mot det ferdige spillet - fotball.no · å få til dette må vi iblant trolig «lette på...
TRANSCRIPT
MOT DET FERDIGE SPILLET FRA NIER MOT ELLEVERBO FOLKE GUSTAVSON OG ØYVIND LARSEN
2
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
INNLEDNING«Mot det ferdige spillet» er et bidrag i lærings-prosessen hos spiller, lag og trener for å mestre mangfoldet i spillsituasjonene. Mangfoldet på treninga. Mangfoldet i kamp. Vi tror det er et godt utgangspunkt for utvikling og mestring og et godt redskap for nye utfordringer.
I tillegg: Se mye fotball. Ikke kun som tilskuer. Ikke kun som «tilhenger av og fan til ditt lag». Se kampen i et trener- eller et spillerperspektiv. Vær trener, vær back. Hvordan kommer de inn i 16-meteren? Hvordan forsvarer midtbaneleddet seg? Ta deg en tur og se kamper der lagene har kommet langt på utviklingsstigen. Hvordan utnytter de angrep etter ballerobring?
En fotballtreners største utfordring er å velge bort. Læringsmomentene er nær uendelige. Prioriterin-ger, differensiert progresjon og tålmodighet er her nøkkelen til gode læringsprosesser.
«Mot det ferdige spillet» er ingen fasit. Fasiter i fotball finnes ikke. Innholdet gir derimot forslag til en retning, en verktøykasse for prioritering. Spillernes ståsted, klubbens filosofi gjennom klubbens sportsplan og røde tråd gir i tillegg ret-ning. Trenerens kunnskapsnivå likeså. Det er ikke lurt å være overambisiøs. Å holde seg til det man kan, er alltid lurt. Å være nysgjerrig, vitebegjærlig
og lærevillig er derimot en forutsetning for utvikling. For alle.
Til slutt: Diskuter fotball. Vær modig. Vær nysgjer-rig: Noen kan mye, noen mener at de kan mye. Men ingen har fasiten. Den finnes som sagt ikke.
3
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
INNHOLDDen viktigste inngangen – relasjons-kompetansen .......................................................... 4
Hvordan ta med «Mot det ferdige spillet» i treninga og kampen? ........................................ 5
Overgangen fra sjuer- til nier- og til ellever-fotball: Muligheter og utfordringer ................ 6 Dimensjonene og den strukturelle dimensjonen spesielt .................................... 6 Hovmesterblikket – ballfører er avhengig av oss andre på banen ............. 6 Trenerperspektivet ......................................... 6 Hva har vi øvd på i treningsperioden? Ser vi det igjen i kamp? ................................ 7
Spillets idé og begrepsavklaringer ................ 8
Spillets idé og spilleprinsippene ..................... 11 Spilleprinsippmodellen i angrep ............... 11 Spilleprinsippmodellen i forsvar ............... 13
Spillets faser ............................................................ 14
Mot det ferdige spillet – prioriteringer og fokus .................................................................... 15 Prioritering av læringsmomenter i et lag ................................................................. 16
Generell inngang – med noen metodiske grep ...................................................... 17 Den smarteste inngangen til et effektivt angrepsspill ............................... 20 Den smarteste inngangen til et effektivt forsvarsspill ................................ 20 Inngang knyttet til fasene i angrep og forsvar .......................................................... 21 Offside ................................................................ 21
I angrep ..................................................................... 22 Igangsetting fra keeper / bearbeidings- fasen (A1) ........................................................... 22 Inn i prioriterte rom (A2) ............................. 32 Score mål (A3) ................................................. 35 Rollekrav til en målscorer ............................ 36 Så det helt avgjørende: Hvordan trener du på dette? ..................................................... 36 Keeperrollen spesielt ..................................... 37
Forsvarsspillet – avgjørende for å få utvikling hos enkeltspillere og laget .............. 38
Effektivt forsvarsspill ........................................... 40 Vinne ball – hindre angrepslaget i å kunne bearbeide (F1)................................. 41 Hindre angrepslaget i å nå prioriterte rom (F2) ............................................................. 43 Hindre mål (F3) ............................................... 55
Fra forsvar til angrep igjen ................................ 57
Hvem er førsteforsvarer, og hvordan løser vi førsteforsvarerjobben? ........................ 61
Nierfotball og formasjoner ................................ 64
Verktøykasse i hverdagen .................................. 73
4
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
DEN VIKTIGSTE INNGANGEN – RELASJONSKOMPETANSEN«Mot det ferdige spillet» har et fotballfaglig inn-hold. I vårt trenerskap må dette alltid ligge i bunn. Men for å oppnå trivsel, mestring, læring og ny motivasjon – hos enkeltspillere og i laget ditt – er det likevel relasjonell kompetanse og kløkt som er X-faktoren.
100 landslagsspillere ble spurt om hva som var det beste med den treneren de hadde hatt i barne-fotballen. Svarene var entydige: 1. Klar, rettferdig og forutsigbar 2. Ble sett 3. Artige treninger: spille og skyte 4. Humør
Det ser jo rimelig greit ut. Men nå har det seg fak-tisk slik at hele laget – alle spillerne – skal oppleve rettferdighet, skal bli sett og skal ha hatt gode og meningsfulle treninger. Samtidig. Det er en van-skelig øvelse.
Dette heftet har helt og holdent et fotballfaglig perspektiv. Dette har en slagside.
Vi ønsker alle at mestring, trivsel og utvikling skal skje både hos enkeltspillere og i hele laget. Da er det en forutsetning at spillerne blir sett på en god måte.
En trener som kun har et fotballfaglig fokus, vil ikke få ut potensialet i spillerne. Ei heller i laget.
Et trenerteam består av personer med ulike ferdig-heter. Én har orden i sysakene. Én kan fotball. To tror de kan fotball. Én er god på omsorg. Én har et fantastisk humør. Én er god på miljø. Å utnytte disse ferdighetene – sammen – mot spillerne og laget er en nøkkelfaktor for trivsel og utvikling.
Trygghetvs
utfordringerMestring+
Trivselog
utvikling
=
Figur: Barne- og ungdomsformelen
5
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
HVORDAN TA MED «MOT DET FERDIGE SPILLET» I TRENINGA OG KAMPEN?• «Mot det ferdige spillet» er en verktøykasse som
kan hjelpe oss trenere, laget og spillerne til å øke forståelsen av og evnen til å utføre spillets idé og hensikt: å score mål i angrep og hindre mål i forsvar. Heftet skal også hjelpe oss til
• å få en bedre sammenheng mellom aktiviteten på treningene og det vi opplever i kamper
• å gjøre kampen til en enda større trivsels- og læringsarena
• å lage en god overgang fra nierfotball og til elleverfotballen
Spill- og kampdimensjonen er spillernes møte med medspillere, motstandere og regelverk. Rett og slett møtet med spillets tid og rom. Det er spiller-nes møte med spillet på det høyeste funksjons-nivået – nierfotball og elleverfotball. Det er vår oppgave som trenere å tilpasse dette til spillernes ferdighets- og modningsnivå – på trening, inn mot kamp (kamptaktikk) og under kampens gang.
Individuellferdighets-dimensjon
Relasjonellferdighets-dimensjon
Spillstruktur/spillstrategi
Spill-situasjon
Figur: Spill- og kampsituasjonen satt i sammen-heng med den individuelle, relasjonelle og struktu-relle dimensjonen
6
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
OVERGANGEN FRA SJUER- TIL NIER- OG TIL ELLEVERFOTBALL: MULIGHETER OG UTFORDRINGERDimensjonene og den strukturelle dimensjonen spesieltDette heftet retter særlig oppmerksomhet mot den strukturelle dimensjonen i spillet. Ofte støter vi på en forvrengt forståelse av struktur som et negativt lada begrep. Det har med «taktikk», struk-tur og pålagte samhandlingsmønstre å gjøre. Men sannheten er vel snarere det motsatte: En ramme gir langt større forutsetninger for individuell og relasjonell ferdighetsutvikling.
Vi må også avlive myten om rollen til spiller-utvikleren. Det ligger et entall i begrepet. En spillerutvikler skal utvikle flere spillere – sammen – samtidig. Dels i en • individuell ramme: spilleren i spillsituasjonen
(spill – motspill)• relasjonell ramme: spillerne i spillsituasjonen
(spill – motspill) • strukturell ramme: laget i spillsituasjonen (spill – motspill)
Hovmesterblikket – ballfører er avhengig av oss andre på banenFor å lykkes med et godt pasningsspill i et lag er ballfører (1A) avhengig av hjelp fra både spilleren som er nærmest (2A), og alle de andre som er litt lengre unna (3A). Et godt angrepsspill fordrer at vi som lag gjør oss STORE i både bredde- og lengde-
retningen. Spør det forsvarende laget hva som er mest utfordrende å forsvare seg mot: et angrepslag som kun bruker 1/8 av banen og gjør det samme gang på gang, eller et lag som truer alle rommene som finnes, samtidig, hele tiden? Svaret gir seg vel selv.
Spillernes gradvise modning der de også blir klare for en fokusendring, gjør det enda mer aktuelt å flytte tyngdepunktet fra 1A til VI ANDRE. Ni eller elleve spillere skal være beredt til å bli ny ballfører i best mulig posisjon i sin rolle.
TrenerperspektivetEn slik dreining krever enda mer av oss trenere. Men vil gjøre det langt lettere å være ballfører. Og gjøre det langt verre for motstanderlaget! Ved å flytte søkelyset fra «kun» ballføreren til alle de andre spillerne utvider vi horisonten i langt større grad, noe som vil gi flere spillpunkter og mer effek-tive angrep. Med riktig vinkel og riktige avstander hos flest mulig av medspillerne vil det dessuten skape enda flere muligheter for ballfører. Vi er på vei til å utvikle ballførere med hovmesterblikk!
Treneren må se etter dette: • Hvor på banen kan vi utnytte ledig rom?• Hvor på banen kan det skapes gjennombrudd,
aller helst i banens siste tredjedel?
7
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• Hvor kan vi skape rom på banen? • Hvem og hvordan er spillpunktene bak ball- fører? • Hvem og hvordan er spillpunktene foran ball- fører?• Kan spillere skape bevegelse og pasnings- muligheter ved løp forbi ballfører? • Er det mulighet for spiller å utnytte rom foran
seg?• Er det mulighet for å skape overtallssituasjoner
foran seg?
Det samme hovmesterblikket må vi ha i forsvars-spillet: • Skal vi nekte igangsetting bakfra?• Skal vi vi la dem sette i gang for så å hogge til?• Har vi ikke kontroll over mellom- og bakrommet:
legge oss lavere og dekke rom? • Er det «krise» og nødvendig å verne om bakrom?
Hva har vi øvd på i treningsperioden? Ser vi det igjen i kamp?• Hva er temaet for perioden?• Læringsmomentene i treningsperioden skal
prege inngangen til kampen og veiledningen underveis i kampen.
Her er det viktig å være tålmodig. Ingen andre steder enn i fotball kan agendaen skifte så fort. «Vi slipper inn fem.»: Vi må trene forsvar. «Vi brenner sjansene.»: Vi må øve på avslutninger. «Vi treffer ikke med én pasning.»: Vi må øve på pasninger.
Her må vi trenere ha tålmodighet og holde oss til periodeplanen. Vi har en «fagplan», en skolerings-plan og en sportsplan vi skal følge – ikke slavisk, men i forhold til gruppas nivå og progresjon. For å få til dette må vi iblant trolig «lette på motstan-den» – både på trening og i kamp. Og innimellom må vi «skru’n til» – teste med tøffere motstand på trening og i kamp. For å sjekke om vi er på rett vei. Her er tålmodighet virkelig en dyd.
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
SMALT FOKUS BREDT FOKUS
Figur: Smalt og bredt fokus
8
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
SPILLETS IDÉ OG BEGREPSAVKLARINGERFor å forstå de viktigste spilleprinsippene og spillets faser i angrep og forsvar må vi først kjenne til en del ord og begrep som forklarer roller og romforhold på banen. La oss først repetere rollene i angrep:
• 1A (førsteangriper) = spilleren som har ballen• 2A (andreangriper) = spilleren som er nærmest
ballfører
• 3A (tredjeangriper) = alle de andre spillerne på angrepslaget
• Førstebevegelse = første angrepsbevegelse (nær 1A) av 2A for å skape pasningsalternativ eller rom for andre (3A)
• Andrebevegelse = bevegelser av tredjeangripe-re (3A) for å skape pasningsalternativ, ofte i rom skapt av 2A
ANGREPSRETNING
3A
3A
3A
3A
2A
1A3
F
3F
3F2F
1F
3F
3F
Figur: Roller i angrep og forsvar.
9
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Så i forsvar:
• 1F (førsteforsvarer) = spilleren som er nærmest 1A. Spilleren skal enten vinne ball, oppholde/lede 1A, hindre gjennombruddspasning eller hindre avslutning på mål. Spillsituasjonen avgjør prioritering.
