misjonsblad for israel 14 5

1M i s j o n s b l a d f o r i s r a e l

5 2014

• YoelBenDavidskrongleteveitiltro

• MessiansktroiSt.Petersburg• Denførstekristnemenighet

–etforbilde?• Løvhyttefestpånorsk

Norges eldste kristne blad – etabl. 1827 | 186. årgang

Tel AvivByen som aldri sover

2 M i s j o n s b l a d f o r i s r a e l

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Redaktør: Guro Kvakestad

Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLOTlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 [email protected]

Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2014

Annonser: Kontakt redaksjonenTrykk: United Press ASLayout: Ravnbø designOpplag: 8.500

Bidragsytere dette nummeret: Alec Goldberg, Paul Odland, Helene Johansson, Annbjørg E. Hesselberg, Jorunn A. Langmoen, Christian Rasmussen og Elisabeth E. LevyForsidefoto: flickr.com/igal

Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 13. nov 2014

Leder: Bjørn HesselbergGeneralsekretær: Rolf Gunnar HeitmannMarkeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl

Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen neste-

kjærlighet

Kontonr: 3000.15.24425

I sraelsmisjonen har alltid vore bymi-sjon. Sjølvsagt, vil nokon seie. Kva anna skulle vi vere? Kvar elles skulle vi møte jødar?

Det store tsarveldet forviste jødane til utkan-ten av det russiske imperiet. Her bygde dei opp sine eigne byar og ”stettlar”, ikkje minst i det såkalla ”Pale-området” frå Baltikum i nord til Odessa i sør. Byane Kishinev og Iasi i Bessarabia, i dag Moldavia og Romania, var dei viktigaste byane for utvikling av jiddisk kultur og jødisk identitet. Misjonsvenene visste meir om desse byane enn andre nord-menn gjennom det arbeidet Israelsmisjonen støtta og dreiv.

Dei moderne storbyane Haifa og Tel Aviv vart naturlege startpunkt for oss i Israel frå 1949. Hit kom immigrantene, her budde flyktnin-gane i telt, og her vaks nye bydelar fram.

Meir enn nokon gong før set vi fokus på storbymisjon. I den vestlege verda, inklusiv Israel, skjer det ein aukande urbanisering: Folk flytter fra landsbygda inn mot byane. Særleg gjeld dette yngre menneske.

Det er fleire grunnar til at den Norske Isra-elsmisjon no satsar enno meir på storbymi-sjon i Tel Aviv. Om lag 15 prosent av folket i Israel bur i denne metropolen og forstadene rundt, men bylivet har også andre kjenne-teikn: Folk på vandring, både i fysisk og ån-deleg tyding, søkjer gjerne til storbyen. Her er mange tilbod, men også mogleg å gøyme seg bort for den som flyktar. Det er sjølv-sagt mange synagoger i Tel Aviv, men like ofte ser du inngangsparti utsmykka med buddhistiske symbol. Det er få svartkledde på strandpromenaden. I staden ser du kan-skje menneske i yogastilling som mediterer over eit hinduistisk mantra dei har fått av guruen. Kyrkjebygg er fråværande, bortsett frå eit par spir i bydelen Jaffa.

Migrasjon er også eit kjenneteikn på bylivet. Folk kjem og dreg. Det gjeld jødiske immi-grantar, men også eit aukande tal flykt-ningar frå afrikanske land. Dei kjem gjerne ulovleg inn i landet, og har difor heller ingen rettar. Fattige og naudlidande treng ein ikkje opne dører eller vindauge for å sjå. Dei er på gata, utan husvære. Nokre utnyttar situasjonen, og gjer menneske til salsvare gjennom ”trafficking” og prostiusjon.

Men byen er også sentrum for ungdom og den intellektuelle elite. Her finn vi universi-tet og høgskular. Her blir framtida forma og skapt. Her møter vi ungdom som står fram-for avgjerande val i livet. Det er menneske som gjerne har fleire spørsmål enn svar.

Israelsmisjonen kan ikkje lukke seg inn i si eiga boble. Storbyen utfordrar oss. Vi sluttar oss gjerne til fråsegna frå den store Lausan-nekonferansen i Cape Town 2010: Vi ser Guds suverene hånd i den massive økningen i urbaniseringen i vår tid, og vi hen-stiller til kirke- og misjonsledere i hele verden om å svare på dette ved å gi bymisjon stor stra-tegisk oppmerksomhet. Vi må elske våre byer, slik Gud gjør, med hellig forståelse og Kristuslik barmhjertighet, og adlyde hans befaling om å ”søke byens fred og fremgang” (Jer.29,7).

Var Jesus bymisjonær? Ja, mykje tyder på at også han hadde sitt strategiske fokus retta mot byane. Det heiter om han at han gjekk omkring i alle byane og landsbyane, og at han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage (Mat. 9,35). Det same opp-draget ga han dei 72 læresveinane som han sende ut, to og to. Dei vart bedne om å gå til kvar by han sjølv skulle gjeste (Luk. 10,1).

I dag er det oss Jesus sender til byane; ikkje minst til byane i Israel. Til dei som søkjer og lengtar. Til dei som er på vandring. Til flyktningar, fattige og heimlause. Til ein ny generasjon av unge menneske. Til ein kyr-kjelyd som treng vår støtte, slik at den kan vere eit lysglimt av Guds nåde og frelse i storbyen. Slik vil Jesus på nytt gjeste Israel.

ROLF HEITMANN, GENERALSEKRETæR

Bymisjonæren Jesus

I dag er det oss Jesus sender til byane. Til dei som søkjer og leng-tar. Til dei som er på vandring. Til flyktningar, fattige og heimlause.

Led

er


InnholdH

vilke assosiasjoner får du når du tenker på en storby? Er det et sted med kriminalitet, prostitusjon, tiggere og narko-

mane? Er det utesteder, puber og nattklub-ber? Kanskje et sted der kulturtilbudet av operaer, konserter og teater er uendelig? Eller der finans- og politikkeliten holder til i fasjonable lokaler?

Selv får jeg alle disse assosiasjonene når jeg ser for meg storbyen. Det er derimot kanskje ikke så ofte vi tenker på varme og medmenneskelighet og nestekjærlighet? Jeg er sikker på at det i de fleste storbyer finnes mennesker som gjør mye godt mot andre og som ikke nødvendigvis er så synlige i bybildet. Det er fantastisk at slike mennesker finnes. Men tenk om det kunne blitt mange fler?

At Gud bryr seg om menneskene i storbyen kommer tydelig fram når han snakker til profeten Jona i Det gamle testamentet, som fikk beskjed om å dra til byen Ninive: Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen men-nesker (…)? Det er tydeligvis et innlysende karaktertrekk ved Gud å bry seg.

Israelsmisjonen lanserer i disse dager en ny samarbeidssatsing i storbyen Tel Aviv. Fra før av finnes en 6-7 messianske me-nigheter i byen, og disse gjør allerede en fantastisk jobb med å nå ut med evange-liet om Jesus til ”Tel Aviverne”. Men tenk om vi kunne bli mange flere? Storbysats-ningen er et samarbeid mellom Den Dan-ske Israelsmissionen, Finnish Lutheran Overseas Mission, Jews for Jesus, Den Færøyske Israelmisjon og Evangeliums-dienst für Israel, i tillegg til Den Norske Israelsmisjon. – Vi ønsker å inspirere menighetene til å dele Guds kjærlighet med innbyggerne i Tel Aviv, sier Dan Sered i Jews for Jesus. Dét er en visjon jeg gjerne vil være med å støtte.

Guro KvakestadR EDA K TøR

Jesus i storbyen

KorrespondentbrevetI en 7 minutter lang videosnutt fra Bethlehem Bible College blir Israel beskyldt for å begå folkemord i Gaza. Dette ble for hard kost for mange mes-sianske ledere i Israel. Les pastor i Im-manuelkirken Christian Rasmussens kommentar.

MessianskiSt.PetersburgEtter en ulykke med et nær dødelig utfall, kunne ikke Boris Tschuprov få spørsmålet om hva som ventet etter døden, ut av hodet. Et møte med finske misjonærer i St. Petersburg ble avgjø-rende for finne svaret.

Nyttår5775Ved inngangen til det jødiske året 5775 gjør leder for Caspari Center, Elisabeth Eriksen Levy, seg noen tanker om bønn. Hører Gud like godt i Norge som ved Vestmuren (klagemuren) i Jerusa-lem?

12

11

15

HvergaNg:

4-5 Vitnesbyrdet11 Korrespondentbrevet16–17 return2sender18–19Teologi22–23 Glimt fra den jødiske verden25 Kryss og quiz26–27 Nytt fra utearbeidet28–29 Nytt fra hjemmearbeidet

MYeåLeSe:

6–10 Ny storbysatsing i Tel Aviv12–14 Messiansk i St.Petersburg15 Jødisk nyttår 5775 20-21 Løvhyttefest på norsk24 Bokanmeldelse: Rapport fra et jødisk sinn


V I T N E S B y R D E T

yoel Ben David er en kjent person for mange i Den norske Israelsmi-sjon. Det er på tide å introdusere ham for alle som leser Misjonsblad for Israel. Før han kom til tro på Jesus, var han innom både Islam, hinduisme og ortodoks jødedom.

Yoel ble født i Rehovot i Israel med marok-kansk jødisk mor og skotsk far. Farens jobb i en hotellkjede gjorde at han hadde en barndom på flyttefot, de bodde blant annet

i Caribien , Paris og flere steder i England. Men uansett hvor de oppholdt seg, var moren hans nøye med å alltid minne yoel og broren hans om at de var jøder. Da han ble 19 år, flyttet han tilbake til Israel igjen. yoel forteller: ”Min mor er en stolt marokkansk jøde. Hun tjente i den israelske hæren under yom Kippur-krigen. Og hver gang det var noe om Israel på tv, eller

En kronglete vei til sannheten

om noe som hadde med noe jødisk å gjøre, gjorde hun oss oppmerksom på det. Vi var en tradisjonell jødisk familie, men ikke så religiøse. Vi hadde sabbatsmåltid hver fredag kveld, og så gikk vi og så på tv etterpå, som enhver annen familie.” Selv om yoel visste han var jøde, følte han ikke noen forbindelse til Gud. Dette plaget ham, og han begynte å søke etter svar i forskjellige livssyn og religioner. En opplevelse i tenårene satte spor i yoel. ”Jeg bad sko-lepresten om å få Koranen og noen hindustiske skrifter. Det som sjokkerte meg var at han ikke prøvde å fraråde meg å lese disse. Og mens jeg satt i senga og leste i Koranen, fikk jeg tanken om at jeg ikke skulle behøve å lese disse bøkene. Gud burde bare vise seg hvis han var virkelig. Så jeg bad: ’Gud, hvis du er virkelig, så ber jeg om at du viser deg for meg.’ Plutselig så jeg ansiktet til Jesus! Jeg så på ham, og følte et nærvær i rommet. Jeg ble redd. Men jeg klarte å ignorere det og overbeviste meg selv om at det bare var innbilning.” Noen år senere flyttet han tilbake til Israel. Han gikk på språkskole for å få frisket opp hebraisken sin. Der, i Tel Aviv, møtte han Adel, en russisk-jødisk jente som hadde

FamilieYoel Ben David bor i dag sammen med Adel og de fire barna sine i Tel Aviv i Israel.


