namdal og nord -trøndelag - norsk …...avling 1.engår, kg ts/daa 1. sl. 9.jun 2. sl. 31.jul 3....

1

Namdal og Nord -Trøndelag 30.mars 2015

2

Norsk Landbruksrådgiving medlemsskriv nr 1 2015

Norsk Landbruksrådgiving Nord-TrøndelagStrandveien 22B, 7713 Steinkjer Tlf 74 16 07 95 E-post: [email protected]: http://trondelag.nlr.no

Ansatte Tlf. Solrun Kolstad 913 79 938Ingrid Gauslaa 959 04 769Jørn Brønstad 959 04 768Toril Skogaker Holm 905 36 018Bård Næss 411 08 504Heidi Rohde 928 36 685 Jon Olav Forbord 991 64 452Ann-Elin Hunnestad 947 95 858Idun Bratberg, (permi) 900 79 395Vegar Brenne 954 66 597Marita Holte 979 77 548Dagunn O Moum 926 37 083Eva P. Hedegart 417 89 890Ivar Vatn 911 98 394Terje Svarva 918 85 929Tonje Aspeslåen 958 55 399

Stjørdalskontoret 991 64 452Snåsakontoret 741 38 281Likontoret 741 38 281 Frostakontoret 748 08 894 Norsk Landbrukrådgiving NamdalServicebygget, Ranemsletta, OverhallaTlf. 977 04 500.Postboks 43, 7864 OverhallaE-post: [email protected]: http://namdal.nlr.no

Borgny K. Grande 959 37 094Heidi L. Hasselvold 906 52 832Jostein Hildrum 976 89 558Kitt Aspnes 416 12 034Odd Fuglum 472 73 881Odd Gisle Vie 480 44 963Per Helge Haugdal 916 43 074Svein Erik Fiskum 419 28 897Eivind Leksås 913 54 955Asbjørn Bjerkan 950 27 674 Margrethe Volden (perm) 908 27 976Torhild Bryhn 917 69 340Trond Petter Ristad 470 19 340

Ytre Namdal-kontoret: 992 39 080Grongkontoret: 419 28 897Høylandet-kontoret: 480 44 963

E-postadresser til våre ansatte:fornavn.mellomnavn.etternavn@nlr.no--------------------------------------Ansvarleg redaktør Heidi Rohde

Innhold Side Sjekka sprøytebeviset ditt? 2Nye ansatte/innleide 3Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter? 4Transportkostnader i grovfôrproduksjon 6Problemugras i korn uten gjenlegg 8Sortstilpasset gjødsling til potet 10Avlingspotensiale i eng med ulik alder 12Meitemark er bra for jorda! 14Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. 15Ikke lenger krav om miljøplan -nye regler 16Unngå plantevernmiddel inne i traktor ! 17Info om NLR HMS og MRSA 18Vårhvete eller våroljevekster? 21Våroljevekster etterspurt i markedet 22Vårrybs ga 100kg meravling året etterpå 2413 år med vårhvete -stabile avlinger 25Grønn vekst - mer potet, grønnsaker og bær 26God beitedrift for god lammetilvekst 28Svovel til økoeng? 30Best på kompetanse på byggrådgiving 31Ugrasbekjempelse i eng -anbefalinger 2015 32Funksjonstest av åkersprøyter 35

Absolutt siste kurs i fornying av sprøytebevis I påvente av Mattilsynets nettstudium for oppdatering av sprøytebevis, har vi arrangert mange oppdateringskurs denne vinteren. Det nye omtalte nettstu-diet vil tidligst være klart etter påske.Etter at vi er ferdig med de fleste kursene, har vi likevel mottatt mange hen-vendelser, så vi har satt opp et siste kurs denne våren (i tillegg til de plan-lagte):

Ons 8. april, Meråker, Kommunestyresalen, kl 9:00-16:00

Ons 15.april Mære Landbruksskole, lesesal kl 9:30-16:00 (siste kurs denne våren)

Pris: kr 1600 for medlem. Kr 2100 for ikke medlem

Påmeldingsfrist en uke før.

Bruk påmeldingskjema, slik at vi får alle opplysninger på plass med en gang. Ligger på vår hjemmeside; http://trondelag.nlr.no/

Evnt. til Heidi Rohde på e-post: [email protected] eller tlf 74 13 82 82.

Sjekka sprøytebeviset ditt?

3


Mitt navn er Eivind Leksås, jeg er 36 år gammel og kom-mer fra Grong. Fra 2.mars 2015 er jeg ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Namdal.Jeg har kontorsted på landbrukets fagsenter i Overhalla. Mine oppgaver vil bli forsøksfeltene i regionen, jordprø-vetaking, gjødselplanlegging, prosjektarbeid og etter hvert mer rådgiving.

Jeg er født og oppvokst med gård som nærmeste nabo. Med ammekyr og sau som hovedproduksjon i tillegg til gris, høns, geit og kanin innimellom. Her har jeg fått deltatt i alle ledd opp igjennom årene og interessen for landbruk og utmark har alltid vært tilstede. Etter natur-bruk på videregående skole i Barlia ble det utmarksstudier ved høgskolen i Hedmark, Natur- og kulturminneoppsyn på Finsås og praktisk pedagogikk på Levanger.

Har blant annet jobbet som lærer ved Namdal folke-høgskole og Grong videregående, mekaniker ved Grong bilservice og mastemontør i Relacom.

Ny ansatt i NLR NamdalEivind Leksås, NLR Namdal

Innleid på hydrotekniske tiltak i NLR NT

Etter at jeg ble pensjonert fra fylkesagronomjobben til jul, har NLR-NT engasjert meg for å drive planlegging av hydrotekniske tiltak og informasjon om dette.

Litt om meg sjøl: Etter å ha gjort unna teknisk linje på Landbrukshøgskolen i 1973, var jeg fram til 1980 ansatt i Det norske jord- og myrselskap for å undersøke og planlegge drenering og dyrking i Trøndelagsfylkene. Fra 1980 til 1993 var jeg jordbrukssjef i Verdal, og fra 1993 og ut 2014 ansatt ved landbruksavdelingen hos Fylkesman-nen i Nord-Trøndelag, hvor jeg hadde fagansvar for bl.a. miljøtilskuddsordningene. Privat: Har bodd på Rokneshøgda øst for Levanger sia 1976, er bestefar til to, og trives med min nyervervede pensjonstilværelse. Men ikke mer enn at jeg synes det er fint å kunne bidra litt i «Forsøksringen». De siste par åra har det vært tilskudd til drenering av dyrka mark, noe som har ført til større oppmerksomhet omkring de større avløpa. En del av disse er gamle, og dermed ofte underdimensjonerte eller skadet, og bør skif-tes ut. Utbedring/fornying av slike løp kan det gis tilskudd gjennom SMIL-ordninga. I de jobbene jeg har hatt har jeg fått brukt min kunnskap og interesse for jord og vann, og nå synes jeg det er fint at denne kompetansen kan brukes

Audun Grav er engasjert av NLR NT for planlegging av hydrotekniske tiltak og å drive informasjon om temaet

gjennom Norsk Landbruksrådgiving til å drive informa-sjon og planlegging av slike hydrotekniske tiltak.Henvendelse om besøk for gode råd og planlegging kan gå til Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag eller direkte til meg ( 952 39 205 ).

Hilsen Audun Grav

Har vært så heldig å funnet og flyttet sammen med odelstaus med laksvald og «skurtrøsk», så interessen for kornproduksjon har i det siste blitt enda større.Jeg ser frem til å bli godt kjent med dere medlemmer og være til hjelp for dere. Det blir mange nye arbeidsoppga-ver det første året som jeg gleder meg til å starte på.

4


Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter?Trond Petter Ristad, NLR Namdal

FrøblandingAvling 1.engår, kg TS/daa

1. sl. 9.jun

2. sl. 31.jul

3. sl. 23.sep

Total

Hundegras Frisk 404 356 327 1087Hundegras Laban 405 326 297 1028

Spire Surfôr Pluss 100 + Fia og Trygve 545 342 287 1174Hundegras Frisk + Spire Surfôr 100 + Fia og Trygve

490 351 317 1159

Hundegras Laban + Spire Surfôr 100 + Fia og Trygve

514 347 300 1161

FrøblandingAvling 1.engår, kg TS/daa

1. sl. 14.jun

2. sl. 29.jul

3. sl. 10.sep

Total

Spire Surfôr Pluss 10 (60% Grindstad, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea

463 375 302 1140

60% Lidar, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea 475 336 314 112560 % Switch, 10% Fia, 20 % Fure, 10% Lea 429 318 329 107660% Grindstad, 10% Figgjo, 20% Fure, 10% Lea 485 327 348 115960% Grindstad, 10% Trygve, 20% Fure, 10% Lea 493 326 275 1095

Utprøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger, i Grong.

Hundegras og/eller flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting på Fosnes.

God overvintring (som forventet) første året, store avlinger og få forskjeller mellom frøb-landingene i begge feltene. 2. engår blir mer interessant, og feltene vil omtales mer etter hvert

Våren har vært i full anmarsj lenge – i praksis hele mars måned, og mye tyder på at vekstsesongen får en tidlig start. Det er grønt gras flere steder og veksten er i gang. Vi har allerede fått flere spørsmål om det bare er å komme i gang med spredning av husdyrgjødsel på enga, nå i midten av mars. Samtidig har vi fjorårets vekstsesong friskt i minne, som ble den varmeste på mange år. Hvordan tilpasser vi engdyrkinga til dette? Skal vi tilnærme oss 3 slåtter i større grad?

Strategiske valg i grovfôrdyrkinga Vi har over tid løftet opp temaet stra-tegisk grovfôrdyrking på fagmøter og i møte med enkeltprodusenter. Har vi en plan eller strategi på hvordan vi skal utnytte engarealene godt nok? For å være litt generell, er vi i en situasjon der dyretallet og melkekvotene på melk- og kjøttbrukene øker mer enn tilgangen på areal. Behovet for å ta ut mer avling per dekar blir større og viktigere. Alterna-tivet med jordleie langt unna fjøset er antageligvis ikke bærekraftig over tid. Innkjøp av fôr er et sjansespill, særlig hvis ønsket om høgt grovfôropptak og god fôrutnyttelse er viktig. Er ei end-ring av slåtteregimet – å gå over fra 2 til 3 slåtter ei tilnærming til å utnytte egne arealer bedre?

Denne artikkelen gir ikke svaret, men gir noen betraktninger om temaet. Både i NLR Namdal og NLR Nord-Trøndelag har vi flere forsøksfelt på gang der utprøving av lovende raigras-sorter og frøblandinger for hyppig høsting utprøves. Resultatene fra første engår er ikke det mest spennende i den sammenhengen. Vi fikk god overvint-ring (som forventet), store avlinger og få forskjeller mellom blandingene i begge feltene. Hvordan utviklinga blir i andre og tredje engår blir svært interes-sant, og vil bli omtalt når resultatene er klare

Vekstsesongen 2015 Bestem deg for strategi nå!Etablert eng: Med utsikter til en tidlig vår, og dermed tidlig vekststart kan utgangspunktet for å ta 3 slåtter være gode. Hvilken frøblanding du har brukt og den faktiske artssammensetninga et-ter vinteren legger føringer for hvordan enga skal håndteres i år. Vurderer du 3 slåtter bør enga helst inneholde noe flerårig raigras, og en stor andel timo-tei. Har du sådd ei frøblanding med nordnorske sorter (Spire Surfôr Vinter-sterk eller Strand nr. 10 for eksempel), kan gjenveksten utover seinsommeren avta såpass mye at det vil bli en begren-set/irriterende 3. slått. Poenget er at du tar valget om 2 eller 3 slåtter i gjen-leggsåret – altså hvilken frøblanding du bestemmer deg for å bruke. Tidlig slått er viktig for å utnytte vekstsesongen godt, og sikre seg god nok gjenvekst

etter 2. slåtten før en kommer for langt ut i september. Å basere seg på mye 3. slått seint i september vil stort sett bare skape utfordringer. Dette gjelder stor risiko for sundkjøring på blaut jord, dårlig/ingen fortørk og ikke minst liten plantevekst utover høsten – spesielt for timoteien.Gjenlegget: Faller valget på et 3 slått sys-tem bør man velge ei frøblanding som inneholder minst 10 % flerårig raigras (Spire Surfôr Pluss 10 eller Strand nr. 15), eller blande inn dette selv i ei timo-teibasert frøblanding. Det vil i praksis si at frøblandinger som Spire Surfôr Vintersterk, Spire Surfôr Normal, Strand nr. 10 eller Strand nr. 14 ikke er egnet i et planlagt 3-slåttsystem. Spire Surfôr Normal og Strand nr. 14 vil rik-tignok kunne gi noe mer gjenvekst etter 1. og 2. slåtten, men de vil normalt ikke gi ei god 3. slåttsavling i normale år.

Timotei: Grindstad, Lidar, Switch. Raigras: Fia, Figgjo, Trygve. Engsvingel: Fure. Rødkløver: Lea

5


Figgjo flerårig raigras Fagerlin flerårig raigras

Figgjo og Fia er sorter vi kjenner fra før som markedssorter, mens Fagerlin ikke er en markedssort. Overvintringsevnen ser i hvert fall svært interessant ut.

Fia flerårig raigras

Men, unntakene får vi oftere og oftere, og mange opplevde gode avlinger på 3. slåtten i fjor, grunnet tidlige 1. og 2. slåtter. 1. engår: Som vist i tabellene på for-rige side, er det god overvintring av raigraset (og dels hundegraset) første vinteren etter gjenlegget. Dette tilsier at raigras/hundegras-dominerte frøblan-dinger skal høstes 3 ganger 1. engår. Raisvingel overvintrer også godt.

Risiko og risikovurderingRisikoen ved å øke slåtteintensiteten består av flere elementer som skal vurderes.

• Flerårig raigras og hundegras har dårligere overvintringsevne enn de tradisjonelle grasartene som timotei og engsvingel. Vår erfaring er at raigraset ser ut til å ha en bedre evne til å takle vinteren når den er sådd i blanding med andre arter, f.eks. timotei og engsvingel. Vi anbefaler derfor å bruke f.eks. frøb-landinger som Spire Surfôr Pluss 10 og Strand nr. 15, eller blande inn ønsket mengde raigras i Spire Surfôr Normal eller Strand nr. 14. Dette vil sikre lengre varighet på raigraset, og ikke minst være en aldri så liten forsikring om vinteren blir for tøff. Da vil gjerne timoteien og engsvin-gelen buske seg ut og ta over plassen etter raigraset. Timotei og rødkløver er arter som ikke er godt tilpasset intensiv drift, så regn med kortere varighet på enga på grunn av tyning

av kløver og timotei, samt at en tøff vinter kan tynne ut raigraset. Tidlig på våren kan en tro at raigraset ikke har overvintret, men ofte vil en se at raigraset sakte men sikkert kommer. Derfor vil raigraset først dominere på 2. og 3.slåtten

• Hvor mye skal en satse? Erfaring og lokalklima spiller alltid inn som viktige faktorer her. Holder du til i en klimasone med varierende overvintring (f.eks. store deler av Namdalen), skal du ikke satse for høyt. Vil du prøve ut mer intensive frøblandinger prøv det på den beste jorda, med best arrondering, veldig gjerne hellende og sørvendt areal. Jord som ligger lengst unna bør unngås, da 3 slåtter også fører til mer kjøring av høstet fôr og gjødsel. En grei tommelfingerregel kan være at du skal tåle at arealet går ut til neste år, uten at du blir «fôrlaus».

• Flere slåtter krever at ting må gjøres tidligere enn før. 1.slåtten kommer i første halvdel av juni, og 2.slåtten i siste halvdel av juli. Bruker du Hun-degras skyter den ca. 10-14 dager før timoteien. Med ei blanding av raigras, som skyter seinere, kan kvaliteten opprettholdes noe lengre før en tar slåtten.

