møteinnkalling - dyroy.kommune.no · det søkes om kr. 1.500,-for 3 medlemmer à 500 pr. medlem,...

Dyrøy kommune

Den lærende kommune

Møteinnkalling

Utvalg: FormannskapetMøtested: Møterom 2, KommunehusetDato: 19.03.2015Tidspunkt: 10:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

Det legges opp til bedrifts besøk hos TEMA A/S

Saksliste

Utvalgs-saksnr

Innhold Lukket Arkiv-

saksnr

Saker til behandling

PS 14/15 Referatsaker

RS 6/15 Orientering næringssaker

RS 7/15 Energiutredning Enova - muntlig orientering

RS 8/15 Oppsigelse av avtale: vertskommunesamarbeid om felles frisklivssentral for Dyrøy og Sørreisa kommune

2013/274

Saker til behandling

PS 15/15 Diverse tilskudd - formannskapets post 2012/66

PS 16/15 Serviceavgift 2015 - Profilgruppen 2013/9

PS 17/15 SAMSPILL 2015, Rimfrost teater 2014/544

PS 18/15 Drift av Espenes Industriområde 2011/156

PS 19/15 Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy Boligstiftelse

2013/276

PS 20/15 Finnlandsmoan Industriområde - Avfallsmottakanlegg 2014/266

PS 21/15 Etablering av felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken

2013/255

PS 22/15 Næringsfyrtårn 2015 2015/116

Randi Lillegårdordfører

Saker�til�behandling

PS�14/15�Referatsaker

RS�6/15�Orientering�næringssaker

RS�7/15�Energiutredning�Enova�-�muntlig�orientering

Saker�til�behandling

Dyrøy kommune


Arkiv: 223

Saksmappe: 2012/66

Saksbehandler: Kine Svendsen

Dato: 02.03.2015

Saksframlegg

Diverse tilskudd - formannskapets post

Utvalg Utvalgssak MøtedatoFormannskapet 15/15 19.03.2015

Vedlegg1 Søknad om støtte til Gjenreis Kystnorge2 Søknad om støtte til Lion Club Dyrøy3 Søknad om støtte til Norgesblindeforbund Troms4 Søknad om støtte til Arctic Ice Festival

Saksopplysninger

Som orientert om i tidligere saker til formannskapet, mottok kommunen gjennom året en rekke søknader om støtte pr. telefon eller pr. brev. I forbindelse med formannskapet avslår rådmannen de fleste søknader. Søknader med direkte relevans for vår kommune, region og i noen tilfeller søknader fra nasjonale organisasjoner legges fram for politisk behandling.

Administrasjonens vurdering

Til dette formannskapsmøtet legges det fram 4 søknader til behandling:1. Søknad fra Gjenreis Kystnorge: Søker om støtte til å fremme arbeidet for å sikre

Deltakerloven og Fiskesalgsloven (tidligere Råfiskloven), og vi skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres.Det søkes om kr. 20.000,- men vi takker for all den støtten vi kan få.

2. Søknad fra Lions Club Dyrøy: Søker om støtte til innsamlingsaksjonen Lions Røde Fjerd 2015. Inntektene fra aksjonene går til Stiftelsen Det er mitt valg. Det søkes om et åpent beløp.

3. Søknad fra Norges Blindeforbund Troms: Søker om støtte til å kunne produsere og utgi en ukentlig lydavis til våre medlemmer i Troms fylke. Pr. i dag er det 3 medlemmer i Dyrøy kommune.Det søkes om kr. 1.500,- for 3 medlemmer à 500 pr. medlem, eller et åpent beløp.

4. Søknad fra Arctic Ice Festival: Søker om støtte til dekning for leie utstyr til aktiviteter, transportutgifter, samt kostnader i forbindelse med innleid foredragsholdere og kursholdere. En del av et eventuelt overskudd vil gå delvis til de lokale lag- og foreninger for deres frivillige innsats.Det søkes om kr. 20.000,-.

Saken legges fram uten forslag.

Rådmannens forslag til vedtak:

Ordførers innstilling:

Randi Lillegård Erla Sverdrupordfører rådmann

Gjenreis Kystnorge Nygård E-6 311 8517 NARVIK Epost: [email protected]: Hermann K. Hansen (mob. 950 78 811)Nestleder: Geir A. Iversen (mob. 913 19 843)

Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker med dette økonomisk støtte

Havets fornybare ressurser har alltid vært den økonomiske bærebjelken for bosettinga og arbeid langs kysten. Store kapitalkrefter sammen med dagens regjering, setter nå inn et kraftig støt for å rane til seg disse verdiene og få fisken og andre havressurser inn på børs. Dette krever at vi mobiliserer motkrefter i fiskeriorganisasjoner, fagbevegelsen, aksjoner og befolkninga.

Mye av kampen står nå om å beholde dagens lovverk som gjennom Havressursloven og Deltakerloven slår fast at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap, og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Dette er innholdet i Deltakerlovens § 1 og i Havressurslovens § 2 og 7. Flertallet i det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget, også kalt Tveteråsutvalget, foreslår å oppheve både Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven),og i tillegg fjerne trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt for alltid.

Utvalgets forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres irreversibelt til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros. Ifølge EØS-avtalen er det generelt fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever Deltakerloven. Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter da ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter.

Pengestøtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge skal gå til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og vi skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres.

Så langt er det av idealisme vi har drevet organisasjonen, men det vises at de kreftene vi jobber mot er pengesterke. Fiskerimyndighetene har latt seg styre av pengesterke redere, og har utarbeidet forskrifter som går på tvers av gjeldende lovgivning. Vi ønsker å bygge en sterk organisasjon slik at det er mulig å delta i dette arbeidet i mye større grad enn vi har muligheten til i dag. Det haster å styrke arbeidet for blant annet å sikre at norsk lov skal følges. Vi frykter at vi skal få en irreversibel privatisering av fiskeriet, som vil føre til at næringsgrunnlaget for kystsamfunnene våre forsvinner ut av landsdelen.

Vi ber derfor om økonomisk støtte fra kommunen til å drive dette arbeidet. Vi søker om kroner 20.000, men vi takker for all den støtten vi kan få.

Med hilsen

Geir A. Iversen

Nestleder i Gjenreis Kystnorge

OM GJENREIS KYSTNORGE

Gjenreis Kystnorge Nygård E-6 3118517 NARVIK Epost: [email protected]: Hermann K. Hansen (mob. 950 78 811)Nestleder: Geir A. Iversen (mob. 913 19 843)

Den tverrpolitiske ideelle organisasjon Gjenreis Kystnorge har følgende plattform: Den unike norske kystkulturen er truet av mektige næringsaktører som er i ferd med å skaffe seg privat eiendomsrett over landets i særklasse viktigste og evig fornybare naturressurs – nemlig de store fiskeressursene utenfor vår langstrakte kyst.

