miljorapport 2015

MILJØRAPPORT 2013 - 2014 MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 1

2013-2014

MILJØRAPPORT

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD 4

INNLEDNING 6Om konsernet 6Bakgrunn for en miljørapport 7

RØMMING 9Årsaker til rømming 10Lokalitetsklassifisering og risikovurdering 10Ingen rømmingshendelser hos Måsøval 11

LAKSELUS 12Nasjonal handlingsplan mot lakselus 12

LOKALITETSFORHOLD 15MOM-undersøkelser 15Bunntilstand 16

FÔRING OG FÔRINGREDIENSER 17Marine fôringredienser 17Vegetabilske fôringredienser 17Fôrutnyttelse og fôrfaktor 18Fish-In-Fish-Out 18Måsøval sine fôrleverandører 18Fôrinnhold 18Sporing av råvarer 19FIFO-tall for Måsøval 19Alternative råvarer 19

KJEMIKALIEBRUK OG AVFALLSHÅNDTERING 20Reseptbelagte legemidler 20Antibakterielle midler 20Impregneringsmiddel 21Desinfeksjonsmidler 22Gjenvinning og avfallshåndtering 22Håndtering av død fisk 23

SETTEFISK 24Fiskehelse 24Vannkvalitet 25Rømming av smolt 25

MATVARETRYGGHET 26Innhold av fremmedstoffer 26Sykdom 26Sporbarhet 27Miljøsertifisering 28 Global G.A.P 28 ASC 29

ARBEIDSMILJØ OG SAMFUNN 30Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen 30Etiske retningslinjer 31Bistandsarbeid i vest- Afrika 31

MILJØRELATERTE PROSJEKT 32Miljødokumentasjon Trøndelag 32Havbruksnæringens miljøfond 32Helixir- online avlusing 32Analyser av avløpsvann fra settefiskanlegg 34

VEDLEGG 35

ENGLISH SUMMARY 36About Måsøval fiskeoppdrett AS and the environmental report 36Escapes 37Salmon lice 37Locality conditions 38Fish feed 38Chemical use and waste management 39 Prescription medication 39 Antimicrobial agents 39 Impregnation agents 39 Disinfectants 40 Recycling and waste management 40 Handling of dead fish 40Juvenile production 40Food safety 41 Environmental certification – Global G.A.P. and ASC 41Working environment and social responsibility 42Environmental projects 43

4 MILJØRAPPORT 2013 - 2014 MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

ForordI 2013 valgte Måsøval Fiskeoppdrett AS å utarbeide en miljørapport for konsernet sin aktivitet i 2012. Rapporten ble lansert høsten 2013, og ble godt mottatt både blant våre ansatte, samarbeidspartnere og øvrige aktører i næringen. I musikkbransjen vises det ofte til det vanskelige andre albumet; med fare for en viss form for gjentakelse lanseres miljørapport for årene 2013 og 2014.

I en av målsetningene som ble gjengitt i forrige miljørapport, fremgikk det at Måsøval Fiskeoppdrett AS skulle jobbe mot miljøsertifiseringen Global G.A.P.

Allerede i desember 2013 ble alle konsernet sine matfisk- og settefiskanlegg godkjent i henhold til denne miljøstandarden. Global G.A.P er en frivillig internasjonal standard som sikrer å minimere miljømessig påvirkning ved produksjon av matvarer. Sertifikatet omfatter alle ledd i næringskjeden, og produksjonen fra rogn til foredling må være i henhold til standarden for å kunne benyttes som et merke på det ferdige produktet.

Konsernet sin Global G.A.P. sertifisering gir forbruker en dokumentasjon på at vår produksjonen er i samsvar med standardens strenge krav til produktkvalitet, matvaresikkerhet, dyrevelferd og miljøpåvirkning.

Global G.A.P sertifiseringen har styrket konsernet sin posisjon i markedet og bidratt til ytterligere å sikre gode interne rutiner både i produksjon og administrativt.

Hensikten med miljørapport, er fortsatt at den i hovedsak skal være et hjelpemiddel til å øke miljøfokuset innad i bedriften. I tillegg setter vi pris på at flere finner det interessant å vite hvordan vi opererer og presterer i forhold til miljø og samfunn. Gjennom en evaluering av miljørapporten for 2012, kom det fram at vi ikke har vært flink nok til å bruke miljørapporten internt slik vi hadde tenkt. Dette er en problemstilling vi tar på alvor, og vi vil gjennom målrettet arbeid sørge for at miljørapporten vil bli godt forankret i hele organisasjonen.

I tillegg til oppdatering av elementer fra foregående rapport er også bedriften sitt forhold til samfunnsansvar og arbeidsmiljø viet oppmerksomhet i denne rapporten. I denne utgaven av miljørapporten har vi valgt å utelate bedriften sine målsetninger for miljøarbeid, da disse gjengis i sin helhet i en egen miljøplan.

Miljørapporten for 2012 ble i sin tid utarbeidet av Henny Førde, som den gangen hadde dette prosjektet som sommerjobb før hun skulle fullføre sitt masterprogram Marine Coastal Development ved NTNU. Etter fullførte studier ved NTNU, har Henny blitt ansatt i Måsøval Fiskeoppdrett AS. I starten av sin karriere hos Måsøval Fiskeoppdrett AS var Henny ansatt som røkter ved settefiskanlegget, for så senere å gå over i en stilling som biologisk controller for hele selskapet. En naturlig del av hennes stilling har vært å ha hovedansvaret for utarbeidelsen av dette dokumentet. Miljørapporten er utarbeidet i samarbeid med øvrige ansatte.

Vi vil rette en stor takk til Henny og alle som har bidratt for godt utført arbeid.

Måsøvalen 10.6.2015Lars Måsøval

Daglig leder


Forord


InnledningOm konsernetOppdrett av laks og ørret har siden 1970-tallet vokst til å bli en av Norges største eksportnæringer. Fiskeoppdrett er derimot ikke en ny næring verken i Norge eller resten av verden. Allerede på 1800-tallet ble lakseyngel klekket i klekkeri i Norge og satt ut i elver for å styrke forvaltningen av de lokale laksestammene. På sekstitallet ble interessen for oppdrett for salg startet med utsett av regnbueørret, og i 1969 ble den første laksesmolten satt i sjøen.

Måsøval Fiskeoppdrett AS er en familieeid bedrift som har drevet med fiskeoppdrett siden 1973. Bedriften ble opprettet av Edvin Måsøval og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval. Bedriften startet med oppdrett av regnbueørret, og senere med laks i 1977. De siste 15 årene har produksjonen økt betydelig gjennom organisk vekst, oppkjøp og tildeling av en konsesjon. Måsøvalkonsernet har i dag ni matfiskkonsesjoner og to settefiskanlegg lokalt på Hitra og Frøya (hvorav ett er i drift) og er en av tre mindre familieeide oppdrettsaktører i sin region.

I 2013 og 2014 var slaktevolumet på henholdsvis 8584 og 10433 tonn sløyd laks. Måsøval hadde i løpet av de to årene drift på 7 lokaliteter for matfiskproduksjon av laks, hovedsakelig på Frøya, men også på Nord-Møre (se produksjonsperiode for alle anlegg, vedlegg 1).

Slaktevolum (tonn sløyd)

12000

11000

10000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

02004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

313537263873

4578

5773 58605649

8623 8584

10433

11566


Bakgrunn for en miljørapportVerdens befolkning har aldri hatt så sterk vekst i antall som den gjør i dag. Dette stiller krav til økt større matproduksjon enn tidligere. Den positive økonomiske veksten globalt medfører i tillegg økt konsum av kjøtt og fisk. Proteinkildene fra landbruket vil ikke kunne vokse i takt med befolkningsøkningen. Fiskeriene har nådd en grense for hvor mye fisk som kan beskattes fra naturlige bestander,

noe som betyr at vi må få marine proteiner og fettsyrer fra andre kilder. Det er her havbruk kommer inn i bildet. For å kunne brødfø verdens økende befolkning er havbruk essensielt. Proteiner og fettsyrer fra fisk i kostholdet og økt konsum av fisk er et av de nasjonale kostholdsrådene og råd utgitt fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Figur 1 viser FAO estimat for verdens fangst av fisk og akvakulturproduksjon de siste 60 år, hvor den totale akvakulturproduksjonen utgjorde 66,6 millioner tonn i 2012. 1,3 millioner tonn av denne produksjonen kom fra Norge. I følge rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050», for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) i 2012, har norsk havbruk i 2050 potensiale til å produsere 5 millioner tonn laks og ørret, mot 1 million tonn i 2010. Omsetningsverdien til denne produksjonen er estimert til 238 milliarder kroner.

For å kunne fortsette utviklingen av oppdrettsnæringen, er det svært viktig at det driftes på en måte som gjør at generasjoner etter oss også kan ta nytte av ressursene og næringen. Utviklingen framover må være bærekraftig i evighetens perspektiv. Oppdrettsnæringen har

strenge krav fra både myndigheter, kunder, markeder og miljømessig bærekraft er et viktig fokus i alle ledd. Miljømessig god drift gir i tillegg det beste økonomiske resultatet for bedriftene.

All industriell matproduksjon setter et miljømessig fotavtrykk. Produksjonen består av mange ledd, helt fra lakserogn til butikkdisken. Dette betyr at miljøaspektet spenner vidt. Fiskevelferd, utslipp av næringssalter, bruk av kjemikalier, og påvirkning av ville bestander, er noen av faktorene som må tas hensyn til for å kunne drive på mest mulig bærekraftig måte. Noen av utfordringene krever også internasjonalt samarbeid, slik som høsting av marine råvarer til fôr.

Figur 1 – Statistikk fra Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO)

3WORLD REVIEW OF FISHERIES AND

AQUACULTURE

Status and trends

OVERVIEWGlobal fish production has grown steadily in the last five decades (Figure 1), with food fish supply increasing at an average annual rate of 3.2 percent, outpacing world population growth at 1.6 percent. World per capita apparent fish consumption increased from an average of 9.9 kg in the 1960s to 19.2 kg in 2012 (preliminary estimate) (Table 1 and Figure 2, all data presented are subject to rounding). This impressive development has been driven by a combination of population growth, rising incomes and urbanization, and facilitated by the strong expansion of fish production and more efficient distribution channels.

China has been responsible for most of the growth in fish availability, owing to the dramatic expansion in its fish production, particularly from aquaculture. Its per capita apparent fish consumption also increased an average annual rate of 6.0 percent in the period 1990–2010 to about 35.1 kg in 2010. Annual per capita fish supply in the rest of the world was about 15.4 kg in 2010 (11.4 kg in the 1960s and 13.5 kg in the 1990s).

Despite the surge in annual per capita apparent fish consumption in developing regions (from 5.2 kg in 1961 to 17.8 kg in 2010) and low-income food-deficit countries (LIFDCs) (from 4.9 to 10.9 kg), developed regions still have higher levels of consumption, although the gap is narrowing. A sizeable and growing share of fish consumed in developed countries consists of imports, owing to steady demand and declining domestic fishery production. In developing countries, fish consumption tends to be based on locally and seasonally available products, with supply driving the fish chain. However, fuelled by rising domestic income and wealth, consumers in emerging economies are experiencing a diversification of the types of fish available owing to an increase in fishery imports.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 12

Figure 1

World capture fisheries and aquaculture production

Million tonnes

Aquaculture production

Capture production


Figur 2 – Fra Bellona

Miljørapporten er laget for å dokumentere hva Måsøval gjør i forhold til miljøspørsmål og miljøpåvirkning, og vil ta for seg aktuelle temaer som rømming, lakselus, lokalitetsforhold, fiskefôr, kjemikalie- og medisinforbruk, matvaretrygghet og flere andre miljøspørsmål som oppstår i forbindelse med virksomheten.

Miljørapporten sammen med Miljøplanen skal være et aktivt redskap internt i bedriften for å jobbe mot fastsatte mål og tiltak på områder som har betydning for at vi driver vår virksomhet innen trygge miljømessige rammer og i tråd med myndighetenes krav.


RømmingOppdrettslaks som blir produsert i Norge er avlet fra en villaksbestand med tilhold i Nord-Atlanteren, som bærer navnet atlanterhavslaks (Salmo salar). Laksen er anadrom, noe som betyr at den tilbringer deler av livet i ferskvann. Man kan finne atlanterhavslaks i svært mange elver i Norge.

Villaksstammen i Norge står i dag ovenfor flere utfordringer. I følge Miljødirektoratet er den største trusselen til villaks i dag parasitten Gyrodactilus salaris. Dette er en flatorm som setter seg på gjeller og hud til lakseyngel i ferskvann. Andre trusler er vassdragsutbygging som endrer eller ødelegger gyteplasser, og overbeskatning og sportsfiske som tar ut oppvandrende gytefisk. Ute i havet er villaksen

også påvirket av endringer i det komplekse økosystemet og enkelte forskere mener at næringstilgangen i havet de senere årene er en stor trussel for bestandsutviklingen.

Når rømming vurderes som en trussel for villaksen, er dette særlig ut fra et «føre-var» prinsipp med tanke på forandringer i villaksens genetikk hvis rømt oppdrettslaks skulle klare å formere seg med villaks. Oppdrettsnæringen har en nullvisjon på rømming av laks. I tillegg til å ivareta villaks-stammene, betyr rømming tapt produksjon, tapte inntekter, og tap av omdømme. Næringen har opprettet et rådgivende Rømmingsutvalg som skal følge med situasjonen, bidra med forslag til tiltak overfor næringen og være i dialog med fagmyndighetene.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at rundt 198 000 laks ble rapportert rømt fra oppdrettsanlegg i 2013 fordelt på 19 episoder. Mengden tilsvarer 0,05 % av totalt antall produsert laks. I 2014 var antallet 283 000. Selv om rømmingstallene er lavere enn tidligere år og

utviklingen går i rett retning, spesielt sett i forhold til produksjonsveksten i næringen, er rømming og lakselus to store utfordringer for oppdrettsnæringen i dag. Det skjer et betydelig Forskning og Utvikling (FoU)-arbeid for å finne miljømessig gode løsninger på disse utfordringene.

