LOMMEDALENnordover. Nå følger en basalt, B2som er, ihvertfalliokalt, delt i to avet rombeporfyrlag, RP10. Disse fin­ner man helt nord og nordvest i da·len. RP11 finner man helt nord og inordskråningen av Kolsås. Om­trent i samme høyde som RP1. Det­te tyder på en forkastning, noesom jeg skal komme tilbake til.RP12 fulgte etter, og denne finnesved gården Skollerud. Denne rom·beporfyren har stedvis tydeligestrømningsstrukturer. Det sistelava-lag som er direkte represen­tert i Lommedalen er et basaltlag,B3, som er dominerende over heleSkollerudåsen, Steinshøgda, Gar­løshøgda, samt helt nord i dalen. Idenne basalten er det lag med ag­lomerat og sandstein. Fenokrystal­len med plagioklas og pyroksen erogså relativt vanlig. Det er sann­synlig at det har vært enda flerelag over disse som er blitt fjernetav erosjon. Under disse lavalageneer det intrudert syenittisk magma(Lathus porfyr). Flere av de gange·ne med diabas, månaitt, som fin­nes i området ble dannet etter sye­nittens inntrusjon, noen kanskjeogså samtidig.Nå begynner store ting å skje. Enstor plugg av nordmarkitt trengeropp under de tidligere lagene. Gra­vimetriske undersøkelser tyder påat toppen av denne pluggen liggeromtrent tre kilometer under dennåværende overflaten og har sittutspring omtrent ni kilometer

5

I overgangen karbon-perm var om­rådet rundt Oslo slitt ned til et pe­neplan. Rester av hva man antar erdette peneplanet kan man iakta påsydsiden av Kolsåstoppen, rett førman kommer ti I den første trap­pen. Høyere opp kommer man til etmørkt parti i fjellet. Dette basaltla­get (B1) danner innledningen tilden kraftige vulkanske aktivitetsom fulgte innsynkningen av Oslo­feltet. Denne aktiviteten førte til atmektige lag med ekstrusive berg­arter rant ut over landskapet. Førstkom som nevnt B1 som er en blå­sort, ikke porfyrisk basalt. Av og tilhar denne fenokrystaller av pyrok­sen og/eller plagioklas. Denne fin­ner man sør og sørvest i Lommeda­len. Etter dette kommer en rombe­porfyr, RP1. På Kolsås og flere an­dre steder i Oslofeltet er det fun­net et relativt tynt lag med sand­stein mellom dette og en basalt.Om dette gjelder Lommedalen vetjeg ikke. Det viser ihvertfall at dethar vært et opphold mellom basal­ten og RP1. RP1, også kalt «Kolsåstype», er rødaktig rombeporfyrmed centimeterstore feltspatt­feno-krystaller. Denne finner man iden sørvestre delen av Lommeda­len. Nå fulgte flere rombeporfyrer,fra RP2 til RP9. Alle disse har dettypiske utseende, rombeformedefenokrystaller av feltspat i en rela­tivt homogen matriks. DisseRP'ene er representert fortløpendefra midten av Lommedalen og

LITT HISTORISK GEOLOGIOG MINERALOGI FRA SØNDRELOM M EDALEN Hans-Jørgen Berg.86

46

Y

8,

Tettere bebygd område.

Kartet er tegnet november 1984.Senere bygging og anleggsvirk­somhet kan ha forårsaket uover­ensstemmelser mellom kart ogterreng etter dette.

85

L

84

':( Skjerp.

Bergartstype. Grensene mellombergartene er ikke angitt.

Tegneforklaring til kart.-I I Cauldrongrense. Takkene peker

imot den siden som er sunketned.

y Steinbrudd.

