kvalitetsrapport 2015 - 2016 · vurdering av virksomheten ved det tidligere ifl og ifs for...

1

Kvalitetsrapport

2015 - 2016

2

Innhold

1. Innledning ......................................................................................................................... 4

2. Helhetlig vurdering ........................................................................................................... 4

3. Kvalitet i studieprogrammene .......................................................................................... 6

Barnehagelærerutdanning ................................................................................................. 6

Inntakskvalitet .......................................................................................................... 6

Programkvalitet ...................................................................................................... 6

Undervisnings- og læringskvalitet ......................................................................... 7

Resultatkvalitet ......................................................................................................... 7

Grunnskolelærerutdanning ............................................................................................... 8

Inntakskvalitet .......................................................................................................... 8

Programkvalitet ........................................................................................................ 8

Undervisnings- og læringskvalitet .......................................................................... 10

Resultatkvalitet ....................................................................................................... 10

Bachelor i sykepleie ....................................................................................................... 11

Inntakskvalitet ........................................................................................................ 11




Bachelor i informasjonssystemer ....................................... Error! Bookmark not defined.

Inntakskvalitet ............................................................ Error! Bookmark not defined.

Programkvalitet .......................................................... Error! Bookmark not defined.

Undervisnings- og læringskvalitet .............................. Error! Bookmark not defined.

Resultatkvalitet ........................................................... Error! Bookmark not defined.

Bachelor i idrett .............................................................................................................. 13





Master i musikkvitenskap ............................................................................................... 15


3




Master i profesjonsretta naturfag .................................................................................... 16





4. Kvalitet innen FoU .......................................................................................................... 19

4

1. Innledning

Den 1. januar 2016 ble Høgskolen i Nesna en del av det nye Nord universitet. Institutt for

lærerutdanning (IFL) og Institutt for sykepleie (IFS) ble innlemmet i Profesjonshøgskolen, mens

Institutt for IKT (IFI) ble innlemmet i Handelshøgskolen. Denne kvalitetsrapporten inneholder en

vurdering av virksomheten ved det tidligere IFL og IFS for studieåret 2015-16.

Fusjonen har innebåret en krevende omstilling på mange områder, der tapet av autonomi har vært

merkbart. Studentene som ble tatt opp høsten 2015 har imidlertid fulgt studieplaner som ble godkjent

av den faglige ledelsen ved det gamle HiNe også våren 2016. Det er således naturlig å vurdere

studieprogrammenes kvalitet ut fra det kvalitetssystemet som var operativt ved HiNe.

Rapporten er delt i 3 områder.

1. Helhetsvurdering

I helhetsvurderingen ligger studieledernes helhetlige vurdering av kvaliteten ved det tidligere

IFL og IFS.

2. Kvalitet i studieprogrammene

I kapittelet om kvalitet i studieprogrammene kommenteres og vurderes de flerårige

studieprogrammene i forhold til inntakskvalitet, programkvalitet, undervisnings- og

læringskvalitet og resultatkvalitet.

3. Kvalitet innen FoU

I kapittelet om kvalitet i FoU kommenteres og vurderes omfang av vitenskapelig publisering,

FoU i forhold til høgskolens utdanninger og strategiske satsninger og fagpersonalets

involvering av studentene i FoU-arbeidet.

2. Helhetlig vurdering

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna ble re-akkreditert av NOKUT høsten 2014.

I den sakkyndige rapporten sto det: «Høgskolen i Nesna har god kunnskap om kvaliteten i sine

utdanningstilbud. Under det innledende besøket fikk komiteen demonstrert at ledelsen har utviklet en

god kvalitetskultur, og hadde stort fokus på å legge til rette for studentenes læring, noe de

studenttillitsvalgte også kunne bekrefte. Instituttlederne var seg bevisst sin rolle som faglige ledere og

det syntes som de hadde fokus på de roller og ansvar som kvalitetshåndboken har tillagt

instituttledere.»

Videre het det:

«Komiteens inntrykk er at institusjonen stimulerer til kvalitetsarbeid på alle nivåer, og at fagmiljøene

har utviklet en sterk kultur for å innhente og bruke tilbakemeldinger fra

studentene……..Studentdemokratiet har god kontakt med ledelsen, og studentene blir involvert i

kvalitetsarbeidet blant annet gjennom kvalitetsutvalget og fagutvalgene.»

5

«Komiteens inntrykk er at kvalitetssystemet er godt forankret i ledelsen, med dedikerte

ansvarsområder for instituttlederne som gis et tydelig ansvar for kvalitetssikringen av

studieprogrammene.»

«Høgskolen i Nesna har en sterk kultur for å følge opp den kunnskap den har om kvaliteten i

utdanningen.»

Kvaliteten i studieprogrammene har vært generelt god. Det nasjonale studiebarometeret 2015 ga HiNe

høyest score for studieprogrammenes relevans, engasjementet hos lærerne og eksamens- og

vurderingsformene. Lavest score ble gitt for tilrettelegging for studentopphold i utlandet og for

varierte undervisnings- og arbeidsformer. Det blir i overkant mye forelesninger, ifølge studentene.

Høgskolen får gode tilbakemeldinger for samarbeidet med praksisfeltet, og våre kandidater blir satt

stor pris på i arbeidslivet. Vårt eget fagmiljøs kompetanse er økende. Studentenes resultater ligger på

landsgjennomsnittet.

Gjennomstrømmingen kan imidlertid bli bedre i flere av utdanningene. Det er en utfordring å holde

læringstrykket opp mellom samlingene. Vi har hatt i overkant mange evalueringer og det fører til lav

svarprosent på mange av dem. En del evalueringer stiller for omfattende og for ustrukturerte spørsmål.

Det har også manglet rutine for tilbakemelding til studentene om hvilke tiltak som blir iverksatt på

grunnlag av skriftlige evalueringer. Høgskolen har tatt lite ansvar for å skape faglig-sosiale

studentfelleskap på nett. Det er behov for å utvikle bedre system for at studentene kan treffes,

diskutere og samarbeide på nett med og uten innsyn fra lærer. Flere læringsressurser må også gjøres

tilgjengelig på nett.