Figur 3 – Grafen viser utviklingen i produksjon av oppdrettslaks (høyre side, tall oppgitt i millioner) og hvor mange rømt oppdrettslaks som er rapportert (venstre side, tall oppgitt i tusener) de tilsvarende årene. Tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets

statistikkbank.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Millione

r laks p

rodu

sert

Tusene

r laks røm

t

Antall rømt oppdre4slaks i forhold 7l antall produsert oppdre4slaks

Antall produsert laks Antall rømt laks


Årsaker til rømmingVerdens befolkning har aldri hatt så sterk vekst i antall Forskere fra SINTEF som har sett på innrapporterte rømminger fra norske oppdrettsanlegg. De har funnet at når fisk rømmer skjer det først og fremst i forbindelse med strukturelle feil, flytting av fisk, eller ved ekstreme værforhold. Svikt i teknisk utstyr kan gjøre det mulig for oppdrettslaks å rømme. Det finnes flere årsaker til strukturell svikt, og oppdrettsnæringen må forholde seg til et strengt regelverk.

Alle oppdrettere er pliktige til å følge NYTEK-forskriften. Dette er en forskrift laget av Fiskeri- og kystdepartementet for å forebygge rømming fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. I forskriften står alle krav til hovedkomponenter, som må sertifiseres i henhold til NS-9415 (Norsk Standard for flytende oppdrettsanlegg). Utstyret må godkjennes av akkreditert inspeksjonsorgan som videre rapporterer til Fiskeridirektoratet. Hvis sertifiseringen ikke er godkjent kan ikke anlegget på lokaliteten brukes til akvakultur.

Når det gjelder sertifisering av teknisk utstyr (NYTEK) har det skjedd mye de senere årene og næringen fikk ny forskrift 1. januar 2012 som ble implementert i næringen frem til 1. juli 2013.

Ved matfiskanleggene er det kun nota som skiller oppdrettslaksen fra havet rundt. Det er en rekke hendelser som kan føre til hull i en not og det kan være vanskelig å kunne se slike hull fra overflaten, derfor sjekkes nøtene regelmessig for eventuelle hull eller skader. Dykkere inspiserer både fortøyninger og not for slitasje og hull, og eventuelle avvik rapporteres slik at tiltak kan settes i gang. Inspeksjoner kan også gjøres ved bruk av ROV, en fjernstyrt undervannsrobot, på de stedene det er nødvendig.

Lokalitetsklassifisering og risikovurderingAkvakulturdriftsforskriften forplikter alle som driver med oppdrett til å forebygge og begrense rømming, blant annet med å gjennomføre risikovurderinger og systematiske tiltak på bakgrunn av disse. Alle lokaliteter skal klassifiseres før bruk for å kunne dimensjonere anleggene i forhold til bølgehøyde og strømhastighet.

Alle våre lokaliteter har blitt individuelt klassifisert og risikovurdert før de har blitt tatt i bruk. De fleste av våre lokaliteter ligger i åpne, eksponerte områder og det er viktig for oss å vite mest mulig om hvilke krefter som kan komme til å påvirke anleggene før utsett av laks.


Ingen rømmingshendelser hos MåsøvalHeller ikke i løpet av 2013 og 2014 ble det registrert rømming fra våre anlegg, og slik har det vært helt siden oppstarten. Vi er svært fornøyde med å ikke ha opplevd rømmingsepisoder, men det betyr ikke at vi senker skuldrene av den grunn. Vi har en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettslaks og vi holder oss alltid til de gjeldene tekniske krav og rutiner. Vi fortsetter med å gjøre vårt beste med de tiltakene vi allerede har, i tillegg følger vi godt med på den tekniske utviklingen.

Hos Måsøval utfører vi dykkerinspeksjoner av alle anlegg med 4-6 ukers mellomrom som forebyggende tiltak mot rømming. Hvis uhellet likevel skal oppstå har vi gode rutiner for beredskap og rapportering.

Alle våre ansatte har fått opplæring når det gjelder prosedyrer og avviksrapportering, og vi holder en lav terskel når det gjelder disse rapporteringene slik at vi får samlet nødvendig informasjon om anleggene våre. For å gjøre det lettere for de ansatte som skal ta i bruk utstyret på anleggene har vi brukerhåndbøker for alle

flytekrager, nøter, fortøyninger og flåter. Vi har også utarbeidet en beredskapsplan for rømming i henhold til Akvakulturdriftsforskriften, som gir en instruksjon om varsling og gjenfangst hvis uhellet skjer. I tillegg til den interne beredskapsplanen ble det i 2014 gjort avtaler med lokale aktører i næringen om felles beredskap ved en eventuell rømming.

På alle våre lokaliteter ble anleggssertifikatene godkjent i henhold til NYTEK-forskriften innen fristen 1. juli 2013, noe som var et av målene for 2013 angående rømming. Nullvisjonen angående rømming er noe vi alltid vil strebe etter, og vi har de siste årene fortsatt med våre forebyggende tiltak som jevnlige dykkerinspeksjoner og risikovurderinger. Med tanke på opplæring av nye ansatte ble det i 2013 laget en opplæringsplan som skal sørge for at våre ansatte har et godt grunnlag for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver på en trygg og sikker måte.

Vi har også utarbeidet en risikovurdering for rømming tilpasset hver lokalitet, som lages av lokalitetsleder, røktere og kvalitetskoordinator. I denne blir sannsynlighet for farer, forebyggende tiltak og risiko ved ulike farer vurdert individuelt. Sannsynlighet og alvorlighetsgraden for en hendelse er det som, i en slik vurdering, utgjør samlet risiko for en fare. Slik kan vi se hvor det er nødvendig med tiltak eller skjerpet kontroll.

Et sjøanlegg består av fire hovedkomponenter; flytekrage, nøter, fortøyninger og flåte. Det skal for hovedkomponentene foreligge brukerhåndbøker som beskriver ettersyn og vedlikehold. Det skal også foreligge brukerhåndbøker for ekstrautstyr. Ekstrautstyr er definert som utstyr som er plassert slik i anlegget at ved feil bruk kan utgjøre en fare for rømming. Ut i fra brukerhåndbøkene er det av selskapet utarbeidet sjekklister som tilfredsstiller regelverket for ettersyn og vedlikehold av anlegg. Tilsyn og revisjoner utført av Fiskeridirektoratet i 2013 og 2014 har ikke gitt vesentlige avvik verken på matfisk eller settefisklokaliteter.

Lokalitetskategorien er satt sammen av eksponeringsgraden fra både bølge og strøm, og teknisk utstyr må dimensjoneres og sertifiseres ut fra den kategorien lokaliteten havner i.

LokalitetLokalitetsklasse/lokalitetskategori (1-4)

Bølgeklasser Strømklasser

Kattholmen Cc/3 A - Liten eksponering a - Liten eksponeringEspnestaren Dc/4 B - Moderat eksponering b - Moderat eksponeringLangøya Cb/3 C - Stor eksponering c - Stor eksponeringKistvika Cb/3 D - Høy eksponering d - Høy eksponeringLamøya Cc/3 E - Svær eksponering e - Svær eksponeringFjølværet Db/4Bukkholmen Cc/3


LakselusLakselus er et parasittisk krepsdyr som lever og formerer seg på laksefisk. Som mange andre organismer i havet starter lakselusa sitt liv som plankton i vannmassene, hvor den følger strømmene i havet. Dette gjør at lakselus kan spres utover store områder, og den finnes i dag i nesten alle hav på den nordlige halvkule. Lakselusa har ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Når den finner en vert fester den seg til fisken og omdannes til et voksent individ. Den kan gnage seg fast eller bruke føttene til å bevege seg rundt på fisken til den har formert seg. Hun-individene lagrer så eggene i lange eggstrenger som er lette å få øye på. Fordi hunnlus bærer disse eggene som videre blir til nye individ, er det arbeidet med å holde nivåene av disse ned på et minimum som er hovedfokus. Lakselus tåler ikke ferskvann, og faller derfor av når villaksen går opp i elven for å gyte.

Nasjonal handlingsplan mot lakselusSamtlige norske havbruksselskaper fra nord til sør samarbeider for å begrense omfanget av lakselus. Som en del av dette samarbeidet har næringen etablert en felles handlingsplan mot lakselus.

Hovedmålene for handlingsplanen er:• Redusere forekomsten av lakselus slik at

skadevirkninger på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres.

• Holde forekomsten av lakselus i produksjonsanlegg på et lavt nivå i samsvar med luseforskriften.

• Bekjempe resistensutvikling.

Handlingsplan mot lakselus er organisert som et prosjekt, hvor hele landet er delt inn i 17 subregioner:


Måsøval Fiskeoppdrett AS sine matfisklokaliteter er lokalisert i det som kalles subregion Midtnorge Sør. I november 2010 inngikk alle oppdrettsaktørene i denne regionen en samarbeidsavtale for bekjempelse av lus. Denne samarbeidsavtalen innebærer blant annet et sonesamarbeid for regionen. Med sonesamarbeidet er det

etablert egne soner for de ulike generasjonene, med felles utsett av fisk og felles brakklegging for alle selskapene. I desember 2012 ble den inngåtte soneavtalen revidert. Revideringen førte til færre og større soner, noe som gjør at oppdrettsnæringen står enda sterkere i kampen mot lusa.

Lus 2013 og 20145. desember 2012 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeldende fra 1. januar 2013. Den nye forskriften innebærer blant annet endrede krav til telling av lakselus og grenser for lakselus og tiltak. I den nye forskriften heter det at i akvakulturanlegg med flere enn tre merder skal minst halvparten av merdene undersøkes hver gang, på en slik måte at man gjennom to ordinære tellinger får undersøkt alle merdene i akvakulturanlegget. En annen vesentlig endring er at man nå må forholde seg til en absolutt grense på maksimalt 0,5 kjønnsmodne hunnlus, mot tidligere der 0,5 kjønnsmodne hunnlus ble akseptert som en tiltaksgrense.

Mellom januar og juni 2013 ble det fra Mattilsynet rapportert om lave lusetall for Trøndelag og Møre og Romsdal, og

det ble også registrert lite lus på utvandrende villaks fra undersøkelser i området utført av Havforskningsinstituttet. Dette skyldes i hovedsak lave temperaturer i havet og stor ferskvannstilførsel, men også en god koordinering av avlusinger blant oppdretterne. På høsten var situasjonen en annen, der sjøtemperaturen var høyere enn normalt og det ble registrert mye lus, spesielt i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Temperaturen var relativt høy gjennom hele 2014, noe som førte til økt smittepress og større behov for medikamentelle behandlinger, ifølge Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten AS som leder det koordinerte arbeidet med lus i Midt-Norge Sør. Lakseluspopulasjonen har i denne perioden også utviklet nedsatt følsomhet for flere aktuelle badebehandlingsmidler, noe som gir behov for flere behandlinger per lokalitet.


LusebekjempelseI rapporten fra overvåkingsprogrammet Veterinærinstituttet kjører for Mattilsynet på utviklingen av lakselusens resistens mot legemidler, fremkommer det at det i 2014 ble foreskrevet i gjennomsnitt 5,05 behandlinger av ulike lakselusmidler pr anlegg i Norge. Tilsvarende tall for 2013 var 2,95. For Måsøval Fiskeoppdrett AS sitt vedkommende var gjennomsnittstallet 2,6 i 2014 og 3,2 i 2013. Altså er trenden for Måsøval Fiskeoppdrett sitt vedkommende motsatt av gjennomsnittet på landsbasis. Dette er ikke noen overraskende trend, da vi vet at produksjonen i oddetallsår foregår på lokaliteter hvor vi tradisjonelt har opplevd høyere smittepress med lus enn i partallsår.

Ved alle medikamentelle avlusinger gjennomført i 2013, ble det kun benyttet Alphamax og Salmosan som avlusingsmiddel. I løpet av 2014 har vi i tillegg tatt i bruk Slice og hydrogenperoksid i den medikamentelle kampen mot lusa. Mer informasjon om de ulike legemidlene brukt til avlusing i kapittelet om kjemikaliebruk.

Lakselusa sin evne til å utvikle resistens mot kjemiske midler er en stor utfordring og krever at de kjemiske midlene benyttes med forsiktighet. Måsøval Fiskeoppdrett AS tror derfor det er vanskelig å kontrollere lusenivåene kun basert på kjemiske avlusingsmidler. Man må sørge for å redusere medikamentbruken til et minimum ved hjelp av ikke-medikamentelle virkemidler.

Foruten bruk av leppefisk ble det i 2014 tatt i bruk luseskjørt ved to lokaliteter. Luseskjørt er en fysisk barriere rundt merden, som hindrer at lakselus driver inn i det øverste vannlaget. Luseskjørt kan bli et godt verktøy, men krever fortsatt utvikling og utprøving, - spesielt når det gjelder løsninger for innfesting og renhold. I løpet av 2014 gjennomførte Måsøval en avlusing i form av børsting/spyling (Skamik). Metoden krever mer utvikling for å fungere optimalt, men benyttet på riktig måten tror vi dette kan bli et nyttig verktøy mot lusa. Det aller viktigste og beste virkemidlet mot lus vil, etter vårt skjønn, være korrekt bruk og røkting av rensefisk. Konsernet er innovative i kampen mot lakselus og er villige til å utprøve nye ikke-medikamentelle verktøy i kampen.

