ks konkretisert i en egen 2-årig samarbeidsavtale om klimatilpasning og klimagassutslipp .

i tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre organisasjoner fra sak til sak .

Norsk Vann har i 2012 avgitt følgende høringsuttalelser:– alle uttalelser kan leses på www .norskvann .no

❱ Uttalelse til EU-direktiv om alternativ tvisteløs-ning i forbrukersaker (Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet, 01 .02 .2012)

❱ Uttalelse til Meld .st . 12 (2011-2012) stat og kommune – styring og samspel (Kommu-nal- og forvaltningskomiteen på stortinget, 20 .03 .2012)

❱ Uttalelse til NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU (Utenriksdepartementet 04 .05 .2012)

❱ Uttalelse til Meld .st . 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Energi- og miljøkomiteen på stortinget, 14 .05 .2012)

❱ Uttalelse til Kommuneproposisjonen 2013 og dokument 8:63 s (2011-2012) (Kommu-nal- og forvaltningskomiteen på stortinget, 21 .05 .2012)

❱ Uttalelse til rapport om det offentlige kartgrunnlaget (Miljøverndepartementet 17 .08 .2012)

❱ Uttalelse til nasjonal produktspesifikasjon for regional arealplan (Miljøverndepartementet, 28 .08 .2012)

❱ Uttalelse til forskningsrådets strategi for innovasjon i offentlig sektor (Forskningsrådet, 22 .08 .2012)

❱ Uttalelse til ny forskrift om animalske biproduk-ter (Mattilsynet, 20 .09 .2012)

❱ Uttalelse til endring av forurensningsforskriften kap . 22 om mudring/dumping i sjø/vassdrag (Klif, 03 .10 .2012)

❱ Uttalelse til statsbudsjettet 2013 (Energi- og miljøkomiteen på stortinget, 25 .10 .2012)

❱ Uttalelse til vesentlige vannforvaltningsspørs-mål (11 vannregionmyndigheter, 20 .11 .2012)

❱ Uttalelse til ny mal for utslippstillatelser (Klif, 26 .11 .2012)

VANNFORSKRIFTEN– DERFOR SKAL DIN KOMMUNE ENGASJERE SEG!

Vann betyr mye for oss - der vi bor, arbeider og ferierer.

Vi ønsker: » godt drikkevann

» godt fiske

» en god og frisk dukkert

» gode rekreasjonsområder

» en mangfoldig natur

» god folkehelse

iktige annsaker iktige V annsaker V

Norsk Vann har utgitt informasjonsmateriell for å få vann og avløp høyere opp på den politiske dagsorden.

Norsk Vann har ved flere høringer i Stortinget bedt om at det utpekes statlig myndighet for overvann, slik at regel verket kan tilpasses klimautfordringene.

8

Sa

mf

un

nS

ut

vik

lin

g

Andre initiativer og påvirkninger i 2012:– de fleste saker er utførlig omtalt på www .norskvann .no

❱ jevnlig dialog med Klif om temaer på avløps- og slamområdet

❱ jevnlig dialog med Mattilsynet om temaer på drikkevanns- og slam-området

❱ innspill til Miljøverndepartementets arbeid med en stortings melding om klimatilpasning

❱ Påvirkning av rammebetingelser for energiproduksjon/Enøk (innspill til biogass-strategi, dialog med Enova m .m .)

❱ innspill til Mattilsynet i arbeidet med revisjon av drikkevanns forskriften

❱ samarbeid med Mattilsynet om en workshop om vannverks beredskap

❱ innspill til Riksantikvaren i arbeidet med en veileder til kulturminne loven vedr . ledningsanlegg

❱ innspill til skattedirektoratet vedr . klagesak på skatt for andelsvannverk

❱ innspill til Direktoratet for byggkvalitet om revisjon av veiledning til TEK10 og sAK10

❱ Dialog med Kommunal- og regionaldepartementet om tilknytnings-bestemmelsene og dimensjons begrensningene i plan- og bygningsloven

❱ Dialog med Klif om praktisering av akkrediteringskravet

❱ Dialog med Klif om finansieringsmåte for tømmestasjoner for bobiler mv .

❱ innspill til Mattilsynet og Klif om nasjonale mål under protokoll om vann og helse

❱ Dialog med produsenter av såkalt spylbare våtservietter

❱ innspill til Olje- og energidepartementet om behov for klar gjøring og lovendring på bakgrunn av Norsk Vann rapport om vannrettigheter

❱ Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Helse direktoratet om praktisering av sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften overfor vannverk

❱ Klage til Forbrukerombudet på villedende markedsføring av kranfiltre

❱ Partshjelp for Nordre Land kommune i sak om legalpant

❱ innspill til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om behov for endringer i anskaffelsesregelverket

❱ innspill til Helse- og omsorgsdepartementet vedr . beredskapsevnen i laboratoriemarkedet

9

Internasjonalt samarbeid: Økt nordisk satsing innen EUREAUNordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i sverige, Danmark og Finland . Det avholdes nordiske kontaktmøter på både direktør-nivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle felles-prosjekter .

i 2012 er bl .a . følgende tema drøftet i nordiske direk-tørmøter:❱ Koordinering av nordiske standpunkt i europeiske

vannsaker❱ Reorganisering av EUREAU❱ Konsept for de nordiske konferansene❱ Nordisk FoU-samarbeid❱ Europeisk benchmarking

Europeisk: Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale inte-resseorganisasjoner på VA-området . EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU . Norsk Vann er representert i EUREAUs generalforsamling, styre og de tre fagkom-misjonene . i 2012 er det videreført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU .

Noen aktuelle saker for Norden som er behandlet i EUREAU i 2012:❱ Ny kurs for EUs vannpolitikk (Blueprint)❱ Prioriterte stoffer innen vannpolitikken❱ Anskaffelsesregelverket❱ Radioaktivitet i vann❱ Klimaendringer og overløp❱ Regelverk for gjødselvarer❱ Reorganisering av EUREAU, som fullføres i 2013

Globalt: Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for international Water Associa-tion (iWA) og den nordiske avleggeren NORDiWA .

Nordisk drikkevannskonferanse ble i 2012 arrangert i Stockholm.

Almut Bonhage er ansatt som ny generalsekretær i EUREAU.

10

EF

FE

KT

IVIT

ET

OG

KV

AL

ITE

T ERFARiNgsOVERFøRiNg / MøTEPLAssER

Resultatmål:

Norsk vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet

Norsk Vanns system for tilstandsvurdering «bedreVA» har hatt 69 deltakende

kommuner i 2012. Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle bedreVA.

Jus-veiledningen til medlemmene er betydelig styrket gjennom 2012.

Det har vært ca 1700 deltakere på Norsk Vanns kurs og arrangementer i 2012

(se oversikt side 28-29). Innføring av faste fagtreffuker har vært vellykket.

Jus-veiledningPå årets konferanse «Vann, avløp og nye rettsregler» introduserte Norsk Vann sin satsning på «VA-jus skolen» . skolen er basert på nettstedet va-jus .no . Ved å bruke denne nettsiden aktivt kan personer som jobber med vann og avløp øke sin kompetanse på juri-diske tema .Nettsiden er nå bygd ut med informasjon, som er systematisert etter følgende fem tema:❱ systematisk oversikt over relevante rettskil-

der hvor det for de viktigste lovene også er gitt en samlet oversikt over tilhørende forskrifter, dommer, uttalelser fra forvaltningen mv .

❱ Tematisk utdyping gjennom boka «Vann- og avløpsrett» og selvkostveiledningen

❱ Hjelpemidler i form av standardbrev, maler, eksempler og foredrag

❱ Mulighet for å stille spørsmål og se på tidligere gitte svar

❱ Nyheter

i løpet av 2012 har Norsk Vann mottatt 110 skrift-lige spørsmål fra medlemmene som har vært av juri-disk karakter . Mange har vært sendt ut for innspill fra VA-jus nettverket som består av 31 personer med spesiell interesse for VA-jus . i tillegg har mange spørs-mål blitt besvart per telefon .

Konferanse om økonomi og effektivitetTekna og Norsk Vann samarbeidet om å arrangere konferansen «økonomi og effektivitet i VA-sektoren» for første gang 5 .-6 . juni . Det ble satt fokus på en rekke temaer av administrativ og økonomisk karak-ter . Oppslutningen om konferansen kunne vært bedre . Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite er i gang med prosjekter og andre arbeider som ventelig vil gi økt oppslutning om slike «ikke-tekniske» temaer i årene som kommer .