Kvaliteten innen FoU er forbedret, og nytt FoU-system har gitt resultater. I 2015 hadde HiNe et

rekordår mht. antall publikasjonspoeng. For første gang i høgskolens historie var antall

publikasjonspoeng per fagstilling ikke bare på nivå med, men litt over, gjennomsnittet for statlige

høgskoler. Det er likevel en utfordring å få stabilisert FoU-produksjonen på et så høy nivå.

Mye av forbedringen skyldes satsing på førstlektorprogram, og støtte til trykking av fagfellevurderte

antologier der ansatte har gitt bidrag. I den forbindelse må man særlig trekke frem antologien «Det

utvidede læringsrom», som er redigert av en førsteamanuensis i norsk og en dosent i pedagogikk og

inneholder bidrag fra 15 andre ansatte ved ulike seksjoner på det tidligere Institutt for lærerutdanning.

FoU-aktivitetene har blitt mer styrt mot forskergrupper og prioriterte områder/ utdanninger. Relevante

vitenskapelige publikasjoner av egne ansatte er tatt inn på pensumlistene. Alle instituttene har vært

godt synlige under Forskningsdagene. Ekstern finansiering av forskning er fortsatt en utfordring.

Generelt er det for lite forskning, læring og erfaringsutveksling på tvers i institusjonen.

Kvaliteten i infrastruktur og støttetjenester er god. Det skjer stadige forbedringer med lokaler og i

administrative systemer. Det har vært økt satsing på universell utforming av bygningsmassen. Flere

enheter for fjernundervisning er anskaffet. Studieplansystemet EmWeb har gitt oss bedre oversikt over

og kontroll av studieprogram og emner. Nettsidene har fått en tilbakemeldingsfunksjon hvor en kan si

sin mening og komme med forslag til forbedringer. Alle tre studiestedene har nå tilgang på moderne

bibliotekfasiliteter. IT-støtte til studenter og ansatte har blitt mer tilgjengelig. Læringsplattformen

Moodle fungerte imidlertid ikke godt nok og ble erstattet av Fronter fra høsten 2016.

6

3. Kvalitet i studieprogrammene

Barnehagelærerutdanning

Inntakskvalitet

Karaktersnitt ved opptak

2013 2014 2015

Snitt UH-sektor 35,7 36,12 35,54

HiNe 33,8 37,94 34,28

Karaktergjennomsnittet for opptak i 2015 ligger litt under snittet for UH-sektoren. I 2014 lå vi litt over

snittet. Dette kan skyldes tilfeldige variasjoner fra år til år.

Programkvalitet

Relevans

Barnehagelærerutdanningen har en klar og tydelig relevans for arbeidslivet. Studentene opplever også

utdanningen som relevant. Yrkes relevans får en bra score i nasjonalt studiebarometer. Det er flere

tiltak underveis for å sikre god relevans, blant annet møter med styrerne i praksisbarnehagene om

faglig innhold i praksis, møter mellom praksislærer og høgskolens lærere, erfaringsseminar og annet.

Ordningen med praksisveiledere har også vært med på å sikre god sammenheng og relevans.

Organisering

Studieåret 2015 – 2016 er tredje året i den nye utdanningen. Tilbakemeldinger fra studentene blir fulgt

opp, men det er litt tidlig å konkludere entydig etter så kort tids erfaring. Da Campus Nesna kun tilbyr

deltid barnehagelærerutdanning, vil det ta fire år før utdanningen er gjennomført en gang.

Struktur i studie-/programplanen

Tilbakemeldinger fra studentene er i at de i meget stor grad er fornøyd med det faglig innholdet.

Barnehagelærerutdanningen gir andre faglige utfordringer enn den forrige utdanningen fordi den er

organisert i kunnskapsområder. Samtidig er det en utfordring at pedagogikkfaget er mer utydelig enn

tidligere. Faglærerne må samarbeide tettere for å sikre sammenheng i utdanningen. Det avholdes

teammøter for å diskutere faglig innhold i det enkelte kunnskapsområde og på tvers av

kunnskapsområdene for å skape en helhet.

Fagmiljøets kompetanse

Barnehagelærerutdanningen (BLU) ved den tidligere Høgskolen i Nesna har ca. 28 prosent tilsatte

med førstekompetanse. Tallene er imidlertid ikke nye, de er hentet fra NOKUTs evaluering av

førskolelærerutdanningen, men det har vært liten utskifting av lærerpersonalet etter det. BLU er

dermed godt innenfor kravet om minst 20 prosent førstekompetanse.

Det er imidlertid en utfordring med oppdatert barnehagefaglig kompetanse og forskningskompetanse

innenfor barnehage-/ barnehagelærerfeltet. Det er ønskelig med mer tid til hospitering og flere større

FoU-prosjekter hvor flere samarbeider både internt og eksternt. Per dags dato har det vært ca. seks

FoU-prosjekter innenfor barnehagefeltet (musikk 1, pedagogikk 3, norsk 1, tverrfaglig 1). Prosjektet

«Kvalifisering og profesjonalisering til barnehagelærerutdanningen» videreføres.

7

Internasjonalisering

I barnehagelærerutdanningen er det i utgangspunktet lagt til rette for at studenter skal kunne ta et

semester i utlandet siste studieår. Det er vanskelig å få studenter til å dra ut, noe som til dels har

sammenheng med alder og livssituasjon til deler av studentgruppen.

Det er på et generelt plan ønskelig å få til et større grad av internasjonalt arbeid i

barnehagelærerutdanningen.

Undervisnings- og læringskvalitet

Undervisningsformer og læringsprosesser

Tilbakemeldinger fra studenter er at de møter varierte arbeidsformer i studiet. Tall i fra nasjonalt

studiebarometer sier at studentene er fornøyd med at innholdet er så yrkesrelevant. Studentene er minst

fornøyd med i hvilken utstrekning faglærere gjør vanskelig stoff forståelig, undervisningen er

engasjerende og hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum).

Studentoppfølging

Studentene får veiledning/ tilbakemelding på skriftlige arbeidskrav, og de får oppfølging av faglærere

underveis i praksis. Etter praksis innkalles studenten til individuelle veiledningssamtaler med

pedagogikklærer. Studenter som sliter med å følge normert studieprogresjon følges også opp av

studieleder.

