nr 3-2017 / Årgang 75lund.kirken.no/portals/457/mbl 3-17nettutgave.pdfsiden reformas-jonen har 500...

Lund og HeskestadMenighetsblad

Hjelp der troen koster Vennskapsmenigheten Daudi i Tanzania

Intervju med en trofast medarbeider i Heskestad

NR 3-2017 / ÅRGANG 75

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 20172 3

Post

adre

sse:

Kirk

ekon

tore

t, 44

60 M

oiE-

post

: ste

inre

tteda

l@gm

ail.c

omBa

nkko

nton

umm

er: 3

030.

36.0

5521

Red

aksj

on:

og L

ayou

t:

Fors

idef

oto:

Stei

nskv

ett (

hann

) S.

R.

Baks

idef

oto:

K

nut o

g Va

nlia

n på

fam

iliegu

dstj.

S.R

Tryk

k:

H

egla

nds

A/S

Kjør

epla

n:Ar

ne L

indl

and

&St

ein

Ret

teda

l

Link

til n

ettu

tgav

en: w

ww

.lund

.kirk

en.n

o

<<

Innh

old

Knut SvenningSokneprestTlf. 51409052 / 906 93 [email protected]

KIRKEKONTORET Åpningstider: tirsdag og torsdag: kl. 10:00 – 14:00onsdag: kl. 9.00-11.00ellers etter avtaleTlf. 51409050

Terje SindlandKirkevergeTlf. 51409055 / 907 69 [email protected]

Solvor Kvåle KonstaliOrganist/kantor

Tlf. 51409054 / 416 24 626 [email protected]

Elisabeth TønnessenSekretær

Tlf. 51409050 / 481 91 [email protected]

Vanlian OkeKirketjener LundTlf. privat: 401 66 147

Tommy EikKirkegårdsarbeider /PNM

Tlf. 992 52 633

Tone S. SkjærpeKirketjener HeskestadTlf. privat: 51400821

DEN NORSKE KIRKELund Prestegjeld

www.lund.kirken.noBesøksadresse: Stasjonsveien 7, 4460 MoiPostadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi

E-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER: Lund kirkelige fellesråd: 2801.44.47530 Heskestad menighetsråd (inklusiv misjonsprosjektet til Heskestad menighet): 3030.36.05513Lund menighetsråd (inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos): 3030.36.05521Givertjenesten (Trosopplæring i Lund og Heskestad, samt Lund Menighetssenter): 3030.36.05602Husk å merke innbetalingen med hva det gjelder.

LUND KIRKELIGE FELLESRÅDLeder: Kjell Erfjordtlf. 913 55 077

LUND SOKNMenighetsrådsleder: Elise Eidemtlf. 418 40 937

HESKESTAD SOKNKlokker: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26 Menighetsrådsleder: Jofrid Stene, tlf. 994 26 325

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: De som ønsker skyss til en gudsteneste må melde fra til Lund kirkekontor, tlf. 51409050, innen torsdagen før gudstjenesten. KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

<<

And

re s

aker

Edith Sandsmark Klokker, Heskestad

Tlf. privat: 51400926

67

132022232426

273031

1214151618283234

Nye konfirmanterGullkonfirmanterSteinskvetten og BuskskvettenVennskapsmenigheten DaudiAktivitetsannonserBentes matbloggAlfa super bibelleseplanKurs om forebygging av seksuelle krenkelser i menigheteneHan som eig himmelenNMS regionstevne 2017Minneord Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen

HVER GANG:BarnasMøterSlekters gangGudstjenestelistenAnnonserBildeklipp Info fra kirkevergenBildeklipp

Hjemmeside:www.lund.kirken.no

Lu

nd

og H

eskesta

dM

en

igh

etsbla

d

Nr.

4-17

1-18

2-18

3-18

Fris

t for

sto

ff25

. okt

ober

7.

febr

uar

25. a

pril

5.

sept

.

Ut c

a.

Uke

47

Uke

10

Uke

20

Uke

40

10

Foto

: Knu

t Sve

nning

Katt i båt

Til ettertanke...

Hjelp til de fattigste

Intervju med Jofrid Stene

Glimt fra Korsvei 2017

4

8 I min barndom hadde jeg en katt. Det var en stor og kraftig katt med mye hår og lang pels. Jeg var veldig glad i katten, stelte godt med den, ga den god mat og alt den trengte. Likevel kunne den finne på å oppføre seg som om jeg var uten omsorg, som om jeg verken så eller hørte. En sommer tok jeg med meg katten på besøk til mine besteforeldre på en gård i Nord-land. Vi reiste med fly. Katten trivdes godt. Den hadde gode dager og gjorde nytte for seg som musefanger. En dag tok jeg katten med på tur i en robåt. Jeg rodde og katten satt på tofta bak. Først rodde jeg midt ut på den vide nordnorske fjorden og deretter inn fjorden. Katten så ut til å ha det bra, men inni seg må den ha båret på en dyp bekymring for hvordan dette skulle gå. Vann på alle kanter!Jeg snudde, rodde ut fjorden mot det åpne havet. Da katten fikk se støa vi hadde rodd ut fra i det fjerne, hoppet den på sjøen og svømte mot land. Den hadde verken tro på min omsorg eller mine evner. Den brydde seg ikke om at jeg satt med årene. Katten ville først og fremst ha kontroll over eget liv framfor å sitte trygt i båten, slik så det i hvert fall ut. Den fulgte sine instinkter og ville klare seg selv, som best den kunne. På et punkt tok katten alvorlig feil. Han som satt ved årene var verken blind eller døv, og hadde dertil om-sorg for katten. Jeg visste at katten

ville drukne hvis den fortsatte sin ferd på egenhånd. Det var langt til land. Derfor rodde jeg etter katten, fikk tak i den etter noen forsøk og løftet det våte dyret oppi båten. Min katt, som var født med vannskrekk og skapt som et landdyr, fant på å hoppe ut i det store havet for å klare seg selv. Den som studerer psykologi får vite at mennesker og dyr har mye til felles. Kanskje gjelder det også denne mistilliten som ikke er annet enn vantro. I kristen tradisjon er båten et bilde på kirken der Jesus er ved ro-ret. For oss som har opplevd, kanskje gjennom et langt liv, Guds omsorg og at Jesus er hos oss, kan det virke merkelig at noen forlater båten og hopper på havet. Bibelen forteller at Gud er en kjærlig Gud. Jeg vet hva jeg følte i meg selv da katten forsvant ut i det store havet, for jeg var glad i katten. Mine følel-ser der og da forteller meg noe om hvor mye mer Gud må føle og kjenne og kjempe for å redde, ikke katter, men mennesker som har hoppet ut av båten. Når jeg som var en gutt på fjorten år så katten i sin nød, hvor mye mer ser da ikke Far i himmelen til den enkelte av oss i vår situasjon! Det står skrevet: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.» Jes 43,1.

Sokneprest Knut

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 20174 5

Jofrid vokste opp på Eia i Sokndal og gikk de 3 første årene på Parak barneskole

(Barstad). Deretter fulgte seks år på Sokndal skole og allerede som 15 -åring, måtte hun flytte på hybel til Egersund for å gå på yrkesskole, husstell og videre på Tryggheim Folkehøgskole, sosial-linjen. Hun arbeidet også et år der som kjøkkenjente. I voksen alder utdannet hun seg innen barne- og ungdomsarbeid og har nå arbei-det nesten 20 år i barnehagen i Heskestad. Sammen med man-nen bor hun på Sandsmarkneset og de har 4 voksne barn.

Utenom arbeidet i menigheten, har hun interesse i familielivet, slekt

og venner, matlaging, hagear-beid, turer i skog og mark og ikke minst interesserer hun seg for lokalhistorie, spesielt for nedlagte gårder og livet som var der i gam-mel tid.

Du har i mange år vært engasjert i mye arbeid i menigheten. Hva er bakgrunnen for ditt engasje-ment?- Da jeg flyttet til Heskestad ble jeg raskt inkludert i bygda og spurt om å være med i menighetsrå-det. Utenom 1 1/2 periode har jeg vært med der siden. Nå har jeg bodd det meste av livet mitt i Heskestad og jeg føler jeg tilhører bygda her.

BYGDEDAGSGUDSTJENESTE I 49 ÅRDu har vel også vært engasjert i bygdedagsgudstjenesten som nettopp har blitt avviklet?- I år var det 49 år siden den første bygdedagsgudstjenesten ble arrangert. Det er menighetsrådet sammen med de ansatte som ord-ner dette. Da får jeg som leder, en del ansvar for den praktiske gjennomføringen av arrange-mentet. Først er det gudstjeneste, så fortsetter bygdedagen med god mat og deretter er det fore-drag m.m. I år var vi så heldige å ha med oss tidligere biskop Ernst Båsland. Siden reformas-jonen har 500 års jubileum i år var det naturlig at han fikk denne som tema. Oppmøtet på dagene varierer, men i år var det ca. 65 frammøtte.

