leca byggeplank proff_ korr3
DESCRIPTION
Leca Byggeplank Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne 2 Leca Byggeplank Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolas- jon og brannmotstand, med god bæreevne og enkel og rask montasje. alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, bærevegger og gjennomføringer svært viktige. Leca Byggeplank 3TRANSCRIPT
Leca Byggeplank
2 Leca Byggeplank
Innhold1. Ny og bedre Leca Byggeplank 32. Tekniske data 42.1 Produktbeskrivelse 42.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 52.3 Varmetekniske egenskaper 52.4 Fukttekniske egenskaper 52.5 Dimensjonsbestandighet 52.6 Lydtekniske egenskaper 52.7 Branntekniske egenskaper 52.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 52.9 Begrensninger 52.10 Dokumentasjon 53. Prosjektering 63.1 Planlegging for elementbygging 63.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 63.1.2 Bruksområder 63.1.3 Forskriftskravene 63.2 Stabilitet og bæreevne 63.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 63.2.2 Prinsipper for prosjektering 63.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier 63.2.4 Langtids nedbøyning 103.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger 103.2.6 Utkraginger 123.2.7 Skiveberegninger 133.2.8 Byggeplank på stålbjelker 143.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger 193.2.10 Byggeplank på trevegger 193.2.10.1 Generelt 193.2.10.2 Forankring mot vindkrefter 203.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning 203.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger 213.2.10.5 Andre forhold 213.2.10.6 Detaljer og utførelse 213.2.10.7 Prosjektering av trevegger 233.3 Brannteknisk prosjektering 253.4 Lydteknisk prosjektering 253.5 Varmeisolering 263.6 Fuktsikring 284. Løsninger 305. Utførelse 325.1 Planlegging av montasje 325.2 Atkomst 325.3 Utstyr og bemanning 325.4 Tilpasning 325.5 Utstøping av fuger 325.6 Vinterforhold 325.7 Overbelastning 325.8 Poretetting 325.9 Pussavretting på gulv 325.10 Armert påstøp 325.11 Membran 335.12 Papptekking 335.13 Undersidebehandling 335.14 Reparasjon av småskader 335.15 Innfesting i Byggeplank 336. Referanser 337. Produktoversikt 348. Leca Veggelementer 358.1 Generelt 358.2 Montering/ prosjektering 358.3 Fuging mellom elementene 358.4 Fuging mellom element og søyle 358.5 Leca Veggelement som brannvegg 358.6 Fundament/ opplegg 35Sjekkliste for prosjektering av Leca Byggeplank 36Sjekkliste for montering av Leca Byggeplank 38
Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne
Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolas-jon og brannmotstand, med god bæreevne og enkel og rask montasje.
I byggeperioden gir et dekke av Leca Byggeplank en fin arbeidsplattform for videre arbeid, men det er viktig å overholde elementets bæreevne ved mellom-lagring av større mengder byggematerialer. Ved lyd-, brann- og varmeisolerende konstruksjoner er
alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, bærevegger og gjennomføringer svært viktige.
Weber tilbyr planleggingsservice med utarbeidelse av montasjetegninger for alle typer prosjekter. Den lokale forhandler kan utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger. Det vises også til løsninger i Leca Teknisk Håndbok /13/ og til www.weber-norge.no.
Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong (Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og balkonger såvel for småhus som for større bygg. Nå er det kommet en ny og bedre versjon av produktet. Byggeplanken er blitt sterkere, og har fått langt bedre bæreevne.
Leca Byggeplank 3
1. Ny og bedre Leca Byggeplank
ulik armeringsutforming. I de fleste situasjoner har produksjonsstedet ingen praktisk betydning. Figur 1 viser samtlige varianter av Leca Byggeplank.
Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet stål) med minimum karakteristisk flytegrense Reh = 500 MPa i henhold til armeringsstandarden NS 3576.
Hovedarmeringen har 7 mm tråddiameter og tverr-armeringen av 5 mm tråddiameter. Byggeplank 250 T har 11 langsgående tråder og øvrige varianter har 6 tråder.
4 Leca Byggeplank
2. Tekniske data
2.1 ProduktbeskrivelseLeca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og lengder inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm, 200 mm og 250 mm.
Kjernen i Byggeplanken støpes av porøs Lecabetong i gradering 4-10 mm med et sjikt av finere masse i gradering 2-4 mm på undersiden. Byggeplank 250 T har tett finmasse også på toppen.
Byggeplank 150 og 200 har porøs masse i den-sitet 800 kg/m3 og finmasse i densitet 1150 kg/m3. Byggeplank 250 T har porøs masse i densitet 900 kg/m3 og finmasse i densitet 1800 kg/m3.
Pålitelighet og dimensjonerende lasterDefinisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon:
Pålitelighetsklasse Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet legges inn i beregningene.
Karakteristiske fasthetsverdier Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende kapasiteter
Nominelle laster Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende lastvirkning
Bruddgrensetilstand Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på lastvirkning og kapasiteter
Bruksgrensetilstand Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer både på lastsiden og på materialsiden
Veiledende verdier I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den aktuelle byggesaken
Statisk elementlengde Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg.
Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %) er:
Byggeplank 150 140 kg/m2
Byggeplank 200 180 kg/m2
Byggeplank 250 T 300 kg/m2
Byggeplankens tillatte toleranser i hht NS-EN 1520 /3/ er:
Lengde +/- 8 mm
Bredde +/- 8 mm
Tykkelse +/- 5 mm
Leca Byggeplank produseres ved de to produksjons-stedene Weber Leca Lillestrøm og Weber Leca Vest-nes etter samme prinsipielle metode, men med litt
Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes
Elementtype h1 h2 h1 h2
150 115 35 85 65
200 115 85 85 115
250 T 115 135 85 165
Figur 1 Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes (venstre) og fra Lillestrøm (høyre). 250 T har 11 langsgående armeringstråder.
Målene refererer til Figur 1
Leca Byggeplank produseres på formbord med en krumning som gir elementene overhøyde som øker med elementlengden. Ved belastning av egenvekt og halv nyttelast vil Leca Byggeplank være tilnærmet plan for lengder opp til 7 m.
Leca Byggeplank 5
2. Tekniske data
Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik 2000 kNm2 for Byggeplank 250 T. Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m).
Bæreevne og nedbøyning av Byggeplankdekke under langtidsbelastning behandles under kap 3. Prosjek-tering.
2.3 Varmetekniske egenskaperDen lette Lecamassen i kjernen har relativt god varmeisolerende evne, med midlere varmekonduk-tivitet λ = 0,23 W/mK for densitet 800 kg/m3 og 0,27 W/mK for densitet 900 kg/m3.
Varmemotstand R (m2K/W) for hele element- tykkelsen er:
Byggeplank 150 0,55
Byggeplank 200 0,77
Byggeplank 250 T 0,75
Varmekapasiteten kan regnes å være 1000 J/kgK.
Leca Byggeplank 250 T har målt luftlekkasje 0,0 m3/m2 time ved 50 Pa trykkforskjell. Øvrige vari-anter Byggeplank må regnes å være luftåpne såfremt de ikke er poretettet.
2.4 Fukttekniske egenskaperNormalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling. Vann dreneres gjennom Lecabetongens åpne porer.
2.5 DimensjonsbestandighetTemperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes å være 0,008 mm/mK.
Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at den overveiende del av svinnet er unnagjort etter at elementet tas ut av herdekammeret på fabrikken. I henhold til NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet i tørre omgivelser være inntil 1,1 mm/m.
2.6 Lydtekniske egenskaperDen åpne strukturen på undersiden av Leca Byggeplank gir meget god lydabsorpsjon. α = 0,4 er relativt konstant over hele frekvensområdet. Leca Byggeplank må pore- tettes for luft- og trinnlyd-isolering. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lydkonstruksjonen skal fungere som ønsket.
Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes
Elementtype h1 h2 h1 h2
150 115 35 85 65
200 115 85 85 115
250 T 115 135 85 165
2.7 Branntekniske egenskaperLeca Byggeplank har brannmotstandsklasse REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. Når Bygge-plank benyttes i brannskillende konstruksjoner skal minst én side poretettes. Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil man normalt kunne regne med en høyere brannklasse (REI 120).
2.8 Bestandighet og eksponeringsklasseDen åpne porestrukturen gir frostbestandighet, materialet forringes ikke av sopp eller skadedyr og det er råtebestandig. Armeringens korrosjons-beskyttelse dekker følgende eksponeringsklasser i henhold til NS-3473/16/:
XC1 Tørre omgivelser
XC3 Moderat fuktighet
XC4 Balkonger og terrasser
2.9 BegrensningerLeca Byggeplank har en åpen struktur, og brukt mot det fri må den derfor ha en regn- og lufttettende behandling. Garasjer med Leca Byggeplank som tak må aldri tas i bruk før vanntettingen er i orden. Vanndrypp fra elementene er alkalisk og vil skade billakk o.l. Den åpne strukturen i Byggeplank 150 og 200 gjør at det også kreves en poretettende overflatebehandling dersom konstruksjonen skal virke lydisolerende eller brannseksjonerende. Leca Byggeplank inneholder sement og har derfor begrensninger ved bruk i surt miljø. I permanent fuktig rom og rom med aggressivt miljø må korrosjonsfaren vurderes spesielt.
2.10 DokumentasjonLeca Byggeplank er CE-merket i henhold til NS-EN 1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087. Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet.
Brannteknisk sertifisering er foretatt av Norwegian Certification System med lisens nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes).
For FDV-dokumentasjon ved avslutning av bygge-sak vises til skjema utlagt på www.weber-norge.no.
SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning Nr 2550 - Weber Komfortgulv for gulvvarme og trinnlyd.
Weber er miljøsertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004 og kvalitetsystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000
150 og 200 250
Karakteristisk trykkfasthet fck 3,00 MPa MPa
Karakteristisk bøyestrekkfasthet ft, fIk 0,50 MPa MPa
Karakteristisk skjærfasthet fvck 0,19 MPa MPa
2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper
6 Leca Byggeplank
3.1 Planlegging for elementbygging
3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger
Ved bruk av Leca Byggeplank har man muligheten til å redusere byggekostnadene og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen bør følges:
• Standardelementer brukes i størst mulig grad. Uregelmessige bygningsformer medfører at til-pasning krever ekstra tid og øker kostnadene.
• Velg like elementer i størst mulig utstrekning, med få varianter.
• Opplegg- og understøttelsesdetaljer beskrevet i denne anvisningen forenkler arbeidene på bygge-plassen.
• Utsparinger som er klarlagt på forhånd, bør ut-føres på våre fabrikker.
• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas ved at opplegg, søyler og fundamenter dimensjoneres for dette.
• Anvisninger i denne brosjyren benyttes ved overslagsberegninger. Endelig resultat skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i bygge-saken.
3.1.2 Bruksområder
Det primære bruksområdet for Leca Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse med:
• Dekke over kjeller eller krypkjeller• Boligdekke mellom leiligheter• Garasjegulv • Våtrom• Etasjeskiller på trevegger• Terrasser, yttertak
Denne anvisningen gir også anbefalinger og detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier som f.eks:
• Forretnings- og kontorbygg• Institusjonsbygg• Mindre industribygg
3.1.3 Forskriftskravene
De viktigste kravområdene i Teknisk Forskrift med relevans til Leca Byggeplank er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt og varmeisolering. Disse blir nærmere behandlet i det følgende. Det vises også til «Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33)
3. Prosjektering
som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon i byggesaken.
3.2 Stabilitet og bæreevne
3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster
Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med derav følgende krav til kontrollomfang fremgår av NS 3490 /6/.
Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 2 for de fleste andre bygningskategorier hvor det er aktuelt å benytte Byggeplank.
Kapasiteter kontrolleres i bruddgrense tilstanden mot ugunstigste kombinasjon av samtidig virkende laster, hvor nominelle laster multipliseres med partial-faktorer (lastfaktorer). I regneeksemplene i denne brosjyren benyttes
Partialfaktor for egenlast γG = 1,2
Partialfaktor for variable laster γQ = 1,5
I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) og når egenlasten virker stabiliserende benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0.
Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien. Eksempler på typiske nyttelaster fra NS 3491-1 /7/:
Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m2
Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m2
Forretningslokaler 5,0 kN/m2
Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/:
Stavanger 1,5 kN/m2
Bergen 2,0 kN/m2
Oslo, Drammen, Molde
og Trondheim 3,5 kNm2
Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2
Harstad 5,0 kN/m2
Tromsø 6,0 kN/m2
Røyrvik 8,0 kN/m2
Nominelle snølaster på mark gjelder for kommune-senteret. For høyereliggende områder i kommunen skal det legges til 0,5 kN/m2 eller 1,0 kN/m2 pr.
Leca Byggeplank 7
3. Prosjektering
100m høydeforskjell. For snølast på tak kan man vanligvis regne med en reduksjonsfaktor på ≤ 0,8. pr 100 m høydeforskjell. Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/. Eksempler på vindlaster, i spredt bebyg-gelse 10m over bakkenivå:
VREF (m/s) qkast (kN/m2)
Oslo 22 0,7
Bergen, Trondheim 26 1,0
Kristiansund, Bodø og Vardø 30 1,3
For det aktuelle byggverket beregnes nominelle vindlaster, både trykk og sug, ved at verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer avhengig av bygningsform og lokal plassering.
3.2.2 Prinsipper for prosjektering
På neste side er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetil- standen etter beregningsmodeller basert på betong-standarden NS 3473.
3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier
Bæreevnen i grafene i Figur 2 til 4 er angitt som maksimal, nominell nyttelast for ulike statiske lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn kurver
for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden fra himling og gulvkonstruksjon i lastområdene 0 – 2,0 kN/m2.
Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden er in-narbeidet og det skal brukes statiske elementlengde når man finner den aktuelle nyttelasten. Statisk el-ementlengde er lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg. Det er regnet med fritt opplagte elementer.
Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende armert påstøp er vist som stiplet linje i diagrammet. Den nominelle nyttelast som fremkommer fra diagram-met skal sammenholdes med aktuell lastkategori i Tabell 6.2 i NS3491-1 /7/.
Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca Bygge-plank beregnes som en stiv skive. Ved slike kon-struksjoner må armeringsbehovet bestemmes ut fra de statiske forhold. Den armerte påstøpen vil spesielt for korte spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter fullgod heft mellom påstøpen og Leca Bygge-plank. Brytes heften mellom påstøpen og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller isola- sjon), virker påstøpen som en tilleggslast.
Forutsetninger for beregning av lastvirking og kapasitet:
LASTVIRKNING ≤ KAPASITET
Lastvirkning Sf = GK • γG + Qk • γQ
Kapasitet Rd = Rk / γR
Sf ≤ Rd
PARTIALFAKTORER
γC (Betong) = 1,4
γS (Stål) = 1,25
γGk = 1,2 (γGj = 1,35 og ξ = 0,88)
γQ1 = 1,5
KAPASITETER
Bruddform
Strekkbrudd Msd kNm/m
Trykkbrudd McdkNm/m
Skjærbrudd VdkN/m
Elementtype 0,8 • As • fsd • d 0,3 • fcx • b • d2 fv • b • d
150 14,8 10,4 18
200 20,9 20,8 25,5
250 T 49,6 87,1 48,1
Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm.
EKSEMPELByggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 mEgenlast med lett gulv og himling 3 kN/m2
Nyttelast bolig 2 kN/m2
Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m2
Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,72 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = okDimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok
8 Leca Byggeplank
Leca Byggeplank 150 mm
Leca Byggeplank 200 mm
0,00
2,00
4,00
6,00
8,00
10,00
12,00
14,00
16,00
2080 2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580
Statisk elementlengde (mm)
0,0 kN/m2
1,0 kN/m2
1,5 kN/m2
2,0 kN/m2Egenlast påført elementet
60 mm påstøp0,0 kN/m2
60 mm påstøp1,0 kN/m2
0,5 kN/m2
Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.
Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.
Leca Byggeplank 9
Figur 5 Leca Lydekke. En kombinasjon av Leca Byggeplank og Weber.floor som gir unike lydegenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle produksjon og montering
Figur 4 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 T. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3. For elementlengder fra 6580 mm til 8080 mm er elementene dimensjonert ved prøving i hht. NS-EN 1520.
10 Leca Byggeplank
3.2.4 Langtids nedbøyning
Elementene vil ha ulik overhøyde for korte og lange spenn og grafene viser kun den tilleggsnedbøyningen man kan få ved påføring av den lastvirkning som elementene blir eksponert for. For eksempel vil et element på 6 m lengde med en påført last på 2 kN/m2 få en nedbøyning fra denne lasten på ca 10 mm. Dersom elementet har en overhøyde på 3 mm før lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon vises til /15/.
3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger
Store punktlaster og stripelaster på tvers av Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis direkte under-støttelse, kan beregnings messig fordeles. Grafene med bæreevne er referert som jevnt fordelt belastning. Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene fordeles slik at maksimal moment- og skjærstyrke ikke overskrides.
Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og bærevegger skal overføres direkte til underliggende bæresystem. Der dette ikke overholdes, må belastningene forde-les f.eks. ved en påstøp eller en stålplate, og kapa-siteten for de belastede elementene kontrolleres. Regler for lastfordeling tilsier at inntil 50 % av en konsentrert last kan fordeles til naboelementene,
men det forutsetter at det minst er to elementer på hver side av det belastede elementet og at disse naboelementene er uten utsparinger eller har andre ekstra laster.
Utsparinger kan utføres på fabrikk. Mindre hulltak-ing og slissing som ikke skader den konstruktive armeringen, kan tas på byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot noe av armeringen kappes, skal bæreevnen kontrolleres. Som en hovedregel kan det sies at dersom mer enn halvparten av elementets tverrsnitt kappes bort, må utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på byggeplass anbefales at fugene støpes ut først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter at fugene er utstøpt vil deler av belastningen på en Leca Byggeplank overføres til naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60 mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere. Overførbar dimensjonerende skjærspenning i fugen kan settes til 0,14 N/mm2.
Figur 6Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved gjennomføring for skorstein
Leca Byggeplank 11
Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank med et tilpasset vinkel- eller flattstål, slik at lasten spesielt i montasjefasen overføres til naboele-mentene. Standard utvekslingsjern fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages. Lastøkningen på nabo-byggeplankene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store åpninger som trapperom gjøres utvekslinger f.eks. med ståldrager, som overfører lasten direkte til bygget bærende konstruk-sjon.
Spenningskonsentrasjoner ved opplegg bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder er 50 mm på stål, 75 mm på treverk og betong og 90 mm på Leca murverk.
For vurdering av kapasitet for gjennomlokning (lokal knusing under punktlast) vises til NS 3473 pkt 12.9 /16/.
12 Leca Byggeplank
Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank
Figur 9 Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm kamstål innstøpt i fuge
Figur 11 Prinsippskisse av balkong. Dersom det er oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken løses, som f.eks. i figur 12.
Figur 10 Eksempler på hvordan man kan oppnå ytterligere kapasitetsøkning ved utkraging
3.2.6 Utkraginger
Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg i følge tabell 1. Det forutsettes at alle fuger utstøpes og armeres med 10 mm kamstål. Konservative verdier oppgitt for elementer fra Vestnes skyldes at disse har smalere fugebredde og følgelig mindre armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som dimen-sjonerende last er det benyttet jevnt fordelt last på balkong 4,0 kN/m2 i følge NS 3491-1 /7/.
Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås med en strekkarmert påstøp, eller ved at Byggeplankene trekkes noe fra hverandre og gir plass for en plas-støpt armert betongbjelke.
Ved utkraging armeres fugene mellom de enkelte elementer med kamstål før utstøping med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20, JMS mørtel eller tilsvarende. Armeringen skal ha 25 mm overdekning og være gjennomgående i hele bygge-
PRODuKSJONSSTED
Byggeplank type Lillestrøm Vestnes
150 1,50 0,90
200 1,75 1,10
250 1,85
plankens lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig inntil mørtelen er fullstendig herdet. Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm puss-avretting med fall 1:100. Underside og endekant må lufttettes f. eks. med puss eller mørtelslemming.
Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med tremme-gulv. Utkragingslengde beregnes i hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale lengder. For større utkraginger anbefaler vi bruk av søyler.
Leca Byggeplank 13
Figur 13 Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon
Figur 12 Løsning med altan opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i yttervegg.
3.2.7 Skiveberegninger
Leca Byggeplank kan brukes både som et dekke hvor kraftretningen står normalt på overflaten og som skiver hvor kraften ligger i elementets plan. Ved bruk av en armert påstøp kan det på en enkel
måte etableres den skivestivhet som er nødvendig for å beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller være nødvendig å begrense vertikallasten slik at strekkbånd og randdragere heller bør foretrekkes fremfor en armert påstøp.
14 Leca Byggeplank
Figur 14 Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn
a) b) c)
d)
3.2.8 Byggeplank på stålbjelker
Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med midtopp-legg på IPE- eller HE-bjelke.
Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med opplegg inne i HE-bjelke.
Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med ende-opplegg på L-bjelke.
Detalj d) viser Byggeplank i to spenn med opplegg for hatteprofil.
Elementenes spennvidde er lik statisk lengde beny-ttet i beregningene, og er 100 – 200 mm kortere enn elementenes faktiske lengde (bestillingslengde).
Opplegg på stålbjelker er aktuelt når totalt spenn for etasjeskilleren er større enn det som en enkelt Byggeplank klarer, eller hvor det er åpninger i bærevegg som bærer byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal det kontrolleres for vipping.
Nyttelast på Byggeplankdekket:2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken:Leca Byggeplank 150 1,4 kN/m2
Leca Byggeplank 200 1,8 kN/m2
Leca Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2
Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2
Det er forutsatt Weber lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på undersiden.
Forenklet dimensjonering baseres på følgende forutsetninger:
Dimensjonerende bruddlast finnes ved å multiplisere tallene i tabellen med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast.
Leca Byggeplank Proff 15
16 Leca Byggeplank
Figur 15Maksimal spennvidde
for stålbjelker av HEA-profiler påført dimensjonerende last
(kN/m)
Basert på dimensjonerende bjelkelast finnes maksimal bjelkelengde i de følgende diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggs laster fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjo-nerende. Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300.
Stålbjelker HEA 300 HEA 280 HEA 240 HEA 200
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
220
240
260
280
300
320
340
2 3 4 5 6 7 8 9
Bjelkelengde (m)
HEA 300
HEA 240
HEA 200
HEA 280
Dim
ensj
oner
ende
last
(kN
/m)
Stålbjelker IPE 160 IPE 120
0
10
20
30
40
50
60
70
1 2 3 4 5 6 7
Bjelkelengde (m)
IPE 160
IPE 120
Dim
ensj
oner
ende
last
(kN
/m)
Figur 16Maksimal spennvidde
for stålbjelker av IPE-profiler påført
dimensjonerende last (kN/m)
Leca Byggeplank 17
0
10
20
30
40
50
60
70
1 2 3 4 5 6 7
L 200x100x12
L 150x100x12
Bjelkelengde (m)
Dim
ensj
oner
ende
last
(kN
/m)
Stålbjelker
L 200x100x12L 150x100x12
Figur 17Maksimal spennvidde for stålbjelker av L-profiler påført dimen- sjonerende last (kN/m))
Figur 18Maksimal spennvidde for stålbjelker av Hatte- profil (25x300x150x8) påført dimensjoner- ende last (kN/m)
18 Leca Byggeplank
Minimaltvedlikehold
Leca Byggeplank 19
3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger
Generelt
Et komplett Leca murhus har Leca Isoblokk som hovedbæresystem og etasjeskillere av Leca Bygge-plank. Ny Isoblokk 350 mm (lansert i 2009) har vesentlig bedre isolasjonsevne og bæreevne enn de ”gamle” variantene og er velegnet til oppføring av boligblokker inntil 4 etasjer. I dette kapitlet gis eksempler på muligheter og begrensninger i større byggverk med Leca Isoblokk og Leca Byggeplank. For mer detaljert prosjektering av Leca murverk vises til Leca Teknisk Håndbok /13/.
