10 KULTUR Onsdag 25. august 2010

www.hibu.no

Studiet fortsetter med modul 2 Det flerkulturelle samfunn (vår 2011), modul 3 Konflikthåndtering ogkonfliktbegrensning (høst 2011) og modul 4 Menneskerettigheter i kriser, krig og væpnede konflikter (vår 2012).

Undervisningen foregår i Drammen, 4 helgesamlinger med oppstart 24. september 2010.

I løpet av studiet vil studentene kunne delta på studietur til tidligere traumatiserte samfunn som f.eks.Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Midtøsten.

Studieavgift kr 9.500,- (ekskl. studietur). Fortløpende opptak.

Kontakt: Høgskolen i Buskerud, tlf. 32 86 95 00 /www.hibu.no

Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse ogkonflikthåndtering – Nytt hovedopptakMODUL 1 Høst 2010 Innføring i menneskerettigheter (15 studiepoeng)Nasjonalt, regionalt og internasjonalt vern om menneskerettighetene, kjønnog menneskerettigheter, barns rettigheter, vern mot rasisme og tortur m.m.

Anerkjente foredragsholdere fra kompetansesentre i Norge og utlandet.

KULTURSPONS. Denne uken forhandler Statoil om hvorvidt de fortsatt skal dele ut sitt årlige kjempe-stipend på musikkbransjetreffet by:Larm. For norsk musikks skyld, la oss håpe de gjør det.

Musikernes oljeeventyr

UNDER SLAGORDET «Vi støtter fremti-dens helter» har Statoil de siste tre årenedelt ut 800 000 kroner årlig til en ungmusikkartist på musikkbransjetreffetby:Larm. Det første året fikk Ida Mariastipendet, året etter gikk det til MathiasEick, og i år var det Ingrid Olava somtrakk det lengste strået. Enkelte artisterhar imidlertid flagget at de ikke undernoen omstendighet ville tatt imot «olje-tilgrisede penger», og ber Statoil pelleseg ut av by:Larm. Det er ikke umulig atStatoil følger oppfordringen. Treårsavta-len har gått ut, og akkurat nå forhandlesdet om hvorvidt stipendet skal videre-føres.

Selvsagt kan man argumentere for atStatoils virksomhet ikke er miljøvennlig,og oljekjempens motivasjon for å dele utpenger er åpenbar. Slagordet «Vi støtter

morgendagens helter» er ment å gi godeassosiasjoner, men den harde motstan-den gjør det nok mindre lystbetont åopptre som mesen i populærmusikken.

Hore og madonna. Én ting er miljø-aspektet. En annen ting er prostitusjons-beskyldningene. Stipendmottagerne sel-ger seg til pengemakten, hevdes det, an-givelig med en haug forpliktelser overforoljeselskapet.

Det er imidlertid ikke stipendmotta-gerne, men motstandernes argumentersom spriker. Kaster vi et blikk bakover ihistorien, fremstår Statoils kultursponssom like uselvisk som Mor Teresa. Me-sen-begrepet kan dateres tilbake til førvår tidsregning, da keiser Augustus’ råd-

giver Maecenas opptrådte som velgjørerfor poeter og forfattere, den gangen medstrenge krav om at de skulle hylle keise-ren i sitt liv og virke. Statoil krever ingenhyllest. Det eneste artistene forplikterseg til, er å spille på neste års utdeling,samt to konserter som de attpåtil får fullhyre for, ifølge de som har sett kontrak-ten. Og vi om snakker kirkekonserter ogfriluftskonserter, ikke bedriftsledelsensjulebord.

Børs og katedral. Etter hvert ble kir-ken kunstens fremste mesen. Om Stat-oils virksomhet er kritikkverdig, kanman trygt si at den katolske kirkens virk-somhet til tider har vært det. Fakta er atmange av historiens største kunstnere

ikke ville hatt råd til å utvikle seg utenmesener i kirken og det private nærings-livet. Uten kulturspons ville det ikkevært noen Rafael, Da Vinci eller Michel-angelo, eller Mozart for den saks skyld.

Da Mathias Eick mottok Statoil-stipen-det i fjor, påpekte han at man strengt tattmå takke nei til ganske mange mye der-som man skal følge kritikernes tankehelt ut. Det meste her i landet er til sy-vende og sist finansiert av oljepengeruansett.

John Erik Riley og Mikkel Bugge strei-fer innom det samme i siste utgave avdet amerikanske litteraturtidsskriftetMcSweeney’s Quarterly Concern. Deskriver om en nasjon som pumper olje-penger inn i kulturlivet, og sørger for atnorske kunstnere får en mulighet til åeksperimentere på en måte som et så litemarked normalt ikke ville tillate. Be-lønningen kommer i form av kvalitet, ogikke minst anerkjennelse og oppmerk-somhet fra resten av verden.

