nlr viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet norsk landbruksrådgiving
DESCRIPTION
Hvad ved man om tørresyge i Norge, og erfaringer med frostskader Ved Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken. NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving NLR Viken driver forsøk og rådgiving i planteproduksjon innen alle grener av landbruket - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Hvad ved man om tørresyge i Norge, og erfaringer med frostskader
Ved Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken
• NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving
• NLR Viken driver forsøk og rådgiving i planteproduksjon innen alle grener av landbruket
• Primærområde vest for Oslofjorden, frukt og bær også øst for Oslofjorden
• 15 ansatte, derav 13 rådgivere• 2 kontorer (Gjennestad i Stokke og
Lier)
Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)
Norges fylker
Tegnforklaring
Fylkesgrense
Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)
Norges fylker
Tegnforklaring
Fylkesgrense
Produksjon av surkirsebær i Norge• totalt 475 dekar (47,5 ha)• 10 (6) dyrkere• Avling ca 300 tonn (2012 40
tonn!)• Sorter: Stevnsbær, Fanal,
Kelleris 16, (Nefris, Tiki)• Bærmottak: Findus• Pris: ca 8 kr pr kg
Tørresyge (Colletotrichum acutatum)
• Soppsykdom som har mange vertplanter
• Forårsakes av Colletotrichum acutatum – samme sopp som forårsaker svartråte i jordbær
• C. acutatum var tidligere karanteneskadegjører
• Viktig årsak til avlingstap i surkirsebær
Tørresyge (Colletotrichum acutatum)
• Symptomer i surkirsebær:– Mumielignende
frukter kan utvikles tidlig i sesongen
– Sent i sesongen: brune, innsunkne flekker.
– Oransje sporemasse utvikles etter en tid
Alvorlige råteproblem i surkirsebær i 2011
Hvor er smitte av tørresyge?
• Smitte kan finnes i trærne hele året• Ikke vanlig med smitte i blomsten• Etter blomstring og framover kan soppen
finnes på både underutviklet og normalt utviklet frukter
• Smitte på grønne blad – ikke alltid synlig• Vinter, smitte:
– utenpå knoppene, på knoppskjell– på gamle fruktstilker (viktig!)– på fruktmumier– i årsskudd
• Smittespredning fra andre vekster kan forekomme, men trolig ikke problem
Sammenheng mellom tørresygesmitte og sprøytebehov?
• Undersøkelse av smitte gjennom sesongen (2005)
• Prøver fra bukettgreiner og skudd samlet inn 4 ganger gjennom sesongen (15/6-22/6-22/6-3/8)
Bitterråte %Sort Blad-
posisjonBladflate Stilk
Kristin Skudd 55.6 5.6
Bukett 61.1 22.2
Lapins 1 Skudd 50 5.6
Bukett 44.4 22.2
Lapins 2 Skudd 27.8 0
Bukett 5.5 0
Tab: Bitterråte på bladplater og stilker 3.aug
Mer om tørresyge• Smitte er tilstede i alle
dyrkingsområdene selv om angrep ikke er vanlig i alle områder (søtkirsebær)
• Variasjon i angrep må skyldes ulikt nivå av smitte
• Grønn kart er viktig tidspunkt for bekjempelse
• Euparen bekjempet smitte på blad bedre enn Delan og Teldor
• Smitte kan følge med plantemateriale ved etablering av nye felt
Forsøk med bekjempelse
• Forsøk med 5 Delan-sprøytinger gjennom sesongen
• Sprøyting ble kuttet ut i ulike stadier (blomstring, grønn kart, før høsting)
• Størst avlingstap for grønn kart-stadiet• Kobber på svellende knopp gir mindre
angrep
Bekjempelse
• Sprøyteteknikk– God dekning er viktig – kan være vanskelig
med høye, tette trær– Stor nok væskemengde– Tåkesprøyte – oppkonsentrering– Hva er rett dosering?
• Switch+Delan 50-75 g +50-75 g pr daa• Delan alene 100 g pr daa
– Sjekk dekning med væskefølsomt papir
BekjempelsesprogramTidspunkt Skadegjører Preparat Dose
Svellende knopp Bakteriekreft, bitterråte Nordox 75 WG 100 g pr daa
Full blomstring Grå monilia Teldor/Signum/Switch 62,5WG
225g/150 g/50-75 g pr daa
Rett etter avblomstring
Heggeflekk, bitterråte, gråskimmel, monilia
Switch 62,5WG+Delan WG
50-75 g pr daa+50-75 g pr daa
10-14 dg senere
Heggeflekk, bitterråte, gråskimmel, monilia
Delan WG 100 g pr daa
10-14 dg senere Gråskimmel Teldor 225 g pr daa7-10 dg før høsting
Råtesopper på bær Signum 150 g pr daa
Ved bladfall Bakteriekreft m.m. Nordox 75 WG 2 x 150 g pr daa
Vinter/frostskade
Tørre grener Svak blomstring
Vinterskade• Avmodning av trærne om høsten• Høye vintertemperaturer etterfulgt av lave
temperaturer– 2012 – 20 grader i mars, frost i april-mai– 2008 – mild vinter, svellende knopp medio mars,
streng kulde 20-25. mars• Frost i blomstring• Høy nitrogenstatus i trærne gir større fare for
vinterskade– Høstgjødsling etter endeknoppdanning
Avmodning om høsten• Friskt bladverk om høsten er viktig• Sterke angrep av heggeflekk gir tidlig bladfall • Dette gir dårlig avmodning• Og vinterskade
Frostskade i blomsterknopp
Oppsummering bitterråte• Viktig råtesopp i surkirsebær i Norge• Angrep på fruktene mest synlig rett før høsting• Størst problem i varme og fuktige somrer• Bekjempelse av store og tette trær vanskelig• Viktigste sprøytinger:
– Kobbersprøyting på svellende knopp – Delan på grønn kart stadiet
• Preparater i Norge: Nordox, Delan, Signum og Switch
Oppsummering frostskade
• Beholde bladene på trærne om høsten• Forsiktig med høstgjødsling hvis høy N-
status i jorda• (?)Bladgjødsling dagen før varslet frost:
– 500 g urea – + 150-200 Kalium-Plus (eller 200 ml Resistim)
• (?)Urea + Croplift etter nattefrost
Takk for oppmerksomheten!
Viken.lr.no