Lommedalen er en landlig idyll ca. 7 km. nord for Sandvikaog ca. 15 km vest for Oslo sentrum. Hovedbeskeftigelsen idalen har vært landbruk og litt småindustri. I den senere tidhar det vært hektisk byggeaktivitet i den søndre delen av da­len, da spesielt ved området rundt Bærum verk, og i forbin­delse med dette utført mye spregning og graving.4

Nordover i Lommedalen sett fra Øvre Toppenhaug.

nede. Under opptrengningen sky­ver pluggen på de omliggende lag­ene, «steker» dem i varierendegrad, eller smelter dem helt.Den mest dramatiske hendelse iLommedalens historie inntreffernå. Taket med lavabergarter overpluggen bryter sammen, og det he­Ie synker inn og danner en storringformet cauldron. Den vertikaleforskyvningen varierer mellom 800og 2000 meter avhengig hvor icauldrousonen man måler. Områ­dets diameter er 7 ti I 8 ki lometer.Her er årsaken til at man finnerRP1 i samme nivå som RP11, selvom sistnevnte opprinnelig ble av­satt omlag 1000 meter høyere i lag­rekken. Langs kanten av innsyn­kningen trengte magma fra plug­gen opp og dannet en ringformet6

gang rundt cauldronen. Innsyn­kningen har neppe foregått som enplutselig kollaps, men har vært enprosess over lang tid.De siste spor av vulkansk aktiviteti området er noen diabasganger. Vier nå omtrent i overgangen til trias.Bortsett fra noen indikasjoner pådiabasganger fra mesozoikum erden vulkanske aktiviteten i Oslo­feltet over og erosjonen har rela­tivt fritt spillerom. Landskapet fårgradvis det utseende det har idag.

Under intrusjonen av nordmarkitt idypet samt innsynkningen, ble sto­re deler av lavaen og basalten ut­satt for andre temperaturer ogtrykk enn de var dannet under.

Mange av de mineraler som opp­rinnelig var i de ekstrusive bergart­ene ble ustabile under de nye for­holdene, og andre mer stabile mi­neraler ble dannet. Typiske mine­raler i dette området er epidot, klo­ritt og amfi bol, blant geologer kal­les dette epidot - amfi bol facies.Dette vil si metamorfose undermoderate trykk og temperaturfor­hold. Nå varierer dette litt i det om­rådet jeg har sett på. Jeg har derforvalgt å dele området i tre, ikke barefordi metamorfosegraden varierer,men også andre prosesser har inn­virket, samt at typen av opprinne­lig bergart er forskjellig.

På nordskråningen av Steinshøg­da (lokalitet 5) ble det i forbindelsemed veibygging sprengt ut endelfjell. Bergarten her besto av basalt(B3). Homogeniteten varierersterkt, fra massiv grålig basaltmed fenokrystaller av pyroksen tilstore druser fylt med blant annetkalkspatt. Homogeniteten så ut tilå tilta sydøstover, men jeg har ikkefått anledning til å få bekreftet det­te. Det var ikke sprengt ut noe iden retningen da jeg var der. Dru­sene forekom i meterbrede soner.En av sonene besto av opptil 5mm. store druser. Disse inneholdtfor det meste gulbrun kalsedon, oglitt kvarts. Andre soner besto avfylte druser opp til 30x15 cm. I dis­se var epidot, kvarts, kalkspatt,hornblendeasbest og et svart be­legg, sannsynligvis goethitt, me­get vanlig. Bournitt, magnetitt ogmalakitt forekom også ofte. Underfølger en mer detaljert beskrivelseav mineralene.EPIDOT... klar grønn. Opptrer somkrystaller opp til 5 mm. Oftest i

Kvartskrystall med amfibolinne-slutninger. Lokalitet 2. 2 mm.

sammenfiltrede masser. «Krystal­ler» opp til 1 cm. lengde viste segved nærmere undersøkelse medmikroskop å bestå av millimeter­store krystaller som dannet enslags «monolitt».KVARTS... klar eller hvit. Opptrersom krystaller eller masser. Sjel­den over 5 mm. store krystaller.KALKSPATT ... gråhvit. Massiv medgode spalteflater.HORNBLENDEASBEST... grå­grønn til hvit. Forekom som fibri­ge, bløte masser, ofte dekket medet svart belegg, sannsynligvis go­ethitt.BOURNITT ... blålig metalliske«klumper», dekket med klar grønnmalakitt. Sjelden større enn 1 cm.MAGNETITT ... metallisk med tyde­lig magnetisme. Forekom som bla­dete masser, ofte med horn blende­asbest mellom hvert lag. Pseudo­morfose etter hematitt?