Gjenreis Kystnorge drives av kjærlighet til alle de små og store kystsamfunnene som nå ser sitt livsgrunnlag forsvinne, fordi kvoter og konsesjoner forsvinner fra lokalsamfunnene. Stortinget har flere ganger fastslått følgende: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap».

- Dette er gjeldende norsk lov: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap» (Havressursloven § 2).- Privatiseringen – ranet av ressursene - må reverseres. Fiskeressursene må tilbakeføres til kystsamfunnene.- Følgende lovverk som skal beskytte kystfolkets livsgrunnlag, er systematisk brutt av skiftende regjeringer de siste årene: Deltakerloven, Råfiskloven,Havressursloven, Konsesjonsbestemmelser om leveringsplikt og Aktivitetsplikt.- Vi krever respekt for lov og rett på kysten! Vi krever at Nærings- og Fiskeridepartementet følger norsk lov!

MED LOV SKAL LANDET VÅRT BYGGES!

Styret består av:Hermann Klemet Hansen (leder), Geir A. Iversen (nestleder), Anne Nyvang Bakkestuen, Per-Roger Vikten, Rolf-Arne Nicolaisen. Vara: Arne Eriksen, Bjørn Willumsen, Even Andersen.

Organisasjonsnummer: 999271529

Norges Blindeforbund Troms, Mellomveien 16.

Postadresse:Postboks 1168, 9262 Tromsø, ORG: NO 875 757 512

E-post: [email protected] Tlf. 776 85 190

Konto: 1644.11.82191

Søknad om støtte til lydavis for 2015 Norges Blindeforbund Troms produserer og utgir ukentlig lydavis som et viktig og kulturelt nyhetstilbud til alle våre medlemmer i Troms fylke. Lydavisa kommer ut hver uke og inneholder avisartikler fra fylkets aviser, eget stoff, slik som bøker, dikt, reportasjer og informasjon om aktiviteter vi har. Vi forsøker å holde våre medlemmer orientert om viktige ting som skjer i deres nærmiljø. Fra 2014 har lydavisa på internett blitt videreutviklet, og er lettere tilgjengelig for alle, blant annet på mobil og nettbrett. Vi søker om et tilskudd på kr. 500.- pr. medlem i din kommune. I deres kommune er det 3 medlemmer og den totale sum er

Kr 1.500,- Håper dere kan støtte oss i året som kommer med dette beløpet, eventuelt et annet beløp. Det kan overføres nedenfor nevnte bankkonto. Vi er uansett takknemlig for all støtte vi kan få! Sjekk gjerne ut lydavisen på vår hjemmeside (ny link): https://www.blindeforbundet.no/internett/fylkeslag/troms/troms-lydavis Tromsø, 17. februar 2015 Med vennlig hilsen Bente Bårdslett, sekretær

Dyrøy kommune

Dyrøy kommunev/rådmann og ordfører Tennevoll 02.02.15

ARCTIC ICE FESTIVAL 201520.02-01.03.15

Fra 20. 02 – 01.03 2015 arrangeres Arctic ice festival igjen. En hyllest til vinter, is og snø. Vi inviterer gjester fra nær og fjern til å besøke regionen. Lokalt i Lavangen vil det bli aktiviteter for barn og barnefamilier med blant annet Funpark i Lauvhallen. Med skikkelig vintervær vil det også bli uteaktiviteer med snø og is.Festivalen gjennomføres i skolens vinterferie. Med andre ord her blir det masse spennende vinteraktiviteter for folk fra hele regionen.

Vi legger opp til spennende presentasjon av isklatring, med muligheter for guidet klatring og kurs. Kanskje blir det isklatreduell i år også.

Vi tilbyr isklatring til bedriftsmarkedet som en grensesprengende og unik teambuilding aktivitet. Her er det bare å melde sin interesse.

Vi ønsker også velkommen isklatrerne fra inn og utland, til det store mangfoldet av klatremuligheter i regionen. den enorme mengden av isfosser gjør at isklatrerne slipper å klatre i kø og det er også gode muligheter for førstebestigninger.

Denne gangen som sist, tar vi sikte på aktiviteter på kveldstid. Det blir “Icepub” og sjansen for kulturelle innslag er tilstede.

Er vi heldige får vi besøk av noen av europas beste isklatrere. Vi krysser fingre.

Se videoen fra fjorårets festival ved ctrl + klikk på følgende link:

https://www.youtube.com/watch?v=QahEE-VUAJY&feature=youtu.be

Arctic Ice Festival arbeider for tiden med å få registrert festivalen inn i Brønnøysundregister. Styret vil være andre reiselivsaktører og lag/foreninger i regionen.

Vi søker med bakgrunn i dette økonomisk bistand fra alle kringliggende kommuner i vår region. Dette vil si kommunene; Bardu, Målselv, Ibestad, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Narvik, Evenes og Skånland:

Økonomisk bistand til Arctic Ice Festival 2015: kr 20.000,-

Dette til dekning for leie utstyr til aktiviteter, transportutgifter, samt kostnader i forbindelse med innleid foredragsholdere og kursholdere. Vi søker frivillige både gjennom lokale lag- og foreninger, samt enkeltpersoner. En del av et eventuelt overskudd vil gå delvis til de lokale lag- og foreninger for deres frivillige innsats. Ved innvilgelse av vår søknad bes midlene settes inn på Fjellkysten gjestehus sin konto:

Kontonr: 4776.18.30127Merknad: "Kommunens navn"

Til gjengjeld for økonomisk bistand vil våre sponsorer bli fremhevet gjennom vår festival, samt få rapport etter festivalens avslutning. Vi håper på positivt svar.

Vennlig hilsen

Unn-Tove Andreassenprosjektleder Arctic Ice Festival 2015

HeiArctic Ice Festival 2015 tar over stafettpinnen fra fjorårets festival, som vi anser som meget vellykket. Vi søkte dere i fjor, og vi gjentar vår søknad i år. Vi håper at kommunen kan bidra med driftsstøtte til dette arrangementet, som vi håper kan vokse seg til å bli et regionalt arrangement hvert år, under vinterferieuken.Vi legger ved vår søknad og håper på positivt svar. Se våre linker:http://www.fjellkysten.no/kultur/arctic-ice-festival-2015/https://www.youtube.com/watch?v=QahEE-VUAJY&feature=youtu.be

(((())))

(((\ ~ ~ /))

((( @ @ )))

--------------------o00o--(_)--o00o------------------

Hilsen Unn-Tove AndreassenArctic Ice Festival 2015

Mobil: 47850834

oo0

-----------------( )--0oo------------------ \ ( ( ) \_) ) /

Page 1 of 1

18.02.2015file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\74102_FIX.HTML

Dyrøy kommune


Arkiv: U03

Saksmappe: 2013/9

Saksbehandler: Frank Moldvik

Dato: 05.03.2015

Saksframlegg

Serviceavgift 2015 - Profilgruppen


Saksopplysninger

I formannskapsmøte 3.4 2014 sak 24/14 ble det fattet slikt vedtak:

1. Dyrøy kommune tegner medlemskap i Profilgruppen. 2. Årlig serviceavgift, kr. 25000 eks. mva. belastes ansvar 132. Budsjettet reguleres med

tillegg ansvar 132. Formannskapets tilleggsbevilgningspost reduseres tilsvarende.

