norsk mopsklubb / rasespesifikk avlsstrategi (ras) · at det ikke fantes mops i norge, men i 1955...

Norsk Mopsklubb / Rasespesifikk Avlsstrategi (RAS)

1

Norsk Mopsklubb


2

Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 3

Generelt................................................................................................................................................... 3

Rasens historie, bakgrunn og utvikling.................................................................................................... 3

Rasens populasjon ................................................................................................................................ 5

Gjennomsnittlig kullstørrelse ................................................................................................................. 5

Innavlsgrad........................................................................................................................................... 5

Effektiv Populasjonsstørrelse ................................................................................................................. 6

Bruk av avlsdyr ......................................................................................................................................... 7

Innhenting av avlsmateriale fra andre land ............................................................................................. 8

Importer............................................................................................................................................... 8

Avlshanner ........................................................................................................................................... 9

Avlstisper ............................................................................................................................................. 9

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål ......................................................................................... 10

Prioritering og strategi for å nå målene ................................................................................................ 10

Helse ..................................................................................................................................................... 11

Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen ................................................................................... 11

Respirasjonsorganet............................................................................................................................ 11

Øyne .................................................................................................................................................. 12

Ledd, skjelett, muskler ........................................................................................................................ 12

Andre utfordringer verdt å nevne ........................................................................................................ 12

Reproduksjonsproblemer .................................................................................................................... 12

Kondisjon ........................................................................................................................................... 13

Langsiktig mål for kartlegging og konkludering av rasens helsetilstand ................................................... 13

Bør flest mulig hunder undersøkes for flest mulig sykdommer? ............................................................. 13

Mentalitet og bruksegenskaper ............................................................................................................... 13

Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandard...................................................................... 13

Eksteriør ................................................................................................................................................ 14

Helhetsinntrykk .................................................................................................................................. 14

Hode .................................................................................................................................................. 14

Øyne .................................................................................................................................................. 14

Ører ................................................................................................................................................... 14

Bitt..................................................................................................................................................... 14

Nakke................................................................................................................................................. 14

Forlemmer ......................................................................................................................................... 15

Kropp ................................................................................................................................................. 15


3

Baklemmer ......................................................................................................................................... 15

Halen ................................................................................................................................................. 15

Bevegelser.......................................................................................................................................... 15

Pels .................................................................................................................................................... 15

Farge.................................................................................................................................................. 15

Størrelse............................................................................................................................................. 16

Kondisjon og muskelmasse .................................................................................................................. 16

Diskvalifiserende feil ........................................................................................................................... 16

Overdrevne eksteriørtrekk .................................................................................................................. 16

Kommentarer ..................................................................................................................................... 16

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål ......................................................................................... 16

Prioritering og strategi for å nå målene ................................................................................................ 17

Oppsummering....................................................................................................................................... 17

Innledning Norsk Kennel Klub har bestemt at hver raseklubb skal arbeide fram en Rasespesifikk Avlsstrategi (RAS). Den

skal fungere som et styringsdokument for klubben og klubbens oppdrettere. Det skal der gis et overblikk

over rasens utvikling, nåværende tilstand og hvilke strategier som legges til grunn for å holde rasen så sunn

som mulig, og i henhold til standarden. Norsk Mopsklubb heretter kalt NMK, baserer RAS på NMKs

helseundersøkelse i samarbeid med professor Frode Lingaas ved Norges Veterinærhøgskole, data innhentet

fra NKKs Dogweb og erfaringer og kunnskap fra et utvalg av NMKs oppdrettere.

Alle oppdrettere bør kjenne til følgende:

-rasens historiske bakgrunn og utvikling, både her i landet og i rasens hjemland.

-populasjonskunnskap, dvs hvor rasene står i dag.

-mål og prioriteringer for fremtiden.

RAS skal være et dokument der oppdrettere og hannhundeiere kan hente kunnskap om rasen, både fordeler

og problemer.

Generelt Rasens historie, bakgrunn og utvikling.

«Kjært barn har mange navn» er et kjent uttrykk. Det gjelder i aller høyeste grad for Mops. Mopsen går under flere navn. De mest kjente er Mops, Mopshund, Pug og Carlin.


