Postboks 1490, N-8049 BODØTlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no

Arbeidsnotat nr. …./2014 Antall sider:25

Prosjekt nr: 1344Prosjekt tittel: Studietur til Kokkola og VaasaOppdragsgiver: VRI Nordland/Campus Helgeland

Pris:kr. 50,-

VRI Nordland:Studietur til Kokkola/Vaasa

5. – 6. februar 2014 - smart reindustrialisering

av

Jarle Løvland og Åge Mariussen

Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

FORORD

Studieturen til Kokkola og Vaase ble gjennomført i februar 2014, med støtte fra VRI Nordland. Bakgrunnen er satsingen på reindustrialisering i Nordland innenfor Nordland fylkes innovasjonsstrategi, som er basert på såkalt smart spesialisering som utviklingsprinsipp. Industri er også et av de prioriterte satsingsområdene for VRI Nordland i perioden fram mot 2017. Dette innebærer å styrke næringsinnovasjon innenfor de områder regionen har ressurser og konkurransemessige fortrinn, samt styrke koblingene mellom nærin1g og forskning som forutsetning for denne prosessen.

I Nordlands forslag til innovasjonsstrategi er energi/industri et av de tre viktigste vekstområdene, og man satser bl.a. på styrke denne gjennom etableringen av bedriftsnære institusjoner som Campus Helgeland for å desentrale utdannings- og forskningsstøtten til innovasjon. Fokuset var å innhente erfaringer og læring fra en finsk industriregion som har lang erfaring med å organisere et tett samspill mellom industri, forskning, utdanning og kommuner/regioner.

Notatet oppsummerer erfaringene fra studieturen med tanke på hvilken overføringsverdi de kan ha for arbeidet med å styrke innovasjonsforutsetningene for industristedene i Nordland.

Vi takker VRI Nordland for støtten til gjennomføringen av studieturen.

Bodø, februar/mars 2014

Forfatterne

2

INNHOLDSFORTEGNELSEFORORD........................................................................................................................................................ 2

1 DELTAKERE............................................................................................................................................ 3

2 BAKGRUNN........................................................................................................................................... 4

3 PROGRAM FOR TUREN.......................................................................................................................... 4

4 MØTER OG OPPSUMMERINGER.............................................................................................................5

4.1 Møte Chydenius Institute...........................................................................................54.2 Presentasjon av KETEK................................................................................................74.3 TEKES innovasjonsfinansiering...................................................................................94.4 Merinova Technology Centre.....................................................................................9

4.4.1 INKA-programmet.............................................................................................124.4.2 Finnmet-nettverket – utvikler ny portal for samspill industri/utdanning..........12

4.5 Møte med NOVIA (http://www.novia.fi/om-novia/campus/)..................................134.6 Vaasa – teknikk-campus...........................................................................................144.7 Avsluttende diskusjon...............................................................................................15

5 VEDLEGG: DEVELOPMENT PATH OF KETEK..........................................................................................18

5.1 Fields of expertise.....................................................................................................195.2 Research networks...................................................................................................205.3 Industry collaboration..............................................................................................205.4 Company client case – KWH Mirka...........................................................................215.5 Regional development..............................................................................................22

VEDLEGG 2: BAKGRUNN FOR OPPTAK STUDIER NOVIA.................................................................................23

1 DELTAKERE

Birgitte Sjaastad, Adecco Monica Paulsen, KPHRoger Sørheim, NTNU/HHBThomas Lauvås, HHB/Campus HelgelandKarin Kristensen, Nordland fylkeskommuneEivind Sommerseth, Norges Forskningsråd, Nordland Thomas Lauvaas, HHBJarle Løvland, Nordlandsforskning

I Vaasa/Kokkola – tilrettelegging:Åge Mariussen, BA-instituttet/NordlandsforskningSeija Virkkala, Vaasa UniversitetKenneth Nordberg, Åbo Universitet

3

2 BAKGRUNN

I Nordlandsforsknings forslag til Smart Spesialisering strategi for Nordland pekes det på at en av styrkene i vår regionale økonomi er prosessindustrien. Denne industrien har overlevd flere tiår med et høyt kostnadsnivå som følge av den norske oljeøkonomien. Industristedene i Nordland kan komme til å spille en viktig rolle i den reindustrialiseringen Norge trenger for å kunne opprettholde velferdsstaten etter at oljeinntektene har tatt slutt.

Vår prosessindustri er verdensledende i produktivitet. Men samtidig er støtten denne industrien får i form av regionalt tilrettelagt utdanning, forskning og innovasjon for svak. Campus Helgeland er et tiltak som peker i rett retning. Det er behov for å videreutvikle denne typen institusjoner som kan bidra med forskning, utdanning og innovasjon lokalt på våre industristeder. Finland ligger lagt fremme når det gjelder organisering og utvikling av institusjoner i små industristeder som driver yrkesfaglig opplæring, universitetsutdanning, industrirelevant forskning og som gir innovasjonsstøtte til den lokale industrien. Nordlandsforskning har fått bevilgning fra VRI til å organisere en studietur til Finland (Kokkola/ Vasa) 5 og 6 februar 2014.

I analysen som forslaget til smart spesialisering bygger på, er det foretatt en gapanalyse av koblingene innenfor det regionale innovasjonssystemet for de viktigste næringsklyngene; energi og industri, marine næringer og opplevelsesnæringer. Analysen sammenligner forventningene som næringsaktørene har til utdannings- og forskningsstøtte og virkemiddelaktører med deres erfaringer, og får fram gap eller potensielle problem- og forbedringsområder. Med bruk av fokusgrupper sammensatt av ledere og ekspertise fra næringslivet har man diskutert mulige årsaker til de gap som fremkommer, og mulig tiltak til forbedringer som er beskrevet i forslaget.

Campus Helgeland representerer et viktig element i å forbedre kunnskaps- og utviklingsstøtten til den energibaserte industriklyngen på Mo og Helgeland, og inngår som et viktig element i Nordlands satsing innenfor VRI-programmet. På denne bakgrunn ble studieturen til Kokkola og Vaasa tilrettelagt for å gi et innblikk i hvordan man i Finland har tilrettelagt for innovasjonsstøtte på små industristeder. Sammenligning av erfaringer og benchmarking mot andre regioner vil være viktige elementer i den videre utviklingen av Nordlands innovasjonsstrategi for smart spesialisering.

