norsk tollblad 01-2011

01/2011 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Ofrer liv og helse i turnusside 8-10

Humør / Irritabilitet

Tidlig Død

Depresjon

Konsentra-sjon og fokus

høyt Blodtrykk

Brystkreft

Høytkolesterol

Diabetes

Hjerte- / Karsykdomer

Overvekt

Mage- / Tarmplager

side 2

Norsk Tollblad nr. 1-2011

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2011

Redaksjonen avsluttet:27. februar 2011

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:27. april 2011 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

Innhold UtgIvelse nr 1/2011

Steinar MK

Ofrer liv og helse for å jobbe i turnus side 8-10Skremmende reportasje omkring søvnproblemerAktiv politsk påvirkning side 11NT har vært i kontakt med flere politiske partierVellyket feiring av bankavtalen side 20-21Rørosbanken inviterte NTs medlemmer til festaftenHar du sett en toller uten ben side 22-23Inkluderende arbeidslivMinneord Per M. Hasler side 25Tidligere tolldistriktssjef har gått bortSeniorer i sentrum side 25Treff i seniorforeningen i Region Øst-NorgeVNT avvist i Lønnsutvalget side 26Klagen fra VNT ikke tatt til følgeYS sammen for ny pensjonskamp side 27YS vil arbeide for omkamp om pensjonsreformenVåre katedraler side 28-29Stadig flere gamle ’ærverdige tolboder forsvinnerLærer for en dag side 30YS-leder Tore Eugen Kvalheim lærte elever om svart arbeidYS Stat-konferansen 2011 side 31-33Verdsetting og kompetanse var årets tema

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetFor egen regning side 4-5Opplæring av tillitsvalgte i NTKultursjokk side 6-7Leserbrev fra Leif S: JørgensenDen bortkastede tollrevisor-utdanningen side 12-14Leserbrev fra Trond Tandberg, med NTs tilsvarFor egen regning side 15Et miljø som fungererDet ekte mennesket side 16-17Leserinnlegg fra Børre Berg

Min Forening side 18-19Temaartikkel fra Oslo og Akershus TollerforeningTollerhistorier side 20En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorierUnder lupen side 29Tetter nordisk samarbeidMin Forening side 34-35Temaartikkel fra Nord-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

30

6-7

31-33

Mer samarbeid

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

Hva vil tollvesenets rolle være noen år inn i fremti-den? Hva vil vi at den skal være?Selv om etaten har hatt en rivende utvikling de siste to tiår, tror jeg de som har lengre fartstid enn det i etaten, fortsatt kjenner seg igjen på arbeidsplassen.Oppgavene er stort sett de samme, men de blir utført med ny teknologi og andre metoder.

Dette fordi utviklingen har skjedd gradvis og har i det store og hele vært en fornyelse av hva vi alltid har gjort, det elementære har alltid ligget i bunn. Slik tenker kanskje de fleste at Tollvesenet skal fortsette å utvikle seg? Langs kjente stier i et tempo som holder noenlunde tritt med den teknologiske utviklingen. Målt opp i mot kun teknologi hadde vi kanskje kunnet leve godt med det.

Men en annen faktor som tilsier noe annet er sam-funnsutviklingen. Retningen har vært synlig i lang tid, og globalisering har ikke vært et fremmedord siden 70-tal-let. Likevel har ikke oppgavene til tollvesenet utviklet seg nevneverdig. Vi krever inn avgifter (og vi gjør det best av alle!), og vi kontrollerer vareflyten over grensene (og vi er blant de beste i verden der også). Men samfunnsbeskyt-terrollen er så langt et retorisk begrep, og omhandler i det store og hele det vi alltid har drevet med.

I fremtidens kamp om arbeidskraft, krav til effektivi-tet og økonomisk nøkternhet i offentlig sektor har Norge ikke råd til å dele oppgavene inn i vanntette skott mellom de forskjellige ”samfunnsbeskytterne”. Her må det åpnes for å finne effektive løsninger på tvers av fagområdene. Tollvesenet utfører i dag oppgaver for 27 forskjellige til-syn og etater. For det meste består tollvesenets bidrag i å avdekke og rapportere, mens saksbehandling, oppfølging, anmeldelser, påtale og andre reaksjoner gjøres av den re-spektive oppgaveeier (feks politi eller mattilsyn).

Min påstand er at ved å øke vår befatning med opp-gavene i en viss grad, vil det bespare etatene og tilsynene for en formidabel mengde byråkrati - og byråkrati er som kjent ikke effektivt, hverken når det gjelder økonomi el-ler kunderelasjoner. De frigjorte ressurssene kan deretter benyttes til kjerneoppgaver i de forskjellige instansene.

Bakgrunnen for denne påstanden er selvsagt ikke kun tuftet på BI-tankegang om å spare penger, rasjonalisere og effektivisere - selv om dette bør klinge godt blant politike-re med øre for slikt. Nei, her ligger det potensiale for vår etat til å befeste oss som en av de store samfunnspilarene nasjonen hviler på. Vi vil måtte tilføres ny kompetanse, noe økt bemanning og nye lovhjemler/forskrifter. Dette kan åpne for en helt ny kunnskapsdemografi i etaten, hvor våre oppgaver kan åpne for at fagmiljøer fra de 27 andre tilsynene og etatene kan jobbe i Tollvesenet, og tol-lere med ønske om miljøskifte kan være kvalifisert for å gå andre veien (slik vi blant annet ser ved politiets gren-

sekontrollører i dag). Dette vil være med på å tilpasse tollvesenet til fremtidens arbeids-marked, effektivisere en stor del av offentlig sektor, samtidig som samfunnsbeskytterrol-len blir mer enn bare et slagord.

Om det er dit vi vil...

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Forbundet fortsetter uten forsett

Fredrik Støtvig

NT er godt i gang med det nye året. Til medlemmenes orientering har vi in-gen nyttårsforsett for 2011. Dette kan

kanskje oppfattes som noe tilbakelent og de-fensivt, men personlig har jeg liten tro på at 1. januar er datoen der man skal sette seg hårete mål for forbundet. Dette får jeg også støtte for i forskningen som på et finurlig vis har funnet ut at fire av fem nyttårsforsetter går i vasken. Jeg tror derfor at vi med stor fordel skal fortsette å styre forbundet etter prinsipprogrammet og våre årlige handlings-planer vedtatt av landsmøte og landsstyret.

Politisk påvirkningI 2011 fortsetter vi som vi avsluttet 2010 i forhold til vårt politiske påvirkningsarbeid. Jeg mener vi har et bra trøkk på dette ar-beidet opp i mot både Storting og Regjering. Vi hadde i forkant av jul et fruktbart møte med Finansministeren og øvrig politisk og administrativ ledelse i departementet. Møtet kom til etter en forespørsel fra NT tidligere på året, og intensjonen fra begge parter er at dette skal være en årlig foreteelse. NT fikk en hel time til rådighet hvor flere temaer ble brakt på bordet der NT ser rom for endringer og forbedringer i årene som kommer.

I skrivende stund har Stortingsrepresentan-ter i FrP fremmet et såkalt dokument 8. forslag som omhandler 7 konkrete tollrelaterte forslag. Vi har hatt en god dialog med partiet, og vi hå-per at forslagene vil få en god og bred politisk gjennomgang. Saken om utrykningsstatus eller bedre kjent som ”blålyssaken” er et av forslage-ne partiet har fremmet. Jeg vil spesielt få trek-ke frem dette forslaget, da saken har vært en mangeårig kamp sak for NT og våre medlem-mer. Jeg håper nå at saken endelig kan finne sin løsning og at de besluttende myndigheter ser potensialet i forhold etatens kontrolleffektivitet, rolle/profil og IKKE MINST i forhold til sikkerhe-ten for tjenestemenn og øvrige trafikanter.

Lønnsoppgjøret 2011I disse dager utarbeider vi krav til lønnsoppgjøret

2011, som er et såkalt mellomoppgjør. I fjor ble det fra NTs side vist til en mindrelønnsutvikling i forhold til sammenlignbare yrkesgrupper som skatt, politi og kriminalomsorgen. Etter hoved-oppgjøret i fjor fikk vi en viss uttelling for våre grupper og vi uttalte i etterkant av oppgjøret at ”opphentingen har begynt”.

I disse dager har teknisk beregningsutvalg (TBU) presentert sin foreløpige rapport for inn-tektsoppgjørene i 2011. Ikke uventet er det in-gen grunn til å forvente de store lønnsøknin-gene for statsansatte generelt i dette oppgjøret. Årsaken til dette er at fjorårets lønnsoppgjør ga grupper i Staten til dels store tillegg med vir-kningstidspunkt sent på året. Dette fører til at effekten av disse lønnstilleggene får innvirkning på årets mellomoppgjør, det såkalte overhen-get. Finansdepartementet, SSB og Norges Bank har anslått at årets oppgjør (alle sektorer) må holdes innenfor en ramme på omlag 3,5 %. Når vi da vet at overhenget i Staten er på 2,25 % så vil det bety at det ikke er rom for de store lønns-messige tilleggene (overheng og lønnsglidning trekkes i fra rammen). Jeg tror derfor at det i år ikke vil være rom for en tradi-sjonell tredeling (generelle til-legg, justerings-forhandlinger og lokale forhand-linger).

For NT sin del vil vi selvfølgelig følge opp fjorårets krav og passe på at lønnsgapet minsker i forhold til sammen-lignbare grupper som nevnt overfor.

side 4


Norsk Tollerforbund

Norsk Tollerforbund starter nå en ny runde med tillitsvalgtopplæ-ring. Trinn I starter på Bardøla 6. juni 2011.

Opplæringen går over fire trinn/kurs (4-5 dager pr trinn), med ett trinn pr. halvår. Dette er kunnskapsbyggende, nettverks-byggende og selvrealiserende – Vil du være med?

Kompetanse er avgjørendeÅ være tillitsvalgt er lærerikt, utviklen-

de, moro, krevende og ansvarsfullt med tanke på at du får være med på å sette dags-orden og ta viktige avgjørelser på vegne av medlemmene. Min påstand er: for å møte den utfordringen det er å ivareta medlem-menes medbestemmelsesrett, er det viktig med kompetanse. Hvilket regelverk styrer hva? Når har vi krav på medbestemmelse, og hva ligger til arbeidsgivers styringsrett?

Hva gjør vi om vi ikke blir enig med arbeidsgiver? Hva har vi krav på? Spørsmålene er mange. Neppe noe annet arbeids-liv er så regulert som arbeidslivet i den norske stat-lige sektor. Derfor er det avgjørende at våre tillitsvalgte besitter høy faglig kompetanse i møte med arbeidsgiver, det er et åpenbart fortrinn!

Vil du være med?

Artikkelforfatteren, Erik Bredo Schelbred, sitter som 2. nestleder i NTs sentralstyre. Han har tidligere innehatt ledervervet i Sør-Norge tollerforening.

Jon Arne Pettersen (38)

Min opplevelse av å delta på tillitsvalgtkurs: Jeg har fått ett godt grunnlag og bygge videre på hva angår foreningsarbeid, lover, avtaler. Men mest av alt en mye bedre forsåelse av hvordan en forening fungerer opp i mot ledelsen og hvordan sammarbeidet med ledelsen fungerer. Nettverket er utividet og noen veldig gode bekjentskaper har man også fått:-) Kur-sene er godt bevertet og man kan fort legge på seg både faglig og fysisk, men heldigvis er det hoteller med klasse og derfor alltid mulighet til å holde formen ved like. Et supert kurs som anbefales på det sterkeste.

Førstetollinspektør, Kontrollkontoret, Oslo. Styremedlem OATF

Elin Odden (30)

Min opplevelse av å delta på tillitsvalgtkurs: Disse kursene burde være obligatorisk for tillitsvalgte og andre som kan være interessert i verv. Jeg var helt blå på tariff og tariffavtaler før kursene, men jeg har lært utrolig mye. Kursene består av mye av det vi kan komme borti i vervene, og da er det viktig å ha bakgrunnskunnskap om det. Og ikke minst, er det kjem-pebra å møte kollegaer fra hele landet. Toller-Norge består av mennesker med forskjellig bakgrunn og alle har sin egen kompetanse. På sånne kurs kan vi alle lære av hverandre.

Tollinspektør, Grensekontroll/ekspedisjon Østby, plasstillitsvalgt

I tillegg til faglig kompetanse rundt gjeldende regelverk, er det viktig med kom-petanse på det relasjonelle plan. Hvordan forbereder man seg til forhandlingsmøte med administrasjonen, hvordan håndte-rer man en konflikt, eller leder et møte? Spørsmålene kan være mange også her.

Organisasjonens rolleEn av de største grunnene til at det nor-

ske arbeidslivet omtales som en suksess, er

det mye omtalte trepartssamarbeidet. Kort forklart er det samarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgi-verorganisasjonene. Det at vi i Norge har en historie og kultur for at disse tre partene samarbeider i viktige spørsmål i arbeidslivet, gjør at vi i Norge har et regulert arbeidsliv, hvor partene kommer sammen for å løse ut-fordringene fremfor å stå på barrikadene.

Norsk Tollerforbund og din lokalfo-rening, med deres tillitsvalgte, spiller en

side 5

[email protected]


Her er noe av det vi går gjennom på de ulike trinnene av opplærin-gen:

Egenutvikling og motivasjon til •samspill med andreRegelverk for tillitsvalgte•NTs vedtekter og hovedorganisasjo-•nens oppbyggingPraktisk foreningsarbeid•Hovedavtalen i staten•Presentasjonsteknikk•Arbeidsmiljøloven/Vernetjenesten•Konflikthåndtering •Hovedtariffavtalen•Forhandlingsteknikk•Tjenestemannsloven•Lokalt lønnsoppgjør•Møteledelse•

Ann Helén Moen (42)

Min opplevelse av å delta på tillitsvalgtkurs: Som nyvalgt i styret i MNT valgte jeg å delta på tillitsvalgtkurs trinn III og IV i 2010 for å lære mer om fagforeningsarbeid. Norsk toller-forbund er veldig flinke til å benytte profesjonelle og dyktige kurs- og foredragsholdere som underviser i interessante og relevante temaer.Her er absolutt muligheter for å få påfyll med kunnskaper og utvikle seg selv med temaer som bl.a. konflikthåndtering og forhandlingsteknikk, for å nevne noe.Som en ekstra bonus får man møte og bli kjent med mange

trivelige kollegaer fra hele landet som gir et verdifullt kontaktnett man kan ta med seg videre.

Tollrevisor, Bodø tollsted. Sekretær MNT

sentral rolle i dette trepartssamarbeidet da vi representerer arbeidstakerne i dette samarbeidet.

Kort om NTs tillitsvalgtkursKompetanse er avgjørende for at de til-

litsvalgte skal kunne ivareta medlemmenes interesser. Derfor arrangerer Norsk Tol-lerforbund tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte og medlemmer som kan se for seg en til-litsvalgtrolle i fremtiden. Norsk Tollerfor-bund har tillitsvalgtopplæring som strek-ker seg over 4 trinn, av 4-5 dager.

Vi starter en ny kursrekke med trinn I nå 9. mai, og tar sikte på å holde ett kurs i halvåret. Kursene holdes med interne krefter fra forbundet, men også i stor grad

Irene Skancke Bratteberg (35)

Min opplevelse av å delta på tillitsvalgtkurs: Det har vært me-get inspirerende, lærerikt og morsomt å få delta på tillitsvalgt-kurs. Man får god innføring i diverse regelverk som vi har praktisk nytte av i vår tollerhverdag.Jeg brenner for at vi skal ha et godt arbeidsmiljø med en rettferdig behandling av de ansatte, og det får man etter min mening med kunnskap om regelverket i kombinasjon med god dialog med ledelsen. På kursene blir man også trent på praktiske ting som kommunikasjon, møteledelse og konflikt-håndtering, noe som gjør en tryggere på seg selv i rollen som

tillitsvalgt. Får du sjansen til å bli med på disse kursene – hiv deg ut i det!!

Tollinspektør, Grensekontrollen Ålesund tollsted.Plasstillitsvalgt VNT

innleid kompetanse fra andre forbund, hovedorganisasjonen YS/YS-Stat og det si-vile næringsliv. Trinn I legger vi til Bardøla høyfjellshotell, som er vår samarbeidspart-ner. De neste trinnene blir lagt til Bardøla og andre hoteller vi har god erfaring med.

Det er ikke nødvendig at du har for-kunnskaper for å melde din interesse for å delta på tillitsvalgtkursene! Målet med kursene er å ruste deltagerne best mulig til å uføre/ påta seg verv.

Lokalforeningen melder påInvitasjon til trinn I, som altså starer

9. mai, er allerede sendt din lokalforening. Min oppfordring som kursansvarlig er at du tar en prat med din lokalforening om du synes det hadde vært interessant å delta på disse kursene. Det er opp til lokalforeningen hvem de melder på. Norsk Tollerforbund

tildeler de ulike lokalforeningene plasser ut fra foreningens egne ønsker og behov, men også ut fra en total begrensning for hvor mange det er hensiktsmessig/mu-lig å kurse samtidig.

Høres dette interessant ut? Ta en prat med din lokalforening, men vær rask! Fristen for lokalforeningen til å melde på deltagere er 25. april.

Da sees vi kanskje på Bardøla 6. juni?

