markedsrapport 2 halvår 2014
DESCRIPTION
MarkedsrapportTRANSCRIPT
-
OKTOBER
2014
NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 1
Innhold
Kommentar 2
Om rapporten 2
Norsk konomi 3
Byggemarkedene 5
Nye boliger 6
Nye yrkesbygg 7
ROT bolig 8
ROT yrkesbygg 9
Tabeller 11
Markedene for tekniske fag 13
Elektromarkedet 13
Tabeller 15
Kalkulasjonspriser for tekniske fag 16
Statistikk for bygg og anlegg 18
Omsetningsstatistikk 18
Lnnsstatistikk 19
Registrert arbeidsledighet 20
Produksjonsindekser 20
Ordrestatistikk 21
Byggekostnadsindekser 21
Nringslivets konomibarometer 23
Definisjoner 24
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 2
Om rapporten
Rapporten inneholder en gjennomgang av markeds-
utsiktene for elektromarkedet samt prognoser for
byggemarkedene i perioden 2014-2016, for bde ny-
bygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I ta-
bellene og figurene opererer vi med faste priser, om
ikke annet fremgr. Faste priser betyr at tallene er
justert for prisvekst. Dermed fr vi fram endringer i
produksjonsvolumet.
Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de
tekniske fagene er basert p forventet utvikling i en
rekke tilbuds- og ettersprselsfaktorer, herunder for-
holdene i norsk og internasjonal konomi, utviklingen
i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indika-
torer, samt informasjon om planlagte prosjekter.
Mangel p nyaktige observasjoner av utviklingen i
ROT-markedene over tid, gjr det vanskelig gjen-
nomfre kvantitative analyser i samme grad som for
markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Progno-
sene og markedsstrrelsene for ROT-markedene er
basert p sprreunderskelser, beregninger p byg-
ningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er be-
heftet med noe strre usikkerhet.
Rapporten inneholder statistikk for bygg og anleggs-
nringen, herunder lnnsutvikling og arbeidsmar-
kedsstatistikk for de tekniske fagene.
Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS.
Kommentar
Markedsrapport NELFO - 2. halvr 2014
Markedsrapporten kommer ut to ganger i ret. Norsk Teknologi gir ut en tilsvarende rapport for alle de
tekniske fagene innen byggebransjen i tillegg til elektro, dekker denne ventilasjon og kulde, samt rrleg-
gerbransjen.
Sprsml og kommentarer tas imot med takk. Epost: [email protected]
Elektromarkedet er for tiden stabilt. Selv om vi registrerer en liten nedgang p 1 prosent i 2013 er dette kun
en justering forrsaket av endringer i vedlikeholdssegmentet for yrkesbygg. Forventningene til innevrende
r vil vre at nivet blir omtrent som i 2013. I tiden fremover forventes det en svak oppgang innenfor vrt
fag i bygg- og anleggsmarkedet. Det blir samtidig registrert at prisveksten p elektroarbeider har vrt hy-
ere enn den generelle lnns- og prisveksten i norsk konomi.
Det er en viss usikkerhet knyttet til den reduserte investeringstakten i offshore-sektoren. Det har allerede
frt til betydelige bemanningsreduksjoner i dette markedet. S langt har ikke dette frt til store endringer
for vre medlemsbedrifter, men dette kan komme. Den indirekte konsekvensen for levererandrene til
denne sektoren kan ogs f konsekvenser for andre deler av vre fag.
Det er viktig for bransjen ha gode markedsutsikter. Dette pvirker bde prisniv og muligheten til f til
en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover.
- Jens Lyse
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 3
Norsk konomi
Siden finanskrisen har norsk konomi vrt i en mo-
derat oppgangskonjunktur drevet av kende petro-
leumsinvesteringer og lave renter, men hsten 2013
ble oppgangen dempet. Da kom nye kapitalkrav for
bankene, midlertidig boligprisfall og et stemnings-
skifte i petroleumssektoren. Fallende investeringer
bidro til forventninger om kt ledighet. Nye kvar-
talstall fra SSB viser imidlertid bedre utvikling enn
ventet for norsk konomi i 2014. BNP for Fastlands-
Norge kte med hele 1,2 % i 2. kvartal. Konjunktur-
utviklingen ventes bli svakt negativ i r og neste r,
fr veksten tar seg opp igjen i 2016.
Helsetilstanden til norsk konomi er avgjrende for
utviklingen i de fleste byggemarkeder. Pvirkningen
er srlig stor i markedene for nye boliger og nye pri-
vate nringsbygg, og betyr mye ogs for ettersprse-
len etter renoverings- og vedlikeholdsarbeider p bo-
liger og nringsbygg. I gode tider er ettersprselen
hy og ofte kende, og motsatt i drlige tider. Prog-
nosene for norsk konomi legger dermed premissene
for prognosene for store deler av byggemarkedet, og
dermed ogs for fremtidig ettersprsel i markedet for
tekniske fag. Ettersprselen etter byggearbeider fra
offentlig sektor er ogs pvirket av den konomiske
utviklingen, selv om effekten er noe mindre synlig
enn for privat sektor befolkningsutviklingen, alders-
strukturen og endringer familiestrrelser vre vel s
viktig. Utviklingen i kommunekonomien er ogs av
betydning.
SSBs nyeste prognoser fra 4. september viser en vekst
i fastlandskonomien p 2,2 % i r, 2,1 % i 2015 og
3 % i 2016. Det innebrer at norsk konomi vil f en
svakt negativ konjunkturutvikling i r og neste r, fr
veksten tar seg opp igjen i 2016. Selv om BNP-veksten
de nrmeste rene ser ut til bli noe lavere enn det
langsiktige potensialet tilsier, ligger det ikke an til at
arbeidsledigheten vil ke like mye som ansltt i for-
rige rapport fra mai. Kapasitetsutnyttelsen i indu-
strien vil heller ikke falle srlig mye. Nringsinveste-
ringene er derimot ventet ke noe mindre i 2014 og
2015 enn det som ble lagt til grunn i forrige rapport.
Offentlige budsjetter vil trolig virke noe mer ekspan-
sivt enn tidligere i tiden fremover. Den sterke veksten
i oljefondet de siste par rene innebrer at det
flge handlingsregelen har blitt svrt ekspansivt. Selv
om det legges opp til en kning i det strukturelle, ol-
jekorrigerte underskuddet (SOBU) i statsbudsjettet
for 2014 til 141 mrd. kroner, opp fra 118 mrd. kroner
i 2013, faller oljepengebruken fra 3,1 til 2,8 % av fon-
dets verdi. SOBU i 2014 som andel av trend-BNP re-
presenterer likevel den strste finanspolitiske stimu-
lansen siden 2009. Det forventes at offentlige inves-
teringer fortsetter ke fremover, mens vekstimpul-
sen fra offentlig konsum (i hovedsak lnn til offentlig
ansatte) ventes virke nytralt p innenlandsk etter-
sprsel. Skatteletter kan imidlertid trekke opp etter-
sprselen fra privat sektor.
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 4
Det strste usikkerhetsmomentet for norsk konomi
er utviklingen i prisene p olje og gass. Dersom
mange prosjekter blir lagt p is, vil mye av etterspr-
selen etter olje- og gassrelaterte investeringsvarer og
tjenester falle bort. En betydelig andel av disse inves-
teringsvarene produseres av norske bedrifter, og et-
tersprselen fra sokkelen har vrt en viktig driver for
veksten i fastlandskonomien det siste tiret.
Utslagene i ettersprselen etter nye boliger og n-
ringsbygg er vanligvis mye sterkere enn svingningene
i BNP. Dette er fordi investeringene ofte faller bety-
delig mer i nedgangstider enn andre BNP-komponen-
ter. Svakere vekstutsikter tilsier at konjunkturelle for-
hold vil bidra nytralt til ettersprselen etter boliger
og private nringsbygg i prognoseperioden (frem til
2017). Sysselsettingsveksten ventes imidlertid forbli
relativt hy. Den underliggende veksten i etterspr-
selen etter bolig- og nringsareal vil derfor sannsyn-
ligvis fortsette ke de nrmeste rene.