Nettverk for de interkommunale selskapenestyreledere og direktører i de interkommunale selska-pene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger . i 2012 var Hias iKs vertskap for nettverkssamlingen, som fant sted på staur gård . Temaer som var oppe til debatt var bl .a . energiopti-malisering, benchmarking for selskapene og kapasitet og kompetanse i selskapene .

VASK-nettverkDe ti største kommunene («VAsK») hadde sin årlige nettverkssamling med Trondheim kommune som lokalt vertskap . Temaene på samlingen var sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, FoU og innovasjon samt omdømme og rekruttering . VAsK valgte et arbeids-utvalg for å få mer framdrift i aktuelle saker mellom de årlige samlingene .

Den årlige nettverkssamlingen for IKS'ene ble holdt på Staur Gård i Stange.

Det nyopprettede arbeidsutvalget i VASK samlet til møte på Gardermoen. F.v. Magnar Sekse (Bergen kommune), Anne Kristine Misund (Trondheim kommune) og Jan Stenersen (Tromsø kommune).

11

FagtreffukerFra og med 2012 arrangerer Norsk Vann fagtreffene sine mer samlet og forutsigbart, gjennom av holdelse av 2 faste fagtreffuker (uke 6 og 43) . De 3 fag komiteene i Norsk Vann er ansvarlige arrangører, og fagtreff ukene holdes over 2 eller 3 dager . Til sammen 460 deltakere deltok på de nye fagtreffukene i 2012 og fikk høre gode presentasjoner og delta i drøftinger om et bredt spekter av faglige og samfunnsorienterte temaer .

Norsk Vanns årskonferanseÅrskonferansen ble holdt i Oslo 3 .-4 . september i tilknytning til årsmøtet . Hovedtema for konferansen var hvordan en skal mobilisere politisk og adminis-trativt for å møte de utfordringene VA-sektoren står overfor . Både rammebetingelser, anleggsutforming, organisering og rekruttering var emner som enga-sjerte forsamlingen . På dag 2 fikk alle arbeidsgruppene i Norsk Vann anledning til å presentere sine faglige utfordringer og resultater .

Fagtreff i regi av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite samlet 78 deltakere på Gardermoen i februar.

200 deltakere myker opp på Norsk Vanns årskonferanse i Oslo. Debattleder Matz Sandmann ufordret panelet om løsninger på aktuelle utfordringer i VA-sektroren.

12

EF

FE

KT

IVIT

ET

OG

KV

AL

ITE

T

bedreVA for tilstandsvurdering av VA-tjenesteneTilstandsvurdering av VA-tjenestene i 69 kommuner med 2011-data viser at standarden samlet sett er i bedring. I 2011 hadde ca. 30 % av deltakerkommu-nene god eller tilnærmet god standard på alle vurde-ringskriteriene, mot ca. 23 % i 2010. At 30 % av deltakerkommunene har god standard er i seg selv relativt lite og viser at mange kommuner har et bety-delig forbedringspotensial.

Deltakelsen i tilstandsvurderingen har økt jevnt fra år til år . De 69 deltakende kommunene representerer til sammen 2,84 millioner innbyggere eller 57 % av landets innbyggere .

Resultatene viser at vannforsyningen i all hovedsak er hygienisk betryggende, selv om det fortsatt er en del vannverk som må investere i mer omfattende desin-feksjon . De største utfordringene som gjenstår på vannforsyningsområdet, er reduksjon av vanntapet i ledningsnettet og bedre alternativ forsyning i tilfelle hovedforsyningen skulle svikte .

På avløp var det vesentlig flere kommuner som over-holdt rensekravene i 2011 enn året før, selv om det fortsatt er mange som sliter med dette . i en del kommuner gjenstår utbygging av renseanlegg som skal tilfredsstille framtidige rensekrav . Fornyelsestak-ten på avløpsnettet har gått ned, og mange har utfor-dringer i forhold til overløpsutslipp og driftsforstyrrel-ser som kloakkstopper og kjelleroversvømmelser .

Høsten 2012 ble det satt i gang et forprosjekt om videreutvikling av bedreVA der målet bl .a . var å øke nytteverdien mht . måling og sammenlikning av kost-nadseffektivitet, øke kvaliteten på rapporteringen av regnskapsdata, styrke datakvalitet og dataflyt fra interkommunale VA-verk samt utvide målesystemet med energidata og større fokus på fremmedvann i avløpsnettet . Parallelt ble det også kjørt et forpro-sjekt om utvikling av en egen modul i bedreVA for de interkommunale selskapene .

Kvalitet på VA-tjenestene – data for 2011 (2010 i parentes) – Antall kommuner: 69 (61)

Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av

antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj .snitt 3 siste år, % av lengde

ledningsnett

Vannforsyning 7,2 (8,2) 29 (23) 0,84 (0,83)

Avløpshåndtering 14,7 (10,2) 31 (22) 0,58 (0,73)

0

10

20

30

40

50

60

70

Antall deltakerkommuner i bedreVA

25

2007

25

2008

42

2009

52

2010

61

2011

69

2012

69

2013

13

MORgENDAgENs UTFORDRiNgER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

Klimatilpasning, ledningsnettfornyelse, vannforvaltning og energi er

noen av områdene hvor VA-sektoren står overfor tøffe utfordringer fremover.

Sentrale virkemidler for å møte disse utfordringene er FoU og rekruttering

(se side 14 – 19), og egne arbeidsgrupper i Norsk Vann jobber med

prioriterte utfordringer.

bidratt med en rekke foredrag på nasjonal og regionale samlinger . Arbeidsgruppen har stått bak flere prosjekt-forslag til Norsk Vanns prosjektsystem og har også gitt innspill til Norsk Vanns arbeid med påvirkning av rammebetingelsene på dette området overfor myndig-heter og stortinget . Norsk Vanns sekretariat har i 2012 styrket kompetansen på spredt avløp .

LedningsnettfornyelseNorsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse har under utarbeidelse anbefalinger for fornyelsestakt og strategier for valg av ledningsmaterialer og metoder både for nyanlegg og fornyelse . Arbeidsgruppen har i 2012 bl .a . vært styringsgruppe for et Norsk Vann prosjekt om tilstandskartlegging og fornyelsesplanleg-ging av ledningsnettet, som rapporteres i 2013 .

EnergiNetto energiforbruk i de kommunalt eide anleggene endte i 2011 på 824 gWh . Dette er en liten nedgang fra netto 840 gWh året før og viser at det er mulig å stoppe veksten i energiforbruk . Med økt fokus på enøk og ved å produsere mer fornybar energi fra egne kilder (fall, trykk, varme og slam), kan sektoren bli energi-nøytral innen 2020 . Dette bør bli en tydeligere ambi-sjon, som kan bidra til å styrke bransjens omdømme og respekt . i 2012 ble rapporten «Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg» utgitt, som den tredje om energi i Norsk Vanns rapportserie . i tillegg er det utviklet et nettbasert verktøy for energi-overvåking (EOs-system), som medlemmene kan ta i bruk . Det er også utarbeidet en strategi for å ta i bruk energisparekontrakter (EPC) i bransjen . Flere kommu-ner vil prøve ut både EOs-system og EPC i 2013 .

KlimatilpasningNorsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann har bidratt til Norsk Vanns innspill til den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning . Arbeidsgruppen har hatt dialog med Vegdirektoratet og DsB/Klimatilpasningssekretariatet, og et samarbeids-prosjekt om vann fra veger skal gjennomføres i samar-beid mellom Vegdirektoratet og Norsk Vann i 2013 . Behovet for bedre skadestatistikk og bedre takst-rapporter i forbindelse med regress etter til bakeslag, er drøftet med Finans Norge . samarbeidet har resultert i en felles informasjonsbrosjyre til husstandene om forebygging av kjelleroversvømmelser . Utplassering av korttidsnedbørsmålere er drøftet med Meteorologisk institutt .

Fremtidens vannforvaltningNorsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften har i 2012 hatt en rekke aktiviteter for å stimulere til økt kunnskap om vannforskriftens konsekvenser, påvirke til en kostnadseffektiv gjennom-føring av vannforskriften samt sørge for økt kunnskap og engasjement om vannforskriftens i VA-sektoren . Det har i 2012 blitt utgitt brosjyremateriell og maler for saksfremlegg i kommunestyrene . Arbeidsgruppen har hatt artikler i hvert nummer av Bulletin i 2012 og

Viktig å vite om

kjelleroversvømmelser

Råd for å forebygge og redusere skadeomfanget

Mange kommuner har tatt i bruk brosjyren om kjelleroversvømmelser

14

Ko

mp

et

an

se

Lærebok vann- og avløpsteknikki oktober 2012 lanserte Norsk Vann den nye læreboken i vann- og avløpsteknikk . i tillegg til å være en lærebok for høgskoler og universiteter, er boken en ypperlig håndbok for alle som jobber med vann og avløp . Vann- og avløpsbransjen dekker et bredt spekter av oppga-ver . Dette gjenspeiles ved at bransjen har behov for mange ulike typer kompetanse . Målet er også at denne læreboken skal styrke rekrutteringen til VA-bransjen .