Hvilket forhold har du til kirken?- Jeg er, som mange andre i bygda, glad i kirken og det de jobber med der. Jeg forsøker å få med meg alle gudstjenestene som det er praktisk mulig å få med meg. Det gir et påfyll som jeg trenger. Jeg forsøker også å få med meg andre arrangementer i menigheten. Vi har en fantas-tisk stab i menighetene våre som legger et godt grunnlag for det frivillige arbeidet. Som leder spør jeg ofte om hjelp til ulike praktiske gjøremål og jeg kan nesten ikke huske at jeg har fått nei noen gang. Folk er positive til å hjelpe til med praktiske gjøremål.

TESKT: A.L.

Foto

: Knu

t Sve

nnin

g

NATURLIG Å BIDRA SELVSpiren for mitt engasjement for kirken og menigheten går nok tilbake til barndommen og ung-dommen. Jeg vokste opp i en kristen familie og det var naturlig å være med på søndagsskole og bedehus. På Eia var det få barn. Men jeg hadde ei bestemor som bodde på Mydland og der var det mange barn. Jeg var derfor ofte med skolebussen til Mydland og der deltok jeg i søndagsskole, kor og andre arrangement. Jeg fikk derfor med meg det som skjedde på to steder. Jeg har også vært så heldig å få være med på leirer på Ognatun. Etter hvert ble det naturlig også å bidra selv på ulike måter og dette har preget meg videre i livet.Jeg tok et tidlig valg om å følge Jesus og det har jeg alltid følt har vært riktig og ikke minst har det vært godt og gitt meg en trygghet i livet. Jeg ønsker derfor å prøve å gi dette videre til andre gjennom arbeidet i menigheten.

Hva slags arbeid i menigheten er du engasjert i utenom me-nighetsrådet?- En stor del av hjertet mitt ligger i mandagsskolen og i kor. Kirken har i senere tid fått mer ansvar for trosopplæringen. Derfor tror jeg det er så viktig at vi arbeider blant barn og unge. Det fører også til at foreldrene blir dratt med sammen med barna og får bidra med prak-tiske sider i arbeidet.

Jofrid Stene overrekker blomster til tidligere biskop Ernst Baasland under bygdedagen i Heskestad

Kort tid etter at Jofrid Stene flyttet til Heske-stad, ble hun truk-ket med i arbeidet i menigheten og siden har hun lagt ned mye arbeid her.

Jofrid Stene - engasjement for kirken / menigheten

PÅFYLL GJENNOM GUDSTJEN-ESTENEJeg har fått veldig mye gjennom gudstjenestene og arbeidet ellers i kirken og jeg skulle ønske flere kunne ta del i det. Jeg tror mange ikke vet hva de går glipp av. Jeg tror også en del har forestilling om hvordan en gudstjeneste er, som ikke helt stemmer med slik det er i dag. Det hadde derfor vært fint hvis flere kom og når flere kom-mer blir det straks mer trivelig sammen. Vi har mange gudstje-nester med bra innhold i tekst og salmer / sang.

I tillegg til presten er vi nå fire faste medlemmer i menighetsrå-det og en fast vararepresentant. Siden vi er så få blir det derfor til at noen av oss går igjen i flere oppgaver. Det hadde vært fint med nye tilskudd slik at noen av oss kanskje kunne vært mer aktive i andre deler av arbeidet.Vi har fire samlinger, to om våren og to om høsten, hvor vi har formiddagstreff i Kirkestova på torsdager med andakt og sang. Da møter det som regel 10 – 15 personer. Samlingene er åpne for alle som ønsker å komme og avsluttes med kaffe og enkel mat samt anledning til å samtale med venner og kjente.

Hvordan er det å holde det gående år etter år? Blir du ikke lei arbeidet?Noen ganger er jeg glad når arrangement er ferdige og når gjennomføringen har gått greit. >>

Intervjuet


Jeg synes arbeidet er kjekt og jeg trives med å se at mennesker samles. Jeg håper vi klarer å fort-sette det arbeidet vi har her. Jeg håper nye kan brenne for arbeidet i kirken og menigheten og at vi kan få nye inn i arbeidet. Kirken skal være der for folk i både sorg og glede og jeg håper alle føler at de blir sett, uansett situasjon de befinner seg i.

SKAL VI BLI KJENT MED FOLK MÅ VI ENGASJERE OSSArbeidet i menigheten har gjort at jeg har kommet i kontakt med mange mennesker i alle aldre. Hvis vi skal bli kjent med folk, få venner og bli inkludert, tror jeg at vi må engasjere oss i en eller an-nen organisasjon eller aktivitet. Mange voksne har en del av bar-netroen i seg og har fått med seg mye godt i barndommen. Dette kommer til uttrykk når foreldre døper barna og når de ser vik-

>> tigheten av å ta barna med på mandagsskole, kor og andre aktiv-iteter i menigheten. Jeg håper de kan la barnetroen få utvikle seg og delta i de flotte gudstjenestene vi har og i menighetsarbeidet ellers.Jofrid er glad i salme 243 i den nye salmeboka, ”Gud skapte ly-set”, og avslutter med denne:

Gud skapte lyset og livet og meg,

og himlen med stjerner og jorden med fjell.

Han vil meg det beste, han kjenner min vei

hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld.

Refr. Jeg tror på Gud Fader, jeg tror på Guds Sønn,

jeg tror på Den hellige ånd. Så hellig, allmektig, så god i mot meg,

treenige Gud, jeg vil lovsynge deg.

Kongen fra himlen ble født som min bror, han trøstet de svake, var venn med de små.

Han lærte meg sannhet, han gav meg sitt ord, han vant over døden og er hos meg nå.

Her er min kirke, her hører jeg med, her møter jeg andre

som tror på Guds Sønn. Den hellige ånd

gir meg trygghet og fred, vi svarer med tillit

og lovsang og bønn.

Lund:

Nye konfirmanter 2017/2018

Heskestad:Malin Dybing StølenTobias Larsen Eike

Martin AbrahamsenEllen-Therese BerrefjordJonas BilstadMaiken Eik BirkelandMalin BjørnestadLena Cecilie ByrudRonja EikelandEmma HamreOle Marcus Oen Haukland

Vilde Handeland JohannessenSondre KjørmoIda Svennevig KorsbøAlexander Fossmoen SkaråsVilde SteinbergElise ØstremFelix Alexander Taksdal ØstremOla Stenberg Åvedal

Søndag 20. august fyltes Lund Kirke opp med gullkonfirmanter. Alle disse ble konfirmert for 50 år siden. Foran fra venstre: Maj-Britt Støre (Bu), Greta Zÿdemans (Rusdal), Irene Gursli (Hellesmark), Svein Voilås, Ingunn Konstali (Lind-land), Astri Johansen (Øveland), Gunnar Handeland og Steinar Saurdal.Bak fra venstre: Tom-Helge Eike, Esther Laila Bilstad (Moi), Gunvald Surdal, Jorunn Haukland, John Egil Handeland og Toralf Haugland.

Foto

: S.R

.Fo

to: J

ofrid

Ste

ne

Gullkonfirmanter 2017

Og 28. april ble gullkonfirmantene i Heskestad Kyrkje feriet.F.v.: Anna Stenberg, Øyvind Stene, Jorunn Stene Bjørnevold, Jens Germund Liavad, Bernt Skjerpe, og Jan Geir Ollestad.


I landet er det ca. 24mill innbyg-gere, og ingen vet eksakt hvor mange som følger Jesus inne

i landet. Men vi har et anslag at kanskje det er ca.6000 personer pr nå. For Norge ville det sam-menlignbare tallet vært ca 1300 troende). Det finnes forskjellige nettverk av små husmenigheter. Via en liten hjelpeorganisasjon som våre venner har startet, er det mulig å kanalisere hjelp med fokus på de som er mest fattige i noen få distrikter.

En kristen bror i et husmenighets-nettverk har kontakt med våre venner. Han fortalte dette:I begynnelsen av 2017 sendte vi penger til en kristen bror inne i landet. Han bor mellom to store byer. Vi kan kalle han Ahmed. I samme område bor det en kvinne med 5 barn og hennes ektefelle er syk. De hadde ikke mat, heller ikke penger til å kjøpe mat, og de er skviset mellom myndighetene og fiendtlige styrker. En kveld la familien seg uten å ha spist noe hele dagen. Om natten fikk moren et syn: En mann kom til henne og sa: « I morgen vil dere ha

mat.» Dagen etter kom Ahmed med mat til dem. Han hadde kjent seg konkret ledet til dette hjem-met. Hver måned fra da av har denne familien fått en matkasse fra våre venners nettverk. Både organisasjonen som er en paraply for hjelpearbeidet til våre venner, samt de lokale troende som har anledning, gir penger til denne matutdelingen. I dette arbeidet er behovene ubegrensede. I mat-kassene er det olje, ris, sukker og te. I 2 år har våre venner formidlet denne hjelpen via sin organisas-jon.