• 2F (andreforsvarer) = spilleren som er nærmest 1F. Spilleren har som oppgave å sikre 1F på rett side eller dekke rom. Spilleren kan også befinne seg på «feil forsvarsside». Da vil oppgaven være å komme på rett side fortest mulig eller å hjelpe
1F med å vinne ball eller å hindre mål.• 3F (tredjeforsvarer) = alle de andre spillerne
på det forsvarende laget. De har som forsvars-oppgave å dekke rom og/eller «ta ut» definerte angrepsspillere. Spillsituasjonen avgjør priorite-ring.
Ved at spillerne våre så blir posisjonert i banens lengde og bredde, ofte i såkalte ledd, får vi det vi kaller lagets formasjon. Dette oppnås gjennom forskjellige kombinasjoner i hvert av lagets ledd.
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
BAKRE LEDD
MIDTRE LEDD
FREMRE LEDD
Figur: Ledd i en formasjon.
10
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Videre må vi kjenne til banens romforhold både i lengde- og bredderetningen. Disse forklares best ved å illustrere de slik:
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
Rom 1
Rom imidtbane-
ledd
Rom imidtbane-
ledd
Rom imidtbane-
ledd
Rom 2Rom 3Rom 2Rom 1
B A K R O M
M E L L O M R O M
F R A M R O M 1
F R A M R O M 2
Figur: Romforhold i lengde- og bredderetningen.
11
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPScore mål
Gjennombrudd
BevegelseDybde Skape/utnytte romBredde
FORSVARHindre mål
Hindre gjennombrudd
BalanseHindre rom Dybde
Konsetrering
Vinne ballen
Figur: Spilleprinsippmodellen.
SPILLETS IDÉ OG SPILLEPRINSIPPENENår vi skal velge aktivitet og læringsmomenter, må spillets idé være styrende. I angrep er spillets idé å score mål ved gjennombrudd. I forsvar er spillets idé å vinne ball og å hindre gjennombrudd/mål. Disse hovedmålene blir ofte forklart gjennom det vi kaller spilleprinsippmodellen. Denne modellen skisserer de viktigste virkemidlene for å oppnå eller hindre gjennombrudd og mål. I angrep vil de viktigste spilleprinsippene være bevegelse, bredde og dybde som skaper eller utnytter rom. Spillerne må altså bevege seg samtidig og på en slik måte at de skaper flere gode pasningsalterna-tiver eller lager plass til ballfører (1A) for å oppnå gjennombrudd. I forsvar vil de viktigste prinsippe-ne være balanse, dybde og konsentrering som hindrer rom. Dette gjør det vanskelig for det angripende laget å trenge igjennom. Laget har kontroll over de farlige rommene. Gjennom spille-prinsippmodellen forklares spillets idé i angrep og forsvar.
Spilleprinsippmodellen i angrep: Bevegelse• Konstante posisjonsjusteringer for å gjøre seg
spillbar (justering av avstander)• Gode vinkler foran, bak og i samme ledd som
ballfører (linje til ball)• Motsatte og samtidige bevegelser
Bredde• Avstander i banens bredderetning mellom spillerne i det enkelte ledd – skaper rom i motstanderens ledd
Dybde• Avstander mellom spillere og ledd i banens
lengderetning• Avstander i lengderetningen mellom spillere i
samme ledd: dybde foran/bak ballfører
Utnytte/skape rom: • Gjennom bevegelse, bredde og dybde makter
det angripende laget å utnytte/skape rom
12
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
1
23
4
5
Figur: Et angripende lag som skaper gjennombrudd.
13
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Spilleprinsippmodellen i forsvar:
Balanse• Spillerne posisjonerer seg slik at de er like
mange eller flere (numerisk balanse) mellom angripende lags ballfører og eget mål, samtidig som de dekker de farlige rommene (posisjonell balanse).
Konsentrering• Avstanden mellom forsvarsspillerne i banens
bredderetning bør være liten for å nekte rom gjennom ledd.
Dybde• Avstanden mellom spillere og ledd i banens
lengderetning. Må hele veien justeres i forhold til klimaet rundt 1A.
Nekte det angripende laget å utnytte/skape rom• Dette oppnås gjennom god balanse, konsentre-
ring og dybde.
ANGREPSRETNING
Figur: Det forsvarende lag nekter gjennombrudd.
14
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
SPILLETS FASERSå bygger vi videre på spilleprinsippene og knytter de mot spillets faser, eller hvor laget befinner seg med eller uten ball.
I angrep: • Bearbeiding (A1)• Inn i prioriterte rom (A2)• Score mål (A3)
I forsvar:• Gjenvinning, presse, vinne ball (F1)• Hindre tilgang til prioriterte rom (F2)• Hindre mål (F3)
I angrep handler det altså om at laget etter ballerobring eller igangsetting fra keeper vurde-rer forsvarende lags balanse som god og ønsker å og skape posisjonell ubalanse hos motstander gjennom et hurtig og presist pasningsspill. Eller gjennom å passere motstander individuelt (føre/drible). Dette er bearbeidingsfasen, og målet er å komme inn i prioriterte rom. Disse rommene kan være sentralt eller i sidekorridorene på banen og kjennetegnes ved at muligheten for gjennom-brudd er stor som følge av en ubalanse hos mot-standerlaget. Dette gjennombruddet ønsker vi skal resultere i muligheter for å komme til avslutning på mål, noe vi kaller scoringsfasen.
I forsvar er målet å hindre angripende lag i å lykkes i sine offensive faser. Gjennom gjenvinning/press/
ballvinning vil det forsvarende laget erobre ballen ved kollektivt å presse/lede/sikre og dekke rom hos angripende lag på en slik måte at ballen enten kan vinnes tilbake eller settes ut av spill. Vi knytter ofte denne fasen til høyt press.
Å hindre tilgang til prioriterte rom handler om å nekte angripende lag gjennombrudd (spille gjennom/forbi presspiller eller pressledd). Denne fasen kommer umiddelbart etter situasjoner hvor vi har tapt ballen eller gjennom god bearbeiding av angrepslaget. Det forsvarende laget kan være i ubalanse og jobber hardt for å rette dette opp. Eller så legger det forsvarende laget seg bevisst lavere for å hindre tilgang til prioriterte rom.
Skulle det angripende laget klare å få gjennom-brudd via rom på vår siste tredjedel av banen (bakrom eller mellomrom) for så å komme til av-slutningsposisjoner mot mål, handler den siste for-svarsfasen om å hindre mål. Førsteforsvarers mot, ansvar og evne til å lese førsteangripers aksjon er her avgjørende. Resten av forsvarsspillerne skal sikre, dekke rom og/eller markere angrepsspillerne i angrepssonen.
Modellen nedenfor viser denne systematiseringen av spillet og spillets faser. Overgangsøyeblikket og videre vurdering av balanseforhold utgjør kjernen.
OV
ERG
AN
G
ETABLERT
KONTRING
GJENVINNINGPRESSE/VINNE
BALL
HINDRE TILGANG TIL
PRIORITERTE ROM
HINDREMÅL
ETABLERT
KONTRING
KONTROLLBEARBEIDING
INN I PRIORITERTE
ROM
SCOREMÅL
Figur: Landslagsskolens spillmodell
15
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
MOT DET FERDIGE SPILLET – PRIORITERINGER OG FOKUSForholdet mellom spilleprinsippene og valg av læringsmomenter gir retning til den røde trå-den. Spilleprinsippenes overordnede karakter gir behov for å lage mer konkrete retningslinjer for forsvars- og angrepsspillet. Læringsmomentene er brobyggeren mellom prinsipp og fokuset i lærings-prosessen. Alle prinsippene har følgelig et sett av læringsmomenter. Læringsmomentene må igjen hierarkisk prioriteres i treningsarbeidet.
Her viser vi konkret sammenhengen mellom prin-sipp og læringsmoment.
Bredde i angrep (prinsipp) Læringsmomenter:
• Brede utgangsposisjoner i forhold til spill- situasjonen
• Fra trangt til ledig - Støttespiller bak ballfører - Spillpunkt foran ballfører - Avstand mellom førsteangriper og mulig ny ballfører - Vinkel mellom førsteangriper og mulig ny ballfører - Overlapp - Dra på seg en motspiller (pådrag) for å skape 2 mot 1-situasjon - «Ødelegge» bredde for å gjenskape ved løp bakfra (samtidige bevegelser) - Mulig ballførers handlinger: • Kroppsstilling • Ta imot med «lengste fot» • Valg av pasning: • Cross • Tempopasning • Kraft i pasningen
16
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Konsentrering i forsvar (prinsipp)Læringsmomenter: • Konsentrering når ballfører er sentralt på banen • Sideforskyving når ballfører er på kant • Hastighet på forflytning
Prioritering av læringsmomenter i et lag
Et viktig poeng når man skal prioritere, er sam-menhengen: Hva øver vi på, og hvor hyppig dukker spillsituasjonen opp i kamp?
• Ballerobring i spill er den hyppigste igangset-tingsformen – har dette konsekvenser for valg av tema og aktivitet?
• Kast er den nest hyppigste igangsettingsformen – har dette konsekvenser for valg av tema og aktivitet?
Her følger et mulig utgangspunkt for inngang til og prioriteringer av læringsmomenter når laget spiller nier- eller elleverfotball.
ANGREPSRETNING
Fig. Hvordan femmeter og stolpe er hjelpelinjer når laget sideforskyver
17
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
GENERELL INNGANG – MED NOEN METODISKE GREPOrganiser for flere ballinvolveringer. • Arbeidsoppgave nummer én for alle spillere er
å få så mange ballinvolveringer på trening og i kamp som råd er.
Velg en formasjon som gir gode rammebetingelser for laget: • Store i angrep • Små i forsvar
• Identifisere når motstander er i ubalanse, og utvikle evnen til å være effektive: overganger
• Identifisere og utvikle fasene: - Bearbeiding - Inn i prioriterte rom - Avslutningsfasen
ANGREPSRETNING
Figur: Spillere på angrepslaget er spillbare med god posisjonering i forhold til ballfører.
18
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Utnytt spillsituasjoner med flere delferdigheter. Dette vil være:• Korte/lange pasninger, type pasninger og kamuflere pasninger• Medtak – alle kroppsdeler: Nier- og elleverfot-
ballen gir normalt – enten en vil det eller ikke – flere involveringer «over bakkehøyde»
• Føre – finte, drible, vende og til slutt passere• Medtak med lengste fot, slik at en på den måten justerer avstand og vinkel • Heading
Ballfører og resten av laget (1A og vi andre)• Mer bevegelse foran, bak og forbi ballfører• Flere pasningsmuligheter i nær- og fjernrom.
Hvem bør ballfører spille til, og hvorfor?• Lengre og/eller flere løp med høy intensitet,
med og uten ball
Vinkel:• Ser ballfører meg? - Ut av pasningsskyggen når medspiller er nær - Ønsk intenst å bli ballfører også når du er lengre unna. Å gjemme seg bak noen lønner seg aldri. (Om du ikke har en lur plan med det, da.)
• Ser jeg både medspiller, eget og motstanders mål?
- Rettvendte skal sidestille seg. - Feilvendte skal halvvende seg. - Medspillere skal også finne fram hovmesterblikket.
Har jeg en god vinkel til ballfører som er gunstig for neste trekk?• Å være rett bak eller rett foran ballfører gjør
neste trekk vanskeligere. Å bevege seg side-lengs slik at vinkelen mellom ballføreren og deg som ny ballfører blir spissere (45 grader er et utgangspunkt), gjør forutsetningene for neste trekk langt bedre.
Avstand: • På samme måte må medspilleres avstand til
ballfører justeres i forhold til spillsituasjonen. Jo tettere på medspillere, desto trangere er vi, og jo lettere er det å forsvare seg mot oss. Igjen er dette situasjonsbestemt, men læringsmomentet «stor i angrep» er hovedprinsippet.
ANGREPSRETNING
1
2
Fig. Medspiller i feil (1) og riktig vinkel (2) i forhold til ballfører.
ANGREPSRETNING
2
1
Figur: Medspiller for tett (1) og med riktig avstand (2) til spillsituasjonen.
19
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Skaff deg rom selv• I altfor mange spillsituasjoner er spiller for tett
opp i ballfører. - Du som ny ballfører vil da få liten tid ved neste handling. Den lille bevegelsen vekk fra er ofte avgjørende for neste trekk og et godt og effektivt pasningsspill. - Det blir også vanskeligere å forsvare seg mot angrepslaget.
Pasning vs. føre: • Dette valget står ballfører ofte overfor. - Har ballfører gode pasningsalternativ eller gjennombruddsmuligheter, er det fornuftig å benytte seg av disse. - Trenger laget «ro», fordi det har vært oppjaga og trenger å hente seg inn, kan det være lurt å benytte seg av pasninger til spiller i rom der det er god plass. - Pasning for pasningens skyld har ingen mening. Slike pasninger ser man ofte. - Har ballfører rom og man har mulighet til å skape 2 mot 1-situasjoner eller ta gjennom- bruddet på egen hånd, er dette særs gunstig. - Drar en på seg en motspiller (pådrag), skaper dette også nytt rom som kan utnyttes.
ANGREPSRETNING
Figur: Pådrag og gjennombruddspasning til kant.
