no. 5 / desember 2011 bedriftsØkonomidoc.mediaplanet.com/all_projects/9601.pdf · inkasso og tap...

denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

BeDriFtsØkonoMino. 5 / desember 2011

friviLLig rEvisJon fra rEgnskapsÅrEt 2011

6tiPS

til kOStnadS-EFFEktiVitEt

Sandra riise: ”Fristen for å

fravelge revisjon for selskaper som

har regnskapsår sammenfallende

med kalenderåret, er 31. desember

i det aktuelle regnskapsår.”

no.5/desember 2011en temaavis om bedriftsøkonomi

leasingfå et kostnads-effektivt bilhold

excelsats på kompe-tanseheving

LeAsING eXceL soM VerktØY

Behov for hjelp eller lyst på ny jobb?SPESIALISTEN INNEN ØKONOMI, REGNSKAP, KONTOR OG ADMINISTRASJON

Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no

OSLO - DRAMMEN - TRONDHEIM - FREDRIKSTAD

2 · desember 2011 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

UtForDrinGer

Den synske CFo

Det er ikke så længe siden at den dygtige CFO var ham som kunne afl ægge et pinligt korrekt regnskab, og som alene så på, hvad som var sket. Det var altså “den interne revisor” type, som var klog på alting - bagud.

Sådan er det bestemt ikke mere. Der skal noget helt andet til i dag. Det skal jeg vende tilbage til. Men hvad er det i omverdenen som har ændret sig? Hvorfor er kravenetil CFO’en ændret? Og hvad vil fremtiden mon byde på af nye udfordringer ?

Alt går meget hurtigere i dag end for bare 5 år siden. Ny teknologi er den største driver på det opskruedetempo, og i tillæg kommer den sammenhæng, der ses tydeligere og tydeligere i hele verden. Intet foregår længere bare i et land, endsige på et kontinent, uden at det har synlige forbindelser til og påvirkninger på omverdenen.

Det tempo, hvormed man har brug for at træff e beslutninger i virksomheder, er steget betyde-ligt, og det grundlag man har attræffe dem på er tilsvarende blevet mindre. Man har ikke tid til at forske i tal og fakta, man må kla-re sig med 30 % af det man tidligere havde. Kan man ikke det, kommerman håbløst bagud i forhold til sine konkurrenter. Forkerte beslutninger kan koste virksom-heden livet, for sene beslutninger vil koste livet med tiden.

Derfor skal den moderne CFO i tillæg til at kunne afl ægge et pin-ligt korrekt regnskab, kunne meget mere. Hun skal have empati, hunskal kunne forstå business og hun skal kunne forstå, hvad god ledelse kræver, for derved at kunne

etablere relevant ledelsesinforma-tion løbende. Den løbende infor-mation er blevet helt central pga tempoet, men også fordi den kan afsløre vigtige mønstre. Når noget ikke længere er som “det plejer”, erdet ofte tegn på, at der kræves aktion.

CFO’en skal kunne nogle af de “bogstaver” som CEO’en kan og hun skal kunne levere de “tal” som CEO’en har brug for. Det betyder at CFO’en skal kunne indgå i et team,og hun kan ikke bare “passe tallene”. Vil hun være “state of the art”, må hun være i stand til at sælge virksomheden udadtil, i det de store typisk børsnoterede selskaber, har brug for en stærkinvestorrelation, hvor CFO’en typisk spiller en central rolle. Invester relations rollen betyder samtidig, at CFO’en skal kunne tallene i en grad, der kan gøre enhver CEO svimmel. I denne relation kan CEO’en godt svare “det husker jeg ikke”, hvis spørgs-målet er detaljeret, men det slipper CFO’en ikke afsted med i længden.

Den vigtige radar, er den, der gør at CFO’en kan se, hvad der kommertil at ske i fremtiden. Ingen, ejheller den dygtigste CFO har en glaskugle, men den stærke CFO tør bruge sin intuition i tillæg til sin stærke faglighed. Kun hvis hun kan være med til at se, hvad der kommer omkring det næste hjørne, vil hun i dag blive respek-

teret som CFO.Alene at se bagud er ikke nok.

Derfor må CFO’en være nysgerrig, for kun på den måde kommer hun i besiddelse af den viden på tilpas forskellige områder, der kan nære hendes intuition.

I fi nancielle virksomheder er rapporteringskravene de seneste år gået væsentligt op. Det betyderat relation til myndigheder og revisorer typisk ligger hos CFO’en. Så også her, spiller CFO’en en central rolle for virksomhedens ansigt udadtil.

CFO’en der ikke forstår sin nye rolle har det allerede svært, men fremtiden vil byde på endnu

fl ere udfordringer. Udfordringer, der mere kommer til at handle omkompleksiteten i rollen, end om de klassiske debet og kredit kompetencer.

For jeg tror, at der kommer endnu mere kompleksitet og endnu størredilemmaer til os. Og lige netop i CFO rollen vil det betyde nogle sær-lige krav til mennesket. Krav som CFO’er ikke typisk har været udsat for, men som allerede så småt er kommet på dagsordenen.

Det var nok nemmere da CFO’en kunne nøjes med at have det kølige økonomiskeoverblik, men i dag og særligti morgen kræves mere. Megetmere. Mere menneske, merefølelse og meget mere radar, for i fremtiden må CFO’en være synsk.

”ofte forutsettes det kompetanse som et fl ertall av de næringsdrivende ikke selv besitter.”

asle hindenes styreleder i narf.

vi anbefaler

side 16

Fakturasalg s. 05frigi penger som er bundet opp i kundefordringer.

Økonomisystem s. 06Å velge riktig økonomisystem handler om å se seg selv i speilet.

bedriftsØKonomi 5. UtGave, desember 2011

adm.dir.: Joanna Hanssonredigerer: asbjørn engedal design: lii treimannkorrektur: rett og slett, storslett

Prosjektleder: maryan syversentelefon: 22 59 30 00E-post: [email protected]

distribueres med: finansavisentrykk: media norge trykk oslo

kontakt Mediaplanettelefon: 22 59 30 00Faks: 22 59 30 01E-post: [email protected]

vi hjelper våre lesere til å lykkes!

mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

profil

Stine Bossefødt i 1960.■■Ceo for Tryg fra 2003-2011.■■en av verdens 22 mest ■■

innfl ytelsesrike kvinner ifølge financial Times sin kåring blant 50 kvinner i 2010.

nå en rekke tunge styreverv, ■■bl.a. aker, nordea og TDC.

Talsperson for fn’s millenium ■■Development-mål.

Telefon: 21 42 06 20

Velg riktig rekrutteringspartner, vi rekrutterer og leier ut mennesker med ambisjoner

Ledere - spesialister - nøkkelpersonell

Har din bedrift riktig kompetanse?

Oslo - Stavanger - Larvik

Prime People!

HVORFOR?• Variable kostnader i stedet for faste, og opp til 50 % reduserte kostnader• Du slipper å bekymre deg for oppdekning ved ferie, sykdom, permisjoner o.l.• Du får bedre kontroll og overblikk over dine nøkkeltall• Du slipper rutinearbeid og du får en avtalepart for alle tjenesteleveranser• Du slipper å investere i nytt eller oppgradere eksisterende ERP-system • Du får tilgang til de mest effektive prosessene – i dag og i morgen

HVORDAN?• Vi kartlegger dine prosesser og presenterer en tilpasset implementeringsmodell• Vi overtar ansvaret for leveranse av definerte prosesser til avtalt pris og kvalitet• Dersom det er ønskelig, kan vi overta berørt personell• Du kan overvåke leveransene via OneMirror™ DashBoard• Du har alltid tilgang til skreddersydde rapporter i OneMirror™ Report View

Høy kvalitet og lavere kostnader‐ Benytt vårt Shared Service CenterÅ starte opp og drive et Shared Service Center i egen regi er en investeringsom både tar tid å gjennomføre og å regne hjem. Det optimale er å slippe å implementere og investere, og i stedet starte opp direkte!

Vi presenterer nå nestegenerasjons Shared ServiceCenter innen økonomiog regnskap

OneMirror™En perfekt løsning for selskaper somvil ta effektivisering av sine økonomi-prosesser et steg videre

Velkommen til en ny verden av kontroll og skalerbarhet

Mirror Accounting AS, Member of the Lindorff GroupMail: [email protected] , eller ta kontakt med Tor Rønhovde på +47 91 60 62 04


De siste årene har stadig flere bedrif-ter begynt å benytte seg av egeninkasso. – Vår erfaring med egeninkasso er at det er arbeidsbesparende og at det er en svært enkel måte å behandle utestående krav på, sier Martin Flenstad som er medeier i Bjørgs budbil og transport AS.

Gjør som staten – gjør jobben selvInkasso og tap på utstående fordringer er et stort samfunnsproblem, som hvert år øker både i antall og omfang. Fremfor å overlate jobben til et inkasso-byrå, kan den enkelte bedrift gjøre jobben selv til en langt rimeligere pris både for bedriften og for den enkelte skyldner. Dette kalles egeninkasso, og er omtalt i

tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2.Egeninkasso har eksistert i mange

år, og staten er den mest kjente aktøren. Som fordringshaver har du på samme måte som staten rett til å benytte lensmann/namsmann di-rekte for å få hjelp til å kreve inn dine penger. – Å gjøre jobben selv har også gitt utbytte til bedriften i form av høyere løsningsgrad av inkasso-sakene våre, forteller Flenstad.