NYE DISIPLER

Et distrikt (eller fylke) i landet er beskrevet som et tøft og hardt område. Ingen utlendinger drar dit. Området er styrt av stammekultur. Terroristgrupper har kontrollen. Alle bærer våpen, også barna. I hovedstaden er det en troende som er svært ivrig. Han går på internett- bibelskole, og han deler troen med andre via facebook. På denne måten fikk han kontakt med en mann fra dette distriktet. Denne mannen hadde begynt å

stille spørsmål om landets religion, og begynte å forstå den kristne troen. Han og kona tok imot Jesus i begynnelsen av 2017, også de fleste av de 6 barna hans. Navnet til den yngste datteren hans betyr: Åndelig Harmoni. Den troende fra hovedstaden reiste til distriktet, det er en reise på 6-7 timer, og han besøkte familien i flere dager. De satt og snakket om troen hele dagene. Den nye troende man-nen er innflytelsesrik. Nå har de bestemt at han skal komme til hovedstaden en gang hver måned for å få undervisning i troen, en reise på 6-7 timer hver vei. Min venninne som har bodd i landet i flere år, forteller meg at hun har alltid tenkt: Hvem skal gå til dette området med evangeliet? Kan denne mannen som har bestemt seg for å følge Jesus og har god utdannelse innen lær-eryrket bli en nøkkelperson her for å fortelle om Jesus til andre i området.

NÅDEGAVEN TIL Å HJELPE

I et distrikt er det svært mange fattige. I 2 år har våre venner

TEKST: VIVI ØSTREM

Vivi og Arne Olav Østrem holder fortsatt kontakt med endel av sine medarbeidere og venner i fra tiden i Ibra Media hvor de jobbet for noen år siden.

I sommer hadde vi besøk fra venner som arbeider i det fat-tigste landet i araberverden. Vi koste oss i Sætra, ved Heiavan-net, i Kongeparken og i Skjer-peveien på Haukland! Her er et glimt fra deres verden når ferien er over.

formidlet matkasser der via sin organisasjon. Den lokale troende som gjør dette arbeidet, forteller at han har klart å lage enkle solcelle-panel som gir strøm til små vifter. Han sier at Gud har gitt han nåde-gaven til å fikse ting. «Bare jeg tar hendene på noe, så begynner det å virke!» Han hjelper til med både små lyspærer og vifter til de fattigste hjemmene.

KONTRASTER

Det ble så kontrastfylt å ta turen «ut» i sommer, lytte og se bilder, og så sende vennene våre fra oss. Nå er de i gang med en ny ar-beidsperiode, med base så nær landet som det er mulig. For tiden

må de leve utenfor landet av sikkerhetsgrunner. Far i familien har besøkt landet to ganger, med den risiko det medfører. Men det vanskelig å la være når behovene er så enormt store.Det har nylig vært innslag i norske nyhetssendinger om bombing i hovedstaden, og om verdens største kolerautbrudd som pågår i dette landet nå. For noen måned-er siden hørte jeg på radioen at landet har verdens største sultkatastrofe. Men dette landets nød når desverre ikke norske nyhetssendinger på samme måte som det som skjer i andre deler av verden.Likevel: Vi kjenner noen som bryr seg..!

HJELP TIL DE FATTIGSTE

Søppel og forurenset vann flyter i gatene og mellom husene. Koleraen florerer. Kloakken flyter åpent. Utdeling av mat. Når solcellepanelet virker kan det skaffe litt lys i den ørlille hytta, til stor glede for familien.

Foto

: Priv

at

Kontraster


Hver korsvei festival har et gjennomgående tema. Dette året var det formul-

ert til «Ta i mot». Livet med Gud og livet i verden henger uløselig sammen. Vi er kalt til å komme til Gud, og sendt for å spre hans kjærlighet i verden. Å ta i mot handler om å være tilgjengelig, lyttende og åpen. Å øve på å leve av nåde kan være både ut-fordrende og frigjørende. Det han-dler om å ha styrke i vår svakhet. Fokus var på å møte den Gud som handler først, på hans utrust-ning av oss og de konsekvenser det får i vår hverdag i verden.

Mer enn 2000 mennesker høres kanskje stort ut. Men det første en gjør ved ankomst er knytte seg til et TUN. Festivalen er delt opp i tallrike tun hvor deltagerne bor, samarbeider, lager middag, spiser og prater sammen. På den måten blir alle inkludert. De aller fleste bor i telt/lavvo eller campingvogn, ca. 30 personer i samme tun. Noen bor også utenfor leiren. Bildetekst om middagslagingMiddagen lages i felleskap på en tønnegrill i hvert tun. Tunet får utdelt oppskrift for hver dag samt alle ingredienser. Maten lages helt fra grunnen av. Dette gir fellesskap og er en viktig miljøfak-tor i tunet.

DAGENES RYTMEDet var svært mye å være med på, men en trengte jo ikke å være med på alt. En velger det som passer. Dagen starter med Keltisk morgenbønn i «stille hage» som det kalles. Kl. 10 samles alle rundt alteret i et stort møtetelt. Dette er festivalens store samlingspunkt. Det er en litt annerledes gudstjeneste hvor festivaltemaet også blir visualisert ved en fortsettelsesfortelling i form av et skuespill. I år hadde det fått navnet «Firkantmysteriet» og var skrevet av Tore Thomassen og Ingrid Askvik. Dette var utrolig flott og spennende for både store og små. Kl. 11 var tiden for bibeltime for de voksne. I år var det den sven-ske forfatteren Magnus Malm som holdt disse. Han har lang fartstid i Korsveibevegelsen og vel verdt å lytte til. 3 stikkord vi satt igjen med var: sett, avkledd og elsket. For barna var det andre opplegg. Etter formiddagsmat i tunene var det forskjellige seminarer og aktiviteter å delta på. Det var stor bredde i dette så alle kunne nok finne noe som var av interesse. Kl 15 hentet vi ingrediensene til middagen, og da var det stor ak-tivitet i alle tunene. Kveldene var fylt med seminarer, konserter, nattkafé og mye mer.

Drøs på vei til møteteltet.

Mange telt, mens bilene ble parkert utenfor leiren.

Middag i tunet. Veldig sosialt. Greit med presenning over bordet, men været var stort sett godt.

Kreativiteten blomstret på Baluba.

God tid til prat rundt matbordet.

Lørdag ettermiddag var det Baluba. Kjernen i dette var å samle inn penger til et prosjekt. I år skulle midlene gå til Kirk-ens nødhjelps arbeide for å gi rom-barn i Romania skolegang og en framtid. Vi hadde i den forbindelse besøk av en ortodoks prest i fra Romania som var sentral i dette arbeidet. Alle ble oppfordret til å delta, enten ved å kjøpe eller selge bærekraftige varer som hårklipp, massasje, vafler, klemmer og diverse an-net. Folk viste utrolig kreativitet og det kom inn over en halv mil-lion kroner til arbeidet!

Det var tydelig at mange kom igjen gang etter gang på Kors-veifestivalene. Alle aldre var rep-resentert. Ganske mange hadde med seg barn, både små og store. Det var eget opplegg for disse, og trivselen virket meget god. Tenåringene hadde et tun for seg selv, og en del opplegg som også var spesielt for de, TenKorsvei.Lyst til å delta neste gang? Da må du vente helt til sommeren 2019!Nyskjerrig på informasjon om Korsvei: korsvei.no

Sommeren er tid for diverse festivaler og større arrangementer. Sommeren 2017 var intet unntak. Skandinavisk sommerfestival i regi av Korsvei er en av de større. Den har en 20-årig tradisjon og holdes på Dyrskuplassen i Seljord annen hvert år. Drøyt 2000 deltagere fikk også i år 6 flotte dager med mat for kropp og sjel der.

FAKTABOKSKorsvei er en bevegelse som siden 1985 har samlet men-nesker til tverrkirkelige som-merfestivaler og seminarer. I sentrum av bevegelsen står spørsmålet: Hva vil det si å være Jesu disipler – midt i vår verden? Korveis fire veivisere er et forsøk på å finne en ret-ning for vårt engasjement: 1 Søke Jesus Kristus,2 Bygge fellesskap3 Leve enklere 4 Fremme rettferdighet. Her ligger også et miljøen-gasjement. Det finnes Korsvei – grupper i mange av landets større byer samt i Sverige og Danmark. Disse inspirerer til refleksjon og aksjon mellom festivalene. Korsvei drives av frivillige og ved dugnad. Korsvei har kun 3 ansatte i til sammen 135% stilling.

TEKST: S.R.

Alle foto: Grethe M. Rettedal

KORSVEI 2017



SIDE

Fargelegg!Disiplene kastet ut garnet der Jesus sa, og fikk så mye fisk at båten nesten sank!

12 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 Lund og Heskestad MenighetsbladLund og Heskestad Menighetsblad1212 Lund og Heskestad MenighetsbladLund og Heskestad MenighetsbladLund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017

Han svarte: «Du skal e

lske Herren din Gud av hele

ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft o

g av

all din forstand, og din neste som deg selv.»SupersetningLukas 10,27

4.-11. oktober Han svarte: «Du skal e

lske Herren din Gud av hele

ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft o

g av

all din forstand, og din neste som deg selv.»SupersetningLukas 10,27

4.-11. oktober

Jeg vil glede og fryde meg i deg.

Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

SupersetningSalme 9,3

10.-17. januar

Jesus blir båret fram

Han svarte: «Du skal e

lske Herren din Gud av hele Jeg vil glede og fryde meg i deg.

Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

Jesus blir båret fram

Stol på ham, så griper han inn.

SupersetningSalme 37,5

24.-31. januar

Peters fiskefangst

21.–28. februar

7.–14. februar

Sauen og sølvmynten som ble borte

Sauen og sølvmynten

Gruppeabonnement kun 239,- per barn

(privatabonnement hjem i posten)

Gruppeabonnement kun 239,- per barnGruppeabonnement kun 239,- per barn

(privatabonnement 16 blader + 1 CD = kun 399,-

Bestill på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

Abonnér på barnebladet

e

gjeteren

Den gode

gjeteren

En -DVD

20 tegnefilmfortellinger

fra Jesu liv.

Forteller:

Harald Stoltenberg

Tegnere:

Asbjørn Tønnesen,

Chris Murphy,

Vera Tataro,

Rikke Fjeld Jansen,

Raymond Gaustadnes,

Erik Ødegaard

Animasjon:

Christoffer Alve, CirkA Film

Produsent innlesing:

Merete Føyen Arnevåg

DVD-trykking:

Dicentia

Tegneseriemanus/produsent:

Runar Bang

og © Norsk Søndagsskoleforbund 2011

PB 6552 Etterstad, 0606 OSLO

Bestilling av DVD:

[email protected] En-DVD fra

Bli abonnent på

Søndagsskolens barneblad

14 blader + DVD + bok rett hjem i posten.

Bestill på [email protected]

gjeteren

En-DVD fra

Bibeltegneserier og gøyale aktiviteter!

Perfekt som faddergave!

1. Sara. 2. Aron. 3. Goliat. 4. Josef. 5. David. 6. Elisabet. 7. Nasaret. 8. Fiskere. 9. Jesus. 10. Gud.

Bibel-quizHvor godt kan du bibelfortellingene? Test deg selv med disse spørsmålene.(Svarene står opp ned nederst på siden.)

1. Hva het kona til Abraham?

2. Hva het broren til Moses?

3. Hva het kjempen som David sloss mot?

4. Hvem var det som ble kastet i en brønn og

solgt som slave av brødrene sine?

5. Hva het gjetergutten som ble konge over Israel?

6. Hva het moren til døperen Johannes?

7. Hvilken by vokste Jesus opp i?

8. Var disiplene Peter og Andreas snekkere

eller fiskere?

9. Hvem sa «Jeg er den gode gjeter»?

Hvem er faren til Jesus?10.

Hei, hva er det du driver med?, spurte en liten fugl som satt i en busk. ”Så du

det?, jeg bare skvettet litt på en stein jeg”, svarte den andre fuglen og så litt forlegen ut. ”men det må jeg vel kunne gjøre, jeg heter jo ikke steinskvett for ingenting. ”Men hvor skvetter du da?”, lurte steinskvetten.Nå begynte den andre fu-glen å kvitre og le. ”I buskene selvfølgelig!” ”Jeg heter jo buskskvett jeg, ”. Begge fuglene begynte nå å le og kvitre. De var i skikkelig godt humør og hadde nettopp kommet hjem til Moi fra Afrika hvor de hadde tilbrakt vinteren. Både buskskvetten og steinskvetten er trekkfugler og lever for det meste av insekter. Derfor må de fly helt til det sen-trale Afrika for å finne insekter på vinteren.

”Hvordan har du hatt det i vinter”, spurte steinskvetten. ”Jo, ganske bra”, svarte buskskvetten, men den så litt trist ut. Steinskvetten forstod at det var noe som ikke var så bra med buskskvetten og fortsatte derfor: ”Jeg syns du ble litt trist, er det noe som ikke er helt i orden med deg”? Busk-skvetten så litt ned på kvisten den satt på og syntes det var litt ubehagelig. Men så fant den ut at det kanskje var litt greit å dele det som var vanskelig med stein-

skvetten. Han så tross alt ut som en forståelsesfull fugl.

”Det skjedde noe i Afrika som ikke var så greit. Hele familien min var samlet og vi hadde det fint. Men så fant bror min et sted med mye mat og jeg fikk ikke være med han dit. Jeg ble sint og så begynte vi å krangle og sloss. Vi ble uven-ner og så sa jeg at jeg aldri ville se han mer. Han var så dum og så reiste jeg fra familien min. Jeg traff han i går, men jeg bare fløy min vei. Det er ikke greit og jeg er så trist og lei meg. Vi er tross alt søsken og det var bare en bagatell vi ble uvenner om. Nå har vi vært uvenner i nesten et halvt år.”

Steinskvetten syntes det var trist å høre og satt tankefull på kvisten og lyttet. ”Du buskskvett, jeg tror jeg vet hvordan du kan bli venn med bror din igjen”. Buskskvetten så forbauset på steinskvetten og så håpefullt på han på tross av at han syntes alt var bare trist.”Du må be bror din om tilgivelse. Det tror jeg er eneste utvei for deg”. Buskskvette kjempet med tankene sine. Tilgi sin bror? Han som ikke ville dele maten sin med han. Den satt veldig langt inne.Steinskvetten fortsatte: ”Det kan mange ganger være vanskelig å innrømme at vi har gjort noe galt og tilgi andre for det de har gjort.

Men hvis vi tilgir andre det de har gjort vondt mot oss, gjør det noe med de og det fører ofte til at uvennskapet blir slutt. Buskskvetten ble tankefull og lyttet til de kloke ordene til stein-skvetten. ”Hvor har du lært dette?””Jeg har hørt menneskene snakke om Jesus. Gud så at men-neskene ikke klarte å leve feilfritt og så sendte hans sin sønn Jesus til jorda. Jesus levde helt feilfritt og syndet aldri, men han måtte dø for å gjøre opp for alle men-neskenes synder. Han sa at de som tror på Jesus skulle få alle synder tilgitt. Tenk det, han som aldri hadde gjort noe galt, tilgir menneskene syndene deres!

”Det var bare fantastisk. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre. Jeg skal finne bror min og be om tilgivelse for at jeg kranglet og sloss med han. Jeg skal tåle mye framover fra de jeg treffer, for jeg vil være venner med alle. Takk for at du hjalp meg til å forstå hva jeg må gjøre.”

Buskskvetten forsvant mellom buskene før steinskvetten fikk øn-sket han lykke til. Han satt igjen og tenkte at det var bra han fikk delt noen tanker om tilgivelse med han som trengte det.

Steinskvetten og buskskvettenTEKST OG FOTO: A.L.

Møter på Moi Bedehus

Onsdagsmøter på Lund Menighetssenter

September:Mandag 25, kl. 19.00: Israelskveld.Torsdag 28, kl. 19.30: Bønnemøte.Lørdag 30, kl. 19.00: Temamøte v/Terje Thorsen: «Vekkelse, vårt største behov»OktoberTirsdag 3 – Søndag 8. Møteuke NLM. Kristoffer Ueland og Inge SirevågOnsdag 4, kl. 11.00: Formiddagstreff. Kristoffer Ueland/Inge SirevågTorsdag 12, kl. 19.30: Nattverdmøte.Torsdag 19, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 22, kl. 11.00: Søndagsmøte.Torsdag 26 - Sø. 29.: Møter Indremisjonen v/Willy Mæland

NovemberOnsdag 1, kl. 11.00: Formiddagstreff . Borghild TonstadTorsdag 2, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 5, kl. 11.00: Søndagsmøte. Birger Helland.Torsdag 9, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 12, kl. 11.00: Søndagsmøte.Torsdag 16, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 19, kl. 11.00: SøndagsmøteFredag 24 – Lø. 25: Julemesse NLM. Øystein MelingTorsdag 30, kl. 19.30: Bønnemøte.

DesemberSøndag 3, kl. 11.00: Søndagsmøte.Onsdag 6, kl. 11.00: Formiddagstreff. Thorild VatlandTorsdag 7, kl. 19.30: NattverdmøteSøndag 10, kl. 11.00: Søndagsmøte Torsdag 14, kl. 19.30: Bønnemøte.Fredag 29, kl. 18.00: Julefest

September: 20.09 Møte ved Misjonsselskapet27.09 Vi leser Bibelen sammen

Oktober:04.10 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland11.10 “I Luthers fotspor.” v/Rolf og Aud Eriksen 18.10 Møte og basar v/ Prestegårdsforeningen.25.10 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland

November:01.11 Lutherkveld, 500 års markering v/ Menighetsrådet08.11 Temamøte / Grønn menighet v/ Marit Fimland15.11 Jesu hodeplagg og kappe. (Del to av Jesu linklede) v/ Jostein Andreassen22.11 Møte v/ Diakoniutvalget. Tema: Forbedertjenesten29.11 Forbønnsgudstjeneste i kirken.