20
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Spillerens rolle på banen:• Hvilke spillsituasjoner møter jeg oftest?• Hvilke medspillere samarbeider jeg mest med?• Hvilke valg er gunstige?• Hvilke delferdigheter lønner det seg å benytte,
og behersker jeg disse?• Kan jeg øve på og beherske flere roller i laget og
dermed bli utfordret på flere ferdigheter i ulike spillsituasjoner?
Tre ledd (lagdeler):• Skape flere relasjoner foran, bak og på siden• Rollene i laget nærmer seg det ferdige spillet
(for eksempel back–indreløper–kant eller sentral midt–indreløper–spiss).
Den smarteste inngangen til et effektivt angrepsspill
Å jobbe systematisk med læringsmomentene er helt avgjørende – dette kan ikke påpekes for ofte.• Alle i laget må ønske å gjøre seg spillbare. Dette
gjelder både den som er nær ballfører (2.-angri-peren) og alle de andre spillerne (3.-angriperne)
• Forståelsen for å gjøre seg spillbar på en effek-tiv måte hos flest mulig på laget med:
- Gunstig avstand, herunder kontinuerlig justering av avstand - Gunstig vinkel, herunder kontinuerlig justering av vinkel - Skaff deg rom selv!
• God vurderingsevne for valget: spille pasning eller «angripe» ledig rom selv
• Gode valg knyttet til delferdighetene: - Stå av press - Sidestille seg før medtaket - Medtak ut av trange rom - Medtak der en bruker fot lengst unna motspiller mot ledige rom - Vende vekk eller forbi motstander - Førings- og dribleferdigheter
• Hva gjør ballfører (1A) når denne går over til å være 2A eller 3A igjen (etter at pasningen er slått), type bevegelse:
- Å stå stille kan være gunstig, men særs sjelden - Spillbarhet, vinkel og avstand er avgjørende igjen – i forhold til: • Bevegelse bak • Bevegelse forbi • Bevegelse foran • Bevegelse fra foran til bak
Dette trenes opp i spill – fem mot fem, seks mot seks, sju mot sju – eller åtte mot åtte på en bane tilpasset ferdighetene. At lagene er organisert i tre ledd er en forutsetning da det gir de samme romforhold som i det ferdige spillet.
NB! Alle disse læringsmomentene gjelder i større eller mindre grad i de aller fleste spillsituasjoner og i alle faser av spillet. Det må vi ha i bakhodet når vi skal velge fokus og læringsmomenter.
Den smarteste inngangen til et effektivt forsvarsspill
1) Øv på forsvarsspill Den første åpenbare forutsetningen for at laget skal beherske forsvarsspillet, er at man trener på forsvarsspill. Her syndes det i de fleste leire, også på toppnivå. Undersøkelser viser at en bruker 70 prosent av tiden på angrepsspill i det totale tre-ningsarbeidet – i toppfotballen. Vi antar at forde-linga er enda skeivere i barne- og ungdomsfotbal-len. Dette er det lett å gjøre noe med.
2) Skap de riktige romforholdene «Vi taper alle dueller» kan være et utsagn etter et fotballtap. Så går vi tilbake til treningsfeltet for å øve på dueller i ulike varianter av én mot én. Årsaken til duelltapene er ofte at vi ikke kollektivt har klart å lage det trangt og vanskelig for mot-standerlaget. Igjen er det viktig å skape de riktige
21
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
romforholdene når det øves – i tre ledd og med en banestørrelse som er tilpasset antallet spillere. Her følger et forslag til banestørrelser. Dette vil igjen være avhengig av spillernes nivå, valg av lærings-momenter og målet for økta: • K + 2 + 2 + 1 = 30 x 20• K + 3 + 3 + 1 = 40 x 25• K + 3 + 4 + 1 = 50 x 40
3) Sett læringsmomentet inn i en helhetI «gamle dager» var rammen for et tema og en økt enten «hel–del–hel-metoden» eller «del–hel–del-metoden». Å sette et læringsmoment, for eksempel press på ballfører, inn i en større sam-menheng – i spill, Ikke bare i isolerte én-mot-én-situasjoner, er avgjørende for å få til et godt relasjonelt forsvarsspill. Gjør vi ikke det, vil trolig kaoset ta overhånd, og flere vil gå i press samtidig. Det lønner seg ikke.
4) Ha et bevisst forhold til hvilken type forsvarsfase vi øver på: • Vinne ball – hindre angrepslaget i å kunne bearbeide (F1) • Hindre angrepslaget i å nå prioriterte rom (F2)• Hindre mål (F3) Fasene har hver sine karakteristika og lærings-momenter. Jo dyktigere spillerne og laget er til å identifisere disse, desto bedre blir vi i forsvars-arbeidet vårt.
Inngang knyttet til fasene i angrep og forsvar
Å knytte læringsmomentene til fasene i angrep og forsvar: • Reduserer kompleksiteten i spillsituasjonen for
spillerne • Går fra generelle til konkrete læringsmomenter • Gjør det lettere å definere rollekrav • Gjør det lettere å utvikle de relasjonelle ferdig-
hetene mellom spillere og i laget • Gjør det lettere å utvikle den strukturelle dimen-
sjonen i laget
Dette gir større forutsetningene for læring. Det å kunne identifisere fasene er en forutsetning for å utvikle fotballforståelsen, og for å kunne tenke ut og gjøre de gode valgene på banen.
Offside
Før spilte 8-åringer elleverfotball, med store mål og med offside. Siden den gang – tidlig på åttital-let – har barnefotballen i Norge gjennomgått en revolusjon med hensyn til retningslinjer og spillfor-mer. I 1985 kom sjuerfotballen som en prøveord-ning. Per 2019 har vi både treer-, femmer-, sjuer-, nier- og elleverfotball. Med rette kaller vi det gull-rekka vår. Litt stolte kan vi her, i all beskjedenhet, betegne oss som selve foregangslandet i Europa.
I nierfotballen innføres offside. Spillerne lærer seg offsideregelen raskt. Mange har lært den for lenge siden. Offsideregelen forandrer spillet både i angrep og forsvar. I angrep må spillerne forholde seg til pasningslegger når bakrommet angripes. Løpene må times både i forhold til pasningen og det tilgjengelige rommet gitt av forsvarerne. I forsvar slipper man å forholde seg til «fiskerne» – de som i treer-, femmer- og sjuerfotballen har lurt seg bak forsvaret, nær målet som skal forsvares. Det forsvarende laget må imidlertid forholde seg til ballfører og angrepslagets løp. Er disse timet, må bakrommet vernes. Er de ikke timet, kan vi la spillerne gå i offside. Det dyktige forsvarslaget «skviser» rommet når det er mulig. Da er det lette-re å forvare seg, og desto vanskeligere å angripe. Offside blir dermed inkludert i læringsmomentene – både i angrep og forsvar.
22
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
I ANGREPIgangsetting fra keeper / bearbeidingsfasen (A1)
Keeperen sees tradisjonelt på som en skuddstop-per. Dette er også hans eller hennes hovedopp-gave på trening og i kamp. I tillegg har keeperen selvsagt alltid vært igangsetteren ved målspark og utspill. Etter at tilbakespillregelen ble innført, har keeperrollen forandret seg radikalt. En analyse fra de siste sluttspillene viser at keeperen benytter fot i godt over 60 prosent av involveringene. Tysk-lands keeper Manuel Neuer toppet denne statis-tikken med 83 prosent involveringer med beina. Ønsker vi oss slike keepere, starter prosessen i barnefotballen.
«Fotballspiller med nr. 1 på ryggen!» Dette er slagordet for norsk keeperutvikling. I toppfotballen er det flere eksempler på keepere som har gode ferdigheter som angrepsspillere. Når de i tillegg er gode skuddstoppere og flinke til å vinne ballen i spill, så blir resultatet for laget også godt.
Vi har ofte en for snever inngang til keeperrol-len. Første bud er å forstå det utvida innholdet i keeperrollen. Andre bud er å involvere keeperen i angrepsspillet – i alle aktiviteter. Tredje bud er å vise fordelene for laget når keeperen involveres i angrepsspillet. Det fjerde og siste budet blir da: Skryt og forsterk – gjennom tilbakemeldinger – når keeperen er med i angrep.
ANGREPSRETNING
Figur: Det forsvarende laget (blått) presser ikke så høyt med mange spillere, og det er naturlig å sette i gang kort på spiller som er nært eget mål.
23
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Det blå laget har avsluttet og står høyt med hele laget. Rødt lag setter kjapt i gang og utnytter de ledige rommene.
Igangsetting fra keeper ser man ofte går rett til be-arbeiding. Målspark er ikke noen hyppig igangset-tingsform. Den hyppigste angrepsinvolveringen for keeperen er ballerobring i spill. Den nest hyppigste er når keeper brukes som støtte for å begynne et angrep på nytt, og når keeper brukes for å vri spil-let. Angrepsstart i spill der motstanderlaget nett-opp har vært i en potensiell avslutningsmulighet i siste tredjedel av banen, medfører ofte ubalanse og muligheter for overgang for «nytt angrepslag». Dette er mer enn en viktig digresjon. Keeper har her en nøkkelrolle.
Keeper vurderer: • Når sette i gang kort, når sette i gang langt? - Hvor er det rom? - Hvem er ledig? - Hvem av mine medspillere er det mest gunstig å sette i gang på? - Hvor er motstanderen mest sårbar?
• Kort/langt utspill med fot eller hånd til - nærmeste medspiller - medspiller over/gjennom nærmeste pressledd - medspiller på topp
24
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hvordan beveger vi andre oss foran keeper? Hvor er det rom?Brei ut i bredde – og strekk i lengderetning i angrep. Bevegelse i forhold til spillsituasjon:• Hvor er ballfører?• Hvor er motstanderlaget?• Hvor er de andre medspillerne mine?• Ser ballfører meg? • Ut av ballskyggen når medspiller er nær• Ønsk intenst å bli ballfører også når du er lengre
unna. Å gjemme seg bak noen lønner seg aldri (om du ikke har en lur plan med det, vel å merke).
Ser jeg både medspiller og motstanders mål? • Rettvendte skal sidestille seg.• Feilvendte skal halvvende seg.• Medspillere skal også finne fram hovmesterblik-
ket.
Har jeg en god vinkel til ballfører som er gunstig for neste trekk? • Å være rett bak eller rett foran ballfører gjør
neste trekk vanskeligere. Å bevege seg side-lengs slik at vinkelen mellom ballfører og deg
som ny ballfører blir spissere (45 grader er et utgangspunkt), gjør forutsetningene for neste trekk langt bedre.
Skaff deg rom selv! • I altfor mange situasjoner er spilleren for tett
opp i ballfører. - Du som ny ballfører vil da få liten tid ved neste handling. Den lille bevegelsen vekk fra er ofte avgjørende for neste trekk og et godt og effektivt pasningsspill. - Det blir også vanskeligere å forsvare seg mot oss.
Hva gjør ballfører når denne går over til å være an-dre- eller tredjeangriper igjen (etter at pasningen er slått), type bevegelse: • Å stå stille kan være gunstig, men særs sjelden. • Spillbarhet, vinkel og avstand er avgjørende
igjen – i forhold til - bevegelse bak - bevegelse forbi - bevegelse foran - bevegelse fra foran til bak
ANGREPSRETNING
Figur: Ved å bevege oss i bredde- og lengderetningen skaper vi rom for laget vårt og gjør det vanskelig for motstanderlaget å få kontroll over oss.
25
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Flest mulig pasningsalternativerMange pasningsalternativer – størst mulig spill-barhet • Bevegelse foran, bak og eventuelt forbi for å få
ball selv• Bevegelse foran for å skape rom så andre på
laget kan få ball• Gode vinkler for å hjelpe ballfører• Gode vinkler for å ha et godt utgangspunkt for
neste trekk
ANGREPSRETNING
Figur: Alle spillerne på det røde laget er spillbare, ser ballfører og motstanderens mål.
26
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Motsatte bevegelser Å få til motsatte bevegelser i et lag er ikke gjort over natta. I mange situasjoner har vi nok med å ha kontroll over ballen. Å få timet pasning og løp mellom to spillere er også mange ganger en utfordring. Å time løp mellom spillere samtidig som en skal forholde seg til ballfører, krever gløgge fotballspillere. Begynn i det små med følgende: • Bevegelse forbi egne spillere gir en motsatt- bevegelse-effekt.• Motsatte bevegelser får man også ved opp –
tilbake – gjennom.• Overlapp der ballfører skaper rom for spiller
som kommer bakfra og rundt.• Én spiller møter, én stikker.Å bygge allianser mellom roller – kall det gjerne
radarpar – er en flott måte å få til motsatte bevegelser på.
• Én midtbanespiller stikker, én møter.• Én spiss møter, én spiss inn i bakrom.• Motsatt kant skjærer inn i 16-meteren, samtidig
som spiss møter.• En kant beveger seg inn i banen (innoverkant),
samtidig som back beveger seg inn i det rommet kanten har forlatt.
En nøkkel for å få dette til er å øve opp evnen til ikke å slå på første bevegelse. Dette er nærmest en «sykdom» i. Det er alltid slik at ballfører oppfatter den første eller den mest markante bevegelsen. Førstebevegelsen skaper rom – rom som andre medspillere kan snike seg inn i og utnytte.