Det store dilemmaetMed tidligere vår, har vi over år fått en lengre vekstsesong. De tradisjo-nelle frøblandingene basert på timotei,

engsvingel og rødkløver er solide, overvintrer godt og gir gode avlinger forutsatt god drift. Men, vi ser oftere og oftere i et 2 slåttsystem at en god del av vekstsesongen gjenstår når andreslåtten er i hus i tida fra 25. juli til 10. august. 1. og 2. slåtten har også en tendens til å komme tidligere, litt på grunn av klimaet, men også på grunn av ønsket om bedre fôrkvalitet. Det blir dels mye gjenvekst som ikke høstes eller en litt for liten avling om en velger å ta 3. slåtten.

Samtidig erfarer vi at fôrbehovet øker på den enkelte gård, og dermed øker kravet til avling per arealenhet også. Da kommer spørsmålet: Hvordan utnytte vekstsesongen bedre?Enn så lenge viser vi til vurderingene i denne artikkelen. Samtidig mener vi absolutt at i enkelte distrikt er det opp-lagt mindre risiko og stort potensial til å utnytte sesongen bedre, og derigjen-nom øke avlingene med å fase inn litt flerårig raigras, hundegras eller raisvin-gel. I områder med usikker overvint-ring spesielt, skal timoteiblandingene være basis, men prøv gjerne ut ei blan-ding med f.eks. ca. 10%-15% raigras og ta 3 slåtter på et begrenset areal.

Videre er det håp om at plantefored-linga gir oss sorter som blir enda mer vintersterke. Nedenfor er noen bilder tatt 28. mai 2013, som ble en tøff vinter for graset og kløveren i hele fylket Det er håp!

6


Kostnaden med å produsere grovfôr er et aktuelt tema for tida. Mange beregninger viser at når en tar med alle kostnadene som er forbundet med grovfôrproduksjo-nen, både maskinkostnader og bruk av egen arbeidstid i tillegg til gjødsel, såfrø, plast m.m, blir grovfôret heller dyrere enn kraftfôret. I prosjektet «Aktive bønder – framtidas leilendinger?» har vi rekna litt på dette.

Vi finner at samla grovfôrkostnad (sjøl-kost) på gjennomsnittsbruket ligger i overkant av kraftfôrkostnaden, men vi får jo et arealtilskudd for grovfôr på i størrel-sesorden 60 øre pr FEm. (sone 4) eller 1 kr pr FEm (sone 5) og når vi skriver ned grovfôrprisen med arealtilskuddet blir nok grovfôret for de fleste billigere enn kraftfôr. Når prisforskjellen mellom kraftfôret og grovfôret er så liten blir det viktig å ha fokus på faktorer som fordyrer grov-fôrproduksjonen. Det dyreste grovfôret kan fort bli dyrere enn kraftfôr, og er det da noe poeng å legge opp til maksimalt grovfôropptak?

Kostnaden med å frakte fôr fra jordareal til driftsbygning og gjødsla i retur kan gjøre store utslag her. Kostnaden kan være vanskelig å beregne, fordi forskjellige bruk har svært ulike utgangspunkt vedr.:

• Hvor lange avstander må fôret / gjødsla transporteres? • Ligger arealene samla sjøl om avstanden er stor?• Hva slags utstyr disponeres i dag, - blir det behov for

investeringer i nytt utstyr dersom nye arealer skal tas i bruk eller kan en håndtere det med utstyr en allerede har?

• Hvilken pris er det riktig å regne på arbeidskraft – brukes innleid arbeid til en kjent timepris, eller brukes egen arbeidskraft som eventuelt har en alternativ verdi?

En generell regel vil være at jo lenger transportavstanden er, dess mer er det å spare på å kjøre med store lass. Blir avstandene lange nok vil innleie av lastebiltransport være billigere enn å kjøre med traktor. Blir avstandene for store, blir totalkostnaden med grovfôret så stor at det blir billi-gere å auke litt på kraftfôrandelen i fôrrasjonen istedenfor å produsere grovfôr på arealet som ligger lengst unna.Disse eksemplene kan belyse dette nærmere:

Transportkostnader i grovfôrproduksjon Per Helge Haugdal , NLR Namdal

Valg av grovfôrmekaniseringEi moderne lessevogn med 35 – 40 m3 kapasitet kan inne-holde gras som tilsvarer 8 - 9 rundballer. En stor rund-ballehenger for traktor tar ca 18 baller. Transport med lastebil / tømmerbil gjør det mulig å kjøre 32 – 40 baller pr lass. Ei sammenligning mellom disse alternativene er lagt inn i figur 1.

I figuren er det kun lagt inn marginale kostnader på trak-tor, lessevogn og rundballehenger 200 kr pr time i pris for eget / leid arbeid, dieselforbruk kr 100, slitasje og vedli-kehold kr 60 pr time. Avskrivninger og renter er ikke tatt med. Det må absolutt tas med dersom det ene alternativet utløser behov for ei investering. Leie av lastebil er lagt inn med reell leiepris. Med disse forutsetningene blir transportkostnaden mest gunstig for lessevogna inntil ca. 3 km, rundballehengeren inntil ca. 20 km, og innleie av lastebil blir billigst over 20 km.

Hvor langt kan en kjøre husdyrgjødsel?Tilsvarende er det vist et eksempel som viser transport av husdyrgjødsel med de samme grunnforutsetningene som ovenfor; marginale kostnader på eget arbeid, traktor og gjødseltank, ingen avskrivninger og leid lastebiltransport med reelle priser ved innleie.

Uttrykksfulle rundballer. Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont

Figur 1: Transportkostnader fôr K

r./FE

m

7


Figuren viser at leid lastebil kan bli noe billigere enn egen transport, men det forutsetter at bilen kan kjøre til et mel-lomlager. Dersom en ikke har det, må eventuell investe-ring i gjødselkum legges inn i tillegg.

Gjødselverdien av husdyrgjødsla kan ved vanlig gras-gjødsling i Trøndelag ligge på 40 – 50 kr pr tonn. Dette tilsvarer 40 – 50 øre pr FEm. produsert fôr. Figuren viser at når kjøreavstanden passerer 15 km blir transportkost-naden større enn gjødselverdien enten en kjører med eget utstyr eller leier inn lastebil.

Den store utfordringa med større avstander mellom driftsbygning og grovfôrareal er kostnaden med å trans-portere gjødsla. Rundballer kan kjøres mange mil til en

akseptabel pris dersom en får ballene på lastebil eller tøm-merbil, men den gjødsla som skal tilbake utgjør så store volum at transportkostnaden med stor sannsynlighet blir betydelig større enn verdien av gjødsla når en må kjøre mer enn 15 – 20 km fra fjøs til jord.

Et poeng som er svært viktig oppe i dette, er at når vi auker størrelsen på lessevogner og gjødseltanker for å redusere transportkostnaden, auker vi også risikoen for skadelig jordpakking. Spesielt kan det være kritisk når vi samtidig setter bort arbeidet til entreprenører, dersom vi ikke har god nok styring på at det ikke kjøres under ugun-stige forhold. Tapspotensialet her vil være mye større enn de kronene vi eventuelt kaster bort på dekk og diesel!

Mer leiejord gir utfordringer på transportkostander av fôr og gjødsel. Her er transporten sikret med en smart surrestropp for transport av rundballer, -TMstroppen. Den passer like godt til transport med lastebil som med traktor.

Figur 2: Transportkostnader husdyrgjødsel

Kr./

FEm

8


Gjør en innsats mot problemugrasTa utgangspunkt i fjoråret og lag en strategi for årets ugras-bekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt å sette inn et støt mot disse. Strategien er tidlig sprøyting mot tunrappen, og sen sprøyting mot ro-tugras. Ordinært frøugras kan kombineres med et av disse tidspunktene, men det er umulig å bekjempe tunrapp og rotugras i samme runde. Har en ikke spesielle problemugras bør sprøytinga skje når ugraset har kommet opp. Er ugraset smått kan en bruke lave doser, men blir det stort må det mer krutt til. Vurder også behovet for resistensbryting.

Ta tunrappen tidligGrasugras har blitt mer vanlig. Ikke bare i vendeteigene, men den sprer seg innover åkeren. Ønsker en å ta et krafttak mot tunrapp bør en være tidlig ute, helst når tunrappen kun har 1-2 blad. Da kan en bruke relativ lav dose med god effekt. Blir tunrappen større må en opp i dose for å få dem samme virkning. Effektive midler mot tunrapp er Hussar OD og Hussar Tandem. Husk at en ikke kan sprøyte mot tunrapp i havre.

Hussar ODMed Hussar OD kan en ta ugraset når det har kommet litt lenger, men det er en fordel å kunne ta det tidlig. Når tunrappen har 1-2 blad har kanskje ikke frøugraset kommet så langt, og Hussar OD virker kun på oppspirt ugras. Derfor brukes ofte Hussar OD som anna ugrasmiddel, men effekten mot tunrapp blir altså bedre om en tar det tidlig.Dosering mot tunrapp I bygg: 5-7ml. I vårhvete og høsthvete: 5-10ml. Skal alltid blandes med Renol eller Mero.Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god ef-fekt mot grasugras og frøugras.

Hussar Tandem OD, jordfuktighet viktig.Dette er et relativt nytt middel, som inneholder Hussar OD pluss et jordherbicid. Her er det enda viktigere å være tidlig ute. Jordherbicidet har en interessant effekt ved at den tar ugras som spirer etter sprøyting. Jordherbicidet legger seg

som en film over jord, og tar oppspirende ugras. Den har effekt i flere uker etter sprøyting, og gjør at en får god effekt på frøugras også ved veldig tidlig sprøyting. For at jordher-bicidet skal virke godt må det være jordfukt ved sprøyting. Når en legger hånda på jorda skal den kjennes litt fuktig ut. Er det tørt, får en ingen effekt av jordherbicidet og risikerer dårlig effekt mot frøugras. Er det doggfall kan en benytte seg av dette ved sprøyting med Hussar Tandem. Hussar Tandem med sine to ugrasmidler er en resistensbryter, brukt tidlig har Hussar Tandem også effekt på resistent ugras.Dosering mot tunrappBygg: 40-70ml fra kornet har 2 blad til begynnende busking, men så tidlig som mulig.Vårhvete og Høsthvete: 40-80ml fra kornet har 2 blad til begynnende strekking, men så tidlig som mulig.Skal alltid blandes med Renol eller Mero.Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande med Atlantis (10-15g) med Hussar OD, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Effekt på ugras og korn.Virkningen av Hussar OD og Hussar Tandem på ugraset vises etter noen dager. Ugras sprøyta med Hussar OD gulner etter 5-7 dager for så å visne helt etter noen uker. Etter be-handling med Hussar Tandem får ugraset hvite flekker etter 2-5 dager før det visner. Ugras som spirer etter sprøyting kan ha normal spiring for deretter å få hvitfarging før det visner.

Utfordringen for mange er effekten en ser på kornet. Kor-net vil få noe av de samme symptomene som ugraset, i noe varierende grad knytta til dosering og klima.Lavdosemidlene gir ofte en gulning i kornet samt en viss vektstagnasjon, noe en ser dersom en har sprøyteglipp der kornet er både lengre og grønnere enn det som er sprøyta. Det blir hevdet at dette ikke gir avlingsreduksjon, men når kornet står i stampe i dagesvis kan en spekulere. Mange opp-lever dette spesielt med Hussar, og Hussar Tandem vil nok være i samme klasse, men med hvitflekker i tillegg.

Ellers har vi sett kraftige effekter der Banvel har vært en blandingspartner, og kornet har flata helt ut. Særlig ser det ut til at enkelte byggsorter er følsomme. Tyra ser ut til å være tander, det samme gjelder for Iver. Helium kan kanskje også være litt følsom.

Unngå å sprøyte når kornet er påkjent:• Når kornet er stresset, for eksempel ved tørke eller vann-

metta jord (dårlig jordstruktur).• Ved store temperaturforskjeller på dag og natt. Det er

bedre å sprøyte på stigende temperatur enn fallende• Ved fare for nattefrost• Ved rask vekst med dårlig utviklet rotmasse.Vær obs på• Høye doser, sjekk max doser i ulike arter og sorter, ikke

bruk mer enn nødvendig.• Ved gode opptaksforhold. En kan da redusere dosen.

Problemugras i korn uten gjenlegg Ingrid Gauslaa, NLR NT

Tunrappen bør tas tidlig, helt ved 1-2 bladstadiet.

9


• Ved blandinger med andre middel bør en sjekke etiket-ten. Enkelte blandinger er ugunstig på følsomme sorter.

Rotugras (åkertistel, dylle)Er det dylle og tistel som sniker seg inn i åkeren bør en vurdere en innsats her. Da er tidspunktet et helt annet enn for tunrapp. Her er det en sen ugrassprøyting som er aktuelt, hvis tistel/dylle er 10-20 cm høy. Da er kanskje kornet i slut-ten av buskinga eller senere. MCPA og Mekoprop er gode mot rotugras. Kombinert med CDQ eller Express får en også tatt frøugras dersom en vil ta alt i en sprøyting. MCPA vil ha minimum 12 grader, og kan være med i blandinger helt til kornet er på stadie 39 når flaggbladet er ute. Mekoprop kan erstatte MCPA i blandingen, den har også god effekt mot en del vanskelig frøugras og noe resistent ugras. Den kan sprøytes ved litt lavere temperaturer enn MCPA, rundt 8-10 grader. Problemet med Mekoprop er at den ikke skal brukes senere en Z32 (2 leddknuter), og helst før kornet har fått leddknuter. Derfor må en vurdere om ugraset er kommet langt nok. Det som er viktig er at ugraset er i god vekst.

Så lenge det fins Granstar Power tilgjengelig, er det et godt blandingsprodukt med Mekoprop. Midlet kan brukes til og med utviklingstadiet 32, og ved temperatur over 8-10o C. I tillegg er det en del begrensninger rundt sprøyteforhold, mer som ved bruk av Hussar preparater. Må ikke brukes på stressa planter, ved for store temperaturforskjeller på dag og natt, eller utsikter til nattefrost.

Riktig sprøytetidspunkt er viktig for å få et godt og varig resultat. Sprøyting mot rotugras som ikke har kommet langt nok gir ikke like god langtidseffekt, middelet kommer ikke ned i rota siden saftstrømmen går motsatt vei (fra rot til blad), og det er stort sett bare det over jorden som blir borte. Sen sprøyting er en påkjenning for kornet, men av og til må en kanskje ta rotugraset, litt på bekostning av kornet. Da er det viktig med et godt resultat slik at en får en langvarig ef-fekt av tiltaket.

Dersom det er mulig vil flekksprøyting være mest skånsomt. Da kan en ta vanlig ugrassprøyting, og komme igjen senere med flekksprøyting mot rotugraset. Er det åkerkantene/vendeteigene som har problemet med rotugras, kan en kanskje kutte ut sprøytinga der og ta en senere sprøyting mot

rotugraset + frøugras. Problemet med å ha en vanlig ugras-sprøyting før sprøyting mot rotugras er at en svir bladene på rotugraset i første runde. Dermed tar det lengre tid før rotugraset kommer i god vekst igjen, og en får optimal effekt av sprøytemidlet.

En har altså flere valg når det gjelder sprøyting mot rotugras, der en må vurdere hva som er mest tjenelig og praktisk. To av alternativene har to sprøytetider mot ugras, men er kanskje mer skånsom mot kornet. Et alternativ har kun en kjøring, der en kanskje må regne med noe mer påkjennig på kornet.1. Vanlig frøugrassprøyting + flekksprøyting med MCPA på

et senere stadie2. En kombinert sprøyting mot frøugras og rotugras på et

stadie tilpasset rotugrasets utvikling3. Inndeling av skifte i soner, som behandles separat (eks

kantsone sen ugrassprøyting mot rotugras, resten av åke-ren vanlig sprøyting mot frøugras)

Resistent ugrasDet lureste og billigste tiltaket er å hindre utvikling av resis-tent ugras. Unngå ensidig bruk av lavdosemidler flere år på rad. Bland i et middel som er resistensbryter, eller bruk mid-del som allerede er blandinger. Ally Class, Granstar Power, Hussar Tandem, Ariane S er alle resistensforebyggere.

