næringslivets hus, oslo, torsdag 25. november 2010...2010/11/25 · det arrangeres en ny workshop...
TRANSCRIPT
1
Næringslivets hus, Oslo, torsdag 25. november 2010
Innhold Deltakere ................................................................................................................................................. 2
Omforente konklusjonene fra Workshop om samordning av ledninger i grunnen ................................ 3
Vedlegg 1. Invitasjonen ........................................................................................................................... 5
Vedlegg 2. Utdrag/stikkord fra presentasjonene .................................................................................... 6
Innlegg: Stig Børresen, Energi Norge - Velkommen ........................................................................ 6
Innlegg: Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet - Innledning ............................................... 6
Innlegg: Kristin Lind, KS Bedrift - Utfordringer knyttet til utvikling av ledningsanlegg i offentlig vei
......................................................................................................................................................... 7
Innlegg: Inger Hokstad og Roar Granheim - Utfordringer for Bygge- og anleggsnæringen (BAE) .. 9
Innlegg: Bjørn Halvorsen, Oslo kommune - Koordinering av gravearbeid i Oslo .......................... 10
Innlegg: Jon Grasmo, Statens vegvesen, region Øst - Demo av gravemeldingstjenesten ............ 11
Innlegg: Erik Perstuen, Statens kartverk - Behovet for oppdatering og forvaltning av ledningsdata
....................................................................................................................................................... 11
Vedlegg 3. Fra diskusjonen (ordstyrer Magnar Danielsen) ................................................................... 12
Oppsummering .............................................................................................................................. 14
2
Deltakere BA-Nettverket Inger Hokstad [email protected] Daglig leder
Bærum kommune, geodataavdelingen Kjell Berge [email protected] Geodatasjef
EBA (Entreprenørforeningen BA) Janne Aas-Jakobsen [email protected] Manager
Eidsiva Energi Svein Arne Rakstang [email protected] Avdelingsleder
Energi Norge Stig Børresen [email protected] Næringspolitisk rådgiver
GBL (Geomatikkbedriftene) Steinar Høseggen (Geomatikk as) [email protected] Utviklingssjef
GBL (Geomatikkbedriftene) Eldar Brænden (Geomatikk as) [email protected] Driftsdirektør
KS Bedrift Kristin Lind [email protected] Næringspolitisk rådgiver
MEF (Maskinentreprenørene) Stein Gunnes [email protected] Sjeføkonom
MEF (Maskinentreprenørene) Thomas Kollerød [email protected] Advokat
Miljøverndepartementet (MD) Magnar Danielsen [email protected] Seniorrådgiver
Norsk Vann Trond Andersen [email protected] Sivilingeniør
Oslo kommune Samferdselsetaten Bjørn Halvorsen [email protected] Seksjonssjef
Oslo kommune VAV Terje Rødberg [email protected] Seksjonsleder
Oslo kommune VAV Annie XiuQin Chen [email protected] Funksjonsleder
RIF (Rådgivende ingeniører) Tom Baade-Mathiesen (Norconsult as) [email protected] Seksjonsleder
Statens Kartverk Erik Perstuen [email protected] Assisterende direktør
Statens Kartverk (SOSI) Erling Onstein [email protected] Sjefsingeniør
Statens Kartverk Håkon Løvli [email protected] Prosjektleder
Statens vegvesen Roar Granheim [email protected] Assisterende byggeleder
Statens vegvesen Jon Grasmo [email protected] Sjefsingeniør
Telenor Are Greibrokk [email protected] Direktør
3
Omforente konklusjonene fra Workshop om samordning av ledninger i
grunnen
1. Det må etablere en moderne standard for utveksling av ledningsdata og felles standard for
elektronisk samhandling, som omfatter:
En konseptuell forvaltningsmodell (utføres av SOSI Ag7b).
Utveksling av data (utføres av SOSI Ag7b).
Elektronisk samhandling (basert på metoden i GeoIntegrasjonsprosjektet).
