myter og fakta om offentlig tjenestepensjon
DESCRIPTION
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon. Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 – 2013 Stein Stugu. Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.). Er det bare i privat sektor det lønner seg å stå lenge i arbeid? - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Innledning
Forsvar offentlig pensjon
Oslo 12/2 – 2013
Stein Stugu
Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.)
Er det bare i privat sektor det lønner seg å stå lenge i arbeid?
• Tak på opptjening er vedtatt av regjeringa• AFP gir trygghet som er byttet mot
marginal mulighet for høyere opptjening (hvis høy lønn og langt arbeidsliv)
Eksempel:Pensjon fra 67 år. Avgang ved 64 år. 40 år inntekt før avgangsalder, gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i offentlig tjenestepensjon. Fødselsår 1986. Med virkning av levealdersjustering og indeksering. Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert.
Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 48 % av inntekt (med inntekt over nivå for garantipensjon)
Eksempel:Pensjon fra 67 år. Avgang ved 67 år. 43 år inntekt før avgangsalder, gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i offentlig tjenestepensjon. Fødselsår 1986. Med virkning av levealdersjustering og indeksering. Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert
Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 57 % av inntekt (med inntekt over nivå for garantipensjon)
Pensjon etter 67 år i % av inntekt ved forskjellig avgangsalder. Prinsippskisse
Forsvar offentlig AFP
Noen hovedpoeng (kan ikke gjentas for ofte):• Gir trygghet• Du får en anstendig pensjon også hvis du
ikke orker å arbeide til du er 67• Du rører ikke pensjonsopptjening i
folketrygden før du er 67• Arbeidsgiver får ”incentiver” (det lønner
seg) til å holde folk i arbeid etter fylte 62
Ny privat AFP – forskjell livet ut
Avgang 62 Avgang 67
Avgang 67 med AFP
Avgang 67 uten AFPAvgang 62 med AFP
Avgang 62 uten AFP
Andelen yrkesaktive 62–66-åringer* som sluttet i arbeid i løpet av en 12-måneders periode, etter sektor. Tall ved utgangen av andre kvartal hvert
år.
* Alder ved utløpet av perioden (NAV)
Hvem venter med å ta ut pensjon?
• Antall med privat afp som venter er ca. 3 000 – ikke veldig mange
• ”Om vi sammenligner utdanningsgrupper, finner vi at andelen som fortsetter i arbeid, har økt mest blant personer som bare har grunnskoleutdanning” (Arbeid og velferd 1-2013)
• Flere kvinner enn menn tar ut delpensjon • Økt pensjoneringsalder i industri og anlegg
• Men ingen data om hvor mange som på individuelt grunnlag har mistet afp
Ikke alle kan gå av tidlig
• Tar du ut pensjon før 67 år skal pensjon ved 67 år minst være på nivå med minstepensjon (nå ca. 162 615 for enslige, 2G = 164 244)
• Det livsvarige AFP-tillegget kan regnes med
• Forutsetter rundt 310 000 i året i 40 år• Rundt 380 000 hvis du ikke har rett til AFP
Grafen viser hvor stor prosent medlemmene i Private barnehagers Landsforbund,som er født fra 1949 til 1959,med mulighet til å ta ut AFP fra
ulike aldere fra 62 til 67 år.
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
120 %
1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959
Første mulighet for uttakpr. årskull
67
66
65
64
63
62
Rett til å bli minstepensjonist?