Gjennomsnittlig utvikling av lakselus på oppdrettsanlegg på Nordmøre og Sør-Trøndelag, samt sjøvannstemperatur i 2013 og 2014.


LokalitetsforholdOppdrettsnæringen har, som de aller fleste industrier, utfordringer når det kommer til næringssaltutslipp. Slik er det med all type naturbruk, både på land og i vann. Næringssaltutslippene kommer i hovedsak fra ekskrementer og fôrspill. Denne miljøpåvirkningen overvåkes i dag nøye gjennom hyppige og grundige miljøundersøkelser ved alle oppdrettsanlegg i Norge.

Det meste av utslippene som kommer fra oppdrett finnes allerede naturlig i vannmassene. Fra ekskrementer og fôrspill løses det opp nitrogen og fosfor som går inn i

næringskjeden igjen ved at det gir næring til plankton og organismer som spiser ved å filtrere vann. Strømhastighet og utskiftning av vannmasser, samt næringspartiklenes størrelse, har mye å si for hvor partiklene som slippes ut fra anlegget havner. Hvis det oppstår store konsentrasjoner av disse næringsstoffene kan det skje algeoppblomstringer som kan forstyrre den naturlige balansen i økosystemet. Overfôring kan også føre til at fôr som ikke blir spist av fisken legger seg på havbunnen og gjør forholdene dårligere for organismer som lever der.

MOM-undersøkelserBedriftene har selv ansvaret for å gjennomføre akkrediterte undersøkelser av havbunnen under oppdrettsanleggene og rapportere inn resultatene til Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen kalles for en MOM-undersøkelse (Matfiskanlegg Overvåkning og Modellering) hvor bunnforholdene rundt anlegget blir analysert i henhold til Norsk Standard (NS 9410). Det undersøkes i umiddelbar nærhet av anlegget (MOM B), og et stykke unna i resipientsonen (MOM C) hvis det er behov for en utvidet undersøkelse. Undersøkelsen innebærer at det tas prøver av sedimentet på havbunnen, hvor det blir sett på både dyreliv og kjemiske og sensoriske parametere. Oksygennivå, strømhastighet, algekonsentrasjon, temperatur, pH og salinitet er noe av det som kan måles ved en slik undersøkelse.

Hvilke og hvor mange dyr som lever i sedimentet gir en god indikasjon på hvordan bunntilstanden er. Det blir hentet opp prøver fra havbunnen på flere utvalgte punkter ved anlegget for å gi mest mulig oversikt over området. Prøvene består både av det som ligger på overflaten, men også et lite stykke ned i sedimentet. I sedimentet er det vanlig å finne bunngravende børstemark som lever av nedfallsstoffer. Det finnes veldig mange arter av denne dyregruppa som lever over hele verden. Hvis tilstedeværelsen av børstemark er stor kan det være et tegn på at det er mye mat tilstede, noe som vil si at det synker ned mye nedfallsstoffer i området.

Når disse stoffene brytes ned av børstemarkene vil pH-verdien i vannet synke fordi organismene i prosessen forbruker oksygen og avgir karbondioksid. Lav pH og lavt oksygennivå er derfor også en indikasjon på at bunnforholdene påvirkes av fiskeoppdrett. Ved de sensoriske målingene ser man på konsistensen og lukten til sedimentet. Myk og løs konsistens og sterk lukt kan indikere at mye nedfallsstoffer har lagt seg på bunnen.


Før et oppdrettsanlegg kan tas i bruk må den planlagte lokaliteten undersøkes nøye for å kunne bli godkjent for bruk. Dette er med tanke på både rømming og annen påvirkning av det ytre miljø. Det gjelder å finne en godt egnet plass som gir muligheter for god vanngjennomstrømming, men som samtidig ikke er så eksponert at det er fare for at anlegget kan ødelegges av naturkreftene. De fleste anleggene våre er plassert på eksponerte områder i havet (se kapittel om rømming for klassifisering) hvor det er god havgjennomstrømning, noe som gjør at havbunnen er mindre utsatt for oppsamling av næringsstoffer fra produksjonen. Når lokalitetene er utslaktet er vi pålagt å alltid å legge inn to måneder brakklegging før neste utsett av fisk.

Ved et av våre anlegg, Kistvika, ble det oppdaget en miljøoverbelastning gjennom en MOM-B-undersøkelse med tilstand 4 våren 2014. Det ble avdekket at anlegget var feilplassert i forhold til tillatelsen og tiltak ble igangsatt. Lokalitetsplasseringen ble rettet opp og nytt utsett høst 14 ble plassert i en del av anlegget der det ikke hadde vært produsert fisk tidligere. Driften med stålanlegg ble avviklet til fordel av ringer, da bruk av ringer ble vurdert som mer miljøvennlig for lokaliteten. Det ble videre inngått en oppfølgingsavtale med Fiskeridirektoratet om MOM-B-undersøkelser med 3 måneders intervall til tilstand 2 i den ”gamle” delen av anlegget ble oppnådd. Allerede i desember, seks måneder etter brakklegging, hadde tilstanden blitt redusert til tilstand 1. For å være på den sikre siden ble de allikevel gjort avtale med direktoratet om en ny prøve i mars 2015. Det ble i tillegg igangsatt en utvidet MOM-C-undersøkelse på lokaliteten. Disse ventes ferdigstilt innen august 2015.

BunntilstandBunntilstanden beregnes ut fra MOM-undersøkelsen innenfor fire kategorier hvor tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. Ved overbelastning kan anlegget bli pålagt å ligge brakk i en

lengre periode til tilstanden er forbedret. Undersøkelsene gjøres både før og under produksjonen, for hele tiden å holde øye med miljøpåvirkningen.

Lokalitet Tilstand i 2012 Tilstand i 2013 Tilstand i 2014Langøya 1

Fjølværet 1 1

Bukkholmen 2 2 3Lamøya 1 1

Espnestaren 1 1

Kistvika 2 4 (apr), 2 (sept), 2 (des)

Laksåvika 1


Fôring og fôringredienserVoksen laks er naturlig et rovdyr som ligger høyt oppe i næringskjeden. Blant kosten hos villaks i sjøen finnes sild, lodde, blekksprut og forskjellige krepsdyr. Oppdrettslaksen sitt fôr er basert på laksens naturlige kost og består av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og pigment. Mye forskning er gjort på dette området for å finne den beste sammensetningen av ingredienser som passer til fiskens opptak og biologi. I starten bestod fôret

av kun fiskemel, fiskeolje og hvete, men forskere har i dag kommet frem til at mye av dette kan erstattes av andre vegetabilske råvarer. Dette er godt nytt for andre ville bestander som sardin og lodde, som blir fisket for å bli til fiskemel og fiskeolje. Bruken av vegetabilske råvarer er noe av grunnen til at fiskemelproduksjonen har forholdt seg relativt stabil i forhold til den økte lakseproduksjonen.

Marine fôringredienserFiskemel og fiskeolje blir i hovedsak laget av kortlevde beinfisk som sjeldent blir brukt til menneskelig forbruk. Denne fisken kommer både fra Sørøst-Stillehavet og Nord-Atlanterhavet. I tillegg brukes også avskjær fra andre fiskerier. Fôret tilsettes også pigmenter og antioksidanter. Pigmentet som tilsettes kalles astaxanthin og finnes naturlig i raudåte og marflo, som er en del av den naturlige dietten til laks. Det er derfor laksen har den røde fargen. Antioksidantene blir tilsatt blant annet for å hindre at fôret blir dårlig ved oppbevaring og er alle godkjente til bruk i fôr.

Mye av fôret består av planter og vegetabilske råvarer. Det er derimot nesten umulig å inkorporere de viktige og sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som kun kommer fra marine kilder, uten å bruke fiskeolje i fôret. Dagens fiskeoljebruk sikrer laksen tilstrekkelig omega-3.

Fôrprodusenter i Norge er svært nøye med å velge ut råstoffer til sitt fôr. De har strenge regler på hva og hvilke fiskeslag som brukes, og alt råstoff skal komme fra bærekraftige, kvoteregulerte fiskerier.

I følge den internasjonale fiskemel og fiskeolje-organisasjonen IFFO har produksjonen av fiskemel og fiskeolje vært stabil de siste 20 årene, dette til tross for den økte oppdrettsfiskproduksjonen. På global basis har de estimert at det blir produsert 5 million tonn fiskemel og 1 million tonn fiskeolje ut fra 22 millioner tonn råmateriale, både fra såkalt industriell fisk og fiskeavskjær fra andre fiskerier. Til sammenligning har forskere estimert at ca. 38 millioner tonn fisk som tas ut av havet er bifangst og utkast som ikke blir rapportert.

Vegetabilske fôringredienserDe vegetabilske ingrediensene ble ønsket tilsatt i fôret på grunn av den marine råvaremangelen og ujevn tilgang på fiskemel og olje, og har vist seg å fungere like godt for laksens vekst. De ulike vegetabilske råvarene har blitt nøye testet ut med tanke på om fisken i det hele tatt kan ta opp næringen gjennom fordøyelsen. Hvis man ser på bestanddelene på molekylnivå består proteiner av de samme 20 aminosyrene i alle organismer, plante som dyr. Også her er grunnprinsippet at råvarene skal komme fra bærekraftige avlinger.

I noen land produseres det genmodifiserte planter hvor genene i planten er omgjort på en måte som gir bedre vekst eller resistens mot skadedyr. I Norge er det i dag lov å bruke disse plantene i produksjon av fôr, men av forbrukerhensyn blir ingen genmodifiserte planter brukt på dette tidspunktet i produksjon av fôr i Norge.


Fôrutnyttelse og fôrfaktorFisk og andre vekselvarme dyr generelt kan konvertere energi fra mat til muskelvekst mer effektivt enn varmblodige dyr. Dette er fordi mindre energi går til å holde en stabil, høy kroppstemperatur. Vannlevende dyr trenger heller ikke bruke mye energi på å motstå tyngdekraften, ettersom den flyter fritt i vannmassene. Når fisken i tillegg blir fôret, og ikke trenger bruke energi på å lete etter mat, er den som skapt for matproduksjon. Hvor mye laksen vokser avhenger også i stor grad av genetiske forutsetninger og størrelsen i utgangspunktet. Høyere temperatur i vannet øker metabolismen til fisken og gjør at den spiser mer og vokser raskere. Sammensetningen av fôret, og hvor god fordøyelsen fungerer, kan være veldig individuelt og

påvirker også vekst. Stress kan i visse tilfeller gi dårligere appetitt og vekst, så derfor er det viktig for oppdretteren å påføre fisken minst mulig stressende situasjoner.

Fôrfaktor er et mål på hvor mange kilo fôr som brukes til å produsere ett kilo laks. Det å holde dette målet nede er bra for både produsent og miljø. Fôr er en av de største utgiftene i produksjonen og riktig bruk er høyt prioritert både av økonomiske og miljømessige grunner. Overfôring kan føre til dårligere vannkvalitet og at overflødig fôr synker til bunnen.

Fish-In-Fish-OutDe vegetabilske ingrediensene ble ønsket tilsatt i fôret på grunn av den marine råvaremangelen og ujevn tilgang på fiskemel og olje, og har vist seg å fungere like godt for laksens vekst. De ulike vegetabilske råvarene har blitt nøye testet ut med tanke på om fisken i det hele tatt kan ta opp næringen gjennom fordøyelsen. Hvis man ser på bestanddelene på molekylnivå består proteiner av de samme 20 aminosyrene i alle organismer, plante som dyr. Også her er grunnprinsippet at råvarene skal komme fra bærekraftige avlinger.

I noen land produseres det genmodifiserte planter hvor genene i planten er omgjort på en måte som gir bedre vekst eller resistens mot skadedyr. I Norge er det i dag lov å bruke disse plantene i produksjon av fôr, men av forbrukerhensyn blir ingen genmodifiserte planter brukt på dette tidspunktet i produksjon av fôr i Norge.

Måsøval sine fôrleverandørerMåsøval er opptatt av at fôret vi kjøper har god kvalitet, gir lav fôrfaktor, og består av gode næringsstoffer som høstes bærekraftig. I 2013 ble fôret vårt i hovedsak levert av BioMar som er en av de største fiskefôrprodusentene i Norge. De har gjennom flere år utviklet systematikk og metodiske verktøy for å sikre bærekraftig produksjon gjennom sitt BioSustain-program, og er sertifisert som bærekraftig etter den nye standarden ProSustain fra Det Norske Veritas. De marine råvarene kommer fra Norge, Danmark, Island, Peru, Chile og USA, som alle er land med godt bestandsregulert fiske. BioMar har flere krav til sine leverandører, blant annet at råvarene skal komme fra lovlig og registrert fiske, og at det skal være mulig å spore råvarene gjennom forsyningskjeden.

BioMar lanserer hvert år en bærekraftrapport for sin bedrift med status og progresjon i deres BioSustain program. Rapporten for 2013 la vekt på økt bærekraft gjennom globalt samarbeid. Global Salmon Initiative er et slikt samarbeid mellom ledende produsenter av oppdrettslaks hvor medlemsselskapene forplikter seg å følge kravene i Aquaculture Stewardship Council’s standarder for lakseoppdrett. Det at BioMar forplikter seg til denne standarden gjør det også enklere og legger grunnlag for oppdrettsbedrifter å oppnå en ASC-sertifisering. Som GlobalG.A.P sertifisert selskap stiller Måsøval krav om at fôrleverandørene har samme miljøsertifisering.

