medlemsmagasin | nr 3 sept 2015 · 2015. 8. 31. · petter stordalen vil ha det til å være en...
TRANSCRIPT
2015 | SEPTEMBER 1
MEDLEMSMAGASIN | NR 3 SEPT 2015
FLAKS ELLER UFLAKS
TEST AV REISEFORSIKRINGER
Store forskjeller i priserog dekninger
Skal vi spare i renter, obligasjoner, aksjefond eller en kombinasjon?
STORT TEMA: SPARING
2 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 3
UTGIVER Norsk Familieøkonomi Hetlandsgata 9 | PB 184 | 4349 Bryne Medlemsservice telefon 51 77 50 00 Faks 51 77 50 01 norskfamilie.no [email protected]
REDAKTØR Reid [email protected]
REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE Egil WaldelandReid Krohn-PettersenSolveig Kvadsheim
Forsidebilde: Stein Henningsen
ANNONSER OG ANNONSEANSVARLIG Norsk Familieø[email protected]
DESIGNHey-Ho Let’s Go hey-ho.no PRODUKSJONHey-Ho Let’s Go
TRYKKGunnarshaug Trykkeri AS
Magasinet Norsk Familieøkonomi kan ikke kopieres, ettergjøres eller på annen måte bearbeides uten skriftlig samtykke fra Norsk Familieøkonomi. Media kan gjengi deler av det redaksjonelle stoffet mot kildehenvisning.
Norsk Familieøkonomi tar for behold om eventuelle trykkfeil. Medlemskap i Norsk Familie økonomi koster kr 684 pr. år inkl. medlemsmagasinet.
ISSN: 1500-7553
KOLOFON
LEDER
«Blodet renner i gatene»Det er ikke til å unngå at det skrives med store bokstaver for tiden, om hvor dramatisk utviklingen er i den norske økonomien, og da i oljenæringen i særdeleshet. Blodet renner i gatene i Stavanger og man kan se for seg at hele Vestlandet blir lagt øde om ikke lenge. Alt med bakgrunn i at kostnadene innenfor oljesektoren var blitt for høye og man måtte finne tiltak for å bli mer edruelig med pengebruken. Samtidig falt oljeprisen til nivåer som vi ikke har sett siden 2009.
Rikspressen mener at dette skal føre til at arbeidsledigheten, spesielt på Vestlandet, blir rekordhøy. Boligprisene skal falle som en stein. Prisene på utleieboliger det samme. Alt vil bli mye dyrere samtidig som man vil miste all kjøpekraft, på Vestlandet. Hotellkongen Petter Stordalen vil ha det til å være en massakre, «blodet renner i gatene i Stavanger», siden hans splitter nye hoteller står tomme og spøkelsesaktige, uttrykker næringslivsavisene.
Det er samtidig viktig å vite at Stavangerområdet, kanskje det mest oljeavhengige distriktet i Norge, har hatt en formidabel økonomi de siste 12 årene. Nesten ingen arbeidsledighet. Nå, etter alle oppsigelsene så langt, er den fortsatt under landsgjennom-snittet (3,5 prosent mot 4,3 prosent), som er den fjerde laveste ledigheten i hele verden (kun Japan, Sør Korea og Island har lavere ledighet). Stavangerområdet har hatt en bolig-prisvekst som er 30 – 40 prosent høyere enn i Oslo de siste ti årene og en sparerate i befolkningen som er langt over landsgjennomsnittet.
Når disse krigstypene i avisene får fotfeste, så er det naturlig at mange blir forsiktige og moderate i sin pengebruk. Sparingen øker og moderasjonen blir kanskje unaturlig, sett i lys av den kraftige veksten vi har hatt i forkant.
Undertegnede minnes svært godt 2003. Som aksjemegler i Oslo var det meste sort og forferdelig i 2003, selv den siste optimist var blitt pessimist. Men så skjedde det noe. Stillingsannonsene i Stavanger Aftenblad gikk fra å være på 3 sider til 15 sider osv. Man begynte å investere i oljesektoren. Flere måneder etterpå fikk dette virkning også i resten av landet. Siden har Norge kun hatt en lang opptur. På samme måte mener vi at også resten av landet skal kjenne på den situasjonen som Vestlandet i dag opplever, før vi igjen skal få en ny positiv utvikling.
Men husk, denne utviklingen er etter at vi har hatt en formidabel 12 års periode med meget stor boligprisvekst, formidabel lønnsvekst og ikke minst verdens laveste arbeidsledighet. Kanskje det er på tide at vi blir litt «edru».
Nyt høsten!
Bli NAF-medlem før du får problemer i sommer!
Din sak er vår sak
Velkomstgave:
Boken «Utenfor
allfarvei» i tillegg
til NAF Veibok
Veihjelp i hele Europa døgnet rundt
Juridisk hjelp 24 timer i døgnet
Rabatter NAF-tester og EU-kontroll
Rabatt på drivstoff, reise mm.
Nr. 170Mandag22. juni2015Uke 26Kr. 25,00
AN
NO
NS
E
Faskimile: VG, 22. juni 2015
4 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 5
06
08
16
22
47
ER VI REDD AKSJER?Vi i Norge er nesten verdensmestere på å spare, i bankrenter og høyrente, samtidig som vi kanskje er verdens dårligste på å spare i aksjemarkedet. I Norge har vi mer enn 1000 milliarder private sparepenger stående «på bok» i banken.
FLAKS ELLER UFLAKS?Norsk Familieøkonomi har møtt Ola Kvaløy, økonomi-professor ved Universitetet i Stavanger og NHH. Kvaløy hevder at det er lite som tyder på at det er dyktighet som er avgjørende for en forvalters resultater, derimot hevder han at det i realiteten er flaks.
TEST AV REISEFORSIKRINGER Vi har nok en gang testet de største forsikrings- selskapenes reiseforsikring, og vi ser at det fremdeles er store forskjeller i priser og dekninger. Denne gang får hele tre selskap terningkast seks.
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015Norsk Familieøkonomi har en lang tradisjon med å gjennomføre kommuneundersøkelser, og på den måten avdekke forskjeller i avgiftsnivået i norske kommuner.Finn din kommune i oversikten.
NORGES BESTE KREDITTKORTNorsk Familieøkonomi undersøker årlig Norges beste kredittkort. Det er store forskjeller på de beste og dårligste kortene. Undersøkelsen er enkel og grei, hvem er dyrest og hvem er billigst.
INNHOLDINNHOLD
Innhold
16 47 40
08
REPORTASJER
06 Er vi redd aksjer?
08 Flaks eller uflaks? - Aktivt eller passivt forvaltede fond
12 Selvkjørende aksjeporteføljer
14 Nyhetsbrev: Stavanger Asset Management
16 Test av reiseforsikringer
22 Kommuneundersøkelsen 2015
40 Reklamasjon og mangelskrav etter kjøp av bruktbolig
44 Ny rådgiver i Norsk Familieøkonomi
47 Kåring av Norges beste kredittkort
FASTE SPALTER
02 Leder
21 Verv og vinn
42 Barometer
50 Medlemsfordeler
6 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 7
AKSJER
Er vi redd aksjer?
Vi i Norge er nesten verdensmestere på å spare, i bankrenter og høyrente, samtidig som vi kanskje er verdens dårligste på å spare i aksjemarkedet (red. påstand). I Norge
har vi mer enn 1000 milliarder private sparepenger stående «på bok» i banken.
Tekst: Norsk Familieøkonomi
Tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at vi så vidt
øker vår sparing i aksjefond så langt i år, selv om bankrenten er rekordlav på bankinnskudd. Vi har bare tilført aksje-fondene 1,4 milliarder kroner så langt i år, mens vi har nettokjøpt fondsandeler i kombinasjonsfond for 5,4 milliarder kroner. Det vil si at vi har kjøpt kombina- sjonsfond for fire ganger så mye som vi har kjøpt aksjefond.
Riktignok er et kombinasjonsfond et produkt som inneholder aksjer, men de fleste har en vesentlig del plassert i renter. Bernt Zakariassen i VFF sier til Finansavisen at «det er nok mange kunder som ikke ønsker en eksponering bare mot aksjer, noe som gjenspeiles i disse tallene».
MISTER KJØPEKRAFT-Jeg er forundret over at man ikke tar større del av sparepengene og plasserer dem i ulike aksjefond, sier Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk
Familieøkonomi. Nå har vi hatt svært lave innskuddsrenter i norske banker lenge, så lave at det er uansett et taps-prosjekt å ha dem i banken – når man trekker fra 27 % gevinstskatt på rentene og tar hensyn til inflasjonen på drøye 2 %. Da mister sparepengene sin kjøpekraft ved å bli stående i banken, fortsetter Krohn-Pettersen.
Tallene fra VFF viser at det er positiv netto tegning i aksje- og kombinasjons-fond de første seks månedene i år, og at antall spareavtaler har økt med 4,4 prosent siden i fjor. De samme tallene viser at 733.000 nordmenn har fast spareavtale og flesteparten er menn mellom 40-59 år. Dermed flyter det 580 millioner kroner inn i aksje- og kombinasjonsfond hver eneste måned.
DYRE KOMBINASJONSFOND-Selvsagt er kombinasjonsfond et bra spareprodukt for noen, men jeg synes det er påfallende at så mange småsparere har dette produktet, hvor man er så
eksponert mot rente når alle rentene rundt oss er svært lave, sier sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi. Vi foretok en helt enkel «kjøkkenbenkanalyse» og fant at kombinasjonsfondene er relativt dyre og lite imponerende. Hvorfor skal DNB, Nordea, Eika, Alfred Berg og Delphi ta fra 1,2 - 1,5 prosent i forvaltningskost-nader når halvparten (eller mer) er i rentepapirer? spør Krohn-Pettersen. –Vi skal ikke glemme at såkalte bank-rådgivere ikke er noe annet enn selgere, med egne salgsbudsjetter. Og disse selgerne er mest opptatt av å tilfredsstille bankens overordnede mål som er å påse at kundene er i de produktene som banken tjener mest penger på.
-Bankene er ikke lenger interessert i å gi innskuddskundene god rente, da bankene ikke lenger har behov for så mye innskudd for å funde utlånene sine. De låner så billig i markedet for tiden at det beste for bankene er å få flyttet inn-skuddskundene over på aktivt forvaltede aksje- og/eller kombinasjonsfond.
Jeg er forundret over at man ikke tar større del av sparepengene og plasserer
dem i ulike aksjefond
Reid Krohn-Pettersen
Fond hvor bankene tjener svært mye penger på aktiv forvaltning, sier sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi. Vi anbefaler at innskuddskundene som har lang tidshorisont i større grad flytter sparepengene til indeksfond, eller lager egne «kombinasjonsfond». Dette er våre rådgivere svært flinke til å hjelpe til med, sier sjeføkonomen.
FLERE BØR VURDERE AKSJEMARKEDETOver tid er aksjemarkedet det helt uovertrufne sparemarkedet, og flere bør vurdere denne spareformen. -Det er ikke tvil om at mange av dem som er i dyre kombinasjonsfond i dag ville hatt det mye behageligere, og ikke minst billigere, ved å ha vært i aksje- og sparemarkedet på en annen måte, sier Krohn-Pettersen
AKSJER
30,000Dow Jones Industrial Average
10,000
1,000
1900 1910 1940 1960 1980 2000
100
10
Oslo Børs Benchmark Index i perioden 29.12.95 til 10.07.15
650
600
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
01.01.96 01.01.98 01.01.00 01.01.02 01.01.04 01.01.06 01.01.08 01.01.10 01.01.12 01.01.14
8 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 9
SAMTALE MED ØKONOMIPROFESSOR OLA KVALØY SAMTALE MED ØKONOMIPROFESSOR OLA KVALØY
Norsk Familieøkonomi har møtt Ola Kvaløy, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger og NHH. Kvaløy hevder at det er lite som tyder
på at det er dyktighet som er avgjørende for en forvalters resultater, derimot hevder han at det i realiteten er flaks.
Tekst: Reid Krohn-Pettersen | Foto: Kristian Jacobsen, Stavanger Aftenblad
- Når man er investert i aktivt forvaltede fond påtar man seg
ekstra risiko i form av forvalterrisiko. Man kan ha uflaks å satse på en uheldig forvalter og dermed taper penger relativt til indeks, sier økonomiprofessor Ola Kvaløy ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger og NHH.
SKEPTISK TIL “FOLKEFONDENE”Ola Kvaløy har uttrykt skepsis til aktivt forvaltede fond, den fondssparing som de fleste småsparere i Norge besitter. Alle «folkefondene», de største fondene i DNB, Nordea, Sparebank 1 og Eika, er aktivt forvaltede aksje- eller kombi- nasjonsfond. Et aktivt forvaltet fond innebærer at det er en eller flere personer som aktivt handler (kjøper og selger) aksjer eller andre kapitalinstrument på vegne av andelshaverne i fondet. Disse forvalterne har en klar formening om disse selskapenes fremtidige inntjening og avkastning, sammenlignet mot andre selskaper på eksempelvis Oslo Børs.
FLAKSEN SOM RÅR17. april i år hadde økonomiprofessor Kvaløy en kronikk i Dagens Næringsliv
som satte sinnene i kok i deler av forvaltermiljøet i Norge, spesielt i de store bankene. Kvaløy hevdet at det er lite som tyder på at det er dyktighet som er avgjørende for en forvalters resultater, derimot hevder han at det i realiteten er flaks. Flaks lønner seg. Kvaløy hevder at metervis av forskning viser at aksje- plukkere ikke klarer å slå aksjemarkedet over tid.
Til Norsk Familieøkonomi sier Ola Kvaløy at de ikke har foretatt noen store og dype studier på dette, men mer en enkel sammenligning mellom norske fond og deres avkastningshistorikk fra 2009 og frem til og med 2014. Under- søkelsen (33 norske aktive fond) har vist om et fond som har best avkastning i ett år, også gjør det bra et annet år. Eller om et fond som gjør det dårlig i ett år, gjør det like dårlig i et annet år. Her finner man ingen treff, at det er naturlig å konkludere med at den gode det ene året er sammenhengende god, eller motsatt dårlig. Her er det flaks som råder. Som figuren (korrelasjon fra 2009 til 2014) viser så er det ingen samvariasjon, altså ingen stikker seg ut over tid som dyktigere enn andre. Heller motsatt, ingen klarer over tid å slå markedet.
Flaks eller uflaks?
ÅR SAMMENLIGNET KORRELASJON
2009 - 2010 0,15
2009 - 2011 -0,01
2009 - 2012 0,27
2009 - 2013 0,32
2009 - 2014 -0,07
2010 - 2011 0,43
2010 - 2012 0,23
2010 - 2013 -0,18
2010 - 2014 0,13
2011 - 2012 -0,44
2011 - 2013 0,06
2011 - 2014 -0,46
2012 - 2013 -0,06
2012 - 2014 0,33
2013 - 2014 0,32
Gjennomsnitt 0,01
› Hvis korrelasjonen er over 0,75, er den ansett som sterk. Er den under 0,25, er den ansett som ubetydelig.
› Økonomiprofessor har undersøkt om et fond som har best avkastning i ett år, også gjør det bra et annet år.
› Eller om et fond som gjør det dårlig i ett år, gjør det like dårlig i et annet år.
› Underøkelsen omfatter 33 aktive fond med norske aksjer. Kilde: Prof. Ola Kvaløy/Oslo Børs VPS
Kundene kan nok av og til være uvitende om hva de faktisk betaler for
Ola Kvaløy
Les mer på de neste to sidene
10 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 11
VI LAR OSS LURE-Det er ikke spor av at en forvalter som er flink i ett år, vil være det over tid. Det er som et terningkast, helt åpent, sier Kvaløy i et intervju i Dagens Nærings- liv samme dag som hans kronikk stod i avisen. Videre sier Kvaløy i samme avis: -Dette viser at tilsynelatende gode forvaltere blir belønnet for ren flaks. Vi lar oss lure.
-Det er ikke bra at aktivt forvaltede fond forsvarer den kostnadsstrukturen de har, når de ikke klarer å prestere bedre enn markedet, sier Ola Kvaløy til Norsk Familieøkonomi. -Det er enda verre når en ser på hvilke kostnader man har i kombinasjonsfond. Bankene tar seg veldig godt betalt for kombinasjonsfondene, når det er forvaltingskostnader på 1,2 til 1,5 prosent. Kundene kan nok av og til være uvitende om hva de faktisk betaler for, sier Kvaløy til Stavanger Aftenblad tirsdag 30. juni i år.
RISIKO-Vi forsker egentlig på hvordan folk tar risiko. Om man er i aksjemarkedet så får man som oftest veldig ofte feedback hele tiden, endring på kjøps- og salgskurser. Å få feedback veldig ofte gjør at vi
opplever oftere å tape, vi tåler mindre risiko, viser Ola Kvaløy med stort engasjement. –Dette gjør at vi kanskje tar en del feil valg.
Men en fondsforvalter, han handler og forvalter midlene til mange hundre, om ikke mange tusen andelshavere (kunder). Vårt åpenbare spørsmål blir da om man tar mer eller mindre risiko når man handler på vegne av andre? –Stort sett så tar man mindre risiko på vegne av andre. Men dersom man har incentiver som frembringer ett konkurranseelement, som å komme høyt på en ranking eller kan få høyere lønn, så har man sett at man tar større risiko.