4

I motsetning til mange andre selskapshunder har ikke Mops fortid eller historie som arbeidshund. Den er kun

avlet som selskapshund. Den skulle ikke være større enn at en fornem frue kunne bære den, eller ha den på fanget eller ved bena som et varmetilskudd.

Starten for hunderasen var i Kina hvor de den gang ble kalt for Happa-hund og ble holdt av hoffet og adelen.

Hunderasen spredtes videre til Tibet hvor de ble holdt av munker og senere importert av handelsreisende til Europa på slutten av 1600-tallet.

Det skjedde mye i utviklingen av Mops fra den ble kalt Happa-hund og til den kom til Holland. Blant annet ble

utseendet endret. Rundt 1900 hadde Mops lengre ben, men begynner å ligne mer på Mops slik

rasestandarden beskriver i dag.

Det var det hollandske handelsselskapet East Indies Trading Company som brakte Mops til hoffet i Holland. Napoleons kone Josephine Bonaparte, hadde mopsen Fortune.

I følge historien ble mopsene Lamb og Moss stjålet fra palasset i Peking og brakt til England. Linjene fra disse

to sies å være grunnlaget for dagens Mops. Fra England og flere andre land finnes det antikke figurer og

gamle bilder der Mops har en sentral plass. Dronning Victoria av England er en av mange som holdt Mops. Hun hadde også et eget oppdrett.

I dag regnes England som Mopsens hjemland. Rasestandarden som er utarbeidet i England er førende for det internasjonale hundeforbundet FCI som bla NKK er tilknyttet.

Dr. Einar Martens (1858 – 1932) fra Bergen var den første vi vet som hadde Mops i Norge. Han fikk en Mops,

en skipshund, fra en båt som la til kai i Bergen. Martens ble så fasinert av rasen at han skaffet flere og hadde

til enhver tid flere enn en.

Martens hadde hundene med på visittrunder på det private asylet, Møllendal asyl, som ble grunnlagt av

Martens far Daniel G. Martens (1817 – 1898). I følge historien var de små sjarmtrollene kjærkommen

underholdning for de som var innlagt på sykehuset. Sykehuset skiftet navn i 1956 til Dr. Martens sykehus

som er en avdeling ved Sandviken Sykehus. Alle Dr. Martens mopser ble gravlagt her med egne gravsteiner.

Martens favorittmops het Sørensen, og det ble laget et oljemaleri av Sørensen. Da Martens selv døde var det

bestemt at alle hundene skulle følge han. Etter hans mopser, ble Mops nærmest borte. I 195 0 ble det antatt

at det ikke fantes Mops i Norge, men i 1955 dukket fru Gralle Olsen (1886 – 1979) opp. Hun var eneste datter

av dr. Einar Martens. Hun hadde en sort liten Mops. Dette var første Mops på utstilling i Norge, nærmere

bestemt i Bergen. Denne hundens navn var Lord Chich. Han ble vist frem for en dommer ved navn L.W.

Larsen. Lord Chich fikk 1. premie, 1VK, Sertifikat og ble tildelt ærespremie. Fru Gralle Olsen som hadde arvet

maleriet av farens favorittmops Sørensen, forærte dette til Aase Spieler. Spieler startet oppdrett i 1967 og

var en av de største oppdretterne av rasen i nyere tid inntil hun avsluttet oppdrettet i 2004. Aase Spieler var

nærmest enerådende som oppdretter i mange år, først i 2000 ble oppdrett av Mops mer populært og det ble

flere oppdrettere slik det er i dag.


5

Rasens populasjon Populasjonsstørrelse

Tabellen viser antall registrerte Mops i Norge fra 2010 til 2015:

2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt

314 249 286 233 208 184 2558

Antall registrerte mops i NKK 2010-2015

Gjennomsnittlig kullstørrelse I 2013 er det født 207 valper fra 58 kull. Det gir i gjennomsnitt 3,6 valper pr kull i gjeldende år.

Innavlsgrad

Pr. dags dato finnes det ingen enkel måte å regne ut den faktiske innavlsgraden i populasjonen på. Norsk Kennel Klubb anbefaler derfor at det tas et gjennomsnitt av innavlsgraden for alle kull født per år.