Opprinnelig hadde rådmannen budsjettert med kr. 25 000,- i sitt budsjettforslag for 2015, men dette medlemskapet ble det ikke funnet inndekning for i etterfølgende formannskapsmøte under saldering av budsjettet.

26.01 15 ble profilgruppa underrettet om at Dyrøy kommune sier opp sitt medlemskap med ovennevnte begrunnelse.

Profilgruppa henviser i brev datert 3.2.15 til vedtatte statutter § 5 der utmeldelse må meldes minst tre måneder før nytt kalenderår. Dette medfører at vår oppsigelse ikke har virkning før 1.1 16.


Selv om kommunestyret ikke fant inndekning for videre medlemskap i Profilgruppa, anser rådmannen det som viktig at kommunen overholder sine inngåtte forpliktelser. Dette innebærer at Dyrøy kommune betaler medlemskap i 2015, og at medlemskapet avsluttes 01.01 2016.


Serviceavgift i profilgruppa - 2015, kr. 25.000,- eks. mva. belastes ansvar 132. Budsjettet reguleres med tillegg ansvar 132. Formannskapets tilleggsbevilgningspost reduseres tilsvarende.


Dyrøy kommune


Arkiv:

Saksmappe: 2014/544


Dato: 12.03.2015

Saksframlegg

SAMSPILL 2015, Rimfrost teater


Saksopplysninger

Teaterensemblet Rimfrost som har tilhold i Midt-Troms søker om 40.000,- i støtte til gjennomføring av prosjektet SAMSPILL 2015. Prosjekt SAMSPILL er et samarbeidsprosjekt innen scenekunst som skal styrke Midt-Tromskommunenes kulturtjeneste og opplevelsestilbud.

Dyrøy kommune ga i perioden 2011-2013 støtte til et 3-årig samspillsprosjekt, midlene kom fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. I Dyrøy tok vi imot forestillingene «Skal vi?» (2011), «Ildsjel» (2012) og «Morten 11 år» (2013). Etter disse tre prøveårene ble det gjennomført en evaluering på Rimfrost Teaterensembles initiativ, for å høste erfaringer og finne veien videre for prosjektet. Nå ønsker de å gjennomføre et nytt prosjektår sammen med Midt-Tromskommunene.Prosjektet vil gi Dyrøy tilgang på to teaterforestillinger løpet av en åtteukers periode sommeren 2015. Årets samspillproduksjon er «Himmelriket» av Einar Schwenke. Målgruppen er ungdomsskoleelever, og barn/unge som ser stykket sammen med voksne.


I Dyrøy kommunes Kulturplan 2015-2025, kapitlet «Musikk og scenekunst», påpekes det at Dyrøy ikke har egne miljøer som arbeider med teater som kunstform og at det er ønskelig å samarbeide på tvers av kommunegrenser for å kunne gi dette kulturtilbudet til innbyggerne. Rimfrost peker i sin søknad på at økt kunst- og kulturtilbud i regionen gjør den til et mer attraktivt sted å være.En av forestillingene fra Rimfrost kan inngå som en del av «sommertilbudet» i Dyrøy. Det legges ikke opp til sommervert i Nordavindshagen 2015, det er derfor viktig å samarbeide med andre som kan skape liv og røre i ferietida.Rimfrost ønsker å satse på bibliotekene som formidlingsarena. Dette samsvarer med Dyrøy kommune sitt ønske om å gjøre folkebiblioteket til et inkluderende møtested for kunnskap og opplevelser, med flere arrangement enn før. Slik oppfyller vi også intensjonene i den nye bibliotekloven.Velger vi å legge forestilling nummer 2 til et grendehus eller lignende, gir vi mulighet for kjærkomne inntekter til arrangøren (et lag eller en forening).

På forespørsel opplyser kulturleder følgende:

Jeg ser for meg ast vi kan belaste Kulturkontorets budsjett med 5.000,- (1.112041.385.0 Arrangementsutgifter). Det vil bety at vi kan arrangere 1 konsert mindre i år.

Forestillingen skal etter planen spilles i Bibliotek, ser jeg – og målgruppen er ungdom eller unge sammen med voksne. Spilleperioder er før og etter sommerferien, ergo er det ikke snakk om et sommertilbud til turister osv, og kan ikke legges til et grendehus.

Synes fortsatt argumentene om at det styrker vårt kulturtilbud og bidrar til at det kan drives kulturnæring i Midt-Troms er vektige argumenter.

På forespørsel opplyser Lenvik kommune, at de har valgt å støtte prosjektet gjennom bevilgning over næringsfondet. Andre kommuner har definert prosjektet til ikke å bli definert som et tiltak som kan støttes over næringsfondet (f.eks. Bardu).

Rådmannen anser ikke slike prosjekter som et tiltak som bør finansieres over næringsfondet. Dette fondet bør i all hovedsak prioritere næringsrelaterte prosjekter.

I 2011 innvilget formannskapet kr. 90.000,- over 3 år av formannskapets tilleggsbevilgningspost. Budsjettet for 2015 er kr. 40.000,- der det pr. dd. er utgiftsført ca. kr. 11.000,-.

Budsjettert aktivitetsstøtte for lag og foreninger i Dyrøy kommune er blitt redusert de siste år og er for 2015 kr. 94.000,- Rådmannen anser at det kan gi en uheldig signaleffekt hvis kommunen innvilger kr. 40.000,- til slike «eksterne» kulturprosjekter.

Rådmannen finner på ovennevnte grunnlag det vanskelig å støtte omsøkte.


På grunnlag av Dyrøy kommunes økonomiske situasjon, avslås søknad på kr. 40.000,- fra Rimfrost for Samspill 2015.



Dyrøy kommune


Arkiv: U04

Saksmappe: 2011/156


Dato: 20.02.2015

Saksframlegg

Utvikling og drift av Espenes Industriområde


Vedlegg1 Drift av Espenes kai med tilhørende områder

Saksopplysninger

I møte 19.02 mellom Dyrøy kommune og Salt i Nor A/S, ble tidligere foreslåtte samarbeids-avtale evaluert. Bakgrunn for møte var at det over lengere tid er konstatert at det forgår aktivitet over kaia som ikke blir rapportert, og dermed ikke fakturert. Med dette har Dyrøy kommune ikke blitt kreditert aktivitet over kaia.