Bæreevne for vegger av Leca murverkTabellen nedenfor viser bæreevnen for aktuelle Leca vegger, til bruk ved overslagsberegninger. Bæreevnen er oppgitt som dimensjonerende kapa-sitet ved vertikallast, sentrisk belastning og knekk-lengde (etasjehøyde) 2,5 m. For Isoblokkvegger er kapasiteten oppgitt for last på én vange.
Veggtype Bæreevne kN/m
Leca Isoblokk 250 mm 94
Leca Isoblokk 300 mm 94
Leca Isoblokk 350 mm 127
Leca Blokk 150 mm 120
Leca Blokk 200 mm, fulle fuger 165
Leca Lydblokk 250 mm 445
Tabell 2. Dimensjonerende kapasitet for vertikallast på Leca murverk, vegg-høyde 2,5 m
Eksempel på dimensjonering av murhus med Iso-blokk og Byggeplank Murhuset benyttet i regne-eksempelet er i 4 etasjer, og kan for eksempel være en boligblokk med separate leiligheter i hver etasje. Modellen kan være en kopi av de klassiske bygårdene i Oslo oppført før og etter forrige århundreskiftet. Med Isoblokk i yttervegger og Byggeplank i etasjeskillere oppfylles dagens krav til brannsikker-het, lyd- og varmeisolering.
Leca Byggeplank i 3 etasjer belaster Isoblokk- veggenes indre vange. Last fra takstolene med tilhørende snølast føres ned på ytre vange. Det regnes med følgende laster:
Nyttelast for boliger 2 kN/m2
Nominell snølast 4,5 kN/m2
Egenlast fra takkonstruksjon 1,5 kN/m2
Egenlast fra Byggeplankdekket 4 kN/m2
Dette tilsvarer Byggeplank 250 T med lydgulv og himling.
Figur 19Modell benyttet i regneeksempel, hvor L = Lengde av Byggeplank
Dimensjonerende vertikallast kN/m
Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m
1 Topp yttervegg 1. etasje, ytre vange Isoblokk
70 62 55 48
2 Topp yttervegg 1. etasje, indre vange Isoblokk
68 60 53 47
3 Topp midtbærevegg 1. etasje 136 121 107 93
4 Topp midtbærevegg 2. etasje 104 92 81 70
5 Topp midtbærevegg 3. etasje 71 63 55 47
Tabell 3.Dimensjonerende last på Leca murvegger i regneeksempelet, med varierende lengde på Byggeplanken (maksimalt 8,1 m)
Dersom Isoblokkveggen i eksempelet ikke har åpninger, vil alle varianter av Isoblokk ha tilstrek-kelig bæreevne selv ved lengste Byggeplankspenn. Isoblokk 350 mm kan i dette tilfellet ha inntil 45 % åpninger (vinduer og dører) forutsatt at disse er jevnt fordelt. Midtbærevegg i dette eksempelet kan utføres i Leca Blokk 200 mm forutsatt maksimalt ca 20 % åpninger.
Tabellen kan også brukes for overslagsberegninger av tilsvarende bygning uten midtbærevegg, hvor Byggeplanken spenner fra yttervegg til yttervegg.
I en virkelig prosjekteringssituasjon må det også kontrolleres mot vindlast, hvor murhusets egentyngde kan utnyttes for enkle forankringsløsninger.
3.2.10 Byggeplank på trevegger
3.2.10.1 Generelt
Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i bolig-bygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang direkte til terreng. Rømnings mulighet fra vindu eller balkong som er mindre enn 5 meter over bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I andre bygnings kategorier og i større bygg er det
20 Leca Byggeplank
vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av tre-konstruksjoner i mer enn 2 etasjer.
Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lyd- og brannskille når det er separate boenheter i de ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, og det kreves derfor særskilt omtanke både under planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må ivaretas er:
• Forankring mot vindkrefter, både horisontal- krefter og vindsug.
• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på tre-vegger som ivaretar krav til lyd- og branntetting
• Dimensjonering av bærende trevegger hvor egen-lasten fra etasjeskillere er større enn det man er vant med fra «rene» trehus
3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter
Den største utfordringen ved denne byggemetoden er overføring ned til fundament av vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet vindsug og horisontale krefter føres forbi Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordrin-gen ligger i skilleveggene mellom de ulike boen-hetene, dersom det skal benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid enkle løsninger også her.
Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere dokumentasjon av husets stabilitet ved horison-tal vindlast når alle yttervegger har minst ett lag platekledning. Kfr /10/.
I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygnin-gen forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje. Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruk-sjoner med Byggeplank som etasjeskillere. Regne- eksemplene er veiledende. Dimensjonering skal foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete byggesaken.
Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Bygge-plankdekke vil ofte være en kritisk parameter, og regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette.
3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning
Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavl- og leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på øvre Bygge plankdekke spikres fast med spikerpistol
Figur 20 Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong
FORuTSETNINgER:Vindlaster etter NS 3491-4Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s)Terrengkategori II (spredt bebyggelse)Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkningTakvinkel 30 graderEgenlast Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 (før himling og gulv)Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2
Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2
Husbredde (B) 6 – 12 mAvstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 mByggehøyde pr etasje (H) 2,8 m
Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende skjærkapasiteter benyttes:
Platekledning forbi Byggeplankdekket:9 mm gipsplater 3 kN/m13 mm gipsplater 5 kN/m12 mm sponplater 7 kN/m
Mekanisk forankring av svill til Byggeplank:EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kNGjennomgående 15 mm bolt 7,9 kNBulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN
Friksjonskoeffisienter ved egenlast:Tresvill på Byggeplank 0,7Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6
Leca Byggeplank 21
Figur 22Byggeplankdekket spenner på tvers av husets lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger. Mekanisk for-ankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig for overføring av vindlaster.
Figur 21Byggeplank spenner i husets lengde retning med opplegg på skillevegg
og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende.
Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene. Friksjon som følge av Bygge plankens egenlast er tilstrekkelig for overføring av horisotale vind-krefter, også ved nedre Byggeplankdekket og helt ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi Bygge-plankdekket.
3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger.
Byggeplank som spenner på tvers av byggets lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vind-avstivning, og bør alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende.
Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, og blir som beskre-vet ovenfor.
Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttil-fellet. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mel-
lom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for husbredder mindre enn 7,5 m.
Forankring av tresvill til nedre Byggeplank dekke i området over lelighetsskilleveggene skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m.
Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m i Molde.
3.2.10.5 Andre forhold
Forankring av tak mot vindsug skjer etter vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/. Platekledning som går ubrutt forbi Bygge plank dekket er tilstrekkelig for mothold mot løft og velting som følge av vind i de tilfeller som er omfattet av dette regneeksempe-let. Med tung taktekking (takstein) som vist i dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig med ytterligere vertikal vindforankring i leilighetsskille- veggene.
Skråavstivning med båndstål eller flattstål i skille-vegger er en alternativ måte for opptak av både
22 Leca Byggeplank
vertikalt vindsug på tak og horisontale vindkrefter. Dette må dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en strekk-kapasitet på 12 kN. Som en tommelfingerregel kan dobbelt krysslagt skråav- stivning i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast på steder med moderat vindlast (Oslo) i regneeksem-plet som er vist her. Det forutsettes at skråbåndene går over to etasjer.
Når Byggeplankens spennretning går i husets leng-deretning, tar man samtidig vare på strekk-krefter i langvegg på vindens le-side som følge av Bygge-plankdekkets skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av husets lengderetning må strekk i bakkant tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende strekk-kraft som skal tas opp er ca 5 kN som tas av en hvilken som helst vanlig benyttet tresvill såfremt denne er utført med lastoverførende skjøter.
I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt i et rasjonelt byggesystem hvor Byggeplanken spenner fra skillevegg til skillevegg, dvs med relativt små leiligheter. Dersom avstanden mellom skillevegger er større, slik at Byggeplanken må legges i to spenn, anbefales det å benytte en avstivende veggskive ved opplegg. Veggskiven bør fortrinnsvis legges inn som en del av våtrom eller som del av trapperom. Av stivende veggskiver i tillegg til det beskrevne avstivningsystem i herværende regne eksempel må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
3.2.10.6 Detaljer og utførelse
Leca Byggeplank må ikke monteres før stenderne i alle bærevegger er avstivet med platekledning på minst én side. Dette gjelder både utvendige og innvendige bærevegger. Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke har platekledning.
Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller dif-fusjonstett himling må ikke monteres før Bygge-planken er tilstrekkelig uttørket. Under gode uttørk-ingsbetingelser og temperatur minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig.
For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller av betong.
Opplegget på ytterveggen må utføres slik at etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, sam-tidig skal kuldebroen for enden av Byggeplanken være minst mulig. Bygge plankens endekanter poretettes (slemmes). Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) av sluttes mot svill på under- og overside
Figur 24 BLeca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 198 mm bindingsverk.
Figur 23Alternativ løsning hvor skilevegg går som sammen- hengende skive forbi Bygge- plankdekket. Forankring mot horisontale vindkrefter er kun nødvendig mot fundament.
Figur 24Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm bindingsverk med 48 mm påføring.
Leca Byggeplank 23
av Byggeplank. Pga faren for oppsamling av vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales at plast-folien ikke føres forbi Byggeplank dekket.
Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm.
Fugene må støpes ut og Byggeplanken slemmes til full poretetting ved opplegget før veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen over skal ligge an både mot Byggeplanken og veggen under. Det vil derfor være nødvendig å kubbe imellom med 48 mm x 98 mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse veggen som stikker opp forbi slik at bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank og vegg. Bunnsvilla og veggen over Byggeplanken må forankres til underliggende konstruksjon av hensyn til vindlast.
Til innvendige bærevegger i samme bo enhet er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 48 x 98 mm, 48 x148 mm (og eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner kan også benyttes. Toppen anbefales avsluttet som vist under opplegg på trevegger. Det er viktig å legge merke til stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm). På denne måten gjøres opplegget så bredt som mulig. På både over- og undersiden av Byggeplanken legges en tetningslist av gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte Webers kompakte S-list med dimensjonene 10 x 20 mm.
3.2.10.7 Prosjektering av trevegger
Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem med Bygge-plankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i figur 25. Byggeplanken spenner mellom langvegger (yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg.
Prosjekteringsforutsetninger:
Trelastkvalitet minimum (NS-EN338):
T2/C24
BegrensetKontrollklasse for prosjektering og utførelse:
Materialfaktorer:materialdel utførelsesdel
γ1 = 1,1γ2 = 1,0
Klimaklasse 1
Fasthetsfaktorer for lastvarighet Kmod = 1,0
Lastfordelingsfaktor KLS = 1,0
Toleranseklasse 2
Forutsatt stenderlengde 2400 mm
Forutsatt senteravstand stendere
600 mm (eller mindre)
Antatt lasteksentrisitet på yttervegger
Kontrollregnet for 20 mm
Antatt lasteksentrisitet på innervegger
Sentrisk
understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres i henhold til NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner.
Egenlaster Tak 1,0 kN/m2 (takstein)
Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater)
Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel av tre)
Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, platekledd)
Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (Weber lydgulv) og himling
Nyttelaster Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lager-plass)
Gulv 2,0 kN/m2
Vindlast 0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C
Snølast 4,5 kN/m2
Det refereres til følgende norske standarder:
NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner
NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet
NS 3491-1 Egenlaster og nyttelaster
NS 3491-3 Snølaster
Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen:
§7-3 Plassering og bæreevne
§7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster
For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast kategori A – generelle arealer 2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN
24 Leca Byggeplank
Figur 25Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger
2
L L
4
31
Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for aktu- elle veggkonstruksjoner fremgår av tabell 3. Det forutsettes at stenderne er fastholdt mot knekning om svakeste akse, f.eks. av platekledning på minst en side av veggen. Det er regnet med last-varighetsklasse A (langtidslast). Tabell 2 viser dimensjonerende lastvirkning på trevegger som vist i figur 26.
