misjon sn r . 1 1 / 1 2 - 2 0 1 2 1 6 7 . å r g a n g

tidendegod jul

forsidefoto: istockphoto.com

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:Boks 226 Sentrum,

4001 StavangerBesøksadresse:

Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver:

8220 02 85030

E-post: misjonstidende@nms.no

www.nms.no

Redaksjonen:Generalsekretær:

Jeffrey HusebyRedaktør:

Sigurd Egeland(seg@nms.no)

Redaksjonssekretær: Marit Rødland

(mro@nms.no)Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus (san@nms.no)

Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland

(ims@nms.no)

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00

infosenter@nms.noÅrsabonnement kr 395,-

Studenter kr 195,-Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S

Årsabonnement kr 395,-

Annonser:Halsne Reklame & Media

Telefon 51 31 57 00

Misjonstidende er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Jeg tenker en del på glede for tiden. Og på fravær av glede. Hvis du er født i Norge ligger mye til ret-te for at livet ditt skulle være fylt av glede. Selv om de fleste av våre materielle behov er dekket og vel så det, vet vi av erfaring at det ikke er nok. Jeg har nett-opp lest i avisene om en eldre enke som gjennom en kontaktannonse søker etter noen å feire jul sammen med. Hun vil til og med betale godt. Jeg får lyst til å

grine. Penger er ikke noe problem, det har hun. Men de gir ingen glede når julen står foran døren. Denne damen er ikke alene om å være så en-som. Men det gledelige er at hun sa fra. Hjelp meg, jeg er ensom! Mange har svart på bønnen, og samtlige sier at penger skal de i hvert fall ikke ha. Det er mange ensomme, men det er sannelig mange som har et hjerte for dem. En glede midt i det triste. Av og til kan det være vanskelig å glede seg over å jobbe i misjonen. For en troende burde dette være det beste stedet å jobbe. Men vi jobber litt i motvind. Gaveinntektene øker ikke nok til å holde tritt med økningen i kostnader. Selv om vi presser kreativiteten vår til bristepunktet klarer vi ikke å nå innsamlingsmålene våre. Hva gjør vi feil? Kanskje vi ikke gjør så mye feil. Det er kanskje slik at engasjementet for misjon er dalende i det norske folk. Men så er det ting å glede seg over: Gjenbruksbutikkene til NMS samler stadig inn mer penger, og engasjerer en haug med positive frivillige. De som så TV-innslaget med de glade damene på gjenbruksbu-tikken i Råde kan ikke annet enn å kjenne glede. Kanskje dette er de nye misjonsforeningene?- Gled dere alltid i Herren, sier Paulus til Filipperne. Det hender at vi som får lønn for å jobbe i Guds rike ikke alltid klarer å glede oss. Det hender at vi ikke hele tiden klarer å få fram det beste i våre kolleger heller. Egil Svartdahl sier i dette nummeret at vekkelsen helt sikkert kommer. Jeg tror at vi som jobber med misjon til daglig også kunne trenge en liten vekkel-sesbris inn i livene våre av og til. Vi må la budskapet om glede få være fundamentet i den jobben vi gjør. Av og til får jeg litt dårlig samvittighet rundt juletider, slik Helene Mong-stad skriver om i bladet. Det er liksom sånn at jeg har det for godt. Dette er tanker jeg ofte tenkte da jeg var misjonær i et fattig land, og det er godt og riktig å bli minnet på det. Men jeg skal allikevel prøve å snu litt på det i år. Jeg skal takke Gud for at jeg var en av de heldige. En av dem som ble født i Norge og som derfor ikke trenger bekymre seg så mye for mat eller seng. En av dem som har en kone jeg er glad i og friske barn som klarer seg godt. Jeg skal glede meg over de gode tingene jeg har!Men jeg ser ikke bort fra at jeg gir en litt ekstra god gave til noen som ikke har det så godt.

sigurd egeland,kommunikasj. sjef

Kjære leser

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Leder

Juletanker

Bønnesiden

Utgangspunkt

Misjonærkontakten

210121334

4 norge: Vekkelsesvinden – Vekkelsesvinden lar vente på seg, sier Egil Svartdahl. Men han tror også at den kommer tilbake en gang. Garantert.

8 norge: Julemesse En av de mange julemessene før jul gikk av stabelen i Kristiansand bedehus. Hva sier du til 163 åreutlodninger og over 100 kransekaker? – Men det beste er at vi får besøk av folk som vi ikke ser ellers, sier messesjef Ellen Jorunn Norheim.

14 norge: Ny giv – Jeg ønsker å få liv i gamle glør, sier Odd Bjarne Ellefsen. Han er vår nye ”Ny Giv”-prosjektleder, og skal jobbe med både ny giv og nye givere.

16 norge: Folk og fest for misjon ”Folk og fest for misjon” er et konsept som ønsker å skape en arena der menigheter får vist seg fram til nye grupper, får vise noe av det viktige, globale arbeidet menigheten er del av gjennom samarbeidet med NMS.

20 norge: Din rikssak Den kjente misjonssangen ”Din rikssak, Jesus, være skal” sin historie.

22 norge: Betydelige muligheter Jeffrey Husebys oppfordring.

24 norge: Kirkevekst NMS satser på kirkevekst i Norge.

28 madagaskar: En tankevekker

i dette nummer

faste spalter

Innhold

8

16

42

36394042

Rundturen

Julekryssord

Nytt

NMS U-sidene

4

hellige jul 2012 3

orge: Egil Svartdahl tar jevnlig temperatu-ren på kristen-norge. Annenhver helg står han som forkynner på ulike talerstoler rundt om-kring i landet. Han treffer ledere og fotsoldater i Normisjons- og Misjonssambandsforsamlinger, pinsemenigheter og menigheter i Den norske

kirke. Misjonstidende møter ham på Stavanger Lufthavn, Sola, etter en nylig avholdt bibeltime for Misjonsselska-pets ledere både ute og hjemme. Svartdahl er en etterspurt forkynner og foredragsholder, og vi ønsker å få del i noen av de refleksjonene han gjør seg i møte med ulike miljøer, om misjon, og om møter med mennesker.

Festdager– Jeg møter ikke hverdagsutgaven av norsk kirke- og kris-tenliv når jeg er ute. Som oftest deltar jeg på arrangementer der flere forsamlinger og menigheter har gått sammen for å gjøre noe ekstra. Jeg får på mange måter festutgaven av kristen-Norge, beskriver han. Bare i sommer deltok Egil Svartdahl på 14 til 15 ulike stevner. – For å si det slik; stevne-norge går så det suser, kommen-terer han med glimt i øyet, og forteller om stor oppslut-ning, mange unge og stor profesjonalitet. Videre beskriver han et stort, ungdommelig engasjement i byene, mot min-dre miljøer og synkende oppslutning på bygdenorge, der også fraflytting er en utfordring. Også geografisk opplever han relativt store forskjeller, med større oppslutning om kristne fellesskap og aktiviteter i sør enn i nord.

Vekkelsen kommer– Mitt generelle inntrykk er at det finnes utrolig mange flotte seilsku-ter og mye bra mannskap, men vin-den lar vente på seg. Det er lite vekkelsesvind i Norge for tiden. – Mange frykter at de ikke får opp-leve den igjen, hva tenker du?– Den kommer. Hele historien vitner om at dette går i bøl-ger og ulike svingninger. Jesus-vekkelsen kommer garan-tert over oss igjen, men for tiden opplever jeg at det er la-ber bris. Svartdahl viser til paralleller mellom vekkelses-vinder og ulike bevegelser i folket generelt. Det er ikke til-feldig at Jesus-vekkelsen kom samtidig med det omfatten-de ungdomsopprøret i 1968, mener han. – I dag må vi for eksempel lete med lys og lykte for i det hele tatt å kunne finne ørsmå forskjeller mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Det blir lite folkebeve-gelse av slikt.

Berikelser utenfraSvartdahl jobber i dag primært som freelanceforkynner og foredragsholder, han har en deltidsstilling i TV-pro-duksjonsselskapet TV-Inter, og er i tillegg fast forkynner i Filadelfia i Oslo én søndag i måneden. – Jeg vil tippe at rundt 3000 mennesker deltar på guds-tjenestene i Filadelfia i Oslo i løpet av en helg. Her fin-ner vi blant annet seks til syv ulike etniske menigheter, noe som er en berikelse for oss. Deres bønneliv og enga-sjement er til stor inspirasjon. Jeg er ikke i tvil om at de er sendt oss, svarer Svartdahl på spørsmålet om det ikke vel

Tekst : Bethi Dirdal JåtunFoto: S igurd Egeland

– Det er ingenting å si på skute og mannskap, sier Egil Svartdahl når vi ber ham beskrive dagens kristen-norge. – Men vinden, vekkelsesvinden, den lar vente på seg.

Vekkelsesvinden lar vente på seg

– Hele histo-rien vitner om

at dette går i bølger.N

** * * * * * * * * * * * * * **

hellige jul 20124

p TRAVEL: Bare i sommer deltok Egil Svartdahl på 14 til 15 ulike stevner.

hellige jul 2012 5

så mye er Norge som trenger misjonærer fra andre land og verdensdeler.– Vi kristne har en tendens til å gjøre det samme enten det er sesong for det eller ikke. Jeg tror vi må lære oss å lytte mer til det som skjer rundt oss, sier han litt kryptisk. – Det ligger en innebygd konservatisme i enhver kristen organisasjon fordi vi jobber med det evige og uforander-lige. Her tror jeg vi må våge å utfordre oss selv mer, sier han og går med det videre til å stille spørsmål om dagens norske misjonsorganisasjoner utfører det oppdraget de en gang var tiltenkt.– Jeg skiller mellom evangelisering og misjonering. Evan-gelisering er å formidle evangeliet i kjent kontekst, mens misjonering er å gå inn i nye terreng både når det gjelder språk og kultur, for å nå unådde folkeslag med evangeli-et. Mitt inntrykk er at misjonærrollen i dag har fått et an-net innhold. Spørsmålet er om det er riktig. Han har ikke noe svar, men viser til apostlene slik de gjorde det. For dem var oppdraget klart: De bidro til å etablere menigheter der de var, hjalp dem i gang, under-viste og reiste så videre.

Behov for ny glød– Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplever svikt i oppslutningen blant yngre mennesker. Hva tror du det skyldes? Han blir stille, så stille at vi nesten hører stillheten midt oppi summingen på en travel flyplass.– Jeg er en enkel sjel, begynner han. – Tenk deg drikke-vannet. Det ledes gjennom ulike rør som forgreiner seg i ulike mønstre inn til det enkelte hus. Jeg tenker at Den

norske kirke er NMS sitt kildevann. NMS skal kanalisere engasjementet fra Den norske kirke videre til andre kirker rundt omkring i verden. Syn-ker vannet, blir det mindre vann å dele. Jeg tenker at NMS utfordring er å få dette vannet til å stige.Ifølge Svartdahl er det først og fremst i byene det skjer. Her skapes egne menigheter og forsamlinger der ungdommer samles og engasjeres. Di-lemmaet er at altfor få av dem er koplet på Den norske kirke. Dette skjer for det meste utenfor kirken. – Den norske kirke og dermed også NMS, må finne hvor-dan de skal få koplet på nye generasjoner. Glød og enga-sjement skapes i den enkelte menighet og forsamling, på lokalplanet, ikke bare blant studenter på Misjonshøgsko-len eller Menighetsfakultetet, fastslår han.

TV-mannenSom TV2-pastor gjennom mange år, er Egil Svartdahl nærmest blitt allemannseie, selv etter at han har vært borte fra skjermen en god tid. Han blir fortsatt stoppet på gaten av folk som vil slå av en prat, ta imot råd eller gi ham en tilbakemelding. – Det er rørende. Jeg kan ikke forholde meg til seertall på 250 000 mennesker. Men jeg kan forholde meg til den personen jeg får en samtale med på en flyplass, en kafé eller på gata. Bare i løpet av én uke møtte jeg to forskjel-lige mennesker som takket meg for at jeg reddet livet de-res. De hadde tatt beslutningen om å gjøre det slutt, men ble stoppet av noe på TV-skjermen. Svartdahl berøres

"Frykten for hva som skjer

om de mel-der fra farger

dem."

p LOKALT: – Glød og engasjement skapes i den enkelte menighet og forsamling på lokalplanet, mener Svartdahl.

