FORORDFORORDFORORDFORORDFORORD

Det norske torpedobåtvåpenet kan i 1998 feire sitt 125 års jubileum. Vår torpedobåthistorie startet den24. november 1873 da «Rap», Norges og verdens første torpedobåt ankom Horten. «Rap» ble kontra-hert 4. april samme år og bygget ved Thornycroft i England etter norske spesifikasjoner. Fartøyskonseptetvar en revolusjon med mange teknologiske nyvinninger.

I kjølvannet av «Rap» fulgte en videreutvikling av torpedobåter hvor vi var blant de ledende nasjo-ner. Torpedobåtenes meget betydelige innsats i nøytralitetsvernet i perioden 1914 - 1918 spilte en storrolle for Norges uavhengighet. De norske MTBenes innsats under Den andre verdenskrig bidro tilrespekt og anerkjennelse blant de allierte samtidig som bidraget betydde mye for nasjonens frihet i1945. Etterkrigstidens utvikling av ulike fartøystyper frem til dagens MTB prosjekt, Skjold-klassen, eren videreføring av en lang tradisjon vi er stolt av.

Disse fartøyer har og spiller fortsatt en sentral rolle i vårt kystforsvar. Det norske torpedo MTBvåpenetbestår i jubileumsåret av det mobile støtteelement KNM «Valkyrien» og 22 MTBer.

I løpet av dissse årene har tusenvis unge norske menn stiftet bekjentskap med våre fartøyer avnevnte type, de senere år også noen unge kvinner. Jeg er derfor overbevist om at både førkrigs- ogetterkrigsgenerasjonen fortsatt føler sin tilknytning til våpenet.

I denne forbindelse er det gledelig at så mange av Marinens Krigsveteranforenings medlemmer harfunnet det mulig å delta i jubileumsfeiringen. Dette bidrar til at arrangementet i år blir en stor oghøytidelig markering der flere generasjoner deltar.

Jeg håper at det nære og gode samarbeidet med veteranene vil fortsette så lenge som mulig. Meddisse ord gratulerer jeg MTB våpenet med 125 års jubileet og lykke til med den videre seilas.

Sist, men ikke minst vil jeg takke forlaget, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen (NTfS) for arbeidet med denforeliggende folder (kortversjon av egen jubileumsbok) om historien til det stolte våpen. Takk også tilredaktøren av NTfS som har ført i pennen historien etter 1945.

Hans K. SvensholtKontreadmiralGeneralinspektør for Sjøforsvaret.

Vår første torpedobåt «Rap», med slepetorpedo - en flytende sprengladning som ved oterprinsippet ble styrt mot målet(modell, Marinemuseet i Horten).Motstående side: Torpedo- og kanonbåter ved moderskipet KNM «Valkyrien».

Vår første torpedobåt - «Rap»Vår første torpedobåt - «Rap»Vår første torpedobåt - «Rap»Vår første torpedobåt - «Rap»Vår første torpedobåt - «Rap»Norges første torpedobåt, som er internasjonaltanerkjent som verdens første, ble bygget på be-stilling i England, overtatt i 1873 og fikk navnet«Rap». Båten kunne gjøre 14.5 knop, som den gangvar meget hurtig. Opprinnelig var det meningenat fartøyet skulle føre stangtorpedo, men den blebenyttet til øvelse med slepetorpedo og fikk se-nere utskytningsrammer for selvdrevne torpe-doer. Bortsett fra størrelsen hadde ikke det 18meter lange fartøyet mye til felles med en mo-derne torpedobåt. Dog hadde båten samme ho-vedoppgave, nemlig å føre torpedoer så nær opptil målet som mulig, og søke å treffe det.

Selv om «Rap» stod oppført i våre flåtelisterfrem til 1920, ble båten hurtig distansert av utvik-lingen. Fartøyet befinner seg i dag på Marine-museet i Horten.

Den selvdrevne torpedoDen selvdrevne torpedoDen selvdrevne torpedoDen selvdrevne torpedoDen selvdrevne torpedoTorpedoen ble utviklet i slutten av 1860-årene. Vedstarten var den et temmelig primitivt våpen. Ak-sjonsradius var noen få hundre meter, fart 6 - 7knop samt med dårlig dybde- og sidestyring. Detnye våpenet var gjenstand for kontinuerlige for-bedringer, som etter hvert gjorde det til et fryktetvåpen.

UTVIKLINGEN FREM TIL 1940UTVIKLINGEN FREM TIL 1940UTVIKLINGEN FREM TIL 1940UTVIKLINGEN FREM TIL 1940UTVIKLINGEN FREM TIL 1940

Norge anskaffet sine første 25 selvdrevne tor-pedoer i 1875. Typen kunne gå 183 meter med 19-20 knops fart, og ti ganger så langt med 9 knop.Utviklingen fortsatte, slik at torpedoens ytelse vedutbruddet av Den første verdenskrig hadde økttil omtrent 10.000 meter ved 28 knops fart, og 2000meter ved 40 knops fart. Samtidig var vesentligeforbedringer innført ved dybde- og sidestyringen.Likeså fikk man økt størrelse samt forbedretdriftssikkerhet.

Torpedobåtflåten vokser i perioden 1873 - 1905Torpedobåtflåten vokser i perioden 1873 - 1905Torpedobåtflåten vokser i perioden 1873 - 1905Torpedobåtflåten vokser i perioden 1873 - 1905Torpedobåtflåten vokser i perioden 1873 - 1905Etter at torpedoen ble utviklet til et relativt farligvåpen, satset Norge sterkt på bygging av torpe-dobåter. Fartøytypen hadde rimelig pris, repre-senterte stor slagkraft, og ble betraktet som et vel-egnet våpen til forsvar av vår kyst.

De første fartøyene som ble konstruert varnokså små, med et deplasement på rundt 40 tonn.Deplasementet økte gradvis, og de siste båteneav typen (2. klasse) som ble bygget omkring år1900, var på 75 tonn. Dessuten bygget man et ti-tall fartøyer av noe større type (1. klasse) på vel100 tonn.

«Rap» ble bygget etter norsk bestilling i Cheswick, England,1872-73. Den er i dag anerkjent som verdens førstetorpedobåt. Her før oppriggingen.

«Rap» fikk utskytningsrammer for selvdrevne torpedoer i1879. Torpedobåtene som fulgte ble utstyrt med fasttorpedorør innebygget i baugen, og/eller dreibartorpedokanon på dekk.

