1

LLææringspsykologi og ringspsykologi og AtferdsanalyseAtferdsanalyse

Erik ArntzenErik ArntzenHiAkHiAk

erik.arntzen@equivalence.neterik.arntzen@equivalence.net

V-2005

En del hovedpoenger En del hovedpoenger

Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatertVitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til til forekomsten av andre hendelser.forekomsten av andre hendelser.Determinisme: Antagelsen om at en hendelse er produsert av ellerDeterminisme: Antagelsen om at en hendelse er produsert av eller kommer kommer som et resultat av det aktive nsom et resultat av det aktive næærvrvææret av et bestemt sett av betingelser.ret av et bestemt sett av betingelser.Analyse: Oppgaven er Analyse: Oppgaven er åå finne ut og ogsfinne ut og ogsåå kunne beskrive det bestemte settet kunne beskrive det bestemte settet av betingelser som er opphavet til spesifikke hendelser.av betingelser som er opphavet til spesifikke hendelser.Anvendelse: Det Anvendelse: Det åå bringe sammen nbringe sammen nøødvendige betingelser for dvendige betingelser for åå produsere produsere spesielle spesielle øønskede resultater.nskede resultater.Ubetinget respons: Responser utlUbetinget respons: Responser utløøst av en stimulus uten tidligere erfaring.st av en stimulus uten tidligere erfaring.Betinget respons: Responser utlBetinget respons: Responser utløøst av en stimulus bare etter paring med den st av en stimulus bare etter paring med den stimulusen som allerede har forstimulusen som allerede har foråårsaket responsen.rsaket responsen.Respondent betinging: En prosedyre hvor to stimuli blir paret meRespondent betinging: En prosedyre hvor to stimuli blir paret med det d det resultat at den ene stimulusen (betinget stimuli) utlresultat at den ene stimulusen (betinget stimuli) utløøser den responsen som ser den responsen som allerede er utlallerede er utløøst av den andre stimulusen.st av den andre stimulusen.Operant betinging: En endring i sannsynlighet for en responsklasOperant betinging: En endring i sannsynlighet for en responsklasse avhengig se avhengig av resultatet av den responsen.av resultatet av den responsen.

(Malott & Whaley, 1983)

Hovedpoenger forts.Hovedpoenger forts.

Behavior is an important subject matter in its own right.Behavior is an important subject matter in its own right.Behavior is a phenomenon that results from interactions Behavior is a phenomenon that results from interactions between individual organisms and their environments.between individual organisms and their environments.BehaviorBehavior--environment interactions occur through time.environment interactions occur through time.The natural unit of behavior analysis is the response class.The natural unit of behavior analysis is the response class.The model that best describes behavior is the threeThe model that best describes behavior is the three--term term contingency (Scontingency (SDD –– R R –– SSRR).).Behavior is orderly when controlling variables are properly Behavior is orderly when controlling variables are properly managed. managed.

””I had the clue from Pavlov: control your conditions and you willI had the clue from Pavlov: control your conditions and you will see ordersee order..””(Skinner, 1959, p. 80)(Skinner, 1959, p. 80)

The experimenterThe experimenter’’s behavior must be viewed and managed in the s behavior must be viewed and managed in the same way as the subjectsame way as the subject’’s behaviors behavior..

(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10)

Skjematisk oversiktSkjematisk oversikt

(Meazzini & Ricci, 1986)

Definisjon av lDefinisjon av lææringring

LLææring har blitt definert som en relativt permanent forandring ring har blitt definert som en relativt permanent forandring av atferd som et resultat av erfaringav atferd som et resultat av erfaring. .

((KimbleKimble, 1961), 1961)

• Læring referer til ervervelse, opprettholdelse og forandring av en organisme sin atferd som et resultat av livstids hendelser.

(Pierce & Epling, 1999)

Uansett, spUansett, spøørsmrsmåålet er hva let er hva organismen faktisk gjorganismen faktisk gjøør.r.

““No matter what phenomena we study in No matter what phenomena we study in psychology, our terminology and theories psychology, our terminology and theories must ultimately be derived from behavior, must ultimately be derived from behavior, from what organisms do.from what organisms do.

(Catania, 1998, p. 4) (Catania, 1998, p. 4)

2

Evolusjon av lEvolusjon av lææringringto variabler som determinerer et to variabler som determinerer et

individs atferd:individs atferd:

Fylogenese Fylogenese –– som refererer til den som refererer til den evolusjonsmessige historien til den enkelte evolusjonsmessige historien til den enkelte (dvs. seleksjonspresset opererer p(dvs. seleksjonspresset opererer pååforfedrene).forfedrene).Ontogenese Ontogenese –– som er et hvert enkelt individs som er et hvert enkelt individs historie i forhold til interaksjon med miljhistorie i forhold til interaksjon med miljøøet.et.

”Selection by consequences is causal mode found only in living things, or in machines made by living things.”

(Skinner, 1981, p. 501)

Fra den fFra den føørste boken om evolusjonrste boken om evolusjon

Generelt sett kan man si at vi er alle interessert i Generelt sett kan man si at vi er alle interessert i hva en selv eller andre gjhva en selv eller andre gjøør, og samtidig r, og samtidig åå vite vite noe om hvorfor man gjnoe om hvorfor man gjøør som man gjr som man gjøør.r.

””commoncommon--sensesense”” forklaringerforklaringerVitenskapelige forklaringerVitenskapelige forklaringer

Historiske rHistoriske røøttertter

Aristoteles 325 fAristoteles 325 føør KR r KR Beskrev kategorier av atferd som:Beskrev kategorier av atferd som:

Sansepersepsjon, Sansepersepsjon, sightsight, , hearinghearing, lukt, enkel og kompleks tenkning, appetitt, , lukt, enkel og kompleks tenkning, appetitt, hukommelse, shukommelse, søøvn og drvn og drøømmDisse aktivitetene ble forklart som tilfeller av generelle kvaliDisse aktivitetene ble forklart som tilfeller av generelle kvaliteter som teter som ””appetiteappetite, , passionpassion, , reasonreason, , willwill, and , and sensesense--abilityability”” ((ToulminToulmin & & GoodfieldGoodfield, , 1962) 1962) Mindre opptatt av prediksjon av hendelserMindre opptatt av prediksjon av hendelser

I det hellenske rike fortsatte man I det hellenske rike fortsatte man åå ssøøke etter en naturalistisk ke etter en naturalistisk forstforstååelse av dyr og menneskers atferdelse av dyr og menneskers atferdI lI løøpet av middelalderenpet av middelalderen

Oppmerksomhet flyttet mot metafysiske forholdOppmerksomhet flyttet mot metafysiske forholdDualismeDualismeRenRenéé DecartesDecartes, fransk filosof som kanskje var den klareste n, fransk filosof som kanskje var den klareste nåår det gjaldt r det gjaldt uttalelser vedruttalelser vedrøørende dualisme. rende dualisme.

Historiske rHistoriske røøtter forts.tter forts.

Robert Robert WyattWyatt, skotsk fysiolog, skotsk fysiologSnakket om reflekserSnakket om reflekser

For eksempel Pupillekontraksjoner For eksempel Pupillekontraksjoner Resultatene av eksperimentene hans svekket sjelen som forklaringResultatene av eksperimentene hans svekket sjelen som forklaring ppååforklaring av all atferdforklaring av all atferd

Charles Charles SherringtonSherrington, engelsk fysiolog, engelsk fysiologFramsatte stimulusFramsatte stimulus--respons loverrespons lover

PPåå 19001900--tallet var det ingen tvil om at refleksiv atferd tallet var det ingen tvil om at refleksiv atferd var egnet for vitenskapelige analyser og at disse var var egnet for vitenskapelige analyser og at disse var avanserte.avanserte.

Retninger som var gjeldende Retninger som var gjeldende innen psykologi rundt 1900innen psykologi rundt 1900--tallettallet

StrukturalismeStrukturalismeFunksjonalismeFunksjonalismeBehaviorismeBehaviorisme

3

StrukturalismeStrukturalismeWilhelm Wilhelm WundtWundt (1832(1832--1920) og Edward 1920) og Edward TitchenerTitchener (1867(1867--1927) gjorde 1927) gjorde systematiske studier av menneskelig bevissthet.systematiske studier av menneskelig bevissthet.WundtWundt & & TichenerTichener

De mente at bevisstheten kunne observeres direkte, at den besto De mente at bevisstheten kunne observeres direkte, at den besto av av delelementerdelelementer som kunne beskrives, og at psykologens oppgave nettopp var som kunne beskrives, og at psykologens oppgave nettopp var ååanalysere den i sine enkelte bestanddeler analysere den i sine enkelte bestanddeler

Strukturalistene mente at menneskelig bevissthet kunne studeres Strukturalistene mente at menneskelig bevissthet kunne studeres ppååsamme msamme mååte som kjemiske substanser, dvs. at komplekse enheter kan te som kjemiske substanser, dvs. at komplekse enheter kan brytes ned til enklere elementer.brytes ned til enklere elementer.

essensialismeessensialismePoenget var Poenget var åå studere studere ””structurestructure ofof thethe mindmind””. M. Mååten dette ble gjort pten dette ble gjort pååvar gjennom introspeksjon. var gjennom introspeksjon. LLææring ble sett mer pring ble sett mer påå som et hinder enn et omrsom et hinder enn et områåde som var verdt de som var verdt ååstudere.studere.