** * * * * * * * * * * * * * **

– Vi kristne må lære oss

å lytte mer til det som skjer

rundt oss.

hellige jul 20126

fortsatt når han snakker om det. Han husker da de skulle lage TV-programmer der ideen var å finne spor etter Jesus, 2000 år etter hans fødsel. Det ble til sammen over 100 programmer, og ett av de første var møtet med en gruppe mennesker som hadde benyttet Jakobs kirke i Oslo som sitt hjem. Der hadde de funnet sin plass, noen ved orgelet, andre i sakristiet eller i alter-ringen. Nå ble de kastet ut fordi kirken skulle rustes opp til å bli Kulturkirken Jakob.

«De utstøtte»– En av dem, en kar fra Stavanger, var i harnisk. ”Hvis Jesus hadde kommet hit nå og sett at vi hadde blitt kas-tet ut, så hadde han funnet fram et kubein, og hadde han ikke hatt et, hadde han stjålet det. Og så hadde han brutt opp døren til kirken, åpnet dem på vid vegg og ropt oss inn igjen. Egil Svartdahl smiler. – En fantastisk histo-rie! Han ler over minnet, og så sier han, nærmest som en oppsummering: – Han er frelser min. Svartdahl jobber i disse dager med innspurten av en jule-produksjon for TV2, der vi møter hjemløse og rusmisbru-kere sammen med medarbeidere i Mariastiftelsen i Oslo.– I denne produksjonen står medarbeiderne i fokus, de-res virke, hverdag og ikke minst, deres historier. Man-ge av dem har levd på gata selv, beskriver Svartdahl som ikke selv blir å finne på skjermen, men som altså medvir-ker i selve programproduksjonen. – I møte med folk på gata i Oslo, får jeg så å si uten unn-tak bekreftet at evangeliet har nådd gjennom. For dis-se folkene er ikke i tvil om at Jesus er på deres side. De er mer i tvil om han er på prestens side, eller om han i det

hele tatt hadde villet gå inn i kirken, men at han er deres mann, det er de sikre på.

OmbytteGlimtet fra gatene i Oslo leder Egil Svartdahl videre til talerstolen i Filadelfia i Kristiansand for en del år tilbake. Det var julaften, og lokalet var fullt av en forventnings-full og festkledt forsamling. – Jeg var midt i prekenen da døren gikk opp og en kar fra gata kom inn, tydelig sliten, med loslitte klær og en bærepose i hver hånd. Det var som en klam hånd ble lagt over hele forsamlingen. Mannen stoppet ikke før han stod rett foran meg, - og jeg var tvunget til å si noe. ”Vi synger en sang mens kameraten her og jeg tar oss en prat på pauserommet”. Det gikk et lettelsens sukk gjen-nom forsamlingen. Vel ute foreslo jeg for mannen at vi to skulle bytte klær. Om jeg fikk den slitte frakken hans – og bæreposene, skulle han få min dressjakke. Joda, vi så gjorde – og gikk inn igjen. Mannen satte seg på min plass på podiet, mens jeg fortsatte og avsluttet prekenen og møtet i hans gamle frakk. Den dag i dag spør folk meg fortsatt om det var planlagt. Han pauser. – Det som skjedde i Betlehem var planlagt. Han blir ivrig og TV-mannen koples også på. – For en fantastisk regi! Det var ingen tilfeldighet at det var gjeterne som først fikk vitne om evangeliet. Gjeterne oppholdt seg ikke bare ute, de var også utenfor alt sosialt og religiøst liv. Gud utvalgte seg denne gruppen. Det er jeg ikke i tvil om. Han ser på klokka. Intervjuet er over, Svartdahl må vide-re. Han er ikke mer enn kommet et par trappetrinn ned mot sikkerhetskontrollen før han utveksler hilsener med et menneske i køen.

p JUL: – Det var ingen tilfeldighet at det var gjeterne som først fikk vitne om evangeliet.

** * * * * * * * * * * * * * **

hellige jul 2012 7

orge: Vi er på julemesse for Det Norske Misjonsselskap i Kristi-ansand bedehus, og det er den 64. gangen den arrangeres. For i Kristiansand begynte de å lage til julemesse alt fra 1949, og etter det

har den vært et fast innslag hvert år i førjulsti-den i byen.

Mange utlodningerEllen Jorunn Norheim (bildet) er den som har hovedansvaret for messen. Hun er ansatt på kontoret til NMS Re-gion Sør, og det er ikke første gangen hun er med. Hele regionen har 20 mes-ser. Messen i Kristiansand er den stør-

ste. Det er heldigvis mange foreninger som blir med i arbeidet før og under messen. Julemesseko-mité har de også, og denne har vært knyttet opp mot re-gionkontoret. Her er det Ellen Jorunn kommer inn i bil-det. Hun er misjonskonsulent i regionen. Gjennom de to dagene messen arrangeres er det ikke mange ledige øye-blikk for henne. – Du ser at kransekakene er veldig populære. Alle øn-

sker å vinne en kransekake. Så det gjelder om å ha mange. Vi har lånt skolekjøkken og vært

flere sammen som har laget kaker. Og så kommer det mange kransekaker fra foreningene rundt her, sier Norheim.

Hun tror ikke det hadde gått så lett å selge årer hvis de ikke hadde hatt kranse-kakene. På hver åreutlodning har de minst

fem gevinster, og toppgevinsten er ofte en kransekake.

Varesalg & kaféDet er lange salgsbord på hver side av den store be-dehussalen. Her er det delt opp i flere salgskategorier: ”Mest for barn”, strikkevarer, husflid, annet håndarbeid, ”kjøkkenkroken” med honning, julekaker og annen mat som er hjemmelaget, og julekroken. Der er det julepynt, julekort, til-og-fra-lapper og mye mer. Kongleengler og filtnisser, perlepynt til treet, det er mye forskjellig å kjø-pe her. Og så er det en egen barneutlodning med duk-ker og biler og baller og andre kjekke ting, samt eget matlotteri med store esker som bugner av matvarer. Og selvsagt er det en hovedutlodning som har mange flotte gevinster. Her er det store håndbroderte juleduker, ny-delig kaffeservise, kunst og mye mer. I spisesalen er det kafé. Her kan man kjøpe deilige smørbrød, samt kaker, lefse og gomme til en billig pen-

Tekst & foto: Marit Rødland

– Og kransekaga går på 1109, ellevehundreogni, sier damen med den klare sørlandsstem-men og smiler. Årelotteri nr 38 av 163 (!) er i gang på julemessen i Kristiansand, og den heldige vinneren av en kransekake vifter lykkelig med det gule åreloddet sitt i luften.

** * * * * * * * * * * * * * **

N

Engler & kransekaker

hellige jul 20128

ge. Kaffen er gratis. Folk sitter ved bordene og koser seg. Her må det være mange frivillige på kjøkkenet!– Ja, vi er tre skift som jobber på kjøkkenet hver av da-gene, og tre skift inne i salen. Det er faktisk 50-60 per-soner som hjelper til med dette hver dag, så til sammen disse to dagene er det 150 personer som står på, kan Ellen Jorunn fortelle.

Noe for enhver – Det er veldig viktig at det er forskjel-lige arrangementer hver av dagene. Slik kan vi nå flere grupper, og flere vil besøke oss, sier Ellen Jorunn vi-dere. Denne fredagen startet messen, og det var egen åpning før man gikk på formiddagstreff. Det er beregnet på seniorgruppen. Etter dette var det blomster-dekorasjon som stod på programmet. Blom-sterdekoratør Merethe fra blomsterbutikken ”Anemone” demonstrerte 10-12 forskjellige jule-kranser, julebuketter, svibler i mosekuler og jule-dekorasjoner. Alt er slik at vi skal kunne lage det selv etter å ha sett på demonstratøren. Etter at Merethe var ferdig med å demonstrere var det nytt åresalg. Nå var det alle dekorasjonene som skulle loddes ut. 12 lykkelige smil spredte seg raskt ut i salen.Deretter var det familiesamling som stod på plakaten, og hele bedehuset fyltes opp av store og små. Og om kvelden var det et vanlig møte for voksne. Nå med Se-niorkoret Da Capo fra Mandal som hadde de musikal-ske innslagene, og Tor Svein Langås talte om evangeliet som har gått og går rundt hele verden, fordi noen ”ikke kan la være”.

p JULEMESSE: Den fine dekorasjonen kan du lage selv etter å ha gått på blomsterdekor-kurs på julemessen i Kristiansand. I midten ser vi en glad åreselger, John Olav Norheim. Øverst til høyre Seniorkoret Da Capo.

Lav terskelResten av julemessen er det også mye forskjellig som foregår, fra fa-

miliesamling til auksjon og stor konsert. Dette året er kon-

serten med Voie Brass. Auksjonen er det Alf Aadnevik som står for. Folk leverer mye fint, og er man heldig

kommer det oppkjøpere som kan by hverandre litt opp, forteller

han. I år er det både maleri-er, en gammel kiste og mye annet som er kommet inn. Det som ikke blir auksjonert

bort, blir gitt videre til NMS Gjenbruk i Kristiansand.

Det kommer mye penger inn på en så stor messe. Men man vet aldri fra år til år. – I fjor ble det 433 000 kro-

ner. Det blir spennende å se om vi klarer enda mer i år. For

ti år siden klarte vi 500 000 kroner! Resultatet i Kristiansand dette året ble

på 418 000 kroner, og det er et resultat det står respekt av.– Vi kjører veldig lav terskel her på julemessen, og det er mange innom her som vi ikke ser ellers. Det er veldig kjekt, sier Ellen Jorunn, og forsvinner inn i salen igjen. Nå må hun forberede neste årelotteri.

********

– Det er man-ge innom her

som vi ikke ser ellers.

*

hellige jul 2012 9

øft dine øyne og se deg om!La oss følge profetens oppfordring et øye-blikk i denne travle førjulstiden. Hva er det vi får se? Jesaja uttrykker det slik:” Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene.” Jes 60,2.

Det er ikke bare årstiden som er tung og mørk her nord. To tusen og tolv år etter at englene proklamerte fred på jorden, er det lite vi ser til den. Selv om vi jo selv lever i et fredelig land, gjør radio og TV at vi får at vi får se krigens redsler på nært hold. Ja, til og med over de sam-me markene der hyrdene først hørte dette vidunder-lig budskap om fred, hagler rakettene ned. Vi ser millio-ner av mennesker på flukt fra lidelse, massakrer og ter-ror. Vi ser sult, nød og smerte i overfylte flyktningleirer hvor folk lengter etter den freden englene sang om. Vi hører om miljøkatastrofer og disharmoni i selve skaperverket. Nei det var ikke slik ytre fred englene sang om, vil noen si. Englene mente den indre, åndelige fred og trygghet, - fred i sjel og sinn. Men heller ikke da stemmer dette med virkeligheten. Jo, vi må gi profeten rett. Vi ser mye mørke. Det er sanne-lig ikke enkelt å se oss om i glede.

Juletanker egil h. eggenpensjonert misjonsprest

( japan)

Se deg om i glede

Men dette er likevel ikke hele sannheten, verken for pro-feten den gang eller oss i dag! Det er nettopp på den-ne mørke bakgrunnen at vi ser lyset så klart og kan gle-de oss over englenes budskap og profetens oppfordring: ”Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg!” Jes 60,1.Englene hadde nemlig grunn til å synge om fred. De var jo sendebud fra den levende Gud og den fred de sang om var grunnet på det budskap de brakte: I dag er det født en Frelser. Det lille barnet i krybben i Betlehem var Guds egen sønn. Han ble da også kalt Fredsfyrsten. Han kom nettopp for å skape fred på jorden. Fred mellom folk og nasjoner og mellom oss som enkeltmennesker. Han ville lære oss å elske hverandre, være snille og tilgi hverandre.

Men dette er i egentlig forstand bare mulig når vi finner fred med Gud. Jesus kom for å ta bort det som er årsaken til ufred og fiendskap mellom Gud og mennesker og oss i mellom, vår synd. Gud er hellig og tåler ikke synd. Han kunne gitt oss den straffen vi fortjener. Men han elsker oss så høyt at han at han sendte sin egen sønn for å ordne opp i dette. Han ble født i en stall. Han ble fattig for at vi skulle bli rike, skriver Paulus. Og den rikdommen han vil gi oss er nettopp Fred. Ofte ser vi i julen en romantisk scene med en lykkelig fa-milie, fjøslykter, duftende høy og drøvtyggende dyr.