«Glimt», bygget i 1883og fire år senere omdøpttil «Springer», var en avde aller første «sigarene».Sammen med 12 andreav de eldste torpedobåteneble den utrangert i 1920.

Torpedobåter iangrepsformasjon 1905.

Torpedobåter ved enbrygge i 1905.

panserskipene. Dessuten hadde Norge begrensetmed kull. Personellbehovet ved bemanning avtorpedobåtene var også lavt. I tiden fra unions-oppløsningen til krigsutbruddet i 1914 fikk flå-ten en tilvekst på tre torpedobåter. De øvrigehadde nå en alder av 10 - 30 år. Men likevel varflåten tidsmessig nok til å bevare den nødvendigerespekt for landets nøytralitet.

Nøytralitetsvakten var en krevende og slitsomtjeneste for båter så vel som for besetningene. Ho-vedoppgaven bestod i å patruljere tremils -gren-sen, eskortere skip i leden samt ledsage konvoierinn og ut av norsk territorialfarvann. De små tor-pedobåtene måtte også opptre som væpnet vaktnår nøytralitetskrenkelser gjorde det nødvendig.Når minene kom drivende inn til kysten i krigenskjølvann, måtte torpedobåtene i ilden for å uska-deliggjøre dem. I tillegg utførte båtene rednings-tjeneste når fartøyer var torpedert utenfor kysteneller at de befant seg i havsnød. Komfort eksis-terte så og si ikke om bord i de trange og dårligventilerte båtene. Kulden kunne være ille vinters-tid, og de kuldeperiodene ble det jo fire av.

2. klassebåtene hadde et eller to fastmontertetorpedorør. De som bare hadde ett, hadde entorpedokanon i tillegg som gjorde skyting enklere.Torpedorøret var fastmontert i baugen, og ga bå-tene et karakteristisk utseende, som folke-vittigheten traff godt med benevnelsen «sigar».1. klassebåtene førte to torpedokanoner, men in-tet baugrør.

Alle torpedobåtene var dampdrevne med kull-fyrte kjeler og hadde en toppfart på mellom 18 og25 knop.

Foruten de nevnte typene bygget man en liten«fjord- og havnetorpedobåt» kalt «Myg» på 25tonn som gjorde 17 knop.

Torpedobåtflåten ved unionsoppløsningenTorpedobåtflåten ved unionsoppløsningenTorpedobåtflåten ved unionsoppløsningenTorpedobåtflåten ved unionsoppløsningenTorpedobåtflåten ved unionsoppløsningenSom vel kjent forsterket Norge sitt sjømilitæreforsvar meget betydelig i årene før unionsopp-løsningen i 1905. Marinen var nesten jevnbyrdigmed svenskenes. Den tidsmessige flåten, ogsåbestående av 32 torpedobåter bidro til å demon-strere muligheten til å kunne sette makt bak denorske krav og oppløsning av unionen.

Torpedobåter på nøytralitetsvakt 1914 - 1918Torpedobåter på nøytralitetsvakt 1914 - 1918Torpedobåter på nøytralitetsvakt 1914 - 1918Torpedobåter på nøytralitetsvakt 1914 - 1918Torpedobåter på nøytralitetsvakt 1914 - 1918Under Den første verdenskrig hadde først ogfremst torpedobåtene den store oppgaven å voktelandets nøytralitet langs Norges lange kyst. Far-tøyene var langt rimeligere i drift enn de store

Torpedobåter i kileformasjon under 1. verdenskrig.

«Trygg», «Snøgg» og «Stegg», bygget i tiden1919-21, skilte seg ut fra tidligere torpedobåteri størrelse og skrogform. Trass i alderen var deved angrepet på Norge våre mest «moderne»torpedobåter. «Stegg» sank i kamp i april 1940.«Trygg» og «Snøgg» falt i fiendens hender oggjorde tjeneste som «Vorpostenboote» undernavnene «Zick» og «Zack».

Torpedobåtene foreldes i perioden 1919 - 1939Torpedobåtene foreldes i perioden 1919 - 1939Torpedobåtene foreldes i perioden 1919 - 1939Torpedobåtene foreldes i perioden 1919 - 1939Torpedobåtene foreldes i perioden 1919 - 1939I mellomkrigstiden fikk Marinen små bevilgnin-ger til fornyelse av flåten.

De gamle båtene fikk ikke den avløsning detrengte. Den eneste tilveksten til flåten kom i årene1919-21. Vi fikk 3 større torpedobåter («Trygg»,«Snøgg», «Stegg»), hver på 260 tonn med olje-fyring og toppfart på 25 knop.

I den forsvarsmessige forfallstiden frem til Denandre verdenskrig markerte torpedobåtene segikke på noen spesiell måte. Men også i denne ti-den fikk de oppdrag i tillegg til de rutinemessigeøvelser for mannskap og materiell.

En oppgave som Marinen fikk var fiskeri-oppsynet. I 1906 vedtok Stortinget en lov som for-bød utlendinger å fiske i norsk territorialfarvann.Siden den gang har oppsynet med fiskerigrensenstadig lagt beslag på Marinens fartøyer. I de før-ste tiår hadde stort sett våre torpedobåter denneviktige oppgaven.

Gjengangere på nøytralitetsvern 1939 - 1940Gjengangere på nøytralitetsvern 1939 - 1940Gjengangere på nøytralitetsvern 1939 - 1940Gjengangere på nøytralitetsvern 1939 - 1940Gjengangere på nøytralitetsvern 1939 - 1940I Forsvarets kraftige forfallstid i mellomkrigsåreneble vakt til vern av politiske årsaker. Men det varfremdeles en stor del av torpedobåt flåten fra Den

første verdenskrig som igjen måtte trå til langskysten ved utbruddet av krigen 3. september 1939.I tillegg til de tre nyeste fartøyene, som nå nær-met seg 20 år, utrustet Marinen 14 av de gamlebåtene. Dessuten brukte man 9 eldre båter, utentorpedoer, som vaktbåter. Enkelte utrustet manmed minesveip. Båtene, som var mellom 30 og 45år, skulle nå være med å representere Norges sjø-makt utad ved eskortering, visitering og inngrepmot nøytralitetskrenkelser.

Under de mange krenkelsene kom det aldri tilkamp med de krigførendes fartøyer. Dette skyl-des ikke at de gamle båtene våre ikke kunne habitt fra seg, dersom det hadde kommet til skudd-veksling. Men nøytralitetsvernet som politikernenå kalte det, hadde stående ordre om ikke å gå tilkamp mot en betydelig overmakt. Det skulle ikkestort oppbud av fremmede styrker før våre småog gamle fartøyer ble for underlegne. Blant deepisodene hvor våre torpedobåter spilte en pas-siv og underlegen rolle kan Altmark-affæren nev-nes.