vokst opp i Tyskland og akkurat flyttet til Israel. I likhet med yoel lette hun etter sannheten om Gud. De fant raskt tonen og ble kjærester. yoel forteller: “Da jeg kom til Israel og møtte Adel, var vi virkelig på jakt etter sannheten begge to. Vi bestemte at hvis vi tror på Gud, ville det være hyklersk å ikke gjøre noe med jødedommen. Vi gikk gjennom ulike stadier. Først holdt vi sabbaten. Så begynte jeg å studere Loven og andre skrifter. Så begynte vi å feire høytidene. Vi ble raskt mer ortodokse. Vi sluttet på språkskolen. Vi bodde allerede sammen, og etter hvert følte vi at dette var galt. Vi stod overfor et valg: separeres eller gifte oss. Vi visste vi var ment for hverandre, så hvorfor vente med å gifte seg? yoel og Adel var aktive i ulike jødiske retninger. Men de bodde og kledde seg som andre ortodokse jøder. De bestemte seg for å flytte til Jerusalem for å kunne bo i et mer ortodoks miljø. Etter flyttingen ble de mer enga-sjert i jødisk mystisisme gjennom skriftene til grunn-leggeren av Breslov-bevegelsen, Rabbi Nachman. Men på tross av bestrebelsene etter å leve et ”religiøst” liv, ble de bare mer skuffet. Det var da de møtte Judy, en tante til en venn av dem. Hun var fra USA. De inviterte henne hjem til seg og begynte å snakke om Gud med henne. Og hun snakket om Ham som om hun kjente Ham personlig! Hun utfordret dem til å lese Bibelen selv. Det var vi ikke vant til. yoel bestemte seg for å lese Toraen, og han og Adel endte opp nærmest i et kappløp for å bli først ferdig. ”Etter omtrent ni måneder med bibellesing, begynte jeg med Jesaja. Da jeg kom til kapittel 53, forstod jeg det ikke, og jeg gikk for å treffe Judy. Vi visste ikke det da, men hun hadde bedt om en mulighet til å prate med oss om Jesus. Så da jeg stod på døra, gav hun meg en kopp te og begynte å fortelle om Jesus. Min første reaksjon var at jeg hadde blitt lurt. Hvorfor hadde hun ikke fortalt om Jesus før? Men mens hun fortsatte å prate, begynte jeg å føle Guds nærvær. Jeg sa inni meg: ’Gud, hvis dette er sant, vil jeg følge hjertet mitt – jeg vil tro.’ Og i det øyeblikket fikk jeg det samme synet som tre år tidligere. Jeg så Jesu ansikt. Da visste

jeg at jeg var klar til å tro. Jeg gikk hjem, fant Adele på sengen, lesende i Mosebøkene. ’Noe forferdelig har skjedd!’, sa jeg. ’Jesus er Messias!’” Adel var ikke helt klar til å ta imot denne proklamasjo-nen akkurat der og da. Men senere, etter å ha lest Det nye testamentet for seg selv, ble hun også overbevist og kom hun også til tro. De kom raskt i kontakt med Jews for Jesus sin avdeling i Tel Aviv. yoel har tatt en bachelor-grad ved Israel Col-lege of the Bible og er snart ferdig med masteroppgaven sin ved Western Seminary. yoel brenner for evangelisering og han oppmuntrer alle som kjenner Jesus til å dele Ham med andre. ”Mange mennesker fra ulike religioner har en viss forståelse av Guds omsorg og andre sider ved Ham. De opplever følelser av glede og takknemlighet når de tilber Ham. Men de mister Gud når de ikke kjenner Hans kjærlig-het til dem. Ved å leve liv som ærer Ham, og ved å gjøre Ham tydelig i våre liv, begynner vi å leve evangeliet. Ved å proklamere Hans navn i stille samtaler og også på gatehjørner, lar vi evangeliet strømme ut til andre.” I dag har Yoel og Adele fire barn sammen og er aktive i Immanuelkirken i Tel Aviv hvor han er ansvarlig for å lære opp nye arbeidere i organisasjonen Jews for Jesus. Han er i Norge 24. – 26. oktober på return2senders bibel-helg og landsmøte på Haraset.

Oversettelse fra nettsiden til Jews for Jesus: Helene A. Johansson. •

I det øyeblikket visste jeg at jeg var klar til å tro.En kronglete vei til

sannhetenSøkteYoel var innom flere religioner og filoso-fiske retninger før han kom til tro på Jesus.


Christian Rasmussen har vært prest i Im-manuelkirken i Tel Aviv-Jaffa siden 2009, og kjenner derfor byen med dens historie og innbyggere godt. Han forteller hvordan byen

vokste fram på 1900-tallet: – 11. april 1909 møttes 66 familier på sandbankene nord for Jaffa for å fordele land-stykkene i det som i 1910 skulle bli kjent som byen ’Tel Aviv’ – oppkalt etter den hebraiske tittelen på Theodor Herzls bok, Altneu-land (”Gamlenyland”), forteller han. Navnet spilte på tanken om en renessanse i det gamle jødiske hjem-landet: Aviv er det hebraiske ordet for «vår», og sym-boliserte således fornyelse, mens tel – en jordhaug av akkumulerte lag med sivilisasjoner bygd over hveran-dre – symboliserte fortidsarven.

etinternasjonaltsentrumI de påfølgende årene vokste byen raskt, da mange jøder som flyktet fra den økende antisemittismen i Europa, flyttet dit. Allerede i 1930-årene ble den Israels økono-miske sentrum, og var samtidig også byen med flest kulturelle og sosiale institusjoner. 14. mai 1948 utropte David Ben Gurion staten Israel i det huset hvor Tel Avivs første borgmester, Meir Dizengoff, hadde bodd – på den gamle hovedgaten Rothschild Boulevard.

Pulserende uteliv. Nyskapende teknologi. Banebrytende forskning. Diamanthandel for milliarder. Fillete ute-liggere. Solslikkende turister og afrikanske flyktninger. Tel Aviv er kontrastenes by. Men hvem er egentlig byens innbyggere? Og hvordan ville Jesus ha møtt dem? Israelsmisjonens nye storbysatsing ønsker å møte menneskene der de er.DE SOM HAR BIDRATT TIL ARTIKKELEN: CHRISTIAN RASMUSSEN, ANDREAS JOHANSSON, JORUNN A. LANGMOEN, ROLF GUNNAR HEITMANNN OG GURO KVAKESTAD.

Byen som aldri

sover

S T O R B y

Foto

: Mau

rice

T/

flick

r.co

m

StorbyTel Aviv er kjent for sine mange homofile og lesbiske.

Foto

: flic

kr.c

om

/Dan

Zel

azo


Fra 66 familier i 1909 til over 130.000 innbyggere i 1936 og til i dag godt over 400.000 i bykjernen, med ca. 1,5 millioner i stor-Tel Aviv, har byen vokst jevnt og trutt. Som high tech, handels-, diplomat- og utdannelses-sentrum er Tel Aviv også hjemsted for en stor inter-nasjonal gruppe mennesker, hvor det selvsagt er stor utskiftning hele tiden.

”Plasstilalle”Det er ofte sagt at ”i Jerusalem ber man, i Haifa arbei-der man, men i Tel Aviv fester man”. Det er nok ikke en sannhet uten modifikasjoner, men likevel – Tel Aviv er byen som aldri sover. Til alle døgnets tider sitter det folk på byens caféer; du kan sitte fast i trafikken midt på natten, og det finnes flere barer enn synagoger. På den ene siden søker mange unge, ikke-religiøse jøder fra Jerusalem til byen, fordi ”luften er for tykk av reli-gion i Jerusalem”, og faktisk presenterer de fleste men-neskene jeg møter seg selv som ateister. På den andre siden er det samtidig en viss religiøs pluralisme her. – Generelt synes nok folk at det i det sekulære og libe-rale Tel Aviv er ”plass til alle”, sier Rasmussen. – Således er byen også hjemsted for mange homoseksuelle, og byrådet investerer millioner av dollar i byens ’merkevare’ som et av verdens beste steder å besøke for homofile og lesbiske.

Det er også i Tel Aviv at man finner landets største kon-sentrasjon av afrikanske flyktninger, som nærmest har sin egen subkultur i den sydlige delen av byen.

LittstatistikkTel Aviv altså har en uvanlig blanding av innbyggere. En tredjedel av befolkningen består av 20-30åringer som har flyttet til byen fra nesten alle deler av landet, enten for å komme bort fra religiøs kontroll i Jerusa-lem, eller på jakt etter flere og bedre jobbmuligheter, høyere utdanning og bedre levestandard. Ca 12 % er asiatiske fremmedarbeidere, mange av dem sosialar-beidere fra Filippinene. Bare litt over 14 % er over 65 år. I tillegg er byen kjent for å ha Israels friskeste uteliv.

Tel Aviv har også den nest største økonomien i Midt-østen, etter Dubai. På grunn av høye boligpriser bor de fleste barnefamiliene i forstedene utenfor selve bykjer-nen – så selve byen Tel Aviv har bare 60.000 barn under 15 år, det vil si 14,5 % av innbyggerne (til sammen-ligning har Oslo 18 %). Byen har også en relativt stor seniorbefolkning – dette er gamle ”telavivere” som har bodd i byen i flere tiår – og et eget kvarter som kalles ”det jemenittiske kvarter”, hvor de eldste bygningene ble satt opp av jøder som kom fra Jemen allerede i 1881.

Telaviv er en stor by med mye folk, både gamle og unge, religiøse og sekulære, både jøder og ikke-jøder. Og Jesus Messias elsker dem alle. Jesus sa: “Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.” (Matt 9,37b-38)

>>

Det primære for oss er at å ha en felles visjon om å gjøre Jesus kjent og bygge fellesskap som demonstrerer hva et liv med ham som Herre innebærer.

8 M i s j o n s b l a d f o r i s r a e l8 M I S J O N S B L A D F O R I S R A E L

Byen er som sagt kjent for å være sekulær; her er folk mer opptatt av å danse, bade og gå på restaurant enn å oppsøke en av de 544 synagogene eller overholde sab-baten og høytidene. 93 % er jøder, 1 % muslimer og 1% kristne – resten er ikke registrert med religion. Men det er også mange andre nasjonaliteter og nyreligiøse i byen. De kristne og muslimene bor stort sett i bydelen Jaffa, som fram til 1950 var en selvstendig by.

DenjødiskeJesusukjentTradisjonelle kirkebygg er ikke noe vanlig syn i bybil-det, og de få som finnes, er samlet i Jaffa. Her finner vi også ”vår egen” Immanuelkirken, som står på kom-munens liste over bygninger verdt å besøke. Den er til og med avbildet på Wikipedias side om Tel Aviv. At man ikke finner vanlige kirkebygg i selve Tel Aviv, betyr heldigvis ikke at der ikke er noen menigheter der. I sentrum regner en med at det en 7-8 levende fellesskap av messianske troende. Det er likevel forsvinnende lite i millionbyen hvor det finnes så mange og så forskjellige mennesker å nå ut til. – At det nye testamentet er en jødisk bok, og at Jesus var jødisk, er fortsatt ukjent for de aller fleste. Men mange er åpne og nysgjerrige, forteller Rasmussen.

ÉnlukketogénåpendørSå hva vil storbysatsingen innebære? Hvem er med og hvordan kommer arbeidet til å se ut? Og hvor kommer Israelsmisjonen inn i bildet?

DNI har vært involvert i Immanuelkirken i Tel Aviv- Jaffa helt siden 1955. – Fra 1990-årene av har DNI virket i kirken sammen med flere organisasjoner, men de siste tre-fire årene har vi sett et behov for å invitere noen nye samarbeids-partnere for å få ressurser til å satse enda sterkere, for-klarer Andreas Johansson, DNIs stedlige representant i Israel. Lenge så det imidlertid ut som det heller gikk motsatt vei. En svensk organisasjon trakk seg ut fordi de som drev den var for gamle. Deretter ble det klart at den finske organisasjonen vi samarbeidet med, FELM, hadde forandret teologien sin om ekteskap og samliv på en slik måte at videre samarbeid ble for vanskelig. På den måten var status tidlig våren 2014 at to organisasjo-ner hadde forlatt samarbeidet rundt Immanuelkirken i løpet av to år – og vi var bare tre igjen: DNI, Dansk Israelsmission og Færøyiske Israelsmisjonen. Budsjett-situasjonen så ikke særlig lys ut.

Det viste seg imidlertid at det noen ganger er riktig å la noe gammelt dø for at noe nytt kan vokse fram. Midt i prosessen med å avslutte FELM-samarbeidet viste det seg at fire nye organisasjoner, to fra Israel, én fra Tyskland og én fra Finland var interessert i å bli med på et nytt og utvidet samarbeid. Det ble holdt et møte i mai 2014 for å prøve å lage en ny samarbeidsavtale, og akkurat nå blir ulike utkast og skisser til praktisk og konkret utforming vurdert.

At det nye testamentet er en jødisk bok, og at Jesus var jødisk, er fortsatt ukjent for de aller fleste.

Foto

: flic

kr.c

om

/Co

rnel

li201

0

Foto

: flic

kr.c

om

/Eyt

an M

olle

r

Foto

: flic

kr.c

om

/Jam

ie S

ilva

Foto

: flic

kr.c

om

/Co

rnel

li201

0


>>

9M I S J O N S B L A D F O R I S R A E L

Høstenerstor– Den nye finske organisasjonen som skal samarbeide i og rundt Immanuelkirken, FLOM, har allerede sendt et ektepar, som DNI har søkt og fått visum for, opply-ser Johansson. – De arbeidet før for FELM i Jerusalem, men sa opp på grunn av den nye teologiske kursen, og ble kort tid etter ansatt av FLOM. De studerer for tiden hebraisk og det pågår nå planlegging for å matche nådegavene deres med strategiske og meningsfulle oppgaver, slik at vi sammen kan utvide arbeidet og nå ut med evangeliet om Jesus Messias til flere.