De viste eksemplene gir veiledende verdier for overslagsberegninger, og skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den konkrete byggesaken. Lastene i tabell 2 er angitt for Byggeplank 250 T og er således på sikker side dersom andre Byggeplank-varianter benyttes.
Eksempel: For et hus etter statisk modell i figur 25 med Byggeplank 250 T i 2 spenn med L = 6 m (husbredde 12 m) og snølast 4,5 kN/m2 vil dimen-
sjonerende last på midtbæreveggen i underetasjen i følge tabell 4 være 154 kN/m. Etter tabell 5 trenger vi her en trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 300 mm. I dette tilfellet kan det være fornuftig å vurdere en murt bærevegg av 200 mm Leca Blokk i stedet. Til yttervegg i samme etasje holder det med 48 x 148 mm stendere c/c 600 mm
Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4 gjelder for bygg på flat mark i beskyttende lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet vref = 22 m/s) med terreng-ruhetsfaktor II, III eller IV (pkt. 5.3) og pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til varme-isolering, vil yttervegger alltid være tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt vanligere dimensjon 148 mm stendere i yttervegg vil det som oftest være meget god margin mht bæreevne, og ikke behov for ytterligere kontroll av vindlast på denne type bygg.
Tabell 4Dimensjonerende last (kN/m) på trevegger med lastsituasjon vist i figur 26 på steder med nominell snølast 4,5 kN/m2 og Byggeplank 250 T som etasjeskillere
Tabell 5Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kN/m
Dimensjonerende vertikallast kN/m
Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m
1 Topp yttervegg 1. etasje 103 89 77 65
2 Topp yttervegg 2. etasje 69 60 52 44
3 Topp midtbærevegg 1. etasje 205 178 154 130
4 Topp midtbærevegg 2. etasje 138 120 103 87
C/C stendere mm
Stenderdimensjon mm 300 400 600
48 x 98 73,0 54,8 36,5
48 x123 127,7 95,8 63,8
36 x 148 142,7 107,0 71,3
48 x 148 190,3 142,8 95,2
48 x 173 255,3 191,5 127,7
48 x 198 319,7 239,8 159,8
Leca Byggeplank 25
3.3 Brannteknisk prosjektering
Brannkravene fremgår av TEK §7-2 Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes det at det prosjekteres etter preaksepterte løsninger angitt i Veiledningen til TEK.
Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med ut-gang direkte til terreng fra hver boenhet prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan bærende hovedsystem samt sekundære, bærende bygningsdeler (etasjeskillere) utføres i brannmotstand R15. Branncelle begren-sende vegger/dekker (mellom bo enheter) skal imidlertid ha brannmotstand EI 30.
Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet skal ha brannmotstand R60. Branncellebegrensende vegger/dekker (mellom boenheter) skal her ha brannmotstand EI 60.
I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare material-er i etasjeskillere. Dette gjelder f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder forsamlings- og salgslokaler. I andre bygg gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer og oppover.
Lett himlingsplate Lett himlingsplate
Lett himlingsplate
Weber.floor
Weber.floor
Lett himlingsplate Lett himlingsplate
Lett himlingsplate
Weber.floor
Weber.floor
Figur 26Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter
Leca Byggeplank som er poretettet er brannklas-sifisert som en REI 90 (A 90) konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende for brannklassifiseringen er armeringens temperatur. Ved brann vil normalt bare deler av konstruksjonen få en temperaturstigning som kan medføre skade eller svekkelse av bæreevnen. Bedring av de branntekniske egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende platekledning.
For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasje skiller av betong. Se ellers /4/.
3.4 Lydteknisk prosjektering
Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som klasse C etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisola- sjon R’w ≥ 55dB og trinnlydisolasjon L’w ≤ 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Bygge-plank.
I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Weber anbefaler at man benytter en isolert himling, det vil gi en klar forbed-ring i lydkonstruksjon, for eksempel 50 mm isolert himling med gips eller sponplater. Velger man derimot en uisolert himling, er det viktig at man
26 Leca Byggeplank
har fokus på å minke den forverringen man kan få i konstruksjonen på grunn av resonans i hulrommet mellom himling og Leca Byggeplank.
Det er da viktig at man benytter lette himlingsplater eller har stor stivhet i himlingen (hulrom under 30 mm og enkel gipsplate er ikke å anbefale). Det er her også slik at økt hulroms tykkelse gir bedre resultat. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank 150 og 200 skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Bygge-planken bør alltid monteres på svillelist. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lyd konstruksjonen skal fungere som ønsket. Se ellers /13/.
3.5 Varmeisolering
Teknisk Forskrift innførte betydelig skjerpede krav til energibruk i bygg i 2007, med en overgangs-periode frem til 1. aug. 2009 hvor det er valgfritt om man vil prosjektere etter gamle eller nye krav. Etter 1. aug. 2009 er det kun de nye kravene som gjelder. I dette kapitlet er kun de nye kravene referert. Myndighetene har varslet ytterligere innskjerping av energikrav i nær fremtid.
Energikravene
Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov og med ytelser som ikke er dårligere enn det som er fastsatt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres.
Bygningen skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller kravene til samlet netto energi-• behov (rammekrav) tilfredsstiller de krav som er angitt til energi-• tiltak
Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klima- data for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder
Bygningskategori Rammekrav kWh/m2 (BRA) år
Småhus 125 + 1600/oppvarmet BRABoligblokk 120Barnehager 150Kontorbygg 165Skolebygg 135universitet/høgskole 180Sykehus 325Sykehjem 235Hoteller 240Idrettsbygg 185Forretningsbygg 235Kulturbygg 180Lett industri, verksteder 185
rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene.
Energitiltak
Energitiltakene TEK 07 i bygningen skal tilfreds-stille følgende krav:
Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og • -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA)U-verdi yttervegg: 0,18 W/m• 2KU-verdi tak: 0,13 W/m• 2KU-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/• m2KU-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/• ramme): 1,2 W/m2KNormaliserte kuldebroverdier skal ikke over-• stige 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRALufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa • trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftveks- linger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell.Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for • varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 %Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor • (specific fan power):
- næringsbygg 2,0/1,0 kW/m3s (dag/natt) - bolig 2,5 kW/m3s (hele døgnet)
Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller • andre tiltak for å oppfylle krav til termisk kom-fort uten bruk av lokalkjølingNatt- og helgesenking av innetemperatur til • 19°C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idretts-bygg skal ha natt- og helgesenking av tempera-turen til (17°C).
Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltak-ene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygning-ens energibehov ikke økes.
Minstekrav til isolasjon
U-verdi for yttervegg skal ikke overskride 0,22 W/m2K, og U-verdi for tak og gulv på grunn eller mot det fri skal ikke overskride 0,18 W/m2K, og U-verdi for vinduer skal ikke overskride 1,6 W/m2K. Luftlekkasjer skal ikke overskride 3,0.
Unntak for visse bygninger
Isolasjonskravene for yttervegger gjelder ikke for bygninger i laftet tømmer.
Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder
Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med an-nen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile
Leca Byggeplank 27
Det forutsettes mineralull eller ekspandert poly-styren i isolasjonsklasse 37. Ved bruk av tilfarere og spikerslag skal det tas hensyn til kuldebroer som disse utgjør og som normalt innregnes i bygnings-delenes gjennomsnittlige U-verdi.
Kuldebroverdier
Det er en nyhet i forskriftssammenheng at det stilles separate krav til kuldebroer. Det er anledning til å omfordele mellom kuldebroer og andre energitiltak, såfremt totalt energibehov er det samme.
Kuldebrokravet er oppgitt som maksimalt tillatt varmetap gjennom kuldebroer pr m2 oppvarmet gulvareal (BRA). Ved eksakt beregning skal alle kuldebroer tas med, dvs summen av kuldebrobidrag-et ψ (W/mK) multiplisert med lengden av de enkelte kuldebroene. Typiske kuldebroer er overgangene yttervegg/gulv på grunnen, yttervegg/tak, yttervegg/etasjeskiller og hjørner. For småhus med oppvarmet gulvareal på 150 m2 kan samlet varmetap gjennom kuldebroer være høyst 0,03 x 150 = 4,5 W/K. Dette er et strengt krav og medfører at det må prosjekteres med omtanke og færrest mulig kuldebroer.
Ved forenklet energiberegning etter NS 3031 /14/ benyttes standardiserte kuldebroverdier på henholds-vis 0,09 W/m2K for murhus med 10 cm kuldebro-brytere i fasadene og 0,12 W/m2K med 5 cm kulde-brobrytere. Disse tallene ligger over forskriftenes maksimalt tillatte verdier, og krever at andre tiltak i sum gir en effekt som oppveier dette, dersom det prosjekteres etter energitiltaksmodellen. Dersom det
ISoLASjoNStyKKELSE
Leca Byggeplank i mm: 0 50 100 150 200 250
150 1,4 0,48 0,29 0,21 0,16 0,13
200 1,1 0,44 0,27 0,20 0,16 0,13
250 T 1,1 0,44 0,28 0,20 0,16 0,13
Tabell 6U-verdier i W/m2K med homogent lag tilleggsisolering på oversiden
brensler hos sluttbruker. Kravet kan fravikes dersom bygningen har særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Det vil i så fall være krav om at bygningen skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Disse bestemmelsene gjelder ikke boliger under 50 m2 BRA og fritidsboliger under 150 m2 BRA.
Løsninger med Leca Byggeplank
Eksempler på U-verdier i W/m2K for Leca Bygge-plank med og uten tilleggsisolasjon:
velges gode kuldebroløsninger i prosjektet, vil det følgelig lønne seg å regne eksakt i stedet for å velge tabellverdier fra NS 3131.
Kuldebrobryter, isolasjonstykkelse i mm
Yttervegg 50 75 100 150
Modell A Isoblokk 0,03 0,02 0,02 0,015
Modell B Trevegg 0,09 0,06 0,04 0,015
Tabell 7Kuldebrobidrag (W/mK) for modell A og B i figur 27.
Figur 27 A og BModell A: Byggeplank 250 T med opplegg på vegg av Leca Isoblokk 350 mm. Modell B: Byggeplank 250 T med opplegg på 200 mm trevegg.
3.6 Fuktsikring
Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt, hvor de viktigste kravene relatert til Bygge plank er:
Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik ut-ført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst eller andre hygieniske prob-lemer.
Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelm-essig.
Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing.
Regneeksempler
Eksempel småhus:Murhus 8 x 10 m av Leca Isoblokk 350 mm i 2 etasjer og Leca Byggeplank, utførelse som gir kuldebrobidrag ψ = 0,03 W/mK. Kuldebroens lengde er 36 m som gir et varmetap på 36 x 0,03 = 1,08 W/K. Det regnes med til-svarende meget gode kuldebroløsninger mot grunnen, mot taket og i hjørnene. Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 4,6 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 150 m2 klarer vi akkurat forskriftskravet på 0,03 W/m2K.
Eksempel større bygg:Flerfamiliehus 10 x 16 m i 3 etasjer bygget i bærende trekonstruksjoner med Leca Byggeplank i 2. og 3. etasje og utførelse med 50 mm kuldebrobryter som gir kuldebro-bidrag ψ = 0,10 W/mK. Kuldebroenes lengde er 104 m som gir et varmetap på 104 x 0,10 = 10,4 W/K. Det regnes med tilsvarende stort kuldebrobidrag gjennom ringmur mot grunnen, men ellers gode løsninger i hjørner og mot tak. Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 20 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 460 m2 utgjør dette 0,043 W/m2K og forskriftskravet på 0,06 W/m2K er oppfylt med god margin. Disse to regneeksemplene viser at de nye kuldebrokravene ganske enkelt lar seg oppfylle i større bygg, mens småhus kan få større problemer.