3 PROGRAM FOR TUREN

Programmet for studieturen ble tilrettelagt av Åge Mariussen (BA-instituttet/Nordlandsforskning), Seija Virkkala, Vaasa Universitet (Fakultet for regionale studier) og Monika Paulsen, Kunnskapsparken Helgeland.

4

5.2. Kokkola09.00 (NORSK TID) Avreise fra Hemmavann flyplass med Jonair 11.30 (lokal tid) Ankomst Kokkola-Jakobstad flyplass. Biltransport til Kokkola.12.00 Lunch12.30 Universitet consortium Chydenius i Karleby, kemilaboratoriet professor Ulla Lassi13.30 Universitet consortium Chydenius i Karleby, ledare Tanja Risikko 15.00-16.30 KETEK teknologicenter, CEO Pekka Oinas 17.00 Avreise til Radisson Hotell, Vasa

6.2 Vasa09.00 -10.30 Merinova teknologicenter, Robert Olander

09. 40 Lasse Pajala, Merinova och Gøran Ostberg, yrkesakademi10.10 diskussion

11.00 -13.00 Novia yrkeshøgskola Sjef for den internasjonale enheten Camilla Pundas-Mitts og Roger Nylund, Senior Lecturer, management and leadershipEnhetssjef Jonas Waller, en omvisning på campus

13.00-14.00 Lunch, Vasa Universitet14.00-15.00 Hva har vi lært? Oppsummering og diskusjon, Vasa Universitet, fabriikki, Jerker Johnsson, Østerbottens Førbund/ Smart Spesialisering 4 MØTER OG OPPSUMMERINGER

4.1 MØTE CHYDENIUS INSTITUTE

Første dag startet med et møte med universitetskonsortiet I Kokkola og fant sted på Chydeniusinstituttet. Direktør Tanja …… ga i innledningen en oversikt over strukturen i de finske universitetskonsortier som vist i tabellen under.

Konsortiene er lokalisert i Kajaani, Kokkola, Lahti, Mikkeli, Pori og Seinajoki og har til sammen over 760 ansatte og 22000 studenter som delvis jobber mens de gjennomfører næringsrettede utdanninger. I konsortiemodellen betaler kommunene husleien for institusjonene, mens næringsliv og industrien bidrar med utstyr til laber og undervisning. I tillegg inngår midler fra EUs strukturfonds i finansieringen. Lønnskostnadene til staben blir dekket av universitetene gjennom deres ordinære finansiering knyttet til studenttall.

Den næringsrettede utdanning inngår på samme måte i det ordinære kvalitetssystemet til universitetene. Universitetskonsortiet i Kokkola har status som nasjonalt ekspertsenter innenfor voksenopplæring. Innholdet i undervisningen er i stor grad basert på innovasjonsprosjekter i industrien.

5

Sjekk presenstasjon av direktør Tanja med Monica P. (MAIL SENDT)

Videre presenterte professor Ulla Lassi en oversikt over de næringsrettede virksomhetsområder man jobber, særlig med vekt på kjemisk industris behov. Man har forsknings- og utdanningsaktivitet innenfor områder som

- Pedagogikk- Informasjonsteknologi- Samfunnsvitenskap- Økonomisk/administrative studier- Kjemi

Den forskningsbaserte virksomheten i Kokkola ble etablert etter et lokalt initiativ i 2007 som et lokalt initiativ uten planer og finansiering, der målet var å gi distribuert kunnskapsstøtte til utdanning og lokalt arbeidsliv. Virksomheten ved Chydenius instituttet omfatter i dag ca 25 personer, der 17 er forskere mens resten er koordinatorer eller administrativ støtte. Nesten all finansiering kommer fra prosjekter. Bedriftenes interesse og tillit har økt over tid. Erfaringene viser at det lar seg gjøre å kombinere næringslivets behov for skjerming med høy kvalitet på den faglige utdanningen som tilbys. Studentene kommer fra alle mange brukergrupper og deler av arbeidsmarkedet. Man jobber nå med å styrke en basisfinansiering gjennom universitetene. Det er krevende å tilpasse tilbudet i forhold til næringslivets behov nivå og relevans. For å utvikle koblingen mot næringsliv er det oppnevnt styringsgrupper som spiller en nyttig rolle i å tilpasse virksomheten strategisk til omgivelsene.

6

Ellers ble det lagt vekt på at sammensetning av kompetanse hos nøkkelpersonell er viktig, og at de fagansvarlige spiller en viktig rolle i å koble og synliggjøre næringsrelevansen til universitetene.

Som et eksempel på hvordan man jobber ble det vist til koblingen mot IKT i Jyväskele, som er et senter for IKT-forskning og næringsutvikling i Finland, som omfatter ca 500 selskaper og 6500 ansatte i regionen – se bl.a linken http://www.jklinnovation.fi/en/?__EVIA_WYSIWYG_FILE=5420&name=file

I diskusjonen som fulgte etter ble det pekt på at en av de største utfordringene med denne modellen er styringen av langsiktig utvikling i form av finansiering og forskningsstrategier. Dette har også betydning for profileringen av utdanningen og hvordan man tiltrekker seg studenter langsiktig, og dermed finansiering. Den nettverksbaserte lokale konsortiemodellen omfatter svært mange ulike vilkår og avtaler som er krevende å koordinere. Det ble også lagt vekt på samarbeidet med faghøyskolen som gir ingeniørutdanning med videre mulighet for høyere utdanning på Chydenius.

4.2 PRESENTASJON AV KETEK

KETEK ble etablert I 1987 som en del av Kokkola Fagskole, som var en fagskole med spesialisering innenfor kjemi og mekanisk industri. Virksomheten var varierende og man fikk også virksomheten finansiert gjennom industrien og TEKES. I 1994 ble virksomheten overført til det kommunale utdanningsenheten, samtidig som det polytekniske universitetet (Centria) ble etablert, noe som førte til at man fikk anledning til å bygge opp kompetanse innenfor prioriterte næringsområder, bl.a. kjemisk industri, båter og laserteknologi, med støtte fra finansiering gjennom den nasjonale ekspertsenterordningen (OSKE) og program for regional senterutvikling (AKO). Da Finland gikk inn i EU gjorde strukturfondsmidler at man kunne bygge KETEK videre som selvstendig forretningsenhet. I 2007 ble KETEK omdannet til aksjeselskap for å styrke det næringsmessige eierskapet og styringen av virksomheten. Kommunene Jakobstad og Kokkola kom inn på eiersiden, sammen med regionale utdanningsmyndigheter (Kpedu) og universitetet (Centria).