I Dagens Næringsliv sier Kvaløy at forvaltere får betalt som om dyktighet avgjør hvordan kundenes fortjeneste utvikler seg. Men det er vanskelig å se at arbeidet skaper noen merverdi for kundene overhodet.
Selv om Kvaløy foretok det han kaller en enkel analyse av 33 norske aksjefond, så finnes det en hel rekke store og gode studier, spesielt i USA og Storbritannia, som er overbevisende. Hvis et fond er dårlig i ett år, så er det mer sannsynlig at de er dårlig et annet år også.
INDIVIDUELLE MÅLNorsk Familieøkonomi har hevdet i en lang rekke reportasjer og artikler at man kommer veldig godt ut med å benytte aksjefond som er kun rettet mot indeks. Det vil si at man får en blåkopi av børsens avkastning og til en langt lavere kostnad enn man får i aktivt forvaltede fond. Vårt spørsmål blir jo; når man vet at ingen fondsforvaltere over tid klarer å slå aksjemarkedet, hvorfor skal du da ta en ytterligere risiko ved å la andre forvalte dine sparemidler – og det til en ekstra kostnad?
Vi Norsk Familieøkonomi har i de siste månedene fått en hel rekke henvendelser fra våre medlemmer som ønsker råd innenfor plassering, mange hver eneste dag. Siden det ikke finnes et felles svar for hvordan man skal plassere sine sparepenger oppfordrer vi fortsatt våre medlemmer til å ta kontakt for uavhengig rådgivning. Det er ikke sikkert at din nabos plasseringsløsning er det beste for deg – her kreves det individuelle forslag til individuelle mål, ønsker, drømmer og horisonter.
Ta kontakt på [email protected]
KILDE: altomfond.no/VFF
KILDE: KLP
KILDE: Tall fra DnB
AKTIVT FORVALTET FOND
Mange fondsforvaltere har som ambisjon å levere høyere
avkastning enn den indeks som reflekterer markedsavkastningen i verdipapirmarkedene som fondet kan investere i. Denne ambisjonen
er ofte nedfelt i fondets ved- tekter, og slike fond kalles
for aktivt forvaltede fond.
PASSIVTFORVALTET FOND
Alternativet til et aktivt forvaltet fond er et passivt fond. Slike fond tar sikte på å avspeile avkastningen i markedet så tett som mulig, og investerer derfor
stort sett i de samme verdi-papirene som inngår i
markedsindeksen.
Avkastning i perioden 1995-2012
350
300
250
200
150
100
50
Dette viser hvor mye aksjemarkedene har vokst de siste fem årene, og hvor mye penger på sparekonto har vokst i den samme perioden.
En studie utført av KLP fant at hvis man investerte i de tre aktive fondene med høyest avkastning fra året før, og gjorde dette hvert år i perioden 1995-2012, så ville avkastningen blitt 265 %, mens indeksen på Oslo Børs var opp med 396 %. Et billig indeksfond som speiler OSEBX hadde altså gjort det vesentlig bedre.– Dette illustrerer at det er vanskelig å velge aktive fond, sier Håvard Gulbrandsen i KLP.
SPAREKONTO(50 000-100 000 KR)
SPAREKONTO(Over 500 000 kr)
OSLO BØRS(OSEBX)
VERDEN(MSCI)
USA(S&P500)
EUROPA(MSCI)
5-årsavkastning 7,6 % 15,5 % 93,3 % 111,6 % 166,5 % 104,4 %
Årlig snitt 1,5 % 2,9 % 14,1 % 16,2 % 21,7 % 15,4 %
TOPP 3Aktive aksjefond
265 %
OSEBX Oslo BørsBenchmark Index
396 %
SAMTALE MED ØKONOMIPROFESSOR OLA KVALØY SAMTALE MED ØKONOMIPROFESSOR OLA KVALØY
12 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 13
SPARESKOLEN
SPARESKOLEN
KARL OSCAR STRØMInvesteringsøkonom Nordnet
I vår spareskole vil vi hjelpe deg med å få en bedre oversikt over forskjellige sparemåter. Alle artiklene samler vi på våre nettsider slik at du får en totaloversikt.
Eksperter på de forskjellige områdene vil presentere ulike produkter, slik at du kan ta et valg om hva som passer best for deg og din økonomi.
SPARESKOLEN
EKSPERTEN
markedsføring. Det er heller ikke i bankenes interesse å få kundene til å kjøpe dette, da det er mer lønnsomt å plassere kundenes midler i fond med høyere pris (forvaltningskostnad). Billige indeksfond fins, men kundene må aktivt selv finne de og kjøpe de.
2) Det er en troverdig story å si at det går an å gjøre det bedre enn indeksDe fleste tror de er smartere enn gjennomsnittet, og nesten alle syns de er bedre sjåfører enn snittet av bilførere. Slik må det vel også være ved fonds-forvaltning? En forvalter som sitter og følger med i markedet hele tiden må vel kunne gjøre det bedre enn indeksen? Han eller hun har jo lang utdannelse, solid erfaring og er godt betalt?
Alt dette stemmer, og de fleste aktivt forvaltede fondene (som er dyrere enn indeksfond) har også velformulerte og fornuftige forvaltningsstrategier de
følger. Disse strategiene brukes også som forklaring på hvorfor fondet gjør det dårligere enn indeks i lange perioder. Over tid vil de vel gjøre det bedre?
Vel, vel. Statistikken er ikke på deres side. Både norsk og utenlandsk forskning viser at det er svært vanskelig for aktivt forvaltede fond å slå indeks systematisk, og særlig når man tar hensyn til risiko/svingninger. Det er heller ikke så uventet at statistikken viser dette. I visse faser av markedet fungerer rett og slett enkelte strategier bedre enn andre. Det blir som med klær. Vinterklær om vinteren og sommerklær om sommeren er bedre enn helårsklær. Så også med fond. Et lavt pri-set indeksfond viser seg veldig vanskelig å slå over tid… men spennende er det ikke.
3) Salgskorpset i bankene vil gjerne selge dyre kombinasjonsprodukterFremst i utstillingsvinduet til de fleste banker og forvaltere finner vi nå ulike former for kombinasjonsfond. Disse har
ofte fine navn som «Aktiv», «Plan», «konservativ», «Forsiktig, «Moderat», «Flex», «Offensiv» etc. Det er i og for seg intet galt med disse produktene. Det er bankens tradisjonelle fond som nå selges i en kombinasjonspakning, med eksempelvis 40% i ulike rentefond og 60% i et knippe aksjefond. Nytt navn. Ny innpakning. Samme produkt. Samme pris. Ingen 2-for-1 her.
Det er således ikke noe som er anner-ledes i markedet for spareprodukter enn i markedet for dagligvarer. De varene som har best plassering i utstillingsvinduene er de som selgeren har høyest marginer på. Litt lenger ned i hyllene finner du den kjedelige billigvarianten. Den bevisste forbruker kan lett lage sin egen mix av indeksfond og dermed få billig, forut-sigbar og bra forvaltning av sin kapital. Penger spart er penger tjent. Bokstavelig talt.
Denne artikkelen er skrevet av Nordnet som tilbyr tjenester som gjør det enkelt å spare og investere. Se nordnet.no for mer informasjon.
› Datamaskinene gjør ikke feil. Googles biler har vært involvert i et
par ulykker, men de har da blitt påkjørt av andre biler med menneskelig sjåfør. Computerne styrer bilene på en defensiv, forsiktig, kjedelig og forutsigbar måte. Alle regler følges, og det blir lite overraskelser av slikt.› Selvkjørende taxier vil i en nær fremtid forventes å kunne kutte kostnaden ved trans-port kraftig, fordi sjåførens lønn forsvinner. Taxiselskapet Über nevnes som en mulig kandidat.› Med selvkjørende biler som kan bestilles med en app trenger du kanskje ikke eie egen bil eller egen parkeringsplass om du bor i en by. I sum sparer dette store penger. Bilkollek-tiver fungerer allerede på denne måten også i Oslo, og man bestiller bil med en app.
Dette er bare ett eksempel på hvordan computerstyrte tjenester dukker opp som klare konkurrenter til tradisjonelle tjenester i samfunnet. Resultatet er som regel alltid lavere priser, og mer forutsigbare resultater. En stor fordel for bevisste forbrukere.
Finans er intet unntak. Forvaltning av aksje- og investeringsporteføljer er faktisk svært egnet for automatisering. Det er dette som
har ført til fremveksten av alle indeksfondene. Markedsindekser lages for å gi et representa- tivt bilde på utviklingen av aksjene i et marked. Hvordan går den typiske aksjen? Hvilke aksjer bidrar til oppgang og nedgang i markedet? Hvilke er størst og betyr mest for verdiutviklingen? Alt dette representeres enkelt i indeksene.
Å forvalte et fond som følger en slik indeks ved å automatisk plukke de samme aksjer og vekte de på samme måte i fondet er en jobb som lett kan gjøres av en computer. I de fleste aksjemarkeder har det derfor dukket opp flere varianter av slike fond. I og med at de er helt like har de ikke noe annet å konkurrere på enn pris, noe som selvsagt er svært gunstig for investorene.
Her fins det altså svært gode, forutsigbare, lett forståelige og svært billige fond lett til- gjengelig for norske investorer. Hvorfor er det da ikke flere som setter pengene sine i slike fond? Jeg vil trekke frem tre forhold som gjør at vanlige sparere eier for lite indeksfond.
1) Ingen markedsføringEt fond med lave priser (null kjøps- og salgskost samt meget lave forvaltnings- kosnader) har ikke noe penger å bruke på
Tekst: Karl Oscar Strøm
I California tester nå Google selvkjørende biler, og bilene har hittil kjørt mer enn en million kilometer rundt i trafikken. Til å begynne med satte de inn sensorer og kjørecomputer i en
vanlig bil, men de har nå laget spesialbygde biler. Hva er interessant ved dette?
Selvkjørendeaksjeporteføljer
FOND KOST/ÅR MARKED FORVALTER
Superfondet Norge 0,00 % Norge Nordnet
Superfonden Sverige 0,00 % Sverige Nordnet
Superfonden Danmark 0,00 % Danmark Nordnet
Superrahasto Soumi 0,00 % Finland Nordnet
Alfred Berg Indeks Classic 0,19 % Norge Alfred Berg
KLP AkjseNorden Indeks 0,20 % Norden KLP
DNB AksjeNorge Indeks II 0,20 % Norge KLP
DNB Norge Indeks 0,30 % Norge DNB
DNB Global Indeks 0,30 % Global DNB
KLP AkjseVerden Indeks 0,30 % Global KLP
KLP AkjseFremvoksende Markeder Indeks II 0,30 % Emerging markets KLP
Storebrand Indeks - Alle markeder 0,30 % Global Storebrand
KLP AskjeGlobal Indeks IV A 0,30 % Nord-Amerika, Europa og Asia KLP
Handelsbanken MSCI USA Ideks 0,40 % USA Handelsbanken
Handelbanken Europafond Index 0,40 % Europa Handelsbanken
Öhman Etisk Index Sverige A 0,48 % Sverige Öhman
HSBC GIF Economic Scale Index Glb Eq AD 0,60 % Global HSBC
Öhman Etisk Indekx Europa 0,65 % Europa Öhman
Öhman Etisk Index Japan 0,65 % Japan Öhman
Öhman Etisk Index Pacific 0,65 % Pacific ex Japan Öhman
Öhman Etisk Index USA A 0,65 % USA Öhman
Storebrand indeks - Nye markeder 0,75 % Emerging markets Storebrand
Handelsbanken MSCI Emerging Markets Index A 0,80 % Emerging markets Handelsbanken
ET KNIPPE UTVALGTE INDEKSFOND:
14 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 15
MAKROBILDETDet har over sommeren vært Kina og Hellas som har preget de fleste over-skrifter og nyhetssendinger. Hvis vi i første omgang tar et skritt tilbake, og ser på året så langt som helhet, så er ikke situasjonen så aller verst. Den tonean- givende europeiske indeksen er opp ca. 13%, Oslo Børs er opp ca 6%, USA og Hong Kong flatt, mens Japan er opp ca 17%.
Et moment som har endret noe av bildet i markedet generelt, er at vi for første gang på flere år har fått en relativt kraftig oppgang i lange renter, nærmere bestemt statsobligasjoner (spesielt de Tyske).
Når det gjelder Kina, så har det lenge vært et tema at verdens mest folkerike land begynner å få en noe lavere vekst. En del tar også til orde for at det har
oppstått en del bobler der, som kan sprekke, og aksjemarkedet er gjerne en av disse. Nå hører det med til historien at det innenlandske aksjemarkedet hadde steget langt over 100% siste 12 måneder, og har i etterkant korrigert ca. 1/3 fra toppen. Den Kinesiske stat virker opptatt av at markedet ikke skal være for urolig, og har igangsatt noen tiltak for å roe ned markedet.
Hellas situasjonen virker nå i første omgang å være avverget. Vi ser flere kommentatorer som tar til orde for at Helles fremdeles ikke vil klare å håndtere sin egen finansiell situasjon slik den står i dag, og at de blir nødt til å få ettergitt noe gjeld, men videre problematikk rundt Hellas synes å være skjøvet noe rem i tid.
Her i Norge virker flere og flere å være preget av at vi står midt oppi nedgangs- tider. Når det er sagt, så virker gjerne ikke boligmarkedet i Oslo enn så lenge å
være nevneverdig preget. Men det vi skal huske på er at den effektiviseringsproses-sen som Norge nå gjennomgår, virker å være både nødvendig, men også svært bra for Norge på litt sikt. I mellomtiden har vi fremdeles til gode å se (det som vi ser her lokalt) at nedgangen gjenspeiler seg i makro-tall, men dette tror vi snarlig vil endres.
ALLOKERING
Av grunner som jeg kommer litt mer detaljert tilbake til under Aksjer og Renter, så har vi foretatt noen endringer i vår porteføljesammensetning. Mens vi det siste halvåret har vektet oss opp i Asia, så har vi nå i det kortere bildet vektet oss ned i Kina og Japan. Primært er dette knyttet opp mot noe økt usikker-het i makrobildet, ønske om å ta ned noe risiko, samtidig som at vi ser at markeds- prisingen av en del aksjer begynner å bli noe høy. Av sistnevnte grunn har vi vært noe undervektet USA, og velger i tillegg å ha noen Stop-Loss nivåer for de investeringene vi allikevel har mot det Amerikanske markedet. Vi fortsetter å være undervektet norske aksjer, og overvektet europeiske.
Vi tok gjennom sommeren en del grep for å ta ned risikoen, med den effekt at vi økte kontantbeholdningen en del. Vi har foreløpig ikke funnet det opportunt å vekte opp renteplasseringer, da dette markedet heller ikke virker å være spesielt attraktivt i det helt korte bildet. Dette da lange statsrenter har korrigert opp, med tilhørende negativ effekt for obligasjons- markedet. Vi forventer at nåværende renteoppgang vil motvirkes av ESBs pengetrykking og obligasjons-kjøp, og dermed gi et noe mer interessant avkast-ningsbilde for obligasjoner fremover. Vi fortsetter å være relativt mer positive til høyrente obligasjoner og konvertible obligasjoner.
NØYTRAL
GLOBALEAKTIVAKLASSER
GEO-GRAFISKEAKTIVAKLASSER
ENDRINGUNDERVEKT
FIGUR 01. OVERSIKT OVER MAKROBILDETHøyre kolonne angir endring med piler: opp, ned eller uendret.
OVERVEKT
OBLIGASJON
METALL
SKANDINAVIA
EUROPA
ASIA
NYE MARKEDER
KONTANT
US
Det er i skrivende stund vanskelig å ikke bli for opptatt av hva som skjer
i øyeblikket, da det er Kina og Hellas som preger de fleste overskrifter og
nyhetssendinger. Hvis vi i første omgang tar et skritt tilbake, og ser på det
foregående kvartalet som helhet, så er ikke situasjonen så aller verst. Den tone-
angivende europeiske indeksen har falt ca. 7%, men det skyldes ikke bare
Hellas – men også at indeksen hadde steget over 20% i forkant i inneværende
år. Oslo børs var marginalt opp, USA flatt, mens Japan og Hong Kong var opp
ca. 5%. Utviklingen den siste måneden er noe mer negativ, med de tonean-
givende indeksene ned mellom 2-4%, noe som i hovedsak skyldes nevnte
uroligheter rundt Kina og Hellas.
Et moment som har endret noe av bildet i markedet generelt, er at vi for første
gang på flere år har fått en relativt kraftig oppgang i lange renter, nærmere
bestemt statsobligasjoner (spesielt de Tyske).
Når det gjelder Kina, så har det lenge vært et tema at verdens mest folkerike
land begynner å få en noe lavere vekst. En del tar også til orde for at det har
oppstått en del bobler der, som kan sprekke, og aksjemarkedet er gjerne en
av disse. Nå hører det med til historien at det innenlandske aksjemarkedet
hadde steget langt over 100% siste 12 måneder, og har i skrivende stund ko-
rrigert ca. 25% fra toppen. Den Kinesiske stat virker opptatt av at markedet
ikke skal være for urolig, og har igangsatt noen tiltak for å roe ned markedet.
