nr. 5/images/pdf/... · organisasjon og fag det kan se ut som det blir lagt stadig mer vekt på fag...

Nr. 5Mai 2008 • www.nslf.no

Skolen – en lærende organisasjon?

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Ikke alle interaktive tavler er en

1)

2)

3)

4)

5)

6)

7)

8)

9)

10)

Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle

Viktige spørsmål SMART Board

Brukervennlighet. Det må være enkelt!

Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig.

Kvalitet og driftssikkerhet.

Programvare.

Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye.

Utbredelse i verden og i Norge.

Undervisningsmateriale.

Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov?

Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet.

Kurstilbud.

Kan man bruke fi ngeren som mus?

Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen?

Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid?

Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter?

Gratis programvare?

Pedagogisk innhold for lærere?

Unngår leverandøren å nevne at penner og elek-tronisk komponent har kortere garantitid?

Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger?På hvilken interaktiv tavle fi nnes kompetansen og erfaringene?

Finnes det en portal for deling av under-visningsopplegg og annet innhold til tavlen?

Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplatt-form?

Finnes det et godt nok tilbud der du er?

Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene?

Styr alle applikasjoner med fi ngeren som mus. Enklere blir det ikke!

Nei! Du kan bruke fi ngeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere.

Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet.

SMART Board har den beste og mest omfat-tende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere.

SMART Board programvarelisens er gratis.og elever kan laste ned og fritt benytte program-varen og de oppdateringer som kommer.

Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfi ler, fl ash-fi ler, og hele undervisningsopplegg)

SMART Board har 5 års garanti på hele produk-tet!

Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995. Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor.

Gratis portal for deling av norske under-visningsopplegg for SMART Board: www.smartskole.no

SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr.

Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider.

Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. www.smartboard.no

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Lærere

- 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle

Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet!For å fi nne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no

Importør: Interactive Norway

I N N H O L D

n 4 Redaktørens tastetrykk

n 4 Ledelse, kvalitet og elevens læringsutbytte

n 7 Profesjonelle dialoger

n 8 Jeg er lærer for livet!

n 10 Hva var det vi gjorde riktig?

n 12 Skoleeierprisen 2008 til Skien kommune

n 14 Samspill mellom skole- og kommunenivå

n 16 Kan skulen lære av næringslivet?

n 19 Til ettertanke

n 20 På forbundssiden

n 21 Miljødugnad

n 22 Mellom barken og veden?

n 23 Spørrespalten

FORSIDE:(Foto: T. Smedstad)

SkolelederenNr. 5– 2008 – 23. årgang

Utgiver:Norsk SkolelederforbundLakkegata 21, 0187 OsloTlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10E-post: [email protected] www.nslf.no

Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund.

Ansvarlig redaktør:Tormod Smedstadtlf. 24 10 19 16E-post: [email protected]

Sats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf: 23 33 92 00

Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s

ISSN 082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-Kristian BergBrugata 14, 6. etg – 0186 OsloTlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31E-post: [email protected]

Utgivelsesplan 2008, Skolelederennr materialfrist utgivelse

6 16.06 26.06

7 19.08 29.08

8 22.09 02.10

9 22.10 31.10

10 24.11 04.12

Skole LEDEREN”Proud to be a principal!”For noen uker siden deltok jeg i et møte i ESHA (European School Heads Association). Til møtet var også lederen av en skolelederorganisasjon i Idaho, USA invitert. Hennes organisasjon hadde ca 35 000 leder-medlemmer i det som i Norge tilsvarer grunnskolen. Hun fortalte at organisasjonen i disse dager gir ut en bok om det å lede lærende organisasjoner. Bokens tittel ”Leading learning communities – Standards for What Principals Should Know and Be Able To Do” forteller at målet er å beskrive hvilke kunnskaper og ferdigheter rektorer må ha for å kunne utvikle og lede en lærende organisasjon.

Den som finner klart svar på dette viktige spørsmålet, vil langt på vei ha svar på hvor-dan form og innhold i en ny nasjonal skolelederutdanning bør være. NSLF håper en slik ”rektorskole” snart vil være på plass. Dagens samfunn har store krav og forven t-ninger til skolen, og det igjen stiller krav til en mer moderne rektorrolle. Skolen skal forberede og bidra til utvikling av morgendagens borgere og arbeidsliv – og må være både endringsvillig og endringsdyktig.

I løpet av kort tid kommer en ny stortingsmelding om kvalitet i skolen. Vi har forvent-ninger om at ledelse får bred plass i denne meldingen. Videre arbeid blir å finne svar på hva den moderne rektor må vite og kunne for å sikre elevene best mulig læringsutbytte. Det er helt avgjørende at form og innhold i en ”rektorskole” møter de faktiske behov skoleledere har for å bli i stand til å utvikle og lede fremtidens skole. ”Den vet best hvor skoen trykker… !” Det innebærer at lederne selv må tas aktivt med i prosessen med å definere innhold i og utvikle ”rektorskolen”. Sist, men like viktig, er det å få på plass økonomi til å sette i gang. Neste års statsbudsjett bør derfor gi rom for en ”rektorskole” som bidrar til å utvikle moderne skoleledere!

Min USA-kollega hadde også et annet viktig budskap. Hun vektla sterkt den betydning rektor og øvrige skoleledere har i dagens samfunn og viste det også ved å bære en pin der det sto: ”Proud to be a principal”. Hun har et godt poeng! Skolen har et stort potensiale for å bedre sitt omdømme og heve sin status, og vi må starte med oss selv. Er ikke vi stolte av det vi gjør, og har tro på at det vi holder på med er viktig, hvordan kan vi vente at andre skal være det?

Vi bør lage egne pins der det står ”Stolt over å arbeide i norsk skole!” Visst har vi for-bedringspotensial på vesentlige områder, men vi har sannelig mye å være stolte over også! Hvert år tar vi i mot elever som ivrer etter å lære, og hver vår ”leverer” vi fra oss flott ungdom som står godt rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer! Dette vi må løfte frem og vise til!

Organisasjon og fagDet kan se ut som det blir lagt stadig mer vekt på fag og faglig kom-petanse i debatten om hva som må gjøres for å forbedre norsk skole. En undersøkelse foretatt av NTNU viser da også at elever med universitetsutdannete lærere skårer i gjennomsnitt over 0,5 karakterpoeng bedre i matte, enn elever som har lærere utdannet på lærerhøgskolen. Faglig fordypning og faglig interesse blant lærerne kan øke elevenes prestasjoner.

Gjennom Kunnskapsløftet er det et mål at alle norske skoler skal bli lærende organisasjoner. Hvordan kan en få individuell og kollektiv læring til å understøtte hverandre? Vi har behov for en skole hvor rektor ikke «bare» er opptatt med administrasjon – og lærerne ikke «bare» konsentrerer seg om sine fag. En skole som gir rom for møteplasser og felles refleksjon. Vilje til utvikling er en ting. Tid til samarbeid er en annen ting. Det er helt nødvendig med gode enkeltlærere, men hvordan skal skolen som organisasjon lære? Kanskje kollektiv organisasjonsutvikling må få en sterkere plass i lærerutdanninga?

Et sentralt element hos alle som tilbyr utdanning for skoleledere er endringsledelse eller organisasjonsutvikling. En sentral kompetanse for skolelederne er evnen til å analysere virksomhetens resultater og å drive omstillingsprosesser. Dersom organisasjonsutvikling bare blir lederens ansvar og fokus, kan man lett risikere at langpasningene havner i bakrommet uten at noen er interessert i å gjøre noe med ballen. Mange lærere vil oppfatte det som rent tidstyveri dersom de skal forholde seg til andre ting en undervisning og for- og etterarbeid til dette.

På konferansen Ledelse og kvalitet i skolen tok førsteamanuensis Eirik J. Irgens fra Høgskolen i Nord-Trøndelag for seg denne problematikken. Irgens viste en oversikt over kurs i forbindelse med Kunnskapsløftet som skoler hadde etterspurt fra en høyskole. Det var et samlet tilbud på 15 ulike deltids kurs/utdanninger over en periode. 11 kurs var i typiske undervisningsfag, og deltakere på disse var utelukkende lærere. Kun ett kurs handlet om skolen som lærende organisasjon, og her var det skoleledere som deltok. Utviklingsprosjekter valgt av lærere i deltids videreutdanning, for å skape kultur for læring, viser samme tendens – bare en 1 av 13 valgte et prosjekt som hadde rent gruppefokus.

Ledelsen har et større ansvar for å ha organisasjonsfokus enn det øvrige personalet, men organisasjonsutvikling er en samhandlingsprosess som krever motiverte medarbeidere. Vi kan både styrke den enkeltes individuelle ferdigheter – samtidig som vi dyrker lagspillet og skårer flere mål i PISA-ligaen! Flere artikler i dette nummeret av Skolelederen gir eksempler på det.

TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD

Lærende organisasjon?Hvordan fungerer skolen som system? Et raskt blikk på de tre nivåer, lærer, skoleledelse og skoleeier, forteller oss at det er store variasjoner. Det er et system der lærerne har et stort individuelt ansvar, men det er få formaliserte støt-testrukturer for kompetanseutvikling. Det såkalte læringstrykket er høyst variabelt fra skole til skole – det viser blant annet klasseromsundersøkelsen PISA+. Skolelederkollegiet fungerer ofte ikke som et læringsfellesskap, snarere som et fellesskap med administrativ erfaringsdeling. Det kan også slås fast at det er store variasjoner med hensyn til skoleeiers støtte.