KETEK har hatt en ekspansiv utvikling, bl.a som faglig koordinator/fasilitator i ekspertsenterprogrammeet (tilsvarende INs NCE-program), men ble ikke prioritert ved etableringen av den etterfølgende programsatsingen (INKA) i 2013. Finansieringen er derfor blitt mer utfordrende for KETEK etter dette, noe som fremgikk av presentasjonen til direktør Peter Oinas. (Nærmere detaljer – se vedlegg).

7

Figur 1Utviklingen av KETEK fra 1987 til nå (Kilde: Kenneth Nordgren, Åbo Universitet)

Instituttet bistår industrien, ca 90% SMB ie en industriregion med 68000 innbyggere, der industrien har en årlig omsetning på 4 MRD euro. KETEK bistår med støtteaktiviteter innenfor kjerneområder og industrier; prosjektutvikling, kvalitet og testing på områder som

- analyse- FoU- Regional utvikling- Infrastruktur/støtte

Satsingområdene ligger innenforo Kjemiske prosesser, hybride material teknologi (båt), coating o Produktutvikling; industriell desing, prototyping og produksjono Energi, material og miljøeffektivitet

Man har regionale koblinger til Barentsregionen og deltar i EU-prosjekter og nettverk. Finansieringen skjer gjennom bedrifter, regionale myndigheter, CoE-programmer, programbaserte midler. Bedriftene blir ofte finansiert for å kunne etterspørre tjenester hos KETEK.

- Kjemisko Korrosjon, vannkvaliteto Carbonnøytralitet som mål statlig – lokal relevanso Kompositter; o Polymerer, kompositter, nano, bio-baserte blandinger/fornybare kildero Laser prosesseringo Resirkuleringsprosesser

8

- Produksjon og engineeringo Laserbasert skjæring, sveising, overflatebehandling/coating (Laser Coating Center

– LCC)o Utstyrsindustrio Material/strukturell FOU

- Energi og miljø o Energieffektivitet, miljømessig bærekrafto Utnytting av verdifulle komponetetero Fornybare energikildero Materialutv og nye materialer/løsninger

- Marin industri/båtbyggingo Produksjonsdesigno Layout og produksjonsutstyro Nye materialer/testing (flere finansiert og støttet gjennom K)o Etablering produksjonsnettverk

Deretter presenterte forskningssjef Lena ….deres støtteaktivitet til regional innovasjon i forhold til EU-s satsinger innenfor såkalte «Smart industrial cities /enterprises» der man er et pilotområde for industriregioner i programmet Smart Cities. Man jobber med søknader for deltakelse i H2020 ((8RP).

Dessuten har KETEK også et satsingsområde innenfor bioenergi, gjennom «Biovalley», som er et samarbeid mellom landbruk, matvarenæringer, bioenergi, regionale utdanningsinstitusjoner/institutter, skogindustri langs Kalajoki-elven. Innenfor materialteknologi arrangerer man i september Kokkola material week. KETEK inviterte til internasjonalt samarbeid og viste til at man allerede samarbeider med UiT, Shenyang universitet (Kina). Man kan starte med nordiske midler/programmer.

I diskusjonen etterpå kom man bl.a. inn på kommunalt eierskap, noe som KETEK mente fungerte bra. Andre momenter var finansiering av infrastruktur gjennom analysetjenester og leie for næringslivet. Til slutt ga KETEK en omvisning i sine laber og avdelinger. Deltakerne oppsummerte etterpå at erfaringene var relevante ift utviklingen av CH videre. Bortfallet av NCE-status avgjørende for framtida. Nærhet til brukerne og anvendt FoU-fokus viktig for å kunne tilby tjenester til SMB.

4.3 TEKES INNOVASJONSFINANSIERING

TEKES (tilsvarende Innovasjon Norge) deltok i hele møtet hos KETEK og presenterte avslutningsvis sin strategi og virkemidler for å støtte opp om næringsinnovasjon og koblinger mellom forskning og næringsliv. Mange fellestrekk med norske erfaringer bl.a. gjennom INs satsinger.

9

4.4 MERINOVA TECHNOLOGY CENTRE

Andre dag startet med et møte hos Merinova teknologisenter som ligger i en av fire næringsparker ved flyplassen. Merinova ble presentert av Robert Oleander.

Merinova er koordinator for utvilkingen av energiklyhngenog har fokus på innovasjon og næringsutvikling i energisektoren og maritim sektor. Den regionale næringsklyngen EnergyVaasa omfatter noen av Finlands sterkeste bedrifter innenfor maritim sektor (Wärtsilä) og energi (ABB) sammen med nøkkelinstitusjoner innenfor FoU. Energiklyngen er Nordens største og hovedområdene er

- Elektro-engineerin (el-distibusjon og ICT/styringsteknologii elektro-engineering)- Industrielle energiløsninger og energimarkedsutvikling- Distribuerte energisystemer (vind og andre fornybare former)

Merinova teknologisenter bistår energiforetakene med å utvikle innovasjonsprosjekter og etableringen av nye bedrifter, der midler fra det finske NCE-prpgrammet er en viktig basis (OSKE). Ellers inngår flere kilder i form av privat næringsliv og offentlige/regionale midler. Klyngen utvikles gjennom samarbeidsprosjekter og utviklingsprosjekter som energiforetak tar initiativet til. Klyngen er en av de raskest voksende og har gått fra 0 til 3500 sysselsatte i løpet av 10 år. Man ønsker å tiltrekke seg flere bedriftsetableringen til Vaasa-området, men erfarer fortsatt lokaliseringsutfordringer. Vaasa har Finlands laveste ledighet.

Fokus på miljøproblemer og behov for fornybar energiutvikling skaper nye områder for vekst og får fram strukturer og ressurser som allerede finnes innen klyngen. Oleander viste bl.a. til 20-20-20-målsetningen i EU og andre politiske strategier som innebærer økte krav tril bærekraft i produksjon og bruk av energi i Europa. Utviklingen av fornybar teknologi krever internasjonal utvikling og kostnadsinnovasjon for å lykkes, og er et marked som får økende betydning for klyngen. Nettverksbasert samarbeid og innovasjon blir viktigere. Bygger også internasjonale klyngesamarbeid, god basis gjennom bedrifter som er globale (born global). Man har ikke norske samarbeidspartnere enda, men søker å utvikle dette.

