nr. 3 /mars ’10 mannens helsedoc.mediaplanet.com/all_projects/4578.pdfskes uten at mannen blir en...

Mer om dette og fl ere gode grunner til å spise Stabbur-Makrell på www.stabbur-makrell.no

Hva er det som naturlig dekker ditt behov for Omega-3 med bare én skive om dagen?

Svar:

5-08

KarrièreVil du bli en vinner, må du også se ut som en

HjertetRaske råd til deg som vil ta vare på hjertet ditt

SexEr du glad i deg selv, blir du en bedre elsker

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

MANNENS HELSENr. 3 /Mars ’10

Vinn: Lance Armstrong forteller deg hvordan du kan klatre opp livets bratte motbakker.

MØT MESTERENEreksjonSlik stiver du opp samlivet med din faste sexpartner

LedelseHemmeligheten bak suksess fi nner du i dype knebøy

BJØRN MAASEIDE

TIL BEDRE HELSE OG STØRRE

PRESTASJONER

TIL BEDRE

6TIPS

FO

TO: A

ND

ER

S A

A. H

AG

EN

FO

TO: L

IZ K

RU

ET

Z, K

RU

ET

Z P

HO

TOG

RA

PH

Y

FOTO

: IS

TOC

K

2 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Menn i spagat en

Menn er ikke lenger hva de pleide å være. Mannsrollen er i uoversiktlig endring. Den er full av nye tilbud, nye krav, nye muligheter, utfordringer og et helt annet sett av fallgruver.

Mannen og hans kropp er blitt en slagmark, der helsefana-tikere og sam-livsterapeuter av ulikt slag

kommer med stadig nye krav til at mannen ikke bare skal være den perfekte far, supermann på jobb, sine venners venn, sin partners fortrolige, men også skal ha en nærmest perfekt kropp og en helse som skinner.

Målet på mannens vellykkethet blir ikke lenger bare de tradisjonel-le kravene til ytre statussymboler som bil, hus og hytte, men ligger i den veltrente kroppen, som selv-sagt er synlig for alle.

Erobre nytt område

1 Middelklassens nærmest ma-niske opptatthet av trening og helse har skapt en ny arena for vin-nere og tapere. Vinneren er mannen med den veltrente og atletiske krop-pen, defi nert av globale kjendiser som Brad Pitt (Se Fight Club, hvis du ikke har gjort det!) og vår lokale Pet-ter Stordalen, mens taperen be-skjemmet ser ned på sin kropp, der det buler. Men på feil steder.

Det har imidlertid skjedd to store endringer i mannsrollen. Menn er gått inn i omsorgsrollen med et helt annet volum en noensinne i Norges historie, og de surfer på estetise-ringsbølgen. Menn har måttet er-verve seg en ny kompetanse i opp-varming av barnemat og utføring av bleieskift. Skuldre som tidligere

var dekket av fi n dun fra nyskutt ry-pe, er nå befl ekket av lunken melke-gulp. Hendene som tidligere feiret manndommen ved å være dekket av et tynt lag av kruttslam, knytter seg nå med et fast politisk grep om barnevognenes håndtak.

Mediene presenter menn i et slags metroseksuelt ”overdrive”. Mannlige kjendiser, idolstruper og idrettstjerner bretter seg ut i pin up-positurer i glossy magasiner, og mimer på ulikt vis en six pack-ori-entert maskulinitet. Begge områ-der er tradisjonelt feminine dome-ner. Sentrale spørsmål for mange menn er hvordan disse områdene inntas og beherskes uten at man-nen blir en dott, fj ott og pingle, krympepikk.

Bruk testosteronet

2 Sex har vært mannens bastion. Han har vært det suverene ero-tiske subjekt som tok initiativ og re-gi på det seksuelle møtet. Mens tidli-gere ikoner på maskulinitet, som Marlon Brando, feiret mannlig po-tens og handlekraft på markedet så vel som i sengen, står dagens mann over for en helt annen virkelighet.

I serier som Sex and The City fremstår menn som seksuelle pau-sefi sker for erotisk sultne og initi-ativrike man eaters. De betrakter virkeligheten som en stor buff et hvor menn, på linje med en Cos-mopolitan og en Prada-veske, er nok et objekt, blott til lyst.

For vanlig menn betyr det at de befi nner seg i en slags ”kjønn i spagat”-posisjon. De står med én

fot i et eldre maskulinitetsregi-me med tradisjonelle maskuline verdier. For å henge med på tidens trender i identitet, står den andre foten i et moderne regime. Men te-stosteronet gir seg aldri.

Menn har alltid funnet nye og kreative veier ut av såvel eksisten-sielle som økonomiske og storpo-litiske, dilemmaer. Mannlighet er forbundet med dristighet og på-gangsmot, kløktig rasjonell over-veielse og solid håndverksmessig kompetanse i alt fra kunst til tek-nologi.

Nyt ny soloppgang

3 Den gamle mannsrollen er en saga blott. I et samfunn som i økende grad tar form av et stort livs-stilslandskap, er mannlig identitet både utfordring og muligheter. De som ikke makter å innrette seg og konstruere et «veltemperert selv», blir stående på perrongen og telle vognene som suser fort forbi. For å handle identitetsrekvisitter som skaper levedyktig mannlighet, må de imidlertid navigere med kløkt mellom de stereotypiske formater statsdisiplinens kjønnskommisæ-rer fyller det tabloide mediebildet med.

Når det verste politiske råkjøret mot mannen nå er begynt å dabbe av, er det duket for en mer avslap-pet verden, full av nye mulighe-ter for både menn og kvinner. Her aner vi konturene av nye former for initiativ og kroppsbeherskel-se, og en ny erotiske soloppgang i skyggen av viagrakulten!

”Mennesker med revmatiske syk-dommer og andre muskel- og skjelett-plager kan bidra i arbeidslivet, hvis de får anledning.”

Svein DåvøyForbundsleder,Norsk Revmatiker-forbund

VI ANBEFALER

SIDE 9

Sover du dårlig? s. 81. 100 000 nordmenn lider av søvnapné. Du kan være én av dem.

Kreftguide for menn s. 122. Skaff deg oversikt over symptomene på de krefttypene som oftest rammer norske menn.

”Sentrale spørsmål for mange menn er hvordan disse områdene inn-tas og beher-skes uten at mannen blir en dott, fjott og pingle, krympe-pikk. ”

Knut Kolmar Dr. art., Handels-høyskolen BI

Morten KnudsenHøyskolelektor, Handelshøysko-len BI

MANNENS HELSE, 3. UTGAVE, MARS 2010

Adm.dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Petter T. Stocke-NicolaisenRedigerer: Erlend Lans Pedersen

Prosjektleder: Adele HansenTelefon: 22 59 30 18E-post: [email protected]

Distribueres med: Dagens NæringslivTrykk: Dagblad-trykk

Kontakt MediaplanetTelefon: 22593000Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

www.aestheticinfo.com

aesthetic clinic forener kosmetisk medisin og kosmetisk kirurgi i ett og samme behandlingskonsept. Vi har spesialiserte leger med lang erfaring, som utfører behandlinger med det nyeste innen teknisk utstyr og behandlingsformer. Vi garanterer naturlige resultater!

Vi tilbyr blant annet:

• Kosmetisk kirurgi uten skalpell• Øyelokk-korreksjon med laser• Hårtransplantasjon

Naturlige resultater!

Ring 24 11 29 10 for mer informasjon Kirkeveien 7, Oslo

Dr. Dr. Stein Tveten er medisinsk ansvarlig ved aesthetic clinic.

Velkommen til våre nye lokaler i Kirkeveien 7 i Oslo

��

�� !��" ��!��

��#��"�� $��$��! ��! ��

%��

��&��

��

�� !�"��#$$$��%��.

��

Som vist på

TV2’s

Godmorgen

Norge,

Wenches kj

økken!

Oppskriftshefteoppi esken!

&�'


PROFIL Bjørn Maaseide

Alder: ■ 41Stilling: ■ Grü-

ner og forret-ningsutvikler.Solgte trenings-kjeden Sports Club til Elixia for fl ere hundre mil-lioner kroner og eier nå 25% av Elixia

Meritter: ■ Maaseide/Kval-heim vant ver-densserien i sandvolleyball i 1994/1995. Ett EM-gull, tre EM-sølv og en EM-bronse i 1994-1999. Horrem/Maaseide tok tre femteplasser i verdensseri-en og en femte-plass i EM

Spørsmål: Hvorfor skal moderne forretningsmenn bruke tid på å trene dype knebøy?Svar: Det er en undervurdert styrkeøvelse som gir kraft til å gjennomføre de aller tyngste forhandlinger.

Som den ene av to goliater i duoen Maas-eide/Kvalheim, regjerte Bjørn Maaseide den internasjonale sandvolleyballkas-sen gjennom hele 90-tallet. Da VM-gul-let i 1994/1995 var et faktum, hadde han gått fra kretsmester til verdensmester. – Det var en stor milepæl. På 90-tallet hadde vi åtte gode år av ti, oppsumme-rer den nesten to meter høye atleten un-der en gutteaktig, lys lugg.

Nå er han forretningsmann på fulltid, og betegner seg som privilegert med-eier og nestleder i styret av Elixia. – Jeg er veldig stolt over å ha vært med på å la-ge dagens Elixia, sier Maaseide.

Da han drev med idrett, hadde han 200 reisedøgn i året. Nå er han invol-vert i en lang rekke selskaper. – Det jeg holder på med, er et totalengasjement. Idrett, trening og business glir over i hverandre.

Balanser karrièrenMaaseide Promotion har tre forret-ningsområder: eiendom, helse (der Eli-xia er ett selskap) og sport (som inklu-derer sponsorselskapet World Event med en omsetning på 55 millioner/år).

– Jeg er avhengig av å ha gode folk rundt meg, ellers kan det fort bli en ka-

tastrofe. Til tider har trykket vært høyt, men jeg har gjort ting både med hjer-tet og hodet, ikke bare én av delene, sier Maaseide.

Mellom idrettskarrièren og forret-ningsutviklingen skal han passe sin tredje karrière – som familiemann. Ko-ne, fi re barn, noen hytter, hus, båter og biler må også pleies. – Da må jeg passe på at jeg får trent oppi det hele. Det er ingen som takker oss dit vi alle skal en gang, sier han med et fl ir.

Tren annenhver dagMaaseide anbefaler tre eller fi re tre-ningsøkter hver uke, for den som har en stillesittende jobb, og er godt voksen.

– Når jeg har jobbet en del, får jeg be-hov for å tømme hodet. Da trener jeg. Alle som driver med salg burde tre-ne makspuls og -pust to-tre ganger i uken. Helst fi re. Det hadde gitt dem et bedre liv, rett og slett. Det jeg er bevisst på selv, er å trene en kombinasjon av kondisjons- og styrketrening. Styrke er viktig, fordi med alderen avtar hor-monproduksjonen og det gjør at mus-kulatur forsvinner. Da må du stimulere musklene med trening, mener han.