– Vi vet enda ikke nøyaktig hvordan samarbeidsavtalen blir og det er ikke avgjort hvilken type aktiviteter og muligheter vi skal ta i bruk når vi får inn mer folk og penger til samarbeidet, forklarer han. Men vi vet at det bor mange mennesker i storbyen Tel Aviv-yafo, og vi vet at listen over mulige ting vi kan starte og/eller forsterke er så lang at vi må velge bare noen få ting. Dersom ikke underet skjer da – at vi helt plutselig kan doble budsjettet!

Bygge”innover”,tjene”utover”Generalsekretær for Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann, er også glad over nye dører som åpnes. – Vi har lenge sett hvor viktig Immanuelkirken er som kontaktpunkt for evangeliet i møte med det jødis-ke folk. Det er vel ingen andre steder i Israel så mange sekulære jøder får høre om den kristne tro. Likevel når vi bare en brøkdel, sier Heitmann.

I 15 år har 5 nordiske organisasjoner samarbeidet om arbeidet ved Immanuelkirken i Tel Aviv. Målsettingen har vært å styrke det lokale arbeidet, bygge menighet og tjene storbyens befolkning. Et par av partnerorgani-sasjonene er nå av ulike grunner ute av samarbeidet. I en slik situasjon er det gledelig at nye partnere, både utenlandske og israelske, vil være med i et nytt og utvi-det samarbeid i storbymisjon.

– For oss handler det fortsatt om å bygge ”innover” og tjene ”utover”, understreker han. Immanuelkirken har et stort mangfold av brukere og gudstjenestedeltakere, både etnisk, sosialt og konfesjonelt. Vi vil ta imot, utruste og utvikle dette mangfoldet, slik at den enkelte og menigheten kan grunnfestes og vokse i troen og etterfølgelsen. Nye lokale partnere vil være viktige for å gi arbeidet et mer jødisk og messiansk preg, og slik gjøre det synlig at troen på Jesus som Messias ikke er et fremmedelement i det jødiske folk.

– Immanuelkirken er som en magnet. Den tiltrek-ker seg storbyens befolkning, enten det er konsertene, kunsten eller nysgjerrigheten på budskapet. Med nye partnere kan vi være mer til stede og møte flere ansikt til ansikt. Men vi er også kalt til å bevege oss utenfor kirkeveggen. Sammen med menigheten vil vi nå ut til byens befolkning med alle de behov og muligheter det innebærer, både når det gjelder evangelisering, diakonal omsorg og samfunnsengasjement. Vi tror at vi sammen kan gjøre mer enn det vi klarer hver for oss. Skal vi lykkes, er vi avhengig av misjonsvennenes forbønn og givertjeneste, sier Heitmann. •

S T O R B y

Foto

: flic

kr.c

om

/Jo

nat

han

Cam

pen

ni

Foto

: flic

kr.c

om

/Eyt

an M

olle

r

Foto

: flic

kr.c

om

/Eyt

an M

olle

r

MangfoldTel Aviv har et enormt mangfold av mennesketyper, etnisitet og uttrykk. Byen er som en magnet for mennesker fra hele verden


BoDiLSKJøTTDen Danske Israelsmission

1) Erfaringene vi har hatt med andre nordiske Israelsmisjoner har vært gode, og vi ser frem til fortsatt samarbeid. Det primære for oss er at vi kan ha en felles visjon om å gjøre Jesus kjent og bygge fellesskap som demon-strerer hva et liv med ham som Herre innebærer.

2) Folk i Tel Aviv er på ingen måte en homogen gruppe. Jeg tror Immanuelkirken med dens forskjellige tilbud, og det at den så tydelig skiller seg ut i bybildet, er en ressurs vi skal fokusere på og ikke unnskylde. Og så skal de iøynefallende ytre rammene matches av et inkluderende menneskelig fellesskap.

3) Mitt håp er at vi i fellesskap kan formulere en visjon og skape en plattform som gir de respek-tive partnerne mulighet til å bidra med de ressurser som hver især har, enten det er medarbeidere, ideer eller penger. Vi skal frem-deles ha vårt eget arbeid, men når det handler om å opprette, utdanne og utruste nye fellesskap som kan leve ut evangeliet i Tel Aviv, tror jeg vi sammen kan gjøre noe som vi ikke kan klare hver for oss.

Motivasjon og visjon

MfI spurte tre av partnerorganisasjonene (Den Danske Israelsmission, FLOM og Jews for Jesus) om deres respons på følgende spørsmål:

• Hvaermotivasjonenforåværemedidetnyesamarbeidet?• HvilketankerharduomhvordanmankanformidleevangeliettilmenneskeriTelAviv?• Hvordanønskerduattiltaketpraktiskskalsettesutilivet–oghvatenkerdu

omdenoverordnedevisjonen?

Bodil Skjøtt

Pekka Mäkipää

Dan Sered

S T O R B y

FaKTaoMSTorBYSaTSiNgeN

Partnere: Israelsmissionen Danmark, Finnish Lutheran Overseas Mission, Jews for Jesus, Evangeliumsdienst für Israel, Israelsmissionin (Færøyene), Den Norske Israelsmisjon

Formål: Å dele evangeliet om Jesus Messias med det israelske folk ved å etablere, utvide og dyktiggjøre fellesskap med jesustroende, både jøder og ikke-jøder.

Teologisk basis: Lausannepakten/The Cape Town Commitment

PeKKaMäKiPääFinnish Lutheran Overseas Mission

(FLOM)

1) FLOMs formål er å fremme utbredelsen av Guds rike mellom folkeslagene.Det er et privilegium å planlegge og å arbeide sammen med likesinnede medarbeidere mot vårt felles mål: å opprette, dyktiggjøre og utvide fellesskap av jøder og hedninger som tror på Jesus Messias. 2) Vi vil gjerne at det skal være en helhetlig tilnærming – der både forkynnelse og diakoni har sin plass. I dette ligger at man må være åpne for nyskapende arbeidsmåter for å nå befolknin-gen i Tel Aviv.

3) Vi ønsker å se at tro og selv-stendige fellesskap av Jesus-troende vokser fram.Vi må gå videre i bønn, utnytte hverandres erfaring og styrke, og stole på Gud. Det er inspirerende – og, etter vår oppfatning – også bibelsk!

DaNSereDJews for Jesus, Israel

1) Vi kan gjøre mer for Guds rike når vi står sammen med de ressurser vi har for å dele evangeliet. Vi kan støtte, opp-muntre og utfordre hverandre i denne oppgaven. Vår motivasjon for å bli med er å se troende stå sammen for å utruste, involvere og etablere kirken i Israel.

2) Stor-Tel Aviv er det tettest befolkede området i Israel. Vi øn-sker å nå byen med en helhetlig tilnærming ved å både forkynne og leve ut evangeliet, slik at ord og handling samsvarer. Vi må løfte fram evangeliet som er det som forvandler menneskers liv på alle områder.

3) Vi ønsker å istandsette de lokale menighetene i Tel Aviv til å vokse og leve ut evangeliet. Arbeidet vil ha base i Immanuel-kirken, men vi ønsker at det kan inspirere også andre menigheter i området til å dele Guds kjærlig-het med innbyggerne i Tel Aviv. •


innlegg, men grundleggende forstår jeg godt den responsen som kommer fra messiansk hold til denne produksjonen fra BBC. Nå er det for så vidt litt likegyldig hva jeg mener om det. Jeg sitter bare og river meg litt i håret over hva den ’koster’. Lazarus uttrykker sin sorg over at han i over 30 år alltid har betraktet BBC som sine venner, noe han ikke kan kalle dem lenger. Det er virkelig trist at krigen mellom Israel og Hamas på denne måten også fører til splittelse inn i den kirken som ellers burde være preget av enhet. •

Se videoen og Lazarus’ respons her: www.israeltoday.co.il/NewsItem/tabid/178/nid/24855/Default.aspx

rett overfor Immanuelkirken ligger Beit Immanuel – et gjestehus som drives av men-nesker som tror på Jesus. Selv

om vi både har navn og tro felles, er vi ikke offisielt knyttet sammen, men har et godt naboskap. På Beit Immanuel holder også en mes-siansk menighet til – av samme navn, med David Lazarus som pastor. Han er en av de messianske lederne som i ma-gasinet ’Israel Today’ har tatt til orde mot en – også i mine øyne – problematisk 7-minutter lang video som Bethlehem Bible College (BBC) har produsert. Den he-ter ’Bethlehem Voices on Gaza’ og består av en rekke korte utsagn fra lokale folk i Betlehem. Videoen har direkte adresse til amerikanske kristne, som bes om å påvirke USAs regjering til å legge press på Israel, så palestinernes situasjon kan forbedres.

Folkemord?En av dem som intervjues hevder at det som foregår i Gaza, ikke er krig, men et ”folkemord”, noe som er et godt eksempel på den simple retorikken som brukes i videoen. Ethvert tap av menneskeliv er forferdelig, men Israels angrep i Gaza kan ikke etter noen definisjoner karak-teriseres som folkemord på palestinerne. Det faller også David Lazarus tungt for brystet – ikke minst fordi han har to sønner i den israelske hæren. ”De sier at mine barn begår folkemord” er tittlen på hans respons. Nå er Lazarus nok rystet over ankla-gen mot sine sønner, men hovedanlig-gendet i hans og andres respons er at BBC ikke på noen måte forholder seg til

Hamas og deres metoder, som ikke bare Israel lider under, men som også holder kristne og alle andre i Gaza i et jerngrep. I tillegg nevner en annen leder også den interne konflikten mellom Fatah og Ha-mas, som involverer tortur, likvideringer og andre motbydeligheter, som heller ikke blir nevnt.

KirkeniLandetNoam Hendren, som underviser på Israel College of the Bible, noterer seg indignert at BBCs grunnlegger, Bishara Awad, sier følgende: ”Det finnes én Jesu Kristi kirke her i dette landet, og det er den palestin-ske kirke.” Hendren kommenterer: ”I én setning har han erklært Jesu legeme ”judenrein” (jødefritt).” Nå mener BBC neppe at messianske jøder – eller for den saks skyld an-dre Jesustroende i Israel som hverken betegner seg selv som palestinske eller messiansk-jødiske – står utenfor Jesu legeme. Hittil har BBC kun bekreftet at messianske jøder selvfølgelig er en del av Guds kirke. Awad må altså i sin uttalelse forholde seg til de palestinske områdene, men det er ikke det han får sagt. Bishara Awad er en erfaren leder som har hatt konflikten inn på livet i en menneskeal-der, så han bør vite at sensitive ører i den messianske bevegelse ikke kan høre det annerledes enn Hendren gjør, når Awad netop benytter ordet ”land”.

eks-vennBBC har i mine øyne skutt seg selv i foten med denne videoen, og deres troverdig-het har fått seg en alvorlig knekk. Vel synes jeg at det er et par mindre hel-dige formuleringer i Lazarus’ og andres

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observa-sjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. DennegangenerdetChristianrasmussen,pastoriimmanuelkirkeniTelaviv,somgirossetinnblikkihvilketuttrykkkonfliktenmellomisraelerneogpalestinernekanfå.

Christianrasmussen

K O R R E S P O N D E N T B R E V E T

eNviDeotIL BEsvær

Krigen i Gaza har ikke bare smertefulle konsekvenser for alle som er rammet av død og ødeleggelse. Den har også ført til en forverring av det allerede betente forholdet mellom evangelisk-kristne palestinere og messianske jøder.


Bak den lutherske St.Mariakirken med den imponerende grønne og hvite søylefasaden sentralt på Bolshaya Konyushennaya gaten, ligger lokalene til menigheten St. Johannes

Døperen, godt tilbaketrukket fra den travle handlega-ten. Det er her den messiansk- lutherske forsamlingen i St. Petersburg, med pastor Boris Tschuprov i spissen,

A K T U E L T

Det er ikke dem man hører mest om, den lille gruppen messiansk-lutherske troende i St. Petersburg som møtes hver søndag i et rom tilknyttet den finske kirken i byen. Men de kommer trofast sammen for å dele fellesskap og en visjon om å gi evangeliet tilbake til sine jødiske søsken.TEKST: GURO KVAKESTAD

Messiansk og luthersk iSt.Petersburg

Foto

: flic

kr.c

om

/eri

c

møtes jevnlig til bønn og lovsang, undervisning, felles-skap og oppmuntring.