Igjen fikk besetningene en krevende jobb å ut-føre for landet med slit med eldgammelt materi-ell og mye fuktighet og kulde. Man må allikevel

si at oppdraget ble utført på enmeget tilfredsstillende måte un-der de rammebetingelser som po-litisk ledelse fastsatte.

«Kjell» under nøytralitetsvernet1940. Den ble bygget i 1912 som densiste av «sigar»-typen. Tyskernebrukte den som patruljebåt undernavnet «Grenadier».

Angrepet på NorgeAngrepet på NorgeAngrepet på NorgeAngrepet på NorgeAngrepet på NorgeUnder forvirringen som rådde ved Nazi-Tysk-lands angrep på Norge i april 1940 var detikke mye vår marine fikk utrettet. Dette gjel-der også torpedobåtene. Verd å nevne er inn-satsen til «Storm» og «Sæl».

Storm er kjent fordi den som eneste torpe-dobåt fikk skutt en torpedo mot fienden.Avfyringen skjedde om morgenen 9. april un-der det tyske angrepet mot Bergen. Fartøyetfant senere samme dag torpedoen med bruk-ket krigsspiss, og alt tyder på at den har truf-fet et av de tyske skipene. Dog hadde denikke eksplodert.

«Sæl» utkjempet en ulik kamp mot tre tyskemotortorpedobåter i Hardangerfjorden. Far-tøyet fikk ikke anledning til å skyte torpedoer.

Båtens fart var ikke tilstrekkelig for åkomme i fyringsposisjon. 3 tyske torpedoerbommet på «Sæl». Den norske båten kunnebare bruke en av de to 37 mm kanonene sam-

tidig grunnet plasseringen. I en intens artille-riduell måtte «Sæl» til slutt gi tapt. En tyskbåt var da delvis satt ut av spill. Besetningenpå «Sæl» reddet seg i land, 7 av dem såret.

De tyske motortorpedobåtene som «Sæl»kjempet mot var moderne fartøyer med topp-fart på bortimot 40 knop. For øvrig hadde demoderne automatkanoner og manøvreringegenskaper som langt overgikk «Sæl»s. Dissefakta dokumenterer meget godt hvor langtetter utviklingen de norske torpedobåtene varved krigsutbruddet.

Motortorpedobåten ble først utviklet ogbrukt med hell under Den første verdenskrig.Fremfor de eldre, dampdrevne torpedobåteneutmerket de seg med sin overlegne fart. I mel-lomkrigstiden hadde interessen for disse bå-tene vært liten, men i 1930-årene fikk de enrenessanse. Både Tyskland og Storbritanniahadde et betydelig antall meget hurtiggåendemotortorpedobåter med god evne til å manøv-

TORPEDOBÅTENE I KAMP 1940 - 1945TORPEDOBÅTENE I KAMP 1940 - 1945TORPEDOBÅTENE I KAMP 1940 - 1945TORPEDOBÅTENE I KAMP 1940 - 1945TORPEDOBÅTENE I KAMP 1940 - 1945

«MTB 6» var, sammen med«MTB 5», vår første motor-torpedobåt. Båtene represen-terte begynnelsen til den nor-ske MTB-flåten i Storbritannia.Toppfart over 40 knop, nestendet dobbelte av det «sigarene»kunne yte.

rere samt utstyrt med moderne og effektivevåpen, ved krigsutbruddet 3. september 1939.Norge hadde ikke fornyet noen torpedobåter.Våre første motortorpedobåter (MTB-Våre første motortorpedobåter (MTB-Våre første motortorpedobåter (MTB-Våre første motortorpedobåter (MTB-Våre første motortorpedobåter (MTB-er)er)er)er)er)I 1939 besluttet norske myndigheter å kjøpe8 nye, moderne MTB-er. Båtene ble bestilt iStorbritannia. Ingen var ferdige ved angrepetpå Norge 9. april 1940. Storbritannia rekvi-rerte 6, mens Norge overtok 2, «MTB 5» og«MTB 6», da de var klar for levering i mai/juni1940. De fikk norsk mannskap, gikk inn i enbritisk MTB-flotilje og deltok i forskjellige opp-drag i Kanalen. «Femmern» og «Seksern», somfartøyene ble kalt, representerte den spinklebegynnelse til det norske motortorpedobåtvåpenet i Storbritannia.

Blant de fartøyene som seilte til Storbri-tannia etter nederlaget i Norge, fantes ingentorpedobåter. De var alle enten senket av egetmannskap eller hadde falt i tyskernes hender.Noen av disse brukte overfallsmakten sompatruljebåter.

Våre 2 første MTB-er fikk kort levetid. Denene havarerte i sjøen fordi den var for litesjødyktig i september 1940, og den andre bletotalskadd ved en eksplosjonsulykke i juli1941.

Disse små båtene på 63 fot, som vi ogsåen kort tid hadde en tredje av, «MTB 71»,viste seg å være for svakt bygget til å tåleden harde krigstjenesten. I juli 1941 fikk Norgeen ny MTB av en litt større type, «MTB 56».Den opererte som forgjengerne i Kanalen,sammen med britiske MTB-er. Ved årsskiftet1941-1942 fikk vi 4 fartøyer av samme type,og en egen norsk MTB-flotilje ble opprettetmed Kanalen som operasjonsområde. Hellerikke disse fartøyene var særlig robuste. Defikk til stadighet havarier av forskjellig slag,særlig tilknyttet fremdriftsmaskineriet. Som-meren 1942 fikk britene båtene tilbake.

Tjenesten i Kanalen bestod for det mesteav eskortering av konvoier, redningsarbeid vedtorpederinger og patruljetjeneste langs denfranske, belgiske og hollandske kyst. Det komofte til artilleritrefninger, men regulære tor-

pedoangrep mot fiendtlig tonnasje forekomforholdsvis sjeldent.

Et eksperiment som fikk følgerEt eksperiment som fikk følgerEt eksperiment som fikk følgerEt eksperiment som fikk følgerEt eksperiment som fikk følgerI oktober 1941 hadde «MTB 56» vært med åutprøve en plan som var presentert for Sjø-forsvarets overkommando. Den gikk ut på atMTB-er skulle gå inn i den norske skjærgårdog ligge skjult om dagen. I den mørke del avdøgnet patruljerte man skipsleden i den hen-sikt å angripe fiendtlig skipstrafikk.