L

hellige jul 201210

Men hans fattigdom gikk lenger enn til krybbe og stall. Vi ser skyggen av korset over stallen. Han fornedret seg selv og ble lydig inntil døden, ja korsets død, sier Paulus, som også sier det slik: ”Han skapte fred ved hans blod på korset.” Kol 1,20. Et annet sted står det: ”.. fiendska-pet ble drept da skyldbrevet ble spikret på korset med Je-sus.” Ef 2,16. Nettopp her finner vi dekning for englenes sang. Grunnen til at vi merker så lite til denne freden ut-trykker Johannes slik: ”Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke i mot ham.” Joh 1,11.Men tilbudet står ved lag også denne julen. Tar vi imot julens glade budskap, vil vi få se barnet i krybben og mannen på korset og oppleve den glede profeten Esai-as lover: ”Da skal du se det og stråle av glede, hjertet skal skjelve og vide seg ut.” Jes 60,5.

Men det er ikke bare denne gleden vi opplever. Når vi løfter øynene og ser oss om, vil vi se noe som gir oss dob-bel glede og takknemlighet. Vi får se de store flokkene som samles i hus og hytter og kjempestore kirker rundt på misjonsfeltene. Vi får se at det nytter! Det har ikke vært forgjeves det vi i NMS har fått være med på gjen-nom mange år. Faktisk er det langt flere mennesker som samles om julens budskap i misjonskirkene enn i vårt eget land! Dette gjør at vi kan feire jul og se oss om med dobbel glede!

Men vi har enda mer å glede oss over:Vi skal også glede oss over at Gud som sendte sin sønn som vår frelser den første julenatten også i dag vil bruke NMS og oss alle til å bringe julens gledelige budskap til de mange som fremdeles lengter etter den sanne julefred og glede. For mange er julen enda bare X-Mas, festen for den ukjente!Det gir enda en dimensjon til vår glede: ”Tenk hvilken nåde det er av Gud, at vi får være hans sendebud!”Med denne tredoble takknemlighet og glede vil vi ønske hverandre en velsignet jul: For det første gleder vi oss over og takker for at vi selv kan synge av hjertet ”Han er frelser min”.For det andre at vi i NMS allerede har fått være med å dele denne gleden med så mange andre som også kan synge det samme.For det tredje at vi også i dag får kallet til å gå med et så fantastisk gledelig budskap til dem som enda ikke har hørt det og får oppleve sannheten i det gamle ordet: ”Den største gleda ein kan ha er å gjera andre glad!” ”Mer kunne ei engler begjære Enn gå med så salig et bud”.

Gledelig jul

juletanker

hellige jul 2012 11

Bønnesiden

Trøndelag• Takk og be for alle som er engasjert i å bety noe for andre

• Takk og be for gjenbruksbutikkene og Knausen Lys som ved praktisk arbeid skaper gode møteplasser og gode inntekter til arbeidet

• Takk for alt som skjer på Mjuklia, be om at alle som kommer på leir får se at Jesus elsker dem og ønsker å være en del av deres liv

• Be om trøst og kraft for de som opplever sorg og savn etter å ha mistet sine kjære

• Be om nytt håp og fred for de som av forskjellige årsaker opplever tungsinn og frykt

• Be om at NMS får være en fornyelsesfaktor i det norske samfunn og den norske kirke

• Be om hjelp for den enkelte medarbeider til å disponere kreftene og planlegge tiden på en god og bærekraftig måte

Norge• Takk for at vi enda en gang skal få feire at Jesus ble født i en fattig stall for vår skyld

• Takk og be for alle våre misjonærer, U crew og Hald- studenter som skal feire jul i et fremmed land

• Be om at vi alle klarer å være et medmenneske for de mange som gruer seg til jul

bønnved gunn bakken

Region Stavanger• Takk for et fantastisk stort misjonsengasjement blant frivillige og ansatte

• Takk og be for regionstyret og områdeutvalgene

• Takk og be for Rune Restad, ny medarbeider i regionen

• Takk for over 20 misjons- og julemesser

• Takk og be for alle misjonærer, ettåringer og Hald- studenter utsendt fra regionen

• Takk for alle gjenbruksbutikkene i regionen, spesielt for arbeidet med å starte ny butikk i Stavanger

• Takk og be for Bok & Musikk i Egersund , for lønnsom drift og butikkens betydning i lokalmiljøet

• Takk og be for leirstedene i regionen

• Takk for kontakten med menighetene i bispedømmet

• Be om glede og frimodighet i tjenesten

• Be om nye misjonsengasjerte givere

NMS U• Takk og be for alle som er ute som U crew eller Hald-studenter

• Takk og be for alle ansatte og frivillige

• Takk og be for de mange som har vært på leir/ festival, be om at de må klare å holde fast i Guds hånd

• Be for de mange unge som samles på nyttårsleder- konferanse (NÅLK), be om at Guds kjærlighet må forkynnes i ord og handling

hellige jul 201212

biogass

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har nytt godt av en tydelig og klar ånde-lig bevissthet blant kristne i Norge. Denne bevisstheten går ut på at Guds kjær-lighet og evangeliet om Jesus Kristus gjelder alle mennesker og folk, og at den som tror på Jesus har et ansvar for å dele troen sin med andre. Opp gjennom årene har dette gjort at mange har støttet misjonens arbeid med penger, frivil-lig innsats og forbønn - i tillegg til at mange har blitt sendt ut som misjonærer.

Det er vår oppfatning at denne bevisstheten ikke står like sterkt blant kristne i Norge nå. Færre søker til kirker og bedehus. Rekruttering til tjeneste i kirker og organisasjoner går ned. På tross av stor rikdom i Norge går innsamlingsre-sultatene reelt sett ned for svært mange kristne organisasjoner. Det ser ut til at vi i økende grad er preget av en rekke ”ismer”. Materialismen gjør at vi bruker mye tid til å eie ting. Relativismen sier at religionene dypest sett er like, eller at Gud frelser alle til slutt uansett. Sekularismen forteller oss at Gud er avleggs. Dersom beskrivelsen er riktig, vitner det om en økende grad av åndelig fattigdom, som er urovekkende. På kort sikt uroer det at kirker og organisasjoner har mindre oppslutning, og at færre er opptatt av misjon. Mer urovekkende er det imidlertid at det antake-lig også er færre som følger Jesus Kristus som sin Frelser og Herre. Det kan være fristende å starte et hylekor der refrenget går ut på at alt var bed-re før. Det anses likevel ikke som en hensiktsmessig reaksjon. Det kan nemlig fort vise seg at vi sitter i glasshus. Som enkeltmennesker er det mer sakssva-rende å gå inn i seg selv og spørre om en selv følger Jesus i hverdagen, og lar ham prege ens liv. Blir mennesker rundt meg tiltrukket av Jesus, kalt til tro og tilbudt å bli med i et kristent fellesskap?For oss som misjonsorganisasjon kan denne erkjennelsen få to konsekvenser. For det første må en redusert økonomi medføre en redusert virksomhet. Vi vil måtte vurdere om vi kan være på plass på så mange steder og med så mye per-sonell som vi til nå har kunnet. For det andre må vi spørre oss om deler av vårt misjonsoppdrag finnes rett utenfor vår egen stuedør. For det tredje kan vi også komme til at vi som misjonsorganisasjon har et kall til å gjøre kristne i Norge mer misjonale; det vil si å leve mer utadvendt med sin tro og å støtte misjonen nasjonalt og internasjonalt. Denne situasjonen utfordrer også den kirke vi er en del av. Den norske kirke har et særlig ansvar for kristentroens plass i vårt land. Med sin størrelse og ut-bredelse hviler der et stort ansvar for å forkynne Guds ord til omvendelse og tro. Dernest ligger det et ansvar i å legge til rette for gode fellesskap der men-nesker får næring til troen, og til å leve troens liv.

NMS er Norges eldste misjonsorganisasjon. Vi er gode på administrasjon, og jeg får av og til høre at vi er trauste og solide. Tiden er kanskje inne til å myke opp det ærverdige og hvile mindre på gamle laurbær? Det er kanskje på tide å spørre seg hva som skal til for at NMS i større grad skal bli en organisasjon i bevegelse? Et godt sted å begynne er å søke innsikt i Guds hjerte. Der blir vi beveget til bevegelse. For den som selv har tatt imot Guds kjærlighet kan ikke la være. Det er kanskje på tide å søke tilbake til røttene og sette i gang en misjonsbevegelse?

Det Norske Misjonsselskap (NMS)er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer: • Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.

Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner.

Misjonsavtaler:NMS har 619 misjonsavtaler med 578 menigheter i Den norske kirke.

Gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner.

Gaver til NMS:Bankgiro: 8220 02 85030NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:Bankgiro: 8220 02 85073

jeffrey huseby,gener alsekretær i

det nor ske misjonsselskapUtgangspunkt

Fokus på Norge

hellige jul 2012 13

orge: Det er Odd Bjarne Ellefsen som sier dette. Han er nylig ansatt som leder for pro-sjektet ”Nye givere 18-40”. Det er NMS Region Øst som har søkt landsstyret om opprettelse av dette prosjektet, og målet er å få flere unge voksne til å engasjere seg i NMS sitt arbeid og

bli givere til dette. Det er altså snakk om både ny giv og nye givere.

Ny givFor det er faktisk slik at for å fortsatt kunne ha det arbei-det rundt om i verden som NMS har i dag, må noe skje. Vi må nå nye mennesker, vi må få et nytt engasjement og nye givere. – Ingen må misforstå, det er ikke snakk om et nytt arbeid i NMS som heter Ny giv. Målet er å styrke NMS i det som finnes fra før. Ny giv er mer et middel for å nå det samme målet som organisasjonen har: En levende, hand-lende, misjonerende kirke i alle land, sier Ellefsen.– Hva tenker du om nye veier?– Vi trenger å skape et engasjement, både blant de som

er i NMS nå og blant de som er utenfor. Et ekte enga-sjement der en vil noe for både eget liv og andres. Helt konkret hvordan en skal gripe dette an er vanskelig å si enda, men i utgangspunktet vil vi etablere lokale Ny giv-grupper. Vi vil utfordre dem som alt har et engasjement til å sette seg ned i grupper, se på sitt lokalmiljø og set-te ned noen punkter om hva som alt finnes i misjonssam-menheng hos dem. Så kan de stille spørsmål: Hva tren-ger vi? Hva har vi mulighet til å skape? På hvilken måte vil vi være aktive i misjonen der vi bor? Og da er det selvsagt lokale forskjeller fra hvor en bor i landet. I Kristiansand vil en eksempelvis se andre muli-ge arbeidsformer enn på Finnsnes eller Hamar. Og det er greit! sier Odd Bjarne Ellefsen, og fortsetter:– Vi må legge noen premisser for at dette er et NMS-ar-beid, et engasjement for misjon. Jeg tror det er viktig å få opp misjonsengasjementet! Hvis vi ikke har et slikt en-gasjement, hvis alt bare dreier seg om en sjøl og de som omgir en, er det vårt kall?

Misjonal– Verden er ganske individualistisk, men det er ikke kris-tendommen. Vi kan stå i fare for at kristenlivet vårt ten-derer mot individualismen. Det er lett å tenke mer på hva

– Vi har vært store, og nå ser vi at vi ikke er det lenger. Da handler det om å skape noe som gir ny giv i organisasjonen.

N

* * * * *

Tekst & foto: Marit Rødland

Liv i gamle

glør

hellige jul 201214

andre kan gjøre for meg enn hva jeg kan gjøre for dem. Det er kanskje noe av årsaken til at folk har mistet noe av interessen for misjon utenfor landets grenser. Det oppleves ikke nært nok. Men misjon i utlandet og misjon i Norge er like viktig. Å være misjonal handler om å ha i rygg-margen at en vil dele noe, vil vide-re ut, at en ikke har nok med seg selv. Jesus sa at disiple-ne skulle begynne i Jerusalem, og så gå videre til jordens ender. Det gjelder altså om å ha fokus på eget nærmiljø samtidig som en har global misjon i tankene.

Gjør en forskjell– Hva er du opptatt av som leder for Ny giv?– Jeg opplever at NMS arbeider på en måte som man-ge andre ikke gjør. NMS gjør en forskjell for mennesker over hele verden, og det synes jeg er bra. Derfor er Ny giv viktig. Men det handler ikke om å bevare en organi-sasjon for enhver pris, det handler om enkeltmennesker over hele verden, sier Odd Bjarne Ellefsen.Prosjektet er i en oppstartsfase nå, så det er noen vei-er som må gås opp. Men en viktig hovedutfordring er at prosjektet blir mer enn en stilling. – Jeg kan gjøre en innsats, men ikke noe mer. Det hjelper ikke mye om prosjektlederen har stort engasjement i det lange løp. Det som gjelder er at det er mange som bren-ner for misjon over hele landet. Og dette må gjennomsy-re hele organisasjonen.