• Selv om du kan gå av, risikerer du at pensjonen blir veldig lav
• I praksis vil mange måtte arbeide flere år etter at de har fått rett til å gå av hvis de ikke skal bli minstepensjonister
• Du skal ikke bare ha rett til pensjon, men også en anstendig pensjon, sml. LOs gamle krav om pensjon på 66 % av lønn
NHO og regjeringas innlåsningseffekter
• Konsekvens av valg i styring av privat AFP• Samordningsfradrag vedtatt av Regjering og Storting• Kan fjernes når som helst• Har i prinsippet ingenting med utforming av offentlig
tjenestepensjon å gjøre – problemstillingene er de samme selv om en går over til en påslagsordning
• To hovedeffekter:1) Rett til privat AFP skjerpet, offentlig ansettelse gir ikke
opptjening2) Har du rett til AFP samordnes deler av (hele) oppsatt rett bort
Reglene for privat AFP kraftig skjerpet:
•for årskullene 1944 til 1951 kreves at vedkommende ved fylte 62 år har vært arbeidstaker i bedrift omfattet av AFP i minst 3 av de siste 5 årene•født i 1952 kreves at en har vært omfattet minst 4 av de siste 6 årene•født i 1953 minst 5 av de siste 7 årene•født i 1954 minst 6 av de siste 8 årene•født i 1955 og senere minst 7 av de siste 9 årene
•Rett til offentlig AFP gir ikke opptjening og godkjennes ikke!•Bedriften kan kjøpe retten (ved privatisering) – kostnad 6-800 000 pr ansatt som blir berørt
Eksempel, 40 år i Spk, 3 år privat, født 1953 – før Stortinget ga tilbake 85 %
Lønn 364 000
Pensjon før samordning (66 %) 240 200
Samordningsfradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon
181 300
Pensjon fra Spk før levealdersjustering og samordning med privat afp
58 900
Levealdersjustert pensjon fra Spk 55 900
Samordningsfradrag for afp-tillegg (afp-tillegget ved uttak fra 67 år)
- 46 600
Samordningsfradrag kompensasjonstillegg (ved uttak fra 67 år)
- 14 500
Oppsatt rett etter samordning 0
Pensjon fra Spk. 30 år i Spk, 40 yrkesaktive år. Prinsippskisse, før Stortinget ga tilbake 85 %. Født 1953. Rød linje høyere enn blå, ingen utbetaling fra Spk etter samordning med
privat AFP. Utbetaling, mellomlegget mellom blå og rød hvis blå høyere enn rød.
Lønn
Pensjon
Dagens regler
• Født 1953 eller tidligere, 85 % av samordningsbortfallet mellom oppsatt rett og privat AFP kompenseres
• Fases ut samtidig med overgang til alleårsopptjening
• Åpenbar innlåsningseffekt som i prinsippet er uanhengig av videreføring av dagens offentlige tjenestepensjon
Prinsipper oppsatt rett sammenliknet med fripolise. Du får med mer fra OffTP enn fra privat YP(i tillegg kommer regulering av pensjon etter utbetaling)
Oppsatt rett vs. fripolise, uttak fra 67 år
Alder 67 77 87Oppsatt rett
30 000 41500 55800
Fripolise 30 000 34 800 40 400
• Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift):• Oppsatt rett, 3,3 % opp i året• Fripolise, 1,5 % opp i året
Offentlig tjenestepensjon og tilpasning til alleårsreglene
• Viktige spørsmål:GrunnlovsvernSamordningsfordelerHvordan beregne – forholdstall og deletall
1,000
1,100
1,200
1,300
1,400
1,500
1,600
1,700
1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033
Levealdersjustering ved forholdstall kontra delingstall, etter årskull. Basert på avgang alder 67 år. Født 1943satt lik 1,000
Forv. levealder Forh.tall før skjerm Forh.tall etter skjerm Delingstall Forløp i folketrygden
Beregninger: Jan Mønnesland
Tap ved overgang fra levealdersjustering ved forholdstall til delingstall. Avgang 67 år, etter årskull. % i forhold til nivå med forholdstall
Endret skattLønn Pensjon % av
inntektNetto etter pensjonistskatt
Netto etter inntektsskatt
Potensielt tap
260 000 190 500 73,3 % 177 500 153 700 23 800
320 000 230 100 71,9 % 201 000 181 000 20 000
400 000 282 900 70,7 % 229 200 214 900 14 300
500 000 348 900 69,8 % 273 600 257 300 16 300
Når ufør? Uføres alderpensjonAndel uførepensjonister etter alder, NAV 31/10 – 2012 (3.kvartal)
Opptjening til ny alderspensjon - alleårsregelen
Regjeringen (prop 130 L, side 151):Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år.
• Men foreslår likevel opptjening i ny alderspensjon til 62 år
Overgang til alderspensjon ved 70 år
• Uførepensjon G-reguleres – alderspensjon G – 0,75 %
• Utsetter overgang til levealdersjustert alderspensjon – dvs. at uførepensjon er høyere• Er det rimelig at uføre har høyere pensjon?• Men – er levealdersjusteringen rimelig?