6

Tabell 1. Gjennomsnitt av innavlsgrad pr. år i % Gjennomsnittlig innavlsgrad på kull registrert fra 2011 -2015.

Effektiv Populasjonsstørrelse Effektiv populasjonsstørrelse er det antall individer i populasjonen som benyttes i avlen.

Tabell 2. Tabellen viser Norsk Kennel Klubbs anbefalte utregning på hvor mange avkom en hund maksimalt

bør ha. Alle registrerte valper over en 5 års periode legges sammen, deretter tas ca.5 % av dette som utgangspunkt for hvor mange valper et individ maksimalt bør ha totalt.

Tabellen nedenfor viser antall kull og antall tisper brukt i avl 2011-2015 De fleste tisper har kun ett kull pr. år.

Vi har valgt perioden 2011-2015.


7

NKK anbefaler å ta med en tabell som viser de mest brukte avlsdyrene, samt gi en oversikt over hvor mange

avkom hver av disse har fått, for deretter å vurdere dette antallet mot anbefalt høyeste prosentandel avkom

i henhold til rasens populasjon i løpet av en generasjon/5-års periode. NKK anbefaler at denne prosentandel

ikke bør overstige 5 %.

Tabell 3. Tabellen nedenfor viser hanner med fire kull eller mer og antall valper fra 2010- 2015. Det er 20 hanner som har 4 kull eller mer.

Bruk av avlsdyr Det langsiktige målet er å øke rasens genetiske mangfold, fremme funksjonelle og friske hunder med

rasetypisk gemytt. NMK oppfordrer alle oppdrettere til å tenke langsiktig. Hver kombinasjon bør ha som mål å gjøre neste generasjon bedre.

Ei tispe skal ikke brukes i avl før etter fylte 18 måneder. En hannhund bør ikke gå i avl før fylte 12 måneder.

Den bør også være i stand til å brukes i avl etter fylte 5 år. NMK oppfordrer til å unngå matadoravl.

NMK oppfordrer oppdretterne/hannhundeierne til å legge vekt på at hvert individ kun bør ha et begrenset

antall avkom. I henhold til anbefalingen i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett bør ingen

enkeltindivider svare for mer enn 5 % av avkommene i løpet av en generasjon (5år). Det bør også velges

avlsdyr som er forløst normalt. Hannhundene bør kunne pare naturlig og inneha naturlige drifter. Tispene

skal være i stand til å føde naturlig og generelt ha et godt morsinstinkt. Tisper med dårlige eller manglende veer, lite eller ingen melkeproduksjon eller for smalt bekken bør ikke gå i avl.


8

NMK oppfordrer til kun å bruke avlsdyr som er fri for genetiske sykdommer som er problematiske for rasen.

Individene skal ikke ha pusteproblemer, trange nesebor, overdreven nesefold, overdreven lang tunge eller tight lip. NMK anmoder oppdretterne om å ha kjent PDE-status på avlsdyrene.

Innhenting av avlsmateriale fra andre land

Importer kan være et hensiktsmessig tilskudd for å øke den genetiske variasjonen og dermed redusere

slektskapsgraden innen rasen. Dog er ikke nye blodslinjer utelukkende positivt. Det er alltid en risiko for å

bringe uønskede egenskaper, sykdommer mv inn i kjente linjer. NMK anbefaler å kun importere tiltenkte avlsdyr fra etablerte oppdrettere som kan svare for eget avlsarbeid.

Antall registrerte mops i NKK 2010-2015

Importer Tabellen viser antall importer av begge kjønn fra 2011 til 2015.

År 2011 2012 2013 2014 2015

Antall 22 25 23 14 14


9

Tabellen viser nedgang i antall importerte Mops fra 2011 til 2015.

Avlshanner Pr. 2015 er det en nedgang i antall importerte Mops siden 2011.

De mest brukte landene for å importere Mops er USA, Russland, Finland og Spania.

Avlstisper Tabellen viser antall tisper med registrerte kull som er brukt i avl fra 2011 til og med 2015.