Makrobildet
I Hellas virker statsministeren ikke nevneverdig opptatt av å roe ned marke-
det, snarere tvert imot. Situasjonen rundt Hellas har virket mer eller mindre
prekær nå i nærmere 6-7 år, og virker nå å gå mot et slags klimaks. Kort
oppsummert så er de fleste enige om at det er en svært begrenset økonomisk
effekt som følger av hva som skjer med Hellas. Det viktigste er gjerne sig-
naleffekter og den politiske historien. EU virker ikke å være interessert i at
hverken Hellas eller andre skal forlate samarbeidet. Selv om Hellas situasjo-
nen skulle medføre en urolig periode i Europa, så virker de fleste enige om
at den påbegynte europeiske veksten vil være mer eller mindre upåvirket av
dette – og derav at økonomien og markedet vil komme styrket ut av det så
snart støvet får lagt seg.
Her i Norge virker flere og flere å være preget av at vi står midt oppi nedgang-
stider. Når det er sagt, så virker gjerne ikke boligmarkedet i Oslo enn så lenge
å være nevneverdig preget. Men det vi skal huske på er at den effektiviser-
ingsprosessen som Norge nå gjennomgår, virker å være både nødvendig, men
også svært bra for Norge på litt sikt. I mellomtiden har vi fremdeles til gode
å se (det som vi ser her lokalt) at nedgangen gjenspeiler seg i makro-tall, men
dette tror vi snarlig vil endres.
ALLOKERING
Av grunner som jeg kommer litt mer detaljert tilbake til under Aksjer og Rent-
er, så har vi foretatt noen endringer i vår porteføljesammensetning. Mens vi
det siste halvåret har vektet oss opp i Asia, så har vi nå i det kortere bildet
vektet oss ned i Kina og Japan. Primært er dette knyttet opp mot noe økt
usikkerhet i makrobildet, ønske om å ta ned noe risiko, samtidig som at vi ser
at markedsprisingen av en del aksjer begynner å bli noe høy. Av sistnevnte
grunn har vi vært noe undervektet USA, og velger i tillegg å ha noen Stop-
Loss nivåer for de investeringene vi allikevel har mot det Amerikanske mark-
edet. Vi fortsetter å være undervektet norske aksjer, og overvektet europeiske
– selv om vi også har vektet ned sistnevnte nå i det korte bildet.
Som nevnt så har vi den siste måneden valgt å ta ned noe risiko, med den ef-
fekt at vi har økt kontantbeholdningen en del. Vi har foreløpig ikke funnet det
opportunt å vekte opp renteplasseringer, da dette markedet heller ikke virker
å være spesielt attraktivt i det helt korte bildet. Dette da lange statsrenter
har korrigert opp, med tilhørende negativ effekt for obligasjonsmarkedet. Vi
forventer at nåværende renteoppgang vil motvirkes av ESBs pengetrykking
og obligasjons-kjøp, og dermed gi et noe mer interessant avkastningsbilde for
obligasjoner fremover. Vi fortsetter å være relativt mer positive til høyrente
obligasjoner og konvertible obligasjoner.
J U L I
AKSJER
FIGUR 01. Oversikt over makrobildetHøyre kolonne angir endring med piler: opp, ned eller uendret.
NYHETSBREV SAM NYHETSBREV SAM
Aksjemarkedet har så langt i år vært mye mer nyansert enn hva vi har blitt
vant til etter finanskrisen. Mens Norge så langt i år er opp ca. 9%, så er Eu-
ropa opp ca. det samme, Hong Kong ca. 11% og Japan ca. 16%. USA har så
langt i år en marginalt negativ avkastning, men sammen med alle de andre
markedsplassene så betyr det at MSCI World (verdensindeksen) er opp ca.
2% for året.
Aksjemarkedet i USA ser ut til (muligens midlertidig) å ha stoppet noe opp
grunnet hovedsakelig to faktorer; 1) markedet er relativt dyrt og 2) den Amer-
ikanske sentralbanken begynner å nærme seg den første rentehevingen siden
2006.
Det Europeiske aksjemarkedet virker heller ikke lenger å være super-billig,
men dette markedet virker allikevel å være noe mer moderat priset. Når vi
i tillegg tar i betraktning at Europa er i en annen del av sykelen, så fremstår
dette som et langt mer attraktivt marked.
Hva gjelder Norske aksjer, så har vi per i dag svært lite eksponering mot
aksjer som i hovedsak er eksponert mot Norsk økonomi – dette da vi tror at
utfordringene i olje-/offshore-sektor vil kunne medføre noen negative ring-
virkninger.
Vi har vært (og er fremdeles) tiltakende optimistisk til asiatiske aksjemark-
eder. Allikevel har vi den siste måneden redusert eksponeringen mot Kina
og Japan, og dette skyldes høyere prising i aksjemarkedet sammenholdt med
ønske om å redusere noe risiko i porteføljene våre.
Aksjer
KVARTALSVIS ENDRING I PROSENTYEAR TO DATE I PROSENT
I DAG
-12 -10 - 8 - 6 - 4 - 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
INDEKSFIGUR 02. OVERSIKT OVER AKSJER
OSEBX
S&P 500
EURO STOXX
HANG SENG
NIKKEI 225
CRB INDEX
BRENT CRUDE
GOLD
629.11
2 063.11
3 424.30
26 250.03
20 235.73
227.17
63.59
1 173.76
J U L I
Renter har tradisjonelt vært drevet av 2 faktorer (noe forenklet…); markeds-
renter + kredit-påslag. Dynamikken har gjerne vært slik at hvis økonomien
bedres, så stiger markedsrentene, mens kredit-påslag faller. Investorer flyt-
ter gjerne penger fra obligasjoner til aksjer, noe som fører til lavere priser og
høyere yield (renteavkastning). Det som har vært litt spesielt de siste årene er
at denne risk-on / risk-off relasjonen mellom økonomi/aksjemarked/obligas-
jonsmarked ikke har fungert helt som ”normalt”. Grunnene er sannsynligvis
i hovedsak todelt; 1) etter finanskrisen har ”trygge” penger vært villige til
å betale en stadig høyere pris bare det er trygt nok (en har vært villig til å
akseptere negativ rente i 6 år for å låne penger til den tyske stat..!), og 2) sen-
tralbankenes iver etter å tilføre økonomien likviditet har medført et kunstig
kjøpspress på obligasjoner. Resultatet er at markedet har blitt polarisert, med
trygge investeringer som gir 0 til negativ avkastning – og vesentlig høyere
avkastningspotensiale der hvor en aksepterer noe risiko. En tilhørende konse-
kvens har vært at mens aksjemarkedet har steget, så har også obligasjonsmark-
edet steget. Sistnevnte har siden midten av april gått inn i en korreksjonsfase.
Vi har på kort tid sett en oppgang på bortimot 1% på tyske statsobligasjoner,
noe som er relativt mye på kort tid. Effekten av dette er et den trygge enden av
obligasjonsmarkedet de siste to månedene har gitt negativ avkastning. Dette
har vi ved flere anledninger kommentert tidligere, og har derfor vært rela-
tivt undervektet mot dette segmentet av obligasjoner. Vi tror allikevel at disse
rentene ikke skal komme for høyt, noe som skulle gi mulighet til å vekte seg
noe opp på litt sikt, med utsikter for igjen å kunne få en ok avkastning på
obligasjoner uten for mye risiko.
FIGUR 03. OVERSIKT OVER RENTEBÆRENDE
NOK
USD
EUR
0.8400
0.6427
-0.2270
0 2Y 5Y 10Y
0.8560
1.6479
0.0750
1.8520
2.3531
0.7640
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
Rentebærende J U L I
Aksjemarkedet har så langt i år vært mye mer nyansert enn hva vi har blitt
vant til etter finanskrisen. Mens Norge så langt i år er opp ca. 9%, så er Eu-
ropa opp ca. det samme, Hong Kong ca. 11% og Japan ca. 16%. USA har så
langt i år en marginalt negativ avkastning, men sammen med alle de andre
markedsplassene så betyr det at MSCI World (verdensindeksen) er opp ca.
2% for året.
Aksjemarkedet i USA ser ut til (muligens midlertidig) å ha stoppet noe opp
grunnet hovedsakelig to faktorer; 1) markedet er relativt dyrt og 2) den Amer-
ikanske sentralbanken begynner å nærme seg den første rentehevingen siden
2006.
Det Europeiske aksjemarkedet virker heller ikke lenger å være super-billig,
men dette markedet virker allikevel å være noe mer moderat priset. Når vi
i tillegg tar i betraktning at Europa er i en annen del av sykelen, så fremstår
dette som et langt mer attraktivt marked.
Hva gjelder Norske aksjer, så har vi per i dag svært lite eksponering mot
aksjer som i hovedsak er eksponert mot Norsk økonomi – dette da vi tror at
utfordringene i olje-/offshore-sektor vil kunne medføre noen negative ring-
virkninger.
Vi har vært (og er fremdeles) tiltakende optimistisk til asiatiske aksjemark-
eder. Allikevel har vi den siste måneden redusert eksponeringen mot Kina
og Japan, og dette skyldes høyere prising i aksjemarkedet sammenholdt med
ønske om å redusere noe risiko i porteføljene våre.
Aksjer
KVARTALSVIS ENDRING I PROSENTYEAR TO DATE I PROSENT
I DAG
-12 -10 - 8 - 6 - 4 - 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
INDEKSFIGUR 02. OVERSIKT OVER AKSJER
OSEBX
S&P 500
EURO STOXX
HANG SENG
NIKKEI 225
CRB INDEX
BRENT CRUDE
GOLD
629.11
2 063.11
3 424.30
26 250.03
20 235.73
227.17
63.59
1 173.76
J U L I
Renter har tradisjonelt vært drevet av 2 faktorer (noe forenklet…); markeds-
renter + kredit-påslag. Dynamikken har gjerne vært slik at hvis økonomien
bedres, så stiger markedsrentene, mens kredit-påslag faller. Investorer flyt-
ter gjerne penger fra obligasjoner til aksjer, noe som fører til lavere priser og
høyere yield (renteavkastning). Det som har vært litt spesielt de siste årene er
at denne risk-on / risk-off relasjonen mellom økonomi/aksjemarked/obligas-
jonsmarked ikke har fungert helt som ”normalt”. Grunnene er sannsynligvis
i hovedsak todelt; 1) etter finanskrisen har ”trygge” penger vært villige til
å betale en stadig høyere pris bare det er trygt nok (en har vært villig til å
akseptere negativ rente i 6 år for å låne penger til den tyske stat..!), og 2) sen-
tralbankenes iver etter å tilføre økonomien likviditet har medført et kunstig
kjøpspress på obligasjoner. Resultatet er at markedet har blitt polarisert, med
trygge investeringer som gir 0 til negativ avkastning – og vesentlig høyere
avkastningspotensiale der hvor en aksepterer noe risiko. En tilhørende konse-
kvens har vært at mens aksjemarkedet har steget, så har også obligasjonsmark-
edet steget. Sistnevnte har siden midten av april gått inn i en korreksjonsfase.
Vi har på kort tid sett en oppgang på bortimot 1% på tyske statsobligasjoner,
noe som er relativt mye på kort tid. Effekten av dette er et den trygge enden av
obligasjonsmarkedet de siste to månedene har gitt negativ avkastning. Dette
har vi ved flere anledninger kommentert tidligere, og har derfor vært rela-
tivt undervektet mot dette segmentet av obligasjoner. Vi tror allikevel at disse
rentene ikke skal komme for høyt, noe som skulle gi mulighet til å vekte seg
noe opp på litt sikt, med utsikter for igjen å kunne få en ok avkastning på
obligasjoner uten for mye risiko.
FIGUR 03. OVERSIKT OVER RENTEBÆRENDE
NOK
USD
EUR
0.8400
0.6427
-0.2270
0 2Y 5Y 10Y
0.8560
1.6479
0.0750
1.8520
2.3531
0.7640
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
Rentebærende J U L I
AKSJERAksjemarkedet har så langt i år vært mye mer nyansert enn hva vi har blitt vant til etter finanskrisen. Mens Norge, Europa og Japan har sett tosiftet stigning siden årsskiftet, så har USA så langt i år en marginalt negativ avkastning. Sammen med alle de andre markedsplassene så betyr det at MSCI World (verdensindeksen) er opp ca. 2% for året.
Aksjemarkedet i USA ser ut til (muligens midlertidig) å ha stoppet noe opp grunnet hovedsakelig to faktorer; 1) markedet er relativt dyrt og 2) den Amerikanske sentralbanken begynner å nærme seg den første rentehevingen siden 2006.
Det Europeiske aksjemarkedet virker heller ikke lenger å være super-billig, men dette markedet virker allikevel å være noe mer moderat priset. Når vi i tillegg tar i betraktning at Europa er i en annen del av sykelen, så fremstår dette som et langt mer attraktivt marked.
Hva gjelder Norske aksjer, så har vi per i dag svært lite eksponering mot aksjer som i hovedsak er eksponert mot Norsk økonomi – dette da vi tror at utfordringene i olje-/offshore- sektor vil kunne medføre noen negative ringvirkninger.
Vi har vært (og er fremdeles) tiltakende optimistisk til asiatiske aksjemarkeder. Allikevel har vi den siste måneden redusert eksponeringen mot Kina og Japan, og dette skyldes høyere prising i aksjemarkedet sammenholdt med ønske om å redusere noe risiko i porteføljene våre.
RENTERRenter har tradisjonelt vært drevet av 2 faktorer (noe foren-klet…); markedsrenter + kredit-påslag. Dynamikken har gjerne vært slik at hvis økonomien bedres, så stiger markedsrentene, mens kredit-påslag faller. Investorer flytter gjerne penger fra obligasjoner til aksjer, noe som fører til lavere priser og høyere yield (renteavkastning). Det som har vært litt spesielt de siste årene er at denne risk-on / risk-off relasjonen mellom økonomi/aksjemarked/obligasjonsmarked ikke har fungert helt som ”normalt”. Grunnene er sannsynligvis i hovedsak todelt; 1) etter finanskrisen har ”trygge” penger vært villige til å betale en stadig høyere pris bare det er trygt nok (en har vært villig til å akseptere negativ rente i 6 år for å låne penger til den tyske stat..!), og 2) sentralbankenes iver etter å tilføre økonomien likviditet har medført et kunstig kjøpspress på obligasjoner. Resultatet er at markedet har blitt polarisert, med trygge investeringer som gir 0 til negativ avkastning – og vesentlig høyere avkastningspotensiale der hvor en aksepterer noe risiko. En tilhørende konsekvens har vært at mens aksjemarkedet har steget, så har også obligasjonsmarkedet steget. Sistnevnte har siden midten av april gått inn i en korreksjonsfase. Vi har på kort tid sett en oppgang på bortimot 1% på tyske statsobligasjoner, noe som er relativt mye på kort tid. Effekten av dette er et den trygge enden av obligasjonsmarkedet de siste to månedene har
gitt negativ avkastning. Dette har vi ved flere anledninger kommentert tidligere, og har derfor vært relativt undervektet mot dette segmentet av obligasjoner. Vi tror allikevel at disse rentene ikke skal komme for høyt, noe som skulle gi mulighet til å vekte seg noe opp på litt sikt, med utsikter for igjen å kunne få en ok avkastning på obligasjoner uten for mye risiko.
Aksjemarkedet har så langt i år vært mye mer nyansert enn hva vi har blitt
vant til etter finanskrisen. Mens Norge så langt i år er opp ca. 9%, så er Eu-
ropa opp ca. det samme, Hong Kong ca. 11% og Japan ca. 16%. USA har så
langt i år en marginalt negativ avkastning, men sammen med alle de andre
markedsplassene så betyr det at MSCI World (verdensindeksen) er opp ca.
2% for året.
Aksjemarkedet i USA ser ut til (muligens midlertidig) å ha stoppet noe opp
grunnet hovedsakelig to faktorer; 1) markedet er relativt dyrt og 2) den Amer-
ikanske sentralbanken begynner å nærme seg den første rentehevingen siden
2006.
Det Europeiske aksjemarkedet virker heller ikke lenger å være super-billig,
men dette markedet virker allikevel å være noe mer moderat priset. Når vi
i tillegg tar i betraktning at Europa er i en annen del av sykelen, så fremstår
dette som et langt mer attraktivt marked.
Hva gjelder Norske aksjer, så har vi per i dag svært lite eksponering mot
aksjer som i hovedsak er eksponert mot Norsk økonomi – dette da vi tror at
utfordringene i olje-/offshore-sektor vil kunne medføre noen negative ring-
virkninger.
Vi har vært (og er fremdeles) tiltakende optimistisk til asiatiske aksjemark-
eder. Allikevel har vi den siste måneden redusert eksponeringen mot Kina
og Japan, og dette skyldes høyere prising i aksjemarkedet sammenholdt med
ønske om å redusere noe risiko i porteføljene våre.