2) Det må lages regler og retningslinjer for etablering, oppdatering og forvaltning av
ledningsdata i grunnen basert på følgende prinsipper:
Ledningseier er hovedansvarlig for ledningsdata.
Kommunene har et koordineringsansvar (det er behov for å avklare/klargjøre
hjemmel).
Koordineringen må styres av et regelverk
i. Reglene må forplikte aktørene å gjøre utdrag av sine data tilgjengelige for
andre. Reglene kan trolig bygge på plan- og bygningsloven § 2-1, ”Det
offentlige kartgrunnlaget”. (Ledninger i lufta ligger allerede inne i det off.
kartgrunnlaget.)
ii. Det skal kunne gis tilgang til mer detaljerte data i enkeltprosjekt (for
eksempel som prosjekteringsgrunnlag) (utstrekning, hvor farlig/sensitive).
iii. Det må være rapporteringsplikt for ”ukjente” ledninger og for feil som
avdekkes i eksisterende dokumentasjon om ledninger i grunnen.
3) Prinsipper for samordning mellom aktørene ved prosjektering i forbindelse
ledningskorridorer:
Det bør pekes ut en koordinator på sentralt og lokalt nivå (stat og kommune).
Det er behov for regler/retningslinjer som er balanserte og nøytrale mellom
involverte aktører (Vegeier er premissgiver ved legging av ledninger veg, men må ta
hensyn til andre involverte).
Koordineringen må ta hensyn til framtidig behov og forvaltning av ledningstraseer,
fremføringskorridorer, veier.
Det er behov for retningslinjer for kostnadsdeling mellom involverte aktører.
Det bør arbeides for økt bruk av 3D, objektbasert prosjektering og stedfestet
dokumentasjon.
Det er behov for felles forståelse for hva som skal dokumenteres og som kan ha
betydning for ledningene i grunnen og nærliggende objekter som må hensyntas, som
for eksempel bygningsdeler under bakken.
4
Veien videre
For å komme videre i arbeide med å få på plass et moderne system for koordinering av
ledningsarbeider, er det behov for en strategigruppe som kan dra problemstillingene i tiden
fremover. Viktige oppgaver og ansvarsfordeling er:
Strategigruppen legger planer for det videre arbeidet.
MD v/Magnar Danielsen lager et grunnlagsdokument for strategigruppen, som først
sirkuleres til WS-deltakerne.
Strategigruppa rapporterer tilbake til WS-deltakerne før neste workshop
Det arrangeres en ny Workshop i løpet av 1. kvartal 2011
o Det vurderes rapportering til ”Infrastrukturdagene” v/Tekna 9.-10.februar 2011
på Gardermoen.
o En aktuell fagsamling for rapportering er også ”X, Y, Z over og under grunnen”
v/Geoforum 12.-13.januar 2011 Gardermoen
Deltakere i strategigruppa (må kanskje justeres):
o MD v/Magnar Danielsen
o Statens kartverk v/Erik Perstuen
o BA-nettverket v/Inger Hokstad
o Energi Norge v/Stig Børresen
o Norsk vann v/Trond Andersen
o GBL v/Eldar Brenden
o RIF v/Tom Baade-Mathiesen
Annet som fremkom under diskusjonen, men som ikke ble en del av konklusjonene:
Avklare forhold til informasjon om andre ”tema” i grunnen (forurenset grunn, fornminner,…)
5
Vedlegg 1. Invitasjonen
6
Vedlegg 2. Utdrag/stikkord fra presentasjonene (Refererte utsagn, uten konklusjoner)
Innlegg: Stig Børresen, Energi Norge - Velkommen
Innlegg: Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet - Innledning
Forarbeidet: ”noen” har tenkt og så invitert andre med
Takk til Energi Norge som tilbød seg å være teknisk arrangør
Resultatet må være tydelig, derfor en første workshop uten for mange deltakere. Flere kan
inviteres med i neste omgang.