Erik Bredo

Artikkelen er opprinnelig publisert på NT-nett, (www.norsktollerforbund.no). Der kan du også finne tidligere artikler skrevet av deltakere på de fore-gående kursene.

side 6


Norsk Tollerforbund

Året 2010 har vært sær-deles innholdsrikt for en tolltjenestemann som i løpet av sommeren både har rukket å fylle 60 år og å passere 40 års tje-neste i etaten.Innsendt av: Leif S. Jørgensen, KA/TAD

De to største opplevelsene var likevel kulturreisene til Cuba i fe-bruar/mars, jfr. leserbrev i Norsk Tollblad nr 2-2010, og nå nettopp en avsluttet reise på vel to uker til India og Nepal. Begge reisene var arrangert av Norsk Senter for Seniorutvikling i samarbeid med Temareiser i Fredrikstad.

Jeg benytter derfor igjen an-ledningen til å reklamere for seniorkursene i Melsomvik som vi som tolltjenestemenn til-bys av vår arbeidsgiver. Et be-søk på deres nettside www.

seniorutvikling.no gir deg infor-masjon om både andre kurstil-bud og deres reisetilbud.

Byråkrati i særklasseDen 16 dager lange reisen

gikk via Helsinki til New Dehli, videre til Kathmandu i Nepal et-ter noen dager i India, så tilbake til New Delhi igjen før hjemreise via Helsinki. Før avreise hadde vi søkt visum til India, men un-derveis måtte vi levere inn- og utreiseskjemaer hver gang vi passerte inn eller ut av India.

Likedan måtte vi søke visum ved ankomst til Kathmandu samt avgi andre inn- og utreisedoku-menter ved inn- og utpassering. Tolltjenestemennene i begge land var nærmest usynlige. Derimot var sikkerhetskontrol-len både i Helsinki, New Dehli og Kathmandu ekstra grundig. Ved utreise fra Kathmandu måtte vi gjennom hele tre sikkerhetskon-troller av person og bagasje før vi slapp om bord i flyet.

Opplevelser i IndiaVi startet vår reise med det

vanlige turisttriangelet New

Delhi - Agra - Jaipur - New Del-hi. I hovedstaden så vi de van-lige turistmålene; Qutub Minar er Indias høyeste minaret med sine 72,5 meter, India Gate er en stor triumfbue reist til minne om de falne i første verdens-krig, Rajghat er minnestedet ved elven Yamara der Mahatma Gandhi ble kremert, Humayuns Tomb som er stort mausoleum fra 1500-tallet som er forbildet for Taj Mahal i Agra og til sist det enorme Red Fort som sto ferdig i 1648 og nærmest er en kopi av det tilsvarende fortet i Agra.

I Agra måtte vi tidlig opp og å ta hestedrosje for å nå soloppgan-gen over det velkjente Taj Mahal som foruten det hvite mausoleet består av en rekke praktfulle byg-ninger. På veien fra Agra til Jaipur besøkte vi Fatehpur Sikri som ble bygget 1570-1574 av Akbar Den Store som hans hovedstad. Byen ble fraflyttet etter bare noen få år og ligger i dag som en spøkelses-by. Fremme i Jaipur ble turen på elefantryggen opp til Amber Fort det store høydepunktet.

Inntrykket av IndiaDet er enorme sosiale for-

skjeller i dagens India. Vi så mye

Kultursjokk ved møte

Praktbygg: India har mange flotte arkitektoniske perler å by på.

Uvant transportmiddel: Under besøket i Nepal fikk man prøve å reise på elefantrygen.

side 7

[email protected]


elendighet og fattigdom både i byene og på landsbygda, men opplevde lite tigging her. Mange bodde under presenninger el-ler blikkskur langs hovedveiene. Søppelet fløt overalt.

Veistandarden var heller ikke mye å skryte av. Trafikklys og trafikkskilt er tydeligvis bare vei-ledende. Her var det viktigere å ligge på hornet for å komme for-test mulig frem. I veikryssene i New Delhi kunne det se ut som det var 4-7 filer i hver retning og det var like mange motorsy-kler som små drosjer og andre kjøretøy. Fotturisme anbefales absolutt ikke hvis du har livet kjært. Vanlig syn på veiene både i India og Nepal var busser og andre kjøretøy der passasjerene satt på taket. Lastebiler som hadde brutt sammen eller mis-tet et hjul ble etter hvert også et vanlig syn langs hovedveiene.

Opplevelser i NepalHovedstaden Kathmandu har

vel 1,3 mill innbyggere og ligger ca 1350 meter over havet midt i bunnen av Kathmandu-dalen hvor vi tilbrakte flere dager. Her var det mye flott både å se og oppleve. Vi besøkte også andre større byer i dalen og var også oppe i Nagar-kot for å oppleve soloppgangen over Himalayafjellene.

Under oppholdet Nepal reiste vi også ned i lavlandet mot India og tilbrakte et par innholdsrike dager i Chitwan nasjonalpark. Her ble vi fraktet i kanoer over elven til Ti-ger Temple Jungle Lodges der vi ble innlosjert i små hytter som sto på høye søyler i kanten av jun-gelen. Elektrisk strøm og varmt vann var tilgjengelig bare et par timer hver morgen og kveld.

Fuktigheten var så høy at sengetøyet føltes klamt og man-ge av oss ble kraftig forkjølet under oppholdet her. Dette ble likevel fort glemt i forhold til alt vi opplevde. Hovedaktivitet to

med India og Nepal

av dagene var safari fra elefan-tryggen for se på fauna og flora. Vi så pansernesehorn, masse hjortedyr, villsvin, sjakal og ape-katter. Vi så også ferske fotspor etter tiger og bjørn. Fuglelivet var rikt og her så vi bl.a. ørn. Kanotur på elven og fottur i jun-gelen var også flotte opplevelser under oppholdet i Chitwan.

Inntrykk av NepalDet er nå snart ti år siden

store deler av kongefamilien ble myrdet og et gryende demokrati ble innført. Selv om bolighusene tydelig er mer solide enn i In-dia, kanskje som konsekvens av kulden, er det mye fattigdom. Vi turister blir overfalt av tiggere overalt hvor vi ferdes.

Hovedinntrykket er likevel en vennligsinnet og stolt befolk-ning. Kanskje ikke så unaturlig

siden turisme har blitt en meget viktig inntektskilde for Nepal. Hovedreligioner i Nepal er hindu-isme og buddhisme. For en vest-lig turist var det derfor spesielt å oppleve likbrenning langs elven Bagmati som skiller byene Kath-mandu og Patan. Her foregår lik-brenningen 24 timer i døgnet på spesialbygde plattformer langs elven. Hver kremasjon tar 3-4 timer før aske og rester veltes ut i elven og plattformen klargjøres for neste kremasjon.

Leif S. JørgensenKontrollavdelingen, TAD

PS. flere bilder fra reisebrevet kan oppleves på våre nettsider: www.norsktollerforbund.no

Moderne underverk: Taj Mahal er et ”must” når man er på besøk i India.

Apestreker: I Nepal er apekatter et vanlig innslag i bybildet.

side 8


Norsk Tollerforbund

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Jean-Pierre Knapen, Sxc

– Søvn blir ofte sett på som unødvendig, og mange synes det er mer fristende å gjø-re andre ting, som f.eks se på tv eller sitte foran pc`en. Det kan få konsekvenser, sier Bjørn Bjorvatn til Dagbladet.

Kan føre til en tidligere dødStadige flere undersøkelser slår fast at for

lite søvn, eller for dårlig søvnkvalitet gir en urovekkende stor risiko for flere helseplager og alvorlige lidelser. Disse kan i verste fall, og

dessverre viser statistikk at verste fall ofte inn-treffer, føre til at man får enn tidligere død.

Farligst for nattarbeidereSøvnmangel over tid gir økt risiko for

blant annet høyere blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. De som er mest utsatt er personer som arbeider om natten, noe ganske så mange av Tollvesenets ansatte gjør som følge av arbeid i turnus.

Natt er definert til å være mellom klok-ken 20:00 til 08:00 neste arbeidsdag, og fal-ler noen av vaktens arbeidstimer innefor det tidsrommet, arbeider man pr definisjon om natten. Dette finner man sammenligninger

i når det gjelder økonomisk kompensasjon ifm nattillegg (som riktignok bare er defi-nert fra 20:00 til 06:00!), men også biolo-gisk er det forskjell på natt og dag.

– Fordi vi har en nedadgående akti-vering om natta, kan det være uheldig for hjertet å bli belastet på denne tiden av døgnet, sier Ståle Pallesen, professor ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Risikoen for ulykker stiger også dra-matisk blant nattarbeidere.

– Vi er laget biologisk for å være våkne om dagen og sove om natten. Er vi mye våkne om nettene, fungerer vi ikke opti-malt og biologiske prosesser kobles sak-tere, legger han til.

Høyt kolesterol– Spiser du et måltid om natta, får du

en helt annen biologisk respons enn om du spiser nøyaktig det samme på dagtid. Krop-pen vil skille ut mer av fettstoffet triglysider i blodet, noe som kan gi en negativ utvikling i hjerte- og karsystemet sier professoren.

Flere studier har påvist at nattarbeidere har høye nivåer av det usunne kolesterolet, og mindre av det gode kolesterolet.

Risikoen for brystkreft blant kvinner er halvannen gang så stor for de som job-ber skift- eller nattarbeid enn for de som jobber dagtid.

– En forklaring er at de som jobber mye om natta får mer lys inn på øynene. Dette undertrykker melatoninet - et hormon som hjerner produserer når det er mørkt, og da særlig om natta. Noen mener dette kan ha en østrogenøkende effekt, og vi vet at østro-gen kan trigge brystkreft, sier Pallesen.

For lite søvn er utbredtJobber man skift eller turnus blir ofte

døgnet snudd på hodet. Kombinasjonen kvelds- og nattevakter og familieliv fører gjerne til at man får en kortere søvnlengde enn andre. Listen over relaterte plager til for lite søvn er lang. Konsentrasjon, hu-kommelse, lærings- og reaksjonsevne blir også påvirket.

– Årsaken er at hjernen ikke blir re-stituert nok når man sover for få timer,

Ofrer liv og helse for å jobbe i turnus– Presser du kroppen og sover færre timer enn du egentlig trenger, gir det økt risiko for helseplager, sier Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonalt Kompetan-sesenter for søvnvansker. – Søvn og helse henger sammen, slår han fast.

side 9

[email protected]


Humør / Irritabilitet

Tidlig Død

Depresjon

Konsentra-sjon og fokus

høyt Blodtrykk

Brystkreft

Høytkolesterol

Diabetes

Hjerte- / Karsykdomer

Overvekt

Mage- / Tarmplager

Slik sover du godt• Sørg for regelmessig mosjon, men avslutt minst tre timer før sengetid• Unngå å sove på dagtid (eventuell tillate en middagslur på under 20 min.)• Ikke opphold deg i senga lenger enn forventet sovetid• Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger• Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen to timer etter at du har stått opp)• Unngå å bli eksponert for sterkt lys dersom du må opp om natta• Unngå kaffe, te og cola (koffeininnholdige drik-ker) etter klokka 1700. Røyk forstyrrer også søv-nen• Unngå å være sulten eller å innta et tungt mål-tid ved sengetid• Bruk soverommet til å sove i, ikke arbeide i• Lag deg et sengetidsritual• Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk eventuelt maske og øreplug-ger• Ikke se på klokka hvis du våkner om natta• Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger• Sett av en ”problemtime” om ettermiddagen/kvelden hvor du tenker gjennom dine bekymrin-ger og problemer. Unngå å ta med deg bekym-ringene til sengs• Unngå regelmessig bruk av sovemidler. Ved langvarig bruk kan de forstyrre søvnen, ikke løse søvnvanskene dine• Alkohol kan lette innsovning, men gir en uro-lig søvn med mange oppvåkninger og dårligere søvnkvalitet.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for søvnvansker

forklarer Pallesen.En av de vanligste plagene er ulike tarm-

lidelser og fordøyelsesbesvær slik som mage-sår, tolvfingertarmsår og irritabel tarmsyn-drom. Folk som sover lite, spiser også mer. Dette fordi søvnmangel øker appetitten, og man blir derfor oftere sulten – noe som igjen fører til at man spiser mer mat – og kanskje ofte usunn mat. Da er man fort i risikosonen for å utvikle Diabetes 2.

– Alt dette henger jo sammen. Går du opp i vekt, øker risikoen for diabe-tes, som igjen øker risikoen for hjerte- og

karsykdommer, sier Bjørn Bjorvatn.Men når man arbeider nattestid er det

ikke noe alternativ å la vær å spise heller. For er kroppen først oppe og i arbeid må den ha drivstoff å fungere på.

Til å bli ”gal” avSøvnmangel kan også føre til psykiske

lidelser. Størst er risikoen for depresjoner.– Tidligere trodde man at søvnløshet

var et symptom på depresjon, men studier har vist at det også kan være omvendt. Går du over lengre tid med lite søvn, får

du mindre overskudd og energi og føler deg sliten. Du trekker deg vekk fra folk, og søvnunderskuddet begynner å slite på følelseslivet, forklarer Pallesen.

– Det er viktig å skille mellom dårlig søvn og lite søvn. Vi vet lite om hva som skjer med dem som sover dårlig, men de får i hvert fall nok søvn. Personer som får for lite søvn, kan utvikle psykiske proble-mer som depresjoner og humørsvingnin-ger. I tillegg er det vanskelig å fungere bra i jobben eller sammen med andre hvis du ikke sover nok, forteller Bjørn Bjorvatn.

illustrasjonsfoto: Steinar Myhre Knutsen

fortsetter på neste side...

side 10


Norsk Tollerforbund

...forts. fra forrige neste side

Søvnproblemer over lengre tid kan føre til en tilstand av å være konstant ”mor-ragretten” og irritabel. Negative effekter kan også gi utslag på beslutningsevnen. En fersk undersøkelse blant offiserer ved Krigsskolen og Sjøkrigsskolen viste at re-dusert søvnmengde svekket den moralske dømmekraften.

– Oppførsel, moralske vurderinger og evnen til å resonnere kan bli negativt på-virket av lite søvn, påsår Ståle Pallesen fra Universitetet i Bergen.

Ulik grad av påvirkningHvor mye søvn hver enkelt trenger er

selvsagt individuelt. Andre undersøkel-ser har vist at voksne mennesker normalt trenger ca 7-8 timers søvn. Å sove mer enn 8-9 timer er heller ikke gunstig for helsen, og er gjerne et tegn på at man har enn el-ler annen lidelse eller sykdom som gir økt søvnbehov.

– Det viser seg imidlertid at den som sover mellom 6,5-7,5 timer har lavest død-lighetsrisiko. De som sover mindre eller mer har økt risiko for en del sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes, forteller professor Reidun Ursin, ved Universitetet i Bergen.

Nesten halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer. Årlig dør mellom 11 000 og 12 000 nord-menn av hjerteinfarkt.

Motvirkende tiltakDen enkleste måten å redusere slike

helseskader på hadde naturlig nok vært å slutte med nattarbeid. Det kan være nød-vendig for enkelte, men Tollvesenet er av-hengige av å ha nok ansatte som er i akti-vitet til alle døgnets tider – i likhet med en stadig større andel av arbeidsstokken i samfunnet. Vi har beveget oss fra tider da kun viktige vaktordninger i offentlige etater arbeidet om natten, til å bli et 24 timers samfunn. Alt fra bensinstasjoner til vaktberedskap i datafarmer krever tilstede-værelse av folk i jobb.

For å forebygge både helseplager hos de ansatte, og hindre at for mange ressurser må slutte å arbeide turnus er det en rekke tiltak som både arbeidsgiver og arbeidsta-ker kan, må og bør gjøre.

Hver enkelt må ta et ansvar for seg selv når det gjelder kosthold og tilrettelegging for å få nok og god søvn når man har fri. Å trene regelmessig er også en god investering, enten man arbeider turnus eller ikke.

Arbeidsgiver derimot skal legge

forholdene til rette slik at effektene av å jobbe turnus blir så lite belastende for ar-beidstakeren som mulig. Her har nok eta-ten en lang vei å gå, men har på enkelte steder tatt noen steg i riktig retning. Det er også viktig å tenke alternative tiltak for å bedre de ansattes livskvalitet. Trening i arbeidstiden, frukt- og grønnsaksordnin-ger, individuelle tilpasninger av turnuser og oppfølging med bedriftshelsetjeneste er eksempler på dette.

Dør 10 år tidligereFor noen år tilbake konstaterte en

undersøkelse i politiet, at tjenestemenn i turnus hadde i gjennomsnitt 10 års lavere levetid enn den gjennomsnittlige nord-mann. Tilsvarende tall finnes ikke for toll-tjenestemenn, men det er ingen grunn til å tro at det ikke er nærmest identiske forhold blant tollvesenets turnusarbeidere. 10 års redusert levetid er en høy pris å betale for være med å beskytte samfunnet. Og reg-ningen betales av motiverte, oppofrende tjenestemenn som står på, bokstavlig talt døgnet rundt, for å løse etatens oppgaver på vegne av storsamfunnet.

Motivasjonen for å redusere den pris-lappen bør så absolutt være tilstede, både hos den enkelte turnusarbeider og også hos en ansvarsbevist arbeidsgiver. Et viktig tiltak er å sove godt, alternativet kan for mange bli å sovne for godt for tidlig.

Fakta om søvnpro-blemer• 10-15% av befolkningen i Norge lider av al-vorlige og langvarige søvnproblemer• Langt flere kvinner enn menn har søvnpro-blemer• 80% får varig bedre søvn etter ikke-medi-kamentell behandling av søvnproblemer• Undersøkelser viser at 24 timer uten søvn tilsvarer en promille på ca 1,0.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for søvnvan-sker

side 11

[email protected]


NT sendte rett før nyttår innspill til Fremskritts-partiets stortingsgruppe vedrørende viktige sat-singsområder innenfor temaet grenseoverskri-dende kriminalitet.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

I februar i år ble flere av forslagene videre-ført til media fra Frp.