«MTB 56» hadde ikke stor nok aksjonsra-dius til å kunne seile frem og tilbake til Nor-skekysten for egne motorer. Jageren «Draug»tauet fartøyet til Norge. Dette første MTB-toktet til Norge falt heldig ut, og resulterte isenking av et handelsskip på vel 3000 tonn.Dermed la man grunnlaget for de mange MTB-operasjonene som skulle komme i skjærgår-den langs Norskekysten. Det er disse opera-sjonene en særlig forbinder med de norskeMTB-enes betydelige innsats under Den an-dre verdenskrig.

Norsk MTB-flotil je etableres på Shet-Norsk MTB-flotil je etableres på Shet-Norsk MTB-flotil je etableres på Shet-Norsk MTB-flotil je etableres på Shet-Norsk MTB-flotil je etableres på Shet-landlandlandlandlandEn ny norsk MTB-flotilje ble etablert i Lerwickpå Shetland høsten 1942. Flotiljen fikk nav-net 30. (N) MTB-flotilje. Hovedoppdraget varå angripe tysk og tysk kontrollert skipstrafikklangs Norskekysten.

For å løse oppdraget overtok Norge 8 MTB-erav en større sjøgående type. Båtene haddestor nok aksjonsradius til å rekke Norge ogretur, foruten å kunne operere på kysten enperiode. Dette ble muliggjort ved at fartøy-ene lastet bensinkanner på dekk og toppettankene før båtene gikk inn i skjærgården.Fartøystypen kaltes «Fairmile type D». Norgeopererte i alt 21 av denne klassen under kri-gen, men aldri mer enn 12 samtidig.

Flotiljen og landstasjonen som ble oppret-tet tilknyttet den fikk navnet «Shetlands-avdelingen». I november 1942 talte den sam-lede styrken omkring 250 mann, men antal-let økte etter hvert. Mot slutten av krigen varbort i mot 550 mennesker engasjert i MTB-enes operasjoner og innsats.

1. august 1943 forandret man navnet på

«MTB 50» underrøyklegging i Ka-nalen 1942. Vihadde i alt 5 bå-ter av denne ty-pen. Toppfart ca.30 knop.

På vei mot Norge. MTBerav D-klassen legger ut fraShetland. Båtene avdenne typen var langtstørre enn de MTBene vihadde tidligere under kri-gen, og hadde større ak-sjonsradius. Toppfartover 30 knop.

Besetningen på «MTB56» oppstilt på jageren«Draug»s dekk umiddel-bart før første tokt påNorskekysten i oktober1941.

Typiske trekk ved operasjonene langsTypiske trekk ved operasjonene langsTypiske trekk ved operasjonene langsTypiske trekk ved operasjonene langsTypiske trekk ved operasjonene langsNorskekystenNorskekystenNorskekystenNorskekystenNorskekystenBåtene opererte som oftest to og to sammen.Toktene fulgte stort sett et bestemt opplegg.Man sørget for å komme opp under kysten ily av mørket og ligge skjult under kamuflasjen-ett i en bortgjemt vik i skjærgården om lysedagen. Et par besetningsmedlemmer lå gjernepå land med kikkert for å observere leden.Når mørket seg på patruljerte fartøyene skjær-gården og leden på søk etter angrepsmål. Detvar brennstoff beholdningen som ofte be-stemte returen.

Ved angrep var det en forutsetning forheldig utfall at man kom overraskende, plut-selig stakk frem bak en odde eller holdt far-tøyet i slagskyggen av land, mens man dem-pet motorstøyen ved å slippe eksosen ut un-der vannlinjen.

Når et eller flere mål ble observert, gjaldtdet hurtigst mulig å manøvrere i fyrings-posisjon, skyte torpedoene og deretter trekkeseg tilbake med full kraft på motorene. Omnødvendig kunne båten legge kunstig røyk forå vanskeliggjøre fiendtlig beskytning. Underretretten utspant det seg ofte en kort, menintens artilleriduell med den tyske eskorten,og til tider også med tyske kystbefestningersom tok fartøyene under ild på seilasen ut.Nødvendigheten av å komme uanmeldt førtetil at MTBene vanligvis snudde under oppmarsjdersom en hadde grunn til å tro at fartøyetvar observert av tyske fly eller bevoktnings-stasjoner

Besetningen og båtene hadde ikke bare tys-kere og tyske stridskrefter å kjempe mot.Nordsjøen vinterstid kunne også være styggå hanskes med.Selv om D-klasse MTB-ene tålte sjøen godt,var de ikke bygget med tanke på å måttekrysse Nordsjøen i vinterstorm. Når uværetraste på det verste, utsatte man operasjo-nene til været løyet. Men når uværet bryggetopp på tilbakeveien til Shetland, og tyskernedrev klappjakt langs kysten, hadde en ikke noevalg.

Som eksempel kan nevnes en MTB som kom

tilbake fra aksjon med bare seks tommers fri-bord. Fartøyet møtte uvær på returen ogsprang lekk. Torpedoer og annet utstyr måttekastes over bord for å redusere vekten. Selvom tre motorer var satt ut av funksjon grun-net sjøvannet, og farten redusert til et mini-mum, lyktes det å ta båten til havn uten as-sistanse.

En annen båt brukte bortimot to døgn påoverfarten tilbake til Shetland, fordi MTB-enmåtte ligge på været grunnet storm og sværsjø. I tillegg til egen besetning befant ogsåbesetningen til en annen MTB samt en delcommandosoldater seg om bord - i en båt hvorforholdene var trange nok for egen besetningi godt vær.

SpesialoppdragSpesialoppdragSpesialoppdragSpesialoppdragSpesialoppdragForuten de vanlige toktene på kysten utførtede norske MTB-ene også mange oppdrag avmer spesiell karakter: Ilandsetting av sabotø-rer og agenter, henting av flyktninger og mine-legging av leden. Dessuten deltok fartøyene ien del raids på Norskekysten. I løpet av krigs-årene utførte våpenet svært mange drama-tiske spesialoppdrag. Spesielt kan nevnes det vellykkede angrepetmot Stord gruver tidlig i 1943. Men også iapril 1943 gikk en MTB fra Lerwick med opp-drag å hente Shetlands-Larsen og hans be-setning fra Shetlandsgjengens båt «Bergholm»som noen dager før ble bombet og senket iNordsjøen av tyske fly. Besetningen haddetatt seg inn til kysten og MTB-en plukket degjenlevende opp i Skorpesundet, et stykkenord for Stadlandet. Få timer senere ankomalle velberget til havn i Lerwick på Shetland.Det var også MTB-ene som fraktet den engel-ske fenrik John Godwin og hans menn til Kar-møy-området i april 1943. Commando-soldatene skulle angripe skipstrafikken medkajakker og sprengstoff. MTB-ene gjorde femforsøk på å hente engelskmennene tilbake tilfritt land uten å lykkes.Her er bare noen spesialoppdrag nevnt. Mangeflere ble gjennomført, både mislykkede og vel-lykkede.

