Miljø og vannkraftfokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag

www.statkraft.no

Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennligenergi. All energiproduksjon har konsekvenser som på ulikemåter berører miljøet. Statkraft vil redusere de negative mil-jøkonsekvensene. Med denne brosjyren vil vi vise hvordan viarbeider for å forstå miljøkonsekvensene av vår vannkraft-virksomhet og hvordan vi benytter denne kunnskapen til ågjennomføre kostnadseffektive miljøtiltak.

Vi er overbevist om at de miljøvennlige løsningene vil bliforetrukket i framtiden. Slik vi ser det, er miljøhensynet enforutsetning for at Statkraft skal være en ledende aktør imorgendagens energiprosjekter.

2

fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag

… driver vi utstrakt overvåkning av vass-dragene vi regulerer og deltar i forskningsog utredningsprosjekter for å finne moderneløsninger på erfarte problemer.

… søker vi akseptable løsninger for alle par-ter gjennom vi løpende kontakt og godtsamarbeid med forvaltningsmyndighetene,vertskommunene våre og andre interes-senter i vassdragene.

… har vi implementert et miljøstyrings-sytem (ISO 14001) som skal bidra til at vihar kontroll over mulige miljøkonsekvenserog stadig forbedrer vår miljøprestasjon.

Derfor …

3

4

Selvpålagt miljørestriksjonI Røssåga, Hemnes kommune iNordland, holdes Stormyr-bassenget opp mot høyestevannstand hele året, og stabilvannstand i perioden 1/5 – 1/8for å bevare et våtmarksområdeav stor verdi for fugl.

Region Nord

Region Midt

Selvpålagt miljørestriksjonLio kraftverk i Tokke kommune i Telemark harikke krav om slipping av minstevannføring, ogTokkeåi har i perioder med tørt vær meget lavvannføring. En rask stans av kraftverket fører tilrask tørrlegging og stranding av fisk. Nå stan-ses kraftverket gradvis over et tidsrom på over2 timer, slik at fisken får tid til å tilpasse segredusert vannføring. Kontroller gjennomførthøsten 2004 viser at dette er en langt mer miljøtilpasset manøvrering.

De viktigste gyteområdene for storørretten ligger i de øvre deler av elva, tett opp mot Liokraftverk. Det er derfor innført en selvpålagtmiljørestriksjon å søke og unngå stans avkraftverket i oppvandrings- og gytetiden fra15. september til 15. november.

Statkraft regulerer 53 vassdrag i hele landet. Myndighetene setter vilkår for reguleringav vannmagasin og elver gjennom manøvreringsreglement. I tillegg til de miljøkravmyndighetene stiller, har Statkraft selv interne krav til miljø. Vi tar initiativ til og iverk-setter samfunns- og miljøhensyn i vår drift. Slike hensyn kaller vi selvpålagte miljø-restriksjoner.

En oversikt fra 2003 viser at vi gjennomførte 33 selvpålagte miljørestriksjoner i ulike vassdrag:

14 restriksjoner knyttet til biologisk mangfold, hovedsakelig fisk og bunndyr6 restriksjoner knyttet til friluftsliv6 restriksjoner knyttet til estetikk7 restriksjoner knyttet til andre forhold som våtmarksområder, erosjon, båttrafikk og beitedyr

�

�

�

�

Region Vest

Region Øst

Vassdragsmanøvrering

Selvpålagt miljørestriksjonAlta kraftverk, i Alta kommune i Finnmark har to tappeluker, en på 10 og en på 82 metersdyp. Erfaring og forskning viser at manglendeisdekke på elva fra kraftverket og ca 5 km ned-over (Sautso-sonen) medfører problemer for lak-sen.

Fravær av isdekke fører til at lakseungene ras-kere bruker opp sin fettreserve (energireserve)utover vinteren, noe som igjen gir lavere overle-velse enn i den islagte delen av elva.

Siden 2001 har vi i samarbeid med et lokaltmanøvreringsråd lagt om manøvreringsstrate-gien på forvinteren for å kunne oppnå mer is iSautsosonen. Dette gjøres ved at tapping skjerfra den luka i dammen med lavest vannempera-tur, noe som fører til økt islegging.

Erfaring og forskning fra tre vintre med dennemanøvreringsstrategien viser at elva isleggesvesentlig mer enn tidligere.

Kartet viser hvordan Statkraft er organisert i regioner.

5

Miljøstyring

Sted Dato Beskrivelse Tiltak

Høyanger, Daleelva

Gråsjø kraftverk

Innset kraftverk

Adamelv kraftverk

29.01.03

27.04.03

11.03.03

31.08.04

Brudd på minstevannførings-kravet i Daleelva i ett døgn pågrunn av at maskinen stanset.Små miljøkonsekvenser.

Mindre oljeutslipp i forbindelsemed oversvømmelse påGråsjø kraftverk. Små miljø-konsekvenser. Kommune ogStatens forurensings tilsyn(SFT) varslet.