Desember:06.12 Adventsamling v/ Misjonsringen13.12 Flerkulturell samling kl. 18.00

14 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 15

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Møtene begynner kl. 19.00

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. klasseHobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasseUngdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasseBibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 16 år

Døpte

Vigde

Slekters gang

Jordfestet

Lund: 28.05.17 Haylin Amelise Eik11.06.17 Elias Sundvor Sæstad18.06.17 Markus Sjøveian18.06.17 Elvin Levian Taksdal Østrem16.07.17 Elias Tollisen13.08.17 Adelen Østrem Edvardsen20.08.17 Arian Eike Jåsund20.08.17 Alette Fredriksen Berrefjord20.08.17 Elida Ødegård Jåsund20.08.17 Hedvig Haukland Surdal03.09.17 Vilde Bjerga03.09.17 William Stenberg

Lund: 28.07.17 Dagny Mikkelsen15.08.17 Tordis Elise Steinberg18.08.17 Anne Marie Navrestad

Lund: 27.05.17 Karoline Tjellesvik og André Sandsmark Skailand03.06.17 Hanna Birgitte Sandsmark og Bjarte Surdal08.07.17 Mariann Hamre og Rune Rasmussen12.08.17 Trine Hafstad og Tom Hansen02.09.17 Kamilla Egeland og Gunnar Langeland

Heskestad: 04.06.17 Jonas Aase Grøsfjell25.06.17 Lucas Tveit Ueland

Heskestad: 12.05.17 Sigmund Helleren

Heskestad: 03.06.17 Frøydis Elle og Sven Marius Ollestad

Torsdager 28/9, 26/10, 30/11, obs fredag 15/12, kl 19.30 alle dager.

Det blir sang, tale og bevertning på hvert møte.

Velkommen til møte!

Arr.: Heskestad Indremisjon

Møter i kyrkjeståva på Heskestad

Familie-KRIK er søndagsamlinger for barnefamilier hvor lek og fysisk aktivitet står i sentrum, i tillegg til en andaktstund.

Alle er velkomne, også besteforeldre.

Første samling denne høsten var 10.sept. Den 29. oktober blir samlingen i NorDan hallen kl. 16.00.

Den 26. november kl. 16.00 blir det en kjekk juleavslutning. Ute eller inne avhengig av været. Følg med på Facebook!

Hjertelig velkommen!

Familie-KRIK

Søndag er kirkedag

16.S. i TREENIGHETSTIDEN 24.SEP. HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Familiegudstjeneste. Mark 7, 31-37 Jesus sa til den døve: Effata. Takkoffer til Sambolabo.

17.S. i TREENIGHETSTIDEN 1.OKT. LUND KIRKE KL 11.00 Familiegudstjeneste. Joh 11, 17-29 Jesus vekker opp Lasarus. Takkoffer til Sambolabo.

19.S. i TREENIGHETSTIDEN 15.OKT. LUND KIRKE KL 18.00 Gudstjeneste. Luk 20, 45-21,4 De rikes selvhevdelse og den fattige enken. Takkoffer til Blå Kors Norge.

20.S i TREENIGHETSTIDEN 22.OKT. HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Familiegudstjeneste. Joh 11, 1-5 Jesu venner i Betania. Takkoffer til menighetsarbeidet.

BOTS- OG BØNNEDAG 29.OKT . LUND KIRKE KL 11.00 Familiegudstjeneste. Luk 13,22-30 Er det få som blir frelst? Takkoffer til menighetssenteret.

ALLEHELGENSSØNDAG 5.NOV. LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste. Matt 5, 1-12 Saligprisningene. Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA

ALLEHELGENSSØNDAG 5.NOV. HEKSESTAD KYRKJE KL.15.00 Gudstjeneste. Matt 5, 1-12 Saligprisningene. Takkoffer til givertjenesten.

24. S i TREENIGHETSTIDEN 19.NOV. LUND KIRKE KL 18.00 Tomasmesse. Matt 18, 1-6. 10-14 Pass dere for å forakte de små. Takkoffer til Stefanusalliansen.

Søndag er kirkedag

DOMSSØNDAG/KRISTI KONGEDAG 26.NOV . HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Gudstjeneste. Matt 25,31-46 Dommen. Takkoffer til Himal Partner.Onsdag etter KRISTI KONGEDAG 29.NOV. LUND KIRKE KL 19.00 Felleskristen gudstjeneste. Takkoffer til menneskeverd.

1. S. i ADVENT 03.DES. LUND KIRKE KL 18.00 Lysmesse. Luk 4, 16-22a Jesus står frem i Nasaret. Takkoffer til Kirkens SOS i Norge.

3. S. i ADVENT 17.DES. EIK BEDEHUS KL 11.00 Familiegudstjeneste. Luk 3, 7-18 Frukt som svarer til omvendelsen. Takkoffer til Eik Søndagsskole.

3. S. i ADVENT 17.DES. STALLEN I HESKESTAD KL 15.00 Friluftsgudstjeneste. Luk 3, 7-18 Frukt som svarer til omvendelsen. Takkoffer til menighetsarbeidet.

Velkommen til kirken!

1716

Obs: Endringer kan forekomme.

Vår representant Tommy Eik Tlf. 99252633

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017


I romjulen/nyttår 2007/08 ble Ann Margret og Inge Høines, og Astrid og Magne Handeland

med oss på en tur til Tanzania der vi bl.a. besøkte områder hvor vi var misjonærer for Misjonssam-bandet. Det var da vi ble invitert av daværende prest i Daudi me-nighet til å stikke innom kontoret hans på veg tilbake til Norge. Vi tenkte det skulle bare bli en snar-visitt, men presten Yohana Baha hadde mye på hjertet. Han fortalte om arbeidet i Daudi og om store utbygningsplaner i menigheten.

Vi ble alle grepet av hans visjoner og bønn om økonomisk støtte og forbønn. Vi delte våre inntrykk for Lund menighetsråd, og slik ble Daudi

vennskapsmenighet med vår me-nighet. Den har visjonære ledere også i dag, selv om ’gamlefar’ Yo-hana nå er pensjonist. Nåværende prest heter Ezekiel Diyame, og vi korresponderer jevnlig både med han og Yohana.De er begge flinke til å formidle inntrykk fra Daudi. Pengene fra bl.a. Lund menighet har for det meste gått til å finansiere bygging av nye kirker i en rekke landsbyer rundt Daudi by. De har også byg-get et flott gjestehus, og bygget flere klasserom til søndagsskolen.

Vi har besøkt Daudi to ganger, siste gang var for to og et halvt år siden. Og for en mottagelse vi fikk da! Ca 200 søndagsskole-barn stod klare og hyllet oss og sang da vi svingte inn på tunet. Vi fikk så en detaljert innføring i menighetens liv og økonomiske utfordringer. Så ble vi innkvar-tert som de første gjestene i det nye gjestehuset, og vi skulle ikke betale for oss! De vartet opp med deilig mat og gjorde alt for at vi skulle føle oss hjemme.

Søndagen var det gudstjeneste Jeg fikk holde dagens preken. Så var det korsang fra tre forskjellige kor. Det var kollekt to ganger, og Yohana kom med en hilsen. Gud-

stjenesten ble avsluttet utendørs med auksjon av naturalia som folk hadde gitt som kollekt. De auksjonerte ut både høner, egg og ei geit. Geita som under gudstjen-esten hadde stått bundet til taler-stolen under gudstjenesten, gjorde plutselig et iherdig forsøk på å dra med seg og velte talerstolen. Da ble den bundet enda fastere og kom ingen veg.Med andre ord, en gudstjeneste er aldri kjedelig. Det skjer noe hele tiden. Denne gangen overrakte menigheten gaver til alle oss seks gjestene, vi ble ’kledd opp’ i alles påsyn.

ØKONOMIENDaudi menighet består av fattige bønder. Deres inntekter er helt avhengig av avlingene de får. I år har de hatt ekstrem tørke, og folk har ikke penger. Da faller menighetens inntekter tilsvarende. Menigheten setter alltid opp et budsjett over forventede inntek-ter. De fører statistikk som viser hvor godt de ligger an i forhold til budsjettene, både for hovedme-nigheten Daudi, og for de ni andre landsbyene hvor de har gudstjen-ester. Pr. juni 2017 ligger alle de omkringliggende landsbymenighe-tene etter skjema, mens Daudi klarer seg akkurat.

Lund menighet har i 9 år hatt Daudi menighet i Tanzania som sin vennskapsmenighet. Me-nigheten er en del av Mbulu bispedømme i den tanzanianske lutherske kirke.