Stikkord om klyngen:

- 140 bedrifter (ABB, Wartsle, 40-50 energi service, tjenester/IKT, sluttprodukter, systemleveranser

- Omsetter 4,4 mrd Euro, 80% eksport- 10000 ansatte - 2% av befolkningen- 12% av Finlands totale eksport- 30% av energiteknologieksport (nasjonal rolle); papirindustri, Nokia, voksende

energiteknologieksport- Markedsledende bedrifter- 7 høgskoler/12000 studenter- Over 1000 spesialister innenfor FoU

10

Store bedrifter har nasjonale hovedkontor, SMB har HK i klyngen for FoU og hovedvirksomhet i produksjon. Samarbeidet på forskning er viktig for å kunne tilby relevant forskning og næringsrelevant kunnskap.

Den historiske basis for klyngen ble skapt bl.a. gjennom etablering av produksjon av dieselmotorer (Wickstrøm) som ble en suksess innenfor motoriseringen av fiskeriene. Den elektkrotekniske kjernen kom gjennom ABBs flytting før 2. verdenskrig bort fra finskegrensen mot Russland til Vaasa (som følge av frykten for overtakelse).

Målet for klyngeutviklingen er 20000 ansatte innen 2020, med fokus innenfor miljø – klima, bevaring natur,forurensning. Ressursgrunnlaget er god tilgang på primærenergi, høy kvalitet og kapasitet. Veksten stimuleres gjennom markedsliberalisering, innovasjon og konkurranse, prisutvikling (kostnadseffektiv teknologiutvikling med globale markeder).

Veksten ligger over gjennomsnitt for industri og teknologieksport, og det er økende FoU-investeringer i bedriftene – fra 63 mill euro til 152 mill på 10 år . Vaasa-regionen den 13.største i finland, ligger på 6.plass nasjonalt innen produksjon. Veksten framover er knyttet til

- Fornybar energi og teknologiutviklingo Komponenter for Vind, solo Verdensledende på diesel –og kraftverk for energiproduksjono Jordvarme, sentraliserte løsningero El og fjernvarme – energi fra avfall/bioenergi (transport, konvertering

kullteknologi)o Miljøvennlig produksjon og distribusjono Innovative løsninger inneom utbyggingen av distribusjonsnetteto Frekvensomforming – energisparing i elmotor (Vacon)o Energieffektive elmotorer og transformatorer (ABB, BTB Palxa<9o Løsninger for smart grids, forbedring mot distribuert energiproduksjon,

intelligente nett må utvikles (ABB, VAMP, Arcteq) o Energisparing i bolighuso Planlegging og rådgiving

Den videre utviklingen av klyngen stimuleres gjennom: - FoU: VEI og Technobothnia er med i utvikling av energi fra fornybare kilder- Økonomiske insentiver – må kombineres med smart teknologi og dynamisk prising og et

blikk på fremtiden- En av Finlands 5 INKA regioner - Levere teknologi for 2020-målene

FinansieringDet er generelt høy vilje til å få til etableringer og inkubatorstøtte; TEKES viktig i starten. Finansnæringen generelt bidrar lite. Bedrifter har problemer med å få til markedsdrevet videre vekst. Man har behov for venture capital - foretakene søker internasjonale eiere – teknologilekkasje

11

RekrutteringOleander la vekt på at det er viktig at det gjøres et grunnleggende og langsiktig prosess for å velge en karriere innenfor klyngen. Riktig utdanning og tilgang på kompetanse har vært avgjørende for klyngens utvikling og er en sentral oppgave for offentlige og regionale myndigheter.

4.4.1 INKA-programmet

Etterfølgeren etter det avsluttede OSKE-programmet (CoE) er satsingen Innovative Cities, som er etablert av det finske næringsdepartementet. Programmet er tilpasset en satsing på regional innovasjon ut fra prinsippene om smart spesialisering.

Innsatsområdene er helsetjenester, bioteknologi, fornybar energi, smarte by(region)er, reindustrialisering og nettsikkerhet. I den første tildelingen fikk følgende regioner tilslag ut fra sin evne til å skape innovativ utvikling og næringsklynger på områder det er potensiale. INKA-programmet har en årlig finansiering på 10 millioner euro, samt øremerkinger i EUs strukturfond til støtte for den regionale utviklingen.

Oulu (fremtidens helse), Joensuu (bioøkonomi), Vaasa (fornybare energiløsninger), Tampere (smart cities and reindustrialisering) Jyvæskylæ (cybersikkerhet)

Vaasa fikk ansvaret for satsingen på fornybar energi. Dette innebar at Merinova vil ha en

4.4.2 Finnmet-nettverket – utvikler ny portal for samspill industri/utdanning

Deretter presenterte ………… den satsingen man gjør i regionen for å styrke industrien. Det generelle bildet av industrien er at det er lite attraktivt med gammel teknologi, tungt og dårlig arbeidsmiljø. For å nå ut til ungdom og skoler satser man på å styrke det industrielle nettverket i regionen og koblingene til utdanning ved etablering av en ny industriportal som møteplass for felles satsing og koordinering.

Nedenfor ser man hvordan portalen presenterers seg overfor bedrifter og studenter.

12

Figur 2 Industriportalen for finsk metallindustri (Kilde: Finnmet.fi)

4.5 MØTE MED NOVIA (HTTP://WWW.NOVIA.FI/OM-NOVIA/CAMPUS/)

Deretter gikk turen til NOVIA., som er den største svenskspråklige yrkeshøyskolen i Finland med ca 4000 studenter og 380 ansatte. Virksomheten ble presentert av ………………..

Novia har avdelinger ig Vaasa, Jabostad, Raseborg og Åbo. Høgskolen er viktig som kunnskapsstøtte og ekspertise til næringstilpasset innovasjon i regionen. Ledelsen (direksjonen) har ut fra forskriftene særlig ansvar for å godkjenne virksomhetsplaner, regnskaper og budsjetter, samt retningslinjer for arbeidsdeling i ledelsen, organisasjonsstruktur og organisering av samlet studier og etter- og videreutdanning.