Møller påpekte at det er viktig å kon-trollere hvordan situasjonen er for å vite hvilken retning man skal utvikle seg i.

Ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytteVi har i grunnen tatt for gitt at skolen var god i Norge, men internasjonale sammenlikninger viser noe annet. – Vi må likevel huske på at disse undersøkelsene bare kartlegger nivået, de gir ingen forklaringer til hvorfor det er slik, sa professor Jorunn Møller på Kommunalt skoleting.

Ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte

4 Skolelederen • 5-08

Samtidig bør man aldri samle inn mer data enn man kan gjøre bruk av. Data-innsamling må ikke være en kontroll for kontrollens skyld, men en kartlegging av status. Vi må ikke komme i en situa-sjon der ekstern inspeksjon og offentlig rangering fører til at man pusser på fasa-den for å pynte på statistikken.

Skoleledernes krysspressSkolelederen blir stilt overfor stadig nye økonomiske og administrative oppga-ver. Det stilles krav om både å være bedriftsleder og pedagogisk fyrtårn. Skolen skal være dynamisk og utvi-klingsorientert – samtidig er det ingen

tvil om at det administrative støtteappa-ratet er dramatisk dårlig. Siden vi beteg-ner oss som et kunnskapssamfunn – og skolen er en kunnskapsbedrift – er det rart at ikke kunnskap står høyere på dagsorden. Omtrent 40 % av norske skoleledere har ingen formell utdanning i ledelse. Norge og Nederland skiller seg ut som de eneste landene der en ikke stiller formelle krav om utdanning før tilsetting – og heller ikke etter.

Ressurser og læringsutbytteEffektsudiene av sammenhengen mel-lom ledelse og læringsutbytte er proble-matiske. Hvordan skal man måle kvalitet

i vid forstand? Mange studier har målt kvalitet for snevert. Det kan være nyttig å se på hva slags teoretisk tankeskjema som ligger bak undersøkelsene. Hvordan ledes skolen? Hva slags type ledelse praktiserer lærere og ledelse? Mange studier er basert på karakterer og test-resultater – i Norge har man brukt stand-punktkarakterer i sentrale fag. Andre faktorer som vil virke inn, er for eksempel hvor mange lærere det er per elev.

Ser en på sammenheng mellom ressurs-innsats og elevprestasjoner, er det vanskelig å identifisere robuste effekter. Familiebakgrunn er nok den viktigste enkeltfaktoren. Når det gjelder skoleres-sursene, er det uten tvil slik at organise-ring, administrasjon og undervisning gjensidig påvirker hverandre.

kjennetegn ved god skoleledelseI Norge har Møller selv forsket på hva som kjennetegner god skoleledelse gjen-nom å undersøke ledelse i demonstra-sjonsskolene. Hva gjør topplederen i de skolene som lykkes?

Møller presenterte en del kjennetegn ved god ledelse i skolen. God ledelse er det når lederen har klart fokus på elevenes og personalets læringsprosesser og resul-tater i vid forstand. Lederen stiller tyde-lige krav som kombineres med støtte. Det er ikke bare topplederen som utøver ledelse, og i en organisasjon med god ledelse stimuleres det til mange ledelses-initiativ – ledelsen er distribuert. En god leder gir videre lærerne tillit og er opp-tatt av at skolens virksomhet forankres i verdier. Lederen uttrykker en sterk forpliktelse og et stort engasjement, og investerer både intellekt og følelser i jobben sin. Hvilke personlige egen-skaper lederen har, spiller også en rolle, men en må huske på at disse utvikles i


Professor Jorunn Møller var invitert til Kommunalt skoleting av KS for å snakke om hva vi vet om sammenhengen mellom ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte. Hun startet med å minne om at kvalitet i skolen angår alle – og at Norge investerer 100 milliarder kroner

årlig i denne sektoren.


5Skolelederen • 5-08

samspill med de man omgås. En skole-leder må være optimistisk, robust og vil-lig til å lære av andre – og må tørre å ta konflikter når det er nødvendig.

Improving School LeadershipOECD har nettopp lagt fram sin rap-port Improving School Leadership. Det har vært en stigende bekymring i OECD-landene når det gjelder proble-mer knyttet til eksisterende aldersprofil og sviktende rekruttering til skoleleder-yrket. I sluttrapportens kapittel 1 opp-summeres forskning knytta til ledelsens betydning for læringsutbytte. Her slås det fast at skolelederne har stor betyd-ning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet. Styring av skolen har stor påvirkning på praksis. Det pekes også på at det er skoleledernes ansvar at lærernes undervisning er i samsvar med hva en vet om god under-visning og at skoleledere er bindeleddet mellom den lokale skolen og omverde-nen. Utviklingen går videre i retning av

«system leadership» – hvor skolelederne skal tenke på tvers av skoler og også være opptatt av naboskolene. I Finland har de for eksempel dannet skoleutviklings-nettverk i kommunen og kompensert for skoleledernes deltakelse i dette ved at andre fyller funksjonene når de er ute av skolen. Dermed får flere erfaring med ledelse – samtidig som de får veiledning. Møller rettet for øvrig en advarsel mot tendensen i Norge til å bygge ned skole-faglig kompetanse på kommunenivå.

Fire områderFire områder for forbedring når det gjel-der skoleledelse ble identifisert av OECD.

Det første er at roller og ansvar må defineres klarere. Hovedoppgaven er å bidra til at elevene får bedre lærings-muligheter og et godt læringsutbytte. Mange skoleledere får aldri tid til denne oppgaven. Det er nødvendig med en større grad av autonomi for skoleledere, koblet med relevant støtte i form av tilbud om lederutdanning, etablering av

nye modeller for distribuert ledelse og nye former for ansvarliggjøring.

Det andre området er distribuert ledelse. OECD peker på at det er viktig at ledelsesoppgavene distribueres på en bedre måte og at det kan bidra til en bedre rekruttering på lang sikt. Skolele-derutdanning må også omfatte mellom-ledere og potensielle framtidige ledere.

Det tredje er at en må satse på utvik-ling av relevante lederferdigheter – en utdanning som baserer seg på nyere forskning og det vi vet om skoleledel-sens betydning for elevenes læring. Skolelederutdanningen må tilpasses de nye oppgavene lederne står overfor, og utdanningstilbudene må kvalitetssikres og være tilstrekkelig varierte.

Det fjerde området er at myndighetene må bidra til at skoleledelse blir en at-traktiv profesjon fordi en er nødt til å sikre bedre rekruttering. En profesjonell rekrutteringsprosess går ut over de tradi-sjonelle jobbintervjuene. Det må også tilbys karriereutvikling og varierte opp-gaver. n

IT-kunnskapen gått ut på dato?

Oppdater deg med Datakortet OppgradertEr Datakortet ditt noen år gammelt, trenger det oppgradering til Datakortet Oppgradert. Det gir deg dokumentasjon på at du behersker nye programvarer, som er positivt både for deg selv og arbeidsgiveren din.

Du betaler per test, og avtaler med nærmeste testsenter hvilke tester du vil ta. På Datakortet Oppgradert Kompetansebevis oppføres beståtte tester, som du får når du tar den første testen.

Datakortet Oppgradert – beviset på oppdatert kunnskap!

Les mer på datakortet.no

Profesjonelle dialoger

INTERvju Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD

Hvorfor fortelle Ullern skoles historie, Pål Riis?– Det er en konkret historie som viser god resultatutvikling basert på relasjo-nell ledelse i praksis. Vi har jobbet systematisk med hvordan relasjonskom-petanse og relasjonell tenkning kan implementeres som et grunnleggende perspektiv for skolens måte å føre profe-sjonelle dialoger på. En anerkjennende dialog basert på resultater, der man deltar på en tydelig og tilstedeværende måte. Samtalen kan for eksempel ta utgangspunkt i elevevalueringen av lærerne – eller en tilsvarende evaluering av lederne som lærerne har utført. Det handler om å skape bevissthet og lyst til å bli bedre.

Du har selv følt behovet for en mer profesjonell samhandling?– Ja, jeg har ledet en skole der rammebe-tingelse stadig har vært i endring. En kvalitetsanalyse viste at skolens ledelse ikke lyktes godt nok med å skape et samspill om felles mål og virkemidler i hele kollegiet. Lærerkollegiet var splittet i synet på endringsprosessene og mes-tret i ulik grad å gjennomføre en ny faglig-pedagogisk praksis. Vi måtte ny-orientere oss i måten å lede skolens endringsarbeid gjennom å bygge på en balanse mellom kontinuitet og fornyelse.

Da legger en mer vekt på samhandling- og forhandlingsprosesser der aktørene påvirker hverandre gjensidig. Det er lederens ansvar at det er tydelige mål for virksomheten – vi må sammen drøfte innholdet og hvordan nå målene. Ledel-sen ved skolen er også observatører i undervisningen – dette danner et godt utgangspunkt for en profesjonell dialog med utgangspunkt i pedagogikk. I med-arbeidersamtalen settes det opp vekst-punkter for den enkelte medarbeider – som igjen danner grunnlag for dialogen ved neste korsvei.

Har tiltakene ført til noen bedring?– Helt klart. Medarbeiderundersøkelsen viser økende trivsel og lavere sykefravær. Skolens resultater går også oppover. Vi må ha begeistrede medarbeidere!

