Læreplan og vurdering

- to sider av samme sak?

v/Utdanningsdirektoratet

Formålet med økten

• Å reflektere overo validitet i opplæringen

o å «lese" læreplan

o hvordan vurdering kan være et verktøy for å utvikle kompetanse i fag

Sammenheng eller mismatch?

Validitet i opplæringen

Læreplan

Kompetansemål (evnt. læringsmål)

Vurdering (lærer, medelev, elev)

Tegn (bevis) på læring

Kjennetegn på måloppnåelse,

vurderingskriterier, eksempler

Innhold, arbeidsoppgaver, metode

FO

RTO

LK

NIN

G

Elevens kompetanse

Summeoppgave

Hvilken del i modellen er mest utfordrende for

validiteten?

Å «lese» læreplanen

Lokalt arbeid med læreplaner - hva innebærer lokalt handlingsrom og

ansvar?

• Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06

• Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt

• Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt

• Innhold, organisering og arbeidsmåter velges lokalt

Å lese læreplaner:

• Formål

• Hovedområder

• Grunnleggende

ferdigheter

• Kompetansemål

• Vurdering

• Progresjon mellom

trinn

• Elevenes helhetlige

kompetanse

Å lese læreplanen med tanke på kompetanse og progresjon

• Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet

• Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære

• Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene

• Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner og vurdering?

Kompetanse i fag består av både kunnskaper og ferdigheter

Eksempel fra læreplan i samfunnsfag - formålsbeskrivelsen

analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å

identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar

• Kompetansemålene i læreplanen, og dermed kompetanse i fag, består av kunnskaper og ferdigheter som skal kombineres og anvendes

Kompetansebegrepet i LK06

• Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og

mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete

situasjoner ved å bruke kunnskaper

og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder

innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer

• Kompetanse kan være noe mer

enn én ferdighet eller én kunnskap• Fordi mange konkrete oppgaver eller

situasjoner er komplekse, må ofte

kunnskaper og ferdigheter

kombineres og brukes sammen

• Deler versus helhet

I den konkrete opplæringen kan deler av

kompetansemålet noen ganger måtte

oppøves hver for seg

• Samtidig må ikke kompetansemålene

deles opp på en slik måte at helheten blir

borte

Eksempel fra læreplan i norsk

• Etter Vg3 skal eleven kunne• bruke kunnskap om tekst,

sjanger, medium og språklige

virkemidler til å planlegge,

utforme og bearbeide egne

tekster med klar hensikt, god

struktur og saklig

argumentasjon

Kompetansebegrepet i LK06

• Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og

mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete

situasjoner ved å bruke kunnskaper

og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete

områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det

personlige plan

Anvendelsesaspektet

• Anvendelsesaspektet er en del av

kompetansebegrepet

• Eleven kan anvende kunnskaper

og ferdigheter for å mestre en

konkret utfordring

• I det lokale arbeidet kan dette

handle om å finne situasjoner der

elevene både får øve på og vise

kompetanse

Eksempel fra læreplan i matematikk

• Etter 1T – Vg1 studieforberedende

utdanningsprogram skal eleven

kunne

• tolke, bearbeide, vurdere og

drøfte det matematiske innhaldet

i ulike tekstar

Kompetansebegrepet i LK06

• Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og

mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete

situasjoner ved å bruke kunnskaper

og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete

områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det

personlige plan

• Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene

trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig

utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat

Kompetanse i læreplanverket

• Tekstene om formål,

hovedområder og de

grunnleggende ferdighetene gir

bakgrunn til å forstå

kompetansemålene og hva samlet

kompetanse i faget er

• Generell del og Prinsipper for

opplæringen bidrar til å sette

kompetansen i fag inn i en større

sammenheng

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag

Prinsipper for

opplæringen

Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta

i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til

samfunnsengasjement både nasjonalt og

internasjonalt.

Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt

medborgarskap og demokratisk deltaking.

Kompetansemål

Vg1/Vg2

• bruke samanfallande og motstridande informasjon

frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg

problemstilling

• utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og

påverke det politiske systemet gjennom å bruke

ulike kanalar for påverknad

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske

styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og

drøfte fleirtalsdemokratiet

Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag

Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei

lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av

samfunnet.

