national vår 2015

ET SCENELIV NATTEN ER DAGENS MOR: Lyst og hysterisk morsomt

om det aller mørkeste.SIDE 18

REVISOREN: Er revisjon, korrupsjon og

grådighet morsomt? Definitivt.SIDE 8

SKYLIGHT: Hvordan vet du om du

har valgt det riktige?SIDE 24

DEN ULTIMATE LIVE-OPPLEVELSEN NATIONALTHEATRET VÅREN 2015

ET ANNONSEBILAG FRA NATIONALTHEATRET

Marte Engebrigtsen og Christian Skolmen om livet på scenen, om nervøsiteten, leken og det helt spesielle øyeblikket …SIDE 4

HVA HØRER VÅREN TIL? Det som er ungt, friskt og nyskapende. Og sånn blir også denne sesongen på Nationaltheatret. Vi kan by på samtidsdramatikk og urpremierer, banebrytende formeksperimen-ter – og en og annen moderne klassiker.

Våren stormer og feier, smiler og smelter, skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Og her på teatret skal vi gjøre vårt for å vekke deg! Flere av vå-rens forestillinger tar opp livets store spørsmål: kjærlighet og politikk, moral og integritet, men-neskets plass i historien.

Til å hjelpe oss med denne eksistensielle vårløsningen har vi med oss landets dyktigste scenekunstnere. Ekstra stolt er jeg av å kunne presentere Nationaltheatrets nye huskunstnere

– de fremste i en ny, markant teatergenerasjon. Arne Lygre er internasjonalt anerkjent dramati-ker. Han skal utvikle et helt nytt stykke for Na-tionaltheatret. Regissørene Sigrid Strøm Reibo, Gísli Örn Gardarsson, Jonas Corell Petersen og Kjersti Horn, som alle har rukket å bli ledende, unge teaterstemmer, skal sette opp en forestil-ling hver i året, de neste fire årene. Jeg tror at kontinuitet, samarbeid og gode arbeidsvilkår er verdier som er med på å skape den ypperste scenekunsten.

Nationaltheatret er et av landets flotteste kul-turbygg. Som sårt trenger en vårsjau – og mer til. Bygningen fra 1899 forfaller og yter verken den moderne teaterkunsten, publikum eller de ansatte

NY VÅR!

HER PÅ TEATRET SKAL VI GJØRE VÅRT FOR Å VEKKE DEG!

HANNE TØMTA, TEATERSJEF

Nationaltheatret er Norges største og ledende teater. Vi byr på det ypperste av

både klassikere og moderne scenekunst til et størst mulig

publikum. Vi er en døråpner for internasjonale impulser og arrangerer annethvert år

verdens største ibsenfestival. Teatret er et praktbygg fra

1899 med tre faste scener og en bakscene. I tillegg har vi

Torshovteatret i kulturslottet Soria Moria på Torshov. Vårt årlige publikumsbesøk er på

over 200.000. Ved teatret tel-ler vi 250 årsverk.

Nationaltheatret er hele Norges teater. Ikke alt er for alle, men du

finner alltid noe for deg!

Nationaltheatrets repertoar-magasin våren 2015

Ansvarlig redaktør: Hanne Tømta/

Ida MargretaHalvorsen Redaktør: Marte Stubberød

Eielsen I redaksjonen: Kirsti Ellefsen,

Elisabeth Sødal, Monica Lindanger og Ingvild Gjerstad Foto forside: Marte Garmann

Layout: Sigurd Østensen og Gøril Johnstad Hansen/

Havnevik Repro: Tom Undhjem

Trykk: Aller Trykk Opplag: 150.000

Redaksjonen avsluttet 22. desember 2015.

TUSEN TAKK TIL VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

8REVISOREN: Et fargerikt forsvar for småskurken i oss alle.

FOTO: TERJE HEIESTAD

INNHOLD4 Marte Engebrigtsen og Christian Skolmen: Livet på scenen 7 Konstellasjoner: Ett forhold, uendelige muligheter 8 Revisoren: En komedie om grådighet og regnskapsføring 12 Det skjer på National 14 Finn og far: Alle er barn av noen 17 Morgon og kveld: Eit enkelt menneske på jorda 18 Natten er dagens mor: Om skam, håp og kjærlighet20 Vi tygger på tidens knokler: Om gjørme og melankoli 21 FRI: Goksøyr & Martens er tilbake22 Musikklab: Et musikkteatereksperiment 24 Skylight: Kjærlighet og politikk 26 Suksessene fortsetter! Det du trodde du gikk glipp av 30 Finn Skårderud: Tanker om teater

17

18

22

30

20

MORGON OG KVELD: Anne Marit Jacobsen er tilbake! Nå med Jon Fosses Morgon og kveld.

NATTEN ER DAGENS MOR: Beksvart humor iblandet ubarmhjertig realisme.

DIDO OG AENEAS: Musikklab går fra

danseband til opera.

FINN SKÅRDERUD: Teater uten publikum finnes ikke.

MUSIKKLAB

VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER: Bli med på en absurd refleksjon over meningen med livet, på et semi-nar som varer i 40 dager og 40 netter!

rettferdighet. En stor rehabilitering og moder-nisering er nødvendig. Nationaltheatret har overlevert en grundig utredning om behov og ulike løsninger til Kulturdepartementet. Skal Nationaltheatret fortsette å være et levende hus der det skapes teaterkunst av høyeste kvalitet, er det ingen tvil: Teatret må rustes opp!

Jeg ønsker deg en god, gripende, underhol-dende, original og livsbejaende teatervår.

Velkommen i teatret!

Hanne Tømta, teatersjef

V Å R 2 0 1 5 3

SKUESPILLERKUNSTEN ER EN FORM FOR AVANSERT, SERIØS LEK.

CHRISTIAN SKOLMEN, SKUESPILLER

MØT MARTE & CHRISTIAN

I VÅR!

4 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

Først: Hva handler skuespilleryrket om?

MARTE: Om å fortelle histo-rier. Og formidle livet med en musikalitet, slik at man kan ut-trykke noe som vi allerede vet, men kanskje ikke har ord for.

CHRISTIAN: Man vil bevege og underholde. Det er form for avansert, seriøs lek …

MARTE: … Der målet er å finne veien inn, nå frem til dem som sitter i salen.

Hva skal til, for å nå frem?

CHRISTIAN: Jeg synes nok det er lettere i en liten sal, på Amfi-scenen eller Torshovteatret, der vi kan snakke med folk mer di-rekte. Men teater handler ofte om å skape en forventning og så bryte den, å overraske. Riste litt i folk …

MARTE: Er du trygg på det du skal gjøre, og kan leke med stoffet, oppstår det som er det aller morsomste i dette yrket. Det er da publikum blir en del av øyeblikket som skapes: det umiddelbare, fine, som skjer her og nå.

CHRISTIAN: Stoler publikum på oss, og kan gi seg hen, da har vi lov til å gjøre nesten hva som helst …

Den gangen alt klaffet … ?

CHRISTIAN: Første publi-kumsprøve på En får væra som en er – en Ole Ivars musi-kal var spesiell. Dette var den første forestillingen vi som ut-gjør gruppa Musikklab, lagde sammen. Vi tok dansebandkul-turen inn på lille, slitte Tors-hovteatret. Kom det til å bære? Og så fikk vi så utrolig fin re-spons. Vi måtte nesten klype oss i armen …

MARTE: Vi spilte en 17. mai-matiné av Verdiløse menn, dette skakke universet til Christopher og Joachim Nielsen. Den fore-stillingen er liksom alt annet enn 17. mai, med pølse, is og familie- lykke. I salen satt Erlik Oslo-sel-gere og bunadskledte om hver-andre. Og Petter Baarli spilte Ja, vi elsker på elgitar under applau-sen. Den forestillingen fikk en annen og større betydning gjen-nom møtet mellom to verdener.

Hva gjør dere for ålevere på en dårlig dag?

MARTE: Det er da man virke-lig får bruk for det konkrete håndverket, som man har gått på skole for å lære …

CHRISTIAN: Men det rare er at det er på en dårlig dag du ofte kan slå til. Du mobiliserer mer når du ikke føler deg helt på høyden. Og så kan det kanskje bli en litt annen type forestil-ling. Min erfaring er at det ofte kommer noe fint ut av de dår-lige dagene.

MARTE: Men livet som skue-spiller handler også om å passe på seg selv, så det ikke blir så mange dårlige dager.

GARDEROBE-PRATEN

Hvordan er egentlig livet som skuespiller? Marte Engebrigtsen og Christian Skolmen om hverdagen på scenen, møtet med publikum, om

nervøsiteten, leken og det helt spesielle øyeblikket …

AV MARTE S. EIELSEN (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

MARTE ENGEBRIGTSEN: Gikk ut av Statens teaterhøgskole i 2007 og har si-den medvirket i en rekke produksjoner ved Nationaltheatret. Hun har spilt på Teater Ibsen og i flere tv-serier. Marte går en travel vår i møte; hun spiller i forestillingene Skylight, Verdiløse menn og Lille Eyolf.

CHRISTIAN SKOLMEN: Gikk ut av Statens teaterhøgskole i 1995 og har vært ansatt på Nationaltheatret siden. Han har gjestespilt ved flere teatre og gjort både film og tv. Er for tiden del av gruppa Musikklab. I vår er han aktuell i En får væra som en er – en Ole Ivars musikal og Dido og Aeneas.

E T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E T

B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O V Å R 2 0 1 5 5

William T. Andersen (23)

Student

Å gå på teater er et løft i hverdagen og gir noe helt

annet enn en film på kino. Jeg liker live-opplevelsen; selv om stykket er innøvd, så oppstår kunsten foran deg. Og du blir selv en del

av den …

I vår skal jeg sørge for å få med meg En Ole Ivars

musikal og Revisoren.

Anita Farem (51),

HR-rådgiver

Jeg er fast publikummer på Nationaltheatret! Jeg liker hvordan teatret for-

teller noe vesentlig om livet – på en måte som er veldig gjenkjennelig, på tross av ulike tider og settinger. Jeg ser meg selv tydeligere og

blir utfordret.

I vår skal jeg i alle fall se Grevlingens time – om

Finn og far.

Når blir dere nervøse?

CHRISTIAN: Hvis jeg blir ufoku- sert. Særlig hvis jeg har mye tekst, og jeg vet at det får kon-sekvenser også for de andre som spiller, hvis jeg ikke er der med riktige replikker. Men job-ber man hardt, hjelper det.