Samlet rekrutterer man nesten 51% av studentene fra almenfag, mens nesten 43% kommer fra yrkesfag, men dette varierer mye mellom de ulike linjevalgene (se vedlegg 2). Skolen tilbyr studieprogrammer på 3,5 – 4,5 år med 210 – 270 studiepoeng.

NOVIA tar sikte på å få fram bred og nærings-/yrkesrelevant kompetanse innenfor områder som er viktige for næringslivet og den regionale utviklingen, og integrerer praksis og studiebasert kompetanseutvikling. Studentene blir oppmuntret til å søke utveksling med

13

bedrifter. Innplassering skjer ut fra praksisgodkjenningen. Man drar bevisst nytte av praksis i metodebruk i læringen, og for å utvikle og forankre viktig yrkeskunnskap for næringslivet.

Novia samarbeider aktivt med næringslivet om å utvikle kompetansetilbud som etterspørres. Man viste bl.a. til initiativ fra næringslivet i Vaasa der man laget tilbud innenfor prosjektstyring og salgsledelse som nye tilbud. Fra lærerne blir det sett som svært givende å delta i det samarbeidet med bedrifter og næringsliv – er med på å styrke faglig kvalitet og relevans av skolens virksomhet. Det felles praksisfeltet er med på å skape kontakt og spesialiserte tilbud tidlig i prosessene, og er med på å styrke koblingene og formidlingen mot industrien. Læreprøver erindustrirelatert (90%) og gir ofte prøveansettelser for unge ingeniører. De tette koblingene virker ikke begrensende på at man generelt greier å utdanne gode kandidater som har nødvendig faglig ballast og er etterspurt i arbeidsmarkedet. Man benytter en såkalt T –modell i kompetansetilnærmingen – både vekt på bredde og spissing.

4.6 VAASA – TEKNIKK-CAMPUS

Til slutt besøkte man det polytekniske universitetet i Vaasa (Teknikk-Campus) som er et flerfaglig universitetsmiljø med vekt på næringsrettede spesialiseringer innenfor områder som - Bygg- og samfunnsteknikk, landmåling- El- og automasjonsteknik- Foretaksøkonomi 210, største søknad – 7 pr plass- Særlig relevant for stor internasjonalisert næringsmiljø- Maskin- og produksjonsteknikk- Produksjonsøkonomi (ingeniører som kan være tospråklig – økonomi/adm; maskin-

prgrammet gir den tekniske biten)

Samarbeidet mot universitetene avhenger av synergier og er ikke langt utviklet enda, Handelshøgskolen mest relevant. Kompakt campus med felles bibliotek og portaltjenester i sentrum skal understøtte tverrfagligheten og næringsrelevans. Studiene omfatter også omfattende utenladsopphold (323 i 2012) i bl.a. Sverige, Tyskland, Norge og Kina. Man har 80 Erasmus-samarbeid.

Mhp kvalitet på utdanning i arbeidsmarkedet scorer man høyt både blant studenter og arbeidsgivere. Er sertifisert både etter kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden 14001 og har høy soliditet (AAA kredittverdighet).

I diskusjonen ble utviklingen kommentert: - Rekrutteringsgrunnlaget varierer mhp studiekomptanse/yrkesrettet bakgrunn- Har utfordringer ift rekruttering og opptakskrav innenfor realfag/matematikk;

o 40% klarer ikke dette i studiekompetanse, 70% i yrkesfag- Hvordan kvalifiserer man noen som mangler nødvendig kompetanse. Har få tilbud nå.

legger ut øvingsoppgaver på nett for å øve hvordan man får til Til sammenligning: Norge:mangler utdanning i matematikk og basisområder og har mangel på søkere som går yrkesfagveien inn i ingeniørutdanningen. Y-fagveien er gjør tilrettelegging

14

for kandidater med bakgrunn i yrkesfag, men er kanskje ikke godt nok generelt integrert mot høyere profesjonsutdanninger. ¨

I regionen gir man studentene bistand dersom det er nødvendig; kan i noen utstrekning sysselsette disse internt , samtidig som næringslivet regelmessig søker etter kandidater og dette blir aktivt formidlet av skolen.

For å sikre næringsforankringen har man også referansegruppe med industri- og næringsdeltakelse, som deltar i forbindelse med utvikling av nye kursplaner. Referansegruppen drøfter læreplanenes innhold og innretning for å gi økt relevans for den finske svenskspråklige befolkningen. Koordineringen har en viktig funksjon for å koble næringslivets nytte og bidrag til ressurser i undervisningen. Gruppen er også involvert i å sikre bruk av faglige tilbud og ansettelser. Dette er et viktig element av konsortiemodellen for å sikre samarbeid og utnyttelse av felles infrastruktur.

Infrastruktur og fellesområder på campusVi hadde til slutt en omvisning på campus som er felles eid av 5 høgskoler og fungerer som en møteplass mellom svært ulike utdanninger. Åbo Akademi er nylig blitt en samarbeidspartner (har bl.a. nautiske utdanning som sjøkaptein). Samlet rundt 10000 studenter på området. Biblioteket er en viktig møteplass og felles infrastruktur som er plassert sentralt i området. Man ser mange paralleller med den utviklingen som planlegges for utviklingen av Campus Helgeland her

4.7 AVSLUTTENDE DISKUSJON

Etter siste presentasjon hadde deltakerne en avsluttende diskusjon på Vaasa Universitet, fakultetet for Handelsvitenskap, regionale studier/tekniske fakultet.

Åge Mariussen presenterte utgangspunktet for planleggingen av turen og å målet om å ses hva man kunne lære fra det som var blitt presentert. I diskusjonen deltok også Jerker Johansson, som er koordinator for Smart Spesialiserings-satsingen i Østerbotten. I diskusjonen var et hovedinntrykk blant deltakerne fra Campus Helgeland og ellersat erfaringene og innsikten vil være en viktig referanse for en forsterket satsing på innovasjon i industri/energi-feltet som et av regionens sterkeste næringsområder.

Prosessen med etablering og utvikling av CH bør følges opp med sikte på å dra nytte av tilnærminger, organisering og konsortiebygging som bidrar til mer relevant kunnskapsstøtte gjennom utdanning og forskning.