Viktig arbeidsform for NTInnspillene var et svar på invitasjon fra

Frp om å komme med NTs syn på hva som bør satses på i de kommende årene. Denne formen for politisk markedsføring er viktig for NT, og i løpet av det siste året har for-bundet vært i kontakt mede fleste politiske partier, både i posisjon og opposisjon.

Hovedfokus i dette brevet lå på samar-beid mellom toll og politi ifm grenseover-skridende kriminalitet. Den senere tid har det vært stort mediefokus omkring dette temaet, men så langt har politiet fått det meste av omtalen. I denne sammenheng er det viktig for NT å påpeke hvilken etat som faktisk er tilstede på grensen, hva som allerede blir gjort av Tollvesenet og ikke minst hva som bør utvikles videre.

Politisk beslutningsgrunnlagTollvesenets omfattende oppgaveporte-

følje kan være vanskelig å sette seg inn i for travle politikere, derfor er det viktig at for-bundet gis anledning til å gjøre dem i stand til å foreta riktige valg, både for samfunnet og etaten som arbeidsplass. Blant annet opp-lyses det om at Tollvesenet med sin tilstede-værelse på grensen utfører kontrolloppgaver på vegne av hele 27 statlige etater og tilsyn. Dette bidrar til en effektiv ressursutnyttelse

og en god service for næringslivet.Praksis er Tollvesenet eneste kontrolletat

ved norske grenseoverganger. Blant annet politiet har myndighet til å utføre kontroll også der, men har ikke nok tilstedeværelse til å utføre annet enn det spesifikke oppdraget de er satt til å gjøre. Med offisielle tall fra Kripos som statistikkgrunnlag slås det fast at av ande-len narkotika som blir beslaglagt her i landet, stammer mellom 60-80% av dette fra toll-beslag. Kun på bakgrunn av tilstedeværelsen på grensen, står også tollvesenet for 70% av beslagene av falske reisedokumenter ved nor-ske grenseoverganger – og det uten at det er investert verken penger eller ressurser i denne typen kontroll – et rent biprodukt av vår toll-kontroll - som gir betydelige ressursbesparelser i forhold til om en annen etat skulle ha utført samme type tjeneste i slikt omfang.

Utfordringer ved SchengenVidere vises det til internasjonale avtaler og

forpliktelser, spesielt i forbindelse med Sche-ngensamarbeidet, og de utfordringer dette medfører. I Europa er det stemning for en en-hetlig grensemyndighet, noe som ikke lar seg integrere med Tollvesenets rolle her i landet. Justissektoren arbeider for at de skulle kunne fylle denne rollen, men politiet kan imidlertid ikke ivareta grensekontrollene alene, da de i realiteten er lite involvert i utøvelsen av denne og ei heler har kompetanse på vareførsel.

En annen utfordring som understrekes vedrørende Schengensamarbeidet er proble-matikken omkring den grenseløse kriminali-teten. Politi og toll har veldig god tilstedevæ-relse og kontroll med reisende fra tredjeland, mens den organiserte kriminaliteten nær-mest utelukkende kommer fra andre Sche-ngenland. Dagens bemanning er dessverre ikke tilstrekkelig til å kunne ha høy nok til-stedeværelse ved alle grenseoverganger.

Forslag fra NTAv konkrete forslag oversendte NT føl-

gende til Frps stortingsgruppe:

Bygge ut nasjonal/tverrfaglig bered-•skap til å håndtere grenseløs krimina-litet på tvers av politidistrikter/tollre-gioner.Gjennombygge den maritime kon-•trollen i tollvesenet. Etaten har tra-disjonelt hatt et godt samarbeid med Kystvakten.Utvide dagens forsøksordning med •elektroniske kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang), til å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland. Dette er innført i Finland i stor målestokk og er en ubetinget suk-ses ift objektutvelgelse, ressursbruk og resultater.Innføre kroppsskanner i grensekon-•trollen som verktøy for objektut-velgelse, da dette er mindre integri-tetskrenkende for de reisende enn kroppsvisitasjon.Bygge ut tilfredsstillende kontrollfasi-•liteter på grenseoverganger mot Sve-rige/Finland og styrke bemanningen ift dagens situasjon.Det bør innføres hjemmel for at våre •i grensekontrollen mot Sverige/Fin-land kan utføre promillekontroll etter svensk modell. Ordningen er et ”kin-deregg” som gir bedre ressursutnyt-telse, bedre samarbeid med politiet og bedre trafikksikkerhet.Vurdere Norges forhold til Schen-•gensamarbeidet.

Denne artiklen er opprinnelig publisert på NT sine nettsider. Brevet i sin heljet kan leses der, samtidig som du kan fnne NTs innspill til tollvesenetes sat-singsforslag i budsjettene for 2011 og 2012.

Aktiv politisk påvirkning

Stortingsgruppen: Delegater fra Fremskrist-tspartiet tok imot innspill fra NT vedrøreende satsingsomrder mot grenseoverskridende kri-minalitet.

arkivfoto: Norsk Tollblad / SMK

side 12


Norsk Tollerforbund

I 1986 ble det introdusert alternativ karrierevei som tollrevisor, hvor det fremkom at avlønning skulle være den samme som nærmeste leder.innsendt av: Trond Tandberg, Kristiansand

Det var administrasjonen sitt ønske og be-hov å gi tjenestemenn denne muligheten. Dette førte til at det var lukrativt å søke til denne utdannelsen dersom en likte slikt arbeid. Mange fikk et kjempeløft lønns-messig den gang- det kunne være hele 10 lønnstrinn for noen.

Vi fikk vite at det var nedfelt i en pro-tokoll at tollrevisor skulle ha samme avløn-ning som nærmeste leder.

Tollrevisorer vs nærmeste lederI flere år fulgte man nærmeste leder

lønnsmessig. Dette vedvarte helt frem til ledere ble titulert gruppeledere, tolloverin-spektører/seksjonsleder, hvor det etter hvert ble åpnet opp for bedre avlønning til disse. Det ble den gang tatt opp at det var ned-felt at tollrevisorer skulle ha samme avløn-ning som nærmeste leder, hvor det visstnok fremkom at det ikke var slik, selv om prak-sisen var slik fra første begynnelse?

Dette skapte en viss frustrasjon blant revisorene. Lønnsgapet mellom leder og revisor ble bare større og større ettersom

årene gikk, og i dag er ledere titulert som kontorsjefer med skyhøye lønninger i for-hold til tollrevisorene.

Saksbehandlere/tollerutdanningVed opprettelsen av revisor utdannelsen

var det lønnsforskjell på saksbehandlere/andre med toller utdanning og tollrevisor. Denne lønnsforskjell vedvarte i flere år, men er etter hvert blitt tatt igjen med den konsekvens at sammenlignbare grupper/tjenestemenn, eksempelvis den som man begynte likt med i tollvesenet, nå er lønnet i samme lønnstrinn som laveste tollrevisor/spesialrevisor eller er bedre avlønnet.

Når man velger alternativ karriere vei, velger man dette i hovedsak i forhold til av-lønning og interesse. Samtidig vurderer man dette opp mot andre grupperinger i tollvese-net og mulig lønnsutvikling for disse. Mange valgte tollrevisor utdanning fordi man trodde at avlønning ville være bedre for tollrevisorer enn andre grupperinger i tollvesenet.

Tollrevisorer vs eksterneEttersom årene har gått og lønnsforskjel-

lene mellom tollrevisorer og andre er blitt mindre har dette ført til at flere revisorer finner annet arbeid i tollvesenet. Videre har det ført til at interne søkere ikke er interes-sert i å ta tollrevisor utdannelsen. Mange har kanskje bedre betalte jobber ved andre ste-der, eksempelvis i turnus. Konsekvensen er at tollvesenet må ut på det åpne marked for å få søkere til ledige tollrevisorer stillinger.

Når vi sier at det ikke er relevant å få inn eksterne revisorer blir vi møtt med at dette vil gi tollvesenet et løft og nye impulser, i håp om at alt skal bli enda bedre enn før.

I tollregion Sør-Norge søkte tre toller-utdannet revisorer administrasjonen om å få ta en økonomisk tilleggsutdannelse, slik de eksterne revisorer har, men disse fikk vite at slik utdannelse ikke var relevant og at sli-ke utgifter ikke ville dekkes. Allikevel tar en inn eksterne revisorer for å fylle opp kvoten med revisorer. Hvordan tror man at disse tre og andre tenker om dette i dag, når en ser de høye avlønningene de eksterne får?

Hva koster de eksterne?Jo, det sies at tollvesenet må betale

markedsverdien for å få eksterne revisorer. Dette har ført til at noen eksterne kom-mer inn i lønnstrinn 56 og i tillegg må ta revisorutdannelse i tollvesenet for i det hele tatt lære om toll og avgiftsfaget. Som en kollega sa så utgjør toll og avgiftsfaget ca. 75% av det en revisor bør kunne for å utføre revisjon. Den resterende ca.25% utgjør den regnskapstekniske delen, som de eksterne bringer med seg.

Men er det riktig at disse skal være av-lønnet i høyere lønnstrinn enn tollrevisorer, som har drevet innen toll og avgiftsfaget i mange år? Det er tross alt vi, som på grunn av den organisasjonsmessige modellen, også får i oppgave å drive opplæring og veiledning av de eksterne. Eksempelvis kan vi være pro-sjekt/tema ledere/koordinatorer og få tildelt

Den bortkastede

side 13

[email protected]


et ”stusslig” lønnstrinn i B-regulativet for å lede eksterne som allikevel har mye høyere avlønning enn oss. Er alt dette motiverende?

RevisoraspiranterDet viser seg at man kan få inn ekster-

ne revisorer i lavere lønnstrinn. I tollregion Sør-Norge, så har man tatt inn eksterne revisoraspiranter, som skal ta vanlig toller-utdanning, som andre tollaspiranter, bare at de er øremerket revisoryrket når de er ferdig utdannet og fått en viss praksis. Dis-se kommer inn i lønnstrinn 33, altså 23 lønnstrinn lavere enn de høyest lønnede eksterne revisorer, som er tatt inn direkte til revisorjobber i tollregionen. Hvilket lønnstrinn revisoraspirantene er tiltenkt etter utdannelsen vites ikke.

Et annet merkelig forhold som bør nev-nes er at flere av de eksterne i høye lønns-trinn blir ansatt med tollrevisor tittel, som har en annen arbeidsskrivelse og et lavere ansvarsforhold enn for spesialrevisor.

Hva gjør det med oss gamle tjenes-temenn/revisorer, som for det første tok denne tilleggsutdannelsen på grunn av ”lønnsgulroten”, som er blitt ”spist” opp, og ser at sammenlignbare tjenestemenn ved andre kontorer (som vi for eksempel begynte likt med eller sammenligner oss med) har samme eller høyere avlønning?

Videre at eksterne har mye høyere lønnstrinn enn flertallet av oss? Med tanke på opprettelsen av tollrevisoryrket, som alternativ karrierevei, føles det som om vi er blitt holdt for narr, da lovnaden ikke er blitt opprettholdt.

Tollrevisors avlønningI dag begynner tollrevisor stigen i

lønnstrinn 47 og går til lønnstrinn 69. Spesialrevisor stigen begynner i lønnstrinn 49 og går til lønnstrinn 80.

For å ta et eksempel i region Sør-Norge så er de fleste tollrevisorer avlønnet i det nest nederste lønnstrinn i skalaen, lønns-trinn 48, mens de fleste spesialrevisorer er avlønnet i det nest nederste lønnstrinn i skalaen for spesialrevisorer, lønnstrinn 50. Noen få revisorer med tilleggsoppgaver er avlønnet noe høyere.

Vi har i flere år også sammenlignet oss med skatterevisorer, som gjennom flere år har hatt en bedre lønnsutvikling enn de fleste tollrevisorer, som ligger nederst i lønntrinns-stigen. Dette fordi de bru-ker lønnspennet på en bedre måte enn i

tollvesenet. Grunnen er muligens fordi vi i tollvesenet er flere grupperinger som skal sammenholdes og som skal fordele lønnspotten. Ved lokale oppgjør tildeles de, som får tildeling, oftest bare et stusslig lønnstrinn. Ellers ser vi av og til at lønns-stigen forlenges uten at dette får konse-kvenser via bedre avlønning.

Må et større løft tilI NT-nytt nr.19 leser vi at opphentin-

gen har begynt og viser til sammenlignbare grupper og stillinger (eksempelvis politi og fengsel). Dette som om det skal få store ut-tellinger for oss, men hva har dette ført til for revisorer? I flere år har vi blitt liggende bak sammenlignbare grupper og stillinger. Det må et mye større løft til enn å bare få en litt større andel av justeringspotten i forhold til disse gruppene.

tollrevisor-utdannelsen

Hadde vi hatt en bedre lønnsutvikling dersom vi hadde organisert oss i en egen revisorforening, slik som i skatt, og søkt medlemskap i en organisasjon som hadde kunne fremme våre krav bedre?

UtfordringØnsker med denne artikkelen og få til

en konstruktiv diskusjon blant revisorene og Norsk tollerforbund/administrasjon.

Vil derfor utfordre Norsk tollerfor-bund og administrasjon til å gi sine syns-punkter på hvorfor ”lønnsgulroten”, som ble nedfelt i protokoll, er blitt spist opp og om det er Norsk tollerforbund og adminis-trasjonen sin politikk at tollrevisorene skal

ha tilnærmet lik avlønning eller dårligere avlønning sammenlignet med andre grup-peringer i tollvesenet? Hva tenkes gjort for å få tollrevisorer til å fortsette som tollre-visor og hva tenkes gjort for å få rekruttert interne søkere til ledige tollrevisor jobber? Eller om det er meningen er at man skal rekruttere eksterne revisorer i fremtiden og få et lønnsgap mellom eksterne og interne tollrevisorer?

Mvh

Trond TandbergSpesialrevisor

Kr. sand tollsted

side 14


Norsk Tollerforbund

side 14


Norsk Tollerforbund

NTs kommentarer til leserbrev omrevisorutdanningen

I leserinnlegget på forri-ge side blir NT utfordret og stilt en del spørsmål som jeg vil prøve å kom-mentere og besvare, og starter med begynnel-sen som omhandler his-torisk avlønning.Tandberg hevder at det i 1986 var svært lukrativt å ta tollrevisorutdanning og at noen da kunne gå opp 10 lønnstrinn. Dette er også tilfellet i dag, dersom en re-lativt nyutdannet tollinspektør velger å bli tollrevisor.

Lokal politikkTandberg viser også til at det skal være

nedfelt en protokoll som sier at tollrevisor skal være avlønnet likt med nærmeste le-der. Denne protokollen finnes ikke i NT’s arkiver men jeg ser ikke bort ifra at dette, lokalt i de ulike tolldistriktene/regionene, kan ha vært en uttalt politikk.

Tollvesenets organisasjon har, i liket med samfunnet for øvrig, utviklet seg over tid, og i dag er det en selvfølge at man får høyere lønn når man innehar en lederstil-ling. Det er vel også naturlig at kollegaer man begynte samtidig med i etaten (for 20-30 år siden) også har søkt på og fått an-dre stillinger enn tollinspektør, med dertil høyere ansvar og lønn.

Endret behovTandberg tar også opp et forhold der

3 tollrevisorer på 90-tallet søkte om å få ta økonomisk tilleggsutdanning som ”ek-stern” revisor, men fikk avslag. Begrunnel-sen var at det ikke var relevant med slik utdanning. Dette behovet har nå endret seg for etaten, og kanskje man ville fått et annet svar om man hadde søkt om støtte i dag?

Ekstern rekrutteringNår det gjelder tollrevisorer vs ”ekster-

ne” så er jeg enig i at det kan være uheldig at regionen velger å lønne nytilsatte ”ek-sterne” tollrevisorer betraktelig mye høyere

en interne tollrevisorer med mange års re-alkompetanse. Dette kan skape grobunn for misnøye og dårlig motivasjon for de som føler seg forbigått lønnsmessig av en nytilsatt. Men, henter man ressurser i det sivile markedet må man betale det marke-det forlanger for den ønskede kompetan-sen. Arbeidsgiver betaler nok ikke disse høyere lønn av "god vilje" - det er nok den prisen man må betale.

Egen foreningTandberg stiller og spørsmål om en

egen revisorforening (slik som i skatte-etaten) ville gitt en bedre lønnsutvikling. Jeg tror ikke at det er løsningen. Egne foreninger for de enkelte grupperingene i tollvesenet (saksbehandlere, ledere, reviso-rer, grensetollere osv.) vil være uheldig og vil det bare gagne arbeidsgiver som erfa-ringsmessig vil splitte og herske mellom grupperingen. Den lokale potten av pen-ger til fordeling vil være den samme. Det blir ikke større lønnspott å fordele uansett organisering av arbeidstakerne. Vi er best tjent med å stå sammen for sammen er vi sterke!

HovedsammenslutningVidere bestemmer avtaleverket i Staten

at man i utgangspunktet skal forhandle

etter hovedsammenlutningsmodellen. Dette innebærer at de ulike profesjonene må være organisert under ulike hovedsam-menslutninger for å komme til forhand-lingsbordet. I Staten er det 4 hovedsam-menslutninger, hvorav kun to (YS-Stat og LO-Stat) vil være aktuelle for oss. De to andre (UNIO og Akademikerne) ville tro-lig ekskludert oss pga utdanningskrav.