FôrinnholdDe marine råvarene til BioMar består av fiskemel, fiskeolje og krill. Vegetabilske råvarer er soyakonsentrat, hvetegluten og hvete, rapsolje, maisgluten og solsikke. Andre tilsetninger er pigment, vitaminer og mineraler. I 2013 bestod 11 % av fiskemelet og 29 % av fiskeoljen av råvarer hentet fra avskjær fra fiskeri og filetproduksjon av blant annet sild.

Fôret fra BioMar er tilpasset de ulike livsstadiene til laksen, og sammensetningen varierer derfor ut fra hvilket behov fisken har i de ulike stadiene. Når laksen er liten inneholder

fôret mer marine ingredienser enn når laksen er større. I tillegg til vanlig fôr produserer de også et spesialtilpasset fôr designet for hurtig vekst i varmere perioder, og et fôr tilsatt krill.

Artene som brukes i de marine ingrediensene varierer mellom fiskemel og fiskeolje. I 2013 bestod fiskemelet for det meste av anchoveta fra Peru og nordsjøsild, i tillegg til kolmue, avskjær, og lodde. Fiskeoljen var i hovedsak basert på avskjær og anchoveta, men også menhaden, lodde og tobis.


Sporing av råvarerSporingen av råvarene skjer ved hjelp av et unikt serienummer på hvert fôrparti. Oppdretteren kan ut fra dette serienummeret få mye informasjon om partiet, blant annet: • Leverandør• Opprinnelsesland• Utført transport

• Leveringsdato for råvare/tilsetningsstoff• Levert mengde og internt lagringssted (silo, tank)• Analysebevis på skipningsprøve og andre analyser

mottatt fra leverandør• Utført råvarekontroll hos BioMar• Næringsinnhold til partiet

FIFO-tall for MåsøvalSiden mye av fiskemelet og fiskeoljen kommer fra avskjær og en stor andel av fôret består av vegetabilske ingredienser, vil utregningene av FIFO-tall bli betydelig lavere enn hvis fôret ble laget utelukkende av villfisk. Egne utregninger fra BioMar ut fra Måsøval sitt fôrforbruk i første og fjerde kvartal i 2014, viser at mellom 0,57 kg og 1,33 kg villfisk blir brukt til å produsere 1 kg oppdrettslaks, noe som avhenger av hvilken fôrtype som er brukt. Akkumulert

FIFO for alle fôrtypene blir 0,77 i første kvartal og 0,66 i fjerde kvartal. I utregningen er det estimert at 22 % av villfisken blir til fiskemel og 5 % blir til fiskeolje, og at henholdsvis 24 % og 20 % fiskemel og 40 % og 14 % av fiskeolje i fôret kommer fra avskjær. Tallet blir også justert i forhold til optimert fôrfaktor fra BioMar.

Alternative råvarerEttersom produksjonen av fiskemel og fiskeolje fra fiskerier ikke har mulighet for videre utvidelse, ser BioMar hele tiden etter alternative råvarer til sin fôrproduksjon. Når man høster råvarer som kommer fra langt oppe i næringskjeden, slik fisk er, mister man mye av energipotensialet for hvert ledd. Det optimale er derfor i fremtiden å lete etter råvarer som ligger lengre nede i næringskjeden. Produksjon av fôr med krill er

allerede i gang hos BioMar, og de ønsker å videreføre denne ressursen. En annen organisme som kan høstes til fordel for marine ingredienser er dyreplanktonarten raudåte. Utfordringen her er å finne gode fangstmetoder. Algeproduksjon for bruk i fôr har også stort potensiale, men er for tiden økonomisk kostbart. Det er også forsket på å få genmodifisert raps og soya til å produsere omega-3-olje. Spørsmålet er om dette er noe forbrukerne ønsker.

12 15 11,6

43 38 36,7

11 9

9,7

18 21 20,1

16 17 21,9

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Q1 2013 Q1 2014 Q4 2014

Vektet sni) av ingredienser i fôr fra BioMar justert for op7mert fôrfaktor

Binder / andre råvarer

Vegetabilsk olje

Marin olje

Vegetabilsk protein

Marint protein


Kjemikaliebruk og avfallshåndteringReseptbelagte legemidlerReseptbelagte legemidler i bruk ved Måsøval er avlusingsmiddel, vaksiner og bedøvelsesmiddel. Avlusingslegemiddelene som brukes ved Måsøval er bademidlene Alphamax og Salmosan, samt hydrogenperoksid. Bedøvelsesmiddelene som er i bruk er Benzoak vet og Aqui-S. Disse brukes for å roe fisken i forbindelse med håndtering av fisken, som ved lusetelling, vaksinering og helsekontroller. Mer om vaksiner i kapittelet om settefisk.

Alphamax (deltametrin) er et bademiddel som er giftig for krepsdyr og dreper derfor lakselus som kommer i kontakt med middelet. Det samme gjelder Salmosan (azametifos). I store konsentrasjoner er det vist at hummer og andre krepsdyr blir negativt påvirket av avlusningsmidlene. Havforskningsinstituttet anbefaler allikevel å benytte middelet hvis det er fortynnet til riktig konsentrasjon. Effektene på miljøet skal da være små, men jo mindre som brukes jo bedre.

Bruken av avlusingsmiddel i Norge har de siste årene økt. Dette kommer blant annet av økt produksjon av fisk, men også på grunn av en opptrapping av kampen mot lakselus gjennom «Nasjonal handlingsplan for bekjempelse av lakselus på laksefisk» og «Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg». I tillegg er det gitt «Soneforskrifter» som pålegger anlegg i sonene strengere tiltak i lakselusbekjempelsen enn hva som gjelder for resten av landet.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) analyserer hvert år innholdet av legemiddelrester i oppdrettsfisk på oppdrag fra Mattilsynet. Resultatene fra den årlige overvåkningen fra både 2013 og 2014 viser at det ikke ble påvist rester av godkjente lusemidler som overskrider grenseverdier i fiskefileter fra oppdrettsfisk, og at det derfor er helt trygt å spise fisk som er blitt behandlet for lus jf. NIFES.

Næringen har et mål om å bruke så lite avlusingsmiddel som mulig, dette er også målsetting hos Måsøval. Bruken avhenger i midlertid i stor grad av svingninger i antall lakselus fra år til år. For å redusere bruken av avlusningsmiddel, vurderes de enkelte middels virkning på lusa før behandling velges. Samtidig jobbes det med alternativer til avlusningsmidler som økt bruk av rensefisk. Les mer om dette under lakselus-kapittelet.

Antibakterielle midlerBruken av antibiotika i oppdrettsnæringen er svært liten. Siden nittitallet og etter innføring av effektive vaksiner, har nedgangen i forbruket vært på hele 99 %. Dette har skjedd tross den økende produksjonen. I følge Folkehelseinstituttet tilsvarer mengden antibakterielle midler som ble solgt i 2013 at kun én prosent av fisken ble behandlet med én antibiotikakur. I en artikkel fra Folkehelseinstituttet som omhandler legemiddelrester i mat kommer det også frem at det ikke er rapportert om funn av antibakterielle midler i kontroller gjort i andre land hvor det importeres norsk laks.

I 2014 ble en rapport om antibiotikaforbruk i Norge utgitt av Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkningsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). I følge rapporten ble 87 % av det totale antibiotikaforbruket i Norge brukt til humant bruk, 11 % til landbruk og <2 % til akvakultur.

Måsøval brukte i 2013 og 2014 ikke antibakterielle midler i produksjonen. Vi benytter oss heller av forebyggende vaksinering.


ImpregneringsmiddelBegroing av oppdrettsnøter har alltid vært en utfordring for oppdrettsnæringen. Alger og dyr, i hovedsak små dyr kalt hydroider, fester seg til notlinet og vokser i store mengder. Til nå er problemet delvis løst ved å impregnere notlinet med kobber, og delvis/kombinert med hyppig vask av nota.

Begroing er en stor utgiftspost for oppdrettere og det forskes stadig på nye metoder for å begrense problemet. Organismene som fester seg til notlinet tetter for maskene i nota, noe som gir dårligere vanngjennomstrømning og mindre oksygen til fisken. Bruk av kobber reduserer mye av dette problemet, men gir dessverre kjemikalieutslipp. Etter hvert vil kobberet sakte vaskes vekk i sjøen. Kobber som sporstoff er nødvendig for alt liv, men i store mengder kan kobber være giftig, og da spesielt for marine organismer. Utslipp av kobber fra impregnering bør derfor reduseres, for å ikke gjøre skade på miljøet.

Kobberlekkasje fra impregnering blir påvirket av mange parametere. Arealet på notlinet er en faktor, men i tillegg vil saltinnhold, vanntemperatur og strømningsforhold i sjøen påvirke lekkasjen. Vaskeriene som rengjører nøter må følge strenge regler for håndtering av avfall og avløpsvann regulert i «Forskrift om regulering av forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter».

Måsøval benytter nøter impregnert med Netwax, produsert av NetKem. Det er utført flere tester av impregneringen, blant annet lekkasjetest og test av giftighet, bioakkumule-ring og sedimentgraver. Lekkasjetesten ble utført av Thalassa AB, og viste at lekkasjen fra produktet «Netwax» var vel under grenseverdien som er satt av myndighetene. TERRA Miljølaboratorium AS utførte giftighetstesten på oppdrag fra Klima og forurensningsdirektoratet. Denne viste at produktet har moderat til lav giftig. Andre tester gjort på oppdrag av Fiskeridirektoratet viste at det ikke er vesentlig forskjell i opptak/akkumulering av kobber i smolt og fiskemuskel i fisk ved bruk av impregnerte nøter mot uimpregnerte nøter.

Selv om mange tester viser gode resultat mener Måsøval at det likevel er viktig å holde kobberbruken nede. For at rensefisken skal fungere stilles krav om rene nøter. Vasking av nøter med hyppige intervaller vil redusere impregneringen og dens effekt. Måsøval vil derfor i tiden fremover vurdere ulike alternativer for impregnering/coating og nødvendigheten av disse opp mot vaskeintervaller av not i sjø.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kilo ak(

v substans

Antall laks produ

sert

Millione

r Forbruk av an(bakterielle midler i norsk

fiskeoppdre8

Produsert biomasse Kilo an;bio;ka


DesinfeksjonsmidlerPå grunn av risikoen for smitte av sykdom er det strenge krav til hygiene på alle oppdrettsanlegg. Desinfeksjon - og vaskemidler er derfor hyppig i bruk. Måsøval reviderer stadig hvilke produkter vi bruker til dette formålet, både med tanke på effektivitet og brukervennlighet. Midler i bruk bør være så helse- og miljøvennlig som mulig og det arbeides kontinuerlig med substitusjonsvurdering

med tanke på dette. Samtidig skal midlene som benyttes være godkjent av Statens Legemiddelverk og Mattilsynet for bruk i akvakulturanlegg. Måsøval benytter midlene Virocid og Aqua Des. til desinfeksjon. Begge er godkjent til bruk ved oppdrettsanlegg, er biologisk nedbrytbare, og ansees som svært miljøvennlige ifølge Mattilsynet.

Gjenvinning og avfallshåndteringI Måsøval er vi opptatt av at alt avfall som produseres behandles på riktig måte og at det i størst mulig grad gjenvinnes. På Frøya er det RagnSells AS som er mottagere

av avfall. De har utarbeidet en avfallsrapport for de siste årene på oppdrag fra Måsøval. Denne gir en oversikt over gjenvinning av avfall fra anleggene på Frøya.

Sekker som brukes til frakt av fôr utgjør en stor andel av avfallet, men omtrent halvparten av fôret leveres fra bulk til bulk. Sekkene er laget av polypropylenplast som gjenvinnes til nye sekker og andre plastprodukter. Papp og papiravfallet blir også resirkulert til ny produksjon av papir og emballasje. Plastavfallet blir brukt til nye bæreposer og søppelsekker, og plastkanner blir til oppvaskbørster og kabelbeskyttere. Trevirke blir kvernet og brukt til biobrensel og metall blir smeltet og gjenvinnet på stålverk.

Hvis et oppdrettsanlegg skal flyttes eller ikke lengre være i bruk har næringen en meldeplikt i forbindelse med opprydding av lokaliteten. Forankringer tas opp, og merdene leveres for opphogging ved godkjent mottak og gjennvinnes. Nøtene kasseres hos notleverandøren og tauverk resirkuleres som plast.

I 2014 inngikk alle lokaliteter hos Måsøval en avtale med RagnSells om leie av miljøkonteinere for sortering og henting av farlig avfall.

35,551

24,703

7,73 1,25 0,3 0,26 0

66,079

14,722

0 0 0 0,29 0

61,925

5,671 0 0 0 2,6

6,62

Blandet næringsavfall

Polypropylensekker

Folieplast

Polyetylenavfall

Ekspandert og ekstrudert plast

Polypropylenavfall

Papir, papp og kartong

Avfallsrapport for Måsøval Fiskeoppdre4 AS fra RagnSells AS (i tonn)

2012 2013 2014


Håndtering av død fiskAnimalske biprodukter er materiale fra dyr som ikke er beregnet som mat til mennesker. Bi-produktene fra oppdrett kan bestå av både dødfisk og fiskeavskjær. Materialet blir delt inn i tre kategorier, og det er bestemte regler for hvordan avfallet fra hver kategori skal behandles.

Biologisk materiale av Kategori 1 innebærer risiko for dyre- og menneskehelse, da det består av materiale som er bærer av sykdommer som er smittsomme for mennesker og dyr. Avfallet kan ikke gjenbrukes og må destrueres eller deponeres.