Enkelt og oversiktlig 1. januar 2006 ble det innført en ny inkassoreform, samtidig som den sivile rettspleien ble omorganisert. Til sammen har disse endringene skapt en ny virkelighet i form av kraftig forenklede rutiner, som spesielt favoriserer egeninkasso.

– Med noen få tastetrykk kan du med egeninkasso opprette kravene selv, og du kan enkelt følge opp mange saker samtidig uten å glemme frister, orienterer Flenstad.

Vinn-vinn-situasjon Mange av egeninkassosystemene har

rimelige abonnementspriser, noe som gir økonomisk gevinst for både opp-dragsgiveren og kundene som har misligholdt.

– Etter at vi begynte å bruke egeninkasso, har likviditeten forbedret seg merkbart, opplyser medeieren i trans-portfirmaet. – Vi oppnår gode resultater, ikke minst fordi saksgangen går raskere og kundene blir spart for unødvendig mange gebyrer som f.eks. inkasso- salærer.

Oppdragelse av kundene Med egeninkasso er det mye å hente på å optimalisere oppfølgingsrutiner og få bevissthet på hvordan utestående for-dringer følges opp. Egeninkasso bidrar til en forenklet inkassoprosess.

– Kundene våre lærer raskt hvem de må prioritere å betale, og samtidig bevarer de et godt kundeforhold, avslutter Flenstad.

bruk EgEninkasso -EffEktivt og bEsparEndE

anette r. gundersen

[email protected]

Spørsmål:■■ Hvilke fordeler har firmaet ditt hatt av å benytte egeninkasso?

Svar:■■ – saksgangen tar mye kortere tid. i tillegg blir det vesentlig billigere for både bedriften og kundene.

nyheter

EGEninkaSSOMed egeninkasso er det mye å hente på å optimalisere oppfølgingsrutiner og få bevissthet på hvordan utestående fordringer følges opp. foto: shutterstock

hva er egeninkasso?

1. januar 2006 ble det innført en ny inkassoreform, samtidig som den sivile rettspleien ble omorganisert. Til

sammen har disse endringene skapt en ny virkelighet i form av kraftig foren-klede rutiner, som spesielt favoriserer egeninkasso.

Fordringshaveren har en sterkere rettsstilling enn inkassobyråene. Han er ikke underlagt inkassoloven, og kan derfor gjennomføre inkassoprosessen på mye kortere tid. På den måten oppnår han påviselig høyere løsningsgrad.

Fordringshaveren beholder også alle gebyrer, salærer og renter selv.

Fordelene med egeninkasso:alltid kontroll■■ og oversikt over

utestående fordringeraldersfordelt saldoliste■■

krymperFlere saker løses■■Bedre likviditet■■Egne gebyrinntekter■■Bedre forhold til■■ kundene

egeninkasso

asbjørn engedal

[email protected]

Med egeninkasso menes at fordringshaveren selv styrer inkassoprosessen og sender inkassodokumenter til skyldner og namsmann/lensmann i eget navn. Blant annet staten bruker egeninkasso ved inndrivelse av sine fordringer.

Med Inka Egeninkasso er du ditt eget inkassobyrå

Fordelene du oppnår med egeninkasso er blant annet:

• Sakene løses raskere• Flere saker løses• Bedrer likviditeten• Aldersfordelt saldoliste krymper• Beholder gebyrinntektene og rentene selv• Bedre forhold til kundene når man håndterer inkassoprosessen selv i eget navn

Inka-programmetInka Egeninkasso følger automatisk opp dine fordringer og har bl.a. følgende rutiner:

Produserer lovpålagte varsler med renter og gebyrer

Sender deg en e-postmelding når saker forfaller og neste varsel skal sendesNye dokumenter følger e-post meldingen som vedlegg, klar til utsendelse

markedet.Inka Egeninkasso leveres både som WEB– og PC/server løsning.

Besøk oss på: www.egeninkasso.noeller kontakt oss på telefon 22 65 10 40 eller e-post: [email protected]

desember 2011 · 5denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

nyheter

Mange bedrifter opplever ofte sesongsvingninger eller at kun-dene krever lange betalingsfrister, samtidig som man ønsker å bedrebedriftens nøkkeltall for å kom-plettere finansieringen. Ved å selge bedriftens fakturaer til en tredjepart, kan bedriften dermed frigi penger som er bundet opp i kundefordringer.

De aller fl este bedrifter opplever et behov for å frigjøre utestående fordringer til kontanter, fordi man av ulike grunner trenger å øke likviditeten. Likviditetsproblemer er noe mange bedrifter sliter med fra tid til annen, og kan gi mangeulemper som blant annet begren-set handlefrihet, vekst og en over-hengende fare for å kansellere planlagte prosjekter. Prosessen

ved å følge opp fordringer kan ogsåvære dyrt for bedriften i form administrative kostnader, og for spesielt mindre selskaper er dette både tid og ressurser som med fordel heller kunne blitt brukt på å dyrke kjernevirksomheten.

Gjennom å selge sine fakturaer vil en bedrift oppleve å øke likvi-diteten raskt. Kapital vil bli frigjort og pengene vil med en gang være tilgjengelige slik at man slipperventetiden det tar før kunden betaler regningene sine. Tid og ressurser blir spart, og man vil oppleve en langt større fi nansielltrygghet, ettersom man sikrerinntektene og risikoen for tap på fordringer. Prosessen er enkel, og fi rmaet som står for kjøpet av fordringene vil i de fl este tilfeller selv stå for kredittsjekk av kunde-ne og godkjenne, før kjøpet.

Tredjeparten vil også hjelpe til med kundeoppfølgningen. Husk at jo bedre likviditeten i din bedrift er,jo enklere er det for deg å holde fokus på hva man kan gjøre for å skape en så bra bedrift som mulig.

Fakturasalg – Veien til bedre likviditet

asbjørn engedal

[email protected]

faCtorinG

Factoring kan bedre likviditetenFor bedrifter som sliter med likviditeten i kortere perioder vil det være gun-stig å kunne benytte seg av tjenester fra et selskap som tilbyr factoring.

Factoring innebærer en overdra-gelse av utestående fakturaer til factoringselskapet slik at selge-ren får penger tidligere enn omde venter til kunden betaler. Dette er spesielt gunstig for små- og mellomstore bedriftersom gjerne har mye av sine verdier bundet opp i tjenester eller varer de ennå ikke har fått betalt for.

- Ansvaret for manglende betaling er imidlertid ikke factoringselskapets. Dersom fakturaen blir misligholdt, sendes den tilbake til bedriften som har den utestående. Men factoringselskapet kan tilby som tilleggstjenester å ta kredittri-siko, sier Jan Fredrik Haraldsen som er direktør i Finansierings-selskapenes Servicekontor.

Foretas etteroppgjør- Blant fordelene med factoring er bedret likviditet for bedriften. Factoringselskapet overtar også fakturaen, følger opp underveis og sørger for at kunden betaler ved forfall , sier Haraldsen.

Fakturaene sendes til facto-ringselskapet som umiddelbart fi nansierer en stor del av disse, vanligvis rundt 80 prosent av verdien på fakturaene. Beløpetutbetales til selskapet. Faktu-raene skal så betales til facto-ringselskapet som overfører restbeløpet til selskapet med fra-drag av sine gebyrer og renter.

- Ved ordinær factoring vil fak-turaene fortsatt stå i selskapets regnskap, opplyser Haraldsen.

SikrE inntEktEnE

SikrE

1tiPS

Spørsmål:■■ Har din bedrift problemer med likviditeten på grunn av sesongsvingninger eller lange betalingsfrister på dine fakturaer?

Svar:■■ finansiering eller salg av dine fakturaer vil gi din bedrift økt likviditet , samt besparelse av tid og kostnader, samtidig tilføre større økt trygghet.

ragnar lerfaldet

[email protected]

FaktUraSalGOpplev større finansiell trygghet med fakturasalg.foto: shutterstock

Hver dag Hjelper vi bedrifter med å vokse. vil du vokse med oss?

fakturafinansiering, faktura for netthandel, fakturaadministrasjon, porteføljekjøp, factoring, inkasso, inkasso, kredittsjekk, fakturafinansiering, faktura for netthandel, fakturaadministrasjon, porteføljekjøp, factoring, inkasso, kredittsjekk, fakturafinansiering, faktura for netthandel,

fakturaadministrasjon, porteføljekjøp, factoring, inkasso, kredittsjekk, fakturafinansiering, faktura for netthandel, fakturaadministrasjon, porteføljekjøp, factoring, inkasso, kredittsjekk, fakturafinansiering, faktura for netthandel, fakturaadministrasjon, porteføljekjøp, factoring, inkasso,

moNeY oN time

22 87 89 15 | gothiagroup.com


fakTa

regnskaps- og revisjonspliktAlle som skal levere næringsopp-gave etter ligningsloven eller om-setningsoppgave etter merverdi-avgiftsloven har bokføringsplikt etter bokføringsloven. En del virk-somheter har i tillegg plikt til å ut-arbeide et årsregnskap basert på reglene i regnskapsloven.

dette gjelder blant annet ■■ alle aksjeselskap og all-

mennaksjeselskap.ansvarlige selskap■■ og kom-

mandittselskap, med unntak av de som har mindre enn 5 millioner

kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte – og et tilleggskrav er at antallet deltakere ikke overskri-der fem.

Enkeltpersonforeta■■ k som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller fl ere enn 20 ansatte.

Virksomheter som har plikt til å sette opp årsregnskap, har også plikt til å ha revisor. Det er likevel gitt unntak for selskap og enkelt-mannsforetak med driftsinntekt under 5 millioner kroner og færre enn fem deltakere. Dette unntaket gjelder ikke for aksjeselskap og all-mennaksjeselskap.