Forskning

Pr dags dato har vi ett litt større forskningsprosjekt innen barnehagelærerutdanningen («Kvalifisering

og profesjonalisering i barnehagelærerutdanningen»). Fem fagansatte ved pedagogikkseksjonen på

Nesna deltar i dette prosjektet. Prosjektet er i startfasen, men deltakere har allerede publisert flere

artikler. Det er veldig positivt. Tidligere prosjekter innen barnehagefeltet har vært helsefremmende

barnehage og språkopplæring. Dette har også være gode prosjekter som har fått både nasjonal og

internasjonal oppmerksomhet. Prosjektene har involvert tilsatte ved pedagogikk-, idrett-, og

norskseksjonen.

Det er en stipendiat innen barnehageområdet.

Det er ønskelig med flere forskningsprosjekter innen barnehagefeltet.

Resultatkvalitet

Karakternivå (Prosentfordeling 2015)

A B C D E F

Statlig HS 8,11 25,03 34,05 19,51 5,22 8,08

HiNe 5,48 20,55 34,93 22,6 6,16 10,27

Resultatene ved den tidligere HiNe adskiller seg ikke veldig fra gjennomsnittet i sektoren.

Strykprosenten er noe høyere.

Gjennomføring iht. utdanningsplan

2015

Statlige HS 88,09

HiNe 89,62

Gjennomføringsgraden ved den tidligere HiNe er høyere enn for landsgjennomsnittet. Dette tyder på at

det er god kvalitet i undervisning og oppfølging av studentene.

8

Grunnskolelærerutdanning

Inntakskvalitet


GLU 1-7 2013 2014 2015

Snitt UH-sektor 41,49 41,62 41,69

HiNe 41,23 41,66 41,94

Karaktersnittet på GLU 1-7 er på nivå med landsgjennomsnittet for UH-sektoren. Fra 2013 til 2014

var det en liten økning i karaktersnittet for søkere til grunnskolelærerutdanningen ved HiNe. Fra 2014

til 2015 har det vært en ytterligere økning, og denne er også noe høyere enn økningen for snittet i UH-

sektoren. Forskjellene er imidlertid så små at de neppe er statistisk signifikante.

GLU 5-10 2013 2014 2015

Snitt UH-sektor 42,28 42,28 42,33

HiNe 40,10 43,45 42,98

Karaktersnittet på GLU 5-10 lå i 2013 drøye to prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2014 lå

HiNe over 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. I 2015 er det ca. ½ prosentpoeng nedgang i

karaktersnittet ved opptak i forhold til 2014, men fremdeles noe høyere enn snittet i UH-sektoren.

Det er en positiv utvikling i inntakskvaliteten for grunnskolelærerutdanningene.

Programkvalitet

Relevans

Utdanningene ved HiNe/Nord universitet, Nesna har høye score på relevans i nasjonalt

studiebarometer. I grunnskolelærerutdanningene er det tett dialog med praksisfeltet med jevnlige

møter med partnerskoler, praksislærere, rektorer og kommunene i regionene. Praksisfeltet trekkes

aktivt inn i undervisningen og veiledning av studenter i GLU 1-7. I Rapport nr. 5 fra Følgegruppa for

lærerutdanningsreformen er HiNe trukket fram som et eksempel:

«På vår besøksrunde møtte vi videre noen gode eksempler på hvordan praksisfeltet er

involvert i GLU-utdanningene. HiNe har bl.a. etablert en ordning hvor praksislærere blir ansatt

av høgskolen som veiledere – både i forhold til undervisning i desentralisert GLU-utdanning,

og som veileder i BA-prosjektene» (Følgegruppa, rapport nr. 5, 2015, s. 57).

I GLU 5-10 er det et samarbeid med samfunnsliv og næringsliv gjennom profilarbeidet som omfatter

bl.a. Polarsirkelen friluftsråd, Sameskolen i Hattfjelldal, Nesna museum, lag og foreninger.

Organisering

Studentene har avsluttende eksamener hvert år og en jevnt fordelt studieprogresjon.

Grunnskolelærerutdanningen er samlingsbasert med samlinger på campus Nesna. GLU 1-7

Helgelandsmodellen har i tillegg samlinger på nett og i regionene i samarbeid med praksisskoler.

Utdanningen er basert på digitale løsninger og modellen krever tett samarbeid mellom flere aktører.

Det gjeler studiesteder, praksisskoler og høgskolen. Institutt for informatikk og IT-drift er viktig støtte

i denne utdanningen.

Studentene er generelt fornøyd med organisering av utdanningen, men vi har klart større søkning til

GLU 1-7 enn til GLU 5-10. Helgelandsmodellen med digitale løsninger har et større nedslagsfelt i

våre regioner med store avstander og en utfordrende geografi. GLU 5-10 ble høsten 2015 utlyst som

en campus-basert utdanning. Dette ble gjort med bakgrunn i et ønske om å øke andelen Campus-

9

studenter på Nesna. Det har imidlertid vist seg at denne organiseringen ikke rekrutter godt nok, og det

vil derfor være viktig å videreutvikle samlingsbasert GLU 5-10 etter samme modell som GLU 1-7.


Det foretas årlig gjennomganger av alle emne- og programplaner ved IFL/PH Nesna basert på

tilbakemeldinger fra studentene, analyser i fagmiljøene og vurdering fra den enkelte emneansvarlig.

EmWeb har vært med på å sikre en god faglig og administrativ saksbehandling av innholdet.


I grunnskolelærerutdanningene er prosentandelen av tilsatte med doktorgrad i GLU 1-7, 27 prosent, og

i GLU 5-10, 31 prosent. Til sammenligning er tallene for UiN: GLU 1-7, 10 prosent og GLU 5-10, 41

prosent, og ved HiNT: GLU 1-7, 15 prosent og GLU 5-10, 19 prosent.