Utgangspunktet har vært å invitere de viktigste ”problemeierne” for å avklare premissene for
et fremtidig samarbeid, få innspill og sementere viktige konklusjoner for det videre arbeidet.
Veien framover er viktig: Hva gjør vi så videre?
Viktig å få på plass en felles visjon:
o Forpliktende samarbeid mellom de relevante aktører for å løse felles utfordringer
som har både prosjektmessig og samfunnmessig betydning
o Visjonen omfatter;
Etablering av forpliktende felles retningslinjer
Elektronisk samhandling
Forpliktende rutiner og samarbeid om legging av ledninger i grunnen
Hovedutfordringer
o Nå-situasjonen – behov for felles virkelighetsoppfatning
o Er dagens system for innsamling, forvaltning og tilgang til informasjon om ledninger
tilstrekkelig?
o Er dagens system for samordning når det gjelder legging av ledninger i vei gode nok?
Hovedutfordringer:
o Ledningsområdet preget av mange små og store aktører – spesialister på sine
ledninger
o Stedfesting av ledninger er komplisert, mange ledninger tett, over, under, ved siden
av hverandre
o Ikke alle aktører like gode når det kommer til georeferering
o Til dels slik hver aktør har sin egen database med ledningsdata
o Høydeinfo mangler ofte
o Ulike utvekslingsformat
o Tilgang til ledningsdata komplisert
o Er SOSI Ledning tilstekkelig?
Hovedutfordringer
o Etablere forutsigbare og allment anvendelige prosedyrer for påvisning og legging av
ledninger, med klare ansvarsregler
o Etablere et moderne system for innsamling og forvaltning i grunnen
o Etablere system for enkel tilgang til informasjon om ledninger, samtidig som behovet
for betryggende tilgangskontroll til sensitiv informasjon ivaretas
o …
Utfordringer
o Hvem skal forvalte dokumentasjonen, ledningseier, staten, kommunene, alle?
7
o Manglende norm for innmåling, krav til kvalitet og nøyaktighet
Datafangstspesifikasjoner?
Felles for ledningsforvaltere?
o Det gamle er ikke målt med dagens standard
Vi må både tenke på det som skal leggees i bakken og det som ligger der
o Kan vi bygge på det gamle, eller må vi lage noe nytt?
Verktøy
o Fastsette bestemmelser i log eller forskrift som setter overordnede krav til utførelse,
dokumentasjon, oppdatering og forvaltning av datagrunnlag, koordinering og
ansvarsfordeling mellom aktører
o Planmodellen anvendelig? (det er etablert en ”Nasjonal produktspesifikasjon for
arealplan og digitalt planregister”)
o Anvende standardisering for å ivareta behovet
o Nasjonale produktspesifikasjoner
o Avtaler
o Håndbøker
o Andre verktøy
Byggesaksforskriftene. Er de anvendelige på ledningsfeltet?
Kompetansebehovet
o Vurdere om dagens kompetanse blant aktørene er god nok, og at vi må forsøke å gi
svar på det i form av å peke på fokusområder?
o Hvor mye ansvar kan vi legge på kommunene?
o Hva med de små foretakene, er ansvarsrettordningen etter pbl god nok?
o Annet?
Innlegg: Kristin Lind, KS Bedrift - Utfordringer knyttet til utvikling av ledningsanlegg i offentlig
vei
Utfordringer i offentlig vei:
o Ingen, hvis….
o Samfunnskritisk infrastruktur
Elektrisk kraft
E-kom
VA
Transport
Olje og gass
o Nye:
Fjernvarme
Gass
Bossug
o Framføringsveier
Offentlig grunn
Privat grunn – kunne kanskje vært brukt mer
Hoved-tall
o 700000km samlet, 200000km langs vei, 430 mrd kr
8
Utviklingstrekk
o Krav til oppetid
o Teknologiutviklingen – økte forventninger
o Gjensidig avhengighet
o Antall rør og kabler øker
o Kunnskap om hverandre kritisk – mangler
o Samordningsutfordringene øker
Rammeverket
o Hvordan regulere forholdet mellom infrastruktureierne?