Ettersprselen etter ROT-arbeider p boliger og n-
ringsbygg pvirkes ogs av konjunkturene, men ikke i
samme grad som nybyggingen. kende bygnings-
masse og lpende vedlikeholdskostnader er underlig-
gende vekstfaktorer som ikke er spesielt knyttet til
konjunkturer. Dette markedet er mer pvirket av na-
turdeleggelser enn det nybyggingen er, og slike hen-
delser er heller ikke konjunkturavhengige. Nr det
gjelder offentlig ettersprsel etter ROT-arbeider, vil
denne ke med et eventuelt negativt konjunkturom-
slag, for holde aktiviteten i byggemarkedet oppe. P
sikt vil ogs det offentliges ettersprsel etter nybygg
og anleggsarbeider ke i en slik situasjon.
rlig endring i prosent der annet ikke fremgr
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Bruttonasjonalprodukt 0,1 -1,6 0,5 1,3 2,9 0,6 1,9 1,7 2,4 2,3
Fastlands-Norge 1,5 -1,6 1,7 2,6 3,4 2,0 2,2 2,1 3,0 2,8
Privat konsum 1,8 0,0 3,8 2,6 3,0 2,1 2,1 2,9 3,1 3,2
Offentlig konsum 2,7 4,3 1,3 1,1 1,8 1,8 2,3 2,3 2,4 2,0
Bruttoinvestering i fast realkapital 0,2 -7,5 -8,0 7,7 8,3 8,4 -0,4 1,0 5,0 3,7
Utvinning og rrtransport 5,2 3,4 -9,5 11,3 14,6 17,1 -1,3 -7,5 6,8 1,2
Fastlands-Norge -1,3 -13,2 -4,5 6,3 4,5 4,4 0,8 3,2 4,6 5,0
Nringer 0,8 -23,1 -5,1 2,3 4,9 0,2 -1,1 0,4 3,4 4,4
Bolig -9,0 -8,2 -1,6 16,1 7,3 6,4 -2,6 5,5 5,0 2,7
Offentlig forvaltning 4,5 7,4 -6,8 2,2 -0,4 9,9 9,5 4,7 6,3 8,8
Eksport 0,1 -4,2 0,4 -0,7 1,1 -3,3 1,6 1,3 1,8 2,5
Rolje og naturgass -1,3 -2,0 -6,9 -5,6 0,7 -7,7 0,1 0,8 0,5 0,5
Tradisjonelle varer 3,5 -8,0 3,4 -0,1 1,7 0,4 2,6 1,1 3,2 5,0
Import 3,9 -12,5 9,0 3,8 2,3 2,9 1,8 3,3 4,1 4,4
Sysselsatte personer 3,3 -0,4 -0,5 1,6 2,2 1,2 1,2 0,6 1,0 1,4
Arbeidsledighetsrate (niv) 1) 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,4 3,7 3,6 3,5
rslnn 6,3 4,2 3,7 4,2 4,0 3,9 3,5 3,5 3,5 3,6
Konsumprisindeksen (KPI) 3,8 2,1 2,5 1,2 0,8 2,1 2,1 1,7 1,7 1,9
Reallnn 2,4 2,1 1,2 3,0 3,2 1,8 1,4 1,8 1,8 1,7
Husholdningenes disponible realinntekt 4,0 4,1 2,7 4,6 3,2 3,1 3,0 3,3 3,7 3,3
Husholdningenes sparerate (niv) 3,8 7,1 5,8 7,8 8,6 9,0 9,6 10,1 10,6 10,7
Pengemarkedsrente (niv) 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 1,7 1,7 1,8 2,1
Utlnsrente, banker (niv) 2) 6,8 4,0 3,4 3,6 3,9 4,0 4,0 3,8 3,8 3,8
NOK per euro (niv) 8,2 8,7 8,0 7,8 7,5 7,8 8,3 8,1 8,0 8,0
Driftsbalansen i prosent av BNP 16,0 11,7 11,9 13,5 14,3 11,1 10,3 9,8 9,1 8,8
Pengemarkedsrente, euro (niv) 4,6 1,2 0,8 1,4 0,5 0,2 0,3 0,2 0,3 0,4
Roljepris i kroner (niv) 3) 536 388 484 621 649 639 650 627 620 629
1) Iflge Arbeidskraftsunderskelsen.
2) Gjennomsnitt for ret. Utlnsrente, banker tom. 2006. Rammeln med pant i bolig fra 2007.
3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Prognoser
Kilde: SSB, 4. sept.
Tabellen viser makrokonomiske hovedstrrelser for norsk konomi med prognoser tom. 2017,
hentet fra Statistisk sentralbyrs konomiske analyser 4/14 fra 4.september 2014.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 5
Byggemarkedene
Det samlede byggevolumet falt svakt i 2013, med
om lag 1 %. Det ligger an til vekst igjen i r, men la-
vere boligbygging demper kningen i byggeaktivite-
ten til snaut 0,6 %. Eventuell prisvekst vil srge for
at omsetningsveksten blir hyere, grovt regnet blir
den prosentvise omsetningsveksten lik volumvekst
pluss prisvekst. Volumveksten fortsetter i 2015 og
2016, men i moderat tempo om lag 3 % i 2015 og 2
% i 2016.
Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger,
ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Mar-
kedet for nye yrkesbygg har siden 2005 vrt det
strste delmarkedet, og utgjorde i 2013 om lag 28 %
av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemark-
edene totalt var p rundt 272 mrd. kroner i 2013.
SSBs produksjonsindeks for bygg var omtrent uendret
fra 1. til 2. kvartal i r. I forhold til 2. kvartal 2013 var
det en vekst i byggproduksjonen p 5,5 %. Eventuell
prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som alts vi-
ser volumkning.
De siste mnedene har bde nyboligmarkedet og ROT
boligmarkedet utviklet seg bedre enn ventet. Det blir
riktignok nedgang i igangsettingen av nye boliger i r
sammenliknet med 2013, men nedgangen ser n ut
til begrense seg til ca. 10 %. I forrige rapport la vi til
grunn 18 % fall i igangsettingen. ROT boligmarkedet
er for tiden preget av reparasjonsarbeider etter at
stormer og mye nedbr hsten og forvinteren 2013,
og ikke minst mye flomskader i frste del av 2014.
Dette har frt til at vi har justert opp veksten i ROT
boligmarkedet fra bare vel 1 % til 4 % i 2014. Ogs
veksten i ROT yrkesbyggmarkedet er justert litt opp,
og det samme gjelder igangsettingen av nye yrkes-
bygg.
Byggemarkedene i Oslo-regionen (Oslo, Akershus og
stfold) utgjr om lag en fjerdedel av totalmarkedet,
og er som regel mer sensitivt for endringer i de ko-
nomiske rammevilkrene enn i andre deler av landet.
Akershus og Troms er blant fylkene der vi venter ster-
kest vekst fremover, mens Agderfylkene og Rogaland
ligger an til f en noe svakere utvikling enn landet
sett under ett fremover.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 6
Nye boliger Innstramminger i bankenes utlnspolitikk bidro til at
salget av bde nye og brukte boliger falt hsten
2014. Selv om gitte igangsettingstillatelser holdt seg
p et greit niv og frst viste tegn til nedgang i 2014,
srget det svake salget i siste del av fjorret for at
faktisk igangsetting av boliger kan bli vel 10 % lavere
i r enn i fjor, og havne p ca. 27.000 enheter. Vi ven-
ter moderate igangsettingstall ogs i 2015, men ny
kning i 2016, til 29.000.
rsaken til innstrammingen i bankenes utln var nye
og skjerpete regler for nivet p bankenes egenkapi-
tal, slik at de bedre kunne tle drlig tider med mye
tap p utln. Lavere vekst i utlnene gjorde det let-
tere innfri de nye egenkapitalkravene. For klare
dette kte bankene ogs rentemarginene, og spass
mye at de raskt ble klar over faktisk genererte over-
skudd nok til innfri de nye egenkapitalkravene selv
med normal vekst i utlnene. Det er igjen blitt lettere
f boligln, og finansieringssituasjonen er n om-
trent slik det var i 2011 og 2012.
Markedet for nye boliger omfatter kun nye helrsbo-
liger, og deles i eneboliger, smhus og leiligheter.