– Å velge riktig økonomi-system handler om å se seg selv i speilet, sier nils Molin i idC Sweden.

– Å fi nne et økonomi- og regn-skapsprogram som passer be-driften, handler ikke minst om å undersøke sin egen virksomhet, sier Nils Molin. Han er Managing Director ved IDC Sweden, som analyserer IT- og telecom-markedet i hele Skandinavia. De driver også konsulentvirksomhet og arrangerer seminarer og konferanser.

– Å identifi sere et godt program er derfor beslektet med selvran-sakelse. Mange ender da også opp med å justere egne rutiner og metoder som en del av arbeidet med å fi nne et passende program.

kontakt flere leverandørerBokføringsloven stiller fl ere krav til regnskapssystemet. Det skal være oversiktlig, ordentlig og i stand til å produsere alle lovpålagteregnskapsrapporter. Egne Excel-baserte løsninger blir fort kompli-serte når du skal behandle moms og reskontro.

– For mindre bedrifter kan mangeregnskapsprogrammer være go-de nok, sier Molin. – Større virk-somheter bør bruke lenger tid på behandlingen og kontakte fl ereleverandører for pristilbud og demonstrasjon.

Prioriter bransjeløsningerMolin forteller at det for små be-drifter uten store IT-ressurser kan være fornuftig å prioritere spe-sifi kke bransjeløsninger fremfor fancy funksjonalitet.

– For mye funksjonalitet kan være like uheldig som for lite. Se på Apple sine produkter: Der er funksjonaliteten ofret til fordel for

intuisjon og brukervennlighet. Det er nettopp slike kvaliteter som mindre selskap gjerne etterspør.

– Hvordan ser morgendagens

systemer ut? Hvilke tendenser ser du?

– Vi ser hele tiden at program-mene blir stadig mer intelligente.Business Intelligence handler om nettopp dette: å dra nytte av dataene som genereres og bruke dem aktivt til å lage enda bedre program.

– Det er også en tendens til at programmene ligger på sentra-le terminalservere og ikke nød-vendigvis må installeres på hver enkelt maskin. En slik løsning er fordelaktig i forhold til både opp-dateringer og lisenser, sier Molin.

Velg riktig økonomisystem

VElG riktiG ØkOnOMiSYStEM. regnskapssystemet skal være oversiktlig, ordentli g og i stand til å produsere alle lovpålagte regnskapsrapporter foto: shutterstock

nyheter

håvard nyhus

[email protected]

kOntakt FlErE lEVErandØrErkOntakt FlErE

2tiPS

hvordan velge riktig erp- og øknomisystem?investeringer i kompliserteøkonomisystemer spiser hvert år opp mellom 30 og 40 prosent av it-investeringene i mange selskaper.

Til tross for bevissthet omkring ”material planning system”og andre løsninger som skal føre ERP-systemene nærmereproduksjonsvirksomheten, er det fremdeles en avgrunn å spore mellom fabrikkgulvet og økonomiavdelingen fl ere steder.

– Syklusen for å skifte økono-misystem er gjerne mellom fem og ti år, sier Molin. – Det betyr at valget kaster lange skygger.

Han peker på en rekke spørs-mål som enhver virksomhet bør stille seg selv: Bygger økonomi-systemene opp under strategien i selskapet? Er det god nok inte-grasjon mellom ordresystemet og økonomisystemet? Hvilke teknologier og løsninger er mest kostnadseff ektiv ved innkjøp og bruk?

– Dette er eksempler på helt avgjørende spørsmål, presiserer Molin. – De fl este leverandøreranbefaler å tenke helhetlig. Vurder økonomisystemet helhetlig sammen med ERP- og CRM-systemet.

håvard nyhus

[email protected]

«Med Hogia Lønn får du alt på ett sted og systemet er billig og enkelt i bruk. Systemet er enkelt å tilpasse og det er lett å rette opp feil»

Ingvild Gregenheimer,Regnskap Lønn AS

Som leser av Bedriftsøkonomi får du halv pris på Hogia Lønn.Bestill på www.hogia.no eller ring oss på 23 17 29 08

Husk å oppgi Mediaplanet i henvendelsen!

Kikkut.no Bilde: Getty Images / Sir Frank Dicksee

1 ønske

Fyll inn tallet

= Berømt kjærlighetshistoriehjerter

Lett å mestre

Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker økonomisk programvare fra Maestro. Ved utviklingen av Maestro Årsoppgjør har vi lagt vekt på brukervennlighet og fleksibilitet som gir deg et trygt og effektivt verktøy integrert med Altinn.

Maestro leverer programvare for:

• Årsoppgjør • Revisjon • Skatt • Konsern • Klientadmin • Cloud

Har du tallene, blir det alltid riktig.

Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud! Mer informasjon på www.maestro.no


Leasing av biler frigjør likviditetBedriften Niscayah og benytter seg til daglig av 200 biler i hele Norge. Circa 95 prosent av bilene er tekni-kerbiler som brukes når tekniske sikkerhetsløsninger leveres, instal-leres og vedlikeholdes. Bedriften begynte å bli så stor at det måtte tas et valg om å lease biler eller opprette en intern bilavdeling.

- Hovedårsaken til at vi valgte å lease er at det er god økonomi i denne løsningen. Vi får investerin-gen av biler bort fra vårt regnskap og betaler i stedet kun faste månedsbeløp, sier innkjøper Per Arne Johannessen i Niscayah.

Han opplyser også at bedriften gjennom leasingfirmaet får gode avtaler på alt som følger med bil-hold, slik som blant annet forsi-kringsavtaler og dekkavtaler.

kjøper en tjenesteDet har vært viktig for Niscayah å kunne konsentrere seg om kjerne-virksomheten.

- Alt rundt bilholdet er satt bort. Leasingfirmaet tar seg av full biladministrasjon. Vi kjøper en nytteverdi og slipper dermed å drive med annet enn vår kjerne-

virksomhet. Tiden de ansatte tidligere måtte bruke på bilad-ministrasjon kan de nå heller benytte til vår basisvirksomhet, sier Johannessen.

Han sammenligner deres for-hold til bilene.ed sine egne kunders forhold til Niscayahs produkter.

Vi leverer systemer innen ka-

meraovervåking, adgangskontroll, innbruddsalarm og varesikring. Vå-re kunder innenfor sikkerhet øn-sker løsninger basert på tjenester, og ikke foreta investeringene selv.

Dette ser ut til å være en trend som blir stadig mer vanlig innen for flere bransjer. Blant annet ser man det innen eiendom og kopi-bransjen.

Frigjøre likviditetFor Niscayah var det viktigste å frigjøre interne arbeidsressurser. For andre firmaer kan det være viktig å frigjøre likviditet. Når be-driften velger leasing, beholder den pengene i bedriften og styrker dermed bedriftens likviditet. Etter utløpet av leasingavtalen leverer bedriften bilene til firmaet den har leaset fra, som så sørger for salget av de brukte bilene.

Et MEr kOStnadSEFFEktiVt BilhOld ”hovedårsaken til at vi valgte å lease er at det er god økonomi i denne løsnin-gen. Vi får investeringen av biler bort fra vårt regnskap og betaler i stedet kun faste månedsbeløp”, sier innkjøper Per arne Johannessen i niscayah.foto: XX

inspirasjon

ragnar lerfaldet

[email protected]

Å eie egne biler kan være både dyrt og ressurskrevende for en bedrift. Ved å lease bilparken i stedet frigjøres også likviditet.

1Gjennomfør en grundig prosess for å avdekke og avklare behov og krav til

egen bilpark og den enkelte bil.

2Standardiser så godt det lar seg gjøre innenfor de forskjellige kategoriene

slik at biler kan omdisponeres internt.

3Bruk den profesjonelle part for rådgivning og sparring i forhold til

kravspesifikasjonen man har, helst så tidlig som mulig i an-skaffelsesfasen.

4Etabler en bilpolicy som er forankret i firmaet.

5 Ha en bilansvarlig som skal ha hovedansvaret for å følge opp bilparken

og driftingen av denne, og ha kontakten mot administrasjons-selskapet.

Tips: Hva bør man Tenke på før valg av leasing?

5

www.autolease.no

Foto

: ISt

ockp

hoto

MINDRE BILKAOSHvis du synes du bruker for mye tid på bedriftens bilpark er du klar for Autolease. Kontakt oss på telefon 06007 eller e-post [email protected] for avtale av møte.

Autolease er Skandinavias mest innovative aktør innen operasjonell leasing og fleet management. Våre unike løsninger bidrar til et enkelt, kostnadseffektivt og oversiktlig bilhold.

Bilene bestiller du enkelt på autolease.no


ekspertpaneL

Sørg for god kontroll over regnskapene og alt som ”skjer utenfor” tallene. Når tallene er der er de tilbakelagt og histo-riske. Mye er selvfølgeligheter, men undersøkelser viser man-ge har mye å gå på.

Enkle tips kan være: Send fakturaen straks jobben er avsluttet, og del om mulig opp større fakturaer underveis. Inngå tidlig en betalingsplan med kunden, og send akon-to-fakturaer underveis. Vær nøye på betalingsfristene, og unngå å gi unødvendig fleksibilitet ovenfor lite prioriterte kunder. Prioriter de viktigste kundene, og kutt lite strategiske kundeforhold som ikke gir bedriften de inntekter som forventes.