Rettigheter, plikter, flytting
Kommunikasjon mellom aktørene
Oppdateringer av fysisk plassering
o Distribusjonsnettet skal søkes lagt i bakken, ingen vil ha luftlinjer
o Strømninger for mer kabling også på overføringsnettet, ref Hardanger
o Kritisk å få balansert regelverk, Vegloven egnet?
Status samordning
o Frivilling basis
o Positive erfaringer fra enkeltkommuner
Graveklubber, gravekalendere, gravemeldinger
o Samle gode eksempler
o Geografisk stedfesting av kraftnettet
Ulik håndtering
Uklart regelverk / oppfølging av regelverk
Hvem skal eie/vedlikeholde data
Standardisering, kan hende mye er gjort?
Oppfordring fra grøftekameratene
o Utvalg med deltakelse fra infrastrukturbransjer og myndigheter, som skal utrede og
foreslå:
Samordningsmyndighet lokalt og nasjonalt
Regelverksending
o Behov for ny lov for infrastruktur
”Grøftekameratene”: 12 ulike aktører
o Har prøvd å trykke på mange steder, uten å lykkes helt
o Optimistisk for dette initiativet
Kommentarer:
Flere berørte departementer og etater mangler i workshop i dag
Kanskje ikke bare plan og bygningsloven er relevante lov, også vegloven?
Grøftekameratene har vært i flere departementer, ingen vil ta den varme poteten
Rapport: ”I veien for hverandre (febr 2008)” sendt til ”alle”, uten den helt store
oppslutningen/entusiasmen. Ingen svar er mottatt.
Forskriftene til vegloven ikke tilstrekkelig
Kommunal geodataforvaltning: All kommunal geodatavirksomhet er gjennomorganisert, et
godt eksempel på hvordan også ledningsforvaltning kan organiseres.
9
Viktig med sentralt register, for å løse opp i ledninger som ”dukker opp” når en graver
Viktig å lage fullstendige modeller, og gjøre disse tilgjengelig for de som skal grave.
Informasjon må være tilgjengelig når det trengs. Kan hjemme seg bak ”gradert info”, men
viktig at info er tilgjengelig der det trengs.
Stort oppgraderingsbehov for ledninger - uklar hvor de nye ledningene skal legges. Viktig å
definere korridorer for hver enkelt lednings”type”. Må bort fra suboptimalisering, få gode
felles løsninger.
Gjennom reguleringsplaner kan en bestemme hvor ledningstraseer skal legges. Kun VA-
ledninger søknadspliktige, men mange andre finns. Behov for regulering/registrering av
energibrønner. Ledninger kan ikke legges i strid med plan.
Innlegg: Inger Hokstad og Roar Granheim - Utfordringer for Bygge- og anleggsnæringen (BAE)
Samarbeidet i BA-nettverket, fra stor skepsis til stor entusiasme, spesielt mht datautveksling
Samarbeid med ca 40 aktører
Erfaring: Viktig å bygge kompetanse for å lære hvordan det skal samhandles
Spesielt viktig: Datautveksling basert på standarder
2 nettverkstreff i BA-nettverket med VA-fokus: Stort behov for mer standarder enn det SOSI
Ledning har.
Skulle ikke vært lov å ha så dårlig kjennskap til hva som er i bakken
Viktige saker:
o EUREF89 NTM (målestokkriktig EUREF) som koordinatsystem for BA
o Vegdirektoratet: Håndbok 138 Modellgrunnlag – Krav til grunnlagsdata, modeller og
distribusjon. (Høringsperiode frem til 1.2.2011 :
http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Horinger/Offentlige+h%C3%B8ringer.71
208.cms )
o Eksempel: Ulven-Sinsen-anlegget, 3D over og under bakken
Roar Granheim (Byggherre):
o Viktigste: Få kontroll med kostnadene.