Samarbeid & kommunikasjonMålgruppen for Ny giv er fra 18 til 40 år. Vi må gjøre noen grep for å ivareta overgangen fra ung til voksen, fra NMS U til NMS. Da er det avgjørende at NMS og NMS U samarbeider tett, slik at vi deler mål og visjon, at vi er på linje med hverandre.– NMS må lære noe av NMS U i tankegangen og kompe-tansen på de unge generasjonene. Og de unge har noe å lære av den trofastheten og det engasjementet for mis-jonssaken som de eldre har, mener Ellefsen, og fortsetter: – Vi må bli mer moderne i kommunikasjonen. Å gjøre noen grep der er ikke bare interessant for Ny giv, men for resten av organisasjonen også.– Det handler også om mennesker som ikke har en rela-sjon til NMS fra før, at de får en tilknytning til oss. Kan-skje det enkleste uttrykket for engasjement er å trykke ”li-

ker” på NMS på Facebook. Da har vi en relasjon. Jeg hå-per at dette er en første lille start. De som ser dette, ser forhåpentligvis også at arbeidet vårt er skikkelig bra, og da håper jeg at de ønsker å se litt videre på hva vi står for.

EngasjementHvert år har NMS 20-25 ungdommer i internasjonal tje-neste som studenter på Hald Internasjonale Senter i Man-dal, eller som ettåringer (U crew) i menigheter rundt om på NMS sine mange felter over hele verden. – Disse ungdommene har et brennende engasjement, og vi må tenke på hvordan vi skal videreutvikle dette enga-sjementet. Hvordan henvender vi oss til dem? Vi har et ut-trykt ønske om å få flere givere i 18-40-gruppen. Hva kre-ver det? Må vi ha nye kanaler? Nytt språk? Må vi tenke på ny oppfølging, både mens de er ute og etter at de er kom-met hjem? Dette er en kjempestor utfordring, sier Odd Bjarne Ellefsen, som mener vi må innse at vi ikke har så mange arenaer for unge voksne. Det er nok å ta fatt i som prosjektleder for Ny giv. Det er et prosjekt som skal vare over to år, og det hører inn under innsamlingsavdelingen i Stavanger, men er plassert til Oslo. Hele landet skal nyte godt av stillingen og prosjektet. – Jeg regner med å reise rundt en del. Jeg vil gjerne være med å få liv i gamle glør!

– Det som gjelder er at mange

brenner for misjon.

p LiV: – Jeg vil gjerne være med på å få liv i gamle glør, sier Odd Bjarne Ellefsen.

* * * * * * * *t ENGASJEMENT: – Vi trenger å skape et engasjement, både blant de som er i NMS nå og blant de som er utenfor.

hellige jul 2012 15

q MiSJONSSTAND: Sjur Askjer i samtale med interesserte forbipasserende.

orge: Revetal menighet er en prosjektmenighet som så dagens lys for seks-sju år siden, og som delvis er fi-nansiert av NMS.

Vil vise igjen – Vi har hatt Mali-misjonærene Stina M. Aa. og Ole Ha-rald Neergård bo-ende her når de var i Norge, så det

var naturlig for oss å ha Mali som misjonsprosjekt i vår menighet, sier Sjur Askjer (bildet) videre. – Vi har drypp fra Mali med i guds-tjenesten sånn omtrent annenhver gang. Og vi ber for Mali og misjonæ-rene på hver gudstjeneste. Vi ønsker å være en misjonal menighet, både

– Det er naturlig for en menighet å bli innadvendt, derfor må vi hjelpe hverandre til å ha fokus ut over oss selv, sier menighetsleder i Revetal menighet, Sjur Askjer til Misjonstidende.

lokalt og internasjonalt, forteller han.– Det er vanskelig å måle hvor dypt Mali-engasjementet stikker i det en-kelte menighetsmedlem, men den nære kunnskapen som Ole Harald og Stina har, er en gave! Ganske mange i Norge er leie av å ha alt. Så når man treffer noen som har et en-gasjement for andre, gjør det inn-trykk. Vi er kjempeheldige som har misjonærer boende her!– Det er viktig å vise igjen om man vil at andre skal se oss!Slik tenker både NMS Region Øst og Revetal menighet. Derfor arran-gerte de ”Folk og fest for misjon” sammen, og resultatet ble at folk både så og hørte.– I dag har vi i menigheten vært sammen med NMS Region Øst og Bygdekvinnelaget i Revetal, og stått på stand foran kjøpesenteret i sen-trum. Jeg synes det er flott at vi som kirke kan være her og vise folk flest

FOr MiSjONFolk & fest

Tekst & foto: Marit Rødland

N

hellige jul 201216

q MAT: Bygdekvinnelaget var også med på standen.

?

at kirken dri-ver et misjons- og bistands-arbeid av høy kvalitet. Det at vi står ute her, at vi pra-ter med folk og viser dem at vi har et engasjement for misjon og bistand er av stor ver-di. Det er både meningsfullt og ver-difullt å ha et samarbeid med Byg-dekvinnelaget her også, vi ønsker jo å vise at vi samarbeider med gode krefter om gode ting, sier Sjur Askjer.

Folk & fest i revetalBygdefolket som kom forbi standen fikk både for øyne og gane denne dagen. Stina Neergård og de andre på standen hadde på seg klær fra

Mali, og Stina serverte alle som ville ha malisk te. Hun

informerte om både levesett, hen-nes egen tilknytning til Mali og kom med generell informasjon fra landet til de som var interesserte. Bygde-kvinnelaget i Revetal syntes at sam-arbeidet med menigheten hørtes spennende ut, og var med på stand da de ble spurt. Om kvelden var det en stor konsert med lokale bidragsy-tere som avslutning på ”Folk og fest for misjon”-arrangementet. Lands-leder for Bygdekvinnelaget, Katri-ne Kleveland var også med, og hun

syntes dette samarbeidet med me-nigheten og NMS var flott.– Det er når vi samarbeider vi får det til, enten det er her hjemme eller utenlands, sa hun. Bygdekvinnela-get begynte med arbeid ut over lan-degrensene før andre verdenskrig. Over halvparten av verdens bønder er kvinner, også flertallet av de fatti-ge bøndene.– Det er en fordelingskrise i verden. Den må vi forsøke å gjøre noe med, sa Katrine Kleveland, og avsluttet:– En fremmed er en venn du ikke kjenner.

– Det er viktig å vise igjen om man vil

bli sett av andre.

* * * * *t MALiFOKUS: Stina M. Aa. Neergård og Odd Bjarne Ellefsen på stand for Folk og fest for misjon. u Ole Harald Neergård tar på seg malisk hodeplagg.

hellige jul 2012 17

-

Folk & fest i Drøbak”Folk og fest for misjon” var det også i Drøbak dagen etter. Her startet man i Frogn kirke med familieguds-tjeneste. Gudstjenesten var i seg selv en fest, og den hadde sterke innslag av barn. En oppsummering av guds-tjenestens innhold vil være verset som ble sunget av Drøbak og Frog-ner Barnegospel (bildet nede t.h.):

”Alle små og store det er det samme hvem, har rett til å få vite at Gud er glad i dem.” Etter at gudstjenesten var over var menigheten med på høstmarked i Frogn, og for første gang var boden fylt opp av menighet og misjon. Dette er en del av ”Folk og fest for misjon” som NMS Region Øst har satset på.På høstmarkedet var det boder med utstilling og salg av lokalt tilvir-ket kunst og håndverk, samt mat og blomster. I menighetens bod stod An-ders Helseth Eriksen og laget makala-boller, helt slik de blir laget i Mali. Det var mange som lot seg friste til å sma-ke på disse bollene og slå av en liten prat. Ved siden av tre vevde vismenn fra Mali stod Frogn menighets ivri-ge medlemmer og fortalte forbipas-serende om menighetens arbeid, og

om misjonsprosjektet for NMS i Mali som de støtter. Det var god stemning i boden, både blant de som skulle stå der og de som stoppet og ville se og høre – og ikke minst – smake. Det var fullt opp å gjøre hele tiden. Her fikk både menighet og NMS vise seg fram for ganske mange mennesker. Og for dem som ikke hadde smakt ma-kalaboller eller sterk, søt te à la Mali før, ble det en ny opplevelse å ta med seg hjem. Vi hørte bare positive kom-mentarer til både informasjonen og smaksopplevelsen.

Folk & fest for misjon"Folk og fest for misjon" er et konsept NMS øn-sker å prøve ut i seks menigheter på Østlandet. Kan globalt engasjement bi-dra til å skape liv og vekst i me-nigheten? er spørsmålet en har stilt seg. Menighetene er på forskjellige steder, og hvert sted har sin egenart. Derfor blir både program og om-fang også forskjellig. Men grunnleg-gende tenker en et opplegg som går over to-tre dager i en helg med en markering i lokalmiljøet med stand og folkefest fredag eller lørdag, og en festgudstjeneste i kirken på søn-

dag. Målsettingen er å skape en are-na der menigheten får vist seg fram til nye grupper, få vise noe av det viktige globale arbeidet menigheten er del av gjennom samarbeidet med NMS, og samle inn penger til dette. Og så ønsker man å bidra til å bruke

menighetens misjonsengasjement som redskap til å skape liv

og vekst i menigheten.

p MiSJONSDAMER: Bjørg Andersen fra Dal Misjonsforening og Torun Smith fra Drøbak misjonsgruppe står på stand for

NMS og menigheten.

* * *

hellige jul 201218

Juljulegaven til den som har alt ...unntatt Misjonstidende

Kr 395,-

for 10 nr. i

året

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

vi sender deg julesingelen "himmelen e større" og gavekort i posten: for å garantere at gavekortet kommer fram til jul, må din bestilling være hos oss senest 14. desember. mottakeren av julegaveabonnementet vil få tilsendt sin første utgave av misjonstidende etter jul.

Inkl. i prisen:Sigvart Dagsland &

Stavanger Gospel Companys eksklusive julesingel: ”Himmelen e større”

JA, jeg bestiller et julegaveabonnement:Ordinært - kroner 395,- pr. år inkludert julesingelLyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år inkludert julesingelStudenttilbud - kroner 195,- pr. år inkludert julesingel

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

mottaker(e) av julegaveabonnementet:

betaler av julegaveabonnementet:

mt

11/1

2-20

12

svarsending 7030 0096 oslo

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

** * * * * * * * * * * * * * **

orge: Denne kjente misjonssangen har blitt sunget ved utallige misjonsmøter, gudstje-nester, misjonærutsendelser, leirer og stevner over hele landet. Mange steder er det vanlig å reise seg mens man synger ”misjonsfolkets na-sjonalsang”.

Melodien er komponert av den østerrikske komponisten Johann Michael Haydn, som levde fra 1737-1806. Han var en yngre bror av komponisten Joseph Haydn, og var en god venn av Mozart. Johann Michael Haydn var bl.a organist i den store Stefanuskirken i Wien.

Kall til KinaTekstforfatteren, Karl Ludvig Reichelt (bildet), ble født den 1. september 1877 på gården Fredlund i Barbu, utenfor Arendal. Foreldrene hans var skipskap-tein Carl Ludvig Reichelt og Othilia Helene Gundersen. Etternavnet stam-

met fra Tyskland, fra et sted som het Reicwelt. Men en av hans forfedre kom til Kongsberg. Et sentralt element i Karl Ludvig Reichelts åndelige utvikling er bevissthe-ten om misjon og eget misjonskall. Alt som sju-åtteåring betrodde han seg til lærerinnen sin, som han også så på som sin gode venn: – Jeg vil bli misjonær.20 år gammel begynte han på Misjonsskolen i Stavanger. Han var svært dyktig, og han har siden sagt at læreren hans på Misjonsskolen, senere generalsekretær i Det Norske Mi-sjonsselskap, Lars Dahle, fikk stor betydning for han. Karl Ludvig tilhørte kullet 1897-1902. Fra dette kullet var det to av studentene som kom til Sør-Afrika, seks til Ma-dagaskar og en til Kina. Denne ene var Karl Ludvig. Da kullet var ferdig med studiene sine i 1902 gjorde de seg klar til utreise. Reichelt dro i 1903 til Kina. Og to år der-

etter giftet han seg med Anna Kristine Dorthea Gerhard-sen. Hun var datter av lensmann Gerhard Meidell Ger-hardsen og Anna Thorsdatter Trovik.