ANGREPSRETNING
Figur: Sentral midtbanespiller møter back, mens den andre tar løp inn i mellomrommet.
27
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Det beste virkemidlet for å få til dette er nettopp å knytte til motsatte bevegelser, bro-allianser og «radarpar».
Fra trangt til ledig• Bruk spiller bak ballfører (støtte) dersom det er
trangt. For deretter å slå pasning til en medspil-ler et sted på banen der det er mer rom og han/hun har bedre tid.
• Bruk dobbelpasning: - Så opp på spiller – skaff deg avstand – få ball tilbake – du har plass til å velge
ANGREPSRETNING
Figur: En spillsituasjon der førstebevegelse skaper rom for indreløper (andrebevegelse).
ANGREPSRETNING
Figur: For å komme oss vekk fra det trange området bruker vi pasning fra det bakre leddet (opp) – via møtende midtbane (tilbake) – og vender via støttespiller til kant/back.
28
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
1 mot 1• Når ballfører har plass – sett fart med ballen.
Utfordre motstander (pådrag). Når gå? Når slå? • Hvordan skal jeg utfordre motstanderen for å
skape rom for medspillerne mine?• Hvis 1A utfordrer, er dette et signal til bevegelse
hos medspillere.• Jo mer bevegelse og jo mer spillbarhet rundt
ballfører, desto vanskeligere gjør vi det for mot-stander.
Overtallsspill (2 mot 1, 3 mot 2, osv.)Dette er noe av det morsomste for det angripende laget og noe av det vanskeligste å demme opp mot for motstanderlaget. Og her har vi et vell av muligheter til å trene spesifikt i forenkla spillsitua-sjoner på treninga:
• Ballførers vilje til å utfordre og dra på seg for-svarsspiller (pådraget er undervurdert)
• Passere eller slå overalt på banen• Vilje til bevegelse bak, forbi og foran ballfører. Er
bevegelsene «samtidige», skapes det plass for ballfører og mange pasningsalternativer.
• Overlapp • Veggspill • Opp – tilbake – gjennom (– vende)
Om overganger spesielt Når vi vinner ballen i spill, er motstanderlaget ofte i ubalanse. Dette gir et godt klima for angrepsspill, og an-grepstypen har størst forutsetninger for• å nå siste tredjedel • å få kast i siste tredjedel
ANGREPSRETNING
Figur: Her skaper vi en 2-mot-1-situasjon med pådrag og overlapp.
29
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• å få frispark i siste tredjedel • å få corner• å komme til avslutning• å skape målsjanser eller aller helst juble etter
scoring
Å utvikle overgangsspill som et effektivt an-grepsvåpen fordrer følgende: • Lagets samtidige forståelse av spillsituasjonen
etter ballerobring: - Oppfatte situasjonen. Det er det ikke alle som gjør – her kreves det bevisstgjøring. • Hvor på banen skjer ballerobringen?
• Hvor er motstanderne sårbare – hvordan kan vi straffe dem? • Hvordan skape gjennombrudd med kontroll fortest mulig? • Skal vi ta overgangen eller ikke? Hva avgjør valget? • Er vi slitne? • Har det vært mye «tut og kjør»? • Har vi for få spillere foran ballfører?
• Virkemidlene er de samme som når vi ellers er i angrep.
ANGREPSRETNING
Figur: Her passerer det røde laget det midtre leddet til det røde laget med et veggspill sentralt i banen.
30
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Vi har to typiske overgangssituasjoner:Føringsovergang. Ballfører skaper overtall ved hurtig føring mot motstanderens bakre ledd, samtidig som medspillerne foran beveger seg for å skape rom for seg selv og/eller ballfører. Gjennom disse handlingene har spillerne skapt en overtalls-situasjon nær motstanderens mål.
ANGREPSRETNING
Figur: Føringsovergang
31
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Pasningsovergang. Bruddet går, og ved bevegelse og pasning opp – tilbake – gjennom har vi skapt en overtallssituasjon og et gjennombrudd nær motstanderens mål.
ANGREPSRETNING
Figur: Pasningsovergang
32
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Inn i prioriterte rom (A2)
Ut ifra spillsituasjon kan følgende valg gjøres alene eller i relasjon: • Gjennombrudd på egen hånd• Direkte i bakrom• Skap overtall ved pådrag: slå eller gå selv• Skap overtall med løp bakfra og forbi • Pasning – flikk/stuss• Pasning mellom bakre ledds spillere • Opp – tilbake – gjennom sentralt• Opp – tilbake – gjennom på kant – innleggEr det ikke mulig å komme inn i prioriterte rom, må man søke de ledige rommene eller skape de med nye bevegelser.
Alle disse punktene krever samhandling i laget. • Første bud for å lykkes er å kunne den smarteste inngangen til et effektivt pasnings-
spill. • Andre bud er å kunne identifisere og true de
rommene der det forsvarende laget er sårbart: - Bakrommet - Mellomrommet
Å true vil si å ha mange bevegelser, riktige bevegelser og pasninger inn i disse rommene. Ethvert fotballag elsker å forsvare seg mot et angrepslag som ikke truer noe som helst.
ANGREPSRETNING
Figur: Er det bakrom og bevegelse, så slår vi!
33
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Opp – tilbake – gjennom sentralt.
ANGREPSRETNING
Figur: Opp på feilvendt spiss, flikk på spiller som kommer forbi.
34
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Opp – tilbake – ut på kant – innlegg.
Beredskap bak ballIkke sjelden går man seg fast. Da er spillere bak ballfører nøkkelspillere for å oppnå gjennombrudd et annet sted.• Hvem har ansvar for å være støttespiller? - Riktig avstand – ofte for liten - Riktig vinkel – ofte for rett
Lag som er gode til å «re-starte», ser man kan ha plassbytter eller rotasjon på hvem som er foran og hvem som er bak ballfører. Begynn i det små, for eksempel mellom to sentrale midtbanespillere eller mellom indreløper og sentral midtbanespiller.
ANGREPSRETNING
Figur: Rotasjonsbytte på midtbanen.
35
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Score mål (A3)
• Avslutt når du har mulighet – avstand, vinkel til mål og sannsynlighet for å score mål?
• Avveiningen vinne ball før forsvarer vs. «is i magen»: ikke ødelegge ditt eget rom
• Hvor er målet? Altfor ofte tar en potensiell av-slutter for tidlige løp, noe som gjør det vanskelig å avslutte på mål.
• Ha nese for feil hos motstanderlaget. Feil skjer alltid i en kamp.
- Forfølg tilbakespill. - Ligg og lur i «blindsonen». - Forfølg avslutningen – retur fra keeper er en gyllen mulighet.• Ikke ta i for mye når du skyter. Hvor er keeper?
Det holder ikke bare å ha posisjonen for avslut-ningen. Har du mulighet:
- Se hvor keepers posisjon er. - Velg avslutningstype deretter: • loddrett, curle, lav, høy … - List trumfer kraft i de fleste tilfeller.
• Ved å ha mange spillere i boksen, øker sjansen for scoring.
- Ha mange spillere i boksen som dekker ulike sentrale områder. - Ha mange spillere i boksen i gode posisjoner i forhold til motstander, pasningslegger og mål.
Innlegg spesielt• Inn i boks og posisjonering innenfor 16-meteren
med minimum tre spillere - Tålmodighet for å vinne scoringsrom - Skjære foran eller inn på blindside - Offervilje for å komme først på ballen• Distinkte og besluttsomme avslutninger. Ett
touch eller to touch med kort ladetid• Alltid jakte på returer og andreballer i boksen• Nok spillere bak ball og i riktig posisjon i beredskap for umiddelbar gjenvinning
ANGREPSRETNING
ANGREPSRETNING
Figur: Spissen har gått for tidlig og avslutter mel-lom stolpe og femmeter.
Figur: Her har angripende lag mange spillere i gode posisjoner foran mål ved innlegg.
36
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Rollekrav til en målscorer
Gode rollebeskrivelser for laget ditt finner du i Landslagsskolen. Her skal vi se spesielt på målsco-reren. Scorer vi flere mål enn motstander, vinner vi. Til det trenger vi spillere som lykkes foran målet. Dels må spilleren «være der». Dels må treffpro-senten være bra. En som har lyst til å score, skal få gåsehud når han eller hun nærmer seg 16-meteren. Jo flere i laget som får det, desto flere mål produ-serer vi.
Her er noen råd for å bli måltjuv:Det å score mål er fantastisk, både for målscoreren selv og for laget. Noen trenger færre scoringsfor-søk enn andre. Hvorfor er det slik?
Måltjuven ser alltid hvor keeperen står, og vet også hvor det er vanskeligst for keeperen å få tak i bal-len. Nede i hjørnene, folkens! Så i et ørlite tiendels sekund makter målscoreren å oppfatte keepers plassering i forhold til hjørnene. Så velger spilleren kløkt kontra kraft. Den som brenner sjansen, velger ofte kraft kontra kløkt. Går det an å trene på dette, da? Selvsagt! • Bli sikker på foten med markkrypere i begge
hjørner, både med innside, ytterside, curl og strak vrist.
• Så med keeper – det samme.• Så i spillsituasjon.Blir spilleren sikker på hjørnene i forhold til kee-per, ser han eller hun etter hvert også klarere hva resten av målet tilbyr.
Så det til andre rådet om man skal bli målscorer: Spilleren må være i 16-meteren – i alle fall i nærhe-ten. En motsatt ving scorer aldri om vingen står på vingen. En midtbanespiller scorer aldri om midtba-nespilleren ikke tar løp mot og inn i 16-meteren. Så banalt, men sant. Går det an å trene på dette, da? Selvsagt! Inn i boksen så ofte som mulig – spesielt om spilleren ikke er spiss. Det betyr trøbbel for stopperne. Hvor mange ganger var spilleren inne i boksen i denne kampen – kontra forrige?
Det tredje rådet er en oppfølger til det andre. Det holder ikke bare å være i 16-meteren. Spilleren må være der til rett tid. Altfor mange har det altfor travelt. Når innlegget kommer, er løpet gjort. Spilleren befinner seg i en posisjon utenfor mål-scorerdistanse. Nøkkelen er å ha tålmodighet med løpet. Hold igjen. Går det an å trene på dette, da? Selvsagt! Det handler om å være bevisst. Trene med hodet og beina. Ikke bare bli trent.
Det siste rådet har med enda mer ro og kløkt å gjøre. Alle i det forsvarende lags bakre ledd er mest opptatt av ballen og ballfører. Kommer pas-ningen eller innlegget, vil de være først på ballen. Forsvarsspillere generelt er «ballwatchere». Her kommer kløkten inn. Gli sakte inn – vær på blind-siden til forsvarsspilleren din. «Ligg på skuldra til stopperen lengst unna ballen», sa en klok trener. Vent – vent – så kommer rykket. Da er du garan-tert først på ballen!
Så det helt avgjørende: Hvordan trener du på dette?Her har vi enormt mye å gå på. Vi trener ikke nok i avslutterens karakteristiske spillsituasjon. • Vi vet at 90 prosent av alle mål blir scoret
innenfor 16-meteren. Aller flest ganger fra 11 til 5 meter.
• Vi vet at en avslutter maks har to berøringer – som oftest må avslutteren sette ballen direkte i mål.
• Vi vet at tiden fra pasning til avslutning er kort. • Vi vet at avslutteren får sistepasningen fra ulike
posisjoner og vinkler.
Er det vanlig med avslutningstrening der spillerne får øvd på dette? Nei, er vårt svar. Og vi gir oss ikke. Er vi flinke til å knytte avslutningstreninga til de ulike rollene? • Hvordan er de mest typiske avslutningssituasjo-
nene for stopperen?• Hvordan er de mest typiske avslutningssituasjo-
nene for kanten?
37
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• Hvordan er de mest typiske avslutningssituasjo-nene for indreløperen?
• Hvordan er de mest typiske avslutningssituasjo-nene for den sentrale midtbanespilleren?
• Hvordan er de mest typiske avslutningssituasjo-nene for spissen?
Nei, er svaret – igjen. Stopperens avslutningstre-ning er ofte helt lik kantens avslutningstrening. Det er som å øve fransk når du skal opp i engelsk. Spillerne våre fortjener bedre enn som så. La oss sitere Joshua King, en notorisk måltjuv: «Eddie (Howe, treneren) var forsvarsspiller som aktiv. Så jeg ble veldig overraska over drillene han hadde for spissene som ville stå igjen etter trening og jobbe videre. Det handler om kvaliteten han ville ha på det vi gjorde av ekstraarbeid.»
King er imponert over hvor mange situasjoner Howe legger opp til i øvelser på trening som stor-scoreren igjen møter i kamp, og forteller samtidig at det øves på mye i andre klubber som gir liten ef-fekt: «Jeg har hatt trenere før i tiden, jeg skal ikke nevne navn …», sier King og antyder at det ikke alltid har vært høy kvalitet på treninger i karrieren. «I klubber jeg har vært i før, har jeg slått ballen til en trener som legger den igjen og jeg skyter, men det skjer jo nesten bare én av tusen ganger i kamp. Eddie er veldig flink til å skape situasjoner som er veldig like dem vi får i kamp», sier King.