Benytt leasing og outsourcing av tjenester, som ikke er relatert til kjernevirksomheten. Dette vil etter all sannsyn-lighet bidra til lavere kostnader, bedre økonomistyring og lavere ressursforbruk som heller kan tas ut i arbeid/ investeringer som gir bedre avkastning. Bedriften binder ikke opp kapital i samme grad som ved kontinuerlige større investeringer, hvorpå bedriften betaler et fast avtalt be-løp hver måned, som igjen er forutsigbart. Outsourcing medfører også at bedriften nok vil oppnå betydelige stordrifts-fordeler. Blant annet får bedriften, ved å være en del av et stort fellesskap, tilgang til vilkår, systemer og kompetanse som ellers kun er forbeholdt de aller største bedrifter.

Urolige tider er ofte basert på forhold rundt oss, som antyder en usikkerhet om fremtiden. Dette bidrar i seg selv til begrensninger i markedet. Sørg for at virksomheten en driver kan stå på flere ben, og at den ikke utvikles til å bli avhengig av en stor/noen få kunder, hvorpå bedriften gjerne risikerer en stor sårbarhet, dersom denne kunden mistes. Det er ellers viktig de større forpliktelser bedriften tar på seg, er forutsigbare i form av faste kostnader, og ikke uforutsigbare budsjettmodeller, som gjerne ender opp i en høyere kostnad totalt sett.

Til slutt, gå ikke i den kortsiktige fellen, ved å akseptere forlokkende tilbud, som er for gode til å vare over tid!

Stikkordet for god likviditet er oversikt. Med en god over-sikt vil man tidsnok kunne se fremtidige likviditetsproblem, og da også kunne gjøre tiltak slik at det ikke blir noe problem. Så en oversikt over fremtidige fakturaer/kostnader som skal betales, samt innbetalinger fra kunder vil gi god oversikt. Det vil si et likviditetsbudsjett. Og man trenger ikke være økonom for å lage en enkel og brukbar oversikt som viser inn og utbetalinger pr uke frem i tid. Noen linjer og kolonner i et regneark holder i mange tilfeller for små bedrifter

Gode rutiner og bra verktøy for administrative rutiner vil naturligvis frigjøre tid. Enkle og brukervennlige datasystemer både for fakturering, betalinger og lønninger, vil være tids-besparende for en bedrift. I motsetning til hjemmesnekrede excelark med formlerog koblinger som stadig må kontrolleres og justeres.

Gode vel fungerende systemer og rutiner vil minske tidsfor-bruk på feilsøking og rettelser. Gode stabile leverandører vil frigjøre tid man kan bruke på bedriftens kunder.

Spørsmål 1:Hva er det viktigste tipset for å sikre god likviditet?

Spørsmål 2:Hvilke forholdsregler bør man ta i urolige økonomiske tider?

Spørsmål 3:Hva kan man gjøre for å frigjøre tid og ressurser i bedriften?

haakon J. Marthinsenleder autolease norge - Dnb nor bank asa

Unni BakkeDaglig leder i Hogia lønn

En god regel vil f.eks. være å vurdere hvilke kunder og leverandører bedriften har. Hvordan er økonomien hos leverandører og kunder? En runde her kan være lønnsomt. Samtidig som man lager en oversikt over alle bedriftens avtaler, både på kunde og leverandørsiden. Hvem er de, hva leverer de, og hvordan ser avtalen ut. Varighet og beløp. Kanskje noen skal byttes ut? Kanskje noen er unødvendige? Eller kan det være at noen kan gjøre eller levere også andre produkter slik at man oppnår rabatter?

Valcon er et skandinavisk konsulentselskap med global rekkevidde.

Vi hjelper deg med å håndtere både strategiske og operasjonelle utfordringer innenfor vekst, effektivitet, innovasjon, globalisering og styring.

Det gjør oss til et unikt konsulentselskap som bistår hele veien.

Vi forteller deg ikke bare hva som må gjøres – men hvordan.

Les mer på www.valcon.no

Når HVORDAN er utfordringen

Finansavisen_NO.indd 1 10-11-2011 13:24:47


nyheter

krEdittVUrdErinGErkredittvurderinger gir informa-sjon om den statistiske sjansen for at bedriften gjør opp for seg.foto: shutterstock

- Det enkleste kredittrådet er å sjek-ke at det er sammenheng mellom størrelsen på det som bestilles og betalingsevnen til de som kjøper.Dersom det er stor forskjell her så må man be om tilleggsinfor-masjon fra kunden, sier førstea-manuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø.

Han mener at noen ganger vil det eneste riktige være å be om forhåndsbetaling eller garantier, spesielt dersom ens egen bedrift er i en presset situasjon og manglendebetaling kan gjøre at en går over ende. Men det er også veldig stor forskjell på bransjene.

Hvilken bransje man driver innen vil være med på å avgjøre be-hovet for kredittsjekk av kundene. Desto mer kompliserte produkteneer, desto større behov blir det for

kontrakter og forhåndsavklaring av betalingsmåte.

Betalingsevnen bør avgjøreBullvåg mener det spesielt er viktig å undersøke kundens likviditet. Også positiv lønnsom-het og tilstrekkelig soliditet gir lavere risiko.

Kredittvurderinger gir informa-sjon om den statistiske sjansen for at bedriften gjør opp for seg. Man får en indikasjon om bedriften kan gjøre opp i tide, og om bedriften fortsatt vil være i live ved oppgjø-ret. En kredittsjekk gir en indika-sjon på hva som er normalt for det denne kunden kan gjøre opp. Der-som kunden har svak likviditet, er ulønnsom, eller har svak egenkapi-tal, bør en vurdere om kreditt skal gis. Gis kreditt, må en akseptere at det hos kunder med svak økono-mi, er stor sannsynlighet for at det vil ta lengre tid enn avtalt før kun-den gjør opp for seg. Scorer bedrif-ten lavt eller svakt på en eller fl ere nøkkeltall, indikerer det også langt større risiko enn bedrifter som scorer fra middels og oppover. - Et alternativ til kreditt til svake kunder er op gjør via selskapets kredittkort eller kon-

tant, sier Bullvåg.Kunden kan ha svak lønnsom-

het og soliditet, men allikevel klareå gjøre opp for seg. Man må vitehvor gammel bedriften er. Og er den i en vekstfase? Da kan pengeneha blitt brukt for å fi nansiere vek-sten. Ved å gi kreditt til denne bedriften kan man få en lojal kun-de i fremtiden.

kreditt og konkursprediksjonBullvåg har fulgt utviklin-gen av tjenestene til Forvalt. Verktøyene treffer veldig godt. Man må imidlertid huske at verktøyet gir et situasjonsbildeav bedriften. Det gir et reelt og omfattende bilde av bedriften på tidspunktet bildet ble tatt, men endringer kan skje raskt.

Verktøy som kan hjelpe deg å fi nne ut om du bør gi kreditt ellerikke, tar først utgangspunkt i hvilken trend kundens bedrift er inne i. I tillegg inngår vurderinger av nøkkeltallstørrelser.

Viktig å sjekke at kunden kan betale

ragnar lerfaldet

[email protected]

Spørsmål: ■■ Hvordan kan du i størst mulig grad sikre at bedriften din får betalt når den gir kreditt ved salg?

Svar:■■ ved å bli kjent med kundene dine og foreta sjekk av deres betalingsevne minsker risikoen for tap.

FOrEta En krEdittSJEkk

FOrEta En

3tiPS

tips

6

Bruk e-handelssystem

1 En bedrift som selger i små beløp til mange kunder bør

sørge for at kundene betaler med kredittkort. Det vil lønne seg å lage et system hvor det betales via et e-handelssystem. Det koster mye å måtte drive inn mange små beløp. Mange bekker små…

ha kontakt med kundeneDu bør ha kontakt med kundene dine. Det lønner

seg også å ha et fakturasystem som gir rask informasjon om kundenes adferd i forhold til dine produkter.

Gjør minimumssjekkDu må følge opp det du har utestående. Og kreditt må

aldri gis uten en minimumssjekk av kunden. Blant annet må detsjekkes at opplysninger om adresse og leder stemmer, og at bedriften faktisk eksisterer.

Forvente sen innbetalingVed større salg må det sjek-kes at det er sammenheng

mellom ordren og bedriftens normale betalingsevne. Dersom leveransen tilsvarer fl ere måne-

ders kredittevne må man forventesen innbetaling. Og dersom mislighold kan true egen bedrifts eksistens bør ikke kreditt gis i større omfang enn at du selv tåler et tap. Har man råd til det i en tøff markedskrig kan man imidlertid ta en sjanse hvis kundemassen domineres av gode betalere.

ha gode purrerutinerBedriften må ha gode purrerutiner som gjør at du

inviterer til kontakt, og viser at du følger opp. Å ringe til kunden er for eksempel mer eff ektivt enn å kun sende en ny purring i posten eller la fordringen gå til inkasso.

Gode verktøy finnesFirmaer som Forvalt har verktøy som treff er veldig

godt. Men husk at verktøyet gir et situasjonsbilde av bedriften. Det gir et reelt og omfattende bilde av bedriften på tidspunktet bildet ble tatt, men endringer kan skje raskt.

2

3

4

5

6

ragnar lerfaldet

[email protected]

egeninkasso

foTo

: sH

UT

Ter

sTC

ok

Firma- og regnskapsinformasjon som gir mening

Vil finansuroen påvirke næringslivet i Norge?Det er en kjensgjerning at vi står ovenfor store økonomiske utfordringer i Europa, men i hvor stor grad dette vil påvirke det norske næringslivet, gjenstår å se. Uansett hva dette vil bety for oss her hjemme, er det fremdeles like viktig å holde øye med dine kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter.— Å innhente regnskapsinformasjon om de firmaene du er avhengig av i din drift, bør være et minimum, sier markedssjefen for bedriftsmarkedet i Eniro, Tore Ødegård.