28 Leca Byggeplank
Leca Byggeplank 29
I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer som opp-fyller krav til lydisolasjon, varmeisolering, kulde- broer, enkel utførelse etc. Det er her lagt vekt på knutepunkter hvor Byggeplankdekket møter veggen. Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under «Detalj-tegninger» utlagt på www.weber-norge.no hvor nye løsninger legges ut fortløpende. Ved konstruk-sjonsoverganger bør forbindelsen mellom Leca
4. Løsninger
Byggeplank og en bærevegg av f.eks. Leca blokker vanligvis utformes slik at eventuelle bevegelser kan finne sted. Der bygget fungerer som en «skivebyg-ning» vil stabilitetshensyn kreve faste forbindelser. Slike forbindelser bør utformes med tanke på en spredning av lastene for å fordele eventuelle riss i konstruksjonen.
Figur 28Takkonstruksjon
Weber
Figur 29 B
Figur 29 ATerrassekonstruksjon med armert påstøp
Figur 30Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med toppsvill (36x148 mm), alternativt opplegg minst 100 mm stålplate på toppen
30 Leca Byggeplank
Leca Byggeplank 31
Figur 32Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm som tilfredsstiller forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både horisontalt og vertikalt
Figur 31Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm
Figur 33Byggeplank i småhus av tilleggsisolert Leca Isoblokk 350 mm over uoppvarmet kjeller eller garasje
Figur 34Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca Isoblokk 350 mm
Figur 35Opplegg av Leca Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm
5.1 Planlegging av montasjePå betong og murverk kan Byggeplank legges direkte på hvis oppleggsflaten er plan. Bruk mørtel eller pappstrimler hvis ujevn hetene er små. Dersom Byggeplank skal erstatte avstivende vegger, må den forankres i grunnmuren. Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkronen. Weber utarbeider montasjetegninger, elementplaner og kappelister for alle typer prosjekter. Byggeplank produseres med en viss pilhøyde (krumning opp- over) som er dimensjonert slik at Byggeplanken blir tilnærmet horisontal med egenlast. Eventuell gjenværende krumning tas vanligvis opp av myk svillelist, men mindre justeringer kan være nødven-dig avhengig av hva som skal oppå dekket videre.Vær også oppmerksom på at Bygge planken kan inneholde byggfukt som må få tørke ut før Bygge-planken lukkes inne bak tette sjikt. Det vises ellers til sjekkliste for utførelse bakerst i brosjyren.
5.2 Adkomst
Fortløpende montasje er kostnadsbesparende. Om-rådet omkring bygget bør derfor gi plass til kran og transportutstyr, slik at mellomlagring unngås. Kran og bil må ha fri plass i 6-8 m bredde.
5.3 Utstyr og bemanning
Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc) monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens kran. Der kranen ikke når fram over hele dekket (arbeidsradius for kranen opp til 10 m) benyttes stasjonær byggekran eller mobilkran. Normalt skal byggherren stille med to personer til montasjear-beidet.
5.4 Tilpasning
Uforutsette forhold kan medføre at Bygge planken må tilpasses på byggeplassen. Bruk i så fall vinkel-sliper med steinskive. Det skjæres en sliss fra under- og overside og gjennom armeringen. Deretter kan elementet knekkes.
5.5 Utstøping av fuger
Utstøping av fuger foretas snarest mulig med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20 eller JMS-mørtel. Byggeplanken skal være ubelastet mens utstøping og herding foregår. Fugene skal være godt rengjort. Der Byggeplanken skal være synlig i himling, eller ved armert påstøp, anbefales
5. Utførelse
midtunderstøttelse inntil fugemørtelen og betongen er avbundet. Midtunderstøttelse forhindrer sprang mellom elementene og utilsiktet nedbøyning.
Dekkets motstand mot nedbøyning øker dersom man legger inn ett stk kamstål Ø 8 mm i fugene.
5.6 Vinterforhold
Byggeplank tar ikke skade av frost og nedbør under montasjen. Det må ivaretas normale tiltak for å hindre at vinterforhold forringer arbeidet. Før puss-arbeider, fuge utstøping o.l bør elementene tildekkes mot snø og is.
5.7 Overbelastning
Under og etter montasjen må Byggeplanken ikke overbelastes. Mellomlagring av store materialkvanta for den øvrige byggevirsomheten i bygget må i hovedsak skje over bære vegger.
5.8 Poretetting
Byggeplank 250 har en tett porestruktur hvor ekstra tettetiltak i form av slemming eller puss ikke er påkrevet. Øvrige varianter Leca Byggeplank har åpen porestruktur hvor slemming er påkrevet når det er krav om lufttett utførelse som hindrer luft- og lydlekkasjer. Det er særdeles viktig at vind-sperren går ubrutt forbi der Byggeplanken har opplegg i yttervegg. Se for eksempel figurene 25 og 34. Med unntak av Byggeplank 250 T vil det i enkelte situasjoner være nødvendig å poretette (slemme) også endeflatene.
Det kan ofte være praktisk å utføre poretetting samtidig med utstøping av fuger, med samme mørtel (JMS Fugemørtel) og noe tynnere konsistens (tilsett vann).
5.9 Pussavretting på gulv
Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av Weber B20 Tørrbetong. Den åpne strukturen i overflaten gir god vedheft for puss og påstøp. Dersom selv-utjevnende sparkel (flytesparkel) benyttes må den åpne strukturen i overflaten slemmes (poretettes) på forhånd.
5.10 Armert påstøp
Som mørtel til armert påstøp benyttes Weber B20 Tørrbetong eller tilsvarende. Armerings nett f.eks.
32 Leca Byggeplank
K 131 legges i påstøpens øvre halvdel. Påstøpen bør tørke og herde langsomt f.eks. under plastfolie eller vannes hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst 60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplank en er viktig for å sikre vedheft til påstøpen.
5.11 Membran
Ved bruk av membran er det viktig å bruke aner-kjente og dokumenterte produkter hvor leggeanvis- ning følger med. Membran skal alltid være beskyttet med påstøp, tretremmer, belegningsstein, heller eller lignende. Alle konstruksjoner over membranen regnes som egenlast.
5.12 Papptekking
Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag for papp slik at buler unngås. Det er imidlertid en fordel å bruke papptyper som kan punktklistres til under-laget. En slik tekking er bedre i stand til å oppta de små bevegelsene ved opplegg som kan opptre i elementtak. Ved papptekking vinterstid bør Bygge-planken tørkes helt opp med f.eks. gassflamme for å gi et sikkert feste. Hvis taket skal tilleggsisoleres, er en mekanisk forankring til underlaget å foretrekke. Følg pappfabrikantens anvisninger.
5.13 Undersidebehandling
Byggeplankens underside kan stå ubehandlet eller behandles med sement- eller latex maling. I almin-nelighet skal det ikke benyttes diffusjonstett behand- ling. Undersiden kan også slemmes, pusses eller sandsparkles. Ved slik behandling vil lydabsorpsjons- effekten bli borte. Behandling av Bygge plankens underside bør holdes atskilt fra eventuell veggpuss.
5.14 Reparasjon av småskader
Eventuelle transport- eller monteringsskader som ikke har svekket Byggeplankens bæreevne eller bestandighet, kan repareres. Sår i synlige flater kan utbedres på følgende måte:1. Såret børstes rent for løse partikler og grunnes
med Weber REP 05.2. Såret fylles med Weber B20 Tørrbetong eller
tilsvarende mur/pussmørtel slik at det er igjen 5 – 10 mm til ferdig overflate. Hvis såret et stort, kan det være nødvendig å legge på reparasjonsmørtel i flere omganger.
3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm blandes i forhold 1 : 8. Det skal tilsettes lite vann, men nok til at sementen binder seg til kornene slik at de får et glinsende utseende. Blandingen med Leca og sement trykkes fast i den ferske mørte-les i såret og tildannes slik at overlaten blir mest mulig lik resten av Bygge planken.
5.15 Innfesting i Byggeplank
Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan festes med skruer i plastplugger eller ekspansjonsbolter for lettbetong (se leverandørenes anvisninger). Spesielt tunge objekter bør festes med klebeankere eller gjennomgående bolter og underlagsskive på over-siden. Det er også utviklet spesielle feste anordninger for takhimlinger (brann, lyd).
/1/ Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med
endringer av 24. juni 2003
/2/ (REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003
/3/ NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med
åpen struktur, januar 2003
/4/ Mur og betong i bygningsmessig brannvern.
BMB Prosjekteringsanvisning 2005
/5/ NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999
/6/ NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet.
2. utgave desember 2004
/7/ NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende
laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998
/8/ NS 3491-3 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende
laster. Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001.
/9/ NS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende
laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002.
/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre
/11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus
/12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger
/13/ Leca Teknisk Håndbok 2006
/14/ NS 3031: 2007. Beregning av bygningens energiytelser, metode
og data.
/15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. tore Ingar Moen AS.
Rapport Weber 03-2005.
/16/ NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregnings-
og konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003
6. Referanser
Leca Byggeplank 33
34 Leca Byggeplank
Produkt Standardlengder Transportvekt
Leca Byggeplank 150 238-448 cm 140 kg
Leca Byggeplank 200 238-598 cm 210 kg
Leca Byggeplank 250 298-628 cm 300 kg
Mørtler og avrettingsmasseWeber har et omfattende sortiment av produkter du kan trenge for fuging, påstøp og avretting av Bygge-planken. Av de mest aktuelle er betongene Weber B20 Tørrbetong og Weber Pumpebetong K20, avrettingsmassene Weber.fl oor 4150 FineFlow og Weber.Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi fugemørtlene JMS 842 og JMS 832.
• Utvekslingsjern U1 standard for ett element• Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element• Utvekslingsjern U2 for to elementer
• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk• Utsparing• Lengdekapp• Tverrkapp
Komplette løsningerVi har også fl ere komplette løsninger å velge mel-lom. Leca Komfortdekke (avbildet) som i tillegg til Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinas-jon av vannbåren gulvvarme og trinnlydsreduksjon i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre). Kombinasjonen av Leca Byggeplank og Weber.fl oor gir unike egenskaper med noe som trolig er marke-dets mest rasjonelle produksjon og montering.
7. Produktoversikt
Utstyr til Leca Byggeplank
Leca Byggeplank 35
8.1 GenereltLeca Veggelementer er en tilpasset type Leca Byggeplank. Bruksområdet for Veggelementer er ikke-bærende yttervegger, brannvegger og skilleveg-ger i lagerbygg, haller, garasjeanlegg og liknende røffe bygg. Overflaten til Leca Veggelementer kan stå åpen, males, pusses eller kles med plater.
Systemet er enkelt og tidsbesparende, og derfor også meget prisgunstig.
8.2 Montering/prosjektering
Ved montering løftes Leca Veggelementene på plass mellom søyler av stål eller betong ved bruk av bilens kran. Ved høye løft kan det være behov for mobil- kran. Den mest rasjonelle metoden er montering mellom stålsøyler av type H-profil, men det er også mulig å forankre Veggelementene med bolter til bak-enforliggende søyler av stål eller betong. Elemen-tene skal utføres med fuger i alle tilfeller for å oppnå dokumentert brannmotstand.
8.3 Fuging mellom elementene
Fugene utformes med Weber.mix M5 Murmørtel, Weber Fugemørtelsystem eller Rockwool Conlit brannisolasjonsremse. Fuging med mørtel ut-føres med en stripefuge på 50 – 100 mm over hele lengden. Det anbefales bruk av pumpbar mørtel, for rask og effektiv fremdrift. Ved bruk av Conlit brannremse bør remsen ha en tykkelse ≥ 10mm og en bredde på 150 – 250 mm.
8.4 Fuging mellom element og søyle
Det skal alltid fuges mellom Veggelementene og stålsøyler av H-profil, for å stabilisere konstruk-
8. Leca Veggelementer
sjonen. Dette kan utføres med både ensidig og tosidig fuging. Før fuging utføres, plasseres det en bunnfyllingslist mellom element og søyle for å avgrense mørtelstripen. Pumping av mørtelfuge gjøres nedenifra og opp. Fugetykkelse må være minst 10 mm, og ved fugetykkelser større enn 200 mm bør forskaling vurderes. Det anbefales å bruke Weber Fugemørtelsystem med pumpbar mørtel tilpasset vertikal fuging.