Vær oppmerksom på at mange av blandingspartnerne krever høyere temperatur enn lavdosemidlene for å få god effekt. Skal en få god resistensbryting bør temperaturen være minst 10-12o C ved sprøyting. Unntaket her er Ally Class og Hussar Tandem som har minimumstemperatur på henholdsvis 2-4o

C og 5o C. Disse virker også på noen resistente ugrasarter.Blandinger med Mekoprop virker også mot en del resistent ugras.

For å unngå resistens anbefales det å ha en resistensbryter kanskje hvert 3. år. Opplever en tendens til resistens bør en bruke middel som tar det resistente ugraset.Resistens kan opptre på to ulike måter, enten som en dårlig effekt mot enkelte ugras som middelet skal virke mot, og kanskje litt dårligere år for år. Den andre typen er fullstendig resistens, som oppstår plutselig og rammer raskt hele arealet.

Gå i åkeren noen uker etter sprøyting, og vurder effekten av sprøytinga. Dersom effekten er litt dårlig må en spørre seg om en har brukt riktig middel og dosen er stor nok, om en brukte klebemiddel dersom det var påkrevd og om hvordan klimaet var etter sprøyting, før en kan konkludere med at en har resistent ugras. Er konklusjonene at det er resistent ugras bør en sprøyte en gang til med et effektivt middel, slik at ikke det resistente ugraset får frø seg.

Denne artikkelen inkl fullstendige sprøyteplaner finnes på vår hjemmeside: http://trondelag.nlr.no/fagartikler/korn

Gå en tur i åkeren noen uker etter sprøyting og vurder effekten av sprøytinga

10


Ny kunnskap om sortstilpassa gjødsling Norsk potetproduksjon blir heile tida utfordra av import og kostnadsnivå. På matsida utgjer norskandelen litt over 60 % av omsettinga. Den største utfordraren er fransk Amandinepotet. Når det gjeld levering til fabrikk, i vårt område Hoff Sundnes, er utfordringa å få til ein kombina-sjon av stor nok avling med god nok kvalitet og høgt nok innhald av stivelse.

For å komme eit steg vidare vart det starta opp med nye gjødslingsforsøk i år, som ved hjelp av ny teknikk for hurtiganalyse av nitrat i plantesaft kan gi eit betre verkty for å styre N-gjødslinga i potet. Ustyret (LAQUA-twin) er produsert i USA og kan blant anna måle nitrat, kalium og kalsiuminnhaldet i plantesafta. Forsøksserien blir gjen-nomført i samarbeid med Bioforsk og Yara. I tillegg er noen av felta delfinansiert med BU-midlar. Det gjeld blant anna to felt i vårt område og eit felt i settepotet i Over-halla. Totalt var det 19 felt fordelt på 7 sortar.

Sortane i våre felt var Asterix til mat og Lady Claire til chips. I Asterix er hovudutfordringa å finne eit opplegg for gjødsling som både gir stor nok avling, samtidig som modninga kjem i tide til å oppnå naturleg god modning. Lady Claire har heilt andre utfordringar. Her er det om å gjera å gjødsle sorten sterkt nok til å gi så stor avling som råd, samtidig som friteringsfarge og innhaldet av stivelse er rett til chipsproduksjon.

Sortstilpasset gjødsling til potet Jon Olav Forbord, NLR NT

Begge felta var plassert på Frosta, på sandjord kor det ikkje er bruka husdyrgjødsel dei siste åra. For alle ledda, utanom ledd 1, vart 75 % av N-gjødsla gitt ved setting, resten 25 dagar etter spiring. Felta ble i tillegg vatna så ofte som muleg. Uttaket av plantesaftanalysar starta 25 dg etter spiring og begge sortane vart gjødsla med 3, 8, 13, 18, 23 og 28 kg N/daa. Ved slutten av vekstsesongen, før opptaking, vises utfordringane veldig tydeleg. I feltet med Lady Claire var det berre dei aller sterkast gjødsla ledda det var noe grønt ris først i september. I Asterixfeltet er utfordringa heilt motsett, det var berre det svakast gjødsla leddet som hadde tydeleg modning. I leddet med 8 kg N var det så vidt ein kunne sjå teikn til vekstavslutting.

Årets vekstsesong var minst like avvikande frå «normalå-ret» som 2013 sesongen. Men i år var det motsett. Medan 2013 hadde meir enn nok vatn, var det i år for lite i lengre periodar sjølv om begge felta vart vatna så mye som råd. Resultata som blir presentert må derfor ikkje trekkast etter håra. Dei representerer berre eit år. Før sikre konklu-sjonar blir trekt må ein ha fleire år.

AsterixDet er likevel interessant å sjå litt på dei utslaga ein fekk i 2014. Vert for feltet var Olav Galtvik, Frosta, og feltet låg på godt oppgjødsla jord. Figuren for avlingsverdi er basert på gradering ved Hvebergsmoen potetpakkeri. Dette ble gjort for at alle tre felt i Asterix skulle vurderast rett. Som det går fram av figuren til venstre, varierer totalav-linga frå vel 5000 kg til vel 6000 kg pr. dekar. I tillegg er effekten på storleiksfordeling med.Basert på kvalitetsvurderinga på Hvebergsmoen potetpak-keri, vurdert om lag 6 veker etter opptaking, ble nettover-dien av avlinga størst med 13 kg N i 2014.

Lady ClaireVert for feltet med Lady Claire var Janne Mette Valberg. Feltet låg på middels næringsrik sandjord med stort vatningsbehov. På grunn av hard kamp om vatnet med grønsaker, ble det i periodar litt knapp vassforsyning. Re-sultata frå årets forsøk gjeld derfor berre for i 2014, men gir truleg ein god peikepinn på kva for lei den framtidige rådgivinga på nitrogengjødsling til sorten vil gå.

Av figuren på neste side med avling for gjødsling frå 3 til 28 kg N pr. dekar ser ein at det er god effekt opp til 23 kg N. I tillegg er det viktig å legge merke til at avlingsauken kjem i rett fraksjon, dvs. mellom 40 – 70 mm. Når det gjeld nettoverdi av avlinga er det godt samsvar mellom avling og verdi. Verdisettinga av avlinga er gjort på bak-

Figur til venstre viser variasjon i avling fra 5000 til 6000kg.

11


grunn av kvalitetsvurdering ved Maarud. Som for Asterix og alle dei andre sortane som er med i prosjektet, er alle vurdert etter dei vilkåra som gjeld på det mottaket som har sortert prøven.

Stiveles i Lady ClaireVed sida av avlingsutslaga for gjødsling, er det viktig å sjå på effekten av N-gjødslinga på tørrstoff og innhald av stivelse i ein sort som Lady Claire. Lady Claire er ein sort som generelt har litt lågt innhald av stivelse, og det er mange som har fått trekk i oppgjøret på grunn av det. I tillegg er det ei stor utfordring for Hoff-Sundnes med for lågt innhald. På bakgrunn av dei krava som gjeld til chipskvalitet, må innhaldet vera over 16 %.Resultata frå forsøksfeltet viser at N-gjødsling som venta har innverknad på tørrstoff og stivelse. Men innafor ei gjødsling mellom 13 og 23 kg N pr. dekar er ikkje nedgan-gen i vårt felt større enn 1 %. Ein nedgang som heller ikkje er statistisk sikker. Når det derfor innimellom kjem meldingar om store problem med enkeltparti, er det grunn til å tru at årsaken er meir samansett enn nitrogengjødsling aleine.

BladsaftanalysarI begge felta ble det gjennom heile vekstsesongen regelmessig tatt ut bladprøver for plantesaftanalysar.

Resultata er vist i dei to figurane nedanfor med kurver for kvart gjødslingsledd. Målet er at vi ved avslutting av prosjektet skal ha grunnlag for å lage ei øvre og nedre grense for kor verdiane bør vera på ei gitt tid etter spiring. Dermed vil ein få eit langt betre grunnlag for å vurdere nødvendige tiltak i form av delgjødsling eller ikkje, for å oppnå best muleg resultat av kvar enkelt sort. Det første uttaket er gjort 25 dg etter spiring, resten av uttaka er gitt som dagar i tillegg til dei første 25 dagane.

Basert på berre eit år er det ikkje grunnlag for å gjera dei djup-sindigaste vurderingane. Men ein kan konstatere at kurvene for begge felta ser fornuftig ut og er i samsvar med det ein kunne vente etter rismengde og utsjånad.

Tabell: Effekt av gjødsling på tørrstoffinn-hald. Ved å trekke frå 7 %enheter får ein omtrentleg innhald av stivelse

Ledd Kg N/daa TS %1 3kg N 27,12 8kg N 25,83 13kg N 25,44 18kg N 24,85 23kg N 24,46 28kg N 24,0

Figur viser god effekt av N-gjødsling opp til 23 kg.

12


Det er ikke noe nytt at avlingspotensialet på eng synker ved økende engalder. Ett gjenlegg vil gi mindre avling sett i forhold til ei 2-3 års eng, men på ett eller annet tidspunkt vil gammelenga gi mindre avling enn om det hadde vært gjenlegg.

Det skjer stadig en utvikling av nye arter og sorter, i tillegg til nye gjødslingsnormer basert på forsøk. Dette burde kunne gi grunnlag for større avlinger. Men tall, fra bla Effektivitetskontrollen til Tine, viser at avlingene har stagnert de siste 15-20 åra. Kanskje kan noe av forklarin-gen være et større bruk av entreprenører og dermed et mindre bevisst valg av høsting i forhold til optimalt høstetidspunkt. I fjellbygdene har klimaendringene, som i resten av landet, gitt en høyere høsttemperatur, noe som har ført til at det kan tas to slåtter også her. Dette kan føre til at graset blir høstet for tett opp mot vekstavslutning. Kombinert med for lav stubbehøyde er dette lite gunstig for enga. Bioforsk har starta opp et prosjekt «Agronomi i grasmark i fjellbygdene» hvor hovedformålet er å registrere og forklare avlingsvariasjoner på skiftenivå. Videre skal de prøve å finne forslag til løsninger for å øke avlingsnivået for å produsere fôr tilpasset ulike pro-duksjoner i fjellbygdene.

Prosjektet utføres i samarbeid med NLR og noen utvalgte gårdbrukere i fjellandbruket. Sesongen 2014 fikk vi fire gårdbrukere fra Lierne til å velge ut tre skifter; ei ung, ei middels og ei gammel eng, hvor de registrerte antall rundball både på første og andre slått. På førjulsvinteren ble det tatt ut surfôrprøver fra tre tilfeldige baller fra hvert skifte av begge slåttene. I tillegg ble de samme ballene

Avlingspotensiale i eng med ulik alder Marita Holte, NLR NT

veid, og på denne måten fikk vi en relativt nøyaktig må-ling av avlingsnivået på de ulike skiftene.

Tabellen under viser resultatet med tørrstoffavling og antall fôrenheter (FEm) i gjennomsnitt ved ulik engal-der. Resultatet viser ingen store avvik fra forventingene. Enga gir den beste avlinga ved 2-4 års alder, hvor avlinga deretter synker. Det er interessant å sjå at resultatene viser enorm variasjon i både tørrstoff- og fôrenhetsavling, og variasjonene er større jo eldre enga blir. På enkelte skifter ser det ut til at en klarer å opprettholde store avlinger sjøl om enga er gammel.

Tørrstoffavling, kg/daa

FEm avling

Alder Antall skifter

Gj.snitt Variasjon Gj.snitt Variasjon

1 3 627 583-663 511 477-5292-4 3 755 620-858 614 513-6815-7 3 541 459-637 459 389-569>7 2 341 203-478 297 173-420

Den botaniske sammensetningen i enga kan variere mye, særlig på eldre eng, sjøl om en har brukt timotei/engsvin-gelbasert frøblanding. På eldre eng kommer det ofte inn mye uønska ugras som tar mye plass. Enkelte arter tar mer plass enn de produserer. De trenger ikke å være dårlig fôr-ingsmessig, men gir lite avling. Andre arter igjen tar mye plass, gir mye tørrstoffavling, men har elendig kvalitet. Resultatene viser uansett at det er mulig å ta store avlinger med grei kvalitet, sjøl på eldre eng, også i fjellbygdene.

Uønskede arter kommer inn i eldre eng. Noen gir lite avling, andre kan gi mye tørrstoffavlig, men har elendig kvalitet. Foto: Anders Mona

Tabell: Avlingsvariasjon på eng med ulik alder

13


www.norgesfor.no

Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern,ensilering og fôr til alle dyreslag

Kontakt din nærmeste forhandler!Se oversikt i Håndbok for plantekultur 2015 eller www.plantekultur.no

Norgesfôr Dalebakken, OpphaugNorgesfôr Hundseth Mølle, NamdalseidNorgesfôr Hurum, Klokkarstua

Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo, Lundamo avd. Skjerva, MeldalNorgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Skjåk avd. Vågå, Vågå avd. Stryn, StrynNorgesfôr Ringerikes Kornsilo,Hønefoss

avd. Bakke Bruk (økologisk), Revetal avd. Herland Mølle (Kornmottak), Svarstad avd. Melsomvik Kornsilo, Melsomvik

Norgesfôr Røv Mølle, VindølaNorgesfôr Råde Mølle, Råde avd. Sandesund, SarpborgNorgesfôr Vestby Mølle, VestbyNorgesfôr Vestfoldmøllene, Borgen Mølle, Andebu

Norgesfôr Vinstra Bruk, VinstraNorgesfôr Øst, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes avd. Trøgstad, TrøgstadStrand Unikorn, Moelv avd. Hadeland, Jaren avd. Sarpsborg, Sarpsborg avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Storhamar Kornsilo, Hamar

avd. Lekum, Eidsberg

Norgesfôr Mysen, Mysen

w w w. n o r g e s f o r . n o

HÅNDBOK

I

PLANTEKULTUR

2015

16.ÅRGANGw w w. n o r g e s f o r . n o

www.designtrykk.noMiljømerket trykksak 241 781 PLAN

TEKU

LTUR

HÅN

DBO

K 20

15

Norgesfôr ASTorggata 10, 0181 OsloMail Boxes Etc. 367, 0028 OsloTelefon: 22 40 07 [email protected] - www.norgesfor.no

Vi har fôr til alle dyreslag, kornhandel, plantevern, gjødsel og butikkvarer

GJØDSEL

SÅKORN

PLANTEVERN

KALK

ENSILERING

VI HAR DRIFTSMIDLERTIL LANDBRUKET

Velkommen til en hyggelig handel

14

2015 er FN`s matjordår, og Norsk landbruksrådgivning vil ha fokus på matjorda i år. Før jul ble det skrevet om sopprot (mykorrhiza), men det er mange flere viktige organismer i jorda. Denne gangen presenterer vi meite-marken, som jobber døgnet rundt og bearbeider jorda grundig og forbedrer tilgangen av næring for plantene og jordlivet.

Meitemarkens krav til jorda.Det er vanligvis få meitemark i myrjord og sandjord. De trives best i en lett moldholdig leirjord som er godt dre-nert. Organisk materiale er viktig mat for de fleste artene.Klima og geografi kan også påvirke antall meitemark i en jordart. Men vi vet at fuktighet er viktig. Passe jordtempe-ratur for våre arter er mellom 10-18 O C, men enkelte kan også være aktive ned mot 3o C. Meitemarken omdanner store mengder planterester og beregninger viser at opptil 25 tonn jord pr dekar kan pas-sere gjennom meitemark i løpet av et år. Alle meitemarke-ne bidrar til å omdanne døde planterester og husdyrgjød-sel til tilgjengelig næring for planter og jordliv. En del av næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene, mens andre blir bundet i mer stabile organiske humusstoffer i ekskrementene. Et aktivt jordliv er svært viktig og vil påvirke jordstrukturen. I tillegg vil alle meitemarkartene på en eller annen måte forme jordprofilet gjennom sine aktiviteter. Meitemarkgangene kan gå ned til 2 m dybde, men det mest vanlige er 80 – 90 cm. På 1 dekar kan det finnes flere hundre kilometer med meitemarkganger. Meitemarken er derfor aktiv store deler av året. Når det blir for varmt, eller tørt eller ved frost, har artene en tendens til å trekke nedover i jorda. Om sommeren kan tørke begrense aktivi-teten og da vil de flytte til bedre boforhold. Meitemark og jordbruk.Kalking går bra for våre meitemarkarter og de fleste trives ved en pH rundt 7. Men jordpakking og jordarbeiding er negativt for både planter og dyr. Jo oftere man pløyer og jo mer man bearbeider jorda, desto flere markganger, kokonger og meitemark blir knust eller utsatt for tørke, lys og rovdyr. Utstyr som ikke snur jorda, bare løsner den, er mer skånsom for marken, men det passer ikke alle drifts-former. En hurtiggående fres på lett jord er aller verst og kan redusere inntil 70 % av bestanden.