Bokprosjektet har vært ledet av Norsk Vann, med prof .em . Hallvard ødegaard som fagredaktør . Forfatterkol-legiet har foruten ødegaard bestått av prof . svein-ung sægrov, prof . stein østerhus og 1 . aman . sveinn Thorolfsson, alle fra institutt for Vann og miljøtek-nikk, NTNU, prof . Oddvar Lindholm og 1 . aman . Arve Heistad, institutt for matematiske fag, UMB og dr .ing . gunnar Mosevoll fra skien kommune .

UTDANNiNg Og REKRUTTERiNg

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse

I oktober 2012 utga Norsk Vann en lærebok i vann- og avløpsteknikk.

Dette er det viktigste rekrutteringstiltaket i VA-sektoren på mange tiår.

En rekke andre rekrutteringsaktiviteter er videreført i 2012.

34 VA-teknikk

VA-teknikk35

1. stabiliseres(dvs.atdetskalbrytesnedslikatdetikkelengerlukter)

2. hygieniseres(dvs.atdetskaldesinfiseresslikatdetikkeskalmedføresmittefarevedbruk)

3. avvannes(dvs.atdetskaloppkonsentrerestilenkonsistenssomtilsvarerdenjordhar)

Slamharetenergipotensialevedatdetkanproduseresbådebiogassogvarmenårdetbrytesnedibiogass-

anlegg,sefigur 1.15somviseretbiogassanlegg.Biogassenbrukesherbådetil:

1. produksjonavelektrisitetvedhjelpavenvarmekraftmaskin

2. produksjonavvarmesombenyttespårenseanleggetogtilhusoppvarmingiområdet

3. drivstoffikommunenbilpark

Detsetteskravomrensingbådetilstoreogsmåutslipp.Herilandetharvimangesmåtettsteder,ogderfor

ogsåmangesmårenseanlegg.

Selvenkelthusoghyttersomikkekanslippeavløpsvannettiletavløpsnett(somførertiletstørre

renseanlegg),måhaegnerenseanlegg.Sværtmangerenseanleggforenkelthuserbasertpåsåkalte

naturbaserterenseanlegg,dvs.atmantarnaturentilhjelpiselverenseprosessengjennominfiltrasjoni

grunnenellerbrukavplanter(konstruertevåtmarker)forårenseavløpet,sefigur 1.16.

(figur 1.14).Ialledestørstenorskebyene(Oslo,Bergen,Trondheim,Stavanger)liggeravløpsrenseanleggene

ifjellhaller.

Renseanleggenesoppbygningeravhengigavhvilkerensekravsomersatt,mengenereltbaseresdepå

fysiske,kjemiskeogbiologiskeprosessersomforegåritanker(rensereaktorer).Genereltbeståretrensean-

leggavprosessersomomdannerstofftiletslamsomsåmåsepareresfravannetførdetslippesut.Utfraet

avløpsrenseanleggkommerdetaltsåtostrømmer,rensetavløpsvannogslam.Inkludertiavløpsrenseanleg-

geneerogsåanleggforbehandlingavslammet,sombørseespåenressursfordidetinneholdernærings-

stofferogenergipotensialesomviønskeråutnytte.

Detharderforværtnorskpolitikkdesiste10–15åratslamfraavløpsrenseanleggskalbetraktessomen

organiskgjødselogderfortilbakeførestiljorda,entenijordbruketellerpågrøntarealer.Foratdetteskal

væremulig,måimidlertidslammetikkepånoenmåteværeuheldigforslikbruk.Foreksempelmåslammet

ikkeinneholdeforhøytinnholdavpatogenemikroorganismer,tungmetallerellerorganiskemiljøgifter.Det

settesderforstrengekravigjødselsvareforskriften(Lovdata,2003)mht.kvalitetenpåslamsomskalbrukes

påjorda.Inkluderterkravtilhvordanslammetskalbehandles.Detskal:

Figur 1.14. Eksempel på avløpsrenseanlegg i

en fjellhall, IVAR Sentralrenseanlegg

Nord-Jæren. Illustrasjon:SveinBjur

Figur 1.15 Biogassanlegget Lillevik

Foto:Larvikkommune

Figur 1.16. Prinsippskisse og foto av rense-

anlegg basert på våtmarksfilter.

Foto:PetterJensen

Illustrasjon:Filtralite(Weber/Saint-Gobain)

34 VA-teknikk

VA-teknikk 35

1. stabiliseres(dvs.atdetskalbrytesnedslikatdetikkelengerlukter)2. hygieniseres(dvs.atdetskaldesinfiseresslikatdetikkeskalmedføresmittefarevedbruk)

3. avvannes(dvs.atdetskaloppkonsentrerestilenkonsistenssomtilsvarerdenjordhar)Slamharetenergipotensialevedatdetkanproduseresbådebiogassogvarmenårdetbrytesnedibiogass-

anlegg,sefigur 1.15somviseretbiogassanlegg.Biogassenbrukesherbådetil:1. produksjonavelektrisitetvedhjelpavenvarmekraftmaskin2. produksjonavvarmesombenyttespårenseanleggetogtilhusoppvarmingiområdet

3. drivstoffikommunenbilpark

Detsetteskravomrensingbådetilstoreogsmåutslipp.Herilandetharvimangesmåtettsteder,ogderfor

ogsåmangesmårenseanlegg.Selvenkelthusoghyttersomikkekanslippeavløpsvannettiletavløpsnett(somførertiletstørre

renseanlegg),måhaegnerenseanlegg.Sværtmangerenseanleggforenkelthuserbasertpåsåkalte

naturbaserterenseanlegg,dvs.atmantarnaturentilhjelpiselverenseprosessengjennominfiltrasjoni

grunnenellerbrukavplanter(konstruertevåtmarker)forårenseavløpet,sefigur 1.16.

(figur 1.14).Ialledestørstenorskebyene(Oslo,Bergen,Trondheim,Stavanger)liggeravløpsrenseanleggene

ifjellhaller.

Renseanleggenesoppbygningeravhengigavhvilkerensekravsomersatt,mengenereltbaseresdepå

fysiske,kjemiskeogbiologiskeprosessersomforegåritanker(rensereaktorer).Genereltbeståretrensean-

leggavprosessersomomdannerstofftiletslamsomsåmåsepareresfravannetførdetslippesut.Utfraet

avløpsrenseanleggkommerdetaltsåtostrømmer,rensetavløpsvannogslam.Inkludertiavløpsrenseanleg-

geneerogsåanleggforbehandlingavslammet,sombørseespåenressursfordidetinneholdernærings-

stofferogenergipotensialesomviønskeråutnytte.Detharderforværtnorskpolitikkdesiste10–15åratslamfraavløpsrenseanleggskalbetraktessomen

organiskgjødselogderfortilbakeførestiljorda,entenijordbruketellerpågrøntarealer.Foratdetteskal

væremulig,måimidlertidslammetikkepånoenmåteværeuheldigforslikbruk.Foreksempelmåslammet

ikkeinneholdeforhøytinnholdavpatogenemikroorganismer,tungmetallerellerorganiskemiljøgifter.Det

settesderforstrengekravigjødselsvareforskriften(Lovdata,2003)mht.kvalitetenpåslamsomskalbrukes

påjorda.Inkluderterkravtilhvordanslammetskalbehandles.Detskal:

Figur 1.14. Eksempel på avløpsrenseanlegg i en fjellhall, IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Illustrasjon:SveinBjur

Figur 1.15 Biogassanlegget LillevikFoto:Larvikkommune

Figur 1.16. Prinsippskisse og foto av rense-anlegg basert på våtmarksfilter. Foto:PetterJensenIllustrasjon:Filtralite(Weber/Saint-Gobain)

VA-yngreVA-yngre er et sosialt-faglig nettverk for alle under 40 år i VA-bransjen . Medlemstallet har økt til 296 og favner studenter og ansatte i privat og offentlig sektor . i 2012 har VA-yngre jobbet for rekruttering av studen-ter og unge, og har blant annet deltatt på karriere-dager og messer ved NTNU, HiB, HiN, UiO, HisT og UMB . En gjenkjennelig «vannmann» er synliggjort i form av reflekser og profilering på stands . VA-yngre er medarrangør av juniorvannprisen, som er en årlig konkurranse der ungdom utvikler og gjennomfører spennende vannfaglige forskningsprosjekter . Enga-sjementet har vært stort og deltagelsen god .

