m1 tegl og teglmurverk - handverksmur.no · murkatalogen 2001 anvisning m1 tegl og teglmurverk...

MURKATALOGEN 2001 Anvisning M1

Tegl og teglmurverkMaterialegenskaper

Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLO

Tlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: [email protected]: www.mur-sentret.no

murbransjensforsknings- og

informasjonskontor

Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

1 Teglfremstilling, teglprodukter . . . . . . . . . . . . 31.1 Råstoffer og teglfremstilling . . . . . . . . . 31.2 Produkter og bruksområder . . . . . . . . . 5

2 Dimensjoner, densitet og trykkfasthet . . . . . . 62.1 Dimensjoner og toleranser . . . . . . . . . . 62.2 Densitet og toleranser . . . . . . . . . . . . . 62.3 Trykkfasthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

3 Fukttekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . 93.1 Porøsitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.2 Fuktinnhold. Likevektsfukt . . . . . . . . . 103.3 Minuttsug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103.4 Vannabsorpsjonskoeffisient . . . . . . . . 113.5 Vannabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 113.6 Porefyllingstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.7 Frostmotstandsevne . . . . . . . . . . . . . 123.8 Innhold av vannløselige salter . . . . . . 12

4 Fasthets- og deformasjonsegenskaper . . . . 144.1 Tyngdetetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.2 Volumstabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154.3 Heftfasthet. Samvirke stein /mørtel . . 164.4 Trykkpåkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . 174.5 Bøyestrekkpåkjenning . . . . . . . . . . . . 18

5. Varmetekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . 205.1 Termisk konduktivitet . . . . . . . . . . . . . 205.2 Spesifikk varmekapasitet . . . . . . . . . . 205.3 Termisk diffusivitet . . . . . . . . . . . . . . . 21

6 Lydtekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . 226.1 Lydisolasjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . 226.2 Isolering mot utendørs støy . . . . . . . . 226.3 Lydabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

7 Branntekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . 247.1 Brannmotstand ikke-bærende vegger 247.2 Brannmotstand bærende vegger . . . . 25

8 FDVU-dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 268.1 Miljødata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268.2 Vanndampgjennomslippelighet . . . . . 268.3 Lufttetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278.4 Inneklima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278.5 Overflatebehandling . . . . . . . . . . . . . 288.6 Vedlikehold. Levetid . . . . . . . . . . . . . . 288.7 FDVU-dokumentasjon . . . . . . . . . . . . 29

9 Produksjonskontroll, CE-merking . . . . . . . . 309.1 Forskriftskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309.2 Standardiserte prøvemetoder . . . . . . 309.3 Produksjonskontroll . . . . . . . . . . . . . . 309.4 Deklarasjon og CE-merking . . . . . . . . 31

Litteraturhenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

2 MURKATALOGEN Anvisning M1

Anvisningen erstatter tidligere utgave fra 1985.Materialanvisningene er av ren teknisk karakter.

For oversikt over tilgjengelige tegltyper og farger,se Murkatalogens produkthefte Tegl.

Denne anvisningen er utarbeidet på et tidspunkthvor de nye europeiske, harmoniserte standarderfor produkter og tilhørende prøvemetoder ikke erendelig vedtatt, men foreligger som foreløpigeeuropeiske standarder (prEN). Anvisningen erlikefullt basert på krav og betegnelser i de forelig-

Definisjoner

Densitet et materiales tørre masse pr. volumenhet (kg/m3) bestemt etter [6.6]

Frostmotstandsevne/Frostresistens/Frostbestandighet et materiales evne til å tåle nedfukting og frysing gjentatte ganger uten skade

som forringer dets funksjon. Testes etter standardiserte prøvemetoder påenkeltstein eller på sammenmurte veggpaneler utsatt for nærmere definertantall fryse-tine-vekslinger, intensitet og varighet.

Frostmotstandstall,FM-tall et empirisk uttrykk for teglsteins frostmotstandsevne basert på steinens densitet,

minuttsug, vannabsorpsjon og porefyllingstall, eventuelt også uttørkings-hastighet. Se punkt 3.7.

Minuttsug (s1 ) mål for teglsteinens vannoppsug pr. tidsenhet og flateenhet (kg/m2 · min.).

Minuttsuget måles på helt tørr stein ved å holde steinens sugeflate 5 – 10 mmned i et vannbad i 1 minutt og måle vektøkningen ved veiing før og etter.Oppsugd vannmengde (kg) delt på sugeflatens areal (m2) angir minuttsuget.

Porefyllingstall (pf ) dimensjonsløst tall < 1; mål for hvor stor del av tilgjengelig porevolum i tegl-godset som kan fylles ved kapillært oppsug i neddykket tilstand, og benyttessom indikasjon på teglsteinens frostmotstandsevne.

Trykkfasthet (fck

) karakteristisk trykkfasthet for teglstein for trykkpåkjenning normalt på steinensliggeflate. Trykkfastheten bestemmes etter standardisert prøvemetode i NS3000 ved at hver stein sages i to like halvdeler, hvoretter de to halvdelersammenmures. Målt trykkfasthet omregnes til normalisert verdi, se punkt 2.3,relatert til standard steinterning med sidekant 100 mm.

Vannabsorpsjon (w) mål for teglsteinens maksimale vannoppsug pr. masseenhet (vekt-%).Vannabsorpsjonen måles ved å holde steinen helt neddykket i vann i 3 døgn ogmåle vektøkningen ved veiing før og etter. Oppsugd vannmengde (kg) delt påsteinens tørre vekt (kg) multiplisert med 100 angir vannabsorpsjonen i vekt-%.Vannabsorpsjonen måles suksessivt etter bestemmelse av minuttsuget.

gende utgaver av de europeiske standardene,ettersom de gjeldende norske standarder er såmangelfulle og foreldete at de i dag er liteanvendbare.

Anvisningen er utarbeidet avFinn E. Madsø, Sivilingeniør Finn Madsø as,på oppdrag for Mur-Sentret.Tegninger er utført av Mur-Sentret.

Anvisning M1 MURKATALOGEN 3

1 Teglfremstilling, teglprodukter

På teglverket tilsettes leiren ulike materialer,f.eks. sagflis, knust teglstein eller sand for å be-dre leirmassens formbarhet og det brenteteglgodsets egenskaper. Kalk kan tilsettes for åkontrollere eller redusere brennsvinn (opp til 2–3vekt-% kalk) og for å endre leirens brennfarge.Økende kalktilsetning gir teglgods med lyserepastellsjatteringer fra rosa til gult. Saltholdigeleirer tilsettes bariumforbindelser, som bindersaltene kjemisk til ikke-vannløselige forbindelser.

FormingDen mest vanlige måten å forme teglproduktenepå er ved strengpressing (ekstrudering). Leirengjøres plastisk ved at den passerer et lavtrykks-kammer (vakumkammer) hvor leiren «utluftes»,og molekylær binding mellom partiklene økes.Leiren presses så under høyt trykk gjennom etmunnstykke til en leirstreng med tverrsnitt somtilsvarer den aktuelle steinens lengde og bredde.Leirstrengen kuttes deretter opp i stykker tilsva-rende steinhøyden vha. en «eggeskjærer». Munn-stykkets størrelse og avstanden mellom skjære-trådene må ta høyde for krymping ved tørking ogbrenning.

Tegl fremstilles ved tørking og brenning av leire.Prosessen kan inndeles i fem forskjellige stadier:• Leiruttak og råstoffbehandling• Forming og oveflatebehandling• Tørking• Brenning• Sortering, merking og emballeringI Norge har vi i dag kun ett gjenværende tegl-verk i drift, Bratsberg Teglverk i Lunde i Tele-mark, med en moderne teglproduksjon fullt påhøyde med de beste teglverk i Europa forøvrig.

Helt frem til 1970-årene hadde teglfremstil-lingen til en viss grad karakter av håndverk. Idag er det imidlertid blitt en høyt mekanisert ogautomatisert industri. I det følgende er de femstadier kort omtalt hver for seg med referanse tilteglproduksjonen ved Bratsberg.

1.1 Råstoffer og teglfremstilling

Leiruttak og råstoffbehandlingEkte leirer er en gruppe vannholdige leirminera-ler (aluminiumsilikater) dannet av forvitredefeltspatrike bergarter med partikkelstørrelsemindre enn 2 µm. Disse har vi imidlertid lite av iNorge. De norske leirer består vesentlig av noegrovere partikler (siltige leirer, 2–20 µm) medstørre andel glimmer, dannet ved utvasking framorener som er avsatt under og etter siste istid.De fleste av våre leirer er marine, dvs. avsatt isalt- eller brakkvann, og vil derfor inneholdestørre eller mindre mengder vannløselige salter.

Våre leirer er kalkfattige og jernrike(3–6 vekt-% jernoksider), noe som gir rød fargeved brenning.

Leiren uttas i leirtak og transporteres medlastebiler til teglverket hvor leiren oppredes oglagres i store sumphus. Den utnyttbare leirenfinnes som regel i det øvre jordsmonnet ned til5–8 m dybde. Mineralsammensetning og korn-gradering kan variere betydelig med sted ogdybde i leirtaket. Leiruttak og oppredning fore-går derfor på en slik måte at man får en bestmulig blanding av de forekommende leirtyper.Ved lagring i sumphuset blir leirens plastisitet ogformbarhet forbedret, hvilket sikrer en jevnereog bedre kvalitet på det ferdige teglproduktet.

Fig. 1.1Eksempel på teglproduktera) Hulltegl og massivtegl, normalformat NS 3000b) Lett-tegl hullblokk


Teglstein produseres hovedsaklig som hulltegl.I munnstykket festes sirkulære eller rektangulærekjerner på en innenforliggende kam. Disse etter-later langsgående hull i teglstrengen ved eks-truderingen.

Overflatebehandling skjer før kapping. Ruoverflate fremstilles ved at leirstrengen passererunder en beholder med sagflis, sand eller knusttegl som drysses på og presses inn i den ferskeoverflaten. Børstet eller riflet overflate oppnåsved å børste leirstrengen med roterende børste-valser. Leirstrengen kan også preges med rullersom valser spesielle mønstre inn i overflaten,som f.eks. Klostertegl.

TørkingEtter kapping transporteres steinen til tørking.Tørkingen foregår kunstig, i kammer- ellertunneltørke. I en kammertørke står steinen i rounder hele tørketiden mens varmluft blåses inn.I en tunneltørke transporteres steinen gjennomforskjellige soner med varierende temperatur ogfuktighet. Tørkingen starter med lav temperaturog høyt fuktinnhold og avsluttes med høy tempe-ratur og lavt fuktinnhold.

Under tørking skjer det et svinn i leiren. For atsvinnet ikke skal gi strukturriss i teglgodset måtørkingen ikke foregå for hurtig. Normalt tartørkingen 2–5 døgn avhengig av leirens beskaf-fenhet og fuktinnhold.

Brenning og brennfargerBrenningen foregår i dag i tunnelovner med entotal lengde på over 100 m. Steinene blir plassertpå vogner med tykk bunn av keramisk, ildfastmateriale. Vognene føres kontinuerlig gjennomtunnelovnen, som er inndelt i en oppvarmings-sone, en brennsone og en avkjølingssone. Bren-ningen tar normalt ca. 3 døgn.

Tunnelovnen kan fyres med kull, gass, olje ellerelektrisitet. Ved Bratsberg Teglverk fyres ovnenmed gass via dyser som sitter tett plassert i ovns-taket over brennsonen. Ovnene fyres etter mot-strømsprinsippet, dvs. luftstrømmen til brenn-sonen går i motsatt retning av teglproduktene.

I brennsonen styres temperaturen nøye etter enbestemt brennkurve tilpasset leirens sammenset-ning. Maks.temperaturen ligger rundt 1.035 °C

med en nøyaktighet på ± 5 °C og med en holde-tid på ca. 3 timer. Under brenningen skjer det enkrystallinsk omdanning fra råmateriale til ferdigkeramisk produkt, teglstein.

Ved brenningen skjer en viss sintring i godsethvorved steinene oppnår sin fasthet. Samtidigoksideres leirens jern- og kalkinnhold. Norskeleirer, med jerninnhold 3–6 vekt-% og lavt kalk-innhold, gir teglstein med naturlig rødfarge. Vedå tilsette kalk (kalkstein CaCO

3 ), som gir gul

brennfarge, kan det produseres et variert farge-spekter fra rød til rosa og helt lyse, lærgule far-ger (pastelltegl). Ulike farger kan også oppnåsved tilsetning av forskjellige mineraloksider,f.eks. titandioksid, som gir varmgul brennfarge,og mangan- og chromdioksid, som gir brune ogbeige brennfarger.

Mineraloksidene tilsettes i små mengder, opptil 2 vekt-% av leirmassen, mens kalktilsetningenkan være opp til 15–30 vekt-%.

Det leveres i dag også helt elfenbenshviteteglstein på det norske marked. Leirmassenbestår her av 50–65 vekt-% ekte kaolinleire itillegg til stor andel kalk.

Høyt kalkinnhold vil normalt influere på detbrente teglgodsets egenskaper ved økt porøsitetog vannopptak og redusert densitet og fasthet.

Fargespill oppnås ved brenning med redusertovnsatmosfære, dvs. underskudd på oksygen/overskudd på brensel. Derved trekkes oksygenfra leirens mineraloksider, som resulterer i mør-kere brennfarger i overflaten.

Teglets ulike brennfarger er altså et resultat avselve den keramiske brennprosessen. Fargene ersåledes kjemisk stabile, fargeekte.

Sortering, merking og emballeringEtter brenning og avkjøling blir steinene tatt avvognene og stablet på paller, som senere blirkrympeemballert med plast og kjørt til lager. Allhåndtering skjer maskinelt ved hjelp av avplukk-ingsmaskiner og transportbånd. Moderne tegl-produksjon er i dag så nøye styrt at produksjons-utfallet gir nær 100 % fasadetegl-kvalitet. Manuellsortering er redusert til et minimum. Utsortert,skadet stein går til gjenvinning i produksjonensom knust tilslag til leiren.

Teglstein leveres enten på små europaller á 84stein, eller på store paller á 336 stein (4 euro-


paller). I hver pall legges en merkelapp somangir produsent, produksjonsnummer, tegltype,fasthetsklasse, densitet og eventuelt vannopptak.

Energiforbruk og miljøhensynNormalt energiforbruk i moderne teglverk medkammertørke og tunnelovn, men uten varme-gjenvinning på røykavgassene, utgjør i størrel-sesorden 2.100 MJ pr. tonn brent gods(583 kWh/tonn). I tillegg påløper energiforbruk tiltransport til byggeplass, i størrelsesorden 1,9 MJ/(tonn·km). Se forøvrig punkt 8.1.

Fasadetegl er teglstein til bruk i fuget murverk hvor det stilles spesielle krav til steinens utseende,målnøyaktighet og klimabestandighet/frostmotstandsevne.Teglstein som deklareres som fasadetegl forutsettes å ha tilfredsstillende frost-motstandsevne for utendørs anvendelse i isolerte fasader i norsk klima.Fasadetegl forutsettes å ha bruttodensitet større enn 1.000 kg/m3 dersom annet ikke erangitt, se punkt 2.2.Fasadetegl betegnes etter format, farge og overflatestruktur.

Murtegl er teglstein til bruk i murverk som skal pusses, og hvor det ikke stilles spesielle krav tilsteinens utseende.Murtegl fremstilles ikke som eget produkt, men leveres som en nedgradert utsortering avfasadetegl-produksjonen hvor steinen ikke tilfredsstiller kravene til utseende og mål-nøyaktighet.Murtegl som utsettes for klimatiske påkjenninger skal ha tilfredsstillende klima-bestandighet.