Bli seigere i forhandlingerDet gir defi nitivt et fortrinn å være i god form som forretningsmann.

– Når du er i form fysisk, vet du at motparten blir trettere før deg i for-handlinger. Det gir selvtillit. Men det er også andre ting du tar med deg fra idretten. Konkurranseinstinkt, ev-nen til å fokusere, utholdenhet og folkeskikk. Du skal spille på lag med folk, hvis ikke vil de ikke yte for deg, sier Maaseide.

Du må tåle å gå i kjelleren, og vite at du ikke alltid får resultater med en gang. Hvis du som leder står på og de rundt deg ser det, så yter de også mer.

– Hvis du skal bli veldig god, må du velge hva du skal holde på med. I idret-ten må du velge mellom fotball, slalåm eller friidrett. Som investor er det en fare at du velger å være med på litt for mye, og så får det ikke fullt fokus. Jeg kjenner mange som har gått på den smellen, og så må de trekke seg tilbake til kjernevirksomheten.

Har du bakgrunn fra idrett, vet ■du at du må ha et smalt fokus, hvis du skal oppnå skikkelige resultater og lykkes.

Tren de store muskleneDet som er viktig når du trener styr-ketrening, er å trene de store muskel-gruppene: rumpe, lår og hele strekk-apparatet.

– Én av øvelsene som virkelig er å an-

befale, er knebøy. Tunge, dype knebøy. Det som skjer da, er at hjernen ikke kla-rer å bestemme hvor den skal sende ut hormonstimuli for å bygge opp mus-klene, fordi disse musklene er så sto-re. Det ender med at hjernen sender ut stimuli til hele kroppen. Hadde du kun trent for eksempel biceps eller triceps, ville kun disse musklene blitt stimu-lert, sier Maaseide.

Ta tranHan har selv erfaring førstehånds erfa-ring med dette fenomenet.

– Iløpet av fi re måneder, da jeg trente maks knebøy, satte jeg ny personlig rekord i benkpress et-ter fj orten dager. Så jeg ble sterke-re i muskelgrupper jeg ikke hadde trent, på grunn av sentralstimuli fra hjernen.

Kosthold vet han er viktig, både som idrettsutøver og i sitt nye liv som for-retningsmann. Selv spiser han alt mu-lig, og mye. Men han klarer seg lenge av gangen uten mat.

– Jeg har aldri brukt kosttilskudd, men har spist en hel del proteinsjoko-lader. Jeg drikker tran eller tar omega-3, men det er også det eneste.

Bli en tøffere forretningsmann med mesterens treningsråd

ANDERS ENGEN RASCH

[email protected]

LEDER TIL LEDEROSLO

INSPIRASJON

Spis mer

Hjertet ditt vil takke degVita hjertego’ Ovnsbakt leverpostei er ikke bare god på smak. Den er også bra for deg, ganske enkelt fordi den er laget med de hjertesunne planteoljene fra raps og solsikker. Bytter du fra et pålegg med mettet fett til et med umettet fett, vil det ha en gunstig effekt på kolesterolet ditt. Det er derfor vi tør påstå at å spise mer produkter fra Vita hjertego’ er verdens enkleste forsett. Du trenger jo ikke gjøre annet enn å bytte det du har på skiven.

Godt for hjertet, godt for deg

!

MARS 2010 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

BLI EN VINNER, DU OGSÅ!Du får mye igjen både i ar-beidslivet og på privaten av å være i god form, sier Bjørn Maaseide.FOTO: ANDERS AA. HAGEN

Tren styrke

1 Trening er avstressende, øker forbrenningen og gir utholdenhet. Tren de

store muskelgruppene. Det vik-tigste er å holde muskulaturen ved like, fordi den holder for-brenningen oppe. Da kan man også spise mer uten å legge på seg. Tren styrke eller kondisjon, av og til en blanding.

Tren kondisjon

2Når det gjelder kondi-sjonstrening er spin-ning en fantastisk form

for trening, særlig når man be-gynner å bli godt voksne. Det medfører ikke skader, fordi det er ingen slag og det er ikke noen fare for å skli eller falle. Samtidig puster man mye. Det som er bra er at når du får melkesyre kan du slappe av litt, og så kjøre på igjen.

Spis sunt

3Spis riktig og sunt, så or-ker du mer. Drikk mye vann, spis mye kjøtt, kyl-

ling, fi sk og mindre potet og pas-ta. Sunt kosthold er viktig, og i kombinasjon med trening gir riktig ernæring gir enormt gode resultater.

Få nok søvn

4Pass på å få de timene med søvn som kroppen din trenger.

Prioriter gode venner og gode minner

5Ikke bruk tid på ting som ikke fører frem til det målet du ønsker å

nå. Gode minner må skapes. Bruk tid med familie og gode venner. Å ha gode minner å se til-bake på er bra.

MAASEIDES BESTE TIPS

5

Unngå stress – la Rett hjem avlaste degLunsj på kontoret? La de ansatte slippe å handle - vi sørger for at maten kommer til kontoret

Gamle foreldre? Vi sørger for at de får maten rett hjem til seg

815 00 474www.retthjem.no


– Å ta vare på utseendet er ge-nerelt viktig for å føle seg vel og fremstå attraktiv. Man kan imidlertid si at kravene spis-set seg litt til i tiåret som gikk. Iløpet av 2000-tallet våknet utse-endeinteressen hos mannen for alvor. Det ble viktig for ham å mes-tre fl ere ting samtidig: Både det å se bra ut og samtidig bevare alt det andre som ligger i mannsrollen, forteller Christian Kjeldsen.

Han har nettopp startet opp CK-Insights.com i København og leve-rer trendanalyser og målgruppe-innsikt til skandinaviske kunder. Han har tidligere arbeidet i Synova-te og har sosiologi i fagbakgrunnen.

Ta deg bra utEnkelte motreaksjoner til tross er det blitt mer viktig for menn å se bra ut og ha sans for å kle seg. Kjeldsen forteller at menn er mer og mer opp-merksomme på trening og kosthold, samtidig som det er akseptabelt for menn fl est å ta i bruk en del metoder og produkter i dag, som ble sett på som jålete og feminint før. Med det-

te mener han for eksempel hudpro-dukter og styling.

Trendanalytikeren forteller at det for få år siden kom sminkepro-dukter for menn, og selv om dette brukes i en relativt liten utstrek-ning i dag, understøtter dette og-så tendensen om at utseendet er et satsningsområde for mannen.

Husk ansiktetMange menn har skjønt viktighe-ten av å kle seg pent, men en stor del glemmer det viktigste. En dyr dress og fl otte sko hjelper ikke, hvis du

har glemt å ta vare på ansiktet ditt. – Utseendet har en klar betydning

for hvordan folk blir oppfattet på godt og vondt, og her er det fl ere fa-setter enn å se velstelt ut eller ikke. Hva du velger å gjøre eller ikke gjøre med for eksempel hår, skjegg, kles-stil, briller sender andre et signal om hvem du er, hva du liker og hva du står for, forteller eksperten.

La utseende si noe om degHan forteller også at førsteinntryk-ket du gir fra deg utseendemessig supplerer til det du kan fortelle om deg selv på andre måter. Her gjel-der det å være synkronisert med forventningene!

– Hvis det er en type jobb hvor det har en stor betydning å se pre-sentabel ut, vil det ikke være smart å komme ufl idd. Hvis det dessuten er en jobb hvor det er viktig å sig-nalisere at du er unik eller kreativ, som blant annet innen design og AD, så er det viktig at utseende un-derstøtter disse kvalitetene.

Få en positiv utvikling– Dersom du føler deg vel med deg selv og ditt eget utseende, er krop-pen en kilde til god selvfølelse. Dette igjen kan smitte over på andre are-naer og bidra til en positiv utvikling på fl ere plan, avslutter Kjeldsen.

TA VARE PÅ UTSEENDET, ØK SELVTILLITEN

MARIANNE KRISTIANSEN

[email protected]

■ Spørsmål: Kan utseendet påvirke din karrière og suksess på arbeidsmarkedet?

Svar: ■ Ja, mener trendek-spert Christian Kjeldsen: Er du fornøyd med utseendet ditt, blir du oppfattet som vellykket. Det gir fordeler i arbeidslivet.

NYHETER

TA VARE PÅ DEG SELV

MEDIAPLANET

TATAA VVVV VARARARARARAREEEEEE PÅPÅPÅPÅPÅ

1TIPS

Christian KjeldsenTrendanalytiker

”Utseendet har en klar betyd-ning for hvordan folk blir oppfat-tet på godt og vondt.”

1. KostholdBli kvikkere i toppen og fastere i fisken. TRE FØRSTE FOTO: ISTOCK

2. TreningDet er ikke mye som skal til før du merker forbedring.

Treningsprogrammet for huden

aesthetic line AGE forbedrer hudens egne fornyelses-prosesser, stimulerer hudens celledeling og fører til rask forbedring av hudstrukturen. Produktene er basert på aktive ingredienser og dokumentert forskning.

ved Dr. Dr. Stein Tveten

Vi garanterer synlige resultater allerede etter 6 uker!

Cosmedic AS

TIPS FOR UTSEENDET


HUSK FØRSTEINNTRYKKET– Å ta vare på utseendet er generelt viktig for å føle seg vel og fremstå attraktiv, si-er trendanalytiker Christian Kjeldsen.

Dr. Dr. Stein Tveten forteller at det blir stadig vanligere for den norske mannen å bruke penger på kosme-tiske behandlinger. Dette er blant annet behandlinger med hyalu-ronsyre, peeling og botox. Det er in-gen spesiell gruppe menn som får dette utført, men det er ofte menn mellom 40 og 60 år som ellers også tar vare på kropp og helse.

– Jeg kaller dette forebyggende tiltak for de som ønsker å se fris-kere og sunnere ut i hverdagsli-vet. Mange har en anstrengende og krevende jobb, og ønsker derfor å kompensere dette med å utføre kosmetiske behandlinger.

Operer bort plagene– Selv om trenden med plastisk ki-rurgi hos menn er på vei opp, er det færre menn enn man skulle tro som går til inngrep. Men de som gjør det, opererer ofte ting de pla-ges med. De to vanligste operasjo-nene er øvre og nedre øyelokk. Men de som plages med det er ofte raske til å gjøre noe med det, og rekonva-lesenstiden for denne typen inn-grep er blitt betydelig kortere.

Hårtransplantasjon er også blitt mer vanlig her til lands, mye på grunn av at teknikken er blitt bedre, og at resultatet blir naturlig.

– ”Naturlig” er ett stikkord når

det gjelder menn, sier eksperten.

La huden jobbe selvMange menn er for dårlige til å ta vare på huden sin, og opplever ofte rød eller fet hud. Tveten forteller at for å ha en fi n hud er det viktig at huden må jobbe for dette selv.

– Vi går mer og mer bort fra den tradisjonelle fuktighetskremen, som tilfører fuktighet og stop-per hudens egen produksjon. Nå er det viktig å tilføre hyaluronsy-re. Dette er sukkermolekyler som binder vannet til huden, og opp-fordrer huden til å produsere mer fuktighet.