Ihht. tidligere foreslåtte samarbeidsavtale skulle Salt i Nor forplikte seg til å føre tilsyn med, drifte anlegget samt registrere all aktivitet på Espenes Industriområde / Industrikaia. Årlig godtgjørelse var satt til kr. 20.000,-.

Regnskap 2014Inntekter: Det er fakturert 3 båtanløp i 2014 – totalt kr. 29.531-. Dyrøy kommune har ikke mottatt faktura-grunnlag etter april -14.Salt i Nor leier lagerhall på industriområdet. Husleieinntekter 2014, kr. 200.532,-.

Utgifter:Forsikring, etc. ca. kr. 20.000,-. Salt i Nor har pr. dd. ikke fakturert Dyrøy kommune kr. 20.000,-for 2014 ihht. samarbeidsavtale.

Det er etter rådmannens oppfatning viktig at Dyrøy kommune snarest iverksetter nødvendigetiltak for at Industriområdet i framtiden blir driftet på en bedre og mer forsvarlig måte.

Salt i Nor har fram til høsten 2014 hatt ISPS godkjenning for kaia med to personer som nå ikke har fornyet sine godkjenninger. Dyrøy kommune har nå på eget initiativ begynt skolering av to personer slik at ISPS godkjenningen ikke er avhengig av eksterne avtaler. Dette etter anbefaling fra Kystverket slik at Dyrøy kommune har egen ISPS-godkjenning.

Alt II møte 19.02 framla KIS A/S v/Terje Johansen på vegne av Salt i Nor forslag til ny avtale mellom Salt i Nor A/S og Dyrøy kommune. (se vedlegg). I avtaleforslaget inngår følgende:

1. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og holde orden, ekspedere til kommunen grunnlag for fakturering av havneavgifter og eventuelt annen utleie av kaiområdet.

2. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres varemottaker.

3. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt. Anslagsvis pr. år kr. 105.000,- eks. mva.

4. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester utført ihht. pkt. 1. Beløpet indeksreguleres hvert år.

Johansen erkjente i møtet at Espeneskaia i den senere tid ikke har vært forsvarlig drevet. Dette da selskapet ikke har hatt fast ansatte som kunne ivareta disse oppgavene. De foreslår derfor ovennevnte modell, der KIS ansetter en person i 100 % stilling som skal ivareta alle funksjoner for drift av kaia. Stillingen baserer seg på at Dyrøy kommune finansierer 1/3 stilling gjennom kjøp av ovennevnte tjenester, Italkali finansierer 1/3 stilling, og Salt i Nor 1/3 stilling.

For Dyrøy kommune medfører dette at kommunen har bedre forutsetninger for å sikre inntekter for den aktivitet som foregår over kaia. Med tanke på den økte aktiviteten som skjer, spesielt innenfor havbruk, er det også rimelig å anta at aktiviteten vil øke i årene framover. Det bør her også vurderes om det er ønskelig å få etablert kameraovervåkning for å sikre nødvendig oppsyn med kaia.

Markedsføring:I inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøy-seminarsenteret forplikter DSS seg til å utarbeide brosjyremateriell for Espenes Industriområde. Denne brosjyren forventes ferdigstilt mars/april -15.

Regulering:Dyrøy kommune har den senere tid fått 2 konkrete henvendelser formulig etablering på industriområdet. Omkringliggende landarealer ikke vært tilstrekkelige for disse etableringene. Det er i dag ca. 5-6 mål som er opparbeidet. For å øke attraktiviteten til industriområdet er det mulig å utvide landområdene. Rådmannen ønsker politiske signaler på hvorvidt en slik prosess skal startes opp.

Dette innebærer at det igangsettes arbeid med å utarbeide egen reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i det pågående arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel.

Finansiering:Rådmannen ønsker økt utnyttelse av Espenes Industriområde. Alle ovennevnte tiltak kan inngå i et kommunalt utviklingsprosjekt for satsing på det potensialet som er på Espeneskaia og området rundt. Slik satsning er det delvis mulig å finansiere over næringsfondet. Det vil si at samarbeids-avtale med næringsaktører og markedsføring kan finansieres over næringsfondet. Utarbeidelse av reguleringsplaner er en kommunal driftsoppgave som ikke er støtteberettiget.

I dette inngår at Dyrøy kommune inngår en samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS der Dyrøy kommune kjøper tjenester fra KIS, beregnet til kr. 150.000,- - ihht. skissert forslag. Evt. «tap» i samarbeidsperioden dekkes over næringsfondet. For å stimulere til økt innsats for å skape ytterligere aktivitet over kaia i forsøksperioden, tilrår rådmannen i tillegg at KIS får en godtgjørelse på 25 % av aktivitet som overstiger kr. 150.000,-.

Alternativ II

Det er et alternativ at Dyrøy kommune ved teknisk enhet selv drifter Espenes Industriområde. Dette innebærer:

Dyrøy kommune utvider gjeldene brøyteavtaler til også å gjelde Espeneskaia. Dyrøy kommune kjøper laste- og lossetjenester ved behov. Oppsyn med kaia ivaretas gjennom den ordinære døgnkontinuerlige hjemmevaktordning

innenfor teknisk enhet.

Ved dette alternativet godskrives all aktivitet Dyrøy kommune.

Ved alt. II er det vanskelig å se at videre økonomisk grunnlag for Salt i Nor er til stede. Dette innebærer i tillegg at kommunen mister årlige leieinntekter på ca. 200.000,- inntil ny leietaker er på plass. Det er ikke foretatt nærmere budsjettering av dette alternativet mht. inntekter og utgifter.

Dyrøy kommune ønsker å fremstå som en kommune som har fokus på næringsutvikling. På bakgrunn av ovennevnte redegjørelse for alt I, og at det i tillegg er mulig å finansiere tiltaket gjennom næringsfondet, og Dyrøy kommune dermed ikke har en økonomisk risiko som belastes driftsbudsjettet, tilrår rådmannen at alt I bifalles.


1. Dyrøy kommune inngår samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS på følgende premisser:

2. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og holde orden, ekspedere til kommunen for fakturering av havneavgifter og eventuelt utleie av kaiområde. Dyrøy kommune utarbeider driftsinstruks for oppgavene, som under-skrives av begge parter før avtalen gjøres gjeldende.

3. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres varemottaker.

4. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt inn over kaia.

5. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester utført ihht. pkt. 2. Beløpet indeksreguleres etter KPI hvert år. For årlige inntekter i

forsøksperioden som overstiger kr. 150.000,-, får KIS en ekstra godtgjørelse på 25 % av utfakturert beløp.

6. Samarbeidsavtalen gjelder fram til 31.12.2017. I god tid før avtaleperiodens utløp, evalueres avtalen før evt. ny avtaleperiode.

7. Regulering: For bedre å imøtekomme næringslivets ønsker om omkringliggende landområder, og dermed øke industriområdets attraktivitet, igangsettes arbeid med å revidere/utvide reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i pågående arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel

8. Markedsføring: Brosjyremateriell for Espenes Industriområde utarbeides snarest ihht. inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret.