Derimot vil innholdet av organisk materiale øke bestan-den. Både blaut og fast husdyrgjødsel er gode matkilder for marken, men ikke bruk for store mengder. Tilførsel av organisk materiale kan doble eller tredoble mengden av mark på noen få år. Kløvereng og vekstskifte påvirker også mengden av meitemark i jorda positivt. Kløver og andre belgvekster er næringsrike og gir mye lett tilgjenge-lig næring

Meitemarkgangene er svært viktige for røtter, men også andre organismer nyter godt av gangene. Nesten halvpar-ten av jordas frittlevende nitrogenfikserende mikroorga-nismer lever på veggene i meitemarkgangene. I tillegg vil de nitrogenholdige stoffene i ekskrementene tas opp av planterøttene. Omdanningen av organisk materiale skjer både ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Lager vi gode vilkår for meitemarken, lager vi også gode vilkår for jordlivet og for plantene vi dyrker. Her er noen gode råd:• Drener våt jord og kjør når jorda er så opptørket at den

bærer. • Husk å kalke hvis pH er under 5,5. • Bruk lettest mulig redskap, og ha så lavt lufttrykk i

dekkene som mulig. • Mest mulig av transporten bør vekk fra dyrkajorda og

over på faste kjørespor eller avlingsveier. • Og tilfør organisk materiale, enten som husdyrgjødsel

eller kompost.

Meitemark er bra for jorda! Toril Skogaker Holm, NLR NT


5 vanlige arter i dyrkajordDet finnes 19 meitemarkarter i Norge, men det er fra 5 til 7 som er vanlige i dyrkajorda. Stormeitemarken er den største og kraftigste arten og kan være fra 9 – 30 cm lang. Den henter maten sin i jordoverflata og bor i vertikale, forholdsvis dype ganger. Mye av ekskrementene brukes til å tapetsere veggene i gangsystemet, mens resten avset-tes som synlige små hauger på jordoverflata. Stormeite-marken trives best i langvarig eng, beiter, frukthager og plener.

Gråmeitemark er fra 6-12 cm og Rosameitemark er noe mindre, 3-8 cm. Begge disse artene er svært vanlige i dyr-kajorda i Trøndelag. Gråmeitemarken finnes i matjordla-get og spiser jord og eldre planterester. Den er sjelden på jordoverflaten. Et kraftig kjeveparti hjelper meitemarken når den skal ta seg fram på kryss og tvers i matjordlaget. Rosameitemarken lever omtrent på samme måte som den grå, men trives best i eng og løvskogsjord.

Skogmeitemarken er fra 6-13 cm lang og trives i skogs-jord. Den graver grunne ganger i det øvre jordlaget ned til ca 15 cm dybde. Den spiser mest ferske døde planterester blandet med litt jord.

15


I 2015 har Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag gjort noen vesentlige endringer i behandling av søknader om BU-midler til Investeringer i landbruket. Det viser seg å være stor rift om midlene i Nord-Trøndelag.

• Støttesatsen er redusert fra 30% til 20%. • For å lette prioriteringsjobben er det innført 3 søk-

nadsfrister. Potten vil porsjoneres, slik at det skal være midler å tildele ved alle frister.

Fristene er: 1.februar, 1.mai, og 1.september I 2014 ble det innført en ordning i Nord-Trøndelag med mulighet for å søke om planleggingsmidler før en mulig investering. Dette kunne brukes til planlegging i forkant av søknad om finansiering av en investering. Ordningen er nå tatt bort igjen, grunnet sentrale føringer. Det er imidlertid noen kommuner som prioriterer å støtte plan-leggingsarbeid i denne tidlige fasen. Sjekk i din kommune.

Stadig viktig med nok tid til planleggingNorsk Landbruksrådgiving ser i vårt arbeid at god plan-legging stadig er viktig, og bistår gjerne, både innen økonomi og bygningsplanlegging. Skal du søke om

investeringsmidler anbefaler vi at du kontakter oss minst 2 måneder før den fristen du vil søke til. Vi kan lage nødvendige planer på kortere tid, men noen ganger er det «kø» og noen ganger må det være tid til noen avklaringer og undersøkelser. Når vi lager driftsplan i forbindelse med en investering, mener vi det er viktig at planen blir så realistisk som mu-lig – selv om det er vanskelig å spå om framtida. Vi vil så sant det er mulig basere planen på bondens tidligere resultater, og bruker regnskap og evt. husdyrkontrollrap-porter i arbeidet. Driftsplanverktøyet vårt er godt tilret-telagt for å vise utvikling og endringer i produksjonen de nærmeste årene.

Ta kontakt med Per Helge Haugdal i NLR Namdal eller Dagunn O. Moum / Bård Næss i NLR Nord-Trøndelag dersom du har spørsmål rundt økonomi og planlegging.

Innovasjon Norge har utarbeidet et hefte kalt, ”Planleg-gingsverktøy for landbruket”. Den inneholder gode råd for planleggings- og byggeprosess. Heftet finnes på Landbrukskontorene og hos oss i NLR.

Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. Dagunn O. Moum , NLR NT

Høy til salgs!Lorns Olav Aunsmo, tlf 977 54 720

Låvetørka småballer, 6000 kg

Høstetid: 25. juni. Pris: kr 3,35 /kg

..........................................................................................

Rundball til salgs250 stk, 1. og 2. slått.

6 lag plast og tilsatt ensileringsmiddel

Torbjørn Amundsgård, Rindal. Tlf 95808007

Langmeitemark er mest vanlig i de sørøstlige delene av Norge, men kan også dukke opp i Trøndelag. Den lager dype ganger og henter planterester fra jordoverflata som stormeitemark, men kan også spise jord som gråmeite-marken. Den kan være fra 9-17 cm lang.

Til slutt vil jeg nevne Kompostmeitemarken som er en art som trives spesielt i menneskeskapte miljøer. Disse artene trenger store mengder planterester og husdyrgjødsel for å overleve. De vokser og formerer seg raskt og er ca 4-12 cm lange. De kjennetegnes ved å være rødbrune over hele ryggen, med noen lysere striper mellom segmentene.

Meitemarkens biologi og økologi.Meitemarkens overflate er kald og fuktig, og den kan være ganske slimete. Dette slimet produseres inne i meitemar-ken og skilles ut gjennom porer i overflata. Slimet skal fungere som smøremiddel når marken beveger seg forbi skarpe steiner, jordklumper og tørre områder. En stor del av kroppsmassen er muskler og de har langsgående rader med små, stive hår, kalt børster.Meitemarken har ikke lunger og puster gjennom huden. Den har heller ikke tenner eller annet tyggeredskap, men en munn som kalles sugemunn. Meitemarken har også et nervesystem og en hjerne, samt sanseceller i hudoverflata som registrerer lys, smak, lukt og vibrasjoner.

Generelt trekker meitemarken seg bort fra lys, men rødt lys (varmestråler) plager den ikke så mye. UV-lys er deri-mot svært skadelig og kan drepe en mark i løpet av 30 sek. Meitemarken er derfor godt tilpasset et liv som graver på

mørke, kjølige og fuktige steder.En meitemark produserer både egg- og sædceller, men utveksler disse med andre individ. Etter hvert dannes kokonger som kan inneholde fra 1- 20 egg, men det er sjelden mer enn to meitemark som klekkes fra hver kokong. Produksjon av kokonger er temperaturavhengig og vil, når temperaturen er under 3oC, stoppe helt opp. Meitemarkungene klekkes ut fullt ferdige utviklet.Grå meitemark legger ca 20 kokonger i året, mens stor-meitemark legger ca 10. Skogsmeitemarken er den arten som legger flest kokonger. En meitemark kan bli opptil 12 år, men det mest vanlige er 1-2 år i dyrkajord.

En myte sier at du kan dele en meitemark i to og at begge delene vil overleve. Det stemmer ikke. Hodedelen kan leve videre med en kortere og deformert hale. Haledelen dør.

16


Ikke lenger krav om miljøplan - nye regler Heidi Hasselvold og Marita Holte, NLR Namdal / NT

Fra og med 1 januar 2015 opphørte forskrift om miljø-plan i jordbruket, MEN de ulike delene som tidligere har inngått i miljøplan blir likevel videreført og fordelt på flere forskrifter. De fleste krava er nå lagt inn un-der KSL-ordningen, og det er laget egne forskrifter for gjødslingsplan og sprøytejournal.

Gjødslingsplan og sprøytejournal fortsetterKravene om gjødslingsplan og sprøytejournal er uendret, bortsett fra at de nå har egne forskrifter. Kravene til inn-hold er som før:

Det skal utarbeides en gjødslingsplan før hver vekstse-song. Gjødslingsplanene skal omfatte alt jordbruksareal foretaket driver og inneholde:• Jordbruksareal i dekar med kart og skifteinndeling• Jordart og jordanalyser for pH, fosfor, kalium og

moldinnhold. Prøver skal tas hvert 4-8 år, og senest 2. året på leiejorda.

• Forgrøde• Årets vekst• Forventa avlingsnivå per dekar• Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium

per dekar• Gjødsel; type og mengde per dekar samt antatt spre-

detidspunkt

Dersom det blir brukt plantevernmidler skal det føres sprøytejournal med opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes i. Det skal noteres hva som er skadegjører, hvilket preparat som blir bruk og til hvilket tidspunkt det sprøytes.

Sjekklista vil inngå i KSLInternkontrollen som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften blir nå lagt inn under KSL. Det vil si at sjekklista med tiltaksplan og dokumentasjon for tiltak nå blir en del av KSL, og vi får nå kun en sjekk-liste å forholde oss til.

Andre endringer i forskrift om produksjonstilskuddDet er fortsatt krav om at den som søker om produksjons-tilskudd skal ha kart over jordbruksarealene som foretaket til enhver tid disponerer. Kulturminner og områder som er viktige for biologisk mangfold og andre arealer som er viktige for miljøet skal merkes på kart og beskrives. Det er derfor viktig å ta vare på den miljøplanen dere allerede har.

Det som er endret i forskriften om produksjonstilskudd er: • Vegetasjonssone mot vassdrag: Det skal være vege-

tasjonssone mot vassdrag med årssikker vannføring, minimum bredde skal være 2 meter fra normal-vannstand. Vegetasjonssonen skal ikke jordarbeides.

• Kulturlandskap: Det er forbudt å gjøre tiltak som for-ringer kulturlandskapet.

SMIL søknadDen største endringen i SMIL-forskriften er at det nå kun er søkere av produksjonstilskudd som kan søke om tilskudd. Landbrukseiendommer som drives av stat, fylke eller kommune kan derfor ikke innvilges tilskudd, så lenge det ikke er et fellestiltak. Det er ikke lenger krav om miljøplan trinn 2 for å få innvilget tilskudd, men tiltaket skal kartfestes og beskrives. I tillegg må de miljømessige-målsetningene med tiltaket beskrives. Det samme gjelder også ved søknad om dreneringstilskudd.

Regionalt miljøtilskudd, RMPI forskrift om regionale miljøtilskudd i Nord-Trøndelag er miljøplan nevnt. For de gårdbrukere som allerede benyt-ter seg av denne ordningen med en eksisterende miljøplan trinn 2, så er det bare å bruke denne videre.

For nye søkere uten miljøplan trinn 2, må det lages en «skjøtselsplan» for arealer til slått eller beiting. Den trenger ikke være lang, men må si litt om hvilket areal det er (innmarksbeite, slåttemark etc.), arealets størrelse, hvordan det skal skjøttes. Ved beting må en oppgi antall dyr og perioder arealet blir beitet, ved slått må en oppgi slåttetidspunkt og håndtering av avlingen. Søknaden skal leveres elektronisk via ALTINN. Søknadsfristen er 20. august. Vi kommer tilbake med mer informasjon når det nærmer seg søknadsfristen.

Vi hjelper deg! Ta kontakt med oss i Norsk Landbruksrådgiving, så hjel-per vi deg gjerne hvis du har spørsmål eller trenger hjelp ifm miljøkravene.

Kurs NLR Namdal planlegger å arrangere et dagskurs for å gi opplæring i innsending av elektronisk søknad, samt ut-arbeiding av skjøtselsplan i perioden 3.-19. august 2015. Mer informasjon kommer.

17

Vi tilbyr kvalitetskalk ferdig spredd!

www.kalk.no

Se oversikten nedenfor og ta kontakt med din lokale representant for bestilling og eventuelle spørsmål.

Område Agri GrovPris pr/t

Kontaktperson Spreder/selger

Telefon

Steinkjer nord, Steinkjer sør, Inderøy, Mosvik,Verdal, Levanger nord, Levanger sør, Beitstad og Følling

459 André Storstad 920 56 970

Åsen og Frosta 459 Jan Morten Hokstad 908 23 206Stjørdal 515 Jarle Hoås 481 12 660Meråker 515 Peder Tuseth 950 80 610Snåsa 515 Odd Inge Klevmo 970 78 241Malm og Verran 515 André Storstad 920 56 970Leksvik 515 Roar Aalberg 470 24 501Namdalseid 515 Herbjørn Kolstad

Nils Kaldahl908 25 361908 38 008

Nord-Statland og Flatanger 515 Nils Kaldahl 908 38 008Namsos, Overhalla og Namdal 515 Christian Espenes 901 26 267Lierne 560 Ove Støbakk 977 76 596Namsskogan og Røyrvik 560 Bjørn Lindsethmo 916 31 946

Ved bestilling av større kvantum, ta kontakt. Følg oss på Facebook


Unngå plantevernmiddel i traktorhyttaOla Fiskvik, NLR HMS

Traktorhytter er sjelden helt tette, og ved åkersprøyting vil det lett drive små dråper av plantevernmidler inn i traktorhytta. Dette utgjør en helsefare for den som utfører sprøytearbeidet.

Dråpene fordamper lett og det dannes partikler som kan innåndes. Ved å ha et lite overtrykk i hytta hindres dråper å kommer inn. Overtrykk skapes ved å bruke hyttas venti-lasjonsanlegg. For at dette skal være sikkert må støvfilteret i ventilasjonsanlegget byttes ut med et aktivt kullfilter som absorberer plantevernmidler. Et standard støvfilter har ingen effekt mot plantevernmidler. Kullfilterets formål er å stoppe giftige og illeluktende stoffer.

Kullfilteret fremstilles i samme størrelse og form som traktorens originale støvfilter, så det kan plasseres i stedet for det originale støvfilteret. Innblåsingsluften passerer først gjennom en støvfilterduk som holder tilbake støv-partikler og virker som dråpefanger for plantevernmid-ler. Deretter ledes luften gjennom et kullkammer med komprimert aktivt kull, som absorberer giftige gasser og partikler. Kullet har en enormt stor overflate, 950 m2 pr gram. Den rensede luften ledes så inn i traktorhytta. Det er viktig at en bare bruker kullfilteret ved behov. Det har ikke samme kapasitet for støv som et dedikert

støvfilter og vil fort tettes under støvete forhold. Kullfilteret har en levetid på ca 300 effektive sprøy-tetimer. Varigheten avhenger av tid, luft-mengde og konsen-trasjon. Når filteret ikke er montert i hytta skal det oppbevares i en lufttett pose.Østergaard filter i Danmark lager filter til de fleste traktor-merker. Produsenten refyller brukte filter til halv pris av nye. Prisene på kullfilter ligger på 1600 til 2600 kr avhen-gig av traktormerke. Ta kontakt med din lokale traktorfor-handler for bestilling eller kontakt produsenten.Det er mulig å skifte kull i filtrene fra Østergård selv. Riktig type kull kan kjøpes fra bla. Filtra AS. Prisen på kulltypen Activated Carbon Airpel 10-3 er 58 kr/kg + MVA. Det vil si at en refyller for under 100 kr pr gang.