I boka skrives det også om coaching – du er opptatt av den coachende væremåten?– Ja. Det er viktig å fokusere mer på løs-ninger enn problemer. Coaching er noe som kan skje når en har en konfidensiell samtale basert på den andres agenda. Gjennom bestemte samtaleteknikker gjelder det å bevisstgjøre den andre part til å ta ansvar og finne løsninger. Alle i leder-teamet på Ullern har coach-utdannelse. Det er viktig at lærerne også har kunnskap om teknikkene slik at de kan brukes i elev-samtaler. Boka har for øvrig med et kapittel der en coachingsamtale med en elev gjengis.

Så nå kan du slå deg til ro med resultatene?– Som rektor kan jeg ikke lykkes hvis ikke alle lærerne og ledere jobber mot de tydelige, felles målene – mål som har stor betydning for planlegging, gjen-nomføring og evalueringen av skolens opplæringstilbud. Vi må stadig jobbe med å få enda bedre systematikk i sty-ring og ledelse av skolen for å sikre best mulig læringsutbytte for våre elever. n

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

Profesjonelle dialogerNy bOk:

Rektor Pål Riis ved Ullern videregående skole har skrevet boka Profesjonelle dialoger sammen med Jan Georg Kristiansen, som er daglig leder og fagansvarlig for Erickson Coachutdanning. I boka følger vi Ullern videregående skole fra å være nedleggingstruet til å bli en godt søkt nasjonal demonstrasjonsskole.



Vi har sett ham smilende og iltert gestikulerende og engasjert på treningsfelt og på sidelinja i kamper – med kjempesuksess i den hjemlige liga og i Champions League med Rosenborg. Men han bedyrer: du kan ikke skremme noen til å bli gode! Noen ganger må du kanskje rope litt fordi spillerne står hun-dre meter unna, og det er motvind …

SamhandlingNSLF Oslo Fylkeslag hadde innkalt selveste fotballfilosof Nils Arne Eggen til å holde foredrag på sitt seminar på Garder-moen i slutten av april. Eggen legger vekt på å være folkelig og snakke forståelig. Etter et studium ved Norges Idrettshøyskole i pedagogisk psykologi, synes han fremmedordene tåkela budskapet såpass mye at han nærmest bestemte seg for ikke å ta dem i sin munn. Dessuten: – Ord holder ikke for å lykkes med å bygge en prestasjonsgruppe – du må få noen til å prestere! sa han bestemt. Og engasjert. Armene vifter hele tida for å understreke ordene, og tunga tar en rask tur ut av munnen for å fukte leppene til nye kraftsalver.

– Samhandling blir det når du får folk til å gå over fra å må til å ville. Du må få gruppa til å investere i hverandre. Alle vil bli bedre, sa Eggen.

Enere kan heve kollektivets prestasjonerAlle organisasjoner må bygge på en felles filosofi eller plan –

noe som ligger i bunn. Eggen la vekt på at denne filosofien må være så enkel at alle som skal arbeide etter den, kan den. Vik-tigst av alt er at du må kunne kjenne den igjen i praksis. Det må være noen få overordnete målsettinger – ikke en murstein det tar år å lage og år å misforstå … Det må være gjenkjenne-lig for alle og være en referanseramme slik at brukerne også vet hva de får.

I skolen – og på personalrommet – har vi kanskje vært for redd for å snakke om vinnere i frykt for å skape tapere. Det handler likevel om å dyrke fram enere som kan heve kollek-tivets prestasjoner. Eggen bruker bildet med et fotballag som prestasjonsgruppe – ikke helt tilfeldig valgt i denne sammen-heng. Det hjelper ikke å være i kjempeform hvis du står stille når kampen spilles. Vinnerne er ikke vinnere hvis de ikke bru-ker sin dyktighet til å gjøre de andre gode. – En forutsetning for suksess er inderlig å ønske de andre suksess. Det å ha folk rundt seg som er flinkere enn seg, er forbilledlig. Vi må unngå miljøer der alle blir like korte, sa Eggen. Vi må oppdra de nest beste til å se på dem som er enda bedre – og de beste til å dele.

FerdigheterAll framgang er læring av ferdigheter. Du kan ikke si at du har blitt bedre hvis du ikke har blitt bedre. Ferdigheter er egen-skaper som dyrkes og blir synlige. De positive egenskapene må vekkes til live slik at de blir synlige. Da kan resten av gruppa bruke dem. Det er positivt hvis folk er flinke og har spisskom-

jeg er lærer for livetDet er nå vel helst som fotball-lærer vi kjenner Nils Arne Eggen, men han var lærer i diverse skoleslag før han startet sin fulltids trenerkarriere i 1990. – Det handler om det samme, sier Eggen: hvordan utvikle prestasjonsgrupper.

Nå skal dere høre

her …» En engasjert

Eggen forklarer hvordan ting

henger sammen til Tom

moen, Wenche Norum Lund

og Lillan Wittenberg.

jeg er lærer for livet

”


petanse! Den viktigste individuelle sosiale ferdigheten er å lære bort det du kan. – Alle resultatmål er et produkt av en prestasjonsforbedring, proklamerte Eggen.

Følgende samtale utspant seg etter sigende mellom Mini Jacobsen og trener Eggen. Mini skulle forklare sine reaksjoner og handlinger og prøvde å fortelle «at det er sånn jeg er». «Nei,» sier Eggen, «det er sånn du var.» Vi styres av følelser. Følelser er lært og kan omlæres.

Positive følelser skapes av «plussopplevelser» – det å få til noe sammen. Det er viktig å skape ritualer for å feire fram-gang. Gjentas «plussopplevelsene» blir det «plussholdninger». Det å være positiv blir smittsomt, og man kan skape en kultur hvor folk drar hverandre oppover. Ledere må oppdra seg selv til å tenke offensivt og kreativt – til å bli løsningsorienterte. De må bidra til at det blir en organisasjon der man ser mulig-heter i problemer og endringer, et sted der man tenker offen-sivt og kreativt. Da kan man ikke ha fokus på det man ikke kan gjøre noe med.

HumørViktig for alt lagsamarbeid er at det er mye godt humør. – Vi må dørk humor’n. (Et forsiktig forsøk på å gjengi orkdalsk.) Det er også viktig med takhøyde; det er lov å være sint, men bare i ett sekund på rad. Du må ta det der og da, mens alle er til stede. Hvis du etterpå snakker om noen som ikke er tilstede, ekskluderer du dem fra å være med på løsningsprosessen.

Så var det dette med godfoten da. – All dyktighet er relasjo-nell, oppsummerte Eggen, du er god eller dyktig sammen med noen. Du har rett takt til rett tid. Det gjelder å få fram de iboende ferdighetene i folk. Du må akseptere og utføre rollen din i samsvar med de andre. Enhver etat eller gruppe-ring som begynner å konkurrere med seg selv, har negativt energiforbruk og vil tape mye. n

jeg er lærer for livetjeg er lærer for livet


Hva var det vi gjorde riktig?Hva var det vi gjorde riktig?egen rolle i forbindelse med de gode resultatene, og det var nesten som man følte seg brydd da det kom gratulasjo-ner fra omgivelsene og kake fra ordføre-ren. Det var nærmest en tendens til å «skylde på» utenforliggende faktorer – som for eksempel sosio-økonomiske forhold. Riktignok ser det ut til at utdanning har høy prestisje i foreldre-gruppa, mens skolen har et variert sosi-alt grunnlag. Hva var skolens bidrag? Hva gjorde de faktisk riktig?

Struktur og fagDet kan være nyttig for en skole å bevisstgjøre seg sine sterke sider. Den prosessen har pågått lenge på Solvang, og vi tok kontakt med rektor for å høre hans synspunkter på hva skolens bidrag består i. Skjønsberg starter med struk-tur. – Skolen må være ryddig og over-siktlig. Her på Solvang har vi tradisjo-nelle klasser med noen parallellagte nivågrupper i basisfag. Elevene må ha en fast gruppetilknytning, og de må til enhver tid vite hvor de skal være.

Skjønsberg legger videre vekt på at de ikke gjennomfører mange store tverr-faglige prosjekter, og at de legger stor vekt på faglighet. Han har personlig vært opptatt av fag og kunnskap i hele sin skolekarriere og er sjokkert over det lave faglige kunnskapsnivået som blant annet PISA avdekker. – Det har vært for mange pedagogiske reformer hvor kunn skap, arbeid og struktur har kom-met ut av fokus. En kan nesten si at man har klart å bryte ned respekten for dette, sukker Skjønsberg. – Vi har også vært for relative i vurderingen av godt og dår-lig. Det skaper stor forvirring. Foreldre har ikke fått noen forståelse av hva barna får til og ikke får til, og dette har særlig vært et problem på barneskolen, hvor det ikke er formell vurdering. Jeg tror dette også kan være med på å sementere sosiale skiller i og med at det er skapt et inntrykk av at «alt står bra til» og at de som trenger det mest ikke har fått noen konkret tilbakemelding og veiledning.

I Asker og Bærum har det vært kommu-nale fagplaner i alle sentrale skolefag lenge, og måling av trivsel, kartleggings-prøver i matematikk og leseferdighet har stått på dagsorden da det var liten interesse for dette i store deler av skole-Norge. – Det er viktig med faste tester. Vi må ha mulighet til å følge med i hver enkelt elevs utvikling, sier Skjønsberg.