TEKST OG FOTO: ROLF ERIKSEN

VEKSTI sept. 2017 har Daudi planlagt å holde en stor takkefest. De har invitert gjester fra både regjer-ing og andre trossamfunn, samt et landskjent sangkor til å delta. De vil takke Gud for hans store velsignelser over Daudi menighet. Arbeidet har vokst kolossalt, vi skjønner ikke helt hvordan de har fått det til med så få midler. Dernest vil de sette av penger til et krisefond, så de kan benytte seg av når avlingene slår feil. De kaller det egentlig ikke et krise-fond, men et utviklingsfond. Det forteller oss at de satser offensivt.Akkurat nå er de i gang med byg-ging av 4 kirkebygg ute i lands-byene. De har bestemt å sende to elever til bibelskolen som de betaler for. Videre har de kurset 5 lærere i kristendomskunnskap. Dette er evangelister og lærere i menigheten som underviser i kristendom på barne- og ung-domsskoletrinnet. Landets politikk i religionsfaget er å benytte seg av lærere fra forskjellige trossamfunn. Det er jo en mulighet en utnytter.

I siste brev fra Daudi takker de for Lund menighets støtte, og håper vennskapsforholde kan fortsette lenge!

DAUDI - Tanzania

Vennskapsmenigheten til Lund Menighet

Menigheten i Daudu samlet utenfor kirka.

Vi ble møtt av en stor flokk søndagsskolebarn da vi ankom Daudi.

Vi ble under gudstjenesten overrakt gaver og kledd opp i finstasen.

Auksjon etter gudstjenesten. Geita venter på nye eiere.

Presten Ezekieli Diyame og familien utfor presteboligen.

Menighet i vekst


* Bibelfortelling* Sang*Aktivitet* Noe å bite i

I ”Kyrkjestova” ved siden av Heskestad kyrkjeMandager kl. 17 – 18Barn tom 4 år i følge med voksne

VELKOMMEN TIL MANDAGSSKOLENI HESKESTAD!

VELKOMMEN!

18.september: De 10 bud24.september: Høsttakkefest i Kirka kl.11.0002.oktober: Jesus hos Marta og Maria 16.oktober: Skatten og perlen22.oktober: Familiegudstjeneste kl. 11 ( 4-års bok )30.oktober: Jesus og den lamme mannen13.november: Guds rike og de små27.november: Maria og Elisabet11.desember: Jesus blir født17.desember: Familiegudstjeneste i Stallen kl.15:0024.desember: Familiegudstjeneste i Kirka kl.14:00

Lørdag 21. oktober kl. 16.30 blir det igjen kafékveld på menighetssenteret. Kafékvelden er en årlig begiven-het som arrangeres av brukerne av huset.

Det blir utlodning, gjennom åresalg og lynlotteri for barna. Det blir salg av smørbrød, pølse, kake, lapper og is.

Barnegospel skal synge og det blir andakt.

Kanskje du selv bruker huset, har barn eller barnebarn som bruker det, eller du bare ønsker å støtte opp om Menighetssenteret. Du er hjertelig velkommen!

Hilsen styret

Kafékveld Lund Menighetssenter

OPPSKRIFTER/TEKST/FOTO:BENTE H. BROGELAND

Bentes matblogg

Det er blitt høst. En tid for levende lys og peiskos, alene & sammen m/familie og venner.

Ingredienser: - 600 g modne bananer (veid u/skall)- 6 store egg- 60 g meierismør- 5 ss lønnesirup- 2 ss ekte vaniljesukker- 3 ts kanel - 450 g malte mandler- 50 g knuste linfrø- 3 ss frisk sitronsaft- 2 ts natron

Fremgangsmåte: - Visp eggedosis m/lønnesirupen - Rør inn knuste bananer og smeltet meierismør. - Rør inn vaniljesukker og kanel.- Rør ut natron i sitronsaften og tilsett.- Vend inn malte mandler og linfrø.

Fylles i to 1l brødformer (bruk bakepapir så slipper du smør).Dryss på knuste mandler og linfrø.Stekes v/170 grader i ca 60 min (bruk stekepinne ).Jeg pleier dekke brødene m/bakepapir etter 25 min.

BANANBRØD: 1 brød 2 muligheter!!!

Bon appètit!!!

«Velsign, Gud alt brød på vårt bord, og gi brød til alle dem som sulter. Gi hunger etter rettferd

til dem som har brød. Velsign, Gud, alt vårt brød på vårt bord» (T.Frederico Paguara fra Argentina)

Oppskriften denne gang:

Dette bananbrødet er u/hvetemel. Bakt m/mandler og linfrø.Mandler er rike på vitamin E, magnesium og inneholder masse antioksidanter. Linfrø er rike på omega 3, og kroppen tar næringstoffene lettere opp når de er knuste. Modne bananer gir en fin naturlig sødme. Bananer er en flott kilde til kalium og vitamin B6. Server Banan-brødet lunkent som brødmat. Deilig m/lettsaltet smør, ost og en kopp te.Eller del brødet i 3 og fyll det lagvis med vaniljekrem ipis-ket litt fløte. Friske bringe-bær, blåbær og bananbiter.

Til slutt to vers fra en vakker høstvise av J.A. Hellstrøm (svensk folketone)

SOM LILJAN

Som liljan på sin äng, som fågeln högt i skyn, som stjärnan i sin rymd,

så är jag til i dej. Du mäter alla mina år,

du räknar mina huvudhår. Jag växer i din närhetsland,

du bär meg i din hand.

Som liljan på sin âng till slut ska vissna ner.

Går sommaren mot höst och dagen lungt mot kväll.

Men blomman som i vila går ska snart slå ut i evig vår.

Och vad som sås i ringhet här. Du ger sin blomning där.


Bibelsleserringen gir hjelp til bibellesing for barn, ung-dom og voksne. I en travel hverdag er det veldig viktig at vi tar oss tid til å lese og be sammen. Hvis våre barn skal få et forhold til Bibelen er det spesielt viktig å sette av tid sammen med dem. Da er det flott at Bibelleser-ingen utgir litteratur som kan hjelpe oss med det. Vi anbefaler derfor alle om å abonnere på stoff som pas-ser de ulike aldersgruppene.Her er et eksempel på hvordan vi kan lese og samtale med barna fra Dommerens bok. Stoffet er hentet fra ”Alfa super” heftet. Se bibelleseringen.no på nettet.

Les Bibelen sammen med barna !


Den fyrste Bumruam tenkte på etter at ho sjølv hadde tatt imot Jesus var mor si,

men på den tida var mor hennar nonne i eit tempel i Nordaust-Thailand. Ho var veldig urolig for korleis mora ville reagere, men ho ville også gjerne fortelje mora om kva som hadde hendt i livet hen-nar. Det varte difor ikkje lenge før ho tok turen nordaustover.– Kvifor er du eigentleg her i tem-plet, spurte Bunruam mor si.– Eg vil til himmelen, svarte mora.– Kjenner du han som «eig» him-melen, spuŕte dottera.– Nei, gjer du, svarte mora og såg på dottera med undrande auge.– Ja, sa Bunruam, det gjer eg.

Bunruam smiler og ler når ho tenkjer tilbake, men ho fortel så levande at ein kunne tru det skjedde i går.

DEN FYRSTE FRUKT AV ARBEIDETMen det var ikkje i går det skjedde, det er heile 35 år sidan, – i 1981. Bunruam var den fyrste frukt av det lutherske arbeidet som NMS hadde starta i Thailand fem år tidlegare. Etter to år gjekk NMS inn i eit samarbeid med eit finsk misjonsselskap, og Bunruam min-nest at det var ein finsk misjonær som saman med ein thai-evange-list fyrste gongen fortalte ho om Jesus.– Naboen min fekk besøk av mis-jonæren, og eg lytta på kva som vart sagt. Då naboen ein dag ikkje var heime, spurte misjonæren om ho kunne kome inn til meg. Eg såg på mannen min, og han nikka. Evangelisten fortalte om ein levande frelsar, som også hadde skapt både himmel og jord, og det

syntes eg var fantastiske nyheter. Ein slik frelsar ville eg gjerne lære meir om, fortel Bunruam.

FAMILIEN– Mannen min var ikkje heilt klar til å bli døypt då eg vart døypt, men det varte ikkje lenge før han kjom etter. Mor mi var nesten 80 år då ho vart døypt. Då hadde ho vore nonne i 14 år. Då ho tok i mot trua, trudde ho akkurat slik som det står i Bibelen. Eg kan huske ein gong ho sa: «Det er sanneleg enkelt å vere kristen, nå ber eg berre litt, og så sovnar eg. Før mediterte eg i timevis utan å sovne!»

Bunruam sjølv er blitt 74 år gamal, og framleis aktiv. Ho er glad i fellesskapet i kyrkjelyden og tek gjerne ordet når det er tid for vitnesbyrd i gudstenesta. Ho har alltid noko å dele, og ofte er det Guds truleik og fred som er tema. Ho er veldig glad for at både barn og barnebarn er aktive kristne.

Han som «eig» himmelen!

– Kjenner du han som «eig» himmelen? spurte Bunruam mor si. Nei, gjer du? svarte mora.