Beskrivelsen av

hovedområdet

historie

Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt

og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og

samfunn har forandra seg gjennom tidene.

Kompetansemål

etter 4. årstrinn

• bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og

familien sin

Vurdering av kompetansemål i sammenheng

Kompetansemål uttrykker en

kompetanse i seg selv, men

kan også være del av en

«større kompetanse»

• Eleven kan ha økt kompetansen

sin i noen kompetansemål ved å

jobbe med andre deler av faget.

• Det blir derfor viktig for læreren å

”løfte blikket” og vurdere elevens

kompetanse i faget på tvers av de

enkelte kompetansemålene og

hovedområdene.

Eksempel: Læreplan i samfunnsfag

• Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet

historie etter 10. årstrinn• gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

• kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra

hovedområde geografi etter 10. årstrinn• kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og

rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med

læreplaner?

• Å legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt

kompetanse i læreplanen

• Hvordan kan forståelse av kompetanse i læreplanen

bidra til validitet i opplæringen?

Progresjon i læreplanene

• Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig

progresjon gjennom opplæringsløpet

• Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette

opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større

sammenheng

• Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse

skal eleven tilegne seg videre?

Progresjon i læreplanene

• Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom

opplæringsløpet

• Progresjon finnes både på tvers av hovedtrinn og innad på trinn

• Progresjon i kompetansemålene i læreplanen uttrykkes på ulike måter, for eksempel:

Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer

krevende enn andre verb

Konteksten verbene står i – i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne»

Kvaliteten på det eleven skal kunne – kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av adjektiver

Progresjon uttrykt gjennom verb

• I noen sammenhenger kan enkelte

verb oppfattes som mer krevende

enn andre verb

• For eksempel kan diskutere et tema

oppfattes som mer krevende enn å

beskrive eller gjøre greie for samme

tema

Eksempler fra læreplan i engelsk

• Etter 7. årstrinn skal eleven kunne

• beskrive eget arbeid med å lære

engelsk

• Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne

• vurdere egen framgang i arbeidet

med å lære engelsk

Progresjon uttrykt gjennom kontekst

• Samme verb kan brukes i

kompetansemål på ulike trinn

• Det kan da være hva som skal

beskrives, diskuteres eller vurderes

som angir vanskegraden i

kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag

• Etter 2. årstrinn skal eleven kunne

• gjenkjenne og beskrive noen plante-

og dyrearter i nærområder og sortere

dem i grupper

• Etter Vg1 skal eleven kunne

• beskrive kjennetegn ved ulike typer

ioniserende stråling og gi eksempler

på hvordan slik stråling utnyttes til

teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne»

• Flere kompetansemål på lavere

årstrinn tar utgangspunkt i det nære,

kjente og konkrete

• Flere kompetansemål på høyere

årstrinn beveger seg over mot det

mer fjerntliggende, ukjente og

abstrakte

Eksempler fra læreplan i naturfag

• Etter 4. årstrinn skal elevene kunne

• finne informasjon om og

presentere eigen familie for ein

til to menneskealdrar siden og

fortelje om korleis levevis, levekår

og kjønnsroller ha endra seg

• Etter 10. årstrinn skal elevene kunne

• gjere greie for framveksten av

velferdsstaten og beskrive trekk

ved Noreg i dag

Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet

• Progresjon kan også komme til

uttrykk gjennom kvaliteten på

det elevene skal kunne

• Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved

hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk

• Etter 4. årstrinn skal eleven kunne• bruke noen høflighetsuttrykk

og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått

• Etter 10. årstrinn skal elevene kunne• uttrykke seg med flyt og

sammenheng tilpasse formål og situasjon

• Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne • uttrykke seg på en nyansert og

presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet

• Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk

på har relevans i arbeidet med kompetansemål i

læreplanene

• Kompetansemålene er en liten tekst der alle

delene gir informasjon om hva eleven skal kunne

• Det kan være for snevert kun å se på en av

delene, for eksempel verb

Kompetansemål og tilpasset opplæring

• Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste

elever og lærlinger, men med ulik grad av

måloppnåelse

• Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller

formulering kan ikke endres

Ulik grad av måloppnåelse

• Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på

ulike nivåer

*Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)

Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6

Gjengir deler av

relevant innhold i

faglige framstillinger

Gjengir relevant

innhold i faglige

framstillinger

Gjengir relevant og

sentralt innhold i faglige

framstillinger

Argumenterer ut

fra antakelser om

årsak og virkning

Argumenterer og

vurderer ut fra

forståelse av årsak og

virkning

Argumenterer og

vurderer ut fra forståelse

av komplekse årsaks- og

virkningsforhold

Styrer læreplanen eller læreboka?