Din rikssak– Man har spurt meg om sangen er diktet av meg eller om jeg bare har oversatt den fra tysk. Til det skal jeg sva-re: Sangen er helt igjennom diktet av meg uten noe som helst lån fra noen annen misjonssang. Sakens historie er denne: Under et studieopphold i Leipzig høsten 1912 kom jeg sammen med medlemmer av den Kristelige stu-dentersangforening der nede. Der hørte jeg ofte den va-kre, tyske misjonssangen ”Die Sach’ ist dein, Herr Jesu Christ, Die Sach’an der wir steh’n”, sunget til Haydns festlige melodi. Jeg tenkte en stund på å oversette den-ne sangen til norsk, men jeg oppgav det, da jeg var redd for at den ville tape mye av sin egenart i oversettelsen. Jeg bestemte meg derimot for å skrive en helt ny og ori-ginal misjonssang på den samme melodien, og det ble da ”Rikssangen”. Den ble diktet julen 1912 mens jeg opp-holdt meg i mine kjære svigerforeldres, lensmann Ger-hardsen og frues, hjem på Teigland i Mosterhamn. – Ved å sammenligne sangens tekst med den overfornevn-te tyske misjonssang vil alle kunne forvisse seg om at all tale om oversettelse eller plagiat er utelukket, sa Reichelt.

MisjonærenNotto R. Thelle skriver: ”Det finnes imidlertid to uttrykk i hans berømte misjonssalme fra 1912, Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet, som uttrykker en sterk bevissthet om at kristendommens herlighet bare kan åpenbares hvis den blir uttrykt i henhold til hver enkelt nasjons egenart og tradisjon. For det første uttrykker dik-teren behovet for å se med Guds øyne ”Hver nasjon som har fått liv og grenser.” Det er en klar referanse til Paulus sin tale på Areopagos hvor han beskrev hvordan alle na-sjoner skulle søke Gud på sin egen måte.

Din rikssak,jesus, være skal

NTekst : Fredrik Moss- IversenFoto: Ole-Henrik Kalviknes

hellige jul 201220

Dernest slutter salmen med en visjon om fullendelsen; når Guds rike åpenbares i sin stråleskrud. Da skal Kristi brud, den universelle kirke, av alle stammer, fra hver egn prise Herren med hver sin strålekrans som tegn.”I 1995 ble det holdt et stort kirkejubileum på Moster; ”Kyr-kja i Noreg 1000 år. Moster 995-1995.” Der spilte et hornor-kester et preludium over ”Din rikssak”. Men det ble ikke nevnt at denne salmen ble skrevet i lensmannsgården som ligger bare 200 meter fra jubileumsstedet.I hele tiden mens han virket som misjonsprest i Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) var det noe som arbeidet i ham; kallet til å drive misjon blant buddhistmunker. Han ønsket å gå inn i denne pionergjerningen. Da NMS ikke kunne akseptere metodene hans, stiftet han i 1922 Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (nå heter den Aeropagos) som et fellesnordisk foretak. I 1926 ble dette arbeidet skilt ut som et eget misjonsselskap. Atskillelsen skjedde i vennskape-lighet og gjensidig aktelse, men det kostet Reichelt mye å skilles fra det gamle, kjære Misjonsselskapet.

ÆresdoktorReichelt har ikke bare skrevet sanger, han har også skre-vet bøker. Han har forfattet mange bøker om Østens re-ligioner. For dette arbeidet fikk han St. Olavs-medaljen i 1939, og i 1941 ble han kreert til æresdoktor ved universi-tetet i Uppsala.Reichelt elsket Kina, og da han døde den 13. mars 1952, ble han begravd på Tao Fong Shan, ”Kristus-vindens fjell,” i Hongkong. Han ønsket å bli begravet i kinesisk jord, for han hadde lagt ned så mye av seg selv i Kina. Hustruen hans, Anna Kristine, er derimot begravd i Oslo.Daværende generalsekretær i NMS, Einar Amdal, skrev i minneordet over Karl Ludvig Reichelt i Misjonstiden-de blant annet dette: ”Det Norske Misjonsselskap minnes Reichelt med stor takk for hans dyktige og varmhjertede innsats i arbeidet i Hunan og for hans vekkende og ma-nende virke i Norge, som elev ved Misjonsskolen og un-der sine ferieopphold.”

Din rikssak, Jesus, være skalmin største herlighet.Takk, at jeg også fikk ditt kallog skal få være med!Uverdig er jeg, Herre kjær,å stå som lem i rikets hær.Men du som gav meg vennenavnog tok meg ømt inn i din favn,vil gi meg maktå gå hvor du har sagt.

Gi meg ditt ømme frelsersinnfor slektens sorg og harm!Lukk meg i dine smerter innog gjør meg sterk og varm!Lær meg å skue med ditt blikkhvert folk som liv og grenser fikk,å bære verdens nød og skammed kjærlighetens offerbranntil døden tro,tålmodig, sterk og fro!

Da vet jeg visst mitt øye fåret herlig syn å se!Når det mot livets aften går, når endt er lyst og ve:Guds rike står i stråleskrud,Krist hentet har sin dyre brudav alle stammer, fra hver egn, med hver sin strålekrans som tegn,i jubelkor, de priser Herren stor.

karl ludvig reichelt, 1912

p DiN RiKSSAK: Misjonssangen framfor noen, her fra GF 2011.

"Misjonssangen" er 100 år

hellige jul 2012 21

Bet

ydel

ige

mul

ighe

ter

Balineski Benti fikk en ny mulighet

Mer inform

asjon?

Ring NM

S` infosenter på tlf 51 51 61 00

E-post: infosenter@nm

s.no

ww

w.nm

s.no

Takk for din gave til NM

S

Pengene blir brukt der behovet er størst.

8220 02 85030

Det N

orske Misjonsselskap

Postboks 226 Sentrum

4001 Stavanger

Adventsgaven 2012

Ref. nr: 12051

Postboks 226 Sentrum

4001 Stavanger

8220 02 85030

Adventsgaven

2012

Betydelige muligheter

Balineski Benti fikk en ny mulighet En liten demning gjorde stor forskjell Et møte med Jesus endret Andersons liv

Guds fred!Her en dag fikk jeg spørsmålet: ”Hvorfor skal jeg gi 2000 kroner til NMS?”

Min første tanke var at ”Det må du gjøre fordi vi ligger et godt stykke bak fjoråret på innsamlingsbudsjettet!” Men det svarte jeg ikke. Folk flest er ikke opptatt av våre økonomiske mål. Det de er opptatt av er at det vi gjør betyr noe, og at arbeidet utgjør en forskjell for mennesker som trenger det.Så hva svarte jeg? Jeg svarte at ”NMS har som mål å hjelpe enkeltmennesker til et verdig liv med håp for evigheten. Ved å gi 2000 kroner bidrar du til det. NMS ønsker å gi mennesker et

verdig liv med nok mat, rent vann, helse og utdanning. Ved å støtte våre prosjekt, er du også med på å gi evangeliet om Guds kjærlighet videre. Dermed vil stadig nye mennesker oppleve at troen på Jesus Kristus gir håp for evigheten!”Begge disse svarene er riktige. NMS ligger etter innsamlingsmålene for året, og det betyr at vi må senke ambisjonsnivået. Det har vi ikke lyst til. Vi ønsker å nå lengre. Gud vil det. Mennesker trenger det. (Les historiene som blir fortalt av enkeltmennesker på giroen). Det er med stor frimodighet vi legger ved en innbetalingsgiro i dette nummeret av Misjonstidende. Vi tror det kan få noe å si for enkeltmennesker.

Jeffrey Huseby, generalsekretær

** * * * * * * * * * * * * * **

norge:– Det er et faktum: Mange pi-ler peker nedover når det gjelder folks tilhørighet til kirke og misjon. Bare si-den 1999 har antall barn som blir døpt i Den norske kirke gått ned med 14 prosent, sier konsulent i menighetsut-vikling i NMS, Rolf Arne Tjøstheim.

Startet i 1999Det var på slutten av 90-tallet at NMS bestemte seg for å plante menigheter også i Norge. Begrunnelsen var todelt: 1) Norge trenger flere levende og misjonale menigheter. 2) Mange hjemvendte misjonærer sitter på viktig kompe-tanse i menighetsplanting og –utvikling. Gjennom Stavanger Bispedømme ble det sendt ut en forespørsel til menighetene. To-tre svarte positivt, og i 1999 startet det første menighetsplanteprosjektet opp på Figgjo, like utenfor Sandnes. – Hva skiller en NMS-plantet menighet fra en vanlig me-nighet i Den norske kirke? – Hovedfokus er å være misjonale i alt arbeid lokalt, samti-dig som det globale misjonsperspektivet er med. Det legges stor vekt på relasjoner både gjennom tilknytning til småfel-lesskap i cellegrupper o.l. og i selve gudstjenestefellesska-pet. Barne- og trosopplæringsarbeidet får spesielt fokus og bygges opp rundt storfellesskapet i den enkelte menighet.

Girer oppRolf Arne Tjøstheim er overbevist om at dette arbeidet er et viktig bidrag til å utvikle Den norske kirke og forteller at NMS nå girer opp innsatsen.– Vi ønsker nå å bygge opp studentmenigheter i bye-ne, og vi er så vidt i gang med å utvikle en kurspakke for prester og menighetsledere i Den norske kirke. Sistnevn-te skal knyttes opp mot Misjonshøgskolen og vi tar sikte på å kunne arrangere en nasjonal konferanse i 2014, for-teller Tjøstheim og avslutter: – ”Jeg er vintreet, dere er grenene”, sa Jesus. Det ligger i kirkens natur at den skal vokse. Dette vil vi bidra til!

Visste du at NMS driver med menighetsplanting og –utvikling i Norge? Siden 1999 har NMS’ nettverk for misjonale menigheter etablert 12 menigheter. Dessuten har nettverket vært med å videreutvikle enda flere. Hvorfor?

NMS satser på Tekst & foto: Bethi Dirdal Jåtun

p SANG: Forsangere i Bærland menighet, Ålgård: (bak f.v.) Aud Marit E. Hauge,Cecilie B. Jåsund, Aud Greta S. Tøfte. (foran f.v.) Mille Sofie Eidsaa og Nikolai J. Hauge.

hellige jul 201224

** * * * * * * * * * * * * * **

••••

•

••••

•

•••

•• ••

•••

11 2

23

3

35

5

67 8

9

10

1112

4

4

2

1

i Norgekirkevekst

Menighetsutvikling:1. Spjelkavik sokns arbeid med utvikling av Flisnes menighet, Ålesund

2. Ytre Arna, Bergen

3. Stavanger internasjonale menighet SIC, Stavanger

4. Krosshaug menighet, Stavanger

5. Åssiden menighet med fokus på utviklingen av internasjonalt fellesskap, Drammen

Menigheter som henter impulser gjennom deltakelse i nettverket:1. Sedalen menighet, Bergen2. Nærkirken på Haukås, Åsane Bergen3. Norheim menighets arbeid på Kolnes, Karmøy

Tilknytninger ellers:Mustamäe menighet, Tallinn, EstlandCarlisle Youth Network, England

Menighetsplanting:1. Bergen internasjonale menig- het BIC, Bergen. Knyttet til St. Markus kirken

2. Veavågen menighet, Karmøy

3. Austrått menighet, tidl. Skaarlia Menighet, Sandnes

4. Bogafjell Menighet, Sandnes. (Bogafjell og Figgjo menigheter utgjør i dag et nytt sokn i Sandnes prosti)

5. Figgjo Menighet, Sandnes

6. Bærland Menighet, Ålgård. Nå inkludert i Ålgård menighet, Gjesdal

7. Ålgård ungdomsmenighet, Ålgård. Nå inkludert i Ålgård menighet, Gjesdal

8. Klepp Stasjon menighet, Kleppe

9. Kristiansand internasjonale menighet KIC, Kristiansand

10. Revetal menighet, Re

11. F-2 Studentmenighet, Oslo. Knyttet til Fagerborg menighet

12. Oslo internasjonale menighet, Oslo. Knyttet til Gamlebyen kirke

q

HELTEN: Billy, den store helten og symbolfiguren

i barnearbeidet i Bærland m

enighet, Ålgård.

hellige jul 2012 25

orge: – Det jeg husker aller best fra den første tiden er fredagskveldene da vi stod rundt pia-noet i grendahuset. Vi var 8-10 stykker. Her sang vi lovsanger og ba for hverandre og for prosjektet. Misjonstidende treffer Oddbjørn Stangeland på

gudstjeneste på Gjesdal ungdomsskole på Ålgård i Roga-land en søndag i november. Den tidligere Thailand-misjo-næren ble for 12-13 år siden utfordret til å bruke sin kom-petanse i menighetsplanting og –utvikling i Norge, der behovet for en revitalisering og nytenkning av menighets-arbeidet i Den norske kirke var presserende. NMS ønsket å ta en aktiv rolle i dette, og hadde sammen med Stavan-ger Bispedømme luftet tanken for alle menighetene i om-rådet. Ålgård responderte. Det var som om de hadde ven-tet på akkurat dette.