Tid er pengerI dagens nettverden finnes det mange kilder til informasjon. Tid er penger, derfor er det viktig å bruke en tjeneste som gir deg en god presentasjon av aktuelle selskap, og relevante varsler du kan benytte deg av i din drift.

Proff Forvalt er en abonnementstjeneste med kilder som Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå. Vårt mål er å presentere kreditt- og regnskapsinformasjon på en så oversiktelig måte som mulig. Overvåking og e-postvarsling er også viktige funksjoner. — Jeg oppfordrer alle som ikke kjenner Proff Forvalt om å teste oss gratis i syv dager, så ser de hva vi er gode for, sier produktutvikler Marianne B. Grøn.

Vi deler sjekketriksene med deg:•Erkundenregistrertmedorganisasjonsnummerogmedenaktivstatus?

•Erkundenveletablert?

•Hvastårunderkonkursprediksjonogkredittvurderingpåfirmaet?

•Finnesdetkommentarerfrarevisor?

•Hvemeristyretoghvilkerollerharstyremedlemmeneiandrefirma?

•Harfirmaetrevisor?ASAogstoredeleravASerpliktigetilåharevisor.

•Hvordanerhistorikkenifirmaet?

•Styremedlemmerellerrevisorersomfratrerbørundersøkesnærmere.

•Harfirmaetlevertårsregnskapeneitide?

•Hvordanerbetalingsviljen/-evnentilfirmaet?

•Hvaharfirmaetpantsattavverdier?

•Hvemeieraksjeneifirmaet?

•Erdetnoennyheteromfirmaetsomkanfåkonsekvenserforøkonomienfremover?

•BetalerfirmaetMVA?

Ble du nysgjerrig? Prøv Proff™ Forvalt gratis i 7 dager på forvalt.no eller ring oss på 815 44 458, så hjelper vi deg videre.

Lett og brukervennlig presentasjon av alle norske foretak Regnskaps- og konkurrentanalyser

Roller og relasjoner i næringslivet Kredittvurdering av foretak

Segmenteringsverktøy med eksporttil Excel

Overvåking / e-postvarsling ved endringer og nyhetssaker

Raske og utdypende tilstandssjekker:


– Din regnskapsfører kjenner til hvilke forhold som er viktig å vurdere i din virksomhet og kan hjelpe til med papirarbeidet for de som beslutter fravalg, råder Sandra Riise, administrerende direktør for Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF).

I mai 2011 vedtok myndighetene at revisjon for de minste aksjesel-skapene skal være frivillig. – Dette er et av de mest betydningsfulle forenklingstiltakene for småbe-drifter på lang tid, hevder hun.

Betydning for næringslivet– Målet med reformen er å spare småbedriftene for kostnadene ved revisjon og forenkle deres hverdag. I tillegg har hensyn til interna-sjonal harmonisering vært viktig, opplyser Riise.

For små selskaper der revisjons-kostnadene utgjør en relativt større andel av de totale kostnadene enn hva tilfellet er i store selskaper, kan dette bidra til å styrke disse selska-penes økonomi.

– Vi har ca. 218 000 aksjeselskaper i Norge, og rundt 100 000 av disse oppfyller terskelverdiene for fritak. Det forventes at ca. 40 pro-sent av de aktuelle aksjeselskapene vil velge bort revisjon i år. I Sverige ser vi at over 70 prosent av de ny-registrerte selskapene stiftes uten revisjon, og det er grunn til å tro at dette vil skje også i Norge, opplyser direktøren for NARF.

kriterier som stilles til selskapene– Det er tre vilkår som må være oppfylt for fritak av revisjon, forteller Riise. – De samlede drifts-inntektene må være under 5 mil-lioner kroner, balansesum mindre enn 20 millioner og antall årsverk færre enn 10. Fritaket gjelder ikke for aksjeselskap som er morsel-skap i konsern.

Før beslutningen fattesRiise mener det er viktig at sel-skapet selv vurderer behovet for revisjon. I denne forbindelse må

både interne og eksterne forhold vurderes. De selskapene som har balanseverdier som krever ekstern bekreftelse, har planer om å fusjo-nere, har økonomiske problemer eller som er i ferd med å overskride terskelverdiene, bør beholde revisjon.

De viktigste eksterne hensyn er forholdet til banken og store leverandører. – For de bedriftene som er avhengig av en god kre-dittvurdering med tanke på låne- finansiering og kredittkjøp, kan det være lønnsomt å benytte seg av tjenestene til en revisor, informerer Riise.

Gjennomføring av fravalgetSelskapet må selv aktivt velge bort revisjon. Styret har ansvar for å fatte vedtak og gjennomføre prosessen forutsatt at generalfor-samlingen har gitt sin fullmakt. Det kreves to tredjedels flertall med mindre noe annet er bestemt i vedtektene. For foretak under stif-telse er det stifterne som gir styret fullmakt til å velge bort revisjon.

– Fristen for å fravelge revi-sjon for selskaper som har regn-skapsår sammenfallende med ka-lenderåret, er 31. desember i det aktuelle regnskapsår. Fravalg for 2011 må være registrert i Foretaksregisteret innen utgan-gen av året for å ha rettsvirkning, avslutter Riise.

nyheter

Frivillig revisjon fra regnskapsåret 2011

anette r. gundersen

[email protected]

frivillig revisjon

Sandra riiseadministrerende direktør for norges autori-serte regnskapsføreres forening (narf).

Spørsmål: Hvilke råd vil du gi til selskaper som vurderer å velge bort revisjon?Svar: Vurder ditt eget behov og søk råd hos dine nærmeste rådgivere, f.eks. regnskapsfører.


FaGLiG innsikt

Fra tallknusere til endringsagenter …

Ta ut økonomifunksjonens fulle potensial ved innføring av Lean!

Lean som metode for kontinuerlig forbe-dring må i større grad fi nne veien til virksom-hetens ledelsesinfor-masjon. Studier viser at mange økonomiav-

delinger har et stort potensial for økt produktivitet og bedre ressurs-styring.

En nordisk CFO-undersøkelse viser at bedrifter opplever stadig sterkere press på priser og betin-gelser fra leverandører og kunder. Fra 2008 til 2010 opplevde de fl es-te vesentlige endringer, herunder nedgang i ordrer (42 %), krav fra kundene om økt kredittid (28 %), økt krav til å reise kapital (40 %) og fallende salgspriser (26 %).

Parallelt blir CFO-ens rolle sta-dig mer avgjørende som formidler av og katalysator for å drive stra-tegiske og operasjonelle proses-ser gjennom virksomheten. Det er blitt viktigere at toppledelsen og øvrige ledere har innblikk i de viktigste styringsinformasjoner – både med hensyn til nøyaktighet og tidshorisont – for å kunne styre driften og skalere virksomheten i både nedgang og vekst.

Strategisk analyse og sparring rundt kostnadsstruktur og eff ek-tiv drift inngår i styringen og CFO-

ens rolle. Sentralt her står frem-skaff else av faktabasert styrings-informasjon i enkle formater som gir mening for den operasjonelle driftledelsen på fl ere nivåer i virk-somheten.

Sliter med omstilling Mange økonomiavdelinger sliter med å forbedre seg på viktige om-råder som lønnsomhetsstyring, beslutningsstøtte og omstilling.

I mange virksomheter gjenspei-les fokuset på lønnsomhet i for li-ten grad i økonomiavdelingens bruk av tid og ressurser. Regnskap, transaksjoner og tradisjonell ”con-trolling” har hovedfokus. Rappor-tering og internkontroll er viktig, men ved å omprioritere kan øko-nomifunksjonen bidra mer til god styring av virksomheten.

hvem er kunden?Avdelingens rolle bør redefi neres i retning av å være en ressursleve-randør for strategisk og operasjo-nell styring. Grunnleggende spørs-mål er dermed hvem som er avde-lingens kunder, hva disse trenger og hvordan de best kan serves.

For det første må det allokeres nok ressurser til dette. Studier vi-ser at mindre enn 20 prosent av økonomiavdelingenes ressurser

brukes til beslutningstøtte og ba-re 8 prosent til lønnsomhetssty-ring. Dessuten må tilgjengelig in-formasjon utnyttes for å utvikle og forsyne andre deler av organisasjo-nen med detaljerte, skreddersydde analyser som gjør det mulig å agere i tide – ikke bare rapportere histo-riske data.

Ifølge undersøkelsen har ni av ti selskaper blitt fl inkere til å bruke ledelsesinformasjon som gjør det enklere å forutse store svingnin-ger i forhold som ordrebok, lønn-somhet og kapitalbehov. Derimot vil mange ha mye å vinne på for-bedret informasjon om ledetider, innkjøpsbetingelser, logistikk, ef-fektivt lagerhold og andre forhold som kan forbedre styring og opera-tiv drift.

Fleksibilitet og skalerbarhetØkonomifunksjonens egne drifts-kostnader vokser i forhold til sel-skapenes inntekter. Dette viser at mange trenger mer fl eksible og va-riable kostnader i økonomiavde-lingen. Det er i mange tilfeller mye å spare på outsourcing og deling av tjenester samt på å løse opp i rigi-de kostnader i avdelingen. Det bør i større grad fokuseres på strate-gisk outsourcing og mer fl eksible økonomiavdelinger med skaler-

bare kostnader. Ofte lykkes andre avdelinger bedre med å eff ektivise-re ved hjelp av prosesstandardise-ring, IKT, automatisering, Lean og andre forbedringstiltak.

