LHLs Kampanjer 2020

Innspill til lokallagenes handlingsplaner for 2020

side 2

Innledning LHLs kampanjer for 2020 gir innspill til temaer, tidspunkt og foredragsholdere som lokallagene kan legge inn i sine handlingsplaner for 2020. Det er opp til hvert enkelt lokallag å bestemme om og eventuelt når dere velger å gjennomføre slike temamøter. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjennomføre temamøtene samtidig med kampanjeperioden fordi det vil forsterke oppmerksomheten rundt temaet. Når dere har bestemt handlingsplanen for 2020, kan dere gjerne gå i dialog og invitere lokallag fra Pensjonistforbundet, Søvnforeningen eller andre mulige samarbeidspartnere til felles arrangement. De fleste kampanjene er digitale og det medfører at vi ikke har kampanjemateriell å sende ut til lokallagene, men vi vil så langt det lar seg gjøre henvise til relevante faktaark og brosjyrer som LHL har og som lokallagene kan bestille. LHLs kampanjer for 2020 ble presentert for sentralstyret 12. desember 2019 og distribueres til samtlige lokallag og fylkesutvalg. Vi håper dette kan inspirere til ny innsats i 2020. Mari Larsen Ass. generalsekretær

side 3

Årshjul 2020 LHL gjennomfører kampanjer om relevante saker som vi er opptatt av å markere, og vi benytter oppmerksomheten til å påvirke helsepolitikken, verve nye medlemmer, skaffe flere givere samt informere om LHLs tilbud i lokallagene og på LHLs sykehus og institusjoner. På de neste sidene presenterer vi LHLs kampanjer for 2020, og i tabellen nedenfor har vi presentert oppsummeringen av kampanjer som kan inspirere til temaer på lokallagsmøter i 2020 og anbefalt tidspunkt til et lokallagsmøte.

Aktiviteter til handlingsplanen Anbefalt

LHL-kampanjen: God responstid gir lokal trygghet. Det spennende samarbeid med Ambulanseforbundet fra 2019 videreføres. Vi drar på ny turne i alle landets fylker! Se årets reiseruten i beskrivelsen nedenfor. Det planlegges at denne kampanjen sluttføres i 2021 med markeringer frem mot stortingsvalget i september 2021.

Se reiserute for ulike steder

Kjenn pulsen – reduser risikoen for hjertesykdom og slag. Hjerteflimmer (atrieflimmer) er et vanlig hjerteproblem. I Norge er ca. 100. 000 diagnostisert med flimmer, og det anslås at så mange som 40-50. 000 er udiagnostiserte.. Tolv prosent over 75 år har diagnosen og forekomsten øker med alder.

12. – 31. oktober

Kolsaksjonen Kolsaksjonen skal rette seg mot de som har kols uten å vite det, mennesker med kols, yrkesrelatert kols og allmennleger. Det overordnede målet er å skape oppmerksomhet i befolkningen om sykdommen kols og slik nå fram til de som har kols uten å vite det. Hensikten er at de det gjelder skal oppsøke lege for å få tatt en spirometri slik at det kan settes inn tidlig behandling og sykdomsutviklingen bremses.

1. - 15. november

Hjerneslagsymptomkampanjen – Prate, Smile, Løfte Norsk nevrologisk forening arrangerer Hjerneuken i uke 47. og i denne uken foregår det åpne publikumsarrangementer ved flere av de nevrologiske avdelingene rundt om i hele landet. Vi deltar i Hjerneuken med å gjennomføre en digital kampanje med Prate, Smile, Løfte-budskap.

16. – 22. november

side 4

LHL-kampanjen 2020: God responstid gir lokal trygghet LHL og Ambulanseforbundet vil også i 2020 gjennomføre en landsdekkende turne. I år vil en besøke vel 40 steder i perioden fra 20. april til 9. september.