Biologisk materiale av Kategori 2 inkluderer produksjonsdyr som dør på annen måte enn slakting til konsum, og biprodukter fra produksjonen. Avfallet fra kategori 2-materiale kan ikke brukes som fôr til produksjonsdyr, men kan brukes til organisk gjødsel i biogass- og komposteringsanlegg, og som fôr til dyr som ikke senere skal konsumeres av mennesker. For eksempel til dyr i pelsdyroppdrett.

Biologisk materiale av Kategori 3 kan være tidligere næringsmidler, som avfall fra fiskerislakterier og matavfall. Dette kan brukes videre til fôr til andre produksjonsdyr.

Noen ganger hender det at oppdrettslaks dør før fisken er slakteklar. Det kan være mange årsaker til dette, alt fra stress til sykdom. Det er viktig at den døde fisken blir håndtert på riktig måte for å hindre sykdomsspredning, i tilfelle fisken var syk da den døde. Dødfisk blir derfor hentet opp fra merdene så raskt som mulig og destruert. Dette skjer ved at fisken legges i en ensilasjetank og behandles med organisk syre før massen varmes opp, for å inaktivere

sykdomsfremkallende mikroorganismer. Resultatet er kategori 2-materiale, også kalt ensilasje. I fiskerinæringen regnes ensilasjen som kateogri 3-materiale og blir brukt til fôringrediens til nytt fôr, men dette er ikke lov for oppdrettsfisk. Alternativ behandling og anvendelse må derfor finne sted for kategori 2-materiale fra oppdrett.

Hos Måsøval blir kategori 2-materiale levert til ScanBio BioKraft Marin AS (tidligere BioKraft Marin). ScanBio BioKraft Marin sørger for å omgjøre biomassen til proteinkonsentrat for pelsdyrnæringen og til brenselsolje. Alternativt kan ensilasjen brukes til klimanøytral biogassproduksjon ved å blande dette avfallet med karbohydrat-rikt avfall fra papirproduksjon. Avfallet fermenteres til metangass og kan brukes som biogass for blant annet gassdrevne busser. Selskapet BioKraft AS bygger Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn som forventes å stå ferdig i løpet av 2016. Ved ferdigstillelse av fabrikken vil ScanBio BioKraft Marin levere store mengder avfettet og varmebehandlet kategori 2-materiale til biogassfabrikken.

I 2013 ble det levert 404,7 tonn kategori 2-materiale til ScanBio BioKraft Marin fra Måsøval. Dette blir på fabrikken på Selva og varmebehandlet, før olje og protein blir skilt fra hverandre. Lakseoljen utgjør halvparten av energipotensialet fra kategori 2-materialet, og brukes i hovedsak til fyringsolje i fjernvarmeproduksjon, og til produksjon av biodiesel. Proteinet kan brukes både som fôringrediens til pelsdyrnæringen og som biogass-substrat. Mye av kategori 2-materialet som ble levert i 2013 og 2014 fra Måsøval mellomlagres nå i påvente av fabrikken som skal kunne omdanne dette til biogass.


SettefiskHos settefiskanleggene klekkes lakserogn som i løpet av 8-12 måneder utvikler seg til å bli smolt, små laks som er klare for utsett i havet. På vårt settefisk på Laksåvika får vi inn befruktet rogn fra vår rognleverandør to ganger om året. Rogna klekkes så på vårt anlegg og oppholder seg i ferskvannskar på land til de er klare for sjøen. Det skilles mellom yngelen som klekkes og settes ut samme år (nullåring), og yngelen som oppholder seg på settefiskanlegget lengre (ettåring). Lakseyngelen er tilpasset et liv i ferskvann frem til den utvikler toleranse for sjøvann. I denne perioden kalles yngelen gjerne parr og blir fôret med spesialtilpasset yngelfôr.

I naturen styres hormonproduksjonen hos yngelen av sollys og hvor lange dagene er. Slik vet den når våren kommer og at det er på tide å begynne vandringen fra

elva til havet. På settefiskanleggene styrer vi selv lyset og kan på den måten bestemme selv når vi vil at yngelen skal modnes og bli smolt, også kalt smoltifiseres. I denne perioden gjennomgår parren flere endringer i både fysiologi og utseende, frem til den til slutt er klar for sjøen.

Settefiskproduksjonen skjer på landbaserte anlegg hvor yngelen vokser opp i ferskvannskar. Måsøval Settefisk AS drifter settefiskanlegget i Laksåvika på Hitra som har konsesjon på produksjon av 3 million smolt. Den daglige driften på anlegget går ut på overvåkning av fisken, fôring og røkting, samt sørge for at driften tilfredsstiller de krav og regler som er satt til miljøhensyn, fiskehelse og -velferd, og mattrygghet.

FiskehelseLaksen er svært sårbar i denne tidlige perioden av livet, og det er derfor høyt fokus på fiskevelferd og helse ved settefiskanlegg. Miljøparametere som er med på å påvirke fiskes vekst og velferd, som vanntemperatur, oksygennivå og vannets pH-verdi, blir nøye overvåket døgnet rundt. I tillegg er det viktig å se etter tegn på sykdom gjennom å observere fiskens oppførsel. Det er også viktig å holde anlegget rent og fri for smitte. Alle kar blir vasket og desinfisert før bruk for å hindre bakterievekst og smitte mellom generasjoner. Det samme gjelder annet utstyr som blir brukt i produksjonen med tanke på smitteoverføring mellom gruppene av fisk.

Hos vårt settefiskanlegg får vi hver måned besøk av en veterinær fra Havbrukstjenesten AS som utfører faste helsesjekker. Ved disse besøkene sjekkes smolten for parasitter og sykdom, samt generell helsetilstand. Veterinæren tilkalles også hvis det er mistanke om sykdom, og vil da diagnostisere og sette i gang eventuell

behandling. Lakseyngel er utsatt for infisering av den smittsomme parasitten costia som kan feste seg på fiskens hud og gjeller. Behandling mot denne parasitten skjer via badebehandling med formalin i samråd med veterinær.

Før yngelen blir smolt, gjennomgår den også en vaksinebehandling, en omfattende driftsoperasjon som utføres når yngelen veier over 35 gram. Vaksinen vil beskytte fisken mot de vanligste laksesykdommene IPN, furunkulose, vintersår, to typer vibriose, og kaldtvannsvibriose. For å hindre ubehag blir fisken bedøvd før vaksinen injiseres med et sprøytestikk i buken.

I den tidlige livsfasen hender det at noen yngel dør. Det er viktig for fiskevelferden å hurtig fjerne denne fisken fra karene, og destruere den gjennom ensilering. Ved de faste veterinærhelsesjekkene blir også død yngel diagnostisert og sjekket for eventuell sykdom.


VannkvalitetFerskvannet som brukes i anlegget i Laksåvika kommer fra Laksåvatnet som ligger like ved anlegget. Vannet er oppdemmet og reguleres av Måsøval Settefisk. Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg som vil si at vannet som strømmer inn og ut av anlegget ikke blir behandlet, med unntak av noe tilsetning av kalk og silikat for å regulere pH i vannet når det i perioder inneholder skadelig aluminium. Ved lange tørkeperioder kan det oppstå utfordringer med å opprettholde høy vanntilførsel på anlegget, men vi har ved disse tilfellene også muligheter for å pumpe vann fra det større Langvatnet som ligger like ovenfor Laksåvatnet.

Vannkvalitet har mye å si for fiskens vekst og velferd, derfor er det viktig å kunne overvåke ulike vannkjemiske parametere som kan knyttes opp mot produksjonen. På settefiskanlegget vårt begynte vi i 2014 med egne prøvetakinger og registreringer av vannkvaliteten. Les mer om dette under kapittelet om miljørelaterte prosjekt.

Hvert år blir det gjort MOM-undersøkelser i sjøen utenfor vårt settefiskanlegg for å vurdere resipienten ved avløpet fra anlegget. I 2013 viste undersøkelsen en tilstand 1, noe som betyr at området i sjøen utenfor anlegget ikke blir påvirket i stor grad selv om avløpsvannet ikke blir renset.

Rømming av smoltDet er viktig å hindre rømming også fra settefiskanlegg. Selv om anleggene er landbaserte kan rømming av settefisk skje gjennom avløpsrør eller når settefisken skal flyttes over i brønnbåt. For å forhindre rømming gjennom avløpsrør er avløpene sikret med flere rister. Skulle karene bli ødelagt og vann lekke ut vil derfor ristene hindre at fisken blir med vannet ut avløpet. De landbaserte settefiskanleggene i Norge blir stadig større og får større kapasitet, noe som gir større krav til sikkerhet. Fra 1. januar 2013 ble en ny norsk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk implementert (NS 9416). Denne har til hensikt å redusere faren for rømming av fisk fra landbaserte anlegg via krav til blant annet risikoanalyser, prosjektering, utførelse og drift, og tilsvarer NS 9415 (NYTEK) for sjøbaserte anlegg.

Ved utsett av smolt i sjø er det viktig å vite hvor stor smolten er for å ha et grunnlag til valg av maskestørrelse på nota slik at den ikke kan slippe ut gjennom maskene. Før fisken forlater settefiskanlegget blir det derfor gjort et anslag på individstørrelsen gjennom vektprøver, og maskestørrelsen blir valgt ut fra minste individstørrelse målt i hver gruppe. Måsøval har ikke hatt rømningsepisoder på våre settefiskanlegg, heller ikke i 2013 eller 2014.


MatvaretrygghetDe siste årene har det blitt mer og mer fokus på matvaretrygghet. Maten du kjøper skal være trygg å spise, og det skal være mulig å finne ut hvor den kommer fra. Vi i Måsøval er opptatt av å produsere sunn, frisk kvalitetsfisk til våre kunder.

I media har det ofte vært spesielt fokus på matvaretrygghet i forbindelse med oppdrettsfisk. Det er viktig at disse temaene blir tatt opp slik at oppdrettsnæringen kan bli bedre på visse områder, men det er også viktig å balansere debatten slik at alle sider blir belyst. Det finnes mange krav og forskrifter for havbruk når det kommer til matvaretrygghet. Grenseverdier for innhold av biologiske og kjemiske stoffer i matvarer blir satt av Mattilsynet, og vurderes ut fra mange undersøkelser og analyser av ekspertkomiteer i blant annet EU.

Vitenskapskomiteen for matvaresikkerhet (VKM), som er en gruppe satt sammen av uavhengige eksperter, har i 2014 på oppdrag av Mattilsynet oppdatert sin nytte- og risikovurdering for fisk i norsk kosthold. Her kommer det frem at oppdrettsfisk har lavere innhold av giftstoffer som PCB, dioksiner og kvikksølv enn annen fet villfisk, og at det derfor ikke er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv. Komiteen sier videre at man trygt kan spise over ett kilo oppdrettslaks i uken resten av livet, uten at man får i seg helseskadelige mengder miljøgifter.

Innhold av fremmedstofferUtslipp fra industri og menneskelig forurensning har lenge vært en utfordring globalt sett. Mye av dette havner i naturen og havet, hvor stoffer blir tatt opp i næringskjeden. Desto høyere oppe i næringskjeden en organisme befinner seg, jo større er sjansen for at disse stoffene oppsamles i vev og organer. Fremmedstoffene kan være miljøgifter, medisinrester, eller tungmetall og deres kjemiske former. Oppdrettslaks er utsatt for disse utfordringene fordi fôret inneholder villfisk, og det er derfor viktig å ha kontroll på hvor mye giftstoffer som akkumuleres også i oppdrettslaks.

Siden fôret til oppdrettslaksen er laget av både marine og vegetabilske ingredienser vil den faktisk ha lavere innhold

av giftstoffer enn villfisk. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) undersøker hvert år hvor mye av disse stoffene som finnes i både oppdrettsfisk og fiskefôr og har så langt aldri gjort funn som overstiger grenseverdier satt av myndighetene. Som et eksempel ble oppdrettslaks testet av NIFES for innhold av bly i 2012. Grenseverdien som er satt for innhold av dette stoffet er 0,2 mikrogram per kilo. I en test av 98 oppdrettslaks ble det i snitt funnet mindre enn 0,01 mikrogram per kilo. Et annet eksempel er kvikksølv som har grenseverdi på 0,5 mikrogram per kilo. Her ble det i de samme fiskene funnet i snitt 0,016 mikrogram per kilo.

SykdomEn annen utfordring i forhold til matvaretrygghet er sykdom. Laks er som alle andre organismer også utsatt for sykdom. Av denne grunn har vi i Måsøval jevnlig besøk av fiskehelsetjeneste og veterinær fra Havbrukstjenesten AS minst én gang i måneden, både ved matfiskanleggene og ved settefiskanlegget. Veterinæren registrerer dødelighet og miljøparametere, ser etter eventuelle sykdomstegn

hos fisken, setter diagnose på eventuell dødfisk, anbefaler tiltak og forbedringer, og informerer anleggets personell om relevante emner innen fiskehelse.

Når det gjelder oppdrettsfisk finnes det flere forebyggende helsetiltak for at driften skal være helsemessig forsvarlig.