Morgendagens vinnerbedrifter skaper både vilje, evne og kultur for kontinuerlig fornyelse og eff ekti-visering – i alle ledd av virksomhe-ten. Ikke minst gjelder dette i øko-nomifunksjonen, som kan spille en nøkkelrolle for virksomhetens konkurranseevne og lønnsomhet. Dette skaper samtidig grobunn for økt trivsel og engasjement.

Johnny dahlvalcon as

Om leanLean er en internasjonalt anerkjent og velprøvd metode for stadig søken etter forbedring. Målet er økt verdiskaping og mindre sløsing av tid og ressur-ser ved å jobbe stadig smartere. Det handler om å få styr på opp-gavene og prioritere ressursene riktig. Verktøyene er enkle, gir vi-suelt overblikk og man ser raskt resultater. For å lykkes må både ledelsen og de ansatte involve-res – og ikke minst må Lean til-passes bedriftens strategi, mål og verdier.

Lean er en arbeidsmetode og en ledelsesfilosofi som gjennom bruk av enkle verktøy og teknik-ker skal skape en bedriftskulturfor kontinuerlig forbedring.

Målet er å:øke verdien ■■ for kunden i alt

du gjørredusere ”sløsing”■■ og øke

produktivitetenskape god fl yt ■■ i virksomhe-

tens prosesserøke trivsel ■■ på arbeidsplassen

gjennom eierskap til egne forbe-dringsforslag

gjøre ting riktig■■ første gang

Typiske symptomer når Lean kan fungere i økonomifunksjo-nen:

Manglende standardisering■■Lange gjennomløpstider ■■ på

oppgaverTunge prosesser ■■ og mange

ansvarligeFagspesialistorganisering■■Lav kvalitet■■ og mye returStore bunker ■■ og mye ube-

handlede oppgaverUtilstrekkelig planlegging■■ Arbeidet er prege■■ t av brann-

slukkingManglende prosessansvar ■■

og styringSvak ledelse ■■ og lite hensikt-

messig individualisert atferd

fakTa

PriOritEr rESSUrSEnE

riktiG

PriOritEr

4tiPS

Spar penger med bedriftsabonnement fra IPLink.

Vi skreddersyr også løsninger til din bedrift!1-4 nummer kun kr. 79,- pr. måned5-99 nummer kun kr. 249,- pr. måned

Ta kontakt og få presentert mulighetene!

www.iplink.no - 815 69 090 - [email protected] - 815 69 090 - [email protected]


nyheter

– Det er viktigere å få opp trafi kken enn å henge seg opp i datoer og format, sier Arild Haraldsen, administrerende direktør i NorStella.

NorStella – en medlemsstyrt, nøytral, privat stiftelse med ikke-kommersielle formål – ble opprettet 1. januar 2003, og har blant annet som oppgave å arbeide for utvikling og bruk av åpne, internasjonale standarder for elektronisk samhandling.

Haraldsen sikter til 1. juli 2012. I innkjøpsavtaler statlige virksomheter inngår etter denne datoen, skal de kreve at deres leverandører av varer og tjenester sender faktura og kreditnota elektronisk.

– Men den datoen er ikke noe Big Bang; statlige etater vil ta i bruk EHF-formatet både før og etter den datoen. Det viktige nå er å fokusere på hva som skal til for å sende og motta eFaktura, sier Haraldsen. – Det handler om å identifi sere

hindringene.NorStellas samhandlingsarena

– en videreføring av arbeidet i E2B-forumet – skal være en arena og et råd for å få opp den norske eFaktura-trafi kken. – Vi har invitert en rekke aktører for å diskutere og peke på faktorer som kan få opp trafikken, forklarer Haraldsen. – Ofte handler det om å peke på gevinster, særlig for utsteder. Her er potensialet stort.

Haraldsen viser også til andre og avgjørende faktorer: prioritering internt i bedriftene og samtrafi kk mellom de ikke-finansielle meldingsformidlere (b2bConnect) og banknettverket. Det off entlige la først opp til et ”statlig monopol” på infrastruktur da alt skulle innom AltInn som eneste kontaktpunkt. NorStella og andre pekte imidlertid på at dette ville være i strid med konkurranselovgivningen, og Fornyingsdepartementet var enig.

– I stedet for en monopolisert, offentlig infrastruktur, har vi

nå flere alternative nettverk som kan benyttes. Det er bra at konkurransen mellom aktørene på denne måten øker, sier Haraldsen.

Han er imidlertid glad for at det off entlige har gått foran med å ta i bruk eFaktura. Det vil bety mye for utviklingen og bruk av eFaktura også i bedriftsmarkedet. – Nå flyttes forhåpentligvis fokuset vekk fra mangel på standard, slik at vi kan begynne med det viktigste – å få opp trafi kken.

GevinsterDet fi nnes mange ulike grunner til at en bedrift bør ta i bruk eFaktura som utsteder eller mottaker. Gevinsten

ligger først og fremst hos mottaker, siden en innkommende faktura er langt mer kostbar å håndtere enn motsvarende utgående. – Man kan derfor kalle eFaktura-markedet mottakerdrevet, sier Haraldsen. – Mottakeren, altså innkjøpende virksomhet, har ofte en mer eller mindre kompleks håndtering av innkommende fakturaer. Fakturaen skal ankomstregistreres, konteres og attesteres.

Haraldsen peker på felles grunner for at både utsteder og mottaker bør gå over til å benytte seg av eFaktura:

konkurranse:■■ Økt konkurransekraft gjennom å integrere prosesser.

Økonomi:■■ eFaktura kan innebære besparinger for begge parter (f.eks. gjennom færre feilhåndteringer).

Miljø:■■ Mer miljøvennlig ved minsket papirbruk og fysiske transporter.

grØnt LYs

håvard nyhus

[email protected]

alle vil vinne på å ta i bruk efaktura, både utstedere, mottakere, erp-leverandører og meldingsformidlere. – dette må synliggjøres bedre, sier Haraldsen i norstella.

hvorfor leverandøren også får gevinster av å ta i bruk eFaktura:

De sparer kostnader til ut-■■skrift, konvoluttering, frankering og post.

De oppnår gevinster i form av ■■bedre cashfl ow, rabatt etc.

De stilles overfor krav fra en ■■eller fl ere viktige kunder som vil ha elektroniske fakturaer.

Til fakTUraUTsTeDer

Juridisk:■■ Her i landet vil eFaktura bli en obligatorisk standard for fakturering til off entlige myndigheter fra 1. juli 2012..

Øk kOnkUrranSE-

kraFtEn

Øk

5tiPS

arild haraldsenadministrerende direktør i norstella.

Pagero e-faktura

Les mer på www.pagero.no

For enkel, sikker og miljøvennlig kommunikasjon mot bedrifter, stat og offentlig sektor.

Ny kundesenter løsningForanledningen for prosjektet var et ønske om effektivisering av Altinn brukerservice (ABS). Brønnøysundregistrene ønsket et system som kunne:

www.trio.com

• Gjøre det enkelt å rute alle mulige henvendelser til rett person med rett kompetanse• Takleoverflyt• Integreresmotandreapplikasjoner

På bakgrunn av dette ønsket ble det besluttet at de skulle gå til anskaffelse av en ny kontaktsenterløsning, og etter en anbudsrunde ble Intelecom Norge valgt med sin løsning fra Trio Enterprise.

Altinn brukerservice veileder i bruk av Altinn. De betjener sine brukere både på telefon og på e-post.

Opplysningstelefonen tilbyr og veileder i uthenting av offentlig informasjon som lig-ger registrert i de ulike registrene, som f.eks firmaattester, årsregnskap og heftelser.

Narviktelefonene veileder i oppstart av ny bedrift og informasjon rundt formelle krav for etablerte bedrifter

Alle de tre tjenestene betjenes av Trio Agent.

Raskere svarBrønnøysundregistrene mottar daglig nærmere 2000 samtaler. Med dagens løs-ning fra Trio er samtalene samlet i ett og samme kontaktsenter. Dette gjør at de sparer både tid og ressurser, og denne gevinsten slår positivt ut både for ansatte og for kunder.

Brukerne får velge om de ønsker å ta kontakt på telefon eller e-post. Når man havner i en kø, blir det opplyst hvilken kø-posisjon du har. Hvis køtiden er over en viss grense, tilbys callback. Man beholder plas-sen i køen, og havner i køen til den saks-behandleren som har rett kompetanse og som er først ledig.

Brønnøysundregistrene går foran som en moderne organisasjon ved å ta i bruk denne løsningen fra Trio. Bruk av chat og e-post øker, og det er flott å se at vi kan øke tilgjengeligheten til et av Norges stør-ste og mest sentrale registre, forteller Geir Wolden hos Intelecom Norge.

Målbare forbedringerAmbisjonene ved å implementere Trio var å bedre responstiden. Med så mange inn-gående henvendelser i løpet av en dag, så var det åpenbart at besparelse på hver henvendelse ville gi store utslag.

Opplysnings avdelingen satte seg mål om å korte ned ventetid til akseptable nivåer:

Det er verdt å merke seg at målingene er gjort relativt tidlig etter implementering, så vi forventer at resultatene bedrer seg ytterligere.

Tiden fremoverBruken av kommunikasjonskanaler endrer seg i takt med teknologien. Vi ser allerede nå at flere og flere brukere ønsker å ta i bruk internett for å gjøre sine henvendel-ser. Dette er selvsagt noe Brønnøysund- registrene tar høyde for, og planen for fremtiden er å implementere løsninger for chat og webcallback.