Lokal responstid på ambulansen er viktig – hvor raskt klarer ambulansetjenesten å komme til ulykkesstedet. De fleste norske ambulansetjenester prøver å forholde seg til de nasjonale anbefalingene for responstid som i sin tid anbefalte at 90 prosent av ambulansene i tettbygde strøk burde være framme innen 12 minutter på akuttoppdrag og innen 25 minutter i grisgrendte strøk. Ambulanseforbundet og LHL ønsker lovfestet nasjonal responstid på ambulansen.

Hvilke aktiviteter skal skje på hvert sted

I løpet av turneen skal vi besøke ett steder hver arbeidsdag (man-fre). De fleste møtene legges til kl. 12.00, men siste møte hver uke blir kl. 10.00.

Vi leier en bobil som folieres med logoene til LHL og Ambulanseforbundet i Delta. Ola Yttre, leder for Ambulanseforbundet, vil kjøre og besøke hvert sted. LHL lokallag møter opp på angitt sted og tidspunkt.

Vi parkerer utenfor rådhuset/kommunehuset og møter ordfører (eller stedfortreder) og lokal presse hvor vi presenterer budskapet. N.B. Det planlegges ikke stands/folkemøte foran rådhuset i forbindelse med møtet.

Hvilke lokallag får besøk?

Uke 17 Dato Tid

Ål 20.04.20209 12:00

Hemsedal 21.04.2020 12:00

Rødberg 22.04.2020 12:00

Drammen 23.04.2020 12:00

Svelvik 24.04.2020 10:00

Uke 18 Dato Tid

Horten 27.04.2020 12:00

Seljord 28.04.2020 12:00

Vinje 29.04.2020 12:00

Rjukan 30.04.2020 10:00

Uke 19 Dato Tid

Mandal 04.05.2020 12:00

Farsund 05.05.2020 12:00

Flekkefjord 06.05.2020 12:00

Jæren 07.05.2020 12:00

Stavanger 08.05.2020 10:00

Uke 20 Dato Tid

Etne 11.052020 12:00

Eidfjord 12.05.2020 12:00

Norheimsund 13.05.2020 12:00

Høyanger 14.05.2020 12:00

Askvoll 15.05.2020 10:00

Uke 22 Dato Tid

Bremanger 25.05.2020 12:00

Selje 26.056.2020 12:00

Volda / Ørsta 27.05.2020 12:00

Stranda 28.05.2020 12:00

Hareid 29.05.2020 10:00

Uke 24 Dato Tid

Vardø 08.06.2019 12:00

Berlevåg 09.06.2019 12:00

Porsanger 10.06.2019 12:00

Storfjord 11.06.2019 12:00

Målselv 12.06.2019 10:00

Uke 25 Dato Tid

Bardu 15.06.2020 12:00

Vestvågøya 16.06.2020 12:00

Nesna 17.06.2020 12:00

Namsskogan 18.06.2020 12:00

Vikna 19.06.2020 10:00

Uke 36 Dato Tid

Lierne 31.08.2020 12:00

Roan 01.09.2020 12:00

Hitra 02.09.2020 12:00

Smøla 03.09.2020 12:00

Åndalsnes 04.09.2020 10:00

Uke 37 Dato Tid

Engerdal 07.09.2020 12:00

Trysil 08.09.2020 12:00

Eidskog 09.09.2020 10:00

side 5

Hva gjøres sentralt og hva forventer vi gjøres lokalt? Sentralt har vi kontaktet alle ordførere og anmodet om møte. Videre vil LHLs administrasjon kontakte lokal presse når møtetidspunkt nærmer seg. Til møtet vil vi ta med informasjon om de faktiske responstidene i kommunen og legge de frem for ordfører og eventuelt fremmøtt presse. På de stedene som får besøk forventer vi at lokallagets leder (eller en stedfortreder) stiller opp på angitt sted og tid og deltar på møtet. Det er svært ønskelig at lagets representant kan si noe om viktigheten av å ha en god ambulansetjeneste for alle LHLs målgrupper. Inviter gjerne med et medlem som har egen erfaring med å bli reddet av ambulansen. Vedkommende må være villig til å bli intervjuet av lokale media. Hva med lokallag som ikke får besøk? Besøk lokale frisklivssentralen Det er nå nær 250 frisklivssentraler i Norge. De er i kontakt med mange mennesker som kan ha stor glede av LHLs tilbud. Alle frisklivssentraler bør i kampanjeperioden få besøk av et lokallag. Arranger en aktivitetsdag med foredrag og fremvisning av lagets trimtilbud Inviter ordfører, fysioterapeut, lege eller en annen lokal entusiast/kjendis som kan holde et inspirerende foredrag om fysisk aktivitet. Vis deretter frem trimgruppene og legg til rette for at publikum kan delta i aktiviteten. Server gjerne forfriskninger. Undersøk om en lokal dagligvareforhandler kan bidra med gratis frukt eller annen sunn mat eller drikke.