7

Kloritt (klinoklor) på kvarts. Lokalitet 2. 3x1 mm.8 9

C. ANDERSEN & CO.A.B.C. Gaten 5, 4000 Stavanger - Tlf. (04) 520882

følger denne type ressurser. Malm­dannelse i forbindelse med hydro­termai - pneumatolytiske proses­ser er vanlig. Dette er en konse­kvent av områdets geologiske hi­storie med ekstrusiv vulkanisme inærheten og cauldrondannelse.Begge skjæringene består av rom­beporfyr 11. På venstre side i beg­ge skjæringene er det et mørkereparti, ca. 1 m. bredt, omgitt av rom­beporfyr på begge sider. Dette ermuligens en diasbasgang. Minera­liseringen består her av epidotisprengt i rombeporfyr. I den nedreskjæringen var det endel kalkspat­fylte druserom, opptil 20x15 cm.store. I kalkspatten fant jeg myekloritt, kvarts og kobberkis, samtnoe flusspat. I den øvre skjærin­gen var det også druserom, mendisse var endel mindre og mangletkobberkis. Kalkspatt var også min­dre fremtrendende. Hematitt deri­mot var relativt vanlig. Mikroskopi·ske magnetittkrystaller var temme­lig tallrike i enkelte av drusene.Her følger beskrivelse av druse­romsmineralene:

STENKJELLEREN ~~~kp

MINERALER, SLIPEUTSTYR, RAsTEINSKIVER, INNFATNINGER, CABOCHONER.

Apen;:5.30 STOR 50 SIDERS KATALOG MedMle~08.30 - N...

Tilsendes for 15 kr. som fratrekkes bestilling.

Azurittbelegg og noe som kan havært cupritt ble også funnet. En ar­tig detalj er at noe av kobberkisenhar et oksydasjonsbelegg med etfarvespill som ligner den syre­behandlede kobberkisen fra Suli­tjelma.Lokalitet 3 ser ut til å ha vært ut­satt for endel hydrotermal - pneu­matolytiske prosesser som har an­riket soner med kobberkis. Det kanha sin forklaring i at stedet liggernærmere ringgangen enn lokalitet4,5 og 6. Tegn på metamorfose avbasalten ble som nevnt ikke obser­vert i fast fjell. Lokaliteten antas åvære overbygd sommeren 1985.

De beste funnene av mineraler,sett fra en samlers synspunkt duk­ket opp i området rundt lokalitet 2.Det er sprengt ut to skjæringer her,en for rundkjøringen ti den nyeLommedalsveiparsellen, og enlangs gangveien til boligfeltetovenfor. I disse skjæringene kanman iakta kontaktmetamorfose avbergarter og mineraldannelse som

Bærum Verk, på høyre side nårman kommer fra Steinshøgda, lig­ger lokalitet 3. Prosessene som ba­salten (B3) har gjennomgått her erannerledes enn ved de tidligere lo­kalitetene. Blant annet ser epidot­amfibol facies ut til å mangle helt.Jeg har funnet en stutt med epi­dot, men matriks ser ikke ut til åstemme helt med omgivelsene.Den ble funnet i en fylling som mu­ligens er blandet med tilkjørt mate­riale. Det som ser ut til å særpregedenne lokaliteten er kobbermaIm­dannelse. Flere steder går det årergjennom basalten. Spesielt tydeliger en åre i en liten skjæring ved enavkjørsel like før fotgjenger under­gangen på den nye Lommedalsvei­sparsellen. Her er kobbermalmenstedvis centimetertykk, med en li­ke tykk sekundærsone med tildels«råtten» malakitt. Malakittbeleggpå basalten kan observeres fleresteder.

Lokaliteten er sannsynligvis over­bygd til sommeren 1985.På lokalitet 4 forekom de sammemineralene som på lokalitet 5, ba­re i mindre mengder. Bournitt bleikke funnet, men en nevestorklump med grumsete malakitt lå ien av haugene. Meterstore sonermed gulgrønn «råtten» epidot fan­tes flere steder. Tilsvarende sonerfinnes oså på lokalitet 6. En av dru­sene i en kumgrøft inneholdt klo­rittkrystaller av samme sort som ilokalitet 2. Basalten var relativt ho­mogen, utenom sonene med dru­ser og epidot, men med noe pyrok­sen. Området er nå overbygd.Lokalitet 4,5 og 6 synes å bestå avbasalt (B3) som i soner er delvismetamorfisert, mineraldannelsertyder på epidot - amfi bol facies.Noe hydrotermal virksomhet ersannsynlig. Det tyder dannelsenav bournitt på.Noen hundre meter før krysset ved

Hornb/endeasbest. Loka/itet 4. 4x4 mm.