MARTE: Ja, hvis du er trygg, innerst inne, på at du egentlig kan det du skal gjøre, så blir du forhåpentligvis ikke ødeleggen-de nervøs. Men nervene kom-mer jo alltid likevel.

Hva gjør dere før en forestilling?

CHRISTIAN: Det kommer an på forestillingen. Med Mu-sikklab møtes vi til oppvar-ming, snakker om gårsdagens forestilling og prøver kanskje en sang. Men etter at jeg ble småbarnsfar, handler mye om å komme seg inn på teatret og opp på scenen og på jobb. Slik som med de fleste andre små-barnsforeldre, vil jeg tro.

MARTE: Noen av mine beste forestillinger er de der jeg har kommet halsende inn i siste liten. Men det er definitivt ikke noe å basere seg på. Man må varme opp stemmen, ikke være for mett eller for sulten. Og ut-over det, holder det for min del å fokusere og puste godt når jeg sitter i sminkestolen.

Hvordan blir deres teatervår?

MARTE: Fantastisk! Jeg skal spille videre i Verdiløse menn og Lille Eyolf, og i det nye stykket Skylight. Sistnevnte er et slags ideologisk kjærlighetsdrama, et nydelig stykke skrevet av den britiske dramatikeren David Hare. Det er et kammerspill, med bare tre roller, på den store Hovedscenen. Så jeg kjenner en viss ærefrykt …

CHRISTIAN: Først er jeg spent på hvordan det skal bli å ta Ole Ivars-musikalen fra lille, in-time Torshovteatret og opp på Hovedscenen. Og så avslutter vi i Musikklab-gjengen perio-den vår på Torshovteatret med 1600-tallsopearen Dido og Ae-neas. Vi går fra danseband til opera, rett og slett. Vi skal ha med oss dansere fra Den Nor-ske Opera & Ballett, en Bolsjoj-koreograf og en strykekvartett. Det kan ikke bli nedtur!

NOEN AV MINE BESTE FORESTIL-LINGER ER DE DER JEG HAR KOMMET HALSENDE INN I SISTE LITEN. MEN DET ER DEFINITIVT IKKE NOE Å BASERE SEG PÅ ...MARTE ENGEBRIGTSEN

Pausepraten


ETT FORHOLD. UENDELIGEMULIGHETER.

Marianne er astrofysiker, Roland birøkter. De forelsker seg. Kjærlighetsforholdet favner spennet fra det nære og lille til det

fjerne og store. Vi følger paret gjennom utroskap, oppbrudd, alvorlig sykdom – i kjærlighet, vennskap, i livets små og store spørsmål. Om man fikk mulig-heten til å prøve situasjoner i livet igjen og igjen – og igjen, ville utfallet da blitt et annet? Er noe i livet nedfelt i naturlovene?

Regissør Peer Perez Øian har tatt Teater-Norge med storm etter debuten med Hedda Gabler på Na-tionaltheatret i 2010. I Konstellasjoner gir han seg i kast med valgene vi tar i nære relasjoner – og konse-kvensene av dem. Til å skape det sceniske rommet rundt disse funderingene har Perez Øian med seg en av landets mest spennende og suksessrike unge samtidskunstnere, Ida Ekblad. Hun debuterer som

scenograf og kostymedesigner med denne oppset-ningen.

Konstellasjoner er en kjærlighetshistorie fra biku-benes sang til universets mystikk – med uendelige muligheter. Her er dypt alvor, men også mørk hu-mor. Ville vi valgt om igjen hvis vi fikk muligheten?

Teksten er skrevet av den britiske dramatikeren Nick Payne og tar utgangspunkt i astrofysiske ideer om multiunivers – en teori om at det eksisterer flere univers samtidig. Stykket er blitt svært godt mottatt i en rekke land siden urpremieren ved britiske Royal Court Theatre i 2012.

AV INGVILD GJERSTAD (TEKST) OG SIMON SKREDDERNES (FOTO)

PEER PEREZ ØIAN (REGISSØR): Hans diplomoppgave i regi, Hedda Gabler, har gått sin seiersgang på flere scener på Nationaltheatret. Mottok Hedda-prisen for Sjuk ungdom på Det Norske Teatret.

IDA EKBLAD (SCENOGRAF): Har gjort seg bemerket både i Europa og USA. Jobber innen en rekke sjangre, som installasjon, video, maleri og skulptur. Dette blir hennes teaterdebut.

Konstellasjoner er en kjærlighetshistorie med dypt alvor og mørk humor. Ville vi valgt om igjen hvis vi fikk muligheten?

KONSTELLASJONERAv Nick Payne

Norgespremiere 30. jan.Malersalen

Oversatt av Ole Johan Skjelbred

Regi: Peer Perez ØianMed: Erland Bakker,

Ågot SendstadScenografi- og kostyme-

design: Ida EkbladKomponist: Gaute Tønder

Lysdesign: Ingeborg Olerud

Maskør: Nina KönigDramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli

En kjærlighetshistorie fra bikubenes sang til

universets mystikkHandler om: Marianne

og Roland forelsker seg. Situasjonene utspiller seg igjen og igjen – og vi følger dem gjennom forelskelse,

oppbrudd, vennskap, kjærlighet og sykdom.

PASSER FOR:

Romantikere Analytikere

Originalt. Er noe i livet nedfelt i naturlovene? Spørsmålet utforskes i Konstellasjoner.



FOLKENE I DENNE LILLE RARE LANDSBYEN ER SOM OSS, DE PYNTER PÅ VIRKELIGHETEN, LATER SOM DE HAR RYGGRAD OG INTEGRITET. CATRINE TELLE, REGISSØR

REVISORENAv Nikolaj Gogol

Oversatt av Geir Kjetsaa Bearbeidet av

Njål Helge Mjøs Premiere 7. februar

Hovedscenen

Regi: Catrine TelleMed: Jan Gunnar Røise,

Anders Mordal, Anne Marie Ottersen, Mariann

Hole, Mari Maurstad, Erik Hivju, Per Christian

Ellefsen, Nils Golberg Mulvik, Øystein Røger, Håkon Ramstad, Her-

mann Sabado, Kai Remlov, Per Egil Aske, Anne Krigsvoll, Marte

Stolp/Pia Tjelta, Marika Enstad, Heidi Goldmann,

Tone Danielsen.Trekkspill: Espen Leite/

Steinar LeiteScenografi og kostyme-

design: Åse HegrenesKomponist:

Åsmund FeidjeLysdesign:

Torkel SkjærvenMaskør: Greta Bremseth

Dramaturg: Njål Helge Mjøs

En komedie om grådighet og regn-

skapsføring

Handler om: Det bryter ut panikk i den korrupte

landsbyen når det ryktes at en revisor er på vei . Men mannen de tror er revisor, er bare en lutfattig adels-

mann med spillegjeld, som skjønner at han har alt å vinne på å nøre opp under misforståelsen.

PASSER FOR:

Småskurker Livsnytere


KORRUPTE, VI?Med hånden på hjertet: Har du

aldri sneket på T-banen, pyntet litt på CV-en eller skulket job-

ben? Sannsynligvis har du vært fristet til å snyte og bedra, bare bitte litt ... Men hva om noen kom for å ta en nærmere kikk på deg og livet ditt?

Vi befinner oss i en avsidesliggende landsby, der kvinnene jobber og mann-folkene driver dank, og der lover ikke nødvendigvis er til for å følges.

Når det ryktes at en revisor kommer til den skakkjørte lille landsbyen, bryter panik-

ken ut. For her er det mange som har svin på skogen og ikke vært så nøye med å føre regnskap over verken det ene eller det an-dre. Redselen for å bli avslørt får frem det verste i folk: smisking, egoisme, grådig-het og svik. Men det landsbyens beboere ikke vet, er at revisoren ikke er en revi-sor, men bare en sleip livsnyter ved navn Khlestakov, som ikke synes det er så galt å bli forvekslet med en høytstående embets-mann. Særlig når forvekslingen betyr at han plutselig nyter stor respekt og blir traktert på beste vis. Og ikke minst – får

skikkelig drag på damene.Revisoren regnes som en av verdenslit-

teraturens ypperste komedier – nettopp fordi den tar for seg noe så grunnleggende som menneskelig svakhet. Er revisjon, korrupsjon, bedrageri og grådighet mor-somt? Definitivt.

Revisoren er et forsvar for deg og meg og alle småskurker i hele verden.

AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

Revisoren er en fargesprakende, klassisk situasjonskomedie og et forsvar for småskurken i oss.



Endelig! Regissør Catrine Telle har mange suksess-komedier bak seg, og når hun nå etter mange år er tilbake på Nationaltheatret,

går hun løs på en av verdenslitteraturens ypperste komedier: Revisoren av Nikolaj Gogol.

– Som regissør; er det komedie som er din spesialitet?

– Jeg er i alle fall veldig glad i humor, i musikk og i å skape intelligent komedie. Det

er en hårfin balansegang mellom buskis og avansert humor. Komedie er noe av det van-skeligste – både for regissør og skuespillere. De beste skuespillerne er etter min mening ofte de som behersker komediesjangeren.

– Revisoren – hvorfor er denne komedien så elsket og anerkjent?

– Fordi den er så godt sammenskrudd, og universell – derfor går den aldri av moten. Folkene i denne lille, rare landsbyen er som oss, de pynter på virkeligheten, later som de


LATTERLIG GOD

– Min sterkeste egenskap er min sans for

humor, sier regissør Catrine Telle.

4 3

1 2BLI MED PÅ PRØVE!

har ryggrad og integritet, men egentlig er de redd for autoriteter. Og så blir de avslørt som de idiotene de er. Det er jo veldig morsomt.

– Men mannfolka her er ikke mye tess?– Jeg har mange kvinner med i forestillin-

gen, og det er de som jobber, har kontroll og holder hjulene i gang. Mens mennene bare sitter og prater, drikker, røyker og innbiller seg at det er de som har makten.

– Er det sånn i virkeligheten ... ?– Ja. Jeg har reist litt rundt i verden, i Afri-

ka, India, Pakistan – og overalt er det sånn. Gutta sitter på kafeen på hjørnet og tygger tobakk, mens kvinnene pløyer, sår, lager mat og passer barn. Etter ti minutter i Pakistan ble jeg glødende feminist igjen.