Teoretisering– Norsk skole er ikke teoretisk impone-rende, men vi er heller ikke gode nok på den estetiske dimensjonen, påpeker Skjønsberg. – Faren er at praktikerne går for mye på tomgang i en skole som ikke har gode teoretiske resultater, men likevel er teoritisert. Vi kunne sikkert ha våget en noe større grad av differensier-ing slik at de teoretisk flinke også fikk noe å strekke seg etter. Jeg mener at teoretisk og praktisk kompetanse må oppfattes som likeverdige. Vi må også være flinke til å gi elevene minner om noe annet enn hverdag når de forlater skolen. På Solvang bruker vi den kultu-relle skolesekken flittig og krydrer også med noen spesielle opplevelser som huskonserter, egenoppsatte musikaler og overnatting i gymsal.

autonomi for lærerPå Solvang er det viktig at læreren underviser slik de selv finner det best. Det er ikke naturlig å legge seg opp i metodiske valg. Blant lærerne er det et mangfold som må få utspille seg, og ledelsen må lage systemer som gjør at læreren får være lærer og slipper å uroe seg for «alt omkring». – Visse ting må ledelsen likevel puffe på, slik som økt digitalisering, målstyrte ukeplaner og kvalitet på elevsamtalen. Skjønsberg understreker at stor grad av frihet også må følges opp med større grad av kon-troll. Selv hører han relativt ofte på undervisningen, og diskuterer og gir lærerne veiledning etterpå. Han priori-terer oppfølging av nytilsatte, men mener at det er lederens ansvar å følge opp hver enkelt lærer. Skjønsberg har

Lærebokforfatter, krimforfatter, P2-kåsør og rektor Harald Skjønsberg.

– Det har vært for mange

pedagogiske reformer

hvor kunn skap, arbeid

og struktur har kommet

ut av fokus, sier rektor

Harald Skjønsberg.


Rektor Harald Skjønsberg ved Solvang skole i Asker understreker bestemt at de har mye å gå på når det gjelder skoleut-vikling. – Solvang skole er ingen perfekt skole, og jeg er ingen perfekt rektor, sier han. Det ligger ingen falsk beskjedenhet i dette. Han mener det.

Det er likevel slik at skolen har skåret svært godt på nasjonale prøver og har gode faglige resultater. Innad i skolen hadde det vært liten bevisstgjøring rundt


Hva var det vi gjorde riktig?Hva var det vi gjorde riktig?også valgt å ha noe undervisning selv. Siden han hadde vært borte fra skolen i mange år da han ble rektor i 2002, var det viktig for han å lære generasjonen med elever å kjenne. Det er også viktig å få lærerperspektivet. Dessuten mener han at rektor får lærernes respekt gjennom selv å være en god lærer.

Det er viktig å sette av tid til felles refleksjon, men dette krever et over-skudd som lett kan forstyrres av byrå-kratisering og dokumentasjonskrav. På Solvang har de satt av to ettermiddager i uka til felles økter. – Men for all del – det finnes mange skoler som er mye flin-kere til dette enn oss, føyer han til.

Etiske retningslinjerVi vet at elever i ungdomsskolealderen

er veldig sårbare. Det er en periode pre-get av identitetssøking og usikkerhet. – Det er utrolig viktig at elevene behand-les respektfullt fra voksne, og at de be-handler hverandre med respekt. Ofte kan vi se at man aksepterer et elevspråk som man ikke ville drømme om å finne seg i i sitt eget arbeidsmiljø. Dette må vi jobbe systematisk med.

LederskapSkjønsberg mener at mange lederkurs er oppskrytte og at det er vanskelig å finne belegg for endring av praksis etter slike kurs. Han mener at det ikke er noen uoverkommelig lederoppgave å lede en skole dersom man har et godt skolefag-lig og pedagogisk fundament. Det er selvsagt viktig å bygge opp et lederteam som utfyller hverandre. Samtidig som

lederen må være raus og gir rom for å feile, må det helt klart være en grense for hva som er akseptabelt. Rektor må tørre å iverksette kraftfulle personell-messige tiltak dersom noen bryter med det akseptable. Ting må ikke få utarte uten at det får konsekvenser. Skjønsberg påpeker at det er viktig at skolelederen også har en modig kommuneledelse i ryggen.

Trives du i rektorjobben, spør vi. – Det er den beste jobben jeg har hatt, sier Skjønsberg, som ved siden av å være lærebokforfatter, krimforfatter og P2-kåsør, blant annet har vært lærer og pedagogisk veileder. – Men jeg forventer at rektors lønnsbetingelser får en dramatisk økning! n

Visma Unique ASBiskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: +47 46 40 40 00 Faks: +47 21 52 53 01 visma.no

Unique Oppvekst – Datasystemer for enkel og god administrasjon av

Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten

Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

Vil du bruke mindre tid på administrasjon?


Skolelederen har hatt en samtale med en fornøyd skole- og barnehagesjef Dag Olav Espeland.

Dere har uttalt at suksess faktor nr 1 er å holde seg oppdatert om hva som skjer i skolen. Kan du begrunne dette og si litt om hvordan dere jobber for å få denne typen innsikt?– På alle nivåer må ledere ta på alvor at det er enkeltlæreren som er skolens vik-tigste kvalitetsfaktor. Skolelederne må derfor systematisk skaffe seg innsikt i praksisfeltet, hva som reelt skjer i elev-gruppene/klasserommet. Først da kan lederne identifisere de riktige utviklings-tiltak og veiledning. Like viktig er det at lederne utfordrer, etterspør og ansvarlig-gjør den enkelte lærer. Tilbakemeldinger er en forutsetning for mestring og utvik-ling. Og også de dyktigste trenger posi-tiv anerkjennelse. «For å vite hva som

skjer» har kommunen utviklet leder-verktøyet «Skolevandring».

Kan du si litt mer om hva dere legger i begrepet skolevandring?– Skoleeier ønsker ledere som har fokus på kjernevirksomheten. Skoleforskere peker på at den skoleutvikling skole-ledere bedriver i liten grad omfatter klasseromspraksis. Professor Gunn Imsen sier det slik: «Sporene etter ledelsen for-svinner ved terskelen til klasserommet.» Skolevandringsverktøyet er utviklet for å motvirke dette. Lederne på den enkelte skole gjennomfører årlig 6–7 planlagte, men uanmeldte, besøk hos hver lærer. Leder observerer i forhold til avtalte og kjente felles kommunale områder med kjennetegn. Skolen kan legge til flere områder. Kjennetegnene må utformes slik at leder vet hva hun/han kan for-vente å se og høre. Lederne observerer sine lærere i ulike situasjoner, og når alle besøkene er gjennomført, har leder og lærer et godt grunnlag for sin oppføl-gingssamtale.

Skoleeierprisen 2008 til Skien

Her ser vi glade prisvinnere fra Skien. Fra v. medlem av hovedutvalget Emilie Schaffer, hovedutvalgsleder Hedda Foss Five, ass. skole- og barnehagesjef Bente Råve, skole- og barnehagesjef Dag Olav Espeland og leder av Pedagogiske senter Torill S. Lund.

På KS sitt Kommunale skole ting ble skoleeier prisen 2008 overrakt Skien kommune blant annet begrunnet i at skoleeier har drevet godt og framtids rettet arbeid med kvalitetsut vikling over tid. Kommunen er for eksempel kjent for MILL-programmet som ble avsluttet våren 2007. Det har vært et fireårig felles forpliktende utviklings program for alle skoler og kom munale barne hager i Skien. Kjernen i de tre MILL-teoriene er at elevene selv utvikler kunnskap og forståelse for læring og vet hvilke metoder og verktøy som fremmer egen læring. Juryen for prisen peker også på at Skien som skoleeier nådd langt i arbeidet med å utvikle en positiv vurderings kultur.




GN ReSound AS, telefon 22 47 75 30, [email protected], www.resoundmodex.no

Alle stemmer er like viktige!ReSound modeX er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel.Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modeX det beste utgangspunktet for aktiv læring.

Brukervennlig ”grip-og-tal” knapp, høytlesingsfunk-sjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modeX tilbyr. modeX-Studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt.

Evaluering og tilbakemeldinger viser at både leder og lærere er meget godt for-nøyd. Lærer opplever å bli «sett» av le-der på egen arena og får oppfølging fra leder basert på praksiskunnskap. Leder-ne får nødvendig innsikt i reell praksis på egen skole, de har oppmerksomhet på kjernevirksomheten, og pedagogikk og faglig ledelse kommer i fokus

Hvilken rolle mener du skole eier bør spille i utviklingen av skolen?– Skoleeier må tilrettelegge, utfordre, skape forventninger om utvikling, støtte og veilede og etterspørre resultater. Sko-leeier må være aktiv på det pedagogiske området, i forhold til innholdet i skolen og i forhold til utviklingen av skolen. Vi leder en svær kompetanseorganisasjon hvor det er store krav til fornying og ut-vikling.

Det virker som dere legger vekt på både krav og omsorg?– En organisasjon lærer og utvikler seg på nesten samme måte som et individ. Det må skapes forventninger om læring og utvikling, motivasjon, det må model leres, det må være aktiv deltakelse og resultater må synliggjøres.

Vi har en lederfilosofi på dette der vi er klare og tydelige på veien vi skal gå, vi bruker mye tid og ressurser på å moti-vere og begrunne veivalgene, og vi til-rettelegger for støtte og veiledning i utviklingsprosessene. Vi etablerer are-naer for felles læring og refleksjon, og ikke minst – vi etterspør og følger opp resultater.