Ytterligere kommentarer er overflødige.
Rollekrav knyttet til alle rollene i ditt lag finner du i
Landslagsskolen.
Keeperrollen spesielt
Vi ønsker oss en keeper som spesielt i angrep• er aktiv som støttespiller og er en som kan vri
spillet• er en god distributør – kort, langt, fot og kast• kan slå langt• tar ut motstanders spiss innimellom
• alltid befinner seg høyt på banen når vi harcorner eller frispark i siste tredjedel av banen
… og som i forsvar• er den som snapper opp pasninger i bakrom• er den som kommer ut og gjør seg stor når
motstanders angrepsspiller kommer aleine• er kjapp og god som skuddstopper• er klok og modig ved innleggssituasjoner
For å bli god på dette må det øves:• på trening• på keepertrening• i kampEllers forblir keeper ved stolpen i angrep og kun enskuddstopper i forsvar.Det er lett å glemme keeperen. Det lønner segikke. Så – ekstra fokus på spilleren med x-faktor,både i angrep og i forsvar. Keeperutvikling oglagutvikling er to sider av samme sak!
Mer stoff rundt keeperrollen finner du i Treningsøkta.no:
• Keeperskoleringsplan 6–12 år
• Keeperskoleringsplan 13–16 år
• Øvelsesbibliotek
• Læringsmomenter
• «Sleipe matter»
38
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
FORSVARSSPILLET – AVGJØRENDE FOR Å FÅ UTVIKLING HOS ENKELTSPILLERE OG LAGETHva er de viktigste ferdighetene hos en sentral midtbanespiller? Åtte av ti trenere vil svare slik: «Det er å kunne bidra til at vi kan hvile med ballen når det trengs, å kunne vende ballen fra trangt til ledig, å være god én mot én og kunne bidra til gjennombrudd.» Hva er de viktigste ferdighetene hos en midtstopper? Åtte av ti trenere vil svare slik: «Det er å ha en sikker pasningsfot og kunne bidra i frispillingsfasen mot et lag i etablert forsvar.» Svarene ser i utgangspunktet greie ut. Men de mangler en dimensjon: evnen til å kunne forsvare seg individuelt, relasjonelt og kollektivt, og dermed også å kunne sette i gang det mest effektive angrepsvåpenet av alle – ballerobring og påfølgende angrep mot et lag som er i ubalanse.
Historisk bakteppeNår suksesshistorier på fotballbanen er blitt analysert eller gjenfortalt, har angrepsspillet som årsaksforklaring vært dominerende. Så også når trender har påvirket fotballspillet. «The Beautiful Game» er og blir et angrepsspill. Forsvarsspill har aldri dominert treningsfeltet. Dette til tross for at mang en suksesshistorie kan knyttes til både angreps- og forsvarsspill. Noen suksesshistorier kan faktisk i større grad knyttes til godt forsvars-spill. Norsk moderne spillestilutvikling knyttes uomtvistelig til Olsens landslag og Eggens Rosen-borg. Norsk moderne fotballhistorie handler om et godt soneforsvar. Angrepshistorien er todelt, men særs beslekta: Olsens gjennombruddshissighet og Eggens relasjonelle spill i lengderetningen. Resul-tatet på forsvarssiden – på toppen av nærings-kjeden – resulterte i mange spillere som spilte på ledende europeiske klubblag. Fra den gang har blikket igjen rettet seg mest mot angrepsspillet. Grunnene er:• Eksempelets makt eller trender har enorm
påvirkningskraft. Barcelonas angrepsspill har påvirket vektleggingen av denne delen av spillet og på hvordan et vellykket angrepsspill skal gjennomføres.
• Globaliseringen i fotballen gjennom nettet har gjort sitt til at trenere kan velge internasjonalt «lærestoff».
• Mangel på resultater i norsk fotball har for- sterket fokus på hvordan suksessfulle lag spiller i
angrep. StatusrollerI barnefotballen får noen tidligere kjappe føtter, blir gode driblere og får raskere et godt blikk for spillet enn andre. Disse blir mest sett og får rollen som sentral midtbanespiller, de nest beste får spissrollen, og de tredje beste får kantrollen. Resten fordeles i det bakre leddet. Dette skjer på klubbnivå.
StatusferdigheterI fotball forsvarer vi oss ofte rundt halvparten av spilletiden. Både i barne- og ungdoms-fotballen legger vi mest vekt på individuelle – seinere forhåpentligvis også på relasjonelle – ferdigheter i angrep. I tillegg har det blåst en «possession-vind» over landet de siste årene. Individuelle og relasjonelle ferdigheter i forsvar nedprioriteres, og i verste fall utelates de helt i treningsarbeidet.
Hvem spiller i det bakre leddet på kretslaget?Når spillere nomineres til kretslag, kryr det av små, kjappe, driblende midtbanespillere. Når kretslagstreneren har «fylt opp» midtbanen med disse kjappe, små, driblende spillerne, må han så omskolere midtbanespillere med det samme ferdighetsrepertoaret til backer og midtstoppere.
Hvem spiller i det bakre leddet på aldersbestemte landslag?Når landslagstrenerne på de aldersbestemte landslagene skal ta ut sine lag, finner de ofte ikke backer og stoppere. Derfor må midtbanespillere, med sitt repertoar og sine manglende forsvars-ferdigheter, omskoleres.
39
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hva trener spillere på de aldersbestemte landslagene i sine hjemmemiljø?Å trene på det du vil bli god på er et av de viktig-ste læringsprinsippene. Når norske aldersbestemte landslagsspillere blir spurt om de har trent for-svarsspill mellom samlingene, er svaret åtte av ti ganger: nei. Rolleforståelse og rolleakseptGode fotballspillere vet hva som skal til for å løse sin rolle i laget. Det har de lært gjennom å ha spilt i rollen over tid, både på trening og i kamp. De synes i tillegg at det er flott å bekle rollen. Det gir mestring, utvikling og en plass på laget. En god fotballspiller og en god lagspiller har rolle-forståelse og liker å ha denne rollen i laget.
Rolleferdigheter i angrep og forsvarFotballspillet består av angrepsspill og forsvars-spill. For at laget skal være godt, må det følgelig spillerne beherske begge deler. Det å kunne vinne dueller, blokkere, kunne klarere, nekte innlegg, dekke rom, flytte beina fort, ta ut motspillere, vinne ball mot rettvendt spiller, mot rettvendt spiller i fart og mot feilvendt spiller og å vinne ball på feil side av ballfører, er like viktig som å inneha et sett av angrepsferdigheter.
Å kunne ramma – sammenDet er ikke nok å beherske de nevnte delferdig-hetene stykkevis og delt. I forsvar handler det om at laget kollektivt nekter tid og rom for motstan-derlaget. Denne «skvisinga» må gjøres samstemt i både bredde- og lengderetning. Det gir gode arbeidsbetingelser for at vi individuelt skal kunne vinne dueller, vinne ball osv. Altfor ofte ser vi at kollektiv forsvarstrening skjer på arenaen «kort-banespill uten offside». Visst vinner man dueller der og da, men denne læringsarenaen gir helt andre forutsetninger enn det ferdige spillet. En god læringsarena for innlæring av kollektivt for-svarsspill må inkludere tre ledd, en formasjon og en størrelse på banen som samsvarer med antall spillere. Sagt på en annen måte: Det går fint an å trene kollektivt forsvarsspill med fem utespillere på hvert lag i tre ledd med en bane på 25 x 40 meter, selvsagt inkludert offside.
Hvordan sette sammen et lagEt godt fotballag har spillere med ulike ferdigheter som bekler ulike roller. Vi har en back som er særs god i angrep og har rimelig gode forsvarsferdig-
heter. Vi har i tillegg en back som har motsatt vekting av sine ferdigheter: fantastisk i forsvar og helt grei i angrep. Våre to midtstoppere har ulike ferdigheter i angrep og forsvar. På sentral midt-bane har vi tre ulike typer: En «terrier» som er nådeløs i duellspillet, og som dekker store rom når vi er i ubalanse. Den andre har «silkefoten» som slår gjennombrudds- og assistpasninger. Den tredje er en typisk «boks-til-boks-spiller» med enorm arbeidskapasitet. Kantspillerne er også ulike. Den ene er gjennombruddskanten, den andre er nærmest en sentral midtbanespiller, som er årvåken i skiftet fra angrep til forsvar, som er god til å slå gjennom boks-til-boks-spilleren, og som har en fantastisk innleggsfot. Laget er komponert av en smart trener som ser nødven-digheten å ha et lag som er godt både i forsvar og angrep. Og treneren sørger for at laget øver like mye på forsvarsspillet som på angrepsspillet.
Vi trenger flere «begge veier»-spillereEn klar trend i internasjonal fotball er at flere spillere er gode både i angrep og i forsvar. Den «slepne midtbanespilleren» er også god i om-stilling fra angrep til forsvar, og spissen(e) gjør en fenomenal jobb i det fremste forsvarsleddet. Følgelig: Tolvåringen som er kjapp i beina og god til å drible, må også være kjapp i beina hjemover.
Hvordan vinner vi fotballkamper?Vi vinner ikke fotballkamper over tid om vi ikke har den rette miksen av forsvars- og angrepsferdig-heter i et lag. I Norge har vi for mange lag – på alle nivå – som er bedre i angrep enn i forsvar. Derfor får vi altfor mange innlegg imot, derfor taper vi altfor mange dueller i boksen, derfor slipper vi inn for mange mål ved corner og frispark imot – og derfor kommer vi tapende ut av altfor mange én-mot-én-situasjoner. Derfor vinner vi også ballen altfor sjelden i de gunstigste posisjonene på banen.
Et godt forsvarsspill er en hedersbetegnelseDyrking av statusroller og statusferdigheter gir tap i fotballkamper på sikt. Kritikerne vil spørre: Skal vi bare trene forsvarsspill, bli destruktive og kun tenke resultat? Å trene forsvarsspill er utviklende i treningshverdagen, og det gir høyere kvalitet på treninga. Jo mindre tid og rom, desto mer setter det krav til handlingsvalg og handling i angrep. Vi må utvikle forsvarsferdighetene i laget, og vi må gjøre godt forsvarsspill til en hedersbetegnelse.
40
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
EFFEKTIVT FORSVARSSPILLRegel nummer én i forsvar – uavhengig av spill-situasjon, type angrep og fase i spillet – er å flytte beina raskt. Det er like naturlig å spurte i forsvar som i angrep. Å spurte idet ballen forlater pas-ningsfoten, er dermed et av de viktigste lærings-momentene. Ellers er den generelle inngangen for 1F og resten av laget: • Hvilke spillsituasjoner møter vi oftest? - Hvor er spillsituasjonen? - Vinne ball – nekte gjennombrudd – oppholde ballfører for å komme i balanse • Klimaet rundt ballfører er utgangspunktet for
forsvarslagets handlinger. - Er det press på ballfører? - Har vi muligheter for å få press på ballfører umiddelbart? - Har vi ikke mulighet for å få press på ballfører umiddelbart? - Har vi kontroll over mellomrom og bakrom? - Hvordan er avstandene mellom leddene i laget vårt?• Hvilken spillfase er vi i? - Vinne ball – hindre angrepslaget i å kunne bearbeide (F1) - Hindre motstander i å nå farlige rom (F2) - Hindre mål (F3) • Hvordan spiller motstanderlaget? - Styrkeforhold mellom lagene og konsekvenser
for kampinngang - Deres formasjon kontra vår - Er motstanderlaget • dyktige til å slå pasninger bakfra? • naive når de slår pasninger bakfra?
• Hvordan er kampklimaet? - Leder vi? - Ligger vi under? - Hvor lenge er det igjen av kampen? • Er vi på hugget? • Er vi slitne? • Min rolle i forsvar: - Er jeg førsteforsvarer? I hvilket ledd er jeg 1F? - Er jeg nærmest 1F og dermed sikringsspiller (2F)? - Er jeg forsvarer i det leddet ballfører er, men ikke 1F eller 2F? - Er jeg forsvarer i annet ledd enn der ballfører er (3F)? - Kan jeg øve på og beherske flere roller i laget og dermed bli utfordret av spillere med ulike ferdigheter i ulike spillsituasjoner?
41
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Vinne ball – hindre angrepslaget i å kunne bearbeide (F1)
1) Det høye presseta. «Alle» står høyt for å tvinge fram langt mål-
spark, for så å falle ned i ledd når dette skjer. i. Spiss mellom stoppere ii. Trengs det hjelp – en midtbanespiller opp for å virke «truende» iii. Kanter mellom stopper og back
ANGREPSRETNING
Figur: Det nektes kort igangsetting.
42
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
b. Når angrepslaget setter i gang kort: i. Spiss leder ut til en side, så nekte at de kan snu via samme stopper igjen. I tillegg, ligge på skulder av nærmeste stopper for å hindre eller snappe opp tilbakespill. ii. Kant på ballside går høyt for å vinne ball – leder inn. «Aldri» pasning på ytterside. iii. Så går nærmeste midtbanespiller i press om stopper frispilles – resten faller ned, dekker rom og er smale. iv. Bakre ledd markerer ut og dekker rom.