Mange menn sliter med rød hud, og dette kan ofte være på grunn av små blodårer i det ytterste hudlaget. Dette kan fj ernes ved en spesiell la-serbehandling eller ved en liten nål som koagulerer dette. En annen mu-lighet er å bruke en krem med K-vi-taminer, som en lege kan skrive ut.

Plei huden din nå, hold deg ung lengre


[email protected]

Mange er for dårlige til å ta vare på huden sin. Kirurg Stein Tveten forteller at det er viktig å holde huden i form på lik linje med krop-pen. Kosmetiske produkter, behandlinger og enkle ki-rurgiske inngrep kan gi en ungdommelig hud.

TVETENS BESTE TIPS

5

Husk solfaktor

1 Et viktig punkt er å unngå sterk sol! Bruk høy solfak-tor når du er utendørs. Da gjerne faktor 50-80, uansett om du er på båten, fj ellet eller utenlands.

Bruk ansiktskrem

2 Det er viktig å bruke en an-siktskrem morgen og kveld. Sørg for at kremen har aktive in-gredienser som stimulerer hu-den til økt celleproduksjon.

Rens huden

3 Rens huden din morgen og kveld. Vi får ofte mye parti-kler i huden gjennom dagen, som smuss og fett. Rensing åp-ner porene og forebygger akne.

Peel huden i ansiktet

4 Start tidlig med rynkebe-handling. Når de først har satt seg dypt er de vanskelig å fj erne. Ta lette peelinger og små injeksjoner. Hvis man ønsker et bra resultat må dette gjøres et par ganger i året.

Få profesjonell hjelp

5 Hvis man har problemer med øyelokkene, gjør det nå! Det er nå du får glede av det, og ikke om ti år. Øyelokkene blir bare verre med tiden!

TVETENNSS S S S BEBEBEBEBEBESTSTSTSTSTSTSTEEEEEE E TITITTTT PS

Dr. Dr. Stein TvetenLege og tannlege

3. Ansikt/hårTa deg tid til et skikkelig mor-genstell.

4. StilLa stilen din signalisere hvem du er. FOTO: JEANETTE SCHULT-JESSEN

��

��

��

Dr. Dr. Stein Tveten ■ ble født i Oslo i 1961.

Han er utdannet ■ i Tyskland og Norge, og er både autorisert som lege og tannlege.

■ Med sitt konsept ”kosmetisk medisin uten skalpell” etablerte Tveten sin første klinikk i Oslo i 1999.

Han har utviklet ■ en egen medisinsk hudpleieserie som bygger på prinsippet ”trenings-program for huden”.

PROFIL


– Søvnapné er pusteforstyrrel-ser under søvn. Mange våkner om natten på grunn av pustestans, og for en eventuell partner oppfat-tes pustestansen ofte som veldig skremmende. Oksygenmetningen i blodet faller og når den rammede våkner, hiver han ofte etter pusten, sier Harriet Akre. Hun er lege ved Øre-, nese- og halsavdelingen til Lovisenberg Diakonale Sykehus og leder for Norsk Forening for Søvn-forskning og Søvnmedisin.

Øker risikoen for slagSøvnapné er en stor påkjenning for hjertet og hjertefunksjonen. Ube-handlet pustestopp om natten kan på sikt føre til varige skader i blod-karene og andre organer som sty-rer sirkulasjonen i kroppen. Høyt blodtrykk, forstyrret hjerterytme, hjertesvikt og økt risiko for hjerte-infarkt og hjerneslag er eksempler på hvilke helseproblemer søvnap-né kan føre med seg.

Sykdommen kan også ■ øke risikoen for hjerneslag. Mer enn 60 prosent av alle dem som ram-mes av slag, lider også av søvnap-né. Sjansen for at du skal komne deg raskt etter et slag, er dessuten mindre dersom du samtidig lider av søvnapné.

Menn rammes oftere– Å være overvektig, mann og over 50 år er tre faktorer som, uavhen-gig av hverandre, øker risken for at du rammes av søvnapné. Rø-king og alkohol spiller også en rol-le, sammen med rent anatomiske forhindringer i luftveiene, fortel-

ler dr. Akre. At søvnapné er vanli-gere blant menn, har trolig sam-menheng med at kroppsfettet er fordelt på en annen måte, samt at menn og kvinners hormoner vir-ker på forskjellige måter.

Det at overvektige lettere ram-mes av søvnapné, skyldes at det

samles fettvev under tungen, i ga-nen og i svelget. Da blir det vanske-ligere for luften å passere. En an-nen årsak er at magen trykker mot brystet og åndedrettsorganene.

Personer med søvnproblemer opplever ofte livet som mer stress-fylt. Opplevelsen av stress øker og-så risikoen for søvnproblemer. For en person med søvnapné kan det hele utvikle seg til en vond sirkel.

- Gjennom riktig behandling og hjelp kan man få en bedre natts-øvn og ikke minst redusere risiko-en for senkomplikasjoner, opply-ser Akre.

Studier viser at personer med søvnapné, har syv ganger så stor risiko for å havne i en bilulykke

Du kan behandlesFor hardt rammede kan en pus-temaskin være løsningen. Et luft-trykk sørger for å holde luftveiene åpne. En bittskinne kan også være til stor hjelp, hvis problemet ligger i kjeven.

Behandling for søvnapné kan hjelpe mange overvektige til å skaff e seg den energien som trengs for å begynne et mer aktivt og sunt liv. Antallet pusteopphold minsker ofte betydelig, og de kan i noen til-feller opphøre helt, hvis vekten og-så går ned.

Nesepolypper, skrå skillevegg i nesen, store svelgmandler, over-bitt og underkjeve som ligger langt tilbake, er fysiske faktorer som kan innvirke negativt på luftstrøm-men gjennom nese og svelg. Det-te kan bedres med små kirurgiske inngrep.

Bråvåkner du og hiver etter pusten?

SOV GODT. – Å være overvektig, mann og over 50 år er tre faktorer som, uavhengig av hverandre, øker risken for at du rammes av søvnapné, sier dr. Harriet Akre.

NYHETER


[email protected]

Spørsmål: ■ Nærmere 100 000 nordmenn er rammet av sykdommen søvnapné. Hva er det, og hva kan gjøres for å forebygge sykdommen?

Svar: ■ Sykdommen gir opp-hold i åndedrettet mens du so-ver, og kan gi alvorlige konse-kvenser. Riktig kosthold, hjel-pemidler og kirurgi kan hjelpe deg.

SOV BEDRE

EDIAPLANET

SOV BEBEDDRE

2TIPS

PASIENTRETTIGHETER

Fortere ut i arbeid med manuell terapiI 2006 kom det en reform som gir muskel- og skje-lettpasienter rett til å gå rett til manuellterapeuter.

I den samme reformen fi kk ma-nuellterapeuter også adgang til å sykmelde og henvise til syke-hus, røntgen/MR og fysioterapi.

Muskel- og skjelettsykdom-mer er den vanligste årsak til sy-kefravær og uførepensjonering i Norge. Konsekvensene av dis-se sykdommene kan imidlertid reduseres med tidlig diagnos-tisering og tiltak, ifølge rappor-ten «Fit for work? Musculoskele-tal Disorders and the Norwegian Labour Market»

Kom deg raskere i arbeidIfølge Sintef Helse-rapporten Evaluering av henvisningsprosjektet reduserte ordningen med direk-te adgang til manuellterapeuter sykepengeutbetalingene. Pasi-entene kom raskere til behand-ling og var fornøyde. Grunnen til at reformen likevel er lite kjent, er at myndighetene ikke infor-merer om pasientenes rettighe-ter. Når de så informerer, er in-formasjonen ofte forvirrende.

Helse og omsorgskomiteen bad i statsbudsjettet for 2008, Regjeringen om å fremme sak om autorisasjon av manuellte-rapeuter. Det er ennå ikke gjort.

Om denne rettighetsreformen blir tatt i bruk i full skala, vil det føre til at fl ere muskel- og skje-lettpasienter behandles raske-re. Det vil redusere belastningen på spesialisthelsetjenesten og få ned sykefraværet, mener Norsk Manuellterapeutforening.


[email protected]

FAKTA

Ca. 4 % av alle menn ■ og 2 % av kvinnene lider av sykdom-men. Det vil si at rundt 100 000 nordmenn mellom 35 og 65 år er påvirket av søvnapné.

Søvnapné er pusteforstyr- ■relser under søvn. Den ramme-de snorker kraftig, og har dårlig nattesøvn.

Oksygenmetningen i ■ blodet faller, og den rammede våkner og hiver etter puste.

Blant symptomene ■ på søv-napné regnes tretthet, hodepi-ne, konsentrasjonsvansker og nedstemthet.

Også relasjonsproblemer ■og impotens kan være tegn på denne sykdommen, som mange ikke engang vet at de har.

Diagnosen søvnapné ■ inne-bærer at det er minst fem perio-der med avbrutt luftstrømning pr. time; ofte er det mange fl ere.

Den vanligste årsaken ■ er periodisk blokade av eller økt motstand i de øvre luftveier.

! Les merpå nettet: sovnapne.nono.wikipedia.org/wiki/Søvnapnésnl.no/.sml_artikkel/søvnapné

Er du rammet av søvnapné/snorkesyke

Har du søvnapné?Test deg selv på www.sovnapne.no

Global leaders in sleep and respiratory medicine www.resmed.com

LAG

T P

Å D

EG?

LITE

OV

ER

SK

UD

D?

SN

OR

KE

R D

U?


FAGLIG INNSIKT

Slik tar vi oss ut av uføret

Muskel- og skjelettlidelser er den største utfordringen når vi skal kutte i nor-ske syke- og uførekostnader. Bare ryggplager og leddgikt alene koster oss 21 mil-liarder kroner hvert år. Det viser en ny europeisk kartlegging, Fit for Work, som er gjennomført i 24 land.

Fit for work” bygger på en analyse av både medisinsk forskning, helseøkonomi og ek-spertintervjuer. Rap-porten peker spesielt på at tidlig diagnose

og behandling av revmatiske syk-dommer, vil være samfunnsøko-nomisk lønnsomt. Hele 40 prosent av alle nordmenn med leddgikt er helt eller delvis uføretrygdet. Ledd-gikt er kanskje den mest kjente revmatiske sykdommen, men fl e-re hundre tusen nordmenn lever med artrose, fi bromyalgi, Bekh-terevs eller generelle muskel- og skjelettplager.

De totale kostnadene på grunn av revmatiske sykdommer samt muskel- og skjelettsykdommer er betydelig større enn de 21 milliar-dene til leddgikt og ryggplager.

Jo tidligere vi oppdager og be-handler en revmatisk sykdom hos en person, jo bedre vil vedkom-mende kunne fungere. Han eller hun vil ha det bedre i dagliglivet og arbeidslivet, og dermed slippe å gå sykemeldt eller i verste fall bli ufør. Tidlig diagnostisering og behand-ling er med andre ord enormt vik-tig. Det kan på lang sikt redusere trygdebudsjettet med mange mil-liarder og samtidig gjøre livet let-tere for tusenvis av kronikere med store smerter.