10

Sekretariat:Postboks 30

N-4820 FROLAND

NORSKE MINERALHANDLERESFORBUND

Gull

Den store mineralogiske overra­skelsen var funnet av gedigentgull. Det ble funnet 6-7 stuffer medet til to flak med gull på hver. Ingenav flakene var større enn 0,5 mm.Matriks var litt uvanlig, beståendeav tildels krystallinsk malakitt, Ii­monitt, kvarts, magnetitt og litt he­matitt. Flakene satt i en blandingav malakitt og kvarts. Stuffene ble

med hematitt og magnetitt. Noenmassive klumper med kobber­malm, både kobberkis og bournitt,med en sekundærsone av malakitt,satt inne i jernmalmen. Noe avmagnetitten viste tydelige tegn påpseudomorfose etter hematitt. Påen stutt jeg samlet her et det tyde­lige glidespeil. Det spørs om ikkedenne malmgangen utgjør selveforkastningen eller deler av denne.I boligfeltet 100 meter ovenfor vardet druser med epidot, kvarts oghematitt.

- STIFTET 1982 ­

KENT'S AlSKONGLOMERAT, ELLEFSEN & CO.NORSK STEIN-HOBBYSTEINHAUGEN, JENSEN & CO.STEINKJELLEREN ROCK-SHOPSTEN BODENSTRYN STEINSENTERTHULITTEN STENHUSTORGEIR T. GARMO

B.B. PRODUKTERBERGKRYST.ALLENB. GJERSTAD AlSBJØRN STR0MNÆSEINAR FIVBLSDALFROLAND MINERAL CENTERGEO-HOBBY AlSGRENLAND STEINHOBBYJOHANSSONS STENSLIPERI

raler som ved lokalitet 2. De var pålangt nær så pent utviklet og satt ismå druserom eller massivt i rom­beporfyren. I motsetning til lokali­tet 1 var pyritt relativt vanlig her.Både lokalitet 1 og 2 viser tydeligetegn på svak metamorfose og hy­drotermal - pneumatolytiske pro­sesser. Begge lokalitetene liggerikke mer enn et par hundre meterunna ring-gangen og cauldron­grensen. Så man kan vel med rime­lighet anta at mye av de sulfidløs­ningene som har forårsaket malm­dannelsen, har sin opprinnelse i el­ler forbindelse med syenitt ring­gangen.I en veiskjæring lokalitet 7 kanman .se cauldrongrensen blottet.Syenitt ring-gangen mangler ogeventuell breksje i kontaktoverfla­ten ble ikke observert. Et ca. 10meter bredt område med mye epi­dot i rombeporfyren utgjør antage­lig grensen her. Midt i denne so­nen går en ca. 5 cm. bred gang

KVARTS... hvit til klar. Opptrer somregel som krystallgrupper langskanten av drusen. Innesluttningerav et grønt, fibrig mineral, antage­lig hornbledeasbest, er vanlig.HEMATITT... metallisk. Forekom­mer mest som massive klumper irombeporfyr. I en av de få kalk­spattfylte druserommene vedgangveien satt det pene centime­terstore hematittrosetter.MAGNETITT... metallisk med tyde­lig magnetisme. Sjelden i størrel­ser opp mot millimeteren. Pent ut­viklet i bipyramidale krystaller.FLUSSPATT... grønn til grønnblå.Ble kun funnet i et fåtall av stutte­ne, da som centimeter store sub­hedrale krystaller.Noen hundre meter lenger borte, iretning Rykkin, lokalitet 1, i en vei­skjæring fant jeg de samme mine-

KLORITT ... svart eller grønn. Vedgjennomlysing viser de et grønnligtil brunlig skjær. Glassglans. Kry­stallene er opp til 2 mm. store oghar en slags tønneform. De spalterlett i flak og viser da en radiærstruktur og et tydelig grønnskjær.Feltopptreden og heksagonalttverrsnitt tyder på klinoklor, enMg/Fe holdig kloritt. En annen hvittil klar variant er ikke nærmere be­stemt. Den opptrer sammen medklinoklor som millimeterstore ro­setter.