side 6

Kjenn pulsen - 12. oktober til 31. oktober Hjerteflimmer (atrieflimmer) er et vanlig hjerteproblem. I Norge er ca. 100 000 diagnostisert med flimmer, og det anslås at så mange som 40-50 000 er udiagnostiserte.. Tolv prosent over 75 år har diagnosen og forekomsten øker med alder. I løpet av livet utvikler om lag en av fire flimmer. Flimmer er en risikofaktor for hjerneslag, og omlag en tredjedel av hjerneslagene, opp mot 5000, kan være forårsaket av flimmer. Derfor er det viktig å oppdage flimmer så tidlig som mulig. Én av måtene å oppdage flimmer på er å avdekke uregelmessig puls. Målet med Kjenn pulsen er å nå frem til personer (+65) som har flimmer uten å vite det. Budskapet er å fortelle hvordan du selv kan oppdage flimmer og dermed unngå slag. Kjenn pulsen-temaene nedenfor kan brukes alene eller i kombinasjon: Symptomer ved hjerteflimmer

Er det lett å kjenne flimmer på pulsen?

Hvordan kjennes ekstraslag ut i forhold til flimmer?

Hvordan kan egenmåleinstrumenter skille flimmer fra ekstraslag?

Faller blodtrykket når man får flimmer – blir man svimmel?

Får man brystsmerter av flimmer?

Blir man tungpustet av flimmer?

Hvordan kan ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) se om det er noen årsak til at man fikk flimmer?

Hvorfor må ultralyd alltid gjøres før man blir "sjokket" (elektrokonvertert) for flimmer?

Hvordan kan ultralyd vise om flimmer har ført til hjertesvikt?

Kan man ta en blodprøve for å se om man har fått hjertesvikt som følge av flimmer?

Blir jeg bedre eller verre av å trene når jeg har flimmer? Å stille diagnosen hjerteflimmer

Hva er definisjonen på flimmer?

Hvordan stilles diagnosen ved flimmer?

Hvem er i risikogruppen for å utvikle flimmer? Behandling av pasienter med hjerteflimmer

Hvordan behandles flimmer?

Hvordan er sykdomsforløpet ved flimmer?

Hvordan fungerer medisinene for flimmer (virkningsmekanisme)?

Hva er de vanligste bivirkningene av medisinene? Oppfølgning av pasienter med hjerteflimmer

Hvordan er rehabiliteringen ved flimmer?

Hvilke senkomplikasjoner oppstår ved flimmer? Konsekvenser av å leve med hjerteflimmer

Hvordan leve godt med flimmer? Foredragsholdere Ta kontakt med nærmeste sykehus/legekontor for å høre om de har forslag til hjerteleger som kan holde innlegg om temaet atrieflimmer.