Arbeidsutvalget i VA-yngre består av f.v. Linn-Anita Sandberg Lund (Ringsaker kommune), Thomas Martinsen (Oslo VAV), Lena Solli Sal (NRV/NRA), Tor Arne Ottedal (IVAR) og Ingrid Holøyen Skjærbakken (Norsk Vann). I tillegg er Christian Sveen (Cowi) med i arbeidsutvalget, men han var ikke til stede da bildet ble tatt.

Lærebok i vann- og avløpsteknikk ble utgitt i over 2000 eksemplarer høsten 2012 og utsolgt i løpet av 5 måneder.

0  

50  

100  

150  

200  

250  

300  

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Medlemsutviklingen i VA-Yngre. Kvinneandelen har vært svakt stigende i perioden og ligger nå på ca 40%

15

Samarbeid med høyskoler og universiteterNettverkssamlingen for høyskolene ble i juni arrangert for 6 . gang i samarbeid mellom Norsk Vann, RiF og VA-yngre . Alle høyskoler med vannfag på programmet deltok . gledelig er det at noen høyskoler har fått økt fokus på VA gjennom ivrige lærere og samarbeid med eksterne forelesere . Ny rammeplan er innført, og VA er med i kampen om studentene . Antall studenter som tar ett eller flere vannfag viser en markant økning . De store utfordringene framover er å få studentene til å gå fullt studieløp innen vann og å få kommunene til å tilby sommerjobber og attraktive rekrutterings-stillinger . i september inviterte Norsk Vann en rekke organisasjoner til et felles møte om rekruttering . Alle har samme målsetting, men evne og vilje til å gjen-nomføre konkrete tiltak varierer mye .

Lokal rekrutteringNorsk Vann stilte på østlandsk lærerstevne med stand og foredrag, og med mål om å tipse barnehageansatte og lærere om mulighetene og undervisningstilbudet innen vann . spesielt ble det oppnådd god kontakt med barnehageansatte .

Vannkunnskap .no er flyttet over på ny plattform og har fått ny layout, samt at ideer og tips er mer samlet . Her er det ferdig undervisningsmateriell for barne-hager og skoler, samt tips til gjennomføring . spesielt er rørmannen, utviklet av giVAs iKs, populær . Et tips til kommunene er å dele rørmannen «Roar Rør» ut til alle barnehager!

SubjektAidNorsk Vann samarbeider med subjektAid om distri-busjon av brosjyrer og læremateriell til skoleverket . i 2012 var det hovedsakelig tegneseriebrosjyren «Drikk meg!» og informasjon om Vannkunnskap .no som ble sendt ut; til sammen 30 .000 eksemplarer .

Foto VA-yngre: smb://norvardc02/felles/

Bilder/VA-yngre/2012/arbeidsutvalget.jpg

smb://norvardc02/felles/Bilder/VA-

yngre/2012/IMG_0964.JPG

Tek

st: H

elge

Hag

en, I

llust

rasj

oner

: Ola

v A

slan

d, T

rykk

: ww

w.id

etry

kk.n

o

Norske vannverk produserer vann til drikke, matlaging, ren-hold, dusjing, toalettspyling, vanning, brannslukking, prosessvann for industrien m.m. Befolkningen får levert godt og trygt vann – året rundt, hver dag og til alle døgnets tider.

Se vannkunnskap.no hvis du vil vite mer om vann

Siden 2003 har brosjyren «Drikk meg» blitt sendt ut til skoler i ca. 40 000 eksemplarer.

Vann og avløp krever avansert teknikk. Rekrutteringsarbeidet må starte tidlig.

16

Ko

mp

et

an

se

Norsk Vanns hjemmesidernorskvann .no er en viktig kanal for informasjon ut til medlemmer og andre . Ansatte i Norsk Vann produserer hyppig nyhetsartikler, og det legges jevnlig ut arrange-menter, kurs og annet fagstoff på nettsidene . i forbin-delse med den nye VA-læreboken har VA-bokhandelen på norskvann .no vært den viktigste salgskanalen . i og med man må registrere seg for å bestille i VA-bokhan-delen, førte læreboksalget til en kraftig økning i antall registrerte brukere av norskvann .no . Per i dag er det nesten 1500 registrerte brukere . i følge statistik-ken blir websiden daglig besøkt av mellom 250 og 300 besøkende, og i løpet av 2012 var det i overkant 55 000 innom norskvann .no . i gjennomsnitt bruker hver besøkende 6,5 minutt per besøk .

Norsk Vanns nyhetsbrevNorsk Vann har sendt ut 15 elektroniske nyhetsbrev i 2012 . Her prioriteres viktige VA-nyheter samt arrange-menter og kurs . Det er ca . 3500 registrerte mottakere av nyhetsbrevene, og omtrent 30 % av disse åpner brevene . Omlag halvparten av de som åpner brevene klikker seg videre på en eller flere av nyhetslenkene . sammenliknet med andre innenfor «non-profit»-bransjen har nyhetsbrevene til Norsk Vann en 6-7 % høyere åpningsrate og en klikkrate som ligger ca . 4 ganger over gjennomsnittet (kilde: MailChimp) .

Norsk Vann bulletinBulletinen har hatt et opplag på 3600 eksemplarer og kom i 4 utgaver også i 2012 . Norsk Vann er stolte av årlig å kunne presentere over 200 reklamefrie fagsider til medlemmene . i tillegg til alt stoffet som produseres av ansatte, har det i 2012 vært en gledelig økning i fagstoff innsendt av våre medlemmer . Nytt i 2012 har vært innføringen av en VA-quiz i hvert bulletin-nummer, noe vi håper og tror medlemmene har satt pris på .

Internkurs hos medlemmene Norsk Vann har utviklet et tilbud til medlemmene om interne kurs/diskusjoner om konkrete driftsrelaterte spørsmål med seniorer som kursledere . i 2012 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca . 120 deltagere . Tema har vært pumping av vann og avløpsvann samt VA-økonomi . Mange av kursene er holdt i samarbeid med driftsassistanser .

KUNNsKAPsFORMiDLiNg / KURs

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren

Norsk Vanns kurstilbud er videreutviklet også i 2012, og kursaktiviteten viser en

betydelig økning. Norsk Vann bulletin er kommet ut 4 ganger med til sammen over

200 annonsefrie sider. Norsk Vanns hjemmesider og nyhetsbrev er videreutviklet

i 2012.

Norsk Vann

bulletin nr 1 mars 2012

Kommunal VA

i hytteområder

4–5

Opprydding

i privat avløp

10–11

Fagtreffuka

22–25

Miljøkommune.no

34–35

Norsk Vannbulletin nr 2 juni 2012

Vannhensyn inn

i kommuneplanen

4–7

Stikkledninger

i offentlig vei

11

Erstatningssaker

etter vannskader

16–17

FoU-behovet

i VA-sektoren

24

Norsk Vannbulletin nr 3 september 2012

Årskonferansen

23–28bedreVA

32–35VA satser på sommerjobb

42–45

Trondheim tar ansvar for opplæring og rekruttering46–47

Norsk Vannbulletin nr 4 desember 2012

Lokal overvanns-håndtering4–5

Forvaltning av mindre avløpsanlegg24–30

Kraftverk i vannverk32–33

Matavfall rett i fettutskillere34–35

Norsk Vanns nyhetsbrev sendes ut til 3500 mottakere. Norsk Vann bulletin har mye aktuelt stoff for VA-interesserte.

17

System for lærerutviklingNorsk Vanns 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører er etterspurt, og det ble i 2012 holdt 7 slike kurs rundt om i landet . Norsk Vann stiller med hovedlærer og utnytter ansatte hos medlemmene som hjelpelærere . For å sikre kvaliteten på kursene, utvikler Norsk Vann et opplæringstilbud til hjelpelærerne, som består i kurs, studiebesøk på anlegg mm .

Fagbrev for driftsoperatørerNorsk Vann har i 2012 forberedt arbeidet med å utvikle et kurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess («Forkurs for obligatorisk tverr-faglig eksamen i kjemiprosess») . Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl .a . har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studie-programmer enn kjemiprosess .