Det fi nnes gode måter å diag-nostisere og behandle på, noe som demper belastingen for den enkel-te og sparer samfunnet for betyde-lige kostnader. Nye medisiner kan

hindre at revmatikere blir så syke, at det fører til uførhet. Dessverre får ikke alle som trenger det, tilbud om slik behandling.

Riv stengsler, bygg broerNorsk Revmatikerforbund arran-gerte i høst en rundebordskonfe-ranse om rapporten, der fl ere sen-trale politikere var til stede. Tema-et samhandling var sentralt i de-batten.

– Vi vet at omkring 92 000 nord-menn med funksjonshemming el-ler kronisk sykdom, ønsker å kom-me inn i arbeidslivet. For å få det til, bør nok vi stortingspolitike-re begynne å tenke mer helhetlig, over departementsgrensene, ved å ”fj erne vegger og bygge broer,” kommenterte leder av arbeids- og sosialkomiteen, Robert Eriksson (FrP). Bent Høie (H), leder av helse- og omsorgskomiteen var enig med Eriksson,. Han mente at Norge har mye å lære av Danmark. De har et desentralisert system og for ek-sempel en ordning med ”jobbfl ex”. Høie var heller ikke fremmed for tanken om å redusere antallet de-taljerte regler for å gi NAV og pasi-enten større muligheter til å fi nne gode løsninger.

Én av fem har ryggsmerterFunnene i den norske rapporten viser altså at muskel- og skjelett-lidelser står for ca. en tredjedel av all uførhet og alt sykefravær i Nor-ge, og er den vanligste årsaken til kronisk sykdom blant nordmenn. Rundt 23 prosent av den norske ar-

beidsstokken rapporterer om ar-beidsrelaterte ryggsmerter. I til-legg rapporterer om lag hver tred-je norske arbeidstager om arbeids-relaterte smerter i nakke, skuldre og rygg. Dette er mest vanlig hos kvinner mellom 30 og 49 år.

Gi rask og riktig behandlingFor å endre denne trenden, må ar-beidsgivere, leger og pasienter en-dre holdning og fokusere på det de kan gjøre fremfor det de ikke kan gjøre noe med. Mennesker med revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettplager kan bi-dra i arbeidslivet, hvis de får anled-ning. Mange uføre og sykemeldte kan bli ”fi t for work” igjen, men det forutsetter at de får rask og riktig behandling, og at arbeidsplassen og kanskje sågar arbeidstiden, til-passes den enkelte.

Med sin relativt unge befolkning sammenlignet med andre euro-peiske land, har Norge en god mu-lighet til å gripe tidlig inn og dra-matisk redusere de enorme direk-te og indirekte kostnadene disse sykdommene medfører.

Norsk helsevesen fokuserer på å behandle syke folk. Det koster penger – forferdelig mye penger. Dessverre er helsemyndighetene opptatte av å redusere kostnadene fremfor å satse mer på forebygging, tidlig diagnostisering og eff ektiv behandling til alle. En slik priori-tering sparer kanskje noen kroner på helsebudsjettet, men gjør at ar-beidsministeren må slite med økte kostnader på sitt budsjett.

”Mange uføre og sykemeldte kan bli ”fi t for work” igjen, men det forutsetter at de får rask og riktig behandling.”

MUSKEL OG SKJELETT

Du kan gjøre en betydelig ■egeninnsats for å forebygge revmatisk sykdom, muskel- og skjelettplager.

Tren jevnlig!

1Sterke muskler reduse-rer belastningen på ledd og skjelett, og du vil få

mindre plager og smerter. Sett deg langsiktige mål, fi nn en akti-vitet du liker, begynn rolig og øk etter hvert.

Ri apostlenes hester

2Bruk kroppen som frem-komstmiddel. Ikke bare sittende (i bilen) og stå-

ende (på trikken), men gående! Gå trappa!

Tilpass kontoret

3Sørg for at arbeidsplas-sen er godt tilpasset. Bruk skrivebord, som du

lett kan heve og senke. God stol er nødvendig. Hvis du har pro-blemer med armen eller hånd-leddet, bytt mus!

Beveg deg

4Det er viktig med jevnlig bevegelse i løpet av da-gen. Gå inn på nabokon-

toret fremfor å sende e-post. Gjør øvelser som ”smører” de delene av kroppen som blir stive.

Ta pauser

5Om du har en tung fy-sisk jobb, er arbeidsstil-ling avgjørende. Du bør

lære deg riktig måte å løfte på. Dersom du utfører mye statisk arbeid, må du sørge for variasjon og pauser.

DÅVØYS BESTE TIPS

5

! Les merpå nett: www.revmatiker.no

Svein DåvøyForbundsleder,Norsk Revmatikerforbund

NED I VEKT?

Kikkhull- og fedmekirurgi for pasienter med BMI 30-45.Sleeve gasterectomi kr 98 000,-Gastric Bypass kr 98 000,-Inkl. livsstilskole og 3 års oppfølging.www.fedmeoperasjon.no

Gunstige tilbud på plastiske operasjoner etter vektreduksjon.Bryster, overarmer, buk og lår. Total pris fra kr. 98 000,-www.mjosplastikk.no

Kikkhullkirurgi er en sikker og skånsom operasjonsmetode, og som pasient slipper du mye ubehag og smerter etter operasjonen. Rehabiliteringen går mye raskere! Alle våre kirurger har minst 10 års erfaring innen kikkhull- og fedmekirurgi. Du er alltid i trygge hender hos oss.

KFK AS, datterselskap av Mjøs Kirurgene AS. Offentlig godkjent sykehus.Tordenskjoldsgate 13/15, 2821 Gjøvik. Tlf.: 96 20 40 00/61 14 50 50

Hei,ta kontakt med oss og hør hva vi kan gjøre for deg.

KFK))Kikkhull- og Fedmekirurgi AS

.

perasjoner

Hei,ta kontakt med oss og hør hva vi kan gjøre for deg.

j t d?


Å være fl au over erektil dysfunk-sjon (slite med å få penis stiv) hø-rer gamle dager til. I våre dager er det bare å ta tak i problemet, me-ner urolog Raymond Mortensen.

– Mange husker ungdommen og vitaliteten man opplevde da. Så kommer man plutselig i en al-der hvor den seksuelle inspirasjo-nen er redusert, og du har en part-ner som ikke er så krevende lenger. Det blir altfor enkelt for mannen å fi nne seg en bedagelig livsstil, som igjen fører til slapphet og større livvidde, sier Mortensen.

Pass på livviddenHan forklarer at det er livviden (an-tall cm over navlenivå) som er vik-tigst, ikke vekten. Øker denne mye, er du på vei mot noe farlig. Når liv-vidden øker, jo mindre hormo-nell produksjon har mannen, som igjen gir mindre testosteron. Liv-vidden påvirker simpelthen pro-duksjonen av hormoner direkte.

Mennesker med lavt hormonni-vå befi nner seg i en risikogruppe. Det kan være blant andre folk med overvekt og ulike sykdommer. Dis-se har økt risiko for hjerte og kar-sykdommer, sukkersyke og kreft.

– Menn med lavt hormonnivå har dokumentert kortere levetid enn menn med normalt hormon-nivå i forhold til alderen, fortel-ler Mortensen. Ereksjonsproble-mer kan være et tidlig symptom på hjerteproblematikk. – Det er et var-selsignal på at noe farlig kan skje.

Ta en titt under dynaMange får panikk når de har pro-blemer med ereksjonen sammen med sin partner. Det skal du ikke bekymre deg over. – En partner kan være så mangt, og det kan væ-re mange grunner til at du ikke får penis stiv i en slik situasjon. Utmattelse og prestasjonsangst, blant annet, sier Mortensen.

Det viktigste tegnet på at du er frisk som en fi sk, er morgenereksjo-nen. Våkner du med stiv penis er alt i skjønneste orden med kroppen din. – Som jeg pleier å si. Reiser han seg om morgenen, fungerer motoren. Men det er ikke alltid du får bilen til å kjøre likevel, forklarer Mortensen.

Kom deg opp av sofaen!Mortensen har en klar advarsel til Ola Nordmann. – Lytt til kroppen

din. Vit at freden og roen du føler foran TV, med potetgull i hånden, er stillhet før stormen. Du vil an-tageligvis utvikle livsstilssykdom-mer som treff er mer enn bare sek-sualiteten din.

Plusssiden er at ■ fysisk aktivi-tet reduserer risikoen. Han anbefa-ler at du går tur to eller tre ganger i uka. En halvtime minst hver gang. Dette minsker risiko for sukkersy-ke, samt hjerte og karsykdommer.

– I tillegg økes hormonnivået når man beveger seg. Så kom deg ut av tornerosesøvnen, og ta no-en enkle grep.

Søk hjelpGruppen av folk som ikke klarer få ereksjon alene, trenger tilførte hor-moner. Dette gjelder ofte eldre men-nesker. Det mest vanlige er å gi ta-bletter som Cialis, Levitra og Viagra. Cialis har et lengre window of oppor-tunity, m.a.o. virker de over lengre tid, og har vist å gi en erektil funk-sjon og evne til å ha samleie opp til 36 timer etter dosering.

– Mange tenker kun Viagra når de får dette problemet, men det er fl e-re gode produkter, som blant annet Cialis, på markedet. Men snakk med legen din først, sier Mortensen.

En lege vil vite hvorvidt problemet handler om livvstil og psyke, eller om medikamenter kan hjelpe deg.

RaymondMortensenUrolog

VÆR AKTIV,UNNGÅ SLAPPETILSTANDER

THOR BENJAMIN BREKKEN

[email protected]

■ Spørsmål: Hvorfor skal man ta ereksjonsproblemer alvorlig?

Svar: ■ Slapp penis kan være varselsignal på hjerteproble-mer. Kom deg på bena, og vær aktiv.

NYHETER

TA ONDET VED ROTEN

MEDIAPLANET

TATAAA OOOOO ONDNDNDNDNDNDEETETETET

3TIPS

Fire ting som sier sex1 av 10 menn over 21 år rammes av erek-sjonsproblemer én eller annen gang i livet.

Denne maten kan stive opp sexlivet ditt.

OPPTATT

NYHET

Svarer du ja på et eller fl ere av følgende spørsmål, kan det være et tegn på forstørret prostata.

Du kan gjøre noe med problemet

Ofte på toalettet? Forstørret prostata?

Tlf.: 32 82 70 00. www.pharmanord.no

Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel.

Fåes reseptfritt på apoteket.

NO

_Fito

pros

t_A

d_Ta

bloi

d_04

09_2

46x1

07

Ja Nei Svak stråle ved toalettbesøk?

Ja Nei Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet?

Ja Nei Plutselig behov til vannlating?

Ja Nei Flere enn 2 nattlige toalettbesøk?

Ja Nei Problemer med å tømme blæren helt?