Hulltegl er teglstein med gjennomgående hull vinkelrett på steinens liggeflate.Norskprodusert hulltegl har mange små, sirkulære hull med diameter ca. 18 mm, oghullene utgjør samlet som regel ca. 25 % av steinens bruttovolum.Teglstein produseres i dag vesentlig som hulltegl grunnet lavere vekt, redusert energi-forbruk og derav lavere pris enn for massivtegl.

Massivtegl er teglstein uten gjennomgående hull. Steinen kan ha fordypninger som samlet ikke måutgjøre mer enn 20% av steinens bruttovolum.Massivtegl er særlig aktuelt å bruke i konstruksjoner hvor det stilles spesielle krav tilbrannmotstand og lydisolasjonsevne, eventuelt bæreevne.Massivtegl brukes også i avslutninger hvor liggeflaten blir synlig, f.eks. i bunnskift ivindusoverdekninger.

Fasadetegl og murtegl leveres som regel både som hulltegl og massivtegl. Av produksjonstekniskeårsaker må det påregnes noe fargenyanse mellom massivtegl og tilsvarende normalproduksjon somhulltegl.

1.2 Produkter og bruksområder

Teglstein kan leveres til ulike formål i et utallforskjellige formater, farger og overflate-strukturer. Med kun ett gjenværende teglverk ilandet vil varesortimentet i økende grad frem-over bli preget av et internasjonalt marked medstørre variasjon i steintyper, formater og utse-ende enn tidligere. Av denne grunn er tegl-formatene ikke lenger standardisert, men define-res av den enkelte produsent.

Nedenfor er gjengitt noen betegnelser somfortsatt er i allmenn bruk.


2 Dimensjoner, densitet og trykkfasthet

2.2 Densitet og toleranser.Normaltegl. Lett-tegl

Teglsteinens densitet blir normalt deklarert sombruttodensitet, dvs. inklusive evt. hullandel. Vedtekniske vurderinger og relasjon til andre fysiskeegenskaper, benyttes imidlertid teglsteinensnettodensitet, dvs. selve teglgodsets densitet.

Densiteten deklareres med en toleranse, nor-malt ± 5% (toleranseklasse D1) eller ± 10%(toleranseklasse D2), regnet som gjennomsnittligavvik i forhold til deklarert densitet. Teglsteinensnettodensitet tilsvarer teglgodsets densitet.

Bruttodensiteten ρo er forholdstallet mellomsteinens tørre vekt, etter tørking i ovn ved + 105°C til konstant vekt, og steinens geometriskevolum. Nettodensiteten ρc er forholdstallet mellomtørr vekt og nettovolum bestemt ved hydrostatiskveiing av steinen neddykket i vann (veiing avfortrengt væskemengde). [6.2]

Avhengig av leirmassens råstoffsammensetningog tilsetning av spesielt sagflis og kalk, vilteglgodsets nettodensitet normalt variere fra2.250 kg/m3 og nedover for vanlig norskprodu-sert rød teglstein, 1.850 – 1.700 kg/m3 for gul ogrosa pastelltegl, og ned til 1.450 kg/m3 for impor-tert hvit kaolin-teglstein.

Iht. EN 771-1 [5] skilles det mellom teglproduk-ter med bruttodensitet > 1.000 kg/m3, normaltegl,og produkter med bruttodensitet ≤ 1.000 kg/m3,lett-tegl. Betegnelsene normaltegl eller lett-teglskal inngå i produsentens deklarasjon av produk-tene, se punkt 9.4.

Fasadetegl forutsettes å ha densitet > 1.000 kg/m3 (normaltegl) dersom annet ikke er opplyst.

2.3 Trykkfasthet

Teglsteins trykkfasthet måles på hele stein [6.1].evt. iht. NS 3000, og bestemmes som bruddlastendividert med trykkflaten uten fradrag for evt. hull.Steinen skal først være lagret eller tørket til like-vektsfukt, og trykkflatene skal være avrettet ogplanparallelle.

Trykkfastheten angis som middelverdi av enrepresentativ prøveserie på minst 6, normalt 10stein. Deklarert trykkfasthet skal ikke være høy-ere enn midlere trykkfasthet målt i henhold tilstandardisert prøvemetode [6.1].

2.1 Dimensjoner og toleranser

Teglstein skal ha tilnærmet rettvinklede sideflatersom alle skal være tilnærmet rettvinklet på detilstøtende sideflater. Liggeflater og løpersiderskal ikke ha større krumning enn at denne liggerinnenfor deklarerte dimensjonstoleranser vedmåling etter standardisert prøvemetode. [6.7]

I tillegg til steinens dimensjoner skal produsen-ten også deklarere toleranser for hver dimensjon,dvs. største avvik fra deklarerte mål (± antallmm) regnet som middel for alle stein i en stan-dardisert prøveserie, samt største differanse(absolutt-toleranse) mellom største og minste måli prøveserien. Deklarert toleranse kan også knyt-tes til standardisert toleranseklasse, T1 eller T2.Se tabell 2.1.

Steintype Toleranseklasse

Side- Deklarert T1 T2

kant mål Avvik 1) Tol. 2) Avvik 1) Tol. 2)

a ±0,4√a 0,6√a ±0,25√a 0,3√a(mm) (mm) (mm) (mm) (mm)

NORMALFORMAT

Lengde 226 ± 6,0 9,0 ± 4,0 4,5

Bredde 104 ± 4,0 6,0 ± 2,5 3,0

Høyde 60 ± 3,0 4,5 ± 2,0 2,5

REHABFORMAT

Lengde 226 ± 6,0 9,0 ± 4,0 4,5

Bredde 85 ± 3,5 5,5 ± 2,5 3,0

Høyde 60 ± 3,0 4,5 ± 2,0 2,5

MODULFORMAT

Lengde 285 ± 7,0 10,0 ± 4,5 5,0

Bredde 85 ± 3,5 5,5 ± 2,5 3,0

Høyde 85 ± 3,5 5,5 ± 2,5 2,0

1) Største avvik fra deklarert mål a, regnet som middelverdi for allestein i standardisert prøveserie.

2) Største differanse mellom største og minste mål i prøveserien.

Tabell 2.1Vanligste tegltyper, formater og betegnelser pådet norske marked, med tilhørende standardisertetoleranseklasser. [5]


FasthetsklasserTeglstein kan deklareres i fasthetsklasser iht. NS3420. Tabell 2.31 angir normale sammenhengermellom fasthetsklasse og nettodensitet for hullteglmed ca. 25 % hullandel. Se fig. 2.3.

Murproduktenes fasthetsegenskaper kan habetydning for beregning av minimumsarmering,avstand mellom bevegelsesfuger o.a.Et leveransepartis trykkfasthet bør derfor ikkevære større enn nærmest ovenforliggendefasthetsklasse.

Normalisert trykkfasthetDersom teglsteinens trykkfasthet benyttes i di-mensjoneringen av bærende konstruksjoner ellerkonstruksjonselementer, skal trykkfasthetenomregnes til en normalisert verdi ved at måltgjennomsnittlig trykkfasthet multipliseres med enformfaktor δ etter tabell 2.32:

fck = δ · fcp

hvorfck = karakteristisk trykkfasthet for teglstein, normali-

sert verdi relatert til standard steinterning medsidekant 100 mm (terningtrykkfasthet);

fcp = trykkfasthet av teglstein fastlagt ved prøving etterstandardisert prøvemetode [6.1], og angitt somen gjennomsnittsverdi av målte fastheter for deenkelte prøver i prøveserien (brutto steinfasthetmålt iht. NS 3000 [3]);

δ = formfaktor, bestemt etter tabell 2.32, for norma-lisering av teglsteinens målte trykkfasthet til stan-dard terning med sidekant 100 mm.

Nettodensitet Trykkfasthet 1)ρc fcp

(kg/m3) (N/mm2)

1.450 15 (15–30)

1.600 25 (25–40)

1.750 35 (35–50)

1.900 45 (45–60)

2.100 60 (60–75)

Tabell 2.31Normal sammenheng mellom fasthetsklasse ognettodensitet for hulltegl med ca. 25 % hullandel.Tallene i parentes angir normalt sprednings-område for gjennomsnittlig trykkfasthet av hulltegl.1) Trykkfasthet er angitt som brutto steinfasthet målt iht.

NS 3000 (inkl. andel evt. hull i steinens trykkflate.)

Høyde Bredde (mm)

(mm) 50 85 100 105 120 135

50 0,85 0,78 0,75 0,745 0,73 0,715

60 0,917 0,847 0,817 0,808 0,783 0,758

62 0,93 0,86 0,83 0,821 0,794 0,767

85 1,064 0,974 0,936 0,926 0,896 0,866

100 1,15 1,05 1,00 0,99 0,96 0,93

125 1,225 1,138 1,10 1,09 1,06 1,03

Tabell 2.32Formfaktor δ for normalisering av målt trykkfasthettil standard steinterning med sidekant 100 mm.

Når murproduktets orientering i forhold til ytrelastvirkninger resulterer i trykkpåkjenningernormalt på en av sideflatene, skal murproduktetsnormaliserte trykkfasthet bestemmes for denneakseretningen.

Figur 2.3Sammenheng mellom trykkfasthet f

cp (N/mm2) og

nettodensitet ρc (kg/m3) for norskprodusert hull-

teglstein med ca. 25 % hullandel.Skravert felt angir normalt spredningsområde.

Nettodensitet teglgods ρc (kg/m3)

Tryk

kfas

thet

f cp (

N/m

m2 )


EksempelEn bærevegg er murt av teglstein med dimen-sjon l · b · h = 225 · 105 · 61 mm. Steinene ertrykktestet iht. prøvemetode i NS 3000 [3]. Hvertprøvestykke består av to sammenmurte halvsteinmed samlet høyde ca. 125 mm. Gjennomsnittligtrykkfasthet ble målt til f

cp1 = 47 N/mm2.

Formfaktor for prøvestykkene med høyde 125mm og bredde 105 mm finnes av tabell 2.32 likδ

1 = 1,09. Normalisert trykkfasthet f

ck blir da lik:

fck1 = δ1 · fcp1 = 1,09 · 47 = 51 N/mm2

Et restparti av teglstein fra bæreveggen trykk-testes etter ny prøvestandard [6.1], hvor hvert

prøvestykke består av en hel stein. Trykk-fastheten blir da målt til f

cp2 = 62 N/mm2. Form-

faktor for prøvestykkene med høyde lik stein-høyden 61 mm og bredde 105 mm finnes avtabell 2.32 lik δ

2 = 0,815, som gir følgende nor-

maliserte trykkfasthet fck

:

fck2 = δ2 · fcp2 = 0,815 · 62 = 51 N/mm2

De to prøvemetodene gir som det fremgår ve-sentlig forskjell i målt trykkfasthet. Trykkfasthet-ene normaliseres imidlertid til samme verdi vedå korrigere for prøvestykkenes dimensjon medformfaktor etter tabell 2.32.

Produktkategorier

Murproduktene tilvirkes i to produktkategorier:

Produktkategori I: Uavhengig, tredjeparts kontrollProdusentens produksjonskontroll er sertifisert av et uavhengig, godkjent kontroll-organ, som fører løpende tilsyn med forhold i produksjonen av betydning forproduktenes kvalitet og egnethet for tilsiktet bruk, samt foretar kontroll av overens-stemmelse med deklarerte egenskaper.Produktkategori I forutsetter at murproduktenes trykkfasthet bestemt ved prøvinghar en jevnhet i prøveresultatene slik at sannsynligheten for mer enn 50% under-målere i forhold til spesifisert middelverdi ikke er større enn 10 % (50 %-fraktil og90 %-konfidensnivå). Dette har praktisk betydning ved dimensjonering av bære-konstruksjoner i tegl, hvor produktkategori I muliggjør høyere utnyttelse av mur-verkets konstruksjonsfastheter (lavere beregningsmessig sikkerhetsfaktor/material-faktor).

Produktkategori II: Dokumentert egenkontrollProdusenten fører selv løpende tilsyn med forhold i produksjonen av betydning forproduktenes kvalitet og egnethet for tilsiktet bruk, samt foretar kontroll av overens-stemmelse med deklarerte egenskaper.Produktkategori II fastlegger murproduktenes trykkfasthet uten spesielle krav tilspredningen av prøveresultater ut over generelle krav som måtte fremgå av gjel-dende norsk produktstandard for teglstein [4] og standardisert prøvemetode forbestemmelse av trykkfasthet [6.1].

Dersom produktkategori ikke er deklarert, forutsettes teglleveransen å være i kategori II.Se forøvrig kap. 9.


3 Fukttekniske egenskaper

3.1 Porøsitet

Under tørking og tildels også brenning av leire erdet et betydelig fuktinnhold som skal drives ut.Det fordampede vannet etterlater et åpent ogmeget finfordelt poresystem. Ved etterfølgendebrenning omdannes leirmineralene og flyter vedøkende brenningsgrad sammen til en glassaktigmatrix som kitter sammen uomdannede kvarts-og feltspatkorn. Ved stigende temperatur økerglassfasen i omfang mens de små porene i god-set tildels flyter sammen til større porer, tildelsforsvinner. Dette registreres som et brennsvinn,dvs. materialet krymper under brenning.

Teglsteinens sugeevne, evnen til å oppta vann,har stor innflytelse på mange av steinens ogmurverkets bruksegenskaper.

Spesielt ved muring i kulde er det en fordel atsteinen har god sugeevne. Mørtelen har alltid etbetydelig overskudd av vann, dvs. vanninnholdutover hva som er påkrevet for herding. Over-skuddsvannet må kunne opptas i teglsteinen slikat mørtelen ikke utsettes for frostsprengning nården fryser i fersk tilstand.

Sugeevnen har betydning for heftetableringenmellom mørtel og stein under oppmuringen. Godheftfasthet krever at mørtelen er tilpasset steinenssugeevne. Stein med lavt sug fordrer sementrikemørtler med lav vanntapsmotstand, mens steinmed høyt sug fordrer andre typer mørtler medhøy vanntapsmotstand.

Mørtelens vanntapsmotstand, evnen til å hindreat vannet i fersk mørtel blir suget opp av steinen,kan reguleres ved valg av bindemiddeltype ogmengde, eller ved hjelp av tilsetningsstoffer.

For å oppnå godt samvirke bør steinen ha enviss sugeevne, som kan øke med økende vann-tapsmotstand hos mørtelen, men som aldri bør blimeget stor. Mørtelens vanntapsmotstand børheller ikke være ekstremt høy eller lav.

Ved karakterisering av teglsteins kvalitet ogegnethet for ulike bruksområder benyttes gjernefølgende fukttekniske materialparametre:

• Fuktinnhold wi

(volum-%)

• Likevektsfukt wo

(volum-%)

• Minuttsug s1

kg/(m2·min.)

• Vannabsorpsjonskoeffisient cw

kg/(m2·min.0,5)

• Vannabsorpsjon ww

(volum-%)

• Porefyllingstall pf (–)

• Densitet (teglgods) ρc

(kg/m3)

Parametrene måles fortløpende på én og sammeprøveserie á 10 stein i ovennevnte rekkefølge.Egenskapene angis som middelverdier. Eventueltoppgis også maksimale ± avvik på de deklarertemiddelverdier. (NB: Enkeltresultater kan hastørre avvik i forhold til deklarert middelverdi.)