TEKST OG FOTO: EIVIND HAUGLIDDet norske misjonsselskap

Bunruam

Thailand

Diakonirådgiver Asbjørn Finnbakk og personalrådg-iver Anne Margrethe Ree

Sunde fra Stavanger bispedøm-meråd, holdt kurs for kirkelig ansatte på dagen og for frivillige i menighetene på kvelden.I mange år har seksuelle krenkel-ser i menigheter og kirkesamfunn vært nærmest tabu å snakke om, og slike saker har ofte tidligere blitt løst innad i menighetene. Men på alle arena hvor men-nesker treffes, foregår slike krenkelser. Menigheter er heller ikke skånet og siden dette temaet ofte har vært belagt med skyld og tabu, har slike saker blitt dysset ned og de involverte har ikke fått den hjelp de burde fått. Flere ofre i slike saker har etter mange års taushet, fortalt sine historier og mange har lidd mye i mange år.Kirka har derfor satt dette på dagsorden og opprettet stiftelsen: Kirkelig Resurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Denne stiftelsen avholder kurs og utgir informasjonsmateriell til hjelp for kirka og kurset på Menighetssen-teret ble holdt med utgangspunkt i dette materiellet.

DEN NORSKE KIRKE HAR NULLTOLERANSE FOR SEK-SUELLE KRENKELSERIngen skal utsettes for seksuelle krenkelser i kirkelige sammen-

henger. Det bør også gjelde i alle sammenhenger hvor mennesker treffes, også utenfor kirka. Det burde være normal høflighet, men i et samfunn hvor seksualitet i ulike sammenhenger blir mer og mer vanlig, kan mange ha prob-lemer med å se hvor grensa går. Negativ språkbruk må motarbei-des. Snakk om andre sin kropp og kroppsdeler og vitser som spiller på kropp og sex må ikke tolereres. Vi har ulik toleranse i kommunikasjon med andre i ord og handlinger. Dette gjelder også ved fysisk kontakt og kan være berøring i ulike sammenhenger eller klemming for eksempel. Seksuelle krenkelser skjer som regel der den ene parten er domi-nerende overfor den andre. Dette kan være i forhold til formell still-ing (overordnet / underordnet), ulik alder eller uformell dominans.Derfor er det viktig at vi er trygge på hverandre og at vi ikke sier eller gjør noe som kan oppfattes som krenkende. Ledere i ulike sammenhenger må være våkne og åpne, slik at de som føler seg krenket, tør å ta kontakt og snakke om det.

FOREBYGGING VIKTIGSTSeksuelle krenkelser skaper flere offer og fører ofte til partidannelser og splid i miljøet. Derfor er det viktigste vi kan gjøre er å fore-bygge at slike hendelser oppstår. Vi må skape gode holdninger i hvordan vi snakker og oppfører oss overfor hverandre. Vi må også ha regler som i størst mulig grad forhindrer situasjoner hvor

slike krenkelser kan oppstå. Dette kan være rutiner for samvær, som for eksempel at menn ikke skal ”si godnatt” på jenterom. På leirer skal det være minst en leder pr. 8 deltakere og på arrangement med både gutter og jenter skal det være ledere av begge kjønn.Det bør også være ledere som er tilgjengelige for samtaler / sjele-sorg og regler for hvilke tidsrom slike samtaler kan foregå. Det må også være regler for fysisk kontakt ved slike samtaler.

HVA GJØR VI NÅR VI FÅR IN-FORMASJON OM SEKSUELLE KRENKELSER?Informasjon om seksuelle krenkel-ser må tas på alvor og det er vik-tig at offer og den som blir ankla-get for krenkelser, får oppfølgning. Vi vet at det også forekommer falske beskyldninger og alle slike saker er det alltid minst to offer og derfor må vi prøve å håndtere slike saker mest mulig riktig.Alle krenkelser er ikke straffbare. Hvis krenkelsen blir anmeldt til politiet, skal politiet etterforske saken og kirka skal ikke etterfor-ske på egenhånd. Kirka skal ha planer for hvordan slike saker skal håndteres innad og hvordan de involverte skal følges opp. Hvis noen får informasjon om krenkel-ser, skal kirkevergen varsles, og det er hans plikt å håndtere saken videre.Vi anbefaler alle til å se på nettst-edet www.kirkeligressurssenter.no hvor det ligger mye god informas-jon og veiledning for hvordan vi skal forebygge og håndtere slike saker.

Hvordan forebygge og håndtere seksuelle krenkelser i menighetsarbeidet?

Tirsdag 12. september var alle me-nigheter i Dalane invitert til kurs i dette temaet på Menighetssenteret.

TEKST: A.L.Fo

to: A

.L.

Asbjørn Finnbakk Anne Margrethe Ree Sunde


Fra konfirmantfesten 2017: William Waland Andreassen, Mina Agnete Strømstad Jansen og Amalie Aase Grøsfjell

Alle koser seg utenfor Kyrkjestova i Heskestad.

Fint å leke med store duploklosser i Stallen. Stallen er et fint sted for mange aktiviteter.

Knut Svenning sammen med Ernst Baasland, tidlgere bi-skop, som både holdt dagens preken og foredrag etterpå..

Fra festen for gullkonfirmantene i Heskestad i fjor. Fra venstre: Ivar Ollestad, Torill Ueland, Oddveig Risa Østrem, Arild Refsland og Harald Refsland.

Glimt fra HESKESTAD

Bygdedagen i Heskestad 27. august

FOTO: JOFRID STENE

Øverst: konfirmanter og 50 års konfirmanter.

Resten: Fra Mandagskolens tur til Lilandsgru-vene i slutten av mars, hvor Bernt Skjerpe var kjentmann.

Lørdag 19.august fikk Heske-stad kyrkje besøk fra Rett Kurs som kommer fra Vennesla, Evje og Høvåg. De har reist, spilt og evangelisert i mer enn 35 år. Vi opplevde country-gospel med mektige og talende sangtekster. Gruppa vitnet om personlige livserfaringer og pekte på veien, sannheten og livet. Rett Kurs har tidligere vært på Moi Bede-hus to ganger og sa at de kom-mer gjerne igjen. Etter møter ble det en fin drøs i benkeradene med en kopp kaffe.

Arr.: Heskestad Indremisjon

“Rett Kurs” i Heskestad kyrkje

FOTO: KNUT SVENNING

FOTO: LINDA CORNELIUSSEN


Hun var Menneskeverds gener-alsekretær i 13 år (2004-2017) og en utrettelig stemme for men-neskets ukrenkelige verdi i norsk offentlighet. Skjeggestad Thoresen var utdannet jordmor og hadde i tillegg en master i verdibasert ledelse. Hun jobbet som jord-mor ved Sykehuset Telemark, på Haukeland sykehus og Aka-demiska sjukehuset i Uppsala og var i en periode prosjektleder for Mor-barn-vennlig initiativ for Nasjonalt kompetansesenter for amming. Hun har sittet i Skien bystyre for KrF og vært nestleder for Telemark KrF.Begravelsen fant sted torsdag 10. august kl. 11.00 i Råde kirke i Østfold.

Liv Kjersti var datter av Guttorm og Mary-Ann Skjeggestad og har bodd på Moi i en kort periode og har også tilbrakt mange ferier her. Hun hadde tilknytning til Sion og hadde også kontakt med slekt på Moi. Vi har derfor tatt med min-neordet fra Menneskeverd. MinneordMandag 31. juli gikk gener-alsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, bort

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen Generalsekretær i Menneskeverd,

er død, 55 år gammel.

etter lengre tids sykeleie. Liv Kjer-sti ble valgt inn i styret til Norsk Pro Vita i 2001 og var en sentral aktør da organisasjonen slo seg sammen med For livsrett og Men-neskeverd i 2002. Hun ble ansatt som generalsekretær i 2004. Med klokskap, ydmykhet og med en tydelig stemme har hun i disse tretten årene kjempet for at alle mennesker skal ha lik rett på livet, og talt de stemmeløses sak. Hun opparbeidet seg stor tillit blant mange samfunnsgrupper der hun representerte Menneskeverd, og hun er arkitekten bak den solide organisasjonen som Mennesk-everd er i dag. Hun tilførte også organisasjonen en viktig faglig tyngde gjennom sin erfaring som jordmor og som prosjektleder ved Oslo Universitetssykehus.Liv Kjersti hadde et stort engasje-ment og en varme som berørte alle hun hadde kontakt med. Ikke minst bærer medarbeiderne i Menneskeverd på stor takknem-lighet for hennes gode ledelse og varme tilstedeværelse. Hun hadde en unik evne til å tale og inspirere mennesker som lyttet til henne. Vi vil savne en sterk og varm kvinne som brant for det hun jobbet for og som ga mye av seg selv til mennesker rundt seg.

Det var alltid mye glede og latter rundt Liv Kjersti, og det vil vi for alltid minnes og bære med oss videre. Selv etter at sykdommen rammet, fulgte hun med på det som skjedde i bevegelsen, og var opptatt av at vi skulle finne gode løsninger.Hennes bortgang er ufattelig trist, og hun etterlater seg et stort tom-rom hos alle som kjente henne. Vi minnes en flott og enestående person med en smittende drivkraft og stor livsglede, en kvinne som hadde en unik evne til å se sine medmennesker på en god måte. Liv Kjersti vil for alltid bli husket som kvinnen som talte der andre tiet – og som tok et steg frem der andre trakk seg tilbake. Hun har gitt mot og håp til mange og vært et forbilde uten sidestykke.Det er uvirkelig, smertefullt og uforståelig at hun ikke lengre er iblant oss. Våre tanker går til hennes nærmeste familie og hennes kjære Yngvar. Vi er så glade for tiden vi har hatt sammen og lyser fred over hennes gode minne.