o Godt prosjektert gir god hjelp til entreprenørene som bygger
o Nye deler er prosjektert,
o Det gamle (ukjente) som dukker opp, skal også måles inn med samme kvalitet
o Urimelig dyrt å planlegge etter innfallsmetoden (i grøfta)
o Prosjektet er leverandør av data til mange forvaltere, som har mange ulike system
for sin forvaltning.
o Store forvaltningsoppgaver/ utfordringer som må løses
Ta vare på de gode data som er etablert i prosjektering/byggefasen
Nasjonal sikkerhetsmyndighet?? Ikke invitert, må avklares hva som er deres rolle/mening
10
Innlegg: Bjørn Halvorsen, Oslo kommune - Koordinering av gravearbeid i Oslo
Bakgrunn - involverte:
o Byråd for miljø og samferdsel
o Samferdselsetaten i Oslo
o Handelsstanden
o Høykom
o Frivillighet
Hovedmål:
o Veiperspektiv: redusere /minimalisere gravingen i Oslo
I Danmark: Lovpålagt å registrere
o Stor samfunnsbesparelse på raskere saksbehandling
Hovedutfordringer
o Forringing av veikapitalen
o Trafikkavviklingen
o Effektivisering
o Kostnadskontroll
o Dokumentasjon
o Omdømme
Eksempel: Brannen på Oslo S 2007: Store kostnader
Hva finner vi i bakken:
o Ledninger
o Fjernvarme
o T-bane
o Bomberom
o Rotsystem på trær
Lite harmonisert lovverk
Prosjektdeltakerne (stor figur)
o Organisert som er konsortium basert på signerte deltakeravtaler
o Hver konsortiedeltaker plikter å legge ut data som ikke er gradert
o Fellesdata organisert i en fellesdatabase, driftet av Geomatikk AS
Sikkerhet
o Eget delprosjekt
Teknisk løsning
o Fellesløsning, inkl publikumsløsning
Obligatorisk ved større arbeider og tverrgravinger
o SUS – saksbehandling
Kobling mot E-skjema
o Felles påvisningstjeneste
En som påviser på vegne av ”alle”, tidsbesparende
Publikumsløsning for innsyn på web, kun hva som skjer, ikke detaljer om enkelte ledninger
SUS – elektronisk saksbehandling
o Søknad via internett
o Berørte parter får melding
o Sjekker søkers kvalifikasjoner og identitet
o Ferdig vedtak sendes søker på e-post
11
Kommentar: Dersom en treffer på ukjente kabler
o Disse skal måles inn, utføres ofte ved kabelpåvisning, sjeldnere innmåling av
entreprenør
o Ofte ikke lett å avgjøre hvem som er eieren av ”ukjente” kabler, faktisk også en del
kabler som ikke er i bruk lenger.
Felles påvisningstjeneste
o Graveentreprenør har et sted å henvende seg.
Resultater
o Bedre dialog
o Effektivisering
o Alternative løsninger
o Bedre kartlegging (synlighet)
o Bedre jobbinnhold
o Færre ulykker
o Bedre forsyningssikkerhet
Innlegg: Jon Grasmo, Statens vegvesen, region Øst - Demo av gravemeldingstjenesten
Sikkerhet – pålogging med brikke, tilgang til deler av databasen
Demo av innhold
Innlegg: Erik Perstuen, Statens kartverk - Behovet for oppdatering og forvaltning av
ledningsdata
Dagens situasjon
o Ikke tilstrekkelig
o Tilgangssystemet en del av den nasjonale infrastrukturen
Norge Digitalt har vel 600 parter
o Inkl nesten alle kommuner
o 110 energiverk
o Ledninger i grunnen er ikke med som datasett
o Data tilgjengelig for alle, på tvers av forvaltningsnivå
Distribuerte system – mange leverandører
Ny lom om infrastruktur for geografisk informasjon (lov av 3.sept 2010 nr 56) – geodataloven
o Bygge nasjonal infrastruktur
o Videreføring av Norge Digitalt samarbeidet som avtalebasert samarbeid
o Avhengig av forskrift for å gi utfyllende bestemmelser på en del områder
o Vil sannsynligvis kun dekke offentlige organer (stat/fylke/kommune)
SOSI-standarden sentral i å lykkes med geodatainfrastrukturen
o Ikke lenger dekkende for ledning
o Kartverket koordinerer, vedtak etter konsensusprinsippet
Nasjonal produktspesifikasjon for ledningsnett (?)