side 7

Kolsaksjonen - 1. november til 15. november Det anslås at rundt 300 000 personer har kols i Norge, men omkring 50 - 75% av disse personene er ikke klar over det selv. I løpet av ett år regner vi med at ca. 20 000 mennesker får kols i Norge. Når de ikke er diagnostisert, kan de heller ikke tilbys effektive forebyggende og sykdomsbegrensede tiltak. Til nå har nesten bare røyking vært i fokus som årsak til kols. Etter hvert har vi fått mer kunnskap om at andre miljøfaktorer også er viktig. Det anslås at minst 15 prosent skyldes påvirkninger i arbeidet. Dødeligheten er høy med nærmere 1400 dødsfall årlig. Det har vært 25 prosent økning av kols de siste 15 år. Kolsaksjonen skal rette seg mot de som har kols uten å vite det, mennesker med kols, yrkesrelatert kols og allmennleger. Det overordnede målet er å skape oppmerksomhet i befolkningen om sykdommen kols og slik nå fram til de som har kols uten å vite det. Hensikten er at de det gjelder skal oppsøke lege for å få tatt en spirometri slik at det kan settes inn tidlig behandling og sykdomsutviklingen bremses. Kols-temaene nedenfor kan brukes alene eller i kombinasjon

Hvordan defineres kols? Begrepsforståelse

Sammenhengen mellom astma og kols.

Hva er forskjellen mellom astma og kols?

Hvordan kan vi bidra til oppsporing av mennesker med tidlig kols?

Hva betyr riktig medisin, og hvordan brukes medisinen riktig?

Kan man stoppe utviklingen av kols?

Hvordan virker trening ved kols, og hvordan kan man trene mest mulig effektivt?

Hvordan virker røyking på lungene? Er E-sigaretter eller snus et bedre alternativ?

Hvorfor må man ta vaksiner mot influensa og lungebetennelse?

Hvilke komplikasjoner kan man få ved kols?

Er kols en dødelig sykdom?

Hvilke tiltak kan gjøres for å leve godt med kols? Foredragsholdere Ta kontakt med nærliggende sykehus/legekontor, eventuelt personer med spesiell kompetanse innen området, eksempelvis lungelege eller sykepleier fra lungeavdeling.

side 8

Prate, Smile, Løfte som tema i uke 47 og på Verdens hjerneslagdag 29.10

Rask diagnostisering og behandling er avgjørende ved hjerneslag. Ved mistanke om slagsymptomer skal man umiddelbart ringe 113. Derfor er det viktig at alle har kjennskap til hva som er hovedsymptomene på slag: Plutselig problemer med å prate, smile eller løfte armene. LHL deltar i Hjerneuken – uke 47 - med å gjennomføre Prate, Smile, Løfte-kampanjen. Helsedirektoratet viderefører sin hjerneslagsymptomkampanje Prate, Smile, Løfte under Norsk nevrologisk forenings Hjerneuke i uke 47. Flere av de store sykehusene har egne informasjonsmøter om blant annet hjerneslag. Vi oppfordrer lokallag om å delta på disse møtene med stand, samt – der hvor det ikke er slike møter – å arrangere egne temamøter om slag med utgangspunkt i Prate, Smile, Løfte-kampanjen. Få tak i leger eller sykepleiere fra nærmeste sykehus som innledere. Et alternativ til uke 47 kan være å ha arrangementer på Verdens hjerneslagdag 29. oktober. LHL Hjerneslags symptomkort Prate, Smile, Løfte, samt annet relevant informasjonsmateriell fra LHL Hjerneslag, kan bestilles gratis fra LHLs nettbutikk.

side 9

Vedlegg

Forslag til temamøter Mange lokallag ønsker å arrangere temamøter gjennom året. Her finner dere noen forslag til mulige tema en kan ta opp, men som ikke en del av LHLs kampanjeplan for 2020.

Hjertesvikt Inviter til åpent møte om hjertesvikt. LHL ønsker å øke befolkningens kunnskap om symptomer på hjertesvikt, og vi har derfor laget forslag til tema som kan inspirere til å arrangere hjertesviktkafeer. Formålet er å kombinere undervisning og sosialt samvær, og tanken er at møtet skal være et sted hvor man kan lære mer om hjertesvikt og møte andre i samme situasjon. Hjertesviktkafeer – temaene nedenfor kan brukes alene eller i kombinasjon:

Hva er hjertesvikt? Årsak, symptomer og behandling

Hvordan leve godt med hjertesvikt?

Hjertesviktsymptomer – hvordan kjenne igjen tidlig tegn på forverring?

Behandling av hjertesvikt – hvorfor er det viktig å ta medisiner?