År 2011 2012 2013 2014 2015

Kull 64 78 63 60 52

Tisper 63 75 61 58 50


10

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål

NMK utarbeider verktøy til hjelp i avl og utvelgelse av avlsdyr samt tilbud til eiere, oppdrettere og

eksteriørdommere. Målet er å øke rasens genetiske mangfold, fremme funksjonelle og friske hunder med rasetypisk gemytt samt øke rasekunnskapen hos eiere, oppdrettere og eksteriørdommere.

Prioritering og strategi for å nå målene

NMK arbeider målrettet for å fortsette innhentingen og struktureringen av informasjon som gjør kartleggingen av rasen oppdatert og mer nøyaktig.

NMK har utarbeidet en Spesialopplæring for eksteriørdommere for rasen. Opplæringen dekker

temaer som:

-Rasestandard

-Hodedetaljer som er avgjørende for frie luftveier og generell sunnhet -Klubbens anbefalte prioriteringer og BSI.

NMK ønsker å bidra til å utdanne oppdrettere av Mops og har laget en Oppdretterskole. Hensikten

med utdannelsen er å gi oppdrettere av Mops et godt utgangspunkt for avlsarbeidet samt samle

oppdretterne i et konstruktivt, lærerikt og samlende miljø. Utdannelsens innhold er:

-Anatomi og fysisk trening

-Foring og ernæring.

-Rasestandard, utvelgelse av avlsindivider og innavl.

-RAS, BSI og NKKS etiske retningslinjer for avl.

-Drektighet, fødsel og valper. -Kjøpsavtaler, forvertavtaler og generelle lover og regler.

NMK inviterer også til medlemssamlinger for hundeeierne der vi går gjennom aktuelle temaer for

rasen. Dette kan være:

-Foring og ernæring.

-Egnede aktiviteter med Mops.

-Daglig stell og generell helse.

-Arvelige sykdommer mv

*NMK har utarbeidet en Individbeskrivelse. Denne tar for seg alle deler av hvert individ med utgangspunkt i rasestandarden i den hensikt å fremme funksjonelle og friske hunder.

Målet er å objektivt beskrive flest mulig hunder. Beskrivelsen er uten premiegrad og konkurranse.

Individbeskrivelsen gir oppdretteren/hannhundeieren en totalvurdering av hunden og er dermed også et

verdifullt avlsredskap. Opplysningene fra beskrivelsene blir registrert statistisk slik at NMK kan følge med på

utviklingen og hyppigheten av ønskede og uønskede egenskaper.


11

Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen

Opplysningene om den norske populasjonen av rasen er basert på «Helseundersøkelse av Mops i samarbeid

med professor Frode Lingaas ved Norges Veterinærhøgskole». Tall fra forsikringsselskapet Agria er hentet

inn, men ikke tatt hensyn til da disse ikke skiller mellom registrerte og uregistrerte Mops.

Helseundersøkelsen i samarbeid med Frode Lingaas er basert på registrerte Mops.

NMK oppfordrer eiere og oppdrettere til å sette seg inn i helseundersøkelsen.

Helseundersøkelsen viser at Mops i Norge er generelt frisk, men at det finnes utfordringer innenfor noen

områder. De fleste av disse er ikke unike for rasen. Undersøkelsen er utarbeidet på grunnlag av besvarelser

om 519 NKK-registrerte individer av rasen de siste ti år. Dette tilsvarer 21, 9 % av alle registrerte Mops fra 2005-2015.

I undersøkelsen svarte 77,1 % av eierne at de var godt eller meget godt fornøyd med hundens helse.

Hyppigst nevnte dødsårsak ifølge helseundersøkelsen er alderdom. Dernest er skjelett- og leddproblemer og

ulykker/skade.

Respirasjonsorganet

Helseundersøkelsen gir et generelt positivt bilde av tilstanden til de registrerte mopsene i Norge. Det fremkommer av undersøkelsen bla at operasjonstallene er svært lave:

Operasjonstall:

93 % av hundene er ikke operert for å utvide neseåpning/luftveier.

93,4 % er ikke operert for kirurgisk reduksjon av forlenget bløt gane.

97,2 % er ikke operert for kirurgisk fjerning/reduksjon av neserynke.