Tabell 1. Formell kompetanse hos vitenskapelige tilsatte som underviser ved GLU, HiNe

Antall og

andel som

underviser i

Professor Dosent 1.amanusis Førstelektor Høgskolelektor Totalt

GLU 1-7 1

7%

2

13%

3

20 %

3

20%

6

40 %

15

GLU 5-10 1

5 %

2

11 %

5

26 %

4

21 %

7

37 %

19

Tallene er henta fra Følgegruppa for GLU, rapport nr. 3, 2013. I 2015/2016 var det imidlertid en ansatt

på seksjon for kunst & håndverk som fikk opprykk til førstelektor.

IFL/PHS Nesna har hatt relativ høy formell kompetanse ved GLU 1-7 sammenlignet med andre UH-

institusjoner. Det er fortsatt en utfordring at kompetansen er ulikt fordelt mellom seksjonene. Det er

særlig musikkseksjonen som utmerker seg med høy formell kompetanse. Men det er også meget

positivt at i samfunnsfagseksjonen har 2 av 3 tilsatte toppkompetanse. I matematikkseksjonen er også

kompetansen god med 1 professor og 2 førsteamanuenser med doktorgrad. Det er ønskelig med en

førstekompetent i engelsk, slik vi har hatt tidligere, da dette er et kjernefag i lærerutdanningene. Det

må være et mål å få til en stipendiatstilling.

Arbeidet med å styrke forskningsveiledningen, publisering, førstelektorprogram, stipendiater,

toppkompetanse og forskningsprosjekter har vært viktig, og dette må fortsatt ha høy prioritet

framover. Det er ikke minst viktig med tanke på at grunnskolelærerutdanningen blir masterutdanning

fra 2017. Nord universitet (tidligere UiN, HiNT og HiNe) har en felles utfordring med å tilfredsstille

kompetansekravene med tanke på masterutdanning for grunnskolelærere. Det er derfor nødvendig å

arbeide systematisk og målrettet med kompetanse.

Nord universitet, Nesna har for få praksislærere med formell veilederkompetanse (kravet er minst 15

studiepoeng). HiNe har tidligere tilbudt veilederutdanning, og dette bør være et satsingsområde også

framover. Det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom institusjonen og skoleeier / rektorer i

regionen, slik at det legges til rette for at lærere kan få ta denne utdanningen. Et tilbud med større grad

av nettbasering vil kunne bidra til å øke rekrutteringen.


Grunnskolelærerutdanningen (med flere fagmiljøer) og idrett har innledet et samarbeid med University

of Anchorage som innbefatter lærer- og studentsamarbeid om hvordan bruke uterommet som

klasserom.

10



Studentene ved grunnskolelærerutdanningene ved HiNe/PHS Nesna er stort sett fornøyd med

undervisningen. Det legges vekt på varierte undervisningsformer og HiNe/PHS Nesna får positive

tilbakemeldinger på den nettbaserte undervisningen.

Studentoppfølging

Det er god studentoppfølging i grunnskolelærerutdanningene. Det er lite frafall sammenlignet med

andre høgskoler og universiteter. Det er tett og god kontakt mellom studenter og lærere, og

utdanningsleder for grunnskolelærerutdanningene er sentralt i studentoppfølgingen. Obligatoriske

arbeidskrav og tilbakemeldinger fra faglærer til studentene er viktige elementer i oppfølgingen.

Forskning

IFL/PHS Nesna har flere pågående forskningsprosjekter innenfor grunnskole- og

grunnskolelærerutdanningsfeltet. Det er både tverrfaglige prosjekter hvor flere seksjoner er involvert,

fagdidaktiske prosjekter innenfor enkeltfag (matematikk, musikk, kunst og håndverk, norsk,

samfunnsfag, drama, naturfag), aksjonsretta prosjekter innenfor Ungdomstrinnet i utvikling og

prosjekter innenfor pedagogikk. Et av prosjektene med utspring i profilarbeidet ved GLU 5-10 har

resultert i bokutgivelsen «Det utvidede læringsrommet». Alle artikkelforfatterne har

undervisningsoppgaver ved grunnskolelærerutdanningene ved HiNe/PHS Nesna.

Det er 3 stipendiatstillinger knyttet til grunnskolelærerutdanningen (1 kunst og håndverk, 1

pedagogikk, 1 naturfag). Alle tre deltar på den nasjonale forskerskolen NAFOL.

Relevante vitenskapelige artikler og publikasjoner av egne tilsatte tas inn på pensum slik at studentene

blir kjent med forskningen på høgskolen. Studentene møter aktuell forskning gjennom undervisningen.

Studentene får skrivekurs og opplæring i databasesøk. Forskningsbasert undervisning drøftes i

førstelektorprogrammet, på instituttmøter, seminarer og i medarbeidersamtaler.

Resultatkvalitet


GLU 1-7 A B C D E F

Statlig HS 10,65 26,23 33,84 16,12 5,89 7,26

HiNe 17,84 25,95 32,97 17,3 4,32 1,62

GLU 5-10 A B C D E F

Statlig HS 11,15 27,85 34,1 15,46 5,09 6,33

HiNe 15,05 31,18 31,18 14,52 5,38 2,69

Resultatkvaliteten ved grunnskolelærerutdanningene ved HiNe viser at både GLU 1-7 og GLU 5-10

ligger godt over gjennomsnittet i sektoren mht. karakteren A. Det er også færre som stryker enn

gjennomsnittet. Når det gjelder karakteren C er denne på samme nivå som snittet i sektoren.


GLU 1-7 2014 2015

Statlige HS 94,64 93,81

HiNe 100,3 99,33

GLU 5-10 2014 2015


HiNe 93,47 94,38

11

Det er god gjennomføring iht. utdanningsplan i grunnskolelærerutdanningene. Vi får flere studenter

som søker overflytting og som gjør at vi har større gjennomføring enn planlagt.

Bachelor i sykepleie

Inntakskvalitet


2013 2014 2015

Snitt UH-sektor 37,27 37,4 36,95

HiNe 36,26 35,87 36,36

Karakternivået ved opptak er stigende, men vi ligger fremdeles lavere enn gjennomsnittet i sektoren.

Helgeland er et geografisk område med en relativt svak studietradisjon, noe som kan bidra til lavere

karaktersnitt ved opptak.