Avklaringer for presentasjon
Formater, api, tjenester: Andre måter å utveksle data på
GeoIntegrasjonsprosjektet
12
o Fase I avsluttes til sommeren (2011)
o Alle aktører/systemleverandører (sak/arkiv/geodata) med
o Fokus på matrikkel og arealplaner
o Utgangspunktet er at kommunenes systemer som skal ”snakke sammen”.
o GeoIntegrasjonsprosjektets mål: Standardiserte grensesnitt mellom ulike systemer
o Standard ute på høring, frist 1.des 2010.
Restriksjonssoner rundt ledninger
Dokumentasjon og rapporteringsplikt av det som graves ned i bakken – VA mv?
o Informasjon bør inn i en felles forvaltnings- og distribusjonssystemer
o Det er relativt greit i dag å foreta registreringer
o Behov for regelgjennomgang
Kart og planforskriften: Det offentlige kartgrunnlaget
o SK på oppdrag fra MD
o Ledningsdata bør sees på som en viktig komponent i ”det offentlige kartgrunnlaget”
Veien videre:
o Sette i gang standardiseringsarbeid (SOSI)
o Regelverksarbeid
o Delingsmodeller for slike data
Datautvekling
Online-tjenester
o Vurdering i forhold til ”det offentlige kartgrunnlaget”
NOU 2010: 10: ”Tilpassing til et klima i endring”
o ”Kunnskapsgrunnlaget må styrkes gjennom kartlegging, overvåking og forskning”
o 5 prioriterte forslag:
200mill høydeskanning
20mil digitalt planregister
30 mill til ledningskartlegging (!!!!)
..
..
NVE arbeid med å opprette et landsdekkende kraftlinjedatasett
o Status: 2/3 av datasettene er konvertert til geodatabase-format, resten i løpet av de
kommende ukene (?)
o Under bakken??
Vedlegg 3. Fra diskusjonen (ordstyrer Magnar Danielsen) Vi har all den teknologien som trengs
Må bare vite hvordan vi gjør dette
Hvem bør ha ansvar?
o Kommunene!
o Ikke kommunene, men den som eier informasjonen, kommunen vil ikke ha noen måte å
håndtere ledningene. Kanskje kommunene er den koordinerende.
o Behov for et organ som bestemmer hvordan ting skal gjøres, men trengs et felles system
13
o Datateknisk trengs det ikke å ligge i ”et system”, men informasjonen må kunne forvaltes i
et felles ”regime”. Viktig med utvekslingsformat
o Ansvar for koordinering og ansvar for distribusjon av informasjon til interessenter.
Sårbart å være avhengig av å samle ansvaret på et sted, sårbart. Også litt betenkt med å
ha kommunene ta ansvaret, kanskje et nivå opp (fylke/stat)
o Vi må være bevisst på at kommunene ikke er Oslo, men er mange små. Førende
regelverk må forankres i nivået over. Vi snakker som om vi har noe å forvalte, har vi det?
Geodataregimet er kraftig redisert/borte i el-bransjen (Eidsiva?)
o Avsvaret må ligge hos ledningseieren, koordineringsansvar må heves over kommunene.