Mlt i antall boliger utgjr leiligheter rundt halvpar-
ten av nyboligmarkedet, mens eneboliger og smhus
str for om lag en fjerdedel hver. Mlt i kroner er der-
imot markedet for nye eneboliger betydelig strre
enn markedet for nye smhus. Markedet for nye lei-
ligheter og smhus svinger som regel mer enn marke-
det for nye eneboliger, ettersom prosjektmarkedet er
mer sensitivt for endringer i markedsutsiktene. Dette
er fordi igangsetting ofte avhenger av forhndssalg,
og kravet til andel forhndssolgte enheter vanligvis
ker i usikre tider. Byggingen av nye eneboliger fore-
gr i strre grad i egenregi, og pvirkes mindre av
konjunktursituasjonen.
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 30 450 nye boli-
ger i 2013, som er en kning p ca. 0,9 % fra 2012. Det
var Akershus som hadde sterkest vekst i igangset-
tingen i fjor, mens Sr-Trndelag og Telemark gikk
mest ned, etter uvanlig hy igangsetting i 2012. In-
vesteringene i nye boliger kte med 4,2 % mlt i faste
priser i 2013, og verdien av boligproduksjonen var p
om lag 64,2 mrd. kroner.
Relativt sterk boligprisvekst indikerer at de kono-
miske forutsetningene for ettersprsel etter nye bo-
liger er til stede. Ogs demografiske forhold tilsier at
den underliggende veksten i boligettersprselen vil
forbli hy selv om befolkningsveksten ser ut til bli
lavere enn tidligere ventet. Bde befolkningsveksten
og boligprisveksten er riktignok noks ujevnt fordelt,
og i mange fylker er prisforskjellen p nye og brukte
eneboliger relativt stor.
Videre kan nye garantibestemmelser f negativ virk-
ning p produksjonskapasiteten til boligbyggerne
fremover. Boligbyggerne m n garantere for 5 % av
salgssummen i 5 r ved overdragelse av en ny bolig til
kjper tidligere var kravet 3 % i 3 r. En del mindre
boligbyggere har ftt problemer med oppfylle kra-
vet, og avviklet boligproduksjonen sin. Vi venter like-
vel at det er rom for vekst i boligbyggingen, gjennom
kapasitetsutvidelser i strre foretak.
SSBs mnedsstatistikk for gitte igangsettingstillatel-
ser til boliger viste likevel overraskende hye tall for
alle sommermnedene. Starten p ret var moderat,
og noe under vr prognose p 25 000 boliger fra for-
rige rapport. Med de siste mnedstallene derimot,
ligger n gitte igangsettingstillatelser akkumulert sett
foran skjema for vr prognose fra mars i r de nr-
mer seg faktisk 2013-nivet.
Salget av nye boliger er per august i ferd med ta seg
brukbart opp mlt mot fjorret, mens faktisk igang-
setting fremdeles henger etter. I august var salget var
19 % hyere og igangsettingen 10 % lavere i enn til-
svarende mned i 2013. Investeringene i nye boliger
vil med dagens prognoser for igangsettingen g ned
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
An
tall
bo
liger
, 10
00
stk
Nye boliger, igangsetting, antall i 1000
Enebolig Smhus Leilighet
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 7
med 7,8 % i 2014, til 59,2 mrd. 2013-kroner. Investe-
ringsveksten vil bli svakt negativ ogs i 2015 (-1,3 %),
fr et oppsving i leilighetsproduksjonen trekker opp
investeringene til 62,5 mrd. 2013-kroner i 2015. Bo-
ligproduksjonen ventes dermed bli lavere enn i
2013 gjennom hele prognoseperioden.
Nye yrkesbygg Etter tre r med en igangsetting p mellom 4,9 og 5
mill. kvm nye yrkesbygg i ret, gikk igangsettingen
ned til 4,7 mill. kvm i 2013 en nedgang fra ret fr
p 4,6 %. Det var i hovedsak private nringsbygg
som gikk ned. rsaker til nedgangen er bl.a. svakere
enn ventet vekst i detaljhandelen, stemningsskifte i
petroleumssektoren samt noe vanskeligere finansi-
elle rammevilkr for norske bedrifter. Prognosesen-
teret venter at det vil bli igangsatt rundt 4,75 mill.
kvm med nytt yrkesbyggareal i 2014 en kning p
1,6 % fra 2013.
Ettersom veksten i 2014 kan bli noe sterkere for bygg-
typer med hyere kvadratmeterpris, vil verdien av
igangsatt areal derimot kunne ke med 4,8 % (mlt i
faste priser). I 2015 og 2016 venter vi en igangsetting
av nye yrkesbygg p hhv. 4,85 (gir en rlig vekst p
2,1 %) og 4,65 mill. kvm (rlig nedgang p 4,1 %). Ned-
gangen i 2016 kommer frst og fremst som et resultat
av mer normal igangsetting av offentlige bygg, etter
hy igangsetting de to foregende rene. Verdien av
produksjonen av nye yrkesbygg i 2013 er ansltt til
75,5 mrd. 2013-kroner. Investeringene i nye yrkes-
bygg er ventet ke med 1,6 % i r. I 2015 og 2016
venter vi en vekst i investeringene p hhv. 7,6 % og -
2,8 %, mlt i faste priser.
Igangsettingen av private nringsbygg ventes bli
2,3-2,4 mill. kvm i ret i prognoseperioden, som er
rundt en halv mill. kvm lavere enn i perioden 2010-
2013. Investeringene i nye private nringsbygg var i
strrelsesorden 39,4 mrd. 2013-kroner i fjor. Investe-
ringene i nye offentlige bygg er ansltt til rundt 19
mrd. kroner i 2013. kt igangsetting av helse- og so-
sialbygg samt noen strre kulturbyggprosjekter ven-
tes dra opp investeringene i nye offentlige bygg i
prognoseperioden. Investeringene i bygg for hus-
holdningene var p ca. 18 mrd. kroner i 2013. Ned-
gangen i boligbyggingen i r vil trolig fre til lavere
igangsetting av boliggarasjer i starten av prognosepe-
rioden.
Ettersprselen etter nye yrkesbygg ventes bli stabil
og rimelig god de nrmeste rene, til tross for skrem-
meskuddene fra oljeselskapene om investere
mindre i nye felt og p oppgradering av eldre instal-
lasjoner og landanlegg. Situasjonen i Ukraina og be-
gynnende handelskrig med Russland ser forelpig
ikke ut til forstyrre norsk nringsliv med det frste
heller. Dessuten er det fortsatt god fart i befolknings-
veksten, med tilhrende vekst i behovet for nye un-
dervisnings- og helsebygg. Dermed blir det fortsatt
hyt niv p samlet aktivitet i yrkesbyggsektoren
men noen srlig vekst fra det allerede hye nivet,
blir det neppe.
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
Byg
gare
al, 1
00
0 k
vm
Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm
Private nringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 8
Markedet for nye yrkesbygg omfatter alle bygg
utenom helrsboliger og bygg for jordbruk, skogbruk
og fiske. I tillegg til private nringsbygg og offentlige
bygg, er boliggarasjer og fritidsboliger ogs definert
som en del av yrkesbyggmarkedet i kategorien hus-
holdningsbygg. De senere rene har det blitt igang-
satt mellom 4,5 og 5 mill. kvm med yrkesbyggareal r-
lig i Norge, til en verdi av 70-80 mrd. kroner (ekskl.
mva.) per r. Rundt halvparten av markedet, mlt i
kroner, er bygg for nringslivet, mens resten fordeler
seg jevnt mellom offentlig sektor og husholdningene.
Bygg for primrnringene kommer p toppen av
vre tall for yrkesbyggmarkedet med rundt mill.
kvm rlig.
ROT bolig Reparasjoner etter naturskader ser ut til f stadig
strre betydning for dette markedet. Slike repara-
sjoner srget for kraftig vekst i ROT boligmarkedet i
2012, det var hele 5 % volumvekst. Med prisvekst i
tillegg, ble det kanskje 8-9 % omsetningsvekst. Na-
turskadeomfanget fikk mindre betydning for aktivi-
teten i 2013, og markedsveksten uteble. Stormer og
mye nedbr hsten og forvinteren 2013, samt sky-
brudd og flomskader i frste del av 2014, srger for
kt reparasjonsbehov. Veksten i ROT-boligmarkedet
kan bli p 4 % i r, fr evt. prisstigning. Forutsatt et
mer normalt reparasjonsbehov etter naturskader i
2015 enn i r, vil veksten i ROT boligmarkedet bli
svak i 2015 trolig bare i strrelsesorden 1 %. Et
stormfullt siste kvartal i r og i 2015 vil kunne endre
p dette, men slike forhold kan ikke legges inn i
prognosene. Vi legger til grunn normal vekst p 3
% i 2016.
ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedli-
keholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg p
eldre boliger. I 2013 har vi ansltt verdien av dette
markedet til 64 mrd. kr, fordelt p 47 mrd. kr for ene-
boliger, 9 mrd. kr for vrige smhus og 8 mrd. kr for
leilighetsbygg. Beregningene er basert p kvartalsvise
underskelser av dette markedet i regi av Prognose-
senteret. Muligens er markedet for ROT-arbeider p
leilighetsbygg noe undervurdert i disse mlingene, da
underskelsene vre ikke fr med alle aktiviteter hvor
borettslag og sameier er tiltakshavere.
Utviklingen i ROT-boligmarkedet bestemmes i hoved-
sak av konjunkturutsiktene for Norge og internasjo-
nalt, flytteaktivitet, prisutviklingen i boligmarkedet,
vekst i boligbestanden, kredittilgang og renteniv, na-
turskader og politiske prioriteringer. Den viktigste in-
dikatoren for hvordan ROT-boligmarkedet utvikler
seg er etter vr vurdering veksten i privat konsum.
Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilf-
res anslagsvis mellom 20 000 til 25 000 boliger netto
i ret, noe som frer til at vedlikeholdsbehovet over
tid vil ke. Antall boligomsetninger og flyttinger p-
virker ROT-ettersprselen, ettersom det ofte gjres
arbeider p en bolig i forbindelse med flytting. I tillegg
ventes lave renter og fortsatt brukbar reallnnsvekst
bidra til bra ettersprselsvekst i ROT-boligmarkedet
fremover.
Med unntak av 2009, har ROT-boligmarkedet vokst
hvert r siden 2000. I 2013 ble det imidlertid nullvekst
i faste priser, hovedsakelig p grunn av at mye repa-
rasjoner etter naturskader frte til ekstraordinrt
hyt niv i 2012. I 2014 venter vi ogs relativt hy
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 9
vekst, ikke minst fordi det blir en kraftig vekst i repa-
rasjonsarbeider etter naturskader sammenliknet
med 2013. Forelpige nasjonalregnskapstall for 1. og
2. kvartal indikerer dessuten at norsk konomi gr
bedre enn det de fleste prognosene for 2014 har vist.
Ved utgangen av 1. kvartal 2014 var byggebedriftenes
ordrebeholdning av ROT-boligarbeider hele 20 % hy-
ere enn ved utgangen av 1. kvartal 2013, iflge SSB.
SSBs produksjonsindekser for bygg og anlegg indike-
rer ogs kraftig vekst i ROT-arbeider p bygg i r. Vo-
lumveksten i ROT-boligmarkedet kan bli p hele 4 % i
r. Omfanget av naturskadearbeider i 2015 og 2016
er selvsagt ukjent nr dette skrives, men vi velger
anta at omfanget blir som i et normalr. Dermed
reduseres aktiviteten i denne delen av ROT-boligmar-
kedet i 2015, og da kan det bli nr nullvekst i det sam-
lede ROT-boligmarkedet dette ret. Vi legger allikevel
til grunn 1 % vekst neste r og 3 % i 2016.
ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart strste
segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til lei-
lighet vil trolig ke de neste tirene det samme gjel-
der trolig strre renoveringsarbeider i regi av andels-
lag. Enova endret sine sttteordninger i fjor, og Re-
gjeringen har varslet at det skal legges frem en ord-
ning for skattefradrag for enk-investeringer for hus-
holdningene senest i forbindelse med Statsbudsjettet
2015. Selv om skattefradraget p sikt vil erstatte stt-
tetiltakene fra Enova, ventes det kunne gi et lft i
investeringene knyttet til energieffektivisering i den
eksisterende boliger, bde eneboliger og boligselska-
per fremover.
ROT yrkesbygg Som for ROT boliger vil evt. kt naturskadeomfang
ke trendveksten i dette markedet, selv om effekten
kanskje blir noe mindre enn i ROT-boligmarkedet.
Yrkesbygg har gjennomgende mer bestandige byg-
gematerialer enn boliger, som ofte er trehus. Forut-
satt frre naturskader i siste del av 2014 og i 2015
enn i foregende r, venter vi at volumveksten i ROT
yrkesbyggmarkedet synker marginalt fra 2014 til
2015, til 3 %, og at dette er en veksttakt som ogs er
representativ for 2016.
ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og
vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg p
eldre yrkesbygg. I 2013 har vi ansltt verdien av dette
markedet til ca. 69 mrd. kr, fordelt p 41 mrd. kr til
private nringsbygg og 28 mrd. kr til offentlige bygg.
Utviklingen i ROT-markedet for det private nringsli-
vets bygningsmasse, bestemmes i store trekk av kon-
junkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige dri-
vere i dette markedet, som nringslivets lnnsom-
het, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle end-
ringer i nringslivet etc. Av faktorer som ikke er di-
rekte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen
av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne byg-
ningsmasse trenger naturlig nok mindre av renove-
rings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel byg-
ningsmasse. Offentlige tiltak for redusere for ek-
sempel energibruken i bygninger vil ogs pvirke
dette markedet.
Etter sterk vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet i 2012, ble
veksten negativ i 2013 og markedet gikk ned med om
lag 2 % i fjor. Nivet i 2013 var likevel 4 % hyere enn
i 2011. Til tross for utsikter til noe svakere vekst i ko-
nomien i 2014 og 2015, venter vi at majoriteten av
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 10
norske bedrifter vil klare seg godt. Svakere krone og
tegn til svak bedring i norske eksportmarkeder i euro-
sonen kan bety at kapasitetsutnyttelsen i eksportret-
tet tradisjonell industri vil ta seg litt opp og ke ROT-
ettersprselen fra tradisjonell industri.
Sysselsettingsveksten ventes g ned til 0,7 % neste
r, omtrent halvparten av gjennomsnittet for de fire
foregende rene. Fra en vekst i antall sysselsatte p
rundt 30 000 personer rlig i perioden 2011-2014,
ventes det n en vekst p mellom 15 000 og 20 000
personer i 2015. Arealabsorbsjonen for kontoreien-
dom vil dermed mest sannsynlig bli noe lavere.
Utsikter til litt svakere vekst i privat konsum frem-
over, samtidig som bde internetthandel og nord-
menns forbruk utlandet tiltar, tilsier at ogs at etter-
sprselen etter forretningsareal vil bli litt lavere enn i
de foregende rene. Nr arealledigheten ker blir
det tffere konkurranse om leietakerne, som isolert
sett har en positiv effekt p ROT-ettersprselen. I
sum ventes konjunkturutviklingen virke nytralt p
ettersprselen etter ROT- yrkesbyggarbeider.
Vi venter at ROT-yrkesbyggmarkedet vil vokse med i
gjennomsnitt 3 % per r i perioden 2014-2016, mlt i
faste priser. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offent-
lige bygg kan bli noe sterkere enn for private nrings-
bygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale byg-
ningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har
minsket noe de siste rene.
Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdnings-
bygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i
statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt da-
tagrunnlag. De siste rene har verdien av ROT-arbeider
tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vrt i strrel-
sesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjr
det klart strste segmentet med om lag 7-8 mrd. kro-
ner.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 11
Tabeller
Antall igangsatte boliger, fordelt p byggtype
Enebolig Smhus Leilighet I altEndring
/
2005 8 623 7 992 14 993 31 608 5,4 %
2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5,4 %
2007 8 339 7 399 16 782 32 520 -2,4 %
2008* 7 928 5 072 7 000 20 000 -38,5 %
2009 8 969 4 953 5 826 19 748 -1,3 %
2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7,1 %
2011 8 209 6 514 13 012 27 735 31,2 %
2012 8 316 7 041 14 832 30 189 8,8 %
2013 8 399 7 096 14 955 30 450 0,9 %
2014 8 100 6 800 12 100 27 000 -11,3 %
2015 8 300 7 050 11 900 27 250 0,9 %
2016 8 500 7 250 13 250 29 000 6,4 %
Kilde: Prognosesenteret
Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm
Private
nringsbygg
Offentlige
bygg
Husholdnings-
byggI alt
Endring
/
2005 1 932 801 1 302 4 036 10,8 %
2006 2 251 877 1 359 4 487 11,2 %
2007 3 088 867 1 436 5 391 20,2 %
2008 3 169 942 1 384 5 495 1,9 %
2009 2 377 759 1 278 4 414 -19,7 %
2010 2 684 874 1 452 5 010 13,5 %
2011 2 717 748 1 485 4 950 -1,2 %
2012 2 578 839 1 482 4 899 -1,0 %
2013 2 366 842 1 465 4 673 -4,6 %
2014 2 460 970 1 320 4 750 1,6 %
2015 2 515 1 000 1 335 4 850 2,1 %
2016 2 385 875 1 390 4 650 -4,1 %
Kilde: Prognosesenteret
* Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet i
2008 grunnet stort avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk
igangsetting.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 12
ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser
Enebolig Smhus Leilighet TotalEndring
/
2005 38,8 9,3 5,9 53,9 2,4 %
2006 42,4 7,9 6,3 56,5 4,8 %
2007 43,6 8,3 7,1 59,1 4,4 %
2008 44,6 8,6 7,3 60,4 2,3 %
2009 43,4 8,3 6,7 58,5 -3,2 %
2010 44,0 8,5 7,0 59,5 1,7 %
2011 44,8 8,7 7,2 60,7 2,0 %
2012 47,2 9,1 7,5 63,8 5,1 %
2013 47,2 9,1 7,5 63,8 0,1 %
2014 49,3 9,4 7,8 66,4 4,0 %
2015 49,4 9,6 8,0 67,0 1,0 %
2016 50,9 9,9 8,3 69,1 3,0 %
Kilde: Prognosesenteret
ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser
Private
nringsbygg
Offentlige
byggI alt
Endring
/
2005 34,3 17,3 51,6 -0,5 %
2006 34,4 17,2 51,5 -0,1 %
2007 36,9 18,1 55,0 6,8 %
2008 38,2 19,3 57,5 4,5 %
2009 38,4 27,0 65,4 13,6 %
2010 38,8 26,1 64,9 -0,8 %
2011 39,6 26,6 66,2 2,0 %
2012 41,9 28,2 70,1 6,0 %
2013 41,0 27,7 68,7 -2,0 %
2014 42,5 29,0 71,4 4,0 %
2015 43,6 30,0 73,6 3,0 %
2016 44,8 31,0 75,8 3,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2013-priser
Nye boliger
(investeringer)
Nye yrkesbygg
(investeringer)ROT boliger
ROT
YrkesbyggTotalt
Endring
/
2005 61,8 61,2 53,9 51,6 228,5 5,5 %
2006 65,8 72,4 56,5 51,5 246,4 7,8 %
2007 66,8 88,7 59,1 55,0 269,6 9,4 %
2008 50,3 97,7 60,4 57,5 265,9 -1,3 %
2009 44,9 78,7 58,5 65,4 247,5 -6,9 %
2010 44,2 78,1 59,5 64,9 246,6 -0,3 %
2011 56,0 80,1 60,7 66,2 263,0 6,6 %
2012 61,6 79,8 63,8 70,1 275,3 4,7 %
2013 64,2 75,5 63,8 68,7 272,2 -1,1 %
2014 59,2 76,7 66,4 71,4 273,7 0,6 %
2015 58,4 82,5 67,0 73,6 281,6 2,9 %
2016 62,5 80,2 69,1 75,8 287,6 2,1 %
Kilde: Prognosesenteret
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 13
Markedene for tekniske fag
ElektromarkedetOmsetningen i elektromarkedet kte med 4,6 % i
2013. Justert for prisvekst gikk derimot volumet av
elektroarbeider ned med om lag 1 %. Elektrobedrif-
tene omsatte for rundt 43,8 mrd. kroner (ekskl.
mva.) i 2013, hvorav anslagsvis 29,8 mrd. kroner var
tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet. Elektro til-
knyttet bygg falt med om lag 2 % i fjor (mlt i faste
priser), bl.a. som flge av en nedgang i ROT-yrkes-
byggsegmentet, etter svrt hy vekst ret fr. La-
vere boligbygging i r og nedgang i igangsatt yrkes-
byggareal i fjor ventes fre til nullvekst i elektroar-
beider tilknyttet bygg i 2014. Elektromarkedet i alt
ventes vokse med 0,6, 1,9 og 3 % i perioden 2014-
2016.
Elektromarkedet er her mlt ved omsetning i elektro-
installasjonsbedrifter (ekskl. mva.). I tillegg til byggre-
laterte elektroarbeider, inkluderer tallene verdien av
elektroinstallasjon tilknyttet anlegg samt bygging av
skip og plattformer. P bakgrunn av data fra Statistisk
sentralbyr og beregninger gjort av Prognosesenteret
kan vi dele elektromarkedet inn i elektro tilknyttet
bygg (nybygg og ROT), anlegg og elektro tilknyttet
andre markeder (herunder bygging av skip og platt-
former). Elektroinstallasjon tilknyttet byggearbeider
er det klart strste segmentet.
Prisene p elektrikerarbeider inkl. materialer, mlt
ved SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk, steg
med 5,6 % i 2013. Prisveksten p elektroarbeider har
vrt betydelig hyere enn bde veksten i byggekost-
nadene og den generelle lnns- og prisveksten i norsk
konomi lengre tid.
Byggemarkedene har utviklet seg bedre enn ventet
hittil i r, og vi venter ikke lenger nedgang i elektro-
markedet i 2014. Vrt anslag viser n en vekst p
0,6 %, mlt i faste priser. Vi har lagt til grunn samme
vekst i kategorien andre elektroarbeider som for
elektro tilknyttet bygg. Basert p den forventede ut-
viklingen i bygge- og anleggsmarkedene fremover,
ligger elektromarkedet an til vokse med 1,9 % i 2015
og 3 % i 2016, i faste priser. Gitt en rlig prisvekst p
3-4 %, vil elektromarkedet mlt i lpende priser
kunne ke med mellom 3 og 7 % rlig i perioden 2014-
2016.
Offshore-relaterte investeringer ventes g noe ned
neste r (-7,5 %), men ventes likevel forbli ved rime-
lig hye niver fremover. Iflge oljeselskapenes egne
anslag kan det bli vekst i petroleumsinvesteringene
igjen i 2016, men for tiden er sektoren og leverandr-
nringene preget av pessimisme og nedskjringer.
Utviklingen for elektroarbeider tilknyttet offshore-
virksomhet er derfor usikker, og kan bli svakere enn
det som er lagt til grunn i denne rapporten.
I prognosene holdes vareforbruk per kvm og mate-
rialkvalitet konstant. Dersom forbruket av elektro-
produkter per kvm i gjennomsnitt skulle ke i tiden
fremover, vil veksten i elektromarkedet kunne bli noe
hyere enn ansltt. Ettersom elektroinstallasjoner
44,0 42,6 44,2 43,8 44,144,9 46,3
5,6 %
-3,2 %
3,8 %
-0,9 %
0,6 %
1,9 % 3,0 %
-4%
-2%
0%
2%
4%
6%
8%
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
0
10
20
30
40
50
60
End
rin
g /
Mrd
. kr.
i fa
ste
pri
ser
Elektromarkedet. Omsetning i mrd. 2013-kroner
Andre elektroarbeider (offshore, skip mv.)Elektroarbeider tilknyttet BAEndring /, h.a. Kilde: Prognosesenteret
Nye boliger14 %
Nye yrkesbygg
30 %
ROT boliger26 %
ROT yrkesbygg
30 %
Elektromarkedet for bygg per segment, 2013
Kilde: Prognosesenteret
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 14
skal tilfredsstille oppdaterte elektroforskrifter samt
at andelen bygg som oppfres etter TEK10-standard
og hyere er kende, er det ikke urealistisk vente at
vareforbruk per kvm vil ta seg opp. Hvor mye en slik
utvikling vil utgjre i kroner og re er vanskelig sp,
men bidraget kan bli betydelig.
61 %
7 %
32 %
Elektromarkedet 2013, fordelt p segment
Elektro i bygg
Elektro i anlegg
Annet elektro(offshore, skip mv.)