Wilhelm Wilhelm WundtWundt

””VerticalVertical KymographKymograph””StStøørrelsen prrelsen påå denne er: denne er: l x b x hl x b x h; 36 x 19 x 64 ; 36 x 19 x 64 cmcmDet var et instrument for Det var et instrument for åå registrere de registrere de temporale variasjonene i enhver fysiologisk temporale variasjonene i enhver fysiologisk eller muskuleller muskulæær prosess. r prosess. Fysiologene brukte Fysiologene brukte kymografenkymografen fføørst for rst for ååstudere blodtrykk. Senere brukte studere blodtrykk. Senere brukte eksperimentalpsykologer denne for eksperimentalpsykologer denne for åå studere studere ulike tidsrelaterte hendelser: responstid, ulike tidsrelaterte hendelser: responstid, stimuluspresentasjoner osv..stimuluspresentasjoner osv..TitchenerTitchener, E. B. (1918). , E. B. (1918). ExperimentalExperimental PsychologyPsychology, , a Manual a Manual ofof LaboratoryLaboratory PracticePractice: : VolumeVolume I, I, QuantitativeQuantitative ExperimentsExperiments, Part II. , Part II. InstructorInstructor’’ssManualManual. New York: . New York: MacmillanMacmillan. . pppp. 172. 172--176.176.

FunksjonalismeFunksjonalisme

Grunnlagt av William James (1842Grunnlagt av William James (1842--1910).1910).Klart influert av Darwin sine tekster om overlevelse.Klart influert av Darwin sine tekster om overlevelse.Funksjonalistene hevdet at bevissthet ikke kunne Funksjonalistene hevdet at bevissthet ikke kunne reduseres og mente derfor at introspeksjon var reduseres og mente derfor at introspeksjon var reduksjonistisk, og at alt mreduksjonistisk, og at alt måå studeres i relasjon til studeres i relasjon til overlevelse.overlevelse.Man studerte bMan studerte bååde atferd og bevissthet for de atferd og bevissthet for ååoppdage hvorledes organismen ble tilpasset miljoppdage hvorledes organismen ble tilpasset miljøøet.et.

BehaviorismeBehaviorisme

Grunnlagt av John B. Watson (1878Grunnlagt av John B. Watson (1878--1958).1958).Atferd er det som er gjenstand for undersAtferd er det som er gjenstand for undersøøkelser, fordi kelser, fordi det er det som kan studeres direkte.det er det som kan studeres direkte.Om en behavioristisk teori blir benevnt som Om en behavioristisk teori blir benevnt som assosiasjonistisk eller funksjonalistisk er avhengig av assosiasjonistisk eller funksjonalistisk er avhengig av hva slags type atferd den fokuserer phva slags type atferd den fokuserer påå og hvordan og hvordan teorien forklarer opprinnelsen av atferden.teorien forklarer opprinnelsen av atferden.

Former for behaviorismeFormer for behaviorisme

TolmanTolmanEstesEstesSkinnerSkinner

PiagetPiagetGuthrieGuthrieHullHull

Gestalt teoriGestalt teoriPavlovPavlovThorndikeThorndike

KognitivKognitivAssosiasjonAssosiasjonFunksjonFunksjon

(Hergenhahn, 1976)

Tidlige russiske behavioristerTidlige russiske behaviorister

Ivan M. Ivan M. SechenovSechenov (1829 to 1905)(1829 to 1905)

VladimirVladimir M. M. BekhterevBekhterev (1857 to 1927) (1857 to 1927)

4

SechenovSechenov i i lablab’’nn PAvlovPAvlov i i lablab’’nn til til BotkinBotkin

I. P. Pavlov (1849 I. P. Pavlov (1849 –– 1936)1936)

Han studerte magesekresjon som responser hos Han studerte magesekresjon som responser hos hunder nhunder nåår han oppdaget at kun synet av mat fr han oppdaget at kun synet av mat føørte til rte til at hunden begynte at hunden begynte åå salivere.salivere.En nEn nøøytral stimulus som gjentatte ganger har blitt ytral stimulus som gjentatte ganger har blitt paret med en ubetinget stimulus (US), utlparet med en ubetinget stimulus (US), utløøste en ste en ubetinget respons (UR). Pubetinget respons (UR). Påå basis av denne basis av denne betingingen blir den nbetingingen blir den nøøytrale stimulusen etter hvert en ytrale stimulusen etter hvert en betinget stimulus (BS) og vil utlbetinget stimulus (BS) og vil utløøse den betingede se den betingede respons (BR).respons (BR).EkstinksjonEkstinksjon””Spontaneous recoverySpontaneous recovery””Han mente at betingede reflekser kunne forklare Han mente at betingede reflekser kunne forklare hvordan hjernen fungertehvordan hjernen fungerteNobelprisen i 1904Nobelprisen i 1904

Apparatur innen forsApparatur innen forsøøk med k med respondent betingingrespondent betinging

Pavlov som studerer spyttsekresjon Pavlov som studerer spyttsekresjon hos hunderhos hunder Respondent betingingRespondent betinging

5

SIGN ON PAVLOV'S DOORSIGN ON PAVLOV'S DOOR

WhatWhat diddid thethe sign sign onon Pavlov'sPavlov's lab lab doordoor saysay? ? PleasePlease knock. DON'T ring knock. DON'T ring thethe bellbell..

Prosedyrebeskrivelse:Prosedyrebeskrivelse:““First, a normal dog is familiarized with the experimental First, a normal dog is familiarized with the experimental situation until he shows no disturbance when placed in harness situation until he shows no disturbance when placed in harness and left alone in a room especially designed to cut off unwantedand left alone in a room especially designed to cut off unwantedoutside stimuli. A small opening or fistula is made in the dogoutside stimuli. A small opening or fistula is made in the dog’’s s cheek near the duct of on the salivary glands. When the fistula cheek near the duct of on the salivary glands. When the fistula is is healed, a glass funnel is carefully cemented to the outside of thealed, a glass funnel is carefully cemented to the outside of the he cheek so that it will draw off the saliva whenever the gland is cheek so that it will draw off the saliva whenever the gland is activated. From the funnel, the saliva then flows into a glass activated. From the funnel, the saliva then flows into a glass container or falls, drop by drop, upon a lightly balanced container or falls, drop by drop, upon a lightly balanced recording platform. The magnitude of responses to various recording platform. The magnitude of responses to various stimuli can be measured by the total volume or the number of stimuli can be measured by the total volume or the number of drops secreted in a given unit of time. The experimenter, who drops secreted in a given unit of time. The experimenter, who sits in adjoining room, can make his measurements, apply what sits in adjoining room, can make his measurements, apply what stimuli he desires (including food), and observe the dogstimuli he desires (including food), and observe the dog’’s s behavior through a window.behavior through a window.””

(Keller & Schoenfeld, 1950, pp. 16-17)

AnrepAnrep (1920)(1920)

En av studentene til PavlovEn av studentene til PavlovEn lyd ble presentert i 5 sek, sEn lyd ble presentert i 5 sek, såå 2 til 3 sek etterp2 til 3 sek etterpååble hunden presentert for mat.ble hunden presentert for mat.Paring av lyd og mat ble gjennomfParing av lyd og mat ble gjennomføørt i rt i intervaller fra 5 til 35 minutter.intervaller fra 5 til 35 minutter.””ProberProber”” av og til hvor lyden ble presentert av og til hvor lyden ble presentert alene i 30 sekunder.alene i 30 sekunder.Resultatene viste at etter en toneResultatene viste at etter en tone--mat paring smat paring sååproduserte ikke tone alene salivering.produserte ikke tone alene salivering.

J. B. J. B. WatsonWatson (1878 (1878 –– 1958)1958)

Psykologi skulle kun omfatte fenomener Psykologi skulle kun omfatte fenomener som kunne msom kunne mååles reliabelt.les reliabelt.Publikasjon av den klassiske artikkel Publikasjon av den klassiske artikkel ””Psychology as the behaviorist views itPsychology as the behaviorist views it””(1913), hvor han argumenterte for at (1913), hvor han argumenterte for at studiet av atferd skulle vstudiet av atferd skulle væære en selvstendig re en selvstendig og uavhengig del av vitenskapen.og uavhengig del av vitenskapen.MMåålet ved en slik vitenskap skulle vlet ved en slik vitenskap skulle væære re prediksjon og kontroll.prediksjon og kontroll.WatsonWatson meget gode bok meget gode bok ””PsychologyPsychologyfrom from thethe StandpointStandpoint ofof a Behaviorista Behaviorist””(1919)(1919)Albert og rotta, hvor Albert og rotta, hvor WatsonWatson viste at vviste at vååre re emosjonelle reaksjoner kan framkomme emosjonelle reaksjoner kan framkomme ved klassisk betingingved klassisk betinging

6

PuzzlePuzzle boxboxAtferd er hva vi kan observere, og det Atferd er hva vi kan observere, og det

er atferd som er gjenstand for er atferd som er gjenstand for undersundersøøkelsekelse

””Psychology as the behaviorist views it is a purely branch of Psychology as the behaviorist views it is a purely branch of natural science. natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of Its theoretical goal is the prediction and control of behaviorbehavior. Introspection forms no essential part of its methods, . Introspection forms no essential part of its methods, nor is the scientific value of its data dependent upon the nor is the scientific value of its data dependent upon the readiness with which they lend themselves to interpretation in readiness with which they lend themselves to interpretation in terms of consciousness. The behaviorist, in his efforts to get aterms of consciousness. The behaviorist, in his efforts to get aunitary scheme of animal response, recognizes no dividing line unitary scheme of animal response, recognizes no dividing line between man and brute. The behavior of man, with all its between man and brute. The behavior of man, with all its refinement and complexity, forms only a part of the refinement and complexity, forms only a part of the behavioristbehaviorist’’s total scheme of investigation s total scheme of investigation ……””

(Watson, 1913, s. 158)Jeg har satt teksten i kursiv

MiljMiljøømessig determinismemessig determinisme

””Give me a dozen healthy infants, wellGive me a dozen healthy infants, well--formed, formed, an my own specified world to bring them up in an my own specified world to bring them up in and Iand I’’ll guarantee to take any one at random ll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I and train him to become any type of specialist I might selectmight select——doctor, lawyer, artist, merchant, doctor, lawyer, artist, merchant, chief, and yes, even beggarchief, and yes, even beggar--man and thief, man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors.abilities, vocations, and race of his ancestors.””