Dere har i lengre tid jobbet målrettet med skole og kvalitetsutvikling – kan du si litt om noen av de viktigste tiltakene dere har satt i verk de siste årene?

– Vi har kommunale utviklingspro-grammer som forplikter alle skolene. Disse programmene har alltid minst ett felles utviklingsområde der alle skolene deltar. Dette er en suksessfaktor. Le-derne skal alltid være i front i disse ut-viklingsprogrammene. Derfor satses det mye på kompetansetiltak både for lederne og lærerne. Som en lærende organisasjon, er det etablert en rekke læringsarenaer både for lederne og lærerne.

Dere har også hatt spesielt fokus på skoleledelse. Hvorfor er det

viktig – og hvordan følger dere opp skolelederne?– Lederne er nøkkelpersoner for å utvi-kle skolene. Derfor har kommunen hatt kontinuerlige lederutviklingsprogram-mer over en årrekke. Som en del av det-te er faste ledersamlinger, rektormøter hver måned, arbeidsseminarer for rekto-rer og undervisningsinspektører, leder-nettverk og kompetansegivende videre_utdanningstilbud.

Og nå kan dere bare hvile på laurbærene?– En skoleeierpris forplikter. Nå må vi virkelig kunne stå for dette og vise hva dette betyr i praksis. Jeg ser på prisen som en kjempeinspirasjon til videre utvikling av praksisfeltet. Framover har jeg spesielt store forventninger til et samarbeid vi har innledet med Høg-skolen i Telemark om å utvikle «Den kompetente lærer». Her skal vi jobbe sammen med høgskolen om å bedre kvaliteten på grunnutdanningen, på etter- og videreutdanningen, vi skal samarbeide om Fou-prosjekter og forsk ningsprogrammer, og vi skal ut-vikle felles strategier for å nå bedre lærings resultater for elevene. n



Førstelektor Knut Roald fra Høy-skolen i Sogn og Fjordane er en av forskerne i prosjektet ASAP («Achieving School Accountability in Practice»). Prosjektet oppsum-meres i disse dager med ei ny bok om ansvarlighet i skolen.


Roald konsentrerte seg i sitt foredrag på KS sitt kommunale skoleting i april om samspillet mellom skole- og kommuneni-vået. Det er kun det siste tiåret at dette forholdet er fors-

kningsmessig belyst fordi skolesektoren fram til andre halvdel av 1980-tallet i sterk grad ble styrt av staten både med hensyn til innhold og økonomi.

Studier av kommunene som skoleeier (Engeland, 2000) viser at politikerne gjennomgående har vært lite tydelig på hva de ideologisk sett ville med skolene i kommunene.

Det kommunale ansvaret for skolepolitikken har i en del kommuner ført til at hvert ledd i systemet har kommet lenger fra hverandre. Noen har fått til en sterkere samspillfunksjon, mens for andre glipper det når det gjelder balansen mellom press og støtte.

Lærende organisasjonI følge Peter Senge er en lærende organisasjon en organisasjon der «… deltakerne kontinuerlig utvikler evnen til å skape re-sultat, … ekspansive tankesett, … kollektive ambisjoner, og der en hele tida lærer mer om å lære sammen.» Det er imid-lertid slik at i det er vanskelig å få øye på dette som et klargjort begrep i utdanningspolitiske dokumenter – det framholdes mer som et retorisk ideal.

ulike logikker Enkelte kommuner og skoler er sterkere på å fremme selvref-leksjon og kunnskapsutvikling enn andre. En kan se for seg et møte hvor en har bestemt seg for å sitte i gruppe for å komme lenger. Etterpå blir en av representantene intervjuet om hva gruppa kom fram til – og gir følgende svar: «Jeg vet ikke. Det var ikke jeg som skrev.» Vedkommende hadde kanskje bestemt seg for å si syv ting på møtet, og det var det. Det foregår ingen refleksjon sammen med de andre i gruppa.

Roald framholdt at det var viktig å få inn flere perspektiver på læring; kanskje alle burde skrive først og snakke sammen etterpå? En må overskride tradisjonelle former for saks-behandling slik at en får til et kognitivt og sosio-kulturelt samspill. Skolens kompleksitet krever løsninger som bare kan skapes gjennom et åpent, tillitsfullt og kreativt kollegialt samarbeid. Det er på sin plass å erstatte formell saksbehand-ling med mer dynamiske arbeidsformer. Det må skapes møte-arenaer der alle må ta ansvar for å forberede seg, lytte og reflektere over de andres innspill. Alle må møte forberedt og komme med innspill i forhold til problemstillingen, og møtet må preges av medskaping ikke medbestemmelse. Hele forhand lingskulturen må snus – slik at det ikke bare dreier seg om å fatte vedtak på grunnlag av forslag fra saksbehandler. Systemet må legges opp slik at det er mulig å bidra med nye tanker. Hvis lederen spør istedenfor å foreslå, kan det skje en kunnskapsutvikling. Det kan være nyttig med kortvarige grupperefleksjoner. Motforestillinger er forbudt i søkefasen, og det er viktigere å jakte på sammenhenger enn å finne år saker.

Førstelektor Knut Roald fra Høyskolen i Sogn og Fjordane.

Samspill mellom skole- og kommunnivåkOmmuNER Og SkOLER SOm LæRENDE ORgaNISaSjONER

Samspill mellom skole- og kommunnivå

Skolelederen • 5-0814

Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

103x293_Mikromarc3_januar08.indd1 1 20-02-08 20:14:25

kvalitetsvurderingDe største utfordringene skoleverket står overfor krever at kommuner og skoler lokalt evner å utvikle egne analyser og egne nye veier å gå. Det er noen viktige forhold som må ligge til grunn for kvalitetsutviklingen, blant annet at en må være god på intern vurdering for å dra full nytte av ekstern vurdering. Det må være bredde i vurderingsarbeidet slik at mange sider ved skolen blir undersøkt både kvalitativt og kvantitativt. Det er viktig å huske på at data ikke er vurde-ring. I dette arbeidet kan en heller ikke betrakte foreldre og elever som objekt eller kunder – de må være aktive deltakere. – Det må stilles kvalitetskrav til kvalitetsvurderinga, under-streket Knut Roald.

Det er en grunnleggende forskjell på en lineær logikk og en læringslogikk. Skolen har ofte en hierarkisk ide om at den skal fortelle, men når det gjelder elevvurdering, personalmøter, møte i rektorgruppa og lignende kan en kanskje like gjerne starte med å spørre de involverte. Mange forhold blir preget av en «ovenfra-ned»-holdning, mens en dialogmodell ville sikre en mer genuin samhandlingsprosess.

Noen funnRoald har sammen med forskerne Engeland og Langfeldt foretatt kvalitative studier av seks kommuner og to fylkes-kommuner i perioden 2004–2006 i regi av ASAP. De fant blant annet at tonivåkommuner tenderer til å tegne ut en bredere kommunalpolitisk oppvekstpolitikk, mens trenivå-kommuner var mer rettet mot mer klassiske skoleorienterte målsettinger. Gjennomgående er kommunenes målformule-ringer svært generelle når det gjelder skolens innhold og lærernes arbeid med elevene. Når det gjelder økonomisk styring, har kommunen beveget seg i retning av en ram-mestyring, der den enkelte skole er ansvarlig for sitt budsjett og regnskap, uten at det knyttes bånd mellom kommunale prioriteringer av skolens økonomi og overordnede mål for sektoren. Når det gjelder rettighetsproblematikk, oppgir skolelederne i undersøkelsen at foreldrene individuelt har et økt engasjement for sine barns rettigheter, men registrerer samtidig en synkende interesse for å delta i felles arenaer der skolens drift og utvikling diskuteres. Rektorene oppgir videre at de har fått utvidet ansvar både faglig og økono-misk, og at de i økende grad overtar felles kommunale gjøre-mål som skolesjefene tidligere tok hånd om. n

Kilder:Deler av denne reportasjen baserer seg på artikkelen Kom-munalt handlingsrom – hvordan forholder norske kommuner seg til ansvarlighet og styring i skolen av Øystein Engeland, Gjert Langfeldt og Knut Roald hentet fra boka Ansvarlighet i skolen.

Samspill mellom skole- og kommunnivåkOmmuNER Og SkOLER SOm LæRENDE ORgaNISaSjONER

Samspill mellom skole- og kommunnivå

TEkST: HERmaNN DaHL,

REkTOR bRaTTEbERg SkuLE

FOTO: NORuNN L. vELSvIk

Bratteberg skule søkte i 2006 om pro-sjektmidlar til eit skuleutviklingspro-sjekt med prosjekttittel «Bratteberg skule – ein lærande organisasjon i utvikling».

Vi ville utvikle endringskompetansen i kollegiet – evne til å vere i endrings-prosessar. Fokuset skulle setjast på eleva-ne si faglege og sosiale læring. For oss var det likevel viktig å starte med perso-nalet. Vi måtte få til ein organisasjon der vi kunne lære av kvarandre, dele erfaringar, auke kompetansen og vere villige til å endre praksis i tråd med nyvunnen erkjenning.

kvifor industri og bank?Omstilling, kompetansebygging og organisasjonsutvikling er uttrykk for område som bedrifter arbeider med, for å nå sine utviklingsmål. Vi var interes-serte i å knyte kontakt med slike miljø for å sjå om det var noko vi kunne lære av dei. Scana Volda er ei mekanisk be-drift i lokalmiljøet som har vore gjen-nom store endringar, og som har lukkast i ein tøff internasjonal konkurranse. Sparebank 1 Volda Ørsta er ein lokal

bank som arbeider godt med omstilling, kompetansebygging og organisasjonsut-vikling. Sidan begge bedriftene ligg i nærområdet og har arbeidd med snuo-perasjonar for å fremje positiv utvikling, var det naturleg å velje dei.