Mange kurs og arrangementer i 2012Norsk Vann har i 2012 holdt i alt ca . 50 kurs og arrangementer med i alt ca . 1400 deltagere . For detaljer vises det til oversikten på side 28 og 29 .i tillegg til grunnkurs for driftsoperatører og inn føringskurs for nye i VA-sektoren er det i 2012 holdt en rekke fordypningskurs over 1-3 dager . Norsk Vann tilbyr kurs i følgende emner:❱ Kjemisk rensing av avløpsvann (3 dager)❱ Prøvetaking av avløpsvann og slam (3 dager)❱ Kildesporing i avløpsnettet

(e-læring + 1 dagssamling)❱ HMs i avløpsanlegg

(e-læring + 1 dagssamling) ❱ Elektrofagbevis for driftsoperatører (2 dager) ❱ Elektro for ikke elektrikere (2 dager)❱ Bransjenorm slam (e-læring + 1 dagssamling)❱ Tilsyn med avløpsanlegg (1 dag)

Norsk Vann arrangerer interne kurs i kommunene om aktuelle tema. Noen av deltagerne på kurs om VA-økonomi i Bærum kommune. Kursleder Roar Finsrud bakerst til venstre.

Lærerne Trond Kaulum (tv) og Kjell Hovde er engasjert for å utvikle «Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemi-prosess». Trond Kaulum er fra 2012 fast ansatt hovedlærer på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører.

18

Ko

mp

et

an

se

Norsk Vann prosjektDeltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne . 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet . Prosjektgjennom-føringen styres av representanter for andelseierne . i 2012 var ca . 70 personer engasjert i slike styrings-grupper . De aller fleste prosjekter gjennomføres i henhold til planen . Prosjektrapportene er fritt tilgjen-gelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for firmaer som abonnerer . For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv .

SatsningsområderEtter en omfattende og engasjert prosess blant medlemmene, vedtok årsmøtet følgende satsnings-områder for prosjekter i perioden 2013 – 2015:A: sikkerhet og beredskapB: RekrutteringC: Bærekraftig VAD: «Åpen klasse»

VAnnforskVAnnforsk er et nettverk som arbeider for forskning og utvikling i VA-sektoren . Nettverket ble startet i 2010 etter initiativ fra Norsk Vann . VAnnforsk har 33 medlemmer fra kommuner og interkommunale VA-selskaper, forskningsinstitusjoner, rådgivere og universiteter . VAnnforsk finansieres gjennom støtte fra BiA-programmet i Forskningsrådet og medlemsavgift . Ytterligere informasjon finnes på www .vannforsk .no

VAnnforsk har i 2012 arbeidet for å løfte frem vann og avløp som en viktig arena for innovasjon og utvik-ling . VAnnforsk rapporten «Beskrivelse av FoU-beho-vet i VA-sektoren» peker på syv hovedutfordringer for bransjen og hvilke FoU-behov som fremkommer hvis disse skal møtes . Rapporten er benyttet i VAnnforsks og vannbransjens arbeid med å sette fokus på FoU-behovet innen VA . Muligheter til å innarbeide FoU ved investeringer og innkjøp har vært et annet viktig tema .

VAnnforsk har som målsetting å skape arenaer for prosjektsamarbeid og utvikling av prosjekter . i 2012 er det arrangert to seminarer, samt arbeidet med en innovasjonskonferanse som skal avholdes i 2013 . VAnnforsk har vært inne i ulike prosesser for å etablere prosjekter . seminarer og prosjektarbeid er koordinert med Vannklyngen for å skape en god helhet i arbeidet .

VAnnforsk finansieres gjennom støtte fra BiA-program-met i Forskningsrådet og medlemsavgift . Ytterligere informasjon finnes på www .vannforsk .no .

KuNNsKApsutViKliNg / prosjeKter

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren

I 2012 er det utgitt 6 prosjektrapporter. Prosjektsystemet har god oppslutning og

prosjektene er gjennomført i henhold til planen. Det legges stor vekt på formidling

av prosjektresultatene. VAnnforsk har god oppslutning fra alle aktuelle aktører

med unntak av kommunene.

ProsjektutvalgetProsjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter . Per 31 .12 .2012 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning:❱ Anne Kristine Misund,

Trondheim kommune (VAsK)❱ Hanne Rolsdorph,

giVAs (iKs)❱ Ellisiv Hovig,

Nord-Odal kommune (drifts assistansene)❱ Rune Lejon,

Tromsø kommune (vann komiteen)❱ jørgen Fidjeland,

TAU iKs (avløpskomiteen)❱ sigbjørn Åge Fossdal,

Bykle kommune (samfunnsutviklings-komiteen)

RapportVAnnforsk

Beskrivelse av FoU-behovet

i VA-sektoren

01.00

Vannkilde Vann-behandlings-

anlegg

Pumpe-stasjon

Varmreservoar

Rensing avavløpsvann

ResipientOverflatevann,overløp, urban

hydrologiVanndistribusjon,

innsamling avavløpsvann

VannforsyningAvløp

VannkildeVannkvalitetBeskyttelseRegulering

Transport-systemMaterialvalgEnergibruk

Distribusjons- ogoppsamlingsnettMaterialvalgTrykkforhold

AvløpsrensingVannkvalitetSlamdisponeringGjenbruk

ResipientForurensningVannkildeRekreasjon

Urban avrenningOverløpskontrollDiffus forurensningOverløpsrensing

ForbruksmønsterUtjevningsvolumStyring/kontrollOvervåking

VannbehandlingEndring avvannkvalitetProsessteknikk

1 2012

VA-sektoren har et stort behov for forskning og ut vikling.

19

Fett i avløpsnett (185)Avleiring av fett i avløpsnettet er blitt et økende problem og fører til flere tilfeller av at nettet går tett . Dette fører igjen til tilbakeslag og oversvømmelse i kjellere . Fett i ledningsnettet kan også føre til

økte lukt- og rotteproblemer, dårlig arbeidsmiljø og økte driftsutgifter både på ledningsnett og renseanlegg .Rapporten beskriver problemstillinger knyttet til fett i nettet, fettkilder og aktuelle tiltak for å redu-sere problemene .

Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (190)Klimaprognoser tilsier at vi de kommende årene vil måtte hånd-tere mer ekstremvær . Det forven-tes mer nedbør, mer vind, høyere

gjennomsnittstemperaturer, mer oversvømmelse/flomhendelser og stigende havnivå . Få kommuner har til nå innarbeidet klimatilpas-ningstiltak i sitt planverk . Veiledningen fokuserer på hvordan dette kan gjøres og på behovet for samhandling og helhetlig planlegging av klima-tilpasningstiltak internt i kommunen .

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning (191)Før et vannverk kan ta ut vann til allmenn vannforsyning, må det ha rådighet over vannkilden gjennom en eiendomsrett til grunnen eller bruksrett til vannkilden . En spørre-

undersøkelse viste at mange vannverk ikke har sikret råderetten mot konkurrerende interesser til vannet mm .Rapporten inneholder derfor både en generell gjennomgang av reglene for rådighet over vann-kilden og kravene til konsesjon, og en veiledning for hvordan vannverkene bør gå fram for å sørge for at dette er på plass .

Veiledning for valg av riktige sen sorer og måleutstyr i VA- teknikken (192)Rapporten gir en oversikt over de mest aktuelle sensorer og måleutstyr som benyttes innen VA-bransjen og er en oppdatering

av NORVAR rapport 95/1999 . Det er innhentet informasjon og brukserfaringer fra leverandører og anleggseiere . Videre omhandler veiledningen

informasjon i forbindelse med installasjon av utstyr, bruk av overspenningsvern, beskyttelsesgrad, spen-ningsforsyninger og UPs samt kommunikasjon .

Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (193)Veiledningen beskriver definisjo-ner, funksjon, systemutforming og anbefalte krav for vann- og avløps-nettet . Konkrete verdier og formler

for beregning av ulike forbruk og variasjoner er vist . Det er lagt vekt på prinsipper for overvannsbereg-ninger fra urbane og ikke-urbane områder . Videre er hydrauliske beregningsparametere, brannvannuttak, vannforbruk og variasjoner i dette gjennomgått . god ingeniørpraksis for dimensjonering av overførings-ledninger, distribusjonsnett, pumpestasjoner og basseng er gjennomgått .