(Watson, 1926, s. 10)

Studier av reflekserStudier av reflekser

Frykt for rotterFrykt for rotter

7

Edward Lee Thorndike (1874Edward Lee Thorndike (1874--1949)1949)

LLææring ved prring ved prøøving og feiling (eller ving og feiling (eller ””selectingselecting and and connectingconnecting””))Bruk av Bruk av ””puzzlepuzzle boxbox””Forskningen fokuserte pForskningen fokuserte påå hendelser og konsekvenser som hendelser og konsekvenser som etterfulgte atferdetterfulgte atferdLLææring foregikk gradvis og ikke innsiktsfulltring foregikk gradvis og ikke innsiktsfulltAntakelse om at et nevrale bAntakelse om at et nevrale båånd (nd (connectionsconnections) holdt stimulus ) holdt stimulus og respons sammenog respons sammenMange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den Mange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den viktigste. Denne loven fastslviktigste. Denne loven fastslåår at styrken ved en forbindelse r at styrken ved en forbindelse ble influert av konsekvensene ved responsen. Fble influert av konsekvensene ved responsen. Føør 1930 antok r 1930 antok Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt ppåå styrken av denne forbindelsen.styrken av denne forbindelsen.

ThornedikesThornedikes problemburproblembur hvor han hvor han studerte instrumentell atferd hos katterstuderte instrumentell atferd hos katter

Ulike Ulike ””puzzlepuzzle boxesboxes”” Gradvis lGradvis lææringring

Stamping in Stamping in –– stamping stamping outout

The cat that is clawing all over the box in her impulsive struggThe cat that is clawing all over the box in her impulsive struggle will le will probably claw the string or loop or button so as to open the dooprobably claw the string or loop or button so as to open the door. r. And gradually all other And gradually all other nonnon--successful impulses will be stamped out and the successful impulses will be stamped out and the particular impulse leading to the successful act will be stampedparticular impulse leading to the successful act will be stamped in by resulting in by resulting pleasurepleasure, until after many trials, the cat will, when put in the box, , until after many trials, the cat will, when put in the box, immediately claw the button or loop in a definite way. immediately claw the button or loop in a definite way.

((ThorndikeThorndike, 1911, p.40), 1911, p.40)

Ulike labyrinterUlike labyrinter

8

Clark Leonard Hull (1884Clark Leonard Hull (1884--1952)1952)

Hull var influert av Darwin sine tekster i den forstand Hull var influert av Darwin sine tekster i den forstand at han mente at lat han mente at lææring var knyttet til overlevelse.ring var knyttet til overlevelse.HypotetiskHypotetisk--deduktiv teori. Dvs. en teori som bestdeduktiv teori. Dvs. en teori som beståår av r av postulater (16) og teoremer. postulater (16) og teoremer. SS--R psykologi. R psykologi. EksternaleEksternale stimuli utlstimuli utløøser en sensorisk ser en sensorisk nerve impuls og som gir en ytre respons. Atferd er nerve impuls og som gir en ytre respons. Atferd er sjelden en funksjon av bare en stimulus.sjelden en funksjon av bare en stimulus.””HabitHabit strengthstrength”” er assosiasjonen mellom en stimulus er assosiasjonen mellom en stimulus og en respons.og en respons.Kontiguitet og driftsreduksjon (behovs reduksjon) Kontiguitet og driftsreduksjon (behovs reduksjon) som nsom nøødvendige betingelse for ldvendige betingelse for lææring.ring.

Uavhengige variabler hos Hull var:Uavhengige variabler hos Hull var:

SS, , thethe physicalphysical stimulus. stimulus. Time Time ofof deprivationdeprivation or or thethe periodperiod and and intensityintensityofof painfulpainful stimuli. stimuli. GG, , thethe sizesize and and qualityquality ofof thethe reinforcerreinforcer. . TheThe time time delaydelay betweenbetween thethe responseresponse and and thethereinforcerreinforcer. . TheThe time time betweenbetween thethe conditionedconditioned and and unconditionedunconditioned stimulus. stimulus. NN, , thethe numbernumber ofof trials. trials. TheThe amountamount ofof time time thethe rat rat hadhad beenbeen active. active.

MellomliggendeMellomliggende variabler hos Hull var:variabler hos Hull var:

ss, , thethe stimulus trace. stimulus trace. VV, , thethe stimulus stimulus intensityintensity dynamismdynamism. . DD, , thethe drive or drive or primaryprimary motivationmotivation or or needneed (dependent (dependent onon deprivationdeprivation, etc.). , etc.). KK, , incentiveincentive motivationmotivation (dependent (dependent onon thethe amountamount or or qualityquality ofof reinforcerreinforcer). ). JJ, , thethe incentiveincentive basedbased onon delaydelay ofof reinforcementreinforcement. . sHrsHr, , habithabit strengthstrength, , basedbased onon N, G (or K), J, and time N, G (or K), J, and time betweenbetween conditionedconditioned and and unconditionedunconditioned stimulus. stimulus. IrIr, , reactivereactive inhibitioninhibition (e.g. (e.g. exhaustionexhaustion becausebecause thethe rat rat hadhad beenbeen active for active for somesome time). time). sIrsIr, , conditionedconditioned inhibitioninhibition (due to (due to otherother trainingtraining). ). sLrsLr, , thethe reactionreaction thresholdthreshold (minimum (minimum reinforcementreinforcement requiredrequired for for anyany learninglearning). ). sOrsOr, , momentarymomentary behavioralbehavioral oscillationoscillation ---- i.e. i.e. randomrandom variables not variables not otherwiseotherwiseaccountedaccounted for. for. And And thethe mainmain interveningintervening variable, variable, sErsEr, , excitatoryexcitatory potentialpotential, , whichwhich is is thethe resultresult ofof all all thethe aboveabove... ... sErsEr = V x D x K x J x = V x D x K x J x sHrsHr -- sIrsIr -- Ir Ir -- sOrsOr -- sLrsLr..

Avhengige variabler hos Hull var:Avhengige variabler hos Hull var:

LatencyLatency (speed (speed ofof thethe responseresponse). ). Amplitude (Amplitude (thethe strengthstrength ofof thethe responseresponse). ). ResistanceResistance to to extinctionextinction. . FrequencyFrequency ((thethe probabilityprobability ofof thethe responseresponse. . All All ofof whichwhich areare measuresmeasures ofof RR, , thethe responseresponse, , whichwhich is a is a functionfunction ofof sErsEr. .

””Drive Drive theorytheory””

TheThe essenceessence ofof thethe theorytheory cancan be be summarizedsummarized by by sayingsaying thatthat thethe responseresponse is a is a functionfunction ofof thethestrengthstrength ofof thethe habithabit times times thethe strengthstrength ofof thethedrive.drive. It is for It is for thisthis reasonreason thatthat HullHull’’ss theorytheory is is oftenoften referredreferred to as to as drive drive theorytheory. .

Hull (1920) treningsmaterialeHull (1920) treningsmateriale

9

Hull (1920) testmaterialeHull (1920) testmateriale Edwin Ray Edwin Ray GuthrieGuthrie (1886(1886--1959)1959)

Praktisk anvendelse av lPraktisk anvendelse av lææringsfenomener som han mente kunne forklares ringsfenomener som han mente kunne forklares ved ved åå bruke kun ett prinsipp.bruke kun ett prinsipp.Loven om Loven om kontiguitetkontiguitet, en stimulus som har forekommet samtidig med en , en stimulus som har forekommet samtidig med en bevegelse vil skape en assosiasjon og nbevegelse vil skape en assosiasjon og nåår stimulusen gjentas er det en r stimulusen gjentas er det en tendens til at den blir etterfulgt av den samme bevegelsen.tendens til at den blir etterfulgt av den samme bevegelsen.LLææringen er fullstendig (assosiasjonen er ved sin fulle styrke) etringen er fullstendig (assosiasjonen er ved sin fulle styrke) etter kun en ter kun en paring mellom stimulus og respons.paring mellom stimulus og respons.Han skiller mellom handlinger og bevegelser, hvor bevegelser er Han skiller mellom handlinger og bevegelser, hvor bevegelser er enkle enkle muskelsammentrekninger og handlinger er satt sammen et stmuskelsammentrekninger og handlinger er satt sammen et støørre antall rre antall bevegelser. Handlingene er bestemt av hvilke forandringer de harbevegelser. Handlingene er bestemt av hvilke forandringer de har ppååomgivelsene.omgivelsene.Vane definerer han som en respons som har blitt assosiert med enVane definerer han som en respons som har blitt assosiert med en rekke rekke forskjellige stimuli. Jo flere stimuli som utlforskjellige stimuli. Jo flere stimuli som utløøser responsen jo sterkere blir ser responsen jo sterkere blir den vanen.den vanen.Fysiologiske drifter bruker Fysiologiske drifter bruker GuthrieGuthrie om opprettholdende stimuli som gjom opprettholdende stimuli som gjøør r organismen aktiv inntil morganismen aktiv inntil måålet er nlet er nåådd.dd.