Å leve sammen med en hjertesviktpasient – hvordan kan pårørende bli en ressurs?

Kosthold og ernæring for hjertesviktpasienter

Hjertesvikt og fysisk aktivitet

Hverdagsrehabilitering – hjelpemidler i hjemmet og hvordan kan vi bruke dem? Foredragsholdere – eksperter med kompetanse innenfor hjertesvikt og likeperson. Bruk en lokal foredragsholder f.eks. hjerteleger, sykepleier, fysioterapeut, farmasøyt, ergoterapeut eller ernæringsfysiolog. Inviter gjerne en person med hjertesvikt til å fortelle om sine erfaringer.

Riktig medisinbruk Inviter en farmasøyt til et lokallagsmøter for å snakke om riktig medisinbruk. Dette er et tema som selvsagt kan tas opp gjennom hele året. Finn et tidspunkt som passer for laget. • Planlegg åpent lokallagsmøte med riktig

medisinbruk som tema. • Bestill brosjyren "Informasjon om

legemiddelbruk" fra LHLs nettbutikk. • Ta kontakt med lokalt apotek og hør om de har

en farmasøyt kan stille som foredragsholder. • Oppfordre apotek til å invitere sine kunder til å delta på møtet. • Se eksempel på agenda

side 10

Agenda til et lokallagsmøte (eksempel)

Velkommen Introduksjon – informasjon om laget til nye deltakere Leder

Medisinbruk Hva er legemidler?

Hva sier pakningsvedlegget?

Hva betyr svart trekant?

Hvordan skal en ta medisin?

Hvorfor og hvor lenge skal jeg ta medisinen?

Hvor lang tid tar det før den virker?

Hvem bør ta en full legemiddelgjennomgang?

Hva er kopimedisin? Praktiske rutiner

Er det vanskelig å ta medisinen?

Har det noe å si når jeg tar den?

Hva gjør jeg om jeg glemmer en dose?

Hvordan oppbevare medisin? Vanskelige situasjoner

Hvilke bivirkninger kan jeg få, og er det noe jeg kan gjøre?

Er det noe jeg må passe på med tanke på mat, kosttilskudd eller andre medisiner?

Spørsmål og svar

Farmasøyt

Aktiviteter i lokallaget

Presentere lokallagets trim og aktivitetstilbud for de fremmøtte Instruktør

Avslutning Takke for oppmøtet, invitere nye til å prøve trim- og aktivitetstilbudet og annonsere dato for neste lokallagsmøte

Leder

Søvnapné Søvnapne er en av de vanligste folkesykdommene i Norge. Rundt 15–20 % av den voksne befolkningen i alderen 30 år og eldre har diagnosen, men bare 12 % får behandling. LHL foreslår at lokallagene arrangerer et møte med søvnapné som tema, gjerne i samarbeid med Søvnforeningen. Fakta om søvnapné

Fakta om søvnapné; Rundt 15–20 % av den voksne befolkningen i Norge (+30) har søvnapné. Bare 12 % får behandling og kvinner er en sterkt underdiagnostisert pasientgruppe med andre symptomer og annerledes sykdomsbilde.

Søvnapné øker risikoen for dødelig hjerte- og karsykdom. Søvnapné har sammenheng med flere alvorlige sykdomstilstander som for eksempel høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Relevante temaer

Nattesøvnen. Hvorfor trenger vi egentlig søvn? Og hvorfor er det farlig å ikke få en god natts søvn?

Søvnapné. Hva gjør dette med oss og hvorfor må vi være oppmerksomme? Fokus på hjerte/kar, diabetes, overvekt, KOLS.

Konsekvenser. Førerkort, trafikkulykker, uføretrygd, sykefravær.

side 11

Behandling med CPAP (maskin og maske) og skinne (skinner brukes i munnen for å skyve underkjeven fram og dermed frie luftveier). Det er CPAP og skinne som er de to foretrukne behandlingsmåtene nå.