9. Kostnadene, inntil kr. 200.000,- i forbindelse med «Utviklingsprosjekt: Espenes Industriområde» dekkes over næringsfondet.


Randi Lillegård Erla SverdrupOrdfører Rådmann

Dyrøy kommune


Arkiv: 614

Saksmappe: 2013/276


Dato: 06.03.2015

Saksframlegg

Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy Boligstiftelse

Utvalg Utvalgssak MøtedatoFormannskapet 19/15 19.03.2015Kommunestyret 20.04.2015

Vedlegg1 Vedtektsendringer Dyrøy boligstiftelse - uttalelse fra Dyrøy kommune

Saksopplysninger

Det vises til vedlagte brev datert 6.3 15, der Dyrøy Boligstiftelse foreslår å endre stiftelsens vedtekter, paragraf 8, 9 og 11.


Alle endringer i en stiftelse må godkjennes av Stiftelsestilsynet for å være gyldige. Ihht. stiftelseslovens § 49 må søker alltid innhente uttalelse fra oppretteren før endring.

Rådmannens kommentarer til foreslåtte vedtektsendringer:

Forslag til ny § 8:1. Styret ansetter daglig leder2. Styreleder og et styremedlem i felleskap har stiftelsens signatur.

Gjeldende § 8:Dyrøy kommune ved rådmannen eller den han bemyndiger, skal være forretningsfører for Dyrøy Boligstiftelse.

Rådmannen i Dyrøy har stiftelsens signatur.

Kommentar: Ihht. stiftelsesloven § 30 er styret stiftelsens øverste organ. Stiftelsen hefter således ikke overfor Dyrøy kommune på annen måte en at kommunen gis anledning til å uttale seg ved vedtektsendring og ved valg. For å unngå habilitetsspørsmål i interessekonflikter, tilrår rådmannen at endringsforslaget bifalles.

Forslag til ny § 9:Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser.

Gjeldende § 9:Stiftelsens regnskap føres som særregnskap til kommuneregnskapet og ansvaret for stiftelsens formuesforvaltning tillegger Dyrøy kommune som forretningsfører, i samsvar med kommuneloven og til enhver tid gjeldene budsjett- og regnskapsforskrifter for kommune.

Kommentar: Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet.

Vedtak i 63/97:Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser.

I realiteten er dette blitt gjort, da ansvaret for stiftelsens regnskap da ble overført til Vigdis Regnskap A/S. Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles.

Forslag til ny § 11:Selskapet skal ha revisor

Gjeldene § 11: Dyrøy kommunes kontrollutvalg og revisjon fører tilsyn og kontroll av stiftelsen regnskap og forvalting som for den kommunale forvaltning, i samsvar med gjeldene lover og forskrifter.

Kommentar: Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet.

Vedtak i 63/97:Revisjonssjef i kommunerevisjonen, 2. distrikt, er stiftelsens revisor.

Selskapet har hatt ekstern revisor etter at selskapets regnskap ble overført Vigdis Regnskap A/S. Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles.

Ihht. stiftelseslovens § 10 plikter styret å utarbeide vedtekter eller foreta nødvendige endringer i vedtektene, dersom fastsatte vedtekter ikke danner grunnlag for selskapets rettslige disposisjoner.

Rådmannen tilrår derfor at Dyrøy Boligstiftelse gis aksept for å søke Stiftelsestilsynet om endring av ovennevnte §§.

Øvrige forhold: I kommunestyremøte 16.12 14 sak 66/14 ble det fattet slikt vedtak:

1. Dyrøy kommunestyre går inn for bygging av en 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg AS sinbygning – som prosjektert.2. Oppdraget som utbygger gis til Dyrøy Boligstiftelse.3. Støttefunksjon (til boligstiftelsen/rådmannen som daglig leder):Dyrøyseminarsenteret KF engasjeres. Kommunen bevilger kr 100.000 til oppdrag – sepkt. 4.4. Plankomite – med repr. fra Dyrøy kommune og Dyrøy Utleiebygg AS – i tillegg tilboligstiftelsen utreder forslag til:a. Investeringer som knyttes direkte til leilighetene, herunder konsekvenser av

trinnvis utbygging.b. Investeringer som knyttes til eksisterende utleiebygg.c. Investeringer knyttet til utearealer/sentrumsområdet.d. Finansieringsløsning (Husbanken/annet) basert på Hamarøymodellen.e. Husleieestimater/driftsmodell.5. Når oppgavene i pkt. 4 foreligger og før anbudsutlysning, legges sak fram for politiskbehandling mht leie av leiligheter «for personer med spesielle behov».6. Byggherre knytter til seg nødvendig konsulentbistand i planfase/byggfase. Ibyggeperioden oppnevnes representant for kommunen og Dyrøy Utleiebygg som støttefor Boligstiftelsen.

Vedtaket forutsetter at rådmannen er daglig leder i Dyrøy Boligstiftelse. Rådmannen finner det riktig å avvente videre oppfølging av kommunestyrets vedtak ihht. boligstiftelsens endrings-forslag mht. daglig leder funksjonen.


Dyrøy kommune som oppretter tilrår at Dyrøy Boligstiftelse søker Stiftelsestilsynet om endring av vedtektenes paragrafer 8, 9 og 11 ihht. styrevedtak i sak 3/15 og 4/15.



Dyrøy kommune


Arkiv:

Saksmappe: 2014/266


Dato: 12.03.2015

Saksframlegg

Finnlandsmoan Industriområde - Avfallsmottaksanlegg


Saksopplysninger

Det vises til formannskapets behandling av sak 34/14, formannskapet bevilget inntil kr. 140.000,- til erverv av arealer for å etablere Miljøstasjon ved Finnlandsmoan Industriområde.

Status pr. dd. er at grunneier har fått et foreløpig oppgjør på kr. 130.000,- for kommunalt erverv av arealene. Sluttoppgjør skjer etter at eksakt oppmåling av ervervet areal er gjennomført. I tidligere saksframlegg ble det redegjort nærmere for hvordan Miljøstasjonen var tenkt realisert gjennom fysisk opparbeidelse.

Dyrøy kommune har nå innhentet tilbud fra Plan-Evo A/S for prosjektering og tegning av avfallsmottaket inkl. beskrivelse, utlysning på Doffin samt kontrollregning og kontrahering. Tilbudet er på totalt kr. 45.000,- eks. mva. Evt. kopiering etc. faktureres i tillegg ihht. medgåtte mengder.


Det er ikke budsjettert for ovennevnte kostnader innenfor teknisk sektor.

Utgifter forbundet med den kommunale renovasjonsordning skal utgiftsføres over drift og finansieres gjennom samme ordning. Dette innebærer videre at etterfølgende investeringer finansieres ved kommunalt låneopptak der kapitalkostnader innarbeides i driftskostnadene for renovasjon.