• Redusere risiko for sykdomssmitte ved å unngå smittefarlig kontakt mellom generasjoner og andre oppdrettsanlegg

• Vaksinere all fisk mot de mest vanlige sykdommene som kan oppstå, som for eksempel furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose, vintersår og IPN

• Gjennomføre rutinemessige parasittkontroller for å forhindre videre skade og lidelse på fisken

• Månedlig screening for sykdommen pancreas sykdom (PD) i henhold til soneforskriften for SAV2, for å forhindre spredning av viruset i langs kysten

• Jevnlig inspeksjoner av Mattilsynet i forbindelse med deres program for overvåkning og kontroll

Når det gjelder bruk av legemidler brukes medisiner kun når det er medisinsk indikasjon for bruk. For Måsøval er det et mål å ha et så lavt legemiddelbruk som mulig ved vår produksjon, både med tanke på rester av legemiddelstoffer i produkter og på påvirkning av det ytre miljøet. Alle legemidlene vi bruker blir rekvirert av veterinær som skriver ut resept på de legemidlene vi bruker. Driftsleder har selv ansvaret for å gjennomføre medisineringen etter instruks fra veterinæren. Etter behandling får fisken en slaktekarantene for å sikre at rester av legemiddel ikke er tilstede over fastsatte grenseverdier ved slakting.

Sporbarhet All informasjon om laksen fra Måsøval blir registrert i produksjonsstyringssystemet FishTalk.

Dette gjør at man til enhver tid har tilgjengelig informasjon om blant annet fiskens opphav, fôr som er blitt benyttet, vaksiner og eventuelle behandlinger. Sporingsopplysningene er ment å gi en målrettet og nøyaktig informasjon til våre forbrukere, noe det også er strenge krav om i miljøstandarden GlobalG.A.P. Laksen kan også spores gjennom hele salgsleddet, noe som gjør det mulig å spore en porsjon laks helt tilbake til stamfisk. Rask tilgang til riktige opplysninger er viktig for å kunne gi forbrukerne en trygghet om at vi har kontroll i alle ledd gjennom produksjon, distribusjon og marked. Kravet til sporbarhet er en hjørnestein i lovgivningen og Måsøval har utarbeidet en egen beredskapsplan for tilbakekallelse

av produkt fra slakteri eller marked. Samarbeidende slakteri og kunder må også dokumentere at de har egne godkjente prosedyrer. For å verifisere at prosedyrene for tilbaketrekking er effektive blir disse testet minimum en gang pr. år. Resultatet av testene blir dokumentert og registrert. Tilbakekallelsesprosedyrene er utarbeidet for å verifisere at all leveranse av laks fra Måsøval Fiskeoppdrett AS blir registrert på riktig måte, slik at vi har full sporbarhet gjennom alle ledd ut til markedet. Vi vil ved hjelp av sporingssystemet og testing av tilbakekallelsesprosedyren kunne avdekke eventuelle svakheter internt eller eksternt og gjennomføre endringer/forbedringer ved behov. Med en slik internkontroll vil vi kunne forbedre vår egen organisasjon, samt forhindre at kundene mottar laks som ikke holder den kvalitet/sertifisering vi lover.


Miljøsertifisering

GlobalG.A.PDet Norske Veritas foretok en GlobalG.A.P.-revisjon av vårt kvalitetssystem, settefiskanlegg og alle våre matfiskanlegg 5. – 7. november 2013. Vi fikk bekreftet at vår drift er i henhold til sertifiseringens strenge miljøkrav og fikk desember 2013 vår godkjenning som sertifisert GlobalG.A.P. produsent.


GlobalG.A.P. er en internasjonal standard for matvaresikkerhet og er en frivillig sertifisering for alle som driver med matvareproduksjon i verden. Hovedkravene for å bli sertifisert gjennom GlobalG.A.P. er å minimere miljømessig påvirkning på oppdrettsoperasjoner, redusere bruk av kjemikalier og at bedriften har en ansvarlig tilnærming til ansattes helse i tillegg til god dyreomsorg. GlobalG.A.P. har utviklet standarder for både landbruk og havbruk. Standarden er til for forbrukerne for å vise at matvaren, - i dette tilfellet oppdrettslaksen, er produsert i henhold til de strenge kravene som må til for å bli sertifisert som GlobalG.A.P.-produsent. Standarden forsikrer forbrukerne om at laksen har blitt produsert på et oppdrettsanlegg under følgende krav: • Lav miljømessig påvirkning ved oppdrettsoperasjoner• Høyt fokus på fiskevelferd• En ansvarlig tilnærming til ansattes helse og sikkerhet• Redusert bruk av kjemikalier Måsøval produserer trygg mat med høy kvalitet på en måte som overskrider myndighetenes krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Innføring av miljøstandarden GlobalG.A.P. gjør det mulig å synliggjøre dette bedre til våre kunder.

Vår sertifisering vil bli årlig revidert av Det Norske Veritas som utfører både varslede og uvarslede kontroller. Blir det avdekket mangler vil vi miste sertifiseringen dersom avvikene ikke utbedres innen 28 dager. Måsøval har tilført konsernet ekstra ressurser for å kunne følge opp GlobalG.A.P-sertifiseringen og jobber kontinuerlig for å overholde standardens strenge krav. Internrevisjoner med utgangspunkt i standardens sjekklister skal i henhold til standarden gjennomføres på alle anlegg minimum en gang pr. år. Måsøval er bevisst behovet for å legge nok ressurser i implementering av standarden, og det ble av den grunn foretatt langt flere interne revisjoner enn det standarden krever. Standarden benyttes som et verktøy til forbedring i hele konsernet, og vi opplever en generell stolthet blant våre ansatte. Bevisstgjøring og deltagelse i alle ledd har vist seg å være en suksessfaktor.

ASCMåsøval ønsker å tilpasse seg miljø og bærekraftstandarden Aquaculture Stewardship Council (ASC) og vil i løpet av 2015 vurdere hvorvidt vi også skal jobbe mot en sertifisering av en eller flere av konsernets anlegg. ASC er en uavhengig non-profit organisasjon som ble opprettet i 2010 og som forvalter ulike standarder utarbeidet for ansvarlig havbruk. ASC tilsvarer Marine Stewardship Council (MSC) som utarbeider standarder for villfanget fisk.

Sertifisering i henhold til Aquaculture Stewardship Council standarder for ansvarlig oppdrett av sjømat gjør det mulig å vise våre kunder at vi driver oppdrett på en måte som reduserer miljømessig påvirkning fra vår oppdrettsvirksomhet, at vi tar hensyn til nærområdet vårt og har gode arbeidsforhold for ansatte. I motsetning til GlobalG.A.P. hvor man ikke kan miljømerke forbrukerforpakningen kan man med denne sertifiseringen bruke ASC sitt miljømerke på produktene. For å sertifiseres etter ASC sin standard for laks må oppdrettere innfri en rekke krav som omhandler planlegging, utvikling og drift av produksjonssystemer for laksen.

Standarden fokuserer på produksjon og direkte innsatsfaktorer til produksjonen. Kravene i standarden bygger på anerkjent beste praksis, og er et utgangpunkt for kontinuerlig forbedring. Den vil jevnlig oppdateres for å gjenspeile de nyeste og beste vitenskapelige data, styringspraksis og teknologi.

Fiskeprodukter fra sertifiserte oppdrettsanlegg kan bruke ASCs miljømerke på sin matemballasje etter at de har inngått avtale om dette med ASC. Miljømerket viser forbrukere at matvaren er produsert på en ansvarlig måte. Måsøval sin jobb med å tilpasse seg ASC standarden er en langsiktig satsing.


Arbeidsmiljø og samfunnHelse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassenArbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere, og er dermed også det primære regelverket havbruksnæringen har å forholde seg til når det gjelder arbeidsmiljø. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Det lokale elektrisitetstilsyn forvalter også regelverk som omfatter helse, miljø og sikkerhet (HMS) i havbruksnæringen. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for internkontroll i sin virksomhet, og for oppfølging av sine arbeidstakere. HMS-arbeid innen bedriften har som hovedmål å avdekke, rette opp og forebygge avvik med tanke på arbeidstakerens sikkerhet, og består av kartlegging og risikovurderinger tilpasset bedriften. Arbeidstilsynet har som oppgave å kontrollere at HMS-bestemmelsene overholdes gjennom kontroller og tilsynsbesøk.

Måsøval Fiskeoppdrett sitt mål for helse, miljø og sikkerhet er å hindre ulykker, skader eller tap overfor ansatte, kunder, underleverandører og omgivelser slik at vi skaper en sikker og trivelig arbeidsplass. Det er en prioritet for oss å etterleve alle relevante lover og forskrifter, og å kontinuerlig utvikle gode rutiner for tilbakemeldinger og korrigerende tiltak slik at vi kan måle fremgang innen HMS-arbeidet. Dette er med på å sikre våre arbeidstakeres liv og helse, det ytre miljø, samt prosjektgjennomføring, produksjon, utstyr og anlegg.

Krav til dokumentasjon i internkontrollforskriften:• Ha oversikt over og gjøre lover og forskrifter i HMS-

lovgivningen tilgjengelig• Informere arbeidstakere om det systematiske HMS-

arbeidet og endringer underveis• Sørge for at arbeidstakere medvirker til innsamling

utnyttelse av kunnskap og erfaring• Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet• Ha oversikt over fordeling av ansvaret for HMS innen

organisasjonen• Kartlegge farer og problemer, samt vurdere risiko og

utarbeide planer for reduksjon av risiko• Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og

forebygge overtredelser av krav fastsatt i HMS-lovgivningen

• Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Det praktiske HMS-arbeidet består blant annet av risikovurderinger og gjennomgang av planer for beredskap, brannvern og industrivern. Skader, avvik, nestenulykker, arbeidsrelatert sykefravær og overtidsarbeid blir kontinuerlig rapportert. Innen havbruk er det spesielt risiko i forbindelse med bruk av båter, redskap og annet teknisk utstyr. Vi er derfor pliktig til å følge forskrift for bruk av arbeidsutstyr, maskiner og tekniske innretninger, som skal sørge for at teknisk utstyr, for eksempel båter, kraner, nokker og trucker, blir brukt på forsvarlig måte.


Høsten 2014 ble vernetjenesten i bedriften utvidet og bedre tilpasset bedriftens vekst i antall ansatte og lokaliteter. I 2013 utarbeidet vi en personalhåndbok til alle våre ansatte med informasjon om blant annet bedriftens arbeidsreglement, velferdsordninger, sykdomshåndtering og bedrifthelsetjeneste. I tillegg bruker vi også et web-basert datasystem for innrapportering av dag- og ukeskontroller, periodisk vedlikehold, og avvik og forbedringer for systematisk innrapportering.

Etiske retningslinjerGjennom GlobalG.A.P.-sertifiseringen er Måsøval pliktig til å følge en rekke retningslinjer når det gjelder etikk og moral. Disse retningslinjene gjelder også våre underleverandører, og vi er derfor avhengig av å velge leverandører som kan oppfylle våre og GlobalG.A.P sine krav. Dette gjelder flere punkter, blant annet skal leverandøren i sin bedrift være ansvarlig for:

• Systematisk HMS-arbeid• Lovlig organisering når det gjelder ansattes rettigheter• Forebygging av overføring av smittestoffer• Hygiene, riktig arbeidstøy og bruk av verneutstyr• Ivaretagelse av matvaretrygghet gjennom kvalitet,

dokumentasjon og sporbarhet• Miljøeffektivitet i produksjonen, riktig håndtering av avfall,

og minst mulig påvirkning av ytre miljø

Bistandsarbeid i Vest-AfrikaMåsøval har i flere år støttet ulike prosjekter og aktiviteter for barn og ungdom i alle regioner vi har produksjon. Vi vil være en bidragsyter i verden! Både lokalt og globalt. Å bidra til utvikling for fremtidens ressurser – barna, er vår fanesak når det kommer til samfunnsengasjement. I 2013 valgte vi derfor å satse stort på et skoleprosjekt gjennom Plan Norge i Burkina Faso, som ligger i Vest-Afrika. Burkina Faso er et av verdens fattigste land hvor rundt 45 % av befolkningen lever på mindre enn 1 dollar per dag. Jordbruk sysselsetter ca. 90 % av befolkningen, og bare 28,7 % av befolkningen over 15 år kan å lese og skrive. I slike fattige land er utdanning og skole for både gutter og jenter svært viktig for at landet skal kunne utvikle seg videre.

I samarbeid med Plan Norge skal derfor Måsøval bidra med over 1,2 millioner kroner til utbygging av en ny skole for 400 elever i Vousnango på landsbygda i Bam-provinsen i Burkina Faso. Den gamle skolen består av en stråhytte uten tilgang på latriner eller rent drikkevann. Skolen vi er med på å bidra til skal bestå av tre klasserom med benker og pulter, to latriner, en vannbrønn og tre hytter hvor lærerne skal bo. I tillegg skal støtten gå til læremateriell og bøker, opplæringsprogram for lærerne, og solcellepanel til klasserommene slik at de også kan brukes på kveldstid. Gjennom byggingen av skolen vil barna i denne landsbyen få bedre tilgang til en god utdannelse og en bedre fremtid.

Skolen er planlagt å stå ferdig til skolestart i 2015, og vi vil frem til da følge prosjektet tett. Vi planlegger også å reise til Burkina Faso for å se på fremgangen og resultatet av bidraget vårt til denne skoleutbyggingen.


Miljørelaterte prosjektMiljødokumentasjon TrøndelagI 2012 bidro vår bedrift sammen med flere andre aktører i forskningsprosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre organisert av FHL Midtnorsk Havbrukslag og Møreforskning Marin. Målet med prosjektet var blant annet å analysere i hvilken grad utslipp av næringssalter fra havbruk har på miljøet. En videreføring av dette prosjektet ble i 2013 satt i gang i Trøndelag, og Måsøval stiller også denne gangen våre anlegg til disposisjon for prøvetaking og bidrar med økonomisk støtte til prosjektet. Prosjektet utføres i samarbeid med flere uavhengige forskningsinstitusjoner, blant annet NTNU, SINTEF, NINA og Veterinærinstituttet.