Kilde: Prognosesenteret
Fordelingen av omsetning tilknyttet elektroinstal-
lasjon p ulike segmenter i elektromarkedet er ba-
sert p Prognosesenterets mlinger av verdien av
elektroarbeider tilknyttet bygg. Deretter benyttes
nkkeltall for elektroarbeider sin andel av produk-
sjonen av bl.a. anlegg og skip & plattformer til
fordele resterende omsetning p de vrige seg-
mentene anslaget for andelene til de ulike del-
markedene er derfor usikre. Annet elektro er be-
regnet med utgangspunkt i statistikken for omset-
ning innen bygging av skip og plattformer fra SSB.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 15
Tabeller
Fylke 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
stfold 1 209 1 174 1 255 1 564 1 275 1 275 1 359
Akershus 2 194 2 373 2 674 2 489 3 011 2 682 2 833
Oslo 1 987 2 359 2 847 2 541 2 475 2 431 2 601
Hedmark 987 919 1 020 1 098 1 129 1 065 1 086
Oppland 1 061 1 041 1 087 1 031 1 015 1 038 1 106
Buskerud 1 380 1 311 1 350 1 410 1 429 1 445 1 456
Vestfold 1 064 1 015 1 096 1 079 1 157 1 184 1 203
Telemark 974 993 972 912 883 947 1 029
Aust-Agder 648 772 681 695 704 682 708
Vest-Agder 1 082 1 036 1 303 1 126 1 059 1 069 1 138
Rogaland 2 575 2 621 2 588 2 728 2 550 2 621 2 672
Hordaland 2 425 2 611 2 539 2 462 2 324 2 626 2 565
Sogn og Fjordane 565 530 656 527 570 574 584
Mre og Romsdal 1 433 1 317 1 498 1 393 1 485 1 425 1 451
Sr-Trndelag 1 430 1 569 1 674 1 785 1 728 1 789 1 680
Nord-Trndelag 628 615 616 675 667 660 694
Nordland 1 065 1 106 1 145 1 125 1 143 1 168 1 215
Troms 668 768 900 783 820 907 965
Finnmark 391 347 385 354 357 475 462
Norge 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807
Prosentvis endring / -4,4 % 3,0 % 7,4 % -1,9 % 0,0 % 1,1 % 2,9 %
Kilde: Prognosesenteret
Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primrnringsbygg) per fylke, mill NOK, faste 2013-priser
Markedssegment 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Bygg 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807
Primrnringsbygg 906 835 816 843 806 793 801
Anlegg 2 611 2 762 2 938 3 151 3 350 3 658 3 812
Elektro til bygg og anlegg 27 282 28 074 30 042 29 770 29 937 30 513 31 420
Prosentvis endring / 2,9 % 7,0 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %
Elektro tilknyttet skip og offshore 8 171 10 095 12 265 13 661 11 145 11 359 11 697
Annet elektro 8 557 4 450 1 914 391 2 986 3 043 3 134
Elektro til skip, offshore mv 16 728 14 545 14 178 14 052 14 131 14 402 14 831
Prosentvis endring / -13,1 % -2,5 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %
Elektromarkedet totalt 44 010 42 618 44 221 43 822 44 068 44 915 46 250
Prosentvis endring / -3,2 % 3,8 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %
Elektromarkedet totalt fordelt p segment, mill NOK, faste 2013-priser
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Tabellen under viser utviklingen i den delen av elektromarkedet som er tilknyttet
bygg (nybygg og ROT), der tallene viser kostnader tilknyttet arbeidskraft og materia-
ler p sterk- og svakstrm samlet, mlt i faste priser og uten mva. Prognosene er
basert p forventet utvikling i byggemarkedene og sammensetningen av byggtyper.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 16
Kalkulasjonspriser for tekniske fag
Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper,
samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregende r.
Kalkulasjonspriser for rene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnkkel. Kalkula-
sjonsnkkelen er et kalkyleverkty for utarbeidelse av kostnadsoverslag for bde nybygg og rehabilitering, og
gr ned p bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen).
Eksempel 1: Enebolig i skrtt terreng
(2 etasjer, ca 130 kvm BTA )1998 2011 2012 2013 2014
%-endring
13/14
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 5 996 12 079 12 714 12 914 13 348 3,4 %
Fordeling p fag*:
Bygning 73 % 73,6 % 73,5 % 72,9 % 72,9 % 3,3 %
Tekniske installasjoner: 27 % 26,4 % 26,5 % 27,1 % 27,1 % 3,5 %
VVS Sanitr og vannbren varme** 7 % 11,7 % 11,6 % 11,8 % 11,7 % 1,9 %
VVS Ventilasjon og kjling 2 % 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,8 %
Elektro 12 % 8,2 % 8,4 % 8,6 % 8,8 % 5,8 %
Tele & Automatisering 3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % 5,7 %
Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 %
Eksempel 2: Boligblokk, oppgang
(6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA)1998 2011 2012 2013 2014
%-endring
13/14
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 6 530 11 320 11 760 11 738 12 112 3,2 %
Fordeling p fag*:
Bygning 82 % 71,1 % 71,2 % 70,7 % 70,7 % 3,3 %
Tekniske installasjoner: 18 % 28,9 % 28,8 % 29,3 % 29,3 % 3,0 %
VVS Sanitr og vannbren varme** 5 % 11,6 % 11,7 % 12,1 % 12,0 % 1,9 %
VVS Ventilasjon og kjling 3 % 2,4 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,0 %
Elektro 6 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,7 % 6,0 %
Tele & Automatisering 2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,5 % 5,7 %
Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,6 % 0,0 %
Eksempel 3: Kontorbygg
(3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser)1998 2011 2012 2013 2014
%-endring
13/14
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 033 12 324 12 669 12 620 12 861 1,9 %
Fordeling p fag*:
Bygning 66 % 64,7 % 64,1 % 62,6 % 62,2 % 1,2 %
Tekniske installasjoner: 34 % 35,3 % 35,9 % 37,4 % 37,8 % 3,1 %
VVS Sanitr og vannbren varme** 3 % 8,2 % 8,3 % 8,6 % 8,6 % 1,9 %
VVS Ventilasjon og kjling 11 % 9,4 % 9,5 % 10,0 % 10,0 % 2,0 %
VVS Sprinkler 2 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 1,8 %
Elektro 12 % 8,5 % 8,9 % 9,3 % 9,7 % 6,0 %
Tele & Automatisering 2 % 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,0 % 5,8 %
Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 4,3 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % 0,4 %
Kolonnen lengst til hyre i tabellene under viser rlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de
ulike kostnadskomponentene, som inkluderer bde endringer i vareforbruk og priser.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 17
Eksempel 4: Hotell
(12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580)1998 2011 2012 2013 2014
%-endring
12/13
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 982 12 888 13 242 13 346 13 626 2,1 %
Fordeling p fag*:
Bygning 65 % 60,4 % 59,6 % 58,4 % 57,9 % 1,3 %
Tekniske installasjoner: 35 % 39,6 % 40,4 % 41,6 % 42,1 % 3,1 %
VVS Sanitr og vannbren varme** 7 % 11,9 % 12,1 % 12,5 % 12,4 % 1,9 %
VVS Ventilasjon & kjling 9 % 8,6 % 8,7 % 9,0 % 9,0 % 1,9 %
VVS Sprinkler 2 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 1,8 %
Elektro 9 % 9,1 % 9,5 % 9,8 % 10,2 % 5,9 %
Tele & Automatisering 4 % 4,3 % 4,4 % 4,6 % 4,8 % 6,0 %
Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 0,2 %
Eksempel 5: Sykehus
(7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA)2010 2011 2012 2013 2014
%-endring
13/14
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 21 195 22 333 23 118 23 602 24 224 2,6 %
Fordeling p fag*:
Bygning 54 % 54,1 % 53,4 % 52,4 % 52,1 % 2,0 %
Tekniske installasjoner: 46 % 45,9 % 46,6 % 47,6 % 47,9 % 3,3 %
VVS Sanitr og vannbren varme** 8 % 7,7 % 7,7 % 7,8 % 7,8 % 1,8 %
VVS Ventilasjon og kjling 14 % 15,1 % 15,1 % 15,4 % 15,3 % 4,1 %
VVS Sprinkler og gass 3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,0 %
Elektro 11 % 10,6 % 11,1 % 11,6 % 11,9 % 5,9 %
Tele & Automatisering 7 % 6,8 % 6,9 % 7,0 % 7,2 % 5,6 %
Andre installasjoner (f.eks. heis) 3 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 0,0 %
* Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv.