Løsningen er solgt og installert av Intelecom Norge.

FaktaomOpplysningsavdelingen

AltinnbrukerserviceerendelavOpplysningsavde-lingen.DennebestårforutenAltinnavOpplysningstele-fonen(OT)ogNarviktelefonene(Bedriftsveiledning).

Samtaler i åretAltinnbrukerservice 112.018Opplysningstelefonen 384.763

Løsningen i dag• Callback• 88agentlisenser• CRMintegrasjon• Plassikø

• Køstatuspåeksternskjerm

• Statistikk• Nummerhenting

fra1880

ABS Besvarte Gj. ventetid 2008 101593 35 2009 112018 29

OT Besvarte Gj.ventetid 2008 383888 56sek 2009 384763 38sek

Kilde:Årsmeldingen2009


En betydelig andel norske bedrifter overlater hele eller deler av sine regnskaps-og rådgivningsbehov til ek-sterne samarbeidspartnere. tendensen er stigende,sier asle hindenes i narF.

– I forfjor opererte vi med et sam-let antall på ca 297.000 opp-drag, sier Asle Hindenes, styre-leder i NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening), bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere. Foreningen skal posisjonerebransjen og stimulere til økt bruk av regnskapsførertje-nester i næringslivet.

– Bare hittil i år ligger vi over 300.000. Så tendensen er klar. Vi kan lese det samme ut av tallene for omsetning.

VekstRegnskapsbransjen har de siste årene vært gjenstand for sterk vekst, som følge av at stadig flere virksomheter outsourcer sine økonomifunksjoner. Dette gjelder i særdeleshet mindre og mellom-store bedrifter. Man regner i dag med at mer enn 70 prosent av al-le bedrifter med mindre enn fem ansatte benytter en autorisert regnskapsfører. En ny tendens er at også at stadig flere større be-drifter ser fordelen ved å engasjere eksterne regnskapsbyråer.

– Vi forventer at økningen i markedet fremover hovedsake-lig vil skje ved at mellomstore og større bedrifter outsourcer hele eller deler av sin økonomifunk-sjon, sier Hindenes.

En markedsundersøkelse gjen-nomført i mars 2010 viser at kundene som allerede bruker en autorisert regnskapsfører, også ønsker å benytte vedkommende til rådgivning. Av de 1500 kundene som ble spurt, fortalte 31 prosent at de kjøpte rådgivningstjenester hos sin regnskapsfører, mens 16

prosent kjøpte styrerådgivning.

GenerasjonsfaktorHindenes peker på flere årsaker til tendensen. Han snakker om «effektivisering av økonomipro- sesser», «komplisert rammelovverk» og «omfattende skjemavelde»:

– Den kanskje viktigste årsaken er likevel at regnskap, avgift, lønn og skatt omfatter svært kompliser-te fagområder. Ofte forutsettes det kompetanse som et flertall av de næringsdrivende selv ikke besit-ter. Denne typen tjenester ivaretas mer kostnadseffektivt av de profe-sjonelle regnskapsleverandørene.

– I tillegg tror jeg vi snakker om en generasjonsfaktor. Dagens unge er mer tilbøyelige til å sette ut regnskapet enn foreldregenera-sjonen.

Frivillig revisjonPå kort sikt vil markedsutsiktene i regnskapsbransjen være preget av noe usikkerhet som følge av inn-føringen av frivillig revisjon for enkelte virksomheter, mener styrelederen. Det nye regelverket

ble iverksatt i mai inneværende år med virkning for 2011.

– Dette var et innsparingstilta-kene til Giske og 75 prosent av våre medlemmer gikk inn for det, forteller Hindenes.

– I tillegg handlet det om tilpas-ning til internasjonale forhold. For vår del betyr det trolig lite. Om vi mister noe til revisjonssiden vil rådgivningstjenesten styrke seg tilsvarende.

– Ser du noe tak? Når er marke-det spist opp?

– Vel, på en konferanse her forleden ble tallet åtte milliarder kroner lansert.Det var et forsøk på å anslå markedet som gjensto i Norden. Når jeg forteller at den samlede omsetningen i fjor var 10,5 milliarder i Norge, ser du at det representerer et stort vekstpotensial.

setter ut regnskap nyheter

håvard nyhus

[email protected]

Årsregnskap

alle aksjeselskaper, all-mennaksjeselskaper, stiftelser, borettslag, boligbyggelag og andre som har årsregnskaps-plikt etter regnskapsloven § 1-2, skal sende inn årsregnskap.

Regnskapsføring som «venne-tjeneste» er ikke lenger lovlig. Dersom du velger å sette ut regn-skapet til andre, skal det være til en autorisert regnskapsfører.

En regnskapsfører kan hjelpe deg gjennom både etablerings-jungelen og å legge til rette for administrative rutiner. En regn-skapsfører kan også tilby hjelp med budsjett, lønnsavregninger, fakturering og merverdiavgift, for å nevne noe.

Før du inngår fast avtale bør dere drøfte gjennom hele opp-legget, med klare rutiner for hva som skal gjøres, hva som er dine plikter, og hvordan du kan bru-ke budsjett og regnskap som et aktivt styringssystem. Vær opp-merksom på at rapportene du får er klare, oversiktlige og lett for-ståelige i forhold til ditt behov.

Be om pristilbud basert på fas-te priser og anslag ut fra forven-tet bilagsmengde og rapporter. Ta gjerne en slik drøfting med minst to regnskapskontor, og sjekk referanser og at kjemien stemmer før du bestemmer deg.

håvard nyhus

[email protected]

asle hindenesstyreleder i narf

SEttEr Ut rEGnSkaPregnskap, avgift, lønn og skatt er svært kompliserte områder og ivaretas mer kostnadseffektivt av de profesjonelle regnskapsleverandørene. foto: shutterstock

Vi gjør mennesker produktive, derfor attraktive!

Ledende på spesialtilpassede Excel-kurs

ikt-huset [email protected]

tlf. 22 82 15 00

Kontakt oss for et tilbud til din bedrift

Årsregnskap

Vet du ikke hva du HAR– vet vi hva du FÅR:Unødvendige kostnader!

www.houseofcontrol.noRing 815 66 355 i dag!

Leasingavtaler, husleieavtaler, lisensavtaler, telefoni avtaler, forsikringsavtaler, renholds-avtaler, markedsføringsavtaler, abonnement... har noen i din virksomhet kontroll på antall og innhold i alle løpende avtaler?

Ni av ti virksomheter har unødvendige faste kost nader på grunn av manglende oversikt. Utrolige beløp betales f.eks på leasing avtaler som ingen husker å si opp.

Complete Control 4.0 gir deg stålkontroll over alle avtaler og eiendeler. Du ser hvilket utstyr hver enkelt ansatt dispo nerer, du fi nner rest verdien på forpliktelser i løpet av sekunder og leasingvarsleren sier fra når en avtale bør sies opp eller vurderes.

Ved brann eller innbrudd, har du straks en komplett utstyrsliste med serienummere, alder og innkjøpspris til forsikringsselskapet.Ta kontroll NÅ - så jobber tiden for deg, i stedet for at du hver dag kommer lenger på etterskudd!

XLEDGER.NET – den mest omfattende ERP-løsningen i nettskyen

Et komplett ERP-systemVisuell og intuitiv ledelsesinformasjonAutomatiserte arbeidsprosesserRask og enkel implementering

Vil du vite mer? Kontakt oss på tlf 40 00 22 11 eller [email protected]

XLEDGER er et norsk softwareselskap som leverer det webbaserte ERP-systemet XLEDGER.NET. Mer enn 3000 selskaper benytter XLEDGER.NET i sin daglige virksomhetsstyring. XLEDGER har virksomhet i Norge, Sverige, USA og England og leverer sin løsning til bedrifter med 0-1000 ansatte.

www.xledger.no

Vi er spesialister på IFRS og annen finansiell rapportering for • børsnoterte selskaper

Vi er ledende på outsourcingstjenester innenfor regnskap og • skatt til oljevirksomheter

Vi tilbyr fleksible outsourcingstjenester innenfor lønn og regn-• skap og har utviklet en effektiv systempakke for elektronisk fakturabehandling (scanning), reiser og timeregistrering samt dynamisk webbasert analyseverktøy

Vi rekrutterer de beste fagfolkene og ønsker stadig nye me-• darbeidere velkommen

Accepta har kompetanse på hele økonomiprosessen

Accepta leverer hele verdikjeden innenfor regnskap og rapportering

Daglig leder Pål Søilen flankert av Øyvind Hammerstad (t.v.) og Arne DaleDaglig leder Pål Søilen flankert av ØyvindHamHamHamHamHammermermermerme stastastad (d ((t.vt.v.) ) og g Arne Dalea e

www.accepta.noAccepta AS • Tlf: 32 25 43 00

Oslo / Drammen / Stavanger

E-post: [email protected]


excel – et fantastisk verktøy!

Jeg møter Excel-brukere på alle nivåer. Noen bruker programmet som en enkel kalkulator og synes det er topp; andre bruker Excel til å løse intrikate og komplekse pro-blemstillinger. Her er det noe for enhver!

Det er også gjerne slik at de som bruker en mindre del av funksjo-naliteten i Excel gjerne føler at de kan mer av programmet enn mer avanserte brukere føler at de gjør. Dette har en sammenheng med at når du bruker mer av funksjonali-teten i Excel, ser du også en større del av programmets omfang – og det er stort!