Adresse til leverandører: http://www.luftrens.dk http://www.filtra.no/

Kullfilter til bruk i traktor. Foto: luftrens.dk

18

Tidligere Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er fra 2014 en avdeling i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), med navn Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR HMS). Sammen med øvrige ressurser i NLR kan vi hjelpe deg med alt som er relatert til HMS i landbruket. Vi jobber aktivt med å sikre at du får mer ut av den nye organisasjonen.

NLR HMS tilbyr HMS-rådgiving i landbruket i form av HMS-besøk på gården, helseoppfølging hos bedriftshelsetje-nesten og andre faglige tilbud. Vi tilbyr også krisehåndtering. Målet er bedre arbeidsmiljø, færre ulykker og yrkeslidelser i landbruket

NLR HMS arrangerer mange kurs omkring i landet i løpet av vinteren. Gå inn på vår kurskalender: www.lhms.no og finn et kurs i nærheten av deg!

Oversikt over HMS rådgivere

Per Olav Rian, [email protected] 98 451

Innherred:Geir Schiefloe, tlf 906 74 470 Per-Leif Hjelde, tlf 908 40 652 Ole Petter Hjelde, tlf 958 07 396

Namdalen:Kirsti Beate Okstad, tlf 957 30 468Øyvind Johnny Røstad, tlf 952 14 902Per Olav Rian, distriktsleder, tlf 992 98 451 Kjell Hestmo, tlf 910 09 550

Stjørdal og Neadalen:Ola Fiskvik, tlf 911 42 052

Info om NLR HMS og MRSAPer-Leif Hjelde, NLR HMS Innherred


Kommunen må selv finne en løsning på hvordan dette skal betales, for eksempel i samarbeid med den enkeltes arbeids-giver. Dette er imidlertid ikke til hinder for at enkeltpersonerkan oppsøke sin fastlege og be om en vurdering av sin tilstand. Pasientens utgifter vil her bli som ellers ved en kon-sultasjon hos fastlegen.Det ytes godtgjørelse etter honorar-takstene dersom • En pasient har grunn til å anta seg smittet med allmenn-

farlig smittsom sykdom og opp• søker lege for nødvendig undersøkelse etter smittevernlo-

ven § 5-1• En lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten

har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3-5

• Legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom, for å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3-6

• Det er behov for behandling eller kontroll for allmennfar-lig smittsom sykdom.

• Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er ”medlem i folketrygden.”

MRSADet har vært noen spørsmål angående testing av røkter for MRSA. Nå har det kommet retningslinjer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Som dere ser av utdraget under vil en forebyggende testing måtte betales av arbeidsgiver. Er det mistanke om smitte vil dette dekkes av folketrygden uansett om vedkommende er medlem eller ikke.

Det er ikke oppsigelsesgrunn hvis en ansatt/røkter er smit-tet. Man må da sykemeldes og saneringstiltak iverksettes.

Det anbefales at disse gruppene testes for MRSA: • Personer som har hatt kontakt med LA-MRSA-smittede

griser• Veterinærer og rådgivere som har arbeidet med dyr som

er smittet med LA-MRSA• Svineprodusenter og røktere som har besøkt eller arbei-

det i svinebesetninger i andre land• Alle som har vært på besøk i svinebesetninger i andre

land• Personer fra andre land som skal jobbe i en norsk svine-

besetning• Andre som føler seg usikre på om de er smittet av LA-

MRSA

Dersom kommunen i medhold av smittevernlovgivningen anser at det er nødvendig med forebyggende testing, uten at det foreligger konkret mistanke m smittsom sykdom, dek-kes ikke dette av folketrygden.

19

Felleskjøpet tilbyr:

6-rads byggTiril, tidligste byggsort med god avling Brage, nyeste sort, ligger i avlingstoppenHeder, god avling og best strå av 6-radssorteneEdel, størst avlingspotensiale ved godt stell

2-rads byggTyra, veksttid som Edel, best på god jord

Havre Ringsaker, tidlig sort med god avling

SPIRE

Tlf: 03520www.felleskjopet.no

Tid for vårkorn

Såkorn i storsekk er rimeligste alternativ.

Velkommen til Felleskjøpet for en hyggelig handel!

Vårkorn 210x297:Layout 1 06.11.13 14.43 Side 1


20


For å oppnå stor avling med mathvetekvalitet bør man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Delt gjødsling gir bedre kornkvalitet, redusert legderisiko og ofte mindre miljøbelastning.

YaraLiva®YaraMila® YaraBela®YaraMila®

FULLGJØDSEL®

10-12 kg N/daa (P, K, S, Mg og B)

OPTI-NSTM 27-0-0 (4S)3 - 5 kg N/daa

THIOTRAC® 500 ml/daa

FULLGJØDSEL®

3-4 kg N/daa (P, K, S, Mg og B)

KALKSALPETERTM

2 - 3 kg N/daa

Gjødslingsanbefalinger høsthvete

Avlingsnivå

700-800 kg/daa

Hjelpemidler: Jordprøver, Yara Megalab® bladprøver, Yara N-Sensor®, Yara Tankmix®

Utnytt avlingspotensialet i høsthveten

www.yara.no

Følg med på N-opptaket gjennom vekstsesongen. Meld deg på Gjødselaktuelt nyhetsbrev ved å scanne koden med din smarttelefon.

GRAMITREL® 300 ml/daa

Vårgjødsling Busking Strekningsfasen Aksskyting

Delgjødsling for økt avlingsnivå

Delgjødsling for økt proteinnivå

21


Tidlig vår gir rom for spennende alternativer til bygg.Lyst på en utfordring? Hva med oljevekster, eller vår-hvete i år?

Ser en ut av vinduet ligger det an til tidlig vår. Lite eller ingen tele, lite eller ingen snø og fortsatt er vi bare i mars. Ved såtider før 10. -15. mai åpner det seg muligheter for senere sorter og andre arter en bygg. Havre er et veldig godt alternativ så lenge ikke elgen er for hissig, men litt spenstigere alternativ er vårhvete og våroljevekster.

VårhveteGod på dårlig byggjord.Hvete egner seg godt på leirjord og jord med litt dårlig struktur. Det er jord der bygg ikke er optimalt, og avlin-gene av hvete kan bli betydelig bedre. Det kan være et spennende forsøk ved en tidlig vår.

Veksttiden er 120-124 vekstdøgn til gulmodning, så kom-mer det 1-2 uker i tillegg før en kan treske. Så en veksttid på 4,5 mnd bør en beregne. Såtid i starten av mai kan gi tresking i slutten av september. I varme år som 2014 blir den betydelig tidligere ferdig. Vi treska vårhvete sådd 8. mai, med vannprosent på 20 %, 17. augst i 2014.

Det anbefales å så hvete der det er lite kveke. Vårhvete slipper ned en del lys etterhvert, og det er heller ikke mu-lig å sprøyte mot kveke i moden åker.En ønsker noe høyere plantetall om våren i hvete enn bygg, så såmengden er noe større. 20-24 kg pr dekar er greit for de fleste sortene, og gir 550 spiredyktige korn pr m2..

Proteingjødsling standard.Gjødsling er omtrent som for bygg om våren, 9-11 kg N, i tillegg blir det en proteingjødsling med 3-5 kg N ved sky-ting. Sterkest gjødsling ved tidlig såing og godt avlingspo-tensial. I sorten Mirakel anbefales det å flytte et par kilo N fra vårgjødsling til delgjødslinga for å dempe stråveksten.Det fleste vårhvetesortene er såpass stråstive at vekstre-gulering ikke er nødvendig. Et unntak er den nye sorten Mirakel som har langt strå og bør stråkortes. Her må en være obs på bruken av CCC som har gitt en sterkere effekt på veksten enn antatt.

God effekt av soppsprøyting.I forsøk gir alle vårhvetesorter god betaling for soppsprøy-ting. Sorter som er litt svake mot sopp som Bjarne, gir veldig god betaling, mens sterkere sorter som Mirakel og Zebra gir noe mindre igjen. Viktigst er sprøyting ved skyting, som skal holde planten friskest mulig gjennom matingen. Får en tidlig angrep av mjøldogg kan det bli nødvendig med 2 soppsprøytinger. Da blir gjerne andre sprøyting etter skyting.

Forsøk viser at det ofte er nok med ½ dose soppmiddel ved tidlig sprøyting, og 3/4 dose ved sen sprøyting. Demon-strant er svak mot mjøldogg, så her bør en være påpasselig. Som for anna korn må en følge med fra avsluttende busking.

For bladflekksjuk-dommer fins det prognoser for angrep på www.vips-landbruk.no. Disse er klimabasert og ser ut til å gi gode anbefalinger.

Mer stabil avling i hvete?I forsøk der bygg og hvete sammenlignes er det ikke alltid at det er så stor forskjell på avling, men på dårlig byggjord, kan hveten gjøre det bedre. Hveten tåler også bedre en fuktig vår, den gulner ikke like mye som bygg.

Med vårhvete bør en satse på matkvalitet for å få ekstra betaling. Men en må ha egen tørke, da mathveten leveres etter en tids lagring. Det er gunstig med varmluftstørke slik at en kan få rask nedtørking på en tid der været kan-skje ikke er optimalt med tanke på tørking.Verdal kornsilo tar imot mathvete etter avtale etter 15. oktober. Forhåndsprøve leveres for å avklare om en har matkvalitet.

Aktuelle sorterBjarne: 120 vekstdøgn til gulmodning. Tidligste vår-hvetsort. Dårligst på avling sammenlignet med de andre sortenen i forsøkene. Svak mot septoria, men reagerer veldig bra på soppsprøyting og hevder seg bedre da. Bra proteinvkalitet, stabilt falltall, ligger i klasse 2.

Zebra: 123 vekstdøgn. Høyt avlingspotensial. Mye brukt i økologisk hvetedyrking på Østlandet. Relativt stabilt falltall. Ligger i klasse 3.

Demonstrant: 124 vekstdøgn. Ny sort. Har avlingspotesial på linje med Zebra. Har gjort det bra i forsøk i Trøndelag siste år. Relativt langt strå. Svak mot mjøldogg. Ligger i klasse 3.

Mirakel: Nyeste sorten. 123 vekstdøgn. Langt og svakt strå og er eneste sort som bør vekstreguleres som standard. Kan redusere noe på vårgjødsling for å unngå for langt strå. Sterk mot sopp, gjør det bra i økologiske forsøk. Lig-ger i klasse 1. Lite såkorn i år.

Tilgang på frø/såkorn

Tilbakemelding fra leverandører midt i mars er slik:

Felleskjøpet har tilgang på Bjarne og Demostran. I tillegg til Corde-lia vårrybs.

Norgesfor har bra tilgang på hve-tesortene Bjarne, Demostrant og Krabat. I tillegg Cordelia vårrybs og Majong og Joplin vårraps.

Vårhvete eller våroljevekster?Ingrid Gauslaa, NLR NT

22


Oljevekster er et anna spennende alternativ. Fôrprodusen-ten etterspør mer oljevekster, og oljevekster er et godt inn-slag dersom en tenker vekstskifte med korn. Den har ikke de samme sykdommene, og sanerer dermed kornsykdom-mene. I tillegg har rybs pålerøtter som løsner jorda og gir en bedre jordstruktur. Oljevekster er noe anna enn korn, og det blir dermed andre fokusområder. Det blir viktig å følge med på hva som skjer, og innsekter er plutselig noe en må passe på.For våroljevekster er det vårrybs og vårraps som en kan velge mellom. Vårrybs er den tidligste av oljevekstene med veksttid som sent bygg, mens vårraps har veksttid som sen vårhvete.Sikreste er kanskje å satse på vårrybs i Trøndelag, men vårraps har noe større avling og dominerer der veksttiden er lang nok. Vi vet noen som prøver med hybridraps i år, så det blir spennende å se hvordan det går.For å unngå vekstfølgesykdommer bør det gå 5-7 år mel-lom hver gang det er korsblomstra vekster i omløpet.Oljevekster kan leveres Verdal kornsilo etter avtale etter 15. oktober.

DyrkingsteknikkDet er små såmengder som skal ut, fra 0,7 -0,8 kg /daa. Det er lurt å bruke litt tid på innstilling av såmaskina så det blir rett.Det er ønskelig med god jordstruktur slik at rotutviklinga blir god. For at frøet ikke skal bli sådd for dypt, er det lurt med tromling før såing og tromling etter såing for å få god jordkontakt.Dyrkere på Østlandet anbefaler to ganger harving, trom-ling - såing-tromling. Sådybde på 1,5-2cm. Det er gunstig med god spirefukt for å få en jevn og god oppspiring.

Oljevekstene vil helst ikke ha for tørkesvak jord for å få god spiring.

Oljevekster vil gjerne ha godt med svovel og bor. Vanlig gjødsling til 200 kg rybs er 12 kg N, 2 kg P, 5 kg K og 2 kg S. I rybs er det vanlig at all gjødsla tilføres om våren, mens i raps er det aktuelt med delgjødsling, der 3 kg N tilføres ved begynnende strekking i form av Opti NS eller Nitra-bor om svovel er dekt opp tidligere. Rapsen har rundt 50 kg mer avling, og gjødsles derfor også litt sterkere ( 250kg: 13,5kg N, 2,4 kg P, 6,5 kg K, 2kg S)En bladgjødsling med Brassitrel ved knoppstadiet kan være aktuelt i både rybs og raps. Det er også mulig å følge opp med bladgjødsling i blomstring med Bortrac for å sike god borforsyning i blomstring.Normalt er det ikke behov for ugrassprøyting. Ugrasmid-lene er dyre, og det er kun ved spesielle problemugras en skal sprøyte. På Innherred har det blitt sprøyta noe mot tunrapp.

Følg med innsekteneLitt uvanlig er det å følge med innsekter, noe vi normalt ikke har behov for i korn. Første utfordring er jordloppa som kan angripe i det oljevekstene spirer. Tidligere var frøet beisa med insektmiddel mot jordloppa, men det er ikke lenger tillatt. Jordloppa kan være tøff i en varm og tørr vår. Sprøyting er da i forbindelse med spiring. Loppa gnager hull i bladene. Etter hvert som planten blir større tåler den gnaging bedre.

Tiltak mot glansbille er mer standard. Følg med ved tidlig knoppstadium. Skadeterskel er ½ til 1 bille pr plante. På dette stadier gnager glansbilla seg gjennom knoppene og

Vakker blomsting, og en må selvsagt unngå sprøyting da, pga biene. Foto: Ingrid Gauslaa

Våroljevekster etterspurt i markedetIngrid Gauslaa, NLR NT

23


ødelegger frøanlegga. Når planten blomstrer går glansbilla på blomstene, men det er ikke noe problem. Glansbilla kommer først i kantene, og en bør følge med. I rybs ser det ut til å holde med en sprøyting, mens i raps kan det bli behov for flere sprøytinger, da det tar litt lenger tid fra be-gynnende knoppdanning til blomstring. På Østlandet er det en del resistens mot pyretroider (fastac, karate), slik at en må bruke anna typer innsekstmiddel (Steward, Bisca-ya). I Trøndelag har vi kanskje ikke problem med resistens ennå, men en bør veksle mellom middel for å forebygge resistens. Når åkeren blomster skal en ikke innsektsprøyte, pga bier som flyr i åkeren. Biene gjør en viktig jobb i pollinering, så de må en passe på. En del setter bikuber i nærheten av åkeren for å sikre god pollinering.I 2014 fikk vi mengder av kålmøll inn i alle typer åker, da måtte en sette inn en bekjemping også mot disse, men det er vel ikke en normal plage?

Storknolla råtesoppStorknolla råtesopp har det blitt sprøyta mot de siste årene der det har vært vårrybs i Trøndelag. Det er i utgangs-punktet en vekstfølgesykdom, men det ble store angrep i en åker selv om det ikke hadde vært oljevekster der før. Andre korsblomstra vekster kan være verter. En tett og frodig åker kan være utsatt, særlig ved varme og fuktige forhold. Her fins det også varsler på www.vips-landbruk.no. Sprøyting er ved blomstring med Amistar eller Proli-ne, med bruk av store vannmengder (40l /daa). Storknolla råtesopp gir reduserte avling og størrelse på frøet.