Prosjektet vil også i Trøndelag fokusere på hvilke effekter næringssaltutslipp fra oppdrett har på miljøet, samt overvåkning av innsig av laks og utvikling av strømmodeller for området. Prosjektet har også som hensikt å samle miljødata som MOM-undersøkelser, lusetellinger og medisinbruk fra havbrukstjenester og analysere disse dataene.

Måsøval hadde gode erfaringer med Nordmøre-prosjektet og den kunnskapen resultatene fra prosjektet ga oss, og ser frem til å også kunne lese resultatene fra Trøndelags-regionen.


Havbruksnæringens miljøfondI 2013 ble Måsøval med som bidragsyter i Havbruks-næringens miljøfond. Havbruksnæringens miljøfond er et fond som eies av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og forvaltes av styringsgrupper i de ulike regionene i Norge i samarbeid med Norske Sjømatsbedrifters landsforening (NSL). I vår region (Midt) består styringsgruppa av Arbeidsutvalget i Midtnorsk havbrukslag og Harry Osvald Hansen fra Måsøval på vegne av NSL.

Fondets hensikt er å stille innsamlede midler til disposisjon for prosjekter rettet mot bevaring av villaks i regionene, og for å få en oversikt over villakssituasjonen, samt innsiget av oppdrettslaks i elver og vassdrag. Havbruksbedriftene bidrar økonomisk til fondet som i løpet av 2011-2013 delte ut 5 697 000 kr til prosjekter i Midt-Norge. Prosjektene som ble tildelt midler i 2013 omhandlet blant annet overvåkning av innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene rundt Trondheimsfjorden.

HeliXir-Online avlusingGrunnet den store utfordringen med lakselus er stadig flere potensielle teknikker og metoder for avlusing under utvikling. Badebehandling ved bruk av helpresenning i merdene er den mest brukte metoden per dags dato. Dette er metode som stiller krav til god kontroll av ulike faktorer som riktig og jevn konsentrasjon av medikamenter, oksygennivå og vannkvalitet. Det er også en utfordring at lakselus har utviklet resistens mot flere av medikamentene som er blitt brukt til avlusing, og forbruket av medikamentene kan være høyt når lusepresset er på det høyeste.

Sammen med utstyrsleverandøren Stranda Prolog har Måsøval Fiskeoppdrett utviklet en lukket avlusingsflåte hvor hovedmålet er å redusere forbruk og utslipp av

medikamenter til et minimum. Fisken pumpes inn i flåten og går gjennom en tank hvor konsentrasjonen av medikamenter er lik i hele tanken. I tillegg kan man oppnå en mer kontrollert behandlingstid for hver fisk ved at den føres videre gjennom en skrue. Temperatur og oksygennivå i tanken kan også lettere kontrolleres og reguleres enn ved normal badebehandling med presenning, noe som har mye å si for fiskens velferd.

Forprosjektet med Innovasjon Norge som finansierings-partner ble avsluttet i 2013 og la grunnlag for en videre prosjektering og bygging av en pilotflåte. Avlusningslekteren Helixir er en stor og viktig satsing for Måsøval både i kampen mot lakselus og som et bidrag til en miljømessig utvikling av næringen.

EnergiledelseMåsøval ble i sin jobb med Miljørapporten 2012 oppmerksom på at selskapet manglet en totaloversikt over energiressursene som påvirker miljøet. I arbeidet med Miljørapporten ble det diskutert flere tiltak for å kunne bidra til en bærekraftig næring. Innføring av Energiledelse og elektrifisering av alle matfiskanlegg ble lansert som et av forslagene. I desember 2013 ble det opprettet kontakt med Enova, noe som etter hvert resulterte i et lærerikt og utviklende samarbeid for begge parter. Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. Dette gjøres hovedsakelig gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Det ble tidlig i prosessen søkt og innvilget støtte til introduksjon av Energiledelse, og et omfattende arbeid med kartlegging ble påbegynt i mars 2014. Energiledelse innebærer en metodikk for hvordan er organisasjon kontinuerlig kan arbeide med alle sider ved energieffektivitet og energibruk. Arbeidet ble planlagt gjennomført innen august samme år, men jobben med kartlegging, analyser og etablering av tiltakslister viste seg å være mere omfattende enn først antatt.

Prosessen med å etablere et godt system er noe Måsøval har valgt å jobbe med også inn i 2015. Det er utarbeidet en plan for Energiledelse, energi-effektivisering og energibruk som en del av konsernet sin miljøsatsing og Energiledelse vil bli integrert i selskapets internrevisjonssystem. Energiledelse er den del av virksomhetens oppgaver som aktivt bidrar til at energien utnyttes effektivt. Energiledelse krever samspill mellom mennesker, teknologi og organisasjon.

TeknologiKunnskap om energibruk

og hvordan mankontrollerer den

OrganisasjonLedelse, forpliktelser,

ressurser, planlegging, PL

MenneskerUtvikle en kultur forenergieffektivisering

Energiledelse krever samspill


Å oppnå suksess med Energiledelse handler ikke bare om å etablere et system, men like mye om å få klar forankring og oppbakking i bedriftens ledelse. I Måsøval er dette god forankret i hele organisasjonen. Når man har etablert Energiledelse som en del av bedriftens ledelsessystemer, og der energi er en faktor som rapporteres og følges opp på lik linje med andre kritiske parametere for bedriften, vil man kontinuerlig kunne avdekke og angripe nye muligheter som bidrar til reduserte energikostnader og et bedre klimaregnskap. Jobben med Energiledelse skal bidra til å sikre optimal produksjon og bruk av energi i vår virksomhet og den skal være et verktøy for å bidra til at lønnsomme adferds- og investeringstiltak blir identifisert og gjennomført. Vi er av den formening at redusert energibehov gir reduserte kostnader, bedre miljøprofil og styrket konkurranseevne. Med utgangspunkt i arbeidet med energiledelse er det utarbeidet følgende effektiviseringsmål for bedriften:

HOVEDMÅL:Måsøval Fiskeoppdrett AS skal jobbe systematisk med energieffektivisering gjennom å oppnå kontroll og kontinuerlig forbedre energiytelsene. DELMÅL:1. Alle matfiskanlegg skal elektrifiseres inne 20162. Lysstyring av fisken skal energieffektiviseres3. Energibruken skal kartlegges og det skal utvikles

en liste med tiltak som kan settes i gang for å forbedre energiytelsen.

Dieselaggregatene som benyttes på flåtene i dag har en virkningsgrad på ca. 35%. Det benyttes derfor mye diesel for å produsere energi som ikke blir benyttes. Dette er lite energi- og kostnadseffektivt og ikke minst en unødvendig belastning på miljøet. Arbeidet med Energiledelse underbygger vår oppfatning av elektrifiseringen sin miljøgevinst. • Ingen utslipp av miljøgasser• Ingen støy og vibrasjoner• Redusert kjemikaliebruk• 65% energireduksjon Lysstyring av fisken er energikrevende og vi har i et av våre delmål definert at vil skal energieffektivisere gjennom omlegging fra Hallogen til LED-belysning. En slik omlegging vil kunne bidra til en betydelig energigevinst Det vil bli foretatt en kartlegging av tidligere og fremtidig energibehov for hver lokalitet. Dette for å skaffe et godt utgangspunkt for videre arbeid, og for å sikre at det blir foretatt målinger og tiltak på de områdene der det er størst behov. Kartleggingen er ment å gi konkrete forslag til forbedring, både på kort og lengre sikt, samt gi et godt beslutnings-grunnlag for energiarbeidet i virksomheten. Kartleggingene er planlagt gjennomført innen juni 2015 og vil være førende for videre arbeid. Energibruk vil bli målt automatisk og rapporter vil bli utarbeidet og rapportert ledelsesgruppen. Implementering av energiledelse sees på som en prosess der ressurser som legges i prosessen kan sammenlignes med resultatet som kommer ut. Det er viktig å ta vare på de erfaringene som gjøres og sikre at det tas med i den kontinuerlige utviklingen av energiplanen.

Analyser av avløpsvann fra settefiskanlegg I 2013 var Måsøval Settefisk AS deltager i SINTEF’s forskningsprosjekt VK Avløpsvann 2013. I dette prosjektet ble prøver av avløpsvann fra flere settefiskanlegg analysert for innhold av løste stoffer og partikler. Bakgrunnen for undersøkelsen var manglende data på avløpsvann fra settefiskanlegg og vurdering av rensebehov fra miljømyndighetene, og prosjektet ble initiert og finansiert direkte fra de deltagende anleggene. Totalt 15 anlegg deltok under ledelse av seniorrådgiver Trond W. Rosten fra SINTEF Fiskeri og havbruk. 28 vannprøver fra de 15 anleggene ble sendt inn og analysert for innhold av organisk stoff, nitrogen og fosfor.

Resultatene fra våre vannprøver viste at verdiene lå langt under de krav som finnes for primær- og sekundærrensing i kommunale anlegg. For kommunalt avløpsvann er det krav om rensing hvis avløpsvannet inneholder mer enn 60 mg partikler (suspendert stoff) per liter, og 40 mg organisk

stoff (BOF5) per liter. Prøvene fra vårt settefiskanlegg viste henholdsvis mindre enn 3 mg partikler per liter, og 4,2 mg organisk stoff per liter. Vannprøvene ble tatt på høsten når produksjonen vanligvis er på det høyeste. Rosten forteller at resultatene kan tyde på at råvannet som kommer inn ved Måsøval sitt anlegg inneholder en del humus som gjorde at verdiene for organiske stoffer var noe høyere enn gjennomsnittet blant de deltagende anleggene, mens verdiene for nitrogen og fosfor var lavere. Dette er typisk for et oppdrett med stor vannfortynning av avløpet. Resultatene fra dette prosjektet har gjort til at vi har startet med egne regelmessige prøvetakinger av råvannet for å kunne få en bedre oversikt hvilken effekt dette har på produksjonen ved settefiskanlegget.


VedleggProduksjonsperiode for lokalitetene i 2013 og 2014

Esp

nest

aren

Fr

øya

sø

r

Fjø

lvæ

ret

Frø

ya n

ord

Lang

øya

Frø

ya n

ord

Buk

kho

lmen

Frø

ya ø

st

Lam

øya

Frø

ya ø

st

Kat

tho

lmen

Kri

stia

nsun

d

Kis

tvik

aH

emne

Laks

åvik

a

2013

Januar

H11

V12

V12

H12H12

Settefisk

Februar

Mars

V13

April

V13

Mai

Juni

Juli

August

September

H13

Oktober

November

Desember

2014

Januar

Februar

Mars

V14

April

Mai

V14

Juni

Juli

August

H14

September

H14Oktober

November

Desember


English summary

About Måsøval Fiskeoppdrett AS and the environmental reportMåsøval Fiskeoppdrett AS is a family owned aquaculture business that has existed since 1973 when it was founded by Edvin Måsøval and his sons Bjørn and Karsten Måsøval. In the last 15 years, the production has increased considerably and today the company owns nine aquaculture licenses and one hatchery. The fish farms are mainly situated at Frøya, but also at Nord-Møre.

The world population is rapidly increasing, and so is the economic growth. With this comes a greater need for food production. The world capture fisheries production has reached a maximum of exploitation and further increase of marine protein and fatty acid production is bound to come from aquaculture production. This production should be based on a sustainable development to ensure that

generations after us can profit from the same resources and industry. Environmental sustainability is an important aspect of the aquaculture industry in Norway, with strict demands from both authorities and customers.

This environmental report is produced to document the environmental work that concerns fish farming and our company, and will cover issues as escapes, salmon lice, locality conditions, fish feed, chemical and medicine use, food safety and several other issues that arises within the aquaculture industry. It will also act as a tool for our company, so that we know we operate within safe environmental limits and in accordance with government regulations.


EscapesOne of the most important environmental issues concerning Norwegian aquaculture today is farmed fish escaping from the farms. Escaped farmed salmon is believed to interfere with wild salmon stock by lowering the genetic variability of wild salmon if the escaped salmon is able to swim to the rivers and interbreed with wild salmon. Escaped salmon will also lead to loss of production, income and reputation. It has therefore been a high priority within the industry to prevent escapes with respect to the environment.

In 2013 a total number of 198 181 salmon was reported escaped from various fish farms in Norway. This represent 0,05% of the total salmon production, but the main vision for the industry is zero escapes. A considerable Research and Development (R&D) effort is initiated to find environmentally sound solutions to these challenges. Escape events is mostly due to structural failure or extreme weather conditions at the fish farm according to

a research report from SINTEF Fisheries and aquaculture. To prevent structural failure, a comprehensive legislation was implemented to ensure that the technical equipment at the fish farms is adequate. This is called the NYTEK-regulation and includes all the requirements for the main components at the farm, which had to be certified according to NS-9415 (Norwegian Standard for floating fish farms) before 1th of July 2013. In addition, every fish farm site must be classified to make the correct dimensions to the installation in relation to wave height and current speed at the location.

Måsøval Fiskeoppdrett AS has not had any escape events, which also accounts for 2013 and 2014. We have a zero vision in terms of escaped farmed salmon and we always stick to the appropriate technical requirements and procedures. We continue to do our best with the measures we already have, and in addition, we closely follow the technological developments.

Salmon liceSalmon lice are considered another major challenge within the aquaculture industry in Norway. Salmon lice are parasitic crustaceans. During their life cycle, they live and reproduce attached to salmonids. In the early life stages, the salmon lice live in the plankton, drifting with the sea current, until it finds a host that it will attach to. The female lice will then produce strings of eggs. For the farmed salmon it is important to keep the number of lice low to not interfere with the wild salmon, as they may be exposed to lice when passing areas with fish farms. In Norway, the whole industry has joined forces to create a national action plan against lice. The coast is divided into sub-regions that will work together when planning strategies, including delousing, deployment of even generations, and joint fallowing.