KOBBERKIS ... messinggul, oftemed blålig anløpsfarve. Opptrermassivt, eller som litt grove kry­staller på opp ti I 1,5 cm. størrelse.De fleste krystallene har tydelig ut­viklet striping på krystallflatene.Malakitt forekommer sammenmed kobberkisen noen få steder.

11

funnet ved lokalitet 7, i malmgan- Pseudomorfosegen, og i en haug noe unna. Mat- Som tidligere nevnt er det funnetriks i denne haugen er identisk endel pseudomarf magnetitt, anta­med den i malmgangen, så man geli9 etter hematitt. Andre pseudo­kan vel anta at de stammer fra morfoser er også funnet da særligsamme plass. ved lokalitet 2 og 4. Disse er nær­Det ser ut til at denne gangen e~ mest «negative» pseudomorfoser,dannet i to trinn, først hydrotermal'dvs. de fremtrer som avtrykk i mat­(-pneumatolytisk?) dannelse av· riks når kalkspatten er fjernet. Detkvarts, kobberkis, bornitt, hematitt dreier seg antagelig om feltspatt­og gull. Senere har hematitten gått krystaller som er blitt dekket avover til magnetitt samtidig elLerse- kIoritt og kvarts. Senere er felt­nere er også malmgangen oksy- spatten fjernet og avtrykket er blittdert med dannelse av Iimonitt og fylt med kalkspatt. Noen stedermalakitt som resultat. Gangen er ser det ut til at kvartskrystallene erfremdeles tilgjengelig, men er nå blitt skåret over i et plan. Her hargangske forvitret og oppløst. den krystallen som har hindret vek­Det er også gjort enkeltfunn av no- sten av kvartsen senere bl itt borteen andre mineraler i Lommedalen. og kvartskrystallene har blitt stå­Ved lokalitet 2 fant jeg et par kry- ende igjen med flat topp.staller med heksagonalt tverrsnitt, 'Disse pseudomorfosene gir en pe­lengde under en mm og klar. blå" ~~pihn om hvilken rekkefølge mi­farge. Disse ble funnet Sar1)mei"L~'n.'rålelieer- blitt dannet. Jeg harmed kvarts og klinoklor. Det dreiEJr,'kMnm~t it! følgende mulige rekke­seg sannsynligvis om beryll, ellef'føt~e for lokalitet 2:apatitt. Noen blågrønne, ti/dels fi·brige -mineraler, også funnet sam- "'men med kvarts, er forløpig ikke 1. H()rnblendeasbest er blitt dan­identifisert. net på bekostning av pyroksen.

2. Epidot og klinoklor. Disse er an­tagelig dannet på bekostning avfeltspatt, sannsynligvis plagiok­las. Kvarts er dannet omtrentsamtidig som disse, men ser uttil å være av hydrotermal opprin­nelse. Det er lokale variasjoner.Noen steder er kloritt krystalli­sert på kvarts, andre steder del­vis i kvarts.

3. Ny dannelse av kloritt, dennegang var en lys/klar type, somsitter på kvarts og klinoklor.

4. Malmdannelse. Kobberkis ognoen steder magnetitt.

5. Fortsatt dannelse av kvarts, kli­noklor, hornblendeasbest og lyskloritt. Noen steder sitter dissepå kobberkiskrystallene.