Alltid! Om ballen går i mellomrommet, skal én i bakre ledd støte – resten av bakre ledd dekker rom. Bakre ledd skal alltid være beredt på at presset kollapser og bakrom må vernes.
NB! Vinner keeper ballen i spill, må laget ha bered-skap for kast og langt utspill. Da er det full konsen-trasjon på ny spillsituasjon, vinne duell og hindre angrepslaget i å nå prioriterte rom eller komme inn i forsvarssonen.
ANGREPSRETNING
Figur: Vi nekter angrepslaget å etablere angrep med kontroll. Vi går for å vinne ball.
43
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hindre angrepslaget i å nå prioriterte rom (F2)
To spillsituasjoner knyttes til forsvarslagets sam-handling skissert nedenfor: • Når det høye presset glipper og vi må senke
presshøyden
ANGREPSRETNING
Figur: Presset glipper, og vi jobber oss inn i posisjonell balanse.
44
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• Når forsvarslaget har bestemt seg for å legge seg lavere
1) Når presset glipper, må nærmeste forsvarsspil-ler inn i ballfører, og resten av spillerne forholder seg til dette: a. Spillere på feil side jobber seg ned på rett side. b. Alle avstander justeres. Mål: bli smale og trange.c. Videre se 2).
2) Planlagt lavere presshøyde – settes inn på høyde med toppen av angrepslagets midtbane-buea. Spiss legger seg på stopper på ballside, eventuelt på angrepslagets dype midtbanespil-
ler.b. Midtbaneleddet: Spiller nærmest ballfører presser, resten dekker rom. i. Mindre avstander mellom dem som dekker
rom. Vi må være så smale at de spiller rundt og ikke igjennom.
ii. Ha fokus på ballfører og den som presser. iii. Nøkkel: Ny ballfører – ny som presser. Da
skjer skiftet fra å presse til å dekke rom ofte for seint.
iv. Spissen skal ikke «leve sitt eget liv». Ligger på midtstopper nærmest ballfører.
3) Bakre ledd når midtbaneleddet pressera. Vi skal være 12–15 meter bak midtbaneleddet
når det er press på ballfører.b. Denne avstanden (12–15 meter) skal være
konstant når det er press på ballfører. Går ballen tilbake, nytt press i midtbaneleddet og ut med forsvaret.
c. Spiller i bakre ledd som er nærmest angrepsspiller som får ball i mellomrommet, skal i press før denne får ballen.
4) Keeper har en nøkkelfunksjona. Har oversikt og kan kommunisere konstruktivt mot bakre ledd – også i spill- situasjoner der medspiller er involvert («Keeper tar den!») b. Lese gjennombrudd og vinne ball i. Sette i gang kontrollert ii. Klarering
ANGREPSRETNING
Figur: Vi legger oss lavere og setter inn presset ved midtbanelinjen.
45
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
5) Offsideregelen – forsvarslagets hjelpera. Vi må forholde oss til ballfører og angreps- lagenes løp. i. «Å lese fot»: Vi kan se om ball- fører lader for gjennombruddspasning
eller ikke: blikk, innløp, tilslag (det siste er for seint å lese)
ii. Er dette timet, må bakrommet vernes. iii. Er det ikke timet, kan vi la spillere gå i offside.b. Bakre ledd og linje i. Det bakre leddet må stole på hverandre i den forstand at spillere vendt mot ball vet at spillere i leddet «bak seg» ikke ligger dypere enn seg selv. ii. Å sidestille seg som spiller – med blikk sidelengs – er en forutsetning for god samhandling. iii. Når ballfører er i bakre ledd: Det er press på ballfører: Tredjeforsvarere skal ligge på linje med andreforsvareren.
6) Ballfører på vei mot eller i vårt bakre ledd a. Hvordan kommer førsteangriper? I stor fart,
uten fart, feilvendt – se «Typiske førsteforsvarer-situasjoner».
b. Er det flere truende løp rundt og forbi ballfører, og/eller trues bakrom av flere løp?
i. Fall til rommet mellom bakre ledd og keeper er lite.c. Er det press på ballfører sentralt? i. 1F må ikke selge seg, samtidig nekte pasning og skudd. «Førsteforsvarer- stolthet». ii. Konsentrer slik at pasninger ikke kan bli slått mellom spillere i leddet. iii. Tving pasninger rundt.d. Er det press på ballfører på kant – høyt i banen? i. Ytre spiller (back) presser ytre angrepsspiller. ii. Stoppere og motsatt back blir i 16-meteren. iii. Midtbanespiller (indreløper eller sentral midtbane) sikrer.
ANGREPSRETNING
ANGREPSRETNING
Figur: Bakre ledd verner bakrommet.
Figur: Spillsituasjon i sidekorridor høyt på banen der back er i press. Resten av forsvarsleddet dek-ker rom i 16-meteren.
46
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Bakre ledd skaper posisjonell balanse gjen-nom press, sikring og dekking av rom.
e. Kantspiller på angrepslaget lavere i banen. Det bakre leddet med vanlig arbeidsfordeling: press – sikring – dekke rom. NB! Viktig at 2F bestem-mer linjen, slik at offsideregelen kan benyttes når løp går i bakrom.
f. Angrepslaget spiller i støtte, bakover, og forsvar-slaget har press på ballfører – bakrommet trues ikke.
ANGREPSRETNING
Figur: Det bakre leddet «pusher ut» når midtbanespiller har press på ballfører. Dette er avgjørende for å krympe mellomrommet.
47
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Sideforskyving i midtbane- og forsvarsleddet med femmeter og stolpe som hjelpelinjer
7) Sideforskyving og konsentrering i midtbane- og forsvarsleddet spesielt
Dette er det viktigste virkemidlet for å gjøre det trangt i bredderetningen. Det er ofte lettere å få til en sideforskyving enn konsentrering. a. Sideforskyving: i. Å skyve med spiller lengst unna i leddet 1/3 av banens bredderetning er en tommelfingerregel. ii. Svært få angrepslag makter å snu spillet til motsatt før forsvaret rekker over igjen. iii. Er ballfører på kant enten i midtbane- leddet eller i forsvarsleddet, er femmeters
bortre linje en flott rettesnor for forsvars- laget iv. Er ballfører på kant i midtbaneleddet, bør midtbaneleddet sideforskyve 3–5 meter mer enn bakre ledd. På mange lag har midtbanespilleren lengst unna ballfører en tendens til å falle ned og ta ansvar for kanten i bakre ledd. Dessuten liker backen bak gjerne å «kalle ned» spilleren. Det er tryggere. Når backen ligger noe breiere, blir det tryggere for begge.
48
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
b. Konsentrering: i. Jo større konsentrering, desto vanskelig- ere blir det for angrepslaget å tre pasninger mellom spillere i leddet. ii. Jo større konsentrering, desto vanskelig- ere blir det for motstanderlaget å være
presis med gjennombruddspasninger i bakrommet. iii. Jo større konsentrering, desto mer tvinger forsvarslaget det angripende laget å spille rundt.
ANGREPSRETNING
Figur: Konsentrering i midtbane- og forsvarsleddet
49
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
8) Leding av førsteangriperRetning inn i og leding av førsteangriper er knyttet til førsteforsvareroppgaven. Dog er måten 1F løser dette på, så «relasjonell» at vi tar det med her. Her er retningslinjer og avveininger:• 1F skal i utgangspunktet ta den korteste veien.• Ønsker vi ikke at førsteangriper skal nå et rom,
en spiller eller en posisjon, buer vi vekk det rom-met.
• Ønsker vi ikke pasning på yttersiden/kanten, leder vi inn.
• Har vi sikringsspiller på innersiden, leder vi inn.• Er vi i overtall inne på banen, leder vi inn.• Er vi i undertall sentralt, led ut. • Er førsteforsvareren aleine uten sikring, eller skal
klare seg uten sikring, led ut.
ANGREPSRETNING
Figur: Forsvarslaget er i overtall på midten – led inn!
ANGREPSRETNING
Figur: 1F er aleine – led ut.
50
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• Hvem møter du som førsteangriper? - Er det en innoverkant? «Tru» utover, det liker ikke spilleren. - Er det en utoverkant? «Tru» innover, det liker ikke spilleren.
I tillegg: Ofte møtes angrepsspillere og forsvars-spillere i par: kant–back, back–kant. Å være mot-standers ferdigheter, å kjenne motstanders styrker og svakheter, bedrer forutsetningene for å gjøre enda flere gode valg.
Noen forsvarsspillere kan ha én god taklingsfot og én mer eller mindre dårlig taklingsfot. Å lede ballfører slik at godfoten kan vinne ballen, gir go’følelsen …
Å lede ut eller inn? Det kan virke forvirrende i star-ten. Igjen: Begynn i det små, med enkle retnings-linjer. Ingen retningslinjer = kaos.
ANGREPSRETNING
3F
3F
3F
3F
3F
3F1F
2F
Figur: Første-, andre- og tredjeforsvarere
51
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
9) Om sikring spesieltHar vi en førsteforsvarer, skal vi også i utgangs-punktet ha en andreforsvarer eller en sikringsspil-ler.
Har vi alltid sikring?I en internasjonal fotballkamp handler forsvars-spillet i større grad om å dekke rom enn om å jage ballfører gjennom kampen. At et lag sammen evner å dekke rom, er en avgjørende lagferdighet.
• Er ballfører langt fra målet vårt og vi ligger lave-re, har vi ingen førsteforsvarer, og heller ingen andreforsvarer. Da har vi kun tredjeforsvarere som dekker rom.
ANGREPSRETNING
Figur: Vi ligger i lavere press og dekker rom.
52
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
• Har angrepslaget mange spillere i et mellom-rom, kan det ofte lønne seg å nedprioritere sikring til fordel for å dekke rom.
• Vi kan til tider sende fram en «indianer» – en som er litt aleine mot motstanderlaget – for å få vårt eget lag fram. Da har vi ikke noen sikrings-spiller.
• Når vi skal sette inn presset og det er en viss avstand til ballfører, kan det være lurt at resten av leddet/laget dekker rom, for ikke å by på rom i eller bak leddet.
• Når vi må prioritere farlige rom, da nedpriorite-res sikringsspiller.
ANGREPSRETNING
Figur: «Indianer» på tokt
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
Figur: Backen må ta seg av førsteangriperen alei-ne. De tre andre i bakre ledd verner 16-meteren.
53
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hvem er sikringsspiller? Tommelfingerregelen er: • Nærmeste midtbanespiller sikrer kant i press.• Nærmeste midtbanespiller sikrer midtbanespil-
ler i press.• Nærmeste stopper sikrer back i press.• Nærmeste stopper sikrer stopper i press.
Unntaket er når vi nærmer oss egen 16-meter. Da vil vi ikke ha stoppere ut av boksen: • Backen må klare seg aleine.• Backen får sikring fra nærmeste midtbanespiller.• Backen får hjelp av kanten på «feil» side av bal-
len.
Hvor stor skal sikringsavstanden være? Har ballfører stor fart, må sikringsavstanden være større enn når ballfører har liten fart eller står stille. Å oppgi antall meter er umulig. Den verst mulige forsvarssituasjonen er når førsteangriperen tar både første- og andreforsvareren i ett jafs. Da har vi trøbbel.
ANGREPSRETNING
Figur: Backen får sikringshjelp av nærmeste midtbanespiller.
ANGREPSRETNING
Figur: Første- og andreforsvarer står for tett.
54
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
10) Forsvarsspillere på feil sideI en kamp er laget vårt mange ganger i ubalanse, vi har mange spillere på feil side, altså har ballfører på motstanderlaget passert ett eller flere av våre pressledd. Ingen spillsituasjoner er like. Men én ting er sikkert: Her må det repareres straks! I. Spilleren nærmest ballfører på feil side gjør alt han/hun kan for å få press på ballfører. II. Det bakre leddet får kontroll over rommet bak seg. III. Resten av spillerne kommer seg ned og inn i sine ledd og forholder seg til 1F og spillsituasjonen. IV. Spillere i front nekter støttealternativ.
ANGREPSRETNING
Figur: Det forsvarende laget gjenoppretter balanse gjennom helhjertede og riktige returløp.
55
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hindre mål (F3)
Her «brenner det», og både kløkt og offervilje må til for å hindre mål. Dette er de artigste situasjo-nene for angrepslaget. Og de er avgjørende. Disse situasjonene er samtidig de mest nervepirrende for forsvarslaget. Og – igjen – de mest avgjørende. Disse situasjonene skiller klinten fra hveten: seier eller tap, ledelse eller komme under, påfyll av kraft eller oppgitthet. Mange av elementene og lærings-momentene til denne forsvarsfasen har vi allerede vært innom. Her spisser vi det mot de typiske situasjonene foran eget mål.