– Hva slags humor får deg til å le?– Jeg er veldig glad i Donald og elsker den

svenske komiduoen Hasse og Tage. Jeg er et verbalt menneske som suger til meg vitser, anekdoter og gode historier som kan fortel-les videre.

– Du har vært sjef både på Trøndelag Tea-ter og på Oslo Nye Teater. Hva trives du best med, å være sjef eller regissør?

– Det kommer sannelig an på hvor man er sjef. Men akkurat nå er jeg lykkelig over å få gjøre det jeg kanskje er aller best til: å leke med noen av landets beste skuespillere i en av verdens beste komedier på Nationaltheatrets hovedscene.


1 Fargerikt og tidløst. Revisoren utspiller seg et sted langt borte, i en tid som er ... tja, litt i gamle dager? Kostymene er med på å skape et helt eget univers.

2 Avskjed med Otters. Anne Marie Ottersen er kjent som en stor komedieskuespiller. Nå er hun klar for rollen som borgermesterens kone i det som blir hennes avskjedsforestilling på Nationaltheatret.

3 Livsnyter. Å spise, drikke, feste og spille om penger er Ivan Khlestakovs (Jan Gunnar Røise) favorittsysler. At han blir tatt for å være revisor, er absurd. Og veldig morsomt.

DE BESTE SKUESPILLERNE ER ETTER MIN MENING OFTE DE SOM BEHERSKER KOMEDIESJANGEREN. CATRINE TELLE, REGISSØR

4 Alt er lov. Her er vi helt i starten av prøveperioden. Det er på mange måter den morsomste tiden, der man prøver og feiler og tester ut ting. Jan Gunnar Røise, Anne Krigsvoll og Hermann Sabado leker med rollene sine.

5 «Revisorens» våpendrager: Hermann Sabado spiller den falske revisorens tjener og svirebror.

6 Gifteklar. Mariann Hole spiller borgermesterens datter, som skal gifte seg med ham alle tror er revisoren. Mariann gleder seg til å spille en karak-ter som ikke akkurat er den skarpeste kniven i skuffen.

6

5

STJERNE-SPEKKET

ENSEMBLE!

DET SKJER PÅ NATIONAL

UPRØVD: I det kunstnerstyrte prosjektet UPRØVD prøves det ut nye, gamle og alternative tekster. Nå er det skuespillerne Heidi Goldmann, Trine Wiggen, Hanne Skille Reitan, Marika Enstad og dramaturg Olav Torbjørn Skare som utgjør UPRØVD-gruppa. De har dialog som sitt tema. Våren 2015 planlegges tre kvelder, med finske Pipsa Lonka, skråblikk på kvinnerollen(e) og anarkistisk sommerdans. Prøv det uprøvde!

Se www.nationaltheatret.no

Hva med å starte teaterkvelden med et kunstnermøte før fore-stilling? Eller kanskje kunne du tenke deg en diskusjon om det du har sett etter at applausen har lagt seg? Vi arrangerer spennende introduksjoner og kunstnermøter både før og etter forestillingene. Du kan også få med deg interes-sante omvisninger i det tradi-sjonsrike teaterhuset. Vi kan også friste med teaterquiz, konserter, samtaler og debatter om kultur, samfunn og teater. Gjør teater-kvelden til en helaften.

National Spesial gjør teateropple-velsen enda større!

Nationaltheatret skal ta vare på og utvikle te-aterkunsten og tilby teater av ypperste kva-litet – til hele befolkningen. Men den som

har tatt seg en tur gjennom Henrik Bulls arkitekto-niske perle, fra 1899, vet at bygget ikke gir gode nok vilkår for den moderne teaterkunsten. National-theatret bærer preg av kraftig vedlikeholdsetterslep. Forholdene for publikum er ikke tilfredsstillende:

myldrearealer, toaletter, kafé og formidlingsrom er noe av det som savnes. For ikke å snakke om verdige forhold for funksjonshemmede. Bak scenen er det trangt og uhensiktsmessige arbeidsforhold. Teatret har levert en omfattende utredning til Kulturdepar-tementet, og budskapet er klart: Nationaltheatret, som bærer av Norges historie og som spydspiss innen moderne scenekunst, kan vi ikke la forfalle!

NATIONAL SPESIAL

Nationaltheatret må rehabiliteres og moderniseres, slik at Norge får et fremtidsrettet nasjonalteater.

Det yrer av liv på teatret! Visste du at Nationaltheatret arrangerer kunstnermøter, konserter, teater-snakk, quiz og debatter?

Henriette Steenstrup synger fra En Ole Ivars musikal i publikumsfoajeen.

Kim Haugen møter publikum.

HVA MED EN TITT BAK

SCENEN ELLER ET MØTE MED

KUNSTNERNE?

LA NATIONALTHEATRET SKINNE


ARNE LYGRE: Den anerkjente dramatikeren Arne Lygre er Nationaltheatrets husdramatiker de neste årene. Han har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin samtidsdramatikk, som er blitt oppført på en rekke norske og utenlandske scener. Nationaltheatret har satt opp flere av hans stykker: Brått evig (2000), Mann uten hensikt (2005) og Jeg forsvinner (2012). Sistnevnte mottok han Ibsen-prisen for. Lygre er tilknyttet Nationaltheatret frem til et nytt stykke er realisert.

SIGRID STRØM REIBO: Utdannet regissør fra Litauen, Danmark og Russland. Mottok Heddaprisen 2012 for Misantropen på Roga-land Teater og The Black Rider på Hålogaland Teater. Aktuell med: Dido og Aeneas.

JONAS CORELL PETERSEN: Utdannet regissør ved Kunst-høgskolen i Oslo. Mottok Fast Forward-prisen 2011 for Unge Werthers lidingar og Heddapri-sen 2013 for Eg/Ik/Ich/I ved Det Norske Teatret. Aktuell med: Vi tygger på tidens knokler.

KJERSTI HORN: Utdannet regis-sør ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Har arbeidet ved en rekke scener i Norden. Siste forestilling hun satte opp på Na-tionaltheatret var Styrtet engel (2013). Aktuell med: Natten er dagens mor.

GÍSLI ÖRN GARDARSON: Utdannet skuespiller ved Teaterhøgskolen i Reykjavik. Har skrevet, regissert og spilt i en rekke forestillinger, blant annet i England og på Broadway. Regissør og hovedrol-leinnehaver i Forvandlingen ved Nationaltheatret i 2012.

FETE BEATS OG HEFTIGE MOVES: Med SPKRBOX hiphopteaterfestival møtes teaterverdenen og hiphopverdenen. Da fylles Nationaltheatret med hiphophoder og folk som vil oppleve annerledes teater. Gled dere til rap, battles, beatboxing og slampoesi mellom gull og rød fløyel!

HUSKUNSTNERNE PÅ NATIONALTHEATRETDe er fremadstormende og dristige og har alle etablert seg i spissen av en ny teatergenerasjon. Møt de nye huskunstnerne som skal skape fantastisk scenekunst på Nationaltheatret!

Husregissører:

Husdramatiker:

LIKE BILLIG SOM KINO: Med den fantastiske medlems-ordningen Unge National får du mellom 15 og 25 år teaterbilletter til kinopris. I tillegg byr vi på fester, workshops, møter med skuespillere og mye mer. Meld deg inn på www.nationaltheatret.no

FULL FEST MED SKOLEREVY: Nationaltheatret heier på alle som lager skolerevy. Den revyen som kåres til Årets skolerevy, får spille på Nationaltheatrets hovedscene! Vi garanterer elektrisk stemning.

UNGT, KULT OG OVERRASKENDE

Hiphopteater. For hiphophoder og teaternerder!

SERVERING: Nyt forfriskninger i

den vakkert utsmykkede teaterbaren.

NYT PAUSEN: Bestill bord og servering

til pausen på forhånd, og unngå kø.

BALKONG: Slapp av i pausen på vår store balkong med en av

Oslos fineste utsikter.

FOTO: BENJAMIN HELLER



FAR HADDE OPPLEVD TING SOM VI I DET NORSKE TRYGGE SOSIALDEMOKRATIET IKKE KUNNE FORE-STILLE OSS. FINN SCHAU

SE HAM OGSÅ I PEER GYNT

& VERDILØSE MENN!


Den natten Finn Schau tok farvel med sin far, ble han stående lenge i mørket ute på balkongen. Den siste i verden som kunne fortelle noe om hvordan Finn var som

barn, var borte. Klokken var halv tre. Han trengte luft. Han trengte å snakke til mørket.

Mens han sto der, så han en grevling som gikk nede i bakgården. Det er det ikke så ofte man ser på Frogner. Han ropte på kona om at hun måtte komme ut.

Da så grevlingen opp på ham. – Det var som om han sa: «Det er greit. Jeg har

det fint.» Og da jeg sjekket beskrivelsen av grevlin-ger dagen etter, så jeg at det passet perfekt til faren min. Ensom, sta og familiekjær, sier Finn Schau.

FORMET AV FORELDRE. Grevlingens time – om Finn og far er tittelen på Schaus teaterforestilling om faren Øivind. Krigshelten, offiseren, den litt fjerne pappaen, den morsomme bestefaren. Stykket er basert på alt det den erfarne skuespilleren vet, og ikke vet, om sin far.

– Det er jo ikke teater i tradisjonell forstand. Det blir mer «Finn forteller om far», sier Schau, som i vår også er aktuell som Olav Thon, alias Dovregub-ben, far til den grønnkledde i Peer Gynt. Og så er han nordlendingen herr Smith i Christopher Niel-sen-musikalen Verdiløse menn.

– Herr Smith er jo både alkis, lystløgner og pedo-fil, en skikkelig idiot. De er morsomme roller å spille.

Men når han står alene på den intime Malersalen, er det hans egen dovregubbe det handler om. Faren er vel å merke til stede på lerretet. Men ellers blir det fortellinger og monologer fra Finn til far.

Schau håper det blir noe mange kan kjenne seg igjen i. Både sønner og døtre. Han har lyst til å si noe om hva det betyr, alt det vi ikke vet om foreldrene våre.

– Alle har en far, alle har et opphav. Jeg er far til to sønner. Men hva vet vi egentlig om våre nærmeste? Hvem er vi resultater av? Hvordan har våre foreldres historier formet oss?

Spiren til disse tankene ble sådd for 52 år siden, da Finn gjorde noe ulovlig.