1. Plan-Evo A/S engasjeres for prosjektering og tegning av avfallsmottak ihht. tilbud gitt i brev datert 18.02 2015.

2. Utgifter – beregnet til kr. 50.000,- belastes budsjettpost «renovasjon». 3. Etter offentlig utlysning i Doffin fremlegges saken for politisk behandling mht.

låneopptak mv.


Randi Lillegård Erla SverdrupOrdfører rådmann

Dyrøy kommune


Arkiv:

Saksmappe: 2013/255

Saksbehandler: Erla Sverdrup

Dato: 12.03.2015

Saksframlegg

Etablering av felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken

Utvalg Utvalgssak MøtedatoFormannskapet 21/15 19.03.2015Kommunestyret 20.04.2015

Vedlegg1 Utredninga vedr Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa

og Torsken

Saksopplysninger

Flere av kommunene har over tid hatt utfordringer i forhold til lovpålagte planoppgaver i hht plan- og bygningsloven. Kartlegginga viser at noen av kommunene har nytt/ oppdatert planverk mens andre mangler. Noen kommuner har i den senere tid startet opp planarbeidet.

Utredningsarbeidet for etablering av felles plankontor, har vært ledet av ei styringsgruppe bestående av rådmennene i deltakerkommunene og ei prosjektgruppe sammensatt av ansatte med kompetanse og erfaring innenfor planarbeidet. De ansatte har hatt sin representant i prosjektgruppa.

Sørreisa kommune har vært prosjektansvarlig.

Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:

Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold:1. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og

bygningsloven/PBL.2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBL – dvs

kommuneplanen m/areal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private og kommunale reguleringsplaner.

3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak, oppmåling og matrikkel – såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor.

Med bakgrunn i mandatet har utredningsarbeidet tatt utgangspunkt i PBL kap 10, 11, 14 og etter hvert kap 9. For vurdering av samarbeidsmodell har bestemmelser fra KL kap 5, vært lagt til grunn. Viktige erfaringer har vært hentet fra utredninger ved etablering av Nord-Troms plankontor. Prosjektgruppa har også foretatt studiereise til dit.

Generelt om lovens krav til kommunene:

PBL § 11-1 setter krav til at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdelen m/ handlingsdel og arealdel.

I hht PBL § 10-1 skal kommunen minst en gang i valgperioden, og senest et år etter konstitueringa, utarbeide og vedta en planstrategi. I en ny valgperiode skal planverket gjennomgås, jfr planstrategien, for bl.a å gi nye folkevalgte mulighet for å foreta endringer i prioriteringene.

Ihht PBL kap 4 § 4-1, skal det bl. a som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides etplanprogram som skal politisk behandles.

Generelt om planprosesser:

Plan- og bygningslovens har bestemmelser i hht PBL kap 10 og 11 om hvordan planprosessene skal gjennomføres. Dette innebærer krav både til lokal involvering og politisk forankring. Selv om planarbeidet utføres fra felles plankontor skal prosessene foregå i den enkelte kommune.

Med bakgrunn i utredninga, oppsummeres videre følgende:

- Kontorets arbeids- og ansvarsområde:

Utføre tjenester/prosesser i planarbeidet i hht PBL kap 10 og 11, som fører fram til politisk vedtak av den enkelte plan i hver kommune. Plankontorets samarbeid med den enkelte kommune skal skje ved at det opprettes ei administrativ plangruppe. Plangruppenskal ha kompetanse og lokale kunnskaper innenfor det aktuelle planarbeidet. Gruppa skal ha inntil 5 representanter og utnevnes av rådmannen.

Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner i hht PBL kap 12, legges i sin helhet til plankontoret. I forhold til private reguleringsplaner har plankontoret ansvar for saksbehandling m/høringsprosesser fram til politisk behandling.

Kontoret er pliktig til å jobbe innenfor den enkelte kommunes database m/arkiv- og saksbehandlersystem.

Jfr skisse på side 21 i utredninga.

Det anbefales ikke å innlemme daglige publikumstjenester. Det anbefales i stedet at de kommunene som ønsker slikt samarbeid inngår vertskommuneavtale i hht KL § 28.

- Valg av samarbeidsmodell:

Interkommunalt samarbeid i hht KL § 27, er valgt som samarbeidsmodell. Styret for ordninga sammensettes av rådmennene i deltakerkommunene og 1 felles representant fra de ansatte.

Etter kommuneloven § 23 punkt 2, skal rådmannen «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet». I et så omfattende arbeid som planutvikling, er styret v/rådmennene gitt et overordna ansvar for planarbeidet etter modell av PBL § 9-2, jfr forslag til vedtekter § 3 første strekpunkt..

- Fordeler ved å samle personellressursene:

Hensikten med å etablere et felles plankontor kan være flere. Erfaring fra andre områder viser at fagpersoner ønsker å være en del av et større fagmiljø, noe som bidrar til å skape

stabilitet og virker attraktivt på nye søkere. Interkommunalt samarbeid har også vist seg å være fordelaktig både på tjenestekvalitet og økonomi. I mange tilfeller tas innsparingene ut i økt tjenestekvalitet. For plansamarbeid vil følgende spesielt trekkes fram: Planarbeidet foregår innenfor flere fagområder og over lang tid. Samling av ressursene gir mulighet for spesialisering av bemanningen. Samordning av planarbeidet vil på flere områder ha synergieffekt.

- Bemanningsnorm:

Bemanningsnormen samlet for kommunene pr i dag, er på 6 stillinger. Det forslås at bemanningsnormen for plankontoret settes til 8 stillinger og hvorav 50 % vil være ledelse/administrasjon av kontoret.

- Kontinuitet:

Kommunene i Midt-Troms har som sagt, forskjellig ståsted for hva de har av vedtatt planverk. Det er viktig at de kommunene som har nytt planverk får disse oppdatert og at planprosessene for de kommunene som har gammelt planverk, kommer i gang. Disse to prosessene må foregå parallelt.

Høsten 2015 er det nytt kommunevalg og de nye folkevalgte skal ha en gjennomgang, jfr planstrategiene, av det som foreligger av vedtatte planer for å komme med sine politiske prioriteringer.

Kontinuiteten er en viktig faktor for å få en sikker arbeidsflyt i planarbeidet. Organisering av planarbeidet ved at 2 personer fra plankontoret jobber med samme kommune, vil sikre dette samt minske sårbarheten. Kontinuitet i planarbeidet vil også bedre ajourholdet av kartverk og planarkivet.

- Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver:

Prosessene omkring planstrategien (PBL § 10-1) forutsettes å ligge utenfor plankontorets arbeidsområde.

Pri 1: Samfunnsdelen – prosess: Samfunnsdelen gir føringer i forhold til arealplanen. Da flere av kommunene ikke har samfunnsdelen på plass, må det foretas en drøfting med aktuelle kommuner om hvordan prosessen for samfunnsdelen skal gjennomføres i forhold til prosessen for arealdelen.