På eget initiativ angrep også MTB-ene kyst-festninger og andre fiendtlige installasjonerlangs kysten med artilleri våpen. Alle opera-

«Klart skip». Når ennærmet seg kysten,måtte en være for-beredt på flyangrepnår som helst.

D-klasse MTBer iopprørt hav.

doene som ble fyrt, traff 57, noe som gir enbemerkelsesverdig høy treffprosent. Skadervoldte også fartøyene ved minelegging, be-skytning av kystbatterier og andre mål.

Disse resultater oppnådde MTB-ene med etforholdsvis lite tap av menneskeliv og materi-ell: 20 mistet livet av ulike årsaker (artilleri-kamp, eksplosjonsulykker, bombing, henret-

Båtene opererte oftestto og to sammen. «MTB623» (til venstre) var enav de D-klassene somfikk lengst krigstjenesteunder norsk kommando(august 1942 - januar1945).Godt kamuflert gikk båtene i ett med landskapet.

En øvet besetning kunne kamuflere båten på 13-15 minutter.

telse), og 8 båter tapte avdelingen som følgeav brann, sjøskade, eksplosjoner o.l.

Men betydningen av MTB-enes innsats lig-ger ikke bare i den materielle skade de på-førte fienden. Med de aggressive operasjonerlike inne i den tysk okkuperte leden represen-terte fartøyene et alvorlig hinder for tyskskipstrafikk langs kysten. Aktiviteten forår-saket at Tyskland måtte binde mye personellog krigsmateriell på den norske fronten tilvakthold og forsvar av kysten og leden.

De kraftfulle innhugg som operasjonenemedførte langs kysten, skapte en kontinuer-lig usikkerhet hos fienden. Aktivitetene bidromuligens til å styrke Hitler i hans tro på at deallierte forberedte en invasjon på Norskekys-ten. Strategiske feildisponeringer med bak-grunn i nevnte gjorde kanskje de alliertes frem-rykking mot Berlin fra andre fronter lettere.

Det skal ikke forties i ettertid at slike ope-rasjoner også førte til uheldige avgjørelser,som senkning av hurtigruteskip uten perso-nell eller last av betydning for krigføringengenerelt eller motstandskampen i Norge spe-sielt. I en krigssituasjon er det så og si umuligå gardere seg mot slike hendelser. Her og nå

beslutningen «on thespot» er umulig å be-dømme i ettertid. OgsåGulf-krigen i 1991 viserat venn drepte venn.

Det tok ikke lang tid fra de verste etterdøn-ninger etter Den andre verdenskrig hadde lagtseg til den sikkerhetspolitiske situasjon igjenbegynte å tilspisse seg. Sovjetunionen medStalin som sterk pådriver hadde visjoner om ågjøre kommunismen verdensomspennende.Vesten fryktet situasjonen og NATO ble dan-net 4. april 1949.

Norge, som alliansens geografiske nord-flanke med direkte innflytelse på Sovjetunio-nens maritime operasjonsmuligheter mot At-lanterhavet, inntok dermed en nøkkelposisjoninnenfor forsvarsalliansens geostrategiskekonsept.

Disse forhold og andre skulle bli styrendefor våre nasjonale holdninger og disposisjo-ner gjennom mer enn 45 år, og ble dermedbestemmende for utviklingen av vårt sjøfor-svar generelt og MTB-våpenet spesielt.

OperasjonskonseptetOperasjonskonseptetOperasjonskonseptetOperasjonskonseptetOperasjonskonseptetUnder krigen gjennomførte våpenet en formfor tøff geriljavirksomhet langs vår fiende kon-trollerte kyst. Freden og den senere kalde krigga et operasjonskonsept som kort kan beskri-ves på følgende måte: Tilstrekkelig tilstede-værelse i prioriterte områder (Nord-Norge),invasjonsforsvar, beskyttelse av forsynings-linjene langs kysten, overvåking, kontroll ogsuverenitetshevdelse inklusive tilstedeværelsesamt assistanse til det sivile samfunn.

Fartøyene opererte i skvadroner når disseomfattende oppgaver skulle løses, men ev-nen til å operere som autonome enheter medbetydelig mobilitet var også tilstede.

OrganisasjonenOrganisasjonenOrganisasjonenOrganisasjonenOrganisasjonenFra den spede begynnelse som «Sjef for deopplagte MTB-er på Vealøs» i Horten ble MTB-inspeksjonen tømret opp til en viktig avdelingunder Sjefen for Kysteskadrens overordnedeledelse. Organisasjonen ble flyttet til Haakons-vern, Bergen som ble Marinens nye hovedbasei 1962.

Man følte behovet for et koordinerendekommandoledd i hver landsdel for å kunnehåndtere øvelser, vedlikehold og operasjonerpå en forsvarlig måte. I 1967 opprettet Sjø-forsvaret en flotiljeorganisasjon i Ramfjord-nes base ved Tromsø og en i Haakonsvern.Begge med en stab av nøkkelpersonell på land.Ved våpenets 100 års jubileum i 1973 eksis-terte følgende elementer: Inspeksjonen og flo-tilje nr. 1 i Haakonsvern, flotilje nr. 2 i Ram-fjordnes, Tromsø, 21. - 22. - 24. - og 25.skvadron med base i Haakonsvern samt depot-fartøyet KNM «Valkyrien».

Totalt antall båter var da 46 (6 Snøgg, 20Storm og 20 Tjeld). Antall utrustede fartøyerfor hver skvadron varierte fra 4 til 6.