8.5 Leca Veggelement som brannvegg
Leca Veggelement kan benyttes som en brannskil-lende konstruksjon med krav til brannmotstand opp til REI 240. For å tilfredsstille kravene må elemen-tene poretettes (slemmes eller pusses) på minst en side for å oppnå tilstrekkelig gasstetting. I tillegg må fugene mellom elementene utføres som nevnt over.
I konstruksjoner hvor det benyttes stålsøyler som bæresystem, må disse brannisoleres etter kravene for å oppnå ønsket brannmotstand.
8.6 Fundament/opplegg
Som fundament for Leca Veggelement anbefales det et støpt betongfundament. Det kan også benyttes stål-bjelke eller murverk som opplegg. For alle opplegg skal elementene ha full oppleggsbredde. Det skal alltid fuges mellom opplegg og Veggelement med anbefalte metoder.
Dimensjoner: H = 600 mm B = 250 mm L = 1,98 m – 8,08m Brannmotstand: REI 240M
Leca Veggelement montert mellom stålsøyler
Snitt av Leca Veggelement montert mellom stålsøyler med tosidig fuging
36 Leca Byggeplank
Dok
umen
tasj
onK
vitte
ring
for u
tført
kont
roll,
re
f. til
ved
legg
etc
tilta
ksha
ver:
Byg
gets
adr
esse
:
G
årds
nr./
Bru
ksnu
mm
er
A
nsva
rlig
søke
r:
Ans
varli
g pr
osje
kter
ende
: A
nsva
rlig
utfø
rend
e:
Kon
trolle
rend
e fo
r pro
sjek
terin
g:
Kon
trolle
rend
e fo
r utfø
rels
e:
Dat
o, s
ign:
Pro
sjek
terin
gsgr
unnl
agD
enne
bro
sjyr
en. R
efer
anse
til
anne
n in
form
asjo
n til
føye
s i k
olon
nen
unde
r
Kon
trollo
ppga
veH
vord
an s
kal k
ontro
llen
gjen
nom
føre
s?
Når
Byg
gepl
ankd
ekke
t in
ngår
i by
gget
s av
stiv
ning
s-sy
stem
ska
l sæ
rski
lte s
tabi
litet
sber
egni
nger
frem
-le
gges
og
kont
rolle
res
Sje
kk a
t val
gt le
ngde
og
type
Byg
gepl
ank
har t
il-st
rekk
elig
kap
asite
t for
opp
tak
av n
ytte
last
og
andr
e la
ster
. Dim
ensj
oner
ings
tabe
llene
i gr
afen
e i k
ap. 3
.2.2
i d
enne
bro
sjyr
en e
r reg
net i
bru
ddgr
ense
tilst
and
og
angi
r nom
inel
le n
ytte
last
er i
tille
gg ti
l ege
nlas
ten.
S
jekk
at s
pesi
fiser
te k
rav
til to
lera
nser
ved
r. le
ngde
og
bre
ddem
ål s
amt r
ettv
inkl
ethe
t opp
fylle
s av
Lec
a B
ygge
plan
k
Sje
kk a
t tol
eran
sekr
avet
som
van
ligvi
s er
± 5
mm
er
tatt
med
i be
skriv
else
n
Pås
e at
pro
dukt
data
ben
ytte
t i p
rosj
ekte
ringe
n er
i ov
eren
stem
mel
se m
ed g
jeld
ende
dok
umen
tasj
on
Spe
sifis
er a
t dam
pspe
rre
skal
legg
es p
å pl
ass
før m
onta
sje
av B
ygge
plan
k og
at d
en s
kal v
ære
ub
eska
dige
t når
Byg
gepl
ankd
ekke
t avs
lutte
s i s
am-
men
satt
varm
eiso
lert
ytte
rveg
g (tr
eveg
ger o
g ve
gger
m
ed b
ære
syst
em a
v st
ål)
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et p
oret
ettin
g (s
lem
min
g) a
v en
deka
nten
e på
Byg
gepl
ankd
ekke
t der
som
tetth
et
mot
lufti
nntre
ngni
ng ik
ke e
r sik
ret p
å an
nen
måt
e O
pple
gg p
å ve
gger
av
mur
og
beto
ng: K
apas
itet
tilsv
aren
de a
ntal
l og
type
fora
nkrin
gsje
rn k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
sjon
eren
de la
stvi
rkni
ng
Opp
legg
på
treve
gger
: Kap
asite
t tils
vare
nde
anta
ll og
type
bol
ter k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
sjon
eren
de
last
virk
ning
Kon
trolle
r at l
aste
r på
stål
drag
ere
og u
tvek
slin
gsje
rn
føre
s ne
d til
opp
legg
med
tils
trekk
elig
bæ
reev
ne o
g de
rette
r til
fund
amen
t
Opp
legg
på
stål
bjel
ker:
Kap
asite
t tils
vare
nde
anta
ll og
type
fora
nkrin
gsje
rn k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
-sj
oner
ende
last
virk
ning
Pås
e at
Lec
a B
ygge
plan
k bl
ir m
onte
rt m
ed m
inst
90
mm
opp
legg
på
mur
kron
e
Pås
e at
Lec
a B
ygge
plan
k bl
ir m
onte
rt m
ed m
inst
75
mm
opp
legg
på
tresv
ill o
g m
inst
50
mm
på
oppl
egg
av s
tål
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et 1
0 m
m p
orøs
tref
iber
plat
e el
ler t
ilsva
rend
e hv
or L
eca
Byg
gepl
ank
går o
ver i
kke
bære
nde
skill
eveg
g.
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et ri
ktig
ant
all o
g ty
pe a
rme-
ring
i fug
er fø
r dis
se s
tøpe
s ig
jen,
der
som
det
te e
r på
krev
et a
v ko
nstru
ktiv
e år
sake
r
Arm
ert p
åstø
p be
skriv
es i
hht k
ap. 3
.2.2
i de
nne
br
osjy
ren
elle
r ege
n be
skriv
else
.
Sje
kk a
t for
eslå
tt gu
lvko
nstru
ksjo
n til
freds
still
er k
rav
til tr
innl
yd o
g lu
ftlyd
isol
erin
g de
rsom
ele
men
tdek
ket
ligge
r mel
lom
fors
kjel
lige
bruk
senh
eter
Sje
kk a
t for
eslå
tt gu
lvko
nstru
ksjo
n til
freds
still
er fo
r-sk
rifts
krav
til v
arm
eiso
lerin
g de
rsom
ele
men
tdek
ket
ligge
r mel
lom
bol
igro
m o
g uo
ppva
rmet
kje
ller.
Sje
kk a
t Byg
gepl
anke
ns b
rann
klas
se R
EI 9
0 til
freds
-st
iller
bra
nnkr
av d
erso
m e
lem
entd
ekke
t er e
t bra
nn-
skill
e m
ello
m fo
rskj
ellig
e br
ukse
nhet
er, o
g på
se
at d
et b
eskr
ives
fors
varli
g te
tting
av
alle
fuge
r og
åpni
nger
med
mør
tel e
ller a
nnen
ildf
ast m
asse
Løsn
ing
Ang
i hvi
lke
tegn
inge
r,
bere
gnin
ger,
besk
rivel
ser
e.l s
om s
kal u
tarb
eide
s
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Det
aljte
gnin
g
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
D
etal
jtegn
ing
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
N
otat
lyd,
var
me
og b
rann
Bes
kriv
else
Not
at ly
d, v
arm
e og
bra
nn
Bes
kriv
else
Not
at ly
d, v
arm
e og
bra
nn
Kon
trollo
mrå
dem
ed re
fera
nse
til T
ekni
ske
fors
krift
er
Byg
gver
kets
sta
bilit
et (§
7-3
3)
Bæ
reev
ne fo
r Byg
gepl
ankd
ekke
t(§
7-3
3)
´ Mål
nøya
ktig
het a
v op
pleg
g fo
r B
ygge
plan
k
Pla
nhet
ved
opp
legg
for L
eca
Byg
gepl
ank
Pro
dukt
doku
men
tasj
on (§
5-1
)
Dam
pspe
rre
i ytte
rveg
g (§
8-2
2)
Luftt
ett a
vslu
tnin
g av
Byg
gepl
ankd
ekke
t m
ot y
tterv
egg
(§
8-2
2)
Fora
nkrin
g i m
ur- o
g be
tong
vegg
er
(§ 7
-33)
Fora
nkrin
g i t
reve
gger
(§ 7
-33)
Opp
legg
for s
tåld
rage
r (§
7-33
)
Fora
nkrin
g til
stå
lbje
lker
(§ 7
-33)
Opp
legg
på
mur
kron
e og
m
idtb
ære
vegg
(§
7-33
)
Opp
legg
på
tresv
ill o
g st
ålbj
elke
r(§
7-3
3)
Fuge
mot
ikke
bæ
rend
e sk
illev
egge
r
Arm
erin
g av
fuge
r mel
lom
ele
men
tene
(§
7-3
3)
Arm
ert p
åstø
p (
§ 7-
33)
Lydi
sole
ring
(§
8-42
)
Varm
eiso
lerin
g (
§ 8-
21)
Sik
kerh
et m
ot b
rann
spre
dnin
g (§
7-2
4)
SjE
KK
LIS
tE
Fo
R P
Ro
SjE
Kt
ER
ING
Av
LE
CA
By
GG
EP
LA
NK
Leca Byggeplank 37
Kon
trollo
ppga
veH
vord
an s
kal k
ontro
llen
gjen
nom
føre
s?
Når
Byg
gepl
ankd
ekke
t in
ngår
i by
gget
s av
stiv
ning
s-sy
stem
ska
l sæ
rski
lte s
tabi
litet
sber
egni
nger
frem
-le
gges
og
kont
rolle
res
Sje
kk a
t val
gt le
ngde
og
type
Byg
gepl
ank
har t
il-st
rekk
elig
kap
asite
t for
opp
tak
av n
ytte
last
og
andr
e la
ster
. Dim
ensj
oner
ings
tabe
llene
i gr
afen
e i k
ap. 3
.2.2
i d
enne
bro
sjyr
en e
r reg
net i
bru
ddgr
ense
tilst
and
og
angi
r nom
inel
le n
ytte
last
er i
tille
gg ti
l ege
nlas
ten.
S
jekk
at s
pesi
fiser
te k
rav
til to
lera
nser
ved
r. le
ngde
og
bre
ddem
ål s
amt r
ettv
inkl
ethe
t opp
fylle
s av
Lec
a B
ygge
plan
k
Sje
kk a
t tol
eran
sekr
avet
som
van
ligvi
s er
± 5
mm
er
tatt
med
i be
skriv
else
n
Pås
e at
pro
dukt
data
ben
ytte
t i p
rosj
ekte
ringe
n er
i ov
eren
stem
mel
se m
ed g
jeld
ende
dok
umen
tasj
on
Spe
sifis
er a
t dam
pspe
rre
skal
legg
es p
å pl
ass
før m
onta
sje
av B
ygge
plan
k og
at d
en s
kal v
ære
ub
eska
dige
t når
Byg
gepl
ankd
ekke
t avs
lutte
s i s
am-
men
satt
varm
eiso
lert
ytte
rveg
g (tr
eveg
ger o
g ve
gger
m
ed b
ære
syst
em a
v st
ål)
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et p
oret
ettin
g (s
lem
min
g) a
v en
deka
nten
e på
Byg
gepl
ankd
ekke
t der
som
tetth
et
mot
lufti
nntre
ngni
ng ik
ke e
r sik
ret p
å an
nen
måt
e O
pple
gg p
å ve
gger
av
mur
og
beto
ng: K
apas
itet
tilsv
aren
de a
ntal
l og
type
fora
nkrin
gsje
rn k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
sjon
eren
de la
stvi
rkni
ng
Opp
legg
på
treve
gger
: Kap
asite
t tils
vare
nde
anta
ll og
type
bol
ter k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
sjon
eren
de
last
virk
ning
Kon
trolle
r at l
aste
r på
stål
drag
ere
og u
tvek
slin
gsje
rn
føre
s ne
d til
opp
legg
med
tils
trekk
elig
bæ
reev
ne o
g de
rette
r til
fund
amen
t
Opp
legg
på
stål
bjel
ker:
Kap
asite
t tils
vare
nde
anta
ll og
type
fora
nkrin
gsje
rn k
ontro
llere
s op
p m
ot d
imen
-sj
oner
ende
last
virk
ning
Pås
e at
Lec
a B
ygge
plan
k bl
ir m
onte
rt m
ed m
inst
90
mm
opp
legg
på
mur
kron
e
Pås
e at
Lec
a B
ygge
plan
k bl
ir m
onte
rt m
ed m
inst
75
mm
opp
legg
på
tresv
ill o
g m
inst
50
mm
på
oppl
egg
av s
tål
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et 1
0 m
m p
orøs
tref
iber
plat
e el
ler t
ilsva
rend
e hv
or L
eca
Byg
gepl
ank
går o
ver i
kke
bære
nde
skill
eveg
g.