Scana voldaI februar 2007 var personalet på besøk til Scana Volda. Vi fekk omvising og orientering om bedrifta si utvikling, om arbeidet med omstillingsprosessar, kom-petansebygging og om arbeidet med eit verdidokument. Dokumentet omtalar bedrifta sine strategiske verdiar – mål-setjing, visjon og kjerneverdiar. Etter besøket fekk personalet i oppgåve å gjere samanlikningar mellom Bratteberg skule og Scana Volda slik at vi fekk vi synleggjort kva som var likt og ulikt i dei to organisasjonane.

Oppsummeringa syner at både skule og bedrift opplever å vere i kontinuerleg utvikling, sjølv om motiva for endring er ulike. Scana skal selje sine produkt i ein internasjonal marknad med sterk konkurranse. Det stiller krav til fagleg utvikling, ein sterk organisasjon og god marknadsføring. Scana er ein marknads-orientert organisasjon der måla vanleg-vis kan definerast i kvantitative mål, som produksjonsvolum eller i økono-miske resultat.

Dersom skulen skal fungere godt i det samfunnet som den er ein del av, må dei tilsette fylgje med fagleg, vurdere og ta i bruk nye arbeidsmåtar og nye lærings-verktøy som kan fremje læringsarbeidet. Skulen må ha ein organisasjon som stimulerer til utvikling.

Alle utviklingsprosessar krev tid til opp-læring, utprøving, gjennomføring og evaluering. Scana har sett av tid både til arbeid med verdidokumentet, til opplæ-ring, utprøving og evaluering. Skulen har planleggingsdagar og samarbeidstid

som kan nyttast til langsiktig planleg-ging, opplæring, utprøving og evalue-ring. Kravet om tid kan også bli eit hin-der for utvikling. Det geniale ligg i å disponere rett den tida ein har til råd-velde. Det gjeld og i skulen. Skal vi få tid til noko nytt, må vi gjerne gjere min-dre av noko anna.

Sparebank 1 volda ØrstaHausten 2007 besøkte vi Sparebank 1 Volda Ørsta. Her fekk vi mellom anna høyre at banken har gått gjennom store omstillingsprosessar for å makte kon-kurransen i ein tøff marknad. Bankkul-turen var konservativ. Det var difor nødvendig å skape klima for endring. Det stilte krav både til leiargruppa og til dei tilsette. Banken definerte kompe-tanse som «vilje og evne». I omgrepet vilje la dei ansvar for eiga utvikling, motivasjon frå leiar og kollegaer til posi-tiv tenking, samhandling og LØFT (Løysingsfokusert tilnærming). Til ut-vikling av evne høyrde formell utdan-ning, fagkunnskapar, kunderelasjonar og teamrelasjonar. Kompetanseauken tok sikte på å styrke og utvikle både evne og vilje hos personalet.

På same måte som banken måtte skape klima for omstillingsprosessar, må sku-len skape klima for endring og omstil-ling. Vi har erfart at det krev ei struktu-rert leiing som kan lage ein langsiktig plan for bruk av lærarane si samarbeids-tid, innhaldet i planleggingsdagar og organisering av skuledagen.

arbeid med omstillingsprosessarOmstillingsprosessar kan møte mot-stand både i skule og i bedrift. Dei fleste søkjer det kjende, trygge og stabile. Det er vanleg erfaring at ein i starten av en-dringsprosessar kan oppleve uvisse, frus-trasjon, likesæle og motstand. Men det finst og dei som trivst med omstillingar. Praksis syner likevel at «gamal vane er

kan skulen lære av næringslivet?kan skulen lære av næringslivet?

Hermann Dahl er rektor på Bratteberg skule.

Har vi noko å lære av næringslivet sitt arbeid med omstilling, kompe tanse-bygging og organisasjonsutvikling?


vond å vende» både i skule og i bedrift. Det vert viktig for ei leiargruppe å motivere medarbeidarane for verdien av omstillingane. I arbeidet med å få til produktive læringsprosessar i kollegiet, har vi nytta oss av aksjonslæring som teoretisk referanseramme. Som Roy-Asle Andreassen seier det: Det opplevde behovet for endring er drivkreftene i endringsprosessene.

Vi har arbeidd med å forankre proses-sane i personalgruppa, skape eigartil-høve og forplikting i arbeidet med dei ulike delprosjekta. Målsetjing, planleg-ging, gjennomføring og evaluering er prosjektfasar som vi har arbeidd oss gjennom. Systematisk refleksjon og observasjon har vore sentralt i arbeidet. I skulen erfarer vi at kvardagen gir lite høve til refleksjon. Vi meiner det er avgjerande for utviklingsprosessar at ein tek tid til refleksjon.

vi spelar på same lagSamarbeid og samhandling er avgjeran-

de for å lukkast med å levere eit godt produkt. Får ein ikkje til samhandlinga mellom dei ulike produksjonsledda i ein bedrift, kan resultatet bli auka kostna-der, tap av tid og tapt marknad som igjen kan føre til tap av arbeidsplassar. I skulen er prosessane viktige. Vi kan ar-beide mot mål, men ikkje bestemme eit produkt. Men skal skulen nå sine mål-setjingar om god læring, godt lærings-miljø, bruk av varierte læringsstrategiar og gode sosiale relasjonar mellom elevar og mellom tilsette, krev det samarbeid og samhandling mellom personalgrup-pene på skulen og mellom dei som a rbeider saman på klasse- eller årsstegs-nivå.

Foreldra stiller også krav til skulen. Dei ynskjer at borna skal få gå i ein god sku-le der det er fokus på læring. Opplever dei at skulen oppfyller forventningane, vil det føre til at dei omtalar skulen på ein positiv måte. Den positive omtalen «smittar» over på personalet sin innsats og stimulerer til godt arbeid. Bratteberg

skule er organisert i fem team. Alle som arbeider med elevgruppa, skal vere med i teama. Teama har faste møtetider kvar veke. I teama kan vi nytte ulike metodar innanfor prinsippet om aksjonslæring. Skuledrift er lagarbeid. Vi kan og skal gjere kvarandre gode. Får vi det til, vert det ein vinn vinn situasjon for alle på laget.

På nokre område opplevde personalet at Scana skilde seg ut i høve til skulen. Bedrifta var tydeleg på visjon og mål. Dei visste kva retning arbeidet skulle ha på alle nivå i organisasjonen. Medarbei-darane var løysingsorienterte og det vart stilt krav om resultat. Sparebank 1 Volda Ørsta stiller krav om resultat, reduserte kostnader og vilje til omstilling og utvikling i personalgruppa. Ved Bratte-berg skule hevdar vi at det er viktig med tydelege mål og klåre visjonar. Vi vil ha felles rammer, men likevel handlings-rom for den einskilde lærar og det eins-kilde team. Erfaringa syner at tydelege visjonar med oppfylgjande målformule-

kan skulen lære av næringslivet?kan skulen lære av næringslivet?

Her er elevar frå Bratteberg på turdag. (Foto: H. Dahl)


ringar også kan skape retning og driv i skulearbeidet.

vurdering av læring- og utviklingsarbeidPersonalet har registrert at vi i vår skule ser hindringar, at vi opplever tvil og motstand mot utviklingsarbeid og at resultat av arbeidet er vanskeleg å måle. Ja, det er hindringar. Men det går an å redusere hindringane ved å halde rett fokus. Eit slikt arbeid er vi i gang med. Deler av læringsarbeidet i skulen kan målast. Vi har gjennomført nasjonale prøver i engelsk lesing, norsk lesing og matematikk for 5.årssteg. Resultata ligg ute på skoleporten. For vår del var det godt å sjå at resultatet av det læringsar-beidet som vart målt i desse faga, er fullt på høgde med det som vart oppnådd elles i landet. I så måte er det med og stadfestar at vi er på rett veg i høve til målsetjingar for arbeidet. Elevunder-søkelsen som elevane på 7.årssteg gjen-nomfører kvart år, syner og at vi på mange områder er på rett veg, men vi ser og at skulen har eit forbetringspo-tensiale på fleire område. Det gjeld mel-lom anna elevmedverknad og elevane sitt læringsmiljø. Arbeidet med oppfyl-gjing av dei ulike prøveresultata vert ein viktig del av skulen sitt arbeid med elev-vurdering.

Bratteberg skule arbeider med skulevude-ring både internt og eksternt. Denne vå-ren skal vi gjennomføre ekstern skulevur-dering med fokus på elevane sitt læringsmiljø. Vi har og i gang grupper som arbeider med problemstillingar kring sjukefråvær og samarbeidet mellom heim og skule.

Sparebanken la vekt på motivasjonsfak-torar i arbeidet med personalutvikling. Her fekk vi høyre om Hertzbergs to-

faktorteori som legg vekt på det å nå mål, prestere noe, anerkjennelse, arbeidet i seg selv, ansvar, forfremmelse og personlig vekst som motivasjonsfaktorar som fører til stor grad av jobbtilfredsstilling. Saman med ærleg og tydeleg leiarskap, positivt menneskesyn, god kontakt med dei tilsette gjennom medarbeidarsamta-lar, oppfylgjingssamtalar og resultatsam-talar ynskjer banken å nå sine definerte målsetjingar.