Fra Østerbotten ser man også muligheter i å utvikle et nærmere samarbeid om hvordan en tilpasning videre skjer i Nordland. Dette vil ha både elementer av overføring av læring og kunne utvides mot regional co-spesialisering som en mer integrert fase av utviklingen i begge regioner, noe som bør være mulig gitt næringsmessig komplementaritet. I forhold til dette vil både Interreg-samarbeid og samarbeid mot EU-programmer som også omfatter de baltiske land være mulig videre oppfølging.

15

Fra Forskningsrådets side ser man erfaringene som forventet ut fra tilnærmingen til å skape koblinger mellom regionalt næringsliv og FoU. Spørsmålet videre er hva som blir forklaringsvariablene. Etter å ha sett eksemplene på turen trenger man en bredere og mer systematisk dialog mellom kunnskapsmiljøer og næring fra yrkesfagsiden og bygge ned konfliktområdene mot det brede universitetsidealet. Må være opptatt av å styrke møteplassene (som CH) etter dette. Legge vekt på faglig spissing med regional relevans. Momenter: Universitetskonsortiet – svært direkte overførbart til CH Spiss satsing på forskningsfeltene, sterk relevans for regionen Sterk satsing på EVU- og voksne studenter – må gjøres enda mer Burde få til mer i et samarbeid med Sintef på Helgeland Ingeniørstudium – må bruke anledningen til å gjøre ting på nye måter, nærmere brukermiljøene Kan skape en profil og et innhold som blir attraktiv – bred orientering for bransjer og region Ingeniørutdanningene gir grunnlag til å kunne jobbe med nye modeller Kan legge ressurssamaarbeidet mye tettere Trenger ikke å forandre alt, må bygge på det som fungerer godt allerede Bringe MIP inn i en ny fase og gå mer aktivt inn i kunnskapsutviklingen Må invitere industrinettverkene til å delta i prosessen videre• S3-prosessen som fylkeskommunen utvikler• Industrinettverk og involvering Danne konsortier på CH mellom flere FoU- og utdanningsinstitusjoner Kan benytte EUs systemer/avtaler som kan benyttes for å utvikle samarbeid, IPR, ressursdeling, Konsolidering av relasjoner og strukturer Fortsatt fokus på utvikling av allerede velfungerende strukturer og koblinger i verdikjeden; kunder, leverandører, ansatte

I forhold til læring og videre bruk av erfaringene pekte Åge Mariussen på at det er ønskelig å få til analyser og læring over tid der man mapper FoU-aktiviteten i industrimiljøet i Mo (MIP), ettersom bedriftenes praksis ikke bokføres som innovasjonskostnader i tradisjonell forstand. Nødvendig for å få en bedre forståelse hvordan den praksisbaserte innovasjonen skapes og finner sted.

Fra FR ble det pekt på at utlysingen av såkalte FME-satsingene kunne være svært relevant for å styrke dette samarbeidet. Satsingen på Helgeland/CH vil være en viktig prosess å følge videre. Det arbeidet som er gjort ifm Smart spesialiseringsstrategien i Nordland er foreløpig ikke gjort andre steder og har derfor stor verdi som referanse. Også hvordan understøtter innovasjon i SMB i nettverk vil kunne være et relevant overføringsområde.

Som en problematisering vil Nordland/CH (sammenlignet med Østrebottenregionen) være en pilotregion på institusjonalisering og innovasjonsstruktur i regioner som ikke har mange tunge lokale institusjoner å bygge på, og der kan vise hvordan man skaper regional innovasjonsvirksomhet og entreprenørielle oppdagelser der det er svake nettverk;\\/svake institusjoner. Hvilke strategier, ressurser og organisering er nødvendig for å skape kritisk

16

masse og regional differensiering, og som videreutvikler lokale og regionale konkurransefortrinn i større skala?

Gjennom forskningsstøtten og relasjonsbyggingen i Nordland og gjennom CH vil problemstillingene kunne følges opp i fortsettelsen. Viktig å sørge for formidling og diskusjon av konsortiesatsing og de erfaringer som høstes.

4.8 ANBEFALINGER FRA NORDLANDSFORSKNING: HVORFOR ER FINNENE MER FORNØYD ENN NORDLANDINGENE?

Både i Østerbotten og Nordland blir det arbeidet med analyser som skal legge grunnlaget for smarte innovasjonsstrategier. I forbindelse med disse analysene ble det stilt sammenlignbare spørsmål til ledere i sterke industrier om hva slags forventninger de har til forskning og utdanning i sin region, og hvilke resultat de ser, på en skala fra 1 til 10. Differansen mellom forventninger og resultat viser et gap, der forventninger ikke tilfredsstilles. Dette gapet var større i Nordland enn i Østerbotten. Figuren nedenfor viser gapene basert på svar fra prosessindustri i Nordland og energi-industri i Østerbotten.

Figur 3 Sammenligning av GAP-analyse i Nordland og Østrebotten-regionen Finland

17

Ekskursjonen bidro til å gi flere svar på hvorfor finske industriledere er mer fornøyd enn norske med forskning og utdanning.

1. Campus i Kokkola illustrerer hvordan et campus i en industriby kan etablere en omfattende lokalt basert utdanning av ingeniører kombinert med forskning. I Kokkola er campus eid av tre universitet, som koordinerer sin undervisning og forskning med behovene som blir formidlet av det regionale næringslivet. Campus kan dermed plukke de fagene som er relevante for det regionale arbeidsmarkedet hos sine eiere. Mange av studentene jobber i industrien på dagtid. De tar ofte med seg problem fra sin arbeidsplass inn på labben, og kombinerer dermed utdanning og innovasjon. Et eksempel var utdanningen av kjemiingeniører.

2. En annen viktig lærdom er koordineringen mellom ingeniørutdanning og fagopplæring, som vi fant både i Vasa og i Kokkola. Norsk ingeniørutdanning er i hovedsak basert på en anglosaksisk modell der ingeniøren har allmennfaglig videregående, og går gjennom en teoribasert utdanning med svak kobling til praksis. (Et viktig unntak som peker i Finsk retning er Y-veien). Den finske utdanningen i yrkeshøyskoler bygger på en kombinasjon av teori og praksis, der en stor del av ingeniørstudentene rekrutteres fra yrkesfaglig utdanning. Dermed legges man grunnlag for en annen type av samspill mellom fagarbeidere og ingeniører.