• Er det læreboka som styrer

innholdet og progresjonen i

opplæringen eller er det

kompetanse i læreplanen, den

aktuelle elevgruppa og lokale

behov?• Er vi sikre på at læreboka ivaretar

alle kompetansemålene?

• Har vi reflektert over om

lærebokas progresjon er den

beste?

Styrer læreplanen eller læreboka?

Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater:

- Lærebøkene er utmerkede midler for

læring, men representerer ikke målene for

læring.

- Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke

nødvendigvis med intensjonene i

læreplanen

- …lage undervisningsopplegg for gitte

emner, og deretter finne kompetansemål

som kan passe til opplegget.

- Kompetansemålene ble dermed brukt som

«alibi» for å kunne gjennomføre et emne,

uten å reflektere videre over hva målene

egentlig krevde.

Styrer læreplanen opplæringen?

Er det en rød tråd

fra de nasjonale læreplanene

til de lokale planene og vurdering

til valg av innhold, aktiviteter og organisering

til det som skjer i selve opplæringen

slik at elevene opparbeider kompetansen i læreplanene?

Underveisvurdering – et verktøy for læring

Hvordan tenker vi vurdering når vi planlegger opplæringen?

1. Hva er forventet

kompetanse på lang og

kort sikt?

2. Tegn på læring

3. På hvilke tidspunkt

vurderer vi?

1. Hva er forventet kompetanse på lang og kort sikt?

Elevene må i forkant av opplæringsperioden:

1. forstå målene (kompetansen i læreplanen)

• Kompetansemål evnt. læringsmål

2. vite hva som er forventet

• Utvikle kjennetegn på måloppnåelse og/eller

• Vise eksempler på godt arbeid

2. Tegn på læring

Hvilke kilder finnes?

• Læreren/skolen må planlegge opplæringen og vurderingen slik at de får nok informasjon om elevenes utvikling underveis (er de på rett vei?)

• Eksempler på kilder er: den daglige læringsdialogen, observasjon, bevisst bruk av spørsmål, ventetid, prøving/feiling, feilsvar, exit-lapper, elevprodukt, læringslogg, mappe, prøver, halvårlig samtale

• I tillegg ligger nasjonale prøver, kartleggingsprøver og halvårsvurdering som «faste vurderingssituasjoner», og gir informasjon som både skoleeier, skolen, lærer og elev kan bruke til å bli bedre

3. På hvilke tidspunkt vurderer vi?

• I forkant av opplæringsperioden?• Kartlegge forkunnskaper og læringsbehov

- Elever blir bevisste hva de trenger å lære- Læreren kan starte opplæringen «der elevene er»

• Underveis i opplæringsperioden?• Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis

- eks.:• Den daglige læringsdialogen • Medelevvurdering• Egenvurdering • Underveisprøver

• I etterkant av opplæringsperioden?• Statussjekk om elevene har nådd målene?

- Hvilken hensikt?- Hvordan bruke statussjekken?

• Hvilke muligheter finnes til videre læring?

Validitet i opplæringen

Læreplan

Kompetansemål (evnt. læringsmål)

Vurdering (lærer, medelev, elev)

Tegn (bevis) på læring

Kjennetegn på måloppnåelse,

vurderingskriterier, eksempler

Innhold, arbeidsoppgaver, metode

FO

RTO

LK

NIN

G

Elevens kompetanse

Oppgaver til diskusjon

• Bruk noen minutter individuelt

• Diskuter rundt bordet

• Bli enige om to–tre forslag, skriv på en lapp og heng opp på veggen

Hvordan kan du som ressursperson bidra til

gode prosesser for å ivareta koblingen

mellom læreplan og vurdering?

Takk for i dag!

Middag kl 19.00 Egon Byporten (en

del av Oslo S).

Reservert bord i 2. etasje.

Felles oppstart med gruppearbeid i

morgen

kl. 09.00. Se etter informasjon om

plassering på døra og

gruppenummer på bordene.