Lekkasje av 0,5 liter olje pr.døgn over en lengre periode.Skyldes at tidligere reparasjonav regulatorkasse ikke harvært vellykket. Østerdalenutmarkslag har rapportertsaken til Bardu kommune.Antatt små miljøkonsekvenser.

Vannstanden i Offervatn var10 cm under oppfyllingskra-vet. Dette ble påpekt underen befaring med bl.a. repre-sentanter fra NVE. Skyldtesfor stor lukeåpning ved tap-ping. Små miljøkonsekvenser.

Det er lagt inn alarm pågrensene for kjøring.

Tømming og destruk-sjon av olje fra lense-kum. Kommunenmente det ikke varbehov for oppsamlings-tiltak av oljefilm i vannetutenfor stasjonen.

Et nytt rør med flens blelaget. Fiskeribiologiskeundersøkelser iInnsetvatn er gjennom-ført.

Lukeåpningen ble redu-sert og vannstandenøkt til over oppfyllings-kravet. Rutiner formåling og oppfølging av vannstandengjennomgått.

Eksempler på miljøbrudd

Statkraft er sertifisert i henhold til ISO 14001 -Miljøstyring. Det innebærer at vi har etablert etsystem for miljøstyring som sikrer styring ogkontroll med forhold som påvirker det ytremiljø.

Vi foretar interne gjennomganger og miljøtilsyni alle kraftverk som en del av daglig drift ogvedlikehold. Vi benytter sjekklister for å kon-trollere at myndighetskrav, samt interne målog krav blir overholdt. Statkraft følger opp ytremiljø gjennom miljøplaner i større vedlike-holdsarbeid, opprustings- eller utbyggings-prosjekt.

Vannkraftproduksjon medfører minimalt ut-slipp til naturen og genererer lite avfall. Vi førerlikevel regnskap med olje og andre miljøfarlige

stoffer som brukes og bedrer oversiktengjennom utvikling av rutiner. Gjennom et stoff-regnskap følger vi miljøfarlige stoffer fra deanskaffes til de avhendes. Målet er å ha kon-troll over forbruket av miljøfarlige stoffer.Samtidig bidrar stoffregnskapet til at vi bedrervår håndtering av potensielle forurensningskil-der.

Statkraft gir også ut en "Bærekraftsrapport"som en del av årsrapporten. Her rapporterer vipå samfunnsøkonomiske, sosiale og miljø-messige parametere. Blant annet oppgir vimiljøbrudd og uønskede miljøhendelser ogresultatet av stoffregnskapet. Bærekraftsrap-portene er tilgjengelige på våre internettsider:www.statkraft.no.

6

Et viktig mål i vår fiskestrategi er å ha selv-

rekrutterende fiskebestander i de reguler-

te vassdragene. Tiltak for fiskebestan-

dene og det allmenne fisket er blant de

viktigste miljøtiltak knyttet til drift av vann-

kraftverk. Tiltak gjennomføres enten etter

på¨legg fra myndighetene eller ved at

Statkraft selv avdekker behov og mulighet

for forbedring. Tiltakene skjer i alle tilfeller

i samarbeid med myndighetene.

"På oppdrag fra Statkraft undersøker

forskere om utlagt grus for gyting har

fungert etter hensikten i Bjornesfjorden

på Hardangervidda"

� Moderate elvetilpasninger

� Tilføring av egnet gyte- og oppvekstsubstrat

� Fiskeutsettinger

� Bygging av fisketrapper og forbedring

av vandringsveier.

� Forbedring av eksisterende terskler

og vandringshindre

� Skånsom manøvrering

� Sikring av vanndekt areal for gyte-

og oppvekstområder.

Aktuelle tiltak i vassdragene

Fiskefaglig arbeid

Eksempel fra fisketiltak i Jostedøla

I Jostedøla, i Luster kommune i Sogn ogFjordane, er det gjennomført tiltak for å økeden naturlige rekrutteringen av sjøørret oglaks. To oppvandringshindre i elva er ut-bedret slik at fisk kan få tilgang til 7 km mednye gyte- og oppvekstområder. I tillegg blirdet lagt ut rogn på strekningene ovenfor detidligere oppgangshindrene for å få en ras-kere etablering av sjøørret på disse om-rådene. Høsten 2004 ble det registrert fleregytefisk av sjøørret på de nye tilgjengligeområdene. Dette viser at tiltakene virker.

7

Utsetting av fiskStatkraft er en stor produsent og kjø-per av settefisk. Årlig setter vi ut omlag 600 000 settefisk av laks, sjøørretog innlandsørret. Vi drifter to av tregenbanker i Norge for å sikre detunike arvematerialet til laksestam-mene i landet.

Overvåkning av fiskebestanderI reguleringsmagasiner er det vanligmed prøvefiske hvert 8.-10. år. I elvermed laks og sjøørret kan det værenødvendig å gjøre fiskeribiologiskeundersøkelser hyppigere og de børofte pågå over flere år. Fagrapport-ene fra slike undersøkelser er til-gjengelige for alle, og resultater avundersøkelsene presenteres og drøf-tes i møter med forskerne, aktuellemyndigheter og berørte parter.