Utviklingen av fartøyeneUtviklingen av fartøyeneUtviklingen av fartøyeneUtviklingen av fartøyeneUtviklingen av fartøyeneD-klassen kom hjem til et fritt Norge. Denharde krigstjenesten hadde røynet på mate-riellet. Etter få år kom man til at klassen be-høvde avløsning.Et felles våpenhjelp program innen NATO re-sulterte i at Norge fikk overført fra USA 10Elco-klasse MTB-er i 1951. Fartøyene haddestor fart, 43 knop, muliggjort av 3 Packardbensinmotorer. Skroget var en god plattformfor 2 torpedoer og meget manøvrerbart.

Rapp-klassen skulle bli den første norsk-bygde MTB. Også konstruksjonen, som star-tet få år etter krigen var norsk. A/SWestermoen båtbyggeri i Mandal leverteprototype i 1952. En omfattende utprøvingfikk meget positiv konklusjon og i 1955 haddeverftet levert 6 fartøyer. Generelt kan man siat Rapp-klassen representerte et langt skrittfremover i forhold til Elco-klassen både ved-rørende ildkraft (4 torpedorør), komfort ogevne til å operere utenfor hjemmebase.

Flere tekniske miljøer i Norge ble sannsyn-ligvis ansporet av den vellykkede Rapp-klas-sen. Noen satset også på å finne en annenløsning enn bensinmotorer som var hoved-ulempen både med Elco og Rapp.

DE FØRSTE ETTERKRIGSÅRDE FØRSTE ETTERKRIGSÅRDE FØRSTE ETTERKRIGSÅRDE FØRSTE ETTERKRIGSÅRDE FØRSTE ETTERKRIGSÅR

Torpedobåt av Rapp-klassen.Torpedobåt av Elco-klassen.

Kanonbåter av Storm-klassen og torpedobåter av Tjeld-klassen under formasjonskjøring.

Nasty så dagens lys i form av en prototypei 1957. Lengden var vel 80 fot og deplase-mentet 82 tonn. Prøvene med fartøyet varmeget positive og ved Kgl. res. av 28. mars1958 ble byggingen av 12 fartøyer godkjent.Offisielt fikk klassen navnet Tjeld og det visteseg raskt at den fremsto som en ypperlig tor-pedobåt med store driftsøkonomiske bespa-relser sammenlignet med de eldre bensin-drevne fartøyene. Den første båten i 12-båtsserien overtok Sjøforsvaret i juni 1960 og densiste i april 1962. Ytterligere 8 stk Tjeld-klasseanskaffet Norge under Flåteplanen av 1960,også levert av verftet i Mandal.

Flåteplanen av 1960Flåteplanen av 1960Flåteplanen av 1960Flåteplanen av 1960Flåteplanen av 1960Det gamle stridsspørsmålet om skjærgårds-marine kontra havgående flåte blusset opptilknyttet sammensetningen av fartøytypenesom skulle anskaffes under Flåteplanen av1960, hvor USA betalte halvparten av kost-nadene. Det nære skjærgårds- og kyst-

forsvaret vant frem i Stortinget. Som nevntinneholdt planen ytterligere 8 Tjeld fartøyer.Det gjorde også en helt ny type kanonbåt,Storm-klassen med et antall av 20. Det slanke,elegante deplasement skroget var bygget istål, 120 fot langt med deplasement på 138tonn. To dieselmotorer ga over 30 knop oghovedvåpenet var en helautomatisk 76 mmkanon. Ved å sette sammen skvadronene medbåde kanon- og torpedobåter fikk de en ba-lansert ildkraft til bruk langs en konfliktskala.Kanonbåtenes sjøgående egenskaper var ut-merkede og besetningen på 20 hadde godeboforhold.

Storm- klassen skulle vise seg å bli Mari-nens solide arbeidshest gjennom mer enn 30år. Den første i 20 båt serien leverte davæ-rende Bergens Mekaniske Verksted AS på Lak-sevåg i desember 1965.

Snøgg - klassenSnøgg - klassenSnøgg - klassenSnøgg - klassenSnøgg - klassenVed slutten av 1960 - årene var tiden modenfor å forberede utskifting av de eldste Tjeld-klasse MTB-er. Man benyttet Storm- klassenslest for 6 båter som ble levert i 1970 og 71.Klassen fikk navnet Snøgg som bar 4 torpedo-rør med TORI ildledning. Den hadde også plassfor 4 Penguin - raketter. Nytt var et stort ogvelutstyrt operasjonsrom som gjorde strids-ledelsen mindre komplisert og samarbeidetinternt i skvadronene enklere.

Våpensystemer og sensorerVåpensystemer og sensorerVåpensystemer og sensorerVåpensystemer og sensorerVåpensystemer og sensorerDet var torpedoen man i utgangspunktet be-traktet som hovedvåpenet på «Den kalde kri-gens» norske MTB-er. Penguin-missilets inn-treden i våpenarsenalet var en begivenhet sompå mange måter endret MTB-enes operativekonsept og tilførte fartøyene en rekke tak-tiske fordeler. Lufttrusselen, spesielt i nord,var i hele perioden en stor utfordring etterhvert som Sovjetunionen utviklet sine luft-styrker.

Den britiske MK 9 torpedoen representertevåpenets «storslegge» i de første årene etterat de allierte og Norge hadde kjempet seg tilfrihet. Senere inngikk en mengde tyske T-1Torpedo skytes ut.

torpedoer, som ble modernisert, i våpen-arsenalet gjennom mange tiår. I 1960- og be-gynnelsen av 1970-årene kom torpedo kon-trollsystemene TORSI og TORI kombinert medmoderniserte, trådstyrte T-1 torpedoer.Artilleriet på de tidlige MTB-er (Elco, Tjeld ogSnøgg) begrenset seg til luftvern maskinka-noner av tradisjonelle typer som 40 mm Bo-fors L-60, L-70 og 20 mm Oerlikon samthalvtoms Colt mitraljøser.

76 mm Bofors kanonen på Storm-klassenvar en milepel i våpenet med digitalisert,radarkontrollert ildledningssystem, HOSA MK26. Kanonen var et overflatevåpen.

De første tankene om en norskutvikletvarmesøkende rakett ble født rundt 1960. Da-værende Kongsberg Våpenfabrikk A/S stod

senere for produksjonen. De nye kanonbåtenevar forberedt til å bære 6 raketter. Den før-ste operative skvadron med Penguin-raket-ter gikk nordover høsten 1972. Rakettenskulle revolusjonere deler av den taktikk somvar utviklet i MTB-våpenet fordi man nå kunneengasjere mål på 20-25 km avstand. Våpen-systemet ble etterhvert betraktet som MTB-enes hovedvåpen i anti-invasjonskonseptet.