Anstrengt pust:

85,7 % svarer at hunden puster uproblematisk når den er i ro.

76,5 % svarer at hunden puster uproblematisk på rask tur.

51,1 % svarer at hunden viser ingen tegn på pusteproblemer ved oppspilthet og stress, mens 8,7 % svarer at hunden får sterke bilyder og blir fort sliten.

Luftveier:

64,9 % svarer at hunden ikke har hatt symptomer på sykdom i luftveisorganene. Av de hundene som har vist symptomer er hovedårsakene nesekatarr, snue, rhinitt, lungebetennelse og lignende.

8,63 % av hunder med symptomer har vært tracheal kollaps.


12

Med bakgrunn i de lave operasjonstallene som fremkommer i helseundersøkelsen kan vi gå ut i fra at

den registrerte Mopsen i Norge ikke er årsaken til de høye operasjonstallene som veterinærene

henviser til. Vi skal likevel være oppmerksomme på at helseundersøkelsen viser at hundene i større eller mindre grad påvirkes av tempo og lengde på tur, temperatur, omgivelser og temperament.

NMK forventer at oppdrettere utelukker avlsindivider med for lang bløt gane, trange nesebor, for

lang og oppsvinget underkjeve, for kort neserygg og for smalt snuteparti.

Øyne Helseundersøkelsen viser flere utfordringer med hensyn til øyesykdommer og skader.

71 % svarer at de aldri har hatt sykdom i øyet eller øyelokk. Av de hundene som har anmerkning på

øynene ser vi flest tilfeller av hornhinnesår/betennelse, pigmentøs keratitt og nedsatt

tåreproduksjon. I tillegg er det flere tilfeller av rennende øyne, øyebetennelse, feilstilte øyehår og entropion.

Resultatene av helseundersøkelsen viser at det er viktig med fokus på øyne som et ledd i å bevare

rasens sunnhet. Hunder med entropion, cherry eye, for trange eller tette tårekanaler og utpreget

nedsatt tåreproduksjon skal ikke brukes i avl. Hunder med for store og utstående øyne skal også utelukkes fra avl.

Ledd, skjelett, muskler

88,4 % svarer at hunden ikke har hatt sykdom i ledd, muskler eller skjelett. I de tilfellene der det er

anmerkninger er hovedårsaken Patella Luxasjon samt et fåtall tilfeller av artrose og halthet.

Tilstanden i rasen gjeldende ledd, skjelett og muskler er svært tilfredsstillende. Vi skal likevel være

oppmerksomme på at til tross for at hyppigheten er svært lav, er den vanligste sykdommen Patella Luxasjon. NMK oppfordrer oppdretterne til å ha kjent status på individene.

Andre utfordringer verdt å nevne

De hyppigste sykdommene/ tilstandene er i følge helseundersøkelsen livmorbetennelse,

urinveisinfeksjoner og epilepsilignende anfall, men disse tilfellene er likevel svært få. I tillegg er det

registrert noen tilfeller av våteksem, og noen få tilfeller av Demodex og Pug Dog Encephalitis (PDE).

Reproduksjonsproblemer 11,8 % av de 228 besvarte hannhundene er kryptorkide.

Av besvarelser gjort for 89 tisper svarer 50,6 % at hunden har hatt livmorbetennelse. 46,1 % har hatt

innbilt svangerskap. Det er også verdt å notere at 10,1 % av tispene har hatt skjedeprolaps.

I hovedsak svarer de fleste uavhengig av kjønn at hundene er fertile, har normale løpetider, parrer og føder normalt. NMK henstiller oppdretterne til å evaluere hele kull for fremtidig seleksjon av avlsdyr.


13

Kondisjon

Mopsens største fiende er overvekt og dårlig muskelmasse. NMK presiserer at en Mops skal

mosjoneres med turgåing og andre aktiviteter på lik linje med andre raser. Avlsdyr på lik linje som

familiehunder skal til enhver tid holdes i god form, ha god muskelkondisjon og ikke være overvektige.

Mange av hundene som får respirasjonsproblemer ved forhøyet aktivitet har dårlig kondisjon og er

overvektige.