In 2013 and 2014, the number of lice on farmed salmon had to be counted every week and reported to the government. The maximum limit is set to 0,5 adult female lice per fish, and the whole farm has to be deloused if the number is higher. An additional coordinated spring delousing is also performed to keep the lice level low when wild salmon migrate to the ocean. The results from the counting of lice in our region shows that there were low numbers from January to June, mostly due to low temperatures in the oceans and a lot of freshwater supply, but also a good coordination of delousing among farmers. During the summer and fall the temperature was higher than normal, causing a rise in salmon lice abundance, especially in Nord-Trøndelag and Møre og Romsdal.


Delousing of farmed salmon is to this date mostly done by enclosing the fish and adding prescription medicaments or chemicals (H2O2) to the water. Louse-eating wrasse are also added to the net pens as a preventive, non-chemical action against lice in the salmon production. In 2014, we also tried other alternative methods as installing

permaskirts around the net pens at two of our locations, and delousing by water flushing. Many louse-defeating methods are still under development, but our most important preventive action to this date is the correct use of cleaner fish in our net pens.

Locality conditionsThe aquaculture industry, as most industries both land and sea based, faces challenges when it comes to nutrient emissions. The nutrient emissions originate mainly from faeces and excess feed, and the environmental impact is carefully monitored through frequent and thorough environmental assessments at all farm sites in Norway. The nutrients, mostly carbon, nitrogen and phosphorus, are naturally present in the ocean and are rapidly diluted if the water flow in the sea is sufficient. If not, the excess nutrient may settle on the sea floor and disrupt the natural

conditions at the site. To prevent this from happening, assessments of the sea floor, called MOM-assessments, are conducted at all sites every year. The survey involves taking samples of sediment on the seabed, analyzing the present fauna, and chemical and organoleptic parameters. The assessment will place the site in one of four condition categories ranging from Very good (1) to Overloaded (4). If a site is categorized as overloaded, it is fallowed until the area is restored to a better condition.

Fish feedThe feed given to farmed salmon is based on the composition of the salmon’s natural diet and contains proteins, fat, carbohydrates, vitamins, minerals and

pigments. The composition of the feed is carefully tested and developed by the fish feed companies, and a lot has happened during the last years. In the early years of


fish farming, the feed consisted by fishmeal and fish oil only. Due to the limited expansion of the fishmeal and fish oil fisheries, a large part of the ingredients have now been replaced by vegetable raw materials to reduce the pressure on the wild capture of fish for fish feed. Some of the marine ingredients are also in greater extent gained from white fish trimmings.

It is important for us to use fish feed that is of good quality, gives a low feed conversion ratio, and consists of suitable nutrients that are sustainably harvested. Our main feed supplier is BioMar AS, which has incorporated their own sustainability program BioSustain to ensure a sustainable production of fish feed. BioMar AS is also certified by the

Aquaculture Stewardship Council (ASC) and by the new standard ProSustain from Det Norske Veritas.

The feed from BioMar in the first quarter of 2014 consisted of 11 % fishmeal and 29 % of fish oil produced by trimmings from white fish fisheries. The remaining sources for these marine ingredients are made from Peruvian anchoveta, North Sea herring, and other small, bony fishes from the North Atlantic Ocean. The vegetable oil and protein accounted for 59 % percent of ingredients. Calculations from BioMar shows a fish-in-fish-out number accumulated of 0,77, meaning that about 0,77 kg wild stock fish was used to produce 1 kg farmed salmon, depending on the feed type.

Chemical use and waste management

Prescription medicationDelousing agents, vaccines and anesthetics are prescription medications used in the production of salmon. The chemical delousing agents used in 2013 and 2014 were emamektinbenzoat, deltamethrin, azametifos and hydrogenperoxide. The active substances in these agents are toxic to crustaceans and will paralyze the salmon lice that are in contact with it. The bathing agents deltamethrin and azametifos are strongly diluted when added to the net pens, and analysis done by Institute of

Marine Research (IMR) has stated that the negative effect on other crustaceans in vicinity to the fish farms are small if the agent is used at prescribed concentrations. Every year, the Norwegian National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) analyzes farmed fish filets for residues of delousing agents, but no delousing agents has been detected above the internationally set maximum residue limits in fish for human consumption.

Antimicrobial agentsThe use of antibiotics in aquaculture is generally small considering the large production volume, mostly due to the introduction of effective vaccines. According to the Norwegian Institute of Public Health, 87 % of the total use of antibiotics in Norway was for human use, 11 % to livestock and <2 % to aquaculture. Måsøval did not use any antibacterial agents in our production in 2013 or 2014.

Impregnation agentsFouling of nets has always been a challenge for the aquaculture industry. Algae and marine animals like hydroids attach to the net material and hinder the water flow through the nets and which means that the nets have to be cleaned very often. Adding copper as an impregnation agent will reduce some of the problem, but some of this copper will also be washed into the sea. Copper is essential to many biological functions, but can be toxic to organisms in large concentrations. The copper leakage depends on many parameters, like net area and sea current, but tests from our impregnation supplier has shown that the leakage does not exceed the maximum concentration limit set by the government. When the nets are cleaned on land after use, the copper-containing waste have to be handled according to the given legislations.


DisinfectantsDisinfecting agents are frequently used at several areas of the production to decrease the risk of infection and to ensure a sufficient hygiene. In 2013 and 2014 we used the biodegradable agent Virocid that is approved by the Norwegian Medicines Agency and the Food Safety Authority for use in aquaculture.

Recycling and waste managementIt is of great concern for our company that the waste we produce is treated properly and that it is recycled to the greatest extent possible. At our sites at Frøya, Ragnsells AS receives and recycle the waste. Polypropylene bags for transporting fish feed accounts for a large proportion of our waste. These are recycled and can be used for new bags or plastic products. If a production site is being moved or discarded we have an obligation to remove all installations, anchoring and waste from the site. In 2014 we also made arrangement for storage and collection of hazardous waste at all of our land bases.

Handling of dead fishSometimes it happens that farmed salmon die before the fish is ready for harvest. This fish is removed from the cages and destroyed, and the veterinarian will analyze the dead fish if there are indications of disease. The dead fish is treated with acid at high temperature to inactivate any pathogenic microorganisms. The result is silage that can be used as feed ingredient in feed for fur animals or as fuel oil. Måsøval delivers the silage to ScanBio BioKraft Marin AS, which is currently investigating the possibilities to use the silage in biogas production, and is planning a large biogas plant in Skogn.

Juvenile productionDuring a production period of 8-12 months the salmon roe hatches and develops into smolt, juvenile salmon that are ready for the grow out production in the sea. The hatcheries are land-based production halls, using freshwater. The daily operation of the facility involves monitoring of the fish, feeding and husbandry, and ensuring that operations meet the requirements and regulations that are set to the environment, fish health and welfare, and food safety. To ensure a good welfare of the fish, our facility at Laksåvika at Hitra gets visits from a veterinarian once a month. The fish is examined for parasites, diseases, and general health condition. Every fish is also vaccinated against the most common fish diseases before it is put out to the sea.

The freshwater used in the production is collected from Laksåvatnet, The facility is a flow-through system which means that the water that flows in and out of the facility is not treated, with the exception of some addition of chalk or silicon to stabilize the pH-level of the production

water. MOM-examinations are each year performed at the outlet in the sea to ensure good quality of the recipient environment.

Although the facilities are land based, escape of juveniles may occur through drainage pipes or when the juvenile fish are transported to the well boats. To prevent escapes through the drains, the outlet is secured with several grids to prevent fish from escape if there are damage to or leaks from the tanks. From 1 January 2013, a new Norwegian standard for land-based aquaculture facility for fish was implemented (NS 9416). This standard is intended to reduce the risk of escape of fish from land-based facilities via requirements to risk analysis, design, construction and operation, and corresponds to NS 9415 (NYTEK) for sea-based systems. Måsøval has not had any escape incidents from our hatchery facilities.


Food safetyWe at Måsøval are dedicated to produce healthy, fresh quality fish to our customers. The fish should not carry any transferrable disease when harvested, or contain residues of pollutants over the maximum limits, which are set by the food safety authorities. National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) examines each year the amount of these substances present in farmed fish and fish feed, and the amount has so far never been found to exceed the limits set by the government.

Quick access to correct information is essential for effective withdrawal of products that are not safe, to avoid them reaching the consumers. The requirement for traceability is a cornerstone of the legislation. Måsøval has an emergency response plan for withdrawal of products

from the market if we ever should be in that position. In addition to our own procedures, the slaughterhouse and the customers we cooperate with must demonstrate their own approved procedures. The procedures for withdrawal are tested at least annually to verify that they are effective. The results of the tests are documented and recorded.

Farmed salmon has a good traceability system that makes it possible to determine almost anything about the fish you eat. This tracking includes all stages of production, and is recorded and stored in a computer system. The fish produced by Måsøval are all granted a CV where important information can be found.

Environmental certification – GlobalG.A.P. and ASCGlobalG.A.P. is an international standard for food safety and is a voluntary certification for anyone involved in food production in the world. The main requirements to become certified through GlobalG.AP is to minimize the environmental impacts of farming operations, reducing the use of chemicals and that the company has a responsible approach to employee health as well as animal welfare.

To produce safe, high quality food, Måsøval has introduced the environmental standard GlobalG.A.P., which exceeds the government’s comprehensive requirements for quality and traceability. Det Norske Veritas conducted a GlobalG.A.P. inspection of our quality system, hatchery and all our fish farms in early November 2013, and confirmed that our operations are in accordance with


the strict environmental standards and certification. In December 2013 we were certified as GlobalG.A.P. manufacturer. This certification will be revised annually by announced and unannounced external audits.

As a further step in our environmental efforts, Måsøval have attended courses at The Norwegian Veritas with the aim to adapt to the environmental and sustainability

standard Aquaculture Stewardship Council (ASC). ASC is an independent organization that organizes various standards developed for aquaculture, and corresponds to the Marine Stewardship Council (MSC) that prepares standards for wild caught fish. This will be a long-term focus for our company and will guide us in the work we do in the future.

Working environment and social responsibilityWorking Environment Act applies to all businesses that employ workers and is thus the primary legislation for the aquaculture industry when it comes to the employees working environment and safety. The company’s goals for health, safety and environment (HSE) at the workplace are to prevent accidents, injury or loss to employees, customers, suppliers and the environment so that we create a safe and pleasant workplace. It is a priority for us to comply with all relevant laws and regulations, and to continually develop best practices for feedback and corrective action so that we can measure progress within HSE. This helps to ensure our employees’ safety and health, the environment, and also project executions, general production, equipment and facilities.

In 2013 we prepared a personnel handbook to all our employees with information about Måsøval work regulations, welfare, disease management, and

occupational health services. Risk assessments are prepared for all work situations where risk is involved, and they are constantly reviewed. We use a web-based computer system for reporting injuries, faults, accidents, work-related sick leave and overtime.

When it comes to social responsibility, we have through a number of years supported different projects and events in the company’s local region. In 2013 we agreed to invest in a development project in the West-African country Burkina Faso through PLAN Norge. We will contribute with 1,2 million kroners to help build a new school for 400 children in a rural area of the country. Through the construction of the school, the children in this village will have better access to a good education and a better future. The school will be finished in 2015, and we look forward to follow and see the results of this project.


Environmental projectsIn addition to our general production, we participate in various environmental related projects with several research institutions and other companies. In 2012 we participated in a project documenting the environmental effect of nutrient release from aquaculture at Nord-Møre. A similar project was in 2013 initiated in Trøndelag, and we will also take part in this project.

In 2013 we also started to contribute to the aquaculture industry’s environmental fund, initiated and run by Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). The fund distributes money to environmental projects regarding conservation of wild salmon and the impacts of escaped farmed salmon.

We are also still working on our delousing project called HeliXir-Online. In this project we are, together with Stranda Prolog, developing a fleet specially designed for delousing, which will help decreasing the use of medication and additionally increase the welfare of the fish due to better control on environmental parameters and reduced handling. The pre-study of this project was finished in 2013, and the plan ahead is to construct a pilot fleet to test on a full-scale site.

Our environmental focus has resulted in a review of the company as a whole and through this work we focused our efforts towards energy use and our energy carriers.

It was in 2013 established contact with ENOVA for assistance with our energy and environmental initiatives. ENOVA SF was established by Parliament in 2001 to initiate an environmental friendly restructuring of energy consumption and production, as well as contribute to the development of energy and climate technology through financial support and advice. We are now, together with ENOVA, working on a project to establish shore power to our grow-out sites to decrease the use of generators at our fleets. We are also mapping the energy the present and future energy use for each of our sites to provide concrete suggestions for improvement, both in the short and longer term.

Our hatchery participated in a project initiated by SINTEF Fisheries and aquaculture concerning wastewater in 2013, by providing samples of wastewater at our facility. The reason for the study was the lack of data on wastewater from fish hatcheries and to evaluate the needs for wastewater treatment. The samples were analyzed for content of suspended matter and particles, and the content of nitrogen and phosphorus. Our results showed that the values were far below the legally set limits for municipal wastewater treatment plants, and that there is large dilution of the effluent.


MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

Måsøvalen, 7266 KVERVATel: 72 44 70 70www.masoval.no

Des

ign

og tr

ykk:

Vin

dfan

g A

S •

ww

w.v

indf

ang.

com

miljorapport 2015

Documents