Bruk lønnsspennetNT vil selvfølgelig fortsette å jobbe

mot høyere lønn til tollrevisorer slik at vi minst følger de sammenlignbare gruppene i skatt og politi. Lønnsnivået blant reviso-rer er imidlertid ulikt regionen imellom, og jeg vil påstå at jo flere "eksterne" tilsatte (dvs ikke-tollfaglige revisorer), jo høyere lønnsnivå hos alle revisorer. Vi vil oppfor-dre regionene til å bruke lønnsspennet i de lokale oppgjørene, samtidig som vi vil bruke vår posisjon i YS-systemet til å jobbe for at våre ulike grupper av arbeidstakere skal få gode lønnsoppgjør i fremtiden.

Avslutningsvis vil jeg personlig, som tollre-visor, avvise påstanden om at tollrevisorut-danningen har vært bortkastet.

Lisbeth Angeltveitsentralstyremedlem i NT

Ny adresse?Har du husket å melde i fra om flytting til Norsk Toller-forbunds medlemsregis-ter?

Riktig adresse er viktig både for å sørge for at Norsk Tollblad havner i nettopp DIN postkasse, men også for å sikre at du som medlem blir fulgt opp slik du har krav på.Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til:

[email protected],eller postadresse:

Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.

0132 Oslo

samme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.

side 15

[email protected]


Det skrives veldig mye i bladet vårt om ting som ikke fungerer. Derfor tenkte jeg denne gangen å velge en litt annen inn-fallsvinkel.

Jeg har mitt daglige virke ved Kon-toret for økonomisk kontroll på Kongsvinger. På Kongsvinger har vi 2 tollkontorer, et for økonomisk kontroll og et for grensekontroll.

Varierte oppgaverVed vårt kontor har vi revi-

soroppgaver, ekspedisjon, saks-behandling av omberegninger, transitteringer, midlertidig inn-førsel, ATA-carnet og alternativ metode for beregning av bruks-fradrag for engangsavgift og sentralbordoppgaven for Tollre-gion Øst-Norge.

Kontoret består av tre trive-lige damer på den kontorfaglige siden, to på sentralbordet og en på saksbehandling/kasse. Vi har også en veldig hyggelig dame som holder det rent og trivelig hos oss. Vi er seks ”tollere”, fem tollrevisorer og vi har en sjef som også har sin bakgrunn som ”tol-ler”. I tillegg har vi kontorplass for en av regionens to IT-menn, selv om han er organisert under administrasjonsavdelingen så er han en del av gjengen.

Sammen med politietPå Kongsvinger er vi som

sagt to kontorer og vi er sam-lokalisert sammen med politiet, det at vi er to kontorer hindrer ikke at vi har et godt samarbeid og har vi sosiale arrangement er begge kontorer med. Etter at vi ble samlokalisert med politiet har vi også hatt en årlig som-merfest sammen med dem.

På vårt kontor har vi et veldig

bra arbeidsmiljø og vi er en gjeng som er flinke til å bistå hveran-dre. Det er stort pågangsmot og arbeidsglede ved vårt kontor. Nå er det ikke slik at jeg tror dette er unikt for vårt kontor, jeg reg-ner med at det er mange som har det som oss.

Men det jeg ønsker å få frem er at man kan klare å få en flott arbeidsplass dersom alle er med og bidrar og det føler jeg at vi gjør hos oss. Vi har en sjef som tar oss med, være seg det er for å gi oss informasjon eller det er oppgaver/problemstillinger som skal diskuteres. Kontoret hans er alltid åpent og han tåler å få tilbakemeldinger være seg posi-tive eller negative.

Åpenhet og ”sosialisme”Vi er også så heldige at vi får

masse tilbakemeldinger på jobben vi utfører og på hva vi bidrar med på kontoret. Det samme gjelder oss på ”gølvet” i mellom, vi har ofte faglige diskusjoner og ikke minst så har vi rom for å være litt sosiale også. Ved å skape åpen-het på en arbeidsplass og ved å gi litt rom for å være sosial, så er mitt inntrykk at gevinsten er stor. Tenk hva en porsjon latter gjør for oss mennesker.

Det er derfor viktig at ikke sje-fen har hevet seg opp på en pide-stall og at vi på ”gølvet” ikke ska-per masse misnøye ved å snakke negativt i gangene. Hvis man kla-rer å skape felles mål for alle, så vet alle hvor mye vi må yte for å nå målene og gjerne litt til… og da kan man ha plass til litt spøk og moro på arbeidsplassen.

Elementære tingNår man har en slik arbeids-

plass som min så er det enklere å ta noen utfordringer og å yte litt ekstra. For det man får tilbake fra gode kollegaer gjennom faglig og sosial støtte betyr så mye mer.

Det avholdes ofte kurs/fore-drag, jeg har deltatt på flere selv, hvor gjerne en kjent person kom-mer og forteller oss om hvordan vi skal få til et bra arbeidsmiljø. Det som blir sagt på slike sam-linger er ofte riktig og vi sitter i salen og nikker gjenkjennende.

Men hvis man tenker litt over det som blir sagt så er det ofte helt elementære ting om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Det kan være noe så enkelt som å hilse på hverandre om morgenen når vi kommer på jobb.

Derfor tenker jeg at hvis vi alle bruker dette vi nikker gjen-kjennende til i hverdagen, så vil det i hvert fall ikke gjøre hverda-gen tyngre.

Måtte 2011 bli et år hvor vi alle kan få til å skape eller bevare miljøet som gir en hyggelig ar-beidsplass.

Anne Beate

Et miljø som fungerer

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lo-kalforeningsleder i Øst-Norge Tollerfore-ning. Nå er hun inne i sin første periode som styremedlem i sentralstyret.

side 16


Norsk Tollerforbund

En ting har livet lært meg etter halvgått løp; Kunn-skapshungeren og ev-nen til å la seg fascinere over livets små myste-rier er alltid til stede.innsendt av: Børre Berg, Drammen

Noen gåter har alltid fasinert meg helt fra jeg var liten gutt, og de største er som regel alltid forbun-det med det menneskelige sinn.

Hverdagslig skuespillI de forskjellige settinger vi

opplever i hverdag og fest, tu-ter vi ofte med de ulvene vi er sammen med, og driver det jeg kaller det hverdagslige skue-spill. Vi tar på oss forskjellige masker etter den situasjonen vi er oppe i og er alle kunstnere på det nasjonale teater! Men dette interne skuespill må ikke over-drives, for da har vi et problem!La meg nu avdekke mer av det jeg mener, i det jeg deler feno-menet opp i 3 fasetter.

1) På arbeidetDet menneskelige materiell

som vi tollere til daglig frekvente-rer på tollbua er grovt sett kolleger,

kolleger/sjefer og trafikkanter.Etter en del år på baken i

nærkontakt med publikum får man ”mellomfag i psykologi”. Når kontakten etableres mel-lom toller og kunde tar det ofte bare sekunder å fastslå hvilke mennesketype vi står overfor. I tidligere kåserier har jeg mange ganger advart mot den smørbli-de utgaven av trafikkanten. Og med dette plumper vi rett opp i uttrykket jeg kaller ”Det ekte mennesket”.

Utallige ganger har jeg erfart at den smørblide utgaven av tra-fikkanten adresserer skranken med et smil som ”Liberace”, og smilet forblir i sin opprinnelige stand helt til noe går han/hun i mot. Motgangen kan være at tollovforskriftene sier noe annet enn man på forhånd har oppfat-tet, eller at man plutselig blir klar over at man har gjort noe galt overfor tollvesenet.

Endres ved motgangOg da plutselig skjer en full-

stendig forandring av trafikkan-ten som alltid griper inn i mitt indre; Smilet viskes bort, den blinkende perlerad med tenner forsvinner. En snurpende, ekkel munn kommer til syne, som ha-ter tollvesenet som pesten!

De ordene som kommer ut av denne munn er svært lite given-de, og har en negativ innvirk-ning på tollerens blodbaner. Med andre ord var den blide utgave av trafikkanten en uekte variant! Den ekte utgave kom til syne da noe gikk ham/henne i mot! Det er aldri noe problem å være blid og høflig når alt går ens vei!

Den rake motpartenHvis vi skal ta ovennevntes ek-

sempels rake motpart, så adresse-rer han/hun skranken med en litt gretten, sur mine. Trafikkanten innleder sin samtale med å fortelle hvor urettferdig og lite gjennom-tenkt årsavgiften er! Videre for-flytter man samtaleemnet til EU-debatten. ”Det er jo helt idiotisk at

Norge ikke er medlem av EU!”.Tolleren bak skranken kjenner

at et lite raseri bygger seg opp. Tjenestemannens blodtrykk be-veger seg inn på ”det røde felt”, men han/hun opptrer like høflig og imøtekommende. Tolleren lar seg ikke provosere, men unnla-ter å gå i fella som den ”mutte” har lagt for han.

Så skrider selve fortollingen frem mens tolleren fremdeles behandler den sjarmløse trafik-kant på en trivelig måte. Etter hvert tiner isen mellom de to og trafikkanten viser seg å være en sympatisk, hyggelig person som akkurat denne dag var plaget av akutt isjas etter morgengry. Idet trafikkanten går ut av toll-bygget, ønsker han kassadamen en fortsatt god dag. Neste gang han forteller noen han kjenner om tollvesenet er det uteluk-kende av positiv karakter.

Førstehåndsinntrykket kun-den gav ved ekspedisjonsskran-ken var således av feil karakter!

Pøbel på jobb, engel hjemmeDen tredje variant jeg vil av-

sløre for mitt intelligente publi-kum er et sjeldent fenomen som stundom opptrer mellom sjef/ar-beidstager. På arbeidet er denne sjefstypen av en meget streng karakter som ikke har noe å gå på! Vedkommendes undersåtter er blitt minnet om dette ved utal-lige anledninger gjennom sjefens små utbrudd/korrigeringer.

Forholdet mellom sjef og ar-beidstager er slik at respekten for sjefen grenser over til frykt. Man tør sjelden eller aldri mukke på lederens befalinger, og i kaf-fepauser uten sjef er det bak-snakkelsens kunst som florerer.

På fritida/utenfor arbeidet, imidlertid, så er sjefen en helt annen mennesketype. Han er snill og imøtekommende overfor sine naboer i borettslaget eller villastrøket og er en sann engel overfor sin familie.

På fester eller sammenkom-ster på arbeidet kommer noen

Det ekte mennesket

side 17

[email protected]


av disse sympatiske sider frem og man viser sin ”andre side”.

Vi hadde en slik konstellasjon på Drammen tollsted for mange herrens år siden, før jeg trådte inn i tollernes rekker. Historien som følger er blitt meg fortalt av gamle kolleger. En patron av samme kategori som analysen over rådde grunn i en av avde-lingene. Det var fest på tollbo-den, og en senere god kollega av meg satt ved samme bord som sjefen på denne festen.

Undersåtten hadde passert 0,75 promille på oppadgående, og mannet seg således opp til en liten konfrontasjon med den fryktede sjef; ”Du herr XXX, hvorfor må du være en slik pø-bel på jobben og et så fint men-neske på fritiden?”

Spørsmålet må ha hatt sam-me virkning som et spark i lede-rens edlere deler!

Han svarte; ”Hva… hva i him-melens navn er det du sier…?”

Min gode venn fortsatte så saklig og rolig sin konversasjon og forklarte sjefens dobbeltspill til han selv. Denne var like saklig og lovet å forbedre seg for fram-tida, noe som han også gjorde!

Vi får håpe at lederens ekte side var den sympatiske side!

2) I samfunnet, i hverdagenRolv Wesenlund var også in-

teressert i å få fram det ”Ekte menneske” hos sine kolleger. I en fjernsynsserie på 70-tallet kalt ”Kjære kollega”,lurte han mange skuespillere og kunstne-re opp i stry. Han satt nemlig og småpratet med sine kolleger en god stund før sending i studio. Det hans gjester IKKE visste var at fjernsynskameraet stod på og tok opp sekvensen der man småpratet før sending.

Så begynte sendingen etter at sminkedamen hadde pudret nesen til gjesten, og denne ret-tet seg opp i ryggen og svarte på Wesenlunds spørsmål på en andektig måte.

Nå så man virkelig hvordan

noen av kjendisene forandret seg i væremåte fra den private være-måte til den offisielle, mens an-dre igjen var seg selv hele tida!

En person som overhode ikke drev noe spill mellom kategori-ene var Leif Juster. Han var seg selv hele tida.

P.g.a. en lang fartstid som biltoller kjenner jeg myriader av drosjesjåfører. Disse utfører sitt virke så vel på mine kanter som i Tigerstaden.

De legger så men ikke skjul på at mange kjente personer særlig i politikkens verden har EN væremåte i baksetet på dro-sjen og en annen når man er på Dagsrevyen før et Stortingsvalg.For noen er det innbitt taushet som råder i baksetet og få pare-ringer av drosjesjåførens invitt til en liten, hyggelig passiar! 3) På hjemmebane

I barneoppdragelsen MÅ det være forskjellige væremåter og reaksjonsmønstre hos foreldre-ne alt etter om barna har gjort noe galt eller oppført seg som engler. Når frontruta på bilen til nabo Svendsen er blitt pulveri-sert fra en stein tilhørende søn-nens sprettert, så må man ta på seg en streng maske og fortelle avleggeren forskjellen mellom riktig og galt. Her kan det i visse sammenhenger være et lite hel-vete å holde seg alvorlig når den alvorlige maske MÅ tas på!

Det er faktisk viktig og riktig å spille et spill så lenge det ikke overdrives og går utover barnas ve og vel. Bruk av ignorering av barna i denne sammenheng er ikke tillatt da det er et for sterkt middel!

Ellers har alle barn ”grunnfag i psykologi ”og vet ut i fra faderens eller moderens oppførsel om de har gjort noe galt. De vet også at bak den strenge maske, så er det et snilt vesen som spiller seg ut på ekte vis da barneboken leses på moderens/faders fang før legge-tid. Det mennesket som avslører seg da, er den ekte mor eller far!

på ekte vennskaplige følelser og ikke noe skuespill. Driver man bare med det, så er det ren ut-nyttelse av den andre part som er den drivende kraft, og dette vil før eller senere avsløre seg.

Og er det ekteskap vi snakker om så vil det uekte mennesket selv sage av den gren man sitter på! Uekte følelser i de innleden-de faser av forholdet vil i lengden medføre at man må dele seng med en person som man helst ikke ville vært sammen med!

Fra sinne til latterKjære tollervenner! Det er

sannelig ikke lett å være ”Det sanne jeg” HELE tiden! Noen er også bedre skuespillere enn andre og vil via sin maskerade få andres sinne til å gå over i latter.

Min fenomenale svigerfar ble en gang tatt på fersken av svigermor mens han skar skalken av pære-skinka som snarlig skulle serveres på vennemiddag for eget forbruk! Hun mønstret ham med lave øy-enbryn og spurte ”Hva i alle dager er det du holder på med!!?”.

Han parerte hennes irriterte oppsyn med følgende utsagn; ”Men kjære deg! Jeg må da se om kniven er skarp før gjestene kommer!!”.

Ha det bra!

Børre B

En god vennDet sies på folke-

munne at av en god venn så kan man høre gode og hyggelige ting. Av en VIRKELIG god venn så kan man høre BÅDE gode og dårlige ting, fordi han bryr seg om deg!

Dette har i høy-este grad med ”Det ekte mennesket” å gjøre. Et livslangt vennskap er tuftet

Det ekte mennesket

side 18


Norsk Tollerforbund

Ottar Brox, professor i sosiologi har skrevet en artikkel kalt ”Livets skole” som sto på trykk i Klassekampen lørdag 20. november 2010.Dette var en meget interessant artikkel hvor han retter søkelyset på formell utdannelse vs realkompetanse og vår holdning til dette.

Skolebasert utdannelseDet er jo ikke til å underslå at Norge blir

mer og mer styrt i retning av at det eneste sa-liggjørende er skolebasert utdannelse, mens

realkompetanse er mer blitt et panikk-ord, som tas i bruk i mangel av ”bedre” argu-ment. Og Tollvesenet er jo en del av Norge, så vissheten om at vi lener oss kraftig på en akademisk forgylling er høyst reell.

Jeg må med en gang skynde meg å si – Dette er ikke ment som et angrep på akademisk utdannede tjenestemenn som jurister, økonomer og andre! De har sin rettmessige plass i etaten og tilfører god kunnskap etaten trenger.

Blir hengede etterDet er derimot oss uten høgskole og

universitet jeg (og Ottar Brox) tenker på. Vi som med nervøse skritt har tuslet inn døra på en tollbod et sted i vårt langstrakte land, uten større ballast enn videregående skole. Som har tatt til oss kunnskap gjen-nom å erfare selv, lære av eldre kollegaer og ved å være i og på jobb.

Erfaringsmessig er det dessverre vi som lettest blir hengende etter i kampen om kronene som deles ut ved lønnsoppgjør og sporadiske 2.3.4. forhandlinger. Av den enkle grunn at vi ikke kan legge et papir på bordet som høytidlig forkynner at vi har lest, forstått diverse litteratur og bestått en eller flere hukommelsestester. Vi kan bare skilte med at vi har vært på jobb i 10 – 20 - 30 år og tatt de oppgavene vi er blitt tildelt. Lært oss nye ting.

Aldri nok læringBåde Ottar Brox og jeg selv er ikke i

tvil om nytten av læring – det kan vi aldri få nok av! Det vi begge stusser over er at den eneste døråpneren til Nirvana (even-tuelt høyere lønn) i så stor grad skal være forbundet til den formelle utdannelse – målt i antall skole- eller studieår.