DRAMATISK DAGBOK. Han var 14 år gammel. Og møkka lei av Krigen. «Bli nå ferdig med den. Vi vant jo», tenkte han.

Men så snek han seg inn på kontoret til faren en dag og fant en tynn lefse av en notatbok og begynte å lese.

– Da fikk jeg hakeslepp. Det var pappas dagbok fra krigsårene, sier Schau, som oppdaget en helt an-nen far.

Faren hadde vært en femtitallspappa som kom og gikk på kontoret i uniform. Finn ante ikke hvem han var. Han bare var der. Finn lurte ikke på hva han tenkte, og faren spurte aldri Finn om det samme.

Guttene i gata trodde han var politi. – Det syntes jeg var mye tøffere enn å si at han

jobbet i militæret. – Men så leste du dagboka?– Ja, og jeg så at han hadde opplevd ting som vi

i det norske trygge sosialdemokratiet ikke kunne forestille oss. Hvordan han kjørte konvoi langs nor-skekysten og plukket opp brennende lik fra havet. Det forandret nok hvordan jeg så på ham.

ALT VI IKKE VET. Dagboka hadde vært så nøkternt skre-vet. Men bak de saklige faktabeskrivelsene lå det mye dramatikk. Finn kunne likevel ikke si noe om hva han hadde lest. Han kunne heller ikke spørre og grave om hvordan det føltes.

– Nei, vi hadde ikke et slikt forhold. Jeg hadde dessuten gjort noe ulovlig ved å kikke i hans saker. Han ble bare enda mer mytisk for meg. Jeg lurte jo på hva i all verden som bodde inne i den mannen. Men etter hvert ble jeg i sterk opposisjon til ham, som mange barn på 1960-tallet. Jeg var pasifist. Han var militær, selv om han sa han var der for å jobbe for fred.

– Ble du bedre kjent med ham som voksen?– Ja, etter hvert ble jo alle historiene fra krigen

DA FINN FANT FARDet Finn Schau ikke vet om faren sin,

er han usikker på om han har lyst til å vite.

GREVLINGENS TIME – OM FINN

OG FARBasert på tekster av Finn

og Øivind SchauUrpremiere 23. april

MalersalenMed: Finn Schau

Dramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli

Fullt team: www.nationaltheatret.no

Takk til Jesper Halle

Hva vet vi om foreldrene våre?

FINN SCHAU (1948) har vært ansatt på

Nationaltheatret siden 1980. Han er far til Alek-

sander og Kristopher Schau. Finns far Øivind

Schau (1914–2005) var yrkesoffiser. Han hadde

kommandoen på en motortorpedobåt under krigen og ble selv torpe-dert under landgangen

i Normandie. Han ble tildelt Krigskorset for sin krigsinnsats og fortsatte karrieren i militæret. Han

ble Kommandør i 1962.



godt kjent. Og han var jo en veldig morsom mann. En veldig god bestefar. Men også litt ensom etter at han ble skilt, og ganske sen-timental.

– Men du vet jo en del om ham, da? – Jeg vet mer om min far enn de fleste

gjør om fedrene sine. Det har vært skrevet bok av dagboka hans. Han har blitt inter-vjuet på NRK mange ganger. Og på sine gamle dager hadde vi lange utspørringer av ham. Vi måtte dra tingene ut, men vi fikk da noen historier.

– Men hva han følte? Hvem han var? Hva som ligger bak det hele? Nei, det vet jeg ikke.

– Skulle du ønske du visste det?– Jeg vet ikke. Det er så mye vi ikke vet

om de vi står nær. Det er så mye vi ikke vil vite om foreldrene våre. Vet dine barn alt om deg?

BREVET. Da Øivind Schau ble torpedert og havnet i vannet ved Normandie, hadde han en lommebok på innsiden av flytevesten. Inni lommeboka lå et brev fra hans forlo-vede, Finns mor. Finn har ennå ikke lest det brevet. Det kommer han heller aldri til å gjøre.

– Det kan være at det er veldig intimt. Det kan være at det er helt trivielt, at hun ba ham om å ta med seg silkestrømper hjem fra England. Jeg vet ikke. Og jeg vil

ikke vite det. Sønnen Kristopher har lommeboka med

brevet. Det får bli en annen generasjons oppgave å lese det, mener Schau.

– Hvordan påvirket de fem krigsårene din far som person?

– Han ble jo stokk konservativ og ble værende i militæret resten av livet. Mens andre gikk motsatt vei. Han fikk problemer med alkoholen. Og det var jo noe jeg kunne kjenne igjen. Jeg hadde slitt med det sam-me. Jeg sluttet å drikke i 1988.

SELASSIE-SAMTALE. Da Finn Schaus farfar døde, var han med faren til kisten. Det var en åpen kiste. Han så at faren tok på faren sin. Han så at han gråt for aller første gang.

– Man tar sine foreldre for gitt. Man tror de ikke har opplevd noe som helst. Men man glemmer at alle eldre har levd et langt liv med hele følelsesregisteret.

– Hva ville han sagt om teaterstykket om seg selv, hvis han var i live?

– Han ville sagt: «Greit, gjør det du, men hold deg til fakta.»

– Er det noe du gjerne skulle spurt ham om?– Jeg vet at han traff Haile Selassie og

kong George. Jeg skulle gjerne visst hva for noe morsomt han snakket med dem om. AV PER ASBJØRN RISNES JR . FOTO: GISLE BJØRNEBY OG PRIVAT

MAN TAR SINE FORELDRE FOR GITT. MAN TROR DE IKKE HAR OPPLEVD

NOE SOM HELST.FINN SCHAU

Den rollen husker jeg godt: Det er vanskelig å velge blant

flere hundre roller, men senest har jeg likt godt å spille herr Smith i

Verdiløse menn.

Det øyeblikket glemmer jeg aldri:

Jeg skulle dukke ut av en hem-melig inngang bak et speil under prøvene på en krimkomedie på Oslo Nye Teater. Hadde jeg vært et par sekunder raskere, ville jeg fått det tunge speilet i hodet. Vi

burde jo egentlig spilt med hjelm på teatret.

Jeg skulle gjerne spilt:Richard III er en herlig

usympatisk type. Men det toget er nok gått nå.

3 kjappe


1

2

3

1 2 Sommerminner. Finn med sin far, sommerdager på 1950-tallet. 2 Tre generasjoner. Finn Schau sammen med sin far Øivind. Og sønnene Aleksander og Kristopher (2003).

EIT ENKELT MENNESKE PÅ JORDA Kjærleik til Fosse. Anne Marit Jacobsen har sjølv tatt initiativ til

denne framsyninga. Saman med felespelar Benedicte Maurseth har ho funne ein tekst dei begge brenn for.

JON FOSSE: Er ein av vår tids viktigaste dramatikarar. Stykka hans er sette opp over heile verda, og Fosse er stadig nemnt som ein mogleg kandidat for No-belprisen i litteratur. Romanen Morgon og kveld blei nominert til Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen då han kom ut i 2000.

HILDEGUN RIISE: Debuterer som regis-sør på Nationaltheatret i vår. Skode-spelaren er kjent frå ei rekkje film- og tv-produksjonar og har spelt teater-roller som spenner frå musikalar via greske drama til moderne teater. Ho har vunne både Amandaprisen og Heddaprisen.

I magen hennar Marta har han fått både fingrar, tær og andlet, auge og hjerne, og no skal han så, medan mora skrik og har ilt, komme ut i denne kalde verda, og så skal han vere åleine der.

Jon Fosses kritikarroste roman Morgon og kveld handlar om Johannes. Om fødselen hans, livet og døden – eit streif av korleis det er å vere eit enkelt menneske på jorda. Vi trer inn i verda til Johan-nes som han sjølv gjorde det, gjennom fødselen og den første augeblinken han er lausriven frå mora. I inngangen til livet – morgon – og utgang – kveld – møter vi opplevingar og refleksjonar eit menneske har rundt livet og døden. For dette er ei framsyning om dei store universelle temaa, om tru, tvil, lengsel, kjærleik og død.

Skodespelar Anne Marit Jacobsen har ein stor

kjærleik til Jon Fosses litteratur – og det er denne kjærleiken som no får romanen til scena. Regien er ved Fosses sambygding Hildegun Riise. Jacobsen og Riise nærmar seg det poetiske landskapet til Fosse i dialog med nykomponert musikk av felespelar Bene-dicte Maurseth. Morgon og kveld er ei av Anne Marit Jacobsens mange framsyningar ved Nationalthea-tret, der ho har den berande rolla; framsyningar som har fascinert både kritikarar og publikum.

Av den sterke litteraturen lærer ein å døy, ikkje å leva, har Jon Fosse uttalt. Med Morgon og kveld gjer Fosse kanskje begge delar. Romanen fekk strålande kritikkar då han kom ut i 2000. Han er kåra til éin av dei 25 beste norske romanane frå dei 25 siste åra og blei nominert til Nordisk råds litteraturpris. AV ELISABETH SØDAL (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

Den elska skodespelaren Anne Marit Jacobsen er tilbake! Denne gongen med Jon Fosses kritikarroste roman, Morgon og kveld.

MORGON OG KVELDAv Jon Fosse

Omarbeida av Hildegun Riise og Anne Marit

JacobsenNoregspremiere:

18. marsAmfiscenen

Regi: Hildegun RiiseMed: Anne Marit

Jacobsen og Benedicte Maurseth

Komponist og musikalsk ansvarleg: Benedicte

Maurseth Scenografi: Åse Ljones/

Ingrid Tønder Kostymedesign:

Ingrid Tønder Videodesign: Klaus

Kottmann/Ingrid Tønder Dramaturg:

Olav Torbjørn Skare

Eit streif av korleis det er å vere eit enkelt menneske på jorda.

PASSER FOR:

Fossefans Dei undrande



Faren er et ømhetslengtende menneske, men drømmene

hans om hvordan et familieliv skulle være, de er knust. Og han er delvis skyld i det selv.

TERJE STRØMDAHL OM FAREN

Georg har både blitt tildelt og tatt ansvarsrollen. Han er en tuktende storebror, men

på sitt forskrudde vis har han kjærlighet til broren sin.

GLENN ANDRÉ KAADA OM GEORG

David er en alien i denne familien. Han er en

kunstnersjel. Og midt oppe i sin egen identitetskrise for-søker han å få foreldrene til å

være foreldre.