Edward Edward ChaceChace TolemanToleman (1886(1886--1959)1959)

Studere atferd i store, meningsfylte mStudere atferd i store, meningsfylte møønstre nstre –– hvor atferden er hvor atferden er rettet mot et mrettet mot et måål.l.En kognitiv teori om lEn kognitiv teori om lææring.ring.SS--S framfor SS framfor S--R psykologi.R psykologi.LLææring var en pring var en pååggåående prosess som ikke trengte noen form ende prosess som ikke trengte noen form for motivasjon.for motivasjon.MellomliggendeMellomliggende variabler var elementer eller konstrukter som variabler var elementer eller konstrukter som var mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med pvar mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med påå ååforklare hvorfor lforklare hvorfor lææring skjer.ring skjer.Latent lLatent lææring som ikke gir seg utslag i utfring som ikke gir seg utslag i utføørelse.relse.Kognitive kart.Kognitive kart.InnsiktslInnsiktslææring ble viderefring ble videreføørt bl.a. av rt bl.a. av WolfgangWolfgang KKööhlerhler..

KKøøhlershlers aperaper

Unik interesse for rotterUnik interesse for rotter

…… I believe that everything important in psychology I believe that everything important in psychology (except perhaps such matters as the building of a super(except perhaps such matters as the building of a super--ego, that is, everything save such matters as involve ego, that is, everything save such matters as involve society and words) can be investigated in essence through society and words) can be investigated in essence through the continued experimental and theoretical analysis of the the continued experimental and theoretical analysis of the determiners of rat behavior at a choicedeterminers of rat behavior at a choice--point in a maze.point in a maze.””

((TolmanTolman, 1938, p.34), 1938, p.34)

Andre viktige forlAndre viktige forløøperepere

SmolenskySmolensky (1927)(1927)Trente unger i Trente unger i åå trykke ptrykke påå en gummiball som ledet til at de en gummiball som ledet til at de fikk sjokolade fikk sjokolade

KonorskiKonorski & Miller (1928)& Miller (1928)KonorskiKonorski, J., & Miller, S. (1937). , J., & Miller, S. (1937). OnOn twotwo types types ofofconditionedconditioned reflexreflex. Journal . Journal ofof General General PsychologyPsychology, 16, 264, 16, 264--272. 272.

GrindleyGrindley (1932)(1932)Trente marsvin til Trente marsvin til åå trykke hodet mot trykke hodet mot ””spakspak”” for for åå ffåå matmat

10

GrindleyGrindley (1932)(1932) B.F. Skinner (1904B.F. Skinner (1904--1990)1990)

Skiller mellom to typer av atferd, respondent og Skiller mellom to typer av atferd, respondent og operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging (respondent betinging) og R betinging (operant (respondent betinging) og R betinging (operant betinging).betinging).Forsterkningsbetingelser eller treterms kontingensenForsterkningsbetingelser eller treterms kontingensenDet er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av Det er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av hva og hvem.hva og hvem.Operant kammer eller ogsOperant kammer eller ogsåå kalt kalt SkinnerboksSkinnerboksAnalyser av verbal atferd er kanskje det viktigste Analyser av verbal atferd er kanskje det viktigste bidragetbidragetSeleksjonSeleksjonRate (antall/tid)Rate (antall/tid)Induktiv metodeInduktiv metode

Empiriske data fEmpiriske data føørst og srst og såå ved induksjon avlede ved induksjon avlede generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner mellom hendelsermellom hendelserErstattet teoritesting med prediksjon og kontrollErstattet teoritesting med prediksjon og kontroll

EnEn del av biologiendel av biologien

Flere steder argumenterte Skinner for at studiet av Flere steder argumenterte Skinner for at studiet av atferd burde sees patferd burde sees påå som en del av biologien og derfor som en del av biologien og derfor en naturvitenskap (se for eksempel Skinner, 1978).en naturvitenskap (se for eksempel Skinner, 1978).Samfunnsvitenskap anser atferd som et Samfunnsvitenskap anser atferd som et epifenomenepifenomen, , forforåårsaket av mentale hendelser og det er de sistnevnte rsaket av mentale hendelser og det er de sistnevnte man egentlig er opptatt av man egentlig er opptatt av åå studere.studere.Innen naturvitenskap sInnen naturvitenskap såå er teorien bygd per teorien bygd påå og styrt av og styrt av aktuelle lover, fakta og empiriske generaliseringer, mens aktuelle lover, fakta og empiriske generaliseringer, mens man pman påå den annen side innen samfunnsvitenskapen den annen side innen samfunnsvitenskapen ofte ser at teoriene er mer viktig enn fakta.ofte ser at teoriene er mer viktig enn fakta.

Forts.Forts.

““Being a chemist by profession, I often wondered Being a chemist by profession, I often wondered why there is only one chemistry, one biology, one why there is only one chemistry, one biology, one physics, and there are 10,000 psychologies.physics, and there are 10,000 psychologies.””

(Daniels, 1994, p. xii).

Samfunnsvitenskapen skiller seg fra naturvitenskapen ved at man blant annet forfekter at det er et ikke-fysiske univers som både blir ansett som det som er verdt å studere og som forklaring påfysiske hendelser. Dette gir opphavet til et uendelig antall oppkomme av teorier og forklaringer på atferd som ikke kan falsifiseres (Johnston & Pennypacker, 1993):

””TheThe DuckDuck StoryStory””

Det er fra en debatt mellom Skinner og Rogers (A Dialogue on the Control of Human Behavior) 11 og 12 juni 1962. Seminaret er som kjent spilt inn på seks kassetter. Det hele starter med at begge skal holde hvert sitt innledende foredrag. Etter dette diskuterer de ulike aspekter og til slutt (dagen etter på seminaret) såer det samlet inn spørsmål fra tilhørerne som Skinner og Rogers diskuterer og svarer på. Uansett, under innledningsforedragene er det Rogers som starter (ca. 15 min på hver). Han tar for seg eksistensialisme, fri vilje, fenomenologisk realitet osv. Når Skinner så overtar ordet til sitt innledningsforedrag starter han med å si "I always do the same mistake when debating with Carl Rogers, assuming that he will make no efforts to influence the audience." Noe Rogers så absolutt gjør (i hvert fall tilhørerne sin atferd) og som også er noe av poenget i historien nedenfor. Skinner forteller så en historie som han har hørt om Rogers som er på andejakt. Rogers og noen venner er da ute en tidlig morgen for å jakte på ender. Tiden går uten at det er noen ender og påslutten så dukker det endelig opp en and som det går an å jakte på. Jaktlaget blir enige om at Rogers kan få skyte denne. Noe han gjør, men samtidig er det også en annen person fra et annet sted som skyter anda. Begge disse går ut fra sitt respektive skjulested for å hente anda. Når begge står ved anda sier Rogers til den fremmede: "You feel that this is your duck." Det hele ender med at Rogers tar meg seg anda hjem. Etter Skinners innlegg benytter Rogers sjansen til å kommentere på denne historien og sier at istedenfor å spørre om den andre følte at han hadde skutt anda så brukte de et vanlig prinsipp fra vitenskapen, nemlig "to flip a coin" som beviste at han (Rogers) hadde skutt anda.

TeorierTeorier::

””In the natural sciences, theories are killed on In the natural sciences, theories are killed on the experimental battlefield, but in the social the experimental battlefield, but in the social sciences, they die of experimental neglect and sciences, they die of experimental neglect and old ageold age””..

(Johnston & Pennypacker, 1993, p.6)

11

SSåå hvorfor vhvorfor væære en del av biologien?re en del av biologien?

”” Experimentation tends to dominate theorizing; Experimentation tends to dominate theorizing; measurement usually respects the characteristics measurement usually respects the characteristics of behavior as a subject matter; experimental of behavior as a subject matter; experimental methods enhance opportunities for improved methods enhance opportunities for improved control: and experimental design is approached control: and experimental design is approached functionally with a primary interest in discovery functionally with a primary interest in discovery of natural relations.of natural relations.””

(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 6)

AlternativtAlternativt

BehaviorologyBehaviorology http://www.http://www.behaviorologybehaviorology.com/.com/BehaviorologyBehaviorology is an independently organized discipline featuring is an independently organized discipline featuring the natural science of behavior. the natural science of behavior. BehaviorologistsBehaviorologists study the study the functional relations between behavior and its independent functional relations between behavior and its independent variables in the behaviorvariables in the behavior--determining environmentdetermining environment. . BehaviorologicalBehaviorological accounts are based on the behavioral capacity accounts are based on the behavioral capacity of the species, the personal history of the behaving organism, of the species, the personal history of the behaving organism, and the current physical and social environment in which and the current physical and social environment in which behavior occurs. behavior occurs. BehaviorologistsBehaviorologists discover the natural laws discover the natural laws governing behavior. They then develop beneficial behaviorgoverning behavior. They then develop beneficial behavior--engineering technologies applicable to behavior related concernsengineering technologies applicable to behavior related concernsin all fields including child rearing, education, employment, in all fields including child rearing, education, employment, entertainment, government, law, marketing, medicine, and selfentertainment, government, law, marketing, medicine, and self--managementmanagement. .