FørogetterSovjetDet hele begynte på nittitallet da noen finske misjo-nærer fra Kylvaja kom til St. Petersburg og opprettet et arbeid blant den jødiske befolkningen der, med jevn-


noe mer enn det vi kunne ta og føle på og erfare her og nå. Etter ulykken var jeg ikke tilfreds med det svaret. Han kom over en bok av adventisten Ellen White: ”Den store striden”, skrevet på 1800-tallet. Den omhandlet kampen mellom det onde og det gode, mellom djevelen og Gud, og han ble overbevist om at det fantes noe mer enn bare det han kunne oppfatte med sansene. I tillegg leste han om Martin Luther, og bestemte seg for å ha ham som forbilde. Han begynte å lete etter en luthersk menighet og kom i kontakt med den finske misjonen fra Kylvaja (i dag Finnish Lutheran Overseas Mission, FLOM) som arbeidet blant den jødiske befolkningen i St. Petersburg. Der ble han utfordret intellektuelt, samtidig som han ble møtt med varme og kjærlighet.

LutherskogmessianskFamilien syntes imidlertid ikke noe om forandringen som var skjedd med Boris. På den tiden – rett etter sov-jets fall – var det blitt populært å være en kristen, så de regnet med at han bare var ”bitt av basillen” og fulgte mengden. Han var jo bare en tenåring. Men for Boris var det ikke bare et forbigående blaff. Han ble døpt og konfirmert og fant sin plass i den menigheten hvor han selv en dag skulle bli pastor.

– Men hva vil det egentlig si å være luthersk-messiansk? Er det ikke en litt uvanlig kombi-nasjon? – Det er det nok, innrøm-mer Tschuprov. I praksis kommer det til uttrykk mest i gudstjenestelivet og liturgien, som så å si er identisk med liturgien i en hvilken som helst luthersk menighet. De punktene som skiller seg ut, er i hovedsak bønnen og forkynnelsen. Her fokuseres det mer på den kristne tros jødiske røtter og bibelens jødiske kontekst. I tillegg drives et utadret-tet arbeid blant den jødiske befolkningen i byen, både diakonalt og forkynnende.

– Det store spørsmålet som gnagde i underbevisstheten min hele tiden, var ”Hva skjer etter døden?”

>>

PrestBoris Tschuprov er prest i den messiansk-lutherske menigheten i St. Petersburg.

lige møter og sabbatskvelder. Under sovjettiden hadde den lutherske kirken blitt fratatt kirkebygget sitt, som var blitt omgjort til museum. Religion ble forbudt – helt fram til begynnelsen på nittitallet, da jernteppet falt og folk igjen kunne praktisere sin tro uten å frykte for myndighetene. Det var stor hunger etter det åndelige. Mange kom til tro og arbeidet vokste.

Etter sovjets fall var det mange jøder som emigrerte til Israel. Likevel regner man med at hele to prosent av befolkningen i St. Petersburg er jødisk. Men helt eksakt er det vanskelig å være, da mange er assimi-lert inn i det russiske samfunnet. Noen er sekulære, mens andre har funnet sin plass i den ortodokse kirken eller i andre kirkesamfunn. Dette har igjen å gjøre med antisemittismen som stadig har vært til stede i større eller mindre grad i samfunnet, og mange jøder har funnet det tryggest å ikke ekspli-sitt uttrykke sin jødiskhet.

Letteetter”noemer”Tschuprov selv er ikke jødisk, men kom i kontakt med menigheten mens han studerte teologi på uni-versitetet i St.Petersburg. Der traff han den davæ-rende pastoren og ble tiltrukket både av teologien og den menneskelige varmen han ble møtt med. – Jeg ble fascinert av fokuset på å gi evangeliet tilbake til det folket vi hadde fått det fra, og av undervisningen om den kristne tros jødiske røtter, sier Tschuprov. Jeg ønsket å bli som ham.

Tschuprov vokste opp i en sekulær russisk familie. Faren var døpt som barn, etter ønske fra bestemo-ren, men det fikk ingen praktisk betydning for ham senere i livet, eller for barneoppdragelsen av Boris. Han hørte aldri om Gud eller kristen tro verken hjemme eller på skolen. Likevel begynte han som tenåring å stille seg selv spørsmål om meningen med livet. Han hadde en følelse av at det måtte ”være noe mer”, og begynte å søke aktivt. Det store spørsmålet som gnagde i underbevisstheten hele tiden, var ”Hva skjer etter døden?

UlykkenEt par år tidligere hadde han vært i en ulykke som nær endte med døden. Han hadde hoppet om bord på trikken og holdt seg fast mellom to vogner, som en salgs lek. Plutselig hadde han mistet grepet og falt under trikken. Det var et under at han ikke ble drept. – Etter denne hendelsen, begynte jeg å tenke mye på hva som var etter døden. Jeg hadde blitt opplært til å tro – både på skolen og hjemme – at det ikke var


>>

A K T U E L T

For Tschuprov selv, vokste dette fokuset naturlig fram etter at han ble kjent med den forrige pastoren på teolo-gistudiet, og regelmessig hjalp til under gudstjenestene.

LivetimenighetenDe fleste som kommer på gudstjenestene er jøder. Mange av dem er eldre og skrøpelige, og Tschuprov bruker mye av sin tid på å besøke dem for å be sammen og oppmuntre dem. Hver torsdag er satt av til syke – og eldrebesøk. – Å vise omsorg er en av de viktigste tingene vi gjør, sier han. Det må gå hånd i hånd med forkynnelsen. I tillegg til disse besøkene, arrangerer vi sommerleirer for barna hver sommer, sabbatsmåltid hver lørdag, sjelesorg og veiledning, seminarer og bibeltimer i tillegg til gudstjenestene.

Det finnes andre messianske forsamlinger i byen også, og menigheten i St. Johannes Døperen har nært samar-beid med noen av dem. – Vårt mål er ikke først og fremst å vokse oss så store som mulig, vår oppgave er å formidle budskapet om

frelsen i Kristus til våre jødiske søsken og være et vit-nesbyrd om Guds kjærlighet for dem. Dét er vårt fokus. Om de blir i vår kirke eller finner sin plass et annet sted, er ikke hovedsaken, men at de finner et sted de føler de hører hjemme, forklarer Tschuprov.

UtfordringerEn gang i måneden arrangeres ”Åpen dag” i menigheten. Da inviteres særlig folk fra det jødiske samfunnet for å høre om vår kristne tros jødiske røtter, om Jesus som var jøde, og generelt om det vi tror på og forkynner. De som er interessert, blir igjen for samtale og spørsmål.

Men det er ikke bare enkelt å prøve å være et vitne blant jødene i byen. De som kommer til tro møter ofte stor motstand både fra synagogen og familien. Et annet pro-blem er antisemittismen i samfunnet. Den har alltid vært til stede i større eller mindre grad her i Russland. I dag er det et økende problem. De opplever ofte hets og latterliggjøring på hjemmesidene sine, noe som van-skeliggjør bruken av internett i tjenesten. – Men Gud er heldigvis større en våre problemer, sier Tschuprov. Det har vi fått erfare mange ganger. •

generasjonerSelv om det er overvekt av eldre i menigheten, finner de unge seg også godt til rette og er en viktig del av gudstjenestelivet.


Om pyramidene i Egypt er det sagt: ”Alt frykter tiden, men tiden selv frykter py-ramidene.” Jeg har samme

følelse av ærefrykt der ved de gamle steinene i Vestmuren. De kan fortelle mer enn 2000 års historie i Jerusalem. Disse svære herodianske steinene er den siste biten som representerer det hellige tempelet i Jerusalem. Pilegrimer og turister har gjennom årene kommet til dette bønnestedet, og mange har skrevet bønner og lagt dem i sprekkene i muren. To ganger i året, ved nyttår og ved påske, fjernes disse lap-pene for å gi plass for nye. Omtrent tjue meter under dagens bak-kenivå er den opprinnelige overflaten fra 2000 år tilbake, fra Jesu tid. En gang sa Jesus: ”Om disse tier, skal steinene rope” (Lk.19,40).

enfremmedsbønnDa det første tempelet ble innviet av kong Salomo for ca. 3000 år siden, bad Salomo en vakker bønn som finnes i 1.Kong.8. Salomo ber ikke bare for sitt eget folk

som skal be i dette første templet i Jerusalem, men også for hedningene og de fremmede: ”Når de så kommer og ber, vendt mot dette huset, da må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Slik skal alle folk på jorden lære navnet ditt å kjenne, og de skal frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at navnet ditt er nevnt over dette huset som jeg har bygd” (1.Kong.8,42-43). En gang møtte jeg en mann som fortalte meg en veldig spesiell historie. I mange år hadde han og kona bedt om et barn, men forgjeves. En gang da han var på reise i Israel gikk han ril Vestmuren og ropte ut denne bønnen til Salomo. Ikke lenge etter han var hjemme igjen ble kona gravid, og de fikk ei nydelig lita jente. Dette minner meg om den bibelske fortellingen om Hanna, Samuels mor. I 1.Sam.1 sier Hanna: ”Jeg har utøst min sjel for Herren”; hun bad om et barn i templet i Sjilo. Eli, presten i templet, sa til henne: ”Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt om.”

Jeg tror ikke at bønnestedet egentlig har noen betydning, for Gud har ikke bundet seg til et bestemt sted. Det viktige ligger først og fremst i ærlige ord fra hjerte eller sjel hos den som ber. I Joh.4 har Jesus svar til den samaritanske kvinnen som spurte om Jerusalem eller Garisim er det riktige stedet for bønn. Jesus sier: ”Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Men den time kom-mer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.”

Nyttår5775Jeg innrømmer at det å stå foran disse gamle steinene I Vestmuren når det jødiske året 5775 begynner, fyller meg med en spesiell følelse: Hvor mange bønner har disse gamle steinene hørt; hvor mange hjerter har utøst sine skrik; og hvor mange har lovprist Gud for hans svar og hans nåde? Bare Gud vet. Men jeg kjenner meg trygg ved å gå inn i dette nye året fordi jeg vet at Gud går med oss inn i det – og jeg vet at han er den som hører våre bønner, både her i Jerusalem og til jordens ender. •

J ø D I S K N y T T Å R

ved vestmurenår 5775

Av og til går jeg til Vest-muren – Kotel på hebraisk – for å be. Jeg fylles med ydmykhet når jeg står foran disse gamle steinene: Hvem er jeg i historiens store bilde?AV ELISABETH ERIKSEN LEVy

Foto

: flic

kr.c

om

/yo

ssim

tl


vårJøDiSKeJeSUS

Mennesker som leser om Jesus for første gang blir fort grepet av denne mannen fra Nasaret. Og tenker vi etter, er det ikke så rart at Bibelen er verdens mest solg-te bok. Likevel, går vi postmoderne, vestlige, urbane, kaffe-latte drikkende, apple-fikserte kristne glipp av noe? Er det mer mellom linjene enn vi umiddelbart ser?

Vår kultur er i større grad preget av gresk filosofi og tankegang, enn jødisk. Dette kan gi oss problemer med å forstå hvordan Jesu tilhørere – som i stor grad var jøder – faktisk hørte og oppfattet budskapet hans. Mye av Jesu forkynnelse tar utgangspunkt i jødisk kul-tur og tradisjon, og det å sette seg inn i jødisk kontekst kan åpne for nye – og mer opprinnelige perspektiver.

Spesielt for oss unge, som kanskje ikke har fått med oss så mye kunnskap om Jesus i skolen. Selv om trosopplæring er blitt en del av de fleste folkekirkelige og frikirkelige sammenhenger, er det sjeldent at man går grundig til verks. Og i vår relativistiske verden, skaper vi Jesus i vårt eget bilde.

return2sender ønsker at unge skal bli bedre kjent med Jesus – den jødiske Jesus – for å se hvor radikal han var. Radikal både i møte med de utenfor og de innenfor. Ordet radikal kommer fra det latinske ordet ”radix” og betyr ”rot”. Jesus visste hvor han kom fra, Han var Guds sønn, samtidig var han et menneske. Et menneske som vokste opp i en jødisk kultur og lærte Det Gamle Testamente som tolvåring. Han kunne sin Bibel. Og han utfordret sine disipler med en nytolkning av Loven. Jesus sine utfordringer var ikke bare for folka som levde sammen med han. De er for alle som vil følge Mesteren uavhengig hvor gammel du er, hva du har gjort, hvor du kommer fra.

Derfor har vi jobbet med et bibelstudieopplegg hvor vi ønsker at unge disipler skal bli bedre kjent med Jesus og hva det vil si å følge han i dag. Det inneholder manus til 10 tekster og en bildepresentasjon til de fleste av dem.