Brox trekker frem en opplevelse han hadde på 1990-tallet, da han hørte på et radioprogram der mangelen på sykeplei-ere kom opp til debatt. Hvorfor sluttet så mange i yrket? En av sykepleiernes fagfore-ningsledere slo fast at lønna var for dårlig – i forhold til den belastning som for eksempel skiftarbeid innebar. Derfor gikk hun inn for å forlenge sykepleierutdanningen fra tre til fire år - for å kunne begrunne det lønns-hopp som ville være nødvendig for å få hen-nes medlemmer til å stå lenger i jobben.

Brox mener vi slik sett bruker store de-ler av utdanningsbudsjettet til unødvendig argumentproduksjon. Dersom det er syke-pleiernes realkompetanse vi ville forbedre,

måtte det være mer nærliggende å gi dem mer utfordrende oppgaver, veiledning på jobben og eventuelt kortere kurs som kun-ne fylle hull i deres kompetanse – kunn-skapsbehov som de sjøl og deres arbeids-ledere ble oppmerksom på i strevet med å løse stadig mer utfordrende oppgaver.

Systematisk kompetanseheving i jobb, veiledning av erfarne kolleger, kombinert med spesialiserte kurs har et stort potensial – om det virkelig er kompetanseheving vi er ute etter gjennom vårt utdanningsstrev.

Et tilbakevendende problemJeg håper noen av leserne nikker litt på

hodet, det gjør nemlig jeg. Jeg synes situa-sjonen er sammenliknbar for vår egen etat. Hvis det er sånn at nyutdannede med x antall år på skolebenken kan så mye, hvor-for må de få ytterligere opplæring av oss mer ustuderte nå de begynner her? Dette er et stadig tilbakevendende problem.

Nyutdannede kommer, læres opp og drar igjen – dessverre så alt for fort. Det oppleves nesten som man er en rundingsbøye plassert rett innenfor svingdøra. Det er heller ikke spesielt givende opplevelse for de som opple-ver dette støtt og stadig. Og verre blir det når de som kommer, til stadighet sitter igjen som vinnerne i lønnsoppgjørene.

Lar seg imponereOg det er ikke bare arbeidsgiver sin

skyld. Jeg sitter i skrivende stund som for-eningsleder og børster glass av skuldrene, for det glasshuset var ikke mye tess gitt! Jeg vet det. Jeg har gjort det før og vil sik-kert gjøre det igjen.

Jeg er nesten sikker på at fagforenin-ger og tillitsvalgte også lar seg imponere av forseggjorte attester utstedt av en eller flere utdanningsinstitusjoner. Det er lett å la seg forføre av dette, for det er så enkelt å måle og vurdere opp mot...10-20-30 år på jobben…

For hva sier x antall år som saksbehand-ler på tollavdelingen eller regelavdelingen i lønnsforhandlinger - egentlig? Hva med 20 år på grensa? Når jeg ser veldig kynisk og urettferdig på det - Fint lite – i alle fall om man er avhengig av et papir med ka-rakterer for å dokumentere hvilken kom-petanse man innehar.

Men ved nærmere ettertanke, det er vel ikke utdannelsen i seg selv som gjør oss til fagfolk? Det er jo med å være på jobb og få omsatt teori i praksis at man lærer, skjøn-ner og forstår hvorfor vi gjør det vi gjør.

Livets skole

Oslo & Akershus TollerforeningKetil Gaare Blix, lokalforeningsleder

side 19

[email protected]


Mangler ett systemArbeidsgiver ønsker at nytilsatte skal gli

inn i en ny jobb uten nevneverdige proble-mer. Men det er ikke lett å måle realkom-petanse dessverre. Etter mitt skjønn mangler det system for registrering av uformelle kurs. Likeledes mangler det system for å fange opp og dokumentere nivå på realkompetanse.

Norsk Tollerforbund er i startgropen med dette arbeidet, men arbeidet har i alle fall startet. Etter forslag fra Sør-Norge Tol-lerforening (SNT) har en arbeidsgruppe sett på om ”Senior officer” har sin misjon i etaten. Bakgrunnen for forslaget er at man i regionene kan oppleve å gå av med pen-sjon som tollinspektør. Så for å heve statu-sen (og lønnen) fremmet SNT forslaget.

Arbeidet er etter hva jeg vet ikke slutt-ført, det er vel faktisk lagt på is inntil videre, men jeg synes det er et lurt forslag som det bør jobbes videre med. Spesielt fordi det har potensial til å la seg overføre til flere grup-per, for eksempel kontorfaglige som kan slite vel så mye med å få opprykk.

Lønner etter antall skoleårDet er viktig at leseren ikke forledes til

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helge-by, samler inn artige og uvanlige histo-rier fra tollere over hele landet. Histo-riene er planlagt samlet i bokform.

TOLLERHISTORIER

Telefonen ringer ved narkotikaavsnittet hos politiet.- Hallo?- Hei, er dette hos narkotikaavsnittet?- Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?- Jeg ringer for å rapportere min nabo Johannes Knutsen som har narkotika gjemt i veden i vedskjulet sitt.- Takk for at du ringte, dette vil bli notert.Neste dag kommer politiet på besøk til Knutsen sitt hus. De gjennomsøker vedskjulet hvor veden ligger og kløyver hver eneste lille trebit, men de finner ikke noe narkotika. De kjefter og skriker til Herr Knutsen før de reiser.Telefonen ringer i huset til Knutsen.- Hei Johannes, det er naboen din. Kom politiet?- Ja.- Høgde de opp veden din?- Ja, det gjorde de.- Greit, nå er det din tur til å ringe. Jeg trenger å få pløyd grønnsakshagen min.

Telefonsamtalen

Har du en god tollerhistorie?NT arbeider for tiden med et prosjekt for å samle og senere publisere gode tollerhistorier i en egen trykksak i 2011. Vi ønsker derfor gode historier velkommen.

Har du ikke sendt inn ditt bidrag ennå, kan du fortsatt sende inn til [email protected]. Historier vil også bli publisert på våre nettsider ut over året.

å tro at jeg setter likhetstegn med antall år i jobb og kunnskapsnivået til den enkelte, skjønt det sannsynligvis ikke er så veldig langt unna sannheten. Tror ikke vi blir ”dummere” jo flere år vi er her. Problemet er som nevnt at det ikke er lett å måle, men vi forledes likevel til å tro at antall år i skole er en brukbar indikator.

Men i det øyeblikk vi begynner å lønne folk etter antall år på skole, blir de opptatt av å maksimere indikatoren, og da kom-mer fort utrykket ”evig student” feiende inn fra høyre. Vi ser litt utslag på at etaten nå ansetter flere 30-40 åringer som tollas-piranter, sannsynligvis fordi de har mange års skolegang og er godt kvalifisert...

Vi skal ikke slutte å ta inn verken den ene eller den andre, men heller jobbe for at det kan utvikles system, enighet og forstå-else mellom arbeidsgiver og organisasjon for vurdering av den enkelte underveis i karrieren. Noen frivillige til oppgaven?

Med vennlig hilsen

Ketil Gaare Blix

side 20


Norsk Tollerforbund

Rørosbanken feiret 25 års samarbeid med tol-lere ved å invitere alle NTs medlemmer til en festaften i Oslo.


Festsalen i Hotel Bristol utgjorde i går kveld en elegant ramme rundt markerin-gen av ”tolleravtalen” som rundet 25 år siden 1. januar 1986. Ca 160 kunder og/eller NT-medlemmer hadde møtt opp for å delta i feiringen denne tirsdags kvelden.

Et raust vertskapDeltakerene ble traktert med nydelig

mat, god drikke, underholdning fra Røros rike kulturelle skattekiste, samt noe faglig informasjon fra banken selv. Et kort fore-drag om de økonomiske utsiktene i Norge og verden ble også servert.

Banksjef Arild Hagen ønsket hjerte-lig velkommen og innrømmet at han var positivt overrasket over så mange påmeldte gjester.

– En forsiktig optimisme hos oss anslo at vi kunne håpe på et sted mellom 50 og

60 gjester, så det spørs hvordan det går med bankens likviditet etter dette, spøkte han.

En stor andelFør serveringen fikk gjestene høre hvor

stor pris Rørosbanken setter på avtalen med Norsk Tollerforbund.

– Tolleravtalen er en svært viktig del av bankens levevilkår, mente banksjefen, og trakk fram at de i 2010 hadde ca 700 kuder gjennom avtalen.

En vellykket feiring av bankavtalen

Veterankunder: Av de som var tilstede var det seks tollere som hadde inngått kundeforholdt til banken på samme tid som avtalen ble inn-gått for 25 år siden. Rørosbanken satte pris på det lojale kundeforholdet ved å invitere dem til spelet ”Elden” på Røros til sommeren, samt et varmepledd laget på Røros.

Full sal: Det var hyggelig stemning rundt bor-dene i festsalen. Fremmøtet overgikk alles forhåpninger og bidro til å gjøre kvelden til en stor suksess.

side 21

[email protected]


423 millioner er utlånt til tollere, mens tallet for innskudd er på hele 165 millio-ner. Det utgjør hele 12-15% av bankens portefølje.

Rørosbanken har omtrent 14.000 kun-der, mens det på Røros ”kun” bor 5.500 mennesker.

– 60% av kundene er utenfor vår re-gion. Det har vi mye å takke tolleravtalen for. Den lærte oss å behandle eksterne kunder, sier Hagen.

Banken har også hatt en god utvikling siden avtalen med NT ble inngått. 17 års-verk jobbet i banken i 1985, mens det i 2010 har steget til 38. Overskuddet etter tap og skatt ligger på hyggelige 24 mil-lioner, noe som er med på å skape trygge

ene siden, spøkte han og siktet til at NTs medlemmer på ingen måte er forpliktet til å velge Rørosbanken som sin bankforbin-delse.

Fikk endelig møte ”jesus”Gjestene hygget seg stort rundt bor-

dene og satte tydelig pris på å blir traktert på en måte som ytte det lange gode samar-beidet rettferdighet.

Både tidligere forbundsledere og pen-sjonerte bankansatte hadde tatt turen til Oslo for å overvære denne spesielle marke-ringen. En person mange har satt pris på i denne perioden er Rørosbankens egen ut-gave av ”jesus”, Arvid Feragen. Det er nett-opp ham mange tollere ha snakket med i forbindelse med sitt kundeforhold, men som Hagen og flere sa: ”Det er mange som har hørt navnet, men nesten ingen har sett ham”.NTs Fredrik Støtvig takket for RBs fine gest til medlemmene og hadde sin egen forklaring på hvorfor så mange hadde møtt opp:– Det har seg slik at når det er snakk om gratis mat og tollere - da kommer dem!

bankforhold for kundene. Deler av over-skuddet har banken lang tradisjon for å dele ut til kulturelle tiltak i nærområdet, og denne gangen ”dryppet” det en del på NTs medlemmer også.

– Men vi ser at antallet avtaler er i ferd med å flate ut, og det er helt naturlig, me-ner hagen.

– Det er stor konkurranse i markedet og vi må ut og slåss for hver eneste avtale, la han til.

– Og jeg kan forsikre dere om at Rø-rosbanken har hatt seriøse og tøffe for-handlinger med ledelsen i NT opp igjen-nom årene. Det er igrunn en litt merkelig avtale, litt som et ekteskap fra 70-årene - hvor utroskap er tillatt. I allefall fra den

Lokal kultur medbrakt: Folkemusikere fra Rø-ros bød på en smakebit av vinterfestivalen som arrangeres på Røros i mars.

Full sal 2 (til venstre): Det måtte to festsa-ler til for å gi rom til alle de fremmøtte. Før middagen fikk gjestene hilse på alle de bankansatte som var tilstede.

Fornøyd sjef (over): Banksjef Arild Ha-gen var strålende fornøyd med at så mange hadde tatt tu-ren til Oslo for å delta på markeringen.

side 22


Norsk Tollerforbund

IA-avtalen som ble for-nyet for andre gang i fe-bruar 2010 har en bred forankring i Staten, ar-beidsgiverne og arbeids-takerorganisasjonene - tilsynelatende.tekst: Steinar Myhre Knutsen

IA-avtalen har et overordnet mål om: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Toll-vesenet er en IA-bedrift og med det forpliktet til å arbeide for å nå målene i IA-avtalen.

Et tredje delmålMange tiltak er blitt gjort for å redusere

sykefraværet til å ikke overstige 5,6%. Vi ser også at det har vært en del blest i media om at arbeidstakere skal stå lenger i arbeid, ikke minst er dette synliggjort i alle debat-tene omkring pensjonsreformen. Men IA-avtalen har et tredje og ikke mindre viktig delmål, nemlig å oppnå ”Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne”.

Og det er der den noe tabloide tittelen kommer til sin rett. Man har neppe sett en toller i arbeid uten ben, og man ser faktisk ikke så mange andre med nedsatt funk-sjonsevne heller. Greit nok at det finnes ansatte som får lettelser i oppgavene sine på grunn av sykdom eller skade, og dette

gjør nok etaten ganske så bra.Det er viktig å ta vare på sine egne, selv

om de har havnet i kategorien ”med redu-sert funksjonsevne”. Men man ser svært lite til at etaten ansetter personer som al-lerede har en nedsatt funksjonsevne FØR de blir ansatt i Tollvesenet.

Må gjøre en innsatsI en etat som både er en IA-bedrift og

har en strategi (nr 11.) som sier at vi skal ha en etatskultur basert på inkludering, like-verd og mangfold, betinger det at man leg-ger ned et stykke innsats for at man faktisk ansetter personer som ikke er fullt ut fun-skjonsdyktige. For å fortsette den tabloide talemåten så trenger ikke alle man ansetter ha alle lemmer i behold. Ikke alle bør jobbe i grensekontrollen med de fysiske krav det kan stille til en person. Det er nok av andre oppgaver som skal løses innenfor et omfat-tende og komplekst oppgavefelt.

En fysisk defekt bør ikke nødvendigvis være til hinder for å være god i grensekontrol-len heller. Forhold kan legges til rette, og det er lov å senke kravene for vedkommende.

Til tross for de ekstra utfordringene han måtte ha slitt med har han klart å prestere på toppnivå både i Sverige og i Norge. Det måtte bare litt tilrettelegging til (for hans del ble han naturlig nok fritatt for å ta innkast!).

Ikke øverst i søknadsbunkenI dagens arbeidsmarked fremheves det

stadig behovet for kunnskap. Denne kunn-skapen sitter som oftest i hodet, og reduseres ikke nødvendigvis med at man sitter i rulle-stol eller har en ødelagt rygg. Her finnes det en rekke ressurser som ikke havner øverst i søknadsbunken fordi de i tillegg til teoretisk kompetanse også lider av nedsatt funksjons-evne i en eller annen form og grad.

En undersøkelse gjennomført av Ar-beids- og Forskingsinstituttet (AFI) avdek-ket at mange arbeidsgivere rett og slett ikke vil ansette funksjonshemmede. En dypere analyse av svarene kom frem til at det på tross av økt kunnskap og intensjonsavtaler fortsatt er mange fordommer som rår.

Mange arbeidsgivere bruker fortsatt gamle kriterier når de ansetter. Jakten etter kunnskapsrike og dyktige medarbeidere er gjerne blitt utformet av en industrilogikk som tilsier at hvis man ikke har 100% fysisk funksjonsevne så kan man heller ikke bidra 100%. Med få unntak er denne logikken ikke lenger en realitet, men gjennomsyrer fortsatt arbeidslivet på mange plan.

Tilpasninger er blitt en regelDette gjelder heldigvis ikke alle ar-

beidsplasser. AFI-undersøkelsen kunne

Har du sett en toller uten ben?

I Fredrikstad f o t b a l l k l u b b hadde man i flere år en spiller som manglet en arm (Håkan Sö-derstjerna, red.anm.). Det var et nokså uvanlig syn på en fot-ballbane.

side 23

[email protected]


også vise til at i veldig mange bedrifter er individuelle tilpasninger blitt en regel for å få det til å fungere optimalt, tilpasninger er ikke lenger unntakene. Videre forteller undersøkelsen at de arbeidsgiverne som ansetter personer med behov for tilpasnin-ger i oppgaver eller på arbeidsplassen ser disse tilpasningene som helt naturlige og ikke til forskjell for hvordan man tilpasser arbeidshverdagen for alle andre ansatte.

Erfaringen er at man ikke behøver å gjø-re så mange flere tilpasninger som man gjør med sine andre ansatte, men heller at man må gjøre noen andre former for tilpasninger. Når det i fellesskap ble gjort en behovsavkla-ring gikk det stort sett veldig fint. De største forskjellen for arbeidsgiverne har altså vært å endre tankesett og ikke handlingssett.

Så hva er så ulempene?Det krever naturlig nok en målrettet

tilpasning for den enkelte. Det kan koste penger, og det kan også bety at man ikke kan stille krav til at denne personen leve-rer resultater i like stor grad som en person uten fysisk redusert funksjonsevne.

Men hvorfor må det være slik at alle skal måles ut i fra hvor mye de leverer. Det er lov

å vurdere kvaliteten på den jobben som blir gjort, eller rett og slett sette en målsetning om at x antall prosent av arbeidsstyrken i etaten ikke skal telle med i ressursmålingene eller for resultatoppnåelsen.

Et eksempel er en større malingsprodu-sent som har som filosofi at fem prosent av de ansatte ikke skal måles ut i fra resultatkrav. Det vitner om stort samfunnsansvar, når man ”skriver” av utgiftene til å ha de fem prosen-tene ansatt, og heller ser på det de medfører av resultater som en bonus i regnskapet.

Statlig foregangspliktDet virker som om tilrettelegging for

personer med nedsatt funksjonsevne har fått større feste i private bedrifter, hvor de kanskje ser mer på viktigheten av å få an-satt de klokeste og kløktigste hodene, enn om de må bruke noen midler på tilretteleg-ging. Her bør nok statlige etater begynne å vise sitt samfunnsansvar i større grad og gå foran som gode eksempler.