Forts.Forts.

Naturalistic FoundationsNaturalistic FoundationsBehaviorologyBehaviorology features strictly natural accounts for features strictly natural accounts for behavioral events. In this way behavioral events. In this way behaviorologybehaviorology differs differs from disciplines that entertain fundamentally from disciplines that entertain fundamentally superstitious assumptions about humans and their superstitious assumptions about humans and their behavior. behavior. BehaviorologyBehaviorology excludes the mystical notion excludes the mystical notion of a rather spontaneous origination of behavior by the of a rather spontaneous origination of behavior by the willful action of ethereal, bodywillful action of ethereal, body--dwelling agents dwelling agents connoted by such terms as connoted by such terms as mind, psyche, self, musemind, psyche, self, muse, or , or even pronouns likeeven pronouns like I, me,I, me, and and youyou..

(Sharpe & Koperwas, 2003)

Menneskelig atferd er et sammensatt Menneskelig atferd er et sammensatt produkt av:produkt av:

ContingenciesContingencies ofof survivalsurvival responsibleresponsible for for naturalnaturalselectionselection, and (, and (iiii) ) contingenciescontingencies ofof reinforcementreinforcementresponsibilitiesresponsibilities for for thethe repertoiresrepertoires ofof individualsindividuals, , includingincluding ((iiiiii) ) thethe specialspecial contingenciescontingenciesmaintainedmaintained by an by an evolvedevolved socialsocial environmentenvironment..

(Sharpe & Koperwas, 2003)

Logisk positivismeLogisk positivisme

Er opptatt av de erklEr opptatt av de erklææringer/pringer/pååstander som er stander som er verifiserbare gjennom systematisk verifiserbare gjennom systematisk eksperimentering. eksperimentering. Disse empirisk verifiserbare Disse empirisk verifiserbare erklerklææringer/pringer/pååstander er gjenstand for den stander er gjenstand for den vitenskapelige metode.vitenskapelige metode.

(Sharpe & Koperwas, 2003)

12

Atferd er involverer hele organismenAtferd er involverer hele organismen

““Stimuli are defined not only in terms of physical Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli.control by particular stimuli.””

((ZeilerZeiler, 1986, p. 4), 1986, p. 4)

““It is the organism as a whole that behaves.It is the organism as a whole that behaves.””(Skinner, 1975, p. 44)(Skinner, 1975, p. 44)

““Behavior is what an organism is doing.Behavior is what an organism is doing.””(Skinner, 1938, p. 6)(Skinner, 1938, p. 6)

Behavior Behavior –– environmentenvironment

””Behavior is the interaction between organism Behavior is the interaction between organism and environment, and the organism is a locus and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interactwhere behavior and environment interact””

(Hineline, 1992, p. 1284)

Mangfoldet av behaviorismeMangfoldet av behaviorisme

Klassisk behaviorisme Klassisk behaviorisme

Metodologisk behaviorismeMetodologisk behaviorisme

Radikal behaviorismeRadikal behaviorisme

Teleologisk behaviorismeTeleologisk behaviorisme

Teoretisk behaviorismeTeoretisk behaviorisme

(Staddon, 2001)

Komponenter ved atferdsanalyseKomponenter ved atferdsanalyse

Eksperimentell atferdsanalyse Eksperimentell atferdsanalyse Anvendt atferdsanalyseAnvendt atferdsanalyseBegrepsmessig, teoretisk atferdsanalyseBegrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse

Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyseom atferdsanalyse

(Moore, 1999)

Radikal behaviorisme som Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en del vitenskapsfilosofi skiller seg fra en del

andre retninger ut fra spesieltandre retninger ut fra spesielt

Av mange definert som den mest sammenhengende Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologivitenskapsfilosofien innen psykologiAtskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av en historiske innflytelse har ledet til utvikling av en deskriptiv, deskriptiv, observationalobservational og integrerte avledede og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetiskprinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetisk--deduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi.deler innen eksperimental psykologi.

(Chiesa, 1994)

Radikal, hvorfor?Radikal, hvorfor?

RadicalRadical behaviorismbehaviorism is is radicalradical becausebecause Skinner, in Skinner, in contrastcontrast withwith thethe original behaviorist, original behaviorist, John B. John B. WatsonWatson, , acceptedaccepted private private lifelife as as behaviorbehavior. . ThisThis positionposition cancan be be contrastedcontrasted withwith thethe dualisticdualistic positionposition thatthat thethe causescauses ofofbehaviorbehavior and and thethe locuslocus ofof private private lifelife areare immaterialimmaterial and and unobservableunobservable mental mental objectsobjects, as , as wellwell as as thethecomplementarycomplementary methodologicalmethodological behaviorist behaviorist positionpositionthatthat private private lifelife is to be is to be excludedexcluded from from considerationconsideration ononthethe groundsgrounds thatthat it is not it is not publiclypublicly observableobservable. . InsteadInstead, , thethe locuslocus ofof private private lifelife, and , and thethe objectsobjects ofof selfself--knowledgeknowledge, , areare held to be held to be withinwithin thethe body. body.

13

Definisjon av anvendt Definisjon av anvendt atferdsanalyse:atferdsanalyse:

““Applied behavior analysis is the science in Applied behavior analysis is the science in which procedures derived from the principles which procedures derived from the principles of behavior are systematically applied to of behavior are systematically applied to improve socially significant behavior to a improve socially significant behavior to a meaningful degree and to demonstrate meaningful degree and to demonstrate experimentally that the procedures are experimentally that the procedures are employed were responsible for the employed were responsible for the improvement in behavior.improvement in behavior.””

(Baer et al., 1968, p.)

Characteristics of applied behavior Characteristics of applied behavior analysisanalysis

Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality).

(Arntzen, 2003)

Atferd er determinert eller Atferd er determinert eller kontrollertkontrollert

““The basic moral question is not whether The basic moral question is not whether manman’’s behavior will be controlled, but rather s behavior will be controlled, but rather by whom, by what means, and for what ends.by whom, by what means, and for what ends.””

(Bandura, 1969, p. 85)

Gjensidig kontrollGjensidig kontroll

““Men act upon the world, and change it, and are Men act upon the world, and change it, and are in turn changed by the consequences of their in turn changed by the consequences of their action.action.””

(Skinner, 1957, p. 1)

Er teorier for lEr teorier for lææring ring nnøødvendig?dvendig?

Rollen ved teori innen atferdsanalyse har vRollen ved teori innen atferdsanalyse har væært et gjennomgrt et gjennomgåående tema innen ende tema innen psykologipsykologiSSæærlig i forhold til Skinners kjente artikkel rlig i forhold til Skinners kjente artikkel ““Are theories of learning Are theories of learning necessary?necessary?””Skinner argumenterte ikke mot teori, men bare mot bruken teorierSkinner argumenterte ikke mot teori, men bare mot bruken teorier som som benyttet seg av hypotetiske, indre hendelser som forklaring pbenyttet seg av hypotetiske, indre hendelser som forklaring påå atferd. Disse atferd. Disse kan ikke testes, og er ikke nkan ikke testes, og er ikke nøødvendig for dvendig for åå forklare atferd.forklare atferd.Teoretiske begreper sammenligner kun observasjoner og refererer Teoretiske begreper sammenligner kun observasjoner og refererer ikke til ikke til ikkeikke--atferdsmessige prosesser.atferdsmessige prosesser.Teorier er basert pTeorier er basert påå fakta og ikke organiseringen av fakta.fakta og ikke organiseringen av fakta.Teorier er oppsummering av klasser av funksjonelle relasjoner soTeorier er oppsummering av klasser av funksjonelle relasjoner som i seg selv m i seg selv har blitt ordnet i vitenskapelige lover.har blitt ordnet i vitenskapelige lover.Atferdsanalyse er opptatt av lovmessige relasjoner mellom observAtferdsanalyse er opptatt av lovmessige relasjoner mellom observerbare erbare hendelser, dvs. atferd og miljhendelser, dvs. atferd og miljøømessige determinanter. Av den grunn smessige determinanter. Av den grunn såå er er teorien maksimalt deskriptive.teorien maksimalt deskriptive.

Kontinuerlig atferdstrKontinuerlig atferdstrøømm

(Karlsen, 1976)

”Private and public events have the same kind of physical dimensions.”

(Skinner, 1963, p. 953)

14

Kjennetegn ved en sterk Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teorivitenskapelig teori

Kunne forklare allerede eksisterende Kunne forklare allerede eksisterende fenomener (fenomener (””inclusivenessinclusiveness””))Kunne rettlede forskning (Kunne rettlede forskning (””ffrruiuittfulfulnnessess””))Kunne gi et samlet bidrag for diverse Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener (fenomener (””generalitygenerality””))

Atferdsanalyse og vitenskapAtferdsanalyse og vitenskap

Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljatferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøøet et (uavhengige variabler) er m(uavhengige variabler) er måålet ved en atferdsmessig let ved en atferdsmessig vitenskap.vitenskap.Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer.forskjeller mellom grupper av organismer.Den grunnleggende mDen grunnleggende mååleenheten er responsrate, som leenheten er responsrate, som innebinnebæærer responser per tidsenhet (totalt eller rer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig).gjennomsnittlig).