Vår jødiske Jesus kan brukes i grupper på to måter:1. En person bruker manuset og presentasjonen til å

undervise gruppa2. En gruppe leser manus på forhånd og kommer

– et bibelstudieopplegg for ungedet er egentlig rart at vi kan lese en tekst som er nesten 2000 år gammel og forstå så mye som vi gjør. Det enkle er ofte det beste – også det enkle men utfordrende budskapet Jesus kom med: elsk Gud og elsk hverandre.


HverdagerDet er viktig med høytider, men livet består av flest hverdager.

De siste ukene har jeg blitt minnet om at Jesus er opp-tatt av våre hverdager. Av hver dag i hele livet vårt. Han vil være med oss hvert sekund. Ja, Han er en del av livet ved at Han ved sin Ånd har tatt bolig i oss som tror.

Jesus er ikke som en overformynder som følger med og gir deg dårlig samvittighet for ditt og datt. Ja, Han har satt standarden høy for våre liv, men vi er kalt til å vokse i hellighet av Hans nåde alene.

Jesus har gitt oss sin Hellige Ånd som er talsmannen, trøsteren, hjelperen og formaneren . Og Han…som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. (Johannes 14:26)

Hva betyr det at den treenige Gud lever på innsiden av oss midt i stress og mas som vi alle kan kjenne på? Det betyr at: – Gud vil være den som trøster når du blir såret – kanskje gjennom andre, kanskje direkte? – Gud vil være den som hjelper og gir deg kraft til å besinne deg når du blir sint på en nær venn. – Gud vil være den som formaner deg og minner deg på å se alle mennesker gjennom Hans øyne, når du møter en tigger på gata eller en travel, dresskledd man på bussen. – Gud vil være talsmannen når noen spør deg om du er kristen – Han vil gi deg ord å dele.

Andreas Hegertun, pastor i Filadelfia Oslo, sier føl-gende (fritt etter hukommelsen): ”Vi overvurderer Guds stemme når vi skal ta store valg i livet, men undervurderer Hans stemme og inngripen i de små, hverdagslige tingene”.

Jeg tror han har et poeng! Gud er opptatt våre gjen-nomsnittlige, hverdagslige liv her og nå.

Så skal vi ikke glemme at høytider og hviledager er gitt oss av Gud for å koble av fra hverdagen og på fel-lesskapet med Gud og hverandre. Slik at vi igjen kan gå ut i hverdagen med et fornyet sinn og et varmt hjerte.

Kanskje vi skal gjøre høsten varmere for noen?

Håvard MaurstadDAGLIG LEDER RETURN2SENDER

du kan HJeLpe OSS – VI MangLer 100 MedLeMMer!

For å nå målet om 300 betalende medlemmer i løpet av 2014 trenger vi flere medlemmer! Derfor er vår oppfor-dring til alle MfIs lesere: Meld inn barn og barnebarn som er under 26 år ved å sende navn, fødselsdato, adresse til fakturamottaker og eventuelt mobilnummer til [email protected]

nY MedarBeIder – StIan StOkkeBekk

Vi ønsker velkommen til vår nye organisasjonssekretær Stian Stok-kebekk. Han er nylig forlovet, 21 år og studerer teologi på MF. Stian skal blant annet ha ansvar for return-2senders standkonsept og du vil treffe han på NLM Ungs misjonskonferanse Frontline og Get Focused i Tønsberg denne høsten. Velkommen, Stian!

NOTISER

sammen for å prate om spørsmålene. Presentasjo-nen kan eventuelt brukes som en del av selvstudiet.

Vår jødiske Jesus inneholder undervisning om Jesus og: – barna– livet etter døden– de som er annerledes– hviledagen– nattverden– min neste– Israel– penger– Det Gamle Testamente– Guds fars kjærlighet

Opplegget vil bli tilgjengelig på følgende nettside i slut-ten av november: www.israelsmisjonen.no/ressurser


Jeg hadde ikke tenkt på å kalle dem dette før jeg holdt på å forberede noen forelesninger jeg skulle holde på Haifa teologiske institutt, et 15-timers kurs om Paulus’ første brev til kor-

interne. Jeg burde egentlig ikke bruke ordet dem – for det er oss det handler om – oss israelske Jesustroende jøder. De kommer til å være i klassen min, og de kom-mer fra Haifa og noen småbyer rundt – ja, til og med så ”langt borte fra” som øvre Nasaret. (Anførselstegnene er ironisk ment av en tidligere russer; i dette lille landet er 40 km ”langt”…)

etforbilde?Hvis du kjenner det berømte retoriske spørsmålet ”Hva i all verden har Aten med Jerusalem å gjøre?” som ble framsatt av Tertullian, en teolog fra det 2.århundre, kunne man parafrasere det til: ”Hva i all verden har gamle Korint med moderne Haifa å gjøre?”’ La meg spørre tilbake: Kjenner du kristne som beun-drer den tidlige kristne menighet og ser på den som det perfekte forbildet for oss? Jeg møter dem stadig, og jeg deler deres beundring og respekt. Jeg tror også at vi har mye å lære av de første Jesustroende på mange måter. Men om det er et skrift som problematiserer denne beundringen, så er det 1. Korinterbrev. Som James D. G. Dunn sier, gir brevet ”et fascinerende bilde av menighe-ten, men et bilde som er langt fra den ideelle nytes-tamentlige menigheten som stadig påvirker manges tenkning om nytestamentlig kristendom”.

korinterneetmangfoldNår brevet i dag blir lest i Jesustroende menigheter i Israel, kan man ikke unngå å se mange paralleller. Et av hovedproblemene i Korint som Paulus tar opp, er splittelse: menigheten hadde mange grupper som kran-glet med hverandre. Gruppetilhørighet ble definert ved at de forherliget en bestemt forkynner: ”Jeg holder meg til Paulus / Apollos / Kefas.” Hvordan ble det slik? Både Paulus og Apollos gjorde tjeneste i Korint og førte folk til tro, men på ulike tider. Begge var kraft-fulle forkynnere, men hadde ulik stil: Mens Paulus tilstrebet enkelhet, var Apollos mer veltalende. Disse to faktorene alene kunne lett ha skapt naturlig menneskelig tilhørighet til den enkelte predikant. I tillegg var noen av dem troende jøder, mens an-dre hadde hedensk bakgrunn. Selve byen var både flerkulturell og veldig dynamisk. Paralleller til israelske Jesustroende jøder av i dag er lett å få øye på! Vi er innfødte og immigran-ter. De innfødte er jøder og arabere. Innvandrere kommer fra steder som England og Etiopia, som kulturelt sett er to forskjellige verdener. Noen kom til tro her i Israel, andre møtte Herren

T E O L O G I

omforfatteren:Alec Goldberg har en Master of Science- grad fra universitetet i Nizhnij Novgorod i Russland og har siden 2009 fungert som leder for Israelsarbeidet på Caspari Center i Jerusalem. Hans primære arbeidsfelt er videreutviklingen av senterets samarbeid med de lokale messianske menig-hetene. Han har bodd i Jerusalem sammen med sin familie siden 2003.

i dagens Israel

Korint er ikke bare en gresk by som er nevnt i Det nye testamente, men også en moderne by ikke så langt fra samme sted som sin forgjenger. Men mennes-kene jeg skriver om er mye mer knyttet til det bibelske Korint enn til det moderne.

AV ALEC GOLDBERG


utenlands og fikk sitt åndelige preg der. Noen legger vekt på jødisk tradisjon, andre ikke. Vi kan legge til spenningen mellom karismatiske og ikke-karisma-tiske troende, politisk høyre og venstre og flere andre spenningsfelt. For et mangfold!

UmodenhetHva hadde så Gud å si til menigheten i Korint om deres splittelser? Det er to saker som synes særlig viktig i vår sam-menheng, slik jeg ser det. For det første: Paulus sin diagnose; han knytter split-telsen kun til ett problem: umodenhet: ”Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennes-ker styrt av kjøtt og blod, som til sped-barn i Kristus. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke. Ja, dere tåler det ennå ikke, for det er jo fremdeles kjøtt og blod som rår i dere. Når det her-sker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøttet og går fram på menneskers vis?” 1 Kor 3,1-3.

For det andre: Paulus sin løsning; han verken irettesatte dem eller ut-fordret dem kun til å vokse fra barns-ligheten, men han viste dem i stedet hvordan de kunne tenke nytt om hvem de var: ”Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apol-los eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til” (1 Kor 3,21-23).

Hvor er min egentlige identitet: i min russiske bakgrunn, i det jødiske, i tungetalen – eller i Jesus? Holder jeg meg i nærheten av mitt eget spesielle trosuttrykk, eller åpner jeg for samspill med andre? Lukker jeg mitt hjerte i usikkerhet og frykt for ”de andre”, eller ber jeg Gud utvide hjertet mitt og gjøre meg i stand til å ta imot dem?

Og til sist: er jeg villig til å gi et ærlig svar på disse spørsmålene? •i dagens Israel

«Er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med him-melens skyer.»

(Mark.14,61-62)


J ø D I S K E H ø y T I D E R

faste bønner og tekster som leses. Etterpå samles me-nigheten til kaffe og kaker i løvhytta. Barna i barneha-gen spiser alle måltidene sine her, og det gjør også de ansatte. Stadig i løpet av uka samles folk i løvhytta.

Ungdommene har hatt egne studiekvelder på forhånd, en gruppe på mellom 20 og 30 personer, hvor de går gjennom betydningen av løvhyttefesten, og det er mye å ta fatt i. Lulaver og etroger sendes fra Israel i god tid, Anne kan fortelle at det blitt en god business i seg selv å produsere disse ”bukettene” og etrogene – de sendes fra Israel og ut til jøder i hele verden.

Hva er nå egentlig lulav og etrog og hvordan brukes de?• I Talmud-tradisjonen snakkes det om de fire arter: Disse er 1. Lulav (palmegren) 2. Etrog (en spesiell type

Løvhyttefestfor norske jøder

Jeg detter ned på en stol i en ”Pizza Hut” i Oslo – altså ikke en løvhytte denne gangen. Men løvhyttefesten har nylig vært og jeg er nysgjer-rig på hvordan dette feires blant norske jøder.

Jeg har Anne Sender, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunnet i Oslo, til bords.

Anne Sender forteller at hvert år lager de en stor sukka (løvhytte) på terrassen i 4. etasje i synagogen. Det er en hel gjeng med frivillige som trår til på dugnadsjobben, og når løvhytta står klar kan den romme mellom 40 og 50 mennesker.

Den jødiske barnehagen lager dekorasjonene, og alt som skjer denne uka bærer preg av at det er løvhyt-tefest. Hver kveld er det gudstjeneste i synagogen med

”I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager, slik at alle generasjoner skal vite, at Israels barn oppholdt seg i løvhytter, da jeg førte dem ut av Egypt.”

3.Mosebok 23, 42

TEKST: JORUNN A. LANGMOEN FOTO: SONDRE VEGO

Løvhytte Her i sukkaen på toppen av synagogen i Oslo, har de dekorert med lys og papirkunst.

På taket Den er ikke så lett å få øye på, men løvhytten til synagogen i Oslo kan skimtes på taket av menighetshuset.


Sukkot i Israel er deilig – ofte den perfekte tempe-ratur til å sitte ute – både om dagen og om natten.

Sukkot i Norge – det er da du blir minnet på at de jødiske hellig-dagene er basert på årstidene og været i Israel. Sukkot i Norge betyr mange lag med klær, helst ull. Løvhytten rundt deg, der de tynne veggene stort sett er laget av treplater, (og ikke bare stoff som sukka-vegger slik som i Israel) gir deg litt ly. Greinene som ligger som tak over deg beskytter litt mot vinden. Himmelen over kan være regntung, eller det kan være en klar mørkeblå himmel fylt med stjerner.

Det kjennes godt å sitte sammen i menighetens sukka 1.kveld Sukkot i Oslo. Vi er alle sammen – det er deilig! Selv de få som har bygget egne sukkaer hjemme hos seg selv feirer 1.kveld sammen med hele menigheten. Sukkaen er dekorert med frukt hengende fra taket og hjemmelagede girlandere. På veggene er det tegninger fra den jødiske barnehagen og menighe-tens etterskoleprogram for barn i skolealder. Man sitter trangt – der det er hjerterom er det husrom. Dessuten er det kanskje like greit, for stort sett er det ganske kaldt ute i Norge når vi feirer Sukkot. Vi velsigner vin og brød, og sier velsignelsen over å sitte i sukkaen. Det er en velsignelse å kunne byg-ge en sukka, å kunne sitte i den og være sammen i sukkaen. Løvhyt-ten symboliserer mer enn livets skjørhet og hvor lett man kan gå fra å ha en fast bolig til å søke ly et midlertidig sted. Sukkaen symbo-liserer også romsligheten det skal være i våre liv. Her skal det være

plass for alle. Hvis det regner for mye går man inn og spiser resten av måltidet inne – men stort sett, i min barndoms grønne dal, holdt været, slik at man kunne sitte ute.