Aksjer
KVARTALSVIS ENDRING I PROSENTYEAR TO DATE I PROSENT
I DAG
-12 -10 - 8 - 6 - 4 - 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
INDEKSFIGUR 02. OVERSIKT OVER AKSJER
OSEBX
S&P 500
EURO STOXX
HANG SENG
NIKKEI 225
CRB INDEX
BRENT CRUDE
GOLD
629.11
2 063.11
3 424.30
26 250.03
20 235.73
227.17
63.59
1 173.76
J U L I
Renter har tradisjonelt vært drevet av 2 faktorer (noe forenklet…); markeds-
renter + kredit-påslag. Dynamikken har gjerne vært slik at hvis økonomien
bedres, så stiger markedsrentene, mens kredit-påslag faller. Investorer flyt-
ter gjerne penger fra obligasjoner til aksjer, noe som fører til lavere priser og
høyere yield (renteavkastning). Det som har vært litt spesielt de siste årene er
at denne risk-on / risk-off relasjonen mellom økonomi/aksjemarked/obligas-
jonsmarked ikke har fungert helt som ”normalt”. Grunnene er sannsynligvis
i hovedsak todelt; 1) etter finanskrisen har ”trygge” penger vært villige til
å betale en stadig høyere pris bare det er trygt nok (en har vært villig til å
akseptere negativ rente i 6 år for å låne penger til den tyske stat..!), og 2) sen-
tralbankenes iver etter å tilføre økonomien likviditet har medført et kunstig
kjøpspress på obligasjoner. Resultatet er at markedet har blitt polarisert, med
trygge investeringer som gir 0 til negativ avkastning – og vesentlig høyere
avkastningspotensiale der hvor en aksepterer noe risiko. En tilhørende konse-
kvens har vært at mens aksjemarkedet har steget, så har også obligasjonsmark-
edet steget. Sistnevnte har siden midten av april gått inn i en korreksjonsfase.
Vi har på kort tid sett en oppgang på bortimot 1% på tyske statsobligasjoner,
noe som er relativt mye på kort tid. Effekten av dette er et den trygge enden av
obligasjonsmarkedet de siste to månedene har gitt negativ avkastning. Dette
har vi ved flere anledninger kommentert tidligere, og har derfor vært rela-
tivt undervektet mot dette segmentet av obligasjoner. Vi tror allikevel at disse
rentene ikke skal komme for høyt, noe som skulle gi mulighet til å vekte seg
noe opp på litt sikt, med utsikter for igjen å kunne få en ok avkastning på
obligasjoner uten for mye risiko.
FIGUR 03. OVERSIKT OVER RENTEBÆRENDE
NOK
USD
EUR
0.8400
0.6427
-0.2270
0 2Y 5Y 10Y
0.8560
1.6479
0.0750
1.8520
2.3531
0.7640
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
Rentebærende J U L I
Aksjemarkedet har så langt i år vært mye mer nyansert enn hva vi har blitt
vant til etter finanskrisen. Mens Norge så langt i år er opp ca. 9%, så er Eu-
ropa opp ca. det samme, Hong Kong ca. 11% og Japan ca. 16%. USA har så
langt i år en marginalt negativ avkastning, men sammen med alle de andre
markedsplassene så betyr det at MSCI World (verdensindeksen) er opp ca.
2% for året.
Aksjemarkedet i USA ser ut til (muligens midlertidig) å ha stoppet noe opp
grunnet hovedsakelig to faktorer; 1) markedet er relativt dyrt og 2) den Amer-
ikanske sentralbanken begynner å nærme seg den første rentehevingen siden
2006.
Det Europeiske aksjemarkedet virker heller ikke lenger å være super-billig,
men dette markedet virker allikevel å være noe mer moderat priset. Når vi
i tillegg tar i betraktning at Europa er i en annen del av sykelen, så fremstår
dette som et langt mer attraktivt marked.
Hva gjelder Norske aksjer, så har vi per i dag svært lite eksponering mot
aksjer som i hovedsak er eksponert mot Norsk økonomi – dette da vi tror at
utfordringene i olje-/offshore-sektor vil kunne medføre noen negative ring-
virkninger.
Vi har vært (og er fremdeles) tiltakende optimistisk til asiatiske aksjemark-
eder. Allikevel har vi den siste måneden redusert eksponeringen mot Kina
og Japan, og dette skyldes høyere prising i aksjemarkedet sammenholdt med
ønske om å redusere noe risiko i porteføljene våre.
Aksjer
KVARTALSVIS ENDRING I PROSENTYEAR TO DATE I PROSENT
I DAG
-12 -10 - 8 - 6 - 4 - 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
INDEKSFIGUR 02. OVERSIKT OVER AKSJER
OSEBX
S&P 500
EURO STOXX
HANG SENG
NIKKEI 225
CRB INDEX
BRENT CRUDE
GOLD
629.11
2 063.11
3 424.30
26 250.03
20 235.73
227.17
63.59
1 173.76
J U L I
Renter har tradisjonelt vært drevet av 2 faktorer (noe forenklet…); markeds-
renter + kredit-påslag. Dynamikken har gjerne vært slik at hvis økonomien
bedres, så stiger markedsrentene, mens kredit-påslag faller. Investorer flyt-
ter gjerne penger fra obligasjoner til aksjer, noe som fører til lavere priser og
høyere yield (renteavkastning). Det som har vært litt spesielt de siste årene er
at denne risk-on / risk-off relasjonen mellom økonomi/aksjemarked/obligas-
jonsmarked ikke har fungert helt som ”normalt”. Grunnene er sannsynligvis
i hovedsak todelt; 1) etter finanskrisen har ”trygge” penger vært villige til
å betale en stadig høyere pris bare det er trygt nok (en har vært villig til å
akseptere negativ rente i 6 år for å låne penger til den tyske stat..!), og 2) sen-
tralbankenes iver etter å tilføre økonomien likviditet har medført et kunstig
kjøpspress på obligasjoner. Resultatet er at markedet har blitt polarisert, med
trygge investeringer som gir 0 til negativ avkastning – og vesentlig høyere
avkastningspotensiale der hvor en aksepterer noe risiko. En tilhørende konse-
kvens har vært at mens aksjemarkedet har steget, så har også obligasjonsmark-
edet steget. Sistnevnte har siden midten av april gått inn i en korreksjonsfase.
Vi har på kort tid sett en oppgang på bortimot 1% på tyske statsobligasjoner,
noe som er relativt mye på kort tid. Effekten av dette er et den trygge enden av
obligasjonsmarkedet de siste to månedene har gitt negativ avkastning. Dette
har vi ved flere anledninger kommentert tidligere, og har derfor vært rela-
tivt undervektet mot dette segmentet av obligasjoner. Vi tror allikevel at disse
rentene ikke skal komme for høyt, noe som skulle gi mulighet til å vekte seg
noe opp på litt sikt, med utsikter for igjen å kunne få en ok avkastning på
obligasjoner uten for mye risiko.
FIGUR 03. OVERSIKT OVER RENTEBÆRENDE
NOK
USD
EUR
0.8400
0.6427
-0.2270
0 2Y 5Y 10Y
0.8560
1.6479
0.0750
1.8520
2.3531
0.7640
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
Rentebærende J U L I
FIGUR 03. Oversikt over rentebærende
FIGUR 02. Oversikt over akjser
(Pr. 30.06.2015 / Q2-2015)
Nyhetsbrev
16 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 17
TEST AV REISEFORSIKRING
– DNB, FRENDE OG STOREBRAND ER BEST
Selskapene som, selv uten deknings- garanti får velfortjent terningkast seks, er Frende og Storebrand. Det er hyggelig å se at Frende og Storebrand er både billige og svært gode på dekninger. Disse selskapene er nemlig de aller beste på dekninger. Videre gleder det oss at begge selskapene har forbedret seg siden i fjor.
DNB sin dekningsgaranti gjør at også DNB får toppkarakter. «Dekningsgarantien garanterer deg at ingen forsikringsselskap i Norge gir deg bedre dekning enn oss. Dekker noen det, dekker vi det. Det g jelder både beløp og vilkår». Dette er en solid garanti, og medfører at dersom du har DNB sin reiseforsikring, vil du alltid kunne ha de beste dekningene. Det er bare å kontakte DNB, og vise til andre selskapers dekning, og få utbetalt i henhold til garantien. Det er videre gledelig å se at DNB har forbedret også egne vilkår. Dette gjør at kunden sjeldnere trenger å bruke garantien. DNB sitt produkt står godt også alene, og ville uten garantien fått terningkast fem.
DE STORE SELSKAPENE SKUFFERDe største forsikringsselskapene skuffer, og da Gjensidige spesielt. De er dårlig på en rekke punkter, og er til gjengjeld ikke interessert i å oppgi pris. Det er litt ironisk at Gjensidige benytter Olsen-banden i egen reklame. Pussig at man betaler ut «utbytte» som kunden selv har betalt i merkostnad.
OPPSUMMERING
Vi ønsker å understreke at en helårs reiseforsikring er viktig å ha i ethvert hjem.
Den gjelder ikke bare når du er på uten-landsferie, men så fort du trør utenfor egen eiendom. Alle selskapene har stort sett OK dekninger, men det skiller likevel mye på de dårligste og de beste.
PriserAlle selskapene som har oppgitt priser har OK priser. Man får mye forsikring for pengene. Dette gjelder spesielt de selskapene som skiller seg positivt ut rent dekningsmessig.
Reiseforsikring gjennom kredittkortReiseforsikring i kredittkort har store mangler. Man skal ikke la seg «lure» ved å stole på den type reiseforsikring - da de som oftest har lavere dekning og mangler en god del av de viktige elementene som en god reiseforsikring bør ha. Det er i tillegg ganske mange kredittkort som ikke har reiseforsikring innbakt i kortet (se egen sak). I tillegg er det slik at man må bruke kredittkort for at reisen skal være dekket. Det er ikke en gang alltid mulig, f.eks. ved bilferie, og det vil alltid være en viss fare for at man glemmer å bruke kredittkort. Konsekvensene kan være meget alvorlige. Kostnadene ved sykehusopphold i en del land, f.eks. USA, er svært høye, og står man uten forsikring må man dekke alt selv.
Se hele undersøkelsen på neste side.
Tre forsikringer får terningkast seks
Vi har nok en gang testet de største forsikringsselskapenes reiseforsikring, og vi ser at det fremdeles er store forskjeller i priser og dekninger.
Denne gang får hele tre selskap terningkast seks.
Tekst: Egil Waldeland | Foto: iStock
BEST:
Frende og Storebrand er best på en rekke dekninger,
samtidig som de ikke er dårlige på en eneste dekning.
Som om ikke det er nok er også prisen lav. Dette er
rett og slett meget imponerende.
18 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 19
TEST AV REISEFORSIKRING TEST AV REISEFORSIKRING
Frende Forsikring Vardia DNB Forsikring SpareBank 1 Codan Forsikring Gouda Reiseforsikring Storebrand Eika Europeiske Gjensidige Tryg
Produktnavn Reiseforsikring Helårs Reise Super verden Reise Best TOPP Reiseforsikring Reiseforsikring SUPER Reiseforsikring Reise pluss Super reise Reise Pluss Reise Ekstra
Pris enslig 40 år 1 296 1 320 1 592 1 471 1 425 1 495 1 199 1 323 Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi
Pris familie 40 år 1 596 1 600 2 092 1 886 1 750 1 695 1 642 1 751 Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi
Pris enslig 75 år 1 624 2 640 1 910 1 986 1 558 1 495 1 655 1 323 Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi
Øvre alder for bestilling Ingen øvre grense 75 Ingen øvre grense Ingen øvre grense 74 år 75 år for nye kunder Ingen øvre grense Ingen øvre grense Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi
Egenandel 0 0 / 1000 0 0 0 0 0 0 0 0 / 500 0
Samlet dekning reise-gods enslig/familie 80 000 / 200 000 50 000 / 130 000 60 000 / 150 000 150 000 40 000/ 100 000
(kan utvides) 60 000 / 130 000 100 000 / 200 000 40 000 / 80 000 60 000 / 120 000 30 000 / 60 000 50 000 / 150 000
Maks per gjenstand enslig/familie 25 000 per gjenstand 15 000 25 000 15 000 / 20 000 20 000 20 000 25 000 / 25 000 20 000 / 25 000 20 000 / 35 000 15 000 / 20 000 samlet 20 000
Sykkel/sportsutstyr enslig/familie
Sykkel: 20 000 Sport: 80 000/200 000
Sykkel: 5 000 Sport: 15 000 25 000 30 000
(utenfor Norden)Sykkel: 5 000Sport: 20 000 5 000 / 20 000
Sykkel: 25 000 per skadetilfelle. Sport:
15 000 / 20 000
Sport: 15 000 / 20 000 Sykkel: 7 500
8 000 (i Norden) 12 000 (utenfor Norden)
5 000 per sykkel. Samlet 15 000 / 20 000 8 000
Varighet + maks utvi-delse (dager) 65 - 365 49 - 105 60 - 365 60 - 180 60 - 180 45 - 365 60 - 180 60 - 365 60 - 365 49 - ukjent 60 - 365
Reiseavbrudd enslig/familie 100 000 per person 60 000 per forsikret 50 000 80 000 per skadetilfelle 50 000 / 100 000 50 000 / 100 000 50 000 / 100 000 30 000 / 80 000 80 000 per skadetilfelle 50 000 / 100 000 60 000
Tilkalling familie Ubegrenset for to personer 100 000 Ubegrenset for to
personer Ubegrenset for to
personer 100 000 Ubegrenset for to personer
Ubegrenset for to nære familiemedlemmer 80 000 80 000 To personer dekkes To personer dekkes
Utflukter/arrangement, forhåndsbetalt sum som dekkes enslig/familie
Dekkes fullt ut opp til forsikringssummer 2 500 per forsikret 2 000 Inntil 2 000 per
skadetilfelle Ja40 000 / 100 000
(Dekkes under avbestilling)
2 000 / 2 000 30 000 / 80 000
(Dekkes under reiseavbrudd)
Ønsker ikke å oppgi Dekkes under reiseavbrudd Ønsker ikke å oppgi
Reiseansvar 15 000 000 6 000 000 12 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 6 000 000 6 000 000 15 000 000 10 000 000 10 000 000
Død/invaliditet voksne 500 000 / 500 000 500 000 / 500 000 500 000 / 500 000 300 000 / 300 000 300 000 / 300 000 300 000 300 000 / 300 000 200 000 / 200 000 300 000 / 300 000 100 000 / 100 000 300 000 / 300 000
Død/invaliditet barn 100 000 / 600 000 50 000 / 500 000 50 000 / 700 000 50 000 / 500 000 50 000 / 500 000 50 000 / 500 000 50 000 / 500 000 50 000 / 500 000 100 000 / 500 000 50 000 / 500 000 50 000 / 500 000
Maks alder for erstat-ning død/invaliditet 75 år 70 år Ingen øvre alder.
Halveres etter fylte 70 75 år 75 år 75 år Ingen øvre alder Reduksjon fra 75 år. Ingen erstatning fra 80 år. 70 år Ukjent 75 år
Forsinkelse bagasje 4-24 timer, enslig/familie
5 000 pr person 5 000 / 10 000 4 000 5 000 per person ved minst 4 timers forsinkelse 3 000 / 10 000 3 000 / 7 500
5 000 pr person / Ingen øvre grense totalt per familie
(inntil 5 000 pr person)3 000 per pers 4 000 / 20 000 3 000 4 000
Forsinket ankomst per døgn enslig/familie 5 000 per person 5 000 per person 2 500 / 6 000 2 000 / 6 000 2 000 per person 1 500 / 5 000 2 500 / 6 000 1 500 / 4 000 2 500 / 6 000 1 500 / 4 000 Ønsker ikke å oppgi
Forsinket avgang enslig/familie 2500 / 6 000 1 500 / 4 000 2 500 / 6 000 1 500 / 4 000 1 500 / 4 000 1 500 / 5 000 2 500 / 6 000 1 500 / 4 000 2 500 / 6 000 1 500 / 4 000 1 500
Innhenting av videre- transport grunnet forsinkelse
25 000 per person 5 000 per person 20 000 / 60 000 20 000 / 50 000 25 000 / 50 000 20 000 / 50 000 20 000 / 50 000 20 000 / 50 000 20 000 / 50 000 20 000 per person 20 000 per person
Rettshjelp 75 000 50 000 60 000 20 000 50 000 50 000 60 000 20 000 60 000 20 000 20 000
Avbestilling enslig/familie 100 000 / 200 000 50 000 / 100 000 80 000 / 160 000 160 000 per skadetilfelle 50 000/100 000 40 000 / 100 000 100 000 / 250 000 40 000 / 100 000 80 000 / 160 000 50 000 / 100 000 60 000 / 150 000
Evakuering enslig/familie Ubegrenset 30 000 / 60 000 Ubegrenset Ubegrenset 50 000 /100 000 25 000 / 40 000
(Ubegrenset ved krig) Ubegrenset 30 000 / 60 000 Ubegrenset 30 000 / 60 000 Ubegrenset
Krav til evakuering
Dekkes når UD gir ordre om evakuering og dersom opphold innebærer over-
hengende fare for sikredes liv eller helse
Godkjennes når situasjon oppstår i samråd med
selskapet
Følger stedlig myndighet, UD eller i samråd med
selskapet
Naturkatastrofe (uten-lands) Krig/krigs-
lignende handlinger Epidemi (utenlands)
Når UD, lokale myndig-heter eller selskapet
anbefaler å reise fra det aktuelle området
Følger retningslinjer fra UD, ev. pålegg fra lokale
myndigheter
Krig, krigsrisiko, terror, opprør, alvorlig forstyrrelse
av offentlig orden samt naturkatastrofe utenlands
Skal skje i henhold til anbefaling fra UD.
Krig, terror, opprør ol samt naturkatastrofe- eller epi-demi på utenlandsreiser
Pålagt av UD eller lokale myndigheter
Når UD anbefaler å reise fra området eller ved krig,
alvorlige uroligheter, terror-handlinger, naturkatastrofe,
epidemi.
Totalkundekrav? Ja/Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi Ønsker ikke å oppgi
PlussBest eller blant de beste
på en rekke områder, inkludert pris.
Bra pris både på enslig 40 og familie 40
Gode dekninger + dekningsgaranti OK dekninger Bra pris enslig 75
Alle risikoaktivite-ter er inkludert. Ingen
prisdifferensiering.