Foredragsholdere – eksperter med kompetanse innenfor søvnapné Fylke Sted Kontaktpersoner Arbeidssted Sentralbord

Finnmark Kirkenes Jannik Sannes, Berit Henriksen, Solveig Fossan

Kirkenes sykehus 784 21000

Troms Tromsø Alexander Uppheim Solveig Karlsrud

Universitetssykehuset Tromsø

776 26000

Nordland Mosjøen Lill Tove Brattbakk Helgelandssykehuset Mosjøen

751 15100

Bodø Trine Sigerstad Gunbjørg Tysvær

Nordlandssykehuset 755 34000

Nord-Trøndelag Levanger Vigdis Fosland Thor Naustdal Sykehuset Levanger 740 98000

Sør-Trøndelag Trøndelag Ronny Kirknes

Hordaland Bergen Sverre Lehmann Thomas Berge

Helse Bergen 559 75000

Sogn og Fjordane Førde John Arthur Kvamme Ingvild Eikenes Marie Hagen

Helse Førde 578 39000

Rogaland Stavanger Jan Fossheim Birgitte Langeland Grethe Lapin

Helse Stavanger 515 18000

Agder Kristiansand Anne Cathrine Lønnerød, Liv Henny Kyllingstad, Irene Winger

Sørlandet sykehus Kristiansand

03738

Vestfold Tønsberg Jan Magnus Fredheim Privat?

Buskerud Drammen Håkon Pharo Skaug, Tabita Glomsrud, Charlotte Rieber Mohn, Lene Roås Solem, Cathrine Johansen,

Drammen sykehus 03525

Kongsberg Human Asraf Kongsberg sykehus 0325

Oslo Oslo Kari Kveum, Margareta Møkleby, Gerd Helen Sørbø Holter; Roy Andre Byholt,

Lovisenberg Diakonale sykehus

23 22 50 00

Oslo Elle Kive Diakonhjemmet Sykehus 22 45 15 00

Hedmark Kongsvinger Lotte Hofossbråthen Jon Arne Sparby

Sykehuset innlandet Kongsvinger

06200

Elverum Fredrik Eng, Helen Vikan Hauge, Marianne Berger

Sykehuset innlandet Elverum 06200

Pårørendekveld Ifølge Pårørendealliansen er det rundt 800 000 personer som har pårørendeoppgaver. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at disse utfører ca. 110 000 årsverk i uformell omsorg. I Pårørendealliansens pårørendeundersøkelse oppgir 63 prosent at de får sin helse påvirket negativt som følge av pårørenderollen. Bare 14 prosent mottar økonomisk kompensasjon. Flere må ta i bruk sykemelding for å ta vare på sine nærmeste. 73 prosent av de pårørende tror ikke situasjonen blir bedre. 15 prosent yter omsorg i 30 timer eller mer per uke, er blant funnene. Myndighetenes nye nasjonale pårørendestrategi skal bidra til å bedre situasjonen for pårørende. Kommunene har ansvar for å gi pårørendestøtte. Mange pårørende – uavhengig av hvem man er pårørende til – har felles utfordringer, og mange føler seg alene. LHL representerer store pårørendegrupper, og bør bringe pårørende sammen, slik at de kan få møte andre i samme situasjon og dele erfaring. På en pårørendekveld kan en fra styret i lokallaget fortelle om Pårørendealliansens pårørendeundersøkelse (informasjon finnes på alliansens nettside (https://parorendealliansen.no/) og myndighetenes nasjonale pårørendestrategi. En pårørende - for eksempel en pårørende til en slagrammet, til en hjertesyk, til en lungesyk eller til en med astma eller allergi - kan fortelle om sin hverdag. En fra kommunen kan informere om hvilken pårørendestøtte kommunen tilbyr. Og det kan være

https://parorendealliansen.no/https://parorendealliansen.no/

side 12

erfaringsutveksling. En pårørendekveld kan gjerne ha et "friminutt" med et enkelt kulturinnslag. Lag også et "pårørendebudskap", for eksempel at nå krever lokallaget at kommunen setter de pårørendes situasjon på dagsorden. Ta kontakt med media for forhåndsomtale.