Scana Volda har utarbeidd eit verdido-kument der dei har formulert nokre strategiske verdiar som dei vil legge til grunn for sitt utviklingsarbeid. I innlei-inga heiter det mellom anna:

Det er måten vi tenkjer, arbeider og oppfører oss på, som skil oss frå andre. Gode resultat gir oss tillit. Tillit gir oss høve til å utvikle oss vidare, noko som igjen skal gi gode resultat. Dette er den gode sirkelen. Dette oppnår vi kun dersom vi på Scana Volda dreg lasset saman- og i same retning (Scana Volda 2007)

kva har vi så lært?Møtet med andre organisasjonar• skaper engasjement og refleksjon• stimulerer til nytenking• gir oss støtte på at utviklingsarbeid tek

tid og at ein må byggje på langsiktige prosessar

• viser at det er viktig å forankre arbeidet

med utviklingsprosessar i heile perso-nalgruppa

• synleggjer at formålet med foretaket skaper organisasjonen sine strukturar og målsetjingar

Vi har og erfart at tydelege mål, gode fagkunnskapar, god opplæring, samar-beid og samhandling internt og eksternt, gode arbeidsvilkår, gode arbeidsreiska-par, tydeleg leiing og eit positivt men-neskesyn er stikkord for bedrifter og skular som lukkast. Jamfør undersøking frå vidaregåande skule i 2004 utført av Læringslaben der det heiter:

Undersøkelsen viser samvariasjon mellom god organisering, høyt ambisjonsnivå og samspill i lærerkollegeiet på den ene siden, og elevenes læ-ring og læringsmiljø på den andre (Lærer elev-ene mer på lærende skoler? s.51)

Møtet med Scana Volda og Sparebank 1 Volda Ørsta har stadfesta at både bedrift og skule har ein del felles verdiar som vil vere gode «grunnsteinar» i arbeidet med å utvikle ein lærande organisasjon. Sjølv om det er skilnad på rammevilkåra i desse bedriftene og vår eigen skule, ser vi at ved å halde tydeleg fokus på verdiar som fremjar målsetjinga, har vi større sjanse for å lukkast i både lærings- og utviklingsarbeidet. n

Mats & Margrete

Per-Erik Pettersen/tsC


Bratteberg skule.

Der er selvsagt utfordringer og forbe-dringspunkter, og vi kan ikke slappe av et sekund før lese-, skrive- og regnefer-dighetene er blitt bedre. Det er alle enige om. Men etter min mening er det ingen krise så lenge de fleste elever gleder seg til å gå på skolen, og foreldre flest har stor tillit til skolen og lærerne. Norge skårer høyest på statistikken i Europa når det gjelder trivsel, og vi er blant de beste i verden når det gjelder demokra-tiforståelse. Vi er til og med best i en-gelsk, og det er ikke uvesentlig i et inter-nasjonalisert samfunn.

Hvis jeg skulle kalle noe krise i skolen, så måtte det være at mange har sluttet å snakke sammen. Vi mister noe på veien når samtalen erstattes med informasjon,

instruksjoner og rundskriv. Politikerne fatter vedtak, skolebyråkratene lager in-strukser, rektorene får i oppdrag å inn-føre tiltakene, og lærerne skal sette de ut i livet. Foreldrene blir kanskje orientert i skriv eller på hjemmesiden, eller de blir informert på foreldremøter. Dette er stikk i strid med hva mange forskere mener er god strategi. «You cannot man-date what matters» sier Michael Fullan, en anerkjent amerikansk-canadisk skole-forsker. På godt norsk betyr det «Du kan ikke tre vesentlige endringer ned-over hodet på folk». Du kan ikke bare instruere skoleledere til å innføre nye organiseringsformer og lærere til å endre praksis i klasserommet. De må forstå hvorfor, og de må være med å bestemme hvordan.

Foreldre blir heller ikke aktive medspillere i skolen ved bare å bli informert. Da mister vi verdifulle ressurser. Vi må våge å stille flere spørsmål og presentere færre svar. Når foreldrene tas med i en reell dialog om sko-lens innhold, på skolenivå, på klasse/grup-penivå og i forhold til hver enkelt elev, har jeg erfart at vi sammen har fått til bedre resultater enn vi i skolen kunne klart alene.

Det gleder meg at statsministeren går for-an med et godt eksempel. Han har nylig invitert elever, foreldre, lærere, ledere og forskere til en dialog om den gode skole. Han sier han har lært en masse. Jeg håper dette gir resultater, og at flere følger etter!

(«Til ettertanke» er gjengitt med tillatelse fra Bergens

Tidende der den tidligere har stått på trykk.)

Til ettertankeHvorfor snakker vi ikke sammen!

Omar Mekki, fylkeslagsleder

Hordaland

Skolen er i søkelyset som aldri før, og læreren får mye av skylden for at det står så dårlig til. Vi er mange som undrer oss. Er skolen i krise? Hva er i tilfelle krisen, og hvem bestemmer hva som er en god skole?

Vår 2008

Godt utvalg av brukte bærbare og stasjonære PC-er.Vær klar til skolestart. Vi har hundrevis av PC-er klare for utsendelse. Her er et lite utvalg av det vi kan levere. Ta kontakt for tilbud på andre produkter.

Alle priser er ekskl.mva og frakt. Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker.

Bærbare PC-erGodt utvalg av merker og modeller fra PIII til Centrino.Priser fra kr 1.000,-

Compaq Evo D510S SFFPentium 4 2,53 GHz, 512 MB ram, 40 GB HD,CD, nettverkskort, lydkort, Windows XPPRO. Leveres med brukt mus og tastatur. Pris med 512 MB minne: kr 910,-Pris med 1024 MB minne: kr 1.110,-

Fujitsu Siemens N600P4 2,4 GHz/512 MB/XPPRO Leveres med mus og tastatur.Kr 900,-

Alternativ Data AS. TLF 22 62 73 00. www.alternativdata.no



På forbundssiden

Kommunalt skoleting ble også arrangert for første gang i slutten av april – det er KS som med dette vil sette skolen på dagsorden for skoleeierne. Her var NSLF representert ved forbundslederen i et ”rådslag” – en panel debatt der temaene blant annet var frafall i videregående skole, rekrut-tering til lærer- og rektoryr-ket og skole- og hjemsam-arbeid. Forbundslederen kom til slutt med tre vik-tige råd til skoleeierne: Sørg for å få de dyktigste medarbeiderne og gi dem handlingsrom og få inn flere yrkesgrupper i støtte-funksjoner. Drei ressursinn satsen over på tidlig innsats og skap inn-bydende, trygge og funk-sjonelle læringsarenaer.

NSLF er på banen

Skoleforum ble for første gang arrangert i Norge i slutten av april – etter mønster fra for eksempel svenske Skolforum og engelske BETT – med utstillinger og parallelle foredrag og workshops. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl var invitert til å holde fore-drag om Hvorfor vil så få bli rektor? Der tok hun for seg utviklin-gen av rektorrollen, bekymring for rekruttering og OECDs anbe-falinger til politikerne. Hun la også fram resultatene fra NSLFs undersøkelse om rekruttering til rektoryrket.

Politiske partier inviterer nå organisasjonene til å komme med innspill i sitt programarbeid om skole. NSLF har blant annet møtt i Høyres programkomite for å legge fram sine synspunkter.

(foto: Jens Nicolaisen)

miljødugnadStartskuddet har gått for et nytt miljøinitiativ. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys åpnet årets innsamling av utrangert IT- og EE-utstyr ved Kampen skole i Oslo.


Alle landets grunnskoler er invitert til å delta, og innsamlingen vil foregå frem til og med 6. juni. - Jeg håper vi kan slå alle rekorder i år, sa Grande Røys i sin åpningstale.

IT-avfall er et økende miljøproblem i Norge, og det er grunnen til at gjenvinnings-selskapet Eurovironment og PC-produsenten Dell startet miljøinitiativet gjenVINN.no i 2006. Med økende utskiftning av IT-utstyr vokser berget med gamle PCer, skjermer, harddisker og tastaturer med rundt 30 tonn hver dag.

- Bruk av IT kan løse mange miljøproblemer, men skaper også noen selv. Alt eldre utstyr kan dessverre ikke gjenbrukes. Elektronisk utstyr inneholder farlige stoffer, men disse kan håndteres forsvarlig og utstyret kan gjenvinnes og bli til nye produk-ter, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. - Det er en glede å åpne et slikt initiativ som setter fokus på et viktig miljøspørsmål, og jeg håper vi kan slå alle rekorder i år, avslutter Grande Røys.

Nasjonal innsamlingsaksjon gjenVINN.no er en nasjonal innsamlingsaksjon for IT- og EE-utstyr ved alle landets nærmere 3 300 grunnskoler. Hver enkelt skole kan samle inn utstyr fra både skolen, foreldre og det lokale næringslivet. Skolens deltakelse er kostnadsfri, og gjenVINN.no tar ansvaret for å hente det som blir samlet inn ved alle skolene i landet. Vinnerskolen får nye bærbare PCer . Den skolen som samler inn flest kilo IT-utstyr per elev, vil motta et klassesett med bærbare PCer fra Dell, til en verdi av over 150 000 kroner. Det blir også premier til andre- og tredjeplass. n


Ny samarbeids-partner for NSLF

NSLF har inngått en samarbeidsavtale med organisasjonen Ringer i vann. Samarbeidet vil bestå i å arrangere to konferanser årlig, studieturer til New Zealand og en del workshops. Tid og sted for disse arrangementene vil bli annonsert i Skolelederen.