InnhøstingOljeveksten har litt ujevn modning. De nederste greinene modnes først. Det er viktig med jevn spiring og jevn blomstring for at modningen skal være jevnest mulig. Nedsviing med Reglone er mulig for å få jevn modning eller som tvangsmodning, men en risikerer en del avlings-tap ved bruk av Reglone til tvangsmodning. Tresketids-punktet er ofte rett når vannprosenten er mellom 10-15%, eller når øvre skulpe åpner seg på noen planter. Oljevek-ster er utsatt for dryssing og en må være forsiktig ved innhøsting slik at en ikke mister for mye frø- lite luft, lav slagerhastighet. Det er ønskelig med rask nedtørking, og det er nødvendig med duk i tørka så ikke frøet ryr bort.

Ettervirkningen er det største plussetDen store fordelene med oljevekster er den gode etter-virkningen. Oljevekstene sanerer sykdom, en får en god jordstruktur og god næring til neste års vekst. På Øst-landet ønsker en høsthvete etter oljevekst. Det rekker vi neppe her, men vårhvete ville vært ypperlig.

SortsvalgDet er ikke så mange valgmuligheter i våroljerybs, men sortene Valo og Petita kan vær mulig å få tak i. En må spørre hva som er tilgjengelig.Dersom noen optimistiske sjeler vil prøve vårraps er hy-bridsorten Majong et interessant alternativ. Hybridraps

kommer raskt i gang om våren, og har gitt gode avlinger i forhold til linjesorter som for eksempel Petita.

Stort avlingspotensiale i høstoljevekster Dersom en vil satse på å heve avlingene i oljevekster et høstraps en sikker metode. Den har avlingsnivå på 100-150 kg mer enn våroljevekster. Utfordringen er å få sådd tidlig nok. Høstoljevekster skal sås før 10. august. Med den tidlige høsten i fjor ble det sådd høstoljevekster 3 ste-der på Innherred i fjor; Verdal, Inderøy og Snåsa. Det blir spennende å se hvordan det går.

Høstoljevekster er svakere enn høsthvete mht overvint-ring, men det er bare såfrøkostnadene en satser. En kan nok ikke regne med å få vellykket overvintring hvert år. Høstrapsen skal helst ha 8 blad, 8 cm lang rot, og 8 mm tykk rot ved innvintring. En vil helst unngå for stor høy-devekst, for da flyttes vekstpunktet høyere opp, og er mer utsatt for utfrysing.Største faren for utvintring er vårfrost etter at veksten er kommet i gang. Det bør være 40-50 planter/m2 for å få normal avling, og det skal være mindre enn 10-20 planter/m2 jevnt fordelt før en skal pløye opp. Levende planter har friskt grønt vekstpunkt, og hvite røtter. Er røttene gummi-aktige er de døde.

Gjødsling Dyrkingsteknikken er ellers ganske lik våroljevekster, men gjødslingen er større siden avlingene er større 15-20 kg N, og en deler gjødslingen i tre. Høstoljeveksten gjødsles om høsten med 3-4 kg N i fosfor-og kaliumrik gjødsel. Om våren deles resterende N mengde i to. Gi 7-8 kg N i ei svovelrik N-gjødsel så snart veksten er i gang om våren. Resten av N-behovet tilføres ca 4-5 uker etter 1. gjødsling. Har en dekt opp svovelbehovet er det gunstig med Nitra-bor ved siste gjødsling for å få nok bor til blomstringen. I høstraps kan en også bladgjødsle med Brassitrel mellom de to gjødseltidspunktene. Ved begynnende knoppdan-ning, og bortrac kan tilføres ved blomstring for å ev tilføre mer bor dersom en tror det kan bli en mangel.Siden høstrapsen starter tidlig er det viktig å henge med i timen, det kan gå fort fra vår til blomstring. Glansbille

trenger ikke være like stort problem i høstraps som i våroljevekster, da det ofte er mindre innsekt når høstrapsen er i knoppstadiet, men en må følge med. Høstolje-vekster blir ferdig omtrent samtidig med vårrybs.

Lovende så langt, høstraps på Inderøy.

24


Øystein Jørem, Salthammer ved Rinnleiret, Levanger. Oljevekstdyrker. Fikk 11 spørsmål om oljevekstdyrking:

”Du har hatt oljevekster de siste 3 åra, hva var bakgrunnen/motivasjon for å dyrke oljevekster?” I første rekke vekst-skifte, men også det faktum at kraftfôrindustrien etterspør økt produksjon av norskproduserte proteinkilder. Så er det også en agronomisk utfordring i å lykkes. Konkurran-seinstinktet skal ikke undervurderes! ”Hva er største forskjellen mellom dyrking av korn og olje-vekster?” Riktig gjødslingsstrategi. Videre er vår erfaring er at en har mindre tidsvindu når en skal sette inn tiltak, spesielt mot glansbille og storknolla råtesopp som vi hadde stygge angrep av første året.

”Er det noen forutsetninger som må ligge til grunn for å starte å dyrke oljevekster slik du ser det?” En må være interessert i agronomi og være villig til å bruke tid ute i feltet. Tror også det er viktig å så et stort nok areal så en blir tvunget til å ha fokus. Tilgang på sidekniv på skjære-bordet på tresker, samt varmluftstørke, letter arbeidet.

”Hvilke erfaringer har dere gjort dere i disse årene om hva som er viktig for å lykkes?” Fokus, fokus og atter fokus. Hva har vært de største utfordringene og hva har vært det mest positive erfaringene med dyrking av oljevekster. Riktig tresketidspunkt er en utfordring, men oljevekster er lette å treske og å tørke med varmluftstørke. Så opplever vi vesentlig større kornavlinger med rybs inne i vekstskif-tet.

”Er det økonomi i oljevekster? Hvordan har avlingsnivået vært. Hvor stort areal har du/dere hatt?” Vi har hatt avlinger fra 180 kg/da til 225 kg/da på areal fra 90-150 da/år. Økonomien i selve rybsåret med ca 200 kg/da kan sammenlignes med 500 kg bygg/da. Den store gevinsten får du året etter med bedre jordstruktur, mindre syk-domspress og i størrelsesorden 100kg mere kornavling per da med samme bruk av innsatsfaktorer.

”Er oljevekster noe du vil fortsette med?”Ja, helt klart, men vi prøver å vri over mot høstraps for å kunne ta større avlinger

”Hvilke råd vil du gi nye dyrkere? Kom med 3-5 nøkkelfak-torer som du mener en må passe på.”• Her må man tenke seg om når en lager såbedd om vå-

ren. Vi har sådd rybs på både stiv leirjord og på lettere jord og lykkes på begge jordtyper.

• Vårpløying eller høstpløying har vi ikke sett forskjel-ler på, men og godt og slett såbedd med tromling før såing er viktig.

• Samtidig må en ikke så for dypt. • Spireråme er viktig. • Tromling etter såing har vi ikke observert forskjeller

på. • Husk svovelholdig gjødsling og fokus på forebyggende

bekjempelse av glansbille og storknolla råtesopp.

Høstraps, høstbygg en del av vekstskifte med høstraps.”Du har sådd høstraps i 2014, hva var motivasjon til det?” Større avlingspotensiale (150-200 kg/da). Ønsker å få inn et seksårig vekstskifte med høstbygg, høstraps, høsthvete eller vårhvete, havre, vårbygg, havre, høstbygg, høstraps…

”Hvor stort areal med høstraps har du?” Forsøksfelt på 22 da, ambisjon om å så mere til høsten

”Hvordan tror du det går med høstrapsen?” So far, so good! Været i siste halvdel av mars vil bli avgjørende.

”Høstraps bør sås før 10. august, hvordan tenker du å få til det?” Har tatt inn høstbygg i vekstskiftet og høstbygget (hvis det overlever vinteren…) bør bli modent i løpet av juli

Praktisk erfaring med oljevekstproduksjon:

Vårrybs ga 100kg meravling året etterpå

Høstraps med varierende rotutvikling ut fra utlik såteknin. Foto Borgeby Fâltdager

25


Jeg begynte å dyrke vårhvete i 1991, og har hatt det hvert år siden. Arealet har variert fra 40 til 120 dekar pr år.

Tidlig sorterHar satset på de tidligste sortene som har vært tilgjenge-lig, det startet med Runar i 91 og fortsatte med Bastian,Avle og nå Bjarne Motivasjonen for å starte med vårhvete var å utnytte mulighetene ved lengre vekstsesong, det var tidlig vår både i 89 og 90. Forsøksringen ( Jon O Forbord) oppfor-dret oss til å prøve hvetedyrking, og det ble etablert en gruppe i Hegra med bønder som dyrket hvete, både høst og vårhvete.

God tørke nødvendigFant fort ut at det var nødvendig med god tørkekapasitet for å drive med hvete og i 93 ble det bygd ei plantørke for å tørke høy og korn. Vårhvete gir stort sett høgere avling enn bygg, og avlingsmengden er mere stabil. Vårhveten er mer robust sammenlignet med bygg og tåler mer regn etter såing. Minuset er større behov for tørking om høs-ten. Tilgang på korntørke er ei forutsetning for å satse på vårhvete.

Tidlig såing, «tidlig» treskingTidlig såing er sjølsagt en fordel, men jeg har aldri opp-levd at den ikke har blitt moden i tide. Seineste såing var 16. mai i 2013. Delgjødsling er vanlig praksis i hvete, men det bør det vel bli i bygg også?Det er viktig å trøske så tidlig som mulig for å berge fall-tallet, regn ødelegger fort matkvaliteteten.

PlantevernstrategiNår det gjelder plantevern er det viktig å ha god kontroll på kveka. Ellers er det vanlig frøugrassprøyting, og stort sett har jeg klart meg med ei soppsprøyting. Men de siste åra har det vist seg at det lønner seg å sprøyte to ganger mot sopp, viktig at den siste sprøytinga er sein nok. Legde i hvete er enda verre enn i bygg, men sortene har veldig bra stråstyrke. (men stråforkorting er ei billig forsikring)

Verst og best!Den største utfordringen med vårhvete i Trøndelag er innhøsting og tørking. Det beste er som nevnt større og mer stabile avlinger.Når det gjelder økonomien med vårhvete er det sjølsagt viktig å få den godkjent som matkveite. Jeg har oppnådd matkvalitet omtrent halvparten av de åra jeg har dyrket vårhvete. Men sjøl om det blir fôrkvalitet, så blir det stort sett bedre økonomi enn med bygg, i og med at det blir

større avling.

Tips til nye dyrkere- Tidlig såing- Delgjødsling- Sein siste soppsprøyting- Trøsk så tidlig som mulig.- Tilgang på korntørke.

Praktisk erfaring med vårhvetedyrking:

13 år med vårhvete -stabile avlinger

Vårhvete har gitt stabilt gode avlinger for Jon Trøite

Mvh. Jon Trøite, Stjørdal

26


Trøndelag som region har lang tradisjon for produk-sjon av grønnsaker, bær og potet. Vi har egnede arealer, egnet klima og faglig dyktige produsenter. Grøntnæ-ringa utgjør en betydelig del av verdiskaping og syssel-setting i NT, og også i Trøndelag som region

For å sette mer trøkk på grøntproduksjonen i Trøndelag, har NLR Nord Trøndelag etter en omfattende forprosjekt-periode, nå kommet i gang med prosjektet Grønn vekst Trøndelag. Etter positive tilbakemeldinger fra Fylkesman-nen i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, fylkeskommunene og Innovasjon Norge har prosjektet holdt sitt første styringsgruppemøte og satt i gang med enkelte tema i prosjektet.

Mer informasjon om prosjektet er lagt ut på vår hjemmei-se, trondelag.nlr.no. Her vil det legges ut mer informasjon etter hvert som arbeidet i prosjektet går fremover. Du har også muligheten til å melde deg på vårt nyhetsbrev ved å kontakte [email protected]

Kartlegging av jord til grønnsaksproduksjonHvilken jord som egna til dyrking av hvilke vekster er et stadig tilbakevennende tema, og spørsmålet har ofte vært om vi kan, og vet nok, om den jorda vi har rundt oss. I prosjektet Grønn vekst Trøndelag har ett av de største

ønskene til grønnsaks-produsentene vært å kunne få en egnahetsvurdering av jord til grønnsaksproduksjon. Skog og landskap sine hjemmesider inneholder mye infor-masjon, og de fleste av oss har nok benyttet seg av deres tjenester for å se på eget (og kanskje naboens) gårdskart og med fokus på hvor stor (eller lite) et areal er. Gårdskart er bare en liten del av all informasjon du kan finne knyttet til din gård i Skog og landskap i sitt arkiv

I Vestfold ble det i våren 2013 tilgjengelig et eget kart for egnethet av ulike grønnsaksvekster i de områdene med mest grønnsaksproduksjon. Denne kartleggingen har blitt til som et resultat av tett samarbeid med Skog og Land-skap, lokal rådgivingsenhet og andre lokale aktører.

Etter forprosjektet Grønn Vekst Trøndelag ble Skog og Landskap kontaktet for å se på mulighetene for en tilsva-rende kartlegging for Trøndelag. En slik kartlegging kan blant annet ha følgende bruksområder: • Vurdering av egnethet ved igangsetting av nye pro-

duksjoner og vurdering av aktuell leiejord for pro-dusenter som må leie jord for å få et tilfredsstillende vekstskifte med det produksjonsvolumet de har.

• Verdisetting av dyrka mark ved utbygging (verdiklas-sekart/ erstatningssaker)

Grønn vekst - mer potet, grønnsaker og bærTonje Aspeslåen, NLR NT

Figur 1 Jordsmonnskartlegging med egnethet for gulrotproduksjon. Her vist med eksempler på de tre klassifiseringene

27


• Produktutvikling, merkevarebygging i forhold til dokumentasjon av egnethet.

Basert på resultater fra en jordsmonnskartlegging som ble utført i 2005 og 2007, har Skog og Landskap kombinert det med egen observasjoner og lagt i resultete inn i et kart som skal bli tilgjengelig for Trøndelag. Hvert skifte har fått en karakter fra 1- 3 der 1 er best egnethet for en gitt pro-duksjon, mens 3 gir begrensninger. Bak hver vurdering ligger følgene parameter:• Resultater fra jordsmonnkartleggingen med mini-

mum en prøve på 1 meters dybde fra hvert skifte i områder med grønnsaksproduksjon

• Visuell bedømming• Helling på skiftet• Drenering• Egenskaper i og under plogsjikt• Egnethet for dyrking av: Tidlig grønnsaker, Gulrot/

Persille, Rosenkål, Hodekål, Blomkål/ Brokkoli, Løk, Vårløk, Bønner, Selleri, Salat, Beter, Mais, Purre, As-parges, Kålrot, Gresskar/Agurk.

Hvert parameter er gitt en karakter fra 1,0 til 0,1 der 1,0 er best. Alle karakterer legges sammen og danner grunnlaget for om området er godt egnet (1-mørk grønn), mode-rat egnet (2- lys grønn) og lite egnet (3- rosa). Om man klikker på de ulike fargekodene på kartet vil man få mer informasjon om hvorfor skiftet har fått den statusen det har.

For å kvalitet sikre de vurderinger som er gjort, og at opplysningene stemmer med virkeligheten, ble 10 ulike grønnsaksprodusenter fra Frosta, Levanger og Verdal invitert til et møte 5. mars i år. Kart og opplysninger ble grundig gjennomgått skifte for skifte. Enkelte trengte en justering etter dyrkerens egne erfaringer med bruken av skiftet, men alt i alt så stemte de opplysningene Skog og Landskap kom med overraskende bra med egne erfarin-

ger. Før kartet med egnethet for grønnsaksproduksjon i Trøndelag legges ut åpent for alle, skal man nå gjennomgå de opplysningen som ble gitt under møtet og legge disse inn i modellberegningene. Blant annet kom det fram at helling hadde fått for stor innvirkning på hvordan et om-råde ble klassifisert.