6. Feltspattkrystallene er bl ittfjernet/oppløst og etterlatt segavtrykk.

7. Avtrykkene fylles med kalk­spatt.

8. Dannelse av malakitt, skjer i be­skjeden grad.

Rekkefølgen av punktene 2·5 kanvariere lokalt.

fra Sognsvann litt nord for Oslo ogfra Arendal. Noen spede forsøk påskjerping har det rikgitnok vært,men dette har nok gitt eierne merarbeid enn inntekter. Det skalvisstnok befinne seg et gammeltjernskjerp på nordsiden av Steins­høgda. I hagen på en av gårdeneved lokalitet 3 er det et lite kobber­skjerp, sannsynligvis drevet på enav kobberårene som går i basalten.Ved skogsveien som går opp vedverket er det to hull som muligenskan være skjerp. Noen spor ettermalm kunne jeg ikke observereder. Litt perifert er det litt mer seri­øse forsøk på bergverksdrift. På Ei­neåsen (vest på kartet) er det noengamle gruver/skjerp drevet på he­matitt. Malmen gikk sannsynligvistil jernverket. Ved Fiskelaustjern(nordøst på kartet) ligger et kob­berskjerp. Dette inneholder endelpyritt, kobberkis, mørk sinkblendeog kvarts og er av hydrotermalopprinnelse. Ellers så driver Fran­zefoss bruk storstilt uttak av pukkpå Steinshøgda. Det er blitt et an­seelig steinbrudd etter hvert.

gullsmebene60nna og mA~t:J.••t1t1

Guiding på Kongsberg:Det vil i år være mulig å bestille guiding på Kongsberg i tidsrommet 1. mai til16. september. Guidingen vil foregå på de steder som ønskes. Interessertebes ta kontakt så tidlig som mulig. Overnatting kan ordnes, camping/hotell.

Kjell S. EngedalenSulusåsveien 203600 KongsbergTlf. (03) 73 1727 e. kl. 16.00.

Nå er det meste av byggevirksom­heten i det området jeg har beskre­vet avsluttet og det meste av løs­masssene kjørt bort eller planert

Et av norges eldste jernverk lå iLommedalen, nemlig Bærum Verk.Men så ognsi nesten all jernmal­men kom andre steder fra, nemlig

,

. M6bi:LL~MYKKER I GULL OG SØLV

MINERALER

KRYSTALLER

GEMMOLOGER F.G.A,

DRONNINGENSGT, 27, OSLO 1.TELEFON 41 4407

VERKSTED - FORRETNING

I PARKEN BAK DOMKIRKEN

12 13

p.' •.

r::I 1+

+ + 1T+~++-j-

·:·';;-::·o~·."",:.~

Forenklet skisse over hvordan en eaulron dannes. Hullet i overflatenkalles kaldera.Dannelsen av Lommedalseauldronen er mye mer komplisert enn hvadenne skissen antyder.

over. Noen praktstuffer ble imidler­tid reddet fra å ende som fyllmas­se og pukk. 20 centimeter storestuffer med opp til fem centimeterstore klinoklorgrupper, kvarts medamfibolinnesluttninger og klinok·lorkrystaller langs flatene, og kob­berkiskrystaller pent dandert inni­mellom er høydepunktet fra denne

byggvirksomheten. Det kostet rik­tignok en formue i saltsyre for åfjerne kalspatten, men det varverdt det. Nye byggeprosjekter erimidlertid planlagt og blir vel iverk·satt i løpet av 1985. Det er derforslett ikke umulig at Lommedalenvil gi nye bidrag til diverse mineral­samlinger i tiden framover.

LITTERATUR

Dons, J.A.: Geologisk fører for Oslo-trakten. Dons, J.A. & Gyøry, E.:Permian sediments, lavas, and faults in the Kolsås area W of Oslo. NGT47. Falk - Muus, R.: Spor etter gammel bergverksdrift i Oslo og omegn.St. Halvard 13, 1935. Holtedahl, O.: Some structural features of the di­strict near Oslo. Studies on the igneous rock complex of the Oslo region,I. Huseby, S.: Rombeporfyrstrømmer ved Skollerudveien i Lommedalen.Nytt fra Oslofeltgruppa, nr. 1, 1970. Oftedal, Chr.: Norges geologi.Segaidstad, T.V.: Grubedriften ved Sognsvann. St. Halvard 45, 1967.Smithson, S.B.: A reginal gravity study over the Permian Bærum caul·dron of the Oslo region. NGT 41. Sæther, E.:The southeastern part of theBærum - Sørkedal cauldron. Studies on the igneous rock complex of theOslo region, Ill. Holtedal, O. & Dons, J.A.: Geologisk kart over Oslo ogomegn.

- Flere bilder av Lommedalsmineraler kan studeres på omslaget tilNags Nytt nr. 2 - 1985.14