Fuktinnhold, likevektsfukt og vannabsorpsjonkan angis i volum-% eller vekt-%. I denne anvis-ningen er det konsekvent benyttet volum-%, daparametrene har nær sammenheng med materia-lets porevolum.

Figur 3.1Sammenheng mellom teglgodsets porøsitet p

o,

tilgjengelig porevolum pe og vannabsorpsjon ww

(volum-%), og teglgodsets nettodensitet ρc (kg/m3)

ρs

= 2.750 kg/m3 = spesifikk densitet for mineralpartiklenei brent teglgods

ρc

= nettodensitet av det porøse teglgodset (kg/m3)

po

= teglgodsets totale porevolum (porøsitet) (volum-%)

pe

= teglgodsets tilgjengelige porevolum ved kapillær met-ning (koking i 5 timer) (volum-%)

ww

= teglgodsets vannabsorpsjon (kapillært vannopptak)ved 1–3 døgns lagring i vann (volum-%)

Det brente teglgodset får en karakteristisk porø-sitet hvor teglets porevolum og porestruktur, dvs.fordelingen mellom fine og grove porer, haravgjørende innflytelse på materialets fukttekniskeegenskaper som likevektsfukt, sugeevne og


frostmotstandsevne. Det vesentligste av pore-volumet består av porer med størrelse 0,1–2 µm.

Spesifikk densitet for mineralpartiklene i detbrente teglgodset kan regnes lik 2.750 kg/m3.Pga. teglgodsets porøsitet vil densiteten for tegl-godset ligge betydelig lavere, se punkt 2.2.

Teglgodsets totale porevolum bestemmes etterfølgende uttrykk:

po = (1 - ρc /ρs) · 100 volum-%

hvorρs = 2.750 kg/m3 = spesifikk densitet for

mineralpartiklene i brent teglgodsρc = tørr nettodensitet av porøst teglgods (kg/m3)po = teglgodsets totale porevolum (porøsitet)

i % av teglgodsets volum (volum-%)pe = teglgodsets tilgjengelige porevolum

i % av teglgodsets volum (volum-%)

Ved oppfukting viser det seg at teglets totaleporevolum ikke blir helt fylt. Selv ved kokingeller trykkmetning vil det fortsatt være en andeltomme porer. I fuktteknisk henseende er detderfor ikke totalt porevolum po som er av inter-esse, men tilgjengelig porevolum p

e. Se fig. 3.1.

3.2 Fuktinnhold. Likevektsfukt

Pga. sin mineralsammensetning og porestrukturer keramiske materialer generelt litehygroskopiske, dvs. de binder til seg lite fukt fraomgivende luft. Teglstein har derfor lav likevekts-fukt sammenlignet med alle andre bygningsmate-rialer. Ved lagring i luft med temperatur + 25 °Cog luftfuktighet 20–80% RF vil teglets likevektsfuktligge i området 0,25–0,35 volum-%. Se fig. 3.2.For teglmurverk, dvs. tegl inklusive mørtelfuger,kan man ved gjennomsnittsforhold (0 °C) regnemed en praktisk likevektsfukt i størrelsesorden 1volum-%.Fuktinnholdet måles ved veiing før og etter tør-king i ovn ved + 105 °C til konstant vekt, dvs.maks. vekttap mellom to påfølgende veiingermed minst 24 timers intervall ikke større enn 0,2% av prøvens vekt; normalt vil ovnstørking i 24timer være tilstrekkelig.

3.3 Minuttsug

Grunnlaget for heftfastheten i det herdnete mur-verk etableres i løpet av de første minutterskontakt mellom stein og fersk mørtel. Steinensfuktopptak via kontaktflaten med mørtelfugen iløpet av det første minuttet er funnet å være enviktig parameter for heftetableringen.Minuttsuget s

1 kg/(m2·min.) måles på ovnstørket

stein ved at sugeflaten holdes ca. 5 mm neddyk-ket i et vannbad i 1 minutt. Minuttsuget angis i kgoppsuget vann (vektøkningen) dividert medsugeflatens bruttoareal i m2, uten fradrag foreventuelle hull [6.5].Minuttsuget deklareres som en middelverdi av enrepresentativ prøveserie på minst 6, normalt 10stein, og med en toleranse mellom ± 0,5 og ± 1,0kg/(m2·min.). For norske hullteglprodukter vilminuttsuget kunne variere innenfor området s

1 =

0,5–4,5 kg/(m2·min.).

Figur 3.2Fuktinnhold i teglstein, porebetongblokker og gipsi fuktlikevekt med luft med forskjellig relativ fuktig-het. Lufttemperatur ca. + 20 °C. ([1],[14])


I det etterfølgende er teglsteinens sugeevnegradert etter følgende betegnelser relatert tilsteinens minuttsug:

Lavt sug s1

< 1,0 kg/m2·min.

Moderat sug s1

= 1,0–2,5 kg/m2·min.

Høyt sug s1

= 2,5–4,0 kg/m2·min.

Meget høyt sug s1

> 4,0 kg/m2·min.

3.4 Vannabsorpsjonskoeffisient

Hvis sugeforsøk utføres over lengre tid ettersamme prinsipp som ved måling av minuttsug, ogteglsteinens frie flater holdes tildekket mot for-damping, vil steinen innen ett døgn ha suget oppomtrent den vannmengden som tilsvarer metning.Forholdet mellom oppsuget vannmengde pr.sugeflate og kvadratroten av sugetiden kallesvannabsorpsjonskoeffisienten c

w kg/(m2·min.0,5),

og denne viser seg å være rimelig konstant overden første timen av oppsugingsperioden frem tilbegynnende metning. Se fig. 3.4.

Vannabsorpsjonskoeffisienten har bl.a. betyd-ning for klimaeksponerte teglflaters nedfuktings-hastighet såvel som for uttørkingshastigheten, ogindirekte for konstruksjonenes fuktbalanse ogfrostmotstandsevne. Vannabsorpsjons-koeffisienten måles derfor på steinens klima-eksponerte flate som sugeflate og bestemmesved å ta opp og veie steinene ved bestemtetidsintervaller (f.eks. 1, 2, 4, 8, 15, 30 og 60 mi-nutter, 2, 4, 6 og 10 timer = Σ 24 timer).

3.5 Vannabsorpsjon

Etter måling av steinens minuttsug og eventueltvannabsorpsjonskoeffisient lagres steinen heltneddykket under vann i ytterligere 1- 3 døgninntil konstant vekt. Konstant vekt antas oppnådddersom vektøkningen (fuktopptaket) mellom topåhverandre følgende veiinger med minst 24timers intervall ikke er større enn 0,2 % av prøv-ens tørre vekt. Normalt vil vannlagring i 24 timervære tilstrekkelig. Teglsteinens vannabsorpsjon

Figur 3.4Eksempler på kapillært oppsugd vannmengdes (kg/m2) målt på tre ulike teglstein (a, b, c) somfunksjon av oppsugingstiden T (min. 0,5).Vannoppsuget måles ved at teglsteinen holdesmed sin sugeflate (liggeflaten) ca. 5 mm neddyk-ket i vann mens steinens frie flater holdes tildekketmot fordampning. ([1], [12])

Stein Minuttsug Vannabs.koeff. Vannabsorpsjon

kg/(m2 · min.) kg/(m2 · min.0,5) (volum-%)s

1c

w, 0-10c

w, 10-60w

w

(a) 1,15 0,82 0,17 11,4

(b) 2,40 1,61 0,47 20,7

(c) 2,65 2,46 0,96 26,5

Hulltegl Farge

(25% hullandel) Rød Rosa Gul HvitBrun Oker

Densitet, netto (kg/m3) 2.150 1.850 1.750 1.450

Trykkfasthet (N/mm2) 45 35 35 25

Minuttsug (kg/m2·min.) 1,0 ± 0,6 3,8 ± 1,0 3,8 ± 1,0 3,0 ± 0,5

Vannabs. (volum-%) 9 ± 3 28 ± 5 28 ± 5 25 ± 5

Porefyllingstall (-) 0,70 0,85 0,85 0,85

Tabell 3.3Karakteristiske, veiledende materialegenskaper forulike tegltyper på det norske marked.


bestemmes som et forholdstall mellom volumetav totalt oppsuget vannmengde i forhold til tørrstein og steinens nettovolum (fratrukket eventuellhullandel), uttrykt i volum-%.

For spesielt klimautsatte konstruksjoner somkalde yttervegger, røykpiper over tak, støy-skjermer, hagemurer m.m. murt av tegl, skal detiht. NS 3420 Del N Murverk [10] benyttes tegl-stein med vannabsorpsjon på høyst 7 masse-prosent, tilsvarende 12–15 volum-% avhengig avteglsteinens nettodensitet.

3.6 Porefyllingstall

Porefyllingstall pf er et dimensjonsløst tall < 1,

som benyttes som mål for hvor stor del avteglgodsets tilgjengelige porevolum p

e, som kan

fylles med vann ved kapillært oppsug i neddyk-ket tilstand. Porefyllingstallet måles suksessivtetter bestemmelse av vannabsorpsjonen w

w, ved

at teglsteinen deretter kokes i vann i 5 timer.Total oppsugd vannmengde tilsvarer da tegl-godsets tilgjengelige porevolum p

e uttrykt i vo-

lum-% av teglsteinens nettovolum.Hvis man sammenligner tall på teglproduktenes

tilgjengelige porevolum med de samme produk-ters vannabsorpsjon, finner man at anslagsvisbare 40–80% av det tilgjengelige porevolumfylles med vann ved en vanlig vannabsorpsjons-prøve.

Porefyllingstallet pf uttrykker forholdstalletmellom vannabsorpsjonen w

w og det tilgjengelige

porevolumet pe:

pf = ww / pe

Porefyllingstallet benyttes som indikasjon påteglsteinens frostmotstandsevne etter følgendekriterier (erfaringstall for norske teglprodukter):

pf ≤ 0,8: tilfredsstillende frost-

motstandsevne for utendørs anven-delse i fasader i norsk klima;

0,8 < pf < 0,9: usikker frostmotstandsevne;

pf ≥ 0,9: normalt ikke tilfredsstillende frost-

motstandsevne for utendørs anven-delse i fasader i norsk klima.

En hovedårsak til at teglmaterialet kan få frostska-der, ligger i det forhold at vann som fryser til is

får en volumøkning på nesten 10%. Teglets pore-fyllingstall antas derfor å gi en indikasjon påfrostmotstandsevnen ved at denne faktoren ut-trykker de ekspansjonsmuligheter som vannethar ved utfrysing til is i teglgodsets porer. Jolavere porefyllingstall, jo større volum «av-lastingsporer» har teglgodset, som porevannetkan unnslippe til når vannet fryser til is undervolumutvidelse. Se punkt 3.7.

3.7 Frostmotstandsevne

Frostmotstandsevne/frostresistens/frost-bestandighet benyttes som uttrykk for et materia-les evne til å tåle nedfukting og frysing gjentatteganger uten skade som forringer dets funksjon.Frostmotstandsevnen er ikke et absolutt, målbartparameter. Den kan testes etter standardiserteprøvemetoder på enkeltstein eller på sammen-murte veggpaneler utsatt for nærmere definertantall fryse-tine-vekslinger, intensitet og varighet.

Frostmotstandstall, FM-tall – et empirisk uttrykkfor teglsteins frostmotstandsevne basert pågrunnleggende materialegenskaper som densitet(ρc), minuttsug (s1), vannabsorbsjon (w) og pore-fyllingstall (p

f):

FM = 1.000 · s10,5 · pf / ρc

hvors1 = teglsteinens minuttsug, målt på eksponert

fasadeside/løperside (kg/m2 . min.)pf = teglsteinens porefyllingstall (-)ρc = teglsteinens nettodensitet (kg/m3)

Teglsteinens densitet har nær sammenheng medsteinens trykkfasthet, jfr. fig. 2.3, selv om korrela-sjonen ikke alltid er helt éntydig. Jo høyere densi-tet, jo større trykkfasthet og evne til å motståtrykk fra absorbert, innestengt vann som fryser tilis under volumutvidelse og mulig sprengvirkningi teglmaterialets porer.

Det er også en korrelasjon mellom tegl-materialets densitet, porøsitet og vannabsorpsjon.Jo lavere densitet, jo større porøsitet og størremengde vann kan absorberes i porene for se-nere å fryse til is.

Teglsteinens minuttsug, målt på steinens vær-eksponerte fasadeside, antas videre å ha betyd-


ning for fasadens nedfukting, ikke minst undermer ekstreme og ofte kortvarige slagregn-påkjenninger. Økende minuttsug gir økt fuktopp-tak pr. tidsenhet.

Frostmotstandstallet tenkes således benyttetsom indikasjon på teglsteinens frostmotstands-evne. Ut fra de prøver, analyser og erfaringersom er gjort kan grensen mellom frostbestandigog ikke frostbestandig stein antas å ligge i føl-gende intervaller:

FM ≤ 0,25: tilfredsstillende frostmotstands-evne for utendørs bruk sommarkbelegningsstein (marktegl);

0,25 < FM ≤ 0,55: tilfredsstillende frost-motstandsevne for utendørs bruki fasader i norsk klima;

0,55 < FM ≤ 0,70: usikker frostmotstandsevne;

FM ≥ 0,70: normalt ikke tilfredsstillendefrostmotstandsevne for utendørsbruk i fasader i norsk klima.

og mørtel. De består som regel av sulfater avalkalimetallene, og da i første rekke lett løseligenatrium- og kaliumsulfater.

Utblomstringene opptrer hyppigst og i størstomfang den første våren etter oppmuring, vedsakte uttørking av murverket. De er normalt avforbigående karakter, vannløselige saltforbin-delser vil gradvis vaskes vekk av regn og vind.

Vedvarende saltutblomstringer er vanligvistegn på at murverket tilføres fukt. I slike tilfellerer det viktig å se på de bygningstekniske detaljerog beslag for å avdekke og korrigere eventuellefeil og mangler.

De fleste av våre leirer er marine, dvs. avsatt isalt- eller brakkvann, og vil derfor inneholdevannløselige klorider. Ved teglproduksjon tilset-tes bariumforbindelser, som binder kloridenekjemisk til ikke-vannløselige forbindelser i detbrente teglgodset.

Leiren kan imidlertid inneholde ulike alkali-sulfater. I teglstein av variabel brenningsgrad kanman finne sulfater av både natrium, kalium ogkalsium. Natrium- og kalsiumsulfat spaltes ogomdannes imidlertid til ikke-reaktive forbindelserved temperaturer rundt 900 °C. Vanlig norsk rødteglstein brennes normalt ved ca. 1.035 °C oginneholder derfor kun ubetydelige mengdernatrium- og kaliumsulfat. Kalsiumsulfat spaltesved høyere temperaturer (1150–1200 °C), ogteglstein kan derfor inneholde små mengder.Kalsiumsulfatet er tungt løselig i vann, men vedreaksjon med mørtelens løsbare natrium- ogkalium-hydroksider i nyoppført murverk danneslett løselige natrium- og kaliumsulfater. Det erdisse forbindelser som i dagligtale omtales somsalter og som er opphav til de såkaltesaltublomstringer på nyoppført teglmurverk.

Teglsteinens innhold av vannløselige salter kankontrolleres etter egen prøvemetode [6.3].