Programkvalitet

Relevans

For å sikre best mulig relevans i studiet er våre lærere sammen med studentene i direkte

pasientsituasjoner i studiets ulike praksisområder. Vi har lagt stor vekt på å delta og utvikle god og tett

samhandling gjennom praksisrådene (dialogmøter mellom praksisavdelinger, studenter og

utdanningsinstitusjon), utvikle og gjennomføre samarbeidsprosjekt og fagutvikling i praksis. Vi har

også engasjert lærekrefter fra praksis der egen kompetanse har vært mangelfull.

I tillegg har vi lagt vekt på å være oppdatert om den ønskede utviklingen innen helsevesenet.

Organisering

Bachelorstudiet er et samlingsbasert deltids-studie over 4 år. Første studieår er en blanding av teori og

prakstiske øvelser i praksisrom. De øvrige studieår er en veksling mellom teori og praksis i møte med

pasienter.

Vi erfarer at det er en utfordring å holde studenten i studiemodus utenom samlinger og praksis. Dette

arbeider vi kontinuerlig med. Vi har valgt å ha en høy andel teoriuker i studiet, totalt 34 uker på 4 år,

for å støtte opp om det fysiske møtet mellom student og lærer, og mellom studentene i de ulike kull.


Studiet er inndelt i tre områder/ nivå:

1. Grunnleggende sykepleie, 2. Sykepleie til akutt, kritisk syke og 3. Sykepleie i

kommunehelsetjenesten.

Gjennom høyskolens satsing på EmWeb har vi fått tydeliggjort den enkelte lærers ansvar for

fagplanens ulike emner og forventet arbeidsinnsats. Dette arbeidet har vært strevsomt for enkelte, men

i sum en stor forbedring for både studenter, arbeidstakere og leder.


Institutt for sykepleie har satset mye for å nå NOKUTS krav om 20 % andel førstekompetanse på

første nivå. Kollegiet består av 8,4 fagstillinger. Alle har lektorkompetanse. Kollegiet inkluderer 1

stipendiatstilling, 1 still. Førsteamanuensis, 1,9 still. førstelektor og 0,20 still. Professor.

12

Kollegiet har dessuten formell og klinisk erfaring innen helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, psykisk

helsevern, hjemmesykepleie, eldreomsorg og sykehustjeneste. De fleste har gjennomført studier innen

veiledning eller har praktisk pedagogisk utdanning.


Vi har ikke hatt utveksling av studenter eller lærere, og vi har heller ikke gjennomført praksisperioder

internasjonalt siste studieår. Utvekslingen har stoppet pga. manglende avtaler med andre

utdanningsinstitusjoner og vanskelig økonomi.



Studiet søker å støtte opp om studentens evne til kritisk refleksjon gjennom dialog i klasserommet,

veiledning av studenter individuelt og i grupper samt skriftlig refleksjon. Dette gjelder både i

teoretiske og praktiske emner.

Studentoppfølging

Studentene får tilhørighet i mindre grupper med en fast basislærer som følger studenten gjennom alle 4

studieår. Hver student får tilbud om en individuell samtale mellom basislærer hvert semester med tema

studiesituasjonen og – vilkår for progresjon.

I hver praksisperiode samles studentene i refleksjonsgrupper ledet av praksisveileder (lærer) samt

individuell veiledning av lærer i praksisavdelingen. Dette kommer i tillegg til individuell

studentoppfølging på hvert praksissted gjennom kontaktsykepleier.

Forskning

Undervisning forankres i forskning og litteratur enten gjennom løpende henvisninger eller

litteraturliste ved forelesninger. I forberedelse og introduksjon til praktiske prosedyrer brukes

nettstedet Praktiske prosedyrer i sykepleie (Cappelen Forlag) som er basert på nyeste forskning.

Resultatkvalitet


A B C D E F

Statlig HS 5,19 18,49 29,7 20,86 11,92 13,84

HiNe 1,32 17,22 19,21 25,17 19,21 17,88

Studiet har dårligere karakterresultat enn sektoren generelt. Det er en høy andel stryk som ikke klarer

studiekravene – eller får svake resultater. Dette kan ha flere årsaker som at det er krevende å

kombinere etablert familieliv med deltidsstudier og/ eller svak studietradisjon.

Vi arbeider kontinuerlig for å holde studenten i studering mellom samlinger gjennom mailkontakt,

faglige spørsmål og veiledning.


2014 2015


HiNe 51,46 102,5

Tallmessig er 2015 et godt år for gjennomføring av studier i henhold til studieplan. Det er uklart

hvorfor tallet overstiger 100 %.

13

Tradisjonelt er det stort frafall særlig første studieår. Dette skyldes i hovedsak at studentene ved

studiestart ikke har satt seg godt nok inn i studiets innhold og krav til studieinnsats. Å studere på deltid

krever mye selvdisiplin og egeninnsats. Vi erfarer at denne studieformen er svært krevende for mange.

Bachelor i idrett

Inntakskvalitet


2013 2014 2015

Snitt UH-sektor - - -

HiNe 34,69 35,96

Karakternivået for inntak på bachelor idrett er noe lavt pga. at studieplassene ikke fylles og det er ikke

konkurranse om å komme inn. Karaktersnittet har økt litt fra 2013 til 2014 og det er positivt.

Programkvalitet

Relevans

Bachelor idrett skal kvalifisere til å bli trener, personlig trener, instruktør innen trening og helse og

evt. som en del av faglærer idrett. Kursene som går inn i BA-graden i idrett ved det tidligere HiNE er

svært målrettet inn mot disse kvalifikasjonene, bl.a. fordi emnene har mange praktiske idretter og

praktisk rettet treningslære. BA-graden i idrett kvalifiserer til de fleste masterutdanningene i idrett i

Norge.

Organisering

Bachelor idrett ved det tidligere HiNE er organisert i et årsstudium som er basert på idrett 1 eller PT 1

+ idrett 2. På andre året er det lagt opp til frie studier, men seksjonene tilbyr også her fag som

friluftsliv og kroppsøving. Tredje året (som de fleste studenter tar som det andre året) er det faget

Prestasjonsutvikling og helse (30 stp.) om høsten og Forskningsmetode (10 st.) og Bacheloroppgave

(20 stp.) på våren.