• Er motstanderens ballfører faretruende nær vårt mål:
- Press på ballfører, feilvendte spillere skal aldri få bli rettvendte - Flest mulig forsvarsspillere på rett side som kan gjøre det trangt for motstander: konsentrer – sideforskyv - Spillere på feil side av ballfører – tar ut støttespillere på det angripende laget - Systematisk samspill mellom keeper og utespillere hva angår å blokkere skudd og dekke hjørner
ANGREPSRETNING
Figur: Forsvarsspill nærmere eget mål
56
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Ved innleggssituasjoner: • Blokkere eller hindre innlegg/pasning rundt for
spiller(e) som er i press.• Om førsteforsvarer skal sikres, gjøres det av
nærmeste midtbanespiller. • Ta kontroll på området mellom spiller(e) i press
og første stolpe med én spiller. • Ta kontroll foran eget mål gjennom posisjo-
nering innenfor stolpene med minimum fire spillere samt keeper.
• Spillere i boks må evne to aksjoner samtidig: - se utgang og lese ballens bane OG - ha kontroll over motstanderlagets spiller
I svært mange spillsituasjoner konsentrerer for-svarerne i for stor grad om ball. Dette kalles «ball watching» og er hovedårsaken til at det blir mål imot etter innlegg og dødball. • Kroppsstilling og offervilje for å komme først på
ballen• Markering og klareringsjakt til situasjonen er
avklart
ANGREPSRETNING
Figur: Forsvarsorganisering ved innlegg
57
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Laget presser kollektivt.
FRA FORSVAR TIL ANGREP IGJEN Lagets evne til å vinne ballen tilbake i gunstige posisjoner, er kanskje den viktigste enkelt-faktoren for å score mål. Dette øker mulighetene for å vinne fotballkamper. Dette har vi vært innom flere ganger. Her ser vi spesielt på situasjons-bestemt lagpress, å vinne ball når vi er presset langt tilbake på banen, gjenvinning høyt på banen og forsvarsberedskap i angrep.
Situasjonsbestemt lagpress – mulighetenes markedNår vi møter lag som i utgangspunktet er bedre enn oss• legger vi oss i et lavere lagpress• blir vi spilt lavere på banen
Faren for å bli værende i forsvar kan være over-hengende. Med et slikt kampbilde blir det enda
viktigere å ta vare på muligheter som kan gi ballkontroll høyere opp på banen. Disse spill-situasjonene kan være starten på angrep som gir målsjanser og mål.
• Motstanderlaget har kast på egen banehalvdel: Stor mulighet for ballerobring for oss.
• Vi har dødball på motstanders banehalvdel. Ta vare på disse sjansene. Og bli værende på den banehalvdelen når det er mulig. Her gjelder det å bite seg fast.
I tillegg: Når ballen går på tvers og bakover, bruker vi muligheten til å flytte laget vårt framover og etablere press på ballfører høyere i banen. Da har vi muligheter for brudd og gode angrepsstarter!
58
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Gjenvinningsspiller lukter nedslagsfelt etter corner.
GjenvinningHa angrepsberedskap hos spillere som er foran ballen – de skal posisjonere seg for klareringer og identifisere eventuelle kontringsmuligheter. Et godt gjenvinningslag har spillere foran ballfører som ser denne muligheten. Dette er fotballforstå-else. Dette er å inneha «begge veier-ferdigheter». Dette kommer ikke av seg selv. Det handler om å identifisere muligheter. Det handler om å identifi-sere hvor nedfallsfrukten havner.
• I hvilke områder havner klarering etter langpas-ning, corner og frispark
- Kan jeg tjuvstarte? - Viljen til å vinne duellen - Forståelsen for hvor viktig det er å få ballen inn igjen i det området der det gjør vondt
• Etablere ballkontroll igjen - Overtall rundt ball - Beskytte ballen (kropp mellom ball og motspiller) - Spillbarhet i umiddelbar nærhet til ballfører (foran og bak) - Spille til sikkert område
59
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Spiss er på ballside. Holder på ballen.
Å vinne ball når vi er presset langt tilbake på banenNår angrepslaget er i vår forsvarssone, er mange angrepsspillere bare konsentrert om angrepssitu-asjonen. Følgende faktorer øker sjansene for at vi kan starte angrep med stort potensial: • Midtbaneleddet må ikke falle ned i forsvarsled-
det. - Jag ballfører og resten av leddet etter.• Klarer langt nok. • Klarere i rom eller klarere presist? • Spillere på feil side, ha fokus på støttespiller:
Vær god førsteforsvarer på feil side.• Ved ballkontroll: fra smalt til bredt og langt
umiddelbart • Spillpunkter høyere på banen: - Spissen må være på ballsiden, slik at han kan nås.
- Kanten må strekke, slik at en passerer ledd. - Verne ball til løp kommer, vs. være individuelt gjennombruddshissig - Skape overtall ved pådrag
ANGREPSRETNING
Figur: Forsvarsspiller på feil side rapper støttepas-ning.
60
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Angrepslaget har kontroll i forsvar.
Forsvaret i angrepetAngrepslaget skal ha en klar arbeidsfordeling og
formasjon i leddet (leddene) bak ballfører: • Minimere avstanden mellom leddene• Aldri mer enn én i overtall i bakre ledd • Én spiller markerer motstanders fremste spiller
+ sikring – vs. én markerer og en ligger foran for å rappe ball
• Én back høyt, én i bakre ledd? • Hvem balanserer i midtbaneleddet?
61
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING ANGREPSRETNING
Figur: Når kant eller back har en angrepsspiller på yttersiden av seg.
Figur: Når førsteforsvarer holder presset selv om ballfører kommer inn i en annen sone eller spiller en kort pasning til medspiller.
HVEM ER FØRSTEFORSVARER, OG HVORDAN LØSER VI FØRSTE- FORSVARERJOBBEN?Hvem er førsteforsvarer?Den spilleren som er nærmest ballfører, er første-forsvarer.
Unntak: 1) Når backen er nærmest ballfører, men har en
angrepsspiller på yttersiden av seg. Ofte er dette en én-mot-to-situasjon som krever tålmo-dighet og/eller samhandling med forsvarsspiller som er på innersiden av kanten/backen.
2) Når angrepsspiller fører ball inn i ny sone eller spiller en kort pasning til medspiller, er det ikke hensiktsmessig å bytte førsteforsvarer. Dette er spesielt viktig når førsteangriper kan avslutte og/eller slå ball inn i farlig sone.
62
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Kvalitet i førsteforsvarsjobbenKunstgressgenerasjonen er kommet for å bli. På godt og vondt. I angrep har dette gitt et større re-pertoar: hurtigere og innimellom også mer variert pasningsspill. Forsvarsspill har fått mindre opp-merksomhet. Det øves mindre på det.
Typiske førsteforsvarersituasjonerSpillsituasjonene førsteforsvareren kommer opp i, er ulike. De er nesten som ulike idretter. Forståel-sen for dette er ofte mangelvare hos oss trenere. Da blir den det hos spillerne også. Spillerne møter de ulike situasjonene hele tiden, på trening og i kamp. Det er vår oppgave som trenere• å hjelpe spillerne til å identifisere de ulike situa-
sjonene• å bevisstgjøre spillerne på at disse situasjonene
løses på ulike måter • å velge gode, konkrete læringsmomenter for å
bli dyktige i de enkelte situasjonene • å øve på disse situasjonene på trening opp og
ned på funksjonalitetsskalaen der øvelsene tref-fer læringsmomentene
Situasjonene
1) Når «ingen» er i ballbesittelse Det laget som vinner duellene totalt i kamp, vinner ofte kampen. Det er en sannhet. Selv en positiv duellscore forutsetter god lagorganisering. 40 pro-sent av alle angrepsstarter har utgangspunkt i en spillsituasjon der ingen av lagene er i en kontrollert ballbesittelse. Å komme ut av disse situasjonene i ballbesittelse er følgelig avgjørende. Sannsynlighe-ten for å lykkes øker• hvis spillerne ser situasjonen som viktig • hvis spillerne viser vilje til å vinne• hvis omgivelsene – det vil si de andre på laget –
tilbyr flest mulig pasningsalternativ
En motivasjonsfaktor: Målsjanser og mål kommer ofte fra intet. Mange av disse kan identifiseres fra uoversiktlige situasjoner.
2) Måtte ta igjen en ballfører som har passert deg• Situasjonene oppstår ofte ved balltap der
førsteforsvarer er nær ballfører. Å kunne være en god førsteforsvarer på feil side er en flott ferdighet.
• Ved balltap der bakre ledd rygger og verner ba-krommet. Det blir strekk i laget. Her skal og må spillere høyere på banen ta tunge og hurtige løp hjem – ofte over distanse – for så å gjenopprette balansen i laget.
• Når angrepslag spiller gjennom ledd, og når førsteforsvarer blir for ivrig i presset sitt.
Er vi gode i disse situasjonene, vil laget evne å vinne ballen tilbake ofte. Å se en spiller som behersker disse situasjonene, gir oppmerksomhet og annerkjennelse. Det lyser av god lagånd og oppofrelse. Det er en ferdighet å ta med seg.
3) Møte en rettvendt ballfører i stor fartDette er den kanskje mest utfordrende spillsitua-
sjonen Fart og kraft må møtes med fart og kraft. Men mest av alt – med kløkt og fotballforstå-else. Altfor ofte ser vi at førsteforsvarer møter ballfører som om denne står stille og er underle-gen fysisk.
• Er forsvarslaget i ubalanse, må det sinkes og ledes. Aggressiviteten må skrus på seinere.
• En må ofte tjuvstarte hjemover for å ha toppfart når en møter angriperen skulder mot skulder. Her kan en lære av hockeyspilleren eller ban-dyspilleren som «henter fart» før duell.
• Aktiv bruk av kropp. «Kom deg inn foran og senk farten».
Spillsituasjonen har ofte et stort potensial for angrepslaget. Desto viktigere er det at det forsva-rende lag løser denne på en god måte. Her trenger førsteangriperen ofte hjelp fra medspillerne. Fall, bli med, led ut. Hovedmålet for førsteforsvareren er å unngå å bli passert.
63
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
4) Møte en rettvendt ballfører Handlingen til førsteforsvarer avgjøres igjen av spillsituasjonen. Og ikke minst – igjen – av hvordan balansen er i hele forsvarslaget.
• Er førsteforsvareren langt unna og sannsyn-ligheten for å komme oppi før motspilleren kan spille pasning – slå gjennombruddet – blir hovedoppgaven å gjøre seg så brei som mulig og dekke rom.
• Jo nærmere eget mål man er, desto viktigere blir det at førsteforsvarer kommer oppi for å nekte gjennombrudd eller avslutning. I og rundt 16-meter må man ofre både kropp og sjel. «Rumpa til press» er bannlyst. Hvor mange ganger ser vi ikke at førsteforsvarer går på en skudd-, pasnings- eller innleggsfinte?
5) Møte en feilvendt ballførerHer er det liten fare for et direkte delgjennom-brudd.
• Er det muligheter for å snappe ballen før den når førsteangriper – altså å bryte ballbanen foran?
• Førsteforsvarer skal være nær for å hindre ven-ding.
• «Først kroppskontakt, så ikke» kan være gun-stig. Det skaper usikkerhet hos ballfører. «Hvor er forsvarsspilleren?»
• Møter førsteforsvareren en motspiller som er kjapp i beina (en vendingsspiller), kan og bør han forvente utfordringer. Forsøk på vending kan snus til ballerobring.
Et lite apropos: En feilvendt spiller søker ofte støt-te. Gode lag søker igjen gjennombruddet. Dette skal være et signal til forsvarslaget og forsvarsspil-lere på feil ballside: Søk støttespiller og se etter muligheter for å snappe ball eller gå i duell.
6) Nekte avslutninger/innleggHolder laget nullen i en fotballkamp, vinner det høyst sannsynlig kampen. Her kan vi være rime-lig bastante. Men er ballfører i siste tredjedel av banen, er det fare på ferde!
• Ved innleggssituasjoner bør førsteforsvarer ha gode forutsetninger for å nekte innlegget. Det er ofte trangt.
- Førsteforsvarer må være stolt og ærgjerrig: «Her skal jeg blokkere innlegget!» - Førsteforsvarer er særs ofte «aleine» i situasjonen. Stopperne er i boksen. Sikrings- spiller, dyp midtbane eller kant er ofte ikke til stede. - Møter førsteforsvarer spillere som er raskere, må farten kveles før innlegg. Bruk kroppen og demp farten. - Førsteforsvarer må være var for finter. Stå på beina! - Å lede ut gir trangere rom for ballfører. Dette er spesielt viktig når en møter innoverkanter med godfoten inn i banen.
7) Ved innlegg i boksenÅ konsentrere seg om ballfører og ballbane er nødvendig for god timing når man skal vinne dueller. Dette kan imidlertid ta overhånd. Da blir forsvarsspillerne i boksen «ball watchers» og glemmer både sonen sin og spillerne i sonen. Angrepsspillerne vil dermed få et fortrinn når duellene oppstår. Lure angrepsspillere venter ofte med bevegelsene, trekker seg unna og legger seg i blindsonen. De aller klokeste tar en «mot–vekk-be-vegelse» og legger seg på skuldra til forsvarer. Forsvarerne må ha to tanker i hodet samtidig og handle deretter: • Finn ballbanen.• Ha kontroll over nærmeste spiller.