Kyllingsuppen til forrett varmer ekstra godt når det er høst og kaldt ute. Så kommer gefilte fish og chrein (østeuropeiske fiskeboller med pepperrotsaus), så hovedrett, så dessert. Det er et helligdags-måltid fylt med sang og gode samtaler. Det er en letthet i luften. Sukkot er gledens høytid – det er en mitszva – et påbud – å være glad hele Sukkot. De fire dagene som går fra yom Kippur til Sukkot brukes til å sette opp sukkaen – det aller første man gjør etter å ha blitt innskrevet i livets bok på yom Kippur er å bygge. Det setter et godt eksempel for hvordan resten av året skal bli – fylt med takk-nemlighet for det vi har, glede og vilje til å bygge.

Sukkot i Norge er spesielt – og jeg vil alltid være takknemlig for at det var slik jeg vokste opp. På en rar måte gjør kulden ute at var-men man kjenner fra fellesskapet og det å være sammen, blir ekstra spesiell. Det at vi er så få i Norge, gjør også sitt til at vi setter ekstra pris på fellesskapet. Sukkaen min-ner oss om at det alltid er plass til en til. Uansett hvor trangt vi satt, var det alltid plass, slik at alle skulle få sitte og spise i sukkaen. Menighetens sukka var min barn-doms sukka. Nå har jeg og man-nen min egen sukka på balkongen vår her i Wroclaw. Men, tradisjo-nen tro feirer vi alltid 1.kveld Suk-kot i menighetens sukka.

AV REBEKKA HERBERGER RøDNER

Min barndoms

sukka– Det Mosaiske Trossamfunns sukka i Oslo

sitron) 3. Hadass (kvist fra myrt) og 4. Arava (kvis-ter fra piletre)

Man tar en palmegren (lulav), to grener fra piletre og tre grener fra myrt og knyter dem sammen med blader fra lulav. Under gudstjenesten holdes dette i høyre hånd, og i venstre holdes en etrog, og man sier en bønn over dette. Deretter rister man de fire plantene til høyre, bakover, til venstre og fremover – de fire verdens-retningene, og deretter opp og ned – mot himmel og mot jord.

Dette er viktige dager i høytiden, sier Anne – og med ”høytiden” tenker hun på hele ”rekka” fra nyttår (Rosh Hashana) til Jom Kippur og dernest til løvhyttefesten og til slutt Simchat Tora (da begynner man å lese Mosebøkene forfra igjen). Løvhyttefesten blir den delen av feiringen da man lever seg tilbake til bibelhistoriens tid – forsøker å sette seg inn i hvordan det var å leve i løvhytter/telt i ørkenen. Det er en ransakende tid og en gle-destid på samme tid. Hva har jeg bidratt med dette året som ligger bak? Løvhyttefesten er en sterk påminnelse om at livet er skjørt, at de var rotløse og på vandring – men at Gud var med hele tiden. •

rebekkaHerbergerrødnerer oppvokst i Norge, har bodd ti år i Israel og de siste årene i Polen, hvor mannen hennes Tyson er rabbiner. Hun er nylig ansatt som daglig leder i Hjelp Jødene Hjem.

Foto

: Pri

vat


gLIMt Fra DEn JøDIskE vErDEn

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Den arameiske befolkningen i Israel har begynt å jobbe hardere for å få status som egen minoritet. Dette kommer som følge av at andre kristne i andre land i Midtøsten har fått det svært mye van-skeligere de siste månedene. De vil ikke bli kalt arabere eller palestinere, men arameere – etterkommere fra et eldgam-melt folk opprinnelig fra det som i dag er

Syria og Irak. Som et ledd i å bevisstgjøre ungdom-mene om deres røtter og historie, ble det i sommer arrangert en leir, der 75 ungdommer deltok. Der fikk de under-visning om den vanskelige situasjonen til sine trossøsken i nabolandene, men også om sine arameiske røtter. I tillegg mener initiativtagerne, blant dem Shadi

Halul, at det er viktig å tjene landet sitt. Derfor fungerer leiren også som en forberedelse til militærtjeneste i Israel. Halul, som selv har en fortid som fall-skjermjeger i IDF, estimerer antallet som identifiserer seg som arameere i Israel, til ”tusenvis”. •

arameiskekristneiisraelHAArETz 03-09-2014

SameksistenspårambamsykehusTIMES OF ISrAEl 11-09-2014

Skoleåret startet 1. september, også på Rambam sykehus, der elevmas-sen ikke er helt som på andre skoler i Israel. Her er nærmere halvpar-ten av elevene fra Vestbredden eller Gaza, og de studerer side om side med religiøse jøder. Dr Rafael Beyar, direktør på Rambam, sier: ”Dette er en måte for oss å vise at sameksistens fungerer. Vi har jødiske og muslim-ske barn, barn med kreft, barn med nyresykdommer. Noen er her lenge, og sykehuset blir som et hjem for dem. Og når man bor sammen, lærer

man også sammen. I hvert klasserom er det en hebraisktalende lærer og en arabisktalende. En av de arabisktalende læ-rerne, Lila yahiach, kan også fortelle at mange av disse barna lærer noe som deres medelever hjemme ikke lærer: ”Barn vil jo leke sammen. Og når de ikke deler noe felles språk, læ-rer de seg det. Det betyr at mange av de arabisktalende lærer seg hebraisk, og de hebraisktalende lærer seg

arabisk.” Direktør Beyar fortsetter: ”Et liv er et liv. Det har ikke noe å si hvor pasienten kommer fra eller hvilken religion eller meninger vedkom-mende har. Vi tar oss av pasienter, vi utdanner de barna som bor her, og vi holder politikk utenfor.” •


Glimt fra den jødiske verden

TusenerflyktetfragazaHAArETz 17-09-2014I løpet av to uker i september skal flere hundre flyktninger fra Gaza ha druknet da to båter kantret i Middelhavet. Tusener av palestinere har forlatt Gaza-stripen siden begynnelsen av krigen i sommer. Dette har nesten ikke blitt dekket i media, siden dette stort sett har foregått i hemmelighet, ved hjelp av menneskesmuglere. En kilde som vil være anonym, forteller til Haaretz: “Reisen koster mellom 3500 og 4000 dollar pr person. De starter i Rafah, krabber gjennom en tunnel til den egyptiske siden av Rafah, der en minibuss venter på dem og kjører dem til Port Said.” Fra Port Said reiser de videre til Alexandria, der de blir fraktet i småbåter ut i internasjonalt farvann hvor de blir tatt opp av større båter som stort sett går til Italia. Der blir de plukket opp av italiensk marinefartøy og Røde Kors. En kvinne som overlevde forliset fortalte at egyptiske smuglere kjørte på båten med flyktninger, og nektet å hjelpe dem, selv om de så at folk druknet. Haaretz’ kilde tror ikke hendelsen vil stoppe flyktningestrømmen: ”Mange vil heller dø på sjøen i et forsøk på å få et bedre liv i Europa, enn å dø av desperasjon i Gaza”, sier han. •

PavenogvatikanetTHE JEruSAlEM POST 05-09-2014Torsdag 04. september møt-tes tidligere president Shi-mon Peres og pave Frans i Vatikanet. Her foreslo Peres et “FN for religioner,” som vil ha til hensikt å motvir-ke religiøs vold. Pave Frans var interessert i ideen, men gikk ikke inn i en bindende avtale, selv om talsmann for Vatikanet Fr. Federico Lombardi uttrykte at møtet hadde vart lenger enn vanlig for paven. Dette er det tredje møte mellom paven og Peres på 4 måneder. •

KrFiisraelogdepalestinskeområdeneMAArIV 29-08-2014Krf sendte nylig en delegasjon til Israel for å ”se hva som skjer” med egne øyne. Gruppen møtte israelske og palestinske myndighetspersoner, og avsluttet rei-sen med en tur i Jesu fotspor rundt Genesaret-sjøen. •

greskortodoksprestforsvarer IsraelTIMES OF ISrAEl, 23. SEPT. 2014

En greskortodoks prest fra Israel tok forrige måned den jødiske staten i forsvar overfor FNs Menneske-rettighetsråd og hevdet at det er det eneste landet i Midtøsten hvor kristne ikke blir forfulgt. Han ba de 47 medlemslandene innstendig om å avslutte ”hek-sejakten” på det eneste frie demokratiet i regionen. “I Midtøsten i dag er det bare ett land hvor kristne ikke bare kan leve i trygghet, men også nyter ytringsfrihet, religionsfrihet og sikkerhet,” sa fader Gabriel Naddaf. ”Det landet er den jødiske staten, Israel. Dette er det eneste stedet i Midtøsten hvor kristne er trygge i dag,” hevdet han. Siden Naddaf ble med i Forum for Drafting the Christian Community (Forum for verneplikt blant kristne) i oktober og åpent har oppfordret den kristne befolkningen i landet til å tjenestegjøre i den israel-ske hæren, er han blitt en kontroversiell figur i Israel.


I den nye boken fra 2013 skriver han om seg selv – i du-form. Den som har lest Auster før, kjenner stilen igjen fra boken Vinteropptegnelser. Nå tar

han barneårene og oppveksten for seg, og vi følger ham i skolen, blant kameratene, i idrett og lek. Videre tar han oss med inn i tenårene, i studiene, dragningen mot det andre kjønn og alle valgene som må tas, i alt som skjer i samfunnet rundt ham; alt han er opptatt av og mener noe om – og det er ikke lite. Han ser mange sider ved det amerikanske samfunnet og systemet som han ikke er begeistret for, for å si det mildt. En periode holder han seg i Paris. Alt dette er ganske krevende å lese, for han er ordrik og detaljrik så det holder.

Siden han bare er noen få år eldre enn denne anmelderen, er det mye gjenkjen-nelig når det gjelder det han var opptatt av som barn og ungdom; ikke minst på det internasjonale planet; Vietnam-krigen for eksempel. Ellers er det jo, som kjent, gan-ske stor forskjell på en amerikansk storby og en bygd på Jæren!

I boken kommer hans fascinasjon for film tydelig fram. Særlig et par filmer han så som ganske ung, gjorde uutslettelig inn-trykk, og disse gjenforteller han innholdet i særdeles detaljert og grundig. Men dette stoffet henger litt i løse luften. I siste del

av boken er det også mye stoff hentet fra brever mellom ham og hans første kone. Interessant nok, men av og til sliter man som leser med å finne sammenhengene. Boken rommer til slutt også ca 60 sider med sort-hvitt fotografier, som på en måte er en visuell repetisjon av det man nettopp har lest. Uvant, men artig!

Det som gjør boken ekstra spennende, er Austers jødiske bakgrunn. Han har viet dette sju-åtte sider i boken. Men det dukker ellers opp både hist og her gjennom hele boken. Han var fra en jødisk middelklas-sefamilie, heter det om ham på Wikipedia. Det er sikkert en grei beskrivelse. Han kan ikke si eksakt når han forstod at han var født inn i en jødisk familie. Foreldrene var ikke det han kaller for religiøse. Det ble aldri praktisert noen ritualer hjemme, som for eksempel sabbatsmåltider fredag kveld, ingen besøk i synagogen på sabbaten; og han hørte aldri et ord hebraisk. Likevel for-teller han om seder-gaver ved påsketider. Og om hanukka-gaver for å kompensere for fraværet av julefeiring. Så noe var det tydeligvis likevel. Auster forteller også at han ble omskåret på den åttende dagen. Og ikke minst kom-mer det glimt av slektninger fra øst-Euro-pa, både slike som overlevde Holocaust, og andre som endte sine dager i ovnene.

Paul Austers forfatterskap er høyt rangert, både i USA der han ble født (1947) og der han bor, og i mange andre land. Oversettelsene finnes på mer enn førti språk. Bøkene hans er også oversatt og mye lest her på berget. Debuten var i 1974. Hans store gjennombrudd kom med New york-trilogien i 1987. Han har skrevet 16 romaner og dessuten lyrikk, essays og filmmanus.