EMIL JOHNSEN OM DAVID

1 8 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

Familiens økosystem. Regissør Kjersti Horn og scenograf Svend Haraldsson har skapt et helt økosystem på scenen, der et brutalt familiedrama utspiller seg.

Jeg opplever at moren er en kvinne som ikke hadde tenkt

at livet skulle bli akkurat sånn. Hun har slåss veldig med sin

egen samvittighet, men prøver å holde familien sammen.

ELLEN HORN OM MOREN

Før prøve, på Hovedscenen. Det er ikke lenge igjen til premiere på Natten er da-gens mor. Vi møter Kjersti

Horn, en av fire unge, nye husre-gissører på Nationaltheatret som har gjort seg bemerket med flere modige forestillinger de siste årene. Nå gir hun seg i kast med en svensk moderne klassiker, skrevet av en av Skandinavias fremste dramatikere, Lars Norén.

– Natten er dagens mor handler om en familie. Faren er alkoholi-ker, og familien har store økono-miske problemer. Det er en familie- tragedie, men det er samtidig fri-gjøringshistorien til den yngste gutten i familien. Det handler om hvordan David klarer å bryte ut og skape seg sitt eget liv.

– Avhengighet og rusmisbruk preger stykket. Er det lys i en-den av tunnelen?

– Ja, absolutt. Men det er mye voldsomt man må gjennom for å komme dit, da. Veien David velger, er veldig fremmed for foreldrene hans. Dette er også et portrett av Lars Noréns egen fa-milie. Det er et selv-biografisk bilde av en veldig ung kunstner.

– Men om man sy-nes sin egen familie er helt ok, kan man like-vel kjenne seg igjen?

– Jeg tenker at det er overførbart til alle typer familiesituasjo-ner: Det å erkjenne at ens egne foreldre er individer, og at ens

egen familie har makt over deg.– I Noréns originalmanus duk-

ker det opp både skrivefeil og ting som ikke henger helt på greip …

– Det vitner om hvilken modus han har vært i. Norén har skrevet dette stykket med en enorm villskap. Det er litt sånn emo-feeling på det, som om det er skrevet av en ten-åring. Han slår til alle kanter og for-søker å sprenge seg ut av det kvelende universet som han selv kommer fra. Det burde også gi seg uttrykk i fore-stillingen. Den berører meg jo nesten privat, denne historien, sier Horn.

– En av hovedrollene spilles av skuespiller og avtroppende riks-

teatersjef Ellen Horn. Hvordan er det å job-be med din egen mor?

– Jeg så dette styk-ket i Stockholm en gang, og jeg tenkte da jeg så det, at denne rollen må Ellen spille … Men så angrer jeg jo veldig på det etterpå, da, ler hun.

– Var det sånn at du trengte et risiko- moment i denne pro-duksjonen?

– Ja, på en måte. Det er jo ganske per-verst å ha sin egen mor i den rollen, det må jeg bare si. På ekte. Men stykket over-rasker meg hele tiden. Det blir hysterisk morsomt! Akkurat nå føler jeg at det er som en groteskversjon av en Alle elsker Raymond-episode. Men det er da ikke så ille det? AV ELISABETH SØDAL (TEKST), DAG JENSSEN OG MARTE GAR-MANN (FOTO)

LYST OM DET ALLER MØRKESTE

NATTEN ER DAGENS MOR

Av Lars NorénOversatt av Arne Lygre

Premiere 10. januarHovedscenen

Regi: Kjersti HornMed: Terje Strømdahl,

Ellen Horn, Glenn André Kaada, Emil Johnsen

Scenografi/kostymede-sign: Svend Haraldsson

Lysdesign: Chrisander Brun

Lyddesign: Erik Axel Hedin

Maskør: Eva Sharp Video:

Klaus Kottmann Dramaturg:

Hege Randi Tørressen

I samarbeid med Riksteatret.

Regissør Kjersti Horn begir seg ofte inn i risikoprosjekter, men medgir at det nærmest er perverst å regissere sin egen mor i Lars Noréns Natten er dagens mor.

PASSER FOR:

Opprørere Emosjonelle



Bli med tilbake til naturen. Vi tygger på tidens knokler er en absurd og humoristisk forestil-ling om å lete etter en mening og sin plass i historien.

Forhistorien var en lykkelig tid. Før kjernefamilien, staten og den pri-vate eiendomsretten. Alle kjente alle, og alle delte alt. Bakterier,

hudsykdommer, lus, tarmflora og fettere. Man var alltid en del av et fellesskap: En-ten var alle syke, og døde samtidig, eller så kjempet folk samme kamp mot hverandre for å overleve på små ressurser. Språket var ikke forurenset av utenlandske ord. Det fantes ikke forbrytelser, fordi det ikke var noen lover. Derfor var det heller ingen som lagde kjedelige TV-serier om det.

Ingen kastet bort tiden på å lære å lese eller gå på skolen, fordi det kun fantes én

bok, og den ble det lest høyt fra på sønda-ger. Hele uken gledet alle seg til å høre ny-heter om dommedag og hvilke torturmeto-der som ventet i helvete.

Fire unge mennesker møtes på et semi-nar som varer i 40 dager og 40 netter. De bader i gjørme, spiller gitar, danser salsa og snakker om alt fra banddrømmen og hage-hold til ensomhet og menneskets utvikling gjennom noen tusen år. Kanskje vi hadde det bedre da vi levde for hundre, tusen og

LIVET, DØDEN OG ET BAD I GJØRMA

Noen ganger er vi et epletre. Noen ganger en luftballong, et

hvetekorn eller en kvist som er knekket av et gammelt tre i storm og nå driver ned en liten

elv. Vi er et landskap uten slutt.

OLAV

Paradispapegøyen. Kjempe-øglen. Den balinesiske tiger.

Du husker meg? Latteruglen. Den karibiske munke-selen.

Dodoen. Monteverde-padden. «Eg er så aleine, så aleine at

eg ikkje har andlet».

OLE JOHAN

Jeg leter etter en retning her. Jeg føler meg annerledes. Jeg er en hyggelig type. Den veien

jeg gikk før, vil forsvinne. Jeg er redd for å forsvinne og leter kort

sagt etter en retning. Kan vi samles et øyeblikk for å snakke

om ensomhet?

ESPEN

Bestem deg for en retning og følg den. Observer omgivelsene.

Bruk miljøet til din fordel. Ikke vis at du er ukomfortabel. Folk

ser etter abnormaliteter og mer-kelig oppførsel. Let ikke etter

meg i én form, jeg har tusen. Det er grunnen til at man ser meg

uten å kjenne meg.

SIGURD


kanskje hundre tusen år siden? – I løpet av to teatertimer møter vi mennesker fra både

fjern og nær forhistorie og blir litt kjent med vilkårene de lev-de under. Var det egentlig bedre før? Eller skal vi heller prise oss lykkelige over at vi lever her og nå, til tross for vissheten om at vold, ulykker og sykdom kan ramme oss når som helst og hvor som helst, spør regissør Jonas Corell Petersen.

Han er en av fire husregissører på Nationaltheatret de neste fire årene. I samarbeid med ensemblet har han skrevet manuset til denne forestillingen.

Vårt liv er et brøkdels sekund i universets historie, og det eneste vi vet sikkert, er at døden venter.

– Derfor fyller vi livet med så mange opplevelser som mu-lig. Dette fanger oss i et paradoks: Jo mer pakket hverdagen er, jo fortere går tiden og jo kortere oppleves livet. Tiden ren-ner fra oss, og plutselig henter døden oss inn. AV MONICA LINDANGER (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

En kvinne har sett for seg en hyggelig ettermiddag i par-ken sammen med datteren sin. Men noe hender som

setter i gang tanker hun helst ikke vil tenke, om hendelser hun har ønsket å glemme …

Dette er utgangspunktet for fore-stillingen FRI av Camilla Martens og Toril Goksøyr. De to er kjent for å lage teater der tekstene blir til gjennom dokumentarisk arbeid og intervjuer, og der mange av aktørene er «vanlige» mennesker – barn, eldre, kvinner og menn. På Nationaltheatret har forestillingene Biografi, Askepott, Sa-long, Foreldremøte og OMSORG tidli-gere spilt for fulle hus.

I Goksøyr & Martens forestillin-ger blir publikum ofte dratt inn i en hyperrealistisk setting, der mange ting skjer samtidig. Å plassere publikum på høye stillas, slik at man ser forestil-lingen fra et fugleperspektiv, er et grep de begynte med i OMSORG, og som de fortsetter med i FRI. Men nå vil de gå enda noen skritt i jakten på realisme. Forestillingen flyttes ut i en park – med lydbildet presentert for publikum via headset.

– Virkeligheten som utspiller seg i parken, er mer dramatisk og teatral enn noen teaterforestilling, et sted full av skjebner, situasjoner og historier. Det hadde vi lyst til å jobbe med, sier Toril Goksøyr og Camilla Martens. AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

Livet som utspiller seg i parken, er mer dramatisk enn noen teaterforestilling, mener Goksøyr & Mar-tens. Kunstnerduoen flytter nå scenen ut i en park.

VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLERAv Jonas Corell Petersen

i samarbeid med ensemblet.

Urpremiere 15. januarAmfiscenen

Regi: Jonas Corell Petersen

Med: Ole Johan Skjelbred, Olav Waastad, Espen Alknes, Sigurd MyhreScenografi/kostyme-design: Nia Damerell/

Thale Kvam OlsenLysdesign: Øyvind

WangensteenKomponist og musikalsk ansvarlig: Gaute TønderMaskør: Wibke Schuler

Dramaturg: Olav Torbjørn Skare

Fire personer, en gitar, gjørme og

melankoli.

Handler om: Fire unge mennesker møtes på et seminar som varer i 40 dager og 40 netter. De

snakker om alt fra band-drømmen og hagehold til

ensomhet og mennes-kets utvikling gjennom

noen tusen år.

PASSER FOR:

Naturelskere De søkende

FRIAv Goksøyr & MartensPremiere: Juni 2015

I en park

Regi, manus og konsept: Toril Goksøyr og Camilla MartensScenografi: Olav

MyrtvedtLysdesign:

Ingeborg OlerudLyddesign:

Martin LanglieDramaturg: Oda Radoor


Utendørsteater i fugleperspektiv

HANDLER OM: FRI er en forestilling om datteren din, og om hva som kan

skje når du fortsetter å tenke, selv om det

gjør vondt.