Olje og vann. Moralens voktere blantnorske musikere må derfor gjerne ansesin virksomhet og oljepenger som likeuforenlig som olje og vann. Men det vilaltså bety et farvel til alle statlige støtte-ordninger, til spillejobber på festivalerog klubber som mottar offentlig støtte,til turnéstøtte, innspillingsstøtte og Nav-penger. Det vil bety den siste olje for allesom en.

Når Statoil og by:Larm setter seg tilforhandlingsbordet denne uken, håperjeg derfor at de blir enige om å gjøre detde har lovet – å støtte morgendagens hel-ter. joacim.lund@aftenposten.no

«Kaster vi et blikk bakoveri historien, fremstår Statoilskulturspons som like uselvisksom Mor Teresa»

KommentarJOACIM LUND, kommentator

Da Ingrid Olava mottok Statoil-stipendet på 800 000 kroner under by:Larm i feb-ruar i år, kan det ha vært siste gang stipendet ble delt ut.F.v.: Morten Ramm, Ingrid Olava, juryformann Magne Furuholmen og markedssjefi Statoil, Oddvar Høie. FOTO: ANDRÉ LØYNING

NYE ROLLER. Den nye kunstneriske lederen for Dansens Hus, Un-Magritt Nordseth,iscenesetter en oppsiktsvekkende Nora i Beijing.

Den ultimate NoraI TIDEN som kommer skal det

vises mange Noraer. I forbindel-se med Ibsenfestivalen er detpremiere på Et dukkehjem påAmfi på Nationaltheatret 27. au-gust, og på den internasjonaleIbsen konferansen i Skien. 8.september vises det tolkningerfra Norge, Tyrkia og Egypt. De tosiste mottok fjorårets Skiens sti-pend til utvikling av Ibsen rela-tert teater. I oktober spiller Ki-nas fremste danser Nora i Bei-jing.

Kinas beste. Under festivalenJulidans i Amsterdam i år ble detvist en mektig forestilling, TheChina Project. Den satte kjønn,makt og språk på prøve. Forestil-lingen ble etterfulgt av en selv-biografisk dokumentarfilm omkoreografen, danseren, skuespil-leren og, ikke minst, kvinnensom gjennomgikk en kjønnsope-rasjon i 1996. Jin Xing (1967) blesom 9-åring tatt opp i Folkets fri-gjøringshær. I tillegg til den mi-litære skoleringen gikk hun på

militærets danseakademi. Som17-åring ble hun kåret til Kinasbeste danser. Hun studerte ogdanset i USA og Europa. I 1996gjennomgikk hun en kjønnsope-rasjon som holdt på å gjøre hen-ne lam. Tre år senere etablertehun det første private danse-kompaniet i Kina, i Shanghai. Idag har hun tre adopterte barnog ektemann.

Forpliktelse. Det opplevesstadig oftere mer meningsfullt åse Et dukkehjem i en ikke-vestligsammenheng. Om ikke skuespil-let i betydelig grad er manipulerteller teatralisert, som tilfelle varmed den karnevalsaktige versjo-nen av Mabou Mines Dollshouse(New York), som ble vist på Ib-senfestivalen i 2004. Der manns-rollene ble spilt av dverger. Atklassikeren settes opp igjen ogigjen, virker mer som en for-pliktelse, noe «kjent og kjært»,tross alt. Modellen til Ibsens No-ra, den norsk-danske forfatterenLaura Kielers sterke liv, fremstårnå som langt mer urovekkendeog interessant enn Nora-skikkel-sen på vestlige breddegrader.

Men Nora har stadig noe å gi.Og særlig der hvor kvinnefrigjø-ringen har en lang vei frem. Når

den norske koreografen og in-struktøren Un-Magritt Nordsethhar première med Jin Xing oghennes kompani på en av Bei-jings største teatre i oktober, måman vel si at det er det «ytters-te» av Noraer vi kan få. Jin Xingspiller ikke sitt kjønnsskifte,men hun spiller Nora fordi hun,obersten, bestemte seg for å blikvinne. Hun inkarnerer så å sikjernen i Nora, motet til å hand-le. Hun nær sagt overflødiggjørNora og hennes spede, men vik-tige forsøk. Jin Xing skal ha tak-ket ja til å delta i samarbeidspro-sjektet, initiert av Ibsen Inter-national, med følgende begrunn-else: «Helmer er Kina, derfor viljeg spille Nora.» Perspektivet erlike slående som det er drastiskbesnærende.

At Un-Magritt Nordseth erblitt den nye kunstneriske lede-ren for Dansens Hus, gir ogsåsignaler om at spennende tingkan skje her i Oslo. Nationalthe-atret har ikke vist interesse forJin Xings Nora-versjon. Vi fårhåpe at hun en dag dukker opppå Dansens Hus.

Inger-Margrethe Lunde harskrevet biografien om LauraKieler, Mitt navn er ikke No-ra.

KommentarINGER-MARGRETHE LUNDE

danse- og teateranmelder