B O K A N M E L D E L S E

rapport fra et jødisksinn

Når det gjelder hans jødiske bakgrunn, et brukt uttrykk om at han er en del av noe, som han likevel ikke egentlig er en del av. Kanskje (sannsynligvis?) er dette dekkende ord og uttrykk for mange jøder – i USA, og en del andre land? Interessant er det at han mener noen av krigene i Israel og Midt-østen i andre halvdel av 1900-tallet var med og vekte til live en jødisk-religiøs bevissthet blant de mange jødene som bodde og bor i USA. El-lers skinner det av og til igjennom at han synes lite om Israels politikk slik den har vært de siste par tiårene, uten at han utdy-per dette.

PAUL ODLAND

Paulauster:

rapport fra det indreEt unikt innblikk i forfatterens sinn, barndom, oppvekst og samtid

Oversettelse: torleif sjøgren-Erichsen

Norsk utgave 2014: aschehoug forlag, ib.; 314 sider


Spørsmåleneerhentetfraapg8og9

1)Hva het mannen som hadde drevet med trolldomskunster og skapt forvirring i Samaria?

2)Den samme mannen ønsket å kjøpe seg åndelig makt, slik at han kunne legge hendene på folk og de kunne få Den hellige ånd over seg. Men da var det en annen mann som irettesatte ham kraftig. Hvem?

3) Hva het dronningen i Etiopia?

4) En etioper leste fra en av Bibe-lens profetbøker. Hvilken?

5)Filip ble rykket bort fra området mellom Jerusalem og Gasa. I hvilken by dukker han opp et-terpå?

6) Hva het mannen som eide huset der Saulus var da han ble bedt for, og fikk synet igjen?

7) Saulus kommer til Jerusalem etter oppholdet i Damaskus. Deretter ble han tatt med til Cæ-sarea. Så ble han sendt til enda en annen by. Hvilken?

8)Hvor mange år hadde Æneas ligget til sengs?

> svarene finner du på side 29

QUIZ

SendestilDNi,Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 13. november 2014. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!Ingvard Østerhus fra Evje ble vinner av forrige nummers kryssord.

Navn:

___________________________________________________Adresse:

___________________________________________________

___________________________________________________ Tlf:

___________________________________________________

36. Aramensk hærfører

39. Mannsnavn40. Politisk parti41. Nektelse42. I Hardanger44. Prøve46. Overslag49. Legekunstens

gudinne50. Okse51. Verb og sub-

stantiv52. Verktøyet54. Årsvekst56. Bare sorgen58. Til slutt59. Alterklede63. Kunstner

64. Åre65. Mannsnavn66. Fornavn,

Nobelpris-vinner

67. Alfakrøll68. Elektronisk

krig-føring69. Reiste på

gamlemåten71. Samarbeid74. Om språkly-

der77. Styringssys-

tem78. Portier79. Landskaps-

formasjon

LoDDreTT:1. Organisasjon2. Gomlet3. Forkortelse4. Båten5. Det vil si6. Nisse7. Bilkjennetegn

Møre8. Skape9. Bar10. I Østerdalen11. Kjør kjelke!12. Tuberøs

sklerose13. Gammeltro-

ende jøder14. Skriftsamling15. Vokaler16. Sakkarslig

17. Enkelte20. Arbeidslivs-

ordning22. Merket23. Blomsterstand24. Servering25. Ingen luft26. Serveres ved

Shavuot28. Data-enhet29. Det nye

Europa30. Meget kjølig33. Bl.a. Bergens-

firma34. Svært mye37. Fristed38. Gras40. Fjell42. Fiendskap

vaNNreTT:1. Havneby6. Oljerike områ-

der16. Mynt-enhet18. Årbøkene19. På efod-drakten21. Flyplass i Tyrkia22. Strikkemønster23. Epletre26. I Østerdalen27. Spiller med

andre31. Liten32. ”By ved vei-

kryss”35. Forventes mye

av

KRYSSORDLØSNING AUGUST 2014:

Kryssordløsningaugust2014:

43. Mannsnavn45. Kommet til47. Hold munn!48. Ved siden av51. Eks-stat53. Bry54. Innleder møtet55. Forstavelse57. Organisasjon60. Sammen-

slutning62. Lære-institusjon65. I likhet med69. Reise på gamle-

måten72. Tren!73. Uttalte74. Nå75. Vandre76. Utrivelig

veidekke


nYtt Fra UtEarBEIDEt

Vi har nå 26 beboere, og får kanskje en til i ukene som kommer. Nitten greier seg selv, fire er svakere, og tre trenger full pleie. Vi håper at et par nye beboere snart vil slutte seg til oss. Som dere vet, hadde vi en varm sommer med Gaza-krigen (Tzuk Eitan); men i det store og hele gikk livet videre som vanlig på Ebenezer-hjemmet. Det var bare én gang at alarmen gikk midt på natta. Mange av beboerne som hørte alarmen, kom seg til bomberommet. En av våre medarbeidere sov på hjemmet et par døgn, i tilfelle det skulle skje en opptrapping.

Nylig har vi kommet gjennom første skritt i arbeidet med å endre varme-systemet fra diesel til gass. I tillegg installerte også reparatørene vann-båren varme og isolasjon i gulvene. Disse forandringene vil minske både energi- og vannforbruk. Vi planleg-ger også å sette opp en lagertank for gass, og gjøre om varmepumpene, slik at de også kan gå på gass.

Når det gjelder byggeplanene: Siden Ebenezerhjemmet ligger i et område som etter planen skal godkjennes

som Verdensarv-sted, har saksgan-gen med kommunen blitt forsinket. Til slutt fikk vi som svar at kom-munen kunne akseptere én etasje, mens arkitekten fortsatt er sikker på at vi kan få tillatelse for to og en halv etasje! I alle fall: Vi fant ut at for å unngå mer forsinkelse, så var det ikke tiden for diskusjon med kom-munen. I stedet vil vi forsøke å øke den prosentvise utnyttelsen av en etasje, med for eksempel å legge til balkonger.

Planervidere:n Forsterkning av bygget, slik at det tåler to og en halv etasje – som en mulighet i framtida.n Søke om byggetillatelse hos kom-munen – kanskje trenger vi en konstruktør og en som vurderer tilgjengelighet.n Sende planene til godkjenning hos helsedepartementet.n Sende planene til godkjenning hos forsvaret.n Sende de reviderte planene til god-kjenning hos kommunen. JOHNNy KHOURy DAGLIG LEDER PÅ EBENEzERHJEMMET

Støttearbeidet?Send SMS med DNI BEITELIAHU til 2434 og gi kr 200,-

eBeNeZerHJeMMeT

Byggeplaneretterenvarmsommer

CaSPariCeNTer

FullaktivitetPå Caspari Center forbereder vi oss på en travel høst. I november er vi vertskap for en gruppe kirkelig ansatte fra USA og Skandi-navia som skal være sammen med lokale deltakere på Misjonskurset – der de skal forske på ”jøden Jesus” i hans historiske, geografiske og kulturelle kontekst.

Vi holder også på å utgi vår nyeste akti-vitetsbok for barn, som lærer barna om rett gudsfrykt. Jubileumsboka vår, Chosen to follow, som er en samling artikler om jødiske Jesus-troendes historie og teologi både opp gjennom historien og i dag, blir nå oversatt, slik at vi kan utgi den på hebraisk.

I høst vil vi arrangere to kurs for sabbats-skolelærere, et i sør og et landsdekkende kurs i nord. Staben holder nå på å organi-sere kurs for norske teologistudenter fra MF, som kommer til oss i mars neste år. Elisabeth Levy, vår internasjonale leder, har deltatt på Det Finske Lutherske Mi-sjonssselskaps høstkonferanse i septem-ber. Alec Goldberg, lederen for den israelske avdelingen, reiser til Finland i oktober med flere prekenoppdrag.

HANNAH GyDE, VOLONTøR

Besøk En bibelgruppe besøker bebo-erne på Ebenezerhjemmet. Til stor glede og inspirasjon for alle, ser det ut til.

Støttearbeidet?Send SMS med DNI CASPARI til 2434 og gi kr. 200,-


PåKrimhalvøya Alexey Shepelev har flyttet til Simferopol med familien. Her skal de starte et nytt arbeid blant den jødiske befolkningen.

Jeg er svært takknemlig til Gud for at vi rett før løvhyttefesten kunne gjennom-føre en humanitær utdeling av mat-varer til våre menighetsmedlemmer i Minsk. Alexey Shepelev har allerede mange år hatt dette arbeidet på sitt hjerte; å dele ut mat til de fattige og funksjons-hemmede. Hver gang han kom på besøk til oss i Minsk, besøkte han de som av forskjellige årsaker ikke kan komme til møtene våre i menigheten. Denne gangen var det vanskelig for Alexey å ta turen helt fra Simreropol ved Svartehavet til oss her i Minsk. Men vi fikk likevel distribuert matvarene til dem som trengte det mest, og som

derfor setter størst pris på å motta dem.Nylig har en kvinne i menigheten stilt leiligheten sin til disposisjon som base for matutdelingen. Hit kommer det mange trengende mennesker, og flere av dem har ønsket å bli med i felles-skapet vårt. Slik er mange blitt lagt til menigheten, takket være denne 80 år gamle damen sitt engasjement for de svake gruppene i samfunnet. Sist gang sendte vi ut mer enn 40 pakker, og hver pakke inneholder mer enn tolv type produkter. Alle som mot-tok pakken var svært takknemlige både for innholdet og omsorgen.

NIKOLAI HASKIN, PASTOR, MINSK

HviTerUSSLaND

UtdelingavmatposteriHviterussland

rUSSLaND

NytilværelsepåKrimVi har bosatt oss på Krim igjen! Her er vi i Simferopol – 44 timer fra Moskva. Dette er vårt hjem nå. Krimhalvøya er virke-lig vakker: sjø, fjell, fantastisk skog i sør – man møter bokstavelig talt historie hvor man enn går. Seinere skal jeg prøve å dele mine inntrykk og bilder – vi har planer om å reise rundt og se hele Krim.

Noen få dager etter vi kom hit besøkte vi den messianske menigheten i Simfero-pol, hvor Herren kalte meg til å tale om Jesu forklarelse. Dessuten fikk vi dele ut vårt messianske blad Shalom – og vi begynte å samtale med menighetsleder-ne om en felles diakonal tjeneste: ”Åpne din hånd” – utdeling av matkurver til ensomme og gamle jøder.

Første søndagen besøkte vi den tyske lutherske menigheten. Det var en stor overraskelse å høre den kjente sangen ”Shalom Heverim” – fred, venner. Nå skal vi å ha møter med forkjellige folk og be om Herrens ledelse i en ny tjeneste.

Vi ber dere være med i bønn og tjeneste for det jødiske folk. Be også om fred i det tidligere Sovjetunionen.Dersom du kjenner at Herren kaller deg til å støtte vår tjeneste – vær vennlig å ta kontakt med oss.

ALExEy SHEPELEVPASTOR, SIMFEROPOL

Den 19. – 21. september har menigheten vår vært invol-vert i forskjellige aktiviteter i forbindelse med Bukarests 555års jubileum. Dette var en god mulighet til å betjene dem rundt oss. På t-skjortene våre står det: Tjen din neste. Og det var ak-kurat det vi ønsket å gjøre – ved å be for dem, arrangere aktiviteter for barna og invitere til sabbatsmåltid. Vi har feiret jødisk nyttår sammen med en annen messiansk menighet, og besøkt en kristen forsamling hvor jeg var invitert til å tale om Guds folk Israel og våre jødiske brødre og søstre i landet. Vi planlegger også å feire yom Kippur – Den store soningsdagen – neste sab-bat, og gleder oss over at vi har vårt navn skrevet i Livets bok. 9. oktober er det den nasjonale min-

nedagen for Holocaust-ofrene her i Romania. Vi som menighet ønsker, sammen med andre kristne forsam-linger, å vise Guds kjærlighet til våre jødiske søsken. Vi vil arrangere en minnegudstjeneste hvor alle kristne i hele Bukarest er invitert. Vi trenger Guds helbredelse for å bearbeide den vanskelige fortiden.

FLORIN SUCIU, PASTOR I MENIGHETEN ISRAELS MESSIAS, BUKAREST, ROMANIA

roMaNia

itjenesteforbyen

Tiltjeneste I menigheten Israels Messias stiller alle opp for å delta i praktiske kjærlig-hetshandlinger for lokalbefolkningen.

Støttearbeidet?Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr. 200,-


nYtt Fra hJEMMEarBEIDEt

TeveBU

TemadagerTemadagene på Gavelstad gjestegård 15. -17. sept hadde fokus på hvordan Gud står fast på sin utvelgelse og sine løfter til jødene som Hans red-skap for å frelse verden. Det var so-sialt fellesskap og utflukt til bredden av Numedalslågen, gode måltider, godt salg i misjonsbutikken Tabita samt misjons- og turinformasjon. Per Larsen og Karl Frode Hilton tok

hånd om undervisningen. Sang-trioen Kadosj fra Skien Frikirke og Smyrnamusikken fraSvarstad medvirket til stor glede for deltakerne. Vi sier:” Neste år også på Gavelstad”!