18

3. Gjennom denne regionalt koordinerte utdanningen av voksne kan man si at det finske utdanningssystemet på mange måter går langt inn i det som i Norge oppfattes som yrkesinterne opplæringsbehov. I Norge blir interne behov for utdanning ofte oppfattet som noe som skal betales av bedriftene. I Finland tar staten regninga, gjennom sine utdanningsbudsjett. Dermed blir også denne utdanningen løftet opp på et høyere faglig nivå, og den gir formell kompetanse.

19

5 VEDLEGG: DEVELOPMENT PATH OF KETEK

KETEK was founded in 1987 as a unit of the Kokkola Institute of Technology, which was a secondary school situated in Kokkola specializing in mechanical engineering and chemistry. The impulse for the foundation of KETEK was a demand from the institute to obtain a tighter connection to the industry in the region, making equipment for testing purposes available and improving the possibilities for feedback from the industry to the education programmes. In the early years, the operations of KETEK where small in scale and not very specialized, loosely focusing on chemistry and mechanical engineering. KETEK did manage some TEKES (the Finnish Funding Agency for Technology and Innovation) financed development projects along with the industry during this time.

The activity picked up in 1994, when KETEK was transferred to the joint municipal unit for education (Federation of Education in Central Ostrobothnia or Kpedu). At the same time, the polytechnic Central Ostrobothnia University of Applied Sciences was founded in Kokkola (changed name to Centria University of Applied Sciences in 2012). This improved the possibilities for KETEK to construct a strategy for building competence in certain areas. The Finnish EU entry one year later, offered great funding opportunities and to a large degree enabled KETEK to implement it’s strategy during the late 1990’s. At KETEK, the key objective of EU regional funding has been interpreted as a way to develop the physical operating conditions and human resources. Boat manufacturing, chemistry and laser technology were selected as areas to focus on, both regarding knowledge and laboratory equipment.

The independence increased further when KETEK was transformed into a business unit of Kpedu in the year 2000. In the following decade, the Finnish state development programmes, the Centre of Expertise Programme (OSKE) and the Regional Centre Programme (AKO), had decisive impact on the expansion of KETEK. Through OSKE, KETEK had the possibility to develop the chemistry field, purhase laboratory equipment and OSKE also helped funding the construction of the facilities in which KETEK operate since 2007. AKO focused on boat and laser technology, and in the framework of this programme KETEK also managed to initiate and cultivate collaboration with technology institutes in Lappeenranta and Tampere (more on collaborations and research networks later on). The former director of KETEK believes that the funding of AKO and OSKE mostly has had a catalytic function, since they have been used to acquire equipment and train staff, and prepare for EU project applications.

In 2007, KETEK transformed again to form a joint stock company. This convertion was initiated due to a discontent about the fact that KETEK often was perceived as an educational unit. There was a desire to enhance KETEK´s profile both as a developer of technology and as a regional developer, and by this allowing for a more active role in the cooperation with companies and other regional actors. Kpedu was the major stockholder at the start, but both the cities of Kokkola and Jakobstad soon stepped in as shareholders. Today, Jakobstad has a share of 7 %, Kokkola 50 %, Kpedu 27 % and Centria 15 %. The former director of KETEK makes the assessment that the transformation to a joint stock company in all cases washed away the image of KETEK as an educational organisation. Receiving company confidence does take a while, but the director maintain that being a separate unit

20

is favourable for building competence and thereby for raising confidence. The director especially mentions the possibility for KETEK to specialize according to company needs, not needing to take account of educational programmes. This strategy has led to a large increase in company collaborations, as KETEK is currently growing at a rate of 20 % a year.

Figure 1. Development of KETEK 1987 to present.

5.1 FIELDS OF EXPERTISE

The fields of expertise of KETEK formed over the years through close cooperation with the industry and the educational institutions in the area. The selection of expertise areas were logical consequences of the surroundings, as KETEK still today operates mainly through tight connections with companies in the region. As mentioned, boat manufacturing, chemistry and laser technology were the important areas from 1990’s and onwards. During recent years, nano technology, energy and environmental technology has entered as new areas of expertise. The impulse for energy and environment came from company clients, as a consequence of tightened restrictions in their production processes. According to KETEK staff, the process of acquiring competence on these areas has gone fairly smoothly, since it has been possible to use the same infrastructure for both these areas of expertise. KETEK has been able to participate in a number of Nordic research projects in energy and environment. Regarding nano technology, the impulse to focus on this area originated from the OSKE programme, from which KETEK has been able to disseminate the technology onward to the clients. Accordingly, the areas of specialization were selected and formed by the industry in the region and partly by the political agenda in EU and Finland. According to KETEK personnel, the specialization areas interact between each other thanks to chemistry, which is a part of all research fields at KETEK. Laboratory equipment is also usable in multiple research areas. Boat manufacturing stands out as an industry of craftsmanship, where new innovations are received with scepticism, and KETEK in many cases delimits itself to merely giving practical support. Over time, KETEK has been able to find a few boat manufacturing companies that are beign to taking part in research projects on new technologies. Nano and laser technology

21

are on the other hand fields directed by academic research and KETEK’s task is to apply new knowledge and communicate it to its clients. Chemistry is a field in which KETEK for the most part offer process and product development, since chemistry companies to a large extent maintain links to academic institutions on their own.

5.2 RESEARCH NETWORKS

KETEK has joined research networks with the ambition of strengthening its competence in its fields of expertise. The strategy in the selection of partners can be described as a sensibility to what the industry in the region is in need of at the moment. Of course, KETEK has not possessed knowledge in all these areas, and consequently have sought partnerships with universities and science institutions that are prominent in the respective field, and this competence is primarily searched for in the nearby region. When KETEK was a unit of the educational institutions in Kokkola, the interaction with the educators in Kokkola was of course extensive, but this changed when KETEK transformed into a corporation and concentrated its operations on company collaborations. However, the institutions in Kokkola are still important partners, and both Centria and the Chydenius institute participate in many of KETEK’s research projects. However, KETEK has recognised the need to expand its network outside the region, as in the case of laser technology, where Tampere University of Technology and Lappeenranta University of Technology have been favourable collaborators outside the region. The cooperation with Tampere has also been important for chemistry, polymeric and composite technology. The collaboration with Tampere has been extensive, for instance, a few researchers of the Tampere University are situated at KETEK and the university participate in many of the KETEK’s research projects, and KETEK even had a professorship in laser jointly with the Tampere University for eigth years. Recently, a partnership with the University of Jyväskylä has been initiated due to its competence in nano technology. International connections have been few, concentrating on universities and technology centres in Sweden. One difficulty in achieving international networks is the limited funding of travel costs, which is common in the projects KETEK manage.The research projects of KETEK are tailored to achieve a connection between universities and the companies, so that scientific results can be put into practice, and with KETEK acting as a mediator or translator. The process should also work the other way around, with companies giving feedback to academic institutions, asking for solutions and innovations, and in that manner influence academic research.Figure 2. KETEK acting as a mediator between universities and industry.