Det arbeides kontinuerlig med å bedre strukturen i BA-graden. Det er særlig viktig at den kvalifiserer

for opptak til mastergraden i idrett andre steder.


Seksjon for idrett har en førsteamanuensis og seks universitetslektorer. En av universitetslektorene er

ute i full permisjon i studieåret 2016/17.

Seksjonen burde hatt tre ansatte til med førstekompetanse. En tilsatt ble tatt opp på

førstelektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning ved det gamle HiNe i 2014. I inneværende

studieår 206/15 er det fire ansatte som har fått utvidet FoU-tid (25 %) til førstelektorkvalifisering. En

ansatt har fått 50 % FoU-tid for å ta en PhD-grad på 6 år. Det er et mål at minst en høgskolelektor skal

søke opprykk i løpet av studieåret 2016-17.

Seksjonen har bred faglige kompetansen og dekker de større undervisningstemaene i BA-graden;

anatomi, fysiologi, pedagogiske emner, treningslære, praktiske idretter, forskningsmetode og

veiledning av BA-oppgaver innenfor varierte temaer.

14


Idrett har hatt en student ved UIAA (University of Anchorage Alaska) i 2014 og en student i 2016,

som tok ett semester gjennom North2North programmet organisert av University of the Arctic som del

av sin BA-grad Idrett.

I tillegg var 2 lærere gjennom samme program på utvekslingsopphold både i 2014 og i 2016 med

følgende arbeidsoppgaver:

- Følge opp utvekslingsstudenten

- Knytte faglige kontakter og lære om institusjonen

- Legge grunnlag for et videre samarbeid om videre utveksling og felles forskning, særlig

knyttet opp mot friluftslivsfaglige tema.

- FOU arbeid.



På årsstudiet benyttes hovedsakelig forelesning og gruppearbeid som undervisningsform, mens

praktisk undervisning benyttes for praktiske idretter. I emnet «Forskningsmetode» benyttes også

hovedsakelig forelesning som undervisningsmetode. I emnet «Testing, analyse og evaluering i idretts-

og helse-vitenskap, samt i BA-oppgavekurset, benyttes oppgaver med veiledning og innlevering i stor

grad.

Studentene gir meget gode tilbakemeldinger på undervisnings- og læringskvaliteten ved idrett. I det

nasjonale studiebarometeret får idrett en høy score (4.2 av 5) og er blant de beste utdanningene i

landet.

Det har vært god søkning til idrettsstudiene og flere har fortsatt på idrett 2 ved campus Nesna etter at

de har tatt idrett 1 eller personlig trener i Sydney eller Bali (nå bortfalt i 2016). Seksjonen har gjort en

stor innsats for at studentene skal oppleve god studiekvalitet og læring både utlandet og ved campus

Nesna. Studentene får svært god oppfølging. Idrett er et av de få campusbaserte heltidsstudiene på

Nesna.

Studentoppfølging

Studentene følges godt opp med fri tilgang til veiledning på kort varsel (dropp-inn) når de trenger det.

Siden vi er en liten høgskole er dette svært fleksibelt og enkelt. Veiledning foregår på Moodle (nå

Fronter), over mail, i klasserommet, eller på kontoret.

Forskning

I 2015 hadde seksjonen ingen FoU-poeng. Dette kommer av svært stor undervisningsbelastning

I undervisningen på tredjeåret benyttes imidlertid forskningsartikler av egne ansatte også som pensum.

Resultatkvalitet

Karakternivå

A B C D E F

2013 12,2 17,1 26,8 26,8 12,2 4,9

2014 10,3 23 26,4 24,1 8 8

2015 13,73 19,61 33,33 13,73 9,8 9,8

Karakternivå og strykeprosent er normal.


Prosent

2013 95,05

15

2014 85,89

2015 92,26

Gjennomføringsgraden er høy. Det er ingen åpenbare grunner til nedgangen fra 2013 til 2014. Det kan

være tilfeldig.

Master i musikkvitenskap

Inntakskvalitet


2013 2014 2015


HiNe - - -

Det foreligger ingen data om dette, da studietilbudet ikke benytter generell studiekompetanse som

opptakskrav. Studentene som tas opp har imidlertid generelt lang yrkeserfaring, og er faglig godt

kvalifiserte.

Programkvalitet

Relevans

De fleste studentene er allerede i arbeid, og får ved gjennomført studium styrket sin faglige og

formelle kompetanse. I 2015 ble det tatt opp 13 studenter på masteren etter at det ikke var opptak i

2014.

Organisering

Studiet er organisert i samlinger. Dette gir også muligheter for studenter som av familie- og

arbeidssituasjon ikke kan ta fri i lengre perioder, muligheten for å gjennomføre et slikt studium.


Studiet har ulike musikkpraksiser i nordområdene som sentralt tema i alle sine moduler (Musikk,

kultur og identitet i nordområdene, Musikkvitenskapelig teori og metode, Populærmusikkstudier og

Håndverkslære). Arbeidet med masteroppgaven trekkes inn allerede første semester, og følges opp

med et definert skriveseminar med muntlig eksamen i begynnelsen av 3. semester. Samlet gir dette en

god sammenheng og struktur, noe som også bekreftes av studentene.


Studiet har hatt 3 professorer og 1 førsteamanuensis som faste forelesere. Tre av disse har doktorgrad

med relevans for studiets profil. Førsteamanuensisen fikk opprykk til professor i 2015. En av

professorene med relevant doktorgrad har gått permanent over til FSV fra o med høsten 2016.


Det benyttes eksterne forelesere i noen grad. De ansatte har faglige kontakter internasjonalt. Ellers

ingen utveksling av studenter.

16



Forelesninger, gruppearbeid med framlegg, praktisk musisering og utprøving av egne arrangementer

og komposisjoner.

Studentoppfølging

Med et begrenset opptak er det anledning til personlig oppfølging av den enkelte student både på

samlinger, via telefon og e-post mellom samlingene.