EN ETTERMIDDAG I PARKEN

PASSER FOR:

Frilufts- mennesker

Mødre og fedre, døtre

og sønner



FRA DANSEBAND TIL OPERA

MUSIKKLAB

Musikklab er gruppa som regjerer på det kunstnerstyrte Torshovteatret. De eksperimen-terer med musikkteater. Skue-spillerne Lena Kristin Ellingsen, Bernhard Arnø, Christian Skol-men og musiker Simon Revholt utgjør kjernen i Musikklab. Musikklabs opus: En Ole Ivars musikal, En folkefiende, Ungen og Dido og Aeneas

EN FÅR VÆRA SOM EN ER – EN OLE IVARS

MUSIKALAv Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa. Basert på tekst og

musikk av Ole IvarsRegi: Hanne Tømta

Henriette Steenstrup medvirker

DIDO OG AENEASAv Henry Purcell (musikk) og Nahum

Tate (libretto)Regi: Sigrid Strøm Reibo

Koreograf: Oleg GlushkovÅgot Senstad medvirker.

Dansere: Kristian Alm, Ole Willy Falk-haugen, Kristian Støvind

Musikklab: Lena Kristin Ellingsen, Christian Skolmen, Bernhard Arnø og

Simon Revholt Musikalsk ansvarlig:

Simon RevholtScenografi og kostymedesign: Milja

Salovaara


FOTO: GISLE BJØRNEBY

Dido og Aeneas i samarbeid med Den Norske Opera & Ballett.

MUSIKKLAB BYR PÅ MUSIKALSKE

OVERRASKELSER I VÅR!

Følg med på www.national-theatret.no


Musikklab har gitt oss oppsikts-vekkende dansebandmusikal, nyskapende stumfilmteater og vakkert musikkteater på

østkantmål. Alt til strålende mottagelse hos både kritikerne og publikum. Nå avslutter gruppa – som består av skuespillerne Lena Kristin Ellingsen, Christian Skolmen og Bernhard Arnø, sammen med musikalsk ansvarlig Simon Revholt – sin suksesshisto-rie med den shabby operaforestillingen Dido og Aeneas. I tillegg skal den bejublede En får væra som en er – en Ole Ivars musikal, der også Henriette Steenstrup medvirker – flyt-tes fra Torshovteatret til Hovedscenen!

Musikklab viser spennet i musikken til Ole Ivars. Nei, så tjukk du er blitt har blitt en sår ballade, og Kongen av campingplas-sen har fått nytt liv som heftig bossa nova. Danseband kan av noen oppfattes som lavkultur. Musikklab møter musikken og tematikken med inderlighet og respekt.

Resultatet: En Ole Ivars musikal har truf-fet både Nationaltheatret og kjernepubli-kummet til Ole Ivars.

Og så går Musikklab motsatt vei – og leker med den høykulturelle operasjange-ren. Det blir sterke følelser og parykken på snei – men også her går Musikklab inn i prosjektet med stor tro på musikkens verdi og nedslagskraft. Dido og Aeneas, den en-gelske barokkomponisten Henry Purcells mesterverk fra 1600-tallet, er en av verdens store romantiske tragedier. Det er den pris-vinnende nye husregissøren på National-theatret, Sigrid Strøm Reibo, som setter det hele i scene. Skuespillerne debuterer som operasangere, blant dem Ågot Sendstad som Dido. I tillegg har Musikklab fått med seg dansere fra selveste Nasjonalballetten!

Musikklabs verden er hysterisk morsom, men også rørende og sår … AV MONICA LINDANGER (TEKST)

Nationaltheatret presenterer Artisan Teaters forestilling

DET ER SIKKERT OG VISSTEn musikalsk fortelling om H.C.

Andersen og hans eventyr.Av Lisbeth KnopperSpiller fra februar

TorshovteatretRegi: Marte Magnusdotter Solem Originalregi: Marianne Andreasen

Scenografi/kostymer/dukker: Niels Secher

Musikk: Jan MøllerMusikalsk ansvarlig:

Simon RevholtOversettelse: Ragnar Olsen

Med: Marte Magnusdotter Solem / Julie Lindvik

SAGT OM OPPSETNINGEN I 2005:

«… jeg vil anbefale det vilt og hemningsløst til alle som er

eller har vært unger.»ERLING STEENSTRUP, NRK

«Teatermagi på høyt nivå. … raffinert og nesten perfekt liten oppvisning i stor fortel-

lerkunst.»

IDALOU LARSEN

ET MUSIKALSK EVENTYREn forteller, en musiker og en rekke dukker gir H. C. Andersens figurer liv på scenen.Det er sikkert og visst vever histori-en om H.C. Andersens liv sammen med historiene han selv skapte. I likhet med den stygge andun-gen opplevde H.C. Andersen å bli holdt utenfor og bli sett ned på av samfunnet, før han blomstret som kunstner og ble en av de kjæ-reste eventyrfortellerne vi kjenner. Historiene i denne forestillingen spilles rundt forfatterens skatoll, som viser seg å være en magisk teatermaskin full av rom og scener. Forestillingen ble første gang spilt på Hålogaland Teater i 2005, til glitrende kritikker.

«Varmt og muntert intimteater.»

VG

«Upretensiøst og ujålete, åpent og inkluderende.»

DAGBLADET

«Godt folkelig teater.»

KLASSEKAMPEN

Suksessgruppa Musikklab avslutter med bravur! Først blir det folkelig dansebandmusikal på Hovedscenen,

og så pompøs og sjarmerende opera på Torshovteatret.

Sagt om En får væra som en er – en Ole Ivars musikal:FOR

BARNfra fem år

FOTOCOLLAGE: MILJA SALOVAARA

FOTO: OLA RØEE T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E T


Hva skjer med kjærligheten når ideo-logi, karriere og samvittighet står mot hverandre? Dette er det regissør Kjetil Bang-Hansen vil utforske når han setter

opp suksessdramaet Skylight på Nationaltheatrets hovedscene. Stykket er skrevet av den prisbelønnede britiske dramatikeren og regissøren David Hare og er et familiedrama satt til Thatcher-tidens England. Men spørsmålene stykket reiser, er vel så aktuelle i dagens Norge og de etiske valgene vi stilles overfor i et av verdens mest velstående land.

Vi møter læreren Kyra Hollis, som jobber på en belastet skole på Londons østkant, når hun en kveld får besøk av tenåringen Edward. Han er sønn av Tom Sargeant, en eldre suksessrik forretningsmann hun hadde et forhold til, for mange år tilbake. Den gang bodde hun hos, og jobbet for, familien Sargeant. Forholdet ble oppdaget, og Kyra flyttet ut. Nå er Edwards mor død, og Tom enkemann. Kan Kyra og Tom finne tilbake til hverandre?

Lidenskapen og spenningen er der fortsatt, men Toms forakt for Kyras ambisjoner og yrkesvalg gjen-nomsyrer måten han oppfatter henne på. Skylight er et portrett av tre mennesker og deres skjebner og livsvalg. Det er også en forestilling som dreier seg om kapitalisme og sosialisme, menneskeverd og kjærlighet – et intimt kammerspill, der storbyen spiller den siste hovedrollen.

Er du villig til å stille spørsmål ved dine egne verdier? Hvordan vet du om du har valgt det riktige?


INTENST OM IDEOLOGI OG

KJÆRLIGHETSkylight, som har gått

sin seiersgang i West End og på Broadway, er en

fengslende kjærlighetshistorie – med hele samfunns-

maskineriet som bakteppe.


En av de mest intelligente sentimentale kjærlighetshis-toriene fra vår tid. Gjør deg klar til å gråte. Tenkingen

kommer senere.

THE NEW YORK TIMES

Komplekst, spennende og provoserende.

DAILY EXPRESS

Skylight er et imponerende stykke som på en lett, men tankevekkende måte tar for seg penger, klasse, politikk

og kjærlighet.

SUNDAY TIMES

SKYLIGHTAv David Hare

Oversatt av Kjetil Bang-Hansen.

Premiere 19. mars Hovedscenen

Regi: Kjetil Bang-HansenMed: Marte Engebrigtsen,

Lasse Lindtner, Thomas Ottersen

Scenografi: Even BørsumKostymedesign: Ingrid Nylander

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Maskør: Ruth H. NorvikDramaturg: Kristian

Lykkelset Strømskag

Hvordan vet du om du har valgt riktig?

Handler om: Den unge læreren Kyra møter igjen sin tidligere flamme, den

middelaldrende forret-ningsmannen Tom. De to har tatt grunnleggende

forskjellige livsvalg – hva gjør det med

kjærligheten?

PASSER FOR:

De lidenskapelige

Deklassebevisste

SAGT OM SKYLIGHT:


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O V Å R 2 0 1 5 2 5

SUKSESSENE FORTSETTER

MINUS 2Møt veteranene Per Jansen og Sverre Anker Ousdal på en roadtrip med døden i hælene.

Paul og Julius ligger på samme syke-hus. De skal dø om kort tid. Hva gjør man når det allerede er for sent? Jo, man stikker av. I løpet av en absurd flukt fra sykehuset, lenket til drypp-stativ og intravenøs-slanger, blir vi kjent med to menn som har det til fel-les at de skal dø, men fortsatt har mye ugjort – og mye de ennå ikke har for-stått. Kvinner, for eksempel.

Minus 2 er en poetisk komedie som berører essensen av det å være men-neske. Liv, død, kjærlighet og frykt veves inn i en tilsynelatende enkel handling. Gjennom en rekke humo-ristiske, vakre og såre scener avdekkes det hvem Paul og Julius er. Begge har sine svin på skogen, og de har ikke all-tid gjort de klokeste valgene.

Per Jansen og Sverre Anker Ousdal spiller de to dødsdømte og livsglade herrene, mens kollega Nils Ole Ofte-bro har regien. AV REDAKSJONEN (TEKST) OG ERIK AAVATSMARK (FOTO)

TRE SØSTRESå lett det er å drømme om noe annet, men ikke gjøre noe med det …

Koteletten er alltid større på naboens tal-lerken. Slik lyder et russisk ordtak. Og vi kan vel alle kjenne igjen tanken om at lyk-ken er et annet sted enn der vi selv er. Noen ganger kan drømmer være en overlevel-sesmekanisme. Andre ganger kan drøm-mene hindre oss i å ta tak i vårt eget liv. Det handler om å være gift med en man ikke elsker, om å bli dominert og herset med. Og om å stå bak gardinet og titte ut i håp om et annet liv. Stykket er en hyllest til de som evner å leve livet her og nå, som ikke utsetter det, samtidig som det er en oppvisning i det motsatte. Tre søstre er en både nådeløs og humo-ristisk skildring av hvordan Russlands privilegerte klasse famler rundt etter me-ning i en verden de er i ferd med å miste taket på. Akkurat som i et Norge der vi knapt vet hva mer vi kan ønske oss.