ALLE FOTO: ISTOCK

Når en mann ikke får ereksjon, opp-står det som regel en rekke nye pro-blemer. Sexolog og overlege i psyki-atri Haakon Aars forteller at det helt sentrale for å få ereksjon igjen, er å øke selve lysten.

– Man må ha lyst , og lystimpu-ler går gjennom våre sanser; som syn, lukt hørsel osv.. Blir man sek-suelt tent, går det impulser inn til lystsenteret i hjernen. Det sender igjen signaler via ryggmarg til pe-nis. Disse impulsene gir ereksjon, sier han.

Hvis du som mann under sam-leiet opplever dårlig ereksjon på grunn av lite lyst, hjelper det ikke å gå til legen for å få resept på er-eksjonshjelpemidler. Hvis den sek-suelle lyst mangler, skjer ikke kob-lingen fra lystsenteret til penis uansett. – Jeg tror psykisk utmat-telse er én av de store årsakene til ereksjonsproblemer i dagens samfunn, understreker Aars.

Ta deg tid til kos Alle som har hatt en fast sexpart-ner, kjenner igjen skuff elsen i kjæ-restens ansikt når mannen ikke får opp penis. Alle de faste spørs-målene kommer. ”Er det noe galt med meg?”; ”Er jeg ikke pen nok? ”; – Dette er en helt naturlig mennes-kelig reaksjon, forteller Aars.

Aars mener samfunnet ofte kre-ver altfor mye av en mann (og kvin-ne). Han skal være kjekk, vellykket, økonomisk trygg og tilgjengelig he-le døgnet. Dette gjør at man rett og slett ikke orker sex.

– Det er for enkelt å avbryte avta-ler med kjæresten. Skal dere slappe av sammen, så gjør dere det. Skru av mobilen og gjør deg utilgjenge-lig for andre

Aars sier det er viktig å prioritere forhold og å være oppmerksom på fallgruber. At man kommuniserer godt. – Dette er et krav i en tid, hvor du gjerne skal være seksuelt tent når det passer alle andre, påpeker sexolog Aars.

Snakk om problemene Skillsmissestatistikk viser at menn er kjappere med å fi nne nye kjæres-ter enn kvinner. – Det er fordi kvin-nen ofte er mannens nærmeste venn i et forhold. Når det tar slutt, har han ingen å prate med om ek-sempelvis ereksjonsproblemer, sier Aars.

Han får ikke understreket nok hvor viktig det er at også menn åpner sine følelser for hverandre, samt tør å ta kontakt med profesjo-nell hjelp når det oppstår seksuelle problemer.

Bruk hjelpemidler Når ereksjonsproblemet ikke lig-ger i mangel på lyst, kan medisin-ske hjelpemidler være til stor nyt-te og glede.

For mennesker med for eksempel ryggskade og nevrologiske lidelser, der det kan være mangel på kobling mellom lystimpulser og penis, fi n-nes det også andre midler som kan gi ereksjon.

Snakk ut om problemene

THOR BENJAMIN BREKKEN

[email protected]

Mange psykiske problem-stillinger kan oppstå når én i et parforhold får erek-sjonsproblemer. God kom-munikasjon er essensielt for å finne en (ut)løsning.

Kommuniser

1F år du ikke penis opp, kan partneren din fort tro at det feiler vedkom-

mende noe. Derfor er det viktig at dere kommuniserer sammen og fi nner roten av problemet. Det er også viktig at dere setter av mer alenetid, og overholder disse avtalene.

Snakk med kompisen

2Mannfolk må bli fl inke-re til å prate med mann-folk. Det kan komme en

dag hvor kjæresten din forlater deg, og da er det kjekt å ha noen andre å prate med om slike for-trolige problemstillinger.

Besøk legen

3Ikke vær redd for å opp-søk lege. Når du første er der, så ikke godta at le-

gen i all hast skriver ut en resept. Snakk sammen. Kom til bunnen av problemet. Kanskje er det ikke behov for medikamenter i det hele tatt.

Vær utilgjengelig

4Den største bidragsyte-ren til ereksjonsproble-mer er uten tvil stress.

Du jobber, kjører unger til aktivi-teter, drar på butikken, handler og stresser generelt hele dagen. De få stundene du har tid til å slappe av, så hold deg borte fra datamaskinen og skru av mobi-len. Gjør deg selv utilgjengelig for omverdenen. Slapp av.

Ha alenetid fra barna

5Lag en avtale foreldre mellom. Pass på ungene til hverandre med faste

mellomrom, slik at dere kan ta en ferie, eller rett og slett nyte litt romantikk foran peisen.

AARS’ BESTE TIPS

5

Håkon AarsSexolog og over-lege i psykiatri

SMAK EN LYSTSKAPER!

1. Sjokolade

2. Granateple

3. Honning

4. Kaviar


NYHETER

Etter fylte 40 er risikoen for å få kreft litt høyere enn før. Følg derfor ekstra godt med på symptomene som er listet opp i denne guiden. Har du noen av disse pla-gene i mer enn 3 – 4 uker uten at det går over av seg selv, bør du oppsøke lege.

Din guide til kreftsymptomer

PROSTATAsmerter i rygg og bekken. • blod i urinen.• økende problemer med vannlating.•

Antall tilfeller av tre vanlige krefttyper hos menn i henholdsvis 1999 og 2008.

1999

2008

Tykktarm-kreft

Prostata-kreft

Lunge-kreft

Antall tilfeller

899

11421289

1422

3048

4168

TESTIKLERvedvarende ømhet eller hovenhet.• forandring i størrelse på testikkel.• testikkel kjennes hardere.• avgrenset kul på testikkel.• hevelse i bena.• tyngdefornemmelse i pungen.•

BRYST OG LUNGERhoste som ikke gir seg.• vedvarende heshet.• kortpustethet.• vedvarende brystsmerter.• hevelser i halsregionen.• blod i spyttet.• slapphet og utmattelse.•

HUDføfl ekker med ujevn farge • eller uregelmessig form.føfl ekker som endrer form • eller farge.føfl ekker som klør eller blør.• sår som ikke vil gro.• langvarig eksemlignende • utslett.e utslett

MAGE OG TARMendring i tarmfunksjonen • (f.eks. vedvarende diaré, treg avføring eller luftsmerter).blod eller slim i avføringen.• kvalme og oppkast.• manglende appetitt.• uforklarlig vekttap.• svelgevansker.• smerter. f.eks. etter måltid.• uvanlig trykk i underlivet.•

SJEKK DEG JEVNLIG

SJSJJEKEKKKEKEKKKKKKK DDEDEDEDEDEGGG

4TIPS

KILDE: KREFTFORENINGEN

KILDE: KREFTREGISTERET

ILLUSTRASJON: MERETE ASKILDSEN/ERLEND LANS PEDERSEN

FLEKSIBILITET TIL ØKONOMIPRISERDirekte til Brussel 3 ganger dagligVidereforbindelse til 50 destinasjoner i Europa

brusselsairlines.no

SNBGEN13912_AD_107x246_Qno 1 03-03-2009 09:48:55

Hadde det bare vært så enkelt - så smertefritt

Vi driver politisk påvirkningsarbeid for å bedre DIN hverdag, og vi støtter viktig forskning på revmatiske sykdommer. Du trenger ikke selv ha en revmatisk sykdom for å støtte vår sak med et medlemskap.

Men så enkelt er det nok ikke... Derfor arbeider vi i Revmatikerforbundet for å gjøre hverdagen bedre

for over 300 000 norske menn og kvinner som har en revmatisk sykdom. Revmatiske sykdommer påvirker muskel- og skjelettapparatet, spesielt ledd, og fører

til store smerter og nedsatt livskvalitet

ww

w.d

ogho

use.

no -

Foto

: Mer

ethe

Wag

elun

d

Postboks 2653 Solli | 0203 Oslo | Tlf: 22 54 76 00 | www.revmatiker.no | e-post: [email protected]

Revmatikerforbundet taler din sak!Meld deg inn nå og få gratis trenings-DVD

Meld deg inn før 15. mars og få gratis trenings-DVD. DVDen er laget i samarbeid med Yngvar Andersen kjent fra Puls på NRK. DVDen passer for alle – om du har en revmatisk sykdom eller ikke. Meld deg inn på www.revmatiker.no eller tlf 22 54 76 00

– Da jeg rundet 45 år ble synet mitt grad-vis dårligere. Etter hvert slet jeg med å lese avisen og det ble vanskeligere og vanskeli-gere å sende tekstmeldinger, sier Olav.

– Jeg ble avhengig av å ha briller tilgjen-gelig hele tiden. Jeg måtte også ta brillene av og på, avhengig av hva jeg skulle gjøre, noe som gjorde at jeg stadig vekk la fra meg brillene og slet med å fi nne de igjen.

Det Olav opplevde er ikke uvanlig. Alle over

40 år med normalt avstandssyn vil med tiden ha behov for lesebriller. Linsen i øyet blir stiv og lite elastisk, og dette skaper brillebehov.

Trygg og velkjent prosedyreOlav tok kontakt med sin øyelege, og fi kk da høre om ReSTOR®-behandlingen. Be-handlingen benytter en sikker og vanlig kirurgisk teknikk hvor linsen i øyet byttes ut. Prosedyren er det samme som ved grå stær-operasjon, og det implanteres i Norge 40 000 kunstige linser i året.

Totalt i verden er det satt inn over 700 000 ReSTOR®-linser for behandling av al-dersbetinget langsynthet. Norge er langt framme på ReSTOR®-behandling i interna-sjonal sammenheng.

En enklere hverdag etter inngrepetOlav er i dag 57 år, og er ikke lenger avhengig av briller. – Jeg er kjempefornøyd med inngre-pet og hvordan dette har gitt meg en enklere hverdag. Selve inngrepet var også helt upro-blematisk. Jeg opplevde ikke noen form for ubehag hverken under eller etter inngrepet.

– Synet mitt er nå perfekt. Etter operasjo-nen trenger jeg ikke brillene lenger. Jeg kan nå lese, snekre og til og med sende tekstmel-dinger til venner og familie, uten at jeg tren-ger å bruke lang tid i forveien på å lete etter

brillene mine. Jeg er faktisk villig til å gå så lang som å si at ikke bare har livet mitt blitt bedre fordi jeg nå ser bedre uten briller, men jeg er også kvitt et stressmoment i hverdagen. Jeg er ikke lenger avhengig av å ha med meg brillene og jeg slipper å stresse meg i hjel for å fi nne de frem for den minste lille ting. •

Da Olav Isaksen fra Skudneshavn rundet 45 år, opplevde han det samme som mange opplever når dekommer i 40-åre-ne. Synet ble gradvis dårligere, og bare for å gjennomføre enkle gjøremål, ble han avhengig av å bruke briller.

Kastet brillene etter ReSTOR®-behandling

Synet før (øverst) og etter ReSTOR®-behandlingen

Unngå brille-stresset! – Jeg er kjempefornøyd med inngrepet og hvordan dette har gitt meg en enklere hverdag. Selve inngrepet var også helt uproblematisk, sier Olav Isaksen.