Energiriktig design og prosjekte-ring av avløpsrenseanlegg (194)Rapporten er basert på håndbøker og veiledninger for energiriktig design av renseanlegg i andre land, samt på norske erfaringer . Den inneholder en rekke sjekklister . Disse er blitt

utprøvd på oppdrag for Bergen kommune i forbin-delse med prosjektering og ombygging av 4 rense-anlegg i Bergen kommune samt bygging av nytt biogassanlegg .sjekkpunktene skal være konkrete, veldefinerte designoppgaver eller aktiviteter . sjekkpunktene kan brukes til å lage en skreddersydd sjekkliste som er tilpasset det aktuelle anlegget .

Rapportene 186 og 187 ble utgitt i 2011Rapport 188 - Veiledning for drift av koagule-ringsanlegg og rapport 189 - Håndbok for drifts optimalisering av koaguleringsanlegg vil bli trykket i 2013 .

Utgitte Norsk Vann rapporter 2012

190 2012

RapportNorsk Vann

Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer

185 2011

RapportNorsk Vann

Fett i avløpsnett. Kartlegging og tiltaksforslag

193 2012

RapportNorsk Vann

Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem

191 2012

RapportNorsk Vann

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter fra eierne.

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner

Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennom føringen og får full tilgang til alle resultater

idet

rykk

.noNorsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

192 2012

RapportNorsk Vann

Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter fra eierne.

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner

Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennom føringen og får full tilgang til alle resultater

idet

rykk

.noNorsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

194 2012

RapportNorsk Vann

Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2009 2010 2011 2012

Antall utgittte rapporter i Norsk Vanns prosjektsystem .

20

or

ga

nis

as

jo

n

ÅrsmøtetNorsk Vanns årsmøte ble holdt i Oslo 3 . september 2012 . 43 andelseiere var representert . Møteleder var Morten Finborud, Hias iKs . i tillegg til de vanlige årsmøtesakene vedtok årsmøtet nye satsningsområder i Norsk Vanns prosjektsystem (se side 18) .

StyretEtter årsmøtet i 2012 har styret følgende sammensetning:❱ jostein Aanestad, sogndal kommune (leder) ❱ Arild Eek, glitrevannverket iKs (nestleder) ❱ Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF❱ Odd Atle Tveit, Trondheim kommune❱ iselin Nybø, stavanger kommune ❱ sigurd grande, Oslo kommune

Vararepresentanter:1 . Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune2 . Knut Bjarne sætre, Bærum kommune3 . Randi Erdal, Bergen kommune

ValgkomiteenValgkomiteens medlemmer ble gjenvalgt på årsmøtet i 2012:❱ Magnar sekse, Bergen kommune (leder)❱ Ann-May Berg, Tromsø kommune❱ Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune

MEDLEMsKONTAKT Og sEKRETARiAT

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene

Ny organisering med fagkomiteer og arbeidsgrupper har bidratt til en vesentlig

styrking av medlemskontakten. Medarbeiderne i sekretariatet har relevant spiss-

kompetanse på ulike områder. Aktiviteten styres i stor grad av vedtatt strategi-

og handlingsplan.

Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011

Sekretariat

Kontorleder

Sekretærer

Ass.dir.

Rådgivere/prosjektledere

Direktør

FagkomitéVann

FagkomitéAvløp

FagkomitéSamfunnsutvikling

Prosjektutvalg

Arbeidsgrupper

Årsmøte

Styre

Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011

Jostein Aanestad (t.h.) avløser Eli Grimsby som styreleder i Norsk Vann.

Styret i Norsk Vann etter årsmøtet i 2012. F.v. Jostein Aanestad, Sigurd Grande. Trude Rostrup Bertnes, Arild Eek, Iselin Nybø, Terje Lilletvedt og Odd Atle Tveit.

21

FagkomiteeneÅrsmøtet valgte følgende medlemmer til fagkomiteene:

Vannkomiteen❱ Tanja Breyholtz, ViV iKs (leder)❱ Bjørn skulstad, Ålesund kommune (nestleder)❱ Målfrid storfjell, Hias iKs❱ Rune Lejon, Tromsø kommune❱ svein Ove Moen, Bodø kommune ❱ johnny sundby, MOVAR iKs❱ Kristin greiff johnsen, Trondheim kommune ❱ geir Baustad, stjørdal kommune❱ Lars Enander, sweco

Avløpskomiteen❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder)❱ jørgen Fidjeland, TAU iKs (nestleder)❱ Kristine Akervold, Bergen kommune❱ Eline Nilsen Furre, iVAR iKs❱ Frode Hult, Oslo kommune❱ Arne Eikefet, Lindås kommune❱ Britt Helleren jordhøy, Nøtterøy kommune❱ Hilde Henriksen, Nordreisa kommune (valgt av styret etter fullmakt fra årsmøtet)❱ steinar Muri, Powel

Samfunnsutviklingskomiteen ❱ Morten Finborud, Hias iKs (leder)❱ Live johannessen, Drammen kommune (nestleder)❱ geir Helø, Tromsø kommune❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune❱ sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF❱ signe Kvandal, sandnes kommune❱ sveinung sægrov, NTNU❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll inspection Technologies

ArbeidsgrupperVed utgangen av 2012 hadde styret i Norsk Vann opprettet følgende arbeidsgrupper: ❱ Klimatilpasning og overvann❱ gjennomføring av vannforskriften❱ Ledningsnettfornyelse❱ Utdanning og rekruttering❱ Beredskap i vannforsyningen❱ Kommunikasjon og synlighet

Arbeidsgruppene består av til sammen 35 repre-sentanter for andelseierne . Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann .no under «Om Norsk Vann» .

MedlemskontaktNy organisering med fagkomiteer og arbeids-grupper har bidratt til en vesentlig styrking av medlemskontakten . Dette gir mer inkluderende og effektive prosesser før det tas standpunkt i viktige saker . For øvrig bidrar prosjektgrupper, arrange-menter, møter, medlemsbesøk, telefoner og mailer til god medlemskontakt .

Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre: Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann og Anita Borge, Pura. Ikke tilstede på bildet: Trond Møller-sen, Hemnes kommune

Eli Grimsby takker for seg som styreleder i Norsk Vann. F.v. Kjetil Furuberg (ansattes representant i styret), Morten Finborud (møte leder), Eli Grimsby og Einar Melheim (direktør)

22

or

ga

nis

as

jo

n

SekretariatetVed utgangen av 2012 bestod sekretariatet i Norsk Vann av 14 årsverk . Hovedoppgavene er knyttet til sekretærfunksjon for styre, komiteer og arbeidsgrup-per, prosjektledelse, arrangementer, kurs, interessear-beid, mediearbeid, rekruttering, internasjonal kontakt, formidling, medlemskontakt og kontakt med samarbei-dende organisasjoner .

Medarbeiderne har relevant spisskompetanse på ulike områder og dekker til sammen et meget bredt fagfelt . sykefraværet var 4 % i 2012 . ingen fast ansatte har sluttet i 2012 .

Psykososialt arbeidsmiljøEn kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet i 2011 viste at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse,

MEDLEMsKONTAKT Og sEKRETARiAT

respekt og konflikthåndtering ble vurdert som «gode» . Arbeidspress og krav i forhold til ressurser ble vurdert som «middels» til «ikke akseptable» . i 2012 er det gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet .

Ansatte i Norsk Vann i 2012

Einar MelheimDirektøransatt fra 2003

Toril HofshagenAss. direktøransatt fra 2001

svein Erik MoenSpesialrådgiveransatt fra 1987engasjert fra 2008

steinar NybruketRådgiveransatt fra 1989

Turid E . NybruketKontorlederansatt fra 1991

sissel Løvås-HaugeSekretæransatt fra 1993

Liv Ragnhild sandvoldSekretæransatt fra 1997

Ole LienRådgiveransatt fra 1997

Kjetil FurubergRådgiveransatt fra 2006

Trond AndersenRådgiveransatt fra 2006

Fred ivar AasandRådgiveransatt fra 2008

Ketil KjensethRådgiveransatt fra 2010

ingrid skjærbakkenRådgiveransatt fra 2010

Elin RiiseRådgiveransatt fra 2011

gjertrud EidRådgiveransatt fra 2012

Arne HaarrRådgiveransatt fra 2012

Trond KaulumLærerAnsatt fra 2012

23

ca . 740 .000 innbyggere . Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning . Norsk Vanns andelseiere represen-terer totalt ca . 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 95 % av landets befolkning .

Norsk Vann har ved årets slutt 84 tilknyttede organisa-sjoner . se liste på side 31 . i løpet av året har det vært 5 innmeldinger og like mange utmeldinger .