Et av de tidligste forsEt av de tidligste forsøøkene innen kene innen anvendt atferdsanalyseanvendt atferdsanalyse

Kvinnen som gikk i gangene og Kvinnen som gikk i gangene og kostet ble observert av to kostet ble observert av to psykiatere ,bak enveis speil og psykiatere ,bak enveis speil og de konkluderte med at kosten de konkluderte med at kosten kan vkan væære:re:

Et barn som gir henne kjEt barn som gir henne kjæærlighetrlighetEt fallos symbolEt fallos symbolEt tegn pEt tegn påå at hun er en at hun er en omnipotent dronningomnipotent dronning

(Houghton & Ayllon, 1965)

Dr. A sin evaluering av kostedamas atferdDr. A sin evaluering av kostedamas atferd

““The broom represents to this patient some perceptual The broom represents to this patient some perceptual element in her field of element in her field of conciousnessconciousness. How it should . How it should have become so is uncertain; on Freudian grounds it have become so is uncertain; on Freudian grounds it could be interpreted symbolically, on behavioral could be interpreted symbolically, on behavioral grounds it could perhaps be interpreted as a habit grounds it could perhaps be interpreted as a habit which has become essential to her peace of mind. which has become essential to her peace of mind. Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped form of behavior such as is commonly seen in form of behavior such as is commonly seen in regressed regressed schizphrenicsschizphrenics and is rather analogous to the and is rather analogous to the way small children or infants refuse to be parted from way small children or infants refuse to be parted from some favorite toy, piece of rag, etc.some favorite toy, piece of rag, etc.””(Houghton & Ayllon, 1965, p.97)

Dr. B sin evaluering av kostedamas atferdDr. B sin evaluering av kostedamas atferd

””Her constant and compulsive pacing holding a Her constant and compulsive pacing holding a broom in the manner she does could be seen as broom in the manner she does could be seen as a ritualistic procedure, a magical action. When a ritualistic procedure, a magical action. When regression conquers the associative process, regression conquers the associative process, primitive an d archaic forms of thinking control primitive an d archaic forms of thinking control behavior. Symbolism is a predominant mode of behavior. Symbolism is a predominant mode of expression of deep seated expression of deep seated unfilfilledunfilfilled desires and desires and instinctual impulses. By magic, she controls instinctual impulses. By magic, she controls other, cosmic powers are at her disposal and other, cosmic powers are at her disposal and inanimate objects become living creatures.inanimate objects become living creatures.””

(Houghton & Ayllon, 1965, p.97)

FortsetterFortsetter

Pavlov, Thorndike, Watson og Skinner var alle klar over at studiet av var en biologisk vitenskap.

Ettersom eksperimentell atferdsanalyse vokste fram som en tilnærming til psykologi var det sterk tendens til vektlegging av ontogenetisk innflytelse på atferd på bekostning avfylogenetisk eller evolusjons historisk innflytelse på arten.

Med andre opptatt av ”læring” hvor spesifikke erfaringer hos et individ forandrer dens atferd, framfor ”instinkter”eller atferdsmessige predisposisjoner som et individ besitter som et resultat av sitt medlemskap i en spesifikk art.

Pavlov, Thorndike og Skinner var engasjert i å etablere en systematisk mengde av data gjennom mange repetisjoner eller replikasjoner av nøye planlagte eksperimenter.

15

Kognitiv og atferdsanalytiske tilnKognitiv og atferdsanalytiske tilnæærminger til atferdrminger til atferd

Teoretisk spTeoretisk spøørsmrsmåål i hukommelseslitteraturen er komplisert l i hukommelseslitteraturen er komplisert ååforklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive forklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive psykologer stille sppsykologer stille spøørsmrsmåålet om: Er det en begrenset kapasitet let om: Er det en begrenset kapasitet for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort periode? Videre er det en hperiode? Videre er det en høøy kapasitet i langtids minne hvor y kapasitet i langtids minne hvor delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning?borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning?SpSpøørsmrsmåålene over er umulig lene over er umulig åå besvare fordi det framsatt besvare fordi det framsatt teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske undersundersøøkelser.kelser.Atferdsanalytiske tilnAtferdsanalytiske tilnæærmingen vil prrmingen vil prøøve ve åå forstforståå og forklare og forklare atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferdsanalyse og unngatferdsanalyse og unngåå spesielle sluttede teoretiske spesielle sluttede teoretiske konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv.konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv.

““But the dispute between behaviorists and But the dispute between behaviorists and cognitivistscognitivists may stem as much from different may stem as much from different ways of talking about behavior as from ways of talking about behavior as from differences in research findings.differences in research findings.””

((CataniaCatania, 1998, p. 4), 1998, p. 4)

Struktur vs. funksjonStruktur vs. funksjon

En strukturell tilnEn strukturell tilnæærming peker prming peker påå strukturelle strukturelle aspekter av atferdaspekter av atferd

En funksjonell tilnEn funksjonell tilnæærming vil vektlegge rollen rming vil vektlegge rollen ved manipulerbare variabler ved etablering av ved manipulerbare variabler ved etablering av enheterenheter

Skille mellom verbal atferd og sprSkille mellom verbal atferd og språåk kan k kan sammenlignes med skille mellom sammenlignes med skille mellom

fysiologi og anatomifysiologi og anatomi

Biologer skiller mellom:

Fysiologi

fokus er på funksjonene ved det enkelte organ

Anatomi

fokus er på formen eller strukturen ved det enkelte organ

ForklaringsmodellerForklaringsmodellerEt grunnleggende prinsipp for vitenskap er Et grunnleggende prinsipp for vitenskap er

determinisme.determinisme.Mekanistiske forklaringerMekanistiske forklaringer

•• Forekomst av en respons forklares ved Forekomst av en respons forklares ved åå henvise til hendelser som inntreffer rett henvise til hendelser som inntreffer rett fføør responsen, for eksempel r responsen, for eksempel patellarpatellar--refleksenrefleksen

•• Responsen inntreffer kun nResponsen inntreffer kun nåår stimulusen har vr stimulusen har væært tilstede, og nrt tilstede, og nåår ikke stimulusen er r ikke stimulusen er tilstede opptrer heller ikke responsen.tilstede opptrer heller ikke responsen.

•• Stimulusen fStimulusen føører til forandring av responsen hver gang stimulusen blir presenrer til forandring av responsen hver gang stimulusen blir presentert.tert.•• Responser har ofte flere Responser har ofte flere åårsaker og dermed vanskeliggjrsaker og dermed vanskeliggjøør r åå forklare atferden kausalt.forklare atferden kausalt.

Funksjonelle forklaringerFunksjonelle forklaringerDet er ikke de forutgDet er ikke de forutgåående hendelsene som er ende hendelsene som er åårsaken til atferd, men de hendelsene rsaken til atferd, men de hendelsene som atferden produserer.som atferden produserer.En funksjonell relasjon innebEn funksjonell relasjon innebæærer at stimuli som etterfrer at stimuli som etterføølger responser, flger responser, føørst kan ha rst kan ha innvirkning etter at responsen har inntruffet minst en gang av ainnvirkning etter at responsen har inntruffet minst en gang av andre grunner.ndre grunner.Variasjon og seleksjon Variasjon og seleksjon –– en respons som etterfen respons som etterføølges av en stimulus flges av en stimulus føører til lignende rer til lignende responser vil gjentas med stresponser vil gjentas med støørre sannsynlighet i framtida og andre med mindre rre sannsynlighet i framtida og andre med mindre sannsynlighet.sannsynlighet.

Teleologiske forklaringerTeleologiske forklaringerNNååvvæærende hendelser forklares med framtidige konsekvenser.rende hendelser forklares med framtidige konsekvenser.

Hva menes med atferd?Hva menes med atferd?Synonymer som ofte er brukt:Synonymer som ofte er brukt:

AktivitetAktivitet

HandlingHandling

UtfUtføørelserelse

ResponderingRespondering

ResponsRespons

ReaksjonReaksjon

16

I hovedsak er atferd alt en personI hovedsak er atferd alt en personsier eller gjsier eller gjøør!r!

1)1) Er fargen pEr fargen påå noen sine noen sine øøyne atferd?yne atferd?2)2) Er blunking med Er blunking med øøynene atferd?ynene atferd?3)3) Er klEr klæær atferd?r atferd?4)4) Er det Er det åå kle pkle påå seg atferd?seg atferd?5)5) Er det Er det åå tenke atferd?tenke atferd?6)6) Er det Er det åå fføøle atferd?le atferd?7)7) Er det Er det åå si si ””Jeg er tJeg er tøørstrst”” atferd?atferd?

Beskrivelser av atferdBeskrivelser av atferd

AtferdAtferdNoe spesifikt en organisme gjNoe spesifikt en organisme gjøør, som har en bestemt topografi (fysisk r, som har en bestemt topografi (fysisk utforming) og som kan mutforming) og som kan mååles i frekvens, varighet eller latens.les i frekvens, varighet eller latens.

Oppsummerende merkelapperOppsummerende merkelapperEn personbeskrivelse som er basert pEn personbeskrivelse som er basert påå at vedkommende har vat vedkommende har væært engasjert i rt engasjert i en eller flere av en rekke mulige handlinger som kan ha noe til en eller flere av en rekke mulige handlinger som kan ha noe til felles.felles.

ForklaringsfiksjonerForklaringsfiksjonerBruken av en oppsummerende merkelapp som forklaring pBruken av en oppsummerende merkelapp som forklaring påå en av de en av de handlingene merkelappen benevner.handlingene merkelappen benevner.