For mer informasjon om inngrepet, ta kontakt med Privatsykehuset Haugesund

på tlf: 52 70 05 50 eller besøk www.iFOCUS.no.

Besøk www.acrysofrestor.com for mer informasjon om linsen.


Elsa Almås er psykolog, familie-terapeut og spesialist i klinisk se-xologi. Hun gir råd til menn for et bedre sexliv. Mange menn opple-ver at de mangler sexlyst. Det kan skape seksuell frustrasjon hos bå-de mannen og kvinnen i et parfor-hold, forteller hun.

– Menn får ofte et stort ansvar i seksuallivet. Noen møter kvinner som er helt tilbaketrukket når det gjelder seksuell aktivitet, og man-nen får hele ansvaret for å skape et sexliv. Et annet tilfelle er når man-nen møter selvbevisste kvinner som har lyst på sex, og som bare er ute etter å leke med ham. Da kan mannen føle at han ikke blir nok verdsatt. Dessuten kan en tredje grunn til prestasjonsangst være at mannen har møtt ”dumme” kvin-ner, som har gjort narr av penis for-di den er skjev eller liten, forteller den erfarne sexologen.

Lytt til hodetMange psykiske faktorer vir-ker inn på sexlysten. Almås for-teller at menn som er slitne, sy-ke, eller bærer på dårlig samvit-tighet, ofte kan få potenspro-blemer. Hvis man har feil part-ner, kan også ereksjonen utebli.

– Flere opplever ereksjonspro-blemer ved partnerskifte etter et langvarig samliv. Kroppen er da blitt så vant til én type samleie, at det kan ta litt tid før den tilpas-

ser seg den nye personen, påpeker Almås.

Vil ha nærhet og kontakt– Det interessante er at mange

kvinner tror at menn kun er ute etter én ting, nemlig å få utløs-ning ved samleie. Men etter man-ge samtaler med menn og under-søkelser utført over fl ere år, har jeg fått helt andre svar fra men-nene, sier hun

Både kvinner og menn ■ sva-rer at det er nærhet og fysisk kon-takt som er det viktigste ved sam-leie, forklarer Almås. Mange menn blir misforstått fordi det de egent-lig ønsker er å få bekreftelse på at de er bra nok som person.

Almås forteller at en engelsk psykolog har forsket på menns sexliv, og at hun har funnet ut at menn ofte er ganske usikre på eget seksualliv.

– Både menn og kvinner fø-des av en kvinne, men på et sta-dium fi nner mannen ut at han ikke skal bli som mor, men som far. Far er ofte litt mer fraværen-de enn mor, og mannen må selv gjette hvordan han skal oppføre seg seksuelt gjennom mediene og andre referanser, sier hun.

– Yngre menn er ofte fl inkere til å snakke om følelser enn eldre. Jo mer macho en mann er, jo verre er det for mannen å få uttrykk for si-ne følelser.

Jobb med selvbildetDen viktigste faktoren for å ha et bra sexliv, er å være fornøyd med seg selv, forteller Almås.

– Ta vare på deg selv, få et godt selvbilde, og ha en partner som in-spirerer og utfordrer deg til lek!

TIPS

Jobb med selvbildet

1 Det er viktig å ha et godt selv-bilde. Dette gjør at du føler deg vel under akten.

Ha en god dialog

2 Du må skape en god dialog mellom deg og partneren din, sånn at dere vet hverandres ønsker og behov.

Hold leken ved like

3 Ha en partner som inspirerer og utfordrer til et lekent sam-

spill. Dette stimulerer lystfølelsen din.

Hold deg i form

4 Det er viktig å ta vare på deg selv. Hold deg i form! En god psyke og helse er alfa og omega for et godt sexliv.

Krydre sexlivet

5 Sexleketøy kan være med på å skape lekenhet, noe som igjen kan virke stimulerende både for deg og partneren din .

■ Mangel på lyst kan være et problem. Men med noen få enkle grep kan man få et bedre sexliv. Sexologen gir deg tipsene:

Jobb med selvbildet,få full uttelling i sexlivet

BEDRE SEX. Bedre kommunikasjon mellom deg og partneren samt et godt selvbil-de kan gjøre underverker for sexlivet ditt. FOTO: ISTOCK

NYHETER


[email protected]

■ Spørsmål: Prestasjons-angst og mangel på sexlyst blant menn er ofte et tabube-lagt område. Hva kan du gjøre for å få et bedre sexliv?

Svar: ■ Ofte får mannen et stort ansvar i sexlivet. Bedre kommunikasjon mellom kjøn-nene og et godt selvbilde kan hjelpe deg.

VÆR GLAD I DEG SELV!

IAPLANET

VÆVÆÆRRRRR GLGLGLGLGLGLAAADADADAD I I

5TIPS

Det fi nnes mange myter ■om sex. Sexolog Elsa Almås gir oss fasiten:

Kan sex gjøre at du føler deg yngre?

1 Det er fakta, basert på fors-kning, at mennesker med et godt sexliv lever lenger og fø-ler seg mer friske og opplagte.

Er sex er god trening?

2 Trening er nok ikke den primære goden ved sex, men det holder jo muskler som man ellers ikke bruker, i aktivi-tet. Det kommer også an på hvor aktiv man er under akten.

Er sex et naturlig smertestillende?

3 Det er klinisk bevist at sex er et smertestillende. Krop-pen produserer endorfi ner un-der et samleie.

Forsterker sex motstandskraften?

4 Forskning viser også at hudkontakten under sex bidrar til å fremme kroppens motstandsdyktighet.

Kan sex forbedre fruktbarheten?

5 Det foreligger ingen fors-kningsresultater for dette. Beskytter sex mot prostatakreft?

6 Ja. Menn som har oftere ut-l ø s n i n g har mindre ri-siko for å få prosta-takreft.

MYTER OM SEX

6

n i n gre ri-å -

Potent Forte - For begges glede !

Potent Forte Kampanje !I perioden 01.03 - 15.03

www.nytelse.no

Tankene våre, både de bevis-ste og de mer ubevisste, har en sterk innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Kognitiv terapi inneholder en rekke metoder som effektivt kan endre et uønsket tanke-mønster.

Omfattende forskning og dokumentasjon viser at kog-nitiv terapi har en enestående virkning på lidelser som angst og depresjon.

Stadig fl ere fastleger, psyko-loger og psykiatere anbefaler gode selvhjelpsbøker i kogni-tiv terapi. “Tenk deg glad! Håndbok!” innledes med en lettlest innføring i den kog-nitive teorien som forklarer hvorfor mennesker blir depri-merte og engstelige. Dernest forklares et vidt spekter av de ulike metodene og teknikkene som brukes til å behandle de-presjon og angst.

Boken er stappfull av nyt-tige og jordnære forklarin-

ger, øvelser og eksempler, ukentlige tester og en daglig “stemningslogg” som alle kan utføre. David D. Burns er selv en av pionerene i utviklingen av kognitiv terapi, en hurtig-virkende medisinfri behand-ling opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker som lider av depresjon.

Boken skal ikke bare leses en gang, men tas ned fra bokhyl-len gang etter gang når du har glemt noe, eller ønsker å få hjelp til et spesielt problem.

I “Tenk deg glad! Håndbok”, tilpasser Burns kognitiv terapi til å avhjelpe mange av de hverdagsproblemene som an-går de fl este av oss, som for eksempel kronisk angst, pa-nikkanfall, fobier, stresspro-blemer, skyld og mindreverds-følelse.

Boken viser hvordan du kan fjerne psykiske hindringer for livsglede, som for eksem-

pel angst for å bli satt på prøve, angst for å snakke i sosiale sam-menhenger, tendens til å utsette viktige ar-beidsoppgaver og tvil på dine egne evner og dyktighet.

Med en dyptgående atskilt seksjon som handler om medisi-ner og medisinering mot psykiske lidelser, er “Tenk deg glad! Håndbok” en uun-værlig guide for å hjelpe mennesker til å forandre måten å tenke på, kontrollere følelsesmessige svingninger, forholde seg til oppskakende opplevelser og få det bedre med seg selv og andre men-nesker.

David D. Burns:

“Tenk deg glad! Håndbok”“Tenk deg glad! Håndbok!” er en av de mest brukte selvhjelpsbøker mot angst og depresjon. Flere forskningsstudier viser at “Tenk deg glad! Håndbok” har minst like god effekt som antide-pressiver.

David D. Burns:“Tenk deg glad! Håndbok” Språk: Norsk (bokmål)Veil. pris i bokhandel: kr 389,-Boken kan også kjøpes på Internett-adressen: www.angst-depresjon.no. Her fi nner du også mye informasjon om boken og om kognitiv terapi.

DANOR Forlag AS

ttå -s

gninger,

bok” )

es: n.no. ye n .

Om forfatteren, David D. Burns

Dr. Burns er professor i psykiatri og atferds-vitenskapelige fag ved Stanford University School of Medicine, der han aktivt deltar i forskning og undervisning.

Han har vært Visiting Scholar ved Harvard Medical School og fungerende overlege i psykiatri ved Presbyterian University of Penn-sylvania Medical Center.

”Boken er et effektivt hjelpemiddel til å forebygge og behandle angst og depre-sjoner. Jeg anbefaler boken både til pa-sienter og deres pårørende og til leger, psykologer og andre”

Professor dr.med. Fred Holsten, spesialist i psykiatri

ved Haukeland Universitetssykehus “Gode, vitenskapelig funderte selv-hjelpsbøker er viktige hjelpemidler i arbeidet med å helbrede psykiske lidel-ser, og det er gledelig at denne viktige boken nå er tilgjengelig på norsk.”

dr.med. Egil W. Martinsen, overlege og forskningsleder ved Modum Bad, tidligere

leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi

”Denne boken utmerker seg. Enhver som opplever følelsesmessige påkjen-ninger (det vil si alle), vil fi nne denne boken uvurderlig. I sin fortrolige, leven-de og åpenhjertige stil presenterer dr. Burns en mengde nyttige øvelser.”

Jackie Persons, Ph.D., Assosiate Clinical Professor ved Departement of Psychiatry, University of Cali-

fornia, San Francisco, og direktør ved San Francisco

Bay Area Center for Cognitive Therapy

”Det beste av hva moderne psykiatri kan tilby mennesker som lider av angst, de-presjon og ekteskapelige problemer.”

M. Anthony Bates, Ph.D., klinisk psykolog,Dublin, Irland

”Dr. Burns har gjort det igjen. Han har gitt oss klart beskrevne og praktiske vei-ledninger for hvorledes vi skal behandle frykt, angst, panikkanfall, tendens til å utsette arbeidsoppgaver, og kommuni-kasjonsproblemer ... Uvurderlig!”

Marvin Goldfried, professor i psykologi og psykiatri

ved State University of New York, Stony Brook

Uttalelser om Tenk deg glad! Håndbok:

Les mer om boken på www.angst-depresjon.no


Mosjonerer du ikke? Spiser du lite sunt? Du har kanskje en stressen-de hverdag? Da er du én av man-ge som ligger godt an til å utvikle hjerte og karsykdommer.