MORTEN KRAVIKMISJONSSEKRETæR, TEVEBU KRETS

Kretslotteriet går for fullt i disse dager. Vi selger lodd via en rekke handlesenter og enkeltpersoner. Målet er 400 000 kr. Lotterifes-ten er i Frøyland & Orstad kirke 13. november kl 1900. Hjertelig velkommen! Kretsen skal ellers ha ny undervisningskveld for DNI-ambassadører og andre frivillige i Emmaus, Ræge, mandag 3. nov. Her nevnes også at Per Larsen deltar på temakveld om BridgeBuilders i Bek-kefaret kirke den 20. nov. Og at Paul Odland taler på felles julemesse på Brusand 21.– 22- nov. Jolaug og Paul Odland skal på tur

til Warszawa i regi av Israelsmisjo-nen og SI-reiser 30. april-3. mai 2015. Blir du med?

Se vår hjemmeside for mer info: www.israelsmisjonen.no/norge/stavanger

Fornøyde Det var en glad og fornøyd gjeng som var samlet til Temadagene

på Gavelstad Gård!

MøreogroMSDaL

Inspirerande Israelshelg med kretsårsmøte 29. – 31. august hadde Israelsmisjonen i Møre og Romsdal ei fin og inspirerande misjonshelg på Brusdalsheimen. Assisterande generalsekretær, Jorunn Andestad Langmoen, hadde bibeltime med temaet: «Han opna skriftene for dei».

«Å vera Jesu etterfylgjar i Jerusalem i dag» var tema for kveldsmøtet laurdag. Dei ca. 75 som møtte fekk høyre om sterke vitnesbyrd frå jødar som var komne til tru på Jesus. Evy Gunn Knotten talte engasjert over hovud-temaet for kretsmøtet: «Guds hjarteslag for jødane»

Tre generasjonar av familien Knotten deltok med frisk, fengande musikk og lovsong .Israelsmisjonen deltok dessutan på gudstenes-ter i Skodje, på Emblem bedehus og i Spjelkavik kyrkje.

DetnyestyretiisraelsmisjonenNy leiar: Anne Lise UlsteinStyremedlemar: John Erling Jerstad, Svein O. Volden, Bodil Rønning Aarvik, Hallgeir Lindal Reiten, Elfrid Smoge og varamedlem, Karen Åse Dimmen.

TERJE BAKKEMøRE OG ROMSDAL

NyttkretsstyreDet nye styret er klar til å ta fatt på viktige arbeidsoppgaver med motivasjon og glød.

STavaNger

FrakretslotteritilWarszawa-tur

Shalomtur Jolaug og Paul Odland arrangerer tur til Warszawa sammen med Israelsmisjonen og Si-reiser våren 2015. Blir du med?


Hvem har særdeles god over-sikt over den kristelige geografi på Fosen- ja, store deler av Trøndelag?Jo, en som har hatt sine yrkesak-tive presteår i Trøndelag, både ute i havskjæra og oppe ved svenske-grensa. Sammen med sin Aslaug bosatte Kjell-Gunnar Klock seg som pensjonist på ørlandet. Oslogut-ten er blitt fosning – en strategisk plassering for en som gjerne tar oppdrag som vikarprest og som reisetaler for Israelsmisjonen. Han sørger for at det blir bedehusmøter og husmøter, han taler og informe-rer og skaffer inntekt til DNI – en ambassadør av beste merke.

Den tradisjonsrike ørlandet Israelsmi-sjonsforening har fått gode støttespillere i Aslaug og Kjell-Gunnar. Og tror du ikke at pen-sjonisten på ørlandet tok et år som admi-nistrativt ansvarlig i Trøndelag krets da den ansatte ble pensjonist i fjor! Davidsstjernen går herved til både Aslaug og Kjell-Gunnar Klock.

ANNBJøRG E. HESSELBERG

DavIDsstJErnEn

Israelsmisjonen har mottatt en testamentarisk gave på kr 75.000,- i forbindelse med Helga Sævareids bortgang og en testamentarisk gave på kr 1.830 968,- i forbindelse med Astrid Lautens bortgang.

Israelsmisjonen takker hjertelig for gavene!Vi lyser fred over deres minne.

TESTAMENTARISKE GAVER

Takkfor:• nye medarbeidere

• alle som kommer glade og inspirerte hjem fra shalomturer

• alle som gjør en frivillig tjeneste i Israelsmisjonen

Befor:• samarbeidet omkring den nye storbysatsingen i Tel

Aviv- at vi må nå ut til mange med Guds kjærlighet.

• situasjonen i Øst-Ukraina – at de må finne fredlige og gode løsninger.

• return2senders satsing på nye medlemmer og lokale lag

Beog hør

til minneeinarFrøysaf.14.08.1919 Det er eit sårt savn at Einar Frøysa ikkje lenger er mellom oss. Han sovna fredleg inn 04.09.2014. Han var ein pilar i Israels-misjonen sitt arbeid. Det var han som tok initiativ til å få eit ordna kretsstyre med årsmøter i Møre og Romsdal krets. Han var kretsleiar og møtte i Landsstyret i mange år. Einar hadde stor kontaktflate og tok initiativ til oppstart av fleire foreiningar og verving av nye medarbeidarar. I år etter år handskreiv han krets-regnskap og endelause lotterilister med pinleg nøyaktigheit, og sende ut tusenar av handskrivne konvoluttar. På Hareid fekk han i stand den årlege Israelsdagen som starta med festgudste-neste i kyrkja og vårfest på bedehuset om kvelden. Han var alltid tidleg ute med å skaffe habile talarar til kretsmøta og andre tilstellingar. Einar, saman med kona Anne, var drivande krefter i forei-ningsarbeidet på Hareid. Det var ei stor forsamling som fylgde Einar til grava og deltok på minnesam-linga etterpå.

BJøRG BAKKEMISJONSSEKRETæR, MøRE OG ROMSDAL

QuizfasitMFi5-2014

Spørsmålene er hentet fra Apg 8 og 9

1) Simon, 8,9

2) Peter, 8,20

3) Kandake, 8,27

4) Jesaja, 8, 30

5) Ashdod, 8,40

6) Judas, 9,11

7) Tarsus, 9,30

8) Åtte, 9,33

Navn:Aslaug og Kjell-Gunnar KlockBosted:Ørlandetengasjert:Aktiv i Israels-misjonen i Trøndelag krets

nYtt OM navnOle Marcelius Sivertsen er an- kommet Caspari Center og skal jobbe der som volontør fram til sommeren 2015.

HeDMarKogoPPLaND:

inspirasjons-helg på hadelandSett av søndag 8. mars 2015for årets inspirasjonsdag/kretsmøte!Sted: Hadeland, Jaren misjonshus.Taler: Jorunn Andestad Langmoen.


JulespillpåJærenMaria og Josef er på veg over Jæren. Danskekongen har sagt at alle vestlege jødar må ha leidebrev for å kunna opphalda seg her i landet. No er det unge paret på veg til Stavanger for å henta eit slikt brev. Desember kan vera kald, både på Jæren og elles. Og den unge Maria er gravid. Ikkje berre enkelt å ta seg fram, sjølv ikkje over flate Jæren. Det unge paret vert sett på mange prø-ver. Dei ber om hjelp, men midt i den travle førjulstida er det ingen som har tid til overs for det unge paret. Dessutan er det ingen som vil sleppa inn jødar i husa sine. Eller er det det? Julebygdspelet skal i år framførast i Julebygda sørvest i Sand-nes nok ein gong. Arnt Olav Klippenberg er hovudforfattar; Ingvar Hovland har laga songtekstane og øystein Ellingsen komponert musikken. Alt foregår utandørs. Nokre av skode-spelarane er profesjonelle. Men elles er spelet eit stort løft for bygda. Det har også vore nominert til kulturpris, og spelet har fleire gonger fått økonomisk støtte frå Norsk Teaterråd. Talet

på publikum har stege frå år til år. Premieren i år er onsdag 10. desember. Så er det framsynin-gar kvar kveld til og med sundag 14. desember. ”Misjonsblad for Israel” har planar om å skriva meir om spelet i neste num-mer.

PAUL ODLAND, MISJONSSEKRETæR, STAVANGER KRETS

WarSZaWa30.april–03.mai2015 Warszawa er ikke bare Polens hovedstad. Beliggende noenlunde midt i landet, har den med sine ca 1,8 millioner innbyggere både en gammel bydel, nye butikker og shoppingsentre, cafeer for enhver smak; museer, konsertlokaler, palass, parker og mye mer. Byen huset en stor jødisk befolkning. De fleste av dem gikk til grunne under holocaust. Men sporene etter deres liv og tilstedeværelse, og deres undergang, er mange og lett synlige.

Bli med på en minnerik tur med kunnskapsrike ledere og hyggelig reisefølge!.

reiseledere:Jolaug og Paul Odland

iSraeL12.-25. mai 2015

reiseledere: Elbjørg therkelsen

iSraeL13.– 23. mars 2015

reiseledere: Morten kravik og asle stølsdokken

reis med DNi!

OPPDAG KLASSISKE OG NYE PERLER:

nYtt Fra hJEMMEarBEIDEt


Julekrybbe i oliventre

32 x 29 cm, med 11 figurer med ansikt. Kr. 2000,-

Tilbud!

Mineral Care Men After Shave Balm (100 ml) og Mineral Care Men Sjampo og dusjsåpe (250 ml) kr. 285,- (veil. 330,-)

Vandring mot Betlehem. Maria, Josef og eselet i oliventre. 13 cm Kr. 320,-

NYHET!

Kalender fra Hagefen forlag, kr. 199,-

3D Puslespill: Julekrybbe i oliventre 35 x 15,5 x 8,5 cm kr. 730,-

Tilbud!

Mineral Care BAC FaceEye Serum (35 ml) og Mineral Care BAC Dagkrem (50 ml) kr. 490,- (veil. 703,-)

varerfraisraelogBetlehem

Velkommen til

Kjærelesere!Ja, jeg vet, det er enda lenge til jul! Likevel ønsker jeg å viser fram en av våre vakre julekryb-ber i oliventre allerede nå, da neste Misjonsblad ikke kommer før i desember.

Legg merke til julekrybben i oliventre som kan pusles. Nå har du faktisk sjansen til å pusle (med) bibelhistorien. Sett deg ned sammen med barn eller barnebarn, og fortell historien om Jesusbarnet som ble født i en stall, samtidig som dere pusler krybba sammen.

Vi har også en nydelig figur som passer til advent. ”Vandringen mot Betlehem” forestiller en gravid Maria på eselet, sammen med Josef, på vei til Betlehem. Denne kan minne oss om at advent er tiden der vi venter på det store underet.

Benytt deg gjerne av tilbudene vi har på kosmetikk. Spesielt vil jeg nevne Mineral Care BAC Dagkrem og Serum. Eksklusiv krem og serum med mineraler fra Dødehavet, som gir ekstra god fuktighet og vedlikehold av moden hud!

Vi har også mange nye spennende produkter på vår nettbutikk!

Kom gjerne innom våre utsalgs-steder i Oslo, Kristiansand og Bergen! Ring gjerne for detal-jerte åpningstider, eller sjekk Tabita.no.

Velsignet høst ønskes deg fra

Marie Bolsøy lyngmo, Daglig leder

Tilbud!

Moraz Body Lotion (250 ml) og Moraz Dusjsåpe (250 ml) kr. 230,- (veil. 303)

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til [email protected], ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo

Besøk vår nettbutikk:

www.tabita.no

Ja takk! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro.

Mottaker Mottakerskonto Beløpsgrensepertrekkmåned

Den Norske Israelsmisjon 3000 15 24417 .................................. kr

Belast mitt konto nr. Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

Jeg ønsker å gi følgende beløp månedlig: kr 200 , kr 500 , kr 1000 (sett kryss). Annet beløp: kr ........................

KID-nr.

Navn: ……………...……………………………………….….. Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….…. Underskrift: ………….…………………………………………

Post nr/sted: …………………………………………………… ….…………………………………………

>Svarslippensendestil: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.

–automatiskbetalingavfasteregninger

Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgren-sen bli satt til kr. 2 000,- per trekkmåned

(KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

Foresattes underskrift om du er under 18 år:

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver!

Gi dem det beste.Gi dem evangeliet.

misjonsblad for israel 14 5

Documents