Grant og Evans, 1994

KategorifeilKategorifeil

Beskrivelsene pBeskrivelsene påå fenomener blir brukt i fenomener blir brukt i forklaringen av de samme fenomenene.forklaringen av de samme fenomenene.

Ofte sOfte såå beskriver vi eller oppsummerer beskriver vi eller oppsummerer atferdsfenomener i ulike termer av forskjellige atferdsfenomener i ulike termer av forskjellige grunner. Kategorifeilen gjgrunner. Kategorifeilen gjøøres nres nåår vi starter r vi starter ååsnakke som om alle termene refererer til separate snakke som om alle termene refererer til separate fenomener eller enheter.fenomener eller enheter.

Eksempel fra journalEksempel fra journal

””Han lider av ADHD. Denne tilstanden er Han lider av ADHD. Denne tilstanden er åårsaken til hans utagering og vanskelige atferdrsaken til hans utagering og vanskelige atferd””

From From researchresearch paperspapers

””Notice that the response rate is low when the pigeon Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called is initially placed in the chamber. This period is called warmwarm--up and probably occurs due to the low response up and probably occurs due to the low response rate.rate.””””Notice that the response rate is low when the pigeon Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called is initially placed in the chamber. This period is called warmwarm--up and probably occurs because of the abrupt up and probably occurs because of the abrupt change from home cage to the operant chamber.change from home cage to the operant chamber.””

Skinner skiller mellom to typer av atferdSkinner skiller mellom to typer av atferdA. A. Respondent atferdRespondent atferd

Det er atferd som er direkte utlDet er atferd som er direkte utløøst av stimuli st av stimuli eller hendelser i miljeller hendelser i miljøøet.et.

B. B. Operant atferdOperant atferdDet er atferd som endrer hyppighet avhengig av Det er atferd som endrer hyppighet avhengig av den effekten den har pden effekten den har påå omgivelsene.omgivelsene.

Eller sagt pEller sagt påå en annen men annen mååte: Det er atferd eller te: Det er atferd eller handlinger som virker phandlinger som virker påå eller opererer peller opererer pååomgivelsene.omgivelsene.

17

Skinner ogSkinner og operantoperant kammerkammer

Boy, have I Boy, have I gotgot thisthis guyguy trainedtrained: : everyevery time I time I press press thethe lever, he lever, he givesgives meme a piece a piece ofof cheese cheese

Ulike kamreUlike kamre Prosedyre versus prosessProsedyre versus prosess

Prosedyre vil si de manipuleringer som gjProsedyre vil si de manipuleringer som gjøøres i forhold til res i forhold til organismen av eksperimentator eller terapeut.organismen av eksperimentator eller terapeut.

Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner sted hos organismen som et resultat av prosedyren.sted hos organismen som et resultat av prosedyren.

Operant betingingOperant betinging

Responser blir Responser blir ””emittedemitted””En stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynlighEn stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynligheten for eten for responsen endres nresponsen endres nåår en spesiell stimulus, som hvis nr en spesiell stimulus, som hvis næærvrvæær tidligere har r tidligere har ledet til forsterkning, er tilstede.ledet til forsterkning, er tilstede.KontingensKontingens

•• Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom spaktrykk og mat.spaktrykk og mat.

•• Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, ssååbetyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. Pbetyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. Pååden mden mååten er B avhengig av A eller sagt pten er B avhengig av A eller sagt påå en annen men annen mååte at A te at A predikerer B, ettersom npredikerer B, ettersom nåår A forekommer, sr A forekommer, såå forekommer B. forekommer B. Dersom A ikke forekommer, sDersom A ikke forekommer, såå vil B ikke forekomme. Mat (B) er vil B ikke forekomme. Mat (B) er kontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt pkontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt påå en annen men annen mååte er te er mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A).mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A).

KontigensKontigens vs. ikkevs. ikke--kontingenskontingens

A

B

Kontingens

Ikke-kontingens

A

B

18

Forandringer i atferd som et resultat av en respons blir utsatt forsterkning:raten av responsen øker relativt til baseline nivå. raten av responsen øker relativt til raten av andre responser som forekommer i situasjonen. mønsteret eller sekvensen forandrer seg til en sløyfe som hele tiden gjentar seg.formen eller topografien av responsen blir mer stereotyp og krever et minimum av anstrengelse forandring i responsvariabilitet og blir influert av individets biologiske forberedthet til å utføre de responsene som konsekvensene er arrangert for.

FortsetterFortsetterFortsetterFortsetter

•Arbitræriteti den forstand at ingen er spesielt interessert i spaktrykk som sådan.at responser kan bli modifisert ved sine konsekvenser.spaktrykk eller trykking på en tast er valgt ettersom de er lette åobservere og registrere.kan lett utføres med ulik frekvens og med forskjellig mønster.

Treterms kontingensenTreterms kontingensen

For For åå kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser mdens omgivelser måå det ifdet iføølge Skinners spesifisereslge Skinners spesifiseres

1) 1) Den foranledning en respons opptrer underDen foranledning en respons opptrer under -- SSDD

2) 2) Selve responsenSelve responsen -- RR3) 3) De forsterkende konsekvenserDe forsterkende konsekvenser -- SSRR

Forholdet mellom disse kalles: Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller Forsterkningsbetingelsene eller

forsterkningskontingensene.forsterkningskontingensene.SSDD -- R R -- SSRR

Eksempel pEksempel påå en treterms kontingensen treterms kontingens

Sr+Sr+R R SD: SD: ””sets the occasionsets the occasion””

ForsterkningForsterkningOperant klasseOperant klasseDiskriminativ stimulusDiskriminativ stimulus

Snakker med Snakker med noennoen

Tar telefonenTar telefonenTelefonen ringerTelefonen ringer

Cumulative RecorderCumulative Recorder Cumulative RecorderCumulative Recorder

19

En respons En respons

En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli.

En stimulusEn stimulus

En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser.

Eksempel med arbitrEksempel med arbitræære stimulire stimuli Eksempel med Eksempel med åå ””ta folk pta folk påå ferskenfersken””

Viktige begreper ved Viktige begreper ved forsterkningforsterkning

En prosedyre eller en En prosedyre eller en prosessprosess

ÅÅ forsterke (verb)forsterke (verb)

En prosedyre eller en En prosedyre eller en prosessprosess

Forsterkning (substantiv)Forsterkning (substantiv)

En egenskap ved en En egenskap ved en stimulusstimulus

Forsterkende (adjektiv)Forsterkende (adjektiv)

En stimulusEn stimulusForsterker (substantiv)Forsterker (substantiv)

RestriksjonerRestriksjonerBegrepBegrep

Forsterkere virker pForsterkere virker påå atferd og de er atferd og de er definert ut fra definert ut fra øøkning av responsraten kning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikkeog ikke om man liker dem eller ikke

““ReinforcersReinforcers do not work because they make the do not work because they make the organism organism ““feel goodfeel good”” or because the organism or because the organism ““likeslikes”” themthem””

((CataniaCatania, 1992, p.81), 1992, p.81)

20

En positiv forsterkerEn positiv forsterker

En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart åen respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden.

EksempelEksempel med med brukbruk avav positivpositivforsterkningforsterkning

Nok et eksempel pNok et eksempel påå det sammedet samme En negativ forsterkerEn negativ forsterker

En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart åen respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden.

En definisjon som er langt fra En definisjon som er langt fra korrektkorrekt

””Negativ forsterkning er akkurat det samme, Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man bortsett fra at man øøker styrken av responsen ker styrken av responsen ved ved åå unngunngåå forsterkningforsterkning””..

Forsterkning er navnet pForsterkning er navnet påå relasjonen mellom relasjonen mellom responser og miljresponser og miljøøet. Denne relasjonen et. Denne relasjonen

inkluderer minst tre komponenter:inkluderer minst tre komponenter:

1.1. Responsen mResponsen måå ha konsekvenser.ha konsekvenser.2.2. ØØkt sannsynlighet for at liknende responser kt sannsynlighet for at liknende responser

forekommer i framtida.forekommer i framtida.3.3. ØØkningen mkningen måå forekomme fordi responsene forekomme fordi responsene

har disse konsekvensene og ikke for noen har disse konsekvensene og ikke for noen annen grunn.annen grunn.

21

Typer av forsterkere:Typer av forsterkere:

PrimPrimæær forsterkere er hendelser eller stimuli som har r forsterkere er hendelser eller stimuli som har en en ååpenbar biologisk betydning for organismen, for penbar biologisk betydning for organismen, for eksempel mat og vann.eksempel mat og vann.Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er effektive forsterkere, for eksempel ros, smil.effektive forsterkere, for eksempel ros, smil.Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse generaliserte betingede forsterkere, for eksempel generaliserte betingede forsterkere, for eksempel penger, tegnpenger, tegnøøkonomibrikkerkonomibrikker

BegreperBegreper

FadingFadingGeneraliseringGeneraliseringDiskrimineringDiskrimineringI forhold til I forhold til stimulusegenskaperstimulusegenskaper

ShapingShapingInduksjonInduksjonDifferensieringDifferensieringI forhold til I forhold til responsegenskaperresponsegenskaper

Differensiell Differensiell forsterkning ved forsterkning ved gradvis gradvis tilntilnæærming rming (operasjon)(operasjon)

Spredning av Spredning av effektene ved effektene ved forsterkning forsterkning (prosess)(prosess)

Konsentrasjon Konsentrasjon av effektene av av effektene av forsterkning forsterkning (prosess)(prosess)

Differensiell Differensiell forsterkningforsterkning

Positiv straffPositiv straff

Positiv straff. 1) Skinner definerer straff som presentasjon av en negativ forsterker kontingent påen respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser.