Mange ulike drømmer– Jeg pleier å si at jeg gikk baklengs inn i prosjektet, be-skriver Stangeland, som da utfordringen kom, fortsatt var i en sorgprosess over avslutningen på misjonærtjenesten i Thailand. Han husker veldig godt det første møtet med

folkene på Ålgård. – Det var fantastisk å møte en gjeng som virkelig brant for dette. De hadde et utadrettet fokus og en ek-tefølt nød for venner og naboer som de ønsket å få med i et kristent fel-lesskap. Én etter én reiste de seg og presenterte sine drømmer. – Hva mener du, Oddbjørn? kom det så. – Jeg har ikke sjan-se i havet til å innfri alt dette, tenkte jeg. Han ler, noe han forresten gjør ofte. Det er stort engasjement å spore hos Oddbjørn Stangeland. Hans personlighet og tilnærming, nysgjerrighet på andre mennesker og gleden over å skape noe nytt, har vært svært viktig i dette nybrottsarbeidet.

rundt 300 menneskerDet summer i stemmer. Gudstjenesten på Gjesdal ung-domsskole er slutt og barna kommer inn fra Jungelgjen-gen (søndagsskolen, red. anm.). Det er kirkekaffe med kaker og saft, 3-kamp i putekasting avholdes av Ålgård kompis- og puteklubb i atriet, og det er mulig å tegne seg som giver til Ålgård nye kirke som skal stå ferdig i 2014. Bærland menighet, som hadde sin første gudstjeneste på grendahuset i 2001, er nå å finne på Gjesdal ungdoms-

– Dette er et trosprosjekt, sa menighetsrådsmedlem Bente E. Johnsen. Ålgård menighet hadde bestemt seg for å plante en ny, familiebasert menighet på Bærland. Prest og lokale var på plass. Resten var opp til Vårherre og hans lokale kjernetropper.

N– Klarer vi i

samme grad som tidligere

å ha øye for nye?

Tekst & foto: Bethi Dirdal Jåtun

«Dette er et trosprosjekt!»

hellige jul 201226

skole. Over 200 barn og voksne kommer til gudstjeneste annen hver søndag. Ifølge Oddbjørn er rundt 300 med i gudstjenestefellesskapet totalt sett.

Utadrettet nok?– Klarer vi i samme grad nå som tidligere å ha øye for nye? Undrer Oddbjørn Stangeland, som nå er blitt sokne-prest i Gjesdal. – Jeg sier ikke at dette er tilfellet, men vi må stille oss spørsmålet. Det utadrettede er selve livsnerven i alt me-nighetsarbeid. Han innrømmer at det ikke var lett å gi slipp på "babyen". Da Kristine Skree Kristiansen begyn-te som menighetsprest for ett år siden, var det vemodig, som å bli skjøvet ut på sidelinjen. Men sokneprest Stange-land er ikke en prototype av arten og har nå blant annet engasjert seg som leder i Jungelgjengen. Barna har hele ti-den vært i fokus både for Oddbjørn og menigheten.

Barna likestilt– Barna er like viktige som de voksne. Vi satset derfor på et skikkelig barnearbeid, med fuglen Billy som synlig symbol og med aldersbestemte grupper, fra de minste til de største. Han trekker også fram smågruppene, oppbyg-gingen av menigheten som en cellebasert menighet, og til slutt konfirmant- og trosopplæringsarbeidet som viktige bærebjelker i menighetsarbeidet.Det høres tilforlatelig ut, men historien rommer mange utfordringer og krevende avgjørelser. Den første gjaldt økonomien:– Situasjonen var usikker, for å si det mildt. Lønnen min var sikret det første året, men året deretter var i beste fall usikkert. Dette stresset meg, og jeg la bekymringen min fram for kjernegruppa i menigheten. I løpet av én måned var den faste givertjenesten økt fra 2-3000 til 18 000 kro-ner. Øynene blir blanke.

Mange utfordringerMenigheten har hele tiden måttet ta det økonomiske an-svaret innover seg. I dag ligger den faste givertjenesten på 650 000 kroner i året. Det dekker lønnsmidler til me-nighetsprest og menighetspedagog. Den frivillige innsat-sen er dessuten stor, og ingenting går av seg selv. Det startet som et trosprosjekt og fortsetter som det. Om to år nås en ny milepæl i Bærland menighets historie: Da

skal den nye kirken på Ålgård stå ferdig, og menig-heten som ble plantet i 2001 kan innta lokaler tilret-telagt for virksomheten. Også dette en utfordring.– Mange forventer en ’boost’ med nytt kirkebygg. Det kan bli det, men det trenger ikke nødvendig-vis skje. Vi må uansett ha fokus på hovedoppdraget: Nøden for dem som ikke tror, et inkluderende fel-lesskap og oppgaven i å videreformidle våre erfa-ringer til andre menigheter i Den norske kirke, sier Oddbjørn Stangeland før han forsvinner inn i sum-mingen av stemmer og mennesker i menigheten som han fikk være med å plante, - og som stadig gir nye skudd.

p PiONÉR: Sammen med lokale ildsjeler startet Oddbjørn Stangeland opp Bærland menighet på Ålgård.

p GENERASJONSMØTE: Barna er like viktige som de voksne.

p MENiGHETSPREST: Kristine Skree Kristiansen.

***

***

*

*p 3-KAMP: Ålgård pute- og kompisklubb aktiviserer.

hellige jul 2012 27

** * * * * * * * * * * * * * **

adagaskar: Dagen var 16. november. Det var en fredag. Vi var samlet rundt 20 ungdom-mer i engelskklubben for å diskutere. Tema-et ble satt til kultur, men diskusjonen hand-let mer om tradisjoner. Tradisjoner rundt bryl-lup, jul, nyttår. Vi snakket om jul. Hvordan ju-len er i Norge. Hvilken fantastisk høytid det

er for nesten alle menneskene i det lille landet langt nord. Hvordan vi samles for å spise god mat, åpne julegaver, le sammen, ha det gøy uten noen verdens bekymringer. Vi fortalte om hvordan vi jobber og styrer for å ha de fines-te husdekorasjonene, kjøpe de fineste julegavene. Det har nesten blitt en konkurranse. En konkurranse som går ut på å vise hvor mye penger du kan bruke på å gjøre julen ufor-glemmelig. Og det var da det glapp ut av oss hvor LAT-TERLIG mye penger nordmenn bruker i desember. På å gjøre det fint i julen. Vi angret i samme sekund.

Jeg ser fortsatt for meg ansiktsuttrykkene deres når jeg tenker på det. Jeg hører skuffelsen og lidelsen i sukkene deres. Jeg hører fortsatt Luke si ”I feel pain when I hear that” (Jeg føler smerte når jeg hører dette). De fortel-ler om mennesker som ikke en gang har vann. De fortel-ler at de selv må spise kylling på julaften, for det er det eneste de har råd til. At de heller vil ha kalkun, eller biff, men de har ikke råd. De forteller om mennesker som li-der, grunnet lite penger. Og her er vi, rike nordmenn, som bruker sikkert tre personers livslønn på én måned. Om ikke mer.

Tankevekker

helene mongstad

MJeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å ikke være en del av den forbrukskulturen jeg kommer fra. Jeg skulle ønske jeg kunne fraskrive meg skyld. Men jeg kan ikke det. Jeg er født inn i det, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Men det jeg kan gjøre, er å prøve å ta av-stand fra den. Jeg kan prøve å ikke være som alle andre. Vise at jeg ønsker å være annerledes. Og prøve å få men-neskene rundt meg til å gjøre det samme.

For meg ble dette en veldig tankevekker. Ikke bare på grunn av dårlig samvittighet og skyldfølelse over at vi bruker så mye penger, men og en tankevekker på hva ju-len egentlig handler om. Julen i Norge handler ikke len-gre om julens sanne budskap. At Gud gav oss den stør-ste gaven vi kan tenke oss. Vi er mer opptatt av å ha det finest, og gi de fineste gavene til hverandre. Hva har skjedd med oss? Hva er det som har gjort at penger er det eneste som virkelig har betydning for oss? Og jeg synes det er trist, vondt og dumt at jeg må bruke nesten 100 000 kroner for å innse det selv.

p cONNEcT: Helene Mongstad går på Hald Internasjonale Senter dette skoleåret. Hun går på NMS sin linje der; Connect, og har fått

praksis på Madagaskar. Der jobber hun på et ungdomssenter ca 12 km fra Tana, som ligger omtrent midt på øya.

hellige jul 201228

Meld deg på vårt nyhetsbrev på

www.nms.no

hellige jul 201230

Turer i januar og februar:

GRAN CANARIA, Jostein Mulelid og Inge Hyld ............................... 26/1

GRAN CANARIA, Ektep. Hovland og Kari T. Johnsen ........................ 9/2

ISRAEL, Reidun og Kurt Hjemdal 3/2

ISRAEL, Gunnar Ferstad og Jon Teigen.....................................10/2

ISRAEL, Kjersti Sandsmark..........17/2

ISRAEL, Jostein Mulelid og Odd Bj. Skogestad...................... 24/2

Ring 70 17 90 00 eller sende oss en mail til: si-reiser@si-reiser.noDu finner også katalogene på vår hjemmeside: www.si-reiser.no

Si-REISER er kristenfolkets egen tur-operatør og ønsker Deg velkommen på tur også i 2013. Da får du en tur som er ....mer enn ferie!

VELKOMMEN PÅ TUR I 2013!

hellige jul 2012 31

hellige jul 201232

Marit Breen er an-satt som rådgiver i kvinnerettigheter innenfor program-met Lederutvikling og organisasjons-

bygging, og har tilholdssted i Ad-

dis Abeba, Etiopia. Her jobber hun

med faglig kom-petansebygging innenfor temaet

kvinnerettigheter, og oppfølging av administrative og økonomiske ruti-

ner i programmet.

I skrivende stund har det gått nøyaktig to uker siden jeg ankom Etiopia, mitt nye hjem. Det må fortsatt innkjøres å skulle kalle dette hjem, men det er nettopp det som er målet. Addis Abeba er som så mange storbyer – med sin høye puls, modernitet og internasjonale miljø, supermarkeder og ulike fasi-liteter som kan tilfredsstille de fleste behov – et passende sted å ha sin oppstart i. Enda så mye jeg ønsker å ”komme i gang” med prosjektjobbing er det godt å vite at jeg skal holde meg i ro her i hovedstaden fram til jul. Leiligheten var på plass da jeg kom, men det er likevel mye som skal tilpasses for at det kan skapes til ”hjemmet mitt”. Hva som skjer på hjemme-bane er en ting, det er også mye praktisk som skal på plass for et liv i Etiopia; telefon-nummer, arbeidstillatelse, førerkort, språkferdigheter… Listen er lang, men det nyt-ter ikke å stresse slike praktiske gjøremål her. Heldigvis er jeg velsignet med gode kollegaer som stiller opp, organiserer og legger til rette for manøvrering i ukjent ter-reng. Nå skal det også sies at jeg så absolutt har ankommet landet i en meget spen-nende tid, der to sentrale ledere har gått bort. Den ortodokse kirkens patriark og selv-este statsministeren døde begge på underkant av en uke, og byen er på mange må-ter preget av disse tapene. Allerede fire dager etter jeg satte mine ben i landet var det oppstart på språkskolen. Språket som skal læres er oromo, og jeg er så privile-gert å få ha egen privatlærer. Språkskolen er så absolutt en fulltidssyssel som er kre-vende på mange måter. Å lære språk er som å bli barn igjen, og det er – som ei ven-ninne så oppmuntrende sa til meg – karakterbyggende. Det handler ikke bare å om å lære et språk, men å oppdage en ny verden, slik den er for de menneskene jeg nå le-ver sammen med (fritt oversatt fra språkskolens metodebok). Å tenke på språklæring som en oppdagelsesferd i så mye mer enn korrekt grammatikk er oppmuntrende. På språkskolen har jeg også gleden av å dele oppdagelsesferden med mange andre som er i tilsvarende situasjon, og det er styrkende. Vi deler skyss til og fra skolen, daglige andakter i skolens kapell,”10-kaffe” og ofte også lunsj. Oppdagelsesferden er så ab-solutt i startfasen, men det viktigste er at den er i gang. Og jeg ser fram til å nå målet, som i første omgang er å omfavne denne byen og landet som mitt nye hjem.

november/desember 2012

Mitt nye hjem - litt på ventom meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.nms.no/aktuelt-fra-etiopia/category371.html

Etiopia

t Språkskolen har en egen me-tode - elevene skal se bildene og høre ordene på det nye språket. Først etter noen uker skal de begynne å snakke.

p ”Injera b’wott” - etiopisk lunsj i en av

de små restauran-tene i nærheten av

språkskolen.