Forestillingen er regissert av teatersjef Hanne Tømta og fikk en eventyrlig mottagelse etter premieren – og ble utsolgt nesten med det samme. Nå får flere muligheten til å se forestillingen med et stjerneensemble. AV ELISABETH SØDAL (TEKST) OG GISLE BJØRNEBY (FOTO)

Trodde du at du gikk glipp av disse suksessforestillingene? Gode nyheter: Tro om igjen! Du får en ny sjanse til store opplevelser!

MINUS 2 Av Samuel BenchetritOversatt av Per Tofte

Spiller fra: 18. februarAmfiscenen

Regi: Nils Ole OftebroMed: Per Jansen, Sverre

Anker Ousdal, Ine JansenScenografi/kostymede-sign: Nora Furuholmen


«Feelgood-teater om døden»

NRK

«Per Jansen og Sverre Anker Ousdal spiller

dødsbra» VÅRT LAND

TRE SØSTREAv Anton Tsjekhov

Oversatt av Kjell Helgheim

Bearbeidet av Mari Vatne Kjeldstadli

Spiller fra 8. aprilRiksteatret, Nydalen

Regi: Hanne Tømta Med: Trine Wiggen,

Laila Goody, Mariann Hole, Erland Bakker, Marianne Stormoen,

Bjørn Floberg, Per Frisch, Håkon Ramstad,

Jan Gunnar Røise, Espen Skjønberg, Frøydis Armand

Scenografi og kostyme-design: Nora Furuholmen

Regiassistent: Anna Dworak


«Et gjennomgå-ende kompetent stjerneensemble,

som antakelig bare Nationaltheatret

kan mønstre»VG


Peer Gynt har rundet 50 – og føler det er på tide å gjøre opp status for sitt ville liv. Nå legger han alle kort på bordet, i beste sendetid. Mens Hen-rik Ibsen satte Peer inn i et heilnorsk bygdesamfunn, har regissør Alexan-der Mørk-Eidem valgt å la løgneren og opportunisten Peer Gynt få utfolde seg i det norskeste av det norske: i studio hos Fredrik Skavlan. Her blir han kon-frontert med seg selv og det livet han har levd.

Den ettertraktede og prisbelønnede regissøren Alexander Mørk-Eidem har skrevet om og modernisert teksten – som fortsatt går på rim. Vi befinner oss i Norge i dag. Fra Skavlan-studio forteller Peer sin historie, sammen med en rekke norske kjendiser. Det skal vise seg at kjendisene også er ka-rakterer i Peer Gynt.

Eindride Eidsvold spiller Peer, en

sjarmerende drittsekk som dealer med både våpen og mennesker. Og som i ethvert Skavlan-show medvirker en musikkartist. Dette er Solveig, som spilles av låtskriver og sanger Amina Sewali. Gjennom hele forestillingen byr hun på nyskrevet materiale og kjente popsvisker.

Mørk-Eidem ønsker å ta tilbake Peer Gynt, som fra Ibsens side ikke var skrevet som noen feiring av det nor-ske. Er det sånn at vi i Norge i dag dyr-ker de sidene ved Peer Gynt som Ibsen tok avstand fra, kynismen, egoismen og jakten på egen suksess? Både Peer Gynt og Norge har nådd sine mål: penger, velstand og status. Hva nå? Hvilke spørsmål har Skavlan på lur? Blir både Peer – og Norge – tatt med buksene nede? AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG GISLE BJØRNEBY (FOTO)

Regissør Alexander Mørk-Eidem vil ta tilbake Ibsens kritiske Peer Gynt. Derfor plasserer han Peer hos Skavlan. Her får vi røverhistorien til Norges største egoist.

PEER GYNT «Alexander

Mørk-Eidem har en uslåelig evne til å kombinere dybde og vidd»

AFTENPOSTEN

«Det er så mye å glede seg over med denne forestillin-gen at man kan

ikke bli annet enn i godt humør»

VG

«Den visuelle teateropplevelsen kan ta pusten fra

deg» DAGSAVISEN

PEER GYNTAv Henrik Ibsen

Bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem

Spiller fra 2. januarHovedscenen

Regi: Alexander Mørk-Eidem

Med: Eindride Eidsvold, Amina Sewali, Mattis

Herman Nyquist, Bartek Kaminski, Ingjerd

Egeberg, Finn Schau, Nader Khademi,

Andrea Bræin Hovig, Issaka Sawadogo,

Anne Krigsvoll, Marika Enstad, Flora Ilboudo

Komponist/musikalsk ansvarlig: Andreas UtnemKomponist: Amina Sewali

Scenografi: Erlend Birkeland




SUKSESSENE FORTSETTER

Goggen sitter alene hjemme, er sel-skapssjuk og konstaterer at gamle kompiser har fått seg jobb eller dame. Kleggen er imidlertid ledig og dukker etter hvert opp med en sixpack med øl, med Knugern på slep, og med litt av en nyhet. Slik åpner Verdiløse menn, Christopher Nielsens musikal, der lå-tene til Joachim Nielsen flettes inn i historier om damer og dop, tigging og øl, døde venner og udødelig kamerat-skap. Stort lenger off Broadway går det neppe an å komme!

Verdiløse menn gikk sin seiersgang på Nationaltheatret i 2008 – og har siden blitt tatt opp igjen flere ganger – til publikums store glede. Forestil-lingen ble tildelt både Heddaprisen og Ibsen-prisen og ble kåret til tiårets beste teaterforestilling av VG. Senere har Nationaltheatret vist Nielsens

teaterstykker Entropi, Hustyran-nen og Holocaustmusikalen. Disse tre forestillingene utgjør den såkalte Stafylokokk-trilogien og markerer en satsning på alternativ nyskrevet dra-matikk.

Nå spilles Verdiløse menn nok en gang, til glede for nye og gamle fans. Her møter vi Christopher Nielsens situ-asjoner, stemninger og karakterer både fra Slipp Jimmy fri! og tv-serien To trøtte typer. Christophers bror Joachim Nielsen (1964–2000) var frontfigur i både Jokke & Valentinerne og seinere i Tourettes og har etterlatt seg et sær-deles fargerikt låtmateriale, som kler Christophers historie usedvanlig godt.

AV REDAKSJONEN (TEKST) OG KRISTINE JACOBSEN (FOTO)

Verdiløse menn er Oslos svar på The Mousetrap: Forestillingen som aldri tas av plakaten!

VERDILØSE MENNVERDILØSE

MENNAv Christopher Nielsen. Basert på tekst og mu-

sikk av Joachim Nielsen.

Spiller fra 16. juni Hovedscenen

Regi og scenografi: Anders T. Andersen

Musikk: Joachim NielsenKostymer: Cathrine Engehagen Bråthen


«Tiårets beste forestilling»

VG

Verdiløse menn er en Oslo-musikal av den oppriktige

sorten. Ærlig, ellevill, morsom

og trist.»

DAGBLADET

«Verdifulle menn.»

DAGENS NÆRINGSLIV


LILLE EYOLFNår drømmen om den per-fekte familie blir et mareritt for barna.

Er vi så opptatt av hvordan vi skal for-holde oss til barna våre at vi glemmer å forholde oss til dem? Tenker vi for mye på fasade og er for lite til stede?

Det er regissør Sofia Jupither som spør. Hun har lenge drømt om å sette opp Lille Eyolf. Fordi hun har et sær-skilt øye for barnet.

For Eyolf er et barn som ikke blir sett. Som liten ramlet han ned fra stel-lebordet fordi foreldrene hans, Rita og Alfred, var så opptatt av hverandre at de glemte gutten sin. Den emosjonelle krigføringen mellom Rita og Alfred er det som oftest fremheves i stykket. I sin versjon ønsker Jupither å gjøre Eyolf til hovedpersonen. Lille Eyolf drukner. Foreldrene, spilt av Pia Tjelta og Kåre Conradi, ser ikke hva de har før de har mistet det.

Lille Eyolf fikk fantastisk mottagelse etter premieren under Ibsenfestivalen 2014. Historien om det sårbare barnet snakker like sterkt til oss i dag. Ibsens mennesker er også vår tids mennesker. AV THOMAS REINERTSEN BERG (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEGMestermøte mellom tre av Norges viktigste kunstnere.

De andre er ikke som henne. Selv om Mathea ikke har hatt mye med andre mennesker å gjøre, har hun skjønt det-te. Hun synes i grunn livet med mannen Epsilon har vært nok. Og mens han har vært på jobb i Statistisk sentralbyrå, har Mathea vært hjemme og bakt pikekyss og strikket ørevarmere. Da Epsilon dør på sin første dag som pensjonist, ram-mes Mathea av en stor sorg. Hun er plutselig helt alene i verden. Hva om hun selv dør før noen vet at hun har levd? Kan man være redd for dø samti-dig som man er redd for å leve?

Forestillingen om den aldrende og ensomme Mathea er et mestermøte mellom regissør Margreth Olin, for-fatter Kjersti Annesdatter Skomsvold og skuespiller Anne Marit Jacobsen. Rollen som Mathea er som skapt for en av vår tids mest erfarne skuespillere – og publikum har gått mann av huse.

Det handler om ensomhet i tosom-het. Mathea Martinsen har et humo-ristisk og nådeløst blikk på seg selv og livet, hun tør å møte seg selv i all sin utilstrekkelighet. Med dette får Mar-greth Olin jobbe med noe hun virke-lig kan: å vise menneskets sårhet og ensomhet, men også styrke og storhet. AV MONICA ISAKSSTUEN (TEKST) OG L-P LORENTZ (FOTO)

JO FORTERE JEG GÅR, JO

MINDRE ER JEG av Kjersti Annesdatter

SkomsvoldDramatisert av Kjersti

Annesdatter Skomsvold og Anne Marit Jacobsen.