Negativ straffNegativ straff

Negativ straff. 1) Skinner definerer straff som terminering av en positiv forsterker kontingent påen respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser.

Fire grunnleggende forhold mellom Fire grunnleggende forhold mellom stimuli som etterfstimuli som etterføølger atferd og effekt plger atferd og effekt påå

atferdatferd

Effekt pEffekt påå atferdatferd

Negativ straffNegativ straff””Type II Type II punishmentpunishment””

Negativ Negativ forsterkningforsterkning

FjerningFjerning

Positiv straffPositiv straff””Type 1 Type 1 punishmentpunishment””

Positiv Positiv forsterkningforsterkning

PresentasjonPresentasjon

ReduksjonReduksjonØØkningkning

Stimulus som fStimulus som føølger lger etter atferdenetter atferden

To motsatte prosesserTo motsatte prosesser

22

EkstinksjonEkstinksjon

Ekstinksjon som prosedyre er at den forsterker som tidligere etterfulgte/opprettholdt en bestemt type respons blir holdt tilbake eller ikke gjør det lenger. Ekstinksjon som prosessrefererer til at hyppigheten av denne type respons først øker noe for deretter å avta som et resultat av ekstinksjonsprosedyren.

Effektene av ekstinksjonEffektene av ekstinksjon

Responding during extinctionResponding during extinction ExtinctionExtinction

Spontaneous RecoverySpontaneous Recovery SannsynligheterSannsynligheter

23

KlassebegrepetKlassebegrepet

En En operantoperant er en klasse av responser som er er en klasse av responser som er under kontroll av de samme diskriminative under kontroll av de samme diskriminative stimuli og forsterkende hendelserstimuli og forsterkende hendelser

Classes of behaviorClasses of behavior

Descriptive vs. Functional operantDescriptive vs. Functional operant Definisjon av differensiell forsterkningDefinisjon av differensiell forsterkning

Differensiell forsterkningDifferensiell forsterkning er presentasjon av er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nnæærvrvæær av bestemte stimuli.r av bestemte stimuli.

Forsterkning kan arrangeres somForsterkning kan arrangeres som

Kontinuerlig forsterkningKontinuerlig forsterkning er presentasjon av er presentasjon av forsterker ved hver forekomst av en bestemt forsterker ved hver forekomst av en bestemt type av responser.type av responser.

Intermitterende forsterkningIntermitterende forsterkning er forsterkning er forsterkning noen ganger, men ikke hver gang en bestemt noen ganger, men ikke hver gang en bestemt type av responser forekommer.type av responser forekommer.

ForsterkningsskjemaForsterkningsskjema

Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant klasse som leder til forsterker. Forsterknings-skjemaer kan baseres i forhold til antall responser, tidsintervall mellom hver mulighet for forsterkning dersom korrekt respons (kan ogsåforekommet uten ved FT-skjemaer) og raten av respondering.

24

Fire grunnleggende Fire grunnleggende forsterkningsskjemaerforsterkningsskjemaer

Fast ratio Fast ratio (FR) er forsterkning etter et bestemt/fast antall (FR) er forsterkning etter et bestemt/fast antall korrekte responser.korrekte responser.

Varierende ratioVarierende ratio (VR) er forsterkning etter et varierende antall (VR) er forsterkning etter et varierende antall korrekte responser.korrekte responser.

Fast intervallFast intervall (FI) er forsterkning av f(FI) er forsterkning av føørste korrekte respons rste korrekte respons etter et bestemt/fast tidsinteretter et bestemt/fast tidsinter­­vall.vall.

Varierende intervallVarierende intervall (VI) er forsterkning av f(VI) er forsterkning av føørste korrekte rste korrekte respons etter et varierenderespons etter et varierende­­tidsintervall.tidsintervall.

Schedules of reinforcementSchedules of reinforcement

Definisjon av shapingDefinisjon av shaping

Forming (shaping) av en bestemt respons-topografi består av at kriteriet for hvilke responsformer som leder til forsterkning endres gradvis i en bestemt retning.

EksempelEksempel

Betingede forsterkere og kjedingBetingede forsterkere og kjeding

Tradisjonelt:Tradisjonelt:SSDD R R SSRR

Trykkerespons Trykkerespons klikkelyd for vannmekanisme klikkelyd for vannmekanisme vannvann

MolekylMolekylæært nivrt nivåå::SSDD R1R1 SSRR

Synet av spaken Synet av spaken trykkerespons trykkerespons klikkelyd fra vannmekanismenklikkelyd fra vannmekanismen

SSRR/S/SDD R2R2 SSRR

Klikkelyd fra vannmekanisme Klikkelyd fra vannmekanisme ggåår til vannluka r til vannluka vannvann

25

Baklengs kjedingBaklengs kjeding““Science must be selfScience must be self--correcting, but since so much is provisional and correcting, but since so much is provisional and

since all systems contain flaws, the demonstration of a superiorsince all systems contain flaws, the demonstration of a superiorapproach is much more effective in bringing about correction thaapproach is much more effective in bringing about correction than is n is

faultfault--finding.finding.””(Killeen, 1984, p. 25 (Killeen, 1984, p. 25 –– 39) 39)

Effective treatmentEffective treatment

Effekter av terapiEffekter av terapiSkjematisk historisk oversikt #1Skjematisk historisk oversikt #1

En av de fEn av de føørste som studerte effekter av terapi var rste som studerte effekter av terapi var Eysenck (1952), som konkluderte i hovedsak med at Eysenck (1952), som konkluderte i hovedsak med at psykoterapi stort sett var ineffektivt.psykoterapi stort sett var ineffektivt.CronbachCronbach sin presidenttale i APA i 1957 hvor han sin presidenttale i APA i 1957 hvor han gjorde distinksjonen mellom korrelasjon og gjorde distinksjonen mellom korrelasjon og eksperimentelle metodologier.eksperimentelle metodologier.GendlinGendlin og og RychlakRychlak (1970) fortsatte i tr(1970) fortsatte i trååd med d med Eysenck, og kommenterte pEysenck, og kommenterte påå at psykoterapeutiske at psykoterapeutiske forskningsmetoder var utilstrekkelige i motsetning til forskningsmetoder var utilstrekkelige i motsetning til atferdsterapiens muligheter.atferdsterapiens muligheter.

#2#2

Smith og Glass (1977) gjorde en Smith og Glass (1977) gjorde en metameta--analyse hvor analyse hvor atferdsterapeutiske teknikker kom ut med en atferdsterapeutiske teknikker kom ut med en effektsteffektstøørrelse prrelse påå .76, klientsentrert terapi med .63 og .76, klientsentrert terapi med .63 og psykodynamisk terapi med .59psykodynamisk terapi med .59RachmanRachman og Wilson (1980) gjorde en effektstudie som og Wilson (1980) gjorde en effektstudie som viste atferdsterapi var effektivt i forhold til en rekke viste atferdsterapi var effektivt i forhold til en rekke problemomrproblemområåder (der (””diagnoserdiagnoser””) og ikke bare angst og ) og ikke bare angst og fobier, men for eksempel tvangstanker og fobier, men for eksempel tvangstanker og tvangshandlinger, depresjon og seksuelle tvangshandlinger, depresjon og seksuelle dysfunksjonerdysfunksjoner. . Effekten av atferdsterapi blir knyttet til at denne Effekten av atferdsterapi blir knyttet til at denne terapien har sterk tilknytning til erfaringen med terapien har sterk tilknytning til erfaringen med kvantitative metoder generelt og eksperimenter generelt kvantitative metoder generelt og eksperimenter generelt

#3#3Utover 90Utover 90--tallet tallet øøkte kravet fra forsikringsselskaper og kte kravet fra forsikringsselskaper og samfunnet generelt om at terapien eller behandlingen skal ha samfunnet generelt om at terapien eller behandlingen skal ha effekt.effekt.David David BarlowBarlow satte i 1993 sammen en avdeling som fikk satte i 1993 sammen en avdeling som fikk betegnelsen betegnelsen TaskTask ForceForce for for thethe PromotionPromotion and and DisseminationDissemination ofofPsychologicalPsychological ProceduresProcedures. Mandatet deres var . Mandatet deres var åå legge fram en legge fram en rapport som inneholdt en liste over effektive rapport som inneholdt en liste over effektive terapierterapier sammen sammen med manualer som beskrev bruken av dem og med manualer som beskrev bruken av dem og treningsmuligheter.treningsmuligheter.TaskTask ForceForce rapporten fra 1995, hvor atferdsterapeutiske rapporten fra 1995, hvor atferdsterapeutiske teknikker kommer generelt veldig fordelaktig ut.teknikker kommer generelt veldig fordelaktig ut.Egen avdeling i den amerikanske psykologforeningen: Egen avdeling i den amerikanske psykologforeningen: DivisionDivision12 APA 12 APA TaskTask ForceForce..Fra 1995 og utover sFra 1995 og utover såå publiserer publiserer ChamblessChambless og medarbeidere en og medarbeidere en rekke artikler om dette.rekke artikler om dette.

I den praktiske kliniske hverdagI den praktiske kliniske hverdag

..., ..., thethe clinicalclinical activitiesactivities most most psychotherapiespsychotherapiesremainremain largelylargely untoucheduntouched by findings from by findings from empiricalempirical researchresearch””. .

((NathanNathan & & GormanGorman, 2002, p. 643), 2002, p. 643)