Forskning

En relativt stor del av pensum på enkelte emner er publikasjoner av de ansatte. Det publiseres jevnlig,

og våren 2016 kom antologien Musikk, folk og landskap (red. Fagerheim og Larsen) ut på Orkana

Akademisk. Denne inneholder 7 artikler fra våre ansatte, pluss 4 eksterne fra henholdsvis Universitetet

i Agder, Umeå universitet og Stockholms universitet.

Resultatkvalitet

Karakternivå

A B C D E F

2013 10 50 20 10 10 0

2014 10,5 36,8 26,3 15,8 0 10,5

2015 18,18 54,55 18,18 9,09 0 0

Det er et høyt karakternivå.


Prosent

2013 43,75

2014 136,84

2015 60,87

Studiet har flere studenter som allerede er i arbeid, og det kan derfor være enkelte som trenger noe mer

tid på den avsluttende masteroppgaven, jfr. 2014 der det også er kommet inn et visst «etterslep».

Master i profesjonsretta naturfag

Inntakskvalitet


2013 2014 2015


HiNe - - -

Det foreligger ingen data om dette, da studietilbudet ikke benytter generell studiekompetanse som

opptakskrav. Det kreves karakteren C eller bedre i fordypningen for å komme inn.

17

Programkvalitet

Relevans

Master i profesjonsretta naturfag har som mål å utdanne ressurslærere til skolefaget naturfag i

grunnskoler og i videregående opplæring (første år). Skolefaget naturfag er et sammensatt fag som

henter temaer fra de naturvitenskaplige disiplinene fysikk, kjemi, biologi, geofag mm. Masterstudiet

gir en økt kompetanse innen disse naturfagene. Samtidig gir studiet en naturfagdidaktisk kompetanse

basert på nyere skoleforskning.

Organisering

Masteren kan tas som heltidsstudium over to år, eller som deltidsstudium over tre år. Det er studenter

på begge modellene, og deltidsstudium er tilpasset de som arbeider ved siden av studiet. Studiet er

samlingsbasert, med åtte til ni uker samlinger hvert semester. Studiet er organisert med forholdsvis

mange små emner. For noen studenter kan det oppleves som krevende med så mange forskjellige

emner som må arbeides med samtidig.

Studiet består av både faglig og naturfag didaktisk fordypning. I det første studieåret er hovedfokuset

på emnene; biologi, fysikk og kjemi for å gi studentene det nødvendige faglige grunnlaget i studiet.

Masterstudentene må også ta en fordypning innen fysikk, kjemi eller biologi i tillegg til obligatoriske

emner. Vi tilbyr tilstrekkelig med fordypningsemner innen alle tre fagdisiplinene og studentene er

veldig fornøyd med å ha en reel mulighet til å velge den fordypningen de ønsker.


I studentevalueringen kommer det fram at studentene er fornøyd med emnene i masterstudiet og

hvordan undervisningen legges opp.

Studentene gir også tilbakemeldinger på det som kan bli bedre, noe som blir fulgt opp.


Ved naturfagseksjonen var det totalt ti ansatte i studieåret 2015/-16, alle disse hadde deler eller hele

sin stilling tilknyttet masteren i profesjonsretta naturfag. En ansatt er dosent innen

naturfagdidaktikk/fysikk (25 % delstilling), to er førsteamanuenser; en innen biologi og en innen

kjemi, og en er førstelektor innen naturfagdidaktikk (50 % delstilling). Videre er en ansatt inne i sitt

tredje år i Ph.D. utdanning innen naturfagdidaktikk ved NTNU. De øvrige tre fast ansatte

universitetslektorene har formal kompetanse i naturfagdidaktikk eller biologi, og alle tre deltar i

førstelektorprogram. En midlertidig ansatt universitetslektor (2-årig vikariat) har også kompetanse i

naturfagdidaktikk. I tillegg er en dosent innen biologi og naturfagdidaktikk (ansatt ved UiB) tilknyttet

masteren i et fireårig professor-II engasjement.

For studier på Nivå 2 (andre syklus) kreves det minst 10 prosent tilsatte med toppkompetanse og 40

prosent med førstestillingskompetanse. Seksjon for naturfag har i flere år hatt en stor utfordring med å

rekruttere nok toppkompetanse, og satser således på å få noen fra egen stab opp på toppnivå. To

ansatte er i år tatt på professorprogrammet ved PHS, mens en ansatt har mulighet for å bli dosent.



Undervisningsformene i masteren i profesjonsretta naturfag er varierte; alt fra tavle-

/samtaleundervisning, forelesning, til feltarbeid, laboratoriearbeid og sikkerhet, gruppediskusjoner,

studentframlegg, prosjektarbeid, opponering, oppgaveløsing, drama som metode og vurdering for

læring som metode.

18

Studentevalueringene viser at studentene i overveiende grad er fornøyde med alle emnene i masteren.

Studentenes evaluering av eget læringsutbytte viser at studentene mener de lærer mye av de metoder

som de møter i undervisningssituasjonen.

Studentoppfølging

Studenter i masteren i profesjonsretta naturfag har ved studiestart blitt møtt av masterleder hvor planer

blir gjennomgått og drøftet, og studentrepresentanter til fagutvalg blir valgt. Masterleder har samtaler

med masterstudentene og følger de opp i deres studieløp. Videre i studiet er det fagansvarlige for hvert

av emnene i masteren som har hovedansvaret for den faglige oppfølgingen av studentene. I tillegg

bistår masterleder oppfølgingen av studenter i enkeltemner dersom det er behov for det. Når

masterstudentene er i gang med siste studieår hvor arbeidet med masteroppgaven ligger, må

studentene møte til fem obligatoriske milepæler. Milepælene gir studentene en unik mulighet til å

holde framdriftsplanen, få tilbakemeldinger fra flere enn veilederne og er et nyttig læringsfellesskap

for både lærere og studenter.

Forskning

De aller fleste i naturfagseksjonen forsker på lærerutdanning og/eller forskning retta mot elever og

lærere i grunn- og/eller videregående skole. De fleste arbeider i forskningsfellesskap, enten innen

naturfagseksjonen, i samarbeid med forsker ved annen seksjon ved HiNe eller i samarbeid med

forskere ved andre lærerutdanningsinstitusjoner. Vi prøver å utvikle masteroppgaver til våre studenter

som er knyttet til våre forskningsprosjekter.