De beste tiltak for å minimalisere saltutslag pånyoppført teglmurverk er å benytte murmørtlermed lavest mulig sementinnhold, samt å holdemurverket tildekket mot nedfukting i byggeperio-den. Dertil bør det mures så nøyaktig at senererengjøring med syre ikke er nødvendig. Godebygningstekniske detaljer og ikke minst godebeslagavdekkinger er også avgjørende for åhindre lokal nedfukting av murverket med etter-følgende saltutblomstringer.

3.8 Innhold av vannløselige salter.Saltutblomstringer

Det er ikke uvanlig at nyoppført teglmurverk fårhvite utblomstringer de første par årene etteroppmuring. Utblomstringene skyldes utkrystal-lisering av vannløselige salter i murverket. Vednedfukting vil saltene løses opp, og ved senereuttørking transporteres de med porevannet ut tiloverflaten. Her fordamper vannet og etterlatersaltforbindelsene i overflaten som et hvitt belegg.De vannløselige saltene skriver seg dels frateglsteinen, dels fra mørtelen, og dels fra kje-miske reaksjoner mellom saltforbindelser i tegl

FM-tall (-) 0,25 0,55 0,70

Densitet ρc (kg/m3) 2.150 2.000 1.900

Minuttsug s1 (kg/m2·min.) 0,6 1,9 2,5

Vannabsorpsjon ww (volum-%) 11 22 28

Porefyllingstall pf (-) 0,70 0,80 0,84

Tabell 3.7Veiledende grenseverdier for frostmotstandstalletFM og tilhørende materialparametre.


4 Fasthets- og deformasjonsegenskaper

Symboler:σ = opptredende spenningf = fasthet (øvre grenseverdi)

Indekser – egenskaper:c = trykk (eng.: compression)t = bøyestrekk (eng.: tension)v = skjær

Indekser – beregningsmessige størrelser.n = konstruksjonsfasthet (nominell fasthet)d = dimensjonerende fasthet

Indekser – akseretninger:x = spenninger, fastheter og deformasjoner i

murverkets horisontale lengdeakse(normalt på steinens koppflate ved vanligløperskift)

y = spenninger, fastheter og deformasjoner imurverkets vertikale høydeakse (normaltpå steinens liggeflate ved vanlig løperskift)

Eksempler:ftnx = konstruksjonsfasthet for bøyestrekk-

påkjenning normalt på steinens koppflatefvdx = dimensjonerende skjærfasthet i murverkets

horisontalfuger

4.1 Tyngdetetthet

Murverkets tyngdetetthet, ρm (kg/m3), har betyd-ning for bestemmelse av laster og lastvirkninger ibyggverket, og for bestemmelse av murverketsbrann-, lyd- og varmeisolerende evne (λ-verdi).Tyngdetettheten bestemmes av steinens densitetog hulluforming, samt mørtelenes densitet ogandelen mørtelfuger i murverket (fugetykkelse).

Tabell 4.11 angir tyngdetetthet ρm

(kg/m3) formurverk av de vanligste tegltyper på det norskemarked, tabell 4.12, og tilsvarende flatemasser m(kg/m2) for 1/2-steins teglvanger.

Karakteristisk for murverk er at fasthetsegenska-pene varierer i de ulike hovedretninger, ogdessuten at trykkfastheten er langt større ennbøyestrekkfastheten.

For teglmurverk er trykkfastheten i størrelses-orden 2–15 ganger større enn bøyestrekk-fastheten, avhengig av akseretning og material-kvalitet.Murverkets fasthets- og deformasjonsegenskaperavhenger bl.a. av følgende faktorer:• steinens brenningsgrad• teglmaterialets densitet• teglsteinens hullandel og hullutforming• steinens sugeegenskaper (minuttsug, vann-

absorpsjon)• mørtelens vanntapsmotstand• mørtelkvalitet (mørtelens fasthet)De tre første parametrene uttrykker selveteglsteinens fasthet, de to neste uttrykkersamvirkeegenskapene mellom stein og mørtel,mens den siste uttrykker mørtelfastheten.

Ved angivelse av murverkets fasthets- ogdeformasjonsegenskaper i de ulike akse-retninger, benyttes følgende symboler og indek-ser, jfr. fig. 4.0:

Figur 4.0Definisjon av akseretningerfor spenninger og fastheter.


Spesifikk varmeutvidelseFor murverk av tegl kan det regnes med en spe-sifikk varmeutvidelse i størrelsesorden:

α = 0,006 mm/m·K

Murverkets temperaturavhengige lengdeendringbestemmes av følgende uttrykk:

∆LT = α · ∆T · L

hvor

∆LT = temperaturavhengig lengdeendring (mm)L = murverkets lengde (m)∆T = temperaturendring (K)

Mht. plassering og utforming av bevegelsesfuger,vurdering av tverrforskyvninger i murbindere o.ler det normalt de døgnavhengige temperatur-endringer i fasaden som er dimensjonerende.Temperaturendringene, og dermed lengde-endringene i en teglforblending, vil avhengebåde av steinfarge, fasadens orientering og byg-gets beliggenhet. Syd- og vestvendte fasadermed dyprød teglstein vil således ha vesentlighøyere temperatursvingninger enn nord- ogøstvendte fasader med gulhvit teglstein.

Dimensjonerende temperaturendring kan ut fradette antas i størrelsesorden:

∆Tdøgn = 20–45 K døgnavhengig temp.variasjon

∆Tår = 45–75 K årsavhengig temp.variasjon

Svinn og svellingFor murverk av tegl kan det regnes medfuktavhengig svinn og svelling i størrelsesorden:

εw = ± 0,05 mm/m

Murverkets fuktavhengige lengdeendring be-stemmes av følgende uttrykk:

∆LW = εw · L

hvor

∆LW = temperaturavhengig lengdeendring (mm)L = murverkets lengde (m)

Normalt vil det skje en utvidelse av murverketetter oppmuring fordi likevektsfukten i utvendigmurverk vil ligge noe høyere enn fuktinnholdet iteglsteinen ved oppmuringen.

4.2 Volumstabilitet

Alle byggematerialer endrer mål ved varierendetemperatur og fuktinnhold. For keramiske mate-rialer som tegl er disse endringene små sam-menlignet med andre materialer. Svinnarmeringer derfor normalt ikke påkrevet i teglmurverk.

I det ferdige murverk vil mørtelfugene innvirkepå murverkets fuktavhengige dimensjons-endringer.

Steintype/veggtykkelse Flatemasse m (kg/m2)

Farge Rød Rosa Gul Hvit


NORMALFORMAT

l·b·h = 226·104·60

Massiv b = 104 mm 217 194 186 -

25% hull b = 104 mm 188 170 164 -

REHABFORMAT

l·b·h = 226·85·60

Massiv b = 85 mm 177 158 152 -

25% hull b = 85 mm 153 139 134 -

MODULFORMAT

l·b·h = 285·85·85

Massiv b = 85 mm - 158 151 132

25% hull b = 85 mm - 134 129 114

Tabell 4.12Flatemasser av 1/2-steins teglvanger av ulike tegl-produkter (m = ρ

m · b). Murmørteldensitet 1.900

kg/m3. Fugetykkelser 15 mm.

Steintype Tyngdetetthet ρm (kg/m3)

Farge Rød Rosa Gul Hvit


Massivtegl 2.085 1.860 1.790 1.550

Hulltegl, 25% hull 1.805 1.635 1.575 1.340

Tabell 4.11Tyngdetetthet av murverk av ulike tegltyper. Mur-mørteldensitet 1.900 kg/m3. Fugetykkelser 15 mm.


4.34 BevegelsesfugerSamlet temperaturog fuktavhengig lengde-endring i teglmurverk bestemmes av følgendeuttrykk:

∆L = ∆LT + ∆LW = (α ·∆T ± εw ) · L

∆L = (0,006 ·∆T ± 0,05) · L

For en sydvendt fasade med dyprød teglstein kandet ut fra de foregående punkter antas dimensjo-nerende bevegelse på årsbasis i størrelsesorden:

∆Lsyd = (0,006 ·75 + 0,05) · L = 0,5 mm/m · L

For å kunne oppta bevegelser uten sprekkdan-nelser, må lange/høye fasader oppdeles medvertikale bevegelsesfuger. Avstanden mellomfugene og fugebredden må tilpasses de totale,årsavhengige bevegelser. Med horisontal senter-avstand mellom bevegelsesfuger på L = 20 m,må hver fuge kunne oppta en horisontal sammen-trykning på ∆L

syd = 0,5 mm/m · 20 m = 10 mm.

Dette er sannsynligvis for stor bevegelse til åkunne opptas i én fuge, og fugene bør derforplasseres tettere.

Anvisning P1 og P2 gir nærmere retningslinjerfor utforming og plassering av bevegelsesfuger.

4.3 Heftfasthet og samvirke stein – mørtel

Teglsteinens evne til å suge opp vann har storbetydning for murbarhet og for valg av mørtel.Samvirket mørtel/stein, og dermed kvaliteten påferdig murverk, er bl.a. avhengig av at mørtelenhar konsistens, vanninnhold og vanntapsmotstandavstemt etter steinens sugeevne.

Lite sugende stein, med minuttsug s1 < 1,0 kg/m2·min., fordrer sementrik mørtel med noe stivkonsistens og begrenset vanntapsmotstand, f.eks.KC 20/80/440. Ved vintermuring er det vesentligat tilslaget har en optimal gradering slik atmørtelens overskuddsvann ikke er mer enn hvasom kan suges opp i steinen. Tilslaget bør ha 5–8vekt-% filler (korn < 0,125 mm) og ca. 5 vekt-%grove korn på ca. 1/3 av fugetykkelsen. Mørtelenkan med fordel tilsettes hjelpestoffer som reduse-rer vannbehovet (melaminer o.l.).

For normalt- til velsugende stein velges merkalkrike KC-mørtler eller magrere mursement-mørtler.

Sterkt sugende stein, s1 > 4,0 kg/m2·min., for-

drer spesielle mørtler tilsatt hjelpestoffer sombidrar til å holde på mørtelvannet og øke vann-tapsmotstanden (cellulosederivater, peraminero.a.). For spesielt kritiske konstruksjonsdeler,som bunnskift i plassmurte overdekninger, børsteinens sugeevne normaliseres ved forvanning.

Mørtelindustrien tilbyr «skreddersydde»funksjonsmørtler tilpasset valgt stein og aktuellbruk. Men for sterkt sugende stein kan det ikkepåregnes bedre vedheft mellom stein og mørtelenn tilsv. mørtelklasse B uten forvanning av stei-nen. Med forvanning kan sterkt sugende steinnormaliseres, og dermed oppnå samme godevedheft som moderat sugende stein. Forvanningmed 1–2 minutters hel neddykking av steinenkort tid før muring vil alltid ha gunstig effekt påvedheften, uavhengig av opprinnelig sugeevne.

4.42 SkjærfasthetHeftfastheten mellom mørtel og stein angis oftestved hjelp av skjærfastheten bestemt etter [9.3].

Hvor det ikke foreligger dokumenterte verdierkan karakteristisk skjærfasthet for uarmert mur-verk murt med vanlig mørtel og helt fylte fuger,bestemmes etter følgende uttrykk:

fvn = 0,1 · fck 2/3 for skråskjærbrudd i murverket

(øvre grenseverdi)

fvnx = 0,4 · ftny0,75 · fcm

0,25 ≤ 0,1 · fck 2/3

for horisontalt skjærbrudd i mørtelfuger

Skjærfastheter for teglmurverk, beregnet etteruttrykket over, er angitt i tabell 4.42.

Det forutsettes at steinen har et minuttsug vedinnmuring på høyst 2,5 kg/(m2·min) og at mørte-len er tilpasset steinens sugeegenskaper.

For murverkstverrsnitt påkjent av trykk-spenning fra permanente normallaster, σ

G, kan

det medtas et bidrag fra friksjonskreftene:

σf ≤ (fvnx + µ · σG) / γM ≤ 0,1 · fck

2/3 / γM

hvor

σf = dim. normalspenning (N/mm2)σG = dim. trykkspenning fra permanente lasterfvn = dimensjonerende skjærfasthet (N/mm2)γ M = murverkets materialfaktorµ = 0,6 = friksjonskoeffisient mot betong

0,8 = friksjonskoeffisient i murverketsmørtelfuger


4.4 Trykkpåkjenning

TrykkfasthetMurverkets trykkfasthet bestemmes etter standar-disert prøvemetode iht. [9.1].

Hvor det ikke foreligger dokumenterte verdier,kan karakteristisk trykkfasthet f

cn for uarmert

murverk murt med alle fuger helt fylte, og utengjennomgående mørtelfuge parallelt med mur-verkets plan, bestemmes etter følgende uttrykk:

fcn = K · fck 0,75 · fcm

0,25 (N/mm2)

hvor

fck = karakteristisk trykkfasthet for teglstein bestemtetter [5], og normalisert til standard murterningmed sidekant 100 mm (terningtrykkfasthet)

fcm = murmørtelens karakteristiske trykkfasthet be-stemt etter NS 3104 (prEN 1015-11) (terning-trykkfasthet målt på standard mørtelprismer medtverrsnitt 40 mm · 40 mm)

K = 0,30 for teglstein med ≤ 25 % hullandel

K = 0,28 for teglstein med > 25 % hullandel

Formelen for fcn

gjelder med følgendebegrenseninger:• Teglsteinens karakteristiske trykkfasthet skal

ikke regnes større enn fck

≤ 75 N/mm2

• Enkelthull i teglsteinen skal ikke utgjøre merenn 12,5 volum-%

• Mørtelens karakteristiske trykkfasthet fcm

skalikke regnes større enn f

cm ≤ 2 · f

ck ≤ 20 N/mm2.

• Murverkets fugetykkelse t ≤ 15 mmFor murverk med større fugetykkelser enn 15mm skal trykkfastheter og E-moduler multiplise-res med reduksjonsfaktorer iht. tabell 4.41.

samvirkekonstruksjoner (utstøpt murverk o.a.).E-modulen inngår bl.a. ved bestemmelse avtrykkpåkjente konstruksjoners effektive slankhet,mens bruddtøyningen inngår ved dimensjoneringav armerte konstruksjoner.

Teglmurverk kan antas å ha en spennings- ogtøyningssammenheng (arbeidsdiagram) vedaksial trykkpåkjenning frem til brudd som vist påfig. 4.4 og gitt ved:

σc / fcn = [k - (k-1) ·εc /εco ] · εc /εco

hvork = 1,1 ·εco /εcn

σc = opptredende aksialtrykkspenning;

εc = opptredende aksialtrykktøyning;

εco = murverkets trykktøyning idét maksimal-spenningen oppnås;

εcn = murverkets nominelle tøyningsgrense, fcn / Ecn

Hvor det ikke foreligger dokumenterte verdier,kan murverkets grensetøyninger iht. fig. 4.4 forvertikal trykkpåkjenning bestemmes etter føl-gende relasjoner, jfr. tabell 4.42:

εcny = 1,0 ‰

εcoy = 0,5 · (εcn + εcu)

εcuy = (ρ m / 1.910) · 3,5 ‰

Murverkets trykkspenning antas å variere para-bolsk fra 0 til maks.spenningen f

cn når tøyningen

εc varierer fra 0 til εco. For tøyninger mellom εco ogtøyningsgrensen ε

cu antas murverkets trykk-

spenning konstant lik maksimalspenningen fcn.

Fugetykkelse (mm) 15 20 25 30

Reduksjonsfaktor β 1,0 0,9 0,75 0,6

Tabell 4.41Reduksjonsfaktorer β for trykkfasthet og E-modulerfor murverk med fugetykkelser ≥ 15 mm.