Erstatninger og fiskefondPrivate rettigheter ble gjort opp iskjønn da reguleringen ble gjennom-ført. En følge av disse skjønnene er atdet årlig utbetales flere millioner kr. idirekte erstatning og i fond til enkelt-personer, grunneierlag og kommu-ner.

Fangst av laks i regulerte vassdragGunstige vannføringsforhold og funk-sjonelle tiltak gir et viktig bidrag til atflere regulerte vassdrag er blant debeste fiskeelvene i landet. Av de 10vassdragene med størst fangst avlaks og sjøørret i 2003, var 8 påvirketav regulering. Blant disse 8 erNumedalslågen og Altaelva.

35 000

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

KgAntallfanget

Antall Kg

1987: Alta kraftverk

Fangst av laks, antall og vekt, i Altaelva 1974-2003

1974 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 2000 2002

4 500

4 000

3 500

3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

Elektrofiske gjøres for å kartlegge tilstand og tetthet av ungfisk.

Statkraft satser på miljøkompetanse i hele organisasjonen. Kompetent miljøbedrift

Statkraft arbeider for å ha gode rela-sjoner til vertskommuner og andremyndighetsorganer. Hvert år har vimøter med vertskommuner og sen-trale myndigheter som Direktoratetfor naturforvaltning (DN) og Norgesvassdrags- og energidirektorat(NVE).

I møte med vertskommunene vekt-legger vi informasjon om Statkraft,framtidige planer og prosjekter, samtstatus for energi som tema i kom-muneplanen.

Samarbeidet skjer i praksis ved at vioverfører koordinatfestet informa-sjon om våre installasjoner, og deltari høringsprosesser om eksempelvisarealdel til kommuneplan og forslagtil verneområder.

På hovedkontoret er det en seksjon– vassdrag og miljø (PPV) som haransvaret for Statkraft sitt miljøarbeid.Viktige oppgaver for denne seksjo-nen er blant annet utvikling av miljø-policy, miljøoppfølging i prosjekter,arbeid med revisjon av konsesjoner,prosjektledelse, kontakt med myn-digheter, miljørapportering og annetmiljøarbeid. Arbeidet gjennomføresav personer med bakgrunn og erfa-ring fra fagfelt som naturforvaltning,fiskebiologi, hydrologi, geografi,vann og miljøteknikk og. Vi har ogsåfire miljøkoordinatorer, fordelt på fireulike regioner.

Statkraft engasjerer seg i vassdrags-og miljøsaker. Her er noen eksem-pler:

Mange av Statkrafts kraftverk blebygget tidlig i forrige århundre, ien periode da fokus var å sikrestrømproduksjon til landet. Be-varing av naturmiljøet og avfalls-kontroll ble ikke vektlagt slik vi

gjør i dag. En konsekvens avdette var at store mengder avfallikke ble fjernet når anleggenevar bygget ferdig. I 2002-04gjennomførte Statkraft et omfat-tende oppryddingsprosjekt, ogmange tonn med avfall, i hoved-sak metallskrot, ble fraktet fragamle anlegg i fjellet til godkjen-te mottak.

Statkraft er involvert i flere fiske-faglige Forskning og Utred-ningsprosjekter (FoU) som skaløke kunnskapen om fiskebe-stander i regulerte vassdrag. Itillegg gjennomføres FoU-akti-vitet for å optimalisere virkning-en av eksempelvis biotoptiltak,fiskeutsettinger, rognutleggingog vassdragsmanøvrering.

Når det gis konsesjoner forregulering av vassdrag, fastset-tes vilkår regulanten må oppfyl-le. Revisjon av vilkårene kan kre-ves etter en tid (i mange tilfeller

50 år). Statkraft arbeider for å fåtil en god dialog med aktuellekommuner og allmennheten førkrav blir sendt inn. Slik kan vikomme frem til de samlet settbeste løsningene for både all-mennheten, miljø og kraftpro-duksjon. Statkraft sitt mål er atproduksjonsgrunnlaget for kraft-verkene opprettholdes.

Vi forbereder oss til revisjonen avvilkår ved å utarbeide statusrap-port over reguleringens viktigstemiljøvirkninger. Statusrapportenebruker vi som et grunnlag forkommunikasjon med kommunerog andre interessenter.

�

�

�

Statkraft har pr. januar 2005

eierskap i 94 kraftverk i Norge. 62av disse har vi driftsansvar for.

I et gjennomsnittelig år produse-rer vi 33,8 TWh. Dette utgjøromlag 30 prosent av landets pro-duksjonskapasitet. Vi har 113vannmagasiner med en lagrings-kapasitet nær 40 prosent avNorges magasinkapasitet.

Kraftverkene og magasinenemedfører at vi har over 3000 storetekniske installasjoner i 42 kom-muner. Vi har rundt 2500 eien-dommer og 12 000 – 13 000 ret-tigheter, som eksempelvis fall-rettigheter, i ytterligere 53 kom-muner.

Statkraft: Postboks 200 0216 Lilleaker Oslo tlf.: 24 06 70 00 – Besøksadresse: Lilleakerveien 6

Eksternt samarbeid

25257. 01.05. H.A. a.s