I masteren anvendes relevant og oppdatert forskningslitteratur innen alle emnene. I emnet

Naturfagdidaktikk 1 må studenter legge fram artikler, som så blir diskutert og vurdert. I tillegg må

studentene reflektere rundt betydningen forskningen kan ha for deres fremtidige lærer- og

undervisningsrolle i naturfag. Vi anvender også egen forskning inn i undervisningen i masteren der det

er naturlig.

Resultatkvalitet


A B C D E F

2013 14,5 36,2 30,4 13 5,8 0

2014 12,6 25,3 32,6 17,9 8,4 3,2

2015 8,51 27,66 42,55 10,64 4,26 6,38

Karakternivå (Prosentfordeling (i parentes) 2015, masteroppgave og spesialpensum

2015 A B C D E F

Masteroppgave 1 (16,7) 1 (16,7) 3 (50) 1 (16,7)

Spesialpensum 2 (33,3) 2 (33,3) 2 (33,3)

Det er ekstern sensorer med i den summative vurderingen i alle eksamener for alle emner i masteren.

Hittil er det ingen kandidater som har strøket på masteroppgaven eller i spesialpensumet tilknyttet

masteroppgaven.


Heltid Prosent

2013 66,67

2014 69,23

2015 98,25

Deltid Prosent

19

2013 46,51

2014 60

2015 66,67

Pr. dags dato har vi 13 studenter inne på masteren, hvorav tre er heltidsstudenter som skal være ferdige

våren-17. Resten er deltidsstudenter og skal være ferdig innen våren-18. Det var ikke nytt opptak

høsten 2016.

Det kan være mange forklaringer på frafall i studiet. En forklaring som vi har fra flere deltidsstudenter

er problemer med å få fri fra egen arbeidsplass for å delta på samlingene i studiet. Dette kan være en

forklaring på en lavere gjennomstrømmingen på deltid enn på heltid.

4. Kvalitet innen FoU Vitenskapelig publisering

2011 2012 2013 2014 2015

Publikasjonspoeng 10,8 22,8 15,9 17,7 41,8

Publ.poeng pr. fagstilling, HiNe 0,16 0,32 0,21 0,22 0,54

Publ.poeng pr. fagstilling, Statlige

høgskoler

0,35 0,38 0,37 0,42 0,52

HiNE hadde et rekordår i 2015 mht. antall publikasjonspoeng. For første gang i høgskolens historie lå

antall publikasjonspoeng faktisk litt over gjennomsnittet for statlige høgskoler. De fleste av disse ble

sanket av ansatte ved Institutt for lærerutdanning. I all hovedsak dreier det seg om publikasjoner på

nivå 1 (98,8 %). Over to tredjedeler har vært artikler i antologier, mens resten har vært artikler i

periodika. I særlig grad er det grunn til å fremheve antologien «Det utvidede læringsrom», som ble

redigert av en førsteamanuensis i norsk og en dosent i pedagogikk, og som inneholdt bidrag fra 15

andre ansatte ved høgskolen. Å gi produksjonsstøtte til fagfellevurderte analogier kan være en god

strategi for å få opp antall publikasjonspoeng.

Høgskolen i Nesna er en relativt liten institusjon som tradisjonelt har hatt fokus på undervisning og

praksis. Å bygge opp en FoU-kultur, med jevnlige seminarer og andre aktiviteter som understøtter økt

FoU-produksjon, er en tidkrevende prosess. Det er lite trolig at den tidligere Nesna har stabilisert på et

så høyt nivå som i 2015. Men generelt er vi på god vei mot å oppfylle de kravene som stilles til en

universitetsinstitusjon.

Høsten 2014 vedtok høgskolestyret nye FoU-vilkår, som ble gjeldende fra 1. august 2015.

Høgskolelektorer fikk i 2015-16 en automatisk ressurs på 7 % (120 timer), førsteamanuensiser og

førstelektorer 20 % (330 timer), og professorer og dosenter 30 % (500 timer). Alle måtte levere

prosjektskisser som kort beskriver hva denne tiden skal brukes til. Etter tre år skulle man foreta en

vurdering av publikasjonsmengde. Manglende publisering i tellende kanaler ville kunne ført til

redusert automatisk ressurs for første- og toppkompetente. I hovedtrekk er dette systemet likt det som

per dags dato gjelder ved PHS, skjønt satsene særlig for førsteamanuensiser og professorer har blitt

langt høyere (20 prosentpoeng).

Mye av FoU-virksomheten de siste tre årene vært knyttet til førstelektorprogrammet. Høgskolelektorer

som er tatt opp på programmet, har fått ressurser til å delta på forskerkurs, intern og eksterne

seminarer, slik at de kan lære seg empirisk metodikk og få tilbakemelding/veiledning på skriftlige

20

arbeider. Det er også gitt ressurs til tilsatte med forskerkompetanse slik at disse kan veilede deltakerne

på førstelektorprogrammet. Målet er publisering i poenggivende tidsskrifter som kan kvalifisere til

opprykk.

Et betydelig antall publikasjonspoeng ble også produsert av ansatte i første- og toppstillinger. Dersom

man skal øke publikasjonsraten, særlig på nivå 2, er det viktig å enda flere med forsker- og

toppkompetanse. I 2016 er syv ansatte på Campus Nesna tatt på professorprogrammet ved PHS. Tre

ansatte har høsten 2016 fått 50 % utvidet FoU-tid til å ta en doktorgrad.

Involvering av studenter

Flere faglærere ved Høgskolen i Nesna involverer studenter i sin forskning, men dette er ikke det

normale, og representerer et forbedringsområde. Studentene får imidlertid kjennskap til de ansattes

FoU-arbeider gjennom undervisningen.

Nesna, 14. oktober 2016

Jon A. Lindstrøm Margrete Nordheim Signe A. Hansen

Studieleder master/EVU Studieleder GLU Studieleder BLU

Else M. Lid Stig Leirdal

Fagkoordinator sykepleie Programansvarlig BA idrett

Sandnessjøen

kvalitetsrapport 2015 - 2016 · vurdering av virksomheten ved det tidligere ifl og ifs for...

Documents