Lav pris og gode dekninger Bra priser
Vilkårsgaranti. (Garantert like god dekning som sel-
skapet man byttet fra)
God på tilkalling og reiseavbrudd Greie dekninger
Minus Dårlig på en rekke om- råder. Totalkundekrav. Høy pris Litt få dekninger som skil-
ler seg positivt utIngen deknigner som skil-
ler seg positivt utLav dekning evakuering (bortsett fra ved krig)
Få dekninger som skiller seg positivt ut
Dårig på tilkalling og øvre alder erstatning død/
invaliditet
Dårlig på en rekke punkt. Maks 20 000 i verdigjen-stander (familie) dekkes
Litt få deknigner som skiller seg positivt ut
TERNINGKAST 6 2 6 4 3 4 6 3 4 2 4
20 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 21
NORSKBEDRIFT.NO NORSKBEDRIFT.NO
norskbedrift.nonorskbedrift.no er et datterselskap av Norsk Familieøkonomi og har som ambisjon
å gi råd og vink til bedrifter på samme måte som Norsk Familieøkonomi i over 20 år har gitt til enkeltpersoner. I tillegg vil selskapet søke å fremforhandle avtaler
med ulike tjeneste- og produktleverandører som igjen kan gi mindre bedrifter bedre pris og vilkår enn det man normalt ville fått til alene.
Tekst: Reid Krohn-Pettersen
-I et forretningsliv som blir stadig mer komplisert, hvor rammebetingelser og markedsmuligheter stadig er i endring, er norskbedrift.no her for å hjelpe mindre bedrifter på viktige områder til å navi- gere sikrere, bedre og ikke minst enklere, sier daglig leder Harald Vaaland.
Selskapet fokuserer på to hovedom-råder som er lovpålagt, og som det også potensielt slurves en del med. HMS og Personal administrasjon. • HMS portalen er en selvinstruerende portal som hjelper bedriften med å iden-tifisere de områder bedriften må legge en plan for og å sette dette opp på en riktig måte. Her finner du også alle relevante lover og forskrifter.• Personal oppslagsverket til norskbedrift.no hjelper bedriften i arbeidet med alt fra ansettelser, permit-teringer, oppsigelser til pensjonsforhold. Her finner du skjemaer, lover og forskrifter, artikler og veiledning i denne sammenheng.
-I tillegg til hva man selv kan finne, og benytte seg av her, kan selskapet også tilby bedriftsrådgivning innen HMS og Personal til svært gunstige og rabatterte priser, sier Vaaland.
JURIDISK RÅDGIVNINGJuridisk rådgivning er et tredje om-råde det tilbys tjenester på. Flere og flere bedrifter finner ut at avtaler som utformes i større grad bør kvalitetssikres av en advokat. Norskbedrift.no har derfor inngått en avtale med Legalis i Oslo hvor medlemmene får jurist- og advokat- tjenester til svært fordelaktige priser. Bare bruk av denne tjenesten vil man fort kunne spare mer enn hele årskontingenten.
Norskbedrift.no har i dag 250 bedrifter som medlemmer i mange ulike bransjer og over hele Norge. De ulike medlems- tilbud benyttes ofte og særlig yrkes- skadeforsikring har mange valgt å kjøpe gjennom sitt medlemskap. Prisen på et medlemskap er i dag 2.880 kroner eks. mva. per år for bedrifter inntil 20 ansatte.
ATEC ASVi har vært ute hos et medlem, ATEC AS, og spurt hvordan de bruker medlem-skapet. ATEC AS er en bedrift som importerer landbruksredskaper og har 6 ansatte. Daglig leder Tor Hetland forteller oss at tjenestene i medlemskapet blir mye brukt. Han trekker særlig frem Personal oppslagsverket hvor han finner arbeidsavtaler og regler i forbindelse med ferieavvikling, ulike permisjoner, personalhåndbok mm. -Dette var svært tidskrevende å finne ut av før, og jeg var aldri sikker på at det materiell jeg brukte eller informasjon jeg fant frem til var helt oppdatert, sier Daglig leder i ATEC AS, Tor Hetland.
-To av de ansatte hos oss reiser også mye, og tilbudet fra SAS, Thon Hotell og Hotels.com benyttes derfor i stor skala hos oss, sier Hetland videre. Samtidig har han også benyttet muligheten som ligger i medlemskapet til å få billigere person-lige medlemskap i Norsk Familieøkonomi til de ansatte i bedriften. Hetland sier at han er svært fornøyd så langt og mener
at den lave medlemsprisen allerede er inntjent flere ganger gjennom bruken av medlemskapet.
HMSSystematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen vil blant annet si å sørge for gode og sikre arbeidsrutiner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler og sikre produkter. Med HMS portalen i medlemskapet får bedriften en god hjelp til å organisere dette lovpålagte arbeidet.
Ved å fokusere på systematisk HMS- arbeid vil en oppnå bedre rutiner, økt bruk av verneutstyr, mindre sykefravær og større engasjement blant de ansatte. Dette gir igjen kvalitet i arbeidet for arbeidstaker, bedre resultater for virksomheten, større konkurransekraft, tillit hos kunder oppslutning og arbeidslyst hos den enkelte.
22 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 23
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Kommune-undersøkelse
For tredje år på rad troner Sola kommune i Rogaland øverst på listen over hvilke norske kommuner som har lavest avgifter for sine innbyggere.
Tekst: Egil Waldeland Foto | Foto: iStock
- Da vi utførte kåringen i fjor var for-skjellen mellom den dyreste og billigste
kommunen i underkant av 16 000 kroner. I år ser vi at forskjellene har blitt enda litt større, ettersom den nå er i overkant av 16 000 kroner, sier Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.
Kåringen er basert på reviderte KOSTRA-tall som publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB).
KAN PÅVIRKE GJENNOM VALGI undersøkelsen er det lagt vekt på hva inn- byggerne må betale for kommunale avgifter som vann, avløp, renovasjon og feiing. I tillegg har Norsk Familieøkonomi sett på hvor mye en gjennomsnittlig husstand på 120 kvadratmeter må betale i eiendomsskatt.- Blant kommunene som har levert inn full- stendige tall kommer Sola kommune i Rogaland nok en gang ut som den billigste kommunen i Norge, mens Gjemnes i Møre og Romsdal fremdeles er den dyreste. Dette er en ren reprise på topp- og bunnplasseringen fra de to foregående årene, men nå har forskjellen mellom de to kommunene blitt enda litt større. Forskjellen er på hele 16 279 kroner. - Dette er mye penger! Forbrukerne føler seg ofte maktesløse når kommunale avgifter og skatter stadig økes, men alle har en viss påvirkningskraft gjennom valg av politikere, sier Krohn-Pettersen.
BILLIGST ER IKKE ALLTID SYNONYMT MED BESTDet er viktig å huske på at høyere avgifter i noen tilfeller henger sammen med fornyinger i eksempelvis vann- og avløpsnett, noe som kommer innbyggerne til gode. Sommeren 2013 stod sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi selv med kjelleren full av vann på grunn av en gammel vannledning i Sola kommune. -Billigst er ikke alltid best, sier Reid Krohn-Pettersen og tenker med fortvilelse tilbake på alle utfordringene lekkasjen medførte.
Norsk Familieøkonomi har en lang tradisjon med å gjennomføre kommuneundersøkelser, og på den måten avdekke forskjeller i avgifts- nivået i norske kommuner. Mens tallene tidlig-ere ble hentet inn på egenhånd, er det nå reviderte KOSTRA-tall (Kommune-Stat- Rapportering) som ligger til grunn for undersøkelsen. De fleste norske kommuner rapporterer inn sine tall, men for noen kommuner kan ikke SSB levere fullstendige data. Grunnen til dette kan for eksempel være at kommunen har privat vannverk og ikke fakturerer innbyggerne sine selv.- Disse kommunene får ikke være med i total-rangeringen til Norsk Familieøkonomi, og det vil være en mulighet for at den aller dyreste kommunen i Norge kan være blant disse, forklarer Reid Krohn-Pettersen.
24 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 25
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
AKERSHUS
Frogn 1372 2925 1552 448 .. 6297
Bærum 1800 1980 2450 200 .. 6430
Lørenskog 1714 1522 2797 418 .. 6451
Ullensaker 1490 2833 1987 406 .. 6716
Rælingen 1926 2119 2434 375 .. 6854
Asker 1972 1832 2815 328 .. 6947
Nittedal 1704 2544 2557 392 .. 7197
Ås 1961 3520 2016 380 .. 7877
Nesodden 2838 3306 1854 462 .. 8460
Ski 3608 3104 1572 310 .. 8594
Eidsvoll 2050 4276 1905 432 .. 8663
Enebakk .. 5526 3153 291 .. 8970
Skedsmo 2096 2958 2891 378 800 9123
Oppegård 3146 3820 1983 339 .. 9288
Vestby 2880 4199 2574 356 .. 10009
Hurdal 4022 4122 2017 445 .. 10606
Nannestad 2636 5705 2000 454 .. 10795
Gjerdrum 3328 5336 2169 460 .. 11293
Aurskog-Høland 2644 5986 2511 445 .. 11586
Nes (Ak.) 3738 3964 2624 410 2136 12872
Fet 2889 5008 2882 385 3500 14664
Sørum 3719 5361 2650 475 4000 16205
AUST-AGDER
Bykle 1723 4166 2752 463 .. 9104
Valle 2899 2899 3232 435 .. 9465
Froland 3805 4267 2857 295 .. 11224
Tvedestrand 2870 5280 2900 250 .. 11300
Arendal 1974 3130 3076 240 3538 11958
Iveland 3587 5367 2813 438 .. 12205
Evje og Hornnes 4102 5598 2516 400 .. 12616
Risør 2436 3684 2940 222 3360 12642
Åmli 3423 4410 2147 293 3000 13273
Vegårshei 3134 6958 2900 500 .. 13492
Birkenes 2400 3600 3473 318 4000 13791
Bygland 3045 7596 2747 454 .. 13842
Lillesand 3403 5787 3474 196 1000 13860
Grimstad 2049 3478 3040 502 5616 14685
Gjerstad 4358 7472 2900 240 3852 18822
Tallene i undersøkelsen baserer seg på forbruk i en
gjennomsnittlig bolig. Det er derfor stor sannsynlighet for at regningen du får fra din kommune avviker fra tallene vi presenterer. Din regning er høyere dersom du har større bolig og lavere dersom du har mindre bolig.
Når vi presenterer tall over kommunale avgifter, får vi gjerne noen spørsmål fra medlemmer og andre som ikke kjenner seg igjen. Flere mener at de betaler mye mer enn de tallene vi oppgir. For mange er det helt riktig, ettersom tallene vi
bruker gjelder for en gjennomsnittlig bolig. Når kommunene rapporterer inn tall til KOSTRA, har de visse retningslinjer de må følge.
Kriteriene har vi oppgitt under informa- sjonen om de forskjellige avgiftene, men hovedsakelig er det snakk om forbruk knyttet til en standardbolig på 120 m². Det betyr at om du har en større bolig, vil avgiftene du betaler etter all sannsyn-lighet være høyere enn det som er oppgitt i vår oversikt. Prisene som kommunene rapporterer inn er dessuten uten moms. Tallene som vi presenterer er hentet fra
de reviderte tallene til Statistisk sentral-byrå (SSB). Før disse tallene publiseres har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet.
I oversikten finner du kommunene rangert fylkesvis etter summen av alle avgiftene.
Kjenner du deg ikke igjen?AVGIFTSNIVÅET
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
26 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 27
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
HEDMARK
Stor-Elvdal 3232 3474 1917 410 .. 9033
Elverum 1792 2703 2360 434 2337 9626
Åsnes 1450 3500 2243 405 2460 10058
Kongsvinger 3215 3130 1614 400 2942 11301
Alvdal 1392 3845 2673 410 3000 11320
Tolga .. 6482 3048 386 2676 12592
Rendalen 5280 4912 2777 410 .. 13379
Løten 3531 3915 2516 500 3575 14037
Folldal 5017 4053 2397 410 2500 14377
Os (Hedm.) 3150 4022 2930 415 4000 14517
Eidskog 2499 5835 1997 516 3802 14649
Tynset 3122 5747 2700 410 2900 14879
Engerdal 5500 5450 2700 365 1212 15227
Sør-Odal 2841 3958 1905 485 6048 15237
Hamar 2256 3678 1858 381 7203 15376
Våler (Hedm.) 4795 5388 2564 533 2340 15620
Ringsaker 3390 5645 1857 609 4136 15637
Trysil 6639 4824 2284 386 1800 15933
Åmot 5550 5850 1832 429 3135 16796
Stange 3030 3934 2222 608 7350 17144
Grue 3420 7105 2283 400 4536 17744
Nord-Odal 5210 5852 1559 630 5880 19131
HORDALAND
Bergen 1917 2491 1929 252 .. 6589
Eidfjord 2066 2066 3083 263 .. 7478
Modalen 1968 2741 2520 388 .. 7617
Ulvik 2446 1686 3083 500 .. 7715
Tysnes .. 3225 2204 541 2280 8250
Lindås 2576 3450 2840 433 .. 9299
Kvinnherad 3900 3660 1544 230 .. 9334
Kvam 3014 0 1874 378 4200 9466
Austrheim 3794 2928 2440 354 .. 9516
Fitjar 2423 3196 2148 460 1620 9847
Fedje 3730 2899 3010 229 .. 9868
Askøy 4034 3985 1535 550 .. 10104
Os (Hord.) 3698 4222 1874 414 .. 10208
Vaksdal 2778 2402 1835 416 2842 10273
Odda 3435 4054 2520 358 .. 10367
Fjell 3626 4122 2171 570 .. 10489
Etne 5886 1884 2300 440 .. 10510
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
BUSKERUD
Øvre Eiker 2805 3090 2411 407 .. 8713
Hole 2127 3868 2330 444 .. 8769
Røyken 2716 3496 2136 430 .. 8778
Kongsberg 1280 1683 2753 477 2600 8793
Lier 2340 4486 1951 407 .. 9184
Drammen 2764 4801 1881 407 .. 9853
Nedre Eiker 2968 4565 2355 407 .. 10295
Modum 2792 5133 2115 584 .. 10624
Ål 3443 4554 2354 522 .. 10873
Nes (Busk.) 2300 3925 2640 503 1624 10992
Hemsedal 2556 5564 2530 522 .. 11172
Krødsherad 3627 5031 2630 407 .. 11695
Hurum 4016 5213 2229 337 .. 11795
Gol 2980 3815 2157 522 2377 11851
Sigdal 6688 4492 880 407 .. 12467
Ringerike 2850 4350 2330 444 2600 12574
Nore og Uvdal 4588 5128 2280 720 .. 12716
Hol 4762 4720 3075 359 .. 12916
Flå 5423 5476 2248 595 .. 13742
Rollag 3466 5269 2668 610 1900 13913
Flesberg 4976 4957 2417 600 3600 16550
FINNMARK
Hasvik 2800 2314 3575 200 .. 8889
Loppa 2924 3188 3024 536 .. 9672
Båtsfjord 3325 3035 3310 520 .. 10190
Hammerfest 2519 2380 3617 262 1560 10338
Vardø 3592 2187 3317 400 880 10376
Berlevåg 4690 2949 2977 240 .. 10856
Kárásjohka Karasjok 2936 3755 4098 602 .. 11391
Porsanger Porsángu Porsanki 3195 1736 3750 857 1875 11413
Alta 2477 3085 3322 349 2720 11953
Guovdageaidnu Kautokeino 2918 4305 3685 558 924 12390
Lebesby 4513 2321 4457 672 760 12723
Måsøy 4422 1907 4600 429 2000 13358
Nordkapp 3492 4268 4475 342 1016 13593
Sør-Varanger 2596 2833 3007 296 5040 13772
Vadsø 3055 1278 3384 338 6000 14055
Unjárga Nesseby 6026 5306 3097 360 .. 14789
Kvalsund 3305 3180 3407 270 4750 14912
Deatnu Tana 3868 6208 2969 534 1560 15139
Gamvik 4630 4540 4300 546 2940 16956
28 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 29
1 Sola 1 0562 Stavanger 1 0743 Hå 1 1824 Sandnes 1 1895 Årdal 1 2136 Kristiansand 1 2577 Kongsberg 1 2808 Rana 1 3629 Frogn 1 37210 Alvdal 1 392
1 Leksvik 7 6472 Gjemnes 7 4443 Granvin 7 2574 Samnanger 7 2105 Røst 6 7676 Sigdal 6 6887 Holtålen 6 6648 Flakstad 6 6439 Trysil 6 63910 Gratangen 6 319
TOPP 10
BUNN 10
Nesten halvparten av vannet fra kommunal vannforsyning går til
hus og hjem. Hvert døgn bruker hver av oss mer enn 200 liter vann. I undersøk- elsen ser vi at forskjellen mellom vannavgiften i den billigste kommunen - Sola - til den dyreste kommunen - Leksvik - er på hele 7647 kroner.
Målingen blir gjort på denne måten: Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig med bruksareal på 120 m². Dersom vannmåler
er mest utbredt, oppgis prisen for et forbruk på 175 m³. At noen kommuner ikke har oppgitt vannavgift kan henge sammen med at innbyggerne blir fakturert av private vannverk. Vann- avgiften skal gjenspeile kommunens kostnader. Den store variasjonen i vannavgiften må ses i sammenheng med sentrale pålegg om utbedring om vann-forsyningen/renseanlegg. Her har noen kommuner vært flinkere enn andre til å følge opp kravene, og dette gir dyrere vannavgift og bedre vannkvalitet.