En organisering etter Norge Digitalt modell kan være lurt
o 1) Viktigst å starte med standardisering, 2) ledningseier er ansvarlig), 3) Behov for
samordning må løses der det er behov for det. Særlig utfordring å få ”nye ledningsetater”
(fiber/komm-løsninger) til å fortelle hvor ledningene deres ligger.
o Gjennom å få ledninger definert inn i det offentlige kartgrunnlaget vil muligens kunne
pålegge rapporteringsplikt på alle ledningseiere.
o Kommunene er ansvarlige for å si at noen kan grave på et bestemt sted. Da må også
ansvaret for koordinering av ledningsplassering legges der.
o Alltid ledningseier som er ansvarlig. Litt mer usikkert om vedtaksmyndighet, kanskje til
og med over kommunene. Kanskje lurt å lære av danske regler, om plikten til å registre
seg i grunnen
o Ledningseier eier sitt ledningssystem, men kanskje ikke rett at ledningseieren også har
påvisningsansvaret
o Ledningseier vil ha kontroll og vil forvalte det. SK må ta på seg ansvaret for å lage en
standard for felles datamodell. Dagens SOSI Ledning tar ikke vare på alle behov.
o BE har tatt ansvar på vegne av kommunene for Byggsøk. Kan dette systemet brukes eller
være modell?
o En kommune kan ha myndighetsrollen med å tillate graving i gitte traseer. Problematisk
med det en ikke vet om. Rapporteringsplikt for alle som graver ned noe til en
koordinator, ikke aktuelt å se noen alternativ.
o Ikke alle anlegg søknadspliktig etter pbl. Kanskje grunn til å se på det?
o Det er tale om standardisering på ulike nivå, viktig å se hva standarden skal løses, for
eksempel for å rapportere geografisk plassering av ledninger.
o Veiforvaltning er tredelt (stat, fylkeskommune, kommune), også ledninger som ikke har
noen ansvarlig (private vannlegninger, varmeanlegg i fortau)
o Lite tro på å skyfle alle data inn i et felles system, må se mot et mer tjenestebasert
system. (ref. GeoIntegrasjonsprosjektet)
o Må ikke nødvendigvis være SOSI-basert utvikling.
o SOSI er minst to ting; Viktig å skille mellom den konseptuelle modellen og
utvekslingsformatet. Mange alternativ til utvekslingsformatet.
o Viktig å tenke konseptuelle standarder først, så finne egnede formater.
o Kommunen som koordinator: Eksempel fra felles løsning i Oslo. Kommunale planregister
er underoppbygging, for alle arealplandata. Etablert ved at MD har (med allierte i
kommuner og systemleverandører) fått laget en konseptuel modell for hvordan systemet
skal være. Kan bruke tilsvarende metode for en løsning på ledningssiden. Planregister
åpner for interkommunale løsninger (nyttig for små kommuner)
14
o Hvordan få inn ledninger som ikke er dokumentert? Er en stor utfordring å få inn info om
disse.
Oppsummering
Ledningseier bør ha ansvar for å forvalte ledningsdataene
Trengs regler som forplikter for å gjøre dataene tilgjengelige for andre
Viktig å få til standardisering (spesielt for tilgjengeliggjøringen)
Koordinering: to mulig modeller:
Kommunen som reguleringsmyndighet har et koordineringsansvar,
Kommunen som veieier har et ansvar,
Kartverket som geodatakoordinator, men kommunen som myndighet
Uavklart hva private grunneiere må forholde seg til
Vurdere rapporteringsplikt (etter mal planregister) for å pålegge
rapporteringsplikt for ledninger som ”en dumper over”.
Andre innspill til oppsummeringen:
o Viktig å få inn ledningsinfo inn i ”det offentlige kartgrunnlaget”
o ”Oslo-prosjektet” går også utenom veiarealet. Og heller ikke bare ledninger: Asfaltplaner
er også inne.
o Myndighet eller samarbeid? Avklaring av hva som inngår i ”Det offentlige
kartgrunnlaget” som grunnlag for standardisering.
o Alle er interessert i et samarbeid
o Hvem rapporterer en ”funnet ledning” til? Veldig viktig å peke ut dette ansvaret? Er det
noen typer graving i grunnen som bør være fritatt? Private ledninger? Offentlig
infrastruktur?
Rapport/moderator: Erling Onstein, Statens kartverk