Prosjektøkonomii 2012 har prosjektkontingenten vært 1,52 kroner per innbygger . Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet . i 2012 ble det innbetalt 6,5 millioner kroner fra delta-kerne og 2,0 millioner kroner fra andre . Omsetningen i prosjektsystemet var 8,0 millioner kroner .

Økonomii 2012 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 31,5 millioner kroner . Dette omfattet også prosjektomsetningen . Totalt er det en økning på 2,9 millioner (ca . 10 %) fra 2011 . Driftsoverskuddet for 2012 var på 0,3 millioner kroner, som tilsvarer 1 % av omsetningen . Totalkapitalen ved utgangen av året var 17,5 millioner kroner og egenkapitalen 23 % . Da er ikke 9 millioner kroner bundne prosjektmidler medregnet . Det vises for øvrig til regnskap og beret-ninger på de påfølgende sider .

Medlemmeri 2012 har Norsk Vann fått 4 nye andelseiere, mens 4 har meldt seg ut . Per 31 .12 .2012 hadde Norsk Vann 217 andelseiere . Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirker/andelsvannverk . De 11 drifts-assistansene representerer 165 kommuner med i alt

MEDLEMsUTViKLiNg Og øKONOMi

Resultatmål:

Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver

Norsk Vann hadde en omsetning på 31,5 millioner kroner og et overskudd på

0,3 millioner i 2012. Styret får løpende rapportering om økonomi og aktiviteter.

Etter flere år med økning, har medlemstallet vært stabilt i 2012.

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

0

50

100

150

200

250

2008 2009

2010 2011

2012

Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.

0

50

100

150

200

250

2008 2009

2010 2011

2012

Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.

206209

213217

217

153150

165165

165

7977

8084

84

24

or

ga

nis

as

jo

n REgNsKAP Og BALANsE

25

Note 4: Fond Utenlandskontakt Fondet er tilført kr 100 .000 fra overskuddet 2011 .

saldo per 31 .12 .12 er kr 0,2 mill .

Note 5: Egenkapital Etter anvisning fra revisor er bundne midler er truk-

ket ut av egenkapital og flyttet opp under kortsiktig gjeld . Egenkapitalen er derfor redusert med bundne midler i forhold til tidligere år .

Note 6: Konferanseinntekter (post 2) . Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært større enn

forventet og gitt et økt dekningsbidrag i forhold til budsjett . Kr 200 .000 er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling .

Note 7: øvrige inntekter (poster 3-8) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har økt noe i forhold til

budsjett . økningen skyldes i hovedsak ny avtale på bankinnskudd og refusjon sykelønn . økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte info-utgifter og anskaffelse inventar .

Note 8: Diverse sosiale kostnader Posten er økt i forhold til budsjett pga økt kostnad

KLP .

Note 9: Arbeidsinntekter . inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 25)

Arbeidsinntekter fra prosjekter er litt mindre en budsjettert .

Note 10: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter per 31 .12 .12 er

kr 9 mill . Av dette er 6,9 mill knyttet til Norsk Vann prosjekter

som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilg-ningsåret til vår/sommer året etter . 1,2 mill er knyttet til øvrige interne prosjekter og 0,9 mill til «eksterne» prosjekter som ADK og VA-yngre .

Note 11: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner)

Driftsinntekter1 . Kontingenter, merinntekt + 2692 . Konferanser, merinntekt + 15483 . øvrige driftsinntekter, merinntekt + 3194 . Arbeidsinntekter, mindreinntekt ÷ 94sum merinntekt + 2042

Driftsutgifter1 . Lønn og sos .kostnader, merutgift + 2612 . Konferanser, merutgift + 11723 . øvrige driftsutg ., merutgift + 291sum merutgift + 1724

Overskudd driftsregnskapet 318

NOTER TiL REgNsKAP 2012

RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål . Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 .

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler . Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmid-ler . Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassi-fisert som omløpsmidler . Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forven-tet tap . Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene .

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn . Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi . Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående . Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig .

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til påly-dende beløp .

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse .

Pensjonerinnskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet . Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres .

Inntekter og kostnaderMedlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert . Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt .

ProsjekterProsjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene . ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering

Note 1: Bankinnskudd Av bokførte bankinnskudd er kr 619 .729 bundet som

sikkerhet for inntrukne skattemidler .

Note 2: Påløpte kostnader/avsetninger Posten omfatter bl .a . godtgjørelse til styremedlem-

mer 2012 som utbetales i 2013 og avsetning til ekstraord . kostnader 2013 .

Note 3: Likviditetsfond Fondet er tilført kr 751 .933 fra overskuddet i 2011,

kr 500 .000 er bevilget til forprosjekt tilstandsvurde-ring . saldo per 31 .12 .12 er kr 3,2 mill .

26

styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening .

selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor . selskapet skal videre fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål . selskapet skal også ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren . selskapet skal drive på non-profit basis .

Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregn-skapet for 2012 .

Forretningsadresse selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar .

Fortsatt driftstyret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finan-sielle stilling og resultat . i samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet .

FoUselskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen .

ArbeidsmiljøEn kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet i 2011 viste at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering ble vurdert som «gode» . Arbeidspress og krav i forhold til ressurser ble vurdert som «middels» til «ikke akseptable» . i 2012 er det gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet . sykefraværet var 4 % i 2012 . Norsk Vann er iA-bedrift .

Ytre miljøselskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål .

Likestillingstyret med varamedlemmer består av 3 kvinner og 6 menn . i administrasjonen er det 7 kvinner og 9 menn . Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner .

sTYRETs BERETNiNgÅ

rs

be

re

tn

ing

og

re

vis

jon

sb

er

et

nin

g

27

REVisORs BERETNiNg

28

Antall deltakere på seminarer, konferanser, fagtreff og kurs i 2012

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannHias, uke 5, 11 og 1718 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand, uke 3, 7 og 1318 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpHias, uke 6, 13 og 1918 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannBergen, uke 8, 12 og 1618 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpHias, uke 35, 39 og 4518 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannHias, uke 36, 41 og 4718 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerBergen, 42, 29 og 3 (2013)18 deltakere

❱ Seminar for landets driftsassistanserHamar, 23 .- 24 . januar37 deltakere

❱ Energinettverk i VAgardermoen, 1 . – 2 . februar35 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns vannkomitéegardermoen, 7 . februar65 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns samfunnsutviklingskomitéegardermoen, 8 . februar78 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns avløpskomitéegardermoen, 9 . februar125 deltakere

❱ Internkurs VA-økonomiBærum kommune, 23 . februar15 deltakere

❱ Kurs om avløpspumpingsandnessjøen, 8 . mars15 deltakere

❱ Kurs i avløpspumpingDriftsassistansen i Vest-AgderKristiansand, 29 . mars15 deltakere

❱ Kurs i vannpumpingDriftsassistansen i Møre og RomsdalMolde, 18 . april22 deltakere

❱ IKS-samlingHamar, 2 . – 3 . mai23 deltakere

❱ Kurs i avløpspumpingDriftsassistansen i OpplandLillehammer, 10 . mai11 deltakere

❱ Emnekurs i kjemisk rensing, fordypningskursHias 22 . – 24 . mai12 deltakere

❱ VASK-samlingTrondheim, 23 . - 24 . mai33 deltakere

❱ Møte med styre og fagkomiteerHøsbjør, 29 . – 30 . mai40 deltakere

❱ Økonomi og effektivitet i VA-sektorenTekna og Norsk Vanngardermoen, 5 .-6 . juni84 deltakere

❱ Energinettverk i VATromsø, 13 . – 14 . juni25 deltakere

❱ Årskonferansen Oslo, 3 . - 4 . september190 deltakere

❱ Kurs i VA-økonomiDriftsassistansen i Møre og RomsdalMolde, 17 . september17 deltakere

ve

dl

eg

g

29

❱ Fagtreff Norsk Vanns vannkomitéegardermoen, 23 . oktober90 deltakere

❱ Fagtreff Norsk Vanns samfunnsutviklings-komitéegardermoen, 24 . oktober42 deltakere

❱ Fagtreff Norsk Vanns avløpskomitéegardermoen, 25 . oktober60 deltakere

❱ Kurs i VA-økonomi Driftsassistansen i Møre og Romsdal

Molde, 25 . oktober12 deltakere

❱ Kurs i vannpumpingDriftsassistansen i Vest-Agder,Kristiansand, 15 . november10 deltakere

❱ Vann, avløp og nye rettsreglerTekna og Norsk Vanngardermoen, 28 .-29 . november206 deltakere

❱ Fagdag om 3D-prosjektering og BIMOslo, 5 . desember 32 deltakere

❱ E-læringskurs og samlinger – Innføring i vann- og avløp16 deltakere

❱ E-læringskurs og samling – HMS avløpsanlegg28 deltakere

❱ E-læringskurs og samling – Kildesporing i avløpsnettet12 deltakere

❱ 10 stk. kurs – Elektro for ikke-elektrikere160 deltakere

❱ 3 stk. kurs – Elektrofagbevis55 deltakere

Til sammen ca . 50 kurs og arrangementer med i alt ca . 1700 deltakere .