Ringer i vann er blant annet kjent for å arrangere konferanser (Buskerud-konferansen, Lære-å-lære) og studietu-rer. De er også engasjert av en rekke kommuner og virksomheter for å lede utviklingsarbeid, kurs og veiledning. Det gjelder blant annet Førde, Gjer-drum og Rakkestad kommune. Orga-nisasjonen har også et utstrakt kon-taktnett – både nasjonalt og interna-sjonalt – når det gjelder foredragshol-dere og ressursskoler.

Her er elever fra Kampen skole som er ivrig på å være med i konkurransen om å samle inn mest brukt pc-utstyr.

Grete Helle og Tom Rune Fløgstad driver Ringer i vann. De har begge pedagogisk bakgrunn – og begge har de vært kultur-og oppvekstsjef i Oslo kommune. De har sammen skrevet flere bøker om skoleutvikling, den siste heter Helhetlig skoleutvikling – Læringsstrategier og utviklingsverk-tøy.

Hvor mange er det i ledergruppa ved skolen? – Vi er 15 stykker i ledergruppa. Det er rektor, ass. rektor, administrasjonsleder, studierektor, planleder og en eller to av-delingsledere på våre 6 avdelinger. Vi er alle et resultat av en sammenslåings-prosess som skjedde i 1994 og 2001. Vi var tidligere 4 skoler, og er nå blitt en.

Vi kan vel si at avdelingslederne alle har en faglig relevant utdanning i forhold til den avdelinga de skal lede. I den sen-trale ledergruppen har vi svært forskjel-lig bakgrunn og kompetanse, og det har vært en styrke. Vi har som mål å sette sammen nye ledergrupper preget av for-skjellighet for å få synergieffekt i fram-tida. Hvilke ansvarsområder har du?– Jeg har personalansvar kun for bibliote-kar. Ellers hører lærerne til i de av-delingene de underviser, og har en avde-lingsleder som sin nærmeste overord-nede. Jeg samarbeider tett i team med

rektor, ass. rektor og administrasjons-leder, Vi har alle daglig kontakt, og jeg rapporterer til rektor. Vi fordeler arbeids-oppgaver ut fra innholdet i våre stil-lingsbeskrivelser og ut fra hva som er våre sterke sider.

Er det spesielle utfordringer du ser i det å være mellomleder?– Jeg har i alle år vært eneste kvinne i " toppleder-teamet", og det har vært både pluss og minus. Ser at balanse mellom kjønnene i team er viktig, men kvinnene er i stort mindretall i ledergruppen to-talt. Det er mange utfordringer som mellomleder. Man må forholde seg til alle i hele organisasjonen, og min rolle har vært å jobbe for at alle skal føle at de tilhører samme enhet. Det er lett for at avdelingene blir egne små skoler i sko-len, og det går ut over fellestenkningen. Som mellomleder i min posisjon er man mellom barken og veden, men man må selvfølgelig vite at lojaliteten skal ligge hos sin overordnede. Samtidig skal man også lytte til " grasrota" og sørge for at deres meninger blir tatt på alvor. Ofte kan det være konfliktfylt å stå i en mel-lomlederrolle.

Kan mellomlederen være en strategisk medspiller i utviklingsarbeidet ved skolen?– Mellomlederen kan selvfølgelig være en strategisk medspiller i utviklings-

arbeidet. I og med at man er en del av ledergruppen ved skolen, kan man både foreslå og påvirke saker. Mellomlederen har etter min mening mye informasjon om livet i skolen og kan slik være med og ta kloke beslutninger fordi man ser helheter og kan se en sak har ulike syns-vinkler.

Hvilke kvaliteter bør en god mellomleder ha?– En mellomleder bør ha en bredde-kompetanse, slik at hun/ han evner å se hele organisasjonen. I tillegg bør også mellomledere ha skolelederutdanning for å kunne lede fra en posisjon der man står midt mellom rektor og lærerne. Dette krever god kommunikasjon og strategisk tenkning.

Mener du det er viktig å ha erfaring som mellomleder hvis en skal bli rektor?– Jeg vil synes det er svært viktig å ha vært mellomleder før man blir rektor. På den måten får man føle på kroppen hvorledes det er å måtte ta hensyn både oppover og nedover i organisasjonen. Denne kompetansen vil føre til at rektor blir flinkere til å lede alle uansett hvilket nivå de er på. Man får en forståelse av at det er summen av alle som utgjør ledel-sen ved skolen, og ved å inkludere alle tar man beslutninger på et bedre grunn-lag. n

mellomlederen:

mellom barken og veden?

Kjersti Hasselø er nå i permisjon for en annen stilling, men har lang erfaring som mellomleder i videregående skole.

I forrige nummer av Skolelederen satte vi fokus på mellomledelse. Kjersti Hasselø har lang erfaring som mellomleder ved Romsdal videregående skole – en skole med 370 elever og 170 ansatte. Hvilke egenskaper er viktig for en god mellomleder?



(Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus.I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.)

For Skolelederen

NOTaTPLIkT Etter vår erfaring er det enklere og mer naturlig å ta opp vanskelige elevspørs-mål i en samtale med foreldre/foresatte enn å sende formelle brev til hjemmet. Det synes også de fleste foreldre/fore-satte. I noen vanskelige saker har vi imidlertid opplevd at de foresatte i ettertid kom-mer med en helt annen versjon av hva som ble drøftet eller avtalt i møtet enn det vi har. Hvordan unngår vi slike situasjoner?

Skolen er et forvaltningsorgan og behand-lingen av saker vedrørende enkeltelever vil i en stor grad være underlagt forvaltnings-lovens bestemmelser om saksbehandling ved enkeltvedtak. Dette gjelder blant an-net spørsmål om spesialundervising, elev-enes fysiske og psykososiale læremiljø og fastsetting av standpunktkarakterer.

Forvaltningsloven § 11 d regulerer forvalt-ningsorganets saksbehandling ved munt-lige konferanser. Etter bestemmelsen har en part rett til å uttale seg muntlig overfor den tjenestemann som behandler saken. Tjenestemannen har på sin side plikt til å nedtegne skriftlig alle opplysninger eller

anførsler som er av betydning for saken. Dette blir ofte omtalt som forvaltningens notatplikt.

Notatplikten gjelder uavhengig av om opplysningene/anførslene fremsettes i møte eller i en telefonsamtale.

Formålet med bestemmelsen er å sikre at alle muntlige innspill fra parten(e) doku-menteres og følges opp på lik linje med skriftlige henvendelser.

De samme hensyn gjør seg gjeldene over-for anførsler og opplysninger som forvalt-ningsorganet gir partene i en samtale. Selv om forvaltningsloven ikke gir noe utryk-kelig påbud om nedtegning av muntlige opplysninger fra forvaltningens side, tilsier god forvaltningsskikk at man også noterer dette.

I skolesammenheng innebærer dette at man som minimum bør ta notat av alle vesentlige opplysninger og veiledning som gis elever/foresatte i saker som følger saks-behandlingsreglene for enkeltvedtak. Slik som for eksempel spørsmål om spesialun-dervisning og saker om vedrørende elev-enes miljø.

I den senere tid har det vært flere saker i rettssystemet hvor elever har fremmet krav om erstatning for mangelfull opplæring og manglende oppfølgning av mobbing. Av vitneutsagn fra lærere og skoleledere i disse sakene fremkommer det ofte at det er gjort grundige vurderinger og fremmet forslag om ulike tiltak. I enkelte saker ser vi at elever/foresatte har vært motvillig til de tiltak som er foreslått.

Et felles trekk i dommene er at kravet om erstatning avslås i de tilfelle hvor skolen kan dokumentere sine anførsler. Frem-kommer det av notater eller andre doku-menter at det er drøftet eller anbefalt spe-sialundervisning, men at de foresatte har vært i mot dette, innvilges ikke erstatning. Tilsvarende trekk finner vi i erstatnings-saker mot andre forvaltningsorgan. Har forvaltningsorganet tatt notat som viser at tilstrekkelig informasjon er gitt, legges notatet til grunn.

R I N G E R I V A N N

Norsk Skolelederforbund i samarbeid med Ringer i vann arrangerer

STUDIETUR TIL NEW ZEALANDi tidsrommet 25. oktober til 8. november. Påmeldingsfrist: 25. august 2008

Sammen med våre samarbeidspartnere på New Zealand vil programmet i størst mulig grad bli tilpasset de enkeltes behov. Det vil i særlig grad være fokus på ledelse, lærende organisasjoner og vurdering i tillegg til ulike leseprogrammer og ulike læringsstrategier.

For at deltakerne skal få størst mulig læringsutbytte vil det ikke bli lagt opp til flest mulig skolebesøk på kortest mulig tid, men et dybdefokus på hver enkelt skole.

Les mer om studieturen på www.ringerivann.no eller kontakt Ringer i vann på tlf: 90177696 eller e-mail [email protected]

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

nr. 5/images/pdf/... · organisasjon og fag det kan se ut som det blir lagt stadig mer vekt på fag...

Documents