Pås
e at
det
blir
bes
krev
et ri
ktig
ant
all o
g ty
pe a
rme-
ring
i fug
er fø
r dis
se s
tøpe
s ig
jen,
der
som
det
te e
r på
krev
et a
v ko
nstru
ktiv
e år
sake
r
Arm
ert p
åstø
p be
skriv
es i
hht k
ap. 3
.2.2
i de
nne
br
osjy
ren
elle
r ege
n be
skriv
else
.
Sje
kk a
t for
eslå
tt gu
lvko
nstru
ksjo
n til
freds
still
er k
rav
til tr
innl
yd o
g lu
ftlyd
isol
erin
g de
rsom
ele
men
tdek
ket
ligge
r mel
lom
fors
kjel
lige
bruk
senh
eter
Sje
kk a
t for
eslå
tt gu
lvko
nstru
ksjo
n til
freds
still
er fo
r-sk
rifts
krav
til v
arm
eiso
lerin
g de
rsom
ele
men
tdek
ket
ligge
r mel
lom
bol
igro
m o
g uo
ppva
rmet
kje
ller.
Sje
kk a
t Byg
gepl
anke
ns b
rann
klas
se R
EI 9
0 til
freds
-st
iller
bra
nnkr
av d
erso
m e
lem
entd
ekke
t er e
t bra
nn-
skill
e m
ello
m fo
rskj
ellig
e br
ukse
nhet
er, o
g på
se
at d
et b
eskr
ives
fors
varli
g te
tting
av
alle
fuge
r og
åpni
nger
med
mør
tel e
ller a
nnen
ildf
ast m
asse
Løsn
ing
Ang
i hvi
lke
tegn
inge
r,
bere
gnin
ger,
besk
rivel
ser
e.l s
om s
kal u
tarb
eide
s
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Det
aljte
gnin
g
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
D
etal
jtegn
ing
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Dim
ensj
oner
ings
bere
gnin
ger
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
Bes
kriv
else
N
otat
lyd,
var
me
og b
rann
Bes
kriv
else
Not
at ly
d, v
arm
e og
bra
nn
Bes
kriv
else
Not
at ly
d, v
arm
e og
bra
nn
Kon
trollo
mrå
dem
ed re
fera
nse
til T
ekni
ske
fors
krift
er
Byg
gver
kets
sta
bilit
et (§
7-3
3)
Bæ
reev
ne fo
r Byg
gepl
ankd
ekke
t(§
7-3
3)
´ Mål
nøya
ktig
het a
v op
pleg
g fo
r B
ygge
plan
k
Pla
nhet
ved
opp
legg
for L
eca
Byg
gepl
ank
Pro
dukt
doku
men
tasj
on (§
5-1
)
Dam
pspe
rre
i ytte
rveg
g (§
8-2
2)
Luftt
ett a
vslu
tnin
g av
Byg
gepl
ankd
ekke
t m
ot y
tterv
egg
(§
8-2
2)
Fora
nkrin
g i m
ur- o
g be
tong
vegg
er
(§ 7
-33)
Fora
nkrin
g i t
reve
gger
(§ 7
-33)
Opp
legg
for s
tåld
rage
r (§
7-33
)
Fora
nkrin
g til
stå
lbje
lker
(§ 7
-33)
Opp
legg
på
mur
kron
e og
m
idtb
ære
vegg
(§
7-33
)
Opp
legg
på
tresv
ill o
g st
ålbj
elke
r(§
7-3
3)
Fuge
mot
ikke
bæ
rend
e sk
illev
egge
r
Arm
erin
g av
fuge
r mel
lom
ele
men
tene
(§
7-3
3)
Arm
ert p
åstø
p (
§ 7-
33)
Lydi
sole
ring
(§
8-42
)
Varm
eiso
lerin
g (
§ 8-
21)
Sik
kerh
et m
ot b
rann
spre
dnin
g (§
7-2
4)
Dok
umen
tasj
onFo
togr
afie
r, kv
itter
ing
for
utfø
rt ko
ntro
ll, r
ef. t
il
vedl
egg
etc
tilta
ksha
ver:
Byg
gets
adr
esse
:
G
årds
nr./
Bru
ksnu
mm
er
A
nsva
rlig
søke
r:
Ans
varli
g pr
osje
kter
ende
: A
nsva
rlig
utfø
rend
e:
Kon
trolle
rend
e fo
r pro
sjek
terin
g:
Kon
trolle
rend
e fo
r utfø
rels
e:
Dat
o, s
ign:
utfø
rels
esgr
unnl
agD
enne
bro
sjyr
en.
Ref
eran
se ti
l teg
ning
er, b
eskr
ivel
ser e
ller
anne
t gru
nnla
g til
føye
s i k
olon
nen
unde
r
SjE
KK
LIS
tE
Fo
R M
oN
tA
SjE
Av
LE
CA
By
GG
EP
LA
NK
Kon
trollo
ppga
veH
vord
an s
kal k
ontro
llen
gjen
nom
føre
s?
Pås
e at
mon
tasj
eper
sone
ll br
uker
hje
lm o
g ve
rneb
rille
r, og
at n
ødve
ndig
uts
tyr e
r for
hå
nden
, f.e
ks. s
pett,
bre
kkje
rn, ø
ks, v
inke
lslip
er
Påse
at d
et e
r fra
mko
mst
til b
ygge
plas
s o
g m
inst
6 m
fri b
redd
e in
ntil
bygg
et fo
r kra
n og
bil
Når
Byg
gepl
ankd
ekke
t in
ngår
i by
gget
s av
stiv
ning
ssys
tem
må
man
pås
e at
byg
g-ve
rket
s st
abili
tet e
r mid
lerti
dig
sikr
et u
nder
mon
tasj
en o
g in
ntil
fuge
ne i
Byg
gepl
ank-
dekk
et e
r uts
tøpt
og
herd
et.
Kon
trolle
r at l
engd
e og
bre
ddem
ål s
tem
mer
med
tegn
ing,
og
kont
rolle
r ret
tvin
klet
het
ved
å m
åle
diag
onal
er
Kon
trolle
r at h
øyde
avvi
k fra
en
2 m
lang
retth
olt l
igge
r inn
enfo
r tol
eran
sekr
avet
som
va
nlig
vis
er ±
5 m
m
Kon
trolle
r at m
otta
tte p
rodu
kter
ste
mm
er o
vere
ns m
ed b
eskr
ivel
sen
og ta
var
e på
kj
øre-
og
kont
rolls
edle
r
Kon
trolle
r at d
amps
perr
e er
lagt
på
plas
s fø
r mon
tasj
e av
Byg
gepl
ank
og a
t den
er
ubes
kadi
get n
år B
ygge
plan
kdek
ket a
vslu
ttes
i sam
men
satt
varm
eiso
lert
ytte
rveg
g
(trev
egge
r og
vegg
er m
ed b
ære
syst
em a
v st
ål)
Gum
mili
st (S
-list
) ska
l leg
ges
inn
unde
r og
over
Byg
gepl
ank,
mot
mur
, bet
ong,
svi
ll, s
tål
End
ekan
t av
Byg
gepl
ank
skal
nor
mal
t sle
mm
es fo
r å h
indr
e in
ntre
ngin
g av
kal
dluf
t i
den
porø
se L
eca-
stru
ktur
en
opp
legg
på
vegg
er a
v m
ur o
g be
tong
: Ant
all o
g ty
pe fo
rank
rings
jern
kon
trolle
res
opp
m
ot b
eskr
ivel
se fr
a an
svar
lig p
rosj
ekte
rend
e
opp
legg
på
treve
gger
: Ant
all o
g ty
pe b
olte
r kon
trolle
res
opp
mot
bes
kriv
else
fra
an
svar
lig p
rosj
ekte
rend
e
Kon
trolle
r at s
tåld
rage
re o
g ut
veks
lings
jern
er m
onte
rt i h
enho
ld ti
l teg
ning
før m
onta
sje
av B
ygge
plan
k
opp
legg
på
stål
bjel
ker:
Ant
all o
g ty
pe fo
rank
rings
jern
kon
trolle
res
opp
mot
bes
kriv
else
fra
ans
varli
g pr
osje
kter
ende
Kon
trolle
r at L
eca
Byg
gepl
ank
mon
tere
s m
ed m
inst
90
mm
opp
legg
på
mur
kron
e
Kon
trolle
r at L
eca
Byg
gepl
ank
mon
tere
s m
ed m
inst
75
mm
opp
legg
på
tresv
ill o
g
min
st 5
0 m
m p
å st
ålbj
elke
Kon
trolle
r at d
et b
lir la
gt in
n 10
mm
por
øs tr
efib
erpl
ate
elle
r tils
vare
nde
hvor
Lec
a B
ygge
plan
k gå
r ove
r ikk
e bæ
rend
e sk
illev
egg.
Fot
ogra
fere
s
Sje
kk a
t det
legg
es n
ed ri
ktig
ant
all o
g ty
pe a
rmer
ing
i fug
er fø
r dis
se s
tøpe
s ig
jen,
de
rsom
det
te e
r påk
reve
t av
kons
trukt
ive
årsa
ker.
Foto
graf
eres
Kon
trolle
r at d
et e
r sat
t opp
rikt
ig u
nder
støt
tels
e nå
r det
te e
r øns
kelig
elle
r kre
vet,
før
istø
ping
av
fuge
r og
even
tuel
l arm
ert p
åstø
p. M
idle
rtidi
g un
ders
tøtte
lse
kan
være
øn
skel
ig v
ed la
nge
spen
n, n
år d
et e
r uje
vn o
verh
øyde
og
ved
mel
lom
lagr
ing
av
mat
eria
ler p
å B
ygge
plan
kdek
ket.
Der
som
tung
e la
ster
mel
lom
lagr
es p
å de
kket
før f
ugin
g, le
gges
dis
se p
å st
ive
strø
som
gå
r ove
r fle
re e
lem
ente
r (f.e
ks. 3
met
er)
Påse
at e
lem
entd
ekke
t tild
ekke
s m
ed p
last
e.l
innt
il ut
støp
ing
av fu
ger o
g på
førin
g av
på -
støp
når
det
forv
ente
s fro
st o
g is
, og
elle
rs n
år m
an ø
nske
r min
st m
ulig
tilfø
rsel
av
bygg
fukt
Pås
e at
mel
lom
lagr
ing
av s
tørr
e m
ater
ialm
engd
er s
kjer
ove
r bæ
reve
gger
elle
r ove
r m
idle
rtidi
g un
ders
tøtte
lse.
Pås
e at
det
blir
bru
kt a
nbef
alt m
ørte
l: B
20 p
umpb
ar e
ller J
MS
.
Kon
trolle
r at e
vt. a
rmer
t pås
tøp
utfø
res
ette
r bes
kriv
else
n. F
erdi
g ut
lagt
arm
erin
g
foto
graf
eres
før s
tøpi
ng.