Oppslutning om Norsk Vanns kurs og arrangementer

*) Omfatter også seminarer hvor Norsk Vann er medansvarlig i hht formell avtale

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011

2012

Antall kurs Antall arrangementer*

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011

2012

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011

2012

Antall kurs Antall arrangementer*

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011

2012

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

30

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31 .12 .2012 ❱ Nye medlemmer i 2012

ANDELSEIERE Alstahaug kommuneAlta kommuneArendal kommuneAsker kommuneAsker og Bærum vannverk iKsAskim kommuneAskim, Hobøl og spydeberg AvløpssamarbeideAskvoll kommuneAskøy kommuneAurland kommuneAurskog-Høland kommuneBalestrand kommuneBamble kommuneBardu kommuneBergen kommuneBergen Vann KF Berlevåg kommuneBjerkreim kommuneBjugn kommuneBlaker Vannverk BABodø kommuneBokn kommuneBrønnøy kommuneBykle kommuneBærum kommuneBømlo Vatn og Avløpsselskap AsDrammen kommuneHelgeland driftsassistanse (13 komm .)Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (11 komm .)Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm .)Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm .)Driftsassitansen i Hordaland (13 komm .)Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm .)Driftsassistansen i Nordre Nordland (22 komm .)Driftsasssitansen i Buskerud (15 komm .)Driftsassistansen i Møre og Romsdal (33 komm .)Driftsassistansen i Telemark (14 komm .)Driftsassistansen i østfold (7 komm .)Eid kommuneEidfjord kommuneEidsberg kommuneEidsvoll kommuneEigersund kommuneEnebakk kommuneEngerdal kommuneFedje kommune

Fet kommuneFinnøy kommuneFjellVARFlateby Vannverk BAFlekkefjord kommuneFlora kommuneForsand kommuneForsvarsbygg UtleieFredrikstad kommuneFREVAR KF (Fredrikstad)Frosta Vassverk A/LFusa kommuneFørde kommunegimilvann BAgiVAs iKs (glåmdalen)gjerdrum kommunegjesdal kommunegjøvik kommuneglitrevannverketgloppen kommunegran kommune

granvin HeradHadsel kommuneHalden kommuneHamar kommuneHarstad kommuneHaugesund kommuneHemne kommuneHemnes kommuneHias iKs (Hamar-regionen)

❱ Hitra kommuneHof kommuneHolmestrand kommuneHoltålen kommuneHorten kommuneHurdal kommuneHvaler kommuneHå kommuneinderøy kommuneiVAR iKs (stavanger-regionen)jevnaker kommune

❱ Karasjok kommuneKarmøy kommuneKautokeino kommuneKirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk sAKlepp kommuneKlæbu kommuneKongsberg kommuneKristiansand kommune

❱ Kristiansund kommuneKroksjøen vannverk Kvalsund kommuneKvam Herad Kvæfjord kommuneKåfjord kommuneLardal kommuneLarvik kommune

Leksvik kommuneLenvik kommuneLevanger kommuneLier kommuneLillehammer kommuneLillesand kommuneLindesnes kommuneLindås kommuneLongyearbyen lokalstyre, Bydrift KFLuster kommuneLørenskog kommuneLøten kommuneMalvik kommuneMandal kommuneMeldal kommuneMelhus kommuneMidtre gauldal kommuneMolde Vann og Avløp KFMoss kommune MOVAR iKsMålselv kommuneNamsos kommuneNannestad kommuneNannestad Vannverk A/sNarvik VAR KFNedre Eiker kommuneNes kommuneNesodden kommuneNittedal kommuneNord-Odal kommuneNordre Land kommuneNordreisa kommuneNotodden kommuneNRA iKsNRV iKsNøtterøy kommuneOdda kommuneOppdal kommuneOppegård kommuneOrkdal kommuneOs kommune (Hordaland)Oslo kommune, VAVOslo Lufthavn AsPorsgrunn kommuneRakkestad kommuneRana kommuneRandaberg kommuneRe kommuneRennebu kommuneRingerike kommuneRingsaker kommuneRygge kommuneRælingen kommuneRøros kommuneRøyken kommunesandefjord kommunesandnes kommunesarpsborg kommune

ve

dl

eg

g

sauda kommuneskaun kommuneskedsmo kommuneski kommuneskien kommuneskjervøy kommunesmøla kommunesogndal kommunesokndal kommunesola kommunestange kommunestavanger kommunesteinkjer kommunestjørdal kommunestokke kommunestord kommunestryn kommunesuldal kommunesund vatn og avlaup Assveio kommunesvelvik kommunesøndre Land kommune

❱ sør-Aurdal kommunesørum kommunalteknikk KFsør-Varanger kommuneTana kommuneTAU iKsTjøme kommuneTromsø kommuneTrondheim kommuneTysvær kommuneTønsberg kommuneUllensaker kommuneUlvik HeradVadsø VAR KFValle kommuneVEAs Vefsn kommuneVerdal kommuneVestre Toten kommuneVik kommuneVikna kommuneVindafjord kommuneViV iKsVoss kommuneVågsøy kommuneVåler kommune (østfold)Våler Vannverk sAølen Vassverk A/Løstre Toten kommune øyer kommuneÅfjord kommuneÅlesund kommuneÅmot kommuneÅrdal kommuneÅrnes Vannverk A/LÅs kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONERRådgivende ingeniørerAncistrus AsAprovaAquateam AsAsplan Viak As (19 kontorer)Breivoll inspection Techn .Cowi As (13 kontorer)DHi Water & EnvironmentDrange Rådgivning AsHjellnes Consult asinfratech AsKinei AsLabForumMulticonsult As (6 kontorer)Norconsult As ( 16 kontorer)Norsk Rørsenter AsNorsk VekstjordPowel AsAPromitek AsProvar AsRambøll As (7 kontorer)Reinertsen Engineering Assb-VA consult Assiv .ing . Christen Ræstadsiv .ing . steinar skoglund Assiv .ing . Tobias Dahlesweco Norge As (10 kontorer)VA-support As

❱ Xepto As

LeverandørerABB As, Divisjon KraftAhlsell Norge AsAVK Norge AsAx FlowBasal AsBiowater Technology AsBrimer Kvamsøy AsBrødrene Dahl AsCardo Flow solutions NorwayCardo Flow solutions Norway, stavanger, avd .kontorgoodtech Environment (tidl Biovac)Kamstrup AsKemira Chemicals As, FredrikstadKrüger Kaldnes AsLindum AsNessco AsNorsk Wavin AsPipelife Norge Assaint-gobain Vann og Avløp As salsnes Filter Asschneider Electric (tidl 7-Techn .)Xylem Norge As (tidl . iTT Flygt)øPD solutions

UndervisningsinstitusjonerBardufoss videregående skoleBreivika Tekniske FagskoleFagskolen i gjøvikFauske videregående skoleForsvarets logistikkskole

❱ Høgskolen i BergenHøgskolen i gjøvikHøgskolen i NarvikHøgskolen i OsloHøgskolen i sør-TrøndelagHøgskolen i Telemark avd . teknologiHøgskolen i østfoldHøgskolen i ÅlesundMelhus videregående skoleNTNU, inst . for vann og miljøteknikkTime videregående skoleUMB, inst . for matematiske realfagVannlaboratoriet DAøstfold Fagskole (tidl østfold Ressurs)

AndreBekkelaget VannKLP skadeforsikringLeverandørforeningen for godkjente Minirenseanlegg i Norge

❱ Marine Harvest Norway AsMaskinentreprenørenes ForbundNordiske Plastrørgrupen NorgeNorges geologiske undersøkelseNorsk institutt for vannforskningRørinspeksjon NorgesiNTEF, avd . Vannrensing og VA

❱ smart Water Communities Clusterstatens Vegvesen, Vegdir ., Bibl .VA og VVs produsentene

❱ ÅRiM iKs

31

idet

rykk

.no

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann .no

Foto

: C

hri

sten r

æst

ad