Og da må også Tollvesenet virke attrak-tive for søkere med funksjonshemming, og synliggjøre at man ønsker å legge til rette for at de skal kunne delta i samfunnet også ved å arbeide. Totaløkonomisk er det en udiskutabel vinn-vinn situasjon, i og med at samfunnet uansett må ut med midler til NAV-ordninger eller uførestønader. Da høres det unektelig bedre ut å bruke de midlene til lønn og tilpasning og få en form for gjenytelse gjennom arbeid?

De funksjonshemmede vil også få en mer formålstjenlig hverdag, som bedrer livskvaliteten og selvfølelsen. For å oppnå

dette må også Staten synliggjøre sin rolle ved at det gis rom for slike ansettelser i budsjettene. I dag er det så strenge krav til å levere resultater for hver krone man til-deles, at ledere rett og slett ikke tar seg råd til å se ut over sitt eget ansvarsområde, og dermed unngår å bidra til samfunnets to-taløkonomiske helhet. Mikroøkonomien (les: selvstendige budsjettenheter som eta-ter og tilsyn) ødelegger for makroøkoimien (les: samfunnet).

For å motivere arbeidsgivere på den økonomiske siden, er det etablert en rekke ordninger hvor arbeidsgivere kan søke om midler til å dekke utgifter man måtte ha for å tilrettelegge på arbeidsplassene. Her ligger det desverre mange midler ubenyttet.

Må markedsføresPR i dag er ikke anstrengelsene som gjø-

res i Tollvesenet opp i mot inkludering av personer med redusert funksjonsevne gode nok. Det kan hevdes at det ikke kommer inn søkere som er kvalifisert nok på andre områder enn de rent fysiske. Da må det set-tes inn ressurser for å få de rette til å søke.

Tollvesenet må ut og gjøre alvor av at vi slår et slag for inkludering, likeverd og mangfold på arbeidsplassen. Da nytter det ikke å sitte på gjerdet og vente på at det dukker opp en kar uten ben som vil bli toller!

Det må signaliseres at det er plass til, og bruk for, deres ressurser i vår arbeidshver-dag, og aktivt arbeide for å inkludere dem som kanskje trenger det mest inn til en meningsfylt tilværelse som arbeidstaker.

YS innbo – nå ogSå med id-tYveriSikring80 000 YS-medLemmer HAr ALLerede kJØPt YS innboforSikring

124 000 nordmenn har allerede opplevd ID-tyveri i følge en undersøkelse gjort av TNS Gallup.

id-tYveriSikring beStår Av • 24-timers førstehjelp ved et eventuelt ID-tyveri• juridisk rådgivning etter politianmeldelse• dekning av utgifter ved en eventuell rettssak.

A207

45-T

olle

r/02

.11/

Foto

: Sve

rre

Chr.

Jaril

d

få inntiL 60 % i SikkerHetSrAbAttEn annen nyhet i 2011 er at du nå kan få inntil 60 % rabatt på YS Innbo hvis du iverk setter skadeforebyggende tiltak.

Kjøp YS innbo – en av de rimeligste innbo forsikringene på markedet. Ta kontakt med oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys.

side 25

[email protected]


Hasler er død, nær 84 år gam-mel. Hasler hadde en lang kar-riere i Tollvesenet bak seg.

Hasler tiltrådte som distriktssjef i Oslo høsten 1989 og gikk av med pensjon noen år senere.Han var i flere år også sentralstyremedlem av Norsk Tollerforbund, og i en periode nestleder.

Per Hasler var født og oppvokst i Nord-Trønde-lag, men flyttet i 1940 til Porsgrunn for å fortset-te sin skolegang. Han tilbrakte etter skolegan-gen tre år som sjømann, 15 måneder i marinen

og jobbet som sjauer på Hydro Herøya. Hasler var aktiv i Milorg under krigen.

Per Hasler startet i Tollvesenet i 1950 etter oppfordring fra en slektning, ble varebehandler og engasjerte seg i Norsk Tollerforening. Han ble i 1960 assistent for daværende assisteren-de tolldirektør Gunnar Mathisen og fikk i løpet av 60-årene delta i den største omstillingspro-sess innenfor offentlig sektor inntil da. Proses-sen omfattet omorganisering og nedbemanning i etaten og ble ledet av tolldirektør Karl Trasti.

I 1971 ble han tilsatt som distriktssjef i Troms og Finnmark tolldistrikt som den første embetsmann som ikke hadde juridikum – noe som den gangen vakte oppsikt. Han var en pådriver i grensetollsamarbeidet på Nordka-lotten, spesielt mot Finland. For dette arbeidet ble han Ridder av 1. klasse av ordenen Fin-lands Vita Ros.

I 1980 ble han tilsatt i samme stilling i

På Fredrikstad region-tollsted var det 04. fe-bruar duket for en af-ten hvor nåværende og kommende pensjonister kom sammen for felles samvær og hygge.


Region Øst-Norge har siden i 10. mars i fjor hatt sin egen Seniorforening, etablert og drevet av regionens egne ansatte. Snart ett år senere lever den i beste velgående, med et stigende antall medlemmer, flere informa-sjonsmøter og samlinger på CV`en. Denne fredagen var det endelig på tide for medlem-menes ”bedre” halvdeler å se hvem seniortol-lerne tilbringer tiden sammen med.

Tidligere har det vært mye faglig inn-hold som har stått i fokus, blant annet in-formasjon om den nye pensjonsreformen. Men denne gangen var kun det sosiale i

Regionen har bidratt med noen av velferdspengene til å hjelpe foreningen på beina, og regiondirektøren, mener at den helt klart kan dra fordeler av å ha en slik forening i regionen:

– Det bidrar til et bedre miljø på ar-beidsplassen, i og med at folk blir bedre kjent med hverandre, våre pensjonister og ikke minst de der hjemme, avslutter han før gjestene setter seg til bords, klar for en hyggelig kveld i venners lag.

Se flere bilder på www.Norsktollerforbund.no

daværende Agder tolldistrikt, hvor han tjenes-tegjorde før han kom til Oslo tolldistrikt i 1989.

Per Hasler deltok også i ”Holand-utvalget” hvis mandat blant annet var å foreta en total-gjennomgang av Tollvesenets distriktsinndeling. Utvalgets rapport ble lagt fram i 1989 og hadde i tillegg til distriktsinndelingen også vurdert Toll-vesenets fremtidige oppgaver, organisering, styringsformer og administrative rutiner.

Av de som kjente ham godt, beskrives han som et raust og omsorgsfullt menneske med stor menneskekunnskap, stor integritet og rett-ferdighetssans. Han var friluftsmann, elsket fiske og snekring på ulike hytteprosjekter – i til-legg var han en aktiv leser av skjønnlitteratur.

Med ærbørdig hilsen

Odd Eivindviktidligere distriktssjef Drammen

Seniorer i sentrum

fokus. Middag og god drikke var satt på bordet, og ektefeller var invitert, alt lå med andre ord til rette for en hyggelig kveld i lag med tidligere og nåværende kolleger.

– Denne gangen er det første gang at også våre ledsagere er tilstede, og det er faktisk ikke noe annet program enn at folk skal hygge seg, sa seniorforeningens leder, Hans Steinar Knutsen, da han ønsket vel-kommen til de ca 30 fremmøtte.

– Det er blant annet det sosiale og mil-jømessige som er det viktige med en slik forening, fortalte regiondirektør Øystein Haraldsen (selv senior!, red.anm).

– Det er en fin måte å knytte sammen de som allerede er pensjonister med ansatte som fortsatt er i jobb. Det er vanskelig å skape et miljø med gamle ansatte etter at de er blitt pensjonister, legger Haraldsen til.

Godt oppmøte: Ca 30 seniorer og pensjonister med ektefeller trivdes i hverandres selskap på seniorfo-reningens middagsarrangement.

Serverte: Seniorforeningens leder, Hans Stei-nar Knutsen, rørte i lapskausgrytene, som var kveldens meny.

Per M. Hasler er dødT i d l i g e r e tolldistrikts-sjef i Oslo tolldistrikt, Per Mathias

side 26


Norsk Tollerforbund

Vest-Norge Tollerforening gikk som kjent i brudd un-der fjorårets lokal lønns-forhandlinger. I februar kom kjennelsen fra Sta-tens lønnsutvalg som var til disfavør for VNT.tekst: Bård Ynnesdal, VNTfoto: Jon Thesen

Bakgrunnen for at VNT ikke fikk med-hold var at avtalen allerede var bindene når arbeidsgiver og to andre arbeidstakerorga-nisasjoner hadde inngått avtale.

Bør endre praksisAt VNT som part gikk til brudd var

altså ikke grunn til å ta klagen til følge. Statens lønnsutvalg anfører likevel at når en av partene ønsker å endre praksis for forhandlingene, slik det ble gjort i dette tilfellet, bør dette fremkomme i et forbe-redende forhandlingsmøte.

Krevende prosess– Kjennelsen innebærer at VNT ikke

har fått medhold for våre påstander, men registrerer anførselen fra Hovedsammen-slutningen. Dette er etter vårt syn en klar-gjøring i forhold til at det må være åpenhet mellom likeverdige parter for å oppnå best mulig resultat, sier leder i Vest-Norge Tol-lerforening, Bård Ynnesdal.

– Utvalget skriver videre at de avviser kravet vårt om at vi skulle få større gjen-nomslag for våre prioriterte krav. Avvisnin-gen skyldes at Akademikerne og NTL alle-rede har godtatt siste tilbud fra arbeidsgiver. Lønnsutvalget har derfor ikke tatt stilling til fordelingen av potten, forklarer Ynnesdal.

– VNT har for første gang brukt Statens lønnsutvalg som tvisteorgan i hht reglene i HTA og tjenestetvistloven. VNT er av den oppfatning at siste tilbud fra arbeidsgiver ikke var godt nok. Når det ikke oppnås enighet er dette et legitimt virkemiddel i forhold til de spilleregler som partene i ar-beidslivet har satt opp, legger han til.

– Dette har vært en krevende prosess, men lærerik. VNT ser frem til at partene lokalt skal foreta en evaluering av lønnsoppgjøret, avslut-ter lokalforeningsleder Bård Ynnesdal.

VNT avvist av lønnsutvalget

Kjennelse fra Statens lønnsutvalg etter møte den 2. februar 2011Statens lønnsutvalg er satt sammen av fire representanter fra Hovedsammenslutningene, fire representanter fra arbeidsgiversiden og tre nøytrale dommere.Leder av VNT, Bård Ynnesdal, prosederte saken for VNT og regiondirektøren prosederte sa-ken for TVN. Deretter ble det åpnet for spørsmål fra utvalgets representanter.Etter at utvalget har drøftet saken ble det sendt ut en kjennelse til partene 3. februar. Som dere er kjent med har det i denne tvisten både vært spørsmål knyttet til de ensidige førin-gene fra tolldirektøren og den påvirkningen de har hatt på forhandlingene. Det har også vært uenighet om fordelingen av lønnspotten. Lønnsutvalget har i sin kjennelse bemerket:

Et kardinalt punkt under prosedyren har vært om regiondirektøren inngår i forhandlingene. Et-ter HTA pkt 2.3.3. femte ledd kan det avtales at regiondirektøren kan tas ut og at forhandlinger skjer sentralt. I praksis har det vært inngått avtale om dette. I tilknytning til 2.3.3. forhandlin-gene i 2010 ble det imidlertid ikke inngått noen slik avtale, hvoretter regiondirektøren inngår i lønnsmassen og forhandlingene. Partene innen etaten på direktoratsnivå hadde imidlertid ikke tatt opp dette i forkant.

I foreliggende sak foreligger det bindende avtale mellom arbeidsgiver og to andre arbeidsta-kerorganisasjoner. Arbeidsgivers siste tilbud blir også å legge til grunn i forhold til VNT. Det subsidiære krav fra arbeidstakerorganisasjonene må avvises, da dette faller utenfor det som forhandlingene gjaldt.

Representantene fra Hovedsammenslutningene vil anføre at relevant informasjon for forhand-lingene bør fremkomme i forberedende drøftingsmøte, i særdeleshet når en av partene øn-sker å endre den praksis som har vært for forhandlingene. SLUTNING: 1. Det prinsipale krav fra VNT tas ikke til følge.2. Det subsidiære krav avvises.

Siste forberedelser: Styret i VNT, her ved Jos-tein Våge (fra venstre), Bård Ynnesdal og Irene Schancke Bratteberg (til høyre), sammen med NTs forbundsleder, Fredrik Støtvig (i midten).Klar for innsats (innfelt): Samme tillitsvalgte som nevnt over, klar for å gå inn til møtet med Statens lønnsutvalg.

side 27

[email protected]


– Det er veldig bra at YS, som den eneste hoved-organisasjon har greid å samle alle til et felles opplegg med sikte på å komme til forhandlings-bordet igjen.tekst: YS/Steinar Myhre Knutsen

– Det blir et spennende arbeid, og jeg tror at vi må komme i forhandlingsposisjon før Stortingsvalget i 2013 - det vil tiden vise! sier NTs forbundsleder Fredrik Støtvig.

En bedre pensjonI en pressemelding etter et møte om

offentlig tjenestepensjon fredag 04. fe-bruar heter det at det skal brukes ressurser på å finne de gode pensjonsløsningene for framtida. Målet er at pensjonsordningen i offentlig sektor må bli bedre tilpasset

hovedprinsippene i pensjonsreformen, slik at det også i offentlig sektor vil lønne seg å jobbe lenger for å få en bedre pensjon.

Den yngre generasjon– Et samlet YS stiller seg bak å starte et

arbeid som skal sikre en konkurransedyktig offentlig tjenestepensjonsordning. Det er viktig å presisere at vi ikke ønsker å endre på det som er bra med dagens ordning. Alders-kull t.o.m 1958 er med dagens modell sikret 66% ved fylte 67 år gjennom en individuell garanti. (med visse forutsetninger om opptje-ning m.m.) Det er årskullene født etter 1958 vi ønsker å finne bedre ordninger til, slik at også den yngre generasjon er sikret en god og forutsigbar pensjon, fortsetter Støtvig.

Samlet fagbevegelse– Et samlet YS setter nå i gang et internt

arbeid med å sikre en konkurransedyktig, offentlig tjenestepensjon også for årskullene født etter 1958. Målet er en samlet fagbe-vegelse, som kan forme en tjenestepensjon

YS samlet for omkamp om pensjon

Barndommen forbereder deg til skolen,

skolen til studiene, studiene til jobben.

Men er du forberedt til pensjonsalderen?

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Vel

dhui

s

som er bra for alle ansatte i offentlig sektor. Det sier Gunn Olander, leder i YS Kom-mune, og Pål N. Arnesen, leder i YS Stat.

De to sier klart fra at YS ikke har pla-ner om å endre vedtatt pensjonsordning for dem som er født før 1959.

Pensjonsdebatten går høyt både i LO og YS, mens den tredje store hovedorganisasjo-nen, UNIO, tviholder på dagens ordning.

side 28


Norsk Tollerforbund

Når man kommer til et sted man ikke har vært før, er det interessant å se på spennende bygnin-ger som ruver i bybildet.

tekst og foto: Frank Seland

Aktuelle bygninger å se på kan være stedets kirke, stedets jernbanestasjon og stedets Tollbod.

Vemodige turerI løpet av 2010 har forfatteren av disse

linjene gjennomført to nye og litt vemods-fylte turer til Stavanger, og kan nå glede seg over mulighetene de mørke vinterkvel-dene gir til å se tilbake på minner fra året som har ebber ut. Noen minner har også funnet veien om minnebrikker og kan der-med deles med bladets lesere.

Den første bodenDette er den første tollboden (bildet

over) man bygget i Stavanger, den er tegnet av Christian Grosch, og innflytning fant sted omkring 1840. Byen vokste, og ved århundreskiftet var bygningen blitt for li-ten. Man valgte å bygge nytt på den andre siden av Vågen.

Den nye bygningen (bildet under) ser hel-ler ikke stor ut, når man som på dette bildet velger Queen Mary 2 som målestokk.

Ved å betrakte den isolert, ser vi imid-lertid at dette var en av våre mest særpre-gede ”katedraler”.

Våre katedraler

Flytting i 2010Innflytning fant sted i 1906, og Toll-

vesenet hadde tilhold her ut november

side 29

[email protected]


måned i år. Når disse linjene leses, vil Toll-vesenet ha gjennomført en ny flytteopera-sjon. For å komme til det nye tilholdsste-det for Tollvesenet, kan du ta peiling på neste katedral, Stavanger Domkirke, og når du er kommet dit fortsetter du like langt i nøyaktig samme retning og enda litt lenger. Da vil du være kommet til den-ne bygningen (bilde til høyre).

SamlokaliseringI sin tid var det snakk om sammenslå-

ing med Skatt, men tankene ble aldri satt ut i livet. Skatt holder til i bygningen bak. Imidlertid viser dørskiltet (innfeldt) at det nå er dukket opp et alternativ, som kan sies å være bedre forankret i skriften.

For den som måtte være en tviler, kan det innrømmes at det fantes flere navn på skiltet.

Norsk Tollerforbund er medlem av Nordisk Toll Organisasjon (NTO) som er en felles interesseor-ganisasjon for tjeneste-mannsorganisasjoner for tollere i Norden.

tekst: Fredrik Støtvig, forbundsleder

Medlemslandene er Norge, Sverige, Dan-mark, Finland og Island. I dette forum av-holdes normalt et møte pr år, og presidiet går på omgang.