Tabell 4.42 angir verdier for murverkets kar.trykkfasthet ved vertikal og horisontal belastning.

Arbeidsdiagram korttidslastMurverkets tøyningsegenskaper inngår i dimen-sjoneringen av både uarmerte og armerte mur-verkskonstruksjoner, samt ved dimensjonering av

Figur 4.4Arbeidsdiagram (tøynings-spennings-forløp) fortrykkpåkjent teglmurverk ved belastning til brudd.E-modulen bestemmes som en sekantmodul ved1/3 av bruddlasten.


Tab

ell 4

.42

Fas

thet

s- o

g d

efo

rmas

jons

egen

skap

er fo

r te

glm

urve

rk.

Tab

ellv

erd

iene

foru

tset

ter

at s

tein

en e

r b

rent

ved

to

pp

tem

per

atur

run

dt

1.03

5 ˚C

i m

od

erne

teg

lver

k o

gat

eve

ntue

lle v

aria

sjo

ner

i den

site

t sk

yld

es v

arie

rend

e m

eng

de

sag

flis,

kal

k el

ler

and

re t

ilset

ning

er.

Teg

lste

in -

Typ

eM

ørt

elM

urv

erk

Hul

l-Tr

ykk-

Den

site

tM

ørte

l-D

ensi

tet

Tryk

kfas

thet

Bøy

estr.

f.Sk

jærfa

sthe

tE-

mod

uler

- Tr

ykk

E-m

odul

er -

Bøy

estr

ekk

Gre

nset

øyni

nger

- Tr

ykk

ande

lfa

sthe

t 1)

(god

s)kl

asse

f cn

(N/m

m2 )

f tn (

N/m

m2 )

f vn

(N

/mm

2 )E c

n (

N/m

m2 )

E tn

(N

/mm

2 )ε c

(‰

)

Aks

ialtr

ykk

Bøy

etr.

Vert

.H

or.

Hor

.M

aks.

Kor

ttids

last

Lang

tidsl

ast

Kor

ttids

last

Lang

tidsl

ast

Vert

ikal

last

Hor

ison

talla

st

Vert

.H

or.

(fcp

)

f ck

ρ cf c

mρ

f cny

f cnx

f cnx

*f tn

yf tn

xf v

nxf v

nmE c

nyE c

nxE c

ny, ×

E cnx

, ×

E tny

E tnx

E tny

, ×E t

nx, ×

ε cny

ε coy

ε cuy

ε cnx

ε cox

ε cux

(vol

-%)

(N/m

m2 )

(kg/

m3 )

(N/m

m2 )

(kg/

m3 )

(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)

Hu

llteg

l

18

14

,56

,51

0,5

0,9

02

,50

0,7

61

,65

14 5

0016

250

10 5

0011

800

14 5

0024

300

10 5

0017

700

1,0

02

,25

3,5

00

,40

0,9

01

,40

12

13

,06

,09

,50

,80

2,5

00

,63

1,6

513

000

15 0

009

100

10 5

0013

000

22 5

009

100

15 7

001

,00

2,2

53

,50

0,4

00

,90

1,4

0(6

0,0)

66

,62

200

81

910

11

,55

,58

,50

,70

2,2

50

,51

1,6

511

500

13 7

507

400

8 80

011

500

20 6

007

400

13 2

001

,00

2,2

53

,50

0,4

00

,90

1,4

05

10

,05

,07

,50

,60

2,2

50

,41

1,6

510

000

12 5

006

000

7 50

010

000

18 7

006

000

11 2

001

,00

2,2

53

,50

0,4

00

,90

1,4

0

12

10

,55

,27

,80

,80

2,0

00

,63

1,3

510

500

13 0

007

600

9 40

010

500

19 5

007

600

14 1

001

,00

2,1

13

,23

0,4

00

,85

1,2

9(4

5,0)

50

,01

950

81

760

9,5

4,8

7,1

0,7

01

,85

0,5

11

,35

9 50

012

000

6 40

08

100

9 50

018

000

6 40

012

100

1,0

02

,11

3,2

30

,40

0,8

51

,29

58

,54

,56

,50

,60

1,7

50

,41

1,3

58

500

11 2

505

200

6 90

08

500

16 8

005

200

10 3

001

,00

2,1

13

,23

0,4

00

,85

1,2

9

12

8,5

4,5

6,5

0,7

01

,75

0,5

71

,15

8 50

011

250

6 40

08

500

8 50

016

800

6 40

012

700

1,0

01

,99

2,9

90

,40

0,8

01

,19

23 %

(35,

0)3

8,9

1 75

08

1 63

07

,54

,15

,70

,60

1,6

00

,46

1,1

57

500

10 2

505

200

7 10

07

500

15 3

005

200

10 6

001

,00

1,9

92

,99

0,4

00

,80

1,1

95

6,5

3,7

5,0

0,5

01

,50

0,3

61

,15

6 50

09

250

4 10

05

800

6 50

013

800

4 10

08

700

1,0

01

,99

2,9

90

,40

0,8

01

,19

12

6,5

3,7

5,0

0,6

01

,40

0,5

10

,90

6 50

08

222

5 00

06

300

6 50

012

300

5 00

09

400

1,0

01

,94

2,8

80

,45

0,8

01

,15

(25,

0)2

7,8

1 65

08

1 57

06

,03

,44

,60

,50

1,3

00

,40

0,9

06

000

8 50

04

200

6 00

06

000

12 7

004

200

9 00

01

,00

1,9

42

,88

0,4

00

,78

1,1

55

5,0

3,0

4,0

0,4

01

,20

0,3

00

,90

5 00

07

500

3 20

04

800

5 00

011

200

3 20

07

200

1,0

01

,94

2,8

80

,40

0,7

81

,15

12

4,5

2,6

3,5

0,5

01

,00

0,4

40

,65

4 50

05

200

3 60

04

200

4 50

07

800

3 60

06

300

1,0

01

,89

2,7

90

,50

0,9

51

,39

(15,

0)1

6,7

1 57

58

1 52

04

,02

,43

,20

,40

0,9

00

,34

0,6

54

000

4 80

02

800

3 40

04

000

7 20

02

800

5 10

01

,00

1,8

92

,79

0,5

00

,95

1,3

95

3,5

2,1

2,8

0,3

00

,80

0,2

40

,65

3 50

04

200

2 30

02

800

3 50

06

300

2 30

04

200

1,0

01

,89

2,7

90

,50

0,9

51

,39

Ma

ss

ivte

gl

18

14

,51

4,5

14

,50

,90

3,1

00

,76

1,6

514

500

14 5

0010

500

10 5

0014

500

21 7

0010

500

15 7

001

,00

2,2

53

,50

1,0

02

,25

3,5

01

21

3,0

13

,01

3,0

0,8

03

,10

0,6

31

,65

13 0

0013

000

9 10

09

100

13 0

0019

500

9 10

013

600

1,0

02

,25

3,5

01

,00

2,2

53

,50

(60,

0)6

6,6

1 95

08

1 93

01

1,5

11

,51

1,5

0,7

02

,80

0,5

11

,65

11 5

0011

500

7 40

07

400

11 5

0017

200

7 40

011

100

1,0

02

,25

3,5

01

,00

2,2

53

,50

51

0,0

10

,01

0,0

0,6

02

,80

0,4

11

,65

10 0

0010

000

6 00

06

000

10 0

0015

000

6 00

09

000

1,0

02

,25

3,5

01

,00

2,2

53

,50

12

10

,51

0,5

10

,50

,80

2,5

00

,63

1,3

510

500

10 5

007

600

7 60

010

500

15 7

007

600

11 4

001

,00

2,1

13

,23

1,0

02

,11

3,2

3(4

5,0)

50

,01

725

81

760

9,5

9,5

9,5

0,7

02

,30

0,5

11

,35

9 50

09

500

6 40

06

400

9 50

014

200

6 40

09

600

1,0

02

,11

3,2

31

,00

2,1

13

,23

58

,58

,58

,50

,60

2,1

50

,41

1,3

58

500

8 50

05

200

5 20

08

500

12 7

005

200

7 80

01

,00

2,1

13

,23

1,0

02

,11

3,2

3

12

8,5

8,5

8,5

0,7

02

,15

0,5

71

,15

8 50

08

500

5 20

05

200

8 50

012

700

5 20

07

800

1,0

01

,99

2,9

91

,00

1,9

92

,99

(35,

0)3

8,9

1 57

08

1 63

07

,57

,57

,50

,60

2,0

00

,46

1,1

57

500

7 50

04

600

4 60

07

500

11 2

004

600

6 90

01

,00

1,9

92

,99

1,0

01

,99

2,9

95

6,5

6,5

6,5

0,5

01

,85

0,3

61

,15

6 50

06

500

4 00

04

000

6 50

09

700

4 00

06

000

1,0

01

,99

2,9

91

,00

1,9

92

,99

12

6,5

6,5

6,5

0,6

01

,75

0,5

10

,90

6 50

06

500

4 00

04

000

6 50

09

700

4 00

06

000

1,0

01

,94

2,8

81

,00

1,9

42

,88

(25,

0)2

7,8

1 50

08

1 57

05

,85

,85

,80

,50

1,6

00

,40

0,9

05

800

5 80

03

500

3 50

05

800

8 70

03

500

5 20

01

,00

1,9

42

,88

1,0

01

,94

2,8

85

5,0

5,0

5,0

0,4

01

,50

0,3

00

,90

5 00

05

000

3 10

03

100

5 00

07

500

3 10

04

600

1,0

01

,94

2,8

81

,00

1,9

42

,88

12

4,5

4,5

4,5

0,5

01

,25

0,4

40

,65

4 50

04

500

2 70

02

700

4 50

06

700

2 70

04

000

1,0

01

,89

2,7

91

,00

1,8

92

,79

(15,

0)1

6,7

1 42

58

1 52

04

,04

,04

,00

,40

1,1

00

,34

0,6

54

000

4 00

02

400

2 40

04

000

6 00

02

400

3 60

01

,00

1,8

92

,79

1,0

01

,89

2,7

95

3,5

3,5

3,5

0,3

01

,00

0,2

40

,65

3 50

03

500

2 10

02

100

3 50

05

200

2 10

03

100

1,0

01

,89

2,7

91

,00

1,8

92

,79

Le

tte

glb

lok

k

12

4,0

0,4

01

,00

,40

0,5

00

,37

0,4

56

300

2 00

03

600

1 10

06

300

2 50

03

600

1 60

00

,63

1,3

11

,98

0,2

00

,41

0,6

233

%(1

0,0)

11

,91

350

81

080

3,5

0,3

50

,80

,30

0,4

50

,27

0,4

55

500

1 75

03

000

1 00

05

500

2 25

03

000

1 50

00

,64

1,3

11

,98

0,2

00

,41

0,6

25

3,0

0,3

00

,60

,20

0,4

00

,18

0,4

54

700

1 50

02

400

80

04

700

2 00

02

400

1 20

00

,64

1,3

11

,98

0,2

00

,41

0,6

2

1)T

allv

erdi

er f

or t

rykk

fast

het

angi

tt i p

aren

tes

angi

r m

ålte

ver

dier

bes

tem

t i h

ht.

NS

300

0 (f c

p ),

men

s ta

llver

dier

skr

evet

med

fet

e ty

per

angi

r no

rmal

iser

te t

rykk

fast

hete

r (f

ck ),

ref

. pun

kt 2

.3.


Elastisitetsmodul, korttidslastVed kapasitets- og deformasjonsberegninger avmurverk er det vanlig å betrakte materialet somlineært elastisk, dvs. at deformasjonene økerproporsjonalt med spenningene frem til brudd.Proporsjonalitetsfaktoren kalles materialetselastisitetsmodul, E (N/mm2).

E-modulen bestemmes som en sekantmodulved 1/3 av bruddlasten. Se fig. 4.4.Elastisitetsmodulen i teglmurverk er avhengig avfølgende faktorer:• lastvirkning (trykkpåkjenning, bøyestrekk-

påkjenning)• lastretning• lastens varighet (korttidslast eller langtidslast)• murverkets fasthetMed god tilnærmelse kan E-modulen for teglmur-verk med vertikal trykkpåkjenning bestemmesetter følgende uttrykk:

Ecny = (750 / (1 - n)) · fcny

hvor

fcny = murverkets konstruksjonsfasthet for vertikaltrykkpåkjenning (N/mm2)

n = teglsteinens hullandel

Elastisitetsmoduler for teglmurverk med vertikalog horisontal trykkpåkjenning er angitt i tabell4.42.

Elastisitetsmodul, langtidslastOgså for teglmurverk vil det opptre kryp-deformasjoner ved langtidslast, men kryp-deformasjonene vil være vesentlig mindre ennfor andre konstruksjonsmaterialer av sement-bundne materialer (betong, betongmurverk).Krypdeformasjonen vil bl.a. variere med mørtel-kvaliteten og andelen mørtelfuger, samt last-utnyttelsen.

Kryptallet, dvs. forholdstallet mellom endeligkrypdeformasjon og elastisk deformasjon, kanantas å ligge i størrelsesorden Ø∞ = 0,25–0,75,relatert til trykkpåkjenning tilsvarende 1/3 avbruddlast.

E-modul for langtidslast bestemmes av uttrykket:

E∞ = E / (1 + Ø∞)Hvor det ikke foreligger dokumenterte verdierkan det benyttes følgende øvrige E-moduler forlangtidslast:

Ecnx,∞ ≈ (Ecnx / Ecny) · Ecny,∞

Elastisitetsmodul for langtidslast for teglmurverkmed vertikal og horisontal trykkpåkjenning, hen-holdsvis E

cny,∞ og Ecnx,∞, er angitt i tabell 4.42.

4.5 Bøyestrekkpåkjenning

BøyestrekkfasthetVerdier for teglmurverks bøyestrekkfasthet ogtilhørende E-moduler i de ulike akseretninger ergitt i tabell 4.42. Det forutsettes at steinens minutt-sug ved innmuring er på maks. 2,5 kg/(m2 ·min.)og at det benyttes mørtel tilpasset steinens suge-egenskaper. Beregningsmessige verdier forftny

> 0,5 N/mm2 må dokumenteres.

E-moduler for bøyningsstrekk, korttidslastFor teglmurverk påkjent av bøyningsstrekk, kandet benyttes følgende E-moduler:

Etnx ≈ 1,5 · Ecnx

Etny ≈ Ecny

E-moduler for bøyningsstrekk, langtidslastHvor det ikke foreligger dokumenterte verdierkan det benyttes følgende E-moduler for langtids-last:

Etnx,× ≈ 1,5 · Ecnx,× = 1,5 · (Ecnx / Ecny) · Ecny,×

Etny,× ≈ Ecny,×


5 Varmetekniske egenskaper

viser praktisk varmeledningsevne for selve tegl-steinen (massivtegl, kurve a), for innvendig tegl-murverk (kurve b) og for utvendig teglmurverk(kurve c), som funksjon av teglets densitet re-spektive murverkets tyngdetetthet. Det forutsettesmurt med vanlig murmørtel og fylte fuger.

For praktiske overslagsberegninger kan detbenyttes følgende relasjon mellom teglmurverksvarmeledningsevne og densitet:

λm, innv ≈ 0,3 · (ρm /1.200)1,75 + 0,09 W/(m·K)

λm, utv ≈ 0,3 · (ρm /1.200)1,75 + 0,21 W/(m·K)

hvor

ρm = murverkets tyngdetetthet (kg/m3)

λm, innv = varmeledn.evne for innv. murverk (W/m·K)

λm, utv = varmeledn.evne for utv. murverk (W/m·K)

Uttrykkene gjelder for murverk medρ

m ≈ 1.000 kg/m3. Tyngdetetthet for noen vanlige

teglprodukter på markedet er angitt i punkt 4.1.