Svein Granerud, styrelederMorten Dahle Stærk, vikarierende gener-alsekretær

Foto: Anders Kjøndal

Foto: S.R.

Lunds varaordfører Ann Sissel Haukland ønsket velkommen og gav en fin orientering om kom-munen. Haakon Kessel, tidligere Japanmisjonær, holdt bibeltime ut fra Forkynneren i Det gamle testamentet. En tankevekkende og god bibeltime. Mannskvintetten fra Moi og Bente Brogeland deltok med fin sang. Lundheim folke-høgskole sørget for velsmakende kjøttkakemiddag med dessert og kaffe.

Under forhandlingsmøtet ble års-melding og regnskap gjennomgått, og Magnus Vold fra Hå ble gjen-valgt som regionstyreleder.NMS`175 års historie ble mark-ert med en fin presentasjon av utviklingen og arbeidet gjen-nom disse årene. Leder av NMS Fundraising, Sigurd Egeland holdt innlegg om temaet:”Med NMS mot 200 års jubileum.” Han viste til utfordringer for NMSnår det gjelder inntekter, organi-sering og få rekruttert nye medar-beidere.

På misjonsmøtet om ettermidda-gen talte Anne Brit Hatleskog som har vært misjonær i Thailand i 12 år. Hun hadde tema for sitt inn-legg: Berørt og utfordret,og presenterte misjonsengasje-mentet og utfordringene i dagens situasjon.Lund menighetskor deltok med fin sang under misjonsmøtet, og det var musikk ved Misjonskorpset fra Egersund.Det ble en fin og inspirerende misjonsamling på Moi. Takk til alle som hjalp til under regionstevnet.

Det norske Misjonsselskapsregionstevne 2017 på MoiTESKT: KJELL ERFJORD

Lørdag 20. mai var nesten 200 misjonsvenner samlet til regionsstevne på Lundheim folkehøgskole.

Elisabeth Lea, 4460 Moi Tlf. 926 07 801 – Følg oss på

Privat pleie og omsorgQ Ekstra pleie / omsorgQ AvlastningQ Praktisk hjelpQ Besøks- og ledsagertjenester Q For alle aldreBe om tilbud –

Haakon Kessel holder bibeltimeMannskvintetten fra Moi synger for forsamlingen Lund Menighetskor i aksjon


Info fra kirkevergen

Kirkegårdene

Heskestad kyrkjegard

Kontortider kirkekontoret

Stillinger i kirken

På vegne av kirkelig fellesråd, er det det PNM som har driftsan-svaret for kirkegårdene. Denne sommeren har det vært et større

fokus på klipping av gresset. Vi er derfor glade for mange positive tilbakemelding fra publikum.

Da kirkegården på Heskestad ble utvidet var det for at kapasiteten ved kirkegården var sprengt og grunnforholdene var krevende. I forbindelse med etablering av den nye parsellen ble det også gjort tiltak for å utføre forbedrende tiltak for gammel parsell. Dette var vel-lykket innenfor den budsjettramme som var mulig. I ettertid har det vist seg at deler av arealet fortsatt

har grunnforhold som ikke er forenlige med krav til kirkegård. Å stenge for bruk/gjenbruk er ikke ønskelig, men det bør i størst mulig grad redusere bruk og gjøre nye gravlegginger på ny parsell. I de tilfelle hvor det er reservert/festet gravsted (f.eks ektefelle) eller nære slektsforhold så kan det gjøres gravlegging.Lund kirkelige fellesråd har gjort vedtak hvor kirkevergen bes praktisere en restriktiv praksis for gravlegging på tidligere bruksa-real ved Heskestad kyrkjegard. Fremtidig gravlegging gjøres på ny parsell. Normale unntak vil være ubenyttede festeavtaler og nære familierelasjoner.

HESKESTAD KYRKJEGARD, NY PARSELLI den nye parsellen ved kirkeg-ården er det mer fuktighet enn ønskelig. Årsaken er at det ved anbudsbeskrivelse ble fulgt stand-ard anbefaling fra departementet og benyttet stedlig jord som topplag. I ettertid viser deg seg at jordsmonnet er tett og vannet trekker dårlig. Det var i vår avtalt å kjøre inn sand og blande med øverste jordlag, 20 cm. Grunnet mye nedbør er dette utsatt og vil bli gjennomført så snart det kom-mer mer tørke.

Kirkekontoret har følgende kontor-tider: tirsdag og torsdag kl.10-14 og onsdag 9-11. Grunnen til dette er at vi er få personer som til da-glig jobber ved kontoret. Samtidig er vi mye tilstede også utenom kontortidene. Vi prøver å alltid

KIRKETJENERVanlian Oke som er kirketjener ved kirkene på Moi og Heske-stad har sagt opp stillingen fra 01.12.17.Stillingen er utlyst og det er mot-tatt søknader. Tilsetting vil være klar i løpet av september

være tilstede ved kontortiden, men dere er velkommen til å gjøre avtaler også utenom kontortidene. Mobil til sokneprest er 90693119 og kirkevergen 90769988

TROSOPPLÆRER Stillingen som trosopplærer er ledig. Det er i sommer/høst gjort 2 utlysinger uten at vi har fått søkere. Bente Brogeland fungerer i deler av stillingen, foreløpig ut året

Ny rampe ved Lund Kirke

Det er montert ny rampe ved Lund kirke. Grunnet til at rampen er montert er for å bedre rømn-ingsveiene. Ved en evakuering av

kirken kunne det ble krevende for rullestolbrukere å bruke hove-dinngangen. Vi er glade for at dette tiltaket nå er gjennomført

Fredag og lørdag 1.-2. desember arrangerer misjonsforeningeneI Lund tilknyttet Det Norske Misjonsselskap

den årlige julemessa, 38. i rekken, på Lundetun.Opplegget blir i store trekk som før med møter, varesalg,

loddsalg og matsalg.

Vi er takknemlige for å få ting til varesalget, matsalget og åresalget.Bakverk er også populært.

Vennligst ta kontakt med Berit Erfjord tlf. 51401849, mob. 99489720eller epost [email protected].

Velkommen!

NMS` julemesse 2017

Flerkulturell familiegudstjeneste i Lund 3.september

Foto

: S.R

.

Zuza spilte orgel under kollekten. Under talen dukket en kamel opp i kirken.

Hverken Knut prest eller Vanlian kunne få kamelen gjennom nåløyet. Herlige barn i barnekoret til Bethlehem Chin Church sang med liv og lyst

Deborha, er også elev musikk- og kulturskolen.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 201734 35Med deres lune humor fenget de hele forsamlingen. Håkon Rasmussen under en solosekvens

Med gode forsangere blir det ekstra fart i sangen.

Ved Heiavannet sitter man like gjerne på gresset under gudstjenesten. Glenn Joakim Bakklund leser teksten for dagen.

Inge og Ann Margreth Høines nyter ”kirkekaffen” sammen med Astrid og Magne Handeland.

Unge og eldre koser seg sammen i solen.

Lene Mari Hamre Halvorsen med flott solosang. Knut prest var styrmann, mens organist og forsangere satte sjøbein.

Ganske mange deltok på utegudstjenesten like før ferien. Adelen Østrem Edvardsen ble båret til dåpen i gudstjenesten.Svært mange hadde møtt fram til Haien denne dagen.

F. v: Hans Martin Austestad, Mattis Myrland og Nils Christian Fossdal. Hans Martin sammen med Håkon Rasmussen.

Foto

: A

rne

Lind

land

Foto

: A

rne

Lind

land

Foto

: S.

R.

Foto

: S.

R.

Øvre del: 5. juni var det en fin utegudstjeneste ved Noas Ark ved Menighetssenteret. Som flere ganger tidligere deltok Moi Skolekorps med fin musikk.

Øvre del: Strålende vær skapte en fin ramme ved ute-gudstjenesten i Haien 13. august, som var endel av Aurefestivalen.

Nedre del: Kristi Himmelfartsdag, 25. mai var det fri-luftsguds-tjeneste ved Heiavannet.

Nedre del: 13. august, som avslutning på Aurefestivalen, var det en fin konsert i Lund kirke med gruppa LØKKI. De spilte på mange strenger, og sto for lys og lett Bluegrass musikk.

Noen av de unge musikantene i Moi Skolekorps.

Retur: Kirkekontoret,Stasjonsveien 74460 MOI

«Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er le� ere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å

komme inn i Guds rike.» «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Kamelen som forsøkte å komme igjennom nåløyet...

Lukas 18, 24-27.

Foto

: S.R

.

nr 3-2017 / Årgang 75lund.kirken.no/portals/457/mbl 3-17nettutgave.pdfsiden reformas-jonen har 500...

Documents