5.3 INDUSTRY COLLABORATION

The main task of KETEK today is technology development and problem solving for its costumers – the industry in the region and elsewhere. KETEK handles company cooperation both through direct services and through joint research projects. Company participation in

22

KETEKAcademic partners

IndustryKnowledge Knowledge/

Testing

Knowledge/Feedback

Knowledge/Feedback

projects is essential to KETEK, since this is considered the best way to receive feedback and maintain and develop the contact to and the knowledge about the industry in question. The recognition of a need of investigation or an innovation opportunity often arise through this interaction with companies, but yet research projects in most cases originate from KETEK itself, with companies later offered to take part. In some cases, a company can be the instigator to TEKES (The Finnish Funding Agency for Technology and Innovation) funded projects. Nano technology is an area where companies often have little knowledge, and as KETEK is part of the nano cluster of the OSKE programme, one task of KETEK is to present application suggestions of nano technology. KETEK have a set of regular customers who participate in research projects and buy testing services on a regular basis, but KETEK also continuously seek new business partners. Today, 200-250 companies are costumers of KETEK annually. About 50 % of these costumers are situated in the Kokkola-Jakobstad region, and the other half in other parts of Finland (KETEK does not have international clients as of now). Testing services are marketed all over Finland, but most company cooperation originates from the network and knowledge of the personnel of KETEK, which often are picked from industry in the area. When a useful innovation occurs in a project, the participating company has primary right to file patent applications. In instances where companies house own research departments, KETEK is able to offer complementary analyzes, since the equipment is highly specialised. Along with its scientific excellence (KETEK employs 6-7 people with a PhD degree), the laboratory equipment allow for more in-depth research than most companies are capable of.

5.4 COMPANY CLIENT CASE – KWH MIRKA

KWH Mirka is a company situated to the south of Jakobstad, in Jeppo and Oravais, producing abrasive products. Mirka is one of the leading developers of abrasive technology in the world, employing 930 people, of which 300 abroad. Mirka houses a laboratory and a product development department with 30 employees. Mirka is an important partner of KETEK, with a history of cooperation for over a decade. KETEK is important for Mirka as a manager of projects and for the highly specialized equipment and dedicated personnel. The cooperation was initiated through a joint research project in the late nineties where KETEK acquired advanced laboratory equipment that was of use to Mirkas purposes. Since then, Mirka has purchased testing services and participated in development projects continuously. Currently, Mirka act as a co-financer of 4 KETEK projects. Some projects are specific to Mirka, but most projects originate from a desire at KETEK to investigate an issue and consequently search for business partners. One example of a project initiated of KETEK is the Nanojäte-project, which investigates environmental disposal of nano materials. Mirka use nano materials to a small extent, but had no knowledge on the subject and decided to participate, along with a number of other companies. The services of KETEK, laboratory tests and projects, have during the years had an impact on a large number of new Mirka products. The cooperation with KETEK has not given a complete product, but KETEK has been able to assist in stages of development of many new products. One example of the innovation of a new process initiated by KETEK is the new energy plant being constructed at the Mirka factory at the moment. The plant is supposed to make use of the waste produced in the production of abrasives. The initial idea to this plant

23

came about in a KETEK project, where the possibilities of separating the grains of sand where evaluated and the energy value of the abrasives was analysed.Although KETEK has been a valuable partner, alternatives are available to Mirka. The testing services of KETEK largely exchanged the services that the Åbo Academy University previously conducted on the behalf of Mirka. The R&D director of Mirka consider KETEK as being an important part of Mirka’s research network, and KETEK being in the vicinity is an advantage compared to competitors. Over the years, KETEK has built up a set of testing equipment suitable for Mirkas needs. The R&D director emphasizes KETEK’s important role as a regional developer, through its projects and testing services, but at the same time the director assesses that the cost for analyses is too high and that, as a consequence, the companies test sessions are limited in time, which in turn hinders development opportunities. As a result, the director believes the equipment at KETEK is terribly underused.

Figure 3. Innovation network KETEK.

5.5 REGIONAL DEVELOPMENT

KETEK is the only technology development centre in the Jakostad-Kokkola region and thereby has an important position in regional development. The strategy of the city of Kokkola includes tasks for KETEK to fulfil in the development of the city and the region. KETEK has participated in the planning of regional strategies, such as the regional strategy of Ostrobothnia, the regional strategy of Central Ostrobothnia and the strategy of the city of Kokkola. As a consequence of this, chemistry, laser and boat manufacturing has for a long time been part of these strategies. The former director of KETEK assesses that since KETEK became an independent unit, the possibilities for influencing these strategies have improved. As mentioned, the activity of KETEK is mainly decided through the interplay with companies, but the municipalities and other regional actors do have the possibility for input through the directorate of KETEK, where the cities of Kokkola and Jakobstad and some company managers have a seat. For instance, when initiating the environmental operations, KETEK consulted the city of Kokkola and Kpedu about their view of if this was something KETEK should engage in. Another example of an interest of regional development is the finding of

24

Impacts in Kokkola-

JakobstadInnovative

cooperation

Academic partners

+ Growth of firms+ New firms+ Jobs+ Innovation ability

Industry in Kokkola-

Jakokbstad

Applied

research

+ Development activities

+ Recognising innovation needs

KETEKServices: testing

Development projects

lithium deposits in the region, which initiated the construction of an accumulator laboratory at KETEK, which in turn may lead to investments in this field in the future. Regional actors such as the Regional Council and the regional development centres on the other hand, are able to influence the activities of KETEK through the granting of project funding.

25

VEDLEGG 2: BAKGRUNN FOR OPPTAK STUDIER NOVIA

26

27