Vi bruker mer enn 200 liter hver
VANNAVGIFT
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Jondal 4550 3433 2242 434 .. 10659
Sveio 2456 2520 2208 440 3480 11104
Masfjorden 5000 2940 2760 460 .. 11160
Osterøy 3875 1485 1672 317 4435 11784
Samnanger 7210 2430 1874 419 .. 11933
Øygarden 3800 5000 2900 360 .. 12060
Austevoll 4968 3984 3047 452 .. 12451
Radøy 3136 3166 2440 347 3600 12689
Voss 3014 4085 3203 445 2700 13447
Stord 3583 3739 1902 584 3800 13608
Sund 4950 4100 1874 388 2880 14192
Meland 3290 1980 2840 390 6000 14500
Fusa 5047 4260 1874 478 3000 14659
Bømlo 2930 5160 1530 374 5000 14994
Ullensvang 5206 3890 3200 320 3000 15616
Granvin 7257 3353 3203 472 3900 18185
MØRE OG ROMSDAL
Aure 1536 1932 2560 550 .. 6578
Ørskog 1428 2090 2584 479 .. 6581
Stordal 2275 1258 2832 413 .. 6778
Giske 2250 1790 2700 360 0 7100
Herøy (M. og R.) .. 3983 3146 242 .. 7371
Ulstein 2630 2074 3141 351 .. 8196
Vanylven 2910 2489 2709 181 .. 8289
Volda 2246 659 2020 423 3000 8348
Nesset 3722 1597 2721 331 .. 8371
Skodje 2426 3201 2673 334 .. 8634
Vestnes .. 2862 2456 394 3000 8712
Sandøy 4170 1758 2557 315 .. 8800
Ørsta 2187 2310 1900 374 2100 8871
Ålesund 1802 3231 2500 328 1025 8886
Hareid 3498 2010 3142 331 0 8981
Norddal 4650 897 3188 384 .. 9119
Sula 2425 3898 2575 396 .. 9294
Sykkylven 3402 3465 2587 270 .. 9724
Sunndal 2693 2255 2694 420 1900 9962
Eide 2108 4030 3439 681 .. 10258
Aukra 3154 3248 3445 428 .. 10275
Midsund 2883 3531 3503 450 .. 10367
Tingvoll 4292 2986 2836 450 .. 10564
Surnadal 3439 3292 2650 613 720 10714
30 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 31
I 2013 tok renovasjonen hånd om 2,3 millioner tonn avfall fra
husholdningene. Dette er rundt 84 000 tonn mer enn året før. Statistisk sentral-byrå ser også en sammenheng mellom forbruket vårt og hvor mye vi kaster. For hver tusenlapp som går til forbruk kaster vi rundt to kilo avfall. Tall viser også at hver nordmann kastet rundt 78 kilo matavfall i 2011. Av dette kunne 46 kilo blitt brukt som mat.
3940 kroner skiller den billigste (Sigdal) og dyreste (Divtasvuodna Tysfjord) kommune i renovasjonsavgift. Beløpet
kommunene melder inn til KOSTRA er den vanligste satsen for en standardbolig med bruksareal på 120 m². Kommunens reelle kostnader skal også reflekteres i den årlige renovasjonsavgiften. Det kan være litt av grunnen til at flere av de dyreste kommunene ligger i Finnmark, der blant annet avstandene som reno-vasjonsbilen må kjøre mellom hver bolig gjerne er større enn i andre deler av landet. Normalt har kommunen et fast beløp som betales i renovasjonsavgift, men det er en økende tendens til at renovasjonsavgiften blir differensiert etter hva som inngår i tjenesten.
Mye mat kastesRENOVASJONSAVGIFT
1 Sigdal 8802 Ringebu 1 2183 Nord-Fron 1 3444 Trondheim 1 3885 Vågå 1 4536 Larvik 1 5207 Bømlo 1 5308 Askøy 1 5359 Kvinnherad 1 54410 Frogn 1 552
1 Divtasvuodna Tysfjord 4 8202 Måsøy 4 6003 Nordkapp 4 4754 Lebesby 4 4575 Gamvik 4 3006 Evenes 4 2497 Værøy 4 1778 Leka 4 1509 Kárásjohka Karasjok 4 09810 Fosnes 4 042
TOPP 10
BUNN 10
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Haram 5115 2732 2790 292 .. 10929
Sande (M. og R.) 5134 2664 3141 242 .. 11181
Rauma 2233 3222 2881 462 2546 11344
Molde 1666 1781 3142 396 5400 12385
Kristiansund 2069 3427 2987 520 4320 13323
Smøla 4950 5660 2365 390 .. 13365
Fræna 3040 2790 2829 530 4500 13689
Rindal 4340 6880 2450 285 .. 13955
Halsa 4569 3840 3022 476 2800 14707
Averøy 4501 2650 2756 412 5040 15359
Stranda 3207 4146 2450 475 5760 16038
Gjemnes 7444 3170 3614 516 6600 21344
NORDLAND
Moskenes .. .. .. .. 1500 1500
Meløy 2720 2802 1992 396 .. 7910
Vega 2600 .. 3147 338 2060 8145
Sortland 1721 1697 2554 403 1900 8275
Lødingen 3711 1648 2554 490 .. 8403
Rana 1362 1757 3104 381 2125 8729
Fauske 2686 1716 2045 329 2000 8776
Vevelstad 3258 2673 2685 352 .. 8968
Øksnes 2293 3098 3112 510 .. 9013
Sørfold 4437 2245 2078 369 .. 9129
Rødøy 3494 2172 3104 394 .. 9164
Tjeldsund 3318 2544 3105 635 .. 9602
Bø (Nordl.) 2956 3660 2805 354 .. 9775
Hadsel 2505 2448 2730 375 2000 10058
Brønnøy 2373 2788 3251 352 1800 10564
Hemnes 3337 4504 2483 399 .. 10723
Vestvågøy 1769 1492 2706 460 4466 10893
Bodø 2686 2180 2283 341 3510 11000
Beiarn 2400 2800 2150 330 3360 11040
Narvik 1874 2251 2600 484 3920 11129
Andøy 2268 1912 2716 .. 4256 11152
Værøy 4681 2046 4177 429 .. 11333
Saltdal 4340 4637 2020 379 .. 11376
Bindal 5275 2246 3746 316 .. 11583
Lurøy 3332 1485 3104 700 3000 11621
Træna 5984 2076 3090 500 .. 11650
Herøy (Nordl.) 2800 2404 3513 191 3150 12058
Leirfjord 4150 1750 3146 325 2900 12271
32 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 33
Norske kommuner fikk til sammen mer enn 9,6 milliarder kroner i
inntekt fra eiendomsskatt i 2014. Antallet kommuner som har eiendomsskatt økte fra 341 i 2014 til 355 kommuner i 2015. I vår oversikt beregnes eiendomsskatten av en bolig på 120 kvadratmeter med én etasje uten kjeller eller garasje. Boligen skal vær e beliggende i/nær kommune-senteret og ha vanlig husbankstandard med en tomt på 1000 kvadratmeter. Eien-domsskatten er en frivillig kommunal skatt hvor kommunene fritt kan velge sats innenfor visse rammer. Skatten ble i sin tid innført som en erstatning for kommunale avgifter knyttet til bolig. Den er i stedet nå blitt en ren tilleggs- skatt til de kommunale avgiftene.
Høyest eiendomsskatt er det i Hvaler, der denne utgjør 8000,- på en enebolig på 120 m2. Ettersom det er mange kommuner som ikke har eiendomsskatt er dermed forskjellen på dette området hele 8000 kroner, i favør alle kommunene med kroner 0,- i eiendomsskatt.
KLAGEEventuelle klager på eiendomsskatten sendes skriftlig til kommunen. Dette kan f.eks. gjelde bruk av differensierte skattesatser, fritak for nybygde boliger og tilordning av bunnfradrag. Boligeiere må også rette eventuelle spørsmål eller søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen. Dersom boligverdien er feil, skal man kontakte Skatteetaten.
Antall kommuner med eiendomsskatt øker
EIENDOMSSKATT
1 Hvaler 8 0002 Rakkestad 7 5203 Stange 7 3504 Hamar 7 2035 Gjemnes 6 6006 Namdalseid 6 5007 Gjøvik 6 3858 Sør-Odal 6 0489 Sømna 6 00010 Vadsø 6 000
BUNN 10
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Hattfjelldal 3210 2000 3227 503 3535 12475
Vågan 3288 2212 2706 424 3944 12574
Evenes 4560 3379 4249 698 .. 12886
Hábmer Hamarøy 4200 1890 2330 455 4100 12975
Nesna 4254 2648 3103 410 2880 13295
Gildeskål 4922 2256 2054 389 4000 13621
Dønna 3553 3775 2685 283 3339 13635
Sømna 2446 1700 3197 310 6000 13653
Vefsn 2931 4538 3117 492 3113 14191
Ballangen 4708 5263 3879 541 .. 14391
Grane 3734 4931 3117 480 2500 14762
Steigen 4625 4375 2052 483 3332 14867
Røst 6767 2250 3272 228 3000 15517
Alstahaug 3232 3682 2686 325 5865 15790
Divtasvuodna Tysfjord 6237 3500 4820 520 1500 16577
Flakstad 6643 4596 2858 535 3460 13955
NORD-TRØNDELAG
Namsskogan .. 3922 3054 720 .. 7696
Flatanger .. 2215 3997 482 2800 9494
Leka .. 5170 4150 498 .. 9818
Fosnes 2949 2524 4042 399 .. 9914
Stjørdal 2596 3795 3110 478 .. 9979
Inderøy 3631 4324 2854 479 .. 11288
Raarvihke Røyrvik 5888 2264 3238 342 .. 11732
Frosta .. 5309 3513 433 3145 12400
Steinkjer 2130 3204 2700 342 4230 12606
Meråker 4040 5199 2947 450 .. 12636
Nærøy 3036 3101 3773 394 2500 12804
Lierne 4568 4927 3310 342 .. 13147
Leksvik 7647 1803 3396 431 .. 13277
Verdal 2214 3735 2608 400 4550 13507
Grong 2431 4100 3708 427 3360 14026
Vikna 3254 2177 3874 493 4350 14148
Verran 4688 3696 2740 427 2616 14167
Levanger 1920 3465 3230 400 5250 14265
Overhalla 2317 4508 3817 430 4200 15272
Høylandet 4132 6888 3860 590 .. 15470
Namsos 2833 4464 3710 495 5100 16602
Snåase Snåsa 4400 5028 2750 341 4800 17319
Namdalseid 2910 4787 3940 479 6500 18616
34 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 35
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
OPPLAND
Sør-Fron 3355 3233 1574 399 1438 9999
Skjåk 2081 5497 2190 342 .. 10110
Lesja 3950 3295 2344 683 .. 10272
Gran 2736 3980 2330 311 940 10297
Jevnaker 3850 4075 2300 269 .. 10494
Lillehammer 2430 2964 2176 390 2637 10597
Vestre Slidre 3285 4879 2167 388 .. 10719
Øystre Slidre 3260 5160 2167 452 .. 11039
Vang 4418 5484 2167 360 .. 12429
Lom 2870 3725 1958 540 3464 12557
Ringebu 3385 4888 1218 399 2816 12706
Øyer 2765 4077 2176 390 3710 13118
Lunner 3167 5018 2330 491 2350 13356
Gjøvik 2200 2340 1985 450 6385 13360
Sør-Aurdal 4378 5576 2167 490 997 13608
Gausdal 3875 4089 2176 390 3540 14070
Nord-Fron 3628 5739 1344 399 3090 14200
Vestre Toten 3235 4678 2220 384 4000 14517
Østre Toten 4139 5381 2333 458 2360 14671
Sel 4745 3832 1764 440 4026 14807
Vågå 5563 4807 1453 373 2880 15076
Dovre 5136 6912 2000 610 700 15358
Nordre Land 4205 6570 2130 620 2500 16025
Etnedal 4750 5650 2167 490 3080 16137
Søndre Land 6054 8010 2254 331 .. 16649
Nord-Aurdal 4808 7014 2167 383 3085 17457
OSLO
Oslo kommune 1712 2491 3449 204 .. 7856
ROGALAND
Sola 1056 1482 2262 265 .. 5065
Klepp 1470 2127 1993 280 .. 5870
Sandnes 1189 2120 2624 260 .. 6193
Hå 1182 2810 1980 237 .. 6209
Forsand 1792 1565 2662 328 .. 6347
Time 1800 3100 1720 184 .. 6804
Stavanger 1074 2177 2224 290 1600 7365
Rennesøy 2031 2314 2850 233 .. 7428
Karmøy 1960 2417 2113 425 785 7700
Randaberg 1702 2688 2468 294 1454 8606
Haugesund 2204 2942 2300 317 1040 8803
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Tysvær 3078 3064 2300 398 .. 8840
Gjesdal 2024 2089 2720 155 2500 9488
Lund 2849 3960 2427 352 .. 9588
Suldal 3328 3152 2797 336 .. 9613
Kvitsøy 1510 4522 3840 287 .. 10159
Vindafjord 2372 3238 2300 372 2120 10402
Bokn 4367 2849 2931 534 .. 10681
Sokndal 2553 4930 2700 615 .. 10798
Utsira 4435 3125 3200 221 .. 10981
Eigersund 2138 3724 2700 286 2560 11408
Sauda 3784 2704 3152 280 2000 11920
Strand 3012 3456 2797 200 2495 11960
Hjelmeland 4187 2726 3200 159 2600 12872
Finnøy 4550 2625 2662 300 4080 14217
Bjerkreim 2500 4900 2500 210 4500 14610
SOGN OG FJORDANE
Balestrand 2571 1000 2835 578 588 7572
Årdal 1213 1220 2090 324 4200 9047
Lærdal 3558 2621 2835 490 .. 9504
Aurland 3300 2945 2835 515 .. 9595
Selje 4370 2295 2637 400 .. 9702
Luster 3740 2930 2835 347 .. 9852
Stryn 2910 1557 2637 408 2700 10212
Askvoll 4466 3382 1946 475 .. 10269
Eid 2770 2470 2637 350 2400 10627
Høyanger 2695 2978 2776 282 1960 10691
Førde 2047 3478 1946 474 3276 11221
Flora 1802 1993 2898 428 4200 11321
Fjaler 2829 3728 1946 463 3045 12011
Solund 4490 3349 2440 481 1750 12510
Gloppen 2970 3620 2637 544 2800 12571
Vågsøy 2786 2987 2988 440 3700 12901
Gulen 3733 3950 2840 470 2000 12993
Sogndal 3170 3689 3135 575 2500 13069
Leikanger 4823 3189 2945 347 2200 13504
Bremanger 4819 3004 2637 439 3000 13899
Hornindal 4470 6630 2637 437 .. 14174
Hyllestad 5852 2923 1946 350 3535 14606
Jølster 2350 7229 1946 550 2560 14635
Gaular 4923 5009 1911 485 2548 14876
Naustdal 3677 3147 1946 624 5789 15183
Vik 3896 2058 2985 577 5880 15396
36 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 37
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
SØR-TRØNDELAG
Rennebu 1665 2270 2450 530 1500 8415
Bjugn 3360 3144 2253 476 .. 9233
Agdenes 3606 2831 2450 618 .. 9505
Orkdal 2972 4008 2400 261 .. 9641
Malvik 3582 3108 2682 269 .. 9641
Ørland 3728 2920 2466 540 .. 9654
Trondheim 1584 2112 1388 275 4346 9705
Snillfjord 4560 2616 2450 312 .. 9938
Oppdal 2365 2570 2134 460 2500 10029
Rissa 4678 3329 2466 405 .. 10878
Selbu 3598 3888 3110 360 .. 10956
Åfjord 4947 3102 2516 548 .. 11113
Midtre Gauldal 2727 5022 2726 680 .. 11155
Meldal 4402 4115 2450 468 .. 11435
Frøya 4461 3978 2675 464 .. 11578
Hitra 4905 4094 2450 450 .. 11899
Roan 5221 2692 3770 481 .. 12164
Osen 4507 3732 3672 342 .. 12253
Klæbu 4599 4935 2726 405 .. 12665
Tydal 5715 4977 1785 340 .. 12817
Røros 2004 4560 2658 519 3120 12861
Hemne 4632 2433 2450 675 3400 13590
Melhus 2768 5734 2726 370 2000 13598
Skaun 3006 5037 2450 472 4000 14965
Holtålen 6664 4480 2500 620 3000 17264
TELEMARK
Vinje 1890 3294 2480 673 .. 8337
Kragerø 1534 2723 2998 362 2300 9917
Seljord 2855 4115 2276 880 .. 10126
Porsgrunn 1980 3280 2150 370 3240 11020
Fyresdal 3007 5457 2397 482 .. 11343
Skien 2105 2909 1834 196 4390 11434
Tokke 2845 5702 2410 580 .. 11537
Tinn 3921 3533 3731 473 .. 11658
Kviteseid 3821 4706 2370 799 .. 11696
Nissedal 5376 4461 2147 677 .. 12661
Siljan 2997 2997 2054 416 4720 13184
Drangedal 4110 5167 2147 340 1800 13564
Bamble 2736 3626 2766 428 4578 14134
Bø (Telem.) 2949 4348 2437 409 5600 15743
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Notodden 4328 4464 2848 383 5009 17032
Sauherad 4006 6376 2796 392 3640 17210
Nome 4035 5935 2684 315 5000 17969
Hjartdal 5640 6025 2778 519 4134 19096
TROMS
Kvæfjord 2044 2166 3383 540 .. 8133
Lavangen 4356 1488 3040 623 .. 9507
Ibestad 2419 2134 3123 510 1584 9770
Bardu 2660 1740 2699 762 2350 10211
Sørreisa 3492 2800 3334 688 .. 10314
Karlsøy 2985 1870 3747 547 1700 10849
Skånland 5800 2152 3460 650 .. 12062
Torsken 4217 1954 3619 359 2100 12249
Tromsø 2096 2636 3747 332 3456 12267
Kvænangen 3551 5392 3128 404 .. 12475
Dyrøy 5466 3467 3623 277 .. 12833
Lenvik 2936 3316 3036 373 3200 12861
Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 4488 5641 3128 456 .. 13713
Gratangen 6319 3787 3115 545 .. 13766
Målselv 2686 2952 2639 216 5300 13793
