lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
DESCRIPTION
Fremføring av prosjektet "lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter", våren 2011.TRANSCRIPT
Lesing og skriving som
grunnleggende ferdigheterAv: Aina, Jeanette, Linn og Silje
GLU 5-10, norsk
Problemstilling
Hvordan motiverer læreren elevene til lesing i norsk og geografi, og på hvilken måte er
dette positivt for elevenes læring?
(Asdal, F. A., & Justdal, H. (2008). NB!: Norskboka 10: Tekstsamling)
Hvordan de jobbet med teksten
• Læreren forteller kollektivt om stykket
• Elevene skal tenke seg om i 1 minutt
• Forteller raskt handlingsforløpet i skuespillet
• Ber elevene skrive ned sitatet og temaene
• Forteller hva som kjennetegner et skuespill
• Elevene leser sine utdelte roller
• Timen avsluttes
Forslag til endringer
• Ikke røpe slutten
• Ikke anta at alle har sett Haisommer
• Spørre litt mer
• Reflektere i slutten av timen
En multimodal tekst i geografi
• En multimodal tekst som består av flere meningsskapende komponenter som skaper sammenheng i teksten
• En vanskelig fagtekst med mye informasjon og historie de aldri har vært borti før som de må se i forhold til denne modellen
• Vanskelige begreper som for eksempel ”demografisk krise”, ”dødsrate” og ”fødselsrate”
• Elevene må leies inn i teksten for å forstå:
▫ At forholdet mellom fødselsraten og dødsraten utgjør befolkningsutviklingen
▫ De må også klare å lese av ulike faser forskjellige land befinner seg i, ut fra hvor god økonomien til landet er
• Dette tekstlige samspillet i denne multimodale teksten er det viktig å diskutere sammen i klassen
• Viktig at elevene ikke overlates til seg selv i lesingen
Hvordan de jobbet med teksten
• Forarbeid▫ Lærer foreleser om befolkningsutvikling▫ Tidligere gjennomgang av vanskelige begreper nevnes
(demografisk krise, dødsrate og fødselsrate)▫ Læringsmålene for kapittelet skrives på tavla.
I dette kapittelet skal du lære om:▫ Demografiske kriser▫ Befolkningsutviklingen i de industrialiserte landene i Vest-Europa de
siste 200 årene▫ Befolkningsutviklingen i Norge de siste 200 årene▫ Utviklingslandene og befolkningsutviklingen der(Birkenes og Østensen, 2008:131)
▫ Videre forelesning
• Tekstarbeidet
▫ Gjennomgang av modellen
• Etterarbeidet
▫ Oppgaver
▫ Felles gjennomgang av oppgaver
Forslag til endringer
• Burde spørre elevene mer underveis i forelesningen
• Ta i bruk ”sidenotiser”
• Forklare at overskriftene til de ulike
fasene i modellen er til stor hjelp
• Tatt i bruk bilde til fase 2 i modellen
Motivasjon
“Eleven som leser skal tilegne seg kunnskap, og det medfører til at fagstoffet må forstås og virke attraktivt. Dersom eleven ikke lykkes i å
knekke tilstrekkelig mange koder som er innlagt i teksten, kan han eller hun bli frustrert og i verste fall gi opp hele lesingen”
(Aamotsbakken, B., 2008)
• Typisk foreleser
• Kollektiv, muntlig undervisning
• Elever blir ofte overlatt til seg selv
Konklusjon
• Vi mener at lærerens kollektive og muntlige innføring i fagene er en god måte for å veilede elevene inn i de forskjellige tekstene fordi hun hadde god fagkunnskap, og fordi hun på denne måten i stor grad fikk med alle elevene. Det vi derimot savnet var flere spørsmål til elevene som kunne innledet til refleksjon og diskusjon.
Referanser
• Aamotsbakken, B. (2008). Leserposisjoner og læreboktekster. I: Fou i praksis 2/2008. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag
• Asdal, F. A. og Justdal, H. (2008). NB!: Norskboka 10: Tekstsamling. Oslo: Cappelen Damm AS
• Askeland, N og Aamotsbakken (2010): Læraren som leselærar. I Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3, s. 256-267
• Birkenes, J. og Østensen, U. E. S. (2008). Underveis: Samfunnsfag for ungdomstrinnet: Geografi 10. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
• Maagerø, E. (2009). De langsomme tekstene. Om å lese i matematikk. Læsepedagogen 5/2009
• Maagerø, E og Skjelbred, D. (2010): ”De store orda” Om sammensatte ord i lærebøker og andre fagtekster. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.) Lesing av fagtekster i skole og barnehage, s. 197-211
• Reichenberg, M. (2007): La det bli et eventyr å lese lærebøker. I: Braten, Ivar (red.): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen, s. 82-109