Pri 2: Arealplanen

Pri 3 og 4: Behandling av private reguleringsplaner: Utarbeiding av kommunalereguleringsplaner legges i sin helhet til plankontoret. Innkomne private reguleringsplaner vil plankontorets ansvar være saksbehandling med høringsprosesser fram til politisk behandling.

- Plassering av kontoret:

Kontoret legges til Bardufossområdet og Målselv kommune blir kontorkommune. Det inngås avtale mellom Målselv kommune og samarbeidskommunene som regulerer arbeids- og ansvarsområde for kontorkommune. Kontorkommunen tilstås et beløp for merarbeidet som skal dekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv.

- Økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunene.

Fordeling av utgiftene mellom kommunene er etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 80 % fordeles etter folketallet pr 1.1.Kommunene kan dekke sin økonomiske del ved overføring av personell.

- Investeringsutgifter:

I utredninga anbefales det at det leies lokaler. Investeringsutgiftene vil derfor bare være kontorutstyr med tekniske- og digitale systemer. Det er viktig at kontoret til enhver tid disponerer moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av arbeidet samt kommunikasjon med den enkelte kommune. De beregnede investeringskostnadene er på kr 960 000, minus kr 650 000 i innvilgede LUK-midler fra fylkeskommunen. De beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr 310 000. Jfr side 18 i utredninga som viser utgiftsfordelinga mellom kommunene.

- Driftsutgifter beregnet for 1 år:

Drift av kontoret i et år er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt på tilskudd for drift av kontoret de første 3 årene fra fylkeskommunen (RUP-midler). Det foreligger ennå ikke avgjørelse på søknaden. Utgiftsfordelinga mellom kommunen framgår av utredningas side 19.

- Vedtekter for ordninga:

Forslag på vedtekter for ordninga inneholder avtalepunkt som går lengre enn minstekravene slik det fram går av KL § 27 punkt 2. Vedtektene framgår i utredningas side 22 og 23.

Prosessen rundt ny kommunestruktur:

På bakgrunnen av drøftingene rundt ny kommunestruktur er det kommet spørsmål hvorvidt etablering av felles plankontor bør avvente til ny kommunestruktur er på plass. Spørsmålet har vært drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener det er viktig å komme i gang og få planverket på plass så snart som mulig. Et oppdatert planverk vil være et godt grunnlag for utvikling av endret og nytt kommunefellesskap. Videre vil oppbygging av et fagmiljø uansett være verdifullt for regionen.

Vurdering:I Midt-Troms regionen er det lang erfaring med interkommunalt samarbeid i hht KL § 27. Rådmannen mener at planarbeidet er spesielt i forhold til at arbeidet går over lang tid og at det derfor er viktig med kontinuitet i prosessene. Erfaring viser at interkommunalt samarbeid hvor flere kan jobbe med samme sak, dermed minsker sårbarheten dersom noen slutter i stillinga. Samling av ressursene kan også gi mulighet for spesialisering som gir økt kvalitet på tjenesten.

Opplegget for hvordan Midt-Troms plankontor skal styres og organiseres tilfredsstiller rådmannens ønske om å kunne følge planarbeidet via styringsgruppa.Rådmannen mener videre at forslaget for hvordan arbeidet m/prosessene skal gjennomføres sikrer en god lokal involvering og hvor politiske signaler blir tatt med – jfr skisse på side 21.

Ut fra de prioriterte områdene samt at planstatusen i kommunene er forskjellig, vil det være viktig at styrets er spesielt oppmerksom på at alle kommunene over en periode, får levert tjenester slik at det innen 2 år vil kunne registrere at alle kommunene har planverk med oppdatering i hht lovens krav.

Sørreisa kommune tilsatte nylig planlegger i 100 % stilling, og denne ressursen kan overføres til plankontoret. Ressursen vil dekke opp ca 650 000 kr av kommunens andel av finansiering drift som er beregnet til 1 171 454 kr pr år, slik at kommunen må i tillegg bidra med ca 515 000 kr. Gitt at kontoret etableres med oppstart fra 2.halvår 2015, vil kommunens samlede andel (investering og drift) komme på ca 317 000 kr for 2015. Det må vurderes hvordan dette kan innarbeides i budsjettene. Dersom etableringen av felles plankontor tildeles RUP-midler, vil dette beløpet bli redusert. Tildeling eller ikke fra RUP-midler vurderes å ha betydning for etableringen.


Vedlegg:Utredninga: «Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken

Kort sammendrag:Med bakgrunn i politisk vedtak i kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa om å vurdere samarbeid om felles plankontor, er det etter søknad om økonomisk støtte, innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms. Torsken kommune er helt på tampen av utredningsarbeidet, innlemmet i prosjektet.Saken som legges fram for det enkelte kommunestyre for behandling og gjelder plansamarbeid etter PBL kap 10 og 11 samt reguleringsplaner etter kap 12.Da forslaget innebærer samarbeidet i hht kommunelovens/KL § 27, må det treffes vedtak om opprettelse av samarbeidet og vedta vedtekter for ordninga.


1. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5.

2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid.3. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes.


1. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5.

2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid.3. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes.


Dyrøy kommune


Arkiv:

Saksmappe: 2015/116


Dato: 13.03.2015

Saksframlegg

Næringsfyrtårn 2015


Saksopplysninger

Midt-Troms Regionråd har skal nå starte arbeidet med å rullere de regionale næringsfyrtårnene, og de anmoder Dyrøy kommune om å velge ut inntil tre næringsfyrtårn pr. kommune for kommende periode.

BAKGRUNNOpplegget med de 24 nåværende næringsfyrtårnene i Midt-Troms ble til i en prosess i løpet av høsten 2010 og etterjulsvinteren 2011. I regionrådsmøte 20.02.12 stadfesta regionrådet Midt-Tromstingets vedtak av 11.04.11 om at det høsten 2012 skulle gjøres ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn.

Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble lagt i regionrådets møte i desember 2010, slik:

Tre tydelige, konkrete prosjekt:Ei felles regional satsing på næringsfyrtårn i Midt-Troms innebærer at hver kommune gjennom regionen skal løfte opp tre prosjekt av næringsmessig betydning for kommunen og regionen. Prosjektene skal være konkrete og tydelige i sine mål, enten ved at de innebærer spesielle fysiske anlegg/etableringer, eller ved at de er målbare, gir opplevde resultat. Generelle formuleringer om å satse på reiseliv, landbruk, fiskerinæring o.s.v. gir for utydelige fyrtårn.