Skjervøy 1940 2920 3128 500 5600 14088
Harstad 3532 3131 2769 432 4241 14105
Lyngen 2990 3180 3128 500 4850 14648
Gáivuotna Kåfjord 4908 6318 3128 330 .. 14684
Balsfjord 3063 3430 3530 434 4299 14756
Tranøy 4240 4910 3250 450 2400 15250
Berg 4589 4956 2885 380 2790 15600
Salangen 4889 4222 3754 625 3840 17330
Nordreisa 4713 5545 3128 427 4500 18313
VEST-AGDER
Lyngdal 1628 2219 2340 335 .. 6522
Lindesnes 1836 4550 2246 280 .. 8912
Kvinesdal 2488 4080 2427 290 .. 9285
Sirdal 1701 5272 2296 309 .. 9578
Farsund 2414 3310 2271 309 1875 10179
Flekkefjord 2336 2767 2427 298 2880 10708
Mandal 1850 3400 2316 280 3500 11346
Hægebostad 2530 5523 3043 251 .. 11347
Åseral 3912 4189 3043 405 .. 11549
Songdalen 2394 3651 3140 354 2500 12039
Marnardal 4028 5777 2246 325 .. 12376
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
38 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 39
Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt (bolig 120m2)
Sum med eiendomsskatt
Søgne 1735 3830 3140 342 4000 13047
Kristiansand 1257 2387 3140 437 5850 13071
Audnedal 3731 4289 2246 280 2800 13346
Vennesla 3200 4370 3925 305 3330 15130
VESTFOLD
Sandefjord 1865 2817 1731 230 .. 6643
Stokke 1682 3170 2072 151 .. 7075
Larvik 2710 3303 1520 280 .. 7813
Horten 1890 3342 2284 314 .. 7830
Tønsberg 2048 3280 2200 330 .. 7858
Andebu 2489 2965 2848 449 .. 8751
Re 2690 3878 2348 314 .. 9230
Tjøme 2426 4379 2117 341 .. 9263
Sande (Vestf.) 2765 3806 2379 407 .. 9357
Holmestrand 2981 3848 2235 400 .. 9464
Nøtterøy 2734 4606 2089 314 .. 9743
Hof 3233 3664 2410 597 .. 9904
Svelvik 2925 3625 2342 522 2500 11914
Lardal 6304 5174 2843 426 .. 14747
ØSTFOLD
Rømskog .. 5480 2640 416 .. 8536
Askim 2795 3683 1991 380 .. 8849
Spydeberg 2955 4070 1918 385 .. 9328
Skiptvet 2328 5594 1835 415 .. 10172
Eidsberg 2675 5550 1946 324 .. 10495
Marker 3275 5325 2000 350 .. 10950
Råde 2625 3630 2162 474 2920 11811
Sarpsborg 2249 2904 1602 356 4780 11891
Fredrikstad 1940 3398 2067 239 5100 12744
Aremark 1800 4000 1752 470 4935 12957
Halden 1869 3421 2214 272 5200 12976
Moss 2325 2745 2340 285 5530 13225
Hobøl 4993 3632 1859 417 2740 13641
Trøgstad 1800 4779 1950 230 5040 13799
Rygge 2274 3385 2262 320 5670 13911
Våler (Østf.) 3050 4591 2486 470 5300 15897
Rakkestad 2732 3880 2166 333 7520 16631
Hvaler 3274 4945 2352 184 8000 18755
1 Kvam 02 Volda 6593 Norddal 8974 Balestrand 1 0005 Årdal 1 2206 Stordal 1 2587 Vadsø 1 2788 Sola 1 4829 Osterøy 1 48510 Lurøy 1 485
1 Stokke 1512 Gjesdal 1553 Hjelmeland 1594 Vanylven 1815 Hvaler 1846 Time 1847 Herøy (Nordl.) 1918 Skien 1969 Lillesand 19610 Bærum 200
1 Søndre Land 8 0102 Bygland 7 5963 Gjerstad 7 4724 Jølster 7 2295 Grue 7 1056 Nord-Aurdal 7 0147 Vegårshei 6 9588 Dovre 6 9129 Høylandet 6 88810 Rindal 6 880
1 Seljord 8802 Porsanger Porsángu Porsanki 8573 Kviteseid 7994 Bardu 7625 Nore og Uvdal 7206 Namsskogan 7207 Lurøy 7008 Evenes 6989 Sørreisa 68810 Lesja 683
TOPP 10
TOPP 10
BUNN 10
BUNN 10
KLOAKKAVGIFT
FEIEAVGIFT
KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015 KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2015
40 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 41
RÅD FRA ADVOKATEN
LARS FOSSEDALAdvokatfullmektig Legalis AS
RÅD FRA ADVOKATEN
EKSPERTEN
Kjøp og salg av bruktbolig er regulert i avhendingsloven.
REKLAMASJONLoven pålegger kjøper å undersøke eiendommen så snart han etter overtakelse har rimelig anledning til det.
Dersom det avdekkes omstendigheter som ikke anses å være i henhold til det avtalte, må det reklameres til selger. En utbredt feilopp- fatning er at kjøper under enhver omstendig- het har fem års reklamasjonstid fra boligen overtas fra selger. Dette er en upresis angivelse av reklamasjonsbestemmelsene.
Loven opererer med to forskjellige reklamasjonsfrister. Femårsfristen omtales gjerne som den absolutte reklamasjonsfristen. Det betyr at kjøper som hovedregel taper retten til å gjøre mangler gjeldende fem år etter at eiendommen ble overtatt fra selger. I tillegg løper det en såkalt relativ reklamasjonsfrist. Kjernen i den relative fristen er at kjøper «innen rimelig tid», etter å ha oppdaget mangelen, må gi melding til kjøper om hvilket eller hvilke forhold som er
avdekket, samt at det vil kunne komme et krav i den anledning. Det er uttalt av Høyesterett at denne fristen i utgangspunktet utløper to til tre måneder etter at mangelen ble oppdaget. Kjøper kan altså ikke vente lenge før den relative fristen vil anses utløpt, og han bør således alltid bestrebe seg å reklamere så fort som mulig, og senest innen et par måneder etter mangelen ble oppdaget.
På grunn av bevismessige hensyn bør en reklamasjon til selger gjøres skriftlig, og hvor det tydelig kommer frem at det reklameres over nærmere angitte forhold. Dersom selger har tegnet eierskifteforsikring, er det mest praktisk å rette reklamasjonen direkte til eierskifteforsikringsselskapet. Som oftest vil selskapet da meddele til kjøper at han må innhente en skadetakst og/eller et utbedrings- tilbud, hvor det fremgår en nærmere beskrivelse av skaden, hva som må gjøres av utbedringer og hvor mye dette vil koste.
SELGERS ANSVAREtter avhendingsloven kan selger holdes ansvarlig for to hovedtyper av mangelfulle forhold. For det første kan det være
aktuelt med et mangelsansvar for såkalt opplysningssvikt på selgers hånd. Det forutsetter at selger har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendom-men. Dette er forhold selger kan måtte stå ansvarlig for, under forutsetning av at kjøper hadde grunn til å regne med å få opplysningene, og at opplysningssvikten har hatt betydning for avtaleinngåelsen. Loven oppstiller som nødvendig forutsetning at selger kjente til eller måtte kjent til de aktuelle forholdene.
For det annet kan selger være mangelsansvarlig dersom eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med. Denne vurderingen innebærer at det skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor en rekke forhold omkring avtaleinngå- elsen kan få betydning. I vurderingen står det likevel helt sentralt hva kjøper hadde grunn til å regne med om eiendommens tilstand, samt hvor mye det koste å få aktuelle mangler forsvarlig utbedret.
Det krever en viss innsikt i rettstil-standen på området for å kunne ta stilling til om en skade på en eiendom innebærer en mangel etter avhendingsloven eller ikke. Å konsultere en advokat kan derfor være en god investering dersom selger eller eierskifteforsikringsselskapet ikke erkjenner ansvar for de forhold det er reklamert over.
HVA KAN KJØPER KREVE?Dersom det foreligger en mangel ved eiendommen i avhendingslovens for-stand, har kjøper i utgangspunktet flere handlingsalternativer. Fellesnevneren for de ulike alternativene er at det er kjøper eller eventuelt kjøpers eierskifte-forsikringsselskap som bærer ansvaret. Noen ganger foreligger det så omfattende mangler at det gir kjøper grunnlag for å heve kjøpet, mens han andre ganger må nøye seg med å få erstattet påløpte utgifter eller få utbedret manglene ved eiendommen.
Det mest anvendte alternativet er det loven omtaler som prisavslag. I praksis innebærer dette at kjøper får utbetalt et beløp tilsvarende hva det vil koste å utbedre manglene, eventuelt med noe fradrag for eventuelle «standard-forbedringer». Dette sistnevnte betyr i korte trekk at dersom kjøper eksempelvis mottar prisavslag for å utbedre mangler ved et eldre baderom, skal det gjøres fradrag for den fordelen han får gjennom å få et nytt og moderne bad etter utbedring har funnet sted.
Hva gjelder heving, er det sikker rett at det skal svært mye til før dette alterna-tivet kommer til anvendelse, og slik at dette typisk først vil være aktuelt for særlig omfattende og/eller alvorlige mangelssaker.
Denne artikkelen er skrevet av advokatfirmaet Legalis som tilbyr juridisk bistand til rabatterte priser for våre medlemmer. Klikk deg inn på vår nett- side, norskfamilie.no og les om medlemsfordelen du har på juridisk bistand.
Tekst: Lars Fossedal, Legalis | Foto: Legalis og iStock
Ganske ofte avdekkes det negative forhold ved en eiendom som kjøper ikke var klar over da han inngikk avtalen med selger. Denne artikkelen vil ta for seg noen praktisk viktige regler som
kjøpere av brukte boliger bør ha oversikt over for å kunne ivareta sine rettigheter.
Reklamasjon og mangelskrav etter kjøp av bruktbolig
En utbredt feiloppfatning er at kjøper under enhver omstendighet
har fem års reklamasjonstid fra boligen overtas fra selger
Lars Fossedal
42 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 43
RENTEKOMMENTAR
STYRINGSRENTE PÅ 1,00 %På rentemøtet i juni ble renten rente satt ned til 1,00 %. Justeringen ble foretatt på bakgrunn av at utviklingen i norsk økonomi var litt svakere enn ventet. I tillegg var utsiktene fremover noe svekket. Økt arbeidsledighet og forventninger om svak vekst hos bedriftene bidro til at renten ble juster t ned. Med utgangspunkt i utsiktene for norsk økonomi utelukker ikke Norges Bank ytterlig nedjustering av styringsrenten i løpet av høsten. Laveste effektive rente for lån på 2 millioner innenfor 60 % sikkerhet med flytende rente, i det åpne markedet, ligger nå så lavt som 2,50 %.
FREMDELES GODE FASTRENTETILBUDDe beste fastrentetilbudene ligger fortsatt på et meget lavt nivå. Tre års binding tilbys til 2,63 % effektiv rente. Fem års binding tilbys til 2,93 % effektiv rente. Selv om fastrenten har steget noe i senere tid, er nivået i et historisk perspektiv særde-les lavt, og naturligvis gledelig for alle som av ulike årsaker velger å binde renten. På norskfamilie.no/barometre/rentebarometer finner du oppdaterte rentesatser på både utlån og innskudd.
STRØMKOMMENTAR
LAVE PRISERRimeligste leverandør på standard variabel pris har en effektiv pris på særdeles behagelige 12,84 øre per kWh. Det er verdt å merke seg at det fremdeles er meget store forskjeller blant de ulike leverandørene. Selv om forbruket normalt er lavt nå på sensommer-en går det mot høst og vinter, og vi oppfordrer alle til å være bevisste, både med tanke på forbruket og selve strømavtalen. Det beste fastpristilbudet på et års binding har en effektiv pris på 28,23 øre per kWh. Prisen på tre års binding har gått ytterligere ned i senere tid, og det aller beste tilbudet har i skrivende stund en effektiv pris på 36 øre. En kombinasjon av flytende pris og fast/makspris kan være av interesse, da det gir deg som forbruker flytende pris i sommerhalvåret, når forbruket er lavt, og fastpris/makspris i vinterhalv- året, når forbruket normalt er vesentlig høyere.
Beste rente, 3 års binding Dårligste rente, 3 års binding
Eiendomskreditt 2,63 % Helgeland Sparebank 3,24 %
Danske Bank 2,65 % Bank1 Oslo Akershus 3,14 %
SpareBank 1 SR-Bank 2,67 % Sandnes Sparebank 3,13 %
Beste rente, 5 års binding Dårligste rente, 5 års binding
Sparebank 1 Nord Norge 2,93 % Sandnes Sparebank 3,54 %
Eiendomskreditt 2,94 % BN Bank 3,50 %
SpareBank 1 SMN 2,98 % Helgeland Sparebank 3,50 %
Beste rente, 10 års binding Dårligste rente, 10 års binding
Eiendomskreditt 3,61 % Aurskog Sparebank 4,35 %
SpareBank 1 Telemark 3,65 % Sandnes Sparebank 4,22 %
Danske Bank 3,68 % Grong Sparebank 4,01 %
FASTRENTELÅN Effektiv rente
Beste rente Dårligste rente
Skudenes & Aakra Sparebank
2,63 %
Larvikbanken Brunlanes Sparebank
4,01 %
SkagerakDirektebank.no 2,67 % Fornebu Sparebank 3,99 %
Rindal Sparebank 2,72 % Hegra Sparebank 3,89 %
Oppdalsbanken 2,72 % Trøgstad Sparebank 3,89 %
Orkdal Sparebank 2,72 % Gildeskål Sparebank 3,68 %
Beste rente Dårligste rente
Skandiabanken 2,50 %
Larvikbanken Brunlanes Sparebank 3,91 %
SkagerakDirektebank.no 2,62 % Trøgstad Sparebank 3,62 %
Strømmen Sparebank 2,62 % Meldal Sparebank 3,62 %
Lillestrømbanken 2,66 % Gildeskål Sparebank 3,62 %
BN Bank 2,67 % Fornebu Sparebank 3,57 %
1 MILLION
2 MILLIONER
BOLIGLÅN
Flytende effektiv rente innenfor 60 %
Rentesatser er per 7.8.2015
Flytende effektiv rente innenfor 60 %
KommentarerEGIL WALDELANDNorsk Familieøkonomi
BAROMETER FRA NORSK FAMILIEØKONOMI
Prisene er hentet fra strompris.no og er inkl. evt. fastbeløp og moms. Prisene gjelder for innbyggere i Oslo Kommune. Kraftleverandører kan variere fra kommune til kommune. Dersom du vil vite prisen for leverandører i din kommune gå inn på strompriser.no
Total oversikt finner du på barometersiden på norskfamilie.no
BAROMETER
Strøm pr. uke 34 - 2015
Pr. uke 34 - 2015
Rangert etter årlig forbruk på 20 000 kWh for alle leverandører
Strøm pr. uke 34 - 2015(Påslaget for månedlig spotpris fra Nord Pool inkl. moms.) Påslag v/20 000 kWh/år
Beste pris
Telinet Energi 12,84 øre/kWh
Akraft 13,20 øre/kWh
Hafslund 13,40 øre/kWh
Dårligste pris
Tellus Energy 90,41 øre/kWh
Telinet Energi 44,51 øre/kWh
Rauma Energi 42,60 øre/kWh
Beste pris
Akraft 0,00 øre/kWh
Fortum 0,00 øre/kWh
Rauma Energi 0,00 øre/kWh
Agva Kraft 0,00 øre/kWh
Dårligste pris
Notodden Energi 9,00 øre/kWh
Trollfjord Kraft 8,25 øre/kWh
Rauma Energi 7,43 øre/kWh
Beste pris
Kvam Kraftverk 28,23 øre/kWh
Agva Kraft 29,13 øre/kWh
Gudbrandsdal Energi 29,74 øre/kWh
Beste pris
SKS Kraftsalg 36,00 øre/kWh
Ustekveikja Energi AS 36,02 øre/kWh
NØK Kraftlag 38,35 øre/kWh
STRØM
STANDARD VARIABEL STRØMPRIS PÅSLAG FOR SPOTPRISAVTALER FASTPRIS 1 ÅR
FASTPRIS 3 ÅR
Med nettbank. Ingen krav til spareavtale.Ingen bindingstid.