Forsyninger og vedlikeholdForsyninger og vedlikeholdForsyninger og vedlikeholdForsyninger og vedlikeholdForsyninger og vedlikeholdElco- og Rapp-klassen som dominerte MTB-våpenet i de første årene etter krigen varmeget base avhengige fartøyer. Vi fikk «Denkalde krigen» med nytt operasjonskonseptsom blant annet innebar seilas langs hele vårlange kyst og med invasjonsforsvar som ho-vedoppgave. Behovet for baser ble påtren-gende både i Marvika ved Kristiansand, påMarineholmen i Bergen og i Ramsund orlogs-stasjon. Snart kom også krav om en mobil basesom kunne følge MTB-ene. I 1953 ble et om-bygd hurtigruteskip overtatt av Marinen oggitt navnet KNM «Valkyrien». Fartøyet for-synte MTB-ene med det meste de hadde be-hov for i Nord-Norge gjennom ti år. Depot-fartøyet hadde spesialverksteder og kunnelevere reservedeler, torpedoer, ammunisjon,proviant og lignende samt tilby dusj og mu-ligheter for diverse sosiale aktiviteter. Fregat-ten KNM «Garm» ble ombygd og erstattet detaldrende hurtigruteskipet i 1965. Fartøyetovertok navnet «Valkyrien» og var i tjenestefram til desember 1976.

Sjøforsvarets hovedbase flyttet til Haakons-vern i begynnelsen av 1960 årene hvor ogsåMTB-våpenet fikk moderne fasiliteter for eneffektiv logistikktjeneste. Viktigheten av detsivile støtteapparatet langs kysten må hellerikke glemmes i denne sammenheng.

Øvelser og spesialistutdannelseØvelser og spesialistutdannelseØvelser og spesialistutdannelseØvelser og spesialistutdannelseØvelser og spesialistutdannelseErfaringene fra krigen hadde til fulle bevist atbetingelsene for en vellykket MTB-operasjonvar topp trente godt samkjørte besetninger.Dette ble fulgt opp etter krigen med grunn-leggende og spesialistutdanning for både be

I operasjonsrommet, båtens «hjerne», mottas deinformasjoner som er nødvendige for å planleggeog utføre et vellykket angrep. I angrepsfasen råren spent atmosfære. Alt må klaffe på sekundet.

Hauk-klasse med full fart i nær kontakt med landskapet et sted i Nord Norge.

fal og mannskaper. MTBI koordinerte og styrtealt fra Vealøs i Horten. Den omfattendegeneralmønstringen representerte eksamen.Det var flaut å stryke. Det skjedde sjelden.Kvalitetssikring eksisterte tidlig i Marinen.

Da Marinen flyttet hovedbasen til Haakons-vern tidlig i 1960 årene fikk også MTB-våpe-net et skreddersydd base-, skole-, oglogistikksystem. Det nye skole- og øving-senteret KNM «Tordenskjold» skulle få en nøk-kelrolle i opplæring og praktisk øving i et kom-plisert system bestående av et stadig størreantall høyteknologiske fartøyer.FLOTEX ble Sjøforsvarets store årlige møn-string. SQADEX kalte man en årlig MTB øvelse

fra 1970 hvor også Kystartilleriet, sjøforsvars-distrikter og fly deltok. Etteranalyse av alleøvelser ble stadig mer vektlagt, noe som fikkstor betydning for taktikk utviklingen. Fasteprosedyrer ble etablert for samarbeid mellomforskjellige enheter. NATO-øvelsene BOLDGAME og LIGHT DRIZZLE som foregikk i Nord-sjøen, Skagerat og Østersjøen med britisk,tysk, dansk og norsk deltagelse fikk stor be-tydning for utviklingen av MTB-våpenet.

BeredskapstjenesteBeredskapstjenesteBeredskapstjenesteBeredskapstjenesteBeredskapstjenesteI de første ca 30 år av «Den kalde krigen»stod beredskapstjeneste nord for polarsirke-len først i prioriteringen for alle MTB-skvadro-nene. Nord-Norge kom i vesentlig grad til å prege MTB-folkenes hverdag. Denne hverdagen kunne noki perioder være temmelig grå, men sett som

Cuba-krisen høsten 1962 resulterte blantannet i at Sovjetunionens marine fikk en langthøyere prioritet. Fartøy programmer tarmange år å utvikle og Vesten så resultatene iform av betydelige sovjetiske fartøytyper somble sjøsatt og erklært operative utover i 1970-årene. Utviklingen skulle få konsekvenser forMTB-våpenet. Kravet om økt tilstedeværelsei nord kolliderte på denne tid med befaletsønske om mer tid med familien i sør. Våpenet

fikk en justert organisasjon ved at 22. TKB-skvadron fikk fast base i Tromsø med mangefamilieboliger og ved at opplæringen ble ef-fektivisert i og med etablering av egen skole-skvadron med stasjon i Haakonsvern. 27. TKB-skvadron med 6 Tjeld-klasse fant base i Hor-ten som mobiliseringsskvadron. Også andreeffektiviseringstiltak iverksatte man.

Nye fartøyer kom også ved Hauk-klassen.14 fartøyer fikk Sjøforsvaret i 1979 og 1980.Bevæpningen bestod av 2 trådstyrte torpe-doer, 6

FRAM MOT SOVJETUNIONENSFRAM MOT SOVJETUNIONENSFRAM MOT SOVJETUNIONENSFRAM MOT SOVJETUNIONENSFRAM MOT SOVJETUNIONENSSAMMENBRUDD OG OPPLØSNINGSAMMENBRUDD OG OPPLØSNINGSAMMENBRUDD OG OPPLØSNINGSAMMENBRUDD OG OPPLØSNINGSAMMENBRUDD OG OPPLØSNING

KNM «Terne» av Hauk-klassen skyter et Penguin missil. Kontrolltårnet påSjøforsvarets rakettskytefelt Vigdel ved Stavanger oppe til høyre.

Penguin-raketter og 20- og 40mm kanon. Be-setningen var 18-22 mannskaper og fartenkunne komme opp i 36 knop.