** I de tilfeller det installeres vannbren varme beregner Holte at det utgjr ca 5% av total huskostnad.
Dersom el-varme velges, er det beregnet utgjre ca. 1,5% av total huskostnad.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 18
Statistikk for bygg og anlegg
Omsetningsstatistikk
Etter sterk vekst i omsetningen i bygg- og anleggsvirksomhetene totalt de to foregende rene, bremset opp-
gangen i 2013 justert for prisvekst var omsetningen i BA-virksomheten sett under ett bare anslagsvis 0,5 %
hyere enn i 2012. Iflge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk har prisveksten p elektrikerarbeider vrt
betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste rene. Dersom byggekostnadsindeksen har vrt representa-
tiv for den generelle prisutviklingen p elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 1 % i
2013. Omsetningsvolumet er mengden av produserte varer og tjenester. VVS-bedriftene ser derimot ut til
ha kt produksjonen i 2013 sammenliknet med ret fr, med en vekst i omsetningen p 6 % og en byggekost-
nadsvekst p 2,6 % som gir en ansltt volumvekst i fjor p rundt 3 %.
Bygge- og
anleggs-
virksomhet
Elektrisk
installasjons-
arbeid
VVS-
arbeid
Bygge- og
anleggs-
virksomhet
Elektrisk
installasjons-
arbeid
VVS-
arbeid
2007 279,0 34,2 28,3 19,8 % 18,1 % 19,6 %
2008 307,7 37,3 31,9 10,3 % 9,2 % 12,7 %
2009 275,0 37,2 29,0 -10,6 % -0,3 % -9,3 %
2010 276,4 36,1 27,8 0,5 % -2,9 % -4,2 %
2011 310,5 37,6 30,8 12,4 % 4,0 % 11,1 %
2012 347,5 41,2 33,6 11,9 % 9,7 % 8,9 %
2013 369,2 43,1 35,6 6,2 % 4,6 % 6,0 %
Kilde: SSB
Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK Endring /
Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i lpende priser
Tabellen nedenfor viser rlig omsetning (uten mva.) mlt i lpende priser for bedrifter registrert i Brnny-
sund p hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid.
Figurene viser omsetning per termin i lpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt.
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 19
LnnsstatistikkTabellen under viser gjennomsnittlig mnedslnn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. september 2012 og
2013, mlt av Statistisk sentralbyr. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Hnd-
verkere er den strste yrkesgruppen innen bygg og anleggssektoren. Gjennomsnittlig mnedslnn for rrleg-
gere og VVS-montrer kte med 1,4 % fra 2012 til 2013, mens elektrikere og elektronikere hadde en gjennom-
snittlig vekst i mnedslnningene p 4,1 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde
samlet sett en rslnnsvekst p i gjennomsnitt 3,2 % i fjor.
Nring/yrkesgruppe
2012 2013 Endring / 2012 2013 Endring /
Yrker i alt 37 200 38 400 3,2 % 35 800 36 700 2,5 %
Lederyrker 58 200 60 300 3,6 % 55 900 57 700 3,2 %
Akademiske yrker 53 000 55 800 5,3 % 51 100 53 400 4,5 %
Hyskoleyrker 45 900 47 900 4,4 % 44 100 45 800 3,9 %
Kontor- og kundeserviceyrker 35 500 36 500 2,8 % 34 700 35 600 2,6 %
Hndverkere totalt 34 000 35 100 3,2 % 32 600 33 400 2,5 %
Rrleggere 35 400 35 900 1,4 % 34 400 34 700 0,9 %
Elektrikere mv. 34 400 35 800 4,1 % 33 000 34 100 3,3 %
Energimontrer 32 500 34 200 5,2 % 31 100 32 100 3,2 %
Gjennomsnittlig mnedslnn, bygg og anlegg, heltidsansatte
Kilde: SSB
Gjennomsnittlig lnn Avtalt lnn
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 20
Registrert arbeidsledighetTall for august 2014 viser at arbeidsledighetsraten i
det norske arbeidsmarkedet samlet sett er p 2,9 %,
mlt ved registrert ledighet fra NAV. Mlt ved ut-
valgsunderskelsen AKU er ledigheten p 3,3 % i rets
2. kvartal. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsle-
dige, delt p antall personer i arbeidsstyrken. Ar-
beidsledighetsraten i bygge- og anleggsnringen
(mlt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med
august i r vrt p gjennomsnittlig 4,7 % sesongjus-
tert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjenta-
gende mnstre som skyldes sesongvariasjoner fra
data, slik at det blir lettere tolke endringer fra en
periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektri-
kere og rrleggere er betydelig lavere enn gjennom-
snittet for hele bygge- og anleggsnringen. Gjen-
nomsnittlig arbeidsledighet hittil i r, blant elektri-
kere og rrleggere, er p hhv. 1,6 og 2,9 %. Disse ra-
tene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt
lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rr-
leggere.
ProduksjonsindekserSSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av
bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produ-
sert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av
store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et
kvartal til et annet. Ved se p en beregnet trend fr
man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indek-
sens basisr er 2010 (indeks 100), som betyr at pro-
duksjonen av bygg og anlegg i 1. kvartal 2014 (indeks
121,7 for trend) var rundt 22 % hyere enn i 2010.
Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med
rundt 10 % mellom 2008 og 2010, men har tatt seg
kraftig opp igjen fra 2011 til i dag. Produksjonen i an-
leggssektoren har steget raskere enn byggproduksjo-
nen de senere rene. Produksjonen av nybygg har
ogs kt de siste rene og viste spesielt sterk vekst i
4. kvartal i fjor, men er fortsatt rundt 8 % lavere enn i
toppret 2007. Produksjonsindeksen for rehabilite-
ringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og
var i 2013 ca. 18 % hyere enn i 2007. Produksjonen i
anleggssektoren har til sammenlikning kt med hele
30 % i samme periode.
Yrke 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hittil i r Antall hittil i r
(gjennomsnitt)
Elektrikere 0,5 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 464
Rrleggere 0,8 % 1,0 % 2,9 % 3,7 % 3,0 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 443
BA i alt 1,8 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,4 % 3,9 % 4,5 % 4,7 %* 9 767
* Sesongjustert Kilde: NAV, Prognosesenteret
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 21
Ordrestatistikk Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet
verdi av alle inngtte, ikke-fullfrte ordre i bygge- og
anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal,
mlt i lpende priser. For pbegynte ordre beregnes
en restverdi av ordren p tidspunktet, slik at ordrere-
servene gir en indikasjon p hvor mye bygge- og an-
leggsarbeider som ligger i lypa i tiden fremover.
Siste observasjon er 2. kvartal 2014.
Ordrereservene for bde boligbygg og yrkesbygg gikk
kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men
har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen p
nye ordre til boligbygg har imidlertid gtt ned det
siste ret, og dermed har ogs ordrereservene gtt
ned. Nedgangen kommer imidlertid fra et hyt niv,
jf. figur. Vi venter vekst i tilgang og reserver i de to
siste kvartalene av 2014.
Yrkesbygg har hatt en litt annen utvikling enn boliger
ordretilgangen var moderat gjennom 2013 og i 1.
kvartal 2014, men gjorde byks i 2. kvartal. 2014. Det
frte ogs til sterk vekst i ordrereservene fra ut-
gangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal. Det in-
dikerer hy produksjon av nye yrkesbygg i ste halvdel
av 2014 og inn i 2015.
Ordresituasjonen for boliger og yrkesbygg samlet sett
er dermed rimelig god, og kan bli ytterligere forbed-
ret i siste halvdel av 2014. Mengden av boliger og yr-
kesbygg under arbeid ved utgangen av juli var litt la-
vere enn for ett r siden, men ogs dette kan endre
seg i siste del av 2014.
Ordrereservene for anlegg har kt kraftig de siste
rene, som flge av kte investeringer i vei- og ener-
gianlegg. Ved utgangen av 2. kvartal var ordrereser-
vene 11 % hyere enn for et r siden. Ordretilgangen
for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutvik-
lingen enn for bygg, ettersom det offentlige str for
mye av ettersprselen.
Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en
input-prisindeks, som mler utviklingen i entrepren-
renes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer,
utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskompo-
nenter som pvirker kjperprisen p det ferdige byg-
get, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, ho-
vedentreprenrenes fortjenestemarginer, tomt, arki-
tektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en bygge-
kostnadsindeks.
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
18%
Pro
sen
t
Byggekostnadsindeks for boligblokk, Elektrikerarbeid. Tolvmnedersvekst
Boligblokk i alt
Elektrikerarbeid i alt
Elektrikerarbeid,materialer
Kilde: SSB
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 22
Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerar-
beid har gjennomgende vrt hyere enn veksten i
byggekostnadene for boligblokk i alt. Hovedrsaken
til den hye veksten er frst og fremst kraftig vekst i
materialprisene, som iflge byggekostnadsindeksen
har mer enn doblet seg de siste 10 rene. Ettersom
byggekostnadsindeksen benytter samme referanse-
varer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten
endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun
kte priser. I lpet av 2013 og frste del av 2014 har
imidlertid prisveksten p materialer vist tegn til
avta. I 2013 gjaldt det spesielt prisene p rrlegger-
materialer, som bare steg med 2,1 % dette ret. Pri-
sene p materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg
med 7 % i fjor. Disse tendensene har fortsatt i 2014.
Fra august 2013 til august 2014 steg prisene p rr-
leggermaterialer med bare 0,6 %. Materialer tilknyt-
tet elektrikerarbeid steg med 6,8 %.
Veksten i kostnadene tilknyttet elektriker- og rrleg-
gerarbeid i alt i byggekostnadsindeksen for boligblokk
steg med hhv. 2,6 og 5,6 % i 2013, mens veksten i byg-
gekostnadsindeksen for boligblokk i alt var p 2,9 %.
Indeksen for rrleggerarbeid i kontor- og forretnings-
bygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitrin-
stallasjoner har kt mer enn tilsvarende kostnader for
varmeinstallasjoner de siste rene.
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
Pro
sen
t
Byggekostnadsindeks for boligblokk, Rrleggerarbeid. Tolvmnedersvekst
Boligblokk i alt
Rrleggerarbeid, i alt
Rrleggerarbeid, materialer
Kilde: SSB
-2%
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
Pro
sen
t
Byggekostnadsindeks for rrleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Tolvmnedersvekst
Rrleggerarbeid i altSanitrinstallasjonerVarmeinstallasjoner
Kilde: SSB
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 23
Nringslivets konomibarometer
Underskelsen som er grunnlaget for Nringslivets
konomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gal-
lup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere
og konomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter
presentert i konomibarometeret. Underskelsen er
representativ for NHO sin medlemsmasse p landsba-
sis. Utvalget som svarer p underskelsen vektes av
TNS Gallup etter landsforeninger og antall rsverk, og
justeres for frafall/svarprosent.
Resultatene som presenteres i denne rapporten kom-
mer fra utvalget som representerer landsforeningen
Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et
underutvalg i underskelsen og br derfor tolkes med
varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer
selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke
ndvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensikts-
messig tolke resultatene ved se p trend over flere
kvartaler. For mer informasjon og selve underskel-
sen, g til http://okonomibarometer.no.
Figurene nedenfor viser respondentenes/medlem-
menes opplevelse av markedssituasjonen p tids-
punktet, forventninger til sysselsettingen i innev-
rende r samt forventninger til ansettelser i egen be-
drift i innevrende og neste r. Svaralternativene
god/bedring/kning, tilfredsstillende/uendret og dr-
lig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i interval-
let 100 (antall positive, minus antall negative). Et
nettotall over 0 representerer et positivt sentiment
blant respondentene, og omvendt jo hyere netto-
tallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering.
Majoriteten av medlemmene svarte per 3. kvartal
2014 at markedssituasjonen i dag er god eller tilfreds-
stillende, men andelen som mener den er drlig har
vrt litt hyere de siste 3 kvartalene enn i 2013. Net-
totallet for markedsutsiktene har tatt seg bra opp de
to siste kvartalene, etter ha vist en fallende tendens
i 2013 og 1. kvartal 2014.
Andelen som forventer at sysselsettingen vil ke eller
forbli uendret i innevrende r utgjorde 78 % i
3. kvartal 2014. Utviklingen i nettotallet viser imidler-
tid at forventningene til sysselsetting i bransjen har
avtatt det siste ret.
Medlemsbedriftene i Norsk teknologi venter i gjen-
nomsnitt en kning i antall ansatte i 2014 p 2,7 %,
og deretter en kning p 2,3 % i 2015. Resultatet
stemmer godt med den positive vurderingen av sys-
selsettingen generelt, og vitner om at medlemsbe-
driftene har behov for mer arbeidskraft.
-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1.k
v11
2.k
v11
3.k
v11
4.k
v11
1.k
v12
2.k
v12
3.k
v12
4.k
v12
1.k
v13
2.k
v13
3.k
v13
4.k
v13
1.k
v14
2.k
v14
3.k
v14
Net
tota
ll
Pro
sen
t
Norsk Teknologi: Markedssituasjonen n
Drlig Tilfredsstillende God Netto
Kilde: NHOs konomibarometer
-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1.k
v11
2.k
v11
3.k
v11
4.k
v11
1.k
v12
2.k
v12
3.k
v12
4.k
v12
1.k
v13
2.k
v13
3.k
v13
4.k
v13
1.k
v14
2.k
v14
3.k
v14
Net
tota
ll
Pro
sen
t
NT: Markedsutsikter, neste 6-12 mnd.
Forverring/Nedgang Uendret Bedring/kning Netto
Kilde: NHOs konomibarometer
-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1.k
v11
2.k
v11
3.k
v11
4.k
v11
1.k
v12
2.k
v12
3.k
v12
4.k
v12
1.k
v13
2.k
v13
3.k
v13
4.k
v13
1.k
v14
2.k
v14
3.k
v14
Net
tota
ll
Pro
sen
t
NT: Sysselsetting, forventninger kommende r
Forverring/Nedgang Uendret Bedring/kning Netto
Kilde: NHOs konomibarometer
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 24
Definisjoner
Med boliger menes kun helrsboliger fritidsbygg
inngr i yrkesbyggsegmentet.
Helrsboliger
Eneboliger Smhus Leiligheter
- Frittliggende boliger (ekskl. fritids-boliger)
- Kjedehus
- Rekkehus
- Fire- og tomanns-boliger
- Andre boliger enn smhus og eneboliger (f.eks. blokk-leiligheter, hybler mv.)
En bolig regnes som igangsatt i det ret spaden settes
i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til regist-
rere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk
igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistik-
ken for faktisk igangsetting.
Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger
som bygges i konverterte nringsbygg, men under-
skelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt
3 000 slike transformasjonsboliger rlig. Denne akti-
viteten inngr i beregningene av ROT-boligmarkedet.
Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyt-
tet til renovering, ombygging og tilbygg i eksiste-
rende boligmasse. Inkludert i ROT er ogs tilbygg
mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres
som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngr
bde arbeid utfrt av byggebedrifter og av hushold-
ningene selv. Prognosesenteret mler aktiviteten i
ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsunder-
skelser.
Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helrs
boligbygg og bygg for primrnringene. Det bygges
om lag 0,5 mill. kvm med primrnringsbygg i ret,
som ikke er med i statistikken.
SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig
bestr av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt
samle disse i tre hovedkategorier: private nrings-
bygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen
er fordelt p 11 byggtyper. Figuren under viser en
oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling.
Det er verdt merke seg at et bygg er klassifisert etter
funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning.
Regionene:
Oslo-regionen: stfold, Akershus, Oslo
Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud
Srlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Midt-Norge: Mre og Romsdal, Sr-Trndelag, Nord-Trndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark
-
NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014
September 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 25
Markedsrapporten er utgitt av
NELFO foreningen for EL og IT bedriftene v/Jens Lyse
Besksadresse: Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo
Postadresse: Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo
Tlf.: 02308
Epost: [email protected]
i samarbeid med
Prognosesenteret AS
Sjlyst Plass 4, 0278 Oslo
Tlf.: 24 11 58 80
E-post: [email protected]
www.prognosesenteret.no