Langsiktig mål for kartlegging og konkludering av rasens helsetilstand Helseundersøkelsen har gitt NMK et utgangspunkt for å vurdere umiddelbare- og langsiktige tiltak for

å beholde rasen slik den er ment, med fokus på et sunt og funksjonelt eksteriør. Langsiktig arbeid vil i

hovedsak bestå av individbeskrivelse som nevnt tidligere. Ved kontinuerlig innhenting av informasjon

vil vi få et enda bredere og mer detaljert bilde av status på rasen. Med dette som verktøy vil vi kunne

se hyppigheten av ønskede og uønskede eksteriøre egenskaper og dermed kunne følge med på

utviklingen av disse. NMK henstiller oppdrettere og hannhundeiere til å gjennomføre individbeskrivelsen. De umiddelbare tiltakene er ellers beskrevet tidligere i dokumentet.

Bør flest mulig hunder undersøkes for flest mulig sykdommer?

Norsk Kennel Klub (NKK) er klar i sin anbefaling: Screening (undersøkelse av et stort antall dyr i en

rase uavhengig av kliniske symptomer) bør bare anbefales for sykdommer og raser hvor sykdommen

har betydning for hundens funksjonelle helse (NKKs Avlsstrategi, pkt 4.7). Den internasjonale

kynologiske organisasjonen FCI har, med bakgrunn i NKKs avlsstrategi, tilsvarende formulering i sine

Breeding Strategies, vedtatt av FCI General Committee 2010 (art 4.2): Screening should only be

recommended for diseases and breeds where the disease has major impact on the dogs’ functional health.

Man skal undersøke fordi det finnes et problem, ikke fordi det finnes en test.

Mentalitet og bruksegenskaper

Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandard Mops er per definisjon en selskapshund. Det vil si at den skal være godt fungerende både fysisk og

mentalt. En Mops skal være sosial, energisk, imøtekommende, nysgjerrig og uredd.

Utypisk temperament er like feil som utypisk utseende.

NMK oppfordrer oppdrettere til å vurdere avlsdyrenes mentale helse på lik linje med det eksteriøre.

Helseundersøkelsen viser at det ikke er nevneverdige utfordringer med hensyn til atferd og temperament.


14

Eksteriør NMK ønsker at oppdretterne til enhver tid vet hvor deres avlsarbeid står. Det er derfor viktig at

oppdretterne gjennomfører NMK’s Individbeskrivelse på egne avlsdyr samt så mange individer som

mulig av eget oppdrett. Hannhunder tiltenkt avl bør også gjennomføre beskrivelsen. Det er også

viktig at valpekjøpere oppmuntres til å stille ut hunden for en rasespesialist minst en gang.

Helhetsinntrykk Mopsen skal være utpreget kvadratisk, cobby og sterk. Den skal være i god kondisjon med typisk

temperament.

Mopsen beskrives som Multum in Parvo. Dette betyr «mye i lite». Mye står for substansfull og

tilstedeværende. Lite viser til at Mops er en miniatyrhund. Multum in Parvo ses i kropp, benstamme,

hode og temperament. Mops skal ikke under noen omstendighet være overvektig.

Hode

Mopsen er en hoderase og må ha alle detaljer på plass for å se ut som en mops. Hodet er stort, bredt

og rundt sett forfra. Ansiktsregionen er flat sett fra siden. Mopsens uttrykk er midt og vennlig. Et

korrekt snuteparti er avgjørende for det typiske uttrykket og for å redusere sannsynligheten for

overdrivelser. Underkjeven er bred uten oppsving, har god plass til fortenner og skal kun ha et lett

underbitt. Neseryggen skal være rett, neseborene godt åpne og nesefolden skal gå helt klar av snutespiss og øyne.

Rasestandarden sier lite om neseryggens lengde. Det er derfor nødvendig med en utfyllende

beskrivelse. Fordi ansiktsprofilen er flat sier dette noe om når nesen er for lang eller for kort, i tillegg

til størrelse på nesefold. Neseryggen er for lang i det øyeblikket snutepartiet kommer foran

ansiktsprofilen. Det er tilsvarende for kort dersom det blir en fordypning (søkk) i profilen.