I tillegg til opplysninger om jord og egnethet, vil det komme inn klimadata med opplysninger om blant annet temperaturer og lyssinnstråling på hvert enkelt skifte. Disse klimadataene er basert på lokale klimastasjoner og korrigert etter topografi m.m.

Vi synes det er gledelig at egnahetskartlegging for grønn-saksjord allerede har kommet så godt i gang, og håper flere vil se nytteverdien i dette. Vi kommer til å informere mer om denne tjenesten til Skog og Landskap når den ferdigstilles og er åpen for publikum.

Det satses på bringebær!Det er økende interesse for å stare opp med nydyrking av bringebær, og næringa etterspør flere produsenter. Prefe-ransen for norskprodusert bær er sterk blant forbrukerne i Norge, og markedet er nesten umettelig når vi kommer til sesong. Etter innspill fra flere hold ble det i regi av Grønn vekst Trøndelag arrangert et møte for nye og nyetablerte bringebærprodusenter i februar i år.

14 produsenter møtte opp til møtet som ble holdt på Kvit-hamar 18. mars. Foredragsholdere var Simen Myhrene fra Myhrene AS som i tillegg til å være en stor bærprodusent selv, også selger ulike dekkesystemer for produksjon av frukt og bær. Fra NORGRO stilte Tor Kjetil Kongsrud, produksjonssjef for frukt og bær. Det ble gått igjennom alt fra sjekklister før plantestart, til valg av sortert, dyr-kningssystemer, gjødsling og bruk av tunnel og hva som er viktig å tenke på om man velger tunnelproduksjon.

Deltagerne på møtet spente seg fra erfarne produsenter, til de som hadde plantet noen bringebærplanter i fjor til de som var helt i startfasen og vurderte bringebær som en mulig ny produksjon på gården. Det blir spennende å følge utviklingen til disse pro-dusentene fremover, og vi håper på å følge opp dette møtet med en fagtur for å se mer på bringebærproduksjon i praksis.

Grønnsaksprodusent Ole Martin Veske diskuterer og sammenligner egne erfaringer med Skog og Landskap sin kartlegging. Til høyre Siri Svengård-Stokke, Skog og landskap. Foto:Tonje Aspeslåen.

28


Tilgang på vårbeite av god kvalitet er helt avgjørende i sauenæringa. God beitedrift påvirker lammetilvekst men også gjenvekst og kvalitet på graset.

Tilgang på godt vårbeite av god nok kvalitet er ofte en utfordring på mange sauebruk. Samme arealet som blir brukt til beite både vår og høst, skal også gi en eller to slåtter til vinterfôr. En bør likevel prioritere å få til gode beiter framfor å produsere vinterfôr av veldig god kvalitet. Det å gi lamma en god start er det viktigste, noe en får god betaling for senere i sesongen. Derfor vil det i de aller fleste situasjonene heller lønne seg å kjøpe grovfôr om det skulle bli nødvendig. Kvalitetsfôr som trengs i enkelte perioder av innefôringssesongen bør heller høstes på areal som ikke blir brukt til beite, om en har nok areal til det.

Det er tidlig i livet at mesteparten av energien går til å utvikle kjøttfylde hos lammene, og det er viktig å utnytte dette vekstpotensialet. Hvor god start de har fått er med på å avgjøre hvordan de utnytter energien senere i seson-gen, og vil avsløres på høstvektene. Undersøkelser viser at 100 gram større tilvekst om våren gir 4 kg bedre høstvek-ster.

Tidlig beiteslipp!Tidlig beiteslipp er kanskje det aller viktigste styrings-verktøyet vi har både når det gjelder lammetilvekst og gjenvekstevnen til graset. Selv om det er vanskelig å vite akkurat når våren kommer bør de ha kommet seg ut på beite innen det har gått 14 dager etter lamming for at det ikke skal gå utover tilveksten på lamma.

Søya har et stort fôrbehov etter lamming, og hun klarer ikke å ta opp nok om tilbudet kun er surfôr (og kraftfôr). Dagens sau er avlet fram til å produsere mye mjølk, de produserer nå faktisk like mye som ei ku sett i forhold til vekt. Om en får en dropp i mjølkeproduksjonen på grunn av at søya ikke klarer å ta opp nok fôr, er det vanskelig å få opp produksjonen igjen på samme nivå.

Tidlig beiteslipp er også viktig for gjenvekstevnen på gra-set. Graset har en eksplosiv vekst på våren og forsomme-ren, og det er viktig at dyra slippes på slik at graset holdes på vegetativt stadium. Blir graset for langt, får vi dårligere kvalitet og gjenveksten etter beiting blir dårligere. Slipp dyra på beite når graset er 5-8 cm og i god vekst, og bei-tetrykket bør være såpass høyt at graset blir holdt på 5-6 cm hele beiteperioden. Om det også skal tas en slått eller to på det samme arealet vil gjenveksten komme raskere, og kan for noen være avgjørende for om en får en eller to slåtter.

OvergangsfôringOvergangsfôring og tilvenning til kraftig beitegras er like viktig i saueholdet som hos mjølkekyr. Fra å fordøye fiber-rikt surfôr skal de nå fordøye et fôr som nesten mangler struktur. Det er viktig å være klar over at det ikke er bare sauen vi fôrer, men også vommikrobene, og de trenger tid til å venne seg på nytt fôr. I vomma er det flere forskjellige mikrober som alle har ulike oppgaver, men hovedsakelig er det to ulike typer. En som bryter ned fiberrikt grovfôr, og en type som bryter ned mer lettløselige substanser som sukker og stivelse som det er mye av i ungt beite-gras. Forholdet mellom disse to typene vil stadig endre seg etter hva slags fôr som blir gitt. Ved å slippe dyra rett ut på beite, uten noen form for overgangsfôring, vil ikke vommiljøet takle dette fordi det ikke er nok av de rette mikrobene, og søya får dermed ikke utnyttet den næringa som er i graset. Den første uka på beite bør de derfor også får tilgang på det fôret de er vant med fra innefôringa, da vil de regulere behovet sitt sjøl.

Gjødsling av beiteFor å holde graset på vegetativt stadium under hele bei-teperioden, er det viktig at graset er i god vekst når dyra slippes utpå. Graset skal nesten vokse i munnen på dem. Derfor er det viktig at det blir gjødslet ved vekststart, det vil si med en gang det begynner å bli grønt. Til en viss grad kan en bruke gjødselstyrken til å regulere veksten et-ter hvor mye beitegras en har behov for. For sterk gjøds-ling øker faren for at en ikke klarer å tilpasse beitetrykket til tilveksten, og graset kommer for fort. Beiteopptaket blir også mindre om graset er for sterkt gjødslet. Bruk derfor moderat gjødslingsnivå på 3-5, maks 7 kg nitrogen ved vekststart.

Det er viktig at det blir brukt fullgjødsel, og ikke rein nitrogengjødsel fra våren av, for å få ei god mineralsam-mensetning i graset. Frigjøringen av både fosfor, kalium

God beitedrift gir god lammetilvekstMarita Holte, NLR NT

Det er viktig å utnytte vekstpotensiale som lammene har tidlig i livet, Foto: forskning.no

29


og svovel fra jorda er liten fra våren av. Gjødsling med kun nitrogen kan derfor gi en ubalanse i mineralsammen-setningen i graset.

Om en ikke må, bør en unngå å spre husdyrgjødsel før beiting, både på grunn av sjukdom og dårligere avbeiting. Dersom en likevel praktiserer dette, viser det seg at avbei-tinga blir bedre om en får tak i gjødsel fra en annen dyre-produksjon, gjødsla bør være godt vannutblandet, og det bør gå lang tid (tre uker) mellom spredning og beiting.

BeitepussingAlle som driver med beiting bør ha tilgang til en beitepus-ser. Beitene bør pusses med en gang dyra blir flyttet, øker verdien på beite betraktelig. En får fjernet vraka gras, hin-drer ugrasfrøspredning, sprer møkka og stimulerer graset til busking og vegetativ vekst. Det er viktig at det ikke blir pusset for lavt slik at vekstpunktet blir skadet, men om den blir stilt ned til 5 cm blir en også kvitt sølvbunken. Overgjødsling rett etter pussing gir en fin, rask og jevn til-vekst. Beitepusseren kan også brukes til å forbedre beiter som ikke blir brukt mens dyra er på fjellet. Ved å fjerne forvokst gras noen uker før sanking vil det gi nytt og friskt beitegras.

Tiltak for bedring av beitePå sauebruk kan det være lønnsomt å ha en del eldre eng, dersom en klarer å holde oppe produksjonen og fôrkva-liteten. Kortvarig eng kan gi noe mer avling, men den tåler vanligvis beiting dårligere enn ei eldre eng. I stedet for fornying, kan derfor andre tiltak for å bedre beite eller enga være aktuelt.

Isåing av 2-3 kg flerårig raigras og/eller 0,5 kg kløver er et godt tiltak der det begynner å bli litt tynt. Dette må da skje tidlig på våren, rett etter at snøen har gått. Dyra vil tråkke ned frøa og beitinga gjør at gamle planter holdes

nede og skaper gode spireforhold. Såmetode har lite å si for hvordan resultatet blir, men det er viktig å kjøre over med trommel etterpå. Det skaper god jordkontakt og er viktig for å få god spiring.

Mange beiter har et stort kalkingsbehov, særlig kulturbei-ter. Riktig pH er viktig for frigjøringen av næringsstoffer fra jorda. Særlig hvis en ønsker å bevare kløveren, som krever ganske høy pH, er det viktig med god kalknings-tilstand. Overflatekalking på areal som sjeldent eller aldri blir snudd er et godt tiltak. Bruk jordprøver eller en pH-prøve for å bestemme kalkmengde.

Punktsprøyting er et alternativ for å bekjempe ugras. Ofte er det bare enkelte områder eller flekker som trenger be-handling, og da kan det være godt nok å bruke ryggsprøy-ta. Husk behandlingsfristene, som er 2-3 uker avhengig av hvilket middel som blir brukt.

Pass på å ikke beite for hardt på enga om høsten. Bruk heller areal som ikke skal overvintre, enten det er gammel eng eller grønfôr.

Hva kan et beite gi i avling?Særlig for dem som har planer om å utvide drifta er det interessant å vite hva de ulike beitene kan produsere, og hvor mange dyr de kan tåle. Dette har vi svært få tall på, og det varierer utrolig mye fra gård til gård og fra beite til beite. Lærerboka gir et arealkrav på 0,5-1,0 daa per søye til vårbeite på innmark og 1-2 daa på kulturbeite. Dette er enorme sprik, men det reelle behovet på din egen gård kan du lett finne ved å ta enkle notater.

Beitekalenderen som ble utviklet i Beiteprosjektet i Nord-Trøndelag, er et nyttig verktøy, ikke bare til å dokumen-tere beitinga, men også for å finne ut hva beitepotensialet er. Hukommelsen kommer en ikke langt med, men ved å

notere hvor lenge og hvor mange dyr som gikk på hvert enkelt beite kan en finne mye nyttig informa-sjon om hvor mye beitet kan gi i avling og hvor mange dyr som tåles. Selvfølgelig vil det være va-riasjoner fra år til år, men over år vil en få en viss pekepinn på hvor mye som tåles. Beitekalender til notering og dokumentasjo finnes på vår hjemmeside: www.tronde-lag.nlr.no

Effekt av beitepussing til høgre, upussa til venstre. Foto, Svein Eilertsen, Bioforsk

Beitekalenderen For bedre beitestyring, kan beitekalenderen lastes ned fra vår hjemmeside: www.trondelag.nlr.no

30


Svovel til økoeng?Eva Pauline Hedegart, NLR NT

Tidlig på 90-tallet var det en periode med ganske stort fokus på svovelgjødsling til korn og eng. Fram til da hadde vi i Trøndelag blitt godt forsynt med svovel fra Engelsk og Europeisk industri gjennom sur nedbør. Etter en omfattende rensing av de Europeiske utslippene opplevde vi svovelman-gel i kjølige og kalde vårer. Resultatet fra flere forsøksserier gjorde at Yara endret litt på sortimentet etterhvert, og fikk inn mer svovel i en del aktuelle gjødselslag.Innholdet i handelsgjødsla har likevel forholdsvis liten be-tydning for de som driver økologisk, og de fleste år vil gå bra uten tilsetting av ekstra svovel på økologisk areal. Ytterligere nedgang i avsetning av svovel i NorgeTall fra Miljødirektoratet viser til at det også etter 2000-tallet har blitt en nedgang i den samlede avsetningen av svovel i Norge (sur nedbør) (se figur)

Figur: I 1980 var den samlede avsetningen av svovel i Norge (sur nedbør) i underkant av 200 000 tonn. I 2010 var den ca. 34 000 tonn, en nedgang på over 80 prosent. (Miljødirektoratet 2014)

Svovelets betydningSvovel hører med til makronæringsstoffene, det vil si at plan-tene har behov for det i forholdsvis stor mengde. Svovel er spesielt viktig i de essensielle aminosyrene metionin og cy-stein. I tillegg er det viktig for plantenes motstandskraft mot sjukdom, biologisk nitrogenfiksering og for klorofylldannel-sen i bladverket. Alt dette er faktorer som er av betydning for den som driver med (økologisk) planteproduksjon.

Svovel i jordSvovel finnes hovedsakelig i det organiske materialet i jorda, noe som betyr at det må omdannes til lett-tilgjengelig svovel (SO4--) for å bli tilgjengelig for plantene. Denne prosessen er avhengig av jordmikrober. Mikrobene som frigjør svovel er avhengig av god temperatur i jorda for å «jobbe». Det er derfor særlig viktig å skape gode forhold for den mikrobielle aktiviteten i jorda, sørge for at vann dreneres, og jorda ikke blir unødvendig kald (pakka) og rå! Når svovel først er fri-

gjort og lett tilgjengelig- er det i en form som vaskes svært lett ut av jorda.

Svovel i husdyrgjødselHusdyrgjødsel antas å inneholde ca 0,5 kg S/t. Hvor mye svovel som tilføres jorda kan i realiteten variere, da det er være forskjellig hvor mye svovel som forsvinner i form av hydrogensulfid (gass) under omrøring og spredning av gjødsla. Bare en liten del av svovelet i husdyrgjødsla er lett tilgjengelig for plantene, resten er organisk bundet, og vil frigjøres over tid.

Svovel i planterSvovelopptaket i plantene foregår samtidig som opptak av nitrogen, og begge er nødvendige for dannelsen av protein. Derfor er det viktig at disse næringsstoffene er tilgjenge-

lig samtidig i et visst forhold (N/S forhold). Er det lite nitrogen tilgjengelig er det heller ikke behov for store mengder svovel – og vise versa.

Surfôrprøvene som er blitt tatt ut i prosjektet «Foregangsfylke økologisk melk» har vist at det i flere tilfeller har vært mindre svovel enn ønskelig i det økologiske graset (N/S-forhold). Fokus på dette gjorde at vi satte i gang noen enkle forsøksfelt med gjødsling med Patentkali (Kalimagnesia, med 17%S, 6%Mg og 25%K) i økologisk eng. Forsøkene som har gått i to år har ikke gitt utslag på avling, men foreløpige tall viser økt kløve-randel og økt innhold av svovel i analysene

Jørn Kjetil Brønstad høster øko-felt

31


Byggrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving fikk høyest score på kompetanse da de deltok i konkurransen om å lage Norsvins nye seminstasjon i Vang i Hedmark. Nå er de videre til finalen.

- Det kommer ikke som noen overraskelse. Men vi er selvsagt stolte av at våre byggrådgivere viser at de er best på kompetanse når skisseprosjektet skal lages, forteller Fagkoor-dinator for byggrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, Per Olav Skjølberg. For å få tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre oppdraget, ble det rigget et team med planleggere og rådgi-vere fra tre enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). - Når vi håndplukker vår beste kompetanse på denne måten vet vi at det blir lagt merke til i markedet, sier Skjølberg.