England

november/desember 2012

Hvorfor misjonærer i England?!?!om meg:

Etter å ha planlagt å reise som misjonærer til Etiopia i over ett år var vi mildt sagt overrasket (og litt skuffet) når vi fikk vite bare halvannen måned før vi skulle dra at vi ikke kom til å få «langtidsvisum» eller oppholdstillatesle. Etter et par hektiske uker med bønn, tenking, osv så ble det bestemt at vi skulle reise til England i stedet, for å være med å starte ungdomsmenighet i Carlisle by. For å være helt ærlig så føltes det-te til å begynne med litt som en nedtur. England er jo, relativt sett, ganske likt Norge, og det føltes mer som om vi skulle skifte ungdomsarbeiderjobb til utlandet (på lik linje med en Statiolansatt som flytter til London for noen år).

Det å bruke tittelen misjonær ville jo virke veldig rart i et land med en så sterk kristen kulturarv og med en så velkjent samarbeidskirke som Church of England (CofE). Men nå som vi har kommet litt i gang og blitt litt bedre kjent med folk her, og ser litt mer av CofE, så har dette faktisk forandret seg totalt. Å høre at det bare er litt over tre hun-dre ungdommer som har et regelmessig forhold til kirken i Carisle bispedømme var et sjokk. Vi vet også at de aller fleste ungdommer her har ingen kristne venner, familie, besteforeldre eller naboer. Det er bokstavelig talt ingen som ber for dem ved navn, de er gjerne tredje eller fjerde genersjons kirkefremmede.

England har med andre ord blitt et land hvor det rett og slett drives pionermisjon. Vi prøver å nå ut til en gruppe som ikke har noen anelse om hva kristendommen betyr, hvem Jesus er, og hva han har gjort for dem. Det interessante er jo at det nå er langt flere kristne - og kirken er mye sterkere - i den vestlige delen av Etiopia hvor vi opprin-nelig skulle... Så kanskje vi er skikkelige misjonærer likevel?

Kristian Tjemslandjobber i program-met Evangelise-ring og menighets-bygging, med ar-beidssted i Car-lisle, England. Han er engasjert i Network Youth Church, hvor ar-beidet bl.a. går ut på koordinering og videreføring av ungdomsarbeid, rekruttering og oppfølging av internasjonale studenter.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://tjemsland.wordpress.com/category/norsk/

foto: chr is beach

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Førjulstiden er alltid tra-vel. Den er

så travel at mange føler de må ha alle julegavene klare før novem-

ber er ferdig, og ”alle” pynter til jul omtrent ved 1. søndag i advent. Først da kan de rekke alt det an-dre de skal rekke før julen er der

for alvor.

Jo da, jeg synes også at det er tra-velt. Men det kan vel også være en god travelhet? Å skrive jule-brev til venner er jo ganske ko-

selig, er det ikke? Det er ikke fullt så koselig å vaske kjøkken, men

å bake litt julekaker kan da være både trivelig og stemningsfullt.

Bare duften av dem får gode min-ner til å komme fram!

Vi legger selv listen på nivået av juleforberedelsene. Kanskje må vi

ved visse tider i livet legge listen lavere enn hva vi hadde tenkt oss

på forhånd. Hvis vi ikke skal bli totalt utslitt

gjelder det om å ha klart for seg hva vi IKKE vil være foruten i julen. Hva er det som er viktigst for meg

i julen? Det er viktig å holde jule-brevkontakten med venner og

kjente. Og så er det viktig å kose seg. Men: man kan lage to juleka-kesorter i stedet for sju. Julegave-

ne kan være noen færre enn før. Og så trenger jeg ikke vaske hele

huset så nøye. Vanlig helgeren-gjøring er godt nok.

Det jeg imidlertid vil nyte en kveld, er en julekonsert. En skikke-lig, god julekonsert vil jeg ha med

meg i år, samme hvor travelt jeg sikkert har det. Jeg vil sitte i ben-ken, roe helt ned, og høre på ”O, helga natt”, ”Deilig er jorden” og

alle de andre julesalmene og san-gene som vi er så glade i. Og så vil

jeg i mitt indre stemme i: ”Fred over jorden, menneske, fryd

deg, oss er en evig Frelser født”.

ansvarlig for rundturen: mar it rødlandrundturen

hei

marit :)

Grindheim misjonsforening 125 årTorsdag første november var det stor misjonsfest på Rygg bedehus i Etne. Si-grid Bjørgen opna festen. Ho sa at nå er foreninga vår 125 år, og me som er med der er nesten like gamle! Det er nå ikkje radt så gale, men over åtti er dei alle saman! Det står respekt av den gleda og pågangsmotet dei viser i arbeidet for misjonen. "Rop det ut med hjertets jubel" var opningssongen.Foreninga vart starta 1887, og den første leiaren var Peder Grindheim. På for-eningsmøta karda og spann dei ull, og så strikka dei. Det er vanskeleg å tru at leiaren deltok i det arbeidet, for som det høvde seg i den tida måtte dei ha ein mann til leiar. Klaus Muff var talar. Han snakka over teksten om Marta og Maria som fekk Je-sus på besøk. Å sitja ved Jesu føter og lytta til det han seier er det eine nødven-dige. Men etterpå krevst det handling! Misjonsoppgåva er lagt på oss: Gå difor ut!Aksjonskoret frå Aksdal gledde oss med god og vakker song. Song gjorde også Anne Karin Førland frå Haugesund, og Solveig Lunde Jekteberg viste bilete frå gamle dagar i foreninga. Me såg mange som hadde teke på seg ansvar i foren-inga, men som nå er borte. Kor er dei som skal ta opp arven og føra den vida-re i som åra kjem? Jakob Vea, som er med i regionstyret, var glad for at Etne er blitt med i Hau-galand område i NMS Region Stavanger. Han ynskte oss velkomne. Han for-talde frå misjonsarbeidet på Madagaskar der han hadde vore med på å utvi-kla landbruksarbeidet. Og han fortalde om kor godt det var å vera på gudste-neste på Madagaskar og høyra dei be for Norge og misjonsvenene der. Då han siterte noko frå Bibelen på gassisk, smilte og nikka tidlegare madagaskarmi-sjonær Maria Sørhus. Ho er snart 90 år, og var vel den einaste som forstod det som vart sitert! Me andre måtte få det oversatt. Vea las og ei helsing frå Eivind Hauglid, som er leiar av Region Stavanger.Solveig L. Jekteberg bar fram ei helsing frå NMS i Etne og gav dei seks med-lemene i foreninga kvar si vakre rose til takk og oppmuntring. Fleire bar fram helsingar, og det kom inn ei fin gåve til misjonsarbeidet; 9560 kroner.Som det seg hør og bør på ein bursdagfest var det mykje god mat og kaffi... og bursdagskaker!Me gjekk heim i stor glede og takksemd, og med kallet til å delta vidare i arbei-det klingande i øyro.

sigr id ur berge

hellige jul 201236

rundturen

I sommer var det stevne på Vigeholmen utenfor Spind i Farsund kommune. Holmen er kalt Mada-gaskar og har en 140-årig lang historie i misjonens tjeneste. Potetdyrking, treplanting, utleie til sauebei-te, fortøyning av skip i opplag, basarer og stevner har gitt inntekt til NMS gjennom mange år.Det var fint vær, og fire båter fraktet folk til holmen. Ove Sletta var liturg, Odd Gaudestad taler og Theis Martin Theisen fortalte om holmen, fra proto-koller og egen erfaring. Kaffen smakte, og kollekten ga 3 500 kroner til NMS.

gro line gaudestad

MT-kruseTgår denne gangen til to damer fra Egersund. De er begge med i misjonsforeningen som hører til på Misjonshuset i byen; Egersund eldre kvinneforening. Foreningen fylte for øvrig 100 år i år, slik som hovedforeningen også gjorde. De to damene er Judith Åvendal og Marit Svanes.I Egersund eldre kvinneforening er det ni damer fra 60 til 86 år. Både formann Judith Åvendal og sekretær/kasserer Marit Svanes har skjøttet vervene sine i mange titalls år, og de har ansvaret for basaren som foreningen står bak hvert år. I tillegg er de frivillige medarbeidere på NMS Gjen-bruk i Egersund. Flere av foreningsdamene er flinke til å lage forskjellige håndarbeider. Og Marit og Judith syr både hardangerduker og strikker pledd, votter, skjerf og sokker. På den årlige basa-ren er det Marit og Judith som har ansvaret for at alt går greit, og dette året ble det solgt lodd og rullelapper samt kaffe og kaker for til sammen 41 500 kroner. Dette er hele foreningen både stolte og glade for. En av grunnene til at alt går så greit – og har gjort det i alle år – er at Judith og Ma-rit har ansvaret for det hele. Og derfor har en annen av foreningsdamene, Aslaug Krone, foreslått Judith og Marit som verdige MT-krus-vinnere.Vi gratulerer de to foreningsdamene fra Egersund, Judith og Marit, og håper MT-kruset vil være dem til både nytte og glede!

aslaug krone/mar it rødland

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruseT

p Judith Åvendal (øverst) og Marit Svanes

Stevne på Vigeholmen

hellige jul 2012 37

ave mølster

EStLAnDglimt fra

Gratulasjoner

Yukiko Yamaoka idland fyller 70 år den 17. januar. Hun er misjonær i Japan med arbeidsoppgaver innenfor programmet; Evangelisering og menighetsbygging.

Liv Olaug Haaland fyller 50 år den 22. januar. Hun er ansatt som nettredaktør ved hovedadministrasjonen i Stavanger.

Marianne Hagen Bratland fyller 30 år den 24. januar. Hun er misjonær i Thailand med arbeidsoppgaver innenfor programmet Støttetjenester.

Ditt hjerteliv

Travel & spennende tidVi har nylig vært på et todagers lederskaps-seminar i Tallinn: Global Leadership Summit. Og det var så in-spirerende! Det er viktig å få litt faglig påfyll, og å møte andre som jobber med ledelse i menighet. Nå har vi fått inspirasjon til å jobbe videre med menighets-planting i Estland. Saku er et tettsted rett utenfor Tallinn med ca 6000 inn-byggere. Det holdes gudstjenester hver søndag, i til-legg er det barne- og ungdomsarbeid på stedet. Men så langt har dette skjedd i regi av modermenigheten i Hageri. Visjons-gruppa i Saku møtes jevnlig for å forberede etableringen av egen me-nighet, og nå har det akkurat vært et viktig møte. Det ble skrevet ned tolv personer som har sagt ja til å være „grunnleggingsmedlemmer“ for den nye Saku menighet. Nå er det blitt laget tidsplan for skrittene vi-dere også. Om Gud vil, skal Kirkerådet i Den estisk evangelisk-luther-ske kirka (EELK) få lese søknaden om etablering av en ny menighet i Saku til våren. Dette er både spennende og skummelt. Spennende fordi det frigjør mye positiv energi å ha egen menighet, det er lettere å iden-tifisere seg med kirken for folk som bor i Saku, og forhåpentligvis lette-re å få med nye folk. Det er spennende å være med og tenke på hva me-nigheten skal hete. Det er spennende å sette seg ned og lage visjoner, og drømme om hvilke aktiviteter vi kunne starte opp. Skummelt, fordi det samtidig er ca 40 menigheter i EELK som er i ferd med å legges ned pga. av mangel på kirkegjengere. Skal det gå bedre med Saku? Det får vi håpe på og be om! Vi har tidligere skrevet om Lars og Lisa – to norske „ettåringer“ utsendt av NMS. De er flinke, og står på! Nå har de startet opp to gospelkor i Saku og ett gospelkor i Mustamäe: Saku junior Gospelkor, Saku Gospel-kor og Mustamäe Gospelkor. Det har kommet mange nye fjes til øvelse-ne: Særlig barn, men også noen ungdommer. Dette må vel være veien for å bygge menighet?Lars og Lisa arrangerer snart også Norsk kulturkveld her i Saku. Dette for å introdusere norsk mat, musikk, natur og kultur for Saku-folket, men også for å fortelle hvem vi er, og hvorfor vi norske er her i Estland. Vi tror dette er en fin anledning til å gjøre menighetsplanting synlig i lokalmiljøet.I Mustamäe er den viktigste nyheten familiegudstjenestene, som nå samler både barn og voksne hver første søndag i måneden. Foreløpig har vi hatt to, og det har vært veldig fint å være med på. Der er vi et stort team som er med og bidrar, med Tiina Klement i ledelsen.

ave mølster

p Visjons-gruppa i Saku

på møte hjem-me hos oss. Fra venstre: Kristii-

na Seppel, Mih-kel Reinup, Jüri

Vallsalu, Mag-ne Mølster og

Juhan Talpsepp. Foto: Ave

Mølster

Hjertelivet skal deg pryde og bevares rent og rett. Venn! Da bør du villig lyde Jesus utav nasaret, og det kall av Ham du fikk – følg Ham hvert et øyeblikk!