Snutespeilet skal være synlig også i profil. Nesefolden skal ikke komme foran profilen.

Øyne Øynene skal være relativt store, runde og mørke. Uttrykket skal være mildt, vennlig og utstråle liv og

røre.

Det er sterkt uønsket med lyse, utstående og/eller «øst-vest» øyne. Øynene skal aldri vise hvitt. Like feil er det med små og/eller innsunkne øyne som ikke er i stand til å rense seg selv.

Ører

Ørene skal være tynne, små og myke. Det er to typer ører; rosenører og knappører. Rosenører er

ører som foldes fra baksiden av øret. Ved rosenører hos Mops skal ikke øregangen være synlig, slik

som for eksempel hos Engelsk Bulldog. Knappører er fremoverrettede med øretippen godt tilliggende. Knappører skal foretrekkes. Begge ørene skal være av samme type og være sorte.

Bitt

Mops skal ha omvendt saksebitt til lett underbitt. Underkjeven er utpreget bred med god plass til

fortenner. Underkjeven skal ikke være oppsvinget. Det er sterkt uønsket med skjevt bitt, saksebitt og

manglende hjørnetenner. Verken tenner eller tunge skal vises når munnen er lukket.

Nakke Nakken skal være kraftig, bred og tilstrekkelig lang til å bidra til en stolt holdning.


15

Lengden på nakken er avstanden mellom skulderblad og nakkeknøl. Hudfolder over manken er typisk

og kommer av korrekt manke og reisning.

Forlemmer

Skulderpartiet er godt tilbakelagt. Dette er vesentlig for at en Mops upåvirket klarer å gå med hodet

hevet over overlinjen. Dette gir både friere lufttilgang og reduserer risikoen for slitasjeskader i front.

Mopsen skal ha en normalt vinklet front der skulder og overarm er omtrent like lange. Frembena skal

stå godt under kroppen sett fra siden og er rette sett forfra. Mellomhendene skal være skråstilte, tærne godt adskilte. Flate poter, svake eller steile mellomhender er grove feil.

Kropp

Kroppen skal være kvadratisk, kompakt og kraftig bygget. Brystkassen skal være tønneformet og med

godt utviklede bakre ribben. Dette for å gi rom til vitale organer. Overlinjen skal være rett. Sett

ovenfra skal Mopsens frem-og bakpart være omtrent like brede med godt definert midje. Det er

høyst uønsket med en smal og kort brystkasse, samt kort brystben.

Baklemmer Mopsen skal ha en sterk, bred og kraftig bakpart. Den skal ha brede muskuløse lår og rumpe. Hasene

skal være korte, sterke og ha normal hasevinkel. Sett bakfra skal lemmene være rette og parallelle. Det er høyst uønsket med en steil eller overvinklet bakpart. Mopsen skal aldri være ku-haset.

Halen

Halen er et viktig karakteristisk trekk ved rasen. Den skal være høyt ansatt, være tett ringlet over

ryggen eller mot hoftepartiet. Det er viktig å merke seg at en tett ringlet hale aldri kan gjøre opp for

et dårlig halefeste. Det er høyst uønsket med haleknekk. Halen skal være lang nok til å kunne ringles.

Bevegelser Bevegelsesmønsteret er parallelt fra alle sider. Underarm og poter er verken inn- eller utoverdreide.

God steglengde i front, frie bakbensbevegelser med godt fraspark. En lett rullende bakpart er et

typisk bevegelsesmønster. Den rullende bakparten kommer fra hoftepartiet/bekken og gjør at

hunden «vagger» litt fra side til side. Dette skal ikke forveksles med kryssende bakben eller

hjulbenthet. Den typiske rullen ses enklest i et moderat tempo.

Pels

Pelsen skal være glatt, myk, kort og skinnende. Pelsen får ikke være hard eller ullete.

Pelsen består av to hårlag. Kort, tett og myk underull, og slett og glinsende dekkhår. Den svarte mopsen forekommer uten underullen, noe som ikke er en feil.

Farge

Mopsen er beskrevet i fire fargevarianter. Disse er fawn, aprikos, sort og sølv. I praksis forholder vi

oss til to, fawn og sort. Felles for fawn-variantene er at dekkhårene har tre farger, sort inkludert.