Mange fellesnevnereVi har gjennom mange år hatt et nyt-

tig og fruktbart samarbeid med medlems-landene og møtene har vært et viktig fora hvor ulike problemstillinger innenfor tol-lområdet blir diskutert.

Selv om tolladministrasjonene i de re-spektive landende organiseres ganske så forskjellig, er det mange fellesnevnere i oppgaveløsning, regelverk og satsingsområ-der. Norge og Island er de eneste landende som står utenfor EU, men vi ser likevel at det meste av EU direktiv og lignende im-plementeres kjapt i Norge. Det internasjo-nale arbeidet er derfor viktig og de felles

utfordringene gjør at vi har sett det hen-siktsmessig med et enda tettere samarbeid.

Koordinere felles sakerPå forrige NTO møte på Island i au-

gust bestemte Norge, Sverige og Danmark seg for en enda tettere dialog og samarbeid også utenom de årlige NTO møtene. Det ble avgjort at vi skulle møtes for å drøfte saker som kunne være interessant å koor-dinere felles innenfor tollområdet.

Den 16. november i år møtte underteg-nede forbundsformand Jørn Rise fra Dansk Told & Skatteforbund og Ordförande Björn Hartvigsson fra TullKust for å diskutere stra-tegi og mål med et tettere samarbeid. Vi har avtalt et oppfølgende møte til våren 2011, og et møte i Brussel i september, med mål om å møte nøkkelpersoner i EU systemet.

Håp om å påvirke i EUMed budskapet at det lønner seg å satse

på Tollvesenet, har vi håp om å kunne påvir-ke både nøkkelpersoner i EU systemet, samt nasjonale politikere i de respektive landene. Samfunnsbeskytterrollen må selges inn, hvor grenseoverskridende kriminalitet er et nøk-kelområde. Dette samtidig som det må være fokus på den legale vareførselen.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten med at Tollvesenet er på grensen og utfører arbeid for mange aktører skal fremheves. De forskjellige lands suksesshistorier skal kunne benyttes i forhold til det nasjonale politiske påvirkningsarbeidet forbundene jobber med.

Tettere nordisk samarbeid!

Vi har utvilsomt mye å lære av hver-andre og vi har et reelt håp om å påvirke felles til det beste for et nordisk tollvesen.

Arbeider inn mot EU: Et av målene for det tet-tere samarbeidet i NTO er å kunne påvirke di-rekte inn mot EU. Til høsten reiser en delega-sjon til Brüssel med det for øyet.

arkivfoto: Steinar Myhre Knutsen

side 30


Norsk Tollerforbund

Elevene i klasse 4B på Bø-ler skole i Oslo hadde 18. januar YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim som lærer. På timeplanen sto lokal-samfunnet og betydningen av at alle betaler skatt til fellesskapet. Kunnskapen og engasjementet blant 9-åringene imponerte.tekst og foto: Terje Bergersen, Negotia

Skolebesøket var en del av Ungt Entrepre-nørskaps undervisningsopplegg ”Vårt lokal-samfunn”, og ble holdt samtidig for 1.500 elever på 50 skoler rundt om i landet.

YS og Unio sammenYS-leder Kvalheim hadde fått oppga-

ven å holde i ånde fjerdeklassingene på Bøler, sammen med Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund (UNIO).

Dagen startet med generell diskusjon om hva et lokalsamfunn er og hva som er viktig at finnes der. Armer skjøt i været i ett sett og innspillene var både mange og vidtfavnende. Fra for eksempel brannsta-sjon, skole og eget sykehus. Til dansestu-dio, iskremkiosk og fotballbane.

En av jentene som hadde holdt armen i væ-ret en god stund før hun fikk oppmerksomhet

og ble bedt om å fortelle hva hun tenkte er viktig å ha i et lokalsamfunn, kom kanskje med timens gullkorn. Hun svarte:

– Mennesker!

Hva går skatten til?Det er kanskje ikke naturlig å tenke

at 9-åringer har noe forhold til forskjellen mellom privat og offentlig sektor og om hva skattepengene går til. Med det hadde disse elevene.

– Hvis du jobber i privat sektor så dri-ver du med noe selv, lød en av de treffende kommentarene.

Lærer for en dag

”Kul lærer”: YS-lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler. Her i samtale med Sondre (i midten) og Henrik.

Kvalheim og Johannessen delte ut 3.000 kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite lapper til dem som skulle være an-satte i privat sektor.

– Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt. Synes dere det er ok?, spurte de.

Jo da, elevene gikk med på det, om enn litt motvillig. De to vikarlærerne forklarte at da ble det penger til å gi lønn til de of-fentlig ansatte også, og slik at skolene, sy-kehusene, politiet og alt det andre vi tren-ger kunne betales.

Ei ny jente rakk opp hånda og satte tingene i perspektiv:

– Da for eksempel mamma skulle ha meg, så kunne hun bare dra på sykehuset og være der uten at det kostet noe, for det fulgte med i skatten, slo hun fast!

”Morsom dag og kule lærere”– Jeg hadde gledet meg til denne da-

gen, og det ble faktisk enda morsommere enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerte meg virkelig, med stor kunnskap og mod-ne tanker om hva som er viktig i det sam-funnet vi lever i, sier Kvalheim.

Elevene var fornøyde de også. Sondre og Henrik sa det slik:

– Disse lærerne var kule. De brukte mange ordentlige eksempler. Og så fikk de oss av en eller annen grunn til å være stille!

Samarbeid: YS og Unio (ved Arne Johannesen til venstre) foreleste sammen på Bøler skole

side 31

[email protected]


i Europa, og fortelle oss selv at heller ikke norsk økonomi er usårbar. Mer enn 2/3 av Norges handel går til Europa. Lykkes vi i Eu-ropa, lykkes vi i Norge. Det europeiske mar-kedet påvirker oss direkte, legger Johnsen til.

– Men Norge er pr i dag i god stand. Sterk økonomi, høy sysselsetning, gode velferdsordninger – Norge er kåret til det beste landet å bo i, sier ministeren.

Fortsatt utviklingEtter å sa ting litt i perspektiv fortsatt

finansminsteren med å se på hvordan man i Norge kan sikre en fortsatt bærekraftig utvikling. Her trakk han, naturlig nok sett i lys av hvor talen ble holdt, frem rollen til fagbevegelsene.

– Kjernen i den Norske modellen (tre-partssamarbeidet mellom Staten, arbeids-takerorganisasjoner og arbeidsgiversiden, red.anm.) er at vi er i stand til å prate sammen om de vanskelige tingene, mener Sigbjørn Johnsen.

– Vi har produsert resultater i verdensklas-se de siste 20 årene. Dette ligger i bunen, men vi må videre. Ikke alt er perfek, sier han.

– En viktig oppgave for oss fremover er å skape et inkluderende arbeidsliv der alle som vil skal få delta. Det er ingen motset-ning i det å ha gode velferdsordninger og

– Norge har både ”pæeng og kunnskap”EN uSLåELIg KOMbINASjON

– Vi har muligheter som ingen andre før oss har hatt, fortalte en optimis-tisk finansminister på YS Stat-konferansen.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

En av hovedtalerne på YS Stat-konferansen var finansminister Sigbjørn Johnsen. Hans tema for dagen var en bærekraftig utvik-ling av velferdsstaten.

Effekter av finanskrisenJohnsen innledet med å gjøre opp sta-

tus for økonomien i Europa, og hvordan dette påvirker forholdene i Norge.

– Vi er en del av Europa, og i dag er det litt bustete. Før finanskrisen var det god velstand i hele Europa, begynner finansminsteren.

– Det har endret seg fra en finanskrise til en statsfinansiell krise, hvor mange land har de måttet kutte i offentlig sektor. I gjennomsnitt i OECD-landene innfører de kutt på ca 5% av BNP. En annen like urovekkende konsekvens er den stigende ledigheten, og de store sosiale ufordringer dette medbringer. På den positive siden ligger det her en stor arbeidsstyrke tilgjen-gelig når veksten igjen kommer, fortsatte Johnsen.

Globale maktskifter– I tillegg har den økonomiske maktba-

lansen endret seg de siste årene. Europa har hatt lav økonomisk vekst, mens den er på vei opp i full fart i land som Kina, India, Viet-nam og andre asiatiske land, forteller han.

– Vi må lette blikket og se oss omkring

høy sysselsetning. Det er jo nettopp Norge et bevis på, påstår han.

Linjene for bærekraftig utviklingFor å oppnå dette er det tre linjer mi-

nisteren mener vi må å følge i et langsiktig perspektiv:

Sparelinja – det er her vi setter penger •inn på pensjonsfondet. Her står det ca 3.000 milliarder i dag - det er bare ett års produksjon i Norge.Arbeidslinja – høy sysselsetning og lav •arbeidsledighetProduksjonslinja -Å bygge opp under •produktivitetet og innovasjon

– Den ene linjen erstatter ikke den an-dre – alle tre må følges side om side. Kla-rer vi det går det bra med Norge, mener Johnsen.

Hva gjør regjeringen for å øke effekti-viteten i norsk økonomi?

– Utdanning er viktig – både de unge i startgropa, og vi andre som må lære hele livet. Det er mange ute i verden som vi skal konkurrere med som er bedre enn oss, så vi må alltid ”trene” på å bli bedre. Et viktig punkt for regjeringen er å få ungdommen gjennom videregående skole, sier han.

– 80% av totaløkonomien i Norge er humankapital – oljefondet er kun 10%. Å investere i økt avkastning i arbeidskraften gjennom utdanning er en god investering på sikt, forklarer finansminsteren.

I tillegg er forskning og utvikling vik-tige områder for rgejgeringen.

– Vi er på andre plass blant OECD-landene når det gjelder investeringer i forskning og utvikling, men vi får mindre igjen for inveseteringene. Det er en utfor-dring, slår han fast.

Uten satsing på disse to områdene me-ner ministeren vi ikke klarer å oppretthol-de effektiviteten og produktiviteten i den norske økonomien.

Gode utsikter– Vi har muligheter som ingen andre

før oss har hatt!– I tillegg har vi historien å se tilbake

til for å finne ut av alt som har lyktes før eller mislyktes. Vi har både penger og kunnskap. Det er en uslåelig kombinasjon. Derfor er jeg overbevist om at vi skal klare det - å bygge et godt bærekraftig norsk samfunn for fremtiden, avslutter finans-minister Sigbjørn Johnsen.

side 32


Norsk Tollerforbund

tekst: Steinar Myhre Knutsen

I Staten skal det å ta vare på, og utvikle, medarbeiderne være sentralt. Staten skal legge til rette for individuell mestring, samtidig som den enkelte må ta ansvar for egen kompetanseheving.

Kompetansestrategi– Alle virksomheter bør ha en kompe-

tansestrategi, hvor man ser frem mot hvor-dan man skal løse fremtidige oppgaver i virksomheten, sier Røine.

Hva er så kompetanse? Enkelt forklart er det å kunne gjøre noe / være i stand til noe, ha evnen til å løse en oppgave, eller beherske et yrke, i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kom-petanse er også kunnskap – ferdigheter – holdninger.

Staten – likt og uliktDet er ca 145.000 ansatte i staten, fordelt

i ca 430 virksomheter med ulike krav til kom-petanse. Det betyr at vi ikke kan ha en felles kompetanselinje i staten, men vi må ha flere.

I en medarbeiderundersøkelse fra 2010 svarer over halvparten av de ansatte i Staten (58%) at de mener de har gode mulighe-ter til å utvikle sin personlige kompetanse. Dette er en nedgang fra 64% da samme måling ble gjennomført i 2006.

– Det liker jeg ikke er det er noe vi bør ta tak i, slår personaldirektøren fast.

Røyne mener medarbeidersamtalen er et svært viktig tiltak i statlige virksomhe-ter og trekker frem flere nedslående tall fra samme undersøkelse:

Halvparten av de spurte sier de opp-lever medarbeidersamtaler som nyttige, men… 40% har kun hatt en eller ingen slik samtale i løpet av de siste tre årene!

Videre viser undersøkelsen at tilfreds-het på jobb henger sammen med hva en

slik samtale fører til. De som opplever at medarbeidersamtalen følges opp føler en høyere tilfredshet på jobben, mens tilfellet er motsatt hos dem som ikke opplever at samtalen følges opp eller at ingen avtaler/tiltak avtales under medarbeidersamtalen.

– Betyr dette at statlige ledere ikke er gode nok, spør Røine?

AvtaleverketKompetanseutvikling kan man finne

igjen flere steder i det statlige avtaleverket. I Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og i egen særavtale (permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv).

Røyne trakk frem den viktige $22 i Ho-vedavtalen, hvor kompetanseutvikling er lovfestet, og ansvaret fordelt. Arbeidsgiver skal sørge for å tilby kompetanse og legge til rette for at den ansatte tilføres kunnskap nok til å mestre sine oppgaver, mens den enkelte arbeidstaker har ansvar for å tilegne seg den kunnskapen som tilbys. Her kom-mer det også blant annet frem at ”den en-kelte medarbeider skal følges opp gjennom medarbeider- eller utviklingssamtaler”.

– Man skal altså sette dette i system, så staten har nok en del å jobbe med i en del virksomheter, fastslår hun.

MotivasjonVidere trakk Røine frem hva som mo-

tiverer for å øke sin kompetanse. Noe over-raskende påstå hun at ønsket om høyere lønn ikke er det som står øverst på listen.

– Fremtredende er ønsket om mestring og trygghet i oppgavene. I mindre grad er det etter ønske om ytre belønning – altså lønn. Heving av kompetansen er et viktig mål i seg selv, fortalte hun.

Hva gjør Staten?Røine kom også inn på Statens midler til

kompetanseutvikling, 25 millioner er satt av til å brukes innenfor virksomhetene i 2011. Hun ramset videre opp fem grunnet til at Staten må satse på kompetanseutvikling:•Teknologiskeogøkonomiskeendringer•Høyereforventingerfrainnbyggerne

•Kvalitetenpåtjenestene•Nyemøteråorganiserearbeidetpå•Fleksibilitetogomstillingiarbeidslivet

Hvordan Staten verdsetter de stat-lige medarbeidernes kompetanse ga ingen overraskelser for tilhørerne.

Arbeidstakere verdsettes gjennom at de tilføres nye og utfordrende arbeidsoppga-ver, de gis ansvar og får utviklingsmuligh-ter. Det de derimot ikke får er automatisk opprykk i lønn.

– Det finnes ikke noen system hvor man automatisk får lønnsopprykk fordi man har tilegnet seg mer kompetanse – og jeg mener vi ikke vil ha det heller, noe jeg tror fagforeningene og vi er ganske enige i, innrømmet Røine.

Hun mente det ansvaret for lønnsutvikling må overlates til de forskjellige virksomhetene som tar det med i sine kompetansestrategier.

Kompetanse og karriereRøine fortalte videre om hva som må til

for å sørge for kompetansepåfyll gjennom hele karrieren, og ramset opp noe generelle tiltak:•Utviklekompetanse somsetterdenen-kelte i stand til å møte nye utfordringer gjennom hele yrkeslivet•Bedreoppfølgingavtilsatt–etablerfad-der/mentorordninger•Utviklerutinerforhospitering,jobbrota-sjon og sabbatsordninger for faglig oppda-tering og utvikling•Etablerestipendordningersomforeksem-pel fører frem til utdanning på masternivå• Styrkemulighetene faglige og horison-tale karriereløp

– Forventningene både fra omverden og de ansatte gjør at statlige virksomheter må skape et arbeidsmiljø som er preget av felles læringskultur, avrundet Siri Røyne før hun sendte følgende melding til fag-foreningene:

– Vi er godt besatt med noe som kal-les samarbeidskompetanse, samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorga-nisasjonene. Det er noe som er ganske så unikt, avsluttet FADs personaldirektør.

Kompetanse for fremtiden- TILbuD Og ETTERSPøRSEL

– Kompetanseutvikling blir en av de viktigste opp-gavene innefor arbeidsgiverpolitikken i tiden som kommer. For at staten fortsatt skal være på hug-get trenger vi en god kompetanseutvikling, påstår FADs personaldirektør, Siri Røine (bildet).

side 33

[email protected]


YS Stat-konferansen 2011

fornuftig måte, og finne de gode løsningene, mener Aasrud.

Evne til å fornye segStatsråden viste til at regjeringen ønsker en

sterk offentlig sektor, men at det avhenger av evnen til å fornye seg. Da er ikke alltid løsningen privatisering eller nedskjæring, i følge Aasrud.

– Å tilby innbyggerne det de vil ha, er et grunnleggende krav til offentlig sek-tor. Folk er stort sett fornøyde, men saksbehandling,skjemaveldet og å møte folk på en god måte, er områder vi må bli flinkere på, sa statsråden.

Mer kompetanse, mer mang-fold

Kompetanse er et gjennomgående tema på konferansen, og statsråden understreket be-tydningen av kompetente ledere og medarbei-dere. Å spille hverandre gode, livslang læring og

statens evne til å rekruttere og beholde medar-beidere var viktige poenger, i Aasruds innlegg.

– Å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeid er likevel en stor utfordring. Her har vi mye ugjort. Vi må skille mellom funksjonshem-ming og arbeidsevne, poengterte hun.

– Her kan YS Stat gjøre en forskjell, slik at vi sammen kan nå målene, appellerte statsrå-den til forsamlingen.