5.2 Spesifikk varmekapasitet

Den spesifikke varmekapasiteten er et uttrykk forden varmemengden et materiale kan magasinereeller avgi pr. masseenhet og pr. gradtemperaturendring i materialet. For tegl kan detregnes med en spesifikk varmekapasitet i størrel-sesorden:

c = 830 Ws/(kg·K)

I praksis kan man dra nytte av teglets varme-lagringsevne ved å utnytte kortbølgete varme-stråler fra solinnstråling gjennom vinduer til åvarme opp tunge teglvegger i innvendige rom-flater. De tunge teglveggene vil kunne absorberebetydelig solvarme ved beskjeden temperatur-stigning. Derved reduseres de overopphetings-problemer man ofte har i rom med lette vegg-konstruksjoner, samtidig som akkumulert varmevil kunne utnyttes til å holde jevn temperatur overhele døgnet i bygningen. Se punkt 5.3.

Tilsvarende kan en utvendig teglforblendingakkumulere solvarme på dagtid slik at for-blendingens døgnmiddeltemperatur heves iforhold til lufttemperaturen. Dette vil dermedredusere transmisjonsvarmetapet ut gjennomytterveggen.

Teglstein er et volumstabilt materiale med småtemperaturbevegelser, god varmelagrende evneog forholdsvis begrenset varmeisolerende evne.

Teglmurverks spesifikke varmeutvidelse ertidligere omtalt under punkt 4.2.

5.1 Termisk konduktivitet(varmeledningsevne)

For massiv teglstein uten hull vil den spesifikkevarmeledningsevnen variere med teglets densitet(porevolum) og fuktinnhold. Normalt relateresvarmeledningsevnen til teglets densitet ved enlikevektsfukt på 1 volum-%. For meget høyporøseteglmaterialer (lett-tegl) er det mulig å oppnåmeget lave verdier slik at teglet får en betydeligvarmeisolerende effekt.

For hulltegl vil hullene bidra til ytterligere senk-ning av varmeledningsevnen.

Mørtelfugene vil ha en viss inflytelse på mur-verkets praktiske varmeledningsevne. Fig. 5.1

Figur 5.1Praktisk varmeledningsevne (termiskkonduktivitet), λ

m (W/m · K), for teglmurverk som

funksjon av murverkets tyngdetetthet ρm (kg/m3).

Innv. murverk: λm, innv

≈ 0,3 · (ρm /1.200)1,75 + 0,09 W/(m·K)

Utv. murverk: λm, utv

≈ 0,3 · (ρm /1.200)1,75 + 0,21 W/(m·K)


5.3 Termisk diffusivitet

En størrelse som ofte benyttes ved slike varme-lagringsvurderinger, er den såkalte termiskediffusivitet (tidl. temperaturledningstallet):

a = λ / (c · ρ) (m2/s)

Den termiske diffusiviteten er et uttrykk for hvorlett et materiale tilpasser seg en temperatur-endring – jo høyere termisk diffusivitet, jo ras-kere endres temperaturen i materialet og joraskere kan materialet lagre eller frigi en be-stemt varmemengde, når omgivelses-temperaturen endres. Tunge trevegger (lafte-vegger o.l.) er ikke på langt nær så gunstig somen tung teglvange. Selv om tre har meget høyvarmekapasitet, er treets termiske diffusivitetspesielt lavt slik at lagring og tapping av varmegår meget tregt. Se tabell 5.3.

For teglvegger hvor det ønskes høyest muligtermisk diffusivitet, bør det brukes massivteglmed høyest mulig densitet, se tabell 5.3.

Teglmurverks termiske diffusivitet gjør det muligå lagre respektive tappe varme over kortvarigeperioder tilsvarende et døgn. Spesielt i bygnin-ger med kortvarig bruk, som skoler, kirker, kon-torer o.l., med overskuddsvarme i bruksperiodenfra personer, lys eller maskiner og tekniske an-legg, kan det innhentes betydelige energi-besparelser ved korttidslagring av overskudds-varmen i bruksperioden for å holdetemperaturen i bygget frem til neste bruks-periode.

Materiale Densitet 1) Term. Spes. Term.kond. varmekap. diff. 2)

ρm λm c a

(kg/m3) (W/m·K) (Ws/kg·K) (m2/s)

Aluminium 2.700 200 860 86,20·10-6

Stål 7.800 58 470 15,80·10-6

Naturstein 2.700 2,90 790 1,36·10-6

Betong 2.300 1,70 970 0,76·10-6

Teglmurverk 3) 2.100 0,90 830 0,52·10-6

Teglmurverk 4) 1.600 0,62 830 0,47·10-6

Porebet.murv. 500 0,14 970 0,29·10-6

Lettkl.murverk 850 0,22 900 0,29·10-6

Vann 1.000 0,58 4.180 0,14·10-6

Tre (gran) 500 0,14 2.700 0,10·10-6

Tabell 5.3Termiske egenskaper for noen materialer [13].1) Angitte verdier for densitet gjelder selve mur-

verkets tyngdetetthet, inkl. andel mørtel2) Termisk diffusivitet: a = λ

m / (c · ρ

m ) (m2/s)

3) Murverk av massivtegl, ρc = 2.150 kg/m3

4) Murverk av hulltegl, 25% hull, ρc = 1.800 kg/m3


6 Lydtekniske egenskaper

Tunge teglvegger har best lydisolasjon ved høyefrekvenser, og en liten svekkelse i frekvensområ-det 250–500 Hz i forhold til forskriftskravetsreferansekurve, spesielt for slanke teglvegger.

Med dagens skjerpete krav til lydisoleringmellom ulike brukerområder, er det kun unntaks-vis mulig å tilfredsstille kravene ved massiveteglvegger. Den mest økonomiske og tekniskbeste løsning oppnås ved å kombinere en enkelteglvange med en utlektet, isolert platekledningpå én side. For mer utførlige opplysninger henvi-ses til Murkatalogens Anvisning P9.

6.2 Isolering mot utendørs støy

Trafikkstøyreduksjonstallet RA uttrykt i dB(A)

karakteriserer en ytterveggs lydisolerende evnemot veitrafikkstøy. R

A avhenger av vegg-

konstruksjon, vindusløsninger og ventilåpninger,hvor det svakeste leddet er dominerende for dettotale resultatet. Vanligvis er vinduene det sva-keste ledd, og valg av veggkonstruksjon vil i så

6.1 Lydisolasjonsevne

En teglvegg gir pga. sin store egentyngde bety-delig bedre lydisolering enn en enkel lettvegg avsamme tykkelse.Lydreduksjonstallet øker med økende flatemasseiht. følgende formel:

Rw = 39,0 + 27,5 · log(m/100) (dB)

I en bygningskonstruksjon må vi også ta hensyntil flanketransmisjon (F) slik at:

Rw´ = Rw - F = [39,0 + 27,5 · log(m/100)] - 3 dB

Rw´ = 36,0 + 27,5 · log(m/100) dB

hvor

Rw = laboratoriemålt luftlydisolasjon (dB)Rw´ = feltmålt luftlydisolasjon (dB)

F = skilleveggens flanketransmisjoner avhengig av knutepunktenesutforming, settes normalt til 3 dB

m = skilleveggens flatemasse (kg/m2)

Figur 6.2Feltmålt luflydisolasjon R

w´(dB) for massive tegl-

vegger (inkl. effekt av flanketransmisjon) somfunksjon av veggens flatemasse m (kg/m2). [3]

Densitet (kg/m3) Feltmålt luftlydisolasjon Rw´ (dB)

Teglgods 1) Murvegg 2) Veggtykkelse t (mm)

ρc ρm 85 105 120 135 185 225

Massivtegl

2.150 2.090 43 45 47 48 52 55

2.000 1.975 42 45 48 48 52 54

1.850 1.860 42 44 46 47 51 53

1.750 1.785 41 44 45 47 50 53

1.600 1.675 40 43 44 46 50 52

1.450 1.560 39 42 44 45 49 51

Hulltegl – 25% hull

2.150 1.800 41 44 45 47 50 53

2.000 1.720 41 43 45 46 50 52

1.850 1.635 40 42 44 46 49 52

1.750 1.575 40 42 44 45 49 51

1.600 1.495 39 41 43 44 48 51

1.450 1.410 38 41 42 44 47 50

Tabell 6.1Feltmålt luftlydisolasjon R

w´ (dB) for massive tegl-

vegger murt av ulike tegltyper, som funksjon avveggtykkelse og veggens tyngdetetthet ρ

m (kg/m3).

1) ρc = teglsteinens nettodensitet, ekskl. evt. hull (kg/m3)

2) ρm = tyngdetetthet for ferdig oppmurt teglvegg inkl.

teglstein, mørtel og eventuelle pusslag (kg/m3)


fall ha mindre betydning. Ved bruk av spesieltlydisolerende vinduer bør man velge vegg-konstruksjon med minst like god lydisolasjon forå oppnå et godt resultat.

Dersom RA-verdien for en veggkonstruksjon

ikke er kjent, kan man for overslagsberegningeranta følgende sammenheng med laboratoriemåltveiet lydreduksjonstall R

w:

RA = RW - 5 dBA

6.3 Lydabsorpsjon

Pga. sin harde og tette overflate vil teglmurverk,ubehandlet eller glattpusset, ha lav absorpsjons-faktor, i størrelsesorden 0,02–0,05 avhengig avfrekvensområdet, dvs. 98–95% av innfallendelydenergi vil bli reflektert.

En hensiktsmessig måte å øke lydabsorpsjons-faktoren i teglvegger på, er å bruke hulltegl murtpå kant slik at hullene kommer frem i overflaten.Hullene vil virke som resonatorabsorbenter, somvil gi spesielt god absorpsjon ved bestemte, lavefrekvenser mellom 100–500 Hz. Kombinert meden bakenforliggende porøs absorbent som mine-ralull, kan det oppnås meget god lydabsorpsjonover hele frekvensområdet. Se fig. 6.3.

Figur 6.3Frekvensavhengig lydabsorpsjonskoeffisient α forvegg av hulltegl med ca. 25 % hullandel, murt påhøykant med hullene vendt ut i vegglivet.Teglvangen er murt i 70 mm avstand fra bakveggav betong og med 50 mm mineralull i hulrommet.En såkalt randeffekt gjør at α kan bli større enn 1,0ved bestemte frekvenser. Årsaken til dette ligger iat prøveflaten i akustisk henseende virker størreenn det faktiske geometriske areal som inngår iberegningen av α.


7 Branntekniske egenskaper

Murverk har meget god brannmotstand og gode brannbeskyttende egenskaper, og kan motstå brann-belastning over lang tid med bibehold av betydelig bæreevne. Dette gjelder særlig teglmurverk, dateglstein er et keramisk materiale som allerede er brent ved temp. over 1.000 °C.

Etter storbrannen i trehusbebyggelsen i Ålesund i 1904, Norges største bybrannkatastrofe gjennomtidene, ble såkalt Murtvang innført i alle byer og tettsteder. Leiegårder og næringsbygg i tegl overtokgradvis sentrumsbebyggelsen i byer og tettsteder.

Figur 7.1Brannmotstandstid T (minutter) for massive tegl-vegger som funksjon av veggens flatemasse m(kg/m2). [2]

7.2 Brannmotstand bærende vegger

Sementbaserte materialer som betong, mørtel ogpuss mister sin fasthet ved økende temperatur.

For mørtler kan det antas at trykkfastheten avtarrettlinjet fra full verdi ved 300 °C til null ved 800°C, som for betong. For selve teglsteinen, somallerede er brent ved ca. 1.035 °C, kan trykk-fastheten antas å avta rettlinjet fra full verdi ved

Densitet (kg/m3) Minste veggtykkelse t (mm)

Teglgods 1) Murvegg 2) Brannmotstandstidρc ρm T

EI (minutter)

30 60 90 120 180 240

Massivtegl

2.150 2.090 45 65 85 100 125 150

2.000 1.975 50 70 90 105 130 155

1.850 1.860 50 75 95 110 140 165

1.750 1.785 55 80 100 120 150 175

1.600 1.675 55 85 105 125 160 185

1.450 1.560 60 90 115 135 170 200


2.150 1.800 55 80 100 120 150 175

2.000 1.720 55 80 105 120 155 180

1.850 1.635 60 85 110 130 160 190

1.750 1.575 60 90 115 135 170 200

1.600 1.495 65 95 120 140 175 210

1.450 1.410 65 100 125 150 185 220

Tabell 7.1Minste veggtykkelse t (mm), inkl. eventuelle puss-lag (avrundet oppad til nærmeste 5 mm), for ikke-bærende murvegger av ulike tegltyper, ved vari-erende brannmotstandstider T

EI (minutter).

1) ρc

= teglsteinens nettodensitet, ekskl. evt. hull(kg/m3)

2) ρm

= tyngdetetthet for ferdig teglvegg inkl. stein,mørtel og eventuelle pusslag (kg/m3)

7.1 Brannmotstand ikke-bærende vegger

Brannmotstanden for ikke-bærende vegger, (EI –temperaturisolasjonsevne og tetthet motgassgjennomgang) er nært knyttet til teglsteinensmaterialegenskaper (densitet, varmekapasitet,varmeledningsevne) og veggtykkelsen. Ut frabrannforsøk [2] er det dokumentert at brann-motstandstiden T

EI for massive teglvegger med

god tilnærmelse kan uttrykkes empirisk ut fraveggens flatemasse og materialtype, se fig. 7.1:

TEI = a · (m/100)1,7 (minutter)

hvorT

EI= veggens brannmotstandstid (minutter)

m = veggens flatemasse (kg/m2)

a = materialavhengig faktor;

= 39 for murverk av teglstein (massiv og hull)

= 75 for murverk av lettegl (Poroton)

Vegger av massiv teglstein har således høyerebrannmotstand enn vegger av hulltegl.


Bøyestrekkfastheten for brannpåkjent teglmur-verk vil i større grad enn for trykkfastheten værebestemt av mørtelens fasthetstap ved økendetemperaturer. Bøyestrekkfastheten for murverkmed vertikal spennretning er en direkte funksjonav heftfastheten mellom mørtel og stein og avmørtelens egen strekkfasthet. Mørtelens strekk-fasthet, og dermed også murverkets bøyestrekk-fasthet i vertikal retning, kan antas å avta fra fullverdi ved 100 °C til null ved 800 °C.

Brannmotstanden for bærende murkonstruksjo-ner er mangelfullt dokumentert. Som en tommel-fingerregel kan veggtykkelsen økes med ca. 45mm i forhold til ikke-bærende teglvegger for åoppnå samme brannmotstand. Veil. verdier itabell 7.2 er fremkommet på dette grunnlag.

Vegger utsatt for énsidig brannbelastning vil fåutbøyning inn mot brannsiden. Utbøyningen erstørst for slanke vegger (l / h > 20), som derforkan få sterkt redusert bæreevne da utbøyningenvil gi tilleggseksentrisitet. Dersom det ikke fore-tas kontrollberegning av utbøyninger ved brann,bør veggens slankhet begrenses til l / h < 20.

Etter avsluttet brannpåkjenning og avkjøling vilutbøyningen gå delvis tilbake, varierende medgraden av eventuelle sprekkdannelser som kanha oppstått som følge av brannpåkjenningen(oppvarming, avkjøling/slukking).