Dominansen av de ulike fargene vil variere fra hund til hund. Det vil si at en fawn Mops fremstår fra

lys kremfarget til en dypere aprikosfarge. Den skal alltid ha sorte stikkhår. Fremfor alt skal fargen være ren, aldri være sotet.

Sorte pelser skal være skinnende. Det er viktig at den sorte pelsen er sort, ikke grå eller rustbrun. Det

er tillatt med en liten hvit flekk i brystpartiet. Hvite tegninger for øvrig er høyst uønsket.


16

Størrelse

Idealvekt 6,3 – 8,1 kg. Fremfor alt er proporsjon viktigst. Mops som ikke lenger fremstår som

miniatyrhunder er uønsket.

Kondisjon og muskelmasse Mops skal aldri fremstå overvektig, underernært eller uten normal muskulatur. Det er høyst uønsket

med dvaske individer i dårlig kondisjon.

Diskvalifiserende feil Overbitt, skjevt bitt, lang tunge, hvite tegninger på ben og tær.

Overdrevne eksteriørtrekk Det er viktig at oppdrettere forstår hva dette er og innebærer. Overdrevne eksteriørtrekk enten i

kropp eller hode er usunt for rasen. Kartlegging av hyppigheten og graden av dette er en av NMKs

prioriteringer. Alle oppdrettere henstilles om å ta hensyn til dette i avlen. Hunder med usunne egenskaper skal ikke brukes i avl eller premieres på utstilling.

Kommentarer

Det er viktig for NMK at rasestandarden brukes slik den er skrevet. I tillegg har NMK definert punkter rasestandarden ikke tar for seg, men som er avgjørende for rasens ve og vel.

NMK forventer at oppdretterne setter seg inn i kommentarene og betraktningene vedrørende

tolkningen av rasestandarden, samt utfyllende punkter.

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Dersom utstilling skal ha en verdi er det avgjørende med dommere som kjenner rasen, dens styrker

og svakheter, og som tør å bruke premiegradene. Klubben er gitt ansvaret for utdanning av

kvalifiserte eksteriørdommere. Dommerseminar er allerede gjennomført og bør gjentas jevnlig.

Dette for å gripe tak i nyutdannede dommere og for å friske opp kunnskapene til de som allerede har dømt rasen ved flere anledninger.

Gjennom dommerseminar når vi kun norske dommere. Det er derfor også viktig at klubben

informerer utstillingskomiteen i NKK om hvilke dommere NMK mener dømmer rasen på en

kompetent måte. Om det på internasjonale utstillinger påmeldes et så stort antall Mops at det er

nødvendig med egen dommer, kan klubben med dette ha større innflytelse på NKKs valg. Ved

nasjonale utstillinger vil dette sjelden være tilfelle. NMK ønsker at BSI skal sendes ut og brukes på

samtlige norske utstillinger.


17

Prioritering og strategi for å nå målene

Gi NKKs utstillingskomitee oversikt over ønskede eksteriørdommere.

Innføring av pliktig utsendelse av NMK’s «Guide til å dømme Mops i Norge» for alle

utstillingsarrangører

Spesialopplæring både for dommere som ønsker elevstatus på rasen, og allerede autoriserte

dommere

Dommer- og oppdretterkonferanser

Oppsummering Tiltakene og målsettingene som er beskrevet i RAS er definert med bakgrunn i helseundersøkelsen

og dialogen som har funnet sted i forbindelse med utarbeidelsen av RAS.

NMK ønsker å ta vare på den generelt gode helsen hos Mops. Dette innebærer videre arbeid med å

øke genpolen på en forsvarlig måte og målrettet arbeid for at bare friske hunder brukes i avl. For å få

til dette er det viktig å arbeide for å ha en aktiv og inkluderende raseklubb med et åpent miljø for

dialog og læring.

Utarbeidet for Norsk Mopsklubb

Styret 2016/2017 Gyldig f.o.m. 01.10.2016

norsk mopsklubb / rasespesifikk avlsstrategi (ras) · at det ikke fantes mops i norge, men i 1955...

Documents