På våre Excel-kurs treffer vi gjennom året Excel-brukere på ulike nivåer, fra nybegynnere til avanserte brukere. Felles for veldig mange av Excel-brukerne som ikke tidligere har vært på kurs, er at de ofte har store hull i basiskunn-skapen slik at de ikke bruker pro-

grammet eff ektivt. Mange bruker avanserte funksjoner, men jobber tungvint. Excel er et program der du kan lære deg mye på egen hånd og selv fi nne måter å løse problem-stillingene dine på, men ofte er det

ikke den beste måten man fi nner. Det er veldig gøy når vi opplever kursdeltakere som får en skikkelig aha-opplevelse og sier at den nyer-vervede kunnskapen vil spare fl ere ukers arbeid gjennom året. Det er faktisk ikke uvanlig at vi hører det. Kanskje noen av tipsene du fi nner

på denne siden kan hjelpe deg til å eff ektivisere din Excel-bruk og dermed senke internkosten?

Brukere som behersker Excel godt og dermed har god kontroll når de jobber, vil naturlig nok ogsåha mindre sjanser for å gjøre feil. Store kompliserte regneark og utrente brukere er en farlig kom-binasjon. Det kan fort ende med feil som er vanskelige å oppdage og å rette opp. Ukorrekt informasjon kan bli brukt som beslutnings-grunnlag, med de følger dette kan få for selskapet.

Det gjelder å gjøre modellene så enkle som mulig og sikre data-grunnlag og utregninger.

Brukt på riktig måte kan Excel gi meget gode analyser, diagram-mer, tabeller og annet beslutnings-grunnlag for din ledelse. I noen tilfeller vil Excel kunne erstatte dyre analyseprogrammer.

Det er mange forskjellige Excel-versjoner på det norske markedeti dag. Vi har Excel 2003, 2007, 2010, norske og engelske versjoner. Alle disse versjonene fungerer bra, men de nyeste versjonene har fl ere nye nyttige og gode funksjoner og verktøy. Jeg mener helt klart at det viktigste for en vanlig virksomhet ikke er hvilken versjon man har, men hvordan den blir brukt. For mange vil det være bedre anvendte

penger å satse på kompetanse-heving blant de ansatte fremfor å oppdatere til ny Offi ce-versjon.

Jeg er også en forkjemper for hurtigtaster. Eff ektiv bruk av hur-tigtaster gjør at mange oppgaver kan utføres vesentlig raskere samt at det er mindre sannsynlighet for å utvikle belastningsskader som følge av langvarig bruk av mus.Jeg er ikke av den oppfatning at alle skal lære seg alle hurtigtaste-ne, men fi nn 5–10 hurtigtaster som utfører operasjoner du ofte bru-ker. Ovenfor fi nner du en liten liste med noen av de mest brukte hur-tigtastene.

Vil du effektivisere Excel-arbeidet ditt, anbefaler jeg at du fi nner ditt nivå og kartlegger de oppgaver du jobber med. Deretter lærer du deg de funksjonene du trenger for å utføre dine oppgaverpå en smart og effektiv måte. Dette kan det være eff ektivt å gjøre på et kurs, hvor du har satt av tiden til kun dette og det er en instruktør som hjelper deg. Eller du kan lære deg mye ved å søke på nett eller ved hjelp av lærebøker i Excel.

”effektiv bruk av hurtigtaster gjør at mange opp-

gaver kan utføres vesentlig raskere

samt at det er mindre sannsyn-lighet for å utvikle belastningsskader som følge av lang-varig bruk av mus.”

EXCElBrukt på riktig måte kan excel gi meget gode analyser, diagrammer, tabeller og annet beslutnings-grunnlag for din ledelse.foto: shutterstock

FaGLiG innsikt

MarIanne strandberg

prosjektleder og kursholder i excel

Jeg og mange med meg mener at Excel er et meget godt verktøy i arbeidshver-dagen. noe av det som er så fantastisk med Excel, er at alle kan bruke det og at du ikke trenger å kunne så mye for å ta det i bruk.

eXCel

SPar FlErE UkErS arBEid

SPar FlErE

6tiPS

eXCel tips

Beregn mange tall uten å lage formler Ofte kan vi ha behov for å addere eller multipliseremange tall i et ark med et bestemt tall. Et eksempel er hvis du ønsker å øke alle prisene i en prisliste med kr 10 eller 5 pro-sent. Det er da ikke nødvendig å lage en formel for dette.

Skriv tallet■■ som det skal ad-deres eller multipliseres med i en tom celle.

Kopier denne■■ cellen med Ctrl + C.

Merk tallene■■ som skal bereg-nes og velg Lim inn utvalg på Lim inn-menyen, som du fi nner i gruppen Utklippstavle under kategorien Hjem.

I dialogboksen■■ som dukker opp velger du Multipliser.

Trykk OK.■■

Om det var tall som sto i celle-ne du multipliserte, blir resul-tatet av multiplikasjonen stå-ende der. Om det var en formel, vil multiplikasjonen bli tilføy-et som et ledd i formelen [eks.: =(SUMMER(A1:D1))*1,05 ].

linjeskift i en celle Iblant ønsker vi å dele opp lange setninger eller formler i en celle. For å legge inn et linjeskift i en celle, trykker du Alt + Enter.

Dersom du ønsker at Excel skal dele teksten og sette inn linjeskift i forhold til kolonne-bredden, kan du avslutte inn-skrivingen i den aktuelle cellenmed Alt + Enter. Du kan ogsåmerke aktuell(e) celle(r) og trykke på Bryt tekst-knappen som du fi nner under kategorien Hjem og gruppen Justering.

Flere vinduer for samme dokument Når du jobber med større modeller, kan det være en fordel å bruke fl ere vinduer samtidig. Da kan du se virkningen andresteder i dokumentet av en endring du gjør ett sted. Du kan slippe tid på å navigere frem og tilbake.

For å åpne et nytt vindu går du til kategorien Visning og velger Nytt vindu i gruppen Vindu. Deretter trykker du på Ordne alle i samme gruppe. Begge vinduer oppdateres kontinuerlig med endringer.

Smarte hurtigtaster

GenerelleCtrl n ny arbeidsbok ■■Ctrl o åpne dokument ■■Ctrl Z angre■■Ctrl H søk og erstatt■■Ctrl+ sett inn■■Ctrl slett ■■shift f11 sett inn nytt regneark ■■f4 gjentar siste handling ■■f12 lagre som ■■f2 rediger aktiv celle■■Ctrl f2 forhåndsvisning■■

navigeringCtrl Home flytter til første ■■

celleCtrl end flytter til siste ■■

aktive celleCtrl pil gå til enden av ■■

sammenhengende område Ctrl g gå til celle ■■Ctrl pageUp/Dn bla ■■

mellom ark

MerkingCtrl * merk blokk■■Ctrl space merk kolonne ■■shift space merk rad■■Ctrl a 1x merk blokk, 2x ■■

merk hele arket

MarIanne strandberg


MarIanne strandberg


ZIRIUS - RETT VERKTØY FOR FREMTIDEN

Zirius er en standard ERP løsning som er enkel å komme i gang med. Løsningen leveres via landsdekkende forhandlernett.

Løsningen passer blant annet for:

- Regnskapskontoret som ønsker å knytte kundene sine nærmere.- Bedriften som ønsker å få kontroll på bilag via bilagsarkiv modul.- Grossister med behov for logistikk styring mot innkjøp og ordre.- Entreprenøren med behov for økonomisk oppfølging av prosjekt.- Trelast med behov for enhetstyring mot pakker og løpemeter.

Zirius har løsninger for elektronisk fakturering, elektronisk oppslag mot eksterne datakilder som Telefonkatalogen Bedrift, NOBB databasen og datafangst via egenutviklede applikasjoner på enheter med Android OS.

www.zirius.noZirius

Regnskapskontorer

Entreprenører

Trelast

- last ned demo på:

LIVET ER MER ENN BILER. DET ER Å NYTE DESIGNET, SIKKERHETENOG KOMFORTEN I EN KOMPLETT UTSTYRT VOLVO V60. DERFOR HARVI KAMPANJE PÅ MÅNEDSLEIE TIL KR 2 699,- MND.

SEND ”V60” PÅ SMS TIL 2330 FOR MER INFO* VEIL. PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT OSLO. GJ.SN. FORBRUK 4.5 – 10.2 L/100 KM. CO2-UTSLIPP 119 – 237 G/KM. TILBUDET GJELDER UT 2011, ELLER SÅ LANGT LAGERET REKKER, VED BESTILLING AV NY 2012 MODELL. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDET BIL KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO OG VOLVOCARS.NO

KOMPLETT PAKKE

NYE VOLVO V60

KR 390 800,–*

KR 2 699,–*/MND

Leasingtilbud til privat og næring.Månedspris inkl. mva. Forskudd kr 50 000,–. 3 år/45 000 km.

UTSTYRSPAKKENINNEHOLDER BL.A.

• Skinninteriør• Metallic lakk• Park. varmer m/timer• Cruise control m/fartsbegrenser• IAQS, CZIP ekstra ren luft• Rygge- og regnsensorer• Aktive Dual Xenon hovedlys• Vannavst. sideruter foran• Kompass og auto.dim. sladrespeil• Oppvarmede for- og bakseter• High Perform. stereo og 5’ skjerm• USB, Bluethooth, DAB-forberedt• Volvo On Call• Vinterdekk på alu.felger

… og en rekke andre tillegg

390 800,–

no. 5 / desember 2011 bedriftsØkonomidoc.mediaplanet.com/all_projects/9601.pdf · inkasso og tap...

Documents