Noe av fasthetstapet i mørtelfugene kan gjen-vinnes etter en brann ved at fugene tilføres fukt(vanning av murverket). Evt. rene heftbruddmellom mørtel og stein lar seg ikke utbedre.

Densitet (kg/m3) Minste veggtykkelse t (mm)

Teglgods 1) Murvegg 2) Brannmotstandstidρc ρm T

REI (minutter)

30 60 90 120 180 240

Massivtegl

2.150 2.090 90 110 130 145 170 195

2.000 1.975 95 115 135 150 175 200

1.850 1.860 95 120 140 155 185 210

1.750 1.785 100 125 145 165 195 220

1.600 1.675 100 130 150 170 205 230

1.450 1.560 105 135 160 180 215 245


2.150 1.800 100 125 145 165 195 220

2.000 1.720 100 125 150 165 200 225

1.850 1.635 105 130 155 175 205 235

1.750 1.575 105 135 160 180 215 245

1.600 1.495 110 140 165 185 220 255

1.450 1.410 110 145 170 195 230 265

Tabell 7.2Minste veggtykkelse t (mm), inkl. evt. pusslag(avrundet oppad til nærmeste 5 mm), for trykkpå-kjente bærende murvegger av ulike tegltyper, vedvarierende brannmotstandstid T

REI (minutter).

1) ρc

= teglsteinens nettodensitet, ekskl. evt. hull(kg/m3)

2) ρm

= tyngdetetthet for ferdig oppmurt vegg inkl.teglstein, mørtel og evt. pusslag (kg/m3)

ca. 800 °C til null ved 1.050 °C. Murverkets trykk-fasthet ved økende temperatur kan beregnesetter punkt 4.4 ut fra delmaterialenes trykkfasthetved de samme temperaturer, bestemt som angittover. Tapet i mørtelfasthet vil følgelig få begren-set innflytelse på murverkets trykkfasthet underbrann. Se fig. 7.2.

Figur 7.2Beregningsmessig fasthetsutvikling for teglstein ogmørtel (trykk, σ

c, tegl og σ

c, mørtel ), og for teglmurverk

(bøyestrekk, σt, mur

) under brannpåkjenning somfunksjon av resulterende materialtemperatur. Mur-verkets trykkfasthet ved økende temperatur kanberegnes ut fra delmaterialenes trykkfasthet vedde samme temperaturer etter formelen i punkt 4.4:fcn

= K · fck

0,75 · fcm

0,25 (N/mm2)


8 FDV-dokumentasjon

8.1 Miljødata

Økt miljøbevissthet innen byggog anleggs-næringen, har ført til etterspørsel etter seriøsinformasjon om produkters miljøegenskaper.Miljødeklarasjon brukes for å sammenstille ogutveksle slik informasjon. Iht. ISO/TR 14025 måmiljødeklarasjoner være basert på livløpsvurde-ringer (LCA – Life Cycle Analysis).

Livsløpsvurderinger er utviklet for å evalueremiljøkonsekvenser knyttet til bruken av bygge-materialer og komponenter, fra råstoffer tas ut avnaturen til materialene er tilbake i naturen.

Livsløpsvurdering av byggematerialer omfatterraffineringsfase (utvinning og fremstilling avråvarer), produksjonsfase, distribusjonsfase,byggefase, driftsfase over byggets levetid, samtrivefase med evt. resirkulering, ombruk og depo-nering av materialene. Gjennom alle faser vurde-res råvareforbruk, energiforbruk, miljøbelastnin-ger og utslipp ut fra helsemessige og økologiskepåvirkninger. Vurderingen vektes ut fra ulikekriterier, ofte politiske, og sammenfattes i etparameter kalt miljøindeks, økofaktor e.l.

Byggets levetid, blir oftest satt til 50 år og liktfor alle bygg, selv om reell levetid kan være myelengre. Dette er bl.a. begrunnet med at kravenetil bygg forandres mye raskere nå enn før [NBI470.111 Miljødata for bygningskonstruksjoner].

For teglkonstruksjoner oppført etter dagensnormer og kvalitetskrav [10] vil imidlertid reelllevetid være betydelig lengre. Teglkonstruk-sjoner vil derfor komme vesentlig gunstigere utjo lengre tidshorisont som anvendes i miljø-deklarasjoner og livsløpsanalyser. Energiforbrukved produksjon og transport av teglstein (sepunkt 1.26) er i dag de vesentligste miljø-belastninger knyttet til teglstein som bygge-materiale. Ved moderne, gassfyrte teglverk medvarmegjenvinning og rensing av brenngassene,er imidlertid energiforbruk og utslipp av miljø-gasser til atmosfæren svært beskjedne.

Bestandige, tunge teglkonstruksjoner byggetopp av rent mineralske, lavemitterende ogfuktbestandige materialer har mange miljø- ogenergimessige kvaliteter som kan bidra til å økebygningers totale nytteverdi for sluttbrukerne ogsamfunnet, både ut fra miljø-, energi- og ressurs-hensyn.

8.2 Vanndampgjennomslippelighet

En av teglmurverks viktige bruksegenskaper erevnen til å la fukt og luft diffundere gjennomkonstruksjonen i begrenset omfang, og uten atdet oppstår skadelig kondens noe sted i kon-struksjonen.

Vanndamppermeabiliteten er et mål for hvormye vanndamp som diffunderer gjennom etmateriale når luften på begge sider av materialethar forskjellig damptrykk. Permeabiliteten forporøse materialer er avhengig av materialetsfuktnivå (relativ fuktighet i poreluften). Økning ifuktnivå gir økt permeabilitet. Dette gjelder gene-relt alle materialer.

Av tabell 8.2 ses at teglmurverk har forbau-sende høy vanndamppermeabilitet, tilsvarendesom for lettklinkerblokkmurverk.

Teglmurverks store vanndamppermeabilitet erbl.a. grunnlaget for skallmurveggers gode buffer-egenskaper, som naturlig skille mellom inneklimaog uteklima, se siste avsnitt under punkt 8.4.

Materiale Densitet Vanndamppermeabilitetρ δp

(kg/m3) 10-12 kg/(m·s·Pa)

Materialfuktnivå, % RF

35–70 70–80 80–90 90–95

Granitt, gneis 2.700 0,4

Betong, v/c 0,5 2.300 1–1,5 1,5–2,5 2,5–7,5 7,5–21

Betong, v/c 0,7 2.300 1–2,0 2–3 3–15 15–55

Gips 950 6 23

Porebetong 500 18 18 24 35

Porebetong 400 28 28 30 45

Teglmurverk 2) 2.100 20 30

Teglmurverk 3) 1.600 30 40

Lettkl.bl.murverk 770 30 60

Tre (gran) 500 1,5–7 4–15 8–26

Tabell 8.2Vanndamppermeabilitet for ulike materialer vedrelativ luftfuktighet 35–95 % RF [NBI 573.430].


8.4 Inneklima

Ventilasjon og inneklima henger nøye sammen.Nødvendig frisklufttilføresl for å oppnå tilfredsstil-lende luftkvalitet bestemmes ut fra forventetforurensningsbelastning, som avhenger av føl-gende tre forhold:

• forurensning fra aktiviteter og prosesser

• forurensning fra personbelastning (m2/person)

• forurensning fra materialbelastning

Kravet til minimum ventilasjon er således ogsåavhengig av materialbruken, dvs. av om detbenyttes materialer som avgir forurensninger ogavgasser (emisjoner) som kan forringe luft-kvaliteten. Materialer til bygningsformål inndelesi følgende emisjons-kategorier, se fig. 8.4 [15]:

• lavemitterende materialer med minimal avgi-velse av irritanter og luktstoffer, som tegl,keramiske flis, gips, lettklinker

• lavemitterende materialer med moderat avgi-velse av irritanter og luktstoffer, som betong,mineralull, spon- og trefiberplater, linoleum

• kjente, gode materialer

• udokumenterte materialer

Tegl og keramiske materialer generelt er klassifi-sert som lavemitterende materialer med minimalavgivelse av irritanter og luktstoffer. De avgirheller ikke støv, og det er derfor ikke nødvendig

Tabell 8.3Målinger av lufttetthet og luftlydisolasjon for murteskillevegger uten og med lufttettende overflate-behandling (slemming/maling).

Skillevegg Vegg- Flate- Luft- Luftlyd-

tykk. masse tetthet isolasjon

Ubeh. Beh.

t m pa Rw* Rw

(mm) (kg/m2) m3/(m2·h·Pa) (dB) (dB)

1/2-steins tegl 108 195 0,035 46 46

Leca Finblokk 122 155 0,15 32 47

Betongblokk 120 235 0,35 26 50

Lettkl.blokk 100 85 8 10 40

8.3 Lufttetthet

NS 3420 - Del N1 Murverk [10] stiller krav om atbrann- og lydisolerende konstruksjoner skalvære lufttett. Det stilles også krav om at indrevange i skallmurvegger og diafragmavegger skalvære lufttett. Kravet til lufttetthet er imidlertid ikkekvantifisert.

For at en skillevegg skal oppnå full lyd-isolasjonsevne, bestemt ut fra veggens flate-masse, må lufttettheten i følge utførte målingerikke være dårligere (større) enn ca. 0,05 m3/(m2 ·h · Pa).

Tabell 8.3 viser en oversikt over målte verdierfor lufttetthet og luftlydisolasjon for skilleveggmurt av ulike murprodukter. Lufttetthet er målt påubehandlet vegg, mens luftlydisolasjon er målt påbåde ubehandlet vegg og vegg behandlet med etlufttettende overflatesjikt (slemming/maling) påén side. Måleresultatene viser den klare sam-menheng mellom skilleveggenes lufttetthet ogresulterende luftlydisolasjon. En 1/2-steins tegl-vange med normalt god utførelse er lufttett i segselv, uten noen form for overflatebehandling,mens de øvrige vegger må gis en lufttettendeoverflatebehandling for å oppnå full lydisolasjons-evne.

Skillevegger og skallmurvegger/diafragma-vegger av tegl med vangetykkelse på minst 1/2-stein kan altså utføres uten noen form for overfla-tebehandling på noen av sidene.

Figur 8.4Eksempler på lav-emitterende materialermed liten avgivelse av irritanter og luktstoffer. [15]a) minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer:

tegl, keramisk flis, gips, lettklinker

b) moderat avgivelse av irritanter og luktstoffer:betong, mineralull, spon- og trefiberplater, linoleum


Materialbelastning Frisklufttilførsel

l / (s · m2 brutto gulvareal)

Lavemitterende materialer 0,7

Kjente, gode materialer 1,0

Udokumenterte materialer 2,0

Tabell 8.4Minimumskrav til frisklufttilførsel pga. forurensnin-ger (emisjoner) fra materialer. [15 ]

med støvbindende overflatebehandling, i motset-ning til betong. Ubehandlete teglflater og kera-misk flis gir heller ikke grobunn og livsvilkår forklassiske allergener som muggsopp, pollen oghusstøvmidd, og er derfor spesielt egnet i byggog oppholdsrom for personer med allergiplager.

Veiledningen til TEK [15] angir minimuskrav tilfrisklufttilførsel pga. forurensninger fra materia-ler, se tabell 8.4.Minimumskravet til frisklufttilførsel pga. material-belastning kommer i tillegg til kravet til friskluft-tilførsel pga. personbelastning (minst 7 l/personved lett aktivitet). For bygninger med lav person-belastning, som kontorer, hoteller, sykehus, bu-tikker etc., vil materialbelastningen kunne blidominerende for det totale friskluftbehovet.

I tillegg til at tegl og keramiske materialer i segselv har gunstig effekt på inneklimaet, kan brukav disse materialer i innvendige romflater bidratil å begrense bygningers ventilasjonsbehov, ogderved energiforbruk.

En moderne, velisolert skallmurvegg (se Mur-katalogens anvisning P1), med indre og ytrevange av ubehandlet tegl, består i sin helhet avrent mineralske, fuktbestandige materialer utenskadelige avgasser som kan forringe luftkvalitetog inneklima. Skallmurveggen fungerer som ennaturlig buffer mellom inne- og uteklima ved atden er bygget opp av diffusjonsåpne, hygro-skopiske og fuktbestandige materialer, som tilla-ter luft- og dampdiffusjon inn og ut gjennomkonstruksjonen. De tunge murvangene i denvelisolerte skallmurveggen vil dertil bidra til ådempe innvendige temperaturvariasjoner, ogåpner for en viss grad av selvregulering av tem-peratur og luftfuktighet, ved at omhyllende rom-

flater kan oppta og avgi varme og fukt. Dette girmulighet for korttidslagring av gratis solvarme ogmer optimal utnyttelse av det interne varme-tilskudd, f.eks. i kontorer, skoler, barnehager o.a.bygninger med begrenset brukstid pr. dag.

8.5 Overflatebehandling

Av flere grunner kan det være ønskelig med eneller annen form for overflatebehandling av tegl-vegger, utvendig som innvendig (annen over-flatestruktur, farge o.l.). I begge tilfeller må detvelges en behandling som ikke ødelegger tegl-veggens opprinnelige funksjon. Enten det erønske om maling, slemming, tynnpuss eller grov-puss, må det alltid velges rent mineralske, lav-emitterende materialer med tilsvarende fukt- ogdiffusjonsegenskaper som for teglet.

En organisk maling (plast- eller oljebasert)innvendig og/eller utvendig på en skallmurveggvil blokkere veggens inneklimaregulerendebufferegnskaper. Utvendig vil organisk malingdessuten være så diffusjonstett at den kan forår-sake skadelig fuktakkumulering og frostskader.

Moderne silikatmaling (én- eller tokomponent)er den type overflatebehandling som best sam-stemmer med teglunderlagets egenskaper, ogegner seg utmerket både utvendig og innvendig.

8.6 Vedlikehold. Levetid

Vedlikeholdsbehovet for teglvegger vil væreminimalt og i første rekke knyttet til ettersyn ogreparasjon av tilslutninger mot andre materialer(beslag, dekklister, elastiske bevegelsesfuger).

Forebyggende vedlikehold i form av periode-vis fasaderengjøring, spesielt i forurensendemiljøer, vil ytterligere øke konstruksjonens leve-tid. Høytrykkspyling av utvendig, fuget teglmur-verk med varmt vann (80 bar, + 80°C) hverttredje år vil som regel være tilstrekkelig for åfjerne smuss og sot fra trafikk o.a., samt hindrebegroing på spesielt nordvendte, skyggefulle ogfuktutsatte flater. Dersom slike forurensninger ogbegroing ikke holdes i sjakk, kan det være farefor at mørtelfugene begynner å forvitre.


Innvendige teglflater, og spesielt teglflater medinntrukne fuger, bør støvsuges fra tid til annen.Eventuell tilsmussing, sot el.l. på spesielt lyseteglstein vil normalt kunne fjernes ved forvanningog vask med varmt vann og mild såpe, evt. medsitronsyre eller tilsv. kjemisk rengjøringsmiddel.

Det kan ikke tallfestes noen absolutt grense forteglmurverks levetid. Det tør være kjent at virundt omkring i verden har godt bevarte, histo-riske byggverk av tegl som er flere tusen årgamle, f.eks. Colosseum og Pantheon i Roma.Levetidsaspektet for bygninger i tegl er derformer knyttet til bygningstype, og bygningensøkonomiske og funksjonelle levetid i forhold tilstadige endringer i brukskrav, enn til selve tegl-konstruksjonene.