Spiller fra 19. januarAmfiscenen

Regi: Margreth OlinMed: Anne Marit Jacobsen og Nils

Golberg MulvikKomponist:

Rebekka KarijordScenografi og kostymer:

Dagny Drage Kleiva


«Røft og skjørt om ulevd liv»

AFTENPOSTEN

«Jacobsens sceniske autoritet

er ubestridelig. Og kjærligheten

til stoffet lyser det av»

VÅRT LAND

LILLE EYOLFAv Henrik Ibsen

Spiller fra 11. maiAmfiscenen

Regi: Sofia JupitherMed: Pia Tjelta, Kåre Conradi,

Marte Engebrigtsen/ Mariann Saastad Ottersen, Hermann Sabado, Andrine

Sæther, Per Lauritz Goldman Brandtzæg/Elliot Stange

Scenografi: Erlend Birkeland

Kostymedsesign: Ellen Ystehede


«Nådeløst om selvgodhet.»

VG

«Pia Tjelta og Kåre Conradi lykkes i sjeldent klar Lille

Eyolf.» DAGBLADET

«En usedvanlig velspilt og musi-

kalsk oppsetning» AFTENPOSTEN



Ida Louise Bjønness (31)

Rådgiver

Det mest spennende med teater er at man ikke kan

sette det på pause og at ingen forestilling er helt

lik. Skuespillerne må noen ganger ta ting på sparket. Jeg liker de små scenene

spesielt godt, der du kom-mer tett på skuespillerne.

I vår vil jeg se Dido og Aeneas og Vi tygger på

tidens knokler.

Arne Lie (70)

Pensjonist

Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg vært mye oftere

på Nationaltheatret! Det er alltid så fint å være her, og det er helt nydelig å sitte i

foajeen før forestilling.

I vår kan jeg tenke meg å se Skylight og Revisoren. De hørtes jo veldig fascine-rende ut. Jo, og så Lille

Eyolf, den har jeg sett før i en annen versjon.

Pausepraten

Jeg liker veldig godt tan-ken på at noe blir skapt.

En av barndommens glade minner var å bli

med arbeiderne inn på Rena Kartongfabrikk, kjenne lukten av tre og se hvordan råvaren gjennom reisen på samlebån-det ble til et ferdig produkt. I dag er det mer gleden ved å tre inn i kunstneriske rom, i et ate-lier, filmstudio eller et forlag. Der famles og prøves det, og noe menneskelig skal få en for-tettet form. Kunstverket er et sosialt medium. Det søker kon-takt. Om vi ikke finner formen, blir vi lett famlende og når ikke frem til hverandre.

JEG ER NOK særdeles glad i tea-tret. Her handler det ikke om at det i en fremtid skal bli til en bok, en film eller et maleri. Det er noe som skal skje i kveld. Mye står på spill her-og-nå. En skulptur kan stå helt stille et par tusen år uten å la seg be-vege av kritikken. Teatret er en annerledes risikoaktivitet fordi det i utøvelsens øyeblikk all-tid forutsetter to parter. Teater uten publikum finnes ikke. En-semblet jobber med å finne sin form, forsøker gjennom prøve-ne å skape en slags idé om kon-troll, men har jo svært begren-set kontroll over de som sitter i salen. I teatret er hver forestil-ling forskjellig, fordi publikum er forskjellig fra kveld til kveld. Teatret er møtekultur. Jeg liker ordet mellomværender. Det betyr at skuespillet ikke er til-

strekkelig i seg selv, men at det er oppspillet til et samspill.

Forhåpentligvis blir det gode møter. Noen ganger stemmer det slett ikke, og det er fortvi-lende for alle parter.

TEATRET LIGNER ALTSÅ påfallende på livet. Vi forsøker å spille våre roller etter beste evne, men det er alltid uforutsigbart. Ube-skjedent viser jeg også til den

åpenbare nærheten til mitt eget yrke. Samtaleterapien som pro-fesjonell medmenneskelighet er jo en iscenesettelse, sceno-grafien er to stoler, og det fin-nes en slags regi med håp om å skape kontakt. Når det virker, er også dette et skapende rom. Det skapes noe gåtefullt som kalles helse. Sigmund Freud anvendte det tyske ordet Tum-melplatz i sine beskrivelser av det psykoterapeutiske forhol-det. Jeg liker også det ordet. Metoden er å utforske, prøve, feile og justere oss i forhold til hverandre. I den engelske over-settelsen ble det til play ground, altså spillerom. Eller lekeplass.

ET NØKKELORD ER forestillinger. På teatret er det helt boksta-velig. Det skapes forestillinger for publikum. Men livene våre er jo en uendelighet av forestil-linger. Når et barn er omtrent tre år, utvikler det evnene til å forestille seg; som at en pinne er en tryllestav. Derfra slutter vi aldri. Riktignok skjønner vi at det med pinnen var å ta hardt i. Jeg har forestillinger om deg, meg, vårt forhold og de andre. På teatret gjør man dette til kjernevirksomheten. Det lages forestillinger på scenen hvor man dramatiserer menneskets eksistens og følelser. Man har mange virkemidler til rådig-het. Gjennom forestillingen vil man fange publikum og la dem ta del i forestillingene om hvem mennesker er og hvorfor de gjør det de gjør. Dramatise-ringen, med sine fortetninger og overdrivelser, er som et troll-speil. Iscenesettelsene inviterer oss inn i andres sinn.

OG MÅLET MÅ da være, tenker jeg, at vi i salen blir beveget og for-styrret og lokket til empatisk nysgjerrighet. De følelsesmes-sige forstyrrelsene kan i beste fall bli til erkjennelser. Og er ikke det kunstens legitimitet? Forestillingene kan bidra til at vi endrer på våre forestillinger om deg, meg, vårt forhold og de andre.

For alt jeg vet, kan dette også ligne på dette gåtefulle som kal-les helse.

Forestillinger OM EN SELV OG ANDRE

TEATRET LIGNER

PÅFALLENDE PÅ LIVET

TANKER OM TEATER

FINN SKÅRDERUD er psykiater, professor og forfatter.


ENSEMBLE VÅREN 2015 På Nationaltheatret møter du landets beste skuespillere

Espen Alknes

Nader KhademiBartek Kaminski

Anne Krigsvoll Birgitte LarsenGlenn André Kaada Lasse LindtnerRolf Kristian Larsen Anneke von der Lippe

Mari MaurstadBenedicte Maurseth

Gisken Armand Bernhard Arnø Per Egil Aske Erland Bakker Kåre ConradiFrøydis Armand Ingjerd Egeberg

Eindride Eidsvold Per Christian Ellefsen

Gard Eidsvold Bjørn Floberg Marte Engebrigtsen

Tone Danielsen

Stine Mari Fyrileiv

Laila Goody Heidi Goldmann

Per Frisch

Henrik Mestad

Anders Mordal Tone Mostraum Nils Golberg Mulvik Mattis Herman Nyquist

Liv Bernhoft Osa Anne Marie Ottersen Thomas OttersenSigurd Myhre

Sverre Anker Ousdal

Håkon Ramstad Kai Remlov Simon Revholt Øystein Røger

Marian Saastad Ottesen

Jan Gunnar Røise

Finn Schau

Issaka SawadogoHermann Sabado Kjersti Botn Sandal

Erik Hivju Mariann Hole Andrea Bræin HovigEllen HornKjersti Holmen

Anne Marit Jacobsen

Flora Ilboudo Ine Jansen Emil Johnsen

Nils Johnsen

John Emil Jørgensrud

Per Jansen

Lena Kristin Ellingsen

Marika Enstad

Kim HaugenKamilla Grønli Hartvig

Marte StolpHenriette Steenstrup

Marte Magnusdotter Solem

Ågot Sendstad Amina Sewali Bjørn Skagestad Ole Johan Skjelbred Espen Skjønberg Hennika Skjønberg Christian Skolmen

Jan Sælid Terje Strømdahl Andrine Sæther Pia TjeltaKim Sørensen

Trine Wiggen

Marianne Stormoen Olav Waastad

Jon Øigarden

BESTILL BILLETTER NÅ!______

815 00 811______www.nationaltheatret.no


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O H Ø S T 2 0 1 4 3 1

SPILLEPLAN VÅREN 2015

MORGON OG KVELDAv Jon Fosse

Regi: Hildegun Riise

Noregspremiere: 18. marsAmfiscenen

NATTEN ER DAGENS MORAv Lars Norén

Regi: Kjersti Horn

Premiere: 10. januarHovedscenen

SKYLIGHT Av David Hare

Regi: Kjetil Bang-Hansen

Premiere: 19. marsHovedscenen

VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER

Av Jonas Corell Petersen og ensemblet

Regi: Jonas Corell PetersenUrpremiere: 15. januar

Amfiscenen

DIDO OG AENEASAv Henry Purcell (musikk) og

Nahum Tate (libretto)Regi: Sigrid Strøm reibo

Premiere: 18. aprilTorshovteatret

KONSTELLASJONERAv Nick Payne

Regi: Peer Perez Øian

Norgespremiere: 30. januarMalersalen

GREVLINGENS TIME – OM FINN OG FAR

Basert på tekster av Finn og Øivind Schau

Regi: Runar HodneUrpremiere 23. april

Malersalen

REVISORENAv Nikolaj Gogol

Regi: Catrine Telle

Premiere: 7. februarHovedscenen

FRI Av Goksøyr & Martens

Regi: Goksøyr & Martens

Spiller fra juni Utendørs

JO FORTERE JEG GÅR ... Av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Regi: Margreth Olin

Spiller fra 19. januarAmfiscenen

DET ER SIKKERT OG VISST

Av Lisbeth KnopperRegi: Marte M. Solem/ Marianne

AndreasenSpiller fra februar

Torshovteatret

TRE SØSTREAv Anton TsjekhovRegi: Hanne Tømta

Spiller fra 8. aprilNational på Riksteatret

PEER GYNT Av Henrik Ibsen

Regi: Alexander Mørk-Eidem

Spiller fra 2. januarHovedscenen

VERDILØSE MENNAv Christopher og Joachim Nielsen

Regi: Anders T. Andersen

Spiller fra 16. juniHovedscenen

MINUS 2Av Samuel BenchetritRegi: Nils Ole Oftebro

Spiller fra 18. februarAmfiscenen

EN OLE IVARS MUSIKALBasert på tekst og musikk av Ole

IvarsRegi: Hanne Tømta

Spiller fra 14. januarTorshovteatret/Hovedscenen


national vår 2015

Documents