Har du nogen hjertevarme, brinner du for Kristi sak? Eller er du blant de arme, reddes for å ta et tak! Synker du i armod ned uten Kristi kjærlighet.

Har ditt hjerte nogen uro, pines du av verdens nød? Er du lydig eller utro, livets sentrum koldt og dødt! Er du trofast imot Ham som bar bort din synd og skam?

Råder Mesteren i hjertet – tett du følger i Hans spor? Bringer deg din synd ditt hjerte smerte, som på Jesus tror. Verdens synd og nød bli din. Be om Jesu Kristi sinn!

ego (dette diktet kommer fra en av våre lesere)

hellige jul 201238

Julekryss

Frist for innlevering av kryssordet er 10. januar 2013. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 2, 2012. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: _______________________________________________________________________________________

Adresse: _____________________________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________________________

lag

et a

v r

olf

ba

ng

se

idkryss dro

** * * * * * * * * * * * * * **hellige jul 2012 39

Nytt fra inn- og utland

Ny iKO-direktørHaakon Korsgaard blir fra 2013 ny direktør for IKO – Kirkelig pedagogisk senter. Han får der-med det øverste ansvaret for IKO kursvirksomhet og mate-riellutvikling, og han vil være en viktig stemme i forbindelse med trosopplæring i kirke og samfunn.

Korsgaard er 56 år og kommer fra Oslo. Han er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ordinert prest. Han har også en diplomgrad i markedsorientert ledelse fra Norges Markedshøyskole. Korsgaard tar over som IKO-direktør etter Eigil Morvik, og kommer til å starte i stillingen på nyåret. Stillingen som direktør på IKO er en åremålsstil-ling, og Korsgaard er derfor ansatt for fem år.

Haakon Korsgaard har de siste 14 årene arbeidet i TNS Gallup med kvalitative markedsundersøkelser. Den nye sjefen for IKO startet sin karriere som skoleungdomsprest i NKSS i Oslo og Akershus distrikt. Han har senere jobbet i Den norske kirke, hovedsakelig som vikarprest i Oslo, og med fast tjeneste ved Oslo Sjømannskirke.

– Jeg opplever at Norge står i en viktig brytningstid når det gjelder formidling av kristen tro og kultur til den opp-voksende generasjon, sier Korsgaard. Han håper at han med sin bakgrunn fra både næringsliv og kirke kan bidra til at IKO blir en enda viktigere aktør inn mot kirke og samfunn. Han gleder seg til å ta fatt på den betydnings-fulle jobben med å utvikle ressurser for trosopplæring.–Vi regner med at Korsgaard med sin bakgrunn og erfa-ring kan føre IKO videre fremover som et viktig kompe-tansesenter, sier Berit Øksnes, styreleder i IKO.

kpk

Merkedag for Bibelen i Sør-AfrikaFor første gang er hele Bibelen nå tilgjengelig på alle de 11 offisielle språkene i Sør-Afrika. Milepæ-len ble nådd da Bibelen på isiNdebele ble lansert i november. Den første delen av Bibelen som ble trykket på isiNdebele var Markusevangeliet, som forelå i 1977. I 1986 forelå hele Det nye testamente på isiNdebele, og også et utvalg fra Salmenes bok. Deretter lå det videre oversetterarbeidet nede, inn-til man kom i gang med oversettelse av Det gamle testamentet for 12 år siden. Man har også gjort en revisjon av den første oversettelsen av Det nye tes-tamente. Cirka en million mennesker snakker is-iNdebele.

kpk

Ni millioner ser kristent barne-tv i MidtøstenMer enn ni millioner barn i den arabiske verden ser regel-messig på kristent barne-tv fra SAT-7 KIDS. Tallene stam-mer fra en fersk seerundersøkelse fra et uavhengig byrå, og er gjengitt i avisen Dagen. Hele 1,8 millioner av de ni millioner barna finner man oppsiktsvekkende nok i Sau-di-Arabia. Kanalen selv syntes tallene var så utrolige at de ba byrået sjekke dem en ekstra gang.SAT-7 KIDS sender bibelske tegnefilmer og egenprodu-serte studioprogrammer og er den eneste kristne barne-kanalen i Midtøsten. Leder i Norea Mediemisjon, Per Bir-keli, mener tallene viser det store potensialet for kristen mediemisjon i dette området.

kpk

Ny personalsjef i NMSPer Ivar Johansen (53) går fra stillingen som re-presentant for Europa i Det Norske Misjonssel-skap (NMS) til stillingen som personalsjef i orga-nisasjonen.

Johansen har bred erfaring fra mange forskjelli-ge stillinger i NMS. Han begynte som ungdoms-arbeider i Ryfylke og Jæren Krets i 1979, har vært misjonær for NMS i Kamerun fra 1988-1996, saks-behandler/misjonssekretær fra 1996, misjonsse-kretær fra 1997 til 2003. I 2003 ble han landkoor-dinator for Afrika, og fra 2007 har han vært repre-sentant for Europa.

Per Ivar Johansen overtar stillingen etter Inger Kari Søyland, som nå er begynt som programsjef i NMS.

nms-info

hellige jul 201240

ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Vi deler fra våre liv til venner, på Facebook og i andre sammenhenger. Men deler vi det vik-tigste? Deler vi troen?

Dette er sentrale spørsmål på konferan-sen "Disippel 2013: Del det viktigste", som går av stabelen 8.-9. februar 2013 i Fagerborg i Oslo. Britt Solveig Oleivsgard (Ungdom i Oppdrag), Maicon Stuernagel (Oslo International Chur-ch/NMS) og Espen Tveten (NMS) er noen av bi-dragsyterne. Representanter fra NMS' arbeid blant unge voksne i Norge deler erfaringer fra ting som skjer rundt omkring i Norge. Alle som ønsker å skape eller videreutvikle et kristent miljø for studenter og unge voksne er invitert til konferansen. Sammen skal vi dele tanker og erfaringer om hvordan vi kan leve som Jesu disipler anno 2013.Mer info og påmelding skjer på www.nms.no/disippel2013. Se også vår Facebook-side www.facebook.com/disippel2013Arrangør er F2, Det Norske Misjonsselskap, NMS U og NMS` nettverk for misjonale menigheter.

Julemesse nr. 40Da julemessekomiteen i Egersund Misjonsfore-ning evaluerte de fem første årene konkluderte de slik: ”Vi har det uendelig godt, både fordi vi har hørt evangeliet og fordi vi får lov til å være med å bringe evangeliet videre.”

Med disse ordene ble årets julemesse i Egersund åpnet. Det var Marianne Nesvåg Omdal som had-de kikket i historiebøkene og tok forsamlingen med tilbake til starten.

Nesvåg Omdal fortalte at det i alle år hadde vært ført nøyaktige referater fra både komitémøtene og fra selve julemessene. Og alle komitémøtene har startet med et bibelord og bønn. Følgende setning sto også i femårs-evalueringen: ”Noen ganger kan det se ut til at de som viser mest igjen har gjort det største arbeidet, men la oss ikke glemme alle de som gjør en stor innsats med håndarbeid og for-bønn.”

Tradisjonen tro åpnet årets messe alt på torsdags-kvelden, men det var strengt forbudt å handle noe fra det store vareutvalget før fredag kl 10.00! Da den første året messen ble arrangert, i 1973, kom det inn 15 000 kroner. Alt året etterpå steg summen til 31 000 kroner. I 1981 ble resultatet 98 000 og i fjor 284 000 kroner. Og for julemesse nr 40 ble det igjen ny rekord, hele 337 000 kroner. Protokollene fortalte også et par ting til: Noen navn går igjen og har vært med i alle år! En tro-fasthet som det står stor respekt av. Selv om mye endrer seg, er det en utfordring som stadig er den samme, - hvem skal en spørre om å være med i de ulike underkomiteene?

tekst & foto: eivind hauglid

hellige jul 2012 41

dagskvelden hadde ungdommene forberedt en liten pre-sentasjon av landet sitt. Alle hadde forskjellige måter å gjøre det på. Esterne hadde kledd seg ut som alt fra na-sjonalstenen sin, svart brød, flagget deres og sauna, mens de franske hadde laget en quiz. Kroatene hadde en fakta- framføring av landet sitt, og vi fra Norge presenterte rus-setradisjonen og sang om Ola som gikk en tur opp i Gud-brandsdalen. Senere fikk vi smake mat og godteri fra de ulike landene, som alle gruppene hadde tatt med. Lørdagskvelden hadde vi gudstjeneste med nattverd. Vi oppsummerte fra dagene som vi hadde tilbrakt sammen og reflekterte i plenum.

Jeg tror alle reiste hjem med et smil. Noen var gjenforent med gamle venner, og jeg tror at alle reiste hjem med mange nye. Vi gleder oss allerede til neste år!

Etter sightseeing i Oslo torsdagen dro hele gjengen til NMS sitt leirsted i Mjøndalen, Solsetra. Her var vi kla-re for dager fylt med Jesus, sosialt samvær og en smake-bit fra de ulike landene. Vi hadde med oss Joeli Baleiwai fra Fiji som talte til oss om det å spille på lag med Gud, og om talenter. Hvordan vi kan leve med Gud hver dag, og hvordan vi kan finne og bruke de talentene vi har. Vi hadde mange gruppesamtaler hvor vi ble kjent og reflek-terte over det som hadde blitt sagt.

Mange gode samlingerDet var sjelden stille på leirstedet. Det var alltid piano-spill, sang eller leker som foregikk i hovedsalen. På fre-

Tekst : Tora SkarstadFoto: Team fra Frankrike & Est land

NMS U-sidene

Europeiske lederdager

31. oktober ankom en hel gjeng med ungdommer til Oslo. Fem hadde reist fra Kroatia, ti kom fra Frankrike, mens seks ungdommer kom fra Estland. I tillegg til dette var vi

fem representanter fra Norge.

1

hellige jul 201242

tora skarstad,frivillig medarbeider

i nms u.

Europeiske lederdager

tp LEDERDAGER: 1: Tene Metsma og

Triinu Pihel fra Estland klamrer seg

fast til operataket.

2: Hele det franske teamet.

3: Linda Sakala og Annaleena Saar

gleder seg stort til å komme frem til

Solsetra.

4: Team Kroatia syn-ger for full hals på in-

ternasjonal aften.

5: Hele hurven. For en flott gjeng!

6: Alle ble delt inn i matgrupper, som

hadde ansvar for de ulike måltidene. Her

er Tora Skarstad og Teet Kaur i full

gang med matlaging.

2

3 4

65

hellige jul 2012 43

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Nå er den hellige time. Vi står i stjerneskinn

og hører klokkene kime. Nå ringes julen inn.

Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord.

Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt!

En nyfødt kjærlighet sover. Nå er Guds himmel nær.

Vår lange vandring er over; stjernen har stanset her.

Se, himlen ligger og hviler på jordens gule strå.

Vi står rundt krybben og smiler, for vi er framme nå.

For dette barn har himlen med, og jorden fylles med sang.

Her kan vi drømme om den fred som vi skal eie engang.

eyvind skeie 1992

Nå er den hellige time