Rådgivere fra Hedmark Landbruksrådgiving og NLR Sør-Øst skal stå for skisseprosjektet, mens Norsk Landbruksråd-giving Nord-Trøndelag skal utarbeide anbudsgrunnlag hvis skisseprosjektet vårt blir foretrukket.

I sterk konkurranse med Norges største aktører på hus, utstyr og innredninger for svin, har NLR byggrådgiverne gått videre til finalen i konkurransen om å prosjektere den nye seminstasjonen, og å lage grunnlaget for den kommende anbudskonkurransen mellom entreprenørene. Avgjørelsen blir tatt i løpet av våren 2015.

Da Svein Magne Aune på Inderøya satte seg opp nytt grisefjøs i 2014, var NLR NT bidragsyter i hele byggeprosessen.

I forbindelse med nybygginga på Mære Lansbruksskole, er NLR NT med i en brukerguppe som samarbeider om planlegginga. Med i gruppa er også Tine, NBL, HiNT og NTFK og Mære Landbruksskole. Bilde viser teg-ning av kufjøset som er tegnet av Tine Bygningsrådgiving.

med økt svovelgjødsling. Noe av det samme er også vist i en større forsøksserie i Irland, men der har også sukkerinnhold og fordøyelighet økt med økt svoveltilførsel.

KonklusjonIntensivt økologisk areal gir økt behov for svovelgjødslingEndringer i den økologiske produksjonen de siste åra, med større fokus på avling og avdrått har gjort at det gjødsles har-dere på en del areal, og at det skilles mer mellom intensive og ekstensive arealer. I tillegg kommer spørsmålet om to eller tre slåtter for å få grovfôr med høy energiverdi. Med intensivt drevet areal og mye N-gjødsel, bør man følge opp med S-gjødsling. Er strategien en tidlig slått, vil det bli kortere tid til å frigjøre svovel mellom veksstart og høsting, noe som også øker behovet for svovel til førsteslåtten.Ettersom forsøkene ikke har pågått så lenge, og heller ikke

gitt store utslag på avling, er vi litt forsiktig med å gå ut med en generell anbefaling om bruk av svovel i økoeng. Med 10 kg Patentkali/daa vil en få 1,7 kg S – (tilsvarer 40 kg 25-2-6, eller 45 kg OptiNS ,dvs omtrent så mye en forventer å gjødsle med i konvensjonell eng på våren). Det er i alle fall en vurdering som kan være aktuell i en kald vår, på kald jord, og dersom en tenker tre-slåtts-system.

MEN, uansett økologisk eller konvensjonelt drevet areal vil det viktigste for all produksjon være å legge til rette for mikrobiell aktivitet i jorda. Da er det viktig å ha fokus på punktene nedenfor:• Hadreneringaiorden(overflatevann/grøftespyling)• RiktigpH• Jordstruktur• Kantrydding(lysograskereoppvarmingavjorda)

NLR NT har på oppdrag fra NTFK ansvar for prosjektledelse og byggeledelse i utbyggingspro-sjektet på Mære Landbruksskole

Best på kompetanse på byggrådgiving Per Olav Skjølberg, NLR

32


Grovfôrsesongen kommer fort, og tida før våronna kan brukes til å vurdere strategi med tanke på ugrasbekjem-pelse på engarealene. Observerte du arealer i fjor der du tenkte at her er det for mye ugras?

Hvilke arealer skal sås i med nye gjenlegg? Er ugrassprøy-ting eneste alternativ eller er plogen det beste? Spesielle problemugras? Kantugras (les Hundekjeks)?

Brakking av eng = Roundupsprøyting?Generelt er det å anbefale brakking av enga med Glyfosat-holdige midler (Roundup, Glyfonova) før ompløying og etablering av ny kultur. Selvsagt skal dette behovet vurde-res, og denne anbefalinga blir sterkere desto eldre enga er. Yngre eng som er fri for kveke og rotugras og med hyppig snuing vil ha lite behov for kjemisk brakking. Mens på eldre eng som sås i med nytt gjenlegg vil ofte brakking være riktig.

Til det kjedsommelige gjentar vi at brakking av eng ikke må skje for tidlig. Både kveka og annet rotugras skal være i god vekst før sprøyting. Glyfosat har i verste fall ingen

Ugrasbekjempelse i eng -anbefalinger 2015Trond Petter Ristad, NLR Namdal

virkning om en er for tidlig ute. Et riktig tidspunkt for vårbrakking vil være når kveka har minst 4 blad, eller når rosetten på Høymola er utviklet og strekningsveksten er så vidt i gang. Graset er da 20-25 cm langt. I Namdalen er dette tidspunktet sjelden før 20. mai, heller ei uke seinere. På Innherred og i ytre strøk vil dette tidspunktet komme noe tidligere. For brakking etter 1. slåtten vil det samme gjelde med tanke på utvikling av ugraset, og dette kan ta opptil 4-5 uker etter slått. Ei høstbrakking vil normalt kunne skje i siste halvdel av september. Vurder uansett utviklinga på ditt eget areal framfor å bruke kalenderen.

Glyfonova Pluss eller Roundup Eco kan brukes med opp-til 800 ml/daa. Bruk stor nok dose, spesielt når det er mye høymole. Er kun kveka problemet kan dosen reduseres ned til 300 ml/daa. En skal huske på at Glyfosatmidlene ikke er hundre prosent effektive mot alle ugrasarter. I gammel eng med mye ugras kan en blanding av 500-600 ml Glyfosat og 300-400 ml Nufarm Mekoprop eller 200 ml Starane XL gi rimelig bra brakkingseffekt.Bilder fra forsøksfelt i Ytre Namdal med ulike middel-blandinger ved brakking

Usprøyta

600 ml/daa Roundup Eco

150 ml /daa Roundup Eco + 300 ml/daa Starane 180

150 ml/da Roundup Eco + 3,6 g/daa Harmony

33


Forsøksresultatene fra feltet I Nærøy, og praktiske erfarin-ger har vist at enkelte ugras som høymole og soleie kan bekjempes bedre med innblanding av et ugrasmiddel i tillegg til Glyfosat, enn kun Glyfosat.

Gjenleggsåret – Grunnlaget leggesDet er i gjenleggsåret grunnlaget for god avling av god kvalitet i 4-5 år framover legges! En forutsetning for å få til gode gjenlegg er et utgangspunkt der kalktilstanden er god og at dreneringa er i orden. Mange av ugrasartene vi sliter med i engdyrkinga er indikatorplanter på lav pH og dårlig dreneringstilstand. Det koster svært mye å se et gjenlegg gjengrodd av Engrevehale eller Tunrapp!

Plogen er fortsatt et av de beste «plantevernmidlene» vi har, og god pløying kombinert med brakking vil legge et godt grunnlag for neste gjenlegg. Ei høstbrakking kombi-nert med pløying våren etterpå vil gi ei god pløgsle som er lett å arbeide med. Husk at grasugras – som kveka – ikke kan bekjempes når gjenlegget er sådd og heller ikke sei-nere i engåra. Den kampen må tas før gjenlegget sås.

Når forutsetningene er på plass, er grunnlaget lagt for å få til ei god etablering av det nysådde gjenlegget. Så lenge vi snakker om gjenlegg i reinbestand vil det nok være behov for å sprøyte mot frøugras og spiring av flerårig ugras som løvetann og høymole. Frøbanken i jorda er stor, og å velge en strategi der en håper det går bra anbefales ikke. Det samme kan sies om at ugrassprøytinga i gjenlegget kan kuttes ut fordi jeg brakka jo i forkant! Det som kan gjøres av forebygging og bekjempelse av ugras i gjenleggsåret vil «alltid» lønne seg i forhold til å bekjempe i senere engår, er vår påstand. Dårlig arbeid i gjenleggsåret gir fort et avlingstap på 50-100 FEm/daa i hvert påfølgende engår. Det er lite som er så irriterende i se ei første års eng full av høymole.

I gjenlegg både med og uten kløver er blandinga med 0,75 g Express + 50 ml Nufarm MCPA anbefalinga som fortsatt gjelder. Det vil gi ei allsidig virkning mot de aller fleste frøugrasartene som oppleves som problematisk, samt at nyspirt frø av høymole og løvetann også tas. For å unngå skade på kløveren skal kløveren ha utvikla minst ett treko-pla blad (varig blad).

Ugrasbekjempelse i engåra – opprettholde avling og kvalitetEr det gjort et godt arbeid før og i gjenleggsåret skal det ikke være behov for ugrasbekjempelse i eng de første to engåra. All ugrassprøyting i etablert eng vil hemme grasveksten, dels tynne ut kløveren, og senke avlinga et-ter sprøyting. Men, utover i engåra fra 3. til 6. engår kan etter hvert høymole, løvetann, soleie og hundekjeks gjøre sitt inntog. Spesielt løvetann og hundekjeks er utpregede kantugras, som tar et jafs innover enga desto eldre den blir. Vurderinga underveis blir hvilke tiltak er som er aktuelle og riktige å sette inn? Er plogen mer aktuell enn åkersprøyta? Desto eldre enga blir dess mer bør plogen bli favorisert. Avlingsnedgangen utover i engåra blir etter hvert så stor at ei god gjenleggsavling vil bli bedre. Er åkersprøyta valget er det flere midler og blandinger som er aktuelle i etablert eng. Vi nevner noen gode alter-nativer her.• Ally. Et «Off-Label» middel som betyr at bruker må

skrive under en egenerklæring og få en tilleggsetikett. Middelet er billig i bruk, ca 10 kr pr. daa. Ally er ikke et fullkomment middel, men virker ganske bra mot høymolsyre. En tablett er nok til 15-20 daa, det skal ikke brukes klebemiddel.

Forts.neste side

Figuren viser avlingsregisteringer utover i engåra og relativ avlingsutvikling.To forsøkserier i Nord-Trøndelag og ett i Hedmark. Nederst linje viser kløverandel. I 5.-6. engår vil avlinga være redusert med opptil 40% i forhold til avlinga i 1. og 2. engår. Ugras spiller en viktig rolle her.

34


Forts. fra forrige side:

• Nufarm MCPA og Nufarm Mekoprop er hormonpre-parater som virker godt mot en del ugras, men ikke alle. Disse to i blanding, eller i blanding med andre preparater som Starane XL, Gratil WG, Harmony 50 SX med flere gir en allsidig ugrasvirkning. Pris pr. daa vil være fra 40 til 70-80 kr, alt etter blandingsforhold og antall preparat som blandes.

Anbefalte midlers mot enkelte problemugras:Løvetann: Nufarm MCPA Soleie: Nufarm Mekoprop Høymolsyre: Ally, Nufarm Mekoprop, Starane XL, Toma-hawk/Spitfire, Gratil, Harmony og Banvel. Banvel virker best og er dyrest i bruk.Hundekjeks: Nufarm Mekoprop, Starane XL, Harmony og Gratil. Usikkert hvem som virker best? En bør derfor blande to eller tre middel. Ikke for svak dosering og tidlig sprøyting.

Andre tiltak – som virkerLitt flåsete sagt kan det være lønnsomt å ta søndagsturen på de nyetablerte gjenleggsarealene å luke høymoleplanter som har spirt fra gamle røtter og rotbiter. Disse plantene vil ofte bli tidlig store og er lette å luke ut i gjenlegget. Disse plantene vil sette frø allerede i gjenleggsåret og vil være vanskelige å ta seinere i engåra. «Rotlausdagan» ca. rundt Sankt Hans er også ei anledning til å luke ut enkelt- Fullt tilslag av kveke i gjenlegget. Skandalen er et faktum.

planter av høymole i engåra.Ellers vil vi slå et slag for kantslått. Med egnet utstyr og slått til rett tid, vil en greie å hindre vandringa av brysomt kantugras såpass at enga kan bli med ett år lengre med god kvalitet.2015 er et år der svært mange fornyer sine autorisasjons-bevis for bruk og kjøp av plantevernmidler. Forhåpentlig-vis vil det være et og annet tips knyttet til sprøyteteknikk som dere har fanget opp som også vil være med på å bidra til et bedre sprøyteresultat.

Kurs i Praktisk HMS-arbeid (PHMS) Et kurs rettet mot gårdbrukere og andre som jobber med praktisk landbruk. Kurset tilfredsstiller de krav myndighetene har satt innen HMS-opplæring, og gir en grunn-leggende innføring i HMS-arbeidet. Det settes fokus på at HMS skal være enkelt, praktisk og nyttig for hver enkelt deltaker.

En vektlegger systemforståelse og opplæring i bruk av elektroniske dokumentasjons-verktøy. Lær å enkelt lage dine egne dokumenter og få hjelp til å finne frem i aktuelt lovverk.

God HMS er lønnsomt for din drift. Arbeidsevnen til deg og dine ansatte er avgjø-rende for en helsefremmende og lønnsom drift.

Stjørdal: Del 1 21.09.15 kl 19:00-22:00 Del 2 12.10.15 kl 19:00-22:00

35


Denne testeordningen ble innført tidlig på 1990 tallet, først som en frivillig ordning der det meste av kostnader med testing var dekket av et testtilskudd. Men fra 1.januar i 2006 ble denne ordningen obligatorisk for alle sprøyter som er i bruk, og testtilskuddet ble fjernet, og gjorde at brukeren må dekke alle kostnader med testingen.

Målet med testen er at du skal få best mulig biologiske resultat ved sprøytingen, ha kontroll på fordelingen og at sprøyten får ut ønsket mengde pr arealenhet. Mest mulig skånsomt for miljøet og et godt arbeidsmiljø.

NLR tilbyr har kompetanse og utstyr til å utføre denne tjenesten. En egen henger med utstyr til slike oppdrag har vi med, og hvert år tester vi en god del åkersprøyter. Vi ønsker at brukeren av sprøyten skal være med på testen, dette for å kunne veilede om innstillinger og bruk av plantevernmidler Testen kan sammenlignes med EU-kontroll på bil, men den har en varighet på 5 år. De fleste feilene som blir på-vist vil bli utbedret på stedet, siden vi har med et delelager på de fleste forbruksdeler.

Hva skal du gjøre i forkant av testingenSprøyter som skal testes skal være godt reingjort slik at en slipper å arbeide i en sprøytetåke med rester av plante-vernmiddel. Alle filter og siler skal være reingjort, tanken skal være fylt opp med 200-300 liter med reint vann. Sprøyten skal være i en slik tilstand at du ville brukt den

Funksjonstest av åkersprøyter Jørn Brønstad, NLR NT

Meld ønske om funksjonstest!Vi registrerer kontinuerlig påmelding, og gjennomfører tester i bolker.

Bestilling til:Jørn Brønstad [email protected] Svarva [email protected]

Felleskjøpet Agri, avd Namsos utfører tester i Namdalen

Målet med testen er en effektiv sprøyte, som gir god effekt på lav dose.

til en sprøytejobb. Synlige lekkasjer er tettet osv. Er du usikker på hva som må gjøres for å utbedre eventuelle feil på din sprøyte, kan du ta kontakt med oss for å få tips om hva som bør gjøres. Eller at vi da blir oppmerksom på hvilke deler som vi bør ha med når sprøyten skal testes (om vi har på lager, eller om vi må kjøpe den inn) For å øke kapasiteten på testing har vi det siste året fått utdannet en ny tester, slik at vi nå har 2 godkjente testere. For å få en mest mulig effektiv testing ønsker vi å samle flere sprøyter på samme teststed, slik at ikke det meste av dagen går med til å forflytte seg mellom forskjellige teststeder.

Pris for testing En fastpris + differensiering på størrelse på sprøytenEks pris på sprøyte med 6 meters bom kr 210012 meters bom kr 2700 15 meters bom kr 3000 + deler som skiftes (alle priser eks mva)

Er det lenge siden din sprøyte ble sjekket? Den skal testes hvert 5. år. Blant annet for å være mest mulig skånsom for miljø og ditt eget arbeidsmiljø..

36

Mer info på våre hjemmesider:http://namdal.lr.no / og http://trondelag.lr.no

Se også www.plantekultur.no

Returadresse:NLR Nord TrøndelagStrandveien 22 B7713 Steinkjer

namdal og nord -trøndelag - norsk …...avling 1.engår, kg ts/daa 1. sl. 9.jun 2. sl. 31.jul 3....

Documents