– Vi må bruke hode og hender på beste måte, utnytte teknologien og gi brukerne det de vil ha. Det var hovedbudskapet til statsråd Rigmor Aas-rud på YS Stat-konferan-sen tirsdag.

tekst: Jens Christian Batt, SKLfoto: Steinar Myhre Knutsen

– Skal vi opprettholde velferdsordningene må vi fornye offentlig sektor. Vi må stille oss spørsmål om forvaltningen er organisert på en

Fortsatt fornyelse av offentlig sektor

tekst: Liv Hilde Hansen, YSfoto: Steinar Myhre Knutsen

På dagsorden står også verdsetting og kom-petanse i statlig sektor, samt fremtidens of-fentlige sektor i et europeisk perspektiv. På talelisten står flere statsråder og politiske rådgivere fra inn- og utland.

– Vi står inne for det vi framforhandlet i 2009, men vi så ikke alle konsekvense-ne. Det blir fremstilt som at vi hadde re-elle valg til en ny tjenestepensjonsordning. Det er ikke korrekt, fastslo Pål N. Arnesen da han åpnet YS Stats konferanse tirsdag morgen.

–Vi kunne ikke se konsekvensene av det lovarbeidet regjeringen gjennomførte i etterkant. Vi forutså blant annet ikke at levealdersjustering av opparbeidede rettig-heter skulle bli en del av regjeringens lov-arbeid, sa Arnesen.

– De som sier de forutså alle konse-kvenser har utenomjordiske evner.

YS Stat-lederen pekte på at det ikke er avklart hvordan ordningen vil bli for ge-nerasjonene fra og med 53-årgangen, men han har ingen tro på at disse vil få bedre vilkår enn andre.

– Våre medlemmer fortjener det beste. Det er ikke dagens ordning. Bruttogaran-tien er om noen får år en brutt llusjon, sa Arnesen.

– Det betyr at noe må gjøres. Å vente på en evaluering i 2017 er for lenge og vil være uansvarlig av YS Stat.

Arnesen understreket at det videre pen-sjonsarbeidet må forankres i et flertall,om en ikke klarer å få til en bred enighet på tvers av organisasjonene.

– Den modellen statsministeren la ved møteboka, og som han har tatt fram i me-dia som en mulig ny løsning, er ikke vår løsning, sa YS Stat-lederen.

Inn som 2. nestlederMandag 17. januar ble NTs forbundsleder, Fredrik Støtvig, valgt inn som 2. nestleder i YS-Stat.

Pål N. Arnesen ble gjenvalgt som leder, samtidig som Anne S. Henriksen, forbunds-leder i AVYO (Arbeids- og velferdstilsattes yrkesorganisasjon) ble valgt til 1. nestleder. Sammen med Fredrik Støtvig utgjør de tre ledertrioen i YS-Stat de neste fire årene.Støtvig overtar etter Eivind Solbjerg fra Befalets Fellesorganisasjon som i forrige periode var 1. nestleder. Henriksen var tid-ligere 2.nestleder.. Dette er andre gang på kort tid Norsk Tollerforbund er representert i YS-Stats ledelse. Forrige forbundsleder, Paul-Gunnar Zindel, var i en periode både 1. nestleder og fungerende leder for YS-Stat.

Pål N. Arnesen, nylig gjenvalgt leder av YS Stat, tok for seg tjenes-tepensjonsordningen da han åpnet YS Stats konferanse i dag.

– Den er for dårlig. Nivåene for lave. Vi må være åpne for alternativer som sik-rer nivåer. Og da spiller det ingen rolle hva modellen heter, sa Arnesen.


Norsk Tollerforbund

I forbindelse med kom-mende budsjettarbei-der for 2013 og 2014 er det viktig at forholdene i Tollregion Nord-Norge (TNN) bedres.

Her er det til dels store avvik i forhold til andre regioner når det gjelder bemanning, fasiliteter, utstyr etc. Tolldirektøren uttalte i et tv-intervju 6. januar at ressurssituasjo-nen er ok. I store deler av TNN er det en lite tilfredsstillende minimumsbemanning, som igjen hemmer kontrollen og ivareta-kelsen av vår rolle som en aktiv og viktig samfunnsbeskytter. Vi i Nord-Norge Tol-lerforening kan derfor ikke si oss enige med tolldirektøren i denne konklusjonen.

Lite tilfredsstillendeFlere steder i regionen er man alene

som norsk tjenestemann på jobb. Dette er ikke en ønskesituasjon, men har dessverre blitt ganske normalt. Vis a vis ekspedi-sjonsarbeidet fungerer det greit, men man har en god del andre gjøremål som man da ikke får utført så godt man skulle ønske og som andre forventer av oss. Vi profi-lerer oss som en samfunnsbeskytter, men med dagens bemanningssituasjon er det en sannhet med visse modifikasjoner.

Det er ikke lett å både gjøre etter-retningsarbeid, foreta kontroller av rei-sende og varetransporter samtidig mens man skal ivareta ekspedisjonsarbeidet og

telefonhenvendelsene på en tilfredsstil-lende måte.

Helt avhengig av hjelpFor å synliggjøre problemet: det best be-

mannede tollstedet på grensa består av seks tjenestemenn, inkludert kontorsjefen. Disse skal dekke opp en døgnkontinuerlig turnus året rundt. Samtidig med den norske tje-nestemannen er det en finsk tjenestemann på jobb. Tidligere bisto den finske tjenes-temannen i kontrollen, men etter at finsk tollvesen omorganiserte skal ikke tjeneste-menn i ekspedisjonen foreta kontroll. Det-te foretas av den finske mobilgruppa, som ikke nødvendigvis er tilstede da behovet er der (de opererer i hele Nord-Finland).

Innføring av den 5. ferieuke, samt at tjenestemenn over 62 år har krav på ytter-ligere 8 fridager i året, gjør at tollstedet er helt avhengig av hjelp fra andre tollsteder for å avvikle ferie. Man er også veldig ut-satt ved sykdom. Fire av de seks har passert 60 år og det er ikke god seniorpolitikk å stort sett være alene på jobb. I tillegg må man kunne alle tollvesenets sine gjøremål når man jobber her, og de senere år har det vært store endringer innenfor både de uli-ke datasystemer vi bruker, samt regelverk å forholde seg til.

Mer regel enn unntaketVed de øvrige grensetollstedene er si-

tuasjonen ganske lik. Det er mer en regel enn unntaket at man er alene på jobb. Ved sjøtollstedene varierer det vedrørende be-manningen. Det er mangler på ressurser også her, som gjør at man er sårbare og må prioritere ekspedisjonsarbeid fremfor operativ kontroll. At man på tross av dette oppnår måltallene for avdekking av alvor-lige overtredelser, er det bare å ta av seg hatten og berømme tjenestemennene for.

Kontrollgruppen må styrkesTNN er som kjent en region med

store avstandene innad i regionen. Vest-Finnmark med Hammerfest, Nordkapp, Havøysund, Lakselv, Alta, Kautokeino, Karasjok, Øksfjord og Sørøya dekkes opp fra Hammerfest tollsted. Fire operative tjenestemenn skal derfra dekke opp alt av flytrafikk, samt foreta fartøyskontroll og varekontroll i dette området.

Det er bare å se på kartet for å se at dette er tidkrevende og utfordrende med

reisetid opptil 8 timer hver vei. Sommeren er den tiden med mest trafikk, og da må man også bistå Kivilompolo tollsted med ferieavvikling. Hammerfest tollsted bør derfor styrkes slik at de kan ha en slagkraf-tig mobil enhet også om sommeren.

GrenseboerbevisetDet vil i løpet av året bli innført grense-

boerbevis, som gjør at beboere som bor inn-til 30 km fra hver side av grensen mellom Norge og Russland kan krysse grensene og oppholde seg i det andre landet i 15 dager uten visum, uansett hvilken nasjonalitet de måtte ha. Bosted er avgjørende, slik at f.eks en afrikaner bosatt i Russland kan få grense-boerbevis og reise visumfritt til Norge.

Dette vil også medføre at de som al-lerede reiser en del nå med stor sannsyn-lighet vil reise hyppigere, samt at enda flere vil benytte visumfritaket til å passere grensene. Allerede før grenseboerbeviset har trådt i kraft er det en markant økning i trafikken. For januar 2011 var det hele 36% flere reisende og 59% flere kjøretøyer i forhold til januar 2010.

RD-0032 sluker ressurseneDet er også grunn for å rope varsko på

den radikale økningen i attestasjoner av RD 0032 – Turistsalg – tilbakebetaling av mer-verdiavgift. I 2009 ble det attestert så man-ge som 36.000 blanketter, en attestasjon som også fordrer en kontroll av at varen tas med fysisk ut av landet. I 2010 var antallet attesterte blanketter økt til over 63.000, og det fortsetter å øke. I januar 2011 ble det at-testert 7.279 blanketter av typen RD-0032, og dette er en såkalt ”stille måned”.

Til sammenlikning hadde Gardermoen toll, hvor det passerer ca 18 millioner reisende årlig, drøye 1.500 attesterte blanketter i hele 2010. Dette binder opp mye ressurser som burde blitt benyttet til kontroll, og det er på tide å vurdere ordningen slik den er i dag.

Attraktiv arbeidskraftTolltjenestemenn vil være attraktiv ar-

beidskraft for politiet dersom de skal ruste opp grensekontrollen slik ryktene tilsier. Vi kan etterretning, dokumentkontroll og personkontroll, hvilket gjør at vi er godt rustet i utgangspunktet. Tjenesten i grense-kontrollen vil helt sikkert lokke tolltjenes-temenn. Snøscootertjeneste, patruljering med firehjuls ATV’er, indre Schengen-

side 34

Nå Må det satses i

[email protected]


kontroll, arrestforvaring og fangetransport er bare noe av det man kan komme bort i.

Norges eneste landbaserte Schengengren-se, grensa mellom Norge og Russland, har naturlig nok topp prioritet hos politiet. I Sør-Varanger er det mangel på arbeidskraft og grensekontrollen kan lokke med spen-nende arbeidsoppgaver og høyere lønn. De har allerede en avtale om 35.000 kr ekstra i året for å jobbe 1 time mer i uka. For å møte denne utfordringen på et tidligst mulig tids-punkt må tollvesenet gjøre arbeidsplassen spennende og utfordrende. Vi kan ikke fort-sette med situasjonen vi har i dag hvor tje-nestemenn ofte er alene på vakt på Storskog.

Det er behov for flere ressurser for å styrke kontrollen, både reisende- og vare-kontrollen over Storskog og Neiden, samt fartøystrafikken til Sør-Varanger. Uten gode kontrollressurser blir resultatene deretter. Det har vært mange store beslag i Sør-Va-ranger, men de kunne helt klart vært enda flere om ressursene hadde vært bedre.

Bedre samarbeidKun to av grenseovergangene i TNN

har rød/grønn sone, mens dette burde vært etablert på samtlige steder. Det er mangel på kontrollgarasjer og de fleste steder må kontrollen foretas utendørs. Dette er lite tilfredsstillende, spesielt dersom man må skru på bilen. Den som har forsøkt å skru på en bil i minus 20 vet hvor kaldt det kan være. De stedene som har garasje har kun garasje beregnet for personbiler.

Tollstedene er gamle, lite funksjonelle og har ikke tilstrekkelig med fasiliteter. Kontroll av vareførsel på person er en ut-fordring. Kun Storskog har visitasjonsrom, slik at på de øvrige stedene må pauserom/hvilerom benyttes til dette formålet. Det finnes heller ikke rom for å holde kontroll-objektene samlet et sted innendørs. Disse er henvist til å vente i ekspedisjonen, hvor de øvrige trafikantene også kommer. Dette er uholdbart i 2011. Vi må fremstå som langt mer profesjonelle enn som så. Det forventer de fleste, spesielt tolltjenestemennene som gjør det beste ut av forholdene.

Rette blikket mot nordDet er hyggelig å se at Ørje, Vauldalen

og Junkerdalen får/har fått nye og tidsrik-tige bygg. Vi håper derfor at blikket ret-tes videre mot nord i de kommende bud-sjettarbeid. Det er både viktig og på tide at norske og finske tollmyndigheter ser på

løsninger for å tilrettelegge for bedre kon-trollfasiliteter. At tollstedene ligger fysisk inne i Finland bør ikke være til hinder for at disse oppgraderes vesentlig, evt at det bygges nytt.

Kun en hund i TNNTollvesenet disponerer kun en narkoti-

kahund i TNN. Denne er stasjonert i Kir-kenes, og det begrenser hvor mye den reelt er tilgjengelig ved kontroller rundt i regio-nen. Avstand er en naturlig faktor her, som burde tilsi at vi burde hatt flere hunder. Våre firbente venner er et fantastisk verk-tøy i kontrollen for å avdekke smugling av narkotika, sigaretter og valuta. Ved å ha en hundeekvipasje i Øst-Finnmark som i dag, en i Vest-Finnmark og en i Troms ville vi vært bedre rustet i den vanskelige og vik-tige kampen mot å stoppe narkotikaen på grensa. Vi håper derfor at også dette blir prioritert fremover.

Behovet i klare tallPr i dag er det Nord-Norge Tollerfore-

ning sitt syn at det er et reelt behov for å styrke Harstad tollsted med minimum to tjenestemenn. Her er det kun to operative tjenestemenn, som også må ivareta ekspe-disjonen sammen med tollstedssjefen. Ved Helligskogen tollsted er det behov for mi-nimum tre tjenestemenn for å styrke kon-trollen.

Hammerfest tollsted som skal hånd-tere hele Vest-Finnmark bør styrkes med minimum tre årsverk slik at de kan ha en slagkraftig mobilgruppe året rundt. Pol-mak tollsted som skal håndtere Utsjok, Polmak og Karigasniemi bør styrkes med minimum tre årsverk slik at kontrollen på disse stedene blir tilfredsstillende ivaretatt.

Kirkenes tollsted som har Kirkenes, Neiden, Vadsø og Storskog bør styrkes med minst tolv årsverk, spesielt med tan-ke på Neiden og Storskog. Ved Storskog er det sterke politiske krefter som jobber for lengre åpningstider, hvilket vil betinge flere ressurser i seg selv. Til sammen gir dette, etter vårt syn, et behov for 23 flere årsverk til TNN. Til sammenlikning er det pr i dag snaue 85 årsverk som skal dekke hele regionen.

Ønsker å være effektiveTromsø regiontollsted er pr i dag greit

bemannet, men også her vil det bli behov

i årene fremover etter hvert som man må avgi tjenestemenn til Helligskogen tollsted etter hvert som tjenestemenn der begynner å gå av med pensjon.

TNN har resultater å vise til, men med bedre bemanning ville resultatene blitt adskillig bedre. Flere tjenestemenn, flere narkotika/flerbrukshunder, flere funksjo-nelle kontrollbiler, tidsriktige kontroll- og ekspedisjonslokaler/fasiliteter, samt til-strekkelig med operativt utstyr står høyt på ønskelista. Vi ønsker å være en effektiv samfunnsbeskytter og stoppe narkotikaen og andre ulovlige varer som kommer inn disse veiene, for at det kommer er doku-menterbart. Det er derfor tvingende nød-vendig at blikket rettes mot TNN i de kommende års budsjettarbeider. En mi-nimumsbemanning, som gjør at kun det absolutt nødvendige arbeidet blir foretatt, kan vi ikke fortsette med.

Med hilsen

Nord-Norge Tollerforeningv/leder Ragnar Dahl

side 35

nord!

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

MER ENN ET HOTELLBardøla er Geilos klassiske høyfjellshotell, privat eiet og drevet i alle år. Hotellet ligger vakkert til med gangavstand til Geilo sentrum. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbake trukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Opplevelsene hos oss består av god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter. Godt tilrettelagt for familien på ferie eller vennegjengen som skal feire en spesiell begivenhet. For � rmaet på tur eller den profesjonelle konferanse arrangøren.

ww

w.kreator.no • G

eilo 1-10 • Foto: Fotograf Terje Bjørnsen, Marius Rua m

.fl .

Kurs og konferanse • Barneaktiviteter • Svømmebasseng inne og ute Tennisbaner • Skøytebane • Hallingtunet • Kjøkken med eget konditori

Geilomat • Hentemat • Sofi as Café & Bar Barocken Orkesterbar • Sylvias Velvære • Geilo Fotklinikk

Nærhet til gjestene Hos Bardøla � nner du et engasjert vertskap, der gjesten står i sentrum. Det personlige møtet med gjestene er viktig for Bardøla. Dette gjenspeiler seg blant annet i at hotellet har fått utmerkelser som «Årets vertskaps pris» og «Årets hotelliér». Like viktig er ledelsens gode og nære kontakt til medarbeiderne. Mange positive tilbakemeldinger viser at medarbeidernes engasje ment og service-nivå preger gjestenes opphold her på Bardøla.

Aktiviteter for hele familien – hele åretBardøla har egne vinter-, påske-, sommer -, høst - og juleprogram for store og små. For eksempel juniorkonditori, hodelykttur, tegning og maling, skøyteaktiviteter, trylling, maling av servise og mye mer. Alle aktiviteter er gratis for hotell- og hyttegjester på Bardøla!

MATHUSET Bardøla

På Bardøla bruker vi mye ressurser på å lage god, hjemmelaget mat. Vi har et sterkt fagmiljø og er også lærebedrift for kokk- og konditor faget.

Kjøkkenet har alltid ivaretatt tradi sjonell, norsk kokekunst, men henter også inspirasjon fra fremmede kulturer. Ferske råvarer – ofte fra lokale leverandører – fokus på kvali tet og � inke medarbeidere er blant hoved-ingrediensene for en vellykket mat opplevelse på Bardøla.

KOS DEG PÅ GEILO I VINTER!

Vi har den glede av å tilby alle medlemmer

av Norsk Tollerforbund

20 % rabatt* på overnatting hos Bardøla i hele vinter!

* Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året. For hytteleie er periodene

nyttårshelgen, vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen unntatt.

norsk tollblad 01-2011

Documents