INNSKUDD
HØYRENTE KR 50 000,- HØYRENTE 500 000,-
Beste rente Dårligste rente
Komplett Bank ASA 2,28 % Gjensidige Bank 0,00 %
Strømmen Sparebank 2,25 % Sparebanken Møre 0,00 %
Nordax Finans 2,25 % Ekstrakonto.no 0,00 %
Topprente.no 2,18 % Fornebu Sparebank 0,05 %
Sparesmart.no 2,10 % Sparebanken Øst 0,05 %
FASTRENTEINNKUDD 1 ÅR
Beste rente Dårligste rente
Bluestep Finans 2,35 % Danske Bank 1,20 %
SpareBank 1 Telemark 2,00 % Nordea 1,40 %
SpareBank 1 Ringerike Hadeland 1,90 % SpareBank 1 Modum 1,40 %
Skudenes & Aakra Sparebank 1,90 % Sparebank 1 SMN 1,40 %
Surnadal Sparebank 1,90 % Sandnes Sparebank 1,40 %
BSU
Beste rente Dårligste rente
Askim og Spydeberg Sparebank 4,70 % Bjugn Sparebank 3,00 %
Spydeberg Sparebank 4,70 % Ørland Sparebank 3,50 %
Berg Sparebank 4,60 % Rindal Sparebank 3,50 %
Beste rente Dårligste rente
Santander Consumer Bank 2,47 % Gjensidige Bank 0,00 %
Bluestep Finans 2,35 % Sparebanken Møre 0,00 %
RørosBanken Røros Sparebank 2,30 % Topprente.no 0,00 %
SkagerakDirektebank.no 2,30 % Tolga-Os Sparebank 0,10 %
Haugesund Sparebank 2,30 % Fornebu Sparebank 0,15 %
Best og verst
44 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 45
NY RÅDGIVER NY RÅDGIVER
Norsk Familieøkonomi har en kraftig økende forespørsel på økonomisk rådgivning fra sine medlemmer.
I den anledning har vi ansatt Eva Bergljot Sørmo, som er autorisert finansiell rådgiver.
Tekst: Norsk Familieøkonomi | Foto: Eva Bergljot Sørmo
Vi har en kraftig økende forespørsel på økonomisk rådgivning, spesielt
vedrørende husholdningsøkonomi, lån og låne-produkter, refinansiering, sparing i renter eller aksjefond, pensjon og ikke minst totaloversikt med råd om endring. I den anledning har vi ansatt Eva Bergljot Sørmo, som er autorisert finansiell rådgiver og kommer fra banknæringen.
Eva har lang fartstid i fra bank, både som autorisert finansiell rådgiver og som leder i personmarkedet. Eva har derfor opparbeidet seg en god og solid kompetanse og bred erfaring innenfor finansmarkedet. Videre har hun hatt kredittansvar for avdelingen samt fungert som banksjef i en periode. Vår nye medarbeider har også de siste årene fullført en mastergrad ved BI.
-Vi styrker vårt rådgivningsteam betraktelig ved å ansette Eva, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi. Vi har mange henvendelser daglig vedrørende økonomisk rådgivning til våre medlemmer, det
er derfor en lettelse å få på plass en kapasitet som Eva. Hun vil kunne hjelpe våre medlemmer, og kunder, innenfor alle områder som har med økonomi å gjøre.
Eva Sørmo og mannen flyttet til Stavanger- regionen fra Bardufoss, og har vært etablert her siden 2006. Hun har erfaring fra Danske Bank (Fokus Bank) både fra Bardufoss-kontoret som Banksjef og i Stavanger/Sandnes.
-Det skal bli godt å få besvart alle våre henvendelser innenfor pensjon, sparing og bankprodukter innen rimelig tid, sier Krohn-Pettersen. Og med Eva er man i de tryggeste hender faglig. Det er bare å benytte vår e-posttjeneste eller å ta direkte kontakt på telefon. Den første timen med økonomisk rådgivning er som kjent gratis for våre medlemmer.
Eva Sørmo har oppstart i Norsk Familieøkonomi 1. september.
Ny rådgiveri Norsk Familie-
økonomi
RÅDGIVNING:
epost:[email protected]
telefon:51 77 50 00
46 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 47
KREDITTKORTTEST KREDITTKORTTEST
Norsk Familieøkonomi undersøker årlig Norges beste kredittkort og kan igjen kåre Skandiabanken med det billigste og beste kortet. Undersøkelsen
er enkel og grei, hvem er dyrest og hvem er billigst.
Det er i de fleste sammenhenger vanskelig å måle individuelle
behov, som f.eks. fordeler. Det er derfor ikke mulig å kvantitativt måle om det ene kredittkortet har bedre medlems-fordeler enn det andre. Det hjelper ikke deg om DNB har 20 % rabatt på XXL når fotballklubben til din sønn har 20 % hos G-Sport og må ha et spesielt merke. Det hjelper heller ikke om det ene kortet har avtale med SAS når SAS ikke flyr fra der du bor. Derfor blir ulike kredittkorts medlemsfordeler veldig vanskelig å måle, da behovet er så veldig individuelt.
STORE FORSKJELLER-Hva vi kan måle, er kostnadene ved hvert enkelt kort, og der er det veldig store forskjeller, sier sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen. Renteforskjellen mellom det dyreste og det billigste er dobbelt så stor. Det vil si at man betaler bare halvparten i effektiv
rente på kreditt ved å benytte Skandiabanken versus Gebyrfri Visa Gold, påpeker Krohn-Pettersen.
Dersom en familie har finansiert sin utenlandstur ved å benytte et kredittkort, med kostnad på 40.000 kroner, samt ønsker å betale tilbake denne kreditten på 4 terminer, er forskjellen mellom beste og dårligste kredittkort hele 3.168,- kroner.-Det er mye penger, hevder sjef- økonomen. Det er nesten 800,- kroner mer hvert kvartal ved å ha det dårligste kortet istedenfor det billigste. Man kan ha mye moro for de 3.168,- kronene på ferien.
Renteforskjellen ved benyttet kreditt er dobbelt så stor mellom det beste og de dårligste kortene. Skandiabanken har en effektiv rente på 14,84 % mens de dårligste har nesten 30 % i effektiv rente.
REISEFORSIKRINGUndersøkelsen viser også at svært mange av kredittkortene har gebyr ved kontan-tuttak. Samtidig viser undersøkelsen at en tredjedel av kortene ikke har reise-forsikring.
-Nå mener vi i Norsk Familieøkonomi at en reiseforsikring i et kredittkort er svært mangelfull og at man ikke skal stole blindt på denne type forsikring, men man er etter hvert opplært til å tro at alle kredittkort har reiseforsikring. Samtidig som at denne type forsikring mangler de fleste viktige dekningene og at utbetalingene ikke er på høyde med en helårs reiseforsikring, så skal man også vite at dette fordyrer kortet ditt, sier sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi. Man må aldri dra på tur, innenlands eller utenlands, uten helårs reiseforsikring, understreker Krohn-Pettersen.
Kåring av Norges beste kredittkort
Tekst: Norsk Familieøkonomi | Foto: iStock
Medlemsskapet koster kun kr 57,- pr. mnd. Verv en venn: ring 51 77 50 00 eller gå inn på ‘Min side’ på norskfamilie.no
1 verving Eva Solo kaffekanne
Veil. pris: 499,-
4 vervinger Tivoli Radio
Veil. pris: 2 199,-
2 vervinger Bergans tursekkVeil. pris: 800,-
1 verving Holmegaard lyslykt
Veil. pris: 399,-
1 verving Rosendahl rødvinglass
Veil. pris: 597,-
3 vervinger Lexington håndkle
Veil. pris: 1 150,-
2 vervinger Georg Jensen salatbolle med bestikk
Veil. pris: 1 549,-
3 vervingerGlobal kniv
Veil. pris: 1 299,-
Verv&VinnHjelp dine venner å spare penger - og vinn samtidig flotte premier! Anerkjente merkevarer i høy kvalitet som du vil ha glede av i mange år.
VERVE-PREMIER!
48 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 49
PRODUKT LEVERANDØR EFF. RENTE TOTAL BETALING ÅRSGEBYR KONTANTUTTAK VALUTAPÅSLAG FAKTURAGEBYR RENTEFRI PERODE REISEFORSIKRING
Kredittkort Skandiabanken 14,84 53 446 50 0 1,75% 0 50 Ja
Santander Red Santander Consumer Bank 16,52 53 825 0 30 1,75% 0 50 Nei
VISA kredittkort Gjensidige Bank 21,39 54 884 0 40 1,75% 0 45 Nei
Credits Visa Kredittkort BB Finans ASA 21,84 54 961 0 0 1,75% 0 51 Ja
Cresco Gold Cresco Gold 21,91 55 015 0 35 1,75% 35 45 Ja
Nordea Gold Nordea 23,19 55 279 0 0 1,75% 35 45 Ja
Ikano Visa Ikano Bank 23,23 55 318 0 35 1,75% 35 50 Nei
DNB MasterCard DNB Bank ASA 23,77 55 412 250 35 1,75% 20 45 Ja
yA Kredittkort yA Bank 24,67 55 599 0 0 1,75% 35 50 Ja
Coop Byggekonto DNB Bank ASA 25,57 55 739 0 35 1,75% 45 45 Nei
Landkreditt MasterCard Landkreditt Bank AS 25,53 55 785 0 40 2,00% 35 40 Ja
re:member uten årsgebyr Enter Card 26,30 55 970 0 35 1,75% 35 52 Ja
SpareBank 1 Gold SpareBank 1 SR-Bank 26,32 55 927 0 35 1,75% 35 45 Ja
Visa Gold Jernbanepersonalets Bank og Forsikring 26,69 56 002 0 25 1,75% 35 45 Ja
Vivo kredittkort Eika 26,69 56 002 0 25 1,75% 35 45 Ja
365 Privat Master Card Danske Bank 26,75 56 037 0 35 1,75% 45 45 Nei
BMCard DNB Bank ASA 27,80 56 258 0 30 1,75% 55 45 Nei
Shell Master Card Shell 27,96 56 351 0 0 1,75% 45 50 Nei
Trumf Visa Trumf 28,17 56 328 0 35 1,75% 45 45 Ja
Gebyrfri Visa Gold Gebyrfri.no 29,84 56 614 0 0 1,75% 0 50 Ja
10 000 x 4 = 40 000,-. Landsdekkende, ikke krav om produktpakke. Uttak innland 1 x 10 000,- utenfor åningstid. 12 måneders løpetid
KREDITTKORTTEST KREDITTKORTTEST
50 2015 | SEPTEMBER 2015 | SEPTEMBER 51
MEDLEMSFORDELER MEDLEMSFORDELER
Total oversikt over dine medlemsfordeler i Norsk Familieøkonomi finner du på norskfamilie.no
FORDELER
FORSIKRINGER
SKADEFORSIKRINGAlle typer skadeforsikringer med 18 % samlerabatt, kun for medlemmer. Du får egen forsikringsrådgiver. Ønsker du et forsikringstilbud? Send SMS med kodeord FORSIKRING til 2030, eller e-post til [email protected], så tar vi kontakt med deg.
KOLLEKTIV INNBOFORSIKRINGInnboforsikringen dekker tap og skader på privat innbo og løsøre med en samlet verdi inntil 1.500.000,-, og egenandelen er på 4000 kroner.
HELSEFORSIKRINGMed behandlingsgaranti fra Vertikal Helse slipper du å bekymre deg for helsekøer, selvfølgelig til spesialpris for våre medlemmer.
FORBRUKERFORSIKRINGForbrukerkjøpsforsikring sikrer deg og hele husstanden din gratis rettshjelp ved klagehåndtering på varer og tjenester dere har kjøpt. Forsikringen får du gjennom HELP forsikring og koster 498 kroner per år (ord. 598,-)
ADVOKATFORSIKRINGMed advokatforsikring gjennom HELP forsikring er du sikret profesjonell hjelp, og du får 17 % rabatt. Spesialiserte advokater gir deg råd og svar på juridiske spørsmål, eller tar din sak hele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris, kun forsikrings- premien.
INNSKUDDSKONTOKapitalkontoen til Nordax har over lang tid vist seg å være på topp av innskuddskontoer. Kapitalkontoen til Nordax har en veldig god rente, er uten bindingstid og har ingen etableringsgebyr. Kontoen ble blant annet kåret til den beste innskuddskontoen i Norsk Familieøkonomis bankundersøkelse for 2014.Du kan sette inn opp til 750 000 kroner, og sparingen din omfattes av den svenske innskuddsgarantien. Kontoen søker du raskt og enkelt med BankID.
FORMUESFORVALTNINGUlike løsninger for deg som ønsker aktiv, uavhengig og formuesforvaltning gjennom Stavanger Asset Management. Som medlem får du blant annet lavere forvaltningshonorar.
LÅN UTEN SIKKERHETGunstig forbrukslån uten etableringsgebyrDu kan låne mellom 10 000 kroner og 400 000 kroner til nominell rente fra 7,9 %. Vi gir deg lån fra 10 000 kroner til 400 000, uten sikkerhet. Du slipper etableringsgebyr, og får en individuell nominell rente som varierer mellom 7,9 % og 18,9 %.Vår samarbeidspartner på forbrukslån er Nordax.
FINANS
Medlemsfordeler
PRIVATØKONOMISK RÅDGIVNINGNorsk Familieøkonomi har dyktige rådgivere med lang og bred erfaring innenfor området privatøkonomi. Som medlem har du mulighet til å benytte deg av vår rådgivningstjeneste med én time gratis rådgivning inkludert i medlemskapet.
JURIDISK BISTANDRask og rimelig advokatbistand gjennom vår mangeårige samarbeidspartner Legalis. Enkle svar og eventuelt anbefalinger om videre prosess får du gratis, og du binder deg ikke til å bruke Legalis før du uttrykkelig har akseptert pristilbudet som du får.
ADVOKATFORSIKRINGMed advokatforsikring gjennom HELP forsikring er du sikret profesjonell hjelp, og du får 17 % rabatt. Spesialiserte advokater gir deg råd og svar på juridiske spørsmål, eller tar din sak hele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris, kun forsikringspremien.
BENSIN/DIESELFå inntil 40 øre i rabatt på pumpepris på Statoilkortet. Rabatten får du også ved kjøp av bensin og diesel ved alle Best- og 1-2-3 stasjoner i hele Norge.
STRØMAVTALEVår mest populære avtale gjennom alle år, og det er ikke uten grunn; gunstig spot-avtale, og Topp-5 garanti hvis du velger variabel strømpris. Vi hjelper deg med å finne rette strømavtale ut fra forbruk og ut fra hvor du bor.
VEIHJELPMed et medlemskap i Falck Bil får du hjelp når du trenger det, uansett årsak. Årsprisen er 799 kroner (ordinærpris kr 1651,-).
HOTELLFå rabatt på overnatting på alle Thon Hotels i Norge, Sverige, Belgia og Nederland. Thon Budget gir deg 10 % rabatt, mens du får mellom 18-21 % på City- eller Conference-hotell.
BOLIGALARM OG FALCK HJEMFalck skreddersyr boligalarm til ditt behov. Du får 10 % rabatt på måneds- prisen og installasjon fra 1 krone. Gjennom Falck har du også medlems- priser på Falck Hjem som hjelper deg om huset ditt får akutt skade.
RÅDGIVNING
HUS, HJEM, BIL OG REISE
FORDSSPARINGNordnet tilbyr våre medlemmer en fonds- sparing som er enkel, moderne og som har vesentlig lavere kostnader enn de fleste andre tilbud på markedet. Det er ingen kostnader knyttet til kjøp og salg av fond.
AKSJESPARINGMed investeringskonto Zero kan du kjøpe og selge aksjer så ofte du vil uten å måtte betale årlig skatt på det du tjener. Nordnet tar seg av skatterapporteringen, og kontoen har ingen faste kostnader.
PENSJONSSPARINGVår fordelsavtale med Nordnet gjør at vi kan tilby sparing på en Nordnet IPS-konto, et pensjonsprodukt uten faste konstnader. I Nordnet IPS kan du velge mellom nærmere 400 fond uten kostnader ved kjøp og salg.
JURIDISKE KONTRAKTERTrenger du samboeravtale eller andre juridiske kontrakter? Som medlem får du 20 % rabatt på normale priser. I tillegg får du kvalitetssikret og tilpasset kontrakten av Legalis i henhold til gjeldende lover og regler.
JURIDISK
Foto: Shutterstock
52 2015 | SEPTEMBER
REID KROHN-PETTERSEN
Sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi
HEY-HO LET’S GO Foto: Elisabeth Tønnesen
For mange er det naturlig å snakke med en rådgiver i banken, men husk at rådene du får fra banken ikke er uavhengige. Så lenge bankene bare gir råd om egne produkter, er de vel mer selgere enn rådgivere?
Vi tilbyr medlemmene våre gratis økonomisk og juridisk rådgivning. Våre rådgivere jobber hardt for at du som medlem skal kunne ta smarte, lønnsomme og bevisste valg. I tillegg forhandler vi priser på vegne av over 100.000 medlemmer, som gir deg betingelser og fordeler du vanskelig kan oppnå selv. Les mer og meld deg inn på norskfamilie.no
Du står midt i et samlivsbrudd og trenger økonomiske råd. Hvem vil du helst ha hjelp fra; en som vil bankens beste eller en som vil ditt beste?