Sjøforsvaret fornyet også våpensystemerog sensorer sent i 1970-årene og i 1980-årene. Nevnes kan Kongsberg VåpenfabrikksPenguin MK II og kommando- og kontrollsys-temet MSI 80 S som styrte både raketter ogtorpedoer. Man prøvde i 1980-årene å gi noenfartøyer antiubåt kapasitet i form av synke-miner og en enkel sonar. Disse anstrengelsenevar ikke vellykkede. Elektronisk krigføring varansett som meget viktig. Nye systemer komi perioden og det samme gjaldt både sam-

band og elektronisk dataoverføring mellomforskjellige kampenheter. Logistikktilbu-detble endret i perioden. Nytt depotfartøy blesjøsatt fra beddingen hos Horten Verft A/S.KNM «Horten» ble navnet på støttefartøyetsom MTB-våpenet måtte dele medUndervannsbåtvåpenet. Samboerskapet visteseg etter en tid å bli mindre vellykket, dess-verre. Sivile samarbeidspartnere i logistikksammenheng virket imidlertid utmerket. Ogsåi denne perioden spilte både verksteder ogandre leverandører av forskjellige tjenesterlangs Norges lange kyst en betydelig rolle somledd i Norges unike totalforsvarskonsept.

Penguin rakett i avfyringsøyeblikket. Bildet er tatt 12. mars 1983 i Sjøforsvarets skytefelt ved Vigdel,Stavanger.Foto: FRM.

Hauk-klasse MTB skyter det nye franske luftvernmissilet Mistral i Nord Norge i begynnelsen av 1990årene.

Berlinmuren falt, Sovjetunionen gikk i oppløs-ning og «Den kalde krigen» tok slutt. Igjenhadde MTB våpenet spilt en sentral rolle iNorges historie som viktige vakthunder langskysten i mer enn 40 år, alltid med høy bered-skap uansett vær.

Operasjonskonseptet måtte legges om.Ressursbruken skulle reduseres og resultatetkom blant annet i form av færre fartøyer un-der kommando og justert organisasjon. Dentotalt MTB flåten er i jubileumsåret reduserttil 22 sammenlignet med 48 i 1980. Men degjenværende fartøyene holder en høy stan-dard. Den effektive torpedoen TP 613 inn-førte man i 1990 og få år senere kjøpte Sjø-forsvaret det fransk produserte luftvernmissilet Mistral.

Også innen logistikk- og støttesystemetkom forbedringer i og med anskaffelsen avsupply fartøyet «Far Senior» som fikk navnetKNM «Valkyrien». Fra sommeren 1995 til 1.august 1996 hadde våpenet den ære å haHans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon somfenrik ved 21. MTB-skvadron. Det var en in-

spirasjon for alle.3 Storm-klasser ble gitt i gave til Estland,

Latvia og Litauen medio desember 1994.Gjennom alle år har MTBene vært involvert

i en mengde hjelpeaksjoner av vidt forskjelligart langs kysten. I 1990 årene måtte de toganger seile til Kabelvåg hvor de spilte ensentral rolle under bekjempelse av alvorligebranner.

I jubileumsåret står MTB våpenet overforstore og spennende utfordringer. Eksisterendemateriell og våpen skal levetidforlenges og enprototype av den nye Skjold-klassen skal le-veres fra verftet Kværner Mandal i desember1998. Det er et spennende prosjekt med storemuligheter dersom sjøprøvene faller heldig ut,noe som er meget sannsynlig.

Norge er en utpreget og spesiell kyststatog en meget betydelig maritim nasjon. Sjø-forsvaret vil i fremtiden høyst sannsynlig hasine største og viktigste oppgaver i fred ogved konflikter tilknyttet kontroll, sikring, pro-fesjonell ressursjurisdiksjon, tilstedeværelseog suverenitetshevdelse samt deltagelse i in-

ternasjonale styrker.Her ligger store oppgaver for MTBvåpenet langs Norges lange kyst-linje og i de tilstøtende havområ-der. Samtidig må våpenet ikkeglemme invasjonsforsvars oppga-vene.ÊÊÊÊBåde de nye og gamleMTBene er som poteten, de er an-vendelige til det meste i en kyst-stat og maritim nasjon. Det erimidlertid en grense for hvor fåfartøyer Norge trenger med vårlange kyst også for å kunne iva-

FRED PÅ JORDEN TIL EVIG TID, ELLER...?FRED PÅ JORDEN TIL EVIG TID, ELLER...?FRED PÅ JORDEN TIL EVIG TID, ELLER...?FRED PÅ JORDEN TIL EVIG TID, ELLER...?FRED PÅ JORDEN TIL EVIG TID, ELLER...?

Hans Kongelige Høyhet KronprinsHaakon på broen under hans tje-neste i MTB-våpenet. Foto: MagneÅhjem, KNM Tordenskjold.

Skjold-klassen representerer både noe nytt samtidig som det grunnleggende ved MTBene beholdes;Små, hurtiggående fartøyer som utnytter farvannet til egen fordel.ÊÊSkjold-klassen er en luftputekatamaran (SES – surface effect ship) med både dieseler og gassturbi-ner som framdrift. Toppfarten vil bli rundt 45 knop, og de sjøgående egenskapene og utholdenheten vilbli svært gode sammenlignet med Hauk-klassen.ÊÊBesetningen er planlagt med 15 personer, og bevæpningen vil bli en kombinert luftvern- og overflate-kanon og åtte langtrekkende sjømålsmissiler.

reta kyststatens forpliktelser.ÊÊÊÊMTB-våpenet har en meget utfordrendefremtid, ikke bare en stolt fortid.ÊÊÊÊSom avslutning siteres fra forsvarsmi-nister Dag Jostein Fjærvolls hilsen til MTB-våpenet i 125 års jubileumsboken:«Norge er en utpreget og spesiell kyststat ogen betydelig maritim nasjon. I århundrer harnordmenn bodd, ferdet og jaktet langs kys-ten og høstet fra havet. Mindre fartøyer eren viktig del av norsk folkesjel. Det er ikke

unaturlig at Norge bygget verdens førstedampdrevne torpedobåt. Senere skulle detvise seg at båtene ville spille viktige roller inorsk historie. Først ved frigjøringen fra sven-skene i 1905. Senere som vakthunder tilknyt-tet Norges nøytralitet under Denførste verdenskrig og gjennom MTB-enes ene-stående innsats i kampen for et fritt Norgeunder Den andre verdenskrig.

Også de mange tusen mannskapene somtjenestegjorde i Missiltorpedobåtvåpenet i deca 40 årene som «Den kalde krigen» varteskal ha stor honnør. Det å ha sin arbeidsplasspå mindre fartøyer langs vår lange kyst i allslags vær til alle tider er en tøff utfordring.

Jeg takker dere alle. Gratulerer med 125års fødselsdagen 24. november 1998.»