For å løse dette må forsvareren sidestille seg. Så kommer duellen, da. Det er gladiatorenes kamp. Vinn eller forsvinn!
64
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
NIERFOTBALL OG FORMASJONERFormasjonen er utgangsposisjoner eller ramma og hjelpelinjene til spillerne for å gjøre jobben indivi-duelt, relasjonelt og strukturelt i laget vårt.
En formasjon er ingenting verdt om ikke• retningslinjene i angrep og forsvar er tett knyt-
tet til formasjonen• retningslinjene til rollene i laget i angrep og
forsvar er knyttet til formasjonen
I sjuerfotballen lærte vi hvordan det er gunstig å sette opp spillerne våre i utgangsposisjoner (for-
masjon) knyttet til roller og spillets faser i angrep og forsvar. De mest benyttede var:• K + 2 + 2 + 2• K + 2 + 3 + 1• K + 3 + 2 + 1
(Se «Med spillets idé i spill- og kampdimensjonen – mot 12 år».)
Eksempel fra nierfotball på K + 4 + 2 + 2 og K + 4 + 3 + 1
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
BAKRE LEDD
MIDTRE LEDD
FREMRE LEDD
Figur: Formasjonseksempel fra nierfotball.
65
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
Hvordan vi disponerer spillerne våre, vil avhenge av hvordan vi ønsker å spille, og hvordan motstan-derlaget disponerer sitt lag. I angrep vil viktige spørsmål være: Presser de høyt eller lavt, med mange eller få spillere? Hvor gir det oss rom å an-gripe for størst mulig sjanse for gjennombrudd?Og hele tiden ønsker vi jo best mulige avstander og vinkler til ballfører, flere spillpunkter og mulig-het til å skaffe oss overtallssituasjoner ved å gå fra trangt til ledig.
I forsvar vil tilsvarende spørsmål være: Har vi korte avstander i ledd og mellom ledd i forhold til motstanders ballfører; har vi kontroll på farlige rom
(balanse) – og hvordan presser vi for best mulig gjennvinning av ball?
Kort oppsummert vil altså spørsmålene om hvordan vi ønsker å angripe, og hvordan vi mener vi best kan forsvare oss (og vinne tilbake ball), gi noen indikasjoner på hvordan vi bør disponere spillerne våre. Så vil den enkelte spillers styrker (og svakheter) også medvirke til hvordan vi setter sammen laget.
Eksempel på relasjoner til ballfører (1A) i ledd og mellom ledd:
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
Hvilke spillpunkter har jeg?
Hvordan er vinkel/avstand til 1A?
Ser 1A meg?
Kan jeg bevege meg for å skape plass til andre?
Hvordan er vinkel/avstand til 1A?
Er jeg i posisjon for støtte og vending av spill?
Figur: Relasjoner til ballfører.
66
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Bevegelse fra midtbanespiller gir gunstige forutsetninger for trekant mellom back, midtbane og kant.
I overgangen fra sjuerfotball til nierfotball, tar vi utgangspunkt i de samme spilleprinsippene som tidligere. Relasjonene mellom medspillerne i de enkelte rollene vil også langt på vei være like, selv om vi nå får to ekstra spillere på laget.
Vi vil her forsøke å gi noen retningslinjer for hvor-dan du som trener kan disponere spillerne dine når dere nå skal begynne med nierfotball. Vi vil ikke anbefale én spesiell formasjon framfor noen andre, men forsøke å trekke fram fordelene (og ulempe-ne) med den enkelte formasjonen. I nierfotballen vil de mest utbredte formasjonene være disse:
• K + 3 + 3 + 2 (K + 3 + 2 + 3 i angrep)• K + 3 + 4 + 1• K + 4 + 1 + 3 (angrep) / 4 + 3 + 1 (forsvar)
I angrep:Her vil vi ha mange av de samme relasjonene som i sjuerfotballens 3 + 2 + 1. I bearbeidingsfasen (fra keeper) vil bakerste ledd ha gode muligheter for å skape overtallssituasjoner avhengig av hvor man-ge forsvarende lag presser med, og hvor høyt.
Ved to eller flere presspillere må både keeper og det midtre leddet bidra for gode spillpunkter. Den sentrale midtbanespilleren vil ofte være et godt alternativ for gode vinkler/pasningsalternativer til ballfører bak (forsøke å skape trekanter med for eksempel back – midtbane – kant, se eksempel nedenfor).
Formasjon: K + 3 + 3 + 2
67
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Gode pasningsforbindelser mellom midtbane, kant og spiss.
Blir de sentrale spillpunktene også markert, bør keeper sette i gang høyere i banen.
For neste spillfase, hvor vi ønsker å angripe de pri-oriterte rommene og komme oss inn på siste tred-jedel, vil de samme prinsippene gjelde som bak for å skape overtall og gjennombrudd. Her ønsker vi også alternativt å få én-mot-én-situasjoner, ofte på kant, for innlegg foran motstanders mål. Igjen er vi avhengige av forsvarende lags presspillere og deres evne til å dekke farlige rom, men gode relasjoner / godt pasningsspill mellom for eksem-pel midtbane – kant – spiss eller kant – midtbane – spiss vil kunne gi gode muligheter for å komme i avslutningsposisjon. Eksempel midt-bane – kant – spiss:
Å få med en spiller (sideback) fra det bakerste leddet på siden hvor ballen er, vil også kunne bidra til å skape overtall og gjennombrudd.
Ulempen med tre spillere i bakre/midtre ledd er først og fremst når vi forsvarer oss, men kan også gi dårligere alternativer og noe lengre tid ved vending av spillet.
To rene spisser i det fremre leddet vil ofte, spesielt i kombinasjon med kantspillerne, gi mulighet for å angripe både mellomrom og bakrom. Dette bør kunne gi gode posisjoner for avslutning på mål.
68
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Godt forsvarsspill i laget.
I forsvar:I forsvar vil som nevnt en formasjon med tre spille-re i bakre og midtre ledd og to i fremre ledd kreve stor evne til å forflytte seg mot lag som er gode til å bruke banens bredde til hurtige spillvendinger.
Kanskje spesielt i 13-årsklassen, hvor banen ofte blir større. To spisser gir gode muligheter for å presse/lede i det angripende lags bearbeidingsfa-se. Når dette gjøres godt sammen med det midtre leddet (sentral + kanter), vil muligheten for ball-gjenvinning være stor. Eksempel kan være spisser som presser/leder angripende lags bakspillere til å spille opp på kant, for så å «låse»/hindre videre spill sentralt i banen.
Tre spillere i midten og bak kan som sagt gi utfordringer med å dekke farlige rom (prioriterte rom), noe som kan gi motstanderen muligheter til å oppnå både overtall og én-mot-én-situasjoner inn mot vårt eget mål. Her er det viktig at både det bakerste og midtre leddet forflytter seg hurtig. Det midtre leddet må også bidra ned i det bakerste leddet på siden hvor ballen er, når angripende lag flytter opp sine spillere fra midtre (eller bakerste) ledd.
69
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Eksempel på K + 3 + 3 + 2 (rødt lag som forsvarer seg) mot K + 3 + 4 + 1.
Formasjon: K + 3 + 4 + 1
70
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Angrepslaget når kant via midtbanespiller.
I angrep:I angrep vil denne formasjonen ha de fleste rela-sjonene og mulighetene for pasningsalternativer (spillpunkter) som K + 3 + 3 + 2. Ved å prioritere en ekstra spiller i det midtre leddet får laget flere alternativer i bearbeidingsfasen, hvor en har to sentrale spillere som kan hjelpe til med å spille ut forsvarende lags første pressledd (for eksempel midtstopper eller sideback – midtbane – kant).
I neste fase vil også fire spillere i midtbaneled-det gi noe større muligheter for å skape overtall, gjerne ved hurtig vending av spillet fra den ene siden til den andre. I avslutningsfasen vil én spiss gjøre det vanskelig med direkte gjennombrudd på førstebevegelsen, slik at det er avgjørende at både kant og sentrale spillere bidrar (andrebevegelser).
AN
GR
EP
SR
ET
NIN
G
2A
2A
3A
3A1A
Figur: Spillsituasjon som viser sammenheng mel-lom første(2A) og andrebevegelsen (3A).
71
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: To formasjoner mot hverandre.
I forsvar:I forsvar vil K + 3 + 4 + 1 ofte gi bedre kontroll på farlige rom, spesielt når angrepslaget ser mulig-hetene for å nå angrepssonen. Med kun én spiss vil det selvfølgelig være vanskelig å dekke hele banens bredde ved motstanders bearbeidingsfase, så her kan det være lurt å ha et lavt press som ut-gangspunkt, for så heller å flytte opp flere spillere for høyt press hvis det oppstår situasjoner som gir mulighet for ballgjenvinning (feilpasning, dårlig mottak osv.).
Det er fortsatt tre spillere i det bakre leddet, så her vil de samme retningslinjene gjelde som ved K + 3 + 3 + 2.
Eksempel på K + 4 + 1 + 3 (blått lag, forsvar) og K + 4 + 3 + 1 (rødt lag, angrep):
Formasjon: K + 4 + 1 + 3 / K + 4 + 3 + 1
72
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
ANGREPSRETNING
Figur: Gode kombinasjoner med aktiv back i angrep.
I angrep:I nierfotballen kan det være gunstig å begynne å trene på en firebackslinje, som de aller fleste lag bruker når en kommer til elleverfotball. I angrep gir dette gode muligheter for å spille seg ut av første press (bearbeidingsfasen). Her kan to breie midtstoppere og høye sidebacker, eller smale midtstoppere og noe lavere sidebacker, gi gode pasningsalternativer for keeper ved igangsetting bakfra. Igjen er det avhengig av hvordan forsva-rende lag presser, og med hvor mange. Med side-backer som blir med i angrep (i hvert fall på siden hvor ballen er), kan det også oppstå gode mulig-heter for å spille seg inn i neste fase (for eksempel sideback – sentral – kant – sideback). Eksempelet nedenfor viser gode kombinasjoner med sideback som blir med i angrep i sidekorridor.
Kun én sentral spiller i det midtre leddet gjør laget sårbart for balltap i denne fasen, slik at hurtig om-stilling til K + 4 + 3 + 1 er viktig når vi skal forsvare oss. Tre angrepsspillere i det fremre leddet gir gode muligheter for gjennombrudd og avslutnin-ger både sentralt og på kantene, spesielt når man får hjelp fra spillere bak til å skape gode overtalls-situasjoner.
I forsvar:I etablert forsvar bør som sagt de to kantene falle ned i det midtre leddet, men presse sammen med spissen på den siden hvor ballen er. Det er også i denne formasjonen kun tre spillere i det midtre leddet, slik at utfordringene som ble nevnt tidli-gere for de to andre formasjonene, også vil gjelde her. I det bakre leddet, derimot, bør laget nå få bedre kontroll med fire spillere til å presse, sikre og dekke rom. Gjennomført på en god måte vil dette gi gode forutsetninger for å hindre mål.
73
MO
T D
ET
FE
RD
IGE
SP
ILL
ET
VERKTØYKASSE I HVERDAGENI tillegg til dette heftet har vi trenere følgende i verktøykassen når vi skal planlegge det fotballfaglige innholdet for laget før sesongen, i sesong, i uka og inn mot den enkelte trening:
- NFFs skoleringsplan og økter spesifikt knyttet til fotballfaglig tema
- Øvelsesbank
- NFFs skoleringsplan keeper og økter spesielt knyttet til keeperrollen
- Landslagsskolen
Landslagsskolen med fotball-pensum og progresjon knyttet til fotballfaglige temaer og rolle-utvikling.
TEMA 1 KAN OG VIL JEG BLI BALLFØRER? 3 ØKTER
TEMA 2 BEVEGELSE BAK, FORAN OG FORBI? 3 ØKTER
TEMA 3 FRA TRANGT TIL LEDIG 3 ØKTER
TEMA 4 HVORDAN SKAPE OVERTALL? 3 ØKTER
TEMA 5 HVOR ER DE VIKTIGE ROMMENE MOT LAG I BALANSE? 3 ØKTER
TEMA 6 HVOR ER DE VIKTIGE ROMMENE MOT LAG I UBALANSE? 3 ØKTER
TEMA 7 SPILLETS FASER I ANGREP – BEARBEIDING 1 ØKT
TEMA 8 SPILLETS FASER I ANGREP – INN I SISTE TREDJEDEL 1 ØKT
TEMA 9 SPILLETS FASER I ANGREP – SCORE MÅL 1 ØKT
TEMA 10 SKAPE OG UTNYTTE ROM SOM FØRSTEANGRIPER – MEDTAK 3 ØKTER
TEMA 11 SKAPE OG UTNYTTE ROM SOM FØRSTEANGRIPER – PASNING 3 ØKTER
TEMA 12 SKAPE OG UTNYTTE ROM SOM FØRSTEANGRIPER – PASSERE 3 ØKTER
TOTALT 30 ØKTER
Figur: Innholdet i NFFs skoleringsplaner i angrep. Temaene inkluderer progresjon og nivå på spillerne.
Norges FotballforbundSognsveien 75 J0840 OsloTelefon: 04420E-post: [email protected]