– Stress er den største risikoen. Det som ofte følger stress er usun-ne levevaner, forteller Carina Alm, ansvarlig for hjertelinjen hos Na-sjonalforeningen for folkehelsen.

Men hvorfor i all verden la det gå så langt? Det skal så utrolig lite til å forebygge. Du trenger ikke snu li-vet på hodet slik mange tror.

– Man må ta det litt etter litt, og først og fremst ha lysten og viljen. Bare begynn et sted, og tenk lang-siktig. Ta ta små skritt av gangen.

Skaff deg overskuddAlm forklarer at de som kommer over den berømte ”knekken”, og begynner trene, fort kjenner at det ikke stjeler så mye tid. Snare-re tvert i mot. Du skaff er det bedre vaner og mer overskudd, som igjen fører til bedre disponering av tid.

– Du får mer energi, og sparer masse tid fordi du ikke er trett he-le tiden. Du blir mindre sliten, og er ikke lenger misfornøyd med deg selv, sier Alm.

- Hvor starter du? ■- Ved å ta enkle grep i det hverdags-lige, forklarer hun.

En god forutsetning for bedre helse er å ta en gå- eller joggetur på en halvtime hver dag. Blir dette for

vanskelig, kan du gå enda lengre ned i kjelleren. Ha alltid uttrykket ”gå, hvis mulig” i bakhodet.

- Ta trappen fremfor heisen når du skal opp i etasjer. Gå alltid til bu-tikken, hvis det er innenfor rime-lighetens grenser, eller hopp av på stoppet før du pleier. Så går du hjem, sier Alm.

I tillegg anbefaler hun dem som har mulighet, til å gå eller sykle på jobb. Da trenger du ikke nødven-digvis trene på kvelden.

Velg riktig 7-ElevenSunt kosthold er utrolig viktig. Sunn mat er det beste du kan gi hjertet ditt. Lever du et stressende

liv, kan du alltid velge et sunt alter-nativ, uansett hvor du handler.

– På 7-Eleven kan du velge kyl-lingwraps istedenfor baconpølse. Dropp cola og boller, ta heller grov-varer og baguetter, påpeker Alm.

Hun anbefaler også de sunne matrettene som ulike nettsider presenterer. Blant annet matprat.no –De har mange bra ideer til raske og sunne matretter for folk i farta. Du fi nner lett en hjertegod middag, som tar snaue 20 minutter å lage.

Ferdigmat derimot er fy-fy. Ret-tene inneholder store mengder salt, og det er ikke godt for hjertet.

Kjenn din familiehistorieDu gjør deg selv mer klar over ris-kene i din kropp, hvis du studerer familiehistorien din. Hvis men-nesker i din familie har hatt hjer-teinfarkt i ung alder, kan det være større fare for at også du rammes.

– Du kan nøytralisere arvelige faktorer ved å gjøre ting riktig. Spi-se sunt og mosjonere nok. Dette er ekstra viktig om du oppdager øket risiko i og med din families hjerte-historie.

Hun understreker at du må rin-ge 113 umiddelbart om du opple-ver smerte i brystet, samt at du blir blek og klam. Da kan hjertet være i stor fare.

– Det er ikke umulig eller van-skelig å forebygge hjerte og kar-sykdommer. Du må bare gidde. Til gjengjeld blir du piggere og får mer ork til andre aktiviteter. Så du taper ingenting, avslutter Alm hjertelig.

Små ting som får hjertet ditt til å banke

NYHETER

BENJAMIN BREKKEN

[email protected]

TA VARE PÅ HJERTET

EDIAPLANET

TATAA VVVV VARARARARARAREEEEEE PÅPÅPÅPÅPÅ

6TIPS

Pasta og kylling

1Kjøp fulllkornpasta-varianter, en grillet kyl-ling og en pakke dyp-

frosne grønnsaker. Gjør klar gry-tene og la pastaen koke, samti-dig som du skjærer opp kylling. I løpet av ti minutter har du noe kjempegodt, og ikke minst sunt.

Grovbrød og omega-3

2Spis masse grovt brød. Brødmat er veldig godt. Det er heller ingen hem-

melighet at fi sk gir mye ome-ga-3, som igjen gjør hjertet lyk-kelig. Spis grovbrød med fi skeka-ker på, da vel? Eventuelt kan du kjøpe makrell i tomat. Pynt gjer-ne brødskivene med smakfull avocado eller tomatbiter.

Du har tid til poteter!

3 Har du tid til å vente på en pizza i ovnen, har du også tid til å vente på at potetene koker. Det første du kan gjøre når du kommer hjem på et-termiddagen er å sette potetene til å koke. Poteter inneholder mye vitamin C, en god del B-vita-miner. Ved siden av disse kan du eksempelvis spise laks, som du fi nner i folieform i alle butikker. Ikke glem grønnsaker ved siden av. Dette er kjapt, sunt, og dessu-ten en deilig middag.

Sopp i suppe.

4Til slutt to små, men sunne middagsretter. Du kan koke opp suppe

og egg, og spe på med sopp i sup-pen. Ved siden av har du knekke-brød til å dyppe. Voilà, et fullver-dig måltid. Fiskekaker med grønnsaker og pitabrød er også en superkjapp middag.

Bon appétit!

HJERTEGO’ MAT

4

”Du kan nøytra-lisere arvelige faktorer ved å gjøre ting rik-tig. Spise sunt og mosjonere nok.”

■ Spørsmål: Hvordan kan du forebygge hjerte- og karsyk-dommer i en stressende arbeidshverdag?

Svar: ■ Ta bena fatt, hvis mu-lig, og spis sunnere.

Velg mat som er både godt og sunt for hjertet

Carina AlmAnsvarlig for hjertelinjen, Nasjonalforeningen for folkehelsen

DRUER. Flavonoider, som virker som effektive antioksidanter.

TE. Katekiner og flavonoider. Bytt ut kaffen med en kopp sunn te.

MANDLER. Vitamin E, folat og vitamin B2, magnesium og fiber. ALLE FOTO: ISTOCK

VALNØTTER. Omega-3-fettsyrer, vita-min E, magnesium, folat og fiber.

Sashimi

100 g Salma1 ss gressløk1 sjalottløk1 vårløk1 ss syltet ingefær2 ss koriander½ ss sesamfrø1 ts wasabi½ dl soyasaus

Skjær Salma i tynne skiver og anrett på tallerken. Finhakk gressløk, sjalottløk, vårløk og koriander. Bland til en salat sammen med ingefær. Server salaten til Salma med ristede sesamfrø over, sammen med wasabi og soyasaus.

BATE

S U

NIT

ED F

OTO

: SYN

NØ

VE D

REYE

R

salma.no

Det beste med Salma er det vi ikke har gjort med denSalma er fersk laksefi let helt uten skinn og bein.

Kompromissløs i forhold til farge, tekstur og ikke minst smak. Det er derfor toppkokker over hele verden ikke har laks på menyen. De har Salma.

Salma er ypperlig som stekt, dampet og grillet. Men den reneste smaksopplevelsen får du kanskje når du spiser den rå. Salma kan nemlig spises som sushi helt frem til holdbarhetsdatoen utløper.Bruk en skarp kniv og skjær laksen i tynne skiver. Dryss over litt Maldon salt.Voila!Mer komplisert enn dette trenger det ikke være for å nyte det beste havet har å by på.

Husk Salma i helgen, og du er garantert en god matopplevelse.

På salma.no fi nner du mange inspirerende oppskrifter. Alt fra Salma Sashimi til Salma på grillen. Her fi nner du også din nærmeste Salma-forhandler.

Complete Krillolje – neste generasjon Omega-3

Et naturlig tilskudd for balansert daglig kosthold

✔ Omega-3 fra krillolje tas lettere opp i kroppen enn omega-3 fra fi skeolje

✔ Virker lett kolesterolsenkende

✔ Har gunstig effekt på hjerne, hjerte og blodkar

✔ Naturlig rik på astaxanthin, en av naturens sterkeste antioksidanter

Complete er en unik serie kosttilskudd av høy kvalitet som inneholder dokumenterte aktive stoffer.

Utviklet av farmasøyter, for apotek.

www.complete.no

Ny livskraft med Vita BiosaRagnar Eliassen (53) er bosatt på Skarnes. I nesten 30 år slet han med fordøyelsen og tarmsystemet. Mange års forbruk med smertestillende medisiner gjorde sitt til at tarmtottene hans ble satt ut av funksjon. Til slutt ble det så ille at Ragnar ikke orket å utføre den daglige jobben sin. Han hadde opptil fl ere lengre sykemeldinger fra jobben sin som bussjåfør.

- Det var lengre perioder jeg gikk på smer-testillende fordi alt hadde stoppet opp. Jeg hadde forferdelige smerter. Tarmfunksjo-nen min var helt nede og magen fungerte ikke i det hele tatt.

Men Ragnar slo seg ikke til ro med at kroppen hans skulle være avhengig av me-disiner til evig tid. Han mente at det var

andre ting som lå under alle disse smertene og var inne på alt han kom over av prøver og undersøkelser for å fi nne ut av hvorfor tarmsystemet ikke fungerte. De fant aldri noe galt og skrev heller ut nye tabletter.

Vita Biosa ble redningenMen så fi kk han ei brosjyre i posten der han ble introdusert for Vita Biosa - noe som skulle forandre hele livet til Ragnar.

- Jeg var fullstendig overbevist. Jeg hus-ker at jeg tenkte at dette er det jeg har gått og venta på! Jeg kjente hvor mye hjelp det var i Vita Biosa allerede etter første fl aska, og dette har bare vedvart.

Det har vist seg at Vita Biosa var det som skulle til for å få opp aktiviteten i tarmtottene.

Ny fl yt i hverdagen- Jeg vil påstå at Vita Biosa har vært redningen for meg. Det fi kk slutt på alle problemer i tarmsystemet. For meg fi kk hverdagen en helt ny fl yt. Et stort medisin-forbruk har gått ned til nesten null.

Vita Biosa har fått kroppen til å fungere uten medisinene, og Ragnar er nå tilbake i

jobb igjen. - Jeg vil si det så sterkt at jeg faktisk

ikke ville orket å drive lenger dersom det ikke var for Vita Biosa. Vita Biosa gir det overskuddet jeg trenger. Oppgavene i hver-dagen blir så mye lettere og nå kjenner jeg at kroppen er “renset”. •

Tekst: Stine Blichfeldt/Foto: Kristine Bale Enriquez

Biosa Norge as

- Jeg vil påstå av Vita Biosa har vært redningen for meg. Det fi kk slutt på alle problemene i tarmsystemet, sier Ragnar Eliassen

Web: www.biosanorge.no Telefon: 62 96 28 00E-post: [email protected]


– Riktig innstilling betyr alt. Den dagen jeg bestemte meg for å ta tyren ved hor-nene og kjempe mot sykdommen, er også den dagen jeg overvant sier Lance Armstrong til Mediaplanet.

25 år gammel er han én av verdens beste syklister. Året er 1996, og Lance har allerede vunnet et verdensmester-skap, Tour du Pont og tatt fl ere etappe-seire i Tour de France: – Jeg syklet bra og så lyst på fremtiden.