For teglkonstruksjoner oppført etter dagensnormer og krav [10] bør reell levetid ikke væredårligere enn for historiske byggverk i tegl.

8.7 FDVU-dokumentasjon

Som underlag for fremtidig vedlikehold, evt.ombygging eller riving, er det viktig å ha doku-mentasjon av materialer og konstruksjons-løsninger som inngår i bygningen, såkalt FDVU-dokumentasjon (Forvaltning – Drift – Vedlikehold– Utvikling). Det er mange måter å sette opp slikdokumentasjon på.

En byggeteknisk beskrivelse etter NS 3420 [10]vil som regel være fyllestgjørende. For murverker det egne koder og tilhørende spesifiserendetekster for komplette veggkonstruksjoner, hvorall relevant informasjon om komponenter, mate-rialer og -kvaliteter samt om utførelse settes oppetter standardisert beskrivelsesmal, se fig. 8.7.

Fig. 8.7Eksempel på FDVU-dokumentasjon

av teglforblending satt opp iht.standardisert beskrivelsesmal etter

NS 3420 – Del N1 Murverk [10].Det kan i tillegg angis produsent for

de ulike produkter.

N11.418323 FORBLENDING MED ISOLASJON.VANGE AV TEGLSTEIN.FASTHETSKLASSE 45. MILJØKLASSE 3.MED FUGING. TOLERANSEKLASSE 3.

Bakenforliggendekonstruksjon: 150 mm isolert bindingsverk.

Veggtykkelse: 350 mm (total, fra innv. til utv. veggliv)

Murverksklasse: Murverksklasse II

Fugeklasse: F1, t = 15 mm

Steintype: Fasadetegl normal-hullstein EN 771.1,glatt rød med fargespill, 226 · 104 · 60 mm,produktkategori I, tol.kl. T2,trykkfasthet, middelverdi: 45 N/mm2

bruttodensitet teglstein: 1.625 ± 75 kg/m3

nettodensitet teglgods: 2.100 ± 100 kg/m3

minuttsug: 1,5 ± 0,5 kg(m2 · min.)vannabsorpsjon: maks. 7 vekt-%frostmotstandsevne: F2

Mørtelkvalitet: Mørtelklasse B – NS 3120, fabrikkfremstilt,tilpasset valgt teglsteins sugeegenskaper

Trådbindere: Ø 4 mm syrefast stål med gjenget endeslått inn i Ø 3 mm forborete hull i bindings-verket, 3 stk. pr. m2 vegg.

Fugearmering: 1 stk. fugearmering av 2 · Ø 4 mm rustfrittbistål, innmurt i 2. og 3. horisontalfuge overalle vindusåpninger, samt gjennomgående i2. horisontalfuge over sokkel/fundament.

Isolasjon: 50 mm mineralull murplater, isol.klasse 33.Det er i tillegg avsatt en luftspalte på 20mm ± 10 mm mellom forblending ogbakenforliggende hulromsisolering.

Utseende: 10 skifts munkeforband med 5 mm tilbake-liggende rette fuger, komprimert og glattet

Bevegelses-fuger: Vert. bev.fuger iht. fasadetegninger.

Fugebredde 10 mm ± 2 mm.Fugene forseglet med elastisk fugemasseav polyurethan mot sirkulær bakfyllingslistav skumplast

Utførelse: Murmørtel slått på stussflatene av steinen.Fugearmering løftet opp etter mørtelutlegg-ing slik at armeringen får full mørtel-omhylling.

Dokumentasjon: Heft mørtel/tegl testet etter NS 3105.

Veggareal (m2):


Ansvarlig Kontrollomfang Produkt-kategori

I II

Produsentens • Produksjonskontroll 1) + +

oppgaver • Innledende typeprøving 2) + +

Sertifisering av produksjons- +

Utpekte kontroll på bakgrunn av

tredje parts • Innl. inspeksjon av fabrikk +

organers og produksjonskontroll 3)

oppgaver • Kontinuerlig overvåking +

av produksjonskontroll 3)

Tabell 9.32Kontrollomfang for teglprodukter deklarert iproduktkategori I og II iht. EUs Byggevaredirektiv.1) Produksjonskontrollen skal omfatte alle relevante forhold i

produksjonen av betydning for produktets anvendelse(råmaterialer, produksjonsutstyr, produksjonsprosess,kontrollrutiner, ferdigvarekontroll, sporbarhet).

2) Innledende typeprøving/ferdigvarekontroll skal omfattealle deklarerte egnskaper og andre egenskaper av betyd-ning for produktets tilsiktede bruk iht. EN 771-1 [5].

3) Produksjonskontrollen skal omfatte alle relevante forhold iproduksjonen av betydning for produktets anvendelse(råmaterialer, produksjonsutstyr, produksjonsprosess,kontrollrutiner, ferdigvarekontroll, sporbarhet).

9 Produksjonskontroll, deklarasjon, CE-merking

produsenten har et system for produksjonskon-troll og at dette til enhver tid kan dokumenteres(dokumentert egenkontroll). Modul 1 angir stren-geste krav, som forutsetter produktsertifisering.

For teglprodukter til bygningsformål deklarert iproduktkategori I og II, se punkt 2.3, gjelderfølgende moduler:

9.1 Forskriftskrav

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (pbl)krever at alle egenskaper som er relevante forde grunnleggende krav til byggverk, skal væredokumentert for samtlige byggevarer som omfat-tes av EUs Byggevaredirektiv, før de markedsfø-res og brukes.De seks grunnleggende kravene omfatter:• mekanisk motstandsevne og stabilitet• brannsikring• hygiene, helse, miljø• sikkerhet ved bruk• støyvern• energisparing og varmeisoleringKravene er grunnlaget for utarbeidelse av harmo-niserte standarder for byggevarer på europeisknivå – tekniske spesifikasjoner vedtatt av deneuropeiske standardiseringsorganisasjon CEN.

Dokumentasjon av relevante egenskaper skalfortrinnsvis skje i form av CE-merking.CE-merkingen inkluderer system for produk-sjonskontroll slik det angis i de enkelte produkt-standarder eller godkjenninger.

9.2 Standardiserte prøvemetoder

Den europeiske produktstandarden for teglsteinEN 771-1 [5] angir krav til hvilke produkt-egenskaper som skal deklareres avhengig avproduktenes tilsiktede bruk. De tilhørende prøve-metoder, EN 772 [6], gir regler for hvordan de-klarerte egenskaper skal testes for å dokumen-tere samsvar med deklarerte verdier og evt.kvantifiserte krav i produktstandarden.

9.3 Produksjonskontroll

For alle teglprodukter til bygningsformål må detkunne dokumenteres overensstemmelse medharmonisert europeisk standard for teglprodukterEN 771-1 [5].

For produkter underlagt EUs Byggevaredirek-tiv, har EU-kommisjonen fastlagt krav til produk-sjonskontroll gradert i fire hovedmoduler 1–4med varierende grad av medvirkning fra tredjeparts kontrollorganer (sertifiseringsorganer,inspeksjonsorganer, prøvingslaboratorier).Modul 4 angir minstekravet, som forutsetter at

Produkt- Modul Kontrollomfang/kategori Samsvarserklæring

I 2+ Uavhengig tredjeparts kontroll.Produsentens samsvarserklæringmed sertifisert produksjonskontroll.

II 4 Dokumentert egenkontroll.Produsentens samsvarserklæring.

Tabell 9.31Moduler for samsvarsdokumentasjon av tegl-produkter deklarert i produktkategori I og II iht.EUs Byggevaredirektiv.


Eksempel:• EN 771-1:2001 Fasadetegl ru, rød med farge-

spill, normalhullstein, bruttodensitet 1.625 ±75 kg/m3,nettodensitet 2.150 ± 100 kg/m3,226 · 104 · 60 mm – toleranseklasse T1,35 N/mm2 produktkategori I,minuttsug 1,5 ± 0,5 kg/(m2 · min.).

Teglstein kan merkes med CE-merket når det,forsvarlig benyttet, vil medvirke til at byggverktilfredsstiller de seks essensielle krav, som angitti punkt 9.1. CE-merket teglstein viser at produk-tet tilfredsstiller tekniske spesifikasjoner iht. har-monisert europeisk standard for teglstein [5].

CE-samsvarsmerkingen skal bestå av boksta-vene CE fulgt av et identifikasjonsnummer for detorgan som har deltatt i produksjonskontrollfasen.CE-merkingen skal videre ledsages av produsen-tens navn eller identifikasjonsmerke, de to sistesifrene i det året da merkingen ble påført, og omnødvendig EU-samsvarssertifikatets nummer,samt evt. opplysninger om produktets kjennetegni form av tekniske spesifikasjoner. Opplysningersom er nødvendige ut fra et sikkerhetssynspunktskal være på norsk. Se fig. 9.4.

Et CE-merket produkt skal fritt kunne omsettesog brukes uten ytterligere vurdering.

Systemet med europeiske produktstandarderog tilhørende kontrollorganer er ennå ikke fulltoperativt. Det vil ta noe tid før CE-merking avbyggprodukter blir innført i større omfang. Dettegjelder også for teglstein. I mellomtiden benyttesnasjonale godkjennings-, sertifiserings- ogkontrollorganer. Teglindustrien har tidligereetablert en frivillig kontrollordning for tegl-produkter, Norsk Teglkontroll, som senere bleunderlagt Kontrollrådet for betongprodukter.

9.4 Deklarasjon og CE-merking

Deklarasjon av teglprodukter etter EN 771-1 [5]skal minst inneholde følgende produkt-opplysninger:a) henvisning til gjeldende produktstandard for

teglstein, EN 771-1, med angivelse avstandardens utgivelsesdato;

b) teglsteinstype – fasadetegl eller murtegl,massivtegl eller hulltegl, se punkt 1.3, samtnormaltegl eller lettegl, se punkt 2.2;

c) steindimensjon – lengde, bredde, høyde i mm(tilvirkningsmål, middelverdier) og tilhørendetoleranseklasse, evt. oppgitte toleranser i helemm for hver dimensjon, se punkt 2.1;

d) trykkfasthet eller trykkfasthetsklasse ogproduktkategori (I eller II), se punkt 2.3.

Eksempel:• EN 771-1:2001 Fasadetegl normalhullstein,

226 · 104 · 60 mm – toleranseklasse T1,35 N/mm2 produktkategori I

• EN 771-1:2001 Murtegl lettegl-hullblokk,287 · 137 · 187 mm – toleranseklasse T2,10 N/mm2 produktkategori II

I tillegg kan deklarasjonen omfatte følgendetilleggsopplysninger, når disse er relevante fortilsiktet bruk:

e) brutto- og nettodensitet og tilhørendetoleranseklasse, se punkt 2.2;

f) minuttsug, se punkt 3.3g) vannabsorpsjon, se punkt 3.5h) overflatestruktur og farge (brukerkrav, ikke

EN-krav)

Fig. 9.4Eksempel på CE-merking av fasadetegl

CE-samsvarsmerke iht. «CE»-symbol gitt i EU-direktivet 93/68/EEC

Identifikasjonsnummer for tredjeparts kontollorgan (der det er relevant)

Produsentens navn eller identitetsmerke, og registrert adresseSiste to sifre i året som CE-merkingen ble stadfestetSertifikat-nummer (hvor dette er relevant)

Nummer på europeisk produktstandard for teglstein

Beskrivelse av murproduktet

Informasjon om regulerte produktegenskaper

CE01234

NorTegl as, PO Box 12, N-345601

01234-CPD-01.234

EN 771-1

Fasadetegl normal-hullstein,226 . 104 . 60 mm – tol.kl. T2,

produktkategori ITrykkfasthet, middelverdi: 45 N/mm2

Bruttodensitet teglstein: 1.625 ± 75 kg/m3

Nettodensitet teglgods: 2.100 ± 100 kg/m3

Minuttsug: 1,5 ± 0,5 kg(m2 . min)Vannabsorpsjon: maks. 7 vekt-%Frostmotstandsevne: F2


Litteraturhenvisninger

[1] Madsø, Finn E.: «Tegl som byggemateriale. Fremstilling og egenskaper».Forelesningsnotat ved Institutt for bygningsmateriallære, NTH. Mur-Sentret, Oslo 1981

[2] Madsø, Finn E.: «Brannteknisk dimensjonering av bygningskonstruksjoner. Murverk.»NIF-kurs. Mur-Sentret, Oslo 1984.

[3] Madsø, Finn E.: «Murte veggkonstruksjoners lydisolasjonsevne»Særtrykk av artikkel i MUR nr. 3/1979 med måleskjemaer. Mur-Sentret, Oslo 1979

[4] NS 3000 Teglstein. NBR, 1. utg. juni 1967

[5] NS-EN 771-1: Spesifikasjon av murprodukter. Del 1 – Teglstein. Juni 2001

[6] NS-EN 772 Prøvingsmetoder for murprodukter:

[6.1] NS-EN 772-1 Bestemmelse av trykkfasthet

[6.2] NS-EN 772-3 Bestemmelse av nettovolum og hullandel i teglstein ved hydrostatisk veiing

[6.3] NS-EN 772-5 Bestemmelse av teglsteins innhold av vannløselige salter

[6.4] NS-EN 772-7 Bestemmelse av vannabsorpsjon for teglstein ved koking i vann

[6.5] NS-EN 772-11 Bestemmelse av vannabsorpsjon for murprodukter av betong, trykkherdetlettbetong og naturstein, og minuttsug for teglstein

[6.6] NS-EN 772-13 Bestemmelse av netto og brutto densitet for murprodukter

[6.7] NS-EN 772-16 Bestemmelse av dimensjoner

[6.8] NS-EN 772-22 Bestemmelse av teglsteins frostmotstandsevne

[7] NS-EN 998-2: Spesifikasjon av mørtler til murverk. Del 2 – Murmørtler. Januar 2001

[8] NS-EN 1015 Prøvingsmetoder for mørtler

[8.1] NS-EN 1015-11 Bestemmelse av bøyestrekkfasthet og trykkfasthet til herdnet mørtel.Mars 2000

[9] NS-EN 1052 Prøvingsmetoder for murverk

[9.1] NS-EN 1052-1 Bestemmelse av trykkfasthet

[9.2] NS-EN 1052-2 Bestemmelse av bøyestrekkfasthet

[9.3] NS-EN 1052-3 Bestemmelse av skjærfasthet

[9.4] NS-EN 1052-5 Bestemmelse av heftfasthet

[10] NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner. 3. utgave juli 1999

[11] Byggevaredirektivet – Rådsdirektiv pr. 21.12.88 om tilnærming av medlemsstatenens lover og for-skrifter vedrørende byggevarer (89/106/EØF)

[12] Madsø, Finn E.: «Lilleborg – Gjenbruk av tegl». Rapport fra FoU-prosjekt 1999-2000 utført i regi avNCC Bolig AS, og med støtte fra Statsbygg, Oslo kommune, ØkoBygg, og NCCs FoU-fond.Sivilingeniør Finn Madsø as. Oslo, februar 2001

[13] NBI 573.430: Byggevarer og materialer. Materialdata for vanndamptransport.Byggforskserien, NBI, Oslo 1995

[14] NBI 571.201: Byggevarer og materialer. Murstein og murblokker. Typer og egenskaper.Byggforskserien, NBI, Oslo 1996

[15] Veiledning til teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 (PBL).Statens bygningstekniske etat, Oslo april 1999

m1 tegl og teglmurverk - handverksmur.no · murkatalogen 2001 anvisning m1 tegl og teglmurverk...

Documents