God forankring i kommune og samfunnsliv:Det er viktig for eierskapet at det man bringer fram, kommer etter en grundig debatt i den enkelte kommune, internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet. To eller flere kommuner kan sjølsagt samarbeide om å løfte fram et felles prosjekt, noe som kan gjenspeiles i de aktuelle kommunenes prioriteringer.Kommunene må selv beslutte hvordan de skal utpeke sine fyrtårn. Ved oppstarten kan det være hensiktsmessig å skjele litt til det man tidligere har gjort. Men det er viktig å vurdere både sine gamle, ikke innfridde fyrtårn og eventuelle nye prosjekt med den innsikten som man har i 2010/2011.

Oppslutning fra hele regionen:Det er et kriterium at kommunene samlet under regionparaplyen kan og skal slutte lojalt opp om det enkelte fyrtårnprosjektet. Dette innebærer at det ikke må komme opp åpenbart konkurrerende prosjekt/tiltak mens man arbeider for å få fyrtårnet realisert.

Samarbeid om å realisere prosjektene:Prosessen rundt næringsfyrtårn bør bli levende med gode dialoger mellom kommunene, næringslivet og regionen. Strategier bør drøftes jevnlig, og det må være åpne informasjonskanaler om framdrift og resultater. Fra regionrådets side må tiltakene fremmes i kanalene regionrådet har lett tilgang til, enten det gjelder i tilknytning til fylkesplaner og RUP eller i forhold til statlig planverk. Midt-Troms har mye å tjene på (igjen) å være systematisk i dette arbeidet.

Midt-Troms tinget vedtok slikt vedtak 11.04.11:

1. De framlagte 24 næringsfyrtårnene skal være satsingsprosjekt for regionen og følges opp i tråd med de retningslinjene som er lagt for dette arbeidet.

2. Den enkelte kommune oppfordres til å tydeliggjøre sine tre fyrtårn, slik at de lett kan bringes opp i de sammenhengene der regionrådet, samarbeidskommunene og andre medspillere kan være pådrivere for å få støtte, gjennomslag og bidrag til realisering av det enkelte fyrtårnprosjekt.

3. Høsten 2012 gjøres det ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn.

Midt-Tromstingets og regionrådets vedtak om at det skal gjøres ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn er ikke gjennomført innafor den tidsramma som var satt.


I formannskapsmøte 21.01 11 ble etterfølgende 3 næringsfyrtårn valg for Dyrøy kommune:

1. Dyrøyseminarsenteret – småsamfunnsutvikling2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn3. Miljø- og næringspark – Energilab’en Dyrøy

Begrunnelse for ovennevnte næringsfyrtårn for Dyrøy kommune var:

1. Dyrøyseminarsenteret - småsamfunnsutvikling

Gjennom de siste 10 år har Dyrøy som kommune og som samfunn oppnådd rik erfaring i forhold til samfunnsbygging i småsamfunn. Vi har også oppnådd resultater i eget utviklingsarbeid. Troms fylkeskommune har gitt Dyrøyseminarsenteret en spesiell rolle i læring-, mobilisering og erfaringsutveksling mellom kommuner, prosjekter og utviklingsmiljøer i Troms. Dyrøy kommune har fått midler fra BOLYST-programmet både til forprosjekt og første fase i hovedprosjektet. Som en del av hovedprosjektet etablerer vi et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing. Dyrøy kan ha en slik rolle fordi vi har relevant erfaring og et forsprang på mange andre. Vi har vært med på å sette tematikken på agendaen. Dessuten har vi et sterkt lag i ryggen, gjennom kommuner i regionen, Senja Næringshage, Bredbåndsfylket Troms, Universitetet i Tromsø og bedrifter med høg kompetanse på kommunikasjon og toveis lyd/bilde. Ett viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller.

Et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing må ha et spesielt fokus på utfordringer i småsamfunn i distriktene hvor oppgavene er mest krevende. Læringssenteret i Nordavindshagen og Senja Næringshage er kjernen for dette senteret. Kompetansesenteret er en ressursbank og arbeider vedvarende med erfaringsutveksling og formidling. En sentral oppgave for senteret er å holde fokus på globale rammebetingelser og nasjonal distriktspolitikk over tid som forutsetning for nyskaping og utviklingsarbeid i distriktene. Senteret vil være en ressursbase regionalt, men også overfor sentrale myndigheter ved at behov og erfaringer tilbakemeldes systematisk.

2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn

Ønskes opprettholdt som et kommunalt næringsfyrtårn, da det er viktig for Dyrøy kommune å synliggjøre den betydning hurtigbåttilbudet har for Dyrøy kommune og regionen for øvrig. I nær fremtid skal nye båter settes i rute, og Troms fylkeskommune v/samferdselsetaten evaluerer i den forbindelse dagens rutetilbud samt kaifasiliteter.

3. Miljø- og næringspark - Energilab’en Dyrøy

Allerede i 1981 forelå den første utredning for å få etablert fjernvarmeanlegg i Dyrøy. All kommunal og næringsmessig bygningsmasse har i etterfølgende år blitt klargjort for å tilknytte seg vannbåren varme inntil biobrenselanlegget ble etablert i 2000. I tillegg ble det etablert lokal ENØK-gruppe som gjennomførte FDV-analyser ved offentlige bygg i kommunen og handlingsplan for ENØK-tiltak ble igangsatt. Gjennom det fokus Dyrøy kommune har hatt på Energi og miljø gjennom mange år fattet fylkestinget i Troms slikt vedtak i Handlingsplan for Klima- og Energi i Troms. "Fylkestinget tilrår at Dyrøy kommune / Dyrøy Energi A/S får status som pilotprosjekt for Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging, distribusjonssystem for drift av nye, fornybare energibærere." Energilab’en Dyrøy er i ettertid blitt en arena der kommune og næringsliv både lokalt, regionalt og nasjonalt utveksler erfaringer og samhandler for utvikling av småskala energirelaterte prosjekter. Energilab’en Dyrøy har i så måte hatt en stor overførings-verdi til andre steder og miljøer. For år 2011 er det planlagt investeringer på Finnlandsmoan Industriområde både i regi av Dyrøy kommune, Dyrøy Energi A/S og Dyrøy Bioenergi A/S.

Det er et polisk valg hvorvidt næringsfyrtårnene ønskes opprettholdt, eller ett eller flere av fyrtårnene skiftes ut. Det kan her f.eks. henvises til «Espenes Industriområde» som vil få økt fokus i tiden framover, og som forhåpentligvis kan få økt betydning gjennom senere tids satsning på havbruk. Dette kan etter rådmannens oppfatning være et naturlig fremtidig næringsfyrtårn for Dyrøy kommune.

Det poengteres til slutt at valgte næringsfyrtårn bør ha et regionalt perspektiv, og der det er naturlig at Midt-Troms regionen støtter opp om fyrtårnet.

Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak:


Følgende næringsfyrtårn vedtas for Dyrøy kommune:

1.2.3.

møteinnkalling - dyroy.kommune.no · det søkes om kr. 1.500,-for 3 medlemmer à 500 pr. medlem,...

Documents