Sje
kk a
t fer
dig
gulv
kons
truks
jon
utfø
res
i hht
tegn
ing
elle
r bes
kriv
else
og
at d
etal
jer
utfø
res
riktig
. Kom
pone
nter
som
sen
ere
blir
skju
lt fo
togr
afer
es
Sje
kk a
t fer
dig
gulv
kons
truks
jon
utfø
res
i hht
tegn
ing
ders
om e
lem
entd
ekke
t lig
ger m
el-
lom
bol
igro
m o
g uo
ppva
rmet
kje
ller.
Kom
pone
nter
som
sen
ere
blir
skju
lt fo
togr
afer
es
Kon
trolle
r at a
lle fu
ger o
g åp
ning
er e
r tet
tet m
ed m
ørte
l elle
r ann
en il
dfas
t mas
se n
år
gulv
kons
truks
jone
n lig
ger m
ello
m fo
rskj
ellig
e br
ukse
nhet
er h
vor d
et e
r kra
v om
br
annk
lass
e. D
etal
jer f
otog
rafe
res
Kon
trollo
mrå
dem
ed re
fera
nse
til T
ekni
ske
fors
krift
er
Vern
euts
tyr,
verk
tøy
og h
jelp
euts
tyr
ved
mon
tasj
e
Atk
omst
Byg
gver
kets
sta
bilit
et i
mon
tasj
efas
en
Mål
nøya
ktig
het a
v op
pleg
g fo
r B
ygge
plan
k
Pla
nhet
ved
opp
legg
for L
eca
Byg
gepl
ank
Pro
dukt
doku
men
tasj
on
Dam
pspe
rre
i ytte
rveg
g
Luftt
ettin
g ov
er o
g un
der B
ygge
plan
k
Luftt
ettin
g en
deka
nt B
ygge
plan
k
Fora
nkrin
g i m
ur- o
g be
tong
vegg
er
Fora
nkrin
g i t
reve
gger
Opp
legg
for s
tåld
rage
r
Fora
nkrin
g til
stå
lbje
lker
Opp
legg
på
mur
kron
e og
mid
tbæ
reve
gg
Opp
legg
på
tresv
ill o
g st
ålbj
elke
r
Fuge
mot
ikke
bæ
rend
e sk
illev
egge
r
Arm
erin
g av
fuge
r mel
lom
ele
men
tene
Mid
lerti
dig
unde
rstø
ttels
e av
el
emen
tdek
ke fø
r ist
øpin
g av
fuge
r
Mel
lom
lagr
ing
av tu
nge
last
er p
å
dekk
et
Tild
ekki
ng m
ot fu
kt o
g fro
st
unn
gå o
verb
elas
tnin
g
Fugi
ng m
ello
m e
lem
ente
r A
rmer
t pås
tøp
Lydi
sole
ring
Varm
eiso
lerin
g
Sik
kerh
et m
ot b
rann
spre
dnin
g
38 Leca Byggeplank
Kon
trollo
ppga
veH
vord
an s
kal k
ontro
llen
gjen
nom
føre
s?
Pås
e at
mon
tasj
eper
sone
ll br
uker
hje
lm o
g ve
rneb
rille
r, og
at n
ødve
ndig
uts
tyr e
r for
hå
nden
, f.e
ks. s
pett,
bre
kkje
rn, ø
ks, v
inke
lslip
er
Påse
at d
et e
r fra
mko
mst
til b
ygge
plas
s o
g m
inst
6 m
fri b
redd
e in
ntil
bygg
et fo
r kra
n og
bil
Når
Byg
gepl
ankd
ekke
t in
ngår
i by
gget
s av
stiv
ning
ssys
tem
må
man
pås
e at
byg
g-ve
rket
s st
abili
tet e
r mid
lerti
dig
sikr
et u
nder
mon
tasj
en o
g in
ntil
fuge
ne i
Byg
gepl
ank-
dekk
et e
r uts
tøpt
og
herd
et.
Kon
trolle
r at l
engd
e og
bre
ddem
ål s
tem
mer
med
tegn
ing,
og
kont
rolle
r ret
tvin
klet
het
ved
å m
åle
diag
onal
er
Kon
trolle
r at h
øyde
avvi
k fra
en
2 m
lang
retth
olt l
igge
r inn
enfo
r tol
eran
sekr
avet
som
va
nlig
vis
er ±
5 m
m
Kon
trolle
r at m
otta
tte p
rodu
kter
ste
mm
er o
vere
ns m
ed b
eskr
ivel
sen
og ta
var
e på
kj
øre-
og
kont
rolls
edle
r
Kon
trolle
r at d
amps
perr
e er
lagt
på
plas
s fø
r mon
tasj
e av
Byg
gepl
ank
og a
t den
er
ubes
kadi
get n
år B
ygge
plan
kdek
ket a
vslu
ttes
i sam
men
satt
varm
eiso
lert
ytte
rveg
g
(trev
egge
r og
vegg
er m
ed b
ære
syst
em a
v st
ål)
Gum
mili
st (S
-list
) ska
l leg
ges
inn
unde
r og
over
Byg
gepl
ank,
mot
mur
, bet
ong,
svi
ll, s
tål
End
ekan
t av
Byg
gepl
ank
skal
nor
mal
t sle
mm
es fo
r å h
indr
e in
ntre
ngin
g av
kal
dluf
t i
den
porø
se L
eca-
stru
ktur
en
opp
legg
på
vegg
er a
v m
ur o
g be
tong
: Ant
all o
g ty
pe fo
rank
rings
jern
kon
trolle
res
opp
m
ot b
eskr
ivel
se fr
a an
svar
lig p
rosj
ekte
rend
e
opp
legg
på
treve
gger
: Ant
all o
g ty
pe b
olte
r kon
trolle
res
opp
mot
bes
kriv
else
fra
an
svar
lig p
rosj
ekte
rend
e
Kon
trolle
r at s
tåld
rage
re o
g ut
veks
lings
jern
er m
onte
rt i h
enho
ld ti
l teg
ning
før m
onta
sje
av B
ygge
plan
k
opp
legg
på
stål
bjel
ker:
Ant
all o
g ty
pe fo
rank
rings
jern
kon
trolle
res
opp
mot
bes
kriv
else
fra
ans
varli
g pr
osje
kter
ende
Kon
trolle
r at L
eca
Byg
gepl
ank
mon
tere
s m
ed m
inst
90
mm
opp
legg
på
mur
kron
e
Kon
trolle
r at L
eca
Byg
gepl
ank
mon
tere
s m
ed m
inst
75
mm
opp
legg
på
tresv
ill o
g
min
st 5
0 m
m p
å st
ålbj
elke
Kon
trolle
r at d
et b
lir la
gt in
n 10
mm
por
øs tr
efib
erpl
ate
elle
r tils
vare
nde
hvor
Lec
a B
ygge
plan
k gå
r ove
r ikk
e bæ
rend
e sk
illev
egg.
Fot
ogra
fere
s
Sje
kk a
t det
legg
es n
ed ri
ktig
ant
all o
g ty
pe a
rmer
ing
i fug
er fø
r dis
se s
tøpe
s ig
jen,
de
rsom
det
te e
r påk
reve
t av
kons
trukt
ive
årsa
ker.
Foto
graf
eres
Kon
trolle
r at d
et e
r sat
t opp
rikt
ig u
nder
støt
tels
e nå
r det
te e
r øns
kelig
elle
r kre
vet,
før
istø
ping
av
fuge
r og
even
tuel
l arm
ert p
åstø
p. M
idle
rtidi
g un
ders
tøtte
lse
kan
være
øn
skel
ig v
ed la
nge
spen
n, n
år d
et e
r uje
vn o
verh
øyde
og
ved
mel
lom
lagr
ing
av
mat
eria
ler p
å B
ygge
plan
kdek
ket.
Der
som
tung
e la
ster
mel
lom
lagr
es p
å de
kket
før f
ugin
g, le
gges
dis
se p
å st
ive
strø
som
gå
r ove
r fle
re e
lem
ente
r (f.e
ks. 3
met
er)
Påse
at e
lem
entd
ekke
t tild
ekke
s m
ed p
last
e.l
innt
il ut
støp
ing
av fu
ger o
g på
førin
g av
på -
støp
når
det
forv
ente
s fro
st o
g is
, og
elle
rs n
år m
an ø
nske
r min
st m
ulig
tilfø
rsel
av
bygg
fukt
Pås
e at
mel
lom
lagr
ing
av s
tørr
e m
ater
ialm
engd
er s
kjer
ove
r bæ
reve
gger
elle
r ove
r m
idle
rtidi
g un
ders
tøtte
lse.
Pås
e at
det
blir
bru
kt a
nbef
alt m
ørte
l: B
20 p
umpb
ar e
ller J
MS
.
Kon
trolle
r at e
vt. a
rmer
t pås
tøp
utfø
res
ette
r bes
kriv
else
n. F
erdi
g ut
lagt
arm
erin
g
foto
graf
eres
før s
tøpi
ng.
Sje
kk a
t fer
dig
gulv
kons
truks
jon
utfø
res
i hht
tegn
ing
elle
r bes
kriv
else
og
at d
etal
jer
utfø
res
riktig
. Kom
pone
nter
som
sen
ere
blir
skju
lt fo
togr
afer
es
Sje
kk a
t fer
dig
gulv
kons
truks
jon
utfø
res
i hht
tegn
ing
ders
om e
lem
entd
ekke
t lig
ger m
el-
lom
bol
igro
m o
g uo
ppva
rmet
kje
ller.
Kom
pone
nter
som
sen
ere
blir
skju
lt fo
togr
afer
es
Kon
trolle
r at a
lle fu
ger o
g åp
ning
er e
r tet
tet m
ed m
ørte
l elle
r ann
en il
dfas
t mas
se n
år
gulv
kons
truks
jone
n lig
ger m
ello
m fo
rskj
ellig
e br
ukse
nhet
er h
vor d
et e
r kra
v om
br
annk
lass
e. D
etal
jer f
otog
rafe
res
Kon
trollo
mrå
dem
ed re
fera
nse
til T
ekni
ske
fors
krift
er
Vern
euts
tyr,
verk
tøy
og h
jelp
euts
tyr
ved
mon
tasj
e
Atk
omst
Byg
gver
kets
sta
bilit
et i
mon
tasj
efas
en
Mål
nøya
ktig
het a
v op
pleg
g fo
r B
ygge
plan
k
Pla
nhet
ved
opp
legg
for L
eca
Byg
gepl
ank
Pro
dukt
doku
men
tasj
on
Dam
pspe
rre
i ytte
rveg
g
Luftt
ettin
g ov
er o
g un
der B
ygge
plan
k
Luftt
ettin
g en
deka
nt B
ygge
plan
k
Fora
nkrin
g i m
ur- o
g be
tong
vegg
er
Fora
nkrin
g i t
reve
gger
Opp
legg
for s
tåld
rage
r
Fora
nkrin
g til
stå
lbje
lker
Opp
legg
på
mur
kron
e og
mid
tbæ
reve
gg
Opp
legg
på
tresv
ill o
g st
ålbj
elke
r
Fuge
mot
ikke
bæ
rend
e sk
illev
egge
r
Arm
erin
g av
fuge
r mel
lom
ele
men
tene
Mid
lerti
dig
unde
rstø
ttels
e av
el
emen
tdek
ke fø
r ist
øpin
g av
fuge
r
Mel
lom
lagr
ing
av tu
nge
last
er p
å
dekk
et
Tild
ekki
ng m
ot fu
kt o
g fro
st
unn
gå o
verb
elas
tnin
g
Fugi
ng m
ello
m e
lem
ente
r A
rmer
t pås
tøp
Lydi
sole
ring
Varm
eiso
lerin
g
Sik
kerh
et m
ot b
rann
spre
dnin
g
Leca Byggeplank 39
Saint-Gobain Byggevarer ASBrobekkveien 84Postboks 216 Alnabru0614 OsloTel. 22 88 77 00Fax: 22 64 54 54e-post: [email protected]
feb
rua
r 201
1
VI STØTTER SKIjENTENE