Men noe er galt. Han må bryte i Tour de France på grunn av skrantende hel-se, og til slutt tvinges han bokstavelig talt av sykkelen i store smerter. I okto-ber får han beskjeden som skal endre alt. Diagnosen er testikkelkreft, den mest vanlige kreftformen for menn i alderen 15 – 35.

– Syklingen virket plutselig ubetyde-lig, sier Lance. Samtidig får han sjokk-meldingen om at legene har påvist spredning. – Hvis testikkelkreft blir oppdaget tidlig, er sjansene for å bli helt frisk på optimistiske 90 prosent. Men som de fl este unge, friske menn, ignorerte jeg symptomene. Jeg innså aldri hvor alvorlig det kunne være. Et-ter å ha gått uten behandling over lang tid, hadde kreften spredt seg til magen, lungene og hjernen. Sjansene mine var plutselig adskillig mindre, fortel-ler Lance.

Søk kunnskapLance innrømmer at han var redd, men samtidig besluttsom. Og han bestem-mer seg for å kjempe. – En kombina-sjon av fysisk styrke, et sterkt immun-forsvar og vilje til å kjempe videre tok over. Jeg så på meg selv som en som skulle overvinne kreften, og ikke et of-fer, forklarer han.

Han leser seg opp på sykdommen og behandlingsalternativer. Sammen med spesialister bestemmer han seg for en serie av behandlinger, som kan gjøre ham helt frisk uten at han mister lungekapasitet, en vanlig bivirkning.

Kreftkurene gjør Lance syk og sli-ten, men han biter tennene sammen og går videre med livet sitt. Han nek-ter å la kreften knekke ham. – Midtveis i behandlingen løp førerkortet mitt ut. Jeg kunne ha ventet med å fornye

det til jeg følte meg bedre – og til håret hadde grodd tilbake. Men jeg bestemte meg for ikke å vente. Jeg halte meg selv ned til the Department of Motor Vehi-cles og stilte meg foran kameraet. Jeg var helt skallet, uten øyevipper og øye-bryn, og huden min hadde samme far-ge som magen på en due. Jeg så inn i kameraet og smilte. Jeg ville så gjer-ne ha dette bildet, slik at jeg aldri vil-le glemme hvor syk jeg en gang var når jeg ble bedre, forteller Lance.

Bruk sykdommen positivtMot alle odds, og på mirakuløst vis, fungerte behandlingene Lance mot-tok. Han kunne sakte, men sikkert, be-gynne å tenke på syklingen igjen. Men denne gangen så han på det med nye øyne.

– En kreftdiagnose forandrer en per-son for alltid. Jeg har konkurrert på høyt nivå det meste av livet, og er sik-ker på at jeg ville ha hatt en lang og suksessfull karrière som proff syklist, selv om jeg ikke fi kk kreft. Men kreften satte lidelse, smerter og redsel – som alle er en del av Tour de France – i per-spektiv. Ikke én eneste klatreetappe i Tour-en kan sammenlignes med dét, forklarer han.

Hadde han ikke lykkes med come-back-et, kunne historien endt der, og fortsatt vært et eventyr fra virkelig-heten. Men slik gikk det altså ikke. Et-ter en forholdsvis myk start, kom 1999 med ett bestemt mål: Tour de Fran-ce. At han i det hele tatt stilte til start, var en seier, både for ham selv og andre som har overvunnet kreft. Men det var ikke nok.

Ta livet tilbakeHan ville vinne. Resten er som kjent historie – og en internasjonal helt var født. De neste seks årene var det Lan-ce som sto på toppen av seierspallen. Derfor er det kanskje ikke uten grunn at han har uttalt at sykdommen er det beste som kunne hendt ham. – Det å ha kreft gjorde meg fokusert, gav meg mening med livet og mye å leve for. Li-vet jeg har nå kan jeg takke kreftdiag-nosen for, og jeg setter pris på livet på en helt ny og bedre måte fordi jeg over-vant kreften og var heldig som overlev-de. Mine opplevelser har også gitt meg

en mulighet til å gi noe tilbake til sam-funnet på en måte, som jeg aldri tidli-gere hadde kunnet har forestilt meg.

Omgi deg med vennerEtt av rådene Lance gir, er å lære mest mulig om sykdommen. Hør på andres historier og lett etter svar. – Min mor, jeg og en gruppe nære venner tilbrag-te utallige timer med å hente inn infor-masjon og stille spørsmål. Det er vik-tig! Du må ta ansvar for deg selv og væ-re sikker på at den behandlingen du får er den beste for deg, påpeker han.

Samtidig er det viktig å få støtte fra familie og venner. At noen er der for deg, er gode lyttere, muntrer deg opp, eller bare minner deg om at du ikke er alene. – Du kan ikke overvurdere ver-dien av slik støtte og vennskap. Kreft er tøft, men du må aldri miste håpet. Omgi deg med familie og gode ven-ner, still de vanskelige spørsmålene, få nye vurderinger og hold håpet i li-ve, råder Lance.

Han hentet inn vurderinger fra for-skjellige leger, noe som kunne være vanskelig til tider. – Det sitter i rygg-margen vår, at vi skal stole på legene og ikke stille spørsmål. Men den nye vurderingen jeg fi kk var den riktige for meg. Derfor oppfordrer jeg alle til lete etter fl ere muligheter enn de som først byr seg.

Ta vare på deg selv!Da Lance overvant kreften, satte han seg fore å være et forbilde og en moti-vator for andre i samme situasjon, som han selv har vært i. I 1997 grunnla han organisasjonen Lance Armstrong Fo-undation, en organisasjon dedikert til kamp mot kreft og støtte for kreftsyke og –overlevende.

Inntektene fra salget av LIVESTRONG -armbånd støtter kreftrammede og ar-beidet for å øke kunnskapen om syk-dommen. LIVESTRONG lever nå vide-re som en nettportal. Den oppfordrer folk til å tore å endre livene sine til det bedre. Lance vil simpelthen få folk til å tenke mer på helsen.

– To tredjedeler av dem som blir ram-met av kreft, rammes ikke på grunn av gener eller miljøfaktorer, men på grunn av hvordan de behandler krop-pen sin. En tredjedel er relatert røking og alkoholbruk. Den andre tredjedelen er relatert livsstil: nivå av fysisk akti-vitet, vekten din og hva du spiser. Spis sunt, vær i aktivitet ofte og tørr å for-andre livet ditt. LIVESTRONG handler ikke bare om kreft, men om å leve livet helt og fullt, stå på vært eneste minutt og samtidig være fokusert nok til å ta det inn over seg, avslutter Lance.

Ta på deg den gule ledertrøya i ditt eget liv

Spørsmål: Hva gjør du når livets motbakker står i kø?Svar: – Se på deg selv som en vinner, ikke et off er, formaner verdens fremste syklist, Lance Armstrong.

ERLEND LANS PEDERSEN

[email protected]

FORANDRING

INSPIRASJON

Lance ArmstrongFødt ■ 18. september 1971Amerikansk proffsyklist, ■ mest

kjent for å vinne sykkelrittet Tour de France syv ganger på rad.

Ble profesjonell syklist ■ i 1992, og verdensmester i 1993.

Alvorlig kreftsyk i 1996, ■ men vant over sykdommen og kom tilba-ke og vant Tour de France for første gang i 1999. La opp etter sin syven-de seier, men i 2008 satset han påny som profesjonell syklist.

Talsperson og aktivist ■ på vegne av kreftrammede og -overlevende over hele verden. The Lance Arm-strong Foundation er blitt én av de viktigste organisasjonene av sitt slag. Med LAF ønsker han å øke kunnskapen om kreft.

! Les mer på nettet:www.lancearmstrong.comwww.livestrong.comwww.letour.fr

”Kreft er tøft, men du må aldri miste håpet.”Lance Armstrong

PROFIL


8LANCES BESTE TIPS

6Ta grep

1 Det er opp til deg selv å en-dre livet ditt til det bedre. Tør å ta grep og forandre ting, vær nysgjerrig og ta til deg kunn-skap. Lev hvert minutt til det ful-le. Husk: Lev det på dine egne premisser.

Lev sunt

2 Spis sunt og vær i aktivitet. Ikke la livsstilen din for-korte livet ditt. Mange sykdom-mer er relatert til vaner og ruti-ner du har, dette er det enkelt å gjøre noe med. Bryt ut av den on-de sirkelen, som du spinner i!

Vær en vinner

3 Se på deg selv som en vin-ner. Riktig innstilling betyr alt. Vær modig, og la deg inspire-re av andre som har gått foran som et godt eksempel.

Omgi deg med venner

4 Om du blir syk, omgi deg med familie og venner. Snakk om sykdommen, og kjenn at du ikke er alene. Sett deg inn i hva som feiler deg, og lær mest mulig. Ta kontakt med forskjel-lige leger, og få nye vurderinger. Viktigst av alt er at du aldri må miste håpet.

Bli sterkere

5 La alt du opplever, både medganger og motganger, gjøre deg sterkere. Bli et forbilde for andre og gå foran som et godt eksempel i alt du foretar deg.

Sett deg målJeg bruker mer tid og fo-kus på sykkel i år enn i fj or.

Jeg dobler tiden jeg bruker på ritt for å se om vi klarer å vinne Tour de France for åttende gang,

Kampen mot kreft koster.Bli medlem i Kreftforeningen.Ring 07877 Eller send sms Medlem til 2258Se også www.kreftforeningen.noMedlemskap koster 275 kroner

– Jeg arbeider med å finne en metode som kan hindre at kreftceller sprer seg. Forskningspengene jeg har fått fra Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda raskere.

Jørgen Wesche: Forsker ved Radiumhospitalet

Foto

: nye

bild

er.n

o

Jørgen Wesche er en av flere hundre kreftforskere som har fått støtte fra Kreftforeningen til sine forskningsprosjekt. I 2010 gir vi 113 millioner kroner slik at forskerne kan fortsette innsatsen for å nå vårt store felles mål – at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få et best mulig liv.

Vi vet at forskning nytter. Takk til alle som støtter Kreftforeningens arbeid.

VINNEROPPSKRIFTEN– Jeg så på meg selv som en som skulle overvinne kref-ten, og ikke et offer, forteller Lance Armstrong.FOTO: LIZ KRUETZ, KRUETZ PHOTO-

GRAPHY

Overskudd til det du vil

Denne annonsen inneholder 60% frukt

AXA premium Grace og Glorious müsli med 60% frukt, nøtter og bærGrace og Glorious er de nye og eksklusive frokostblandingene fra AXA. Müsliene med mest frukt i Norge, rike på bringebær, banan, blåbær og rosiner, eller hasselnøtter, banan, ananas og rosiner.

Mer frukt gir bedre smak og mer energi. For deg som vil ha en luksuriøs start på dagen.

NYHET

nr. 3 /mars ’10 mannens helsedoc.mediaplanet